117. årgang

TidsskrifT for Jordmødre Videreutdanning lønner seg

leder Vi må lære aV Våre feil

Norge er kåret til verdens beste land å bli mor i. Det vil ikke si at vi ikke kan bli bedre. Fire studier publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening ultimo november, tyder på betydelige forskjeller i rutiner mellom fødeinstitusjoner. Barn dør. Både jordmødre, leger og systemet får skylden. Dette må vi lære av.

Hvert år fødes i overkant av 60 000 barn i Norge. De aller fleste fødslene går bra. I enkelte tilfeller oppstår det imidlertid komplikasjoner. Hvilke rutiner helsepersonell følger i forbindelse med slike fødsler varierer betydelig fra sted til sted. Denne gangen er det fokusert på bruk av antibiotika ved keisersnitt, bruk av håndgrep for å unngå rifter og tilbud om oppfølging ved fødsler utenfor sykehus. Men det er også fokusert på variasjoner i risikoen for dødsfall under fødsler ved små og store fødeavdelinger.

Det er sjelden at barn dør eller skades under fødselen i Norge. Johansen og Øian fant imidlertid i perioden 2006-2008, 58 barn som døde under eller etter fødselen og 23 barn som fikk alvorlig skade. Av disse var 55 (68 prosent) fødsler der fosterovervåkningen ikke var tilfredsstillende. De fant at det forelå svikt i den faglige vurderingen foretatt av lege i 42 (52 prosent) saker og av jordmor i 36 (44 prosent) saker. Kommunikasjonssvikt hadde vesentlig betydning i minst 19 (23 prosent) fødsler, hovedsakelig mellom jordmor og lege. Ni leger og fire jordmødre fikk advarsel fra Helsetilsynet. Artikkelforfatterne konkluderer med at det er nødvendig at leger og jordmødre har god kunnskap innen fosterovervåkning. Fødeinstitusjoner må i tillegg utarbeide gode rutiner for selektering av fødsler, bruk av fosterovervåkning, tilkalling av lege, akuttøvelser og melding til Helsetilsynet.

Artikkelen er som forventet blitt blåst opp i media. Ofte refereres det kun til deler av studien. Resultatet blir at en fremstilling av enkelte yrkesgrupper som ”syndere”. Det går også hardt ut over fødeinstitusjoner med mindre enn 1000 fødsler per år. Det er hele 33 fødeinstitusjoner i Norge i dag som har mindre enn 1000 fødsler per år, 10 av disse er fødestuer (inkludert tre forsterkede fødestuer.) En fødselsomsorg uten fødeinstitusjoner med mindre enn 1000 fødsler er utopi med den geografi og de værforholdene vi har her i landet. Det er heller ikke ønskelig av faglige årsaker slik jeg ser det. Men vi må lære av våre feil. Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen fra desember 2010 setter krav til landets fødeinstitusjoner. Nå må disse følges opp. Jordmødre og leger må ha mulighet til å lære av våre feil. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!

Marit Heiberg 2 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

10 11 25 30 29

God lesing

Med vennlig hilsen Eddy Grønset Redaktør UTGiVer Den norske jordmorforening leder Marit Heiberg SeKreTariaT Tollbugt. 35, 0157 Oslo TelefOn 21 02 33 72 TelefaKS 21 02 33 77 BanKGirO 1600.21.65175

redaKSjOnSråd Bippi Trovik Ellen Nesje Lena Henriksen Kathrine Kanebog Thorsen Elisabeth Grimsrud Veronica Gran Helene Jovall Dahl

må lære av våre feil

– Vi må lære av våre feil, og det gjelder både jordmødre og leger, sier Dnjs leder Marit Heiberg.

side 2 nYTT: Skjulte skadetall

Bare halvparten av fødselsskadene er blitt meldt inn til Helsetilsynet av helseforetakene selv.

side 4 lønnsoppgjør i lås

Når vanlige lønnsforhandlinger ikke fører frem, kan det å be om lokal nemd være løsningen.

side 6 Samhandlingsavtalene ikke på plass side 8

Det jobbes hardt med å få på plass samhandlingsavtalene som blant annet skal gi løsninger for følgetjeneste og barselomsorg, men lite er på plass.

Trygt med barselomsorg hjemme side 10

I Asker er de i gang med et pilotprosjekt om hjemmebasert barselomsorg.

Kuttes kraftig på Haukeland

Budsjettkniven rammer Kvinneklinikken på Haukeland. Blant annet halveres prosjektet med jordmor hjem.

side 11 aKTUell fOrSKninG side 14

Forløsningsmetode etter epiduralbedøvelse, en hermeneutisk fenomenologisk studie av belgiske jordmødres syn på en ideell og den faktiske fødselsomsorgen og telling av fosterbevegelser og effekten på tilknytting mellom mor og det ufødte barnet, kan du lese mer om på forskningssidene.

Tema: etterutdanning

Det finnes et hav av utdanningsmuligheter å velge blant hos de som ønsker å ta etterutdanning.

side 16 Trives på skolebenken side 19

Laila Tveiten er en av de som trives med å gå tilbake til skolebenken.

Tok doktorgrad

Tine Schauer Eri kjent på mestringsfølelsen da hun disputerte.

side 20 Prevensjonsveiledning for minoriteter

Ullevål har hatt gode erfaringer med et prosjekt for prevensjonsveiledning for minoritetskvinner.

side 22 foreleser internasjonalt

Norsk perineumprosjekt har kommet på verdenskartet.

side 25 jordmorhjelp i Betlehem

Vi har gitt plass til en litt annerledes vinkling på verdens mest kjente fødsel.

side 28

redaKTØr Eddy Grønset TelefOn 90506137 e-POST [email protected] OPPlaG 2 700 nedKOmmer 400 kroner med 9 nummer i året årSaBOnnemenT annOnSeanSVarliG MediaFokus AS v/Dagfrid Hammersvik Telefon: 64 95 29 11/ 930 65 180 E-post: [email protected] GrafiSK deSiGn Anna Granqvist TrYKK Kampen Grafisk

Gravide som trener under svangerskapet øker mindre i vekt enn de som ikke trener. de har også færre keisersnitt og redusert risiko for å føde barn med høy fødselsvekt. det har Kathrine Owe funnet ut i sitt doktorgradsprosjekt om trening og graviditet.

“nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgtjenesten anbefaler at rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 og 17-19 for å sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd og sikre faglig kvalitet av undersøkelsen.

leder i dnj, marit Heiberg, er imidlertid ikke overbevist om at et offentlig tilbud om tidlig ultralyd vil føre til tryggere gravide og høyere kvalitet i svangerskapsomsorgen. - Vi må vite hva vi gjør, sier Heiberg.

Bare

av fødselsskadene meldes

Det fødes rundt 60 000 barn hvert år i Norge. De aller fleste fødslene forløper uten komplikasjoner, men cirka 12-24 barn dør under fødselsforløpet i tillegg til tilfellene av alvorlige fødselsskader. Bare halvparten av disse tilfellene meldes inn til Helsetilsynet av helseforetakene selv.

TeksT og FoTo: VeroNica riNDe HaLVorseN Kvaliteten på fødselsomsorgen utenfor sykehusene stod som siste tema på konferansen.

Tidsskriftet for Den norske legeforening har lansert et temanummer om fødselsomsorgen i Norge. I den anledning inviterte de til pressekonferanse i Legenes hus i Oslo med tre av artikkelforfatterne for å belyse blant annet hva som skyldes dødsfall og alvorlige fødselsskader og hvorvidt det er farligere å føde ved de små enn ved de store fødeinstitusjonene. I tillegg ble det holdt et innlegg om hvordan retningslinjene for bruk av antibiotika ved keisersnitt varierer i landet.

Signe Egenberg fra Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus fortalte om fødselsomsorgen utenfor sykehusene Finn Egil Skjeldestad fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Institutt for klinisk medisin har undersøkt retningslinjene for bruk av antibiotika ved keisersnitt

la frem høye tall for suboptimalt håndterte fødsler

Seniorrådgiver i Statens Helsetilsyn, Lars Johansen, la frem tallmateriale fra Helsetilsynets undersøkelser i perioden 2006-2008. Fødeinstitusjonene i undersøkelsen ble delt inn etter størrelsen færre eller flere enn 1000 fødsler per år. Av 101 fødselsskader ble 81 betegnet som alvorlige, hvorav 58 døde under eller etter fødsel og 23 pådro seg alvorlig skade under fødsel. Johansen kunne fortelle at selv om helseforetakene har plikt til å melde fra til Helsetilsynet ble dette oppfylt i bare 51 prosent av tilfellene. De resterende tilfellene ble meldt inn av pasientombud og foreldre.

– Dermed overholder ikke helseforetakene sin melde- plikt til Helsetilsynet, understreket Johansen i sitt innlegg. Johansen forklarte videre at risikofaktorer er kjent før fødsel i de fleste tilfellene hvor barn skades eller dør her i landet. Manglefull fosterovervåkning eller feiltolkning av overvåkning er en vanlig svikt. Dette var tilfelle i så mange som 67 prosent av fødslene. Kompliserte fødselsforløp ble heller ikke alltid håndtert av personale med tilstrekkelig kompetanse. Johansen fremla at jordmor og lege ofte hadde et delt ansvar for hendelsen, videre hadde jordmor hovedansvar for svikt i 33 fødsler og legen hadde hovedansvaret i 29 av fødslene undersøkt. Forsinket forløsning var en vesentlig årsak i 69 prosent av fødslene. 4 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

dnj vektla Helsedirektoratets krav til bemanning ved kvinneklinikken da Stortingets Helse- og omsorgskomite inviterte til åpen høring om omstillingsprosessen ved Oslo Universitetssykehus.

37 gravide kvinner rakk ikke frem til Oslo universitetssykehus i fjor, viser tall aftenposten har hentet inn. 20 av dem fødte hjemme og 14 av dem underveis. i tillegg rakk heller ikke 33 kvinner som skulle føde på ahus frem. det er feil at barnet beveger seg mindre på slutten av svangerskapet, hevder forskere bak ny studie. mange helsearbeidere har feilaktig hevdet dette, sier jordmor og forsker eli Saastad ved Høgskolen i Oslo og akershus. Signifikant flere skader ved de små fødeavdelingene

Fødselsskadene ved de små fødeavdelingene var 3,9 ganger flere enn ved fødeavdelingene med mer enn 1000 fødsler per år. Johansen mener det ikke nødvendigvis er farligere å føde ved de små avdelingene. Noe av forklaringen kan være at enkelte mindre fødeavdelinger mangler et sterkt robust fagmiljø og gjør mye bruk av vikarer. Kommunikasjonen kan da være mangelfull. Under spørsmålsrunden tok Tidsskrift for jordmødre opp problemstillingen rundt nedleggelsen av de forsterkede fødestuene. – Vil dette innebære en økt risiko dersom det oppstår komplikasjoner?

– Forsterkede fødestuer er et uheldig navn, derfor skal ordet “forsterkede” kuttes. Det er ofte kiruger ved disse avdelingene, men de er ikke utdannet i fødselshjelp. Det har nok også vært tillatt for mange risikofødsler ved slike avdelinger. Det er behov for strengere seleksjonskriterier, sier Johansen. Han understreker at det kan være en vanskelig avgjørelse for utrente eller personale med manglende utdannelse i fødselshjelp å vurdere når det skal forløses, og at det ofte blir et spørsmål om tid når det oppstår komplikasjoner.

følgetjenesten må bli mer formalisert

Det siste innlegget kom fra DNJ medlem Signe Egenberg, undervisningsjordmor ved Stavanger Universitetssykehus, og fokuserte på den prehospitale fødselsomsorgen i Norge. Dette er den helsetjenesten som tilbys fra en gravid/fødende melder behov for transport, eventuelt fødselshjelp, til hun mottar hjelp på fødeinstitusjon. Rundt 0,7 prosent kvinner har en uplanlagt fødsel utenfor institusjon, og dette tallet holder seg ganske stabilt. Egenberg forteller videre at riktig undersøkelse og veiledning ved tegn på begynnende fødsel og god seleksjon med henhold til valg av fødested, sannsynligvis er en av årsakene til gode resultattall for ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Egenberg poengterte at nasjonale myndigheter må være i dialog med helseforetakene for å legge føringer for interkommunalt samarbeid i distriktene i tillegg til at helseforetakene må delta og styrke følgetjenesten nær fødeinstitusjonene. Overgangsperioden fra helseforetakene overtok ansvaret for følgetjenesten den 01.01.2010 er nå snart over, og formaliserte avtaler må på plass for at gravide skal kunne regne med et trygt og forutsigbart tilbud om følgetjeneste, mener Egenberg og hennes artikkelmedforfattere.

retningslinjene for antibiotikaprofylakse ved keisersnitt varierer

Finn Egil Skjeldestad ved avdeling for infeksjons overvåkning ved Universitetet i Tromsø, la frem interessante funn angående etterlevelsen og prakti- seringen av retningslinjene for bruk av antibiotika profylakse ved keisersnitt i Norge. Det viser seg at egne retningslinjer følges i varierende grad ved norske sykehus. Det er ikke samsvar mellom gjeldende norske retningslinjer og internasjonale systematiske oversiktsartikler for bruken. Tallene viser at antibiotika i større grad blir gitt der hvor retningslinjene gjelder ved alle keisersnitt enn der hvor retningslinjene gjelder ved alle akutte keisersnitt og ved klinisk indikasjon.

Lars Johansen fra Statens helsetilsyn snakket om årsakene til fødselsskader og dødsfall under fødselsforløpet.

5

nemd Ga Seier

Sorenskriver Gunnar Steintveit til venstre er fornøyd med at Dnjs Johan Hougen (t.h.) og forhandlingssjef Trygve Veum i Askøy ble enige om lønnsøkningen til de to jordmødrene som jobber i kommunen. Personalrådgiver Gry Natland er også fornøyd med at en lang arbeidsdag nærmer seg slutten.

For å finne ut hva som virkelig skjer i når lønnsforhandlingene låser seg og ender i nemd, ble Tidsskriftet med Dnjs forhandlingssjef Johan Hougen, da han representerte de to jordmødrene i askøy utenfor Bergen i saken mot deres arbeidsgiver. resultatet ble 6000 kroner mer i lønn enn hva kommunen opprinnelig hadde tilbudt.

TeksT og BiLDe: eDDy grøNseT Greier man ikke å bli enige i lønnsforhandlingene er eneste mulighet for å komme videre å be om at saken overlates til nemdsbehandling. Prosessen i den kom munale lønnsforhandlingen er at det først innkalles til et drøftingsmøte mellom kommunen som arbeidsgiver og partene som har forhandlingsrett. Dnj er en av disse partene selv om det bare er en jordmor som jobber i kommunen. I det innledende drøftingsmøtet blir ofte partenes forventninger til lønnsoppgjøret presentert. Deretter er det tid for forhandlinger med de enkelte fagforeningene.

– I Askøy hadde kommunen i år vist liten vilje til forhandlinger. De hadde gått ut med et flatt tilbud til alle på to prosent, og hadde ikke vist noen vilje i forhandlingene til å lytte til våre medlemmers synspunkter, forteller Hougen. Den lokale forhandlingen hadde jordmødrene selv stått for, men i samråd med Dnj sentralt ble de enige om å bryte forhandlingene og be om at oppgjøret ble avgjort i lokal nemd.

dette er lokal nemd

Ønsker partene at oppgjøret skal avgjøres av en lokal nemd er det i teorien en nemd bestående av en fra hver av partene samt en nøytral oppmann som skal avgjøre saken. I praksis betyr dette i de fleste tilfellene, at det er oppmannen som avgjør saken siden representantene fra de to partene sjelden greier å bli enige. Det er kretsmeklingsmannenen som bestemmer hvem som skal være oppmann hvis partene ikke blir enig om hvem det skal være. I Askøy utnevnte kretsmeklingsmannen sorenskriver Gunnar Steintveit som oppmann.

mye venting

Hougen ankommer Flesland klokken 1130, og er på plass på rådhuset i Askøy litt over klokken 1200. Dnjs tur for å komme inn i meklingsmøtet er først klokken 1440. Han har imidlertid beregnet god tid i tilfelle det skulle bli forsinkelser med flyet. God tid skulle det også vise seg å bli. Først nærmere en time etter oppsatt tid er det Dnj og Hougens tur til å komme inn. Da har syv andre fagforeninger vært inne til meklingsmøte før han. En liten utveksling av 6 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

erfaringer fra Samfunnsviterne som hadde vært inne på forhånd ble det tid til.

– Min strategi er å prøve å påvise at det ikke er gjort det som skulle vært gjort i henhold til hovedtariffavtalen. Jeg vil påvise at kriteriene som ligger til grunn for lokale forhandlinger, ikke er fulgt siden det ikke har vært ført reelle forhandlinger, forteller Hougen før han selv kommer inn.

møtet starter

Inne i møterommet bærer det preg av at det har vært en lang dag for oppmannen Gunnar Steintveit, Trygve Veum som er forhandlingssjef i Askøy og hans bisitter personalrådgiver Gry Natland. Steintveit innleder møtet med Dnj med å redegjøre for hva som ligger bak møtet og han viser til at hver av partene har levert et skriftlig notat som redegjør for deres syn. Han gir ordet til Johan Hougen først.

– Kommunen har hevdet at dette er et mellom oppgjør og at det da er vanlig med moderasjon. Det er ikke tilfelle. Et mellomoppgjør betyr at det kun skal handle om lønn. Det er ansvar, kompetanse og resultater som skal vektlegges i lokale forhandlinger. Det betyr at det må gjøres individuelle vurderinger og derfor gis individuelle tillegg. Slik jeg oppfatter kommunen er det lagt vekt på at det bare er stillings endringer som gir rom for individuelle endringer, og det mener vi er feil, sier Hougen og fortsetter: – Når økonomi vektlegges fra kommunen så slår det argumentet i hjel når den ene jordmoren har startet opp et frisk i arbeidslivet prosjekt. Jordmor kan også skrive takster, og det gir kommunen inntekter. Sammenligning med helsesøster blir også feil. En jordmor kan gå inn i helsesøsters del, men ikke omvendt, sa Hougen før han gikk inn på en personlig begrunnelse og viste til innsatsen til de to jordmødrene kommunen har.

Begge de to har i dagen årslønn på kroner 445.000 kroner. Kravet fra Dnj var en økning på 25.000 kroner

diskusjon om kapitel 4

- Jeg betviler ikke alle momenter og argumenter som er lagt frem. Det er langt unna min personlige innsikt å se alt det faglige jordmor gjør, innledet Veum sitt innlegg med. Deretter gikk han inn på å fortelle at årets oppgjør var blitt spesielt fordi de hadde fått en gruppetilnærming hvor alle ble sikret en økning på to prosent. – Mellomoppgjør er et begrep som er spesialet for oss i denne sammenhengen siden det egentlig bare er kapitel 4 hvor dette er relevant. Vi har ikke beregnet noen ramme, men har oppfordret til et moderat eller egentlig stramt oppgjør. Årets oppgjør har ikke gitt rom for personlige tillegg hvor personlige resultater teller med. Dette har vi gitt fagforeningene beskjed om, sa Veum.

Deretter tok Hougen en replikk hvor han presiserte at det er forskjell mellom sykepleiere som forhandler som en gruppe under tariffavtalens kapitel 4 og jordmødre som har en selvstendig forhandlingsrett under kapitel 5.

Ta en tenkepause

Etter å ha hørt argumentene til de to partene ba sorenskriver Gunnar Steintveit kommunens representanter om å tenke gjennom saken en gang til. Han gikk derfor ut på gangen sammen med Hougen og tidsskriftets representant.

På gangen forteller Steintveit at det ikke er vanlig at han velger en slik fremgangsmåte i nemd behandlingen.

– Her føler jeg at det er en situasjon hvor det har vært lite forhandlinger forut for nemdsmøtet. Derfor tenker jeg at det kan være greit at kommunen tar en ekstra tenkepause. Vanligvis vil jeg etter et slikt møte ta med meg argumentene hjem. Jeg vil skrive ut min kjennelse en ukes tid etter møtet. I en slik avgjørelse vil jeg legge vekt på kriteriene i hovedtariffavtalene. Så lytter jeg til partenes argumentasjon. Det må bli et skjønn, sier han.

lutter øret:

– Da er vi lutter øre, sier Steintveit etter at kommunen har brukt ti minutter for seg selv.

– Når klokken er fem over fire så sitter pengene løst, innleder Veum. – Vi vil gjerne følge noen prinsipper, men vi vet også at to prosent er lavt. Vi erkjenner at det ligger spesielle markedshensyn til grunn for jordmødrene, så vi tilbyr 6000 kroner ekstra til hver. Tilbudet blir da 15000 kroner og ikke 9000 som vi opprinnelig har tilbudt, sier han.

– Det takker jeg for og godtar, repliserte Hougen, og dermed var i realiteten møtet over. Sorenskriveren oppsummerte det de ble enige om, leste opp protokollen og partene var enige.

Etter møtet er Johan Hougen godt fornøyd.

– Det var flott at kommunen erkjente at markedshensyn tilsier at jordmødre bør få bedre lønn. Det denne saken også viser er at det kan lønne seg å be om lokal nemd. Vanligvis er dette noe jordmødrene lokalt håndterer selv, men i dette tilfellet stilte vi opp fra Dnj sentralt siden de også i fjor var oppe i en lignende prosess uten å vinne frem, sier han. 7

Samhandlingsavtalene - en PåGående PrOSeSS

De regionale planene for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er vedtatt, men konkrete samhandlings avtaler er fortsatt under utarbeidelse de fleste steder i landet.

TeksT og BiLDe: VeroNica riNDe HaLVorseN Arbeidet er i gang for å implementere og koordinere planene for de enkelte regionale områdene. Sykehusene og tilhørende kommuner skal inngå samhandlingsavtaler for barselomsorgen og følgetjenesten for å sikre de fødende det helsetilbudet reformen lover. Avtalene skal være på plass innen 01.07.12.

– De regionale helseforetakene (RHF) er gjennom endringer i spesialisthelsetjenesteloven som trer i kraft fra nyttår, pålagt å sende inngåtte

Nasjonalt kompetansesenter for amming, i samarbeid med Høgskolen i Hedmark tilbyr

VIDEREUTDANNING I AMMEVEILEDNING 20 STUDIEPOENG!

Søknadsfrist: 1. april 2012 Antall studieplasser: 40 Studiestart: August 2012

Pris:

Ca. 8500 kr. inkl. ”Kompendium for Videreutdanning i ammeveiledning” Eksamen: April 2013 i Oslo.

For mer informasjon:

www.oslo-universitetssykehus.no/ammesenteret

eller kontakt Tine Greve på tlf. 23075401 eller mail [email protected]

avtaler til Helsedirektoratet. Avtalen skal sendes innen en måned etter at den er inngått og senest en måned etter utgangen av fristen. I tråd med ny spesialisthelsetjenestelov skal RHF sørge for at det inngås samarbeidsavtaler. RHF kan også beslutte at ett eller flere helseforetak skal inngå og være part i slike avtaler, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Sykehusene best oversikt på nåværende tidspunkt

De regionale foretakene henviser videre til sine sykehus for utredning om samhandlingsavtalene og arbeidet med dette. Det generelle inntrykket er at avtalene er en pågående prosess på nåværende tidspunkt og at ingen avtaler er undertegnet enda de fleste steder. Eksisterende ordninger av samhandling finnes, blant annet i Helse Nord – Trøndelag som for flere år siden inngikk avtaler om kjøp av jordmortjenester.

– Vi har avtaler med 14 kommuner om salg av jordmortjenester. Vi leier ut jordmødre til å ivareta den kommunale svangerskapsomsorgen på bestilling fra kommunen. De har ansvar for innholdet i det kommunale tilbudet, sier Wenche Dehli ved barne- og familieklinikken.

Nordlandssykehuset er i gang med sine avtaler for følgetjenesten og barselomsorgen. Helgelandssykehuset er også i gang med prosessen. I mellomtiden skal følgetjenesten være ivaretatt opplyses det. – I de tilfeller med behov for følgetjeneste, fungerer dette som tidligere ved at jordmor fra distrikt eller fødestuer følger med til fødeinstitusjon, sier sykepleiefaglig sjef Randi Erlandsen ved Helgelandssykehuset.

Stavanger Universitetssykehus (SUS) utarbeidet en flerårig plan for Sør- Rogaland sammen med de 18 tilhørende kommunene. SUS har jevnlige samarbeidsmøter mellom jordmorledelsen ved sykehuset, ledere av helsestasjonene i kommunene og kommunejordmødrene. Tre kommuner har egen avtale om beredskap og følgetjeneste som de har hatt i 8 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Statsekretær Ragnhild Mathisen er opptatt av at samhandlingsavtalene skal være inngått til fristen

mange år. Kommunejordmødrene har vaktsamarbeid og kommunene har avtale om avlønning.

– I tillegg har vi nylig hatt fagseminar om barselomsorgen felles for kommunene og sykehuset, sier overjordmor Oddrun Hompland.

Kviteseid, Fyresdal og Seljord. Seljord får en jordmorbase med døgnkontinuerlig jordmorberedskap for disse kommunene. Jordmor er i Seljord når hun har vakt og rykker ut eller møter kvinnen på senteret i Seljord.

Samhandlingsprosjektene viktig lærdom

Flere steder i landet har iverksatt ulike samhandlings prosjekter. Telemark Sykehus har ikke inngått samhandlingsavtaler, men har to slike prosjekter.

– Vi har i dialog med flere av kommunene som har jordmorberedskap og følgetjeneste informert om at vi skal innkalle til samarbeid og inngå samhandlingsavtaler om jordmorberedskapen, organiseringen av den og følgetjenesten, sier Åse Kari Kringlåk, seksjonsleder føde og barsel. Det ene prosjektet omhandler interkommunalt vaktsamarbeid for jordmorberedskap for Vinje, Tokke,

På tampen av samhandlingsreformen

Statsekretær Ragnhild Mathisen er trygg på at prosessen med avtaleinngåelse vil være fullført innen fristen.

– Samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus er en viktig forutsetning for å få til bedre samhandling. Vi er derfor opptatt av at disse avtalene kommer på plass. På området svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er det min oppfatning at det ligger svært godt til rette for samhandling. Det er også et område hvor det arbeides systematisk med kvalitetsheving og hvor det er gitt anbefalinger om organisering av tilbudet.

9

TrYGG BarSelOmSOrG Hjemme

samhandlingsreformen trer i kraft 1. januar 2012. et av de viktigste målene med reformen er bedre helse tjenester der folk bor. i asker kan nybakte mødre få lokal oppfølging dersom de ønsker en tidlig hjemreise.

TeksT og BiLDe: VeroNica riNDe HaLVorseN En del av samhandlingsreformen innebærer samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus. I Asker har kommunens samarbeidsprosjekt med Bærum sykehus fått innvilget en halv million av samhandlingsmidlene. Prosjektet består av blant andre jordmødre og skal fange opp nybakte mødre som reiser hjem etter et kort barselopphold.

Prosjektet omfatter friske gravide som skal føde i Asker kommune og som er screenet etter selekterings kriterier utarbeidet av Bærum sykehus. Disse kvinnene får tilbud om å reise hjem mellom 12 og 48 timer etter fødsel og vil få oppfølging av en jordmor fra kommunen første virkedag etter hjemreisen. Det er kun jordmødrene fra kommunen som får denne jobben, ikke jordmødrene fra sykehuset. Gruppen er i kontakt med Fjell kommune i Bergen for erfaringsutvekslinger. JordmorHeim i Fjell tilbyr barselomsorg fra lokale jordmødre til mor og barn som reiser tidlig hjem etter fødselen. Målet er en rolig og trygg start for den nye familien, kontinuitet i svangerskaps- og barselomsorgen og trygg overføring til helsesøster.

Planlegger fortsatt

Jordmødrene Hege Marie Aas og Heidi Østhagen er to av ildsjelene som står klare når prosjektet iverksettes i Asker på nyåret. Gruppen har hatt de første samlingsmøtene i september og oktober. Der snakket de blant annet om hvordan de skal organisere seg, og de fikk en avklaring på at de har en felles forståelse for hva prosjektet skal innebære. Det ble tatt opp at de må ha en plan for hospitering og at de må ha på plass et samarbeid med en barnelege for å kvalitetssikre prosjektet. Navnet på prosjektet er enda ikke klart.

De er fortsatt i en planleggingsfase for hvordan de vil fordele midlene til prosjektet, og dette er et tidkrevende arbeid. – Vi tenker oss at vi skal øke bemanningen i kommunen for å kunne reise på hjemmebesøk og så kommer vi til å bruke noen av midlene til evaluering, til markedsføring og også til kursing, fagutvikling og hospitering, forteller Aas og Østhagen.

Jordmødrene Hege Marie Aas (t.v) og Heidi Østhagen er delaktige ildsjeler i samhandlingsprosjektet i Asker for nybakte mødre som ønsker å reise tidlig hjem

De kunne ønsket seg flere midler, men vil forvalte midlene på best mulig måte ut i fra den rammen de har fått og planlegger å søke på nytt etter at prosjektåret er omme. – Vi håper å være i gang før kommunen får pålagt oppgaven med barselomsorgen, sier Aas. De håper dette kan være noe de kan videreføre og dra inn i kommunen som et permanent tilbud, og Aas understreker at det ikke er mulig å få hele prosjektet opp å gå i løpet av et år. Tilbudet skal dekke behovet som kan oppstå i vakumperioden fra man kommer hjem fra en kort barseltid og til helsesøstertjenesten som også er med i prosjektet, blir iverksatt. – Det har vært en endring i barselomsorgen de siste tiårene, den har blitt kortere og kortere. Man skal kunne velge å kunne reise tidligere hjem og samtidig være ivaretatt på det kommunale planet, sier hun.

Aas har inntrykk av at mange ønsker å komme tidligere hjem så lenge de vet at de har en kontakt og en trygghet. De har ikke hatt noen spesiell kartlegging av behovet for prosjektet på forhånd, men viser til prosjektet “Hjem naturligvis” i regi av Bærum sykehus. De vil bruke noen tall fra dette prosjektet som grunnlag. De vil også nyttiggjøre seg av erfaringene fra Fjell kommune i tiden fremover.

10 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

HalVerer

jordmor hjem prosjektet

kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus foreslår i budsjettet for neste år å halvere tilbudet om hjemmebesøk av jordmor for de kvinnene som reiser tidlig hjem fra sykehuset. Det til tross for at tilbudet er blitt populært, har fått gode tilbake meldinger og er fullbooket.

TeksT og BiLDe: eDDy grøNseT Klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes ved Kvinneklinikken sier at Kvinneklinikken i likhet med andre enheter ved Haukeland er nødt til å holde seg innenfor de rammene som er gitt. Det betyr at dersom det er brukt mer enn rammen i inneværende år, så må kostnadene reduseres neste. Da Tidsskrift for jordmødre gikk i trykken var ennå ikke budsjettet vedtatt. Klinikkledelsen har gitt sitt forslag til hvordan budsjettet for neste år skal brukes. Det skal opp både i foretaksledelsen og styret før totalbudsjettet for sykehuset blir endelig vedtatt 21. desember. Garnes fastslår at det er et gjennomarbeidet forslag klinikkledelsen har kommet med.

Det jeg kan si er at vi har lagd et forslag til budsjett for 2012 som innebærer hvilke aktiviteter vi ser for oss i 2012 og hvilke kostnader vi kan ha. For å komme i balanse må vi gjennomføre noen kostnadsreduksjoner, og vi har valgt å kutte litt på de fleste områder, sier hun.

reansetter ikke ved permisjon.

For ”Jordmor hjem”-prosjektet innebærer dette at den ene av de to stillingene på 50 prosent ikke blir erstattet mens jordmoren som har denne jobben, går ut i svangerskapspermisjon. Garnes mener at dette ikke er å gå i mot intensjonen i

Monica Pisani Ekeli er skuffet over at kollega Kari Aarø ikke er foreslått erstattet mens hun er i svangerskapspermisjon. Dermed blir Jordmor hjem-prosjektet i regi av Kvinneklinikken på Haukelandhalvert det neste året.

11

samhandlingsreformen. ”Jordmor hjem” er et av flere barselstilbud Kvinneklinikken har for kvinner som reiser hjem tidlig. Det er ikke et samhandlingsprosjekt. – Vi vet ikke hvilke modeller som skal velges på sikt. Det er nedsatt et nasjonalt utvalg som skal se på retningslinjer for barselomsorg. Her vil det komme føringer for hvordan barselomsorgen kan se ut i fremtiden. ”Jordmor hjem” slik vi har drevet det på Kvinneklinikken, er som sagt et tilbud fra klinikken. Om det kan bli et samhandlingsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene gjenstår å se. Foreløpig har Bergen Kommune sagt at de ikke ønsker dette satsingsområdet.

– Er det et politisk spill for å presse kommunen til å legge penger på bordet?

– Nei, det er det overhodet ikke. Haukeland universitetssjukehus har faste samarbeidsmøter med alle de 22 kommunene i Hordaland. Det vil si at man på et overordnet nivå diskuterer hvilke prosjekter/ oppgaver man skal samhandle om og eventuelt søke samhandlingsmidler på. “Jordmor hjem” er et tilbud Kvinneklinikken har gitt noen av sine brukere. Kvinneklinikken tar ikke vekk noen tilbud, men vi strammer det inn.

Kutter åtte jordmorstillinger

Totalt er det foreslått å kutte opp til åtte jordmor stillinger. For blant andre Storken betyr det at de går fra å være fem jordmødre på vakt om dagen til å bli fire.

Garnes sier at kostnadskuttene er fordelt på mange seksjoner, og at ledelsen vil følge nøye med hvilke konsekvenser dette vil få for brukerne, inkludert barseltilbudet. – De stillingene vi reduserer med innen Fødeseksjonen, går inn i et vikarsenter slik at vi har personell som kan gå inn ved sykdom og annet fravær. Dermed vil mange ansatte slippe overtid og ekstravakter knyttet til sykefravær, sier Garnes.

Skuffet over forslaget

Det er jordmødrene Monica Pisani Ekeli og Kari Aarø som i dag driver Jordmor hjem-prosjektet i regi av Kvinneklinikken på Haukeland. De er skuffet over at det ikke er foreslått å sette inn vikar for Aarø når hun går ut i svangerskapspermisjon over nyttår. – Vi blir veldig lei oss over at tilbudet blir redusert. Vi ser nemlig at det er mange flere som ønsker å benytte tjenesten vi tilbyr enn hva vi greier å levere. Blir to knappe halvstillinger redusert til en halvstilling, sier det seg selv at det ikke er mye igjen, sier Ekeli som likevel er innstilt på å gjøre sitt beste mens kollegaen

Krestine Sørhaug, Anette Rødder, Lene Alfstad Haugen, Eli Waage og Eline Vik trives alle med å jobbe ved Storken. Nå frykter de at tilbudet til barselkvinnene blir dårligere, ettersom de stadig blir pålagt nye oppgaver samtidig som det er foreslått å kutte ned på bemanningen.

er i permisjon.

– Vi greier fire til fem besøk hver dag totalt sett, men vi bruker mye tid fordi vi dekker hele byen. Vanligvis kjører jeg åtte til ti mil hver dag. Hadde vi vært fordelt ut i bydelene så hadde det vært bedre, sier Ekeli.

Så langt har informasjonen om tilbudet gått via jungeltelegrafen. Den siste tiden er det flere første gangsfødende som også har benyttet seg av tilbudet.

– Veldig ofte er det slik at vi må si nei fordi vi ikke har tid. 300 kvinner er det maksimale vi greier. Vi kunne fort doblet antallet hvis vi skulle gitt et tilbud til alle som ønsket det, sier Aarø.

De skulle ønske at kommunen hadde kommet på banen i forhold til samhandlingsreformen og fått til et kommunalt barseltilbud. I perioder er det mange de må avvise, og for å unngå at det blir enda flere som får nei, har de i slike travle perioder latt være å informere kvinnene som reiser tidlig hjem fra føden om tilbudet.

– Alle kvinner som får tilbud om jordmor hjem ville sagt ja ved en eventuell neste gang også. Det er bedre enn å måtte dra inn på poliklinikken. Helsesøstre vi har snakket med, er positiv til at det er jordmor som kommer første uken og snakker om ammeteknikk og fødselen. Av 5000 fødende her i Bergen, så kunne vi godt hatt et tilbud til 600. Da kunne vi gått ut og fortalt at dette er et reelt tilbud, mener Ekeli. 12 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

frYKTer fOr BarSelOmSOrGen

S torken i Bergen regner seg som landets største jordmorstyrte fødestue med rundt 1500 fødsler i året, og det øker. Krav om innsparing for 2012 medfører en nedbemanning av personalet, og foretak stillitsvalgt Lene Alfstad Haugen i Helse Bergen mener at bemanningskutt vil medføre en ytterligere forverring av barselomsorgen ved hele Haukeland sykehus. En av veteranene på avdelingen, Eli Waage, har vært 16 år på Storken, hvilket vil si helt fra enheten ble startet. – Det var spennende de første fem årene fordi det var et prosjekt. Da slapp vi å forholde oss til økonomien, og vi var bemannet for 1500 fødsler. Vi hadde fire fødestuer, og vi var barnepleiere i tillegg til de fire jordmødrene som var på vakt. Den gangen ringte vi til kvinnene dagen etter at de hadde dratt hjem. Det første året hadde vi også hjemmebesøk til de som hadde behov for det. Liggetiden var to døgn, ett døgn på familierom og deretter ett døgn på et tosengsrom. Kvinnene kom inn igjen til poliklinisk kontroll av vekt og Følling, og vi prøvde å tilpasse det slik at det var fødselsjordmor som hadde den polikliniske kontrollen, forteller hun.

Nå opplever hun at det er det knappere ressurser. – Kvinnene i dag får ikke familierom. Vi har det, men det er ikke et tilbud til alle slik som det var før hvor alle fikk ett døgn. Den største overgangen for meg da jeg begynte her, var at vi gikk over til å bli hjelpere til kvinnene. Kvinnene fikk bestemme hvordan de ville føde, hvem de ville ha med på fødselen osv. Vi hadde med oss en annen kultur fra fødeavdelingen hvor vi ofte la episiotomi. Vi innførte en regel om at det skulle være en grunn til å klippe på Storken. Husker jeg ble sjokkert første gangen vi hadde en førstegangsfødende uten rift, sier Waage.

får den tid de trenger

Jordmødrene på Storken har 1500 fødsler uten riestimulering. En viss modifikasjon er det i det fordi det hender de gir ristimulering i utdrivningstiden. – Jordmor er mye tilstede hos den fødende. Vi er bevisste på at den fødende kvinnen trenger mat, drikke, ro og noen trenger hjelp til å arbeide med fødselssmerten. En som er svært sliten trenger hvile underveis. Vi tenker at den normale fødselen skal få lov å ta tid så lenge mor og barn har det fint. Vi tilbyr badekar, akupunktur, varmeposer, steriltvannspapler og kan også gi pudendalbedøvelse hvis det trengs, men hvis det er behov for epidural må kvinnen overflyttes til fødeavdelingen, sier Lene Alfstad Haugen.

20 prosent blir overflyttet

Det spesielle med den jordmorstyrte fødestuen Storken, er at også kvinner som i utgangspunktet ikke hadde tenkt å føde der, kan havne der. – Vaktleder har innleggingstelefonen og fordeler fødende til Storken eller fødeavdelingen. Har den fødende et normalt svangerskap til termin og ellers fyller kriteriene for å føde på Storken blir hun innlagt der, men hvis kvinnen har et sterkt ønske om å komme på fødeavdelingen og det er plass til henne kan vaktleder legge henne inn på føden. Er det fullt på fødeavdelingen blir de likevel styrt til Storken. Det gjør at det kommer en del hit som viser seg å ikke være motivert for å føde uten epidural som smertelindring. En del ganger overflyttes de fødende senere i forløpet for epidural, men mange kvinner opplever underveis at de mestrer riesmertene med det vi kan tilby av smertelindring. Da er det flott å se på den mestringsfølelsen og stoltheten de får, sier Haugen.

– Nei, det er ikke slik at det å komme hit er en enveisbillett til alternativland. Det er en heis ned til føden, og vi har en overflyttingsprosent på 20 prosent. Derfor er omsorgstallet vårt høyere enn hva antall fødsler tilsier. Kvinnene er her noen timer før de blir flyttet over, sier Eline Skirnisdottir Vik.

Halvparten av de som blir overflyttet blir det fordi de trenger epidural.

dårligere barseltilbud

Storken har fire fødestuer og de er alltid fire jordmødre på jobb. Frem til nå har de vært fem på dag, men går budsjettforslaget gjennom blir det også fire jordmødre på dagtid. – Vi merker at vi har mye mindre tid til barsel kvinnene. De kan ligge to døgn på barsel her, men de fleste drar hjem etter et døgn. De dagene hvor tre jordmødre har fødende på hver sin fødestue er det lite tid til barselkvinnene. De trenger veiledning og hjelp til amming. Dessuten skal de ha nødvendig informasjon om hva de skal observere hos barnet sitt og seg selv når de reiser hjem. – Vi opplever at det er en annen tid. Helsevesenet har ikke den økonomien det hadde før.

Nå gjør jordmødre alt. Vi lager mat, serverer, steller barn. Vi har mistet mange gode hjelpere, sier Waage.

13

forløsningsmetode etter epiduralbedøvelse i en kohort bestående av lavrisiko førstegangsfødende

Denne artikkelen ser på epiduralbruk og konsekvenser for fødsel. I innledningen skriver forfatterne om den økende epiduralbruken i den vestlige verden. I Danmark ble epidural brukt ved 1 prosent av fødslene i 1997 og i 2009 hadde bruken steget til 22 prosent. Selv om epidural er effektivt som smertelindring under fødsel hevder forfatterne av denne artikkelen at bruken av epidural fremdeles er kontroversiell. Særlig fordi enkelte studier viser at epidural er assosiert med utfall i fødsel som forlenget stadium to, økt bruk av oxytocinstimulering og instrumentelle forløsninger. Målet med denne studien har derfor vært å se på sammenheng mellom epiduralbruk og forløsningsmetode.

Metode: Studien baserer seg på data fra en studie som kalles Den danske dystoci studien. Det er en prospektiv kohort studie. Ni fødeavdelinger i Danmark deltok, og til sammen 2721 førstegangsfødende med et barn i hodeleie er inkludert i analysen. Informasjon om epiduralbruk, fødselsmetode og eventuelle komplikasjoner under fødsel ble registrert av personalet som var med på fødselen. I tillegg ble informasjon om kvinnene hentet fra et spørreskjema de fylte ut ved uke 37. Ytterlige opplysninger ble hentet fra et spørreskjema kvinnene fylte ut to uker etter fødsel. Data er samlet inn i perioden mai 2004 til juli 2005 og studien utført i Danmark.

Resultat: Av hele kohorten hadde 21,6 prosent brukt epiduralbedøvelse, 8,7 prosent hadde et akutt keisersnitt og 14,7 prosent vacumforløsning. De som

en hermeneutisk fenomenologisk studie av belgiske jordmødres syn på en ideell og den faktiske fødselsomsorgen

Dette er en studie fra Belgia hvor forfatterne har ønsket å se på jordmødres syn på fødselsomsorgen. Forskerne mener at Belgia er som et naturlig eksperiment når det gjelder å undersøke jordmødrenes syn på fødselsomsorgen i en kontekst av medikalisert omsorg. Dette begrunner de i det faktum at jordmødre i Belgia for det meste jobber på sykehus hvor de er assistenter til fødselslegen.

Metode: Detter er en kvalitativ studie med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Denne metoden brukes når forskerspørsmålet søker etter meninger ved et fenomen for å få en forståelse av menneskelige erfaringer. Målet er en dypere forståelse av våre dagligdagse opplevelser. Studien er utført Belgia. Tolv jordmødre deltok, av disse var ni fra tre forskjellige sykehus og tre var uavhengige jordmødre som hadde hjemmefødsler. Alle ble dybdeintervjuet. Intervjuene ble skrevet ned ord for ord og analysert ved hjelp av en metode beskrevet av van Manen (1997). Resultat: Forskerne kom frem til fem hovedtema, som beskrives best i sin originale engelske språkdrakt: ’women-centred care, ’cultural change, ’support’, ’midwife and obstetician as equal partners’ og ’

Telling av fosterbevegelser og effekten på tilknytting mellom mor og det ufødte barnet - en randomisert kontrollert multisenterstudie

I forrige nummer ble det presentert en studie som hadde sett på fosterbevegelser og sammenheng mellom nedsatte bevegelser i tredje trisemester og dødfødsel. At kvinner kjenner liv og følger med på hvordan barnet beveger seg, er i flere studier en vanlig markør for et foster i trivsel. Målet med denne studien har vært å se på om det og telle fosterbevegelser har noe å si for tilknyttingen mor føler til barnet i magen. Dette begrunnes videre med at tilknyttingen forbedrer utfall i fødsel og post partum, som igjen legger forholdene til rett for en god mor - barn tilknytting. Metode: Dette er en randomisert kontrollert multi senterstudie. Kvinner ble rekruttert ved rutineultralyd i uke 17-19. Baseline informasjon ble gitt i uke 22 og etter dette ble 1123 kvinner randomisert i to grupper. Intervensjonsgruppen ble instruert i å telle fosterbevegelser fra uke 28, mens kontrollgruppen hadde en vanlig svangerskapsomsorg. Intervensjonen er beskrevet i artikkelen. Utfallet i studien var mors tilknytting til barnet i magen, målt ved hjelp av et spørreskjema som på engelsk heter the Prenatal Attachment Inventory. Dette måler kvinnens tilknytting til det ufødte barnet. Studien er utført i Norge. Ni sykehus har deltatt og data er samlet inn fra september 2007 til november 2009.

14 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

hadde brukt epidural hadde en større risiko for å ende med et akutt keisersnitt (OR. 5,8; 95 5 CI. 4,1-8,1) og vacum (OR. 1,7: 95 prosent CI 1,3-2,2). Forskerne har justert for en rekke confoundere. De har også sett på en undergruppe i kohorten, en lavrisikogruppe som de beskriver har en meget liten risiko for keisersnitt. I denne gruppen fant de også en økt sjanse for akutt keisersnitt ved bruk av epidural (OR: 3.5; 95 prosent CI: 1,5-8,5).

Konklusjon: Forfatterne konkluderer med at hos lavrisiko førstegangsfødende er det en større risiko for akutt sectio og vacumforløsning ved bruk av epidural. Kilde: Eriksen, L.M., Nohr, E.A., and Kjærgaard, H., Mode of Delivery after Epidural Analgesia in a Cohort of Low-Risk Nulliparas. Birth 38:4 December 2011 inter-collegial harmony’. Jordmødre ønsket i hovedsak en fødselsomsorg som fremmer den normale fødsel og som unngår intervensjoner om mulig. De ønsket også kontinuitet og informert samtykke fra kvinnene. Konklusjon: Her konkluderer forfatterne av artikkelen med at funnene harmonerer med andre studier som er gjort om temaet. Jordmødrene ønsker at kvinnene blir satt i sentrum på tross av en medikalisert omsorg. Kilde: Van kelst, L., et al., A hermeneutic phenomenological study of Belgian midwives’ views on ideal and actual maternity care. Midwifery (2001), doi:10.1016/j.midw.2001.10.002

Resultat: Forskerne fant ingen forskjeller i prenatal tilknytting når de sammenliknet de to gruppene i studien. De viser til en annen studie med et liknende forskerspørsmål, og denne studien viste forskjellige funn fra denne. Her fant forskerne at den gruppen som telte fosterbevegelser scoret høyere når det gjaldt tiknytting til det ufødte barnet. Forfatterne av artikkelen konkluderer med at mer forskning trengs, særlig når det gjelder påvirking av stress, bekymring og andre psykiske faktorer. Kilde: Saastad, E., et al., Fetal Movment Counting – Effects on Maternal-Fetal Attachment: A multisenter Randomized Controlled Trial. Birth 38:4 December 2011

Øker generell infeksjon hos mor risikoen for prematur fødsel?

Vi vet at chorioamnionitt kan være en årsak til for tidlig fødsel. Nå har forskere ved folkehelseinstituttet sett på om også infeksjoner andre steder i kroppen kan øke denne risikoen. Det er brukt data fra mor og barn undersøkelsen, og i denne delstudien er ca 60000 svangerskap inkludert. Totalt fødte 2,8 prosent mellom 22 og 37 uker. De som hadde hatt en infeksjon i kroppen hadde ingen større risiko for å føde for tidlig (www.fhi.no).

fødselsvekt koblet til dødsårsak som voksen:

En ny norsk avhandling har sett på fødselsvekt og dødelighet som voksen. Den har funnet ut at de med en lav vekt ved fødsel har større sjanse for å dø av hjerteproblemer senere i livet. Dette gjelder både kvinner og menn. Menn som har hatt en høy fødselsvekt kan ha en større sjanse for å dø av kreft. I avhandlingen er det blant annet gjort en metaanalyse av alle studiene om tema fra 1966 til 2010. Forskeren har også analysert fødejournaler fra nesten 40 000 fødsler ved E.C. Dahls fødestiftelse i perioden 1920 til 1960. Disse data er så koblet til Dødsårsaksregisteret (Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2210).

Kvinner kan ha innflytelse på timingen

for fødsel hevder en studie som er publisert i Social Science & Medicine. Denne studien har analysert omtrent 2,5 millioner fødsler i Storbritannia de siste 11 årene, og tallene viser at kvinner for eksempel føder sjeldnere på Halloween! Forskerne mener at denne dagen, som kan være assosiert med uhygge, er en dag kvinner ubevist unngår. De sier videre at sammenhengen muligens kan være en kobling mellom kvinnens ønsker og hormonnivå (www.guardian.co.uk).

Tidlig menstruasjon og bekkensmerter under graviditet:

En norsk studie viser en sammenheng mellom det å få tidlig mens og bekkenløsning. Over 20 prosent av de som hadde sin første mens før de var elleve år rapporterte om bekkenleddsyndrom i svangerskapet. Dette er studie som har sett på mor og barna data og den inkluderer rundt 75 000 kvinner. Av de som fikk menstruasjon etter det fylte fjorten år rapporterte 12,7 prosent om bekkenleddsyndrom (www.forskning.no).

aKTUell fOrSKninG er rediGerT aV jOrdmOr

lena HenriKSen

AKTUELL FORSKNING TIdSSKRIFT FOR jORdmødRE NR 9 2011 15

jOrdmØdre OG STUdier: ønsker du ny giv i faget, eller å posisjonere det for andre typer jobber, kan et studium være tingen. Det finnes et hav av muligheter å velge mellom.

TeksT: aNNa k. LaNgHammer iLLusTrasJoN: aNNa graNqVisT Videre- og etterutdanning er viktig underveis i karrieren, både for å kunne oppdatere seg faglig og utvide sin kompetanse etter nye behov. For noen kan det innbære å ta en mastergrad eller forske. For andre kan det å ta interne og eksterne kurs, eller begynne å jobbe på en ny avdeling og lignende være en måte å utvikle seg faglig på. - Om man velger det ene eller det andre er ikke det viktigste. Det viktigste er at man jobber med å holde seg faglig oppdatert. Dette er i utgangspunktet den enkeltes ansvar, sier Janne Hunsbeth, fagkonsulent i Den norske jordmorforening. Hun forteller videre at mer utdannelse gir bedre forståelse for kompleksiteten i mange helsespørsmål. - Det kan gi større arbeidsglede ved å fordype seg og være i tet inne sitt fagfelt. Samfunnet blir mer og mer spesialisert, og trenger folk med spesialkompetanse.

- Det trengs flere jordmødre med forskerkompetanse, forteller Janne. Etter jordmor utdanning og åtte år i jobb bestemte hun seg selv for å søke en Masterutdanning i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo. Internasjonal helse, reproduktiv helse, diabetes, kroniske sykdommer, kvinnehelse og mødredødelighet stod på timeplanen i studiet som varte i to år på heltid.

faglig påfyll

Det finnes mange ulike studier å velge mellom av både kortere og lengre varighet. Janne forteller at akupunktur har vært veldig populært noen år. - Nå for tiden kan det virke som om det å ta en mastergrad blir mer og mer populært. Men også spesialiseringen innen amming har vært populær, sier hun, og råder studielystne til å undersøke de ulike mulighetene, og bruke litt tid på å bli kjent med dem. Tenk på hvilke interesser du har, hva vil du fordype deg i?

- Jordmorfaget er stort med mange muligheter for fordypning. Kommunikasjon, etikk, amming, ledelse, internasjonal helse er eksempler på hva man kan velge. Jeg tror også det er viktig å tenke på om de kravene studiene krever passer ens egen livssituasjon. Jeg tenker da på gjennomførbarheten rent tidsmessig, økonomisk og eventuelle geografiske utfordringer. - Hvis man har tenkt gjennom dette og funnet måter å løse det, så øker sannsynligheten for at man greier å gjennomføre studiet. Og det å nå sine faglige mål er jo en viktig del av det å studere.

når det kommer til (krone)stykket

Hva gjelder finansiering er mange studier dekket av Statens Lånekasse. Samtidig kan det lønne seg å se hva som finnes av stipender. Søk både på foreningens nettside og forhør deg andre steder. Og ikke gi opp!

- Jeg søkte tre-fire steder før jeg fikk napp, og fikk et stipend fra Sandviks forskningsstipend til et halvårig forskningsopphold i Malawi, sier Janne.

Karrieremuligheter og nye erfaringer

Ny kunnskap kan åpne døren til eget faglig engasjement, men også karrieremessig. Kanskje vil du gå videre som leder, innen forskning, eller forberede deg på å møte morgendagens krav? En master i helsefremmende arbeid eksempelvis kan være veien videre til stillinger innen første- og andrelinjetjenester som eksempelvis personalledelse, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, folkehelsekoordinator/rådgiver, prosjektledelse og prosjektarbeid, internasjonalt helsearbeid, rådgivende stillinger eller arbeid innen pasientorganisasjoner.

En masterutdanning er også første steget videre til en karriere innen forskning, med doktorgradsarbeid i horisonten. - For opptak til Ph.D-programmet kreves det at du har minst femårig grunnutdanning, det vil si mastergrad eller tilsvarende. I særskilte tilfeller kan for eksempel det medisinske fakultetet gi opptak på bakgrunn av ettårig master, etter en vurdering av studiets omfang og kvalitet.

16 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

kk am m eV ei Le D Ni Ng F oL k e H e L s eV iTe m re N m eN sk De a r a Be p iD F o rs kN F i or ske r u T Da N N i N g Ng sm e se D T oD e Ls ak up u N k T u r ku rs V e r DiB as erT s amF LeD H u eL e N s Ls Ns e e a e rN Dm i ær Ni sT iNg r a s JoN H eL se F ag Tema: uTdanning TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 17

Ultralyddiagnostikk for jordmødre ved NTNU: Heltidsstudium over to semestre (60 studiepoeng). Ammeveiledning, Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Rikshospitalet: Deltidsstudium over to semestre (15 studiepoeng).

Fødselsakupunkturkurs for jordmødre, Akupunktørhøyskolen: Går over 16 dager fordelt på fire seminarer, med tre til fire ukers intervaller.

Master i folkehelsevitenskap og forskerutdanning, Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap: Masterprogram innen folkehelsevitenskap (120 studiepoeng). Tilbyr også kurs for deg som vil forske.

Master i samfunnsernæring, Høgskolen i Akershus: Forebygging av ernæringsrelaterte helseproblemer i samfunnet. Studiet tilbys både på heltid og deltid (120 studiepoeng).

Master i helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold: Kvalifiserer til faglig og etisk kompetent helsefremmende arbeid. Deltidsstudium over fire år, men kan tilrettelegges for raskere progresjon (120 studiepoeng).

Master i helseadministrasjon, Universitetet i Oslo: Erfaringsbasert studium om utøvelse av ledelse i helsetjenesten. Gir en formell lederutdanning over tre semestre (90 studiepoeng).

Master i helsefag, Universitetet i Tromsø: Kvalifiserer for undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen helsefag, samt for faglig ledelse i helsevesenet. Hel-/deltidsstudium (120 studiepoeng).

Master i kunnskapsbasert praksis i helsefag, Høgskolen i Bergen: Kunnskaper innen forskningsmetode, forskning og vitenskapelig tenkning. Deltidsstudium over fire år (120 studiepoeng).

Master i verdibasert ledelse, Diakonhjemmets Høgskole: Erfaringsbasert masterstudium med faglig profil knyttet til verdibevissthet, dømmekraft og praktisk lederkompetanse. Hel-/deltidsstudium (120 studiepoeng).

18 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Trives tilbake på SKOleBenKen

Det å studere åpner en ny verden av muligheter, forteller Laila Tveiten (45). Hun studerer master i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet høgskole i oslo.

gang å reise bevisstheten rundt verdier vårt yrke som jordmødre skal tuftes på, sier hun, og legger til at master studiet fører henne til kjernen i mye av nettopp dette. – Kunnskap om etikk, dømmekraft, samarbeid, konflikthåndtering, organisasjon og ledelse er dessuten allmenngyldig og nyttig på flere områder. Med spesialisering i helseledelse er jobbmulighetene mange.

Laila Tveiten tok steget videre, og er i full gang med en mastergrad i verdibasert ledelse.

TeksT: aNNa k. LaNgHammer FoTo: priVaT – Det føles som om jeg er ute på en spennende reise, jeg er ordentlig oppglødd, rett og slett! Det er så moro å lære om noe nytt, forteller Tveiten.

Det var både en personlig og yrkesmessige situasjon som gjorde at hun søkte utfordringer og nytt perspektiv. Etter runder med innsparinger, flere trusler om nedleggelser ved fødeavdelingen hun jobbet på og erfaringen som hovedtillitsvalgt, har hun følt en stigende uro over hvordan det går i helsevesenet.

– Effektiviteten, lønnsomhet og økonomiske rammer har langt på vei erstattet vesentlige verdier som er «livsnødvendige» for oss alle, slik som omsorg og solidaritet. Jeg mener det er viktigere enn noen

fleksibelt, men krever selvdisiplin

Mastergraden Tveiten har valgt er erfaringsbasert, som innebærer at hun møter andre som har jobberfaring, også fra andre fagmiljøer. – Det å dra nytte av hverandres erfaring har vært en veldig spennende opplevelse for meg. Og det er godt å møte andre voksne folk - det er ikke det samme å studere nå som da jeg studerte sist, for 25 år siden, sier hun, og legger til: – Samtidig skal det sies at jeg savner miljøet og kollegaene mine veldig, så jeg må stå på og organisere det sosiale livet mitt i sterkere grad enn da jeg jobbet. Studiet er lagt opp over flere samlinger, slik at det enkelte uker er skole fra mandag til fredag, mens andre uker studerer Laila fra hjemmet sitt på Kongsberg. – Det er mye fleksibilitet, men også en daglig øvelse i selvdisiplin. Det hjelper at lærerne er veldig dyktige og tilgjengelige for oss, og jeg får god støtte underveis.

Far og sønner steller hjemme Som mor til to tenåringsgutter er det også viktig for Tveiten å være tilgjengelig for dem hjemme.

– Jeg studerer på fulltid. Normert tid er to år, men jeg regner med å bruke tre år på dette, ellers måtte jeg vært mer i Oslo. Med familie må studiet tilpasses situasjonen man er i. Det er et kjempeprivilegium å få lov til å «bare» studere. Mannen min og gutta mine står på for at jeg skal få til dette. Vi har funnet en balanse i det hele, og det fungerer bra, sier hun, og legger til at studiet er tilrettelagt slik at man også kan jobbe ved siden av, og studere på deltid over en litt lengre periode.

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 19 Tema: uTdanning

20 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Tine Schauer Eri ved Høgskolen i Vestfold har tatt steget videre med en doktorgrad - nå ønsker hun flere jordmødre med på laget.

- Jeg tror ikke vi engang kan skjønne viktigheten av at flere jordmødre utvikler forskningskompetanse, sier hun.

Vestfoldjordmor med ferSK dOKTOrGrad

i måneden etter hun disputerte har Tine schauer eri kjent mye på mestringsfølelsen. Denne sammenligner hun gjerne med følelsen jordmødre er opptatt av at kvinner skal ha i forhold til egen kropp og fødsel. Nå håper hun flere jordmødre vil utvikle forskningskompetanse.

TeksT: VeroNica riNDe HaLVorseN BiLDe: georg maTHiseN Den 28.10.2011 disputerte Eri med avhandlingen “Labour onset and early labour: an exploration of first-time mothers’ and midwives’ experiences” ved Universitetet i Bergen. Gjennom tre delstudier har Eri undersøkt førstegangsfødende kvinners erfaringer i tiden rundt fødselens start og tidlige fase. Videre har hun undersøkt kommunikasjonen mellom sykehusjordmødrene og de førstegangsfødende.

Vanskelig for kvinnene å tolke eget fødselsforløp

Studiegruppe 1 bestod av 17 kvinner som ventet sitt første barn. Disse førte dagbok fra uke 39. I tillegg ble det gjort observasjoner ved ankomst til fødeavdeling og ett eller to dybdeintervjuer i ukene etter fødsel. Studiegruppe 2 bestod av 18 jordmødre fra to ulike fødeposter samt fokusdiskusjonsgrupper. De fleste kvinnene i studien gikk inn i en tilstand av intens venting i dagene rundt dato for termin. I denne fasen økte fokuset på egen tolkning av kroppslige tegn og oppmerksomheten rettet mot kroppen var konstant. Eri opplevde også at kvinnene stolte mer på den fastsatte termindatoen enn egen kropp når det gjaldt tegn på fødselsstart. Kontrasten fra den jevne fagoppfølgning gjennom svangerskapet og til fødselsforløpet hvor kvinnen selv skal tolke forandringene i kroppen, kan være stor.

Behov for økt refleksjon over jordmorrollen

Studiene viser et behov for en mer differensiert omsorg for kvinner i den tidlige fasen av fødselen, da kvinnene kan ha ulike behov og ønsker. Det synes å være viktig med fokus på fødselsforberedelse som styrker kvinners tro på egne kroppslige erfaringer. Kvinnene i studien opplevde jordmødrene som portvakter de måtte passere ved å forhandle om sin troverdighet. Dette kan være en implikasjon på at det bør legges til rette for økt refleksjon over jordmorprofesjonens fundament. Resultatene i avhandlingen viser også at kvinnene kviet seg for å bli sendt hjem igjen og følte seg sårbare i kommunikasjonen med jordmødrene.

Eri ønsker nå videre diskusjon på hvordan ulike paradigmer og kunnskapstradisjoner i dagens fødselsomsorg kan forme og påvirke kvinners erfaringer og jordmødres praksis.

Viktig at flere jordmødre tar doktorgrad

Eri stiller seg veldig positiv til at flere bygger på utdannelsen, selv om det er tidkrevende.

- Det har vært et stykke arbeid som har vært lang- varig og noe man lever med en stund. Det har vært veldig givende for meg, jeg liker å fordype meg i ting, det å kunne grave seg ned i noe i en tid hvor ting ellers går veldig fort. Det er utfordrende og det krever selvdisiplin, spesielt dersom man ikke er en del av en forskergruppe.

-Hva var din motivasjon til å utvide utdannelsen med en doktorgrad?

- Det var en kombinasjon av et eget ønske om å komme videre, samtidig jeg var på riktig sted til riktig tid hvor jeg hadde muligheten til å være sterkt inne i utformingen av prosjektet og jobbe med det jeg brant for. Eri understreker igjen hvorfor flere jordmødre tar skrittet videre. - Jeg tror ikke vi engang kan skjønne viktigheten av at flere jordmødre utvikler forskningskompetanse. Det er så viktig at vi som jordmødre kan ta hånd om utviklingen av eget fag. Det vil gi oss som faggruppe og profesjon større selvtillit og vi vil stå sterkere i mange sammenhenger, for eksempel i debatter. Og så er det jo viktig for oss som allerede har tatt en doktorgrad, at vi kan bli flere og danne oss et forskningsmiljø. Til dette vil jeg bare si, kom igjen! Vi skal være behjelpelige, avslutter Eri.

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 21 Tema: uTdanning

Stine Wigestrand, Gunn Taagerud og Sara Kahsay driver svangerskapspoliklinikken for minoritetskvinner sammen med Anne Kate Netskar som ikke var til stede denne kvelden. – Det er givende å jobbe på fødeavdeling, men dette har vært veldig spesielt. De er så takknemlige de vi møter. De gir så mye tillit og åpner seg så mye, sier Wigestrand. Her er de sammen med Phan Thi Kim Chi som denne kvelden kom for å ta celleprøve.

ViKTiG PreVenSjOnSPrOSjeKT

FaFus-prosjektet, et prosjekt for å forebygge uønskede svangerskap og abort hos minoritetskvinner startet for et drøyt år siden ved ullevål sykehus. en suksessfaktor er at kvinnene her møter en jordmor som har tid til dem og som kan gi dem prevensjon som for eksempel spiral, der og da.

TeksT og BiLDe: eDDy grøNseT Gunn Taagerud er en av de tre jordmødrene som har drevet prosjektet fra starten av. ‒ Vi så at disse minoritetskvinnene kom inn og fødte barn hvert år. De ble slitne. De greide ikke å lære seg norsk, og de greide ikke å bli integrert i det norske samfunnet. Vi ønsket å gjøre noe fordi vi så at de ikke fikk den hjelpen de trengte i korte møter med sin fastlege, sier hun.

Et eksempel hun trekker frem, er at når disse kvinnene kommer til Norge så får de tilbud om gratis norskkurs i fem år. Har man ikke lært språket etter den tid så må de betale selv. Det som ofte skjer er at de begynner på kurs og så blir de gravide og dermed forsvinner de fra kurset.

– De får tilbud om time med lege, men det er syv minutter. Vi har satt av en time. Vi ser også at økonomi og enkelhet spiller en vesentlig rolle. Et eksempel på dette er de som ønsker å benytte spiral. Noen har kommet seg til lege og fått rekvisisjons, men så må de finne frem til et apotek de ofte ikke vet hvor er og deretter kjøpe spiralen. Så må de tilbake til lege for å få satt den inn. For personer med svært dårlig råd, og ofte ikke styring over økonomien selv heller, samt manglende norskkunnskaper og mulighet til å orientere seg i bybildet, blir dette vanskelig. Derfor tok vi initiativ til å etablere en svangerskapspoliklinikk for innvandrerkvinner med et gratis tilbud, sier Tagerud.

fikk departementsstøtte

Prosjektet har vært støttet med 800.000 kroner fra Helsedirektoratet. Nå er piloten over, og de har fått penger til et treårig prosjekt fra OUS. Også Ahus har 22 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

vist interesse for å være med.

Etter et halvt år med planlegging kom de i gang med et tilbud med åpen poliklinikk hver onsdag fra klokken 16 til 22. – Vi fikk låne eksisterende lokaler på Ullevål, og vi behøvde således ikke å investere i nytt utsyr siden alt var på plass her og ikke ble brukt siden det var utenfor den normale åpningstiden. Her får kvinnene en time hver, sier Tagerud som fra oppstart drev tjenesten sammen med jordmødrene Stine Wigestrand og Anne Kate Netskar. Det siste året har også Sara Kahsay kommet til slik at de nå er fire jordmødre som deler på oppgaven. De prøver alltid å være to jordmødre til stede på hver vakt. Jordmødrene setter selv inn spiral, p-stav eller deler ut andre prevensjonsmidler. I bakkant har de en lege som står for rekvisisjonen siden Helsedirektoratet ennå ikke har fått åpnet opp for rekvisisjonsrett for jordmødre. prevensjon.

– Somaliske kvinner hevder ofte at de får vondt i ryggen av spiral. Det verserer mange andre myter om spiral også, og noen sier at den er kreftfremkallende. Mange er også veldig redde for at noe skal skje med livmoren deres. For disse kvinnene er P-stav et veldig bra alternativ, sier hun.

Kunnskapen om hvilken prevensjon som fungerer best for de ulike etniske gruppene er viktig. P-plaster til muslimske kvinner er et eksempel på noe som ikke fungerer. Deres skikk er å vaske hele kroppen etter samleie. Da tar de plasteret av. Samtidig vet de at P-piller krever norskkunnskap.

– Det vi har best erfaring med er langtidsvirkende prevensjon. Spiral er det viktigste. Kvinner fra Afrika spesielt er opptatt av at de skal ha menstruasjon. Da kan hormonspiral være en utfordring. Samtidig kan den gi små blødninger. De kan ikke be når de har menstruasjon. De ringer og spør oss om dette. Derfor er det også så viktig at vi bruker tid til å forklare dem hvordan prevensjonen virker. Det vil de aldri få i løpet at en syv minutters konsultasjon hos en lege, sier Kahsay.

Viktig med opphold

– Det vi formidler til kvinnene er at det er viktig at de har opphold mellom barna, men vi passer på at vi ikke forteller hvor mange barn de bør få. Vi vet at vi forebygger mange barnevernssaker med at mor får mer overskudd, og det er en forutsetning for at mor skal følge opp barna på skolen at hun kan språket, sier Wigestrand.

For å finne frem til de aktuelle kvinnene reiste de først rundt til norskkursene og fortalte om prosjektet. Dessverre hadde de for liten tid til å drive oppsøkende virksomhet på barsel. Etter hvert viste det seg at jungeltelegrafen ble den beste rekrutteringskilden. Nå er det 12 til 20 kvinner som kommer hver onsdag.

mye uvitenhet

Kunnskapsnivået hos kvinnene har variert mye. Mange har ikke en anelse om hva prevensjon er. De har hatt kvinner hos seg som har bodd 20 år i Norge, og som ikke aner hva prevensjon er.

– Jeg har begynt å si at det går på å beskytte seg mot svangerskap og planlegge selv når de skal få barn. Jeg hadde en afrikansk kvinne hos meg, og hun ble så glad da jeg fortalte at det var mulig å beskytte seg mot å bli gravid at hun lo og klemte meg. Samtidig opplever vi at andre må ringe mannen og spørre om de får lov. Noen får nei. Det hender at jeg må argumentere i forhold til Koranen hvor det ikke står noe om at det ikke kan brukes prevensjon, sier Tagerud.

Bakgrunn avgjør prevensjonsmetode

Sara Kahsay forteller at de møter mange myter om

Tar vare på kvinnehelsen

Prosjektet var i utgangspunktet retter inn mot innvandrerkvinner som nylig var kommet til Norge. Etter hvert så de at behovet også var til stede hos kvinner som har vært i Norge i lang tid. Økonomi er ofte det mest avgjørende spørsmålet, og at tilbudet og prevensjonen de får er gratis har vist seg å være viktig for mange. Derfor har de ingen behovsprøving. Alle som kommer får time.

– Vi tar vare på hele kvinnehelsen. Derfor tilbyr vi ikke bare prevensjon. Vi tar også celleprøver. Det har vært kvinner her som ikke har vært hos gynekolog og tatt celleprøve. Derfor har vi også kvinner som kommer hit som har passert menopausen, selv om de naturligvis er i klart mindretall sier Tagerud. Nylig hadde de en gjennomgang av tallene for pilotprosjektet, og de fant ut at de hadde hatt folk her fra 45 ulike land. Fra oktober 2010 til oktober i år hadde de hatt 294 konsultasjoner samt at 80 har vært der flere ganger. Kvinner fra Irak, Somalia og Pakistan topper listen over etniske nasjonaliteter.

– 42 av de som har vært her hadde fått tilbud om etterkontroll hos sin lege, og bare 30 prosent av disse 42 fikk tilbud om prevensjon. Det viser med all tydelighet at det er behov for et jordmortilbud til disse kvinnene, sier Wigestrand.

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 23

24 Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og har vært i drift fra 29. september i fjor i lokalene til poliklinikken ved Ullevål sykehus.

De tilbyr følgende tjenester: − celleprøve (kreftprøve) fra livmorhalsen − råd om selvundersøkelse av bryster (brystkreft) − blodtrykkskontroll − kostholdsveiledning − råd og veiledning i familieplanlegging − tilbud om gratis prevensjon −Generell informasjon Målgruppen er minoritetskvinner i fertil alder. Hensikten med prosjektet er å prøve å finne en metodikk som er tilpasset disse kvinnene på en slik måte at de får autonomi over sin egen seksuelle helse. (Kontrollere mellomrom mellom fødslene.)

KORTSiKTiG Mål:

• Finne ut hva slags strategier som skal til for at målgruppen vil oppsøke helsepersonell for å få autonomi over egen seksualitet og reproduktivitet, og dermed styrke deres seksuelle helse • • • • Få mer kunnskap om fastlegeordningen er et tilbud som fanger opp disse kvinnene?

Hvor effektfullt er oppsøkende arbeid der brukerne befinner seg?

Kartlegge kulturelle og språklige barrierer ift helsetilbudet Kartlegge om det er behov for å endre tilbudet som eksisterer i dag

lANGSiKTiG Mål:

• Kartlegge behovet for en varig endring av helsetilbud tilpasset minoritetskvinner med hensyn til seksuell helse og graviditeter. • Se effektene av kontroll over egen kropp i relasjon til ønskede integreringsmessige effekter.

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

– Et langsiktig mål er å få dette til å bli implementert i et lavterskeltilbud på seksukerskontrollen. Det må være hos jordmor. Jordmødre må komme på banen og selge seg selv. Seksukerskontrolen er viktig i forhold til prevensjonsveiledning, sier Sara Kahsay. Her sammen med Hayad Hussein Abdulle og Nafiso Farah Mahamud.

Koranen anbefaler pause

Hayad Hussein Abdulle (25) fikk vite om tilbudet på Ullevål for en drøy måned siden. Selv om hun har fått prevensjon to ganger før hos legen sin, synes hun det var mye bedre å komme hit hvor jordmødrene har tid til å prate med henne. Hun understreker at problemet i Somalia hvor hun kommer fra, ikke er at det er motstand mot å bruke prevensjon.

– Det er akseptert for alle i Somalia å bruke prevensjon. i Koranen står det at man skal vente to til tre år mellom hvert barn. Det er bare ikke mulig å få dette i Somalia. Det er helt OK for mennene våre at vi bruker det, sier hun.

Selv har hun bodd 17 år i Norge, kan norsk godt og visste godt om muligheten for å få prevensjon. Hun har tre barn på alderen 8 år, 5 år og 3 måneder.

– jeg vil ikke ha flere barn nå. jeg fikk vite om tilbudet her for en måned siden av en venninne. Det som dro meg hit var at det er gratis. Men tilbudet her er også bedre. legen, som jeg har vært hos før, har ikke så mye tid til å snakke med deg – mindre enn et kvarter. Det er mye bedre her, sier hun. Da Tidsskrift for jordmødre var på besøk hadde hun tatt med seg venninnen sin Nafiso Farah Mahamud (26) som har vært to år i Norge. Hun har tre barn i alderen 10, 8, 2 og hun har aldri brukt prevensjon før.

– jeg visste om prevensjon, men i Afrika er det ikke mulig å få det. Derfor har jeg ikke brukt det før, forteller hun.

TOK cellePrØVe

Phan Thi Kim Chi (35) kommer fra Vietnam og har vært ni år i Norge. Hun har to barn på 8 og 3 år, men kom hit i kveld for å få tatt celleprøve.

– Det er første gang jeg er her. Tidligere har jeg gått til fastlege, men det er mye bedre her. i tillegg til prøven har jeg også fått masse informasjon om prevensjon. jordmoren hadde god tid til å prate med meg. jeg har hatt spiral før, men det gikk ikke bra. Nå rådet hun meg til å bruke P-plaster. Det hadde jeg ikke hørt om før. For meg passer det bra at det er et kveldstilbud også. Det betyr at mannen min kan passe barn mens jeg er her, sier hun.

jordmor Wenche Rotvold fra Fredrikstad har nylig vært på en internasjonal gynekologkongress i lisboa for å gjennomføre en workshop om de norske erfaringene med perineumstøtte. Sammen med overlege Katariina laine fra Oslo universitetssykehus, Ullevål og jordmor Anne Elisabeth Bjerkreim fra samme sted greide de å vekke begeistring for de gode resultatene de har hatt med å redusere sfinkterrupturer. Nå er de invitert til Nederland for å holde en lignende workshop. i dette reisebrevet forteller Rotvold om prosjektet og erfaringene hun har høstet.

saTTe perineumsTøTTe på verdenskartet

TeksT: WeNcHe roTVoLD BiLDe: priVaT I 2004 ble det gjennomført tilsyn på fødeinstitusjonene i regi av Helsetilsynet i Norge. Etter dette tilsynet ble de fleste fødeavdelingene kritisert for en høy forekomst av sfinkterrupturer ved fødselen. Antall kvinner som fikk sfinkterruptur grad 3 og 4 hadde økt drastisk i løpet av en periode på ti år. I 1999 var det 3,5 prosent kvinner som fikk ruptur, mens det i 2004 var steget til 4,2 prosent rupturer grad 3 og 4. Når man i tillegg vet at så mange som opp mot 50 prosent av de kvinner som får sfinkterrupturer opplever å få varige mén i form av inkontinens, var det viktig å gjøre noe med dette problemet. På bakgrunn av denne utviklingen ble det fattet et vedtak i Nasjonalt råd for fødselsomsorg på oppdrag fra Helsedirektoratet, om å gjennomføre et prosjekt på fem utvalgte fødeinstitusjoner. Først ut var Sykehuset Østfold, Fredrikstad, deretter fulgte Tromsø, Lillehammer, Ålesund og Stavanger. Metoden som var brukt var at alle jordmødre og leger ved fødeavdelingen fikk teoretisk og praktisk opplæring i perineumstøtte. Det var trening på fantom-dukke, samt ”Hands-on” veiledning ved forløsninger. Resultatet var at samtlige føde institusjoner fikk redusert forekomst av sfinkterrupturer. Sykehuset Østfold, Fredrikstad har klart å holde sine rupturer på et konstant lavt nivå etter prosjektperioden. I ettertid har også andre sykehus vist interesse for å ta tak i dette økende problemet.   TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011   25  

Sammen med meg ble også jordmor Anne Elisabeth Bjerkreim fra Ullevål sykehus invitert med som instruktør på workshopen. Hun har vært medlem i perineumgruppa på Ullevål sykehus og har hatt veiledning og holdt kurs i perineumstøtteteknikker for jordmødrene på Ullevål. Til daglig jobber hun som jordmor ved fødeavdelingen på Ullevål.

Anne Elisabeth Bjerkreim, Katariina Laine og Wenche Rolvold holdt workshop om perineumstøtte på urogynekologenens verdenskongress i Lisboa.

Ble invitert til verdenskongress

På bakgrunn av de gode resultat vi har klart å få frem i Norge, ble vi invitert med på International Urogynecological Association (IUGS)’s verdenskongress i Lisboa juni 2011 for å gjennomføre en workshop med perineumstøtte.

IUGA er en forening for gynekologer med spesialinteresse for inkontinens og bekkenbunnsskader. På dette årsmøtet deltar både urogynekologer, gynekologer, obstretikere, samt uroterapeuter fra alle verdenshjørner. De jobber i stor grad med reparasjon og kirurgi av kvinners underliv. I 2011 ble kongressen arrangert i Lisboa i Portugal. Overlege Katariina Laine fra Oslo universitetssykehus, Ullevål var ansvarlig for undervisning i perinealstøtte ved en workshop som skulle holdes, og hun ønsket i den anledning å ha med seg jordmødre med klinisk erfaring i perinealstøtte. Laine har vært ansvarlig for perinealstøtteprosjektet ved sykehuset Østfold, Fredrikstad og senere vært involvert i arbeidet for å redusere sfinkterrupturer ved fødsel på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Undertegnede har vært involvert i dette prosjektet I Fredrikstad siden oppstart i 2005 som ekspertjordmor, og veiledet mange jordmødre og leger under prosjekt perioden samt i årene etter at selve prosjektet var over. Etter endt prosjektperiode hadde jeg opplæring for jordmødre og leger også på Ullevål sykehus.

Var spent på responsen

Det var derfor med stor glede vi takket ja til invita sjonen til å lære bort noen av våre erfaringer til verdens gynekologer. Vi var veldig spente på responsen siden det nå skulle være jordmødre som skulle ”lære” gynekologer å forløse barn ved hjelp av denne støtteteknikken. Vi hadde med oss tre bekkenmodeller med baby fra Norge i kofferten. Mandag 27. juni hadde vi møte med denne sesjons foredragsholdere, Vladimir Kalis, Jan Willem de Leeuw, Khaled Ismail, Douglas Tincello og Katariina Laine. Dette er alle leger som forsker på perineumrupturer, inkontinens eller episiotomi. Alle de utenlandske foredragsholderne viste stor interesse for våre fantastiske resultater i arbeidet med reduksjon av sfinkterrupturer ved fødsler i Norge. Tirsdag 28. juni var dagen for workshopen på kongressen. Da var vi tre instruktører med tre ”hands-on” stasjoner. Workshopen var fullbooket av deltagere, og det var stor interesse for temaet med over 50 påmeldte deltagere. Den ble åpnet av chairman Kalis og deretter innledet med foredrag av tidligere nevnte ”speakers” med temaer om perinealstøtte, episiotomibruk, episiotomiteknikker og suturering av episiotomi. Deltakerne ble delt inn i små grupper som rullerte mellom stasjonene i de forskjellige temaene og ”hands-on” perineumstøttetrening.

Vi hadde praktisk trening på vår “hands on” stasjon.

Ville trene mer

Jeg opplevde at mange fikk en aha-opplevelse. De ga uttrykk for at dette var noe de kunne tenke seg å trene mer på. Det var godt rutinerte gynekologer og obstetrikere med lang fartstid, samt noen assistentleger som deltok. Deltagerne var entusiastiske og interesserte og trente ivrig på stasjonene med nøye ”hands-on” veiledning fra oss. Alle fikk en til en veiledning på dukken.

Vår erfaring med undervisning fra norske sykehus hadde gitt oss en god erfaring om hvordan vi måtte gå frem i opplæringen.

26 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Etter en intens workshop-dag hadde vi igjen et møte med alle foredragsholderne og vårt inntrykk var at dette var et vellykket innslag i kongressen. Deltagerne fikk anledning til å evaluere workshopen, og resultatene viste at de var svært fornøyde og vi fikk høy karakter i evalueringen.

Neste års kongressansvarlige har meldt interesse i å ha en tilsvarende workshop på programmet også ved verdenskongressen for IUGA 2012 i Brisbane.

Etter workshopen fikk jeg anledning til å følge noen interessante foredrag om fødselsrelatrerte bekken- bunnsskader, inkontinens, fødestillinger og episiotomi.

ny invitasjon

I etterkant av denne kongressen er vi også invitert til å holde innlegg og ”hands-on” trening på et fødselsseminar over to dager ved Slingenland ziekenhuis i Nederland i mars 2012.

Siden en stor grad av alle kvinner som føder i verden, vil få skade i underlivet i forbindelse med en fødsel anser vi det som viktig at den som bistår ved en fødsel kan være i stand til å forhindre store skader som vil ha konsekvenser for kvinnen resten av livet.

Våre arbeidsgivere, Sykehuset Østfold, Fredrikstad og Oslo Universitetssykehus, Ullevål har hele tiden stått støttende bak prosjektet og vi har fått permisjon med lønn. Vi er stolte av å ha klart å holde prosenten av sfinkterrupturer nede på et akseptabelt nivå. Det skal vi fortsette å jobbe for. Forekomsten av sfinkterrupturer er redusert fra over 4 prosent til cirka 2,5 prosent iI Norge i løpet av syv år. Dette har vi fått til ved målrettet jobbing, og det kan vi være stolte av. Vi får skryt utenfor Norges landegrense, og nå ser også andre land på de norske resultatene med stor respekt.

Det var med stor glede vi fikk representere Norge og norske jordmødre på denne måten.

St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus for Midt-Norge og integrert med NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig del av pasient behandlingen. Helseforetaket er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men har også flere regionale og nasjonale oppgaver. Hovedtyngden av virksomheten ligger i Trondheim. Helseforetaket har om lag 8000 ansatte og eies av Helse Midt-Norge RHF. For å fremme mangfold og variasjon blant våre tilsatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. Mer informasjon finnes på www.stolav.no

Kvinneklinikken

Enhetsleder for Nasjonalt senter for fostermedisin

• 100% fast stilling. Referansenr: 1249147424.

Arbeidet ved NSFM er teamarbeid hvor jordmødre, leger, barnepleier, sosionomer og merkantit personale jobber sammen. Enhetsleder er leder for jordmødre, barnepleier og sosionomer ved NSFM og rapporterer direkte til klinikksjef ved Kvinneklinikkken Kontaktperson: klinikksjef Runa Heimstad, tlf. 72 57 38 22, e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 22. desember 2011 Søknader sendes elektronisk via www.stolav.no, velg Jobbsøk – ledige stillinger Se www.stolav.no for fullstendig tekst.

har ledig følgende stilling: Nordlandssykehuset

VESTERÅLEN

Enhetsleder/jordmor

Kvinne-/barnklinikk, Føde/gyn. avdeling

• 100 % fast st. som enhetsleder, med tiltredelse snarest mulig.

Enhetsleder har ansvar innenfor Fødeavdelingen og gynekologisk poliklinikk /dagbehandling. Enhetsleder arbeider tett sammen med ass. enhetsleder, som også er Jordmorutdannet, og avdelings- overlege som har det medisinsk faglige ansvar. Fødeavdelingen har ca. 300 fødsler pr. år.

Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø, samt utfordrende og interessante oppgaver.

For nærmere opplysninger kontakt; Klinikksjef Nina Jamissen, tlf. 75 53 45 74 eller 913 07 947 og ass. enhetsleder Lisa Jakobsen, tlf. 917 122 13.

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – her finner du også fullstendig annonsetekst. Søknadsfrist: 22. desember 2011.

    TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 27  

ragnhild sand (42) har skrevet denne julefortellingen med et jordmors perspektiv på verdens mest kjente fødsel. sand tok jordmorutdanningen i Bergen i 1995 med turnusår i molde. Deretter jobbet hun et par år i Hammerfest før hun fra 2001-2009 dro til Zimbabwe, som misjonær for metodistkirken. Der hadde hun blant mange andre oppgaver også opplæring og oppfriskningskurs for tradisjonelle jordmødre. ‒ Vi hadde etterhvert nær 100 tradisjonelle jordmødre i området rundt mutambara Hospital. Jeg tror det er samarbeidet med disse kvinnene som har inspirert meg til å skrive denne julefortellingen. kanskje kombinert med min oppvekst ‘ute i bushen’ i Liberia der mine foreldre var misjonærer fra jeg var 4-10 år, sier hun. De siste årene har hun jobbet på fødeavdelingen i Flekkefjord.

Jordmor Leas fortelling

Det hadde vært en utrolig travel dag. Huset var fullt av folk – slektninger fra fjern og nær som trengte et sted å bo mens de var kommet for å skrive seg inn i manntallet. Vi kvinner hadde tilbrakt omtrent hele dagen med å tilberede mat, varme opp vann slik at de tilreisende kunne ta seg et bad og å rydde unna møblene slik at alle kunne få plass til å legge seg ned om natten. Da jeg endelig kunne ta kvelden var jeg så utkjørt at jeg sovnet før hodet traff puta!

Men det var ikke lange søvnen jeg fikk – plutselig sto den eldste sønnen over meg. Han hadde sovet nærmest utgangsdøra, og hadde blitt vekket av at noen banket på. De sa at det var en ung tilreisende kvinne som hadde begynt med rier, og siden det var jeg som var ”hjelpekone” i denne delen av byen, var det forventet at jeg skulle stille opp. Jeg var så trøtt at jeg hadde lyst til å late som om jeg ikke hørte ham og dra pleddet godt oppover ørene og sove videre. 28 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Jordmor Leas fortelling

Men i likhet med de andre tradisjonelle jordmødrene i Betlehem som jeg har snakket med, føler jeg et stort ansvar for de som tilkaller meg og trenger min hjelp, så jeg måtte gni søvnen ut av øynene og ta fatt på veien bort til stedet jeg hadde blitt fortalt at hun var.

Da jeg kom fram ble jeg meget overasket – den unge kvinnen og mannen hennes var blitt henvist til stallen! Jeg skubbet opp døra og gikk inn. Varmen fra dyrene og lukten av møkk slo imot meg. For ikke å snakke om summingen fra alle fluene! Da øynene hadde vent seg til det dunkle lyset, så jeg kvinnen og mannen hennes borte i den ene kroken av stallen. Selv om de hadde måket bort møkk og lagt ny halm på gulvet, var dette omtrent det siste stedet jeg ville tro at jeg noensinne måtte ta imot et barn. I løpet av årene som tradisjonell jordmor har jeg lagt merke til at jo renere omgivelsene rundt en fødsel er, desto større sjanse er det for at moren og barnet skal overleve. Og dette var et veldig dårlig utgangspunkt!

”Shalom!”, sa jeg og hilste på dem, ”Guds fred!”. Vi snakket litt om forløpet så langt, og siden dette var hennes første barn måtte jeg også prøve å forberede henne litt på det som skulle komme. Hun var så tapper, den unge moren – Maria het hun visst. Riene kom stadig sterkere og tettere, de rev og slet i henne, men hun klaget ikke – bare ett og annet svakt stønn slapp over hennes lepper. Mannen het Josef, han prøvde å hjelpe henne som best han kunne. Han virket så beskjeden og sjenert, stakkar – og hadde man ikke visst bedre kunne man nesten tro at det ikke var han som var far til barnet.

Omsider var tiden inne, og hun fødte sitt barn – en vakker og velskapt gutt. Når et nyfødt barn fyller lungene med luft og utbasunerer sin tilstedeværelse med et vræl, er det som musikk i en jordmors ører. Det er høydepunktet ved enhver fødsel! Likevel var det noe spesielt ved dette barnet – lyden av hans gråt rørte ved hjertet mitt på en måte jeg aldri før har opplevd. Også foreldrene viste en ærbødighet overfor den nyfødte som jeg ikke har opplevd hos andre. Jeg knyttet en tråd rundt navlestrengen før jeg kuttet den, deretter pakket jeg barnet inn i et pledd og ryddet opp rundt moren før hun fikk barnet inntil seg. Da barnet lå trygt ved morens bryst, gikk jeg ut en tur. Jeg ville finne noen store blader så jeg kunne pakke inn etterbyrden før jeg tok den med hjem for å grave den ned. Det var ikke måneskinn denne natten, men stjernene lyste klart. Likevel var himmelen over beitemarkene mye lysere enn jeg hadde sett den før – og det var ennå lenge til solen skulle stå opp. Det var kaldt, så jeg gikk raskt for å hente bladene og skyndte meg tilbake til stallen. Like før jeg gikk inn, syntes jeg at jeg hørte en forunderlig vakker sang. Det var jo utrolig mange tilreisende i Betlehem på denne tiden, så jeg dvelte ikke så lenge ved den fremmede sangen.

Jobben min var gjort, barnet var nå mett og fornøyd, og moren så ut til å trenge litt søvn. Josef og jeg flyttet krybben som dyrene spiste fra bort til kroken der de hadde ryddet sengeplass, så svøpte jeg barnet og la ham i krybben – for det var ingen andre trygge steder å legge ham. Dessuten var det lunt og godt i det friske høyet. Og gutten såg så fredfull ut der han sov i krybben. Jeg sa ”god natt” og beveget meg mot døren. Akkurat da hørte vi at det var noen som sprang ute på veien, og de hørtes ganske opprømte ut. Jeg bestemte meg for å vente til de hadde gått forbi, man vet jo aldri hvilke ærend de er ute i midt på natten. De kom nærmere, og så hørtes en grov mannsrøst som sa ”Her må det være!” Og så banket de på døren. Jeg åpnet døren på gløtt og spurte hva de ville. Det var en flokk sjuskete gjetere som stod der ute i den kalde natten. ”Vi er kommet for å se den nyfødte gutten”, sa de nesten i munnen på hverandre.

Jeg ble bare stående og måpe mens de steg inn i stallen. Hvordan i all verden kunne de vite at det nettopp var født et barn her? Dette var jo nesten verdens mest utenkelige sted for en barnefødsel. Gjeterne gikk med ærbødighet mot krybben – og så skjedde det noe som jeg absolutt ikke hadde ventet. De knelte foran barnet som lå i krybben! De store sterke gjeterne, som ikke fryktet verken bjørn eller ulv ute på markene – knelte for den nyfødte. Og mens tårene rant nedover de værbitte kinnene fortalte de en helt utrolig historie om engler som sang for dem mens de passet sauene denne natten. Og at Himmelsønnen var født i Betlehem.

Plutselig stod alt klart for meg: den underlige måten barnets gråt hadde rørt ved mitt hjerte, lyset på himmelen og den forunderlig vakre sangen i natten. Dette barnet som jeg nettopp hadde tatt imot var ikke et hvilket som helst barn – han var den lovede Messias, verdens frelser! Og jeg – en kvinne, en enkel jordmor i Betlehem – hadde fått være med på den viktigste begivenheten i verdens historie! Mens hjertet fyltes av glede og takknemlighet, knelte jeg sammen med gjeterne og lovpriste Gud. Halleluja!

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 29

Tillitsvalgte ved oslo universitetssykehus, ahus og Vestre Viken samlet seg i Dnjs lokaler i november for å få ekstra skolering før vinterens tøffe diskusjoner om omstilling og budsjettkutt

TeksT og BiLDe: eDDy grøNseT Vel så viktig som gjennomgang av tariffavtaler og regelverk var det å få utvekslet erfaringer seg i mellom. Det de fort fant ut var at utfordringene var ganske forskjellig mellom dem.

‒ Vår utfordring er egentlig ikke omstilling, selv om vi er blitt slått sammen til OUS, sier Brita Kirste som jobber på Rikshospitalet. ‒ Utfordringen er økonomi og budsjettkutt. Folk søker dit de vil når de skal føde. I Oslo-området betyr det at de kan velge mellom flere sykehus. Prognosen sier at vi i løpet av fem år skal øke med 200 fødende. Det gjør at økonomien er den store saken hos oss.

‒ Vi på kvinneklinikken ved Ullevål er ikke blitt så mye berørt av omstillingsproblemene ved OUS fordi vi ikke har hatt overføringer til Vestre Viken. Det er andre avdelinger som sliter fordi pasienter og deretter ansatte skal flyttes til andre sykehus, sier Sigrid Hagnes. med av gode argumenter så blir det snudd og snudd på. For eksempel så ser vi det i Kongsberg nå hvor de arbeides for å gjøre enheten om til en fødestue, sier hun og mener at kursing er viktig for å bli styrket som tillitsvalgte på flest mulig områder.

Tillitsvalgtes rolle og omorganiseringer

Kursholder og forhandlingsleder Johan Hougen i Dnj trakk opp en diskusjon om hva som skal være den tillitsvalgtes rolle i omstillings- og budsjettprosesser.

Det ble tydelig klart at det viktige for tillitsvalgt å ivareta medlemmenes interesser, gi støtte og være rådgiver, være bindeleddet mellom medlemmet og leder og bidra til å finne løsninger. Naturligvis må den tillitsvalgte også opptre i henhold til lov og avtaleverk.

‒ Det er også slik at tillitsvalgte må kunne si i fra om ting som er uheldig i arbeidsmiljøet selv om dette kanskje kan gå ut over et enkelt medlem. Det er da det er viktig å finne gode løsninger, påpeker Hougen.

Verre i Vestre Viken

Utfordringene er større i Vestre Viken. Tillitsvalgt for jordmødrene i Kongsberg, Turid Andersen, har virkelig fått føle hva omstillingskravene betyr for medarbeiderne.

‒ Jeg opplever at uansett hva vi sier så blir det som er politisk bestemt gjennomført. Uansett hva vi kommer

Hjertesukk

Flere av deltakerne uttrykte en liten fortvilelse over det de til tider kan oppleve som uberettiget sutring. Spesielt oppleves det at medlemmer henvender seg til den lokale tillitsvalgte og klager over deres nærmeste leder. Det ble reist spørsmål over hva man oppnår med det når den egentlige målskiven sitter lenger opp i systremet. Flere følte at mellomlederne fikk mye uberettiget pepper fordi de må være budbringere i omstillingsprosessene og når det er snakk om nedskjæringer.

‒ Det er viktig å treffes og utveksle erfaringer med hverandre mener de tillitsvalgte som var på kurs i Dnjs lokaler. Fra venstre: Sigrid Hagness, Nadine Furnes, Ragnhild Myrbø, Karin Forfang, Weronica Roksvåg, Siv Sandbu Eikeland, Brita Kirste, Turid Andersen og Veronica Gran.

meld avvik

Noen tips til hva man kan gjøre for å vinne frem ble også delt.

‒ Det som førte til at vi fikk bedre bemanning på Ullevål var at vi skrev avvik på avvik på avvik. Tillitsvalgte har et ansvar for å få medlemmene til å skjønne at det er viktig å melde avvik. Dette er noe vi må gjøre gang på gang, oppfordrer Sigrid Hagnes.

‒ Avviksmeldinger må også leveres i forhold til kompetanse. Mangler vi kurs eller nødvendig opplæring i forhold til jobben vi skal gjøre, så må det meldes, sier Veronica Gran. 30 TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011

Tollbugata 35, 0157 Oslo Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77 e-post [email protected]

leder marit Heiberg Telefon: 21 02 33 71 mobil: 90 74 66 27 e-post: marit@ jordmorforeningen.no nestleder Trude Thommesen mobil: 92 02 20 91 e-post: trudethommesen@ mac.com

fagkonsulent Janne Hunsbeth Telefon 21023375 mobil: 48067828 e-post: Janne@ jordmorforeningen.no

Generalsekreter Bjørn røtnes Tlf. 21023376 mobil: 90606435 epost: bjorn@ jordmorforeningen.no

Organisasjons konsulent Nina Bjerke Nilsen Telefon: 21 02 33 72 e-post: nina@ jordmorforeningen.no

redaktør eddy grønset mobil: 90 50 61 37 e-post: [email protected] Generalsekreter Bjørn røtnes Tlf. 21023376 mobil: 90606435 epost: bjorn@j ordmorforeningen.no

SenTralSTYreT Marit Heiberg (leder) [email protected]

arnulf øverlandsvei 125 0763 oslo mobil: 90 74 66 27 Trude Thommesen [email protected] rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen mobil: 92 02 20 91 Tove Svee tove.elisabeth.svee@ helse-nord.no storvassbotn, 9402 Harstad 97602885 Nanna Voldner 99738290 [email protected] Bodøgata 13, 0565 oslo lise Bentzon 48252148 [email protected] gotås, 7620 skogn Tine Aaserud 93612203 tine.aaserud@ralingen. kommune.no Åsenhagen 14 b, 2020 skedsmokorset Kari Aarø 90504578 [email protected] idrettsveien 6, 5052 Bergen Varamedlemmer Anne Gunn Gabrielsen [email protected] kongsvegen 370, 2322 ridabu 40063864 Nanette loennechen Nanette.Loennechen@ sykehuspartner.no monradsgate 6, 3117 Tønsberg 92095264 Fylkesleder i Hedmark Hilde Bangstad Hesteskoveiein 30, 2319 Hamar mobil: 92 06 37 21 e-post: [email protected]

Fylkesleder i Finnmark Ellen Gregersen Nordregt. 14, 9691 Havøysund mobil: 984 24 488 e-post: [email protected]

fYlKeSledere Fylkesleder i akershus Kari Gjølmesli anthon Walles vei 14, 1337 saNDVika mobil: 92836447 e-post: kari.gjolmesli@baerum. kommune.no

Fylkesleder i Buskerud Ann Elisabeth Hagen Berberisvn. 19, 3408 TraNBy e-post: [email protected]

Fylkesleder i Hordaland Norunn Solvang myrdalskogen 245, 5117 uLseT mobil: 93 20 72 56 e-post: norunn.solvang@ helse-bergen.no

Fylkesleder i møre og romsdal ingvild Hersoug Nedberg ratvikstien 15 b, 6015 ÅLesuND mobil: 45662122 e-post: [email protected]

Fylkesleder i aust-agder Kari Ann jørdre sagvn. 17, 4824 BJorBekk e-post: kari.ann.Jordre@ grimstad.kommune.no

Fylkesleder i Nordland Heidi Høwe Lamarkvn 16a8400 sortland mobil: 91 78 75 34 e-post: [email protected] Fylkesleder i Nord-Trøndelag lise Bentzon gotås 7620 skogn mobil: 48 25 21 48 e-post: [email protected] Fylkesleder i oppland Margaret Skavern storlinna 54, 2760 BraNDBu mobil: 97138854 e-post: margaret.skavern@ gran.kommune.no

Fylkesleder i oslo lena Henriksen einars vei 5, 0575 oslo Telefon: 90 06 84 85 e-post: [email protected]

Fylkesleder i rogaland Anniken Forgaard Blomstervn. 23, 4022 stavanger mobil: 91782160 e-post: [email protected]

Fylkesleder i sogn og Fjordane Aud jekteberg Nordpoll Håvik 6717 FLaTrakeT e-post: [email protected] Fylkesleder i sør-Trøndelag Tone Selmer-Olsen eventyrvn. 34, 7056 raNHeim mobil: 92 80 17 37 e-post: [email protected]

Fylkesleder i Telemark Hege Sortedal Bergsvn. 104, 3960 stathelle mobil: 99 46 67 10 e-post: [email protected]

Fylkesleder i Troms Karen Andersen Bodenhoffsvei 14, 9009 Tromsø mobil: 91 85 18 30 e-post: [email protected]

Fylkesleder i Vest-agder Wenche Haaland grovikvn. 66, 4635 kristiansand mobil: 95 81 88 50 e-post: wenche.haaland@ vennesla.kommune.no

Fylkesleder i Vestfold Nanette loennechen mobil: 92 09 52 64 e-post: nanette.loennechen@ sykehuspartner.no Fylkesleder i østfold Anne Horntvedt Fluavn. 16, 1597 moss mobil: 93 20 00 47 e-post: jmforeningenostfold@ gmail.com

TidsskrifT for jordmødre nr 9 2011 31

B

Den norske jordmorforening Tollbugaten 35 0157 oslo