Transcript Nyhetsbrev desember 2010

Nasjonalt kompetansenettverk for
sped- og småbarns psykiske helse
Nyhetsbrev
Desember 2010
Edinburgh-metoden
Erfaringsseminar i bruk av EPDS og støttesamtaler,
Oslo 9. november 2010
Årets erfaringsseminar i bruk av Edinburgh-metoden ble nylig avholdt i Oslo. Temaet var
utfordringene vi møter i svangerskaps- og helsestasjonsoppfølgingen av kvinner og familier
med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette er grupper i befolkningen som er spesielt
risikoutsatte når det gjelder psykisk helse, og på grunn av språkbarrierer og utrygghet i
forhold til potensielle kulturforskjeller når det gjelder fødsel- og barseltradisjoner er det
sjelden at kvinner som ikke har gode norskkunnskaper tilbys screening med EPDS og
støttesamtaler når de kommer på helsestasjonen. Dette er svært uheldig, og bør være et
hovedfokus for oss alle i tiden fremover.
Temaet likeverd og mangfold ble belyst av prosjektleder Manuela Ramin-Osmundsen fra
Ahus. Hun leder også SOHEMI som er Helsedirektoratets forum for migrasjon og helse.
Ramin-Osmundsen tegnet et flott “bakteppe” for dagen, og påpekte betydningen av at våre
generelle tiltak i helsetjenestene også må suppleres av mer målrettede tiltak for enkelte
grupper. Ved fødeavdelingen på Ahus har 1 av 2 kvinner innvandrerbakgrunn, og RaminOsmundsen ønsker at dette skal tas tak i på en helt annen måte i Kvinneklinikken. Knyttet til
psykisk helse i forbindelse med svangerskap og barseltid sa hun at vi har et lite utadrettet
helsevesen, men poengterte at det fungerer greit om du selv “banker på”. Imidlertid er
nedstemthet og depresjon i forbindelse med svangerskap og barseltid trolig enda mer
tabubelagt i mange av innvandrergrupperingene.
Psykologspesialist Emine Kale fra Nasjonalt kompetansesenter for Minoritetshelse, fortsatte
med bruk av Edinburgh-metoden blant gravide og barselkvinner med minoritetsspråklig
bakgrunn. Hun fremhevet at dårligere levekår og ekstrabelastning i forhold til å være
migrant i et fremmed land blant ikke-vestlige innvandrere utgjør en spesiell risiko for denne
delen av befolkningen. Undersøkelser fra Norge (www.fhi.no) viser att innvandrere og
flyktninger har høyere forekomst av psykiske plager enn majoritetsbefolkningen. Ved bruk av
spørreskjema som inngang til informasjon bør man vurdere om verktøyet er normert for
gruppen, kulturelt tilpasset og gir mening, at mottageren av helsetjenester er vant til/kan
lese og håndtere skriftlig materiell og at bruk av tolk i samtalen er utfordrende. Alle kulturer
har egne ord for å beskrive ubehag og plager, ulike kulturer har ulike lidelsesuttrykk og
forklaringsmodeller for hva som er kulturelt akseptabelt. Depresjon er et ord som ikke finnes
på alle språk og kan virke fremmedgjørende. Samtidig er begrepet basert på vestlig
biomedisinsk sykdomsforståelse og vektlegger følelser framfor kroppslige plager. Ved
kartlegging av depresjon i migrasjonskontekst kan man bruke kroppstegning for å kartlegge
kroppslige plager, utvide spørsmål til å omhandle sinne, irritabilitet og redsel, opplevelse av
nytte og verdi, familieforhold, arrangerte ekteskap, svigerforeldre/foreldre, konflikter i
familien, vold i nære relasjoner, diskriminering og tap og forventninger til barselomsorg og
overgangsritualer for å få en utvidet forståelse av den andre. Man skal være oppmerksom på
at for noen er det vanskelig og/eller tabubelagt å snakke om selvmord og psykiske lidelser.
Oppsummeringsvis anbefaler Emine Kale at EPDS bør brukes på en kulturelt sensitiv måte
som utgangspunkt for en samtale, og at man utvider kartleggingen til å omfatte den totale
livssituasjon, familieforhold og belastninger.
Besøk oss på internett:
www.r-bup.no/spedbarn
RBUP Øst og Sør
Postboks 4623 Nydalen
N-0405 Oslo
Tlf: 22 58 60 00
Nasjonalt kompetansenettverk for
sped- og småbarns psykiske helse
Psykiatrisk sykepleier Atnaf Berhanu Kebreab, prosjektleder i Regnbue prosjektet fortalte om
prosjektet som startet for tre år siden. Hensikten er å utdanne kursledere fra ulike minoritetsorganisasjoner for å drive forebyggende familiearbeid. Kursinnholdet er basert på kunnskap og
metoder fra familievernkontorene, og omhandler hvordan man som flerkulturell skal forhode seg til
utfordringer og muligheter i et nytt land. Det dreier seg om en innføring i norske lover, regler og
normer, barneoppdragelse, familieliv, kjønnsroller, parforhold og kommunikasjon i familien. Kurset
bruker et bilde av en kiste som utgangspunkt for refleksjon og bevisstgjøring om hvilke ressurser
som er tapt og hvilke man har ervervet seg i tilpasningsprosessen til det norske samfunnet.
Kommunejordmor Marit Tabutiaux, Fjell i Drammen, foreleste om egne erfaringer i bruk av
Edinburgh-metoden blant flerkulturelle kvinner og gode beskrivelser ut fra case. Drammen har
benyttet Edinburgh-metoden siden 2009 og har gode erfaringer med kartlegging og støttesamtaler,
samtidig som de har en tydelig tiltakskjede ved identifisering av depresjon eller depressive
symptomer. Et inntrykk er at jordmødrene i Drammen har klart å implementere Edinburgmetoden
systematisk i hele innvandrerbefolkningen, også gravide på asylmottak.
Bente Bryhn fra Helsedirektoratet avsluttet dagen med temaet Betydningen av familien, basert på
hennes masteroppgave i sosialantropologi “Gravide i møte med familien, sosialt nettverk og
helsevesen, råd og veiledning i norskvietnamesiske og norsk-pakistanske kvinners svangerskapspraksis. Hun har foretatt intervjuer med gravide kvinner og jordmødre i svangerskapsomsorgen med
fokus på de gravides migrasjonshistorie og familierelasjoner. De gravide var svært positive til råd og
anbefalinger fra helsevesenet samtidig som de inkorporerte kunnskap og råd fra egen kulturell
kontekst.
EPDS-skjemaet ulike språk
EPDS-skjemaet er oversatt til mer enn 25 ulike språk, og selve kodingen av skjemaet er det samme
uavhengig av språkversjon. Det innebærer at helsesøstre og jordmødre som kan bruke Edinburghmetoden fint kan bruke skjemaet på den enkeltes eget morsmål og fortsatt klare å forstå hva hun
eller han svarer. Forutsetningen for å bruke skjemaet på andre språk må være at kvinnen enten
snakker godt nok norsk til at den umiddelbare samtalen fortsatt kan finne sted, eller at du har tolk
tilgjengelig for å kunne gjennomføre samtalen.
Flere helsesøstre og jordmødre ønsker skjemaet tilsendt på andre språk, og vi jobber med å innhente
flere godkjente versjoner fra John Cox og hans kollegaer. Så snart vi har fått alle de seneste
godkjente versjonene vil vi sende ut dette til alle kommunene elektronisk, og vi håper på å ha dette
klart allerede før jul.
Forum for nyere spedbarnsforskning Oslo, 6. desember
Kari Glavin foreleste om barseldepresjon og bruk av Edinburgh-metoden med utgangspunkt i sin
doktorgradsavhandling. Intervensjonsstudien viste en forekomst av depressive symptomer målt med
EPDS blant barselkvinner på 10,1 % 6 uker etter fødsel. Førstegangsfødende hadde en høyere
forekomst enn flergangsfødende og de eldste førstegangsfødende (36 år og over) hadde høyest
forekomst. Informasjon og støtte av helsesøster til foreldre på hjemmebesøk ser ut til å ha god effekt
i forebygging av depressive symptomer. Studien viste signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen opptil 12 måneder etter fødsel. Funnene i studien viser at helsesøstre
har mulighet og kompetanse til å forebygge og behandle lette til moderate barseldepresjoner ved
bruk av EPDS og støttesamtaler, samt å henvise videre ved behov. Kari Glavin fremhever
hjemmebesøket som spesielt viktig i dette arbeidet og helsesøsters kliniske vurdering som det
viktigste elementet i identifisering av mødre med barseldepresjon.
Helsesøstrene som deltok i den kvalitative studien rapporterte at de ved bruk av EPDS identifiserte
flere mødre i risiko enn ellers, at EPDS er lett å bruke, og at kartleggingen er forståelig og akseptabel
blant mødre. Helsesøstrene opplevde at Edinburgh-metoden ble oppfattet som verdifullt og støttende
for foreldre, bidro til kvalitetsforbedring i praksis og nyttig kompetanse også innenfor andre områder
av helsestasjonsarbeidet. Denne doktorgradsavhandlingen gir støtte til videre implementering av
Edinburgh-metoden i Norge og viser at den har en forebyggende effekt på depressive symptomer hos
barselkvinner.
Nasjonalt kompetansenettverk for
sped- og småbarns psykiske helse
En orientering om Spedbarnsnettverket og Edinburgh-metoden rundt om i landet:
I Sør- og Nord-Trøndelag er det gjennomført opplæring i EPDS for helsesøstre og jordmødre i
Modellkommunene og i tillegg 11 andre kommuner som et samarbeidsprosjekt mellom
Spedbarnsnettverket og Bufetat. De fleste har etterhvert kommet igang med å ta i bruk
metoden, mens noen få kommuner har hatt problemer med å skaffe veiledning.
De fleste kommunene i Møreregionen er godt i gang med å praktisere EPDS.
R-BUP Vest: Flere Rogaland-kommuner har kommet godt i gang dette året. Time, Klepp og
Sandnes har gjort seg nyttige erfaringer som de delte med andre på Erfaringsseminaret.
En del Hordaland-kommuner er også godt i gang og bidrar som inspiratorer for andre
kommuner i fylket.
Sogn og Fjordane: Her er interessen for å implementere Edinburgh-metoden stor.
Erfaringsseminaret 13. april i Førde var en viktig kilde til inspirasjon for kommunene.
Ledende helsesøster i Aurland kommune, May Sigrun Winjum og Magne Mæhle fra Sogndal
hadde et engasjerende innlegg. Det videre samarbeidet med modellkommuneprosjektet vil
fortsette i 2011.
Beate Moe Grimstad takker for seg som det Nasjonale kompetansenettverkets representant i
vest. Hun takker alle nøkkelpersoner og deltagende kommuner for gjestfrihet og
engasjement. Rakel Aasheim er tilbake i stillingen 15. februar 2011.
Generelt sett er veiledning en utfordring for kommunene. Det er viktig med erfarne veiledere
med klinisk kompetanse i depresjonsproblematikk.
Fordypningsseminar for veiledere: Oslo, 23. februar 2011
Vi anbefaler alltid at helsesøstre og jordmødre som bruker Edinburgh-metoden får jevnlig
veiledning i det å bruke metoden og i å gjennomføre støttesamtaler. Veiledningene er svært
varierende i omfang og innhold, og også i hyppighet. Vi ønsker derfor å samle veiledere fra
hele landet til et fordypningsseminar om dette temaet. Datoen er satt til 23. februar, og det
vil avholdes i Oslo. Dagen kommer til å være en slags work-shop med noe undervisning, og
meningen er å drøfte hvilke erfaringer veilederne har gjort så langt - hvilke utfordringer de
møter og hvordan veiledningen best kan legges opp videre.
Invitasjon og mulighet for påmelding vil sendes ut til alle kontaktpersonene i kommunene for
videre-distribuering til egne veiledere, samt at vi kommer til å annonsere det via våre
nettsider (www.r-bup.no)
Dato for neste års erfaringsseminar: Oslo, 25. oktober 2011
Vi har satt datoen for neste års erfaringsseminar i bruk av Edinburgh-metoden i Oslo, og tar
gjerne imot tips til forelesere eller temaer dere ønsker belyst.
Ny medarbeider i Spedbarnsnettverket
Helsesøster Ellen Solstad Olavesen er nå på plass som kontaktperson for kommunene som
bruker eller ønsker å ta i bruk Edinburgh-metoden. Hun vikarierer for Hanne Holme som nå
har gått i barselpermisjon. Ellen har erfaring fra helsestasjonsarbeid og fagutvikling i Ski
kommune, og har også nylig skrevet en masteroppgave i sykepleievitenskap ved Universitet i
Oslo.
Epost: [email protected]
Besøk oss på internett:
www.r-bup.no/spedbarn