Transcript Fjern arbeidsgiveravgiften for lærlinger

Medienotat: Fjern arbeidsgiveravgiften for lærlinger først!
Norsk økonomi bremser
I forbindelse med Revidert budsjett i mai var prognosene for norsk økonomi i 2014 gode med
vekstanslag på rundt 3 prosent og stabil arbeidsledighet på 3,5 prosent. I oktober har både DnB, NHO
og Norges Bank lavere vekstforventninger for neste år med 2-2,25 prosent. De tror også at
ledigheten vil øke noe mer enn tidligere. Det betyr at skatteendringer og tiltak for utsatte grupper i
arbeidsmarkedet blir viktigere enn før.
-
Nå er det på tide å prioritere skattekutt, etter 8 år med enorm vekst i offentlige utgifter.
-
For å få fart på Norge kan Solberg-regjeringen utnytte et finanspolitisk handlingsrom til å
stimulere små og mellomstore bedrifter.
-
Flere i jobb og færre på trygd gir økte skatteinntekter og mindre trygdeutgifter i de
kommende års statsbudsjetter.
Viktigste prioriteringer i perioden 2014-2017
Det er gode forutsetninger som ligger til grunn i den nye regjeringens plattform på nærings- og
skattepolitikken. Den økonomiske situasjonen og forhandlingene med sentrumspartiene på
Stortinget vil vise hvor store skattekuttene for næringslivet blir samlet sett.
Prioritering 1 - Arbeidsgiveravgift fjernes for lærlinger
Fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger er Bedriftsforbundets viktigste prioritering i det nye
næringspolitiske programmet. I tillegg er økt satsing på lærlingtilskudd svært viktig.
Sundvolden-plattformen til Høyre og Frp:
”Øke satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter, i samspill med
attføringsbedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstiltak.”
Det er signaler om en svakere utvikling på arbeidsmarkedet i Norge, og unge mennesker sliter mest
med å finne relevant arbeidspraksis. Antallet lærlingplasser er en viktig indikator på nye muligheter.
En god løsning på dette i dagens situasjon er å stimulere til å opprette og ta inn flere lærlinger i
bedriftene.
Tabell 1.3 Anslått provenytap av å redusere arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger. Mill. kroner
Påløpt 2013
50 pst. reduksjon
100 pst. reduksjon
Bokført 2013 Påløpt 2014 Bokført 2014
208
138
208
277
415
277
415
553
Kilde: Finansdepartementet
Det koster mellom 200 og 415 millioner kroner på statsbudsjettet for 2014.

Øke lærlingtilskuddet med 10.000 kroner (Proveny: ca 180 mill kroner)
”Det legges til grunn at det er om lag 36 000 løpende lærekontrakter, at læretiden i bedrift normalt
strekker seg over to år og at det i årene fremover tegnes om lag 18 000 nye kontrakter per år.
Merkostnaden per år av å øke lærlingtilskuddet med henholdsvis 5 000 kroner, 10 000 kroner eller 15
000 kroner blir da på hhv. om lag 90 mill. kroner, 180 mill. kroner eller 270 mill. kroner."
Tabell 1.2 Anslått provenytap av å øke lærlingtilskuddet
Økning
5000 kr
10 000 kr
15 000 kr
Merkostnaden
90 mill. kroner
180 mill. kroner
270 mill. kroner
Kilde: Finansdepartementet
Lærlingtilskudd er en ordning som ble innført for å motivere bedriftene til å ta inn flere lærlinger. I
dag mottar en lærebedrift et tilskudd som dekker deler av de merutgiftene ordningen utløser. Slik vi
ser det utnyttes ikke denne ordningen godt nok. Gjeldende satser for basistilskudd 1 er 112.729
kroner. Dette tilskuddet er fremdeles omtrent 30.000 kroner lavere enn en offentlig skoleplass i
yrkesfag koster. Bedriftsforbundet foreslår at tiltaket styrkes, og at bedrifter skal slippe å betale
arbeidsgiveravgift på lærlinger.
Prioritering 2 – Formuesskatt og arveavgiften
Nedtrapping av formuesskatten, fjerning av arveavgiften, lavere skatt på arbeid og en utredning av
ROT-fradrag er de mest relevante skattetiltakene som berører små og mellomstore bedrifter direkte i
plattformen til Høyre og Frp. Disse tiltakene bør dermed prioriteres høyt i starten av kommende
stortingsperiode.

Kutt i særnorsk formuesskatt
Det betyr at H-Frp-regjeringen bør redusere formuesskatten ved å øke bunnfradraget til feks. 1,5-2
millioner kroner i sitt første budsjett. Proveny: ca 1,5-2,5 mrd kr (anslag).
I neste runde er det naturlig å øke bunnfradraget videre til 5 millioner kroner og redusere satsen.
Provenyanslag på et bunnfradrag på 5 millioner er: ca 5,6 milliarder kroner. Reduksjoner i satsen
koster ca 1 mrd kroner per tiendel nedover (bokført).

Arveavgiften fjernes i Statsbudsjettet 2015
Den rødgrønne regjeringen har allerede gjort mye på arveavgiften ved å øke bunnfradraget til 1
million kroner. Derfor bør det være mulig for H-Frp-regjeringen å fjerne arveavgiften helt i
statsbudsjettet for 2015. Det koster rundt 700 millioner kroner etter at de rødgrønne har økt
bunnfradraget til 1 million for 2014.
Mindre byråkrati: Skatteetaten benytter om lag 90 årsverk til fastsetting av arveavgiften. Kostnadene
til dette utgjør om lag 50 mill. kroner årlig. Disse årsverkene kan frigjøres til andre viktigere oppgaver
eller det kan kuttes lønnsutgifter gjennom naturlig avgang.
Formuesskatten
Tabell Anslått provenyvirkning av å øke bunnfradraget i formuesskatten regnet ift. Regjeringens forslag
for 2013
Bunnfradrag i formuesskatten. Kroner
Påløpt. Mill. kroner
Bokført. Mill. kroner
750 000
950
760
800 000
530
420
900 000
-220
-180
1 000 000
-880
-700
3 000 000
-6 380
-5 100
5 000 000
-7 980
-6 380
Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Høyre-Frp: Sundvolden-plattformen (Regjeringserklæringen)
Nedenfor er utdraget og de viktigste prioriteringene fra Sundvolden- plattformen som ble
offentliggjort mandag 7.oktober.
Utdrag:
Regjeringen vil derfor redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået. Et lavere skatte- og avgiftsnivå
gir mer maktspredning, økt verdiskaping samt større frihet for familier og enkeltmennesker. De
offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte
som viser respekt for skattebetalernes penger.
Regjeringen vil:
Senke skatten for lønnsmottakere ved å øke minstefradraget og heve innslagspunktet for
toppskatten.
Trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen.
Fjerne arveavgiften.
Styrke IPS-ordningen for å gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon.
Styrke BSU-ordningen slik at flere unge kan få råd til å kjøpe bolig.
Utrede gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag.
Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap.
Gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer
konkurransedyktig.
Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å
stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.
Utrede de dynamiske effektene av skattelettelser.
Styrke fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner.
Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke
kraftanlegg).
Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra
til å nå målene i klimaforliket.
Heve grensen for tollfri import.
Foreta en bred vurdering av skatteyters rettssikkerhet og fremme forslag for å sikre skatteytere en
bedre rettssikkerhet enn i dag.
fet skrift = spesielt viktige tiltak for SMB
Kommentar:
Det er mange viktige og positive tiltak som en ny regjering ønsker å gjennomføre, men det er lite
forpliktende på omfang og tempo foreløpig. Samtidig kan man forstå et de vil se det helhetlige
Statsbudsjettet som kommer 14.oktober før de lover for mange konkrete skattereduksjoner.
Se tidslinjen i eget vedlegg for Bedriftsforbundets forventninger til skattekutt gjennom perioden.