Transcript Misjonsbladet nr 1 - 2013

1 -1 3
Årgang 110
Hovedsak:
ANSGARSKOLEN
1913-2013
portrettet :
Hjemreisen
– møt Torbjørg Oline Oustorp
Organ for Misjonsforbundet
Grunnlagt 1904
ANSVARLIG REDAKTØR:
Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
[email protected]
I REDAKSJONEN:
Jorunn Sørlie Hagen
[email protected]
GRAFISK FORM:
Ravnbö design [www.ravnbo.com]
ADRESSE:
Misjonsforbundet
Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo
Tlf: 23 32 57 50 | Fax: 22 98 01 69
[email protected]
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Frivillig abonnement kan betales.
ANNONSER:
Per spalte-mm: kr 12,Fire utgivelser i året.
TRYKK:
Wera, Porsgrunn
Svanemerket
trykkeri
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter
Vær-Varsom-plakatens regler for
god presseskikk og er underlagt
Redaktørplakaten
FORSIDE: Historisk Selskap og
Arkiv og Ansgarskolens arkiv
Stiftet 1884
VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet er et fellesskap
av nesten 100 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge.
INTERNASJONALT ARBEID:
Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong,
Colombia, Sentral-Asia, Romania
og Polen.
BANK: 3000 15 10300
www.misjonsforbundet.no
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE:
Ansgarskolen, Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
Stiftet 1912
VISJON: Barn og unge for Kristus og
menigheten
NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med
ledertrening, trosopplæring og
disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid,
og inkluderer Misjonsforbundets
Speiderkorps.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
2
Misj ons
bladet 5-12
www
misjonsforbundet.no
Jan Olav Andreassen (60) er pastor i Randesund misjonskirke
– kjent som en varm omsorgsperson og en skikkelig ”hyrdetype”. På Lederkonferansen bød
Jan Olav på seg selv med masse
humor og solid dybdeinnhold i
foredraget ”Slipp folk løs”.
Hovedsak:
Foto: Øyvind Haraldseid
20
Innhold 1-13
6
ANSGARSKOLEN
100 ÅR
og fornyelse
26 F–orankring
100 års skolehistorie
33 Hva preger dagens skole?
35 Med Ansgarskolen i bagasjen
Faste poster:
20
40
4
Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
11 Menigheten:
Askim frie misjonsmenighet - Aktiv og voksende menighet
12 www.misjonsforbundet.no
38
VI MØTER
39
KryssORDET
40 Portrettet: Torbjørg Oline Oustorp
Reisen hjem
46 FOLK
52 Prosjektet:
Misjonsforbundets fadderprogram
59 Punktum
Glimt fra små og store hendelser lokalt,
nasjonalt og internasjonalt siden siste
Misjonsbladet
Aktuelt:
52
20
Sammenhengende og tydelig –
Lederkonferansen 2013
49 Norgesmisjonæren Rose
Neste nummer av Misjonsbladet kommer i juli. Deadline
for stoff til bladet er 20. mai.
generalt
Spor av gud
I bønnegruppa jeg er med i har vi vekselvis Jesusmeditasjon
med kjærlighetsmåltid og dele-liv-kvelder med forbønn. For et
par år siden løftet vi de sistnevnte kveldene ved at vi ikke bare
delte sorger og gleder, men i tilbakeblikket siden sist vi var
sammen begynte vi å ha fokus på spora av Gud i livet vårt.
Vi har vel ennå til gode å ikke finne spor.
leder
For noen år siden intervjuet jeg en ni år gammel jente, Ruth
Linea Gustavsen, til ”Gud & jeg”-sidene som vi hadde på den
tiden (se Misjonsbladet desember 2000). To ganger fikk jeg
møte den lille jenta som delte hemmeligheter fra Gudsrikes
verden med meg. Den ene gangen fortalte hun: ”En venninne
av meg våkna opp en natt. Det var noe ved vinduet som lyste –
vi tror det var en engel. Det har hendt jeg har våkna om natta
og sett at det har lyst ganske masse ute. Da tror jeg at det er
Gud som er ute.”
Den lille beretningen har vendt tilbake til meg noen ganger
i årene som er gått siden samtalen. Jeg har tenkt på Gud som
er ute. Gud som er på vandring. Gud som går rundt. Gud som
opptrer i våre liv og setter sine spor.
Det er mange situasjoner, samtaler, erfaringer, livsvalg vi
gjør som preger oss. Tilsynelatende små ting kan få stor betydning. Guds inntreden og spor finnes i det store og i det lille.
Gud er på ferde, så ofte og mye som mulig.
Dette er en lang introduksjon for å si noe om dette magasinet,
hvor vi har valgt å vie mange sider til Ansgarskolen som er 100
år i år. Misjonsforbundets egen flotte skole har i tiår etter tiår
vært med på å forme, prege, danne og utdanne unge og voksne
mennesker. Både i fellesskap, undervisning og møte med kloke
voksne har liv blitt forandret, forvandlet og forbedret gjennom
tiden på høgskole eller bibelskole.
En av de erfaringene som ligger i mange misjonsforbunderes bagasje - også min - er ett år på Ansgarskolen. Hun som
er portrettert i dette magasinet deler blant annet i sin historie
noe om hva tiden på Ansgarskolen fikk bety for henne. Selv
gikk jeg på Ansgar den gang skolen var i Oslo. Dette første
friåret på egen hånd i verden, ble viktig. Her ble jeg kjent med
Misjonsforbundet på en annen måte enn tidligere, jeg fikk nye
venner, og en kjempeflott bibelballast for mitt videre liv. Det
ble satt viktige spor.
Det er snart påske. Jesu fødsel, liv, død og oppstandelse er for
mange av oss sentrale, dype spor av Gud i tilværelsen. I dette
magasinet har vi ikke noe direkte påskemateriale. Likevel
handler mye om den oppstandne Kristus, hans forvandlende kraft i menneskers liv, og hvordan han har satt spor.
Velsignet påske! God lesning og berikende jakt på
sporene.
KOMMUNIKASJONSLEDER
4
Misj ons bladet 5-12
Tom-rom t
F
rem til en viss alder mater vi barna, senere venter
de at maten skal lages til og serveres. Men når barnet vokser, skal det og må det lære å spise selv. Å
selv tilberede maten kommer også med alderen. Vi kaller
det å vokse.
Kan det være at vi i vår streben etter å utvikle våre menigheter til å bli menigheter hvor alle er fornøyd og får det
de vil ha, ender opp med en menighet som ikke skaper
de menneskene vi ønsker å skape? Hvor blir rommet for
lengsel og søken når vi har og får alt vi ønsker oss? "Vi
må være villige til å oppgi den vi er for den vi kan bli" –
slik stod det på en skapdør på et gjesterom en gang. Det
handler om å vokse – å finne rom til å vokse.
Dallas Willard skriver: "Det er ingenting som er mer åndelig utviklende enn å være utilfreds, uten mulighet for å
kunne gjøre noe med det”" Det tvinger oss ut på en reise.
Det tvinger oss til å vokse. I 10 år var jeg en del av en liten japansk menighet med
cirka 20 mennesker. Vi jobbet i kirken og hadde ambisjoner for den og ønsket å revitalisere den kraftig. Mange
forsøk ble gjort og nye ting prøvd. Lite skjedde. Gudstjenestene ble opplevd som åndsfattige og rimelig tørre.
Samme oppskrift hver søndag. Jeg var glad i folka og vi
hadde det veldig flott sammen, men jeg kjente at mitt åndelige liv etter hvert gikk på sparebluss. Jeg var utilfreds.
Men, nå, år senere oppdager jeg at denne menigheten har
betydd uendelig mye mer for meg enn jeg noen gang ville
trodd. Jeg oppdaget tomrommet i meg selv i denne kirken. Jeg oppdaget en lengsel som ingen forsøkte og kunne
møte. Det var opp til meg – jeg hadde oppdaget tomhet.
Fotot: Shutterstock/ clearviewstock
ord & bønn
Gripekorset
Vi er ordrike i dette landet. Hele samfunnet møter oss med sine
mange budskap og dialekter. Også våre menigheter preges av det
verbale uttrykket.
Språket er så visst en gave! Men hva når livet står på vent, når ordene ikke dekker det hjertet ville dele? Det finnes tider der kropp
og sjel ikke makter denne ordflommen. Tider der skuffelser og
bekymringer står i veien for den enkle bønnen.
til å vokse i!
Hva og hvem skulle fylle den? Jeg måtte lete på egenhånd. Tenk
om jeg hadde forlatt denne lille menigheten på "tom mage" og
bare endt opp med å få servert mat på fat et annet sted. Hvor og
hvem hadde jeg vært i dag da?
I møte med nye kulturer, ukjente situasjoner, kirkehistorien,
litteratur, klosterliv og klostervisdom, retreatbevegelsen, nye
bekjentskaper og venner har det skjedd mye. Det har gjort noe
med meg. Jeg har vokst på mange plan. Det har gitt mitt liv en
retning og ny dybde jeg takker Gud for i dag. Mange av disse
inntrykkene og mange av de menneskene som har betydd mye
for meg møtte jeg første gang nettopp på Ansgarskolen, som i år
feirer sitt 100-årsjubileum og som vi har fokus på i dette bladet.
Tomas Sjødin skriver i boken sin "Et brustent halleluja" om kirkeklokker og at mesteparten av en kirkeklokke er tomhet. Det
er tomheten som gir grunnlag for klangen. Jo mer tomhet, desto
mer og bedre klang. Er vi for engstelige for at mennesker i våre
menigheter og vår nærhet skal kjenne på tomheten? Er vi så
ukomfortable med egen tomhet at vi mer enn gjerne hjelper så
også andre skal slippe ubehaget med å kjenne på egen tomhet?
Vi ber Gud om å fylle oss. Men når alt kommer til stykket, er det
ikke allerede fullt der inne i oss? Fullt av oss?
Hva betyr det for meg og for oss som Misjonsforbund å være
rotfestet, raus og relevant i et "tom-rom-til-å-vokse"-perspektiv? Gripekorset ble mitt symbol for de ordløse dagene. Et lite trekors,
spikket slik at det er godt å holde i hånden. Det enkle korset minner meg om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Jeg putter det i
lomma, under puta, jeg kan sovne med det i hendene. Min stille
bekjennelse til han som kjenner våre kår og lever våre dager. Ikke
sjelden gjør jeg meg bruk av bønnen fra Østkirken, den som har
vist seg slitesterk gjennom generasjoner:
"Herre Jesus Kristus, Guds sønn,
forbarm deg over meg, en synder!"
Det aner meg at det er vårt hjerte Mesteren lengter etter. Jeg har
erfart at korset rører ved ropet som ligger gjemt i sjelen. Tårene
som har kapslet seg inne i det tause rommet, forløses. Det finnes
sannelig et språk for den ordløse timen!
Bønnen handler i bunn og grunn om retning. Om han som kom
først og om vår forunderlige vei til Gud. Hjertets bønn måles ikke
i antall ord eller tidsaktuelt språk. Vi kan få øse ut vår bønn, fattig eller rik på ord, til han som vet alt før vi nevner det. Salmisten
visste det og bad:
Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er et under jeg ikke forstår,
det er så høyt
at jeg ikke kan fatte det.
(Salme 139,4-6)
Tekst: Åshild Skogrand Lindtveit
Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
Øyvind haraldseid, generalsekretær
M i s jon s bladet 5 -1 2
5
menigheteN
Askim frie misjonsmenighet
AKTIV OG
VOKSENDE
6
Misj ons bladet 5-12
I 1997 slo to menigheter seg sammen til Askim frie misjonsmenighet. Tiden før
og etter sammenslåingen var ikke bare enkel. Nå vokser, blomstrer og gror det
i fellesskapsprosjektet i Askim. Stadig nye mennesker kommer til menigheten.
>>
M i s jon s bladet 5 -1 2
7
menigheteN
Rune Fridell har vært styreleder i menigheten i en del
år, nå er han en av menighetens pastorer.
L
ovsangstoner strømmer ut fra
misjonskirken i Askim en søndag
formiddag i februar.
Inne står gospelkoret INC og synger, under
ledelse av Leif Ingvald Skaug. Vårens taler
på gudstjenestene tar utgangspunkt i en
strofe fra en sang. Den siste søndagen i
februar er det Rune Fridell som taler over
”Det er min lengsel, å ære deg”.
Etter gudstjenesten kommer flere bort
for å hilse på, en av dem er Tore Boye. Han
er administrativ leder i menigheten.
– Min frue og jeg kom hit som forstanderpar i 1979, og jeg har vært med i styre
og stell her siden det, forteller Boye.
Han synes det er en god atmosfære i menigheten. Det er 150 medlemmer i kirken,
og hver søndag ser Boye nye ansikter. Kirkebygningen består av kirkesal med plass
til 270 og en kjeller, der søndagsskolen og
Junior’n holder til. Kirken eier også en barnehage som er i samme bygg.
Fantastisk å være pastor. Rune Fridell
er pastor i 30 prosent stilling. Han har vært
menighetens leder i fem år og i den perioden var menigheten uten hovedpastor. For
vel et år siden bestemte lederteamet at det
skulle ansettes hovedpastor fra 2012.
– Vi jobbet med flere muligheter. Men
Misjonskirken ligger i Askim sentrum.
vi landet på en modell som gjorde at jeg
kjente at dette vil jeg: Å være hovedpastor
i en mindre stilling og jobbe sammen med
en ung medarbeider som kjenner på kall
til tjeneste. Jonas Tangen har vært ansatt
som ungdomsarbeider i flere år, og når
han sa seg villig til å gå inn som medpastor fikk vi en god løsning.
– Hvordan er det å være pastor i Askim?
– For tiden er det helt fantastisk. Vi er
velsignet med mange gode, frivillige medarbeidere som deltar med sang og musikk,
forkynnelse og som ledere i menighetens
barne- og ungdomsarbeid. For meg er
dette en drøm som går i oppfyllelse – å
være med å utvikle en menighet som når
mennesker med evangeliet. Vi tok opp 20
nye medlemmer i fjor, gudstjenestebesøket
bare øker og nye mennesker kommer til
hver eneste gudstjeneste.
Han forteller at det er en menighet
som har gode tradisjoner for misjon og
vekkelse. I 1997 fusjonerte Eben-Eser (De
Frie Evangeliske Forsamlinger) og Betania (Misjonsforbundet) til en menighet:
Askim frie misjonsmenighet.
– Selv om vi representerer to ulike trossamfunn er målet helt klart at Misjonskirken Askim skal fremstå som en menighet
med felles visjon og målsetting, forteller
pastor Rune Fridell.
– Hva er menighetens visjon?
– Menigheten vil være et levende fellesskap som ærer Gud, viser omsorg og gjør
Jesus kjent.
Visjonen kommer nok til å bli revidert
i løpet av året. Fridell forteller at menigheten har store drømmer, uten at han vil
utbasunere det her og nå.
– Men at vi har planer om å være menighet for Indre Østfold er ikke til å legge
Fakta
Askim frie
misjonsmenighet
Misjonskirken og Frie venner slo seg
sammen til en menighet 2. mars 1997.
Menigheten har 150 medlemmer.
Aktiviteter: Gudstjeneste hver søndag,
søndagsskole, Junior’n, Mission Youth, Alphakurs, bibelgrupper, bønnemøter, kirkefotball, sangandakt på Løkentunet.
Visjon: Menigheten vil være et levende
fellesskap som ærer Gud, viser omsorg og
gjør Jesus kjent.
www.misjonskirken-askim.no/
8
Misj ons bladet 5-12
Bilder fra byggingen av kirken.
Misjonskirken har egen barnehage i kirkebygget.
At vi har planer om å være
menighet for Indre Østfold er
ikke til å legge skjul på
Ester Draumås med søndagsskolebarn.
skjul på, sier han.
– Hva slags rolle ønsker menigheten å ha
i lokalmiljøet?
– Det er helt klart at vi ønsker å bety
noe for lokalbefolkningen i Askim. Dette
gjelder både praktiske og diakonale tjenester. Vi har ikke helt funnet formen på dette
og det kan være snakk om samarbeid med
andre menigheter i byen, sier Fridell.
Det som har festet seg i byen er dekkskift
to ganger i året, vår og høst.
– Da stiller vi opp med tre team som
skifter dekk på biler gratis, folk kan gå inn
i kirka å få gratis kaffe og vafler. Sist høst
skiftet vi dekk på rundt 50 biler og mange
folk var innom kirka. Jeg snakket med
mange den lørdagen, forteller Rune Fridell.
Satser på barn og unge. Misjonskirken
Askim bestemte seg for noen år siden for å
satse stort på arbeidet blant barn og unge.
Det ble ansatt en barnearbeider i 40 prosent stilling og en ungdomsarbeider i 50
Søndagsskolebarna gjør seg klare til
å gå ned i kjelleren på søndagsskolen.
Rune Fridell, pastor
prosent stilling, og ting ble lagt til rette for
dette arbeidet. Innsatsen ga resultater, på
noen få år har menigheten flerdoblet besøkende på både søndagsskole og Junior’n.
– I høst har det vært 35 barn i snitt på
søndagsskolen og nye ansikter dukker opp
hver gang. Vi avholder søndagsskole hver
eneste søndag samtidig med gudstjenesten,
med veldig få unntak. Jeg har over 50 barn
på listen over jevnlige besøkende. I tillegg
til ansatt på søndagsskolen er det ti frivillige ledere, forteller Ester Draumås som
jobber med barne- og familiearbeid i menigheten.
Til sammenligning var det gjennomsnittlig åtte barn på søndagsskolen i 2007.
Prosentuelt er økningen enorm.
Det er mange barnefamilier i menigheten og det kommer stadig flere. I vinterferien ble det arrangert en vintertur hvor
barnefamilier var målgruppen. Over 60
deltakere med smått og stort var med.
Menigheten har avholdt to kurs om Le-
vende tro med Viggo Klausen. I mars
sender menigheten tre barnearbeidere på
Willow Creek sin Tro på hjemmebanekonferanse i Skien.
– Vi ser viktigheten av Levende tro og
jobber mot å bli mye bedre på å implementere dette i menighetens tankegang,
sier Draumås.
Junior’n og Mission Youth. Jonas
Tangen er medpastor i menigheten og
jobber med barne- og ungdomsarbeidet i
menigheten. På fredager er det Junior’n og
Mission Youth.
– Junior’n er en aktivitetsklubb for barn
fra 3. til 7. klasse. Det er ikke bare menighetens barn som kommer, skolebarn fra
hele Askim og Indre Østfold er med.
Jonas Tangen er opptatt av å ha en god
andakt slik at de får med seg noe. Sang og
multimedia blir også flittig brukt i denne
sammenhengen.
– Ungdommene er veldig delaktige i
M i s jon s bladet 5 -1 2
>>
9
menigheteN
Gospelkoret INC består av rundt 20
medlemmer fra Indre Østfold. Leif
Ingvald Skaug er musikalsk leder.
>>
10
det, de er med i kiosk og spilling, konkurranseledelse, loddsalg, gratis pizza, og av
og til drar de på turer.
I begynnelsen av februar var det rekordoppmøte på Junior’n med 50 barn, gjennomsnittet er 30-40 på en fredagskveld.
Mission Youth er for dem som går på
ungdomsskole og videregående skole.
De holder til i kjelleren i misjonskirken,
men har også samarbeid med ungdomsarbeidet i Normisjon og Filadelfia, ungdommene bytter på å være litt på de ulike
stedene.
– Ungdomsmiljøene er ganske små
i Askim nå. Det er gøy å være sammen.
Ungdommene reiser på turer og er med i
band. Vi har en del oppdrag med bandet.
I vinterferien reiste 50 ungdommer fra Mission Youth, Normisjon Askim og Mysen på
Hemsdaltur til KRIK høyfjellshotell.
– Hva gir det deg å være medpastor?
– Det er et krevende, men veldig spennende yrke. Jeg er involvert i livene til
mange og kan bety en forandring til det
positive for så mange. Det å gå på jobb og
føle at man kan gjøre en tjeneste for Gud
er kjempestort, forteller Jonas Tangen.
Gospelkoret INC. Leif Ingvald Skaug er
musikalsk leder for gospelkoret INC:
Misj ons bladet 5-12
– Jeg er en av tre lovsangsledere i kirka
vår, hvor Sikke-Cathrin Duggan og Jonas
Tangen er de to andre. Koret øver kun i
kirka, men bidrar på noen gudstjenester
sammen med meg i halvåret. Det er flott å
tjenestegjøre på den måten noen ganger i
året.
Vi har et par lovsangsband og sangere
som er med på søndagene til vanlig, sier
Skaug.
De siste årene har INC øvd i Misjonskirken Askim. Gospelkoret INC er en samling med sangere fra Indre Østfold. Noen
bor i Oslo og ytre Østfold, men har røttene
sine i Indre Østfold.
– Vi synger gospel primært, men har
utvidet det siste året til også å ha på plass
lovsangsrepertoar. Når vi er ute og synger
i menigheter, er det like naturlig for oss
å lede an i lovsangen. Men GOSPEL er
hovedgreia for oss. Vi har til tider vært oppe
i 50 medlemmer, men har i det siste begrenset det litt, slik at vi nå er rundt 20 korister.
Koret har eget band som ledes av gitarist Svein Skulstad. Koret består av folk
fra ulike kirkesamfunn og er et uavhengig
kor som øver og synger noen søndager i
Misjonskirken.
Ingvald Skaug har alltid vært menighetsmann og sitter for øyeblikket i lederteamet
Maleri laget av en av medlemmene i
menigheten.
i Misjonskirken Askim. Når Misjonsbladet
går i trykken, har Leif Ingvald trolig blitt
valgt til menighetens formann.
– Det er fantastisk å oppleve at mennesker – både i koret og i salen – får et glimt
av Gud når vi formidler. Min bønn er alltid at konsertene skal ha en smak av himmel. Vi opplever det ofte, og det beste er
vel når man står og dirigerer, og merker at
man nesten blir våt på ryggen av folk som
sitter og griner i salen, fordi de opplever
Gudsnærværet. Det er lykke. Ofte griner
vi i koret også. For meg er formidlingen av
Gud og evangeliet det aller viktigste. Men
det må låte så bra som mulig for at vi kan
nå inn i hjertene til flest mulig, sier Leif
Ingvald Skaug.
Historisk menighet. Askim frie
Misjonsmenighet er en historisk menighet i Norge. 2. mars 1997 gikk for første
gang én menighet fra Det Norske Misjonsforbund og en menighet fra De Frie
Evangeliske Forsamlinger sammen til én
menighet.
– Det var en lang prosess, vi samtalte
ganske lenge. Raymond Karlsen fra Frie
venner og jeg snakket sammen. Det vi er
enige om er vi enige om, og det vi er uenige om er vi enige om at vi er uenige om!,
Tore Boye er administrativ leder
Misjonskirken Askim og har tidligere
vært pastor i menigheten.
forklarer Tore Boye.
Boye synes det er flott å ha ressurser
fra begge kanter og at kristne kan være
sammen selv om man kommer fra ulike
kirkesamfunn.
Prosessen tok halvannet år. I denne perioden ble det holdt mange samtaler for å
komme fram til en felles plattform. Det var
Fakta
Askim
Askim er en bykommune i Østfold. Den
grenser i vest og nord til Spydeberg, i øst
til Trøgstad og Eidsberg og i sør til Skiptvet. Det er 14.336 innbyggere i Askim.
Askim fikk bystatus i 1996 og er kjent for
sin høye andel innvandrere, sitt bibliotek
og aktive kulturhus. Viking Dekk var inntil nedleggelsen i 1992 hjørnesteinsbedriften i det lille samfunnet, som siden i
stor grad har utviklet servicenæringene.
I tillegg er Askim en kraftkommune,
med tre store kraftverk innenfor sine
grenser (Vamma, Solbergfoss og Kykkelsrud). Avisen Smaalenenes Avis,
samt www.smaalenene.no utgis i byen
og dekker også de omkringliggende
kommuner.
May-Brith Kasbo er kirkevert på
gudstjenesten og har vært med i
menigheten siden 1974.
mange og lange menighetsmøter. I løpet
av perioden var det flere felles møter og
gudstjenester og menighetene arrangerte
Alpha-kurs sammen for å bli bedre kjent
med hverandre.
Askim frie misjonsmenighet er en
videreføring av Betania Misjonsmenighet og Den Frie Evangeliske Forsamling i
Eben Eser. Menigheten er tilsluttet både
Det Norske Misjonsforbund og De Frie
Evangeliske Forsamlinger i Norge. Menigheten har opprettholdt sitt misjonsarbeid i
Kongo, Hong Kong og Sør-Afrika.
Positiv sammenslåing. Bjørn Tangen
har vært med i menigheten siden den ble
slått sammen. Han har bakgrunn fra Frie
Venner og er far til ungdomspastor Jonas
Tangen.
– Her har vi trivdes godt hele familien.
Nå er vi med i menigheten i tre generasjoner, forteller Tangen.
Han er med og synger på bo- og servicesenteret Løkentunet og er også med i
Junior’n. - Jeg synes det har vært udelt positivt å bli én menighet. Vi har stått hverandre
nær og bygger på de samme verdiene i de to
menighetene. Vi var to små flokker, det er
enklere å drive en menighet når den er litt
større, sier Bjørn Tangen.
May-Brith Kasbo er kirkevert på gudstjenesten. Hun har vært med i menigheten
siden 1974. Hun er egentlig pinsevenn,
men traff sin mann som gikk i menigheten
i Askim.
– Dette er mitt hjem nummer to. Det
er her hjertet mitt er. Her er jeg både i uka
og i helgene – dette er mitt åndelige hjem,
forteller Kasbo.
Hun og andre på hennes alder treffes
hver 14. dag i bibelgruppe. Hun har vært
speiderleder i åtte år og er nå kirkevert.
Barnebarna hennes går også i menigheten.
– Jeg synes det var kjempeflott med
sammenslåingen. Her er alle sammen og vi
tenker ikke på hvor folk kommer fra. Det
har bare vært positivt og vi har blitt flere,
sier May-Brith Kasbo.
Optimistme. Misjonskirken Askim er
et godt sted å være. Menighetsbarna blir
tatt godt vare på, og barn og unge som
vanligvis ikke går i menigheten finner seg
til rette på Junior’n på fredagskveldene.
Stadig dukker det opp nye ansikter på
gudstjenestene.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Jorunn Sørlie Hagen, Askim frie Misjonsmenighet
M i s jon s bladet 5 -1 2
11
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Du kan skape feiring med mening
Når Torbjørg Oline Oustorp og Stein
Erik Nyli gifter seg den 13. april,
ønsker de å gi en takknemlighetsgave til noen som trenger det. Den
samme muligheten har nå alle
bryllupsinviterende, jubilanter eller
generelt livsfeirende mennesker!
Muligheten finnes på nettstedet www.
minaksjon.no, hvor alle Misjonsforbundets
og Misjonsforbundet UNGs prosjekter er
lagt inn. Her tilbyr vi - sammen med et par
andre organisasjoner - enkeltmennesker,
grupper og menigheter muligheten til å
skape sin egen innsamlingsaksjon. Prosjektet du vil samle inn til velger du selv,
blant nesten 50 flotte nasjonale og internasjonale prosjekter i regi av Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG.
Første par ut er UNGs fungerende daglige
leder, Torbjørg Oline, og hennes utkårede,
Stein Erik. De laget den første Misjonsforbundsaksjonen på Min Aksjon. Hvorfor
benytter de denne anledningen? Svaret
finnes i deres egen presentasjonstekst på
Min Aksjon: "13. april 2013 blir vi kone
og mann – og vi synes det er en gave i seg
selv:) I forberedelsene til denne dagen har
vi kjent på hvor rike vi er – både på gode
relasjoner, materielle ting og med friheten til å fritt kunne planlegge en fremtid
sammen i et land i fred.”
Les mer om prosjektene på www.prosjektkatalogen.org eller på Min Aksjon/
organisasjoner/ Misjonsforbundet hvor
Misjonsforbundets prosjekter er listet opp.
Vil du starte din egen aksjon? Gå inn på
Min aksjon, klikk deg videre på Lag din
egen aksjon og finn ut hva du ønsker å
samle inn til. Dersom du trenger å råd-
Torbjørg Oline Oustorp og Stein Erik Nyli
sammen på Lederkonferansen i Oslo.
føre deg med noen som jobber sentralt i
Misjonsforbundet eller Misjonsforbundet
UNG, ta kontakt!
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/2/du-kan-skape-feiring-med-mening
Frivillig arbeider på
plass i Colombia
består av rundt 20 medlemmer fra Indre Østfold. Leif Ingvald Skaug er musikalsk leder.
Elisabeth Kvilesjø har startet som
frivillig arbeider for Misjonsforbundet i Bogotá.
Hun har nå vært på plass i en uke og forteller hva hun har opplevd:
– Jeg har hatt en helt fantastisk uke med
mange nye opplevelser og inntrykk som
allerede har satt dype spor. Best likte jeg
å besøke et av prosjektene som Misjonsforbundet "El Pacto" driver i Medellín; et
barnehjem oppe i fjellene. Der lekte vi og
spilte fotball med syv små gutter. Det ble
masse klemmer og latter!
– En annen spennende opplevelse
var da Marte, Christer og jeg kjørte med
gondolene opp til Santa Domingo, et av
12
Misj ons bladet 5-12
de mange fattige strøkene i Medellin for
å dra på søndagsmøte i dattermenigheten til "Shalom”. Jeg kommer aldri til å
glemme den sterke følelsen av å ha nattverd sammen med brødre og søstre på den
andre siden av verden, i så enkle kår. Vi
besøkte venner av Marte som med glede
tok oss inn i sine selvoppsatte hus laget av
trestokker, murstein, papp og slitte plankebiter. Likevel er det som om de er meget
stolte og takknemlige for det lille de har og
eier. Det har vært dager med sterke kontraster, tårer, mye latter og en hel del leking
med barn. Jeg kjenner meg ekstremt velsignet og heldig som har fått lov til å være
med på det her. Gud er god!
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/2/frivillig-arbeider-pa-plass-i-colombia
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Et hjelpemiddel for menighetene
- Vi ønsker at menighetshåndboka
skal testes ut i menighetshverdagen for å se om det fortsatt er ting
som trenger å justeres på, sier
Kjersti Gulli Petersen.
Mange har jobbet mye og lenge med menighetshåndboka, som nå er klar med en
prøveutgave. Kjersti Gulli Petersen og Eilif
Tveit er to av dem som har jobbet mye for
å få håndboka ferdig.
- Hensikten er å gi menighetene en oppdatert håndbok for de kirkelige ordningene
og handlingene og også gi noe av bakgrunnen og teologien knyttet til dem. Dette
gjelder dåp, nattverd, ekteskapsinngåelse,
begravelse osv, sier Kjersti Gulli Petersen.
Hun har vært sekretær for arbeidsgruppa
som har jobba med Menighetshåndboka
for PMR (Predikant- og menighetsrådet),
og hun har vært den som har gjort det
aller meste av det praktiske og tekniske
med det fysiske produktet.
– Vi ønsker at menighetshåndboka skal
testes ut i menighetshverdagen for å se om
det fortsatt er ting som trenger å justeres på.
Kjersti Gulli Petersen og Eilif Tveit er to av
bidragsyterne til menighetshåndboka.
Derfor ønsker vi også tilbakemelding fra
pastorer og andre brukere for å se hva som
eventuelt kan gjøres enda bedre, inkludert å
oppdage trykkfeil, sier Gulli Petersen.
– Jeg synes resultatet totalt sett er blitt
veldig bra. Jeg er også veldig fornøyd med
at håndboken har to deler; en med forslag
på ordningene og en mer forklarende del
med bakgrunnsstoff til fordypning, sier
Eilif Tveit.
Alle pastorer som har bestilt denne
prøveutgaven vil få den tilsendt i nærmeste
framtid.
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/1/menighetshandboka-er-klar
Alle sammen-boka er i salg!
Barne- og familieforkynner Viggo
Klausen har skrevet en håndbok for
de som ønsker å ha Alle sammengudstjenester i menigheten sin.
Boka er delt i to. Den første delen er spesielt fokusert på Alle sammen-gudstjenesten
oppbyggingsmessig. Den andre delen er
for forkynnere som skal forkynne når alle i
menigheten er til stede.
Han mener boka kan være nyttig input
for dem som forkynner for et yngre publikum.
Viggo Klausen har brukt egen erfaring
når han har skrevet boka. Han har jobbet
mye med slike gudstjenester.
– Alle sammen-konseptet er ikke noe
jeg har funnet på. Men ved oppsamling av
erfaring fra egen tjeneste og ved å se hvordan andre jobber, har jeg kommet fram til
disse nøklene og forsøkt å samle det i ei
bok, sier Viggo Klausen.
Denne boka er en videreføring av prøveeksemplaret som har blitt gitt ut tidligere.
Boka kan bestilles på [email protected].
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/2/alle-sammen-bok-klar-for-salg
M i s jon s bladet 5 -1 2
13
www.misjonsforbundet.no
Smak av stillhet
Mange av damene kom fra misjonsforbundsmenigheter, mange av damene pleier å være
på Kvinneseminaret – eller Kvinnefestivalen,
som det heter nå – og mange av damene har
aldri vært på retreat før. Dette ble en smak av
stillhet, retreat, livet på Lia Gård, vidunderlig vinternatur og for mange innebar dagene
også et møte med eget liv og med den Gud
som rommer dette livet.
Å bli stille kan noen ganger være en befrielse. Å bli stille kan noen ganger være umulig
fordi ens egne tanker bråker eller følelsene
stormer. Hva hver enkelt har erfart denne
helga er små og store hemmeligheter. Men
vi har vært avsides, som en respons på invitasjonen Jesus gir sine egne disipler: Kom
avsides med meg og hvil dere litt.
Kvinneretreaten er kommet for å bli. I
Justnes misjonskirke stiftet
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Siste helga i januar var over 30
kvinner samlet på Lia Gård for en
retreathelg med fellesskap, stillhet, møte med Bibelens kvinner i
undervisning og eget bibelarbeid,
bønn, pannekaketur og sin egen
individuelle indre reise.
2014 er det Kvinnefestival igjen, men i slutten av januar 2015, blir det ny sjanse til å
delta på retreat med tematikken ”Jesus møter
kvinner.” For den som ikke vil vente, står det
uendelig mye på programmet på Lia Gård de
neste to årene.
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/2/justnes-misjonskirke-stiftet
65 personer meldte seg inn i menigheten på stiftelsesmøtet til Justnes misjonskirke.
Torsdag 31. januar ble Justnes misjonskirke offisielt stiftet i Kristiansand. På stiftelsesmøtet meldte 65 personer seg inn i
menigheten, og flere kommer de nærmeste dagene. Registrert forstander og
pastor i menigheten er Roy Elling Foss.
Ungdomspastor er Jakob Berglund.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid
overbrakte hilsen fra Misjonsforbundet.
Det var også hilsener fra nabomenighetene Salem, Randesund, Ytre Randesund,
Vågsbygd og Søgne.
Det er vind i seilene i Misjonsforbundet på Sørlandet, og flere menigheter vil bli stiftet i tiden som kommer.
Neste er Ytre Randesund, som vil bli stiftet i løpet av våren.
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.no/2013/2/justnes-misjonskirke-stiftet
14
Misj ons bladet 5-12
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Mye å tjene på
gjennomgang
en av Misjonsforbundets menigheter står
i statskirken, blir barnet automatisk stående som "tilhørig" i Den norske kirke.
Dette skjer selv om foreldrene har uttrykt
at deres barn skal stå i registrert i trossamfunnet Misjonsforbundet.
Gjermund Igland har begynt i en 30 prosent prosjektstilling for å rydde opp i blant annet feil knyttet til dobbeltmedlemsskap i Trossamfunnet.
Det har blitt enklere å rapportere medlemmer i trossamfunnet via den nye
trossamfunnsdatabasen på nett. Men
dobbeltmedlemskap (som ikke er resultat
av et bevisst valg) og andre feil i protokollen kan være vanskelig å finne ut av. Pr
27. september 2012 sto hele 622 medlemmer som uavklarte. Misjonsforbundet
mister retten til refusjon av skattepenger
for disse medlemmene.
Taper en halv million hvert år. Leder
for trossamfunnets styre gjennom 15 år,
Gjermund Igland, begynte i høst i en 30
Alle menigheter blir kontaktet.
Gjermund Igland. Han har
blant annet vært pastor i Oslo
prosent promisjonskirke Betlehem i 14 år og
sjektstilling
har vært leder av Trossamfunfor 18 måne- nets styre i 15 år.
der. Igland
har fokus på to områder i sin prosjektstilling: å rette opp flest mulig feil i protokollen
og å bygge noen rutiner slik at disse problemene unngås i framtida. Å få orden på
dette, kan gi en halv million kroner ekstra i
tilskudd til drift av menigheter og Misjonsforbundet sentralt.
Her er et eksempel på hvordan protokollfeil
kan oppstå: Dersom en av foreldrene til et
barn som blir døpt eller barnevelsignet i
Gjermund Igland blir stort sett mottatt
veldig godt i menighetene han tar kontakt
med.
- Jeg tror de fleste av de registrerte forstanderne er interessert i alt som kan gjøre
jobben enklere og at det blir mest mulig
riktig, sier Gjermund Igland.
Igland vil fortløpende ta kontakt med alle
våre menigheter for å avtale en tid for
gjennomgang av trossamfunnsprotokollen. En slik gjennomgang vil ta noen timer
og resultere i en liste med oppfølgingspunkter. Dette innebærer blant annet at
personer må kontaktes for avklaring av
medlemskap.
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/1/mye-a-tjene-pa-gjennomgang
Misjonsforbundet UNG hadde
stabsdager på Ansgarskolen i slutten av januar. Der så de både bakover og framover i tid.
Stabsdager på Ansgarskolen:
Bak f.v: Viggo Klausen, Anita
Dencker Isaksen, Torbjørg Oline
Oustorp, Wenche Myhren.
Foran f.v: Alexander Kongsbakk
Olafsen, Lindis Watland
Pedersen og Yvonne Sønstabø
Johanssen.
Stabsdager
på Ansgarskolen
– Målet for dagene har vært å styrke identiteten vår som organisasjon og stab, forteller
fungerende daglig leder, Torbjørg Oline
Oustorp. UNG har sett på hva som er stabens mandat, gitt av landsmøtet. De har sett
seg selv i ørneperspektiv, for å se hva de jobber med for tiden.
– I 2013 ønsker vi at verdiene våre skal
gjennomsildre det vi gjør. Vi vil at det skal
være en overskrift for det vi gjør i staben. Vi
har sett på hvor vi som UNG er nå og hva
som ligger foran oss i 2013. Men vi har også
gått tilbake historisk. For å gå framover, må
vi også se hvor vi har vært, sier Torbjørg
Oline Oustorp.
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2013/1/stabsdager-pa-ansgarskolen
M i s jon s bladet 5 -1 2
15
www.misjonsforbundet.no
Ny leder i FIPEC
Javier Gomez er valgt som ny leder
av Misjonsforbundet i Colombia.
Javier har vært pastor i lang tid og nyter
stor tillit i fellesskapet av menigheter i
FIPEC (Misjonsforbundet). Han er nå
pastor i en av menighetene i Medellin og
leder et stort arbeid der.
Nå blir han kirkepresident på deltid og
får en stor oppgave i å lede det voksende
Misjonsforbundet i Colombia på en samlende og god måte. Her satses det også på
menighetsplanting og utvikling.
Misjonsforbundet i Norge ønsker ham
Guds velsignelse i denne tjenesten og
håper det snart legger seg til rette for at
han kan besøke Norge og menigheter her.
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Gi det videre!
Målet med misjonsarbeidet vårt er å forme selvstendige menigheter som
selv gir evangeliet videre til andre.
Dette fikk jeg være vitne til under mitt
besøk i Kina (i oktober 2012) , da jeg var
til stede på kirkeinnvielse i byen Shakou
i Guandong-provinsen. Etter at Misjonsforbundets misjonærer måtte forlate Kina
på begynnelsen av 1950-tallet, startet Misjonsforbundet arbeid i Hong Kong. Etter
hvert ble menigheter grunnlagt som en
frukt av misjonsarbeidet. En av dem var
Leto-menigheten.
Nytt kirkebygg på ett år. Leto-menig-
heten greier seg godt, Misjonsforbundet
har ikke støttet den på mange år, men vi
har god kontakt med dem. Leto-menigheten ville bringe evangeliet videre og fikk
gode kontakter i Kina, i Guandong-provinsen. Provinsen omslutter Hong Kong
og her ligger byen Shakou. I ti år har Letomenigheten besøkt menigheten i Shakou.
Der har de evangelisert, drevet ledertrening og videreutdannelse av pastorer.
De siste årene har de støttet bygg av ny
kirke på dette stedet. Planleggingen tok
noen år, men bygget ble reist på ett år!
Kirke med innsyn og utsyn. Under
innvielsesgudstjenesten som jeg fikk være
til stede på, ble en kvinne fra menigheten
innviet til tjeneste som eldste. De hadde
sett menigheten vokse de senere årene og
ønsket å bringe evangeliet videre til sine
egne. Den ene veggen i kirken er en glassvegg, både for at mennesker som passerer
forbi skal se at det ikke foregår noe som
må skjules i menigheten, men også for at
de skal minne seg selv om at de lever midt
i verden og ikke isolert. Mange barn var til
stede, skal de være dem som gir evangeliet
videre?
Jeg fikk i alle fall oppleve at arbeid vi
støttet for noen tiår siden nå bar frukt i et
annet land enn vi hadde tenkt! Misjon nytter!
Viggo Koch
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.
no/2012/12/gi-det-videre
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.no/2013/2/ny-leder-i-fipec
Skal disse barna som deltok i kirkeinnvielsen gi evangeliet videre til nye generasjoner og nye områder?
16
Misj ons bladet 5-12
Ny kirke med innsyn og utsyn
Foto: Viggo Koch, privat
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Flotte dager i et av
verdens vakreste
land
Fjellederkurs 2013
Lørdag 9. til søndag 17. februar byttet
seks ledere fra MSK kontor og skolepulter ut med ski og spade for å dra på
NSF sitt fjellederkurs på Haugastøl.
Da Marte og Christer Rahm kom til Norge på juleferie, kunne de se tilbake på sin første tid som misjonærerer i Colombia:
"Med oss hjem i bagasjen har vi mange gode opplevelser fra
våre første uker i Colombia. Inntrykkene er mange, og det kan
nesten være vanskelig å sette ord på dem. Colombia er et nydelig land, med et nydelig folkeslag, – som vi har blitt veldig glad
i! Vi prøver å være flinke til å nyte øyeblikkene – og ta vare på
hverdagslykken.
Denne høsten har vi hatt mange gjester her i Ciudad Salitre,
og det har vært så fint! Det er kanskje noe av det vi liker aller
best – å kunne invitere venner og kjente hjem til god mat og
koselig prat!
Det har vært, og det er fortsatt vanskelig, å se hvor tung
hverdagen er for mange rundt oss. Selv om det dessverre har
blitt en "naturlig del av hverdagen", så slutter det ikke å gjøre
vondt. Det er ikke sjelden at vi feller noen tårer.
Colombia er et av de landene i verden med flest internflyktninger, og det er også det landet i verden hvor det er flest
brudd på menneskerettighetene! Hjelp oss så vi kan hjelpe de
som trenger det mest! Avse noen kroner og vær med å støtte
opp om et av prosjektene i den nye prosjektkatalogen til Misjonsforbundet! ♥ Gi en gave til noen som virkelig trenger det!"
Marte og Christer Rahm
Les hele saken her: http://www.misjonsforbundet.no/2012/12/flottedager-i-et-av-verdens-vakreste-land
Fjellederkurset er for ledere som ønsker å lære om ledelse på vinterfjellet. I løpet av uken skal man lære alt som er viktig å vite før
man tar med seg en speidergruppe/gruppe på vinterfjellet. Man
lærer å mestre krevende situasjoner som kan oppstå i vinterfjellet
med god oppfølging fra en erfaren stab, man lærer å planlegge og
gjennomføre en vintertur for grupper i forskjellig alder.
På den lange turen fikk vi vist mye muskler ved å grave nødbuviak
og snøhule opp til syv timer hver eneste dag. Vi bygde og bodde i
snøhuler som flatmannsgrop, iglo og enkeltmannsgrop. I tillegg til
snøhulene bygde vi oss en nødbuviak til å spise lunsj i hver eneste
dag. På grunn av den bitre kulden som var på vidda, måtte vi
passe på å grave oss ned og være i ly når vi skulle lage mat. Spaden
ble fort vår venn når vi oppdaget at all gravingen holdt oss varme
og den gav oss ly nede i snøen, vi var spesielt ivrige med gravingen de kveldene hvor temperaturen var helt nede i -30 grader.
Gjennom hele uken fikk vi øvd oss mye på orientering på vinterfjellet, så dersom det skulle bli dårlig sikt, tåke og diverse utfordringer er vi nå godt skodd for å møte på slike situasjoner. Vi øvde
oss på å takle alle utfordringer som vinterfjellet kan komme med.
Det som ble spesielt lagt vekt på i teoriøktene og læring i praksis
var om snøskred. Vi tok snøprøver der vi var for å se om det var
skredfare, og vi fikk prøvd oss på å lete med søkestav etter objekter som var plassert ut i snøen. De tøffeste av oss fikk også føle
på kroppen hvordan det var å ligge begravd nede i snøen med en
meter tung snø oppå seg. Det viktigste vi har lært er rett og slett
å ikke ferdes i områder hvor det er mulighet for ras, og heldigvis
finnes det mange metoder for å finne ut om fjellet er sikkert eller
ikke, slik at vi kan ferdes trygt!
M i s jon s bladet 5 -1 2
17
5443 Bømlo
Et av Norges største utvalg
av campingbiler og bobiler!
Steinsprutskade ordnes
EFFEKTIVT
ogordnes
KOSTNADSFRITT for deg*,
Steinsprutskade
uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel.
Effektivt og kostnadsfritt for deg*
...og
du:
uansett
bilmerke og
trenger du bil mens du venter,
modell.Venter du til ruta sprekker, må du
betale
får du
låne en egenandel.
av oss!
Steinsprutskade
ordnes
EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg*,
uansett
bilmerke
og modell.
til ruta
mådu
du låne
betale
....og
du: trenger
du Venter
låne bildumens
dusprekker,
venter, får
enegenandel.
av oss!
*
v/kasko eller delkasko
Skriv inn adresse
...og*v/kasko
du: eller delkasko
trenger du bil mens du venter,
får du låne en av oss!
*
v/kasko eller delkasko
Besøk oss på www.ktf-as.no
eller ring oss på tlf 23 68 39 00
inn adresse
Glassmester EkraSkriv
& Voie
AS, tlf- 37024188
Frolandsveien 6, 4847 Arendal
www.caravansenter.no
Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666
Drøbak | tlf 41 57 49 48 | www.corniche.no
God formgiving for både
organisasjoner og bedrifter.
www.ravnbo.com
• Betongsaging
• Kjerneboring
••
Betongsaging
•Betongsaging
Meisling
Betongsaging
••Kjerneboring
•Riving
Kjerneboring
Kjerneboring
•
• • Meisling
www.dybdahlbetong.no
Meisling
• Meisling
••Riving
• Riving
• Riving
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
18
Misj ons bladet
Kreative løsninger, Commissioning, Service,
Programmering Robot / PLS
[email protected]
PANTONE 281C
Tel: 47 38 11 22
GULL
Disippelkorset
Klikk inn for
en hyggelig
handel!
www.nyttig.no
– et felleskristent symbol
Disippelkorset
er til salgs både
som sølv og gullsmykker og pins.
Ring 23 32 57 50
eller bestill på
www.disippelkors.no
Les mer om
Disippelkorset på
våre hjemmesider!
www.disippelkors.no
M i s jon s bladet
19
Tidligere generalsekretær Jarle Råmunddal intervjues av
kommunikasjonsleder Anne Margrethe Mandt-Anfindsen.
Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen (t.v.), ledet en samtale omkring endring og
fornyelse i tradisjonelle menigheter. Her med Jarle
Råmunddal og Sigurd Larsen.
Generalsekretær
Øyvind Haraldseid
snakket om å
lede med iver.
Øyvind Skjegstad og rektor
Harald Nygaard gleder seg over
Ansgarskolens feiring.
Sammenhengende og
Langerudhaugen 1
Felleskapshuset
Oslo Misjonskirke
n
sjøveie
Østen
r
yn
rtet
Misj ons bladet 5-12
Sentrum og periferi. Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen hadde første undervisningsbolk og beskrev en virkelighetsmodell som omhandler sentrum og periferi
– hvor sentrum er det dypeste i vår eksistens: å være elsket av Gud. Periferien er alt
som trekker oss vekk fra dette livssentrum.
For menigheter og kristne ledere er det
avgjørende å ta opp kampen mot periferiens krefter og søke mot sentrum, som er
det stedet hvor hvert enkelt menneske også
finner sin plass og blir sendt. (En del av
materialet som ble brukt her, blir presentert i neste nummer av Misjonsbladet.)
stensjøvannet
20
Til Bøler og
Bogerud
Levende tro i Vekst 2020. Torben
hjemmet. Målet er at de skal ta med seg
Jesus gjennom hele livet, sa Haraldseid.
– Misjonsforbundet ønsker å oppmuntre til en misjonal livsstil - hjemme som
ute. Det er noe av vår identitet som fellesskap, avsluttet Joswig.
ø
L
ederkonferansen, som stadig samler
flere ledere, hadde denne gangen rekordoppslutning og mange av deltakerne hadde ennå ikke rundet 30 år. Dette
er lovende både for nåtid og framtid i en
gammel, tradisjonsrik organisasjon som
målbærer vekst.
Gjennom undervisning, valgfrie seminarer, panelsamtale, intervju og ikke minst
de mange uformelle samtalene over kaffe,
frukt og måltider fikk ledere og pastorer
noe å ta med seg tilbake til egen hverdag.
Joswig og Øyvind Haraldseid slo an tonen
og startet seminarrekken med å snakke om
strategien og tanken bak Vekst 2020.
– Vi bygger menighet gjennom misjon.
Vekst 2020 - en fordobling av Misjonsforbundet - jeg begynner å kjenne på en tro
på at dette skal lykkes, fortalte Haraldseid
entusiastisk.
– Man kan ikke vedta vekst, for det er
Gud som gir vekst, men vi kan gjøre noe
med farten. Det er en visjon som løftes
frem og tar tak, og stadig flere ønsker å
jobbe med dette lokalt, sa Joswig, og fortsatte: - Alle får ikke vann i munnen av
strategi, men det gjør jeg, sa han, etterfulgt
av humring i salen.
Haraldseid trakk fram trosopplæringsplattformen Levende tro. - Det viktigste for
oss i Misjonsforbundet er en levende tro.
Levende tro er en verdi, en tankegang, som
sier at den levende troen må forankres i
n
eie
jøv
ns
te
Øs Klopptjern
Årets Lederkonferanse ga de
nesten 250 frammøtte
lederne både dybdeperspektiver og konkrete tips.
Jan Olav Andreassen
talte med stort alvor
og mye humor.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid og
nasjonal leder Torben Martin Joswig delte
Vekst 2020-perspektiver.
Generalsekretær i Skolelaget, Tor Erling Fagermoen
Pauser er også viktig på konferanse. Foran
til venstre: Nyansatt ungdomskonsulent,
Alexander Kongsbakk Olafsen.
tydelig
Avkjøring
til Abildsø
Hvordan komme dit?
Påmelding
PRAKTISK INFO
ter Vangstad fulgte opp lørdag morgen
med inspirerende og utfordrende undervisning om å være sendt til nærmiljøet.
Hun tok utgangspunkt i beretningen om
de fire mennene som bar den lamme mannen til Jesus. De satte egen agenda og egne
åndelige behov til side for å få den lamme
mannen fram. De møtte og overvant hindringer (selv om huset var stuvfullt, lot de
seg ikke stoppe), de la nye strategier for å
nå målet (gikk opp på taket) og de organiserte arbeidet med å rydde hindringer av
veien (steinene som måtte bort for å få firt
den lamme gjennom taket.)
– Som menigheter står vi sammen for
Priser
gm
Føl
n
Via våre nettsider: www.misjonsforbundet.no
fyll ut et skjema for hver deltaker
Påmelding før 11.01.13 kr 650,UnG-pris kr 550,- (medlemmer under 26 år)
Hjerte for nærmiljøet. Grete Jarlesdat-
eller tlf: 23 32 57 50
ie
ve
Via brev: Misjonsforbundet,
Christian krohgsgt. 34, 0186 oslo
Påmelding etter 11.01.13 kr 750,UnG-pris kr. 650,-
Abild
E6
kk
Slik kommer du til Oslo misjonskirke Betlehem på Abildsø:
Buss 70 mot skullerud T. fra oslo s
(Byporten i Biskop Guneriusgate).
Gå av på abildsø (kapell) stoppested. Bussen går hvert 15. minutt til
abildsø.
E6
a
eb
ditt nettverk og nabolag. Det er der slaget
står. Vi må flytte menigheten ut i nærmiljøet, sa Vangstad.
I beretningen om den lamme mannen,
ser vi at Jesus setter ham fri fra merkelapper, skyld og skam. – Når Jesus gjør noe
er det alltid vakkert. Kjenner du forventninger til at Jesus skal gjøre noe i et menneskes liv, er du i det misjonale. Vi trenger
å være sunne og misjonale enkeltpersoner
som lever liv. Plasser Misjonsforbundets
visjon rett inn i hjertet ditt, utfordet Grete
J. Vangstad.
Hun er opptatt av at den enkelte er en
Jesu representant inn i nærmiljø, nettverk
og nabolag. – Hvordan kan Jesus slippe til
gjennom deg? spurte Vangstad. – Hvorfor
stenge hjertet for naboer vi har bestemt
oss for ikke å like? Han elsker din nabo
like høyt som han elsker deg, sa hun og
utfordet blant annet hver enkelt til å se på
Prisen inkluderer to måltider, kaffe/te og
forfriskninger.
”valgfrie” seminar. Skjønt veldig valgfritt
var det ikke, da menighetsrådgiver Roy Elling Foss hadde streng aldersgrense for sitt
seminar: kun for dem som var født etter
1981. Latterbrølene runget høyt fra kafeen
hvor han delte og inspirerte. De mange
som var født før 1981 hadde det ikke dårlig de heller. Med lun humor, erfaring,
dybde og alvor snakke Randesundpastor
Jan Olav Andreassen varmt om å slippe
folk løs. Blant de mange tema som traff lederne var hans tankevekkende handling at
han har invitert sine barn – enkeltvis – til
samtaler om barndom og oppvekst, i den
hensikt å frigjøre dem til sitt eget liv.
Fredagskveldens ”gullrekke” ble ifølge
konferansens faste møtelederduo, Torbjørg
Oline Oustorp og Øyvind Slåtta, toppet
da Jarle Råmunddal til slutt ble intervjuet
En
rundt sine erfaringer om det å være i tjeneste. Den tidligere generalsekretæren
delte både raust og klokt omkring eget liv
og refleksjoner omkring det.
Arrangør: Misjonsforbundet i samarbeid med Misjonsforbundet UnG og ansgarskolen
Styringsgruppen: Øyvind Haraldseid, lindis Watland Pedersen, Øyvind slåtta, Torben Joswig, Øyvind skjegstad og Jarle råmunddal.
Slipp folk løs. Fredags kveld var det
M i s jon s bladet 5 -1 2
21
Ryenkrysset
Ryen
Fra sentrum
(ekebergstunnelen)
Manglerud
Kjøpesent
Ring 3
E6 B
Oslo Misjonskirke på k
tetr
ny
r
snetsØ
Roy Elling Foss hadde seminar for de UNGe
med tittel: Du har noe å bidra med!
neievø
j
tennavøjsnets
ø
go reløB liT
duregoB
ne
iev
øjs
ne
nrejtppolK
ts
Ø
tesuhspakselleF
ekriksnojsiM olsO
1 neguahduregnaL
Konferansemøteleder Øyvind Slåtta og
økonomisjef Rune Fridell forbereder seg
før presentasjon av Prosjektkatalogen.
hvilke naturgaver og nådegaver man kan
tjene eget nabolag med.
Grete Jarlesdatter Vangstad oppfordret
også til å bruke bønnens kraft i møte med
nærmiljøet. – Se din nabo med Guds øyne,
så Gud kan trenge inn i de dypeste behov
som du ikke kjenner til, sa Vangstad. Og: –
Hold nabolag, kolleger og studenter varmt
i bønn. Om du glemmer å be er det også
OK, da hviler de hos Gud en stund.
Et fokus på nærmiljøet får kosekvenser
for hvordan man tenker menighet. – Det
er en utfordring å slippe folk fri til å være
på ishockeytrening, i sy-og slarveklubb.
Men vi må hjelpe hverandre å få Jesus ut i
nabolaget og gjøre menighet der.
Etterfølger i nytt landskap. Skolela-
gets generalsekretær Tor Erling Fagermoen
– også etter eget sigende skjult fan av Misjonsforbundet gjennom mange år – hadde
som tema å være Jesu etterfølger i et nytt
landskap.
Hva betyr det nå å følge Jesus i en
facebooktid og prestasjonskultur? Fagermoen mener det er et viktig poeng å ikke
22
Misj ons bladet 5-12
definere disippelen i forhold til landskapet
men i forhold til Jesus. Og disippelgjøringen er både livslang og en gruppeoppgave.
Han trakk fram noen viktige sider ved
disippellivet: Det er et attraktivt liv, et motstrøms liv, i en tid hvor status er alt som er
dyrt kan vi hylle og feire moderasjonen,
hylle og feire raushet og vise dybde i en
overfladisk verden.
– Hva betyr det å være en Jesu etterfølger i vår tid i nytt landskap? Det koker
kanskje ned til dette spørsmålet ”hvem er
han for meg?” sa Fagermoen og utfordet
avslutningsvis Lederkonferansens ledere
i forhold til Vekst 2020-visjonen om
fordobling: - Jeg tror dere vil lykkes. Jeg
håper dere fordobler i dybde, kvalitet og på
Kristusetterfølgelsen.
Dybdekultur. Mens store deler av lørdag formiddag ble tilbrakt på ulikt vis for
UNG-ledere, styreledere og andre ledere,
startet ettermiddagen med konferansens
kanskje mest spenstige seminartittel, ”Kultur spiser strategi til frokost.” Torben M.
Joswigs sentrale spørsmål var hvorvidt vi
Lovsangsteam satt sammen for anledningen.
har en overflatekultur, som handler om
aktivitet og det ytre, eller en dybdekultur
som er vårt verdisystem.
– Hvis kultur spiser strategi til frokost
må vi grave dypere, sa han og oppfordret
lederne til ikke bare å så i god jord (ref såmannslignelsen) men også skaffe den gode
jord ved å kultivere landskapet.
Led med iver. Siste ordet fikk generalse-
kretær Øyvind Haraldseid med tematikken ”Led med iver!”. Han snakket om hva
iver ikke er: Det er ikke å følge forbrukermentaliteten i samfunnet og hevde vår
rett. Det er ikke å ivre for seg selv, men for
Gud. – Sunn iver vokser ut av vennskap og
kjennskap til Jesus.
Han spurte også: hvor kommer vår iver
fra? Meg og mitt eller Jesus Kristus? – Har
vi retning mot sentrum, da fødes en sunn
iver. Jobber vi med lederskap, tro og relasjonen til Jesus, skapes en sånn iver, sa
Haraldseid.
Tekst: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
Foto: Mandt-Anfindsen/ Jorunn Sørlie Hagen og
Øyvind Haraldseid
k åp ekriksnojsiM olsO
B 6E
murtnes arF
)nelennutsgrebeke(
3 gniR
tnesepøjK
durelgnaM
tessyrkneyR
6E
ne
iev
kk
ab
en
E
neyR
? tid emmok nadrovH
-snojsim olsO lit ud remmok kilS
:øsdlibA åp mehelteB ekrik
s olso arf .T durelluks tom 07 ssuB
.)etagsuirenuG poksiB i netropyB(
-eppots )llepak( øsdliba åp va åG
lit ttunim .51 trevh råg nessuB .dets
.øsdliba
Signe Ma Riiser møtte
styreledere og styremedlemmer til seminar. Tematikken var samarbeidsrelasjoner, og Riise viste blant
annet samarbeidshjulet,
hvor verdiene er sentrale,
og det er viktig å enes om
komponentene som skaper
god samhandling.
OFNI KSITKARP
gnidlemåP
resirP
on.tednubrofsnojsim.www :redistten eråv aiV
rekatled revh rof amejks te tu llyf
-,056 rk 31.10.11 røf gnidlemåP
)rå 62 rednu remmeldem( -,055 rk sirp-GnU
,tednubrofsnojsiM :verb aiV
olso 6810 ,43 .tgsghork naitsirhC
-,057 rk 31.10.11 rette gnidlemåP
-,056 .rk sirp-GnU
05 75 23 32 :flt relle
go et/effak ,reditlåm ot reredulkni nesirP
.regninksirfrof
dlibA
6E
neloksragsna go GnU tednubrofsnojsiM dem diebramas i tednubrofsnojsiM :røgnarrA
.laddnumår elraJ go datsgejks dnivyØ ,giwsoJ nebroT ,attåls dnivyØ ,nesredeP dnaltaW sidnil ,diesdlaraH dnivyØ :neppurgsgnirytS
gnirøjkvA
øsdlibA lit
Elin Maria Haugland og
Elisabeth Kolbjørnsrud
står på UNG-stand i
foajeen.
Fornøyde
ferskinger
Hvordan var årets lederkonferanse? Et par
av de mange unge deltakerne har dette å si:
Alexander Kongsbakk Olafsen: - Det var min første lederkonferanse, og jeg synes den var veldig bra! En slik konferanse
bæres mye av foreleserne, og de gjorde en strålende jobb!
Om jeg skal ta på meg de kritiske brillene, så var det for lite
opplegg for de rundt 18-20 år.
De litt mer "usynlige" medarbeiderne på kjøkkenet skal også ha
stående applaus.
Karoline Grestad Spæren: - Konferansen var veldig bra.
Fullspekket med variert input og utfordringer å vokse på. Jeg
satte spesielt pris på gode samtaler om undervisningen og
UNG-møtene der vi fikk utdelt ressursmateriell fra Laget. Gøy å
se så mange Misjonsforbundere på ett sted.
M i s jon s bladet 5 -1 2
23
hovedsaken
I 100 år har Ansgarskolen utdannet
menn og kvinner for menighet,
misjonstjeneste og samfunn. På de
neste sidene kan du lese fra skolens
historie – om oppturer og nedturer, om
skolepause og gjenoppbygging. Og du får
møte lærere og elever som er på skolen i jubileumsåret.
Bilder taler også sitt språk. De unge mennene som
sitter rundt bordet her (i cirka 1919) var dresskledde og
kanskje – i det ytre – mer preget av studiealvoret enn dagens
studenter som erobrer verden på ulike måter. Vi gjenkjenner
Henry Johansen, Olaf Larssen, Ole Hegna, Arne Dahl, Chr.
Christiansen, Marino Torjussen og Sigurd Frøiseth. Damen
med forkle kan være frøken M. Thomassen som trolig var
skolens husmor. Flere av de unge herrene fikk stor betydning
for Misjonsforbundet.
Ansgarskolen har en spennende historie – og den er en viktig
del av Misjonsforbundets historie. Vi håper det blir en
lærerik, givende og morsom leseropplevelse.
24
Hundre års skolehistorie
Ansgarskolen
Hundre års skolehistoriE 25
Fotograf: Trolig Ansgarskolens første rektor, John Christensen.
Kilde: Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv.
1913-2013
hovedsaken
Unge studenter fra Missionsskolen, trolig i
1919. Det kan være rektor Oskar Terning som
står og foreleser.
Fotograf: Trolig Ansgarskolens første rektor,
John Christensen. Kilde: Misjonsforbundets
Historiske Selskap og Arkiv.
FORANKRING OG
FORNYELSE
Undervisning ved Siri Iversen på
Bibel- og Disippelskapslinja.
Foto: Thomas J. Vårlid
26
Hundre års skolehistorie
Misjonsglød og vekkelsesvind var utgangspunktet da
Missionsskolen ble etablert i 1913. Er Ansgarskolen
hundre år senere blitt en helt annen skole?
H
istorien om Ansgarskolen1 tar oss
gjennom ett århundre, fra bibelkurs til bibelskole, fra misjonsskole
til teologisk høgskole, og fra Oslo til Kristiansand.
tråd med det Gud gjør ”i vår tid”, skriver
Christensen – ”Norge krever den og Afrika
krever den”. Ut fra vekkelsen og misjonen,
kallet fra Gud og samtidas behov som var
forløperen for Ansgarskolen i gang.
Født av vekkelsene. Historien be-
Livet ved misjonsskolen. De første
årene var studentkullene små, og nye studenter ble ikke tatt opp hvert år. Skolelivet
i Platåveien bød på andre utfordringer
enn i dag, som da eksamen i oktober 1918
ble utsatt fordi halve kullet hadde spanskesyken, og de andre elevene pleide sine
medstudenter. Senere reiste de ut i tjeneste
– flere til hjemstedet, andre som misjonskandidater til Kina.
På 1930-tallet var det
trange tider, og skolen
ble stående ubrukt i
noen år. Et kull kom i
gang igjen i 1935, og
deretter ga Mangs-vekkelsen (cirka 1932-1945)
økt søkning til skolen.
Kullet som ble tatt opp i
1939 var det første på et
nytt, treårig studieløp. Frank Mangs (1897-1994)
Selv om krigen preget
skoledriften, nå i midlertidige lokaler i Oslo, drev kullet flittig
møtevirksomhet og gikk fram til eksamen
i 1942. Årsrapporten forteller at elevene
"har vært nøysomme og tapre under de
vanskelige ernærings og lite bekvemme
internatforhold under skoletiden." Christensen gir så en "særlig takk til Gud, fordi
han gjorde det mulig for oss å fullføre disse
skoleår til tross for vanskelige tider".
Det ble undervist i både kristendomsfag,
allmenne fag og praktiske fag på misjonsskolen. Kristendomsfagene var hovedfokuset, og innbefattet dogmatikk, etikk,
psykologi, kirke- og religionshistorie
og misjonshistorie. Bifagene inkluderte
allmenn historie, norsk, engelsk, samfunnslære, geografi, naturfag og regning.
>>
gynner riktignok før 1913. Vekkelsene
Misjonsforbundet sprang ut av – Lammersvekkelsen i 1850-årene og Fransonvekkelsen i 1880-årene – ga etterspørsel
etter predikanter og misjonærer, og Fredrik Franson satte fra 1884 i gang bibelkurs
for å utdanne disse. Bibelkursene kan ha
vært de første av sitt slag i Norge. I løpet av
tre uker, lærte
bibelkursdeltakerne å lede møter, preke til
vekkelse, lede ettermøter og utøve sjelesorg
for bekymrede sjeler. Franson selv holdt
sju slike kurs mellom 1884 og 1893.
Lammers
Fredrik Franson
På årskonferansen for Det Norske Misjonsforbund (DNM) i 1889 foreslo Tromsø
Frie Missionsforening at man skulle opprette ”en predikantskole og en Uddannelsesanstalt for Lærere og Lærerinner inden
de frie Missionsforeninger”. I 1896 ble det
vedtatt en plan for bibelkurs, som ble gjennomført i Drammen i 1897 og 1899. Blant
de 21 menn og 11 kvinner på det første
kurset, var den unge John Christensen.
Han reiste til Kina som en av Misjonsforbundets pionermisjonærer i 1900 og skulle
bli misjonsfolkets første skolestyrer.
John Christensen med familie
Missionsskolen (1913-1953). I 1913
etablerte Misjonsforbundet sin første
skole. Når det tok mer enn 20 år før forslaget ble en realitet, skyldtes det blant annet
manglende økonomi. Løsningen på dette
kom også fra Tromsø – en gave på 16 000
kroner fra kjøpmann Paul Figenschous
testamente i 1906.
DNMs årskonferanse i 1912 vedtok å starte
opp Missionsskolen som toårig predikantskole. Kinamisjonær John Christensen ble
kalt til skolestyrer. Med unntak av perioden 1919-23 var han skolebestyrer frem til
1947, og ingen har ledet skolen like lenge.
Skolens første lokaler lå i Platåveien på
Stabekk i Bærum. Sju elever stilte til skolestart høsten 1913.
”Gud vil ha skolen,” skrev skolestyrer
Christensen ved oppstarten. ”Han vil jo at
alle mennesker skal komme til sannhetens
kunnskap (1. Tim 2,14). Og sannheten må
fremfor alt studeres og begrunnes (Josva
1,8; Sal 1,1-2). Derfor må den granskes
(Apg. 17,11). Missionsskolen vil føre de
unge, mann og kvinne, inn i ordet og lære
dem at bruke ordet – Åndens sverd (Ef
6,17) på andre.”
Skolens hensikt var å gi unge menn og
kvinner muligheten til å komme ut i tjenesten de var kalt til. Missionsskolen er i
Hundre års skolehistoriE 27
hovedsaken
>>
Predikenlære, pastoralteologi, praktisk
menighetsarbeid, sang og musikk og praktisk skrivning inngikk i de praktiske fagene. Dette viser at dagens fagområder ved
Ansgarskolen – teologi, musikk og psykologi – alle har røtter i misjonsskoletiden.
Mellom 1913 og 1949 gikk snaut 120
elever på misjonsskolen, og mange av dem
ble profiler i Misjonsforbundets arbeid i
innland og utland – som Daniel Brændeland, Borghild Frogner, Torleif Holm Glad
og Edin Løvås.
Forsoningsstrid og skoleslutt. Krigs-
årene og de første etterkrigsårene var trass
i ganske kummerlige forhold for både
elever og lærere preget av stor optimisme
og ganske store elevkull. Dette endret seg
derimot mot slutten av 1940-årene. Det ble
vanskeligere tider og liten rekruttering til
skolen.
Det var allerede i 1938 gjort vedtak om
å bygge en ny bibel- og ungdomskole. En
stor eiendom, Solvang i Asker, ble kjøpt
til skoledrift i 1945, men ble aldri brukt
til formålet – på grunn av mangelfull
søkning til skolen og manglende oppslutning i DNM. En viktig faktor for denne
manglende interesse kan ha vært den store
forsoningsstriden som raste rundt DNM i
norsk kirkeliv fra 1946 til 1951. I debattens
sentrum sto misjonskolens mangeårige
skolestyrer John Christensen.
Gjennom hele misjonsskoleepoken var
Christensen den viktigste kontinuitetsbæreren. Han var en ettertraktet forkynner,
og anerkjent for sin kjærlighet til Bibelen,
som han også ga videre til studentene. Forsoningsstriden ble utløst da et opptrykk av
Christensens forelesninger kom Mauritz
Brøndal i Arendal indremisjon i hende.
Brøndal skrev et tilsvar mot forsoningssynet i opptrykket som vakte oppmerksomhet. Hovedspørsmålet i striden var
om DNM og Christensen stod for det som
i teologien kalles for en subjektiv forsoningsforståelse1, som ble forbundet med
liberal teologi. Om dette var en forenklet
konklusjon, ble likevel Christensens og
DNMs omdømme svekket av debatten,
noe som også rammet misjonsskolen.
Dette medvirket nok til at Christensen
gikk av som skolestyrer i 1947 – da han
også nådde pensjonsalderen. Debatten
ebbet ut på begynnelsen av 1950-tallet
28
Hundre års skolehistorie
etter at DNM og predikantforeningen flere
ganger hadde tatt avstand fra den subjektive forsoningsforståelsen.
Misjonsskolen var under Marino Torjussens ledelse i årene 1947-1953, og hadde et
stort kull fra 1947 til 1949. Deretter sank
elevtilgangen drastisk, og oppstarten av
et nytt kull ble utsatt i flere år. I 1950 var
det kun tre elever som hadde meldt seg.
Årskonferansen vedtok i 1952 å sende de få
studentene som hadde meldt seg til baptistenes seminar.
I denne perioden holdt Torjussen en del
korte bibelkurs, før han døde plutselig i
mai 1953. "Med ham døde misjonskolen,”"
skriver Ingulf Diesen – skolen ble nedlagt.
Mye av 1950-tallet ligger altså skoledriften
nede, mens håpet om en ny skolestart lever.
Ansgarskolen i Faunveien (19591966). Blant dem som engasjerte seg i
skolesaken, var skipsreder Torrey Mosvold
fra Kristiansand. Han spurte pastor Ingulf
Diesen om han ville dra til Chicago for å
utdanne seg med tanke på Misjonsforbundets framtidige skoledrift i 1955. Etter studier og pastortjeneste i USA, kom Diesen
hjem til Norge med sin kone Astrid og to
barn i 1959, til nye skolelokaler i Faunveien
5 i Oslo. Skolebygget ble innviet til Ansgar
Bibel- og Ungdomsskole den 27. juni 1959.
Ingulf Diesen ble skolestyrer, senere med
tittelen rektor.
Ansgar Bibel- og Ungdomsskole startet opp med ni elever i september 1959.
Formålet med skolen var å gi elevene
Rektor Ingulf Diesen samtaler med studentene
Ansgar Bibel- og Ungdomsskole i Faunveien.
kjennskap til Bibelen med tanke på deres
åndelige liv, å dyktiggjøre dem til kristent
arbeid, å gi undervisning i andre praktiske
og teoretiske fag og å forberede dem som
kjente kall til forkynnertjeneste.
Hvorfor Ansgarnavnet? Men hvor
kom Ansgarnavnet fra? Ansgar var ”Nordens apostel”, en misjonær til Skandinavia
på 800-tallet. Han kom fra Frankrike
til det som i dag er Danmark og Sve-
Skolekoret på Missionsskolen i 1947-49.
rige – men trolig aldri til dagens Norge
– og evangeliserte og etablerte skoler og
kirker. Ansgarnavnet ble tatt opp igjen i
Sverige ved tusenårsjubileet i 1865, og ga
også i Norge navn til Ansgariiforeninger
og annen kristen virksomhet i miljøer
inspirert av nabolandet – deriblant frimenighetene som startet Det Norske Misjonsforbund
Teori og praksis. På Ansgarskolen i
Faunveien kunne man gå et bibelskoleår,
og fra 1963 i tillegg et seminarår med teologi. De som ville fortsette teologistudiene
dro til Det Svenske Misjonsforbundets
teologiske seminar på Lidingö. Da skolen i 1959 fikk navnet Ansgar Bibel- og
Ungdomsskole, var tanken at man også
skulle sette i gang ungdomsskoledrift, dvs.
folkehøgskole. Folkehøgskoleprosjektet ble
endelig lagt på hylla av skolestyret i 1977.
Likevel skulle Ansgarskolen utvikle seg
til to skoler: Bibelskolen og det teologiske
seminaret.
Som på misjonsskolen, la Diesen stor
vekt på at alle studentene skulle bruke det
de lærte i praksis. Hver mandag skulle det
rapporteres hva de hadde gjort for Gud i
helgen. Både studenter, rektor og lærere
forkynte og bidro ofte på gudstjenester i
misjonsmenigheter. Det var forventet at
lærere ved skolen både skulle skaffe skolen
midler og tjene til eget livsopphold gjennom møtevirksomhet. Ettårsmisjonen,
som var et samarbeid mellom Ansgar
Bibel- og Ungdomsskole og NMU, knyttet også skolelærdom til praksis – i norske
menigheter, og etter hvert i utlandet, først
og fremst Kongo.
I 1964 var skolebygningen i Faunveien
allerede begynt å bli for liten, den huset
maksimalt 30 studenter. Samtidig ble
det i pressen reist spørsmål om skolens
bruksløyve. Før saken ble avklart kjøpte
DNM Vettakollen Turisthotell til nytt skolebygg.
Ansgarskolen på Vettakollen (19661987). Elevene strømmet til ved oppstar-
ten på Vettakollen 1. februar 1966 – til
både bibelskole og Teologisk seminar,
som fra høsten 1966 ble fireårig. Mens
det tidligere hadde vært en viss skepsis til
fagteologer ved skolen, så man nå behovet
for større teologisk kompetanse, og ansatte
Bjørn Øyvind Fjeld og Robert Gornitzka
fra 1971.
Ingulf Diesen avsluttet sin rektorperiode da han ble valgt til misjonsforstander
i Det Norske Misjonsforbund i 1970. Die-
sen hadde satt avgjørende preg på skolen
i oppstartsfasen med sin arbeidskapasitet,
inspirasjonsevne og trosglød, og det var
ikke bare enkelt å finne en arvtaker. Nils
Grimstad var konstituert rektor i ett år, før
Bjørn Owesen ble rektor fra 1971 til 1982.
Owesen dro med permisjon til Hong Kong
fra 1978 til 1981, og i hans fravær var Kåre
Fagerland Knudsen rektor.
Tidlig på 1970-tallet var det dobbelt
så mange elever ved bibelskolen som ved
seminaret (85 mot 41 studenter i 1972-73).
Dette har snudd i dag, hvor langt de fleste
studentene på Ansgarskolen er høgskolestudenter, i tråd med samfunnets økte vekt
på akademisk utdanning.
Nå var det ikke lenger slik at alle Ansgarstudentene ble predikanter, selv om fortsatt
mange reiste ut i misjon eller menighetsarbeid. En del tok universitetseksamener
etterpå og ble lærere. Tjenesteplikten i Det
Norske Misjonsforbund etter endt fireårig
seminar ble fjernet i 1970, og forkynnelsespraksis under utdanningen ble mer og mer
frivillig på 1970-tallet. Idealet var likevel
fortsatt at studentene skulle praktisere
teologien.
Det åndelige livet ved Ansgarskolen
hadde et karismatisk preg på Vettakollen, med stadige bønnemøter, og mange
>>
Hundre års skolehistoriE 29
hovedsaken
Venstre: I 1966 flyttet
Ansgarskolen til sine
lokaler på Vettakollen
i Oslo. Her bodde og
studerte studentene og
levde internatliv.
Høyre: I 1987 flyttet
skolen til vakre Hånes
i Kristiansand - med
utsikt over sjøen. Her er
skolens lokaler utvidet
og skolens perle er
Ansgarkapellet - en
skulptur utformet av
kunstneren Kjell Nupen.
>>
av dem på kne. Når rektor fikk besøk av
Torrey Mosvold, bøyde de kne sammen på
rektorkontoret. Det kunne oppleves som
utfordrende å bli med på bønnemøtene
i bomberommet på Vettakollen for dem
som ikke hadde ”Ansgarkulturen” inne –
men også som en velsignelse, med profetiske budskap og andre nådegaver i sving.
Vettakollen hadde skole og hybelbygg i ett.
Lærerne hadde ansvar for kveldssamlinger
og bønnemøter, men også for å sørge for
at elevene møtte til måltidene, og for å
oppløse selskaper kl. 23 om kvelden. Det
skjedde mer enn én gang at elever gjemte
seg ute på balkongene når vakthavende
lærer kom for å sende alle i seng.
Akademisk utvikling på 1980-tallet.
I 1981 ble Sveinung Lorentsen ny rektor
på Ansgarskolen. Lorentsen hadde akademisk erfaring fra Universitetet i Bergen, og
ble sentral i å føre skolen inn i en ny tid.
De fleste kristne skoler opplevde synkende
studenttall på den tida. Behovet for å sette
skolen på kartet igjen gav reisevirksomheten et nytt oppsving. Lorentsen valgte
også en mer aktiv holdning til andre kirkesamfunn og til avisene, og inviterte til
30
Hundre års skolehistorie
åpne seminarer på skolen. Og studenttallet
begynte å stige igjen.
Mens tjenestefokuset fortsatt var viktig,
ble faglig utvikling stadig mer vektlagt på
1980-tallet, med målrettet jobbing for formell godkjenning av studiene. Studieplan,
formålsparagraf og eksamensreglement
kom i 1981, og i 1986 ble den fireårige
utdanningen godkjent som et uspesifisert
storfag. Samtidig ble finansieringsordningene bedre, seminaret fikk eget forskningsutvalg og bibelskolen ble godkjent etter
privatskoleloven.
Midt på 1980-tallet fikk Ansgarskolen
utvidet formålsparagraf som slo fast at
skolen skal utdanne for menighet og misjon, skole og samfunn. Denne utvidelsen
fra misjonsfokuset har preget fagutviklingen siden da. Samtidig ble det klart at
det gamle skolebygget på Vettakollen ville
måtte renoveres hvis det skulle brukes videre, og det ville koste dyrt. Var det tid for
å flytte
Sveinung Lorenten
skolen
igjen?
Flyttingen til Kristiansand (1988).
Skoleledelsen henvendte seg til en rekke
kommuner, blant annet Bergen, Trondheim, Larvik, Mysen, Søgne, Arendal,
Grimstad og Kristiansand. Kristiansand
kommune ga det beste tilbudet. 47 mål på
Hånes til en overkommelig pris vakte begeistring hos skoleledelsen.
Mange syntes flytteforslaget var drastisk,
og forbundsstyret fryktet
utgiftene. Bjørn Øyvind
Fjeld kaller avgjørelsen
det største trosskrittet han
var med på som misjonsforstander. På ekstraorLars Råmunddal
dinær årskonferanse 8.
november 1986 gikk diskusjonen: Tomten
var uegnet, mer for geiter enn studenter!
Var det riktig å flytte skolen til det allerede
så kristne Sørlandet? Til slutt stemte likevel 87 av 131 for flytting til Kristiansand.
Det kom også protester lokalt. Hånesbeboere klaget på saksbehandlingsfeil, og
friluftsrådet mye på tapt friområde. Da
reguleringsplanen gikk gjennom i Kristiansand bystyre i februar 1987, gikk saken
til miljøverndepartementet. Saksbehand-
lingen skulle normalt ta mye lengre tid
enn DNM hadde på å sluttføre salget av
Vettakollen. Misjonsforbundsledelsen sto
på nippet til å gi opp da det grønne lyset
endelig kom fra departementet. Bare to
uker senere var gravemaskinene i gang.
Under byggingen ble det en gang spraymalt ”til helvete med misjonsskolen” på en
arbeidsbrakke, og Lars Råmunddal forteller om utrivelig stemning en stund. Etter
at han ble rektor hadde han imidlertid et
positivt møte med formannen i nabolagets
velforening.
27. august 1988 var det skolestart på nye
Ansgarskolen i Kristiansand, med over 100
studenter. Derfra har studenttallet fortsatt
å øke til nærmere 300 studenter i dag.
Skoleutvikling på Sørlandet. I et-
tertid peker flere av skolens ledere på at
flyttingen ga skolen et løft. Med på flyttelasset fikk skolen status som en regional
kristen skole for Sørlandet. Samtidig ble
tosporsstrategien formulert, ønsket om å
”utvikle skolen på to parallelle linjer; den
tjenesterettede funksjonelle og den faglig
kompetansegivende”.
Utviklingen mot høgskole skjøt fart
etter flyttingen. Ansgar Teologiske Seminar fikk i 1997 godkjent kristendom
grunnfag og mellomfag på normert tid,
og endret navn til Ansgar Teologiske
Høgskole (ATH) høsten samme år. Kvalitetsreformen i høyere utdanning var i full
gang, og høgskolens ledelse så mulighetene og sørget for å være tidlig ute med å
implementere reformen – bachelorgraden
i kristendom ble tilbudt fra 2002. Stadig
nye emner ble godkjent: Gresk hebraisk,
examen philosophicum, musikk, interkulturell forståelse, psykologi med religion og
helse.
Forskningen på høgskolen skjøt fart i
samme periode. Tidligere var det kun et
fåtall av skolens ansatte, blant dem Ingulf
Diesen og Hallvard Hagelia, som hadde publisert noe annet enn oppbyggelseslitteratur.
Fra 1990-tallet av har forskning blitt et
sentralt satsningsområde, og stadig flere har
tatt doktorgrader. ATH ble i 2011 rangert
på sjuende plass blant alle landets universiteter og høgskoler når det gjaldt forskningspublisering per vitenskapelig ansatt, og er
slik sett faktisk i Norgestoppen.
Flyttingen fra Oslo innebar også en viss
distansering fra Misjonsforbundet. De
siste årene er samarbeidet
Bjørn Øyvind Fjeld
mellom Misjonsforbundet, Misjonsforbundet
UNG og Ansgarskolen
imidlertid blitt revitalisert
med felles gjennomføring av sommerfestivalen
Liv&Vekst, konferanser og
etterutdanningstilbud, og fra 2013 samarbeid om ny teamlinje på bibelskolen.
Ansgarskolen i hundre. Ansgarskolen
består i jubileumsåret av to skoler, Ansgar
Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole,
med til sammen rundt 270 studenter på
en felles campus. I tillegg til undervisnings- og kontorbyggene og studenthjem
inkluderer campus et kapell som er blitt
kjent som Ansgarkapellet, utformet av
kunstneren Kjell Nupen. Kapellet har gitt
nye impulser til det åndelige livet ved
Ansgarskolen, som blant annet kommer til
uttrykk i tilbudet om daglige tidebønner
i lunsjpausen. Skolens sang- og andaktstradisjon lever imidlertid videre i skolehverdagens pulsslag, de lovsangspregede
morgensamlingene tidligere på dagen.
De to skolene har hver sin spesifikke
>>
Hundre års skolehistoriE 31
hovedsaken
>>
profil, men også samspill. En del går videre på høgskolen etter fullført bibelskole.
Høgskolestudentene er en mer sammensatt gruppe enn tidligere, særlig de mange
psykologistudentene. Mange velger som
før skolen fordi den er kristen, mens andre
kommer, med ulik religiøs og ikke-religiøs
bakgrunn, på grunn av fagtilbudet.
Den faglige utviklingen gjennom
mange år ble kronet med anerkjennelse da
høgskolen ble akkreditert i 2011. Norsk
organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
vurderte skolens undervisning, forskning,
organisering, kompetanse og bibliotek,
og den sakkyndige komiteen konkluderte
enstemmig med at ”Ansgar Teologiske
Høgskole tilfredsstiller alle standarder og
kriterier for akkreditering som høgskole.”
Kvinner og menn. Både Fransons bibelkurs og Misjonsskolen ønsket både kvinner og menn velkommen. Med unntak av
det aller første kullet hadde alle kullene
fram til krigen kvinnelige studenter. Likevel var det en overvekt av menn blant studenter så vel som lærere, og det inntrykket
forsterkes utover i misjonsskoleperioden.
Det kan se ut som det heller ble vanskeligere enn lettere for kvinner å komme ut i
tjeneste gjennom skolen utover på 1930og 40-tallet.
Skolen var lenge dominert av mannlige
lærere, framfor alt i de teologiske fagene,
mens kvinnene var blant annet som husmor og musikklærere. Ingrid Eskilt ble fast
ansatt som første kvinnelige lærer i teologiske fag (misjonsfag) fra 1986. - Jeg ble
stadig, i sosiale sammenhenger ved skolen,
spurt om hvem jeg var kona til, forteller
Eskilt. Senere ble Ingunn Folkestad Breistein en sentral teolog og leder ved skolen,
som lærer i kirkehistorie (1990-) og senere
forskningsleder (2005-2011). Skolen har
i dag kvinnelig studentpastor i Anne May
Abrahamsen. Ansgarskolens og Misjonsforbundets åpenhet for kvinner i tjeneste
er blitt løftet fram igjen de siste årene, og
ble teologisk begrunnet i boken ”Her er
ikke mann eller kvinne” fra 2009, hvor
Breistein og flere andre Ansgarteologer
bidro.
Misjonsskolen som forsvant? Ans-
I 2009 møttes nesten alle rektorene fra 1959 til idag: F.h.
Ingulf Diesen, Bjørn Owesen, Sveinung Lorentsen, Lars
Råmunddal, Bjørn Øyvind Fjeld og Harald Nygaard.
1884
Forankret og framtidsrettet. Etter
hundre år er endringene mange: Fra en liten
til en større skole, fra utdanning for misjon
og menighet til et bredere samfunnsoppdrag, den faglige utviklingen og det nye
mangfoldet av fag, økningen i antall studenter og større synlighet i offentligheten, i
tillegg til den håndfaste utbyggingen de siste
årene med moderne undervisningsbygg,
fulle internater og et unikt kapell. Skolen
huser nå en mer økumenisk forsamling.
Troslivet er mindre karismatisk og mer variert enn for noen tiår siden.
1913
1953
1959
Bibelkurs
bl.a. i Drammen
Misjonsskolen
Platåveien, Stabekk i Bærum
Midlertidige lokaler i Oslo under krigen
Blakstad i Asker fra 1947
”Skole-fri”
Ansgar Bibel- og
Ungdomsskole
Faunveien, Oslo
Fredrik Franson og andre
holder bibelkurs for kvinner og menn
Utdannelse for unge med kall til tjeneste
Forkynnelsesvirksomhet under utdannelsen
Ut i misjon og menighet
Ofte trange kår
Oppsving etter Mangs-vekkelsen på 1930-tallet
Forsoningsstrid 1946-1951
Ingen
skoledrift
Bibelskole
Ettåringer
Seminar
Tjeneste-fokus
-
Ingulf Diesen
John Christensen
32
garskolen startet som en misjonsskole i
1913. I dag har den tidligere misjonslinjen
utviklet seg til studier i interkulturell forståelse og bachelorgraden i kultur og samfunn, hvor misjon er blitt valgfag. Man tar
ikke lenger for gitt at studentene kommer
til skolen med et kall, men fortsatt ønsker
mange Ansgarstudenter å tjene Gud.
At misjon er gått fra hovedfokus til valgemne illustrerer godt noen utviklingstrekk
gjennom disse hundre årene. Det kristne
formålet er skolens raison d’etre, og samtidig
åpner Ansgarskolen seg for nye studentgrupper og samfunnsendringer. Fortsatt
vektlegges tjeneste- og bibelfokuset sterkt i
teologistudiene, i en tid der det er en internasjonal trend at mange kristendomsstudier
gjøres til allmenne religionsstudier. Masterstudiet i praktisk teologi, som startet i 2010,
er et populært studium og et bindeledd mellom skolen og menighetene.
Bibelskolen holder det klare fokuset på
tro og tjeneste varmt. De reiser på teamturer og rundt i menighetene på turné, der
Ansgar Gospel Choir synger, og lærere og
elever forkynner, danser og bidrar på andre
måter. Praktisk teologi-studenter har også
menighetspraksis, mens studieturene for
andre høgskolestudenter er mer fagbaserte.
Misj ons bladet 5-12
1913
Oskar Terning
1919
John Christensen
1923
Marino Torjussen
1947
1953
1959
– Svært lite på dagens Ansgarskole
minner om skolen som startet opp i 1959,
mener professor Hallvard Hagelia, som
selv har fulgt skolen fra Faunveien til
Fredrik Fransonsvei. - Det er nesten bare
navnet og målsettingen som er felles.
Kontinuiteten ved skolen er særlig synlig i det evangelikale ståstedet og bibeltroskapen. Om man ikke i dag formulerer seg
som man gjorde innenfor den bibelfundamentalistiske tradisjonen som preget skolen på 1960-tallet, har fortsatt all teologi
ved skolen tydelig Bibelen som grunnlag
– samtidig som de retoriske frontene er
mindre steile enn før. Skolen står i en nyttig dialog med både akademiske miljøer og
menighetsmiljøer.
En hovedutfordring er å stå fast på
trosgrunnlaget i skiftende tider. Men gjennom historien er grunnlaget for skolen det
samme evangeliet, og målet ligger fast: Å
utruste unge mennesker til å forvalte evangeliet og sine gudegitte gaver inn i sin tid.
Hildegunn M.T. Schuff
1
Denne artikkelen bygger på den faglige artikkelen
”Evangelium, kunnskap og engasjement i hundre år: En
historie om Ansgarskolen” av Øyvind Skjegstad, Reidar
Salvesen og Hildegunn M. T. Schuff. Denne er basert på
skriftlige kilder i Misjonsforbundets arkiv og intervjuer
med sentrale Ansgaransatte. Artikkelen kommer i boka
Forankring og fornyelse. Festskrift for Ansgarskolen
1913-2013 (Portal forlag) i vår.
2
Et subjektivt forsoningssyn vil si at Jesu død på korset
ikke forstås som en forsoning av Gud, men at forsoningen skjer subjektivt i den enkelte som kommer til tro.
Kristi død på korset forstås da som en åpenbaring av
Guds kjærlighet – ikke en straffelidelse for våre synder,
slik den objektive forsoningsteorien framhever.
1966
1988
2013
Ansgar Teologiske Seminar
Ansgar Bibelskole
Vettakollen, Oslo
ATH
ABS
Fredrik Fransons vei, Kristiansand
Utvidelse av det teologiske seminaret
Flest studenter på bibelskolen
Skole og internat sammen
Karismatisk åndelig liv
Mer økumenisk studentflokk
Tosporsmodellen: Tjeneste og faglighet
Akkreditering av høgskolen 2011
Studentvekst og flere fag
Utvidelser av campus og nytt kapell
Nils Grimstad
1970 Bjørn Owesen
1971
Kåre Fagerland
Knudsen
1978
Bjørn Owesen
1981
Sveinung Lorentsen
1982
Lars Råmunddal
1993
Bjørn
Øyvind
Fjeld
1997
Harald Nygaard
2007
2013
M i s jon s bladet 5 -1 2
33
hovedsaken
Hva preger dagens sko
KVALITET OG AMBISJONER
Anne Haugland Balsnes,
førsteamanuensis i
musikk.
Har for tiden post.docstipend i halve stillingen
sin og holder på med et
forskningsprosjekt om
kor og helse 50 prosent
av tiden. I tillegg er hun
forskningsleder i 20
prosent av stillingen sin, der hun koordinerer forskningsaktiviteten på huset. Hun begynte å jobbe
på Ansgar i 2009.
➊ - Dagens skole er preget av et stadig
arbeid for å heve kvaliteten både når det
gjelder det faglige (undervisning og
forskning) og det som går på det menneskelige (relasjoner, personlig utvikling, det
åndelige osv).
➋ - Litt vanskelig for meg å svare på siden
overgangen skjedde før jeg begynte på skolen, og jeg stort sett bare forholder meg til
ATH. Men generelt sett kan jeg si det er en
spenning i forhold til å ha de to skoleslagene under samme tak, men samtidig en
berikelse.
Ellers, i dagens samfunn tror jeg ikke det
hadde vært rom for en ren bibelskole. Utviklingen har vært nødvendig. Men flott at
bibelskolen har blitt beholdt parallelt med
utvikling av høgskolen. De to skolene har
forskjellig fokus og tilbyr ulike ting, noe
som er viktig.
➌ - Kapellet, menneskene (kollegaer og
studenter) og at skolen er ambisiøs både
når det gjelder det faglige (undervisning
og forskning) og det som går på det menneskelige (relasjoner, personlig utvikling
og det åndelige.)
➍ - Det gir meg mulighet til å bruke min
kompetanse på en meningsfull måte i en
sammenheng som inkluderer fine omgivelser, flotte mennesker, spennende fag og
gode strukturer omkring arbeidet.
34
Hundre års skolehistorie
FAGLIG OG NÆR
Odd Inge Elemy,
linjeleder for
Bibel og disippel.
siden. Vi har topp fasiliteter.
Før var vi bibelskole og teologisk seminar. Nå utdanner vi også for skole og
samfunn, ikke bare for menighet og misjon. Vi ønsker å være en institusjon som
kan påvirke hele samfunnet. Skolen har
blitt veldig selvstendig og en økumenisk
institusjon. Den har et mye bredere nedslagsfelt enn Misjonsforbundet. Jeg ser
ikke at vi har tapt noe på det.
➋ - Det har vært en sunn utvikling. Bibel➊ - Dagens skole preges av god faglighet
med en nærhet til det menneskelige og det
som har med bibel og tro å gjøre.
➋ - Det har en god effekt begge veier. Bibelskolen kan hente kunnskap ut av høgskolen. Det er et større miljø.
➌ - Det beste er å få lov til å følge 19 ungdommer et helt år. Jeg har undervisning i
det som interesserer meg og kan fordype
meg i det. Ansgar er en god arbeidsplass.
skolestudentene er med å utfordre høgskolestudentene. Høgskolestudentene bidrar
faglig til bibelskolestudentene. Tradisjon
og teologi skal ivaretas, men man skal også
fornye seg. Jeg er her fortsatt med stor
glede og takknemlighet.
➌ - Det beste er det kollegiale fellesskapet.
Det er meningsfylt å jobbe med unge mennesker.
➍ - Jeg ble kalt til å jobbe her som rektor
for 15 år siden. Jeg var rektor i 10 år og
valgte å fortsette som lærer etter det.
➍ - Drømmejobben var utlyst og jeg søkte
på den.
FAGLIG DYBDE
OG PÅVIRKERKRAFT
SMELTEDIGEL
OG KVALITETSSIKRER
Cato Gulaker,
inspektør på
Bibelskolen.
Bjørn Øyvind Fjeld,
førstelektor ved
Ansgar Teologiske
Høgskole.
➊ - Det som preger dagens skole er for➊ - Faglig dybde preger dagens høgskole.
Vi har utviklet skolen akademisk og faglig
ganske betydelig. Kompetansen i lærerkollegiet er vesentlig annerledes enn for 15 år
andring. Skolen er en smeltedigel hvor
det skjer mye, det har det gjort de siste ti
årene. Det er spennende.
➋ - Det har gjort Ansgar til en seriøs aktør
ole?
Vi har spurt både ansatte
og studenter om hva
Ansgarskolen er i dag.
ns skole?
1. Hva preger dage
l høgskole
2. Fra bibelskole ti
a er vunnet?
– hva er tapt og hv
med å jobbe her?
e
st
be
t
de
er
va
H
3.
å jobbe her?
4. Hvorfor valgte du
blant andre. Det kvalitetssikrer pastorene
som går ut her.
➌ - Det å jobbe med kollegene og få nye
elever hvert år er det beste med å jobbe
her. Vi får vandre sammen med elevene i
ti måneder. Elevflokken forandrer seg fra
år til år. Jeg har hatt seks bibelskolekull og
ingen av dem er like. Det er spennende å
jobbe med den aldersgruppa. De er ferdig
med videregående, skal ta mange valg og
har hele livet foran seg.
➍ - Jeg fikk jobben! Mange som studerer
her ønsker seg tilbake. Man blir glad i stedet. Mange av lærerne jeg hadde som elev,
er her fortsatt.
ØKUMENISK OG RELASJONELL
Harald Nygaard,
skolens rektor, som med
sitt utrettelige
arbeid har vært
sentral i å få
skolen gjennom
nåløyet: NOKUTgodkjenningen.
➊ - Skolen er økumenisk, med studenter
og ansatte fra hele kirkelandskapet. Vi
har studenter med et kristent ståsted og
studenter med et annet livssyn. Skolen er
tydelig på kristen tro, men er åpen for dem
som har et annet ståsted.
➋ - Høgskolen har ført til at det nå er flere
fag på skolen, før var det bare teologi. Det
som er tapt er det ensidige fokuset på den
pastorale tjeneste. Det som er vunnet er
at skolen nå utdanner langt flere til ulike
yrker. Skolen er et studiested for langt flere
enn det var tidligere.
➌ - Studentene og de ansatte er det beste
med å jobbe på Ansgar. Det er et flott stu-
dentmiljø, det er god kontakt mellom studenter og ansatte. Det er dyktige folk i alle
posisjoner. Det er en gjeng med stor grad
av idealisme og pågangsmot.
samtidig jobbe med fag.
➍ - Jeg begynte å jobbe her fordi daværende rektor spurte meg.
➍ - Har vært ansatt på Ansgarskolen siden
1994. Rektor på skolen ringte og spurte
meg om jeg ville vikariere her. Det var litt
tilfeldigheter, eller kanskje det var gudfeldigheter.
MANGFOLD OG MILJØ
MANGFOLD OG MENNESKER
Hallvard Hagelia,
professor ved
Ansgar Teologiske
Høgskole.
Ingrid Eskilt,
førsteammanuensis ved
Ansgar Teologiske Høgskole.
➊ - Mangfold preger skolen nå, et mang-
fold som er forskjellig fra den første tiden
jeg var her. Det fantes ikke så mange studieretninger da. Skolen er mye større nå.
➊ - Mangfold preger dagens skole. Jeg har
vært her i 26 år, så jeg ser at det er en annerledes skole i forhold til da jeg begynte. I
dag har vi også mange studenter som ikke
har en kristen bekjennelse. Det er annerledes enn fra starten.
➋ - Vi har blitt større, selv om vi fortsatt er
små. Det er tett forbindelse mellom lærer
og elev. Det faglige spiller en større rolle i
dag. Det går an å være åndelig og samtidig
opptatt av fag. Vi har vokst veldig raskt. Vi
må kjempe for å bevare vår sjel. Det er mer
nødvendig i dag enn noen gang før. Det å
være en kristen skole må vi stadig spørre
oss selv hva betyr.
➌ - Menneskene er det beste ved å jobbe
her. Jeg er enslig, og mye av mitt sosiale
liv får jeg næring til her. Jeg har et kall til
å være her. Jeg vil være med og påvirke.
Jeg møter mange flotte ungdommer og får
➋ - Jeg underviser bibelfag. Mange nye
fag har kommet inn i studiet, bibelfagene
har tapt litt på det. Bibelfagene er ikke en
så stor del av studiene lenger. Totalt sett
preges Ansgar teologiske høgskole av mer
profesjonalitet, bedre kompetanse og bedre
lokaliteter. Totalbildet er mye bedre.
➌ - Jeg har vært her siden 1980 og jeg
synes det er et veldig godt miljø her. Vi har
vært forskånet for konflikter her. Vi har et
veldig god miljø oss ansatte imellom, og
studentene trives veldig godt.
➍ - Jeg ble kalt til stillingen. Men jeg ut-
dannet meg med sikte på å få jobb her. På
en måte var det ikke jeg som valgte, men
jeg la til rette for å kunne bli kalt til stillingen, ved å studere teologi.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Hundre års skolehistoriE 35
hovedsaken
Kjennskap
til Gud,
livet og
seg selv
Ansgarskolen har cirka 270 studenter
i jubileumsåret. Her er to av dem.
ANDREAS ØKSENDAL,
DINA VALBERG,
- Hva er det beste ved å studere her?
- Hva er det beste ved å studere her?
- Jeg liker godt å prøve mange nye idretter. Det er en
god blanding av internatliv og undervisning på skolen. Det er et veldig bra miljø blant elevene.
- Det beste er nærheten til lærere og elever, siden det er en såpass liten
skole. Vi kan gå på kontoret til lærerne og spørre dem om ting, vi spiser
lunsj med dem og vi går på gudstjeneste med dem. På studenthjemmet blir
man kjent med elevene på en annen måte enn hvis man bor alene.
elev ved bibelskolen, KRIK-linje, 20 år, fra Kvinesdal
- Hvorfor valgte du å studere her?
- Jeg ønsket dette fra videregående skole. Jeg går på
bibelskole for å finne ut mer av hvem jeg er, mitt forhold til Gud, bli kjent med mennesker, ha et år der
jeg kan senke skuldrene og finne ut hva jeg vil videre.
- Hva skal du videre?
- Jeg skal studere fysioterapi i Bergen neste år.
student ved høgskolen, Kristendom med RLE, årsstudium, 20 år, fra Larvik
- Hvorfor valgte du å studere her?
- Jeg gikk på bibelskolen i fjor. Mange venner har gått her og jeg har hørt
mye positivt om skolen. Etter ett år ville jeg fortsette her. Jeg har tiltro til
kompetansen, skolen og lærerne her.
- Hva skal du videre?
- Jeg er usikker på hva jeg vil videre. Jeg tenker kanskje å gjøre noe helt
annet til høsten for å finne ut hva jeg vil bli. Det er ikke umulig at jeg kommer tilbake.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
36
Hundre års skolehistorie
Mange av Misjonsforbundets
ledere og pastorer har hatt
ett eller flere år på Ansgarskolen. Hva har det betydd
for dem?
TORBJØRG OLINE
OUSTORP,
fungerende daglig
leder i UNG
- Ansgarskolen har
vært et utrolig viktig
drivhus for meg. Her
har jeg fått lov å
vokse og lære, utvikle
meg og utfordres til tjeneste. Jeg har møtt
engasjerte lærere, hatt gode medstudenter,
fått kvalitetsundervisning og ikke minst
hatt det utrolig gøy!
ØYVIND
HARALDSEID,
generalsekretær i
Misjonsforbundet
- Før jeg begynte på
Ansgar fikk jeg tilbud
om plass på Hald
Bibelskole i Mandal.
Men for en som kom fra Misjonkirken i
Haugesund var det en helt utenkelig tanke
å gå på en annen skole enn Ansgarskolen.
For meg var skolen det stedet hvor jeg etter
hvert ble litt voksen, ble glad i å studere
og lærte meg at å lese fag var moro. Ans-
garskolen var en god skole. Det var lærere
med høy faglig kompetanse som engasjerte
seg i langt mer enn formidling. De var
nærværende og deltakende i studentene
sine liv. Det var åpne dører og lyttende
ører. Det var også en opplevelse av at både
skolen og studenter kjente på, og tidvis
strevde med, den samme utfordringen i
forhold til hvordan teologien skulle stå i en
positiv og aktiv byggende relasjon til selve
livet. Ansgarskolen bød på møter med
både ulike mennesker og ulike teologier.
Det gav perspektiv og utviklet over tid
en bevissthet i forhold til egen identitet –
både som menneske, men også i teologien.
Mange av mine beste venner er stadig fra
tiden på Ansgarskolen.
For to år siden begynte jeg igjen på
skolen. Denne gangen på deltid og som
masterstudent. Skolen har utviklet seg
mye og oppleves stadig å være i en positiv
bevegelse. Ansgarskolen fortsetter derfor
å bety mye for meg. Ikke minst som generalsekretær er det av uvurderlig betydning
å ha tilgang på en slik bred og omfattende
kompetanse som det som Ansgarskolen
representerer i og for Misjonsforbundet.
ANNE WENCHE
HELLEM,
tidligere leder av
Misjonsforbundets
hovedstyre
- Den har gitt meg en
god teologisk ballast.
Jeg har studert i to
omganger, som helt ung og som voksen.
Det jeg har hatt med meg fra første gangen
jeg studerte, er undervisningen i dogmatikk, særlig om Guds kjærlighet. I eksegesen jobbet vi på en måte som passet meg
godt. Undervisningen var praktisk rettet
og vi lærte hvordan vi kunne anvende det
greske språket i forkynnelsen. Det har
gjort meg nysgjerrig på språk, ords betydning og bruk av grammatikk. Jeg har gjort
noen interessante oppdagelser og det liker
jeg godt.
I andre runde var det jobbingen med
troshistorien som har betydd mest. Det
å skrive om hva livet har hatt å by på og
hvordan troen har utviklet seg og blitt preget av livet, var spennende og gjorde mye
med meg. Det ble et arbeid som skapte
endringer som jeg fremdeles lever og vokser i. Ellers har møtet med lærerne gjort
inntrykk. De er faglig veldig dyktige, samtidig som de er alminnelige og jordnære.
Slik blir de gode rollemodeller også.
TORBEN MARTIN
JOSWIG,
leder av nasjonal
avdeling i Misjonsforbundet
- Fire år på Ansgarskolen gav meg
mange nye vennskap
og et solid utgangspunkt for tjeneste og teologisk refleksjon.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Hundre års skolehistoriE 37
Vi møter
Thomas
Johannessen Vårlid
- HELT KLART
DESMOND TUTU OG BONO
Thomas Johannessen Vårlid (35) jobber som markedsleder ved
Ansgarskolen og har mange store begivenheter å
promotere i skolens jubileumsår.
– Hva i oppveksten har preget deg mest
som menneske?
– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort
størst inntrykk på deg?
– Ved siden av mine kjære foreldre er det
bestemor (Ninne Johannessen), hun hadde
alltid tid til overs i et ellers travelt samfunn. Og selvsagt kameratgjengen på Søm.
Vi har alltid støttet hverandre, noe vi også
gjør i dag.
– Min kone ville nok ledd og sagt Pondus.
Når du snakker bok som har gjort inntrykk, tror jeg det må være denne graviditetsboken som fulgte med konas første
svangerskap. Svært lite tekst og et overveldende ansvar på vei…
– Driver du med noen idrett og kunne du
bli skikkelig god?
– Da jeg var liten ville jeg være med på alt,
så det å bli god i én ting var nok utelukket
for meg. Men jeg har helt klart en forkjærlighet for seiling. I dag trener jeg mest for
å holde meg i form og ha god helse på lang
sikt. Derfor jogger jeg noen ganger i uken.
– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?
– På nattbordet ligger det kun 'sov i ro'
ørepropper. Men i bokhyllen står Nattegjest av Kurt Hanssen og venter.
– Har du noen hobbyer?
– God mat med gode venner. Da koser jeg
meg! Elsker musikk! Ellers er det lite tid til
hobbyer når en har tre kids, hus og jobb.
– Hvis du måtte være medlem i et annet
kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor
ville du havne?
– For meg er kirkesamfunn menneskene.
Dedikerte mennesker som vil vinne flere
for Jesus, der er jeg. Liker nok helst pastorer ”uten snipp”.
– Hvis du skulle bo i et land utenom
Norge, hvor ble det da?
– Australia: Sjø, vann, sommer og fantastisk natur!
– Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe
i fallskjerm?
– Ja, helt klart!
– Hva betyr fotball for deg?
– Min kone er fra Stavanger, og jeg er jeg
livredd for at barna skal bli Viking-supportere. Planen for at de skal ende opp som
Start-supportere går for tiden meget bra!
Som Leeds-supporter er det heller sørgelig.
Med andre ord: Fotball er viktig!
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og
arbeid?
– Jeg ønsker at min tro skal være inspirasjonskilden til det meste jeg gjør. Klarer jeg å
være "påkoblet" kan Han også lede meg. Jeg
har også et intenst ønske om at flest mulig
skal få oppleve ett eller flere år på Ansgarskolen, fordi jeg vet hvor mye det har gjort med
meg og veldig mange andre.
– Hvilken nålevende person ser du mest opp
til?
– Helt klart Desmond Tutu og Bono (vokalist
i U2)!
- Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke
uten?
– Bibel, familien, mobilen, kaffe og dusj.
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– Jeg håper fortsatt at Gud preger livet mitt
og håper det finnes noen historier fra mennesker jeg har klart å lede et stykke videre.
Ellers er jeg overbevist om at det sanne tenåringskaos har inntruffet hjemmet innen den
tid.
– Hva gleder du deg mest til i jubileumsåret
ved Ansgarskolen?
– Å høre de mange historiene fra enkeltmennesker om hva Ansgarskolen har betydd for
dem, det rører meg. Gleder meg også veldig
til Festgudstjenesten i Kilden konserthus i
Kristiansand 26. mai, og håper at flest mulig
får muligheten til å få den med seg. Det blir
det garantert verdt!
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
38
Misj ons bladet 5-12
KryssOrdet
Åtte kryssordløsere har forsøkt seg på kryssordet i Misjonsbladet nr 5/2012 og løsningen
finner du på side 57 i dette magasinet. Vinneren av en valgfri cd var Ulla Wichmann Johannessen fra Froland. Gratulerer!
I dette kryssordet er det mange lange kjempe-ord-utfordringer for ord-elsker-mennesker.
Løsningen må være oss i hende 20. mai. Lykke til med dette årets første superutfordring!
Og gledelig påske med blyant, viskelær og ordbok.
STUDENTENE
BEKK
BLOMSTERDYRKERE
NORSK
DIKTER
(18571904)
BADESTED
FORBRYTERNE
GRÅT
TALL
FISK
FÅR
GJENNOMGÅ I
JES. 29
MANIFESTASJONENE
...... I
KALDEA
BESKYLD
JAPANSK
BY
NEVNT I
JOH.
ÅPENB.
KAP. 20
BERYKTET
MILITÆR
AVD.
AMPERE
BESKYTTELSE
SMOG
BLODTYPE
TYSKLAND
UNGARN
GAMMEL
PRAKSIS
I ROM.KATOLSK
KIRKE
DRETTE
BLODTYPE
KARAKTER
FIRMA
JORDE
HIMMELRETNING
TRE
KOMMUNE I
AKERSH.
LISTE
GOLFUTTRYKK
ÅNDELIGE
VISER
BRUKTE
MOSES
SLET
KNA
GRØNNSAK
"LITT
KONGELIG"
YTTRIUM
SIST
BIL
HIMMELRETN.
HIMMELRETN.
HESTEKRAFT
EUROPEERNE
BYGD I
AKERSH.
TRANSPORTSELSKAP
NORSKE
FLY
KELVIN
SØNN AV
KUSJ
ART
ADAMS
SØNN
HIMMELRETNING
RÅTTEN
MØBEL
RIM
MISJONSORGAN.
MORENER
HALV
DIAMTR.
BETRAKTER
DRIKK
VOKS
BLODTYPE
HIMMELRETNING
ARTIKKEL
DAG
HÅLKEN
SPANIA
VRIR
NEWTON
GRUNNSTOFF
EXA
SUMMERE
SKIPSFORK.
UKLAR
REDSKAP
EKLE
FYLDIG
SKRÅNING
GRENSEELV
AVTA
NORDISK
BOKSTAV
DATTER
AV
LABAN
RADIUS
REGISTRERE SEG
SENT
N. FORFATTER
BIBELDEL
PAVE
FRANSK
ELV
BEFINNER
MÅLEMETODE
SHOPPING
TÆL
BIBELLÆRERE
TALL
ALMISSE
ASIAT
GRIS
BEVEGE
REPETERER
RIM
ELV
HIMMEL- ELEKTRO
RETNING FOSFOR
UTROP
OKSYGEN
LIKE
MANGELSYKDOM
M i s jon s bladet 5 -1 2
39
portrettet
Torbjørg Oline Oustorp er UNGs fungerende daglige leder.
HJEMREISEN
Lenge var Torbjørg Oline Oustorp (31) tanzanianer. Da hun kom til New Zealand ble
hun norsk. Hele livet har hun vært både rotløs og hjemme, med vinger og bakkekontakt, på reise og i økende grad på plass i den tilværelsen som er blitt hennes.
40
Misj ons bladet 5-12
Nesten de syv første leveårene tilbragte Torbjørg Oline
i Tanzania. Tilværelsen var enkel, lekekameratene
mange. Torbjørg Oline var tanzanianer.
D
en 13. august 1981 kom Torbjørg
Oline til verden på Haydom hospital i Tanzania – inn i en familie som
besto av foreldre, to søstre og en bror, et
enkelt, uproblematisk liv og mange venner
i en barnehageløs tilværelse.
I Tanzania passet Torbjørg Oline inn,
her hørte hun hjemme. En opplevelse
barnet ikke hadde språk for, men som den
voksne Torbjørg Oline kunne se og forstå
julen 2012 da familien for første gang var
tilbake i landet – og hun gjenkjente sitt
barndoms paradis som nettopp det: et
barndomsparadis.
Third culture child. Det året hun ble syv
år og skolejente, flyttet familien til Norge
og Kristiansand. Det ble en dobbel kræsj
for Torbjørg Oline: Den første kræsjen
handlet om overgangen til skoletilværelsen. Veien fra hjemmeliv til skole ble lang.
Den andre kræsjen var en betydelig kulturkollisjon.
- Det var ikke noe godt å komme til
Norge. Jeg var usynlig innvandrer i ganske
mange år. På skolen hadde de fått høre at
det skulle komme en jente fra Tanzania.
Så kom jeg. Det var ikke veldig eksotisk.
Jeg kjente ikke kodene fra barneTV og
snakket ikke Kristiansandsdialekten, sier
Torbjørg Oline på klart østlandsk og fort-
setter: – Jeg hadde jo ingen planer om å bli
i Norge. Jeg ga det fire år – for misjonærlivet vårt var jo i 4-årsperioder – da skulle
jeg hjem igjen. Jeg så ingen grunn til å
skifte dialekt.
Kontrastene var flere: Møtet med det
norske ble barndommens møte med brutal
voksenverden. Hun gikk fra varmt til kaldt
(både i forhold til temperatur og møte med
mennesker og omgangsform). Hun møtte
janteloven.
– Vi kom fra et fattig land, hvor vi var
hvite, rike, eksotiske og priviligerte. Her
i Norge var vi en del av majoriteten, ikke
rike og egentlig langt nede på rangstigen.
Jeg var ”a third culture child” (et tredjekultur barn), ikke hjemme noen steder.
Hjemløshetens tid. Torbjørg Oline og
familien – som da var blitt hele syv i tallet
– kom ikke hjem til idyllisk familieliv. De
tre storesøsknene hadde vært internatbarn
i Tanzania og hadde kun bodd litt i Norge.
Foreldrene hadde vært misjonærer i 16 år,
i Etiopia og Tanzania. Hjemkomsten innebar et betydelig etableringsarbeid.
For Torbjørg Oline fremtrer de neste
ti-tolv årene som en hjemløs tid. – Jeg
kranglet mye med omgivelsene, kjente på
mørke og angst og hadde tøffe år. Jeg var
veldig selvstendig. Og veldig avhengig av
Gud. Jeg tok han til meg i de ensomme
utafor-årene. Ungdomsåra mine var preget
av en intens Jesuslengsel. Det var med på
å forsterke at jeg følte meg annerledes, sier
Torbjørg Oline. I dag kan hun plassere
deler av sin fremmedfølelse:
- Hjemløshet er eksistensielt for oss
kristne, men jeg plasserte det veldig i forhold til land. Det var nok en bivirkning av
misjonærbarnlivet og rotløsheten – og av
det at jeg reiste mye. Jeg bærer hjemløsheten i meg fortsatt, men plasserer den i dag
mer på det eksistensielle planet.
Omsider landet den unge jenta sosialt
i en kristen ungdomsgjeng på Flekkerøya.
Da var hun 16 år. Innen gymnastida var
over, hadde hele gjengen bestemt seg for
at de ville på Disippeltreningsskole med
Ungdom i Oppdrag (UiO). Det ble så. De
dro hver til sitt – over hele kloden. Torbjørg Oline skulle til New Zealand, det
skulle bli første reise mot drømmen: å bli
misjonær.
Endelig norsk. Først uka før avreise
skjønte Torbjørg Oline hvor langt vekk
hun skulle dra. Og først da hun kom til
New Zealand ble jenta, som pleide å sitte
inne hver 17. mai og som aldri hadde hatt
et par ski, norsk.
- Jeg var den eneste norske på basen og
M i s jon s bladet 5 -1 2
>>
41
Torbjørg Oline hadde praksisperiode i Hillsong
Church da hun gikk på Ansgarskolen. Her vaier
hun med flagget utenfor operaen i Sydney.
Reiseglad dame! Torbjørg Oline reiser lett og ofte. Verden er hennes
venn. Nå lander hun likevel mer og mer hjemme.
>>
jeg så det absurde i å si at jeg var fra Tanzania – et land jeg ikke hadde bodd i på over
ti år. Det reiste seg en nasjonalfølelse etter
hvert. Jeg fikk flere profetier og de handlet
om at ”du skal tilbake der du kommer fra.
Du er en viking.” Jeg tenkte ”Viking! Seriøst!? Det er så ut!” Jeg lurte på hva man
gjør som misjonær i Norge. Det tok noen
år før jeg kom på at jeg kunne jobbe i menighet.
På New Zealand kom kallet til Norge.
Det var som en sendelse. En sendelse
hjem.
Godhetens tid. Torbjørg Oline kom
tilbake til Norge og ytterligere tre år i
Ungdom i Oppdrag, nærmere bestemt på
Skjærgårdsheimen på Flekkerøya.
– Det var gode år. Jeg var heldig og fikk
bruke de første åra av 20-åra til å jobbe
med noe meningsfylt. Det var kort vei
mellom ord og handling. Jeg er idealist –
og der er det rom for det. Jeg var under
sunt lederskap som praktiserte likeverd
og ga meg verdi. Jeg – som alltid har vært
lovsangsleder – jobbet som kokk. Å stå
bak grytene var godt for helliggjørelsen og
42
Misj ons bladet 5-12
for identiteten. Det kan være bra å lage et
måltid og se sine henders verk, smiler Torbjørg Oline.
Ungdom i Oppdrag-årene ble viktig på
særlig tre områder, som senere har preget
Torbjørg Olines egen livsstil:
- For det første: Jeg fikk bevissthet
rundt økonomi og raushet. De tok på alvor
det å gi. Jeg er blitt veldig overgitt til det å
gi. Ti prosent av alt. For det andre: Misjon
blant de unådde. Jeg fikk lidenskapen for
at de som ikke har hørt skal få høre. Vi
brukte ufattelig mye tid på å be for folkegrupper vi aldri har hørt om, forteller Torbjørg Oline og fortsetter:– Det tredje som
var viktig handler om å gi unge mennesker
ansvar og tillit. Tro på dem! Baksida av
den medaljen var at jeg trodde jeg skulle
redde verden før jeg var 25 år.
- Hva drev deg videre etter tiden i UiO?
- Menighet! Jeg er hekta på menighet!
Jeg var aktiv i Salem, og min knagg å hekte
tjenesten i Norge på var å bygge menighet.
Skulle hun bli pastor måtte Torbjørg
Oline ta pastorutdannelse, og Ansgarskolen var det soleklare valget.
Endringens tid. I løpet av studietiden
på Ansgarskolen, hvor Torbjørg Oline tok
en bachelor, hadde hun sitt beste studieår
da hun jobbet med praktisk teologi. Studieåret ble annerledes enn hun hadde tenkt
seg. Livet og livshistorien trådte fram og
ba om å bli hørt.
– Forkynnelsen og sjelesorgen møtte
livet vårt. Kombinasjonen av å stå i Salem
misjonsmenighet og ha Jens Petter Jørgensen i faget troshistorie tvang prosessen
min videre. ”Når skal du slutte å streve?”
sa Jens Petter til meg. Jeg strevde for å ikke
være underdog. Så sta som jeg er, kan jeg
fort bli annerledes. Annerledesheten kan
jeg møte ved å perfeksjonere den eller forsøke å gli inn. Man kan nesten perfeksjonere det å være utenfor. Mye falt på plass
under Jens Petters troshistorieundervisning, sier Torbjørg Oline.
Mye falt på plass i den etterfølgende
praksistiden også. Torbjørg Oline skulle
vært i en menighet. Men Ansgarskolens
lærere og studentpastor Anne May Holme
Abrahamsen verdsatte den unge kvinnens
prosess, hun ble sykemeldt fra studiet, og
fikk ti uker til å bearbeide livet sitt.
>>
– Det var den beste praksisen jeg kunne
ha. Jeg satt foran peisen i ti uker og jeg
pratet med Anne May. Jeg ble tvunget til
å møte fortida. Jeg fikk ta tilbake følelsene
mine – sinne, tårer, det barnslige og uansvarlige. Helt siden jeg var syv år hadde jeg
fått høre hvor moden jeg var. Nå kom en
periode hvor jeg klarte å bare være ung og
dum.
Mangfoldigheten. Hele oppveksten
var i god økumenisk ånd for Torbjørg
Oline Oustorp. Hun er misjonærbarn fra
Misjonssambandet, konfirmert i Frikirken, hun ble aktiv i Misjonsforbundet fra
ungdomstida av da hun begynte å jobbe i
Ungdom i Oppdrag. Da hun etter Ansgarskolen kom til Oslo, var det for studier på
Menighetsfakultetet (MF) samtidig som
hun og en gjeng fra Salem ble med i en
menighetsplanting på Grønland (bydel i
hovedstaden). Etter MF-året begynte Torbjørg Oline i pinsemenigheten Filadelfia
og ble ansatt på menighetens bibelskole.
– Jeg er "fargeblind" – glad i det økumeniske. Det er lite dramatisk å gå i Filadelfia,
sier Torbjørg Oline om det som er hennes
menighet i Oslo nå.
Filadelfiabibelskolen fikk fem viktige år
av hennes liv. År som har betydd uendelig
mye.
– Bibelskoleelevene mine har lært meg
mest. Jeg har fått være mor for bibelskoleelever i fem år. Jeg ble overraskende nok
”diagnostisert” som "mor" av dem og tok
rollen. Gjennom ansvaret i forhold til unge
mennesker er jeg blitt vaksinert mot enkle
løsninger og store ord. De nyfrelste - eller
de var vel strengt tatt mer "nyforelska" utfordrer min lidenskap for Kristus, og har
holdt liv i idealisten i meg.
– Det har også vært utfordrende.
Kunsten å skjelne, i det åndelige, kan være
krevende. Jeg har vært i alt fra det ”überkarismatiske” til prestedatterlivet. Det har
gjort meg altetende når det gjelder Gud,
uten at jeg mister meg selv. Jeg er keen på å
finne Gud i både en statskirkegudstjeneste
og i virkelig karismatikk, sier Torbjørg
Locsangsdame!
Glad i fellesskap. En
lykkelig kveld er en kveld
rundt bordet, med den
gode og ærlige samtalen.
Oline.
Siden mai har hun ledet UNG-staben i
Misjonsforbundet. – Misjonsforbundet er
hjem. Her er jeg hjemme teologisk og relasjonelt, forteller hun.
Voksenangst og modning. – Du er
31 år og virker veldig voksen. Mange på
din alder er redde for å være voksne. Hva
tenker du om det – og hvorfor er du ikke
redd?
- Er jeg ikke redd? Jeg kjenner meg
veldig igjen i den frykten for å bli voksen.
Jeg føler jeg skal bli voksen nå når jeg skal
gifte meg, ler Torbjørg Oline, som gifter
seg med Stein-Erik den 13. april. Det kommer vi tilbake til, men først denne samtalen om å bli voksen:
- Sosiologien snakker om at i vår tid
er det først når du er 38 år med fire barn
og stasjonsvogn at du kaller deg voksen.
Jeg har gjort mye voksent; tatt ansvar…
M i s jon s bladet 5 -1 2
>>
43
portrettet
Jeg er keen på å finne Gud i
både en statskirkegudstjeneste og i virkelig karismatikk.” Torbjørg Oline Oustorp
>> jobben som daglig leder i UNG er veldig
voksen. Jeg ble voksen veldig tidlig – og jeg
er ikke voksen i det hele tatt. Mamma er et
forbilde. Hun er 69 år og sier hun føler seg
som en 16-åring inni. Det hun sier oppmuntrer meg til å være voksen. Hun hjelper meg å leve med avstanden mellom det
indre og det ytre - at man kan føle seg annerledes inni enn det speilet viser. Kanskje
vi forventer at vi skal være bare balanserte
når vi blir voksne. Men livet er både-og, i
alle faser, ikke enten-eller. Fortsatt må jeg
ta samtaler med ”lille-Torbjørg” og spørre
”hvorfor er du lei deg nå? Hvorfor gruer
du deg nå?”
– Jeg vil gi utfordringen til voksegenerasjonen: Gi råd, del livsvisdom. Vi har
ikke fått overlevert livsvisdom, men har
måttet finne ut mye selv, og jeg opplever at
mange av oss lever med voksenangst, forpliktningsvegring og alt for høyt forbruk.
Eller skjedde det en overføring av livsvisdom tidligere, som vi har gått glipp av? Jeg
vet ikke.
Stein-Erik Nyli. Den norsk-tanzani-
anske, blonde, ikke-særlig-skigående,
reiseglade forkynnerdama har landet hos
44
Misj ons bladet 5-12
en bofast sørlending med bunnsolid speiderbakgrunn. Begge er rasjonelt nøkterne
og veldig glad i ungdom.
– Han er det beste som har skjedd
meg! Han har gitt meg en veldig ro. Når
vi nå møtte hverandre igjen, var det som
å komme hjem, smiler den vordende bruden. Som skal ut og kjøpe brudesko noen
timer etter samtalen.
Stein-Erik traff Torbjørg Oline på Liv
& Vekst for fem og et halvt år siden. (Hun
traff ham ett år før det, men han husker
ikke dette.) Interessen ble vakt, men det
ble ikke dem. Så møttes de igjen på Generalforsamlingen i Arendal i 2012. Hun
var fersk fungerende daglig leder i UNG,
han var – som vanlig – speider. Et par uker
etter var de kjærester, samme høst ble de
forlovet og i midten av april står bryllupet.
– Med Stein-Erik er en elementær vegg
i "huset" på plass. Han gir meg balanse og
utrolig bra perspektiver. Vi trenger ikke
være to som er rastløse verdensfarere. Han
har røtter. Jeg har vinger. Han vil gjerne fly
mer. Jeg vil gjerne lande. Han var med til
Tanzania i jula og fikk se hvor jeg egentlig
er fra. Kvinner er umulig å forstå – han
kan nok ikke forstå meg fullt ut – men av
I jula dro Torbjørg Oline sammen med Stein
Erik (og hele sin familie) tilbake til Tanzania.
Her står de ved det gamle barndomshjemmet. På facebook skrev Torbjørg Oline: "Back
to my roots together with my future..."
og til er det Tanzania som kommer fram
i meg. Da er jeg veldig bedagelig, utsetter
til i morgen, lite nøye, og veldig rasjonell
med en ”hvis det funker, så funker det”holdning.
Flyr høyt – lander lavt. Nå planleg-
ges bryllup og flytting. Oslo-leiligheten er
solgt. Mange jobbreiser ligger og venter.
Og Torbjørg Oline gleder seg til en drømmehelg en gang i framtida: hjemme med
Stein-Erik uten bryllupsplanlegging og
flytting eller noe som helst program.
– Jeg er veldig hjemmekjær, sier Torbjørg Oline.
For favoritt-tilværelsen er ikke bare på
reise, Torbjørg Oline er ikke bare drevet av
rotløshet. Mye i livet er i ferd med å gå inn
for landing. Skal hun for eksempel ha den
beste ferieuka er den på Sørlandskysten,
ved sjøen. Yndlingskvelden er sammen
med en håndfull gode venner som snakker
ransakende ærlig om livet – samtaler hvor
man gjerne kommer inn på Gud, gudslengselen, savnet og fraværsspørsmålene.
Avhengigheten. Gudslengselen. Gudsavhengigheten. Det ligger som dype un-
Myndig dame. Som holder sammen de ulike
sidene ved livet og søker en tilværelse med et
sunt både-og, og ikke et unødvendig enten-eller.
dertoner i livshistorien.
– Jeg har hatt mye smerte. De krevende
tinga i livet har gjort at jeg trenger ham.
Relasjonen vår er preget av ærlighet, og jeg
ønsker at den bærer preg av gudsfrykt. Jeg
er redd for å forakte noe som er Gud, og
har veldig lite lyst til å fornærme, tråkke
på eller såre Gud. Denne gudsfrykten er –
på sitt beste – god. Men den bærer også i
seg elementer av anstrengthet og strev. Jeg
kjemper med å ikke ha Gud som sjef, men
far. Det finnes en hvile der som jeg fortsatt
leter etter. Det er vanskelig å være idealist,
man skal jo helst gjøre noe meningsfylt
hver dag.
Åndelig forelderskap. Blant de forestående meningsfylte tingene er masteravhandlingen om åndelig forelderskap. Det
var prestefaren som oppfordret Torbjørg
Oline til å jobbe med denne tematikken.
- Fra jeg var 16 år har det betydd utrolig
mye for meg at det var noen voksne som
så meg, trodde på meg og heiet på meg. På
bibelskolen ble jeg konfrontert med begrepet ”foreldrerollen”. Jeg synes det er spesielt
at det er så få åndelige forbilder. Den åndelige modningen må mange ta selv, men det
var ikke meningen at vi skulle gjøre det
alene. I avhandlingen vil jeg forsøke å si
noe om hva åndelige foreldre kan bety. Jeg
håper jeg kan gi praktiske råd.
Hjemkomst. Men før det skal skrives
noen avhandling skal Torbjørg Oline
flytte hjem. Til en som er kjent. Til det
ukjente livet. Vingene skal kanskje foldes
litt sammen. Selv om hun tror hun kanskje
idealiserer det å lande – går hun inn for
landing. Hun skal bygge rede, være hel-
tidsstudent med hjemmekontor og Ansgarskoletid. Men skal livet bli meningsfullt
må Torbjørg Olines hjerte brenne. Av og
til. For naboer, familie eller krigen i SørSudan.
- Det brennende hjertet gir himmel
over hverdagene! Og så håper jeg å kunne
sette livsnytelse på lista. Jeg håper å endre
innholdsverdi på ordet ”hvile” slik at det
også blir en del av meningslista. For utfordringen er å romme kontrastene. Lille-meg
kontra den jeg er i dag er en stor kontrast
– og jeg trenger å ha med begge. Romme
både styrke og svakhet, rotløshet og hjemmekjærhet. Være såpass tilsynelatende
sterk og voksen og ha en innside som
av og til roper ”hjelp!” Jeg vil klare dette
både-og!
Tekst: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
Foto: Mandt-Anfindsen/ Private bilder
M i s jon s bladet 5 -1 2
45
folk
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
95 år
Siman Nordmo
4. mai fyller Siman Nordmo 95 år.
Nordmo kommer fra Sørreisa og arbeidet
som kystskipper før han begynte på Misjonsforbundets bibelskole og tiltrådte som
predikant i Finnmark i 1942. Arbeidet i
Finnmark og store deler av Nord-Norge
ble kombinert med jobb som evangelist
og skipper på misjonsbåten Ansgar. Etter
flere år som reisende evangelist fulgte forstanderperioder i Mårnes, Vestfossen og
Vardø. Tre år var Nordmo også bestyrere
på Fiskerhjemmet i Kabelvåg, fra 1956-60.
Etter den tid har Nordmo vært bosatt i
Drammen og hovedsakelig vært i annet
arbeid.
Siman Nordmo har i alle år vært aktivt
engasjert i Drammen misjonsmenighet
som medlem av styre og eldsterådet. Han
var også ansatt som pastor i Drammen
misjonsmenighet i en periode på 80-tallet.
Sentralt i Misjonsforbundet har Nordmo
hatt flere tillitsverv blant annet som medlem av styret i trossamfunnet, Forbundsstyret og arbeidsutvalg.
Siman Nordmo er kjent for sin ryddighet, for god forkynnelse og sterkt
misjonsengasjement. Vi ønsker å takke for
trofasthet gjennom et langt liv, samtidig
som vi ønsker Guds velsignelse over dagen
og dager som kommer.
heltidstjeneste og etter et år på bibelskole,
startet han på Misjonsforbundets misjonskole i 1939. I 1942 ble han ordinert til
pastor under Misjonsforbundets årskonferanse. Eirik virket først på Vegårshei i fem
år, avbrutt av ett år i Mjøndalen. I 1944
giftet han seg med Tamara Grimstad.
Tamara og Eirik kjente begge på kall til
misjonstjeneste og i 1947 reiste de til Kina.
Her arbeidet de i tre år før kommunistene
stengte døren for misjonsarbeidet. Fra
1950 og fremover virket Eirik som predikant i og rundt Vegårshei, men også lengre
perioder i Nord-Norge. I 1954 begynte han
som forstander på Elim, Moflata, hvor han
var frem til 1958 da han startet opp som
forstander i Horten misjonsmenighet.
I 1961 overtok Eirik som misjonssekretær
for Evangelisk Orientmisjon, en stilling
han hadde 24 år helt frem til pensjonsalder.
Eirik er fortsatt aktiv og levende opptatt av
menighet og misjon. Hans engasjement for
misjon har også preget hans barn, Elisabeth og Hugo, som begge, på ulik måte, har
vært involvert i misjon.
Misjonsforbundet gratulerer med dagen
og ønsker Guds rike velsignelse over fremtiden.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
75 år
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Asbjørn Henry
Johansen
Eirik Flaten
Eirik Flaten fyller 95 år 14. juni. Han er
født på Vegårshei og drev med gårdsarbeid i yngre år. Tidlig kjente han på kall til
46
Misj
Misj ons
ons bladet
bladet 4-12
5-12
Asbjørn sin teologiske utdannelse på Svenske Misjonsförbundets skole på Lidingö
fra 1959 til 1962. Så ventet et år i USA som
pastor .
Etter hjemkomsten ble Asbjørn pastor i
Trysil misjonsmenighet og senere Kongsberg misjonsmenighet før han i 1966 startet
opp som riksevangelist i Misjonsforbundet.
Dette var en tjeneste som passet Asbjørn
godt og hele 16 år, frem til 1982, var han på
farten i Misjonsforbundet. Han betjente så
Gjerpen misjonsmenighet en periode før
han i 1986 igjen reiste som evangelist fram
til 1993, da startet han opp som pastor i
Skien misjonsmenighet sammen med sin
kone Solveig. Han tjenestegjorde der til han
gikk av med pensjon i 2005.
Asbjørn har en tydelig evangelistgave
og både var og er en høyt skattet forkynner
som virket i Misjonsforbundet både i Norge
og Sverige. Han var også mye brukt i andre
kirkelige sammenhenger. Både som evangelist og som pastor kan mange vitne om
hvordan Asbjørns forkynnelse på en spesiell
måte har vært døråpner til tro og tjeneste.
Han har også hatt stor betydning for Misjonsforbundet, og var blant annet initiativtager til vårt sommerstevne Liv & Vekst.
Ansgarskolens flytting til Kristiansand er
også noe Asbjørn var med å ta initiativ til.
Til tross for at han har entret pensjonisttilværelsen, er Asbjørn fortsatt aktiv og
gleder mennesker og menigheter med sine
nådegaver og sin tjeneste.
Misjonsforbundet vil med dette takke
Asbjørn Johansen for hans engasjement,
tjeneste og lojalitet gjennom mange år. Vi
gratulerer med dagen post festum og ønsker
Guds rike velsignelse over jubilanten og
hans familie.
Den 20. januar fylte Asbjørn Johansen 75
år. Asbjørn ble født i Stavanger i 1938 og
vokste opp i Stavanger og Oslo. Kristen ble
han sommeren 1955 da han var 17 år og
på juniorleir. Ikke lenge etter kom kallet. I
1957 ble det én måned på evangelistkurs,
og etter endt militærtjeneste i Stavern, tok
70 år
Thor Anders Hagen
Thor Anders Hagen blir 70 år den 27.
april. Thor Anders er fra Kristiansund, og
etter to år på Ansgarskolen fra 1961-1963
ble han ordinert til tjeneste i 1965. Han
ble så pastor i Vardø, reiste ett år i Misjonsforbundets østre- og søndre distrikter,
før han for noen år var pastor i Sverige.
Thor Anders var også deltidspastor i den
Lutherske Minnekirken i Chicago fra
1972-1975 mens han studerte ved Trinity
Evangelical Divinity Schoool.
Etter tiden i USA bosatte Thor Anders
seg, sammen med sin kone, Berit, på
Glomset på Sunnmøre. Senere overtok de
et gårdsbruk i Lom som de drev ved siden
av arbeid i Nordsjøen. Misjonsforbundet
vil gratulere Thor Andres med den store
dagen og ønske Guds velsignelse over dagene som ligger foran.
Øyvind Haraldseid, generalskretær
Leif Willy Løland
Leif Willy Løland fyller 15. juni 70 år. Leif
vokste opp i Kristiansand og tok sin pastorutdannelse i Oslo og Stockholm. Han
tjenestegjorde så både som evangelist og
senere som pastor i Kviteseid, Berlevåg og
Larvik. I en periode på 70-tallet var han
også pastor i Arendal. I 1970 reiste han
sammen med sin kone Inger Lise og sine
barn til Kongo som misjonærer og hadde
da ansvaret for det evangeliserende og menighetsbyggende arbeidet på Owando og
Ewo. Familien var i Kongo i fem år.
Misjonsforbundet gratulerer med
70-årsdagen og takker Leif Løland for
hans tjeneste både ute og hjemme og ønsker både han og hans familie Guds rike
velsignelse.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
60 år
Sten Sørensen
Karin Aasprong
Samuelsson
Misjonær Karin Aasprong Samuelsson
fylte 60 år 16. januar. Hun kommer fra
Smøla og kom til Ansgarskolen i 1981. Misjon var i hennes tanker. Handelsskole og
administrativ erfaring var ikke vanligste
bakgrunn for misjonærer på den tid, men
der var kanskje behovet størst i Kongokirken på slutten av 70-tallet. Ferden gikk
til Frankrike for ett års språkstudium før
hun reiste til Kongo i 1983.
Karin fikk en viktig oppgave i kirkens
sentralkasse. Utfordringene var store, men
hun mestret dem og fikk mange venner
blant kongoleserne. Hun har til sammen
vært 5 år i Kongo, engasjert i administrasjon og økonomi, men også i kvinnearbeid
og annet når anledningen bød seg. Karin
har også arbeidet som kontorsekretær og
administrasjonsleder ved Ansgarskolen
i fem år. I 1992 giftet hun seg med Hans
Samuelsson og har vært bosatt utenfor
Tranås i Sverige siden.
Engasjement og effektivitet preger
Karin Samuelssons tjeneste. Hun får arbeidet unna og er ikke vanskelig å be om
tjenester. Hennes sprudlende humør fikk
jeg del av det året vi arbeidet sammen på
Gamboma.
Misjonsforbundet gratulerer Karin
Aasprong Samuelsson med overstått
60-årsdag. Vi takker for hennes tjeneste
både i Kongo og ved Ansgarskolen og
ønsker henne et rikt liv med mange utfordringer i årene som kommer.
Viggo Koch, spesialrådgiver for bistand og
misjon
Sten Sørensen ble 24. januar 60 år. Han ble
født på Karmøy i 1953 og etter niårig skole
og handelsskole gikk han i 1970-74 på
Baptistenes Teologiske Seminar. Sten ble
pastor allerede som 21-åring i Halden baptistmenighet. Han har vært predikant og
forkynner i mer enn 40 år. Fra 2004-2012
var Sten pastor i Lyngdal misjonsmenighet.
Han er gift med Elsbeth. De har fire
barn; Torbjørn, Kristoffer, Margareth og
Hannah.
Sten Sørensen er en fargerik forkynner og person som har fått bety mye for
mange – og i mange sammenhenger. Han
har vært styreleder i Troens Bevis Verdensevangelisering i mange år og han har en
rekke år også vært aktiv i DAWN Norge.
Misjonsforbundet vil takke deg for ditt
store engasjement for Guds rike og gratulere med dagen post festum. Vi ønsker deg
Guds rike velsignelse over liv og tjeneste!
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Jon Kristen Ultvedt
Jon Kristen Ultvedt fylte 60 år den 6.
februar. Han ble født og vokste opp i
Halden. Jon Ultvedt fullførte Ansgar teologiske seminar i 1976 og var fra 1975 til
1985 forkynner/evangelist og pastor i De
Frie Evangeliske Forsamlinger.
Etter å ha blitt ordinert under årskonferansen i Bodø i 1986 ble han først pastor i
Gjerpen (86-90) og siden Froland (93-96).
Sammen med sin kone, Erna, har Jon vært
Colombiamisjonær i to perioder. (Først
M i s jon M
s bladet
i s jon s bladet
5 -1 2
47
folk
fra 1990 til 1993 og senere fra 1996 til
1998.) Jon og Erna har i dag tre voksne
barn. Fra 1998-2000 var Jon engasjert i
ytremisjonsavdelingen med ansvar for
et utdannelsesprosjekt i Colombia og av
hjemmemisjonsavdelingen som
riksevangelist. De to påfølgende årene var
Jon vikar som misjonskonsulent og ansatt
som riksevangelist. Han har også vært
leder av Misjonsforbundets Predikant- og
misjonærforening (PMF). I 2001 fullførte
Jon en Cand.Phil. ved Menighetsfakultetet.
Fra 2003 var Jon tilbake som pastor i Gjerpen og jobbet der frem til 2006, sammen
med sin kone, Erna, som i dag er menighetens hovedpastor.
Jon Ultvedt er en kapasitet med mange
talenter og en særlig evne til å formidle til
sine tilhørere uavhengig om det er gjennom forkynnelse, undervisning på spansk
eller norsk eller via musikk og sang. Ikke
minst det siste har vært en gave som har
fått utvikle seg mye de siste årene gjennom
Rev. John Blues Band. Både i menigheter
og på Notodden blues festival har mange
fått glede seg over å lytte til Jon sin musikk
og evne til å formidle evangeliet på en
måte som når hjertene. Jon er engasjert,
skaper et stort engasjement rundt seg, har
et stort og varmt hjerte og har vist stor
trofasthet gjennom mange år. Misjonsforbundet vil med dette takke deg for den du
er og gratulere deg med 60-årsdagen post
festum. Guds velsignelse over liv og tjeneste!
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
nigheten der. Han tenkte tidlig på misjon,
og ble godkjent som misjonær for Kongo
i 1988. Før det ble aktuelt med utreise la
han opp det første datasystemet for Misjonsforbundet, et kjempenyttig redskap i
mange år.
Etter språkstudier i Frankrike reiste han
i oktober 1990 til Inkouele som bilmekaniker f r misjonens bilpark. Ellers hadde
han ansvar for både praktiske og administrative oppgaver i misjon og kirke i Kongo.
Når Leif Andreas Risanger hadde tatt på
seg en oppgave, kunne vi alltid stole på at
arbeidet ble solid utført og til riktig tid.
Han kom hjem fra Kongo i 1993.
Da ble han ansatt som misjonskonsulent i Misjonsforbundet i fire år. Han
hadde blant ansvar for oppfølging av
menighetene med misjonsinformasjon på
ulike måter.
Nå er Leif Andreas Risanger ansatt for et
stort internasjonalt firma i India. Misjonsforbundet vil takke ham for trofast og solid
tjeneste innen misjonen i mange år, gratulere ham post festum med dagen og ønske
ham og familien Guds rike velsignelse over
liv og virke i årene som kommer.
Viggo Koch, spesialrådgiver for bistand og
misjon
misjonsmenighet og året etterpå ordinert
til pastor i Misjonsforbundet. Allerede i
1990 var hun tilbake på skolen, da som
lærer, samtidig som hun studerte teologi
ved Det teologiske Menighetsfakultet. Ingunn disputerte i 2004 med sin avhandling
”Har staten bedre borgere”, hvor temaet
var de norske dissentersamfunnene og
deres kamp for religiøs frihet.
Ingunn arbeidet som høyskolelektor og
førsteamanuensis ved Ansgar Teologiske
Høgskole i over 20 år fra 1990 til 2011.
Hun var i alle år svært aktiv både i undervisning, forskning og utvikling av skolen.
Som forskningsleder utviklet hun høyskolen til en betydelig forskningsinstitusjon
og hun var også sentral i arbeidet frem
mot akkrediteringen av høyskolen i 2011.
Hun har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk, en betydelig forskningsproduksjon, har gjennom årene hatt en
lang rekke tillitsverv og er en mye lest kronikkskribent i aviser som Fædrelandsvennen og Vårt Land.
I alle år har Ingunn vært aktiv i kirkeog menighetsliv. Hun er gift med sin
Asbjørn og har barna Ingeborg, Astrid og
Elisabeth. De har bosatt seg vakkert ved
sjøen i Kristiansand og har Randesund
Misjonsmenighet som sitt åndelige hjem.
Ansgarskolen vil takke Ingunn for
trofast og godt arbeid gjennom mange år.
Vi ønsker Guds velsignelse over dagen og
fremtiden.
Harald Nygaard, rektor ved Ansgarskolen
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
50 år
leif anders
Risanger
fylte 50 år 29. januar. Han er oppvokst i
Haugesund og gikk gradene i misjonsme-
48
Misj ons bladet 5-12
Ingunn Folkestad
Breistein
Ingunn Folkestad Breistein, førsteamanuensis i kirkehistorie og instituttleder ved
Universitetet i Agder, fyller 50 år mandag
1. april. Som nummer to i en søskenflokk
på fire vokste Ingunn opp hjemme hos
mor og far på Moksheim og i misjonskirken i Haugesund.
Interessen for teologifaget førte henne
som ung student til Vettakollen i Oslo og
studier ved Det Norske Misjonsforbunds
Teologiske Seminar (i dag Ansgarskolen),
hvor hun ble uteksaminert i 1987. Samme
år ble hun kalt til ungdomspastor i Larvik
Victor Skimmeland
Victor Skimmeland, nå bosatt i Sandefjord,
fyller 50 år 19. april. Sammen med sin
ektefelle Kathrine reiste han til Colombia i
1999 og var der en fireårsperiode.
I de fire årene Victor var i Colombia,
var han ansatt som administrasjonsleder
for misjonens arbeid. En hovedoppgave
var å legge til rette for en overføring av
ansvar for Misjonsforbundets diakonale
arbeid til nasjonal organisasjon i tillegg til
å være rådgiver for andre diakonale prosjekter med støtte fra Norge.
Victor Skimmeland var arbeidsom
og faglig dyktig i sin tjeneste, fremdrift
av prosjekter gikk alltid etter planene.
Sammen med colombianere var han også
engasjert i menighetsbygging.
Misjonsforbundet takker Victor Skimmeland for tjenesten i Colombia, gratulerer med 50-årsdagen og ønsker Guds
velsignelse over år som kommer.
Viggo Koch, spesialrådgiver for bistand og
misjon
Kjersti Gulli Petersen
Kjersti Gulli Petersen fyller 50 år den 28.
april. Kjersti har siden august 2006 vært
ansatt i Misjonsforbundet og har vært en
viktig medarbeider i vår internasjonale
avdeling. Hun har også hele tiden hatt en
del av sin stilling knyttet opp mot administrasjonen.
Kjersti har en allsidig og spennende
bakgrunn med utdannelse i musikk,
kristendom, samfunnsfag med personaladministrasjon og veiledning. Hun har
jobbet med storhusholdningskjøkken, i
oljeindustrien, i handelsnæring og hatt
en rekke jobber i ulike organisasjoner i
kristen-Norge. I Misjonsforbundet har vi
særlig fått lære å kjenne hennes bakgrunn
fra Teleios gjennom de ulike seminarer
hun har holdt under Liv & Vekst i Stavern.
Kjersti er et ordensmenneske, med stor
kunnskap og meget stor arbeidskapasitet,
kombinert med engasjement og en personlig varme. Kjersti har de siste årene
kjent en stor dragning mot pastortjeneste
og har fra høsten 2012 hatt et begrenset
engasjement i Ørsta Frikyrkje. Misjons-
forbundet vil gratulere deg med dagen og
ønske deg alt godt og Guds velsignelse for
dagen og dagene som kommer.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
lende faktor på kontoret og med sin store
arbeidskapasitet og effektivitet rekker han
over svært mye. Yngve har de siste årene
også hatt en svært viktig rolle med å bygge
opp vår nye sommerfestival i Stavern; Liv
& Vekst.
Misjonsforbundet vil med dette takke
Yngve Brosstad for hans engasjement,
tjeneste og lojalitet gjennom mange år. Vi
gratulerer med dagen og ønsker Guds rike
velsignelse over jubilanten og hans familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Yngve Brosstad
Misjonsforbundets administrasjonsleder
gjennom mange år, Yngve Brosstad fyller
den 19. april 50 år.
Yngve har solid teologisk bakgrunn, og
avsluttet sin Cand.Theol. ved Menighetsfakultetet i 1995. For mange er Yngve en
av de virkelig solide speiderskikkelsene i
NmU-historien, og fortsatt er Yngve en
ekte speider. Han har i to perioder vært
ansatt i NmU (Det Norske Misjonsforbunds Ungdom) som speidersekretær
(1983-86) og speiderkonsulent med
stedfortrederansvar for generalsekretær
(1994-1996). Også i Blå Kors har han hatt
ledertreningsansvar som speidersekretær.
Yngve har i flere perioder også jobbet med
herreklær, sist da han søkte og fikk jobben
som administrasjonsleder i Misjonsforbundet – en stilling han tiltrådte i februar
2002. Stillingen er etter hvert blitt løftet, så
i dag er Yngve Brosstad administrasjonssjef og en av generalsekretærens nærmeste
medarbeidere.
Yngve har også i 20 år vært med i styret
– mange år som styreleder – i Nesodden
misjonsmenighet, og på Nesodden bor
han sammen med kona, Bjørg, og to av de
tre barna deres som ennå ikke har forlatt
redet.
Misjonsforbundet og i særdeleshet
staben på kontoret setter utrolig pris på
den jobben som Yngve gjør på kontoret.
Yngve kjenner Misjonsforbundet som få
andre, er engasjert, varm, klok, omsorgsfull, løsningsorientert og tjenestevillig.
Som administrasjonsleder er han en sam-
Marit Hübenbecher
Marit Hübenbecher fyller 50 år den 14.
juni. Marit har siden januar 2003 vært
ansatt i Misjonsforbundet og har vært en
viktig medarbeider i økonomiavdelingen.
Marit har tidligere jobbet i Ungdom i oppdrag, ført regnskap for Misjonsforbundet
UNG og vært regnskapsmedarbeider hos
Tine.
Marit er Herøyadame som i mange år
har bodd i Oslo sammen med sine fire
barn.
Marit er grundig og pliktoppfyllende,
og innehar allsidig regnskapserfaring og
økonomiforståelse, som har kommet Misjonsforbundet til stor nytte.
Marit er lett å samarbeide med, positiv
og tjenestevillig, og skaper trivsel rundt
seg i arbeidsfellesskapet.
Marit vokste opp som pastordatter og
har et bankende hjerte for Misjonsforbundet. Misjonsforbundet vil gratulere deg med
dagen og ønske deg alt godt og Guds velsignelse for dagen og dagene som kommer.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Savner du en jubilant?
Vi har ikke maktet å skrive om alle ansatte/tidligere
ansatte i Misjonsforbundet som jubilerer i første halvår
av 2013 i dette bladet. Vi følger opp med mer omtale i
Misjonsbladets sommerutgave.
M i s jon s bladet 5 -1 2
49
UNGs jakt
etter ny daglig leder
Anne Margrethe Ree Sunde har sagt opp sin stilling som
daglig leder i UNG, og fra august er stillingen ledig. Misjonsforbundet UNG har mottatt forslag fra menighetene på
kandidat til stillingen og nå jobber innstillingsutvalget med
en uformell samtalerunde med en rekke av kandidatene.
S
tillingen som daglig leder er et
åremål for seks år, med mulighet
for forlengelse med en periode på
inntil fire år. Landsstyret har nedsatt et
innstillingsutvalg for å lede prosessen
fram mot ansettelse av ny daglig leder
i UNG.
Innstillingsutvalget jobber med å rekruttere den neste lederen sammen
med coach Signe Ma Riise, som er kjent
i Misjonsforbundet og UNG. Det er styreleder i UNG, Elisabeth Kolbjørnsrud,
som leder prosessen.
Anne Margrethe Ree Sunde er for tiden
i foreldrepermisjon, og det er Torbjørg
Oline Oustorp som er fungerende daglig leder fram til 1. august i år. Det er
ikke aktuelt for Oustorp å stille som
kandidat til fast stilling.
Forslag fra menighetene. - Vi er et
50
Misj ons bladet 5-12
innstillingsutvalg på til sammen seks
personer som jobber med dette. Vi
hadde et møte i januar, hvor vi kartla
ståa sammen med staben. Hvor er vi i
UNG i dag, hvor vil vi gå? Hva er våre
styrker og hva er våre svakheter? Hva
trenger vi i en ny daglig leder spør Elisabeth Kolbjørnsrud.
Innstillingsutvalget forfattet et brev
som de sendte ut til menighetene og
UNG-gruppene, der disse ble bedt om å
komme med forslag til kandidater.
Menighetene har hatt mulighet til å
komme med forslag på kandidater.
Innstillingsutvalget fikk inn ni forslag
til kandidater før fristen gikk ut 25.
februar.
- Vi er i prosess med å ta et uformelt
møte i første omgang med noen kandidater for å bli litt bedre kjent med hver
enkelt og høre deres tanker rundt dette,
deretter vil vi ha intervju med dem som
kunne tenke seg å bli daglig leder for
UNG, forteller administrasjonsleder i
UNG, Wenche Myren.
Hun forteller at noen av de foreslåtte
kandidatene har takket nei, men at de
sitter igjen med en håndfull gode kandidater.
- Det har kommet inn flere gode forslag, og det har vært til stor hjelp for
oss! UNG sentralt er til for å kunne
styrke de lokale UNG-gruppene, og da
er det fint at menighetene kan involveres i en slik prosess, sier Elisabeth
Kolbjørnsrud.
Målet er at den nye daglige lederen starter opplæring i mai/juni.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Andreas Rønningen
Nyhet!
Håndbok
for Alle Sammen-gudstjeneste
Forfatter: Viggo Klausen
kr 249,-
Kristen
barne-TV på DVD
kun
199,-
“Viggo Klausen skriver om gudstjenesten som mange kirker vil ha, men som synes å være
krevende å få gjennomført slik at alle generasjoner kommer. I boken får vi hjelp til å finne hensikt,
verdier og innhold til en Alle Sammen-gudstjeneste. Boken er grundig, lett å forstå og praktisk.”
Føbe Edvardsen, barne og-familiepastor i Filadelfia Sarpsborg
www.misjonsforbundet.no
GI EN GAVE TIL
1-10
1-11
3- 11
2-11
Årgang 1
08
Årgang 108
Årgang 108
6
ng 10
Årga
Påske
og forsoning
farsuNd
misjoNsmeNighet:
FamilieKirKe
For Alle sAmmen
irken
Hverdagsk
på Bryne
DEN
USYNLIGE
Hovedsak:
www.misjonsforbundet.no
På forhånd
takk!
Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo
Misjonsbladet er en viktig identitetsskaper
for fellesskapet Misjonsforbundet. Det
deles ut gratis, men det koster å drive blad.
Vi håper du synes Misjonsbladet er så bra
at du kan tenke deg å gi en gave. Det gjør
du ved å bruke vedlagte giro.
Vi søker…
vikarierende
KOMMUNIKASJONSLEDER
100 % stilling i ett år f.o.m ultimo august/ primo september med mulighet for fast stilling. Vår kommunikasjonsleder skal ha studiepermisjon og vi søker etter
hennes vikar.
Kommunikasjonslederen i Misjonsforbundet er redaktør
for Misjonsbladet, ansvarlig for Misjonsforbundets nettsider og for en rekke ulike kommunikasjonstiltak i både
Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG.
For full utlysning, se våre nettsider
www.misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger
Søknadsfrist: 15. april
Ta kontakt med generalsekretær Øyvind Haraldseid
([email protected]) for mer informasjon.
VEKSTEN
ansgarsko
len
Menighetens
LIVlig VEK
ST- Portrettet:
gAVe:
ls
Portrettet: stevne isPesiALUt
nord Egil
livspu
KEN:
Torp MEnighETEn MEd
HOVEDSA
hovedsak:
SaMMEn OM
MISJOn LOKaLT
Og gLOBaLT
Kristin Pedersen
– Når kallet tar slutt
Portrettet:
diaz
carlos
ere
– veien –vid
Gjenggutten som ble
menighetsplanter
t:
Portrette
gHet:
nE
dE
es
ftig bLu
Livskra
stjørdal misjon
smeni
langE arME
M i s jon s bladet 5 -1 2
51
prosjektet
BLI FADDER!
- for deg som vil være
med å forandre liv.
Nå kommer Misjonsforbundet med et nytt
fadderprogram med åtte prosjekter du kan
være med på å støtte. Felles for alle prosjektene er satsingen på barn. Det handler om å
kunne være med å snu en utvikling. Når vi
hjelper et barn, får det ringvirkninger for en
hel familie.
I
mange år har Misjonsforbundet hatt fadderprogram. Nå er det
tid for å løfte og videreutvikle dette. I fadderprogrammet som
relanseres nå er det to nye prosjekt: Sist sommer ble det satt i
gang et prosjekt i Kongo og på nyåret startet et prosjekt i Romania.
Grunnskoler i Colombia. Misjonsforbundets fadderprogram
har hjulpet mange barn i Colombia så lenge ordningen har eksistert. Utfordringene er fortsatt mange og sammensatte for de ulike
prosjektene.
For grunnskolen CEIP i Medellín er kriminaliteten i området
rett rundt skolen svært alvorlig. Foreldre følger barna til skolen,
fordi de flere steder må krysse usynlige grenser mellom territorier, og dermed går noen av disse barna på skolen med livet som
innsats, bokstavelig talt. Økonomien for mange familier er svært
vanskelig. Mange av barna hadde vært nødt til å slutte på skolen
dersom skolen ikke hadde kunnet dele ut stipender gjennom fadderprogrammet.
For mange av elevene på grunnskolen i Potosí i Bogotá er utfordringen at barna er internflyktninger fra landsbygda på grunn
av krigene mellom gerilja og myndighetene. Mange av barna bor
enten hos fjerne slektninger eller lever mer eller mindre på gata.
Det er viktig å holde disse barna borte fra kriminelle gjenger på
gata, og barna trenger skolegang, mat og en mulighet til å få et
nytt og bedre liv, noe skolen bidrar til. Gjennom fadderprogrammet hjelper vi skolen med å gi barna en ny mulighet.
Gatas barn. En stor utfordring er alle barna som blir utsatt for
vold, rus eller andre former for overgrep hjemme fra de er helt
små. De rømmer ofte ut på gata og forsøker å overleve ved å begå
lovbrudd. Noen av disse barna blir fanget opp gjennom Jakobs hus
52
Misj ons bladet 5-12
i Bogotá. Her får de hjelp til å bearbeide erfaringene sine, de får
skolegang og de møter sunne voksne som elsker dem og oppmuntrer dem på veien mot forandring. Meningen er hele tida at barna
skal føres tilbake til familie eller andre nære slektninger. Derfor
arbeides det også med veiledning av familien barna kommer fra,
når det er mulig å opprette kontakt.
I Medellín finnes Fredens hus som har barn boende for en
kortere eller lengre periode der de får hjelp til skolegang, og alt et
barn trenger. Her arbeides det også mye mot den familien barna
kommer fra, og det er en tett kontakt med misjonsforbundsmenigheten Shalom som er ansvarlig for stedet
Forvandlede liv. Som bidragsyter gjennom fadderprogrammet
får en mange små glimt inn i barns liv, glimt som forteller om forandrede liv. Også mange av dem som jobber i de ulike prosjektene
deler av sine liv med oss, noen startet selv som barn og deltakere i
prosjektene og viser til fulle at det nytter når de selv nå bidrar inn
som frivillige medarbeidere eller ansatte lærere og psykologer. Vi
ser også at det å hjelpe et eller flere barn i en familie, kan få store
og gode ringvirkninger.
Ngamaba skolefritidsordning. I Kongo-Brazzaville bidrar vi
i en skolefritidsordning for barn i en svært fattig bydel; Ngamaba,
i hovedstaden. Landet er fortsatt preget av de mange borgerkrigene og barna bærer mange av konsekvensene: Fedre som er døde
i krigen, foreldre som er døde av sykdom, eller en far som kan
ha reist hjemmefra uten å ta ansvar for barna sine. Storfamiliene
klarer ikke alltid å ta seg godt nok av de ekstra barna, mange av
dem kan mangle mat. Hensikten med prosjektet er å hjelpe barn
som har et hjem, slik at de kan få et varmt måltid flere dager per uke og
få medisinsk hjelp. Men like viktig er det å gi barna et sosialt treffsted
og oppfølging med leksehjelp av kvalifiserte lærere. Så langt er 80 barn
knyttet til prosjektet.
Skolevirkeligheten i Kongo er brutal. Greier du ikke å følge skolens
planer, kan du stryke til eksamen helt fra første klasse.
Vi ønsker å bidra til at barn får den støtte og oppfølging de trenger, slik
at de kan fullføre grunnskolen og stå bedre rustet til å ta egne valg for
utdannelse og framtid.
Starten på et bedre liv. Skolebarnprosjektet i Romania er startet av
Det Danske Misjonsforbund, og nå får vi i Misjonsforbundet i Norge
være med å samarbeide om dette.
Visjonen for prosjektet er å gi barn i Romania en god begynnelse til et
bedre liv og håp for framtida, for vi tror at hjelp over en lengre periode
– med skolegang – er en av de beste former for hjelp barn og unge i Romania kan få. Selve undervisningen er gratis, men barna trenger klær og
sko, skolebøker og annet skolemateriell. Når vi hjelper barna, hjelper vi
samtidig familiene de kommer fra. Vi ønsker å støtte familien både åndelig, økonomisk og sosialt.
Så langt har det danske prosjektet vært drevet med personlig kontakt
med hver enkelt familie, og mat, klær og skolemateriell deles ut til den
enkelte to ganger i året. Dette begynner å bli svært omfattende og for
ressurskrevende, så på sikt vil en også her gå over til avtaler med allerede
eksisterende institusjoner som så følges tett, slik vi gjør i Colombia og
Kongo, der de som trenger det aller mest vil kunne få støtte eller stipender fra faddere i Norge.
Tekst: Internasjonal avdeling/ Jorunn Sørlie Hagen
M i s jon s bladet 5 -1 2
53
prosjektet
MARTHA GARCIAS
HISTORIE
«Jeg kom til Esperanza for tre år siden
da jeg flyktet med mine fire døtre fra
landsbygda på grunn av volden i Colombia. Den eldste datteren min døde etter
at hun ble tatt av geriljaen».
– En sønn er i fengsel og har mistet et ben fordi han var
på feil sted til feil tid i en konfrontasjon mellom militæret
og geriljaen. Dette har vært veldig tøft. Hadde jeg blitt værende, ville risikoen for å miste resten av barna mine vært
stor. Jeg har også to eldre sønner, den ene har epilepsi.
På gården min i landsbyen kjente jeg meg fri og behøvde
verken betale husleie, strøm eller vannregninger. Å være
i en så stor by som Bogota kjennes veldig usikkert, men
jeg kunne ikke blitt i landsbyen der mange familier er blitt
utryddet av den væpnede konflikten. Geriljaen gav meg 24
timer på å reise, ellers ville vi havnet midt i konflikten. Jeg
var livredd, for ved tidligere konfrontasjoner mellom de
militære og geriljaen har jeg måttet kaste madrasser over
54
Misj ons bladet 5-12
døtrene mine for å beskytte dem.
MIS
Alle de fire døtrene mine (7 til 16 år, der den eldste har to barn –
FA
et på tre år og en baby på 6 mnd) er nå i Esperanza når de ikke er
på skolen. Her deltar de i aktiviteter som styrker skolearbeidet og
de får lunsj her. Det hjelper meg mye, for økonomien min er så
dårlig at vi ikke alltid har nok mat og her i Bogotá må vi leie hus.
Jeg bor sammen med mannen min, men forholdet vårt er ikke
bra på grunn av mishandling og likegyldighet. Jeg jobber som
vndre li
å fora
frivillig i prosjektet og får en godtgjørelse som jeg kan bruke
med som
re
r!
e
æ
v
tt
vil
et ny
g som
r at d
levebrød til mine barn.
o har
For de vi erfare
i Kong e
gram
nn
derpro ned, og de
d
fa
er.
Jeg takker Gud for at det finnes et sted som dette.rbuVed
siden
ndets ,- per må tet du velg på
fo
0
k
og
isjons d på kr 20 det prosje
asjon og
rm
a
l
ti
fo
tn
av at de hjelper døtrene mine, har jeg fått læreMeat
jeg
er
verdt
noe
n kos år direkte u motta in
ktets
prosje
ng
il d
støtte ger i året v pdatert om
som kvinne, og jeg har lært å verdsette mine rettigheter
som
n
p
Tre ga ten være o
ste
en be vi
en må ituasjon.
nne d
å,
person. Her føler jeg meg akseptert og verdsatt dog
har
fått olære
ss
for å fi raktiske p ros
s
barna
rp
tp
med
ne de t til fadde
taktsom
rd
n
o
o
k
å
e
at Gud er den eneste som kan hjelpe meg til å tilgi
det
ligTa
eg
ytt
iro kn
n for d
måte l.a. avtaleg
ger bak. Jeg er veldig takknemlig for Esperanza ogtilbfor
yr b dere, fordi
und
mmet.
nsforb
dere bruker ressursene deres på å hjelpe dem somgratrenger
det
Misjo s g 34
orske
g
Det N stian Kroh
Chri
aller mest. Jeg ønsker å fortsette å vokse for å kunne tilby noe
OSLO
0186
50
o
bedre til døtrene mine. Jeg vet at de lærer mye, de fortsetter på
32 57
det.n
Tlf: 23 jonsforbun
t@mis .15.10300
s
o
p
skolen og målet er at de kan fullføre grunnskolen, slik ate-pde
en
ost:
: 3000
Konto
dag kan få en utdanning ved universitetet.»
Kilde: Fadderbrevet for Esperanza, juni 2012
Fakta
Misjonsforbundets
fadderprogram
Hvordan bli fadder? Ta kontakt med Misjonsforbundets internasjonale avdeling ved Kjersti Gulli
Petersen (epost: kgpetersen@misjonsforbundet.
no og tlf 45 60 25 30) og tegn deg som fadder.
ELLER gå direkte til våre nettsider og registrer
deg som fadder. Se www.misjonsforbundet.no/
internasjonalt/fadderprogram
TS
ORBUNDE
MISJONSF
AM
DETS
RBUN
O
F
S
M
ON
SS JHUS
OGRA
ROGR
FADDERPANIA
R
er et stort problem
ka og kriminalitet
RP
DEblant
Rusmidler
barn.G
O er lett
Abia,Dogså
N
O
K
og
koster lite mange velger det som
eg s
- for d
MISJONSFORBUNDETS
FADDERPROGRAM
ROM
elig,
n tøff hverdag. Jakobs hus tilbyr hjelp til
ed stoff- og alkoholproblemer. Målgruprn fra 7-12 år. Først bor de en kort
i et inntakshus i Bogotá for å
eg til et liv uten rus. Deretter
n ut til en gård utenfor
r de bor i inntil ett ed å forandre liv
l være m
klær,
mat,
adefår
m vi
g so
nytter!
t
de
at
r
tilre
hjelp
ng og vi
erfa
t annerRomania
g godt
program i
er
ets fadder
. Tre gang
onsforbund kr. 200,- pr måned n måten
på
d
på
n og de uajo
en kostna
as
rm
fo
otta in
barnas sit
et vil du m
jektet og
ert på pros
re oppdat
programn.
t til fadder e til dette
HUS legiro knytte
ENS
måt
tilbyr avta sker å gi på annen
øn
is du
en vanskelig
barn
et. Hvhar
med oss. i familier
t oppvekst
ta kontak er fraværende.
et, så foreldrene
eidbegge
ller
rb
ne
m en av misjonsforbundsmenighete
orbund
Misjonsf
rskeguttene
tilbud om
disse
ín får noen
t No
Deav
ohgs g 34
tianenKrtid.
Her får de
et lite barnehjem
Chrisfor
LO
86 OS bort fra
kommer
ed skolegang og de01
store
lle miljøer og familier med mange
23 32 57 50 ndet.no
f:
Tl
nger.
sforbu
st@misjon
po
:
0
st
30
po
e00.15.10
Konto: 30
være
om vil
Hvor mye må man gi? Vi har satt det månedlige
bidraget til Misjonsforbundets fadderprogram,
uavhengig av prosjekt og land, til 200 kroner.
Den støtten går direkte til det prosjektet du velger.
med å
I COLOMBIA
Hvilke prosjekter kan du være med som fadder
i? Hele åtte ulike prosjekter, som støtter barn og
familier i deres hverdagsliv og skolegang, kan du
velge mellom:
For deg som vil være med å forandre liv vi erfarer at det nytter!
Misjonsforbundets fadderprogram i Colombia
har en kostnad på kr 200,- per måned, og denne
støtten går direkte til det prosjektet du velger.
Tre ganger i året vil du motta informasjon og på
den måten være oppdatert om prosjektets og
barnas situasjon. Uansett hvilket prosjekt du
velger å støtte, hjelper du fattige barn med å få
dekket sine viktigste behov.
I Colombia:
- Grunnskolen CEIP i Medellín
- Grunnskolen i Potosí
- Jakobs hus i Bogotá
- Fredens hus i Medellín
- Fire grunnskoler i Barranquilla
- Skolefritidsordningen Esperanza (Bogotá)
Ta kontakt med oss for å finne den beste
måten for deg å ordne det praktiske på, vi
tilbyr bl.a. avtalegiro knyttet til fadderprogrammet.
re liv
d
foran
Hvilken kontakt har vi med fadderbarna? Tre
ganger i året mottar fadderne informasjon fra
sitt prosjekt, og på den måten vil de være oppdatert om prosjektets og barnas situasjon.
Det Norske Misjonsforbund
Christian Krohgs g 34
0186 OSLO
I Kongo-Brazzaville:
- Ngamaba skolefritidsordning
randre liv
med å fo
50
Tlf: 23 32 57 vi
m l være
for deg so
e-post:[email protected]
Konto: 3000.15.10300
- for deg som vil være med å forandre liv
I Romania:
- Skolebarnprosjekt
M i s jon s bladet 5 -1 2
55
Ikke helt A4
Vi tar jobben fra
logo, profil, idé og
design til trykk og
innbinding.
www.wera.no
56 Misj ons bladet
VI OVER 60
8.-12. mai 2013
VEGÅRTUN kaller igjen de over 60 til samling og
flotte dager! Gjennom mange år har Solveig og
Asbjørn gledet oss med sin rike og inspirerende
forkynnelse – og det gjør de også i år!
TRANSP.MIDLER
KONSERTEN
ATTAKK
FØR
FRISTEN
AVVÆPNET
PROFET
BY VED
ELVEN
LEK I
NEDERL.
STEG
BYGE
AFOBI
TUSEN
KV.NAVN
KV.NAVN
KV.NAVN
TENNE
SLAPPE
GRUVEDEL
TEATERSTYKKE
EIDSVOLDSMANN
SYKDOM
TELT
FRED
JOD
GUDINNE
NUMMER
MATTEUS
HJERNEMÅLING
TYRKIAS
DOMENE
AUTENSITETEN
VINTEROL-BY
BLODTYPE
SPREDT
SLÅ
BY I
ITALIA
SIDEELV IDRETTSTIL UCAARR.
YALI I
TONN
PERU
FABELRIKE
GIFT MED
BOAS
HASSIUM
NYTT
DATA
2 LIKE
FOSFOR
LUKTE
TRESORT
ELV I
RØMMERÅSTOFF AFRIKA
-LEVER- LENGDEANDØR
MÅL
IGJEN
PÅ
MOTEN
FISKEREDSKAP
STING
MEGABYTE
ENSRETT
-ET MILJØ
PØLSEFYLL
ADVENTS
-TREFF
PREPOSISJON
B
O
S
T
K
A
L
L
E
R
G
I
A
N
F
A
L
L
D
E
M
I
L
I
T
A
R
I
S
E
R
T
E
T
T
E H
M S M A R
I
L E
O R
M I
D
L
T A U E N
S
A E
T I N
N
N
D O R D
O
E
Y
E E G
K
V T
L E N
A
A R
A K T I G
N
N T E R N
G
H
V
O
E S
M E S T E
A
L
U T H
D
S
I K
E E
E P E E
E N S L I
B U B I
H E N
K K O K A M M E R
U M K A K E B A K I
ULLEVERANDØR
KONJUNKSJON
KIPLINGDIKT
O
S
S
HVILTE
ELEKTRISITET
MÅNE
KALIUM
LEGEMSDEL
EXAKELVIN
FARAO I
DET 26.
DYNASTI
ROM.
TIDL.
BISKOP I GUDINNE
AGDER
SJARME
EKTE
DEMNING
PLATE
EN
FRIDELL
TRINN
N G
J
S E
N N
A F
R E
R
D
T
U K
S L
L
E T
R Ø
S
I N
F Ø
NY (PREFIKS)
ØDELAGT
FJØSDYR
L
U
T
E
F
I
S
K
S
A
U
S
AMPERE
LIKT
BEGGE
VEIER
PÅLEGG
POPULÆRT
KIRKENS
NØDHJ.
GOLFKLUBB
OKSYGEN
VÅGER
FAHRENHEIT
MÅL
TILSTELNING
HALV
DIAMETER
S
T
E
D
V
I
S
SKUE
MÅL
BENÅDE
K S
A
O
N K
S T
A
N
H E
A T
M
R A
E S
I
G E
A
R O
N G
KVINNENAVN
UTROP
OKSYGEN
P
E
S
S
A
R
ALFABETNABOER
LIKE
VASKES
LØSNING KryssORDET nr 5/2012
H
E
L
L
I
G
K
O
N
G
E
K
A
M
E
L
E
R
EUROPIUM
LANGS
E6 I HEDMARK
ROMJULS
-INNKJØP
PRONOMEN
NORSK
ELV
VESEN
HØYTID
EVENTYR
-SAMLER
RØNTGENIUM
DENGANG
SOSIALIST
VOKS
ARTIKKEL
GRAM
KONJ.
REDSKAP
EVNETAP
TILBEHØR
GULVPLANKE
CANAD.
MUSIKKGENI
MØRKETS
www.facebook.com/Misjonsforbundet
FEMTI
ENSOM
NATURFENOM.
BANKE
FANGET
PROFIL I
OSLO
AUF
DRIKKEN
PLANTE
AKTER
I
TONN
FYLKESMANN I
VESTF.
ABSOLVERTE
TALL
SØNN AV
ADAM
HUNDERASE
ASJETT
MYNTER
GLATT
STOFF
MANNSNAVN
TILFELDIG
BY I
LUKAS 2
IDRETTSARR.
TALLINTERVALL
AM. INNSJØ
TILLATE
DEL AV
BYGNING
SVOVEL
STORBRITTANIA
Følg Misjonsforbundet
på facebook!
LIKE
BYTE
SELSKAP
FASE
EUROP.
ELV
BESK
KLOKKEN
SKADEINSEKT
HIMMELRETNING
ANSLAGET
ELV I
ITALIA
HEVDET
BOSTEDET
AFRIKANSK
SPRÅK
VOLT
HJEMKOMST
GRESK
GUDINNE
GÅR
KRIST.
STEVNE
KANSLER
KOHLS
NAVN
BAKVERK
GRØNNSAKENE
GLANSEN
RÉPONDEZ S'IL
VOUS
PLAÎT
PARTI
DUMSKAP
HYDROGEN
POLYETYLEN
ROMERORIENTALL
TERTE
MINDRE
ENN X REKLAME
RIDENDE
FØLGE
DANMARK
AUTOM.GEVÆR
GJESTGIVER
HERMET
RADIUS
SJARME
ALENE
B
INNGANGSPARTIENE
LIGGEUNDERLAG
RASK
TREVIRKE
NORRØN
GUD
GALT
(DIAL.)
SESONGTRADISJON
ARRESTANT
HÅN
INT'L
ORGANISASJON
SPANIA
ARBEIDEREN
KV.NAVN
PARTI
LEGENDE BEHOLDINNEN
ERNE
POPUOKSYLÆRGEN
MUSIKK
URO
KONJUNKSJON
RIBBEFETT
ASIATISK
FOLK
BLODTYPE
NANO
SKRØMT
Vårt fantastiske VERTSKAP, Karen og Sven Øverland, leder leiren
PÅMELDING TIL: Hilde Øyslebø, Mellomhagen 22, 3261 Larvik
Tlf. 47850508/33127477 eller toeysl@online.
HYTTE
STYRER
BOKPRISENE
HIMMELRETNING
SVOVEL
BLODTYPE
LIKT
BEGGE
VEIER
HIMMELRETNING
MÅLEENHETEN
LAND
JAKOB,
ISAKS
SØNN
PREVENSJON
FOSFOR
Som sanger og musiker kommer BJØRG BREDVOLD fra Spjelkavik,
som vil glede oss med sin vakre stemme.
E
L
E
N
A
I
S
E
R
E
N
V P
R
A
T E
T N
E T
N E
D
N
A U
S K
R J U
A N G
T R Æ
E
L
T I
G E
B R I
A T
A M
G O U
R
N
I N G
A T
S T
Y T T
N E O
Å N E
L S S
BLODTYPE
MORO
R
K O R
R
Y S E
B E R
B E T
E F E
H E N
A L E
L D
M
J
S J U
T
L
R G
Å R S
I T
M E
A M M
F
O
R
T
E
L
T
E
N
E
L
Å
R
U
N
E
A
V
P P L E V
E T U R
E S T I
N
S
B
E H E M
S K Å L
A F A
E S T Å E
T A T
T U
E S
E S K U E
R
G E N U I
A K E T T
K N
I G H E T
N K O M S
H
E
L
M
U
T
S
N
A
P
S
E
N
O
S
T
L S
A
A T
L O
S
K A
I
D E
N I
A
P I
P O
E
T S
T
F E
G
B
E
T
E
F
L
U
E
T
E
L
N
E
Ø
S
Ø
N
Y
T
T
Å
R
S
G
A
L
L
A
P
A
R
T
Y
M i s jon M
s bladet
i s jon s bladet
5 -1 2
57
- Jeg ber om Guds folks
enhet i Norge og at dere
skal få oppleve vekkelse
og ny misjonsglød, sier
misjonæren Rose Wong
Ching Sum fra Hong Kong.
Til høsten bosetter hun seg
i Norge. Foto: Privat
Takker og
ber for Norge
- Jeg kom til Norge for å takke for at dere sendte
misjonærer som søster Annie til Kina. Og for å be
om vekkelse og ny misjonsglød blant nordmenn.
U
ndertegnede må få være litt personlig: At jeg møtte kinesiske Rose en
novemberdag i Skien står for meg
som et under. Rose hadde kun vært fem
timer i Norge og hadde ett døgn til rådighet i landet da vi møttes ”Gud-feldig” på
Ungdom i Oppdrags kafé i Skien.
Cafè Møtet er et internasjonalt treffsted.
58
Misj ons bladet 5-12
Ungdom i Oppdrag-studenter fra mange
land, innvandrerungdom og etniske nordmenn møtes her. Jeg hadde aldri vært på
kafèen før denne kvelden. En ung asiatisk
kvinne setter seg ved bordet. Hun presenterer seg som Wong Ching Sum fra Hong
Kong. Hennes engelske navn er Rose.
Og hva gjør hun i Norge?
– Jeg er her for å søke mer informasjon
om en norsk misjonær, sier Rose og skriver med store bokstaver på et ark: ”Annie
Skau B…
Lenger kommer hun ikke, for dette navnet kjenner jeg godt. Jeg møtte Annie Skau
Berntsen mange ganger mens hun levde,
hørte henne tale og var sammen med
henne både i Kina og den daværende kolonien Hong Kong. Undertegnede har sågar
regissert en film om den legendariske misjonæren. Uten å overdrive er jeg trolig den
som sitter på mest informasjon om søster
Annie, som hun kaltes, i Skien.
Smerte. Rose har bedt for Norge, Sverige og Finland i to år, forteller hun. På
arbeidsplassen sin i en kristen veldedighetsorganisasjon i Hong Kong fikk hun
tillatelse til å arrangere ukentlige bønnemøter under overskriften ”Pray for All
Nations” (bønn for nasjonene).
Så kom 22. juli 2011. Hendelsene i Norge
rystet hele verden, også Hong Kong.
– Jeg følte enorm smerte ved at Norge,
som deler ut Nobels fredspris, skulle bli
rammet på denne måten, forteller Rose.
Da en av misjonsforbundsmenighetene i
Hong Kong tok opp drapene på Utøya i
et seminar uka etter, var Rose på plass. I
tillegg til å løfte fram Norge i bønn, viste
menigheten en film om Annie Skau Berntsen.
– Filmen grep meg og jeg kjøpte to
bøker av søster Annie som lå på bokbordet.
Rose har bakgrunn fra en internasjonal
menighet i Hong Kong og kjente ikke mye
til Misjonsforbundet. - Etter seminaret ble
jeg nysgjerrig både på Misjonsforbundet
og søster Annie. Annie hadde jeg aldri
hørt om før.
Bøkene overveldet Rose. Også fordi
hun fra før var fascinert av China Inland
Missions radikale misjonsstrategi. Annie
Skau Berntsen ble kurset ved CIMs skole
i London før utreise til Kina i 1937. I dag
heter organisasjonen Overseas Missionary
Fellowship.
– CIMs misjonærer var blant annet
kjent for sin vilje til ikke å ha ”sitt liv så
kjært at de ikke ville gå i døden”, slik det
står i Johannes Åpenbaring.
Visjon. Sist høst var Rose student ved
Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskole
(DTS) i Paisley, Skottland – en skole som
er opptatt av keltisk fromhetstradisjon og
av pilgrimstanken. Reisen til Norge og
Norden opplever hun som en pilgrimsferd, forberedt av Gud.
– I august 2012 fikk jeg en visjon formet som et kart over Norge, Sverige og
Finland. På Norges-kartet sto det to stedsnavn: Nordtun og Nordkapp. På kartet
over Finland ett navn: Turku. Jeg visste
at Gud ba meg dra til disse stedene, men
ikke hvorfor, forteller Rose.
Slitne
pastorer
Annie Skau Berntsen
inspirerer fortsatt. Det
kan Rose Wong Ching
Sum skrive under på. Her
er hun ved den legendariske misjonærens grav i
Horten. Foto: Ingunn Rui
Etter avsluttet DTS i Skottland fløy
hun til Norge for å være lydig mot
visjonen. Til Skien kom hun fordi
det var reiseteknisk nødvendig med
en overnatting før flyavgangen til
Finland og fordi det var den nærmeste UiO-basen hun kjente til.
Rose ante ikke at Annie Skau ble
innviet som misjonær i Skien sommeren 1937.
Misjonsforbundet i Norge for at
dere sendte misjonærer til oss i
Kina, Hong Kong og Macao. Takk
for at dere ga penger, tid og kraft på
å oppfylle misjonsbefalingen blant
kineserne. Nå er det min tur til å be
for dere, smiler Rose og stemmer i
Solveig Leithaugs sang ”Eg ber for
Norge” på engelsk.
– Jeg – og flere med meg – ber
om Guds folks enhet i Norge og at
dere skal få oppleve vekkelse og ny
misjonsglød, fortsetter misjonæren
Misjonær i Norge. Neste dag drar
vi sammen til Annies grav i Horten.
Rose får sin informasjon om søster
Annie og reiser videre til Turku og
Nord-Norge. Èn måned tilbringer
Rose i Finland og Norge. Overalt
ventet nye ”Gud-feldigheter”. Kort
oppsummert: På Nordtun, som er
UiOs base utenfor Bodø, møtte hun
studentene og fikk anledning til å
formidle sin takk og bønn for landet
vårt. Hun nådde Nordkapp også og
brukte god tid i bønn på platået. Underveis oppdaget hun betydningen
av Hans Nielsen Hauge og Lars Levi
Læstadius for norsk kirkehistorie.
Etter videreutdanning i Tyskland vil
Rose gå inn i staben til Ungdom i
Oppdrag i Norge fra høsten av. Tanken er å bli misjonær i landet vårt,
aller helst i Nord-Norge.
Ingunn Rui
Fakta
Annie Skau Berntsen
(1911-1992)
Sykepleier og misjonær
•
Utsendt av Misjonsforbundet, støttet fra
mange kilder
•
Arbeidet i Shensi-provinsen i Kina 1938-1951 og i Hong Kong fra
1953 til 1978
•
Mest kjent for sitt arbeid på sykehuset Håpets Havn, for skoleog menighetsarbeid i Hong Kong og som taler/ inspirator.
•
Gift med Reidar Owren Berntsen, én datter
•
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, innehaver av Florence
Nightingale-medaljen og den britiske Imperieorden.
•
Forfatter av bl.a. selvbiografi på kinesisk (1977), "Min kinesiske
dagbok" (Ansgar 1986) og “Min fars datter” (Ansgar 1988)
•
Film: "Eventyret Håpets Havn" (Misjonsforbundet 2008)
Hva kan vi som menighetsmedlemmer gjøre for
å heie frem våre ledere? Hvordan kan jeg oppmuntre min pastor? Kan jeg virkelig gjøre noe
for å lette hverdagen til min pastor?
Jeg tror det er en nøkkel, som ikke løser alt –
men som kan skape stor endring, og det er vi´et!
Når jeg begynner å si VI om menigheten. Når
det ikke er ”noen” som burde ha startet babysang, eller ”noen” som burde ta seg av tenåringene bedre. Når det er VI og ikke pastoren som
bygger menigheten. Hvis pastoren kan oppleve
at mange bærer ansvaret og tar initiativ, vil kanskje noe av det ensomme i denne jobben lettes.
pun ktum
Ber om enhet. – Jeg vil takke
fra Hong Kong.
Den siste tiden har det i flere kristne aviser vært
satt søkelys på utbrente pastorer. Uavhengig
av kirkesamfunn synes det som mange av våre
pastorer kjenner på utilstrekkelighet, stor arbeidsbelastning og lite mulighet til å koble helt
av fra jobben.
Spennet mellom kall og jobb gjør pastorgjerningen til en krevende jobb i et spenn mellom
tjeneste og arbeid. Man har ikke gitt seg til en
9 til 16-jobb, samtidig som man har like stort
behov for fritid, familietid og avkobling som alle
andre.
Det er unorsk å invitere seg selv og tilby sine tjenester. Vi liker helt å bli spurt. Men om vi våger
å ta plass, by på oss selv – og se om vi kan gjøre
noe – kan det gjøre at "noen" blir "vi". Frivillig
engasjement skal være motoren i menigheten.
Be for pastoren din, lederen din! Og selv om det
er vanskelig; hei frem nei´et. La pastoren din ta
seg fri med god samvittighet, hei frem ferie og
avkobling og respekter deres fritid. En pastor
skal også få lov å ha helt fri, uten å måtte snakke
jobb.
Å få være pastor er en meningsfull, spennende
jobb som også gir stor trivsel, mening og glede.
Måtte det være lett og godt å være pastor i
våre menigheter!
Torbjørg Oline Oustorp
Fungerende daglig leder, UNG
M i s jon s bladet 5 -1 2
59
Sommerfestival Stavern 9.-14. juli 2013
Mer informasjon finner du på
www.misjonsforbundet.no