Transcript rapport fra bruxelles november/desember 2013

RAPPORT FRA BRUXELLES NOVEMBER/DESEMBER 2013
v/Hospitant Annette Vibe Gregersen
Ankomst Bruxelles og Osloregionens Europakontor (ORE):
Jeg var så heldig å få innvilget et fire ukers studieopphold ved Osloregionens
Europakontor i perioden 18. november til 13. desember 2013. Mitt mål med
oppholdet var først og fremst å forbedre mitt eget kunnskapsnivå om EU og EØS, og
kanskje gjennom mitt opphold kunne bidra til å formidle kunnskap om disse
institusjonene. Som jurist i Eiendoms – og byfornyelsesetaten i Oslo kommune var
jeg som andre hospitanter før meg, særlig opptatt av hvorledes EU/EØS regelverk
påvirker de ulike rettsområder i Norge, som igjen påvirker vår hverdag i etaten.
Særlig gjelder dette på konkurranserettens område.
Jeg ankom Bruxelles en søndag ettermiddag og registrerte at
min bopel i en sidegate til Rue de Luxembourg befant seg
midt i smørøyet hva gjelder kort vei til kontoret, til EU
parlamentet på Place de Luxembourg og til Parc Royale.
Ulempen er at denne delen av det såkalte Europakvartalet,
stenger ned om kvelden og blir en ganske så stille bydel. Som
et utgangspunkt for å utforske Bruxelles til fots hvis man er
villig til å gå litt, er det imidlertid helt ideelt. De fleste av EUs
institusjoner er innen gåavstand – og det er også de fleste
kunst og kulturmål, shopping osv. Busser og metro fungerer
utmerket og jeg opplevde belgierne som meget velvillige og
hjelpsomme – og ikke minst tålmodige med mine franskkunnskaper. Et lite tips er å ta
med joggesko, men skift sko før du går inn til møter – dresskoden på kontorene er
mer formell enn her hjemme.
Den Europeiske Union –
”Robert Schuman Vorkämpfer des
vereinten Europas”
Utenfor Berlaymontbygget som huser EU
Kommisjonen er det reist en minnesten
med påskriften ”Robert Schuman
Vorkämpfer des Verienten Europas”
(Forkjemper for det forente Europa).
Utenriksminister Robert Schuman, tysk-fransk politiker, ansees
som en av grunnleggerne av den Europeiske Union. Den 9.mai
1950 holdt han talen hvor han inviterte Tyskland til i fellesskap å
samordne deres kull- og stålindustrier, en samordning som senere
skulle utvikle seg til den Europeiske Union. Den 9. mai har fått en
symbolsk betydning og feires fremdeles som ”Europadagen.”
Foto: Wikipedia
1
Andre symboler knyttet til EU er Unionens flagg –
12 gullstjerner på blå bunn. Symbolet på den europeiske
enhet. De tolv stjernene symboliser helhet og samhold.
Det er valgt 12 stjerner fordi tallet 12 har stor historisk og
kulturell betydning i Europa (12 måneder, 12 apostler,
12 olympiske guder osv.)
Utdrag fra Beethovens ”Ode to joy” - Ode til gleden" er EUs offisielle hymne. Han
tonesatte Friedrich von Schiller’s dikt ”An die Freude” i 1785, hvor dikteren uttrykker
sin idealistiske visjon om at menneskene skal leve sammen i harmoni - en visjon
Beethoven kunne dele med ham. EUs offisielle motto er "Forent i mangfold" – til
sammenligning har det amerikanske seglet påskriften: ”E Pluribus Unum” ut av
mange, én.
Hverdagen som hospitant ved Osloregionens Europakontor:
Hverdagen som hospitant er meget selvstendig. Osloregionens Europakontor er
meget behjelpelig med å foreslå relevante kontakter og institusjoner som man kan
besøke. Kontoret er også påpasselig med å sørge for at man kan delta på
arrangementer i deres regi. Deretter lager man sin egen arbeidsdag.
Min erfaring var at det var overraskende lett å komme i kontakt og få til nyttige møter.
Alle jeg møtte utviste stor sjenerøsitet og åpenhet når det gjaldt å dele av sin
kunnskap.
Statsminister Solberg og Statsråd Helgesen besøker Bruxelles:
Oppholdet fikk en meget god start ved at det falt sammen med at statsråd Vidar
Helgesen, med ansvar for samordning av arbeidet med EØS-saker og forholdet til
EU, skulle avlegge sitt første besøk i Bruxelles. Under hans foredrag i Norway House
(som bl.a. huser den bilaterale Ambassaden, EU-delegasjonen og flere norske
bedrifter) gav han en orientering om Solberg-Regjeringens planer for EU politikk
fremover.
Statsråd Helgesen gjentok budskapet om at den nye regjeringen har som mål å føre
en mer aktiv politikk overfor EU, bl.a. ved å se nærmere på den omstridte ostetollen
og vurdere innføring av EUs tredje postdirektiv. Det ble imidlertid presisert at det ikke
ville bli foretatt noen skritt i retning av å se på muligheter for medlemskap for Norge.
Jeg merket meg at ifølge Helgesen, handler 70 prosent av sakslisten på et vanlig
norsk kommunestyremøte om EU-relaterte spørsmål.
Statsminister Solberg foretok noen uker senere sitt første offisielle besøk i Bruxelles.
Fredrik Mjell ved Stavangers regionskontor skrev følgende om besøket:
”3. desember møtte statsministeren presidenten i EU-kommisjonen, José
Manuel Barroso, og presidenten i Rådet Herman Van Rompuy, under sitt første
offisielle besøk til Brussel.
2
Den norske regjeringen ønsker en aktiv og engasjert europapolitikk og ytterligere
styrking av samarbeidet mellom EU og Norge. Møtet med EU-toppene var et steg i
den retningen og både Van Rompuy og Barroso understreket at Norge er en viktig og
solid partner for EU.
Solberg beskrev et tett og godt samarbeid mellom EU og Norge som essensielt for å
få til et mer konkurransedyktig og grønt Europa. Tonen var positiv og konstruktiv, og i
samtalene ble det blant annet lagt vekt på forholdet mellom Norge og EU, EUs
fremtidige klima- og energipolitikk, den økonomiske situasjonen i EU, sikkerhets- og
forsvarspolitikk, samt Arktis.”
EUs institusjoner
Opplevelsessenteret Parlamentarium:
Jeg anbefaler sterkt å innlede et hospitantopphold i opplevelsessenteret
”Parlamentarium”. Det ligger i tilknytning til EU parlamentet og gir en enestående
formidling av EUs historie – fra drømmen om et forenet Europa etter krigsårene og
frem til hvorledes EU fungerer i dag. Jeg var så fascinert at jeg måtte tilbake flere
ganger.
Europaparlamentet:
Europaparlamentet (er sammen med
Rådet, EUs lovgivende organ). For meg
var det viktig å besøke de ulike
institusjonene knyttet til EU. For å komme
inn må man har en invitasjon. I
Parlamentet er UD representert ved Jan
Ole Gudmundsen som ga en nyttig
orientering og morsom omvisning.
Sammen fikk vi også tid til et møte med
Paal Frisvold, arbeidende styreleder i
Brusselkontoret AS. Dette firma har
spesialisert seg på kompetanseoppbygging
og lobbyvirksomhet for private og offentlige
norske interesser overfor EUinstitusjonene.
Foto: Wikipedia
Europakommisjonen (EUs utøvende organ og har som eneste organ
muligheten til å forslå nytt regelverk):
Berlaymontbygget ligger der hvor et kloster hadde holdt til i over 300 år som ble
flyttet for å gjøre plass til dette kjempestore stjerneformede bygget. Det huser i dag
hovedkvarteret til EU-kommisjonen og er et av de største byggene i det såkalt EU
kvartalet i Bruxelles. Sammen med en rekke andre EU bygg og ”Norway House”
(som etter sigende ligger i papirflyavstand unna!) ligger det tett opp til rundkjøringen
som i dag kun omtales som ”Schuman”. Like i nærheten ligger ”Cinquantenaire
parken” eller ”Jubelparken” som den også blir kalt. Den ble anlagt i fm en utstilling
knyttet opp mot 50 års jubileet for Belgias selvstendighet i 1880.
3
Kommisjonen er vanskeligere å besøke. Der
må man helst kjenne noen i et EU
medlemsland. Min svenske venninne som
arbeider for den svenske kommisjonæren,
kunne invitere meg og vise meg rundt i hele
dette kjempebygget hvor rundt 3000
mennesker har sitt arbeide. Jeg fikk også en
orientering om arbeidet som utføres fra
svensk side.
Fredsprisen fra 2012 med bildet av de meget fornøyde og stolte presidentene; José
Manuel Barroso (Kommisjonen), Herman von Rompuy (Rådet) og Martin Schulz
(Parlamentet) er utstilt der i en egen monter.
Fotos: Wikipedia
Det europeiske råd – ”Rådet” (EU lovgivende organ)
I det europeiske rådet møtes EU’s nasjonale stats- og regjeringssjefer, samt
Europakommisjonens president. Rådets rolle er å vedta nye regelverk, i de flest
tilfelle i felleskap med Europaparlamentet i den vanlige lovgivningsprosedyren, men
innenfor noen områder, eksempelvis innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk, vil
Rådet kunne fatte vedtak alene. I 2014 overtar Hellas formannskapet.
4
EFTA
Sammen med en delegasjon fra Fylkesmannen i Vestfold fikk jeg besøke EFTA og
fikk en grundig orientering om EØS avtalen av Ruben Angell.
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) ble opprettet i 1960 for å legge til rette for
økt handel mellom medlemslandene og som et alternativ til Det europeiske
økonomiske fellesskap, EUs forløper. Dagens medlemsstater er Island,
Liechtenstein, Sveits og Norge. Alle EFTAs medlemsstater utenom Sveits er tilknyttet
EU gjennom EØS avtalen. Sveits har imidlertid inngått en rekke bilaterale avtaler
med EU som EU stadig blir mer kritiske til.
Når det gjelder spørsmålet om suverenitetsavståelse, som har er en viktig del av
debatten om norsk EU medlemskap, har Rådet bl.a. uttalt om Sveits:
«In full respect of the Swiss sovereignty and choices, the Council has come to the
conclusion that while the present system of bilateral agreements has worked well in
the past, the key challenge for the coming years will be to go beyond that system,
which has become complex and unwieldy to manage and has clearly reached its
limits.”
Møte med Tore Grønningsæter (Communication og information officer i EFTA)
frembrakte en utrolig oversikt over alt som foregår innenfor EU og EØS. Han står
også bak det private nettstedet Europalov ” som følger EØS- og Schengenrettsaktene fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØSorganene (EØS-saker) og Norge (Schengen-saker), til de er gjennomført og trådt i
kraft i norsk rett ”.
EFTA Court
5
EFTA Court som holder til i
Luxembourg behandler saker
mellom EØS stater. EU
domstolen er det tilsvarende
organ for EU stater. Som jurist
var det særlig interessant å
kunne foreta et besøk ved denne
domstolen og være til stede
under rettsforhandlinger. Jeg
greide å finne frem til en høring
der ESA søkte å annullere en
tidligere rettsavgjørelse knyttet til
spørsmål om tyske DB
Schenkers rett til innsyn i dokumenter som Posten Norge anså som interne. Besøket
i retten der Tyskland, Norge og ESA fremla sine synspunkter var vel verdt turen.
Foto: Wikipedia
NATO og EU.
Jeg har vært interessert i forholdet mellom NATO og EU på generelt grunnlag, og
særlig hvordan Sverige og Norge forholder seg til hhv. EU og NATO. Sverige som
medlem av EU, men ikke av NATO – Norge som medlem av NATO og EØS.
Forsvars og sikkerhetssamarbeidet innen disse internasjonale organisasjonene og
samarbeidet mellom dem påvirkes kanskje av hvorvidt man er medlem eller ikke?
Foto: Wikipedia
Etter en henvendelse Norges NATO delegasjon v/ Ellen Svendsen fikk jeg i løpet av
få dager mulighet til å foreta et besøk. Kopi av pass må sendes på forhånd og
sikkerhetskontrollen var meget betryggende ved ankomst. Man følges inn og ut av
militært personell.
Ellen Svendsen hadde sørget for en omfattende og meget interessant orientering om
NATOs forsvars- og sikkerhetspolitikk, både i forhold til EU og til FN, av Alexandros
Papaioannou, som har ansvaret for NATO-EU relations i NATOs politiske avdeling.
6
Av samtalen forstod jeg det slik, at ettersom det vanligvis ligger et FN-mandat til
grunn for en fredsoperasjon, gjør FN-medlemskapet at de nordiske lands ulike
tilknytning til NATO og EU blir mindre viktig, og at man finner fleksible måter å knytte
ikke-medlemmer til operasjoner i regi av NATO eller EU.
Norske aktører i Bruxelles
I tillegg til den bilaterale ambassaden og EU delegasjonen er det mange norske
offentlige og private virksomheter er godt representert. Offentlige organisasjoner som
KS, LO og NHO, selskaper, advokatfirmaer og, konsulentfirmaer har kontorer i
Bruxelles. Det har også Stortinget og Tolldirektoratet.
Er meget viktig arbeid utføres av såkalte nasjonale eksperter som bidrar med
ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene i EØS og EFTA
medlemslandene Norge, Island og Liechtenstein. Norge har for tiden ca. 60. Jeg traff
flere nasjonale eksperter i fm ulike foredrag og møter.
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Hos KS fikk jeg et veldig hyggelig og nyttig møte med Bente Steenberg-Nilsen.
Holder til rett rundt hjørnet fra ORE. KS utgir halvårlig «på gang i EØS» som gir en
meget god oversikt over saker som er i arbeid i EU/EØS i perioden og som vil få
innvirkning på norske kommuner, fylkeskommuner og dere selskaper. Dette
informasjonsskrivet omhandler også kompetanseprogrammet «Norsk
kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis.
Norge og deltagelse i EU prosjekter:
Ett av EU’s mål er å bidra til regional utvikling gjennom samarbeid på tvers av
landegrensene. Norge er gjennom EØS-avtalen deltaker i samarbeidsprosjekter med
EU medlemsland. Under mitt opphold i Bruxelles deltok jeg også på et eget seminar
der man fikk en grundig orientering om ulike samarbeidsprogrammer.
Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over
landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Statlige aktører, fylkeskommuner,
kommuner, frivillige organisasjoner og private bedrifter kan delta i prosjektene.
Interreg-satsingen i Norge samordnes av Kommunal- og regionaldepartementet.
EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling, er EU-finansierte
forskningsprogrammer for å støtte og oppfordre til forskning i Europa.
Omsorgsbygg har deltatt i et slikt rammeprogram ledet av Spania; Prosjektet ZenN
(Nearly Zero Energy Neighbourhood), hvor Økern sykehjem er et av
demonstrasjonsprosjektene. Økern sykehjem rehabiliteres og gjennom det redusere
energibehovet med 68 prosent. Det blir også etablert et solcelleanlegg, som skal
dekke 10 prosent av resterende energibehov. Omsorgsbygg ved sin representant
Lene Lad Johansen holdt en meget inspirerende orientering om dette prosjektet. på
et seminar om ulike programmer for samarbeid.
«Horizon 2020» er foreslått som nytt, integrert finansieringsprogram for forskning og
innovasjon for perioden 2014-2020.
Om offentlige anskaffelser:
7
Allerede etter en uke i Bruxelles kunne jeg delta på et seminar på Osloregionens kontor
med følgende temaer:
”Lovgivningsprosessen i EU/EØS, håndhevelse av EØS-retten og betydningen for
norske forhold, offentlige anskaffelser samt en oppsummerende erfaringsutveksling.”
Min siste formiddag i Bruxelles ble benyttet til et meget informativt møte med
Konkurranseråd Nina Gørrissen ved EU-delegasjonen. Jeg hadde tidligere besøkt
delegasjonen og fått en innføring i deres arbeidsoppgaver i møte med Informasjonsråd
Lars-Erik Hauge.
Både seminaret og møte med konkurranseråden ga meg en god oppdatering på
moderniseringsreformen av regelverket knyttet til offentlige anskaffelser. På dette
tidspunktet (medio desember ’13) forelå det et utkast fra Kommisjonen med følgende
uttalte mål:
”Målene med endringene er enklere og mer fleksible regler, å legge bedre til rette for
små og mellomstore bedrifter på markedet for offentlige anskaffelser og å legge
bedre til rette for at offentlige oppdragsgivere kan ivareta hensynet til miljø, etiske
vurderinger, innovasjon, etc. gjennom sine anskaffelser.
Kravene til dokumentasjon fra leverandørene forenkles, og det legges blant annet i
større grad opp til bruk av egenerklæringer. Videre reduseres tidsfristene, og skillet
mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier mykes noe opp.
Det åpnes opp for en noe større adgang til å velge anskaffelsesprosedyre med
forhandlinger, og det innføres en helt ny anskaffelsesprosedyre, innovativt
partnerskap, som skal bidra til innovasjon. ”
Parlamentet vedtok den 15. januar i år tre nye anskaffelsesdirektiver i EU og
etterfølgende innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i nasjonal rett. Det er
ventet at nytt norsk regelverk vil gjelde fra januar 2016.
Europakommisjonens forslag til direktiv om e-faktura er i sluttfasen for vedtagelse.
Oslo kommunes leverandører får imidlertid i disse dager beskjed om at det fra
1.1.2014 ikke lenger vil være mulig å sende fakturaer på papir eller pr. e-post.
Det vises til Europaportalens publisering av ”Halvårsrapport om konkurranse, støtte og
anskaffelser (09.01.14).
Det vises også til oppdatert veileder for offentlige anskaffelser publisert den 16.12.13
på Regjeringens nettside.
Om offentlig støtte: (fra St.meld.15 2004-2005 «Om konkurransepolitikken» og
Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside)
Reglene om offentlig støtte i Norge er regulert i Artikkel 61 i EØS-avtalen.
Bestemmelsen innebærer at offentlig støtte til næringslivet som truer med å vri
konkurransen og påvirke samhandelen mellom avtalepartene, i utgangspunktet er
forbudt. Det kan imidlertid gis unntak fra reglen for å gi mulighet for virksomheter til
å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene, og stimulering til
forskning og miljøtiltak.
8
ESA har kompetanse til å håndheve EØS-reglene om offentlig støtte. Planer om nye
støttetiltak skal på forhånd meldes til ESA for godkjenning.
Det finnes unntak fra forbudet mot offentlig støtte og ESA har utarbeidet retningslinjer
som viser hvorledes unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen skal anvendes.
”EU-kommisjonen og ESA arbeider aktivt med å modernisere støttereglene. Det pågår
en prosess for å utvikle et forenklet og mer målrettetregelverk. En annen prosess
gjelder reduksjon og nyorientering av støtte. Med det sistnevnte menes at støttenivået
skal reduseres, målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP), og at støtten skal
rettes mot horisontale formål av fellesskapsinteresse. Norske myndigheter deltar i
begge prosessene. Hensikten er å styrke konkurransen i det indre marked gjennom å
tilpasse reglene for offentlig støtte til de utfordringene en står overfor.”
Saken om sykehusapotekene:
I flere sammenhenger (møter og foredrag) ble det fremhevet at ESA hadde påpekt at
finansieringen av offentlig eide sykehusapotek i Norge ikke er i overenstemmelse med
reglene om statlig offentlige støtte ift. EØS avtalen. Problemet er at de samtidig som
de leverer legemidler/tjenester til offentlige sykehus også selger legemidler til
forbrukere i konkurranse med privateide apotek. Den konkurranseutsatte delen av
virksomheten mottar dermed ulovlig offentlig støtte ifølge ESA og har foreslått flere
tiltak og satte en frist til 20.desember 2013 til å svare på om man aksepterte disse
forslagene.
Arbeids- og sosialpolitiske utfordringer:
I flere sammenhenger ble det vist til utfordringer knyttet til fri flyt av mennesker over
landegrensene. Det er eksempler på at reglene innenfor EU/EØS har vært på å styrke
det norske regelverket for eksempel innenfor likestillingsområdet. Det er imidlerti d
også vanlig at EØS regler utformes som minimumsbestemmelser som innebærer at
landende selv kan avgjøre om det nasjonale regelverket skal innskjerpes. Ansvaret for
bekjempelse av sosial dumping ligger eksempelvis hos norske myndigheter og
organisasjoner. Dermed kan håndhevelsen av bestemmelsene variere fra land til land.
Retten til å ta med seg sosiale rettigheter er en viktig del av sosialpolitikken i EU. Det
er dessverre tendenser til stadig økende helsemessige utfordringer, særlig blant unge
som leder til massiv arbeidsløshet og langvarig avhengighet av sosialhjelp.
Universell utforming:
På en tur rundt kvartalet der jeg bodde la jeg merke til kontoret til ”The European
Disability Forum” og banket på. Dette er en selvstendig NGO (non governmental
organization) som representerer interessene til ca.80 millioner europeere.
Den er en meget aktiv og viktig stemme når det gjelder å ha fokus på de mange som
trenger tilrettelegging og sørge for påse at nye initiativ fra EU også ivaretar
rettighetene til dem som har særlige utfordringer. Organisasjonen ledes av personer
som selv har et handikap. Den greske presidenten er blind.
Fritid i Bruxelles og Belgia:
Bruxelles er rik på kunst og kulturopplevelser. Grand Place tok seg særdeles godt ut i
førjulsbelysning. Bozar, som huser ett av byens store konsertsaler, kunne by på
Cecilia Bartoli og Music Marathon uke. Magrittemuseet er et must. Instrumentmuseet
9
er en sjelden perle. Le Sablon, midt i historiske Bruxelles, er et spennende område,
med sin flotte kirke Église Notre-Dame du Sablon, antikvitetsmarkeder i helgene og
utsøkte sjokoladeutsalg. Likeledes konserter i Katedralen. Bydelen Les Marolles byr
på loppemarkeder med antikviteter. Hele byen har en utstrakt matkultur fra hele
verden.
Litt utenfor sentrum ligger ”Atomium”. Dette meget karakteristiske
bygget/konstruksjonen ble laget til Verdensutstillingen i 1958 og forestiller
enhetscellen til krystallisk jern, forstørret 165 milliarder ganger. Monumentet er 103
meter høyt og utsikten over byen er fenomenal.
Kysttrikken (hop on/hop off) som følger kysten fra den nederlandske grensen i nord
og ned til grensen mot Frankrike i sør, er vel verdt en tur. Det er også byene Gent,
Brugge og Antwerpen, og det nydelige området sør i Belgia som kalles Ardennene
som også bærer med seg en uhyggelig krigshistorie.
Nærhet til andre europeiske byer med TGV (hurtigtoget) er fristende. Jeg avsluttet
mitt opphold i Bruxelles ved å ta dette toget til Paris. Det tok 1 time og 22 minutter.
London er tilsvarende 2 timer unna.
Oppsummering
Etter mitt opphold har jeg ikke kunnet unngå å reflektere over Norges forhold til EU.
Særlig merket jeg dette på mine runder i Parlamentarium hvor etterkrigstidens drøm
om et forenet Europa blir grundig formidlet og dokumentert. Man legger merke til at
Norge ikke er representert som en del av dette fellesskapet slik som våre naboland
Danmark og Sverige. Jeg stilte spørsmålet om hvilke arbeidsmessige konsekvenser
dette får til alle norske representanter jeg møtte i Bruxelles. Det ble ikke uventet
fremhevet at det kreves stadig en ekstra innsats fra Norges side, når det gjelder å
påvirke fremtidige beslutninger som får konsekvenser for Norge - fordi vi ikke er med
der disse blir truffet.
Etter mitt opphold sitter jeg igjen med inntrykk av at bevisstheten og kunnskapen på
dette området hjemme, på tross av iherdig og imponerende innsats fra mange norske
aktører i Bruxelles, kunne vært bedre. Mitt ønske er at jeg både gjennom denne
rapporten og annen formidling av erfaringer fra mitt opphold, kan være med å bidra til
at flere får et mer bevisst forhold til EU/EØS spørsmål.
Jeg var meget fornøyd med mitt opphold ved Osloregionens Europakontor og kan
varmt anbefale andre å gjøre det samme. Man kan selvfølgelig lese seg til mye
kunnskap om EU og EØS – men det kan etter min mening ikke erstatte den
kompetansen og forståelsen som man får ved å besøke institusjonene og å snakke
med de som arbeider med EU/EØS spørsmål gjennom sitt daglige virke i Bruxelles.
Oslo, januar 2014.
10