Transcript Misjonsbladet nr 2 - 2014

Internasjonalt:
Besøk til
Kina og Polen
2-2014 • Årgang 111
Menigheten:
Alle aldre i Mjøndalen
Portrettet:
Jan Elverum
i Blå Kors
Hovedsak:
Opptur
i Haugesund
Organ for Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG.
Utgitt siden 1904.
I 2014 utgis fire nummer.
Kontaktinfo
E-post: [email protected]
Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo
Telefon: 23 32 57 50
FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR:
Trond Filberg
[email protected]
Telefon: 41 22 88 88
Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014.
I REDAKSJONEN:
Jorunn Sørlie Hagen
[email protected]
GRAFISK FORM:
Ravnbø design, ravnbo.com
TRYKK:
Reklamehuset Wera,
Porsgrunn
wera.no
Svanemerket
trykkeri
Bladet er trykket med 100 g G-Print
og 170 g Multiart silk for omslaget.
OPPLAG: 4.500 stk.
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Registrering av
adresse skjer til bladet. Hver utgave
er dessuten tilgjengelig som pdf fil
på hjemmesiden misjonsforbundet.
no/misjonsbladet
ANNONSER:
Annonsepriser er avhengig av
størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@
misjonsbladet.no
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god
presseskikk og redaktørplakaten.
FORSIDEFOTO:
Venner i Kina hilser til setter pris
på kontakten. Foto: Ingunn Rui. m
NESTE NUMMER:
Misjonsbladet nummer 3-14 er
planlagt utgivelse 9. oktober. Frist
for innsending av stoff og saker er
8. september.
www.misjonsbladet.no
2
M i sjons bladet 2-14
Under forhandlingene på Generalforsamlingen i Haugesund var
en av sakene om Misjonsforbundet bør starte en prosess om
å skifte navn på kirkesamfunnet. Elisabeth Røed Gundersen
(bildet) fra Froland tok ordet i debatten og talte varmt for et
navneskifte slik saksdokumentet foreslo. Saken ble enstemmig
vedtatt, og Hovedstyret er dermed bedt om å fremme saken
om navneendring til neste generalforsamling i 2016.
Foto: Trond Filberg
24
Innhold 2-14
Hovedsak:
6
24
GENERALFORSAM­
LING & LANDSMØTE
20 GF og LM Haugesund 2014
23Ordinantene
Forhandlingene
24
Javier Gomez
26
UNG-landsmøtet
28
Faste poster:
4
14 Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
Menigheten
Mjøndalen misjonsmenighet
www.misjonsforbundet.no
29
32 34
35 40 51 VI MØTER
FOLK
KryssORD
Skråblikk
Vekst 2020
Punktum
6
36
49
Glimt fra hendelser som er skrevet
på hjemmesiden
Aktuelt:
18Reportasjetur fra Kina
35 UNG-prisen utdelt
44 UNG-kampanjen 2014
47 Besøk i Polen
50 Kongehilsen
generalt
Oppløftet
En eldre herre jeg kjente i mange år var velsigna med oppmuntringens gaver. Hver gang vi møttes, sa han ikke bare hei,
men han la alltid til en oppmuntring til meg som ung mann.
Han sa noe pent om meg direkte til meg. Det var ikke en floskel eller en tilfeldig bemerkning. Han så på meg og sa noen
sannhetens ord om mine positive evner, egenskaper eller noe
jeg hadde gjort. Det er utrolig hva en kort setning kan skape
av opptur i ens indre.
leder
Mennesker rundt oss er forskjellig. Samtidig merker vi fort
om det er noen som vil innta en rolle overfor oss som trykker
oss litt nedover. Det er ikke alltid hva de sier, men like gjerne
hvordan kroppsspråket snakker til oss. De kan overse oss
eller gjøre noe som tar fra oss følelsen av likeverd.
Andre mennesker trekkes vi mot fordi de løfter oss opp. Vi
opplever at vi får bedre humør, mer energi og tro på både oss
selv og arbeidet. Vi blir tryggere og friere. Atmosfæren blir
lettere, og vi taler vel om hverandre.
Det er gledelig å se at nye medarbeidere og ledere kommer
inn i våre storfellesskap. Nye menigheter er på vei til å starte
opp med mange ukjente navn. Misjonsforbundet er i faktisk
vekst, noe som tallene vitner om i artikkelen om Vekst 2020
lengre bak i bladet. Dette utfordrer oss til å se hverandre og gi
plass til personer som løfter oss opp.
I Misjonsbladet denne gangen gir vi mye plass til de store
arrangementene. Generalforsamling, Landsmøtet og Liv &
Vekst er kjente møtepunkter for alle som har vært med en
stund i Misjonsforbundet. Men i år er ikke som i fjor. Lufta er
ny. Gud fornyer.
Profeten sier oss noe viktig som kan løfte oss opp i våre egne
liv og i fellesskapet; «De som venter på Herren, får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de
går og blir ikke trette» (Jesaja 40, 31).
Gud har bare en tanke for deg. Han vil løfte deg opp til seg.
Ha en oppgradert sommer!
FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR
OG KOMMUNIKASJONSLEDER
4
Bevar
ditt
Nye mennesker som kommer inn i etablerte fellesskap har en
tendens til raskt å kjenne igjen atmosfæren som allerede er i
en etablert gruppe. Trives de nye og blir værende er det ofte et
sunnhetstegn for vekst. Hva sier vi til de nye og hvordan får
de plass hos oss?
M i sjons bladet 2-14
«B
evar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet
går ut fra det» sier Salomo. I vår tid skrives
det hyllemetre med bøker om å tenke positivt. Mindfullness, positiv psykologi, mental trening og
lignende er i vinden som det vel aldri har vært før. Som
kristne tror vi at vi er mer en våre tanker og vår kropp.
Vi har også et indre menneske, et hjerte, en ånd.
I tillegg til å ta kontroll over tankestrømmen og få den i
en positiv retning, trenger vi også å ta kontroll over vår
hjertestrøm. Følg ditt hjerte er et mantra for vår tid. Jesus
sier noe lignende: «Det hjertet er fullt av, det sier munnen». Men når Jesus sier dette har det en negativ klang.
Hjertet vil ikke nødvendigvis det rette. Hjertehagen må
lukes for ugress.
Ytre faktorer som at antall møtedeltakere går opp eller
ned, at det er konflikter eller at økonomien i menigheten
er trygg og stabil, har en tendens til å trenge seg inn i
vårt indre og gjøre noe med vår selvforståelse. Umerkelig
fester det seg «sannheter». I enhver situasjon må vi være
oss bevisst både vår tankestrøm og vår hjertestrøm. Vi
kan ikke følge vårt hjerte uten å kontinuerlig lede det i
riktig retning, i retning Kristus.
ord & bønn
Å hente nytt
mot hos Gud
hjerte
Foto: Trond Filberg
Etter dette holdt David til i ørkenen, i fjellborgene.
Han slo seg til i fjellet i Sif-ørkenen. Og Saul lette
etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i
hans hender. Mens David var i Horesja i Sif-ørkenen,
fikk han vite at Saul var dratt ut for å drepe ham. Men
Jonatan, Sauls sønn, dro av sted og kom til David i
Horesja. Han hjalp ham å hente nytt mot hos Gud. (1.
Sam 23,14-16)
Jeremia ble satt til å profetere til omvendelse selv om omvendelsen ikke kom i hans levetid. Noen av våre arbeidere kjenner deres tjeneste som Jeremias, mens andre kjenner det litt
som Peter som tar et skritt fram og 3 000 vender om. Både
Jeremia og Peter gjorde Guds vilje. Spørsmålet er hva det gjør
med oss å kjenne på motgang eller medgang?
Vi er én bevegelse i Misjonsforbundet, og vi jobber enhetlig
for å doble arbeidet innen 2020. I dette må vi luke i hjertehagene våre, slik at ikke tallene går til hodet på oss.
En dobling må også være en dobling i dybden. Et tre må aldri
vokse fortere enn røttene. Både de som opplever vekst, og de
som opplever det motsatte trenger stadig å søke tilbake til
grunnkallet hos Gud vår Far.
Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung
Noen ganger trenger vi å hente nytt mot. Selv
David trengte det. Ting var ikke blitt slik
han hadde tenkt. Han var blitt salvet
til konge. Nå holdt han til i ørkenen.
Han var på flukt. Det var satt en pris
på hans hode. David var en tøffing.
Men selv David klarte seg ikke
alene. Hans gode venn, Jonatan,
kom til ham i ørkenen. Jeg synes
det er så flott å lese hva som kom ut
av det besøket: Jonatan hjalp David å
hente nytt mot hos Gud.
Vi trenger fellesskapet. I forrige uke hadde vi et
kort ekstramøte i lederskapet i Grimstad misjonskirke. Johnny
var der, iført treningstøy. Han skulle ta en løpetur etterpå. Jeg
hang meg likeså godt med. Johnny er i bedre form enn meg. Det
betød at vi ikke løp hele tiden, men gikk over i rolig gange innimellom. Vi pratet om alt fra liv, til tjeneste og menighet. Jeg fikk
hjelp til å hente nytt mot hos Gud. På samme måte har jeg opplevd å få hjelp til å hente nytt mot hos Gud både i cellegruppa
jeg er med i og i andre grupper og sammenhenger jeg deltar i.
Ingen av oss klarer oss alene. Ikke David. Ikke du og jeg. Vi
trenger fellesskapet. Vi trenger hverandre. Jeg drømmer om
menighetsfellesskap hvor vi erfarer at vi kan hente nytt mot hos
Gud til våre liv og vår tjeneste. Denne sommeren samles Misjonsforbundet til to store samlinger, generalforsamlingen og Liv
& Vekst. Tenk så flott om vi også der kunne erfare at vi i det fellesskapet fikk hente nytt mot hos Gud. Vi trenger det. Vi trenger
det for både liv og tjeneste.
Bønn: Kjære Far! Takk for fellesskapet. Vi ber om at våre fellesskap må være slik at vi der kan få hjelp til å hente nytt mot hos
deg. Vi ber for den forestående generalforsamlingen og sommerens Liv & Vekst. Må det være samlinger hvor den enkelte kan
kjenne fellesskap og få hjelp til å hente nytt mot hos deg.
Kjell Birkeland, pastor
M i s j o ns bladet 2-1 4
5
menigheteN
Barne- og ungdomsarbeid står sentralt i Misjonskirken Betel, og pilotmenigheten for Levende tro
tar i bruk denne modellen for alle aldersgrupper.
Mjøndalen misjonsmenighet
Generasjons­menigh
som favner alle
6
M i sjons bladet 2-14
het
D
et er sommeravslutning for kor- og dansegruppa
Tvist en torsdag i mai. Jentene møter speiderne
inne i skogen, der speiderne har sin egen gapahuk.
Else Grete Røraas er mor til speiderne Are og Iver, og
hun holder førstehjelpskurs for Tvist og speiderne. Barna
lærer hva de kan bruke av hjelpemidler og hvordan de
kan hjelpe personer som blir skadet i skogen. Speiderne
og jentene i Tvist legger på underarmsbandasje på hverandre og bruker speiderskjerfet til å lage fatle.
Rundt 20 speidere møtes i skogen ved gapahuken hver
uke i sommerhalvåret. De har også overnattet i gapahuken noen ganger. Robert Jonassen er troppsleder. Han
har vært speider i 36 år og begynte da har var seks år
gammel. Dattera hans er enda tidligere ute. Malin Jonassen på to år har allerede fått speiderskjerf og er glad i å
være ute i skogen.
Marte Lindseth (10) og Victoria Syvertsen (11) forteller at de synger og danser i Tvist og opptrer på Alle
sammen-møtene.
– Det er gøy å opptre på Alle sammen-møtene. Vi er
tolv dansere og sangere. Sju av oss danser, men vi er også
med å synge, forteller Marte.
- Vi bryr oss om hverandre
Marit Kjøllesdal leder kor- og dansegruppa, som siden
2005 har hatt navnet Tvist. Hun har bodd i Mjøndalen i
13 år og vært med like lenge i menigheten.
– Først ble jeg spurt om å være med å lede barnekoret.
M i s j o ns bladet 2-1 4
>>
7
Troppsleder for speiderne, Robert Jonassen har vært speider i
36 år. Dattera Malin er to år og har allerede fått speiderskjerf.
Rakel Nakkestad begynte som pastor i Mjøndalen misjonsmenighet i januar i år.
>>
8
Jeg er glad i barn, og det er viktig å gi et
tilbud til dem. Vi har ikke så mange barn
i menigheten. Flere av Tvist-jentene går
ikke i menigheten ellers.
Hun synes barnearbeidet i menigheten
er viktig både for å få et trygt miljø og å
fortelle barna om Jesus. Tvist er med på
den årlige julekonserten og har sunget
på sykehjemmet etter påske. De har også
vært med på barnekorfestivaler sammen
med Seven-jentene.
– Vi har foreldrefest en gang i året,
og da møter nesten alle foreldrene opp.
Foreldrefestene har vi ofte hatt sammen
med speiderne, de inneholder både sang,
dans, leker og speideropptagelser. Og
noen av dem kommer på Alle sammengudstjenester. Vi har en foreldrekafé
under sangen, der de kan prate med de
andre foreldrene som er der. Men å dra
foreldrene som ikke går i menigheten
M i sjons bladet 2-14
F.v: Barne- og ungdomsarbeider Jan Bråten, styreleder Dag
Andersen, barne- og ungdomsarbeider Tove Bråten og leder for
kor- og dansegruppa Marit Kjøllesdal.
videre inn i menigheten er en utfordring,
forklarer Kjøllesdal.
– Folk har god omsorg for hverandre,
de bryr seg om hverandre. De eldre er
flinke til å møte opp på Alle sammengudstjenestene, selv om det kanskje ikke
helt er deres stil, sier hun.
Galanis fra Hellas
Etter skogturen med Tvist og speiderne,
får Misjonsbladet være med på øvelse i
Mannsgruppa. De er tolv sangere som
øver annenhver torsdag. John Steen trakterer flygelet og to av sangerne spiller også
saksofon. Leder er Dagfinn Gammelsether. Åtte menn møter denne torsdagen.
De varmer opp med sangen Et folk er på
reise. Sangene synges tostemt og trestemt,
og de synger bra med sine kraftfulle røster. Misjonsbladets utsendte fikk frysninger på ryggen.
Mannsgruppa har ansvar for sang og
musikk på det månedlige kveldsmøtet. De
startet opp i 2002. Svein Roar Andersen
(77) har vært med hele tida.
– Vi synger en gang i måneden på
kveldsmøtet og opptrer litt ute. Vi har et
godt fellesskap og det er det som er så fint.
Vi fikk forsterkninger av Vasilius Galanis
fra Hellas for et par år siden. Sist søndag
talte han her og kona sang, forteller han.
Vasilius var pastor i Hellas i nesten 30
år i en evangelisk kirke i Larissa, som ligger på fastlandet, sentralt i Hellas.
– Vi kom hit på grunn av den økonomiske krisen. I Hellas jobber pastorer uten
lønn, så vi må ha en egen jobb i tillegg.
Kona mi var lærer på søndagsskolen i Hellas. Jeg jobbet som musikklærer. Jeg spiller
saksofon og blokkfløyte og underviste
elever i det i ti år. Så åpnet vi to interiørbutikker. Men på grunn av den økonomiske
menigheteN
Fakta
Mjøndalen
misjonsmenighet
Lokaler: Kirkebygg i Parkveien 1, siden 1978
Medlemmer: 128
Historie: Mjøndalen misjonsmenighet ble
stiftet av haugianere i 1891. Menigheten
møttes da i Vikkollveien. På 1920-tallet
gikk menigheten inn i trossamfunnet Det
Norske Misjonsforbund. Menigheten er
123 år i 2014. Fram til 1978 holdt menigheten til i gamle Betel, i utkanten av Mjøndalen sentrum.
Generasjonsmenighet og pilotmenighet
for Levende tro.
Ansatte: Pastor Rakel Nakkestad jobber i
50 prosent stilling. Tove og Jan Bråten
deler en 25 prosent stilling. Menigheten
har seks styremedlemmer, og de ansatte
er med på annethvert styremøte.
Frivillige: Ca. 40
Menighetens visjon:
Bli kjent med Jesus, være sammen med
andre, tilbe Gud, leve som en kristen, tjene
Gud. Menigheten jobber med en ny visjon:
et kort slagord, som sier noe om menigheten som helhet.
Hjemmeside: misjonskirken-mjondalen.no
Faste aktiviteter
Tirsdag: Fokus (for unge voksne),
tirsdagsbønn
Onsdag: Tvist kor- og dansegruppe,
speider, ungdomskafé
Torsdag: Mannsgruppa
Fredag: 50 pluss-samlinger
Søndag: Søndagskole (Jungelgjengen
og Between), Alle sammen-
gudstjeneste, kveldsmøte
Speider/Tvist: Foran fra venstre: Runi Steen m/Maja Steen, Åsmund Thygesen, Victoria Syvertsen, Johanna Grønbeck, Maiken Bråten (bak Johanna), Marte Lindseth. I midten fra venstre: Else Grete Røraas, Are Christensen, Robert
Jonassen m/Malin Jonassen, Iver Christensen, Kristian Andersen, Kristin Grønbeck.Bak fra venstre: Svend Robin
Martinsen, Jan Bråten, Thor Egil Martinsen, Marit Kjøllesdal, Tore Næs. I Bakgrunn: Kristine Høgmoen
Vi jobber utfra at vi er best på å
vinne vår egen aldersgruppe.
Dag Andersen, styreleder
krisen ble de stengt i 2011 og 2012.
– Jeg ble kjent med tidligere pastor her
i Mjøndalen, Bjørn Øyvind Fjeld og fikk
bo hos ham en stund. Han presenterte
meg for Mjøndalen misjonsmenighet. Jeg
bodde i Norge alene fra mai til september
i fjor, så kom kona og tre barn. Den eldste
dattera vår (24) er nå tilbake i Hellas,
hun likte seg ikke så godt i Norge. Men
yngstedattera (18) og sønnen vår (16) bor
sammen med oss her.
Nå jobber Vasilius hos Svein Roar
Andersen.
– Vi trives godt i menigheten og jeg
er veldig fornøyd. Jeg prekte på norsk for
første gang søndagen etter påske, og på
søndag var jeg musikkansvarlig, forteller
han.
Dag Andersen er styreleder i menigheten på fjerde året. Han har også vært
med i et tredelt styrelederansvar og vært
NmU-representant i styret. Han forteller
hva slags type menighet Mjøndalen er:
– Vi er en typisk generasjonsmenig-
het, med et stort spekter fra de eldste til de
yngste. Det ønsker vi å være, og det fungerer i praksis. De godt voksne er flinke til å
delta på Alle sammen-møtene.
Vi har to til tre formiddagsgudstjenester
i måneden med opplegg for barna og to til
tre Alle sammen-gudstjenester i halvåret.
En gang i måneden har vi kveldsmøte på
søndager. Kveldsmøtet er tradisjonelt for
den godt voksne delen av menigheten og
der har mannsgruppa ansvar for det musikalske, sier han.
Vekst 2020 og Levende tro
Menigheten har jobba aktivt og målretta for
å nå de målene menigheten har i forhold til
Vekst 2020.
– Vi er midt i en prosess der vi har brukt
Levende tro, og nå har vi tatt med oss den
modellen inn i strategiarbeidet i menigheten. Menigheten er en av pilotmenighetene
for Levende tro. Vi bruker denne modellen i
gruppene oppover i alder også, sier styrelederen.
M i s j o ns bladet 2-1 4
>>
9
menigheteN
Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å
bli tatt like mye på alvor som
menigheten for øvrig.
Tove Bråten, barne- og ungdomsarbeider
>>
De spisser det mot ulike aldersgrupper,
blant annet mot 50+ samlingene.
– 50+ samlingene har blitt en veldig
bra, der er det litt høyere gjennomsnittsalder. Vi samler henimot 100 mennesker på
en fredagskveld med sang og musikk og
en kort appell. Der er det god bevertning,
rikelig med tid til å prate og et fint fellesskap. Det er veldig mange som vi ikke
ser her til daglig som kommer på disse
samlingene, fra nabolaget og venner av de
som går her.
Vi jobber litt utfra at vi er best på å
vinne vår egen aldersgruppe, forklarer
han.
De utvikler Levende tro-planen slik at
den gjelder fra de minste til de eldste, og
slik at den blir en helhet for menigheten.
Styret jobber med en ny visjon for menigheten. De ønsker et kort slagord, som sier
noe om menigheten som helhet.
– Vi jobber med utvidelsesplaner for
Misjonskirken, fordi vi ønsker mer plass
for kirkekaffen, nærmest som en kafé.
Det blir fint å få større boltringsareal etter
gudstjenestene og mer aktivitetsrom for
barnegruppene.
Alle sammen-samlinger
og ungdomskafé
Barne- og tenåringsarbeid står på prioriteringslista til menigheten.
– Det er et tungt satsingsområde vi
bruker mye tid og energi på. Det er viktig
for oss. Betel har alltid hatt et bra barnearbeid, og det ønsker vi å fortsette med.
Vi jobber også med å videreutvikle gudstjenestene våre til å være relevant for alle
de vi ønsker å nå og spesielt rette det mer
mot barnefamilier.
10
M i sjons bladet 2-14
For to år siden begynte to rumenske barnefamilier å gå i menigheten, disse har menigheten
fått et godt fellesskap med. De kommer fra samme kirke i Bucuresti og kjenner hverandre
derfra. På bildet: Alexandru, Radu, Laurentiu, Robert, Cecilia, Luciana, Florin, Lidia (1),
Alexandra (5), Rebeca (4) og Aron-David (5 uker).
Dag Andersen har vokst opp i menigheten og har mange gode minner fra han
var barn; fra søndagskoleturer til å delta
på gudstjenester.
– Det har vært veldig spennende å ha
følge menigheten i endringsprosessen.
Menigheten har tilpasset og utviklet seg
på en fin måte.
Foreldre til barn som er med på aktiviteter, men som ikke går i kirken selv, er
veldig positive.
- Vi ser en del av dem på Alle sammensamlinger. Vi har i åtte til ti år hatt en
torsdagssamling for alt barnearbeidet.
Under denne samlingen kan også foreldrene ta en kopp kaffe sammen med en
av lederne hvis de ønsker det. En del av
barna som har vært med på aktiviteter
her har vært ganske unge, nå begynner de
å bli tenåringer. Derfor har vi satt i gang
en ungdomskafé. Dit kommer opp til 20
ungdommer. Ungdomskafeen er veldig
Mannsgruppa: Bak f.v.: Rolf Sjøstrøm, Tormod Skifjell,
Svein Roar Andersen, Trygve Stubberud, Dagfinn
Gammelsether. På saksofon: Rutete: Vasilios Galanis.
Stripete: Eyvind Boye. Pianist: John Steen.
Else Grete Røraas viser
Maiken Bråten og Johanna
Grønbeck hvordan de kan
lage fatle av speiderskjerfet.
spennende og utvikler seg fint.
Fellesskapet på gudstjenestene og kirkekaffen etterpå er veldig bra.
– Vi er veldig glade for at vi har fått
pastor Rakel Nakkestad på plass. Hun
begynte å jobbe som pastor i januar i år og
talte på noen gudstjenester i fjor høst.
De er opptatt av å utvikle seg på musikksida i menigheten. Det har stor betydning for dem i gudstjenestene.
– Vi er en veldig oppegående menighet.
Vi bærer ikke preg av alderen på 123 år,
men er en menighet som har utviklet seg
veldig bra, sier Dag Andersen.
Engasjert pastor
Tre dager senere er det søndag og gudstjenestetid. Gudstjenesten åpner med saksofon og flygel.
Sommerferien nærmer seg for mange,
og i dag er det avslutning for semesteret
for Jungelgjengen og Between (søndag-
skolen) i hagen til barne- og ungdomsarbeiderne Jan og Tove Bråten. Kirkekaffen
etter gudstjenesten er også hjemme hos
dem.
Pastor Rakel Nakkestad taler om disippelliv på gudstjenesten.
– Hvis vi inviterer barna våre til å følge
Jesus, får de en tro som varer, også når
venner slutter å tro. Vi må være bevisste
på disippellivet, det skjer ikke av seg selv.
Det som absolutt har størst betydning for
å beholde troen, er om barna våre har sett
troen bli praktisert hjemme, sier Nakkestad i sin preken.
Hun jobbet som pastor i Narvik
misjonsmenighet i 2006. Hun har
bachelor i praktisk teologi fra Ansgar og
har også tatt et år nordisk og Praktisk
Pedagogisk Utdanning (PPU). Hun har
jobbet som lærer i fire år.
– Geir Johannessen, som er menighetsrådgiver for Mjøndalen, spurte meg om å
tale i Mjøndalen en gang i måneden i fjor
høst. Jeg var delvis i permisjon og jobbet
en dag i uka som lærer, så da hadde jeg
tid og overskudd til å si ja til det. Jeg har
også de siste årene tenkt at det hadde vært
spennende å få jobbe i menighet igjen. Da
det åpnet seg en mulighet for å utvide engasjementet kjente jeg at det var en mulighet jeg hadde lyst til å ta.
Hun ble tatt godt i mot i Mjøndalen og
liker at alle generasjoner er representert.
– Jeg liker også at så mange er åpne for
å gjøre endringer for at nye skal ønske å
bli en del av menigheten. Jeg drømmer om
at enda flere barnefamilier skal bli del av
fellesskapet, at de skal trives og at vi skal
være et sted hvor både barn og voksne
skal få oppleve å vokse i troen, forteller
hun.
– Jeg har en variert bakgrunn fra Den
norske kirke, bedehuset på Flekkerøy,
Ungdom i oppdrag og Ten-Oase, og også
Misjonssambandet og Normisjon. Først
på Ansgarskolen møtte jeg Misjonsforbundet da jeg begynte å gå i Salem, som
førte til engasjement videre i misjonsforbundsmenigheter, forklarer pastoren.
– Alle generasjoner er representert i
menigheten, men vi er litt få i gruppen
18-35. Vi har en stor gruppe godt voksne,
mange av dem har vært med hele livet og
er sammen også utenfor menighetssammenheng. Det er en fin gjeng med familier
M i s j o ns bladet 2-1 4
>>
11
menigheteN
Jeg synes barnearbeidet i menigheten er viktig både for å få et
trygt miljø og for å fortelle barna om Jesus.
Marit Kjøllesdal, leder for kor- og dansegruppa Tvist
med barn i alle aldre. Mange av foreldrene
er aktive som ledere i barnearbeid og søndagsskole.
– Vi satser spesielt på barnefamiliene
og ønsker å videreutvikle det gode miljøet
som både barna og de voksne kan trives
i. Vi ønsker å utruste familiene til å praktisere troen i hverdagen i hjemmene. Vi
satser også på å nå ut til nye mennesker,
der relasjonsbygging og gode fellesskap er
en viktig del.
– Dette er et godt sted å jobbe med
mange varme mennesker som er flinke til
å gi tilbakemeldinger. Det er også spennende å jobbe et sted der styret er åpne for
nye ideer og ønsker å nå ut til nye mennesker. Det er fint å jobbe tett på så mange
frivillige, men vi skulle gjerne hatt flere
musikere og lovsangsledere.
Nakkestad har spesielt ansvar for å utvikle et tilbud for aldersgruppen 20-40.
– Jeg har også ansvar for videreutvikling av gudstjenestene sammen med gudstjenestegruppa.
Ønsker flere frivillige
Jan og Tove Bråten har sammen en 25 %
stilling som barne- og ungdomsarbeidere.
Jan er pastor og har tidligere jobbet i
Kråkstad misjonskirke.
De forteller at de er engasjert i det
meste av det som skjer for barn og unge i
menigheten.
– Vi skulle gjerne hatt flere frivillige i
menigheten, vi har ikke flere ledere enn vi
trenger, sier Jan.
De jobber også med lederutvikling, og
en gang i måneden er de ansatte med på
styremøte. Da snakker de om strategi og
gudstjenestearbeid.
– Betel er en generasjonsmenighet
med overvekt av eldre. Vi ønsker flere i
30-40-årsalderen i menigheten, og familier som bor i nærmiljøet. Vi har mange
aktiviteter, og det må til for helhetens
skyld: hvis vi skal følge barna fra de er
født til de har blitt voksne, må det ikke
være for mange glipper i aktivitetstilbudet, sier Jan.
Tove forteller at de har starta ung-
domskafé hver tredje uke.
– Døtrene våre Tuva (13) og Maiken
(11) er også aktive i menigheten. De er
sentrale bidragsytere i Alle sammen-møtene og de inviterer med vennene sine på
ungdomskaféen.
Ekteparet har bodd i Mjøndalen i seks
år og har vært aktive i menigheten like
lenge. De har vært ansatt i Betel siden
2010.
– Menigheten har blitt en del av oss.
Vi ble spurt om å gå inn i en 25 % stilling
sammen. Vi har aldri jobba sammen før,
men det fungerer stort sett bra, forteller
Tove.
Begge er med i søndagsskolearbeidet i
Betweengruppa, Tove er på Tvistsamlingene som miljøarbeider. De har ansvar for
Alle sammen-gudstjenestene, sammen
med andre ledere. Og Jan er med i gudstjenestegruppa.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
Styret: Foran f.v.: Anne Sofie Andersen,
Kristin Grønbeck, Dagfinn Gammelsether.
Bak f.v.: Eyvind Boye, Dag Andersen, Andreas Strøm.
Helene og Vasilius Galanis kom med familien fra Hellas
til Norge på grunn av finanskrisen. De har bosatt seg i
Mjøndalen, trives godt og bidrar med mye i menigheten.
12
M i sjons bladet 2-14
Hobbyaktivitet på
søndagskolen.
Engasjerte ungdommer
på sommeravslutning
med søndagskolen.
Foto: Mjøndalen misjonsmenighet.
Søndagsskolearbeidet
i Mjøndalen misjonsmenighet
Misjonskirken Betel har drevet søndagsskolearbeid i veldig
mange år. Siden 2010 har søndagskolen vært delt inn i to
aldersdelte grupper. Gjennom aldersdeling får barna undervisning og utfordringer tilpasset dem.
J
ungelgjengen er for de yngste, fra de
aller minste opp til dem som går i
fjerde klasse. Betweenerne er dem fra
femte klasse og eldre. Oppmøtet varierer, men vanligvis er det fire-fem barn på
Jungelgjengen og seks-sju på Between.
– Særlig har Betweenerne blitt en
større og stabil gjeng, det er gledelig!
Noen av dem kommer selv om foreldrene
ikke er med, bare fordi de vil treffe venner, forteller barne- og ungdomsarbeider
Tove Bråten.
De søndagene det er søndagsskole, er
gudstjenestens oppstart alltid tilrettelagt
for barna. Innslagene varierer, men det
er vanlig med sang hvor barna gjerne er
solister, korte filmsnutter for eksempel om
temaet i en av gruppene, skriftlesing ved
barna og lystenning.
Etter oppstarten går Jungelgjengen
til sin samling. Betweenerne er med på
lovsangen, noen ganger også i lovsangsgruppa, før de går til sin samling.
viteter, biljard og bordtennis. Samlingene
består av undervisning, samtale og bønn.
Jungelgjengen følger Sprell Levendes
opplegg, og Between ser på film, med påfølgende samtale. For tida bruker vi «Dig
deeper» (utgitt av Acta) med grunnleggende undervisning om hvem Jesus er og
hva det kan innebære å leve som en kristen. Bønn for ungenes hverdag, is, Nonstop
og peanøtter hører også med til filmen.
Tove Bråten forteller at fellessamling
rundt hobbyaktiviteter fungerer veldig
bra og at alle barna setter pris på dette. De
lager små og store kunstverk med leire,
maling, tegning og kort. Det er også en fin
arena for samtale om hverdagen deres og
det de har hørt om på samlingene.
– De små synes det er stor stas med
de eldre barna – til å hjelpe dem, til å
«herme» og lage det samme som dem og
ikke minst til å leke og herje litt. De eldste
får vist omsorg og de små har gode rollemodeller og trygge barn rundt seg.
Omsorg og rollemodeller
Trofaste frivillige
– Gruppesamlingene varer i 15-20
minutter før vi samler alle til hobbyakti-
– Når det er nattverd tar vi pause i hobbyaktivitetene så alle kan delta i den.
Et par ganger i året står søndagsskolen for
kirkekaffen. Da baker vi boller av hjertets
lyst, som selges til inntekt for Misjonsforbundets arbeid blant barn og unge.
Vi pleier å ha avslutningstur før sommeren – da har vi vært i svømmehall, klatret
ute, grillet og lekt og også ridd.
– Vi har trofaste ledere i søndagsskolen, som har vært med i mange år. Det er
fire frivillige ledere sammen med oss to
ansatte barne- og ungdomsarbeidere, sier
Tove og Jan Bråten.
Søndagsskolearbeid er viktig i en menighet. Barna og ungdommen er menighetens framtid, de fortjener å bli tatt like
mye på alvor som menigheten for øvrig.
– Med et tilrettelagt tilbud for barn
og ungdom, er det enklere for familiene å komme sammen til gudstjeneste.
Forhåpentligvis gir dette også gode ringvirkninger for framtida, slik at barna og
ungdommene opplever det som naturlig å
gå regelmessig til gudstjeneste.
Både små og store ser ut til å glede seg
over søndagsskolen. Spesielt de store er
glade for at det er film og ikke samme
type undervisning som de har på skolen.
Is med tilbehør er en viktig miljøskaper
for denne gruppa.
– Ekstra flott er det å oppleve velvilligheten barna har til å delta på scenen i
oppstarten av gudstjenesten. De liker å
være engasjert og vi ser at flere har blitt
tryggere på seg selv og tør å delta mer.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
M i s j o ns bladet 2-1 4
13
www.misjonsforbundet.no
Hjelp til
internflyktninger
Jose og Natalia hjelper internflyktninger i
Colombia til å gjøre krav på sine rettigheter.
En lørdag i mars får en gruppe internflyktninger i Colombia hjelp til
å gjøre krav på sine rettigheter som
ofre for den væpnede konflikten i
landet.
I Granizal bor den nest største gruppa av
Colombias fem millioner internflyktninger.
Denne dagen er det nye bydelshuset åpent
for internflyktninger som ikke har fått all
hjelpen de har krav på fra myndighetene.
I bydelshuset holder den lokale
misjonskirken til, sammen med et misjonsforbundsstøttet prosjekt for hjelp til
internflyktninger. Over flere måneder
har de hatt åpne informasjonssamlinger
hvor lokalbefolkningen har fått generell
innføring i de rettigheter som de fikk da
den nye loven for ofre ble vedtatt. Denne
lørdagen er det individuell veiledning til
familier i bydelen som har blitt drevet på
flukt fra sine hjem.
I det nye bydelshuset er det rigget til
en ventesal med 20 stoler. På stolene sitter
mennesker av ulik alder med en kølapp
i hånda. Bak et skrivebord av plast sitter
Jose og Natalia. En etter en roper de opp
personer fra køen.
– Jeg er statlig ansatt og jobber til daglig med å tilrettelegge for erstatninger for
14
M i sjons bladet 2-14
folk som har blitt drevet på flukt. Staten
tar en del ansvar, men så er det noen
familier som faller mellom mange stoler
eller som har svært komplekse saker.
Disse sakene kommer jeg for å veilede på
her i dag som en del av dette prosjektet,
forteller Jose til et av de eldre ekteparene
som sitter foran ham.
Natalia er ansatt i prosjektet som Misjonsforbundet støtter som forsøker å hjelpe
internflyktninger til en bedre livssituasjon.
Natalia assisterer Jose, og hun fyller ut søknader og anmeldelser på vegne av de som
kommer. På skriveren ligger stadig ferske
dokumenter som internflyktningene undertegner og tar med seg.
Prosjektleder Maria Cristina viser oss
rundt i det nye bydelshuset som er bygget
blant annet med gaver fra Misjonsforbundets juleaksjon 2013. Fra inngangspartiet
har vi fantastisk utsikt over storbyen
Medellín og områdene rundt.
– Vi kan føle oss maktesløse som et lite
arbeidsteam framfor en så stor utfordring
som situasjonen i denne bydelen er, sukker Maria Cristina.
– Men vi ønsker å utgjøre en forskjell
for disse menneskene og tar ett skritt av
gangen, avslutter hun optimistisk.
Tekst: Øyvind Slåtta Foto: Stina Perea Valle
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Seminar om
menighets­
planting
På Sendt-konferansen i Oslo i
slutten av mars, holdt Siri Iversen
et seminar om sine erfaringer med
menighetsplanting.
Siri Iversen har vært forkynner i Misjonsforbundet og også vært pastor i
misjonskirken på Holmlia i Oslo. Hun
var med å plante menighet i Vågsbygd,
og nå er hun utsendt fra Vågsbygd menighet for å plante menighet på Flekkerøya.
Iversen har stor tro på storfellesskapet,
men mener at det ikke er der livet leves.
– Det er i smågruppene vi blir kjent
og kommer tett på livet. Vi har fellesskap
med Gud og hverandre samtidig, sier hun.
I menighetsplantingen på Flekkerøya har de tretten cellegrupper, med til
sammen 96 personer. I hver cellegruppe
har de to ledere.
Hun mener det er viktig å ha nok ledere.
– Noen ganger setter vi i gang ting,
og så har vi ikke nok ledere. Hvor mange
ledere har du?
For å plante en menighet trenger man
et starteam.
– Vi hadde to kriterier til de som
skulle være med i startteam. De måtte
være med i menigheten og bo der de
skulle plante. Vi er sju personer i vårt
startteam, og vi har lovet oss for tre år,
forteller Iversen.
Hun synes det er viktig å få fram at
menighetsplanting må ses i et langtidsperspektiv.
– Hvis du skal plante et sted, så må
du gi deg hen, det er ikke et prosjekt, sier
Siri Iversen.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Åpning av
barnekirka
i Gjerpen
Søndag 28. april var Gjerpen
misjonskirke fyllt av barn og
voksne i alle aldre for å være med
på åpningen av barnekirken.
Den nyoppussede storsalen var pyntet
med ballonger, og Gjerpen Soul Children
underholdt de fremmøtte med helt nye
mikrofoner.
Gudstjenesten ble ledet av de unge og
fremadstormende møtelederne; Joakim
Augestad og Jon Harald Fjose Johansen.
I løpet av møtet fikk forsamlingen med
seg blant annet festlige innslag fra Trygve
Wikstøl og en egenkomponert åpningssang av Undis Pedersen.
Til slutt ble snoren klippet ved hjelp av
Ida Minnesjord, og barnekirken erklært
åpnet av Ingunn Thormodsrød.
Tekst: Alexander Olafsen • Foto: Kjetil Millett
Menighetsskole i Hordaland
Misjonsmenighetene i Hordaland
ønsker ny giv, og nylig var representanter fra åtte menigheter med
på Menighetsskolens modul i
Vekst 2020-satsningen.
– Vi opplevde inspirerende, aktuell og
givende undervisning om menighetens liv
og utvikling. Sammen med lovsang, bønn,
samtaler og gruppearbeid bidro alt til å
styrke fellesskapet innad i menighetene og
mellom menighetene i distriktet, forteller
Jorunn Hummelsund som deltok. Hun er
fra Bergen misjonsmenighet.
Fokus på menighetsutvikling er nød-
vendig, og dette må følges opp samtidig
med nyplantinger og andre tiltak for å
utbre Guds rike, mener Hummelsund,
som synes Vekst 2020 skaper gode prosesser. Over 70 personer fra åtte forskjellige
misjonsforbundsmenigheter i Hordalandsregionen var til stede på Skjergardsheimen gjennom helgen 28.-30. mars.
Fornyelse var et nøkkelord som preget
helga for deltakerne på Menighetsskolen
som er en del av Vekst 2020 satsningen.
En forutsetning for fornyelse og forandring er å legge bak seg det som har
vært. Det handler da om å velge et oppgjør med fortida for å bli en del av det nye
som spirer fram.
Menighetene som var samlet, var svært
takknemlige for at generalsekretær Øyvind Haraldseid, misjonssekretær Eilif
Tveit og menighetsrådgiverne Geir Johannessen og Roy Elling Foss var sammen
med hordalendingene denne helgen.
– At de heier på oss og oppmuntrer oss,
viser at vi er med på noe stort. Misjonsforbundets satsing på Vekst 2020-visjonen,
gir oss optimisme og glød, uttrykte deltakerne. Nå ser de fram til Modul 2 av Menighetsskolen, som skal være i november.
Tekst: Trond Filberg
M i s j o ns bladet 2-1 4
15
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Predikanter i dagens samfunn
Alle deltagerne salet på Rømskag
Hva skjer rundt oss og hvordan er vi relevante, var viktige emner i
seminarene under Predikant- og Misjonærforeningens vintermøte. Over
sytti deltagere var samlet i fire dager i mars for fellesskap og utvikling.
O
ver 70 deltakere fra hele landet
satte stor pris på oppholdet ved
Rømskog spa og hotell som vartet
opp med nydelig mat og god sørvis.
Alan Roxburgh og Truls Åkerlund var
talere på samlingen. Begge utfordret predikantene både på å følge med i hva som
skjer utenfor kirkene og hvordan vi formidler forkynnelse og Bibelens budskap. I
samtaler og grupper ble det tid til å drøfte
utfordringer og dele egne synspunkter.
– Hva er det som former oss i forhold
til lederskap? Jeg tror at min forståelse av
hvem Gud er og hva han gjør nå, påvirker
min lederskapstankegang i stor grad, sa
Roxburgh som synes at de fleste lederskapsteorier som brukes i menigheter og
kristne virksomheter ofte er lånte modeller fra verdens forretningsliv og akade-
16
M i sjons bladet 2-14
miske miljøer, og deretter pakket inn i
bibelvers. Er dette slik Gud leder, undret
Alan Roxburgh og hentet fram eksempler
på Guds ledelse og bibelske ledere for å
belyse dette.
– Det virker som at Gud som møter oss
i Bibelen, bryter rammene og forholdene
hver gang lederne av jødefolket eller den
nye menigheten tror de har forstått det,
kontrollerer situasjonen eller forsøker å
reparere situasjonen, sa Roxburgh og introduserte begrepet «space between», et
sted der lederne må følge Guds stemme.
Truls Åkerlund (bildet) tok predikantene med på en runde i de store forandringene som har skjedd i samfunnet bare det
siste tiåret, og han utfordret predikantene
til å holde øynene åpne for "åpne dører",
mulige "broer" og behov som kan fylles i
Truls Åkerlund
nærmiljøet. Åkerlund har skrevet bøkene
"Gud i kirkeasyl" og "Feil fortelling fortalt".
– Vi trenger å trene på å dele fortellingen om Jesus med mennesker rundt oss,
sa Åkerlund som har stor tro på menigheten i å fremelske dette.
PMF-styret
På PMFs årsmøte ble Jannicke Ludvigsen
fra Os og Lars Unstad fra Stjørdal valgt inn
i styret. Lars Martin Torp fra Lillesand/
Grimstad ble valgt som 1.vara. I tillegg ble
Knut Moholt gjenvalgt som leder. Øvrige
styremedlemmer er Linda Andernach Johannesen og Torben Martin Joswig.
Sju nye medlemmer ble opptatt i foreningen som nå snart teller 150 medlemmer.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
!
Plats över...
Nytt tids­
skrift på
internett
Ansgarskolen er med på satsingen av
det nye internettbaserte tidsskriftet
«Scandinavian Journal for Leadership
and Theology (SJLT)» som ble lansert i
mai. Magasinet er bare digitalt og kan
leses åpent av alle.
SJLT er startet opp med bakgrunn i
forskningsaktiviteter knyttet til Master
i ledelse og menighetsutvikling. Dette
er et masterprogram i praktisk teologi som Ansgar Teologiske Høgskole
(ATH), Örebro Teologiska Högskola
(ÖTH) og Høyskolen for Ledelse og
Teologi (HTL) står ansvarlige for.
Innholdet skal være innenfor feltet
ledelse og teologi, og artiklene som publiseres vil være av både vitenskapelige
og populærvitenskapelige art vurdert
ut fra et redaksjonelt synspunkt. Redaksjonell leder er Lars Råmunddal
ved ATH. Artiklene skrives på norsk
svensk, dansk og engelsk. Alle artiklene
vil dessuten ha et sammendrag på engelsk.
De første artiklene er allerede publisert
på www.sjlt-journal.com.
Bo Ai-skolen
– et kvantesprang
– Barn er viktige både for nåtida og
framtida. Hvem vet om ikke den
neste partiformannen i Kina kommer fra Bo Ai-skolen?
Utsagnet kommer fra Svenn Otto
Brechan. Han er leder av Søster Annies
Stiftelse, som har pløyd om lag 500 000
kroner inn i et nytt skolebygg i landsbyen
Fengchun i Shanxi-provinsen. Pengene
kommer fra royalties etter salg av søster
Annie Skau Berntsens bøker.
Visjonsbærer for skolen er Christine
Chan (64). Christine er kinesisk-amerikaner og ble kjent med landsbyen gjennom
en bekjent derfra. Han fortalte om fattigdommen i denne fjellrike delen av provinsen Shanxi. Familiene hadde ikke engang
råd til å betale 45 kroner for å knytte seg
til den nye vannledningen som myndighetene hadde lagt opp. Christine startet
kronerulling blant venner og kjente, og
dermed fikk alle i landsbyen innlagt vann.
Oppholdet i Fengchun gjorde Christine
og ektemannen Patrick kjent med de gamle
og dårlige skolene i området. Drømmen
om en ny barneskole ble realisert i 2003,
ved hjelp av ekteparets private kontakter og
fond i USA, Canada og Hong Kong.
Utveksling
Christine og Patrick Chan har et kristent
livssyn. Det samme har en del av lærerne.
Framfor disiplin, som kanskje er den
fremste verdien i det kinesiske skoleverket,
ønsker Christine å legge vekt på kjærlighet.
Bo Ai betyr nettopp «stor kjærlighet».
– Vi er bevisste når vi velger lærere.
Vi vil ha dem som har hjerte for barna
og som er unge og formbare. Vi legger
vekt på moral og etikk, på elevdemokrati,
kvalitet og gruppearbeid. Vi vil at elevene
skal lære å hjelpe hverandre og ikke først
og fremst tenke på seg selv.
Elevresultatene ved Bo Ai er av en slik
kvalitet at skolen er blitt en modellskole i
Shanxi. Mange av provinsens øvrige lærere kommer til skolen for å hente inspirasjon. Selv henter Bo Ai impulser blant
annet fra Holm Glad-skolen i Hong Kong,
eid av Misjonsforbundet. Hvert år får fire
av lærerne i Bo Ai et to ukers opphold ved
Holm Glad-skolen og vice versa.
Ved en seremoni der også elevenes
foreldre var til stede, overrakte Brechan
innrammede bilder til skolen, blant annet
et portrett av Annie Skau Berntsen.
– Kontakten mellom skolene Bo Ai og
Holm Glad er spennende, forteller Egil
Torp, tidligere Hong Kong-misjonær og
styremedlem i Søster Annies Stiftelse.
– Vi vet at flere fra Bo Ai er blitt kristne
som følge av lærerutvekslingen.
Tekst og foto: Ingunn Rui
Ekteparet
Christine og
Patrick Chan er
visjonsbærerne
ved Bo Ai-skolen
(i midten) – her
flankert av Svenn
Otto Brechan,
Millie Yeung (Hong
Kong), Egil Torp
og Simon Yeung
(Hong Kong).
M i s j o ns bladet 2-1 4
17
AKTUELT
Fortid, nåtid
og framtid møttes
Søster Annies restaurerte
hus ble gjenåpnet og over 30
studenter med lærere besøkte Danfeng i påsken, byen
der Misjonsforbundet først
tok opp arbeid i Kina.
F
ortid, nåtid og framtid møttes i
Danfeng der representanter for norske Søster Annies Stiftelse også var
med. Stiftelsen, som er basert på royalties
etter salg av søster Annies Skau Berntsens bøker, har gitt økonomisk støtte til
gjenreisingen av huset der den legendariske misjonæren bodde store deler av
sitt opphold i Kina fra 1938 til 1951. Det
opprinnelige huset ble kondemnert for en
del år tilbake, men de utskårne dørene og
enkelte andre element ble tatt vare på.
Det nye huset gir kurs- og overnattingsmuligheter for forkynnere og andre
gjester, og inneholder i tillegg et museumsrom med bilder, bøker, kart og andre
minner like fra da pionerene John Christensen og Kristian Vatsaas kom til byen i
1900.
Tidligere forlagssjef Svenn Otto Brechan overrakte et portrett av Annie Skau
Berntsen, tegnet av Stein Davidsen,
mens Ingunn Rui bragte med kopier av
misjonshistoriske bilder fra Danfeng og
de nærliggende byene Shangzhou, Shanyang, Luonan og Shangnan ved gjenåpningen. I alle disse byene er det levende
menigheter, alle med røtter i Misjonsforbundets arbeid.
Søker røttene
Studentene og lærerne kom fra Holm
Glad-skolen i Hong Kong. Sammen med
gode medarbeidere ble skolen initiert
av søster Annie, som også var med og
grunnla sykehuset Håpets Havn samt de
første av menighetene i det som nå er et
selvstendig Misjonsforbund i den tidligere
britiske kolonien.
– Fordi Annie først arbeidet i Shaanxiprovinsen i Kina søker misjonsforbunderne i Hong Kong røttene sine der. Det
gjelder også Holm Glad-studentene,
forteller Simon Yeung, generalsekretær i
Misjonsforbundet i Hong Kong.
Egil Torp og Ingunn Rui fra Søster
Annies Stiftelse oppsummerte misjons-
Misjonærene dro fra et fattig Norge
til et enda fattigere Kina.
historien i fjellområdene i Shaanxi. I alt
27 norske misjonærer var med og bragte
evangeliet hit. Tidene og omgivelsene var
tøffe. Tre barn og fire av de voksne misjonsarbeiderne er begravet i Kinas jord.
– Misjonærene måtte ikke bare si ja til
å dra, men også ja til å bli og ja til å returnere når røvere eller antivestlige holdninger tvang dem til å flykte, sier Egil Torp,
som i ti år var misjonær i Hong Kong.
Vil inspirere
– Med det nye konferansesenteret
håper vi å inspirere distriktets lokalmenigheter til stormøter á la de som ofte ble
holdt i misjonærenes tid. Nå har tilreisende predikanter i det minste et sted å
overnatte, sier Svenn Otto Brechan, leder
av Søster Annies Stiftelse.
– Med museumsrommet vil vi minne
om det internasjonale fellesskapet som
ble etablert i og med de norske misjonærene som kom i 1900. Søster Annie ruvet,
men var ikke den eneste som arbeidet i
Shaanxi. Det er viktig at hun settes inn i
en sammenheng.
Takknemlig
– Misjonærene dro fra et fattig Norge
til et enda fattigere Kina. Vi har mye å
lære av deres mot, utholdenhet og lidelse,
sier Wang Yun, generalsekretær i Shaanxi
Kristne Råd.
– Vi er glad for den økonomiske støtten til å gjenoppbygge Annie Skaus hus
og til å innrede et museumsrom til minne
om henne og de andre norske misjonærene. Be om at dette skal ære Gud og være
et vitnesbyrd for innbyggerne i regionen.
– Vi setter stor pris på samarbeidet
mellom Shaanxi Kristne Råd og Misjonsforbundet i Norge, fastslår Wang Yun.
Gjorde inntrykk
Gjennomgangen av misjonshistorien
gjorde inntrykk på lærerne og studentene
fra Holm Glad-skolen. Kjempeinteressant
og inspirerende, syntes studentene Cheng
Kwok Wing og La Kai Fai, begge 18.
Begge har kommet til tro på Jesus i løpet
av skoletida og brenner for å se flere velge
samme vei, i Hong Kong som i resten av
Kina.
– Møtet med de kristne i Danfeng og
nabobyen Luonan beveget oss lærere og
studenter også, forteller rektor Philip Lee
på Holm Glad College.
– Det var sterkt å synge i gudstjenesten
i Danfeng første påskedag og snakke med
kristne brødre og søstre etterpå. Flott at
Annies hus er på plass igjen. Dessuten
fikk vi se klinikken der hun jobbet og
tunnelen som det sies at hun skjulte seg i
når spesielt faretruende situasjoner oppsto.
- Be for oss.
I et av påskemøtene fortalte forkynneren
Shi hvordan han ble frelst gjennom Annie
Skaus vitnesbyrd. Datteren Shi Enying er
også forkynner, med regionen rundt Danfeng som sitt arbeidsfelt. Danfeng alene
har 300 000 innbyggere.
– Be for oss, oppfordrer hun.
– Be om vekkelse og åndelig vekst blant
ungdommen i Shaanxi. Be om visjoner og
nådegaver, be om ledelse når menigheten i
Danfeng skal engasjere ny pastor. Menighetene trenger også korledere, sjelesørgere
og praktiske arbeidere. En ny generasjon
trenger å høre evangeliet.
Internmisjon
– Jeg tror gjenoppbyggingen av Annies hus vil innebære større bevissthet og
kunnskap om den lokale misjonshistorien, sier Egil Torp.
– Flere vil stille spørsmål om hvorfor
misjonærene kom og hva de oppnådde i
det som den gang var en avsidesliggende
region. Spørsmål som vil ha en evangeliserende effekt, mener Torp.
– Vi kan ikke sende misjonærer utenlands, men vi vil gjerne rekruttere nye
arbeidere til å virke internt i Kina, sier Shi
Enying.
Misjonsforbundet i Hong Kong besøker og støtter allerede flere menigheter i
naboprovinsen til Hong Kong, Guangdong.
Tekst og foto: Ingunn Rui
M i s j o ns bladet 2-1 4
19
HOVEDSAKEn
DETTE GA
GF LM
20
M isjons
i sjons bladet 2-14
HAUGESUND
2014
Generalforsamlingen i Haugesund fikk lørdag besøk
av ordfører Petter Steen jr. Her står han sammen med
hovedpastor Gordon Valen i Haugesund misjonskirke og
generalsekretær Øyvind Haraldseid og alle delegatene.
MERSMAK!
Generalforsamlingen og Landsmøtet i Haugesund
ble mye mer enn noen saker som skulle vedtas.
Det ble tiltale og løft for framtiden!
Misjon
ns
s bladet 2-1 4
>>
21
HOVEDSAKEn
Panelsamtale om disippelliv, f.v.: Magni
Valen, Svein Aksel Nakkestad, Siri Iversen,
Kristin Lie og Torben M. Joswig.
DISIPPELLIV FRA SOFAEN?
I lang tid har vi snakket om
hvordan vi skal få flere mennesker til våre kirkebygg. Stadig flere snakker nå om
viktigheten av å være disippel
i hverdagen, og at det beste
stedet for å dele liv og tro
med søkende mennesker er
rundt et bord eller i en sofa.
Det var tema til samtale torsdag kveld i Haugesund.
Geir Haraldseid innledet
om temaet.
22
M i sjons bladet 2-14
-D
isippelliv har ingenting med
aktivitet å gjøre, for ordet
disippel betyr å være lærling,
forklarte Geir Haraldseid som innledet på
temaet før samtalepanelet slapp til.
-Kanskje har vi laget et skille mellom det å
være en kristen og det å være en disippel,
men det er jo ingen oppdeling av dette,
fortsatte Geir. Han understreket at disippelliv handler om en livsstil gitt av Gud.
Bordets kirke
– Hva er det i ditt liv og i din livsstil
som du gjerne skulle sett at andre også
bør ha, spurte han granskende og slo et
slag for «bordets kirke» i Vesten.
– Folk vil se ekte vare og hvordan et
kristent liv fungerer i hverdagen. Vi må
derfor i større grad bruke våre hjem og invitere flere folk til oss selv, utfordret Geir
som er bror til Øyvind.
Medarbeiderne i Haugesund
misjonskirke bød på flotte
lokaliteter og nydelig vær.
Tanker i sofaen
Torben M. Joswig hadde fått med seg
flere gjester i sofaen for å snakke mer om
disippelliv som er en av satsingsområdene
i Misjonsforbundets strategiplan som vedtatt på generalforsamlingen.
– Vi må hjelpe mennesker til å følge
Jesus fra det punktet de befinner seg,
kommenterte pastor Siri Iversen som
hadde plassert seg midt i sofaen. Hun
tenkte ikke på disippellivet som en innsats, men spurte i stedet om det egentlig
fantes tidspunkter hvor en kristen ikke er
en disippel.
– Det er en pakke som inkluderer både
det å være kristen og disippel og leder,
mente hun og har fått enda mer tro på de
smågrupper i hjemmene. I menighetsplanteprosjektet på Flekkerøya som hun leder,
har de i om lag to år bare jobbet med smågrupper. Nå har de flere enn ti grupper.
Det ble innregistrert 123
delegater til generalforsamlingen og 28 delegater
til Landsmøtet.
Tre av mange medarbeidere
i lokalkomiteen, fra venstre:
OrveKjetil Ingvaldsen, Sigurd
Larsen og Svein Hetland.
Ved siden av Siri i sofaen satt Svein Aksel
Nakkestad.
– Jeg tenker at disippelskap handler
både om noe som skjer internt i en familie der barna påvirkes av de voksne.
Det andre er vårt forhold til naboer og
omgivelser, mente Svein Aksel som leder
Misjonsforbundet UNG.
Han har også tro på forpliktende fellesskap blant ungdom som former livsstilen
for å modnes i sitt disippelliv.
– Det er litt unorsk å følge opp andre,
men vi bør tørre å tenke at vi har noe å
tilføre andre, utdypet han.
Hjelperegler
– Barn er mye mer åpne enn treige
voksne, kommenterer Magni Valen som
samler barna i menigheten i mindre
grupper framfor storsamlinger. Hun er
barne- og ungdomsarbeider i Haugesund
misjonskirke.
– Smågrupper med barna gjør at vi blir
bedre kjent med det enkelte barn.
Det ble fullt i sofaen da pastor Kristin
Lie også har satt seg der, så Magni satte seg
i en stol ved sida av for å delta i samtalen.
Torben som leder samtalen skyter inn med
vel forberedte spørsmål til sofapanelet.
– Vi vet jo at det å være disippel kan
være vanskelig også i eget liv. Jeg synes
det derfor hjelper å ha noen regler. For eksempel så sier vi hos oss at alle ledermøter
og grupper skal alltid starte med bibel og
bønn, ellers så glemmer vi det jo, sa Kristin ærlig.
Kristin hentet fram to gode spørsmål
som skaper ettertanke om eget liv. Det ene
er sagt av Bjørn Øyvind Fjeld; hvor synes
det at du er en kristen? Det andre er fra
Runar Eldebo; hva gjør Herren med deg i
ditt liv for tiden?
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Foto: Trond Filberg
Forplikte seg?
Bakerste rekke f.v.: Øyvind Haraldseid, Svein Aksel G. Nakkestad og Ove
Gundersen. Foran f.v.: Dag Flermoen, Vetle Leksbø, Clemente Duran, Asle
Mathisen, Linda A. Johannesen, Kristin Lie.
Ordinert til tjeneste
Det var høytid og glede når seks
pastorer i Misjonsforbundet ble ordinert i
gudstjenesten søndag 1. juni i Haugesund.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid ledet
ordinasjonen.
Torfinn Thorsen med sitt dyktige sangog musikkteam løftet forsamlingen i sangen, mens møtelederne Gordon Valen og
Elisabeth Thorsen skapte den gode rammen
for alle å delta.
Rektor Harald Nygaard, menighetsrådgiver Karstein Morfjord og UNG-leder Svein
Aksel Nakkestad leste skriftordene før muntlige bekreftelser på tjeneste og liv, forbønnshandling og utdeling av bibler og bevis.
Svein Aksel G. Nakkestad som talte i
gudstjenesten, holdt fram disippeltanken
og hentet fram eksempler på positiv vekst
ulike plasser i landet.
– Alle stedene så er det noe i lufta som
kommer til uttrykk i måten de snakker
sammen på, intensiteten i bønnene og
forventingene i blikkene, sa han og understreket hjemmenes betydning for neste
generasjons trosliv.
– Det er magnetisk å møte eldre men-
nesker med de grå hår som har blikket festet
trygt i ro på Jesus. Edin Løvås er et forbilde
i så måte. Jeg har selv sett hvordan ungdommene flokket seg om ham. De senset noe av
Jesus ved ham, talte UNG-lederen.
– Vi trenger alle noen å følge etter, men
samtidig å ha noen som følger etter oss. For
disippelliv er ikke kortsiktige resultater på
årets statistikk. Derimot er det det som holder og bærer arbeidet videre, fastslo Nakkestad og utfordret alle til å be over dette i
egne liv.
Ordinantene:
Clemente Duran (46), pastor i Randesund
misjonskirke
Dag Flermoen (34), pastor i Haugesund
Nordre Misjonsmenighet
Linda Andernach Johannesen (46), barneog familiepastor i Skien misjonskirke
Vetle Leksbø (27), pastor i Bjølsen misjonskirke i Oslo
Kristin Lie (40), pastor i Ytre Randesund
misjonskirke
Asle Mathisen (45), pastor i Misjonskirka
Kristiansund
Godt og muntert fellesskap også utenfor møtesalen.
Viggo Koch gleder
seg over god mat
som serveres.
Geir Johannessen i prat med deltagere
i Haugesund.
M i s j o ns bladet 2-1 4
23
HOVEDSAKEn
Ordstyrerne Per Ravna og
Marion Bojanowski utførte
oppdraget med stor dyktighet
og en god porsjon humor til
glede for forsamlingen.
GF-forhandlingene
Vedtok saker med et smil
Forhandlingene ved årets Generalforsamling ble gjennomført med
sikker hånd fra ordstyrerbordet.
Ove Gundersen ble gjenvalgt som
styreleder, og debatten i sakene
vitnet om at Misjonsforbundet er
inne i en god periode med veksttall
og en positiv driv i fellesskapet.
D
et var 122 delegater ved oppstart av
forhandlingene i årets generalforsamling. Ordstyrerne Per Ravna
og Marion Bojanowski fikk nærmest ovasjoner med applaus etter vel gjennomførte
forhandlinger. Foruten sikker og ryddig
ledelse, skapte de et svært munter og hyggelig atmosfære.
Kjersti Gulli Petersen og Lars Unstad
førte protokoll og presentasjoner på storskjerm med stor presisjon. Sakene ble
dermed lette å følge med i. Alle framlagte
saker fikk flertall som foreslått, men viktige innspill ble gitt i de store sakene.
Stemmerett til rektor
Både årsberetninger og regnskaper for
årene 2012 og 2013 ble enstemmig vedtatt.
Økonomileder i Misjonsforbundet, Harald J. Kobbevik, inspirerte forsamlingen
til å se på potensialet og nye muligheter i
givertjenesten.
Enstemmig vedtok generalforsamlingen å endre lovverket for å gi
Ansgarskolens rektor stemmerett i Generalforsamlingen. I tillegg ble det vedtatt
to endringer i de anbefalte vedtektene for
menighetene for å klargjøre rollene i menighetenes lederskap.
Strategiske tanker
Generalforsamlingen vedtok enstemmig
hovedlinjene i Hovedstyrets forslag til
strategiplan for perioden 2015 til 2018.
Stor applaus for fire seniorer som
har blitt pensjonister men fortsatt er
aktive. Fra venstre Hallvard Hagelia,
Viggo Koch og Nils Gustav Johnsen.
Bjørn Øyvind Fjeld var ikke til stede.
24
M i sjons bladet 2-14
Innspill gitt i forhandlingene skal bli tatt
med av Hovedstyret videre oppfølging av
planen, og det planlegges å utgi en endelig, trykket versjon før perioden starter.
Generalforsamlingen vedtok dessuten en
anbefaling overfor menighetene om å utvikle egne strategier med basis i verdiene
og målsetningene i strategiplanen.
Flere var glad for helheten i strategien
og var positiv til både geografiske og de
fem utvalgte satsningsområdene. Det ble
samtidig understreket behovet for satsinger særlig i møre- og trøndelagsfylkene.
Under forhandlingene ble det tatt opp
om man skulle legge til en ny verdi til de
tre begrepene raus, rotfestet og relevant.
Forslaget var begrepet «radikal», men
dette fikk ikke oppslutning. Man mente
at innholdet i de nåværende begrepene
inneholdt radikalitet i dagens samfunn,
og at benkeforslaget var for ubearbeidet til
at det var klokt å vedta et tillegg uten en
større debatt.
Knut Moholt tok ordet
under navnesaken.
Økonomileder Harald J.
Kobbevik presenterte
regnskaper og budsjett.
Lars Unstad
inviterte til
neste GF.
Generalsekretæren presenterte
årsberetningen for 2012 og
2013.
Navneskifte?
Generalsekretæren presenterte hovedstyrets forslag om å se nærmere på Misjonsforbundets navn. Etter å ha redegjort for
begrunnelsen, syntes det som at det nå var
modent for å se på saken på grunn av nye
momenter. Det var likevel nødvendig å
gjøre dette i en forsvarlig prosess, selv om
det allerede nå var stor oppslutning blant
de som tok ordet i debatten for å endre
navnet til Misjonskirken Norge.
Årets Generalforsamling vedtok enstemmig å be Hovedstyret fremme en sak
om navneendring for Misjonsforbundet
til Generalforsamlingen i 2016.
Valgene
Ove Gundersen ble gjenvalgt som styreleder i Misjonsforbundets Hovedstyre.
Han får med seg seks medlemmer som er
Jorunn Hummelsund (Bergen), Øyvind
Gryting (Grimstad), Irene Skogly Lervåg
(Haugesund), Sjur Brændeland (Grimstad), Jan Åge Gabrielsen (Fevik) og Bente
Elisabeth Næser Nome (Randesund). Som
1. varamedlem ble Øyvind Sandby (Oslo),
mens Ingar Adolf Eilertsen (Mårnes) ble
2. varamedlem.
Reidun Koch og Erna Søgaard Ultvedt
ble gjenvalgt som Generalforsamlingens
to medlemmer til Predikant- og menighetsrådet. Thorleif Bruseland (Skien) ble
valgt til leder av den nye Valgkomiteen.
Den skal dessuten bestå av Kristin Rakli
Andersen (Kråkstad) som nettopp gikk
ut av Hovedstyret, samt Rolf A. Breistein
(Bergen), Jørn Haugeland (Kristiansand)
og Grete Jarlesdatter Vangstad (Bodø).
Til Stjørdal
Neste gang vi møtes til Generalforsamling
vil foregå i trøndelag. Generalforsamlingen takket enstemmig ja til invitasjonen
fra Stjørdal misjonsmenighet som lokal
arrangør. Dette vil skje
dagene 5.-8. mai i 2016.
Pastor Lars Unstad fra Stjørdal ønsket
varmt velkommen om to år og ga en kort
presentasjon av stedet som ligger tett på
Værnes lufthavn og en rekke veiforbindelser nordover og sør-østover. Menigheten
har i dag om lag 400 medlemmer.
– Tolk vil bli framskaffet ved behov,
spøkte Unstad på klingende trøndersk.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Angarskolens
eiermøte
Under forhandlingene ble det lørdag en egen sesjon med
eiermøtet for Ansgarskolen som eies av Misjonsforbundet.
Skolen omfatter både Bibelskolen, den teologiske høyskolen
samt Bygg og Eiendomsselskapet. I tillegg er det drift av
sommerhotellet.
Styreleder Erling Hellum ledet eiermøtet sammen med
Marion Bojanowski. Rektor harald Nygård, markedssjef
Thomas J. Vårlid og høyskolelektor Øyvind Skjegstad ga et
fyldig innblikk i den etter hvert store virksomheten. Skolen
har aldri hatt flere studenter, og det er utviklet nye læreplaner og tilbud. For Ansgar Teologiske Høyskole ser man særlig økning i antall masterstudenter.
Ved valgene ble Erling Hellum gjenvalgt som styreleder. As-
Erling Hellum (venstre) ble gjenvalgt som styreleder
og skal være med å finne arvtaker etter rektor Harald
Nygaard da hans åremålstilling går ut neste år.
trid Fjeld, Per Ravna, Anne Margrethe Ree Sunde og SveinTore Råmunddal ble styremedlemmer. Årstein Justnes og
Roy Mersland ble valgt som varamedlemmer.
En av styrets oppgaver i neste periode er å ansette ny rektor
som er en åremålsstilling. Harald Nygård har nå vært rektor
i sju år, og ansettelsesperioden for hans del går ut neste år.
Misjon
ns
s bladet 2-1 4
25
HOVEDSAKEn
Et meget musikalsk lovsangsteam i Haugesund misjonskirke ledet forsamlingen
i en stor bredde av sanger og salmer for å
ære oppdragsgiveren Jesus Kristus.
Lørdag: fest 130 år
Misjonskirkas egne sangere og musikere satte
virkelig tonen da de lanserte en egen sang for
generalforsamlingen.
Besøk av ordføreren og et
knirkefritt arrangement,
skapte smil, glede og
oppdrift. Selv vestlandsværet innbød til å ta pausene i solveggen.
Stor stemning
for framtiden
Da Torfinn Thorsen med team dro i
gang GF-sangen var det ikke tvil om hvor
i landet deltagerne befant seg. Med drivet
i melodien til sangen «Månemannen» av
gruppa Vamp, var det lett å følge den nyskrevne teksten av Åse Sirnes Winje.
Hver kveld runget refrenget i kirkerommet; «Vi går i tro, mot tjuetjue. Se
hjerter brenner, oppdraget har hast. Den
hellig ånd har tent vår lue. Vi skal nå ut,
visjonen den står fast». Vekst 2020 visjonen har dermed også fått et kunstnerisk
uttrykk i Misjonsforbundet.
vikling med dugnader og målbevissthet
for et nytt kirkebygg. Samtidig er dere bevisste på at det handler om å være til stede
for andre mennesker, sa ordføreren og
håpet det var mange andre misjonskirker
i Norge som denne.
– Vi trenger mennesker som bryr seg.
Derfor er det et viktig arbeid som dere
står i. Som kristne tar dere ansvar og skaper fellesskap og gode relasjoner, sa han
og ønsket lykke til videre med generalforsamlingen.
Være tilstede for andre
Lørdag kveld var det god tid til å søke Gud
og dele fellesskap med det himmelske og
hverandre i nattverden som ble forrettet
av menighetsrådgiver Geir Johannessen.
Senere på kvelden ble to store jubileumskaker sprettet for å markere 130 år siden
Misjonsforbundet ble etablert i Norge.
– Det å ha felleskap om en tro er fantastisk verdifullt, sa ordfører i Haugesund,
Petter Steen jr., da han hilste generalforsamlingen på lørdag. Han var begeistret
for den lokale misjonskirka i byen.
– Jeg har fulgt denne menighetens ut-
Enhet og glede
Menighetsrådgiver
Geir Johannessen
forrettet nattverden.
Ordfører i Haugesund,
Petter Steen jr. hilste
forsamlingen.
26
M i sjons bladet 2-14
UNG-leder Svein
Aksel G. Nakkestad
talte søndag.
Stemningen stod virkelig i taket under
søndagens gudstjeneste da generalsekretæren på sparket ble utfordret til å spille
sologitar mens forsamlingen jublet til
Gud i Andrae Crouchs gospelsang «All
the way». Gitaristen klarte seg meget godt,
og dette ble også en radikal referanse til
pioneren Fredrik Franson som introduserte gitaren i norske gudstjenester. Ikke
alle likte det den gang. Nå skapte det stor
glede i kirka, og innslaget symboliserte
den positiviteten folket opplevde i løpet av
dagene i Haugesund misjonskirke
Samtidig var det enheten i framtidstroen, rotfestede tanker om forsvarlig
vekst og solid innsats for menighetsbygging som gav delegatene fra hele landet
den gode opplevelsen av at mye spennende skjer i Misjonsforbundet.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
En spillende
generalsekretær, Øyvind
Haraldseid,
skapte glede!
Pastor
Elisabeth
Thorsen
Gjennomgangstonen i forkynnelsen fokuserte på å lytte til
Gud, følge kallet og tenke
stort om Gud og Hans planer.
Begge generalsekretærene
hadde tatt utgangspunkt i
samme bibeltekst for sine
taler, uten at dette var koordinert på forhånd.
-V
i må lytte til Åndens stemme,
var hovedbudskapet i åpningshilsningen til styreleder Ove
Gundersen, da han åpnet generalforsamlingen.
– Våre strategier skal ikke bare bli
begreper, men vi bygger en levende organisme. Derfor må vi utvikle våre åndelige
gaver. Dette må undervises, vi må lære
å bruke dem og kjenne til fallgruvene,
utfordret styrelederen som enstemmig ble
gjenvalgt.
– Det er en fare i vår velstand at vi velger
å klare oss selv. Derfor trenger vi å hente
fram påminnelser, bli mer frimodige og
øke bevisstheten om å lytte til Guds røst i
bønn, understreket Gundersen.
Møtet med Gud
Generalsekretær i Misjonsforbundet i Colombia, pastor Javier Gomez, tok fredag
kveld utgangspunkt i teksten om Moses
som ved tornebusken ble kalt av Gud
til oppdrag (2. Mosebok kapittel 3). Det
samme skriftstedet var grunnleggende i
generalsekretær Øyvind Haraldseids tale
lørdag kveld.
– Nøkkelen ligger i kallet. I møtet med
Gud ved tornebusken er det to forhold
som Moses opplever; han ser en visjon
som Gud har for folket i fangenskapet, og
han ser noe av hva Gud er, talte Gomez.
– Dere i Norge har vært Guds
bønnesvar til andre nasjoners bønn
om hjelp. Det er en stor velsignelse
å være bønnesvar. Fordi dere i
Norge investerte i misjonen, kunne
vi starte menigheter i Colombia, sa
pastoren som selv har plantet sju
menigheter.
Kveldsmøter med
Gomez og Haraldseid
Kallet
fra
Gud
-Dere er bønnesvar til guds planer, talte Javier Gomez som er generalsekretær i Misjonsforbundet i Colombia.
Nå har han ansvar for en kirke samt
følger opp et par andre. Han er ofte på
reise, og det er kona som leder menigheten når han selv ikke er der.
Følge Guds plan
– Vår visjon i mitt hjemland er å starte
hundre nye menigheter. Det er et stort
mål, men vi tror det er Guds plan og Han
vil løfte oss opp av vanskelighetene.
– Selv kommer jeg fra en liten fjellandsby i Antiokia. Det var ikke mine villeste drømmer at jeg en dag skulle opp i et
fly, ei heller stå i et land langt borte å tale
til dere her i dag, sa han ydmykt. Gomez
har opplevd Guds beskyttelse i motstand,
ved drapstrusler og –forsøk.
– La Gud bruke deg til noe ekstraordinært. Han har kalt oss til å være
menneskenes bønnesvar, utfordret han
forsamlingen med representanter fra hele
landet.
Noe mer enn grilling!
– Vi er ikke kalt til å leve kjedelige liv
der vi fyller dagene med oppussing og grilling. Vi er et utvalgt og hellig folk som Gud
kaller til å utføre bragder for Ham, talte en
inspirert generalsekretær lørdag kveld.
– Vårt problem er ofte at vi tenker for
smått. Dessuten er vi er som Moses, de
første til å utelukke oss selv som en del av
de planene vi ser Gud ber oss om å utføre.
Vi er alle kalt til å forkynne Guds storverk, sa Haraldseid og understreket at vi
må tenke stort om både Gud, medarbeidere og mennesker.
Historiemakere
– Nå fins ikke statskirken lenger i
Norge. Det betyr også at det ikke fins frikirker lenger heller. Nå er det bare kirker.
Vi kan derfor være frimodige til å breie
oss ut og ta mer plass!
Vi utfordres derfor til å tenke stort om
våre familier og våre nabolag, påpekte
Haraldseid.
– Vi har det bra i Misjonsforbundet i
dag, men vi kan ikke slå oss til ro. Vi må
være radikale i vår tro likesom de var i
starten for 130 år siden. La oss lage en
spennende tid så vi får noe mer enn grilling å fortelle om hva vi holdt på med i
2014 når våre barnebarn en gang i framtiden spør oss, sa Haraldseid ivrig og minnet om at det ikke tar lengre tid å tenke
store tanker enn å tenke de små.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
M i s j o ns bladet 2-1 4
27
HOVEDSAKEn
UNG Landsmøtet
Vilje
til å
satse
Elisabeth Kolbjørnsrud overrakte
ansvaret som leder av Landsstyret,
til André Møskeland.
André Møskeland ble lørdag 31.
mai valgt til ny styreleder i Misjonsforbundet UNG. Forhandlingene i Landsmøtet viste vilje til å
satse sterkere.
Lørdag under forhandlingene i Landsmøtet for Misjonsforbundet UNG, ble André
Møskeland (26) fra Bjølsen misjonskirke
valgt til ny styreleder. Han har så langt
vært nestleder sammen med styreleder
Elisabeth Kolbjørnsrud, som takket av.
Kontinuitet
– Jeg vil fortsette i styret for å være
med å bygge videre og forbedre det gode
arbeidet som er gjort de siste årene. I tillegg så ønsker jeg å bruke min erfaring
etter 4,5 år i styret for å være med å skape
stabilitet for Landsstyret og staben, forteller André som er fra Lyngdal. Nå er han
bosatt i Oslo der han går siste året på Politihøyskolen.
I det nye Landsstyret får André med
seg Ole-Terje Pedersen som nestleder.
Øvrige faste medlemmer er Birgitte Moe
Olsen, Marie Ærø, Helene Mersland og
Erik Røed. Første varamedlem er Cecilie
Møskeland, og Elisabeth Kvilesjø er andre
varamedlem.
Økt oppslutning
– Det var 28 delegater på møtet, og
dette er en betydelig økning i forhold til
forrige Landsmøte, forteller daglig leder
Svein Aksel Nakkestad. Han er glad for
et vellykket Landsmøte som også så positivt på satsingene i organisasjonen. Blant
annet vil man se nærmere på hvordan organisasjonens fond kan styrke satsingene
som nå gjøres.
Strategisk vedtok de å følge opp og
slutte seg til den planen som Misjonsforbundet vedtok i Generalforsamlingen.
Landsmøtet som foregikk parallelt med
Generalforsamlingen i Haugesund, vedtok dessuten en økning av medlemskontingenten.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Det nye Landsstyret i UNG, fra
venstre: Cecilie,
Marie, Birgitte,
André, Ole-Terje
og Elisabeth.
Helene og Erik
var ikke tilstede.
Deltagerne på Landsmøtet i solskinnet utenfor
Haugesund misjonskirke.
28
M i sjons bladet 2-14
Vi møter
Jens Kåre Lindal
Forkynnelse,
friluftsliv
og fotball
Jens Kåre Lindal er pastor i
Vågsbygd misjonsmenighet
og har også begynt å jobbe
som menighetsplanterkonsulent i Misjonsforbundet.
– Hva i oppveksten har preget deg mest som
menneske?
– En trygg familie som var aktive i menighet og lokalsamfunn, og muligheten til å
gjøre ledererfaringer og få ansvar i menighet. I tillegg tror jeg det å vokse opp på
landet og tett på naturen har gitt meg god
ballast.
– Driver du med noen idrett og kunne du
blitt skikkelig god?
– Jeg driver ikke med noen idrett på høyt
nivå, men jeg liker å gå på ski og holde
meg i form, og er medtrener i et fotballag
for 2.klassinger her i Vågsbygd. Men jeg
liker å tro at dersom jeg virkelig hadde
satset på en utholdenhetsidrett så kunne
jeg blitt skikkelig god …
– Har du noen hobbyer?
– Jakt og friluftsliv. Særlig rådyr-, reinsdyr- og elgjakt.
– Hvis du måtte være medlem i et annet
kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor
ville du havne?
– Litt vanskelig å si siden jeg har gode
venner og kollegaer i flere evangelikale
kirkesamfunn i Norge. Men det mest nærliggende er nok Pinsebevegelsen.
– Hvilken bok utenom Bibelen har
gjort størst inntrykk på deg?
– Kanskje det er «Er det virkelig deg,
Gud?» av Loren Cunningham siden jeg
leste den på et tidspunkt hvor det ble retningsgivende for videre liv og tjeneste.
– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?
– Har ikke nattbord … men de jeg holder på med er; «Tusen hjem» av Øystein
Gjerme, «Guds evige hensikt» av Andreas
Nordli og «Birthing the Miraculous» av
Heidi Baker. Har ikke klart å bli helt ferdig med noen av dem enda ...
– Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe
i fallskjerm?
– Ja det tror jeg. Så fremt kona sa ja …
– Hva betyr fotball for deg?
– Jeg synes det er kjekt å spille en gang i
mellom og ser gjerne en god landskamp,
Start-kamp eller Champions Leaguekamp på TV. Men jeg er ikke lei meg om
jeg går glipp av alt sammen. Det aller
kjekkeste er å se min sønn på åtte år spille
og lage mål!
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og
arbeid?
– Gud som Far og Jesus som forbilde i liv/
tjeneste. I tillegg inspireres jeg av andre
personer som lar seg bruke av Gud i tjeneste enten de er frivillige eller lønnet.
Naturen og ei god treningsøkt hjelper
godt på, samt å være omgitt av familie og
venner jeg er glad i.
– Hvilken nålevende person ser du mest opp
til?
– Det er mange, men det er to personer
jeg tenker på umiddelbart. Den ene er
min tidligere pastor og nå daglige leder
i DAWN, Øyvind Augland. Hans hjerte
for hele Guds folk og driven for at stadige
nye mennesker skal få erfare evangeliet er
smittende. Den andre er Heidi Baker som
tjener Guds rike i Mosambic og alltid ser
etter Guds muligheter.
– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg
ikke uten?
– Bibel, telefon, bærbar pc, bil og syltetøy
på skiva om morran!
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– Jeg håper Jesus fortsatt preger meg og at
det siver ut til de som er rundt meg. Og så
tror jeg at jeg er involvert i å utbre Guds
rike gjennom den lokale menigheten, nye
menighetsplantinger i Norge og i Europa
og annet misjonsarbeid i resten av verden.
– Hvorfor valgte du å bli menighetsplanterkonsulent i Misjonsforbundet?
– Fordi jeg brenner for å se nye mennesker bli nådd med evangeliet gjennom nye
fellesskap, og jeg opplevde at det var riktig
å ta et skritt videre i å styrke de regionale
menighetsplantingene på Sørlandet, i tillegg til å være pastor i Vågsbygd.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen • Foto: Trond Filberg
Misjon
ns
s bladet 2-1 4
29
Kriminelt gode
Reklamebyrå med
egne trykkemaskiner
5443 Bømlo
• Betongsaging
• Kjerneboring
••
Betongsaging
•Betongsaging
Meisling
Betongsaging
••Kjerneboring
•Riving
Kjerneboring
Kjerneboring
•
• • Meisling
www.dybdahlbetong.no
Meisling
• Meisling
••Riving
• Riving
• Riving
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
30
M isjons
i sjons bladet
Disippelkorset
– et felleskristent symbol
Kreative løsninger, Commissioning, Service,
Programmering Robot / PLS
[email protected]
Tel: 47 38 11 22
Disippelkorset
er til salgs både
som sølv og gullsmykker og pins.
Ring 23 32 57 50
eller bestill på
www.disippelkors.no
PANTONE 281C
Les mer om
Disippelkorset på
våre hjemmesider!
GULL
www.disippelkors.no
For ettertiden
Klikk inn for
en hyggelig
handel!
Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi?
La Misjonsforbundets Historiske
Selskap og Arkiv ta vare på det!
www.nyttig.no
Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui
på 970 12 405 eller skriv til
[email protected]
for ytterligere informasjon.
Historisk selskap og arkiv
M i s j on
ons
s bladet
31
folk
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
50 år
Lars Unstad
fyller 50 år den 20.
juli. Lars vokste
opp på Stjørdal og
sier selv han ble en
kristen 9. desember
1981, kl. 23.25. Han
gikk ett år på bibelskolen i Grimstad,
før han begynte på
Ansgar Teologiske
Seminar, som han
avsluttet våren 1988. Fra 1988 til 1990 var
han menighetsvekstarbeider i Nord-Norge
distrikt av Misjonsforbundet. Sammen
med sin kone Vibeke var Lars pastor i
Mosjøen misjonsmenighet fra 1991-1994.
Han var vikarpastor i Heimdal misjonskirke, Elim fra 1994-1995.
Lars tok videreutdanning og endte opp
som adjunkt med mellomfag i historie,
engelsk og kristendomskunnskap, samt
PPU ved NTNU 1994-1997.
I 13 år fram til 2012 jobbet Lars som
adjunkt/lektor ved Kvislabakken skole i
Stjørdal hvor han selv var elev som barn.
Han fullførte hovedfag i kristendomskunnskap våren 2007, og han har hatt
flere vikariater som høgskolelektor i RLE
ved lærerutdanningene ved HiST og
HiNT 2010-2012.
Parallelt med dette ble han i 2008 leder
for Stjørdal misjonskirke og fra august
2012 menighetens pastor. Lars har også
vært vara i Ansgarskolens skolestyre i to
perioder (2006-2010) og ble fast representant 2010-2012.
Lars Unstad er glad i mennesker. Han
er raus, og som pastor elsker han å se
mennesker oppdage hvem de er i Kristus
og bli frigjort til å være seg selv og bruke
sine nådegaver. Når Lars skal slappe av og
kose seg tar han ofte en tur ut – han fisker
32
M i sjons bladet 2-14
og dyrker friluftsliv på annet vis. Lars og
Vibeke har to barn; Katharina (21) og Karoline (18).
Misjonsforbundet vil med dette gratulere deg med dagen, takke for din trofaste
tjeneste og ønske deg alt godt og Guds velsignelse over dagen og din videre tjeneste.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Gisle Lunde
fyller 50 år 5. juni.
Han er født på
Skotfoss i Skien,
gift med Signe Berit
og har to barn.
Gisle var generalsekretær i NMU
(Misjonsforbundet
UNG) fra 19962007, i tillegg til en
rekke andre verv og
ansettelser i Misjonsforbundet.
Gisle har tre år bak seg på Ansgar Høyskole og ett år på bibelskolen. Gjennom
sitt engasjement hadde han en viktig rolle
i å bygge opp misjonsarbeidet i Colombia.
Gisle var med å mobilisere både givere og
frivillige og fant også flere nyttige plasser
å søke støtte til team og prosjekter i statlige organer.
Han har betydd mye for utviklingen
av Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion
(FBU) og Nordiska Barne- och Ungdomskomitten i IFFEC (NBUKI). Han arbeidet
blant annet sammen med resten av FBU
for å arrangere Barnas år og samarbeidskonferanser for barneledere.
Nå jobber Gisle som daglig leder i Gulset Nærmiljøsenter og som selvstendig
næringsdrivende. Misjonsforbundet UNG
vil gratulere med 50-årsdagen og ønske
deg og dine Guds velsignelse.
Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder
60 år
Erik Ringnes
fylte 60 år 2. juni. Etter endt forkynnerlinje på Ansgarskolen i 1981, ble Erik
Ringnes ansatt som ungdomspastor i
Trondheim misjonsmenighet. I tillegg har
han betjent menighetene i Tønsberg og
Skotfoss. Han avsluttet sin tjeneste der i
1991.
Etter endt tjeneste i Misjonsforbundet,
utdannet Erik seg til sosionom og arbeider i dag som sosialkurator ved sosialtjenestene i Svelvik. Erik er gift med Ingunn
og har to sønner. Han er medlem i Mjøndalen misjonsmenighet.
Misjonsforbundet vil gratulere Erik
med vel overstått 60-årsdag og takke for
tjenesten i Misjonsforbundet. Vi ønsker
Guds velsignelse over deg og din familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
70 år
Egil Torp
fylte 70 år 11.
juni. Han er født i
Oslo og oppvokst
i Oslo misjonskirke Betlehem.
Han studerte ved
Ansgar Teologiske Seminar
og ble ordinert i
1968.
Egil har hatt flere ulike tjenester i
Misjonsforbundet. Først som forstander
i Farsund og Molde, deretter som landsevangelist, og flere husker duoen Egil
Torp og Olaf Lande. Egil har også betjent
menigheten Salem Evangeliske Frikirke i
Chicago i halvannet år.
Fra 1975-1980 var Egil Torp adminis-
trerende ungdomssekretær i det som da
het NmU, tilsvarende dagligleder i UNG i
dag. Deretter fulgte fem år som misjonær
i Hong Kong. Etter et opphold hjemme
på to år reiste, familien ut igjen til en ny
periode i Hong Kong.
Egil har hatt ulike oppgaver i Misjonsforbundet, og de siste årene fram til han
ble pensjonist var han distriktsforstander
i DNM-Øst.
Egil er en svært belest og engasjert
person med god kunnskap og innsikt i det
han driver med. Hans innsats har vært
betydelig, ofte nyskapende, og preger stadig vårt arbeid i Misjonsforbundet i dag.
På en særlig måte er dette åpenbart i vårt
arbeid i Hong Kong og de relasjoner vi
har med denne kirken i dag. Det arbeidet
Egil har vært involvert i, ute som hjemme,
har båret rik frukt, og takknemligheten
over hans tjeneste er stor hos mange.
Sammen med sin kone Marianne er
Egil Torp i dag engasjert i Askim frie
misjonsmenighet når ikke andre forkynner- eller misjonsoppdrag kaller.
Misjonsforbundet vil gratulere Egil
Torp med 70-årsdagen og takke for stor
trofasthet og lojalitet i tjenesten for Guds
70 år
Hallvard Hagelia
Hallvard Hagelia, professor i Det gamle
testamente ved Ansgar Teologiske Høgskole og lærer ved skolen i over 30 år, fyller 70 år søndag 29. juni. Hallvard er født
og oppvokst i Gjerstad i Aust-Agder. Han
og Kirsten ble gift i 1966 og har døtrene
Marianne og Nina.
Hagelia startet sine teologistudier ved
Det Norske Misjonsforbunds Teologiske
Seminar i 1962, fortsatte ved det Svenska
Missionsförbundets Teologiske Seminarium i Lidingö og fullførte sin teologiske
embetseksamen ved Menighetsfakultetet i
1975. Han ble ordinert til pastor i Misjonsforbundet i 1966 og har tjenestegjort som
pastor i Misjonsforbundets menigheter i
Kongsberg, Askim, Haugesund, Arendal
og Nesodden. Han var en av grunnleggerne av Haugesund Nordre misjonsmenighet og menighetens første pastor.
rike. Misjonsforbundet ønsker Guds velsignelse over deg og din familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
70 år
Thore Tellefsen
fyller 70 år 26. juli.
Thore er født i Kragerø og vokste opp
i Skien. Etter endt
utdannelse ved Misjonsforbundets teologiske seminar og
innvielse til pastortjeneste i 1969, reiste
han til Mosjøen for
å bli pastor i menigheten der. Det ble starten på en lang og trofast pastortjeneste i
Misjonsforbundet. I tillegg til Mosjøen
har Thore vært pastor i menighetene i
Horten, Kristiansund, Grimstad, Lyngdal,
Stavanger, Larvik og Farsund.
Etter at Thore ble pensjonist, har han
fortsatt i en mindre stilling, med stort
engasjement, som seniorpastor i Farsund
I 1974 ble Hallvard Hagelia tilsatt som
leder av daværende Ansgar Brevskole,
mens han i 1980 ble ansatt som seminarlektor på Ansgar Teologiske Seminar. I
1994 disputerte han med avhandlingen
Numbering the Stars, A Phraseological
Analysis of Genesis 15 og ble skolens første førsteamanuensis. I 2007 ble han igjen
historisk da han ble høyskolens første
«egenproduserte» professor.
Hallvard Hagelia har et bredt nasjonalt
og internasjonalt akademisk nettverk, og
står for en betydelig forskningsproduksjon. Han har utgitt ni bøker, vitenskapelige og populærvitenskapelige, og en
rekke vitenskapelige artikler, på norsk og
engelsk.
Hallvard har vært en plogspiss i utviklingen av Ansgar Teologiske Høgskole
som en forskningsinstitusjon. Han er
kjent for å være en særdeles dyktig og
høyt skattet foreleser innenfor fagområdet
bibelvitenskap og øser av sin betydelige
vitenskapelige kompetanse i møte med
Misjonsmenighet. Thore Tellefsen er en
pastor i ordets beste betydning. Han har
både åndelig og menneskelig utrustning
til en slik tjeneste. Han er opptatt av
mennesker, kommuniserer godt, både fra
talerstol og i sjelesorgens rom. Thore er en
person man får respekt for. Han utøver
sin tjeneste med stor visdom og iver, men
er samtidig stille og noen ganger umerkelig.
Mennesker i alle generasjoner setter
pris på Thores tjeneste, og det er mange
rundt i landet som har satt stor pris på
hans forkynnelse og omsorg gjennom
disse årene. Thore har nå bak seg hele 45
år i sammenhengende pastortjeneste i
Misjonsforbundet.
Thore er gift med Bjørg, og sammen
har de vært trofaste som forstanderpar i
de menighetene de har betjent. Misjonsforbundet vil gratulere Thore Tellefsen
med 70-årsdagen og sender en varm takk
for enestående trofasthet, utholdenhet
og lojalitet i tjeneste for Guds rike og
Misjonsforbundet. Vi ønsker Guds rike
velsignelse over deg og din familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
studentene i klasserommet. Hallvard
er også kjent for sin
samfunnsaktuelle penn
og har i en årrekke
vært en flittig skribent
i dagspressen, blant
annet i Fædrelandsvennen.
Av fritidsinteresser
kan nevnes at Hallvard
er interessert både i
vinter- og sommersport og da særlig ski,
skøyter og friidrett. I
tillegg eier han en stor frimerkesamling.
Hallvard har i alle år vært aktiv i
kirke- og menighetsliv. I Kristiansand er
det Salem misjonsmenighet som har vært
hans og Kirstens åndelige hjem.
Kollegaer og studenter ved Ansgarskolen gratulerer jubilanten med dagen!
Harald Nygaard, rektor
M i s j o ns bladet 2-1 4
33
folk
Minneord
Anny Elisabeth Hogstad
Anny Elisabeth Hogstad i Siljan, døde 25. april, 77 år gammel. Siljan kirke
var fullsatt i begravelsen 6. mai, da slekt og venner var samlet for å ta avskjed med en hederskvinne og en høyt respektert person i Siljanbygda.
Hun ble født på gården Rønningane
i Opdalen i 1936 av foreldrene Astrid og
Albert Rønningen. Sammen med sin tre
år yngre søster Gerd, vokste hun opp på
denne skaugården, med husdyrhold og
mange oppgaver for både små og store.
Som ungdom flyttet hun noen år til Skien,
da hun arbeidet på Norrøna kafé i Liebakken.
Anny var sammen med sin familie
engasjert i Siljan misjonsmenighet i
Opdalen. Besøkende predikanter bodde
ofte hos dem, bl.a. evangelisten Tolleif
Andersen. Han stod i spissen for en kristen vekkelse i bygda på begynnelsen av
1950-tallet. Anny tok et personlig standpunkt som kristen i denne tiden. Det ble
et stort oppsving i ungdomsarbeidet på
bedehuset, bl.a. med flere juniorleirer i
påsken.
Helge Hogstad ble også sterkt involvert
i det kristne arbeidet i bygda. De to ble
kjærester og giftet seg i 1954 og forpaktet gården Afsøla i Opdalen til de bygde
huset på Solvang i 1961. Anny arbeidet
som hjemmeværende husmor, sesongarbeider som skogplanter for Treschow,
dagmamma for mange barn og som
hjemmehjelp i Opdalen. Anny og Helge
fikk ingen egne barn, men ble desto mer
et par som fikk bety mye for andres barn.
Hun var flink og god med barn; de ble
trygge på henne og glad i henne!
Anny var trofast og sterkt engasjert i
Siljan misjonsmenighet. Hun var en av
dem som satte et varmt preg på fellesska-
Arnfinn Sørensen
Arnfinn Sørensen gikk bort palmesøndag 13. april, 89 år gammel.
Han var født i Nord-Norge og var
den eldste av en søskenflokk på ni.
De flyttet tidlig til Nesodden, og
han tenkte tidlig på misjonstjeneste i Kongo.
Etter avsluttede teologistudier reiste
han til London for å studere bantuspråk,
et stort behov for misjonsarbeidet, og han
var en språkbegavelse. Så giftet han seg
med Lillian Tveitan, datter til pionermisjonærene Dagny og Lars Tveitan i 1951
før franskstudier i Paris, superiøreksamen
med beste karakter og senere franskstudier i Norge. Dette gjorde ham kvalifisert
til å undervise i fransk på alle nivåer i de
34
M i sjons bladet 2-14
franske kolonier.
De reiste
til Kongo i
1953. Dessverre fulgte
det så mange
praktiske
gjøremål med misjonærtjenesten at det
ble umulig å konsentrere seg om utvikling
av språk slik tanken var. Arnfinn Sørensen koordinerte blant annet skolevirksomheten i Kongo for misjonsforbundene
i Norge og Sverige overfor franske myndigheter, betalt av den franske stat. En
god kongolesisk venn av ham sier det slik:
«Han var en pionermisjonær som var med
på å evangelisere Nord-Kongo». For dem
hører alt sammen.
pet og som det var ekstra hyggelig å møte.
Hun var flink til å ønske nye mennesker
velkommen, og hun bidro som leder i juniorarbeidet, i kvinneforeningen og ikke
minst i festkomiteen med sine delikate
smørbrød og kaker. Hun vitnet om Gud,
var med i sang og bønn og hadde mange
mennesker med i sine bønner.
Anny var gjennom snill, sies det i
hennes ettermæle. Hun viste omsorg for
mennesker, og var mer interessert i andre
enn i sin egen situasjon. Det er med stor
takknemlighet vi minnes Anny og tenker
på hva hun fikk bety for så mange. «Hvor
salig da den, som når alt farer hen, har
Jesus og himlen igjen!»
Helga Elisabeth og Dag Eiel Kristoffersen
Lav lønn fra Misjonsforbundets side
gjorde at familien kom tilbake til Norge
i 1957 – de hadde fått to sønner i Kongo
og fikk to til senere – med stor gjeld slik
mange familier, spesielt barnefamilier
gjorde på den tid. Kanskje var det en av
årsakene til at det ble bare med denne ene
perioden i Kongo?
Han var lektor og inspektør ved Kristelig Gymnasium i mange år, senere ble
han underdirektør i Norad og rakk å bli
Norges ambassadør til Zambia og senere
til Sri Lanka før han ble pensjonist.
Misjonsforbundet takker Arnfinn
Sørensen for hans tjeneste i Kongo, og
lyser fred over hans gode minne. Må
Gud trøste hans Lillian, deres felles barn,
svigerbarn og barnebarn med familier i
sorgen.
Viggo Koch, Spesialrådgiver
for bistand og misjon
UNG-pris 2014
Det var speiderne i Grimstad som vant UNG-prisen på
10 000 kroner. Prisen ble delt ut på Misjonsforbundets
generalforsamling i Haugesund.
Daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad, delte ut UNG-prisen
på 10 000 kroner. Speiderne i Grimstad MSK var ikke selv til
stede på Generalforsamlingen, men Øyvind Gryting mottok
sjekken på vegne av speiderne.
I nominasjonen til UNG-prisen står det blant annet dette om
Grimstad MSK: «De har et solid arbeid og har hatt det i utrolig mange år. Flere av lederne har vært med siden de selv gikk i
speideren, noen av dem i over 40 år. På 1980-tallet var de en av
landets største speidergrupper, og de ser på ny en oppsving i antall medlemmer. Mange av barna som går i speideren har ingen
tilknytning til menighet eller Jesus, og mange passer heller ikke
inn i organisert idrett, men finner seg til rette i speideren».
Øvrige kandidater til årets pris var UNG-gruppa «Casa Feliz»
i Arna misjonsmenighet, Etter skoletid i Herøya misjonskirke,
Young Life ungdomsarbeid i Fevik misjonskirke, og Trondheim
misjonsmenighet.
TEKST: JORUNN SØRLIE HAGEN
UNG-lederkonferanse
Lederskapsdagen i Haugesund samlet 25 deltagere fra
Misjonsforbundet UNG.
Hovedinnleder var John Øyvind Livden (bildet). Han har startet opp tre firmaer selv og
jobber til daglig mest med lederskaps- og organisasjonsutvikling Dessuten er han korpssjef
Misjonsforbundet Speiderkorps.
I sin første del tok John Øyvind opp bruken
av personlighetstester, og deltagerne fikk selv ta
en test på seg selv. Bruken av testen har til hensikt å se sin personlighet som ressurs i et teamarbeid og å forstå seg selv bedre. I den
neste delen tok han opp viktige prinsipper for lederskap.
Pastor Clemente Duran snakket om ledelse som et hjertespørsmål ut fra bibelske prinsipper, mens pastor Gordon Valen delte fra
sine erfaringer som misjonær i Colombia og inspirerte til misjonstjeneste og internasjonalt arbeid.
Svein Aksel Nakkestad hadde et emne der han tok opp våre
vanene og hvordan de påvirker oss. Han delte blant annet noe om
hvordan vi kan erstatte dårlige vaner med gode vaner. Da handler
det om å være proaktiv og tenke langsiktig.
TEKST: TROND FILBERG
Illustrasjon: Shutterstock
SKRÅBLIKK
For stort
med himmelsk
takhøyde
G
uds egen natur er den vakreste katedralen – og ingen
menneskeskapte kunstverk kan måle seg med det.
Det mener jeg som kristen og typisk nordmann. Likevel trår jeg (nesten) hver søndag ut av solens vakre stråler
og sommerens duft som jeg ikke har løftet en finger for å få,
men som er blitt gitt meg – og inn i kirkebygninger som mennesker har slitt med egne hender for å få reist. For det er her
Guds folk samles for å «tenke på Gud». En vestlandsk prest ga
en gang stille uttrykk for at han ikke hadde sansen for at noen
«ville ta med kirka ut på tur» (les: friluftsgudstjeneste). Han
får som oftest viljen sin.
Her inne kan tankene drive opp helt til taket og være like
brede som veggene tillater. Vi er i slekt med David som så
gjerne ville bygge et hus så Gud kunne bo i. Her i våre egne
bygninger kan vi begrense Gud til de rammer vi selv har satt.
Her inne vet vi hva vi kan forvente av ham.
Polsk-irsk-norske Nina Witoszek har gjennomskuet oss.
Hun sier at når nordmenn samles i kirka, tenker de på naturen. Mens når vi er ute i naturen tenker vi på Gud. Men som
nordmenn har vi også overlevd nettopp ved å stole på oss selv
i kampen mot naturkreftene. Det holder ikke med regndans
eller soldans – noen rasjonelle handlinger må til. Kun i de
små ting, som en forkjølelse, lar vi «naturen gå sin gang» uten
større inngripen.
Kanskje er det nettopp der ute i naturen at mine tanker
ikke bare kan stige opp uten å begrenses av min egen «takhøyde». Men Guds tanker kan stige ned fra himmelen og
treffe meg der jeg ligger i de grønne enger David og oss andre
flykter fra når vi møter det store mysterium som både skremmer og fascinerer.
Det var jo nettopp beitemarken der ute som var Davids
første møteplass med Gud. Det var her Gud kom til David.
Blir det altfor stort for oss? Kanskje trenger vi et aldri så lite
rasjonelt inngripen, som et kirkebygg til å putte Gud i så vi vet
hvor vi har han.
Maria Morfjord
Maria (35) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med
mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i
København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden.
M i s j o ns bladet 2-1 4
35
PORTRETTET
Organisasjonslederen fra
fiskeværet Sula
Møte med unge mødre som
kjemper for sine barn griper
meg sterkt, sier trønderen som
trådte sine første år i fiskeværet
på Sula, ei av øyrekkene
ytterst i havgapet utenfor
Frøya og Hitra. Som ungdom ble
misjonsmenigheten i Stjørdal en
viktig treningsbase for hans
framtidige lederegenskaper.
I dag er Jan Elverum
generalsekretær
i Blå Kors.
36
M i sjons bladet 2-14
–J
eg var vel om lag sju år da vi flytta
til Stjørdal. Der ble hele familien
aktive i misjonsmenigheten,
forteller Jan Elverum (52) vennlig.
Han byr på kaffe i en rød sofa i sitt kontor
i fjerde etasje i Blå Kors-gården i Oslo. Ut
av vinduet ser han over på bygget til Røde
Kors, og om han gikk opp på taket ville
han kunne sende papirfly ned til bygget
der Misjonsforbundet har sine kontorer.
Jan er fortsatt bosatt i Stjørdal med kona
Mirjam. Sammen har de tre døtre som nå
er voksne og flyttet hjemmefra. Jan har
valgt å langtidspendle til hovedstaden, men
som generalsekretær er han mye på reise til
andre steder i Norge og til utlandet.
Stjørdal er et godt sted å bo for Jan, og
han trekker raskt fram gode relasjoner til
hjemplassen og misjonsmenigheten som
ble starta opp i 1936 under navnet Stjørdal
Frimisjonsmenighet. Den gangen var de
26 medlemmer, mens menigheten i dag
har nærmere 400 medlemmer. Jan er fortsatt medlem i misjonsmenigheten.
Historieskapere
Hva betyr menigheten for ditt liv
som kristen?
– Menigheten er en veldig viktig arena
for å tilhøre trossøsken og kan virke som
et anker i tilværelsen. Det gode fellesskapet jeg fikk oppleve i Stjørdal er fortsatt en
viktig del av mitt nettverk i dag. Sammen
fikk vi som barn, ungdom og etter hvert
som voksne bli et «historielag». Vi fortalte
hverandre hva vi opplevde, og vi gjorde
ting sammen. Alle disse historiene ble
våre røtter som formet oss, forklarer han
og er takknemlig for at menigheten hadde
rom for alle.
Når vi spør om hans forbilder, forteller
han om et nært forhold til sine foreldre,
og da særlig til sin far John Olav.
– Far er av det rolige og inkluderende
slaget. Hans personlighet gjorde at jeg i
unge år visste jeg kunne snakke med ham
om alt. Han var mye i menigheten, og dit
fulgte jeg ofte med, smiler Jan som tror
det er viktig at vi blir «utsatt for forkynnelse» uavhengig hvor godt vi synes vi fikser troslivet. Selv tok han ett år på Ansgar
Bibelskole for å fordype seg i Bibelen.
– Det å merke Guds nærvær gjør menigheten til en møteplass, men det er også
stedet der vi kan kjenne på at vi er som en
Styreleder i Blå Kors
Norge, Marit Brandt
Lågøyr, arbeider
godt sammen med
generalsekretær Jan
Elverum.
søskenflokk. Derfor er kirkegang viktig
for meg. Jeg flira kanskje litt av kirkekaffen før i tida, men jeg erkjenner nå at
samværet rundt et bord er en vesentlig del
av gudstjenestebesøket på søndag. Vi skal
ikke undervurdere den relasjonelle delen
av å møtes i menigheten, svarer han ærlig.
Følg opp unge ledere
Det var i misjonsmenigheten han selv
lærte mye om å lede andre. Først ble han
ungdomsleder, og senere ledet han menigheten som styreleder i noen år. Det ble om
lag 15 år i lederskapet. Nå er han toppleder i en organisasjon med over tusen
ansatte.
– Det ble klart for meg ganske tidlig i
livet at jeg burde ta et ansvar i menigheten, men det påvirket også mitt engasjement utenfor menigheten.
Jan er opptatt av at unge ledere blir
fulgt opp og ikke utnyttet så de unngår å
bære med seg negative opplevelser i ettertid.
– Om ansvarlige hovedledere ikke ser
nødvendigheten av å følge opp de unge,
ferske lederne, vil jeg si at man misbruker
tilliten til de unge som med iver går inn i
oppgavene, sier han alvorlig.
Før Jan tiltrådte stillingen som generalsekretær i Blå Kors i 2011, var han
direktør ved Lade Behandlingssenter i
Trondheim, samt direktør for Blå Kors
Midt og Nord. Sitt første møte med rusomsorgen fikk han som sivilarbeider på
Solhaugen Rehabiliteringssenter som da
var eid av Kristenfolkets Edruskapsråd.
Sosionomen Jan utdannet seg ved Sosialhøgskolen i Trondheim. Senere studerte
han helsefag og sosialadministrasjon,
strategi- og organisasjonsutvikling og lederutvikling.
Teigen-supporter
I min oppvekst som tenåring i Stjørdal
hadde vi en suveren kar i misjonsmenigheten. Han brydde seg om oss og snakket
til oss med respekt, selv om vi bare var
12 år gamle. Han fikk oss til å føle oss
viktige, og han var en som virkelig brydde
seg om oss, forteller Jan begeistret.
– Denne karen satset utrolig mye på
oss som var barn. Han sto i front for å
samle over hundre unger til søndags-
Det ble klart for meg ganske tidlig i livet
at jeg burde ta et ansvar i menigheten.
M i s j o ns bladet 2-1 4
37
PORTRETTET
Jan Elverum har kontor
i Storgata 38 i Oslo,
men pendler til jobb fra
heimen i Stjørdal.
skolen så det ble kjåke fullt i lokalet. Alle
menigheter burde minst ha et par personer som Øystein Teigen, utfordrer Jan og
deler gladelig ut ros til Teigen for hans
mangeårige innsats.
– Jeg tenker at om vi gir sterke, positive
opplevelser for barna i menigheten, tar de
det med seg inn i voksen alder selv om de
ikke tilhører menigheten. Mange kan få
det vanskelig senere i livet, men med gode
minner om menigheten blir veien tilbake
mye kortere både for troen og relasjonene,
sier generalsekretæren som bruker meste-
parten av sine krefter på å hjelpe mennesker som ikke mestrer livet sitt.
Det koster å bry seg
Jan Elverum er en svært trivelig kar som
smiler lett. Det blir likevel alvor og tyngde
i orda når han snakker om å strekke ut ei
hånd til de som strever i livet.
– I det samfunnet vi er en del av i dag,
er det vesentlig at vi som kristne engasjerer oss og bryr oss om mennesker som
ikke lykkes i vårt velferdsstat. For meg
er Jesu utfordring om nestekjærlighet en
personlig forpliktelse, sier han og er lett
kritisk til nytelsessamfunnet vi bygger
opp.
– For alle som lykkes er det alltid vanskelig å bryte ut av komfortsonen. Det
koster oss nok mer i dag enn før. For meg
er det avgjørende å forstå at levesettet faktisk går ut over noen andre.
I sitt arbeid og gjennom alle rapportene
han får fra behandlingsvirksomhetene
i Blå Kors øker behovet for hjelp til russkadde og avhengige.
Faren, John Olav
Elverum, er et sterkt
forbilde for Jan.
I 2008 gikk NRKs TV-aksjon til Blå Kors. Her møter
Jan og medarbeidere daværende statsråd Bjarne
Håkon Hanssen i forbindelse med aksjonen.
38
M i sjons bladet 2-14
– Det sterkeste som rører meg er møtet med unge gravide og
mødre som har opplevd omsorgssvikt og sliter med å skape seg
en levelig hverdag.
Trygge felleskap?
– Mange tester ut rus. De som har
ressurssterke nettverk rundt seg klarer
seg oftere bedre enn dem som har dårligere rammer rundt seg. Våre fellesskap
både i og utenfor kirkebygget bør jo være
trygge arenaer der barn og voksne kan
være sammen uten alkoholpress, påpeker han og viser til undersøkelsen «Fra
vann til vin» (2012) blant tusen aktive i
kristne ungdomsmiljøer. Undersøkelsen
viste blant annet at omkring en tredel av
kristne 20-åringer jevnlig drikker alkohol
og at om lag halvparten mener det er greit
å ta seg et glass alkohol på byen etter et
kristent møte.
Kjemper for sine barn
– Det sterkeste som rører meg er møtet
med unge gravide og mødre som har opplevd omsorgssvikt og sliter med å skape
seg en levelig hverdag. De kjemper utrolig
hardt for at deres egne barn skal få muligheten til et annet liv enn det de selv fikk.
Mange av dem sliter også selv med rus,
men når de får tilrettelagt hjelp og trygge
rammer, gjør de sitt ytterste for å sette ny
kurs, forklarer han.
– Av og til får man inntrykk av at Av
og til får man inntrykk av at mødre som
har rusproblemer er dårlige mennesker.
Men de fleste av dem vokste selv opp der
den gode barndom ble røvet. Du velger
ikke et helt liv i rus som 12-åring. Det er
helt andre faktorer som har ført dem inn
i en slik situasjon. Altfor mange barn i
Norge og i verden må betale den høye prisen for foreldrenes rus og psykiske problemer. Derfor må vi aldri gi opp innsatsen
for å skape gode liv for barna. De fortjener
en ny mulighet, utlegger Jan som har sett
det meste på nært hold, også som behandler i rusomsorgen.
Han har et inderlig engasjement for å
skape flere tilbud som gir mennesker en
ny sjanse. Ikke minst ser han viktigheten
av at menighetene har et inkluderende
barnearbeid for hele sitt lokalmiljø.
– Jeg synes det er ubarmhjertig å vende
seg bort fra barn, ungdom og familier
som livet har gått i stykker for. Derfor må
særlig vi som kristne ikke vende dem ryggen for å nyte våre lukkede, hyggelige lag,
sier generalsekretæren.
I mai vedtok Blå Kors i sin generalforsamling å satse mer på holdningsskapende arbeid blant ungdom og knytte
Jan Elverum ledet årets
generalforsamling i Blå
Kors som foregikk i Oslo.
seg tettere til kristne organisasjoner og
trossamfunn. Jan Elverum håper derfor
mange flere kristne vil være med å skape
en bedre framtid for barn som i dag er
redde på grunn av voksnes rus.
TEKST: TROND FILBERG
FOTO: STEIN GUDVANGEN, STEINAR GLIMSDAL,
TROND FILBERG
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Hvordan går
det med
veksten?
Misjonsforbundet er nå snart en tredjedel
på vei til for perioden fra oppstarten i 2010
til året 2020. Hvordan ligger vi an så langt?
Etter tellingen i november 2013,
viser tallene at gudstjenestebesøket i Misjonsforbundets menigheter har økt med
over 720 flere enn i 2010. Det er nå mer
enn 5 500 personer som hver søndag går
til gudstjenester i misjonsmenighetene i
Norge.
Antall personer i smågrupper har også
økt så langt med mer enn 600 flere enn i
året 2010. Totalt er det nå mer enn 3 000
personer i smågrupper. Menighetenes
frivillige medarbeidere har nå nådd over
3800 personer. Dette er en økning med
mer enn 950 frivillige sammenlignet med
2010.
Det fjerde området for vekst er oppslutning av barn og unge. Økningen er på
mer enn 1360 flere barn og ungdom som
nå er med i et av tilbudene som gis lokalt.
Litt over 6 700 barn og unge deltar ved
siste årsskifte i Misjonsforbundets tilbud.
Det er blitt 302 flere medlemmer i Misjonsforbundet i løpet av perioden fra år
2010 til årsskiftet 2013. Det mangler bare
12 medlemmer på å nå 9 000 medlemmer.
40
M i sjons bladet 2-14
Vekst i antall menigheter
Misjonsforbundet består pr. 31.12.2013 av
93 menigheter, mens det året før var 95
menigheter. Antall menigheter har vært
høyere tidligere. Grunnen til nedgang i
totaltallene skyldes at enkelte menigheter
med svært lite medlemsantall legges ned,
og ved enkelte tilfeller blir to menigheter
slått sammen til en.
I Vekst 2020 satsningen handler det om
å plante nye menigheter som en motvekt
til det som legges ned. Det startes nye menigheter og det arbeides med replantinger.
For perioden fra 2010 til i dag ser vi
at det er igangsatt sju nasjonale planteprosjekter som en del av Vekst 2020
satsingen. Hvert av disse prosjektene er
godkjent av Hovedstyret i Misjonsforbundet som nasjonale planteprosjekter før de
videreutvikles til en mer formell menighetsdannelse.
Så langt har to av planteprosjektene
blitt stiftet som egne menigheter. Det er
Justnes misjonskirke og Ytre Randesund
misjonskirke. De ble begge stiftet første
halvår i 2013.
God oppdrift
I tillegg til de nasjonale planteprosjektene
er det flere nye prosjekter som ennå er i
en sårbar startfase der de ikke er godkjent
som nasjonale prosjekter. Leder for Nasjonal avdeling, Torben M. Joswig, antyder at
dette dreier seg om åtte-ti prosjekter.
– Det er en enormt positiv oppdrift for
menighetsplanting nå. Vi jobber hardt for
å veilede, sortere og følge opp disse personene og miljøene, sier Torben M. Joswig
begeistret. Han er samtidig litt bekymret
for at ikke flere etablerte menigheter ønsker å være med å gi økonomiske muskler
til å få gjennomført satsingen som er en
del av Vekst 2020 målene.
– Det virker som om at menigheter
som selv ikke planter sine egne menigheter, i liten grad vil bidra til storfellesskapet
med midler til plantingeprosjektene. Vi
håper derfor flere kommer på banen og ser
storheten i at Misjonsforbundet planter
flere menigheter, utfordrer Joswig.
TEKST: TROND FILBERG
KryssOrdet
Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 1-14 var Anlaug Tveit Solvang
fra Kvitseid. Gratulerer! En valgfri cd er sendt i posten.
Det var seks kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord.
Løsningsordet var Nattverdsgjestene. Du du kan se hele løsningen
på kryssordet på www.misjonsbladet.no
Lykke til med dette sommerkryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet, Chr. Krohgsgt 34, 0186 Oslo, eller på e-post: [email protected]
Frist for innsending er 10. september.
DE GODE
NYHETENE
FORUTSAGT I
MATT 24
TEMAET
BRODD
ITALIA
NORRØN
SAGNFIGUR
FORTELLINGENE
PREPOSISJON
GRIPE
SPANIA
SAMLINGENE
FLYPRODUSENT
KVINNENAVN
KØSTÅER
LIKT
BEGGE
VEIER
OMTALT I
DANIEL 6
STERK
KRITIKK
GODHETEN
HEST
1.000 KG
LITT
ANSTRØK
GUIDE
URNER
NESTE
ROLIG
VRI
PRONOMEN
SPANIA
SKRIK
SLEKT
STO VED
JESU
KORS
SKLI
BERØMMELSE
MANNSNAVN
FEMTI
STED I
LOFOTEN
VESAASFIGUR
URAN
NØDSENTRAL
HULMÅL
DUM
MANNSNAVN
LEGEMSDELER
ÅPNING
FORFATTER
OMRÅDE
MARYLAND
GRIS
SPANIA
TVINGES
PANEUROP.
ØKON.
AVTALE
SETTE
TRÅD I
LAGDE
GULLKALVEN
MANNSNAVN
DØRHÅNDTAKENE
PLAGGET
STOPP
URO
KARTBØKENE
PERIODE
KAVER
LANDSBY
SJAKKUTTRYKK
OMTALT I
DANIEL 3
LUKSUSFERIESTED
PRONOMEN
UTFØRT
I JOH. 2
HIMMELRETNING
OFFISERENE
ELV
N. POLIT.
PARTI
IT. BY
FISK
EMBEDSMANN
KR 85.245
I 2013
MASSACHUSETTS
1/2 DIAMETER
FEMTI
SPANIA
LEGEMSDELEN
HIMMELRETNING
TRÅD
FORFATTER
PREPOSISJON
VINRÅSTOFFET
HIMMELRETNING
JULING
UNGARN
LÆRESTED
UTSLÅTT
HØYFJ.HOTELL
PLATE
GUDINNENE
GAVEN
TALL
MÅLTID
VEKT
HILSTE
PREPOSISJON
M i s j o ns bladet 2-1 4
41
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • Mobil: 982 35 295 • E-mail: iboragla@o
Raglamyr AS
Wenche Rosse
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • E-mail: [email protected]
Trenger du god formgiving?
Kontakt Morten Ravnbø
Sætren på 91 73 73 56
www.ravnbo.com
Raglamyr AS
Therese Peders
Haugesund
www.iboraglamyr.no
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • E-mail: [email protected]
42 M i sjons bladet
Heimdal er en forstad 15 minutters kjøretur sør for Trondheim sentrum, med gode buss -og togforbindelser. Heimdal har cirka 40 000 innbyggere, og kirka ligger i et boligområde sentralt på Heimdal. Vi
teller i dag cirka 72 medlemmer. Kirken har mange barn i ulike aldre, også tenåringer. Menigheten har
søndagskole, og driver en utadrettet ungdomsklubb «1/2 sju» fra 4.-7.klasse med cirka 135 medlemmer. Vi har behov for å starte arbeid for eldre tenåringer.
www.heimdal-misjonskirke-elim.com
Menigheten søker
Barne- og ungdomsarbeider/e
i inntil 40 % stilling
Vi søker deg/dere som er glad i å jobbe med barn
og ungdom og har et hjerte for disippelgjøring. Vi
tror at du/dere kan bli en miljøfaktor blant våre
barn og unge, delta på eksisterende aktiviteter,
samt utvikle disse. Det er fint om den som tilsettes kan bruke og utvikle sine gaver og tjenester, i
samarbeid med menighetens lederskap og frivillige.
Lønn og arbeidsvilkår i samsvar med Misjonsforbundets tariff. Det forventes at den/de som tilsettes er lojal mot Misjonsforbundet sitt tros- og
verdigrunnlag.
Menigheten kan tilby leilighet i toppetasjen av
kirkebygget, med to soverom. Stillingen kan kombineres med f.eks. studier, og den kan deles av to
personer.
Tiltredelse: 1. september 2014.
Søknadsfrist: 1. juni 2014.
Ta kontakt med styreleder Arne Haukås, tlf. 46 82
67 71 eller send epost: [email protected].
Menigheten er også åpen for søknader på stillingen som pastor i 50-100 % stilling fra 2016. Da
nåværende pastor går av med pensjon sommeren
2016, søker vi etter ny pastor. Fra 2014 har vi
pastor i 50 % og barne-og ungdomsarbeider i
40 %. Disse to stillingene kan eventuelt slås
sammen i 2016. Tiltredelse tenkes fra 1. sept 2016.
Menigheten kan tilby leilighet i toppetasjen av
kirkebygget, med to soverom.
Misjonsforbundet søker
Misjonsforbundet søker
Misjonsforbundet ønsker nye kandidater til
stillinger som misjonærer / utsendte til både
Colombia og Romania.
Vi har opprettet en ny stilling som er plassert
i Kommunikasjonsavdelingen (KA), men vil ha
hovedvekt av informasjons- og oppfølgingsoppgaver for våre prosjekter og engasjement knyttet til Internasjonal avdeling i Misjonsforbundet.
Vi ser etter en person med meget gode skriftlige og muntlige ferdigheter i norsk og engelsk.
Egenskaper som omgjengelighet, engasjement
og nøyaktighet, er viktig.
Oppstart fra 1. september. Lønn etter avtale.
Den som ansettes må arbeide i samsvar med
Misjonsforbundets formål og verdier. Søknad
med CV sendes til: Misjonsforbundet v/KAleder, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo eller e-post:
[email protected].
Spørsmål kan rettes til fung. KA-leder Trond
Filberg, mob. 41228888, eller generalsekretær
Øyvind Haraldseid, mob. 909 49 782.
Søknadsfrist: 30. juni 2014.
Utsending til
Colombia eller
Romania?
Ta kontakt med misjonssekretær Eilif Tveit for å
vite mer om mulighetene og kravene for å være
utsendt.
Mobil: 932 14 020
Epost: [email protected]
Les mer om vårt internasjonale arbeid på hjemmesiden: www.misjonsforbundet.no/misjon
Følg med på utlysningene
på hjemmesiden!
Kommunikasjonskonsulent,
internasjonalt
Trene
hele tiden
Vi i Misjonsforbundet Speiderkorps
ønsker å fokusere på lederne våre i denne
perioden hvor vi jobber aktivt for vekst.
Det er viktig at lederne våre får den
ledertreningen de trenger for å vokse
som ledere i sin speidergruppe og at de
kjenner og jobber etter speidermetoden.
I speideren jobber vi aktivt med å
utvikle ledere fra ung alder. Allerede i
tenårene får de ansvar for å lede en hel
patrulje selv. Vi ønsker at unge speidere
skal få utfordringer og ansvar tidlig for
at de skal lære seg å bli selvstendig og
ansvarsfulle ledere når den tid kommer.
Dette skjer selvfølgelig innenfor trygge
rammer hvor det er greit å feile, og de
har hele tida ledere og veiledere rundt
seg som kjenner dem.
For at vi skal klare å vokse i menigheten eller i ungdomsarbeidet, er det viktig
at vi trener ledere hele veien. Det er alt
for mye arbeid som lener seg på og er
avhengig av én person. Vi trenger menigheter og arbeid som er stabile selv om
personer kommer og går.
For å få det til, må vi som ledere vise
tillit til personene rundt oss og ha øynene
åpne for mennesker som ønsker å være
i tjeneste og som kan utfordres til å ta
lederverv. Når man gjør de,t blir man ofte
overrasket over hvor bra resultatet blir.
Det er utrolig spennende og oppmuntrende å se hvordan personer vokser som
ledere.
Vi er velsignet med mange gode speiderledere i speiderkorpset
vårt. Bedre speiderledere
finner du neppe andre
steder. Som MSKer er jeg
ufattelig stolt over kvaliteten og utholdenheten til
våre ledere!
Anita D. Isaksen
Speiderkonsulent i MSK
www.misjonsforbundet.no.
[email protected]
www.misjonsforbundet.no/om-oss/
ledige-stillinger
M i s j ons bladet
43
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
Satser på mer arbeid
for barn og familier!
Vi vet at mange av menighetene allerede satser og har et godt
arbeid blant barn og unge, men vi trenger mye mer arbeid for
barn. Det er på tide med et felles løft, utfordrer Svein Aksel i
Misjonsforbundet UNG i vårens innsamlingskampanje.
M
isjonsforbundet
UNG sentralt
har satt i gang en
kampanje for i større grad
å kunne komme rundt i
menighetene for å gi råd og
bidra til at det skal fungere
mest mulig optimalt. At flere
barn og unge skal få en tro som
er robust i møte med livet som
voksen er svært viktig, samtidig
ønsker vi også å være en støtte for
lederskap og arbeidere.
Unge ledere som slutter
Daglig leder i Misjonsforbundet UNG, Svein
Aksel Nakkestad,
håper på støtte til
kampanjen.
44
M isjons
i sjons bladet
– Som ungdomsarbeider gjennom
mange år har jeg sett mange kolleger
slutte, bli utbrent og bli sagt opp. Jeg kjenner ikke til turn-over-raten blant dem nå.
For få år siden var den alarmerende, sier
Svein Aksel G. Nakkestad som er daglig
leder i Misjonsforbundet UNG alvorlig og
tenker at det er en stor jobb å gjøre med
å gi råd til lederskap, pastorer og ansatte
barne- og ungdomsarbeidere for å hindre
utbrenthet og turnover.
– Jeg mener lederskap og pastorer må
se at det er de som har det pastorale hovedansvaret også for barn og ungdom. Jeg
har sett altfor mange sette dette ansvaret
bort til en i tidlig 20-årene, uten at lederskap og pastor engasjerer seg i arbeidet
www.prosjektkatalogen.org
UNG-K AMPANJEN 2014
for barn og unge og uten at den unge
medarbeideren opplever den nødvendige
oppfølgingen og støtten. Det er gambling
med unge mennesker og er en ansvarsfraskrivelse, påpeker Svein Aksel.
Et felles løft
– Gode intensjoner og vakre planer
skaper ikke arbeid blant barn og deres familier. Vi må omsette dette til handlinger.
Derfor har vi i UNG-ledelsen sagt at nå
er det på tide med en innsats, sier Svein
Aksel.
– Nå bretter vi opp ermene, rydder
skrivebordene og stiller oss til disposisjon for menighetene. Vi vet at mange av
menighetene allerede satser og har et godt
arbeid blant barn og unge, men vi trenger
mye mer arbeid for barn. Det er på tide
med et felles løft! Derfor har vi tro på
kampanjen vår, understreker Svein Aksel.
Misjonsforbundet UNG har sendt ut et
eget brev til alle misjonsmenighetene og
foreningene med utfordringen om
økonomisk støtte, men i girobrevet sammen med Misjonsbladet
utfordres alle leserne til å gi en
gave. Det er også mulig å sette penger direkte inn på UNG kontoen
eller bruke gaveløsningen i Prosjektkatalogen.
Ressurser til menighetene
Ressursbagen inneholder blant annet
veiledning for å starte best mulig, mentortjenester, materiell, tilpasset opplæring
og sponsede samlinger. I tillegg til noen
grunnleggende ressurser, vil menighetene
også kunne velge seg noen ressurser ut
fra en egen plukkliste. Hele bagen har en
samlet verdi på kr 15 000 kroner. Foruten
verdiene i bagen, får menigheten verdifulle kontakter og nettverk som vil være
til inspirasjon og nytte i lang tid framover.
Alle menigheter i Misjonsforbundet
kan søke om å få ressursbagen ut fra noen gitte
basiskriterier, og de må
forplikte seg til å ha en
oppfølgingsplan. UNG
vil særlig prioritere nye
menigheter og menigheter
som vil fornye eller utvikle
nytt arbeid blant barn og
ungdom.
Gi en gave!
UNG innsamlingskampanje 2014 foregår i april og mai, og pengene går til
et nytt prosjekt. Det skal utruste nye
ledere og medarbeidere i menigheter
som ikke har eller trenger fornyelse i sitt barne- og ungdomsarbeid.
Alle gavene vil være med å gjøre et
krafttak for å satse på barn og unge
i misjonsmenighetene. På hjemmesiden Prosjektkatalogen.org er satsingen et eget prosjekt så du kan gi en
gave direkte. Ditt bidrag vil gjøre en
forskjell så flere kan gi Jesus og Guds
ord til våre og naboenes barn. Gi en
gave!
> www.prosjektkatalogen.org
Prosjekt nummer 3030
Innsamlingskonto: 3000 15 09000
Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014»
Tekst og foto: Trond Filberg
Se kampanjefilmen!
Klikk deg inn på www.misjonsforbundet.no/ung14kampanje
M i s j o ns bladet
45
Foto: Øyvind Haraldseid
Kongolesiske barn synger i
dagens menighet.
Hjerte for Afrika i 125 år
Den 25. april 2014 var det 125 år
siden misjonsforeningen Eku ble
startet som har engasjert seg for
Sør-Afrika og Kongo. Stort engasjement, trofasthet og giverglede
har fulgt foreningen helt fra starten. Noe har forandret seg gjennom årene, men fortsatt samles de
trofast en gang hver måned i hjemmene.
Foreningen har fokus på misjonsarbeid,
bibellesing og bønn. Kaffe og pengeinnsamling hører også med. Foreningen har
samlet inn store beløp gjennom 125 år og
har fått være med å bety en forskjell for
mottakerne. Søndag 27. april ble jubileet
markert på gudstjenesten i Oslo misjonskirke Betlehem.
Sendte misjonærer første året
Fra historiebeskrivelsene leser vi at den
25. april 1889 ble Den Frie Øst-Afrikanske
Mission (DFØM) stiftet. Initiativtaker er
Paul Wettergreen. Yngre kvinner i Betlehem danner en forening som skal jobbe
for «Den Frie Øst-Afrikanske Mission» og
blir stiftet samme dag. De
Kari Lorentzen er med
tar navnet «Kristen mission
i misjonsforeningen
i Kristiania for Øst-Afrika».
Eku i Oslo misjonskirke
Samme året den 30. juni, er
Betlehem.
det avskjedsmøte i Betlehem
for de første ni misjonærene.
4. juli reiser de fra Norge til
Sør-Afrika.
Etter en turbulent periode i menighetens historie
fra 1912-1917, blir det i 1917
forsoning og ny samling i
menigheten.
46
M i sjons bladet 2-14
Misjonsforeningen tar navnet Afrikamissionen Ekutandaneni (Eku) etter den
første misjonsstasjonen som ble kjøpt i
1890. Navnet betyr broderkjærlighet.
Ekus egen misjonsstasjon
I 1919 tar Eku et selvstendig ansvar for
misjonærunderhold av Dagny Brandt og
senere også Lars Tveitan, som hun gifter
seg med. 30. desember 1922 står bryllupet
deres på Ekutandaneni misjonsstasjon.
Familien Tveitan kommer hjem til
Norge i 1937 etter 17 års tjeneste, bare
avbrutt av et to-årig Norgesopphold. Innsatsen i Sør-Afrika er over.
Reiser til Mexico
Misjonsforbundet deltar i et verdensomspennende samarbeid av evangelikale kirker under paraplyen The
International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC).
I begynnelsen av oktober i år arrangerer IFFEC sin generalforsamling
i byen Oaxtepec som ligger syd for Mexico City. Fra Misjonsforbundet i Norge
deltar Øyvind Haraldseid, Eilif Tveit,
Torben Joswig og Alexander K. Olafsen.
Gjestetalere er Ruth Padilla som
skal snakke om utfordringene med tjenende lederskap. David Ruiz fra Guatemala tar opp oppgavene i vårt felles
verdensvide misjonsoppdrag, mens
Ansgar Hörsting, som er leder av The
Free Church of Germany, skal snakke
om relevant og tjenende lederskap.
Kommer til Norge
I 2015 vil IFFEC arrangere en internasjonal misjonskonferanse i Norge.
Dette skjer i juni og skal foregå på
Ansgarskolen i Kristiansand. Tittelen
på samlingen er «Joining Hands in
Europe». Dette er fjerde gangen denne
samlingen foregår. Forrige gang var i
Tyskland i 2011.
Sag og lokomobil
På årskonferansen i Ålesund i 1938 blir
det besluttet å ta opp arbeid i Fransk
Kongo i samarbeid med Svenska Missionsförbundet. Året etter reiser Lars
Tveitan og Borghild Frogner til Kongo
for å orientere seg om nytt felt. Da den
2. verdenskrig bryter ut, blir de værende
i Kongo under hele krigen, stasjonert på
svenskenes stasjoner.
I 1945 kommer Tveitan hjem og reiser
rundt i menighetene og inspirerer til arbeid og innsats i Kongo. Familien Tveitan
reiser ut igjen i 1946, med støtte fra Eku.
På oppfordring fra Tveitan tar Eku initiativ til en stor innsamling og averterer
etter en brukt oppgangssag til yrkesskolen. Man samler inn og får tak i både
sag og lokomobil til å drive den, og begge
deler sendes med båt fra Norge, og i
Kongo oppover Kongofloden.
Familien Tveitan avslutter sin misjonærtjeneste i 1953 og reiser hjem til Norge.
Eku går nå over til å kanalisere sitt
engasjement til Kongo, men nå som en
generell støtte til misjonsarbeidet.
Elida Mersland
ny ettåring i Colombia
Skoleåret 2014/15 reiser Elida Mersland til Colombia som ettåring.
Stillingen er et samarbeid mellom
Misjonsforbundet og UNG. UNG har
bevilget 100 000 kroner til stillingen.
Elida har gått ett år i disippelklassen på Ansgar bibelskole og var da på
studietur til Colombia, hvor de besøkte
flere av Misjonsforbundets prosjekter
der. Hun er misjonærbarn og vokste
opp i Equador.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit har
besøkt vår samarbeidskirke i Polen. Her er deres betraktninger fra turen.
Meningsfullt
å styrke
bånd
mellom våre kirker
– Vi i Norge har hatt kontakt med
ledere i Misjonsforbundet i Polen i mange
år. Flere ganger har Misjonsforbundet i
Norge bidratt økonomisk slik at ledere
derfra kunne delta på internasjonale konferanser for å få impulser og knytte kontakter med søsterkirker rundt i verden.
Dette har blant annet ført til den kontakten vi har i dag.
Pastor Jacek Duda er en dynamisk
pastor som både har vært leder og senere
nestleder i Misjonsforbundet i Polen.
Han er distriktforstander i østre delen
av landet, ansvarlig for evangelisering og
leirarbeid - i tillegg til å være lokal menighetspastor i storbyen Lublin.
Nåværende leder i Misjonsforbundet i
Polen, Tadeusz Tolwinski, sier at her må
evangeliet forklares i stedet for å proklameres, fordi katolisismen står så sterkt i
samfunnet fortsatt. Å plante menighet
Pastor Jacek deler ut nytestamenter.
eller offentlig annen satsing på evangelisering må gjøres med kunnskap og innsikt
for å kunne lykkes. Mange i menigheten
i Lublin brenner for evangelisering og tar
gjerne en tilfeldig samtale med mennesker
på gata om evangeliet eller går på husbesøk for å dele gode nyheter fra Bibelen,
forteller misjonskonsulent i Misjonsforbundet, Eilif Tveit.
Deler ut NT
– Den katolske kirkes reaksjon på reformasjonen var en motreformasjon, og fordi
Polen var katolisismens østligste brohode
i Europa, ble det lagt mye energi i å beholde Polen som katolsk land. Dette preger
landet også i dag, og frontene mellom de
evangelikale og katolske er fortsatt sterke.
Flere av dem vi traff i løpet av vår langhelg
i Polen, kunne fortelle om stor motstand i
nær familie da de ble omvendt og gikk inn
en evangelikal menighet.
I lys av dette er det ikke rart at den menigheten vi treffer i Lublin ikke er en stor
menighet, sier generalsekretær Øyvind
Haraldseid, og fortsetter:
– Denne menigheten driver også flere
utposter i byer rundt Lublin. Pastor Jacek
innvilger seg ikke for mye fri i løpet av et år.
– Jeg er fortsatt sprek, så da må man
benytte tiden – det kan komme dager
hvor det ikke er mulig lenger, sier han.
Menigheten med pastor i spissen ofte
ute i byen på lørdager. Der snakker de med
Menigheten i Lublin.
folk og deler ut nytestamenter. De har nylig
mottatt 7 000 nytestamenter fra Gideon.
Leirstedet Kunow
Vi besøker også leirstedet Kunow, som
er under bygging. Der fikk vi se hvordan
arbeidet nå nærmer seg slutten. Dette er
et leirsted vi i Norge har bidratt betydelig
til gjennom blant annet kollekter i Alle
sammen-møtene på Liv & Vekst.
Urolighetene i Ukraina gjør at kirken
nå mottar henvendelser fra kristne over
grensa ti mil lenger øst. Menigheter i
Ukraina ønsker på sikt å arrangere barneleirer på leirstedet Kunow. Stedet er fantastisk, og de har fått pengene til å strekke
langt gjennom gunstige innkjøpsordninger
av materialer og mye dugnad.
På en side er Polen nær oss, bare knappe
to timer med fly fra Sandefjord. Samtidig
oppleves det som et samfunn som ligger
langt unna oss kulturelt. Polen er et land i
rivende utvikling og framstår som rimelig
moderne på mange måter, men situasjonen
for og i kirken er utfordrende på mange
områder og nivåer. Det kjennes godt og
det er svært meningsfullt å kunne styrke
båndene mellom våre kirker, lytte til hverandre og hjelpe hverandre til å være kirke i
den setting som Gud har satt oss, avslutter
Øyvind Haraldseid.
TEKST: JORUNN SØRLIGE HAGEN
FOTO: ØYVIND HARALDSEID
M i s j o ns bladet 2-1 4
47
Stor
interesse
for Liv&Vekst
Sommerfestivalen Liv & Vekst i Stavern
merker pågang for å delta med flere påmeldte enn tidligere. Festivalsjef Jon
Arne Hoppestad forteller om noen nyheter og ser fram til storsamlingen.
Den 24. mai var det allerede påmeldt
550 deltagere til sommerfestivalen. Festivalsjef Jon Arne Hoppestad melder om
flere påmeldte i år sammenlignet med
samme tidspunkt i fjor.
– Vi håper på en viss økning hvert år.
Det er derfor veldig hyggelig at så mange
allerede er påmeldt. Men det er fremdeles
plass til flere, smiler festivalsjefen.
Spennende gjestetalere på storsamlingen etter middagene er Tomas Sjödin og
John Wenrich. Evangelist Håkon Fagervik i storsamlingen torsdag, mens Viggo
Klausen taler søndag formiddag.
Skal lage live-CD
– Vi satser på å gjøre live opptak for
ny lovsangs-CD under Stagedive med det
Trygve Skaug som er kjent med gruppa
StMorritz, deltar med mini-konsert og som
lovsangsleder på festivalen.
sammensatte lovsangsteamet som tidligere har ledet sangen. Sannsynligvis blir
dette lørdag kveld, men vi gjør nok også
opptak underveis, forteller Alexander
Kongsbakk Olafsen.
Ellers jobber han med å finne flere
overnattingsmuligheter.
– Det er allerede fullt i påmeldingen til
Stagedive, men om vi klarer flere steder å
overnatte, åpner vi opp for påmeldinger
igjen, forteller Alexander som har beregnet antallet til om lga 130 på Stagedive og
rundt 50 til Across.
– Vi gleder oss over å ha fått oss nytt
telt for samlingen i Across, smiler han og
ser fram til sommerens arrangement.
Nytt på kveldene
Det er gjort en ny vri med barna og storsamlingen i år på kveldene.
– Barna møter direkte til sine kveldssamlinger. Slik tror vi barna får litt mer
ro over sine samlinger da det blir mindre
flytting rundt, forklarer Jon Arne.
– De voksne går riktignok glipp av 15
minutter med ekstra energi, men det får
vi prøve å kompensere for på annet vis.
Alle Sammen-gudstjenestene samler jo
uansett alle generasjonene hver dag, så da
kan heller kveldene deles mer opp etter
alder, sier festivalsjefen.
Fanfare og Trygve
Bibeltimene på morgen vil være ved pastor Siri Iversen og menighetsrådgiver Geir
Johannessen. Seminarene med både prak-
48
M i sjons bladet 2-14
Festivalsjef Jon Arne Hoppestad er fornøyd med at
mange flere er tidligere ute med påmeldingen til
årets sommerfestival i Stavern.
tiske og inspirerende temaer, skjer etter
lunsj fra onsdag.
For øvrig på programmet blir det minikonsert med Trygve Skaug i Hagekroa
på lørdag kveld. Han skal også lede lovsangene i storsamlingene. Fem kvelder er
det Hagekro. Oppdraget i år har gått til
fanfare-guttane Joakim Aas Pedersen og
Tormod Brisaa som kommer til å skape
god stemning.
Se fullstendig program, film og brosjyre på
hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/
livogvekst2014
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
FOTO AV TRYGVE SKAUG: PRESSEBILDE
Liv&Vekst
seminarer
«Bønn», med Håkon Fagervik og Asbjørn
Johansen
Onsdag og torsdag kl. 13.00
«Kassereren og menigheten, økonomi til
inspirasjon for vekst», med Alexander Paul
Onsdag kl. 13.00
«Det viktigste styremedlemmer og kasserere
bør vite om økonomi», med Alexander Paul
Onsdag kl. 15.00
Er klimakamp
viktig for kristne?
Noen tenker at klimaspørsmålet ikke hører med i kirkens arbeid og engasjement. Hvorfor lar vi oss ikke engasjere? Dette
blir tatt opp i seminaret torsdag etter lunsj under sommerfestivalen i Stavern.
Misjonsforbundet setter temaet
på dagsorden gjennom seminaret i Stavern. Da tar man opp hva som nå skjer
i klimautviklingen og påvirkningen av
Vestens velstandsvekst overfor den fattige
delen av verden. Dessuten får vi innblikk
i klimakonsekvensene og internasjonale
miljørapporter.
Hva kan vi bidra med?
Seminartaler Torstein Fjeld vil i tillegg
sette søkelys på kristnes engasjement for
vår jordklode, vårt etisk ansvar og nestekjærlighet i klimaspørsmål.
– Det kristne nestekjærlighetsbegrepet
gjelder også de fattige i den tredje verden
og alle de som kommer etter oss, også våre
egne barn og barnebarn, påpeker Torstein
som er sivilingeniør som tilhører Gjerpen
misjonskirke i Skien. Han har vært rådgiver i samferdsels- og miljøspørsmål i
Telemark Fylkeskommune og er medlem i
Naturvernforbundet i Grenland.
Været alle snakker om
Seminaret på Liv & Vekst tar opp om hva
vi som kristne og menigheter kan bidra
med selv i klima og miljøspørsmål.
Torstein poengterer at det er faglig og
politisk akseptert at klimaendringene er
over oss.
– Været har forandret seg de siste
20-30 årene og har blitt mer uforutsigbart. Effekten vil forsterkes dersom vi
ikke gjør noe, sier Torstein. Han tenker at
selv om det er de fattige landene som har
bidratt minst til disse problemene, er det
dem som rammes hardest.
– De som i dag er barn, er i hendene
på våre beslutninger. Vi snakker om klimarettferdighet eller mangel på sådan,
forklarer Torstein Fjeld.
Liv&Vekst, torsdag 10. juli kl. 13.00
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
«Er klimakamp viktig for kristne?»,
med Torstein Fjeld
Torsdag kl. 13.00
«Morshjertet i samfunnsklemma»
med Lill May Vestly
Torsdag kl. 15.00
«Mitt møte med misjon – reiser til Colombia,
Kina og Kongo», med Øyvind Haraldseid
og Eilif Tveit
Torsdag kl. 15.00
«Voksne søkes - unge lengter etter åndelige
foreldre" med Torbjørg Oline Nyli
Fredag kl. 13.00
«Romania – fattigdom, tigger-problematikk,
romfolket, nysatsing og utfordringer», med
Leif Rasmussen, Jens Kåre Lindal, Eilif Tveit
Fredag kl. 13.00
«Jakten på de positive kreftene – forløse
og motivere», med Svein Aksel G. Nakkestad
Fredag kl. 15.00
Seminar med John Wenrich
Fredag kl. 15.00 og lørdag kl. 13.00
Andre samlinger
Samling i Predikantog misjonærforeningen (PMF)
Onsdag kl. 15.00
Workshop om menighetenes hjemmesider
og profil, innledning ved Trond Filberg
Lørdag kl. 13.00
Internasjonal dag
Lørdag kl. 15.00
M i s j o ns bladet 2-1 4
49
Historisk sus
i Nidaros
arven. Deretter ba Nina Kristin Oskarsdottir fra Unges Kristne
Råd og Frelsesarmeen for framtida og byggingen av landet videre.
Sigmund T. Kristoffersen, leder i Lederrådet i Pinsebevegelsen ba
for verdensperspektivet og Norges ansvar, for fred og rettferdighet.
Andre som deltok i gudstjenesten var Christian Alsted, biskop
i Metodistkirken i Norden og Baltikum, Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd og Arkimandritt Johannes Johansen
fra Den ortodokse kirke i Norge.
De frikirkelige anerkjennes
Kongeparet hilste
på kirkelederne,
blant annet generalsekretær Øyvind
Haraldseid.
Grunnlovsjubileet ble feiret med stor økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen tirsdag
20. mai. Generalsekretær i Misjonsforbundet
deltok sammen med frikirkelige ledere, kongeparet, regjeringen og representanter for
Stortinget.
Det ble historisk sus over den økumeniske gudstjenesten
i Trondheim. Forholdene for trossamfunn utenfor Den norske
kirke har endret seg kraftig siden 1814. Dette preget også gudstjenesten som Den norske kirke og Norges Kristne Råd inviterte til.
Ba for land og demokrati
Preses i Bispemøtet, biskop Helga Haugland Byfuglien, holdt preken ut fra teksten i Johannes evangelium 13,34 om Jesu dobbelte
kjærlighetsbud.
– Mesterens ord utfordrer oss, vi som topper lister over goder
som kan telles med tall og kurver som måler velstand og vellykkethet. Det forplikter oss å ville et fellesskap der lysstrimene av raushet og kjærlighet skal merkes, talte biskopen og sammenholdt 200
årsjubileet for Grunnlovens frihet og selvstendighet med troen på
Mesterens 2000 år gamle budskap om Guds grenseløse kjærlighet.
Under gudstjenesten deltok Øyvind Haraldseid som en av forbederne, der han ba for landet, for Grunnloven, demokratiet og
50
M i sjons bladet 2-14
På høyre side i domen satt kongeparet, statsminister og regjering
sammen med Stortingets representanter. På venstre side satt kirkenes representanter.
– Det som talte sterkest til meg var det rommet av deltakelse
som var gitt andre kirker i gudstjenesten. Den norske kirke ga
også et tydelig signal om dette blant annet ved at vi som deltok
av frikirkelige ledere satt foran ved alterringen i Nidarosdomen,
forteller Haraldseid som anerkjenner Den norske kirkes uttrykk
for selvforståelse som en av mange kirker i Norge selv om de fortsatt er en majoritetskirke i landet.
Hilste på kongeparet
Etter gudstjenesten fikk Øyvind Haraldseid og de øvrige kirkelederne hilse på kongeparet. På Vestfrontplassen var det satt opp
en paviljong der Kong Harald V og Dronning Sonja tok seg tid til
å håndhilse før de trakk seg tilbake til kongeskipet.
– Det er ikke så mange treffpunkter vi har der alle ledere for
kirkene i Norge samles. Dette ble derfor også en anledning til å
møte hverandre og knyttet nye og sterkere kontakter, forteller
Haraldseid til Misjonsbladet.
Sammen om oppdraget
– Aldri har en slik nasjonal gudstjeneste hatt en sånn økumenisk bredde. Ledere fra alle medlemskirker i Norges Kristne Råd
(NKR) var med og tok aktivt del, sier Knut Refsdal til Misjonsbladet. Han er generalsekretær i NKR der Misjonsforbundet er
en av medlemskirkene.
Refsdal opplevde særlig slutten av gudstjenesten som et sterkt
øyeblikk da alle stod sammen og sang Fedrelandssalmen.
– Med den historien vi har i Norge, hvor mange har følt seg
som annenrangs borgere, ble dette en kraftfull markering av at vi
som kirker i Norge står sammen om oppdraget. Vi tilhører hverandre, og vi trenger hverandre for å utføre oppdraget, forteller
Refsdal som tror at slike hendelser bidrar til å styrke opplevelsen
av at vi står sammen i et felles oppdrag.
Tekst: Trond Filberg • Foto: Sigmund T. Kristoffersen
kalender
Arrangement og konferanser
2014:
20.-22. juniLiv & Vekst i nord, Evenskjer
8.-13. juliLiv & Vekst i Stavern
6.-10. oktober
Iffec internasjonale generalforsamling i
Mexico
26. oktober
Misjonsforbundets dag
2015:
6.-7. februarLederkonferansen
Predikant- og misjonærforeningens
vintermøte (PMF)
15.-18. juni
Iffec internasjonal misjonskonferanse
på Ansgarskolen
Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på
hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/kalender
Stiftet 1884
Stiftet 1912
VISJON:
Guds barns enhet og menneskers frelse
Misjonsforbundets verdier er knyttet
til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.
VISJON:
Vi vil se barn og unge for Kristus og
menigheten.
NASJONALT ARBEID:
Vi er et frikirkesamfunn med over
9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om
lag 100 frie og selvstendige menigheter
som ivrer for enhet og fellesskap,
misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst
2020 fokuserer på menighetsplanting,
menighetsutvikling og lederutvikling.
Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og
Ansgar bibelskole.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania,
Polen. Tilknyttet IFFEC.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og
ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6
000 medlemmer og er organisert i 140
lokale UNG-grupper over hele landet.
En del av dette er Misjonsforbundets
Speiderkorps (MSK).
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
ORG.NR.: 970 545 204
www.misjonsforbundet.no/ung
[email protected]
BANK: 3000 15 10300
ORG.NR.: 960 474 708
www.misjonsforbundet.no
[email protected]
Som generalsekretær i Misjonsforbundet er jeg
utrolig privilegert. Jeg får reise rundt både i innog utland, bli kjent med et godt arbeid og treffe
mange spennende, gode medarbeidere.
I løpet av de to årene som har gått, har jeg
fått innblikk i mange sider ved vårt arbeid som
jeg virkelig har gledet meg over å ha blitt kjent
med, se og oppleve. Mange har delt med meg hva
de selv ser, hva de føler og hva de hører andre si
om livet i menigheten eller arbeidet i de mange
prosjektene vi har. Det er stort at mange ønsker
å snakke godt om det de er med på. Det gjør meg
stolt og glad.
Ikke rent ofte reiser jeg hjem med en tanke om
at her kunne jeg ha vært pastor eller misjonær.
Andre ganger ser jeg prosjekter som jeg gjerne
kunne ha jobbet tettere på. Slike gode samtaler
og opplevelser er det mange av!
Men det hender også en sjelden gang at jeg
har opplevelser og samtaler som ikke gjør meg
stolt og glad. Det er samtaler hvor det snakkes
om mennesker, pastorer eller ledere på en negativ måte. Det er noe som ikke oppleves å skulle
være som det burde være og istedenfor å snakke
med snakker man om. Det er ukultur å ikke
snakke med. Jeg tror dessverre vi har et forbedringspotensial på dette.
Er det en ansatt eller frivillig arbeider som
ikke gjør en god nok jobb, så må den det gjelder
eller lederskapet få kjennskap til dette. Dessuten
må lederskapet våge å ta tak i saken, om de vurderer det som et problem. Omtale rundt et kaffebord eller unnfallenhet hos lederskap hjelper
ingen til å gjøre en bedre jobb.
Vekst 2020 handler om både fordobling og
fordypning. Å bli gode til å snakke til hverandre
er en veldig viktig faktor i å bygge en god menighetskultur hvor fordypning og fordobling kan
skje. Misjonsforbundets verdier er rotfestet, raus
og relevant. Dette er verdier som kan hjelpe oss
også i dette landskapet.
La oss være gode ledere som utøver godt lederskap og bygger hverandre opp så vi sammen kan
tjene Gud og bygge Hans rike der vi bor!
pun k tum
10.-13. mars
Ukultur
i relasjonene?
Øyvind haraldseid, generalsekretær
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE
Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
M i s j o ns bladet 2-1 4
51
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse
til [email protected] og merk med "MB abon".
Frivillig abonnement kan innbetales på konto for
Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.
Påmelding via www.misjonsforbundet.no/livogvekst2014
kommer
til
Mer
informasjon
på
www.misjonsforbundet.no/
Liv & Vekst:
livogvekst2014
Tomas
Sjödin, Julie
og John Wenrich,
Viggo Klausen,
Øyvind Haraldseid,
Svein Aksel G. Nakkestad, Siri Iversen,
Geir Johannessen,
Håkon Fagervik,
Torbjørg Oline Nyli,
Lill May Vestli,
Asbjørn Johansen,
Jens Kåre Lindal,
Leif Rasmussen,
Alexander Paul…
Kommer du?
Sommerfestival Stavern 8.-13. juli 2014
Sommerfestival Stavern 8.-13. juli 2014