Transcript Les mer
34 Næringsliv & Nyskaping NR. 29 – FREDAG 26. august 2011 – UKEAVISEN LEDELSE s p ø r j u r i s t ene Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Av advokat Frode Fugelsnes i FØYEN Advokatfirma DA. E-post: [email protected] nytt fra EU Tre EU-eksperter i NHO forklarer og kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge. Frode Fugelsnes o m f o rre t n i ng s j u s s Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Denne uken: Trine Radmann. Direktør for NHOs Brüsselkontor E-post: [email protected] Foto: Berit Keilen/Scanpix Enfold – ikke mangfold Norsk skolepolitikk i Brussel motvirker språklig og kulturell forståelse og samarbeid. G Spar arveavgift På lang sikt kan det nok legges til grunn at prisene på fritidseiendommer vil fortsette å øke. For å spare arvingene sine for unødig arveavgift velger mange å la barna overta eiendomsretten til hytten allerede mens man selv er i live. Dette kan i mange tilfeller gjennomføres uten at foreldrene mister muligheten til å bruke eiendommen som før. Hvordan beregnes arveavgiften? Arveavgiften beregnes på grunnlag av antatt salgsverdi på eiendommen. De første kr 470.000,- i arv er fri for avgift. På de neste kr 330.000,- må det betales en avgift på 6 %. På beløp over kr 800.000,- er avgiften på 10 %. Beløpene gjelder pr person. Dvs hvis to foreldre (med felleseie) gir hytten til to barn blir det fire fribeløp osv. Det er imidlertid viktig å merke seg at fribeløpet ikke gjelder pr. transaksjon, men at verdien av en gave må tas hensyn til ved beregning av avgift på senere gaver eller arv. Hvordan reduserer man arveavgiften? Ved å påhefte bruksrett i tilknytning til overdragelsen, unngår foreldrene at man mister muligheten til å bruke eiendommen. I mange tilfeller kan man endog bruke eiendommen akkurat som før. Påhefte av en slik bruksrett vil i seg selv føre til redusert arveavgift. Bakgrunnen for at bruksrett i seg selv fører til redusert arveavgift, er at bruksretten reduserer eiendommens antatte salgsverdi. Dette gjør at avgiftsgrunnlaget blir redusert, slik at også arveavgiften blir redusert. Hvilke begrensninger finnes det og hvordan beregnes fradraget? Den sentrale betingelsen for å få redusert avgift med bakgrunn i bruksrett er at giver uansett har gitt fra seg den vesentlige rådigheten over eiendommen. Det gjelder også spesielle regler for beregningen av fradraget. Utgangspunktet er at den årlige bruksperioden for fritidsboliger anses å utgjøre åtte uker. Dersom det er tatt forbehold om bruksrett i over fire uker pr år, anses ikke det vesentlige av rådigheten å ha gått over til mottakeren. Det kan imidlertid tenkes unntak fra dette i særlige tilfeller. Selv om eiendommen består av flere bygninger, skal den i forhold til nevnte regler behandles som en enhet så sant de enkelte enhetene har egne bad/toalett og kjøkken. Det er også viktig å merke seg at avtale om bruksrett må dokumenteres ved at det fremlegges en skriftlig avtale. Dersom det etter ovennevnte er gitt bruksrett skal det gis fradrag for verdien av bruksrette etter reglene i arveavgiftsloven. Den årlige verdien fastsettes da av eiendommens antatte avkastning. For fritidseiendommer legges det til grunn en årlig avkasting på 4 % av eiendommens markedsverdi. Videre legges åtte uker til grunn for eiendommens årlige bruksperiode. Bruksrettens årlige verdi kapitaliseres så (omregnes til nåverdi) etter reglene i arveavgiftsloven. I praksis betyr dette at en eiendom med verdi på f. eks kr 1.500.000,- vil gi en årlig avkastning på kr 60.000,- (4 % av kr 1.500.000,-) dvs en avkastning pr uke på kr 7.500,- (kr 60.000,- / 8). Dersom det forbeholdes bruksrett i fire uker vil den årlige verdien av utgjøre kr 30.000,- (kr 7.500,- x 4). Dersom det f. eks er en kvinne på 55 år som betinger seg en slik bruksrett vil arveavgiftslovens kapitaliseringsregler, i vårt eksempel, medføre en reduksjon i avgiftsgrunnlaget på kr 509.490,-. lobalisering og internasjonalisering fører til at norske bedrifter i økende grad etablerer seg i land med en kultur og politiske strukturer som kan være fremmed og ulikt det er vi er vant til i Norge. En stor og god kultur- og språkforståelse er derfor en viktig fremtidig proviant for det norske folk og norsk næringsliv. Norske barn med fartstid i utlandet som behersker flere språk flytende er av den grunn en svært viktig ressurs som burde bli ivaretatt. Denne norske ressursen blir derimot ikke tatt hånd om på beste måte i Brussel. Støtten til kompletterende norskundervisning for norske barn i utlandet faller bort fra 2012. Det innebærer at nordmenn som har valgt å la barna gå på for eksempel en gratis offentlig lokal belgisk skole, får ikke utbetalt én krone til å komplettere den franske, flamske og engelske undervisningen, med litt opplæring i norsk. Det betyr at de enten må betale for all undervisning selv, eller kutte ut undervisningen i norsk. Hvis de da ikke kan velge den kostbare, skandinaviske skolen i Waterloo. Betydningen av at norske barn får en sikker språklig og kulturell identitet opp mot det norske, har flere dimensjoner. Norsk er et lite språkområde. Men Norge som nasjon er mye større når man ser på handel, kultur og internasjonale relasjoner. I internasjonale forhandlinger – politiske som handelsmessige – blir nordmenn ofte kritisert for å prioritere egen kultur for lavt, eller for å overse betydningen av respekt for den andre partens språk og livsform. Barn som vokser opp som tokulturelle vil kunne bryte dette mønsteret. Men da er forutsetningen at de opparbeider en høy grad av språklig sikkerhet. Dagens lite flatterende norske skolepolitikk virker mot denne hensikten. I løpet av de årene norske barn har fått komplettert sine norskkunnskaper gjennom ukentlig undervisning i Brussel, har barna fått et godt innblikk og en god forståelse for norsk identitet. Skoleundervisning for øvrig blir tatt hånd om på Den skandinaviske skolen i Brüssel. utmerket måte gjennom det offentlige belgiske skolevesenet, som er utgiftsfritt for den norske stat og offentlige som private arbeidsgivere. Arbeidsgivere, om de heter Kristin Halvorsen eller John G. Bernander, vil tjene godt på denne gruppen av ungdommer i fremtiden. Da er det rart at den norske regjeringen strammer livlinen til den kompletterende norskundervisningen. Resultatet kan lett bli at disse barna søker seg bort fra Norge – og ikke til Norge. Og er det noe det norske samfunnet behøver, er det ressurssterke barn med bred språk- og kulturforståelse. I Norge er det et mål og et ønske at barn av foreldre som kommer fra andre språkområder enn det norske, bør gå i vanlig norsk grunnskole slik at de på naturlig måte kan lære – ikke bare norsk språk – men like mye bli integrert i norsk kultur. Men parallelt med dette er det også allment akseptert som en pedagogisk og psykologisk sannhet at sikkerhet i morsmålet er viktig. Det burde jo også gjelde nordmenn bosatt i utlandet. Vi betaler skatt til både Norge og Belgia, så hvorfor skal våre barn bli straffet for deres økte språk- og kulturforståelse? En liten nasjon behøver god kompetanse i fremmede språk. Norge er svært avhengig av å handle med andre land, og flere store europeiske land er blant våre viktigste handelspartnere. Språk og kulturforståelse er derfor en viktig konkurransefaktor, og nødvendig for å kunne hevde seg internasjonalt. En vektlegging av læring av selvfølelse, optimisme og pågangsmot bør være positive karaktertrekk i morgendagens samfunn. Hvis hvert enkelt menneske kan bli dirigent i sitt eget liv, vil også samfunnet få en oppvoksende generasjon som tør og har tro på seg selv, og som bidrar til samfunnets beste. Barn og unge får en tro på egen læring og opplever at de er viktige aktører i eget liv. Det eneste vi ber om er en tilpasset opplæring ut fra hensynet til barnas beste, enkeltmenneskets livskvalitet og til hensyn for verdiene i det norske samfunnet som toleranse, demokrati og åpenhet. Vi må forstå hverandre for å kunne samarbeide over språk- og kulturgrenser. Dette motvirkes av skolepolitikken den norske regjeringen fører ovenfor norske barn bosatt i Brussel.