Transcript ÅRSPLAN - Mikaelgården

1
ÅRSPLAN
KAPITTEL
INNHOLD
SIDE
1 - Navn, beliggenhet, eierforhold
2
2 - Steinerpedagogikken - en kort innføring
3
3 - Rytme og faste rutiner
4
-
årsrytmen, årstidene
5
-
ukesrytmen
5
-
dagsrytmen
5
4 - De store barna i barnehagen (3-6år)
-
DAGSRYTME OG UKERYTME
5 - Det lille barnet i barnehagen (1-3år)
-
DAGSRYTME OG UKERYTME
6 - Eventyret
6
7
7
8
8
7 - Ringleken
9
8 - Fødselsdager, feiring
9
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
2
1 - Navn, beliggenhet, eierforhold
Mikaelgården – Steinerbarnehagen på Bøler - ligger i Bøler
Samfunnshus, vis a vis Bøler senter og på samme tun som Bøler bad og
Bøler Deichmann. Bøler Samfunnshus er tegnet av den anerkjente
arkitekten Sverre Fehn og ble åpnet i 1972 etter en stor dugnadsinnsats
fra Bølers beboere. Hensikten med Bøler Samfunnshus var å gi alle
beboere på Bøler tilgang til gode og rimelige lokaler i nærmiljøet til
bruk for fest, foreningsarbeid og alle andre mulige aktiviteter. Huset
har to like enheter hvorav vi skal ha den ene delen og i den andre
delen er ungdomsklubben og åpen barnehage. Bygningen er i dag
fredet.
Vi liker tanken om gjenbruk – også av lokaler – og planarbeidet med å
forvandle et samfunnshus til barnehage har vært et samarbeidsprosjekt
mellom arkitekt, utleier og barnehagens initiativgruppe. Ved oppstart i
august 2012 har vi to avdelinger og i august 2013 vil den tredje
avdelingen stå ferdig. Da vil vi ha to avdelinger for barn under tre år
og en for barn over tre år.
På utearealene vil det være god tumleplass for alle barna, og for våre
turglade voksne og barn er skogen aldri langt unna.
Barnehagen har hentet sitt navn fra erkeengelen Mikael – vi vil gjerne
at hans tidsånd skal prege barnehagen og inspirere det arbeidet det
arbeidet vi ønsker å formidle til barn og foreldre som kommer til
barnehagen vår. Hvis vi vil tilhøre Mikael-tidsalderen må vi aktivt
arbeide med på det som møter oss i verden i form av iakttakelser og
opplevelser. Mikael kan arbeide i den frie, rene tenkning, den egentlige
frie impulsen for menneskets individuelle vilje. Mikael er
framtidsimpulsen som viser framover og er framtidsmenneskenes gode
engel. Å tenke og handle for framtiden er å tenke og handle mikaelsk.
Mikaelgården eies av Mikaelgården AS, hvis formål er å eie og drive
barnehagen.
Lederstrukturen
i
barnehagen
er
slik
at
Daglig
leder/styrer har det overordnete ansvar for økonomi, pedagogikk og
personal
mens
avdelingslederne
har
personalansvar
for
sine
medarbeidere og ansvar for det praktiske innhold og gjennomføring på
sin avdeling. For å oppnå målet om helhet og fellesskap og felles ansvar
for alle barna utgjør avdelingslederne sammen med DL ledergruppen i
barnehagen.
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
3
I den grad det er mulig og lar seg gjøre vil vi styre barnehagen etter
Rudolf Steiners prinsipp om selvforvaltning. Utdanning, dyktiggjøring
og perfeksjonering i dette prinsippet vil være en av tre retninger for
personlig utvikling av medarbeiderne, i tillegg til menneskekunnskap
og kunstnerisk/praktiske øvelser.
2 - Steinerpedagogikken - en kort innføring
Steinerpedagogikken ble grunnlagt av Rudolf Steiner da han etter
oppfordring fra tobakksfabrikanten Waldorf-Astoria etablerte en skole
for barna til tobakksfabrikkens medarbeidere. Fabrikkeieren selv var en
av de mange som fulgte Steiner på hans mange foredragsturneer rundt
om i verden, og på grunnlag av denne kunnskapen ønsket han en slik
pedagogikk for sine medarbeidere og deres barn. Slik ble den første skole
til i Tyskland i 1919. Ut over pedagogikk gav Steiner impulser til
legevitenskap
(komplementærmedisin),
biodynamisk
jordbruk,
bankvirksomhet og organisk arkitektur.
Det er etablert Steinerskoler og Steinerbarnehager nesten overalt i
verden. I Norge er det omring 50 barnehager og mer enn 30
Steinerskoler. Pedagogikken baserer seg på menneskekunnskap ut fra
Rudolf Steiners antroposofi, en filosofisk retning som handler om visdom
om mennesket.
Ut fra den antroposofiske menneskekunnskap og menneskesyn skaper vi
pedagogikken i barnehagen. Steinerpedagogikken er en metode der vi
ser på det lille barnet som et fullverdig menneske, som et rytmisk,
etterlignende og sansende vesen. Ut fra denne kunnskap og holdning
former vi dagen og omgivelsene rundt barnet, formidler aktiviteter
samt ukes- og årsrytmen for barnet.
Leken har stor plass i vår pedagogikk; frileken, hvor forholdene er lagt
til rette slik at barnet og barna sammen skaper sin lek. Med enkle, men
gjennomtenkt leketøy i gode materialer kan barna selv skape det de
trenger.
De
voksne
har
sine
gjøremål:
matlaging,
reparasjoner,
snekring, sying og vasking, mens barna leker. De voksne gjør sine
oppgaver og har samtidig et våkent øye med på leken. Gjennom å være i
forkant og se og følge en utvikling kan den voksne veilede hvis leken
kjører seg fast eller konflikt er i emning. Slik kan barna lære
konfliktløsning og sosialt samspill gjennom lek og årvåken veiledning.
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
4
Leken er viktig og vi gir den mye tid. Det tar tid å komme inn i god lek
og det er kun gjennom lek barna opparbeider seg «lekekompetanse». Vi
kan veilede, men unngår lange forklaringer og tror på handling,
opplevelser og eksempelets makt.
Barnet i første sjuårsperiode er et etterlignende, et hermende vesen. Alt
vi kan utføre av meningsfylte bevegelser og handlinger sanser barnet og
opptar i sin konstitusjon. Barna sanser vår intensjon og vår tanke, ikke
kun de synlige handlinger, og opptar dem i seg som etterligning. De
sanser det vi er, ikke kun det vi ønsker at de skal plukke opp. Dette setter
store krav til de voksne i barnehagen, og vi arbeider hver dag og hver
natt på vår streben etter å bli et etterligningsverdig menneske.
«Ringen» er den styrte leken som er ledet av en voksen. Her lekes det
med sanger, regler, vers og dans som den voksne legger opp til.
Håndverk eller kunstneriske aktiviteter som modellering med bivoks,
tegning, klipping, maling finner vi også tid til. Dersom vi skal lage noe
med ull blir ullen kardet av de største barna før den er klar til bruk.
Forskjellige naturmaterialer blir tatt i bruk; slik kan barna oppleve dem
og lære hvordan de skal behandles og hva de kan brukes til.
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
5
3 - Rytme og faste rutiner
Rytme sparer kraft, begrepet fra fysikken kan brukes pedagogisk som
hjelp i arbeidet med barn og som forklaring på hvorfor rytme kan være
viktig. Rytme skaper gjenkjennelse og forbindelse i tilværelsen. Rytme
kan være veksling mellom noe som er holdt i form og noe som slippes fri.
Rytme skaper trygghet og forutsigbarhet. Dermed blir oppmerksomhet
frigjort og gir kraft til lek, fantasi og glede. Rytme gir gjenkjennelse og
gode rutiner. Dagen har sin rytme og uken har sin. Også året har sin
rytme, det er bare lenger mellom hver gang vi kommer til det samme.
Men for barna er det gjenkjennelse med en gang. Vi har fire årstider,
men også årstidene deler vi opp, det er tre måneder i hver årstid. Det er
dette de årlig tilbakevendende festene hjelper oss med. Og vi har mange
av dem, ja vi går så og si fra den ene festen til den andre: forberedelse
til feiring, selve festen, etter feiringen og forberedelse til ny fest. Hver fest
har sin farge, sin lukt, sin sang, sine vers. Som hver ukedag har sin lukt,
sin stemning. For de minste barna heter ikke ukedagene mandag,
tirsdag, onsdag osv, men kanskje bakedag, turdag, maledag osv.
Årsrytmen, årstidene
De årstidsfester vi feirer i Rudolf Steinerbarnehagene har røtter i
gammel tradisjon, enten i Norge eller fra andre land. Vi prøver altså å
gjøre levende for barna tidligere tiders høydepunkter i det daglige liv.
Med sang, vers og leker, med mat, med farger – på matbordet eller på
klær – og med handlinger blir hver enkelt fest året igjennom en unik
opplevelse for det lille barnet og gjenstand for gjenkjennelse når den
kommer igjen nest år. Gjennom årstidsfestenes forberedelser oppstår
forventning og glede over den forestående festen og over arbeidet med
forberedelsen. Vi kan ikke forvente at barn under skolealder har en
intellektuell begrepsforståelse og for eksempel vite at etter oktober
kommer november, men gjennom opplevelsene av og rundt festene kan
de etter hvert huske hva som kommer etterpå. F eks så vil påskefesten
følge en tid etter karnevalet, det kjenner de etter hvert. Men barnet er
helt avhengige av de voksnes handlinger, at de voksne gjør disse
forberedelsene sammen med dem, og slik kan de få en oversikt over årets
gang gjennom opplevelser og uten forklaringer.
Ukesrytmen
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
6
Som årsrytmen bærer oss gjennom året bærer ukesrytmen oss gjennom
uken. Vi legger en plan og så følger vi den, her skal være forutsigbart for
barna og lite rom for å avvike og dermed forstyrre deres forventninger.
Gjennom sansene kan barnet fornemme hva slags dag det er: matlaging
er i gang – er det grøtdag eller bakedag? Hvis tursekken stå i
garderoben er det turdag, hvis fargene står framme kan det være
tegnedag. Etter som barnet vokser til vet det at når det er turdag i dag
er det tegnedag i morgen, og slik kan det etter hvert bli bevisst ukens
gang.
Dagsrytmen
De fleste barn og familier følger sin rytme hver dag, og slik skaper hvert
enkelt barn også en rytme for seg selv og de andre barna på avdelingen.
Barna kommer til samme tid hver dag, og om den ene med en gang
begir seg inn i leken kan den andre sette seg rolig ned med frokosten.
Dagen begynner i barnehagen. Til et fastsatt tidspunkt begynner dagen,
enten med frukt eller ring eller samtale eller fri lek. Når det samme
gjentar seg hver dag etableres etter hvert barnets indre rytme og de vet
hva som følger. Når de voksne begynner å synge en sang vet barna med
en gang hva det betyr – hva enten det betyr at de kun skal samles til
ringen på det grønne teppet eller om det betyr at de skal rydde for nå er
det eventyr og deretter mat. Dagsrytmen legges forskjellig, det viktigste
er at man er bevisst den og at den følges.
4 – Det store barnet i barnehagen
De fleste barn har allerede gått i barnehagen i to år når de begynner
på storbarnsavdelingen, og trenger derfor ingen innkjøring denne
gangen. Det er som regel en annen avdeling i samme barnehage og de
voksne og barna er kjent fra tidligere. Treåringen har vært på besøk på
den nye avdelingen før overflytting så han/hun er kjent på avdelingen
også.
Mens oppgaven hos de minste barna er å skape trygghet, vil oppgavene
for barna over tre år være av mer pedagogisk karakter. Gjennom
rammeplan for barnehagene setter samfunnet ved kommunene krav til
barnehagen om læringsmål og de lager oppgavehefter og forslag til
opplegg. Steinerbarnehagene har sin egen læreplan som er godkjent for
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
7
bruk i våre barnehager, og det betyr at vi kan fortsette å vektlegge bl a
frileken som pedagogisk virkemiddel. Kravet om begrepsinnlæring og
mengde- og tallforståelse kan vi likevel ikke overse, men vi kan få gjøre
det på vår måte. I tillegg til alle andre oppgaver i barnehagen er det
også vår oppgave å gjøre barna i stand til å tilegne seg læring, vi må
gjøre dem skolemodne som det ble sagt tidligere.
Det de trenger for å utvikle seg, spesielt i det siste året i barnehagen er
bevegelse med motoriske utfordringer, de trenger fortellinger som
stimulerer den indre forestillingsevne, mange folkeeventyr er egnet til
dette. Det store barnehagebarnet trenger bekreftelse på egen mestring
og utfordringer til å løse selvstendige oppgaver som øker deres selvtillit
og styrker overgangen til neste syvårsperiode. Mens det lille barnet
etterligner ved at det prøver å gjøre ting akkurat på en slik måte som
den voksne, ytrer etterligningen hos 5-6åringen på en ny måte som kan
kalles forestillings-etterligning. Mens det lille barnet gjør samme
bevegelse eller handling vil det større barnet mer ta etterligningen inn
i sine forestillinger. Barnets evne til å orientere seg i det sosiale våkner,
det tar gjerne førende roller i leken og veileder de yngre barna. Ønske
om å vise omsorg og hjelpsomhet våkner. Barnet har klare mål for sin
lek og klare indre bilder.
Dagsrytme og ukerytme
Dagsrytme og ukerytme vil variere fra barnehage til barnehage og også
fra avdeling til avdeling. Elementene vil være der, men rekkefølgen vil
være ulik. Det er viktig at man holder fast ved den rytmen man legger
opp til.
Dagsrytmen begynner når barnet kommer til barnehagen, da slutter
det seg til en individuell aktivitet. Ved et gitt tidspunkt starter det man
kaller «kjernetiden» i barnehagen med en samlende aktivitet, kan
være fruktstund med samtale. Deretter følger frileken inne, fulgt av
rydding og håndvask, samlende aktivitet og et varmt måltid. Deretter
påkledning for utelek, lek ute, ettermiddagsmat og mer lek – ute eller
inne avhengig av vær.
Mat og aktiviteter skaper ukerytmen for barna på storbarnsavdelingen.
Aktivitetene kan være maling, baking, tegning, modellering, husarbeid
som tørke støv og vanne blomster, aktiviteter som fordeles utover uken på
samme dag gjennom hele året. Når maten også har sine faste dager vil
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
8
barna vite dagens program når de kommer og sanser (lukter, ser) hva
slags mat som er under tilberedning, og slik blir dagen forutsigbar for
barna.
5 - Det lille barnet i barnehagen
Når barnet kommer i barnehagen som ettåring må fokuset være på stor
grad av trygghet. Å skape trygghet for det lille barnet er i startfasen jobb
nr 1. Fortrolighet til nye voksne må etableres og barnet må bli vant til å
omgås andre barn. Barnet faller raskt inn i dagsrytmen som er etablert
på avdelingen og som bærer både voksne og barn trygt gjennom
barnehagedagene. Rudolf Steiner har en gang uttalt at pedagogikkens
oppgave er å lære barnet å puste, i forståelsen hjelpe til å harmonisere
pusten. Dagsrytmen i barnehagen må ha dette som mål: dagen skal ha
en god pust så barna kan få hjelp til å harmonisere sitt åndedrag.
Men selvsagt skal de øve ferdigheter også. De skal lære å mestre
hverdagen, det være seg å komme opp og ned på tripp-trapp stolen, spise
selv, reise seg opp eller kle på seg. Og de skal lære å leke, lekekompetanse
kommer gjennom å gjøre og erfare. Vi har tålmodighet og god tid til å
vente; barnet skal lære å mestre sine daglige gjøremål i sitt eget tempo
og det får de lov til.
Gjennom frileken lærer barna det sosiale samspillet og gjennom styrte
leker kan de lære å dele og å vente. De små trenger å ta på det de ser,
de må kjenne på det før de kan lære hva ting kan brukes til. Også barn
i denne aldersgruppen lærer av hverandre, selv om de leker ved siden av
hverandre og den minste kun er en iakttaker.
Dagsrytme og ukerytme
Dagsrytme og ukerytme vil variere fra barnehage til barnehage og også
fra avdeling til avdeling. Elementene vil være der, men rekkefølgen vil
være ulik. Det er viktig at man holder fast ved den rytmen man legger
opp til.
Rytme er et bærende prinsipp som inngår i alle livsprosesser. Dagsrytmen
for de minste dreier seg om å leke, spise og sove og tidspunktene for disse.
Hvilestunden er felles for alle barna og legges ofte fra kl. 10-12.
Måltidene kommer til faste tidspunkt, frilek inne og lek ute likeså.
Toalettbesøk og bleieskift i hovedsak til faste tider det også.
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
9
Ukerytmen for de minste barna er knyttet til mat. Det er fast ukemeny
gjennom hele året. De voksnes gjøremål vil kunne ha en virkning på
barna og derfor har man faste arbeidsoppgaver hver ukedag: vaske tøy,
stryke tøy, vaske møbler, vanne blomster, vaske leker.
6 – Eventyret
På avdelingen for barn over tre år forteller vi eventyr, det samme
eventyret gjennom en eller flere uker. Vi forteller, frigjort fra tekst og
bilder. Når barna lytter til eventyrene får de selv muligheten til å skape
sine egne indre bilder. De bildene barna selv skaper blir aldri sterkere
enn deres egen erfaring; det er de ytre bildene som gjør en historie
skummel for barna. Hvis de har sett det samme eventyret på TV, film
eller teater kan historien kjennes mer dramatisk for dem enn bildene de
selv skaper i sitt indre. Organet for å skape de egne bildene utvikler seg
gradvis.
Når eventyret gjentas over mange dager gis barna god anledning til å
fordype seg, i en tid hvor både syns- og lydinntrykkene skifter i stadig
høyere tempo.
I perioder kan vi bruke bordspill, et element som hjelper billeddannelsen
for de eldste og de minste barna til å følge med i eventyret.
7 – Ringlek
Arbeidet på ringen er en sentral del av fellesarbeidet i barnehagen.
Ringleker, sangleker, regler og rytmer følger innholdsmessig årstidene.
Sanger, rim og regler med bevegelser blir gjort i fellesskap. Vi bruker de
samme sangene og rimene, den samme ringen, i en hel måned og
barna får brukt hele seg; musikk, språk, bevegelse, fin- og grovmotorikk,
balanse osv, og også det sosiale blir vektlagt.
8 - Fødselsdager
Barnets fødselsdag feires i barnehagen. En liten gave er forberedt, det
kan være noe som er sydd eller strikket eller på annen måte laget av de
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage
10
voksne på avdelingen. Alle får samme gave i løpet av det samme året,
eller man kan differensiere på alder slik at hver årsdagsmarkering gir
spesielt uttenkte gaver for alderstrinnet. Det magiske tryllelyset er også
kjærkomment. På fødselsdagen fortelles et spesielt fødselsdagseventyr; et
eventyr nøyaktig tilpasset fødselsdagsbarnet. Til måltidet har barnets
foreldre brakt med kake eller lignende som spises etter det varme
måltidet i barnehagen og som er med på å gjøre dagen til den festen
den skal være.
Årsplan for Mikaelgården steinerbarnehage