Transcript Arbeidslivets behov og yrkesutdanningssystemenes

Håkon Høst
18.10.2012
Arbeidslivets behov og
utdanningssystemets utforming
Yrkesfaglig konferanse Tysværtunet 18. oktober 2012
Hva skal dette handle om?
Hvilke fagkategorier utdanner vi for i dag og hva er behovet i
fremtiden?
Om utviklingen av det norske yrkesutdanningssystemet
Om hvordan utdanningene har vært dimensjonert: er det
arbeidslivets behov eller elevenes ønsker som har styrt?
Hva betyr endringene gjennom Reform 94 og Kunnskapsløftet?
Om utfordringene vi står foran når det gjelder å bestemme, i den
grad vi kan bestemme, hva slags utdanninger vi skal satse på.
30.05.2012
Det var enklere før…..
Det vi i dag kjenner som fag og yrker med utdanning på
videregående nivå har en kort utdanningshistorie i Norge
Ikke så fryktelig lenge siden det vanlige var at bedriftene rekrutterte
ungdom rett inn uten noen forkunnskap og ga de opplæring (det
skjer jo enda i stort monn)
I deler av arbeidslivet vokste det fram bedriftsoverskridende fag,
noen med utgangspunkt i de gamle håndverkslaugene, noen i
industrien
I andre deler av arbeidslivet vokste det fram andre typer
yrkeskategorier med opplæring knyttet til bestemte sektorer
I atter andre var (og er) opplæringen bedriftsintern og ofte tilfeldig
30.05.2012
Utdanninger utenfor bedriftene
På slutten av 1800-tallet fikk vi de først søndags- og kveldsskoler,
beregnet for arbeidere med jobb
Dernest kom det forkurs og yrkesskoler uavhengig av ansettelse
Et broket system av yrkesutdanninger og –opplæringer vokste
etter hvert fram
Ulike lengder, opptakskrav og pensum gjorde forbindelser og
overganger mellom skoleslagene vanskelig
30.05.2012
Dimensjonering: Fra plan til søkerstyring
Første utdanningsplanlegging etter krigen: ”Planøkonomi”:
prognoser for bilsalg bestemte antallet mekanikere vi trengte lære
opp
Men søkningen vokste raskere enn prognosene på alle områder
Dessuten svært komplisert å lage prognoser for
arbeidskraftbehovet på alle områder
Den demografiske utviklingen og elevenes valg viste seg faktisk
som et bedre styringsparameter og ble retningsgivende for
dimensjoneringen av skolene
30.05.2012
Et felles system for videregående opplæring
Steen-komiteen av 1965: Ett, integrert videregående system
bygget på allmennskolens prinsipper
Schønberg-utvalget foreslo brede, bransjevise innganger for å
forberede ungdommen på et omskiftelig arbeidsliv
Det ble en felles videregående skole, men med særegenhetene i
de enkelte fagområder ble beholdt
Med unntak av maskin og mek (1958), helse og sosial, handel og
kontor, beholdt hvert fag stort sett et eget kurs i videregående
30.05.2012
I realiteten tre ungdomsinnganger i arbeidslivet
Ungdom som gikk rett ut i arbeidslivet
Ungdom som gikk via yrkesskolen og ut i arbeidslivet, enten som
spesialarbeidere eller lærlinger
Ungdom som ble lærlinger uavhengig av skolen.
Lærlingordningen var fram til 1980-90-tallet ikke en del av det
felles systemet for videregående opplæring
30.05.2012
Økte belastninger på utdanningssystemet
Så sent som i 1975: Hver tredje rett fra grunnskolen til jobb
Ungdomsledighet handlet om mangel på arbeid – ikke mangel på
utdanningsplasser
Etter hvert søkte stadig større deler av kullet til videregående
I tillegg førte arbeidsledigheten på 1980-tallet mange eldre
ungdommer tilbake skolen
Den demografiske utviklingen som styrte dimensjoneringen av
grunnskolen, var ikke mulig å bruke for videregående, og noen
grep måtte tas
30.05.2012
Opptakten til Reform 94
Ungdomsledigheten som fra 1970-tallet og utover rammet hele
den vestlige verden førte diagnosen TINA (there is no alternative)
Ungdom under 20 år ble ikke lengre ansett å ha noen plass i
arbeidslivet, og alle måtte i utdanning
Ble (litt for kjapt?) overført til norske forhold
Nå skulle hele ungdomskullet gjennom 12 års utdanning før de
kunne slippes ut i arbeidslivet
Det måtte lages ny struktur, plan og opptaksregler ut fra det
30.05.2012
Reform 94-strukturen
Tilbake til plan-regime
Videregående opplæring ble forbeholdt ungdom 16-19
Voksne ble skjøvet ut
Standardisering av yrkesutdanningene med 2+2-model og
fagopplæring i alle sektorer
Lærlingordningen koplet på skolen, som dermed måtte
dimensjoneres ut fra tilgjengelige læreplasser i de ulike fag; ikke
enkelt med 90 vg2-kurs og nesten 200 fag
30.05.2012
Mismatch
Reform 94 ble langt på vei oppfattet som et løfte om at nå skulle all
ungdom kunne velge mellom yrkesutdanninger i skole rettet mot alle
områder i arbeidslivet, og dernest få læreplass i dette
Det ble brukt en rekke virkemidler for å få bedriftene til bare å
rekruttere lærlinger fra skolen. Dermed forventet de selvsagt også å
få tilbud om lærlinger
Fylkeskommunenes suksesskriterium var langt på vei hvor mange
som fikk sitt førstevalg innfridd
I den andre enden var det dessverre ofte ikke en læreplass
Ungdom ble stående uten læreplass, og mange bedrifter uten
lærlinger
30.05.2012
”En mur mot arbeidslivet”
På sentralt politisk hold ble dette oppfattet å være forårsaket av
en for stiv struktur. Ikke en port mot arbeidslivet, men en mur
Løsningen måtte ligge i langt bredere kurs. Da fikk elevene flere
fag å velge mellom og bedriftene flere lærlinger å velge blant
Etter flere runder med opplæringsrådene ga få resultater: ingen
fag ville gi fra seg sine Vg2-kurs
Løsningen ble å etablere nye og bredere opplæringsråd
I disse ble motstanden mot brede kurs samordnet bort
30.05.2012
Fagene ble underordnet i ny struktur
I den nye strukturen som kom med Kunnskapsløftet var de aller
fleste fagspesifikke kurs borte
Spesialisering måtte eventuelt gjennomføres i prosjekt til
fordypning, men det var ikke noe krav
For mange av fagene var det høyst uklart hva elevene nå hadde
vært gjennom i skolen
Dette førte igjen til krav om et system for gjennomgående
dokumentasjon
30.05.2012
KL erfaringer
NIFU har sett særlig på gjennomføring i den nye strukturen etter
Kunnskapsløftet. Dette er hva vi finner:





De brede kursene har heller ikke avskaffet mismatchen
Elevene velger som før – bedriftene rekrutterer som før
De som ikke fikk lærlinger før KL, får det heller ikke nå
De som fikk for mange, får fortsatt for mange
Av de som søker læreplass er det fortsatt ikke mer enn rundt 70 prosent
av søkerne som kommer i lære
 Stadig flere hopper av yrkesfag for å ta påbygging til studiekompetanse
 Gjennomføringen er ikke bedre i den nye strukturen
 Mange bedrifter er misfornøyd med at lærlingene kan mindre fag
30.05.2012
Næringslivets behov eller elevenes ønsker?
Det diskuteres ofte om vi bør legge mest vekt på elevenes ønsker
om utdanning eller næringslivets behov
Og det er ulikheter mellom fylkene når det gjelder politikk her
Rogaland er kjent for å være tøffere på å dimensjonere etter
arbeidslivets behov
Andre fylker kjent for å legge mer vekt på elevenes ønsker
Men forskjellene er ikke så veldig store
30.05.2012
Utdanningssystemet avspeiler yrkesstrukturen
Den halvparten som velger yrkesfag velger mellom disse
programmene:
Naturbruk
Teknologi og industriell produksjon
Elektrofag
Bygg- og anleggsteknikk
Service og samferdsel
Restaurant - og matfag
Medier og kommunikasjon
Helse og sosial
Design og håndverk
30.05.2012
Sysselsettingsstrukturen i Norge (etter SSB)
Sektor
Høyere
utdanning
Ledere
Funksjonærer
Arbeidere m.m.
Primærnæringer
Industri, kraft, bergv.
2
26
2
104
29
55
158
Bygg og anlegg
Varehandel og bil
13
30
28
63
12
210
137
56
Transport og lager
7
31
39
69
Hotell og restaurant
6
4
39
12
Informasjon/ kom.
8
73
9
6
Helse og sosial
19
262
252
4
Private tjenester
23
187
89
52
Finans og forsikring
7
42
2
Offentlig administr.
16
95
21
20
Undervisning
9
168
29
5
164
1057
731
519
Totalt
30.05.2012
Sysselsettingsstruktur og skolestruktur
Primærnæringer
Industri, kraft, bergv.
Bygg og anlegg
Varehandel og bil
Transport og lager
Hotell og restaurant
Informasjon/ kom.
Helse og sosial
Private tjenester
Finans og forsikring
Offentlig administr.
Undervisning
Naturbruk
Teknologi/industriell prod
Bygg- og anleggsteknikk
Elektrofag
Service og samferdsel
Restaurant - og matfag
Medier og kommunikasjon
Helse og sosial
Design og håndverk
30.05.2012
Dimensjoneringen kan endre lite
Utgangspunktet er elevenes valg
Men elevenes valg skjer innenfor klare rammer
Sosial bakgrunn
Skolene og deres forankring i lokalt næringsliv
Med lærere gjerne fra det samme næringsliv og fra fagene
Utstyr med utgangspunkt i fagene
Endringer skjer, men bare gradvis
30.05.2012
Lærlingordningen et effektivt styringsredskap
I den grad det dimensjoneres etter arbeidslivets behov dreier det seg
egentlig om å dimensjonere etter tilgang på læreplasser
Fordi norske bedrifter har tradisjon for å se på lærlinginntak som
rekruttering, er dette et ganske effektivt
Det gir et veldig direkte signal inn til elevene om hva det er behov for
Det har lenge vært et mål at bedriftene skal ta inn et
overproporsjonalt for å sikre alle læreplass
Blir dette praksis, utsetter man mismatchen til etter at lærlingene er
ferdig opplært, som for eksempel i Tyskland hvor Opel i en periode
var det selskapet som ansatte flest bakere
30.05.2012
Fagopplæring bare i en del av arbeidslivet
Selv om fagopplæringen i prinsippet omfatter alle sektorer av
arbeidslivet, vet vi at realiteten er en annen
Det er i stor grad bare i de tradisjonelle håndverks- og
industribransjene a rekrutteres dett hovedveien inn går via
lærlingordningen
I andre bransjer har man i stor grad fortsatt å rekruttere på andre
måter. I helse og sosial (helsefagarbeider f.eks.) rekrutteres det
fortsatt mest voksne ufaglærte, mens i varehandelen også
ufaglærte, oftere ungdom.
30.05.2012
Langt flere til studiespesialiserende
Det er omtrent 50-50 fordeling yrke og allmenn når ungdom
starter på videregående
Blant de som kommer ut i den andre enden er det nær 80 prosent
som har studiespesialiserende
Dette skyldes i stor grad den store økningen i påbygging til
studiekompetanse
Dette gjør det selvsagt enda vanskeligere å dimensjonere
systemet, samtidig som det er et varsko om synkende attraktivitet
for fagene
30.05.2012
Fra «hva trenger vi» til «hvordan skape interesse for
fagene»
Slik sett avgjør ungdommer i stor grad gjennom sine valg om
yrkesutdanningene skal få elever og lærlinger
Derfor handler det i Norge i dag ikke så mye om å styre etter hva
vi trenger, som å skape interesse for fagene
Vi kan f. eks. gjerne si at flere ungdommer må søke
helsearbeiderfag, fordi det er behov.
Men når ungdom tilbys små deltidsstillinger i pleie og omsorg, lite
faglige utviklingsmuligheter og bare jobb i eldresektoren, så
skjønner jeg godt at de velger påbygging for heller å bli
sykepleiere
30.05.2012
Innvandringen
Vi får stort sett den arbeidskraften vi trenger, og i stadig større
grad gjennom innvandring
30.05.2012
EU/OECD: tilbake til plan?
Internasjonalt ser vi nå en tendens til dreining mot å ta i bruk
prognoser og framskrivninger av arbeidsmarkedet
Jeg tror dette kan forklares delvis ved sammenbruddet i den mer
forutsigbare industrisamfunnet, dels ved den store
ungdomsarbeidsledigheten vi nå ser i Europa
Dette er prognoser på et veldig overordnet nivå, og som derfor
ikke er så anvendelelige på det nasjonale eller lokale nivået.
Den norske input’en kommer fra SSB
30.05.2012
Prognoser om arbeidslivets behov i Norge
SSB- framskrivninger mot 2030
Basert i hovedsak på ekstrapolering av utdanningstilbøyelighet
I tillegg makroøkonomiske modeller
Større forskyvninger mellom sektorer
Hva sier framskrivningene
Fortsatt behov for økning med folk med høyere utdanning
Dernest folk med videregående yrkesutdanning
Færre med bare grunnskole
Vi trenger flere innenfor helse og omsorg, i annen tjenestesektor,
flere i bygg og anlegg og fortsatt behov for mange fagarbeidere i
industri.
30.05.2012
Naturalisering av prognoser
Prognoser, jo mer abstraherte de er, dess større vekt tillegges de
Naturaliseres eller oppfattes som vitenskapelige mål.
I realiteten basert i hovedsak på ekstrapolering av trender, særlig om
utdanningstilbøyelighet.
Prognoser fanger ikke opp innovasjoner og trendskifter, heller ikke
endringer i styrkeforhold mellom ulike interesser
Tas i bruk av ulike aktører ut fra egen interesse
Bransjer som vil fremme sitt behov for rekruttering
Yrkesgrupper som vil fremme sin betydning på bekostning av andre
Utdanninger som vil ha mer ressurser
Myndighetene som ønsker å få ned frafallet i utdanningene
Med alle disse motforestillinger :
Arbeid med prognoser og framskrivninger også virke bevisstgjørende og
mobiliserende, f.eks. på behovet for opplæring og læreplasser
Dessuten er jo dette også noe som bidrar i den informasjonen ungdom
gjør sine valg innenfor
Tre tendenser i Norge og internasjonalt
Lærlingordninger i vinden: I Norge og andre land har det vært en
vending mot å ta arbeidslivet mer i bruk som opplæringsarena, for
derigjennom også å komme tettere på arbeidslivets behov.
Yrkesutdanningene gjøres mer generelle, og koples på ulike måter til
allmennutdanningen og muligheter for studiekompetanse. Dette skal
gjøre den mer attraktiv, gi kandidatene en bredere plattform og mulighet
for å utsette valg, og bedriftene større fleksibilitet. Men kan også
undergrave mulighetene for å bygge interesse og identitet til yrker, og
kanskje gjøre det vanskelig å få ned frafallet.
En fornyet interesse for bruk av prognoser og andre systematiske
planleggingstiltak, uten at dette foreløpig har blitt veldig sentralt i Norge
www.nifu.no