Transcript Sandra Arnesens rapport fra studietur til Brussel

Sandra Arnesens
rapport fra studietur
til Brussel
1
1. Innholdsfortegnelse
1.0 BAKGRUNN OG FORBEREDELSER ............................................................................................. 2
2.0 OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR I BRUSSEL ......................................................................... 3
3.0 PROGRAM MED MPA5 ............................................................................................................ 4
4.0 MØTE I NETHERLANDS HOUSE ................................................................................................ 7
5.0 MØTE MED UTDANNINGSRÅD INGVEIG KOHT ASTAD .............................................................. 7
6.0 MØTE MED LO’S BRUSSELKONTOR ......................................................................................... 7
7.0 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 7
1.0 Bakgrunn og forberedelser
En dag i oktober 2010 mottok jeg en invitasjon om å være hospitant hos Osloregionens Europakontor
i Brussel. Invitasjonen kom fra Internasjonalt kontor hos Byrådslederens kontor i Oslo. Invitasjonen
kom via e-post distribuert til alle ansatte i Utdanningsetaten. Jeg søkte med bakgrunn i at det kreves
et internasjonalt studieopphold til MPA studiet og at jeg så muligheten til å høre litt hvordan andre
land finansierer skolesektoren som blir tema for min masteroppgave. Jeg fikk innvilget
hospitantopphold og valgte selv tidspunktet for oppholdet; uke 39 og 40 2011.
Litt om Internasjonalt kontor:
Internasjonalt kontor bistår Byrådet i internasjonale saker. Dette omfatter også samordning av det
internasjonale arbeidet i byrådsavdelingene, etatene og bydelene. Kontoret skal følge opp:
Koordinere og følge opp kommunens engasjement i EU/EØS-programmer
Oppgaver knyttet til medlemskap i regionale og internasjonale organisasjoner og nettverk
Organisere studie- og delegasjonsbesøk til Oslo kommune
Samarbeidsavtaler som Oslo har med andre byer og regioner
Gjennom Osloregionens Europakontor i Brussel får Internasjonalt kontor viktig informasjon og
kontakter innen EU. Til grunn for kommunens internasjonale arbeid ligger en strategisk plan som ble
behandlet av bystyret 17. februar 2010.
Internasjonalt kontor er organisert under byrådslederens kontor og har seks ansatte. Leder av
kontoret er seksjonssjef Erna Ansnes.
Kilde: http://www.oslo.kommune.no/om_oslo_kommune/internasjonalt_arbeid/om_oss/
2
Internasjonalt kontor inviterte til et første møte i april der vi diskuterte temaet for besøket mitt i
Brussel. Jeg fikk tips om praktiske ting for oppholdet, blant annet hvor jeg kan bo og e-postadresser
til kontakter som jobber med utdanning i den norske delegasjonen. I september ble jeg invitert på et
nytt møte der jeg ble oppfordret til å holde et lite lunsjinnlegg om forberedelsene for turen og
motivet mitt for hospiteringsoppholdet. Et lykkelig sammentreff ble at også flere fra MPA5 kullet
med Ronny Rydningen som pådriver lagde et fantastisk program for tur til Brussel i uke 39. MPA5’s
godeste studieleder Yngve Haugstveit ble også med. Med programmet for MPA5 var min første uke i
Brussel lagt.
2.0 Osloregionens Europakontor i Brussel
Osloregionens Europakontor (ORE) i Brussel er ett av seks regionskontorer fra Norge. De fem andre
regionskontorene er:
Trøndelags Europakontor
Stavanger-regionens Europakontor
Vest-Norges Brusselkontor
Nord Norges Europakontor
Sørlandets Europakontor
ORE ble stiftet i desember 2003 som en forening. Medlemmene betaler en kontingent fastsatt av
årsmøtet. Kontoret skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer gjennom å være et tverrfaglig
service- og kompetansesenter. ORE sine medlemmer er Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar,
Ringsaker, Stange, Løten og Øvre Eiker kommune, kommunene i Kongsberg regionen, Høgskolen i
Buskerud og fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og
Østfold.
ORE tilbyr ansatte og politikere hos sine medlemmer muligheten til å hospitere på kontoret i Brussel
på en periode fra 2 uker til 3 måneder. Som ansatt i Oslo kommune fikk jeg også denne muligheten.
ORE har kontorlokaler i Rue de Luxemburg 3 i ”Sweden House” der det også sitter representanter for
blant annet regionene Gøteborg, Vest Sverige, Vestre- Götaland og Malmø. Samt Tallins
Brusselkontor. Kontoret ligger sentralt plassert i de Europakvartalet og bare en fem minutters
spasertur til Europaparlamentet.
Min første dag ved kontoret ble jeg tatt hjertelig imot og vist rundt i lokalene. Jeg ble presentert for
de svenske representantene for ovennevnte regionskontorer i Sverige som gjerne sto til disposisjon
om jeg trengte noen kontakter. Jeg fikk en pult med pc og nettilgang og dermed var jeg i gang.
3
3.0 Program med MPA5
Tirsdag 27. september
startet vi dagen hos Norges EU-delegasjon i ”Norway House”, Rue Archimede 17. Her holder
ambassaden til, som sammen med EU-delegasjonen disponerer rundt 70 % av denne flotte
bygningen som ble restaurert i 2003. De resterende 30 prosentene disponeres av region kontorene
Vest-Norge og Sørlandet, bedriftene Hydro, Statkraft og Orkla, Agder Energi , Energibedriftenes
Landsforening og Toll- og Avgiftsdirektoratet. Norway house er Norges største utenriksstasjon og er
en av tre i Brussel.
I konstruksjonen av det nye bygget ville arkitektene bryte med det strengt byråkratiske uttrykket som
råder i ”kontorghettoen” i Schuman-kvartalet. Det var viktig for arkitektene at bygget ikke skulle
skille seg ut på en arrogant måte. «Hovedlaboratoriet for det politiske prosjektet Europa» ligger som
en prustende drage på dørstokken til Norges EU-delegasjon. Det er kun 32 meter fra Norges hus i
Rue Archimède til Berlaymont-bygget. Standhaftig tviholder Norge på sin posisjon i randsonen av
Europa. Intim avstand. Utenfor, men på kloss hold”, heter det i ”Representativt”.
Kilder: ”Representativt”, Hugo Lauritz Jenssen (Press forlag, utgitt 2008) og Statsbygg.no -og http://www.eunorge.org/Om_delegasjonen/Norway_House/norway_house/
Vi ble mottatt av informasjonsrådgiver Camilla Langsholt som ga oss en orientering om EU- systemet
med sine tre EU-institusjoner: Europaparlamentet, Europakommisjonen og Rådet. EU består i dag av
27 land med til sammen cirka 500 millioner innbyggere. EØS består av tre land med til sammen cirka
fem millioner innbyggere.
Norges rolle til EU går gjennom EØS-avtalen der EØS-rådet er avtalens øverste organ. Norges
påvirkning til EU gjøres i tidlige faser gjennom arbeid i ulike komiteer. Norge er en stabil partner til
EU- og særlig i samarbeid om Nord-områdene, innen miljø og klima samt Midt-Østen og energi saker.
Hovedoppgaven til EU-delegasjonen er å representere norske myndigheter, være talerør for norske
interesser, observere og rapportere tilbake. Norske partier er også medlemmer i ulike komiteer. Vi
ble fortalt at de bruker sitt medlemskap på ulikt sett. Informasjonsrådgiver Langsholt ser dem
sjelden, noe man kan stille spørsmålstegn ved. EØS-avtalen er den mest omfattende avtalen Norge
har med EU. Den gir oss tilgang til EU’s indre markeder for handel og deltakelse i
samarbeidsprosjekter innen forskning, utdanning, miljø, forbrukerspørsmål og sosialpolitikk.
4
Finansråd Tor Lande
overtok etter Langsholt og temaet for hans foredrag var toll, avgifter og skatt i EU. Som EØS medlem
må Norge forholde seg til EU-traktaten for de fire friheter; fri flyt av varer, tjenester, kapital og
personer.
Av konfliktsaker Norge har hatt med EU nevnte han at EU ser det som diskriminerende at Norge har
ulike satser for arbeidsgiveravgift av geografiske anliggender. Dette på bakgrunn av at det skal være
lik konkurransevilkår for alle som vil starte en bedrift.
Merverdiavgift er EU’s felles skattesystem, sa Lande. Alle medlemslandene må ha merverdiavgift.
Nylig har Hellas økt sin merverdiavgift til 23 % som et ledd i å komme seg ut av sin finanskrise.
Utdanningsråd Ingveig Koht Astad
tok over med overskriften Utdanningssamarbeidet i EU. Utdanning er en støttende aktivitet i EU og
har ingen felles utdanningspolitikk.
Utdanning kom høyere opp på den politiske agendaen i EU med Lisboa-strategien; EUs overordnede
strategi for økonomisk vekst og sysselsetting (2000-2010). Hovedmålsettingen i dette
reformprogrammet var å gjøre Europa til ”... verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte
økonomi innen 2010”. Utdanning står videre svært sentralt i EUs nye og overordnede tiårs strategi
for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst – Europa 2020.
Kilde: http://www.eunorge.org/Norges_forhold_til_EU/Politikkomrader/utdanning1/
Videre fikk vi høre om de ulike programmene Erasmus, Comenius og Grundtvig. Elever, studenter,
lærere og andre kan søke prosjektmidler enten for en gruppe eller som enkeltindivid, for eksempel
støtte til utveksling, videreutdanning m.m
Fokus på OECD’s ”Open method and coordination” (OMC)eller på norsk Den åpne
koordineringsmodellen er en modell med felles indikatorer og benchmarking for måling av elevers
ferdigheter. Norge deltar i dette programmet og er godt kjent hjemme som bl.a PISA målingene. EU
har satt fem hovedmål (benchmarks) som å redusere andelen 15 åringer med svake leseferdigheter,
matematikkunnskaper og realfag generelt, testing av digitale leseprøver og redusere antallet elever
som frafaller utdanningsløpet.
Astad kunne fortelle at EU mener at Norge dyrker enhetsskolen og mener at dette ikke er et riktig
valg for alle barn og ungdom i skolepliktig alder.
Landbruksråd Bjørn Eidem
fortalte at EU og Norge har mye lik tradisjon og syn på landbrukspolitikken. Landbruket er særegent
for Europa. Det er ofte familiedrevet, det drives i småskala og med økende fokus på turisme, miljø og
nisjemat.
Av EU’s brutto nasjonale budsjett bestemmes 1 % i Brussel og 0,45 % av dette går til landbruk. Han
avsluttet med å si at i den sammenheng blir EU-Brussel en prateklubb.
5
Vest-Norges regionskontor i Brussel
Merete Mikkelsen, direktør ved kontoret, ga oss stikkord for deres arbeid med lokalt fokus på
medlemmenes interesser, skape regional utvikling og skape samarbeid på tvers av landegrenser.
Skape nettverk og internasjonalisering. De leverer informasjon fra det som skjer i EU, tilbyr
kompetansebygging og deler nettverk. Områder de jobber innenfor er energi og miljø,
transportsektoren, kultur og turisme, helsespørsmål og folkehelsa.
Onsdag 28. september
Denne dagen møtte vi opp på kontorene
Sq de Meeus 1, godt plassert i Europakvartalet.
til
Kommunenes
sentralforbund
(KS)
i
Einar Ekern fra KS
startet med å fortelle om at de for tiden har tre stillinger i Brussel. Hovedfokuset deres er også å
ivareta sine medlemmers interesser opp mot både EU og EFTA gjennom påvirkning i komiteer og
lobbyvirksomhet. Eksempler han kom med var Drikkevannsdirektivet der vi i Norge hovedsakelig
bruker overflatevann i motsetning til EU-land som har regler for at grunnvann skal brukes.
Lekeplassdirektivet er et annet eksempel som har vært omdiskutert i Norge. Anskaffelsesdirektivet i
EU har terskelverdi på 200 000 euro (ca. 1,6 mill.kr.) mot Norge som har 500 000 kr. Det er et stort
trykk på anskaffelsesdirektivet og har vært det de siste 2 årene. KS ønsker en forenkling for økt
effektivitet.
Trygve Mellvang Berg fra EFTA Surveillance Authority (ESA)
overtok og kalte seg «vaktbikkja i Brussel». ESA er EFTA’s overvåkningsorgan og kontrollerer
gjennomføringen og praktiseringen av EØS-avtalens regler for Island, Liechtenstein og Norge. Dette
muliggjør disse landenes deltagelse i EUs indre marked. Deres hovedoppgaver er å påse at EØS
avtalen overholdes i det indre markedet, for eksempel at kommunene overholder offentlige
anskaffelsesregler og anbudsrunder innen de fire friheter. ESA kan på eget initiativ ta opp en sak,
hvem som helst kan klage en sak inn til ESA som er helt uforpliktende. ESA har et tett samarbeid med
EU kommisjonen.
Torsdag 29. september
Besøk og omvisning i Europaparlamentet. Først fikk vi en orientering av en svensk guide som fortalte
om parlamentets struktur og hvordan det arbeides i parlamentet. Deretter fikk vi se parlamentssalen.
Se bilde jeg tok derfra på førstesiden.
Tobias B. Støm, Forskningsrådet
er lytteposten i Brussel for alt som rører på seg innen forskning. Forskningsrådet er en del av
Forskningsrådets internasjonale kontor i Oslo og inntektene til drift kommer fra 16 departementer. I
Brussel er det 1,5 stillinger. Forskningsrådet deltar i de nye europeiske programsatsingene «Joint
programming» (JPI). Det fungerer slik at de landene som ønsker det, inngår forpliktende samarbeid
om forskning på ulike områder. Landene finansierer selv sin andel av deltakelsen i samarbeidet,
gjennom eksisterende nasjonale forskningsprogrammer. Nasjonale midler vil dermed brukes i
6
internasjonalt samarbeid. Norge har fått ansvaret for å lede sekretariatsfunksjonen for det bredt
anlagte marine og maritime programsamarbeidet “Sunne og produktive sjøer og hav”.
Kilde: http://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/JPI__felleseuropeiske_programsatsinger/1253962388023
4.0 Møte i Netherlands House for Education and Research
Tirsdag 4. oktober hadde jeg avtale med Charlotte Geerdink i Netherlands House for Education and
Research. Formålet for møtet var å høre litt om Nederlands finansiering av grunnskolen og særlig
videregående skoler som er tema for masteroppgaven min. Staten finansierer, som i Norge, en sats
per elev. Skolene disponerer fritt bruken av midlene og konkurrer om elevene. I tillegg kan skolene få
gaver fra næringsliv eller andre. I Nederland velger elever studieretning allerede i 12 års alderen, og
karakterer blir rådgivende for retningen, om de fortsetter innen yrkesfag eller studieforberedende
skoler.
5.0 Møte med Utdanningsråd Ingveig Koht Astad
Tirsdag 4. oktober ble det også et møte med Utdanningsråd Astad i den norske EU-delegasjonen .
Vi snakket i 1,5 time om frafallsproblematikken, kjønnsrollemønstrene og EU’s utdanningspolitikk
som fungerer som rådgivende for medlemslandene. Dette var et svært nyttig møte for meg i forhold
til masteroppgaven.
6.0 Møte med LO’s Brusselkontor
Jeg ønsket et besøk hos LO’s Brusselkontor med bakgrunn i tidligere verv i Fagforbundet og av
nysgjerrighet for deres arbeid i Brussel. De har kontor i Union Trade Building ved Place Rogier og her
ble jeg møtt av Knut Arne Sanden, distriktssekretær og Robert Hansen, rådgiver. De deler
kontorlokaler med England og Finland samt et ledig kontor som disponeres av Fagforbundet. Robert
Hansen har ansvar for utdanningsfokuset til kontoret i Brussel. Fokuset blir på de ulike programmene
som Comenius, Grundtvig osv.
LO-kontoret i Brussel holder stort fokus på de ulike EU-direktivene som berører LO-medlemmene
spesielt. De har vært direkte involvert i hele prosessen for arbeidstidsdirektivet. De arbeider tett med
de andre fagorganisasjonene og opp mot arbeidsgiverorganisasjonene på internasjonalt nivå.
Et godt møte!
7.0 Oppsummering
Det har vært en opplevelse å få være hospitant ved Osloregionens Europakontor i Brussel. Jeg har
fått en god innsikt i hvordan de jobber som en lyttepoststasjon for alt som rører seg i EU og på EØS
området for så å bringe tilbake viktig informasjon til medlemmene sine og andre interesserte. De har
en hektisk hverdag og de har ofte besøk av grupper som de skreddersyr program for.
Tilfeldigheter gjorde at flere fra MPA5 kullet valgte Brussel på samme tidspunkt for et internasjonalt
studieopphold, her hadde Ronny Rydningen laget et supert program som ga meg en oversikt og
innføring i:
7
* hvordan den norske delegasjonen jobber
* hvordan ESA som kaller seg «vaktbikkja», overvåker norske kommuner og regioner med at de
overholder EØS avtalen i sitt virke
* hvordan Vest-Norge og Osloregionens Europakontorer arbeider
* om KS sitt arbeid i EU - en lyttepost for medlemmene
* Forskningsrådets deltagelse i europeiske prosjekter
Besøk den siste uken hos Netherlands House for Education and Research var spennende og nyttig i
forhold til spørsmål jeg vil bruke i masteroppgaven. Likeledes var møtet med Utdanningsråd Astad
svært nyttig om utdanningsperspektivet i Norge sett fra EU landene, frafall og satsningsområder.
Siste møte med LO kontoret i Brussel ga meg et nyansert bilde av Norges ulike sendinger til EU
bastionen. Her har de fokus på arbeidstakers rettigheter, de jobber opp mot de internasjonale
arbeidsgiverorganisasjonene og holder fokus på den store ungdoms-arbeidsledigheten som vokser
verden rundt.
Brussel som by er en oversiktlig og hyggelig by å ferdes rundt i. Jeg har spist Moules med frites og
hummer på fiskerestaurant ved St. Katherine, inntatt en fantastisk gourmetmiddag på «Comme chez
soi», en restaurant med to stjerner i Michelin guiden, kjøpt belgisk sjokolade med meg hjem og
vandret rundt i området St.Gilles der det vrimler av art nouveau bygninger. Et besøk på Hortamuseet ble det også. Grand Place sine vakre bygninger ble besøkt flere ganger og selvfølgelig fikk jeg
med meg Manneken Pis.
8