Transcript Jordmødre - Granqvist.no

116. årgang
Tidsskrift for
Jordmødre
nr 3
2010
Kampen om
navleblodet
leder
Funksjonsdyktige jordmødre
– også i framtida
Jordmorutdanningen har vært gjenstand for stor diskusjon gjennom mange år. I dag presses det på for
å få den omdannet til en utdanning på masternivå. Nå gjelder det imidlertid å holde tunga rett i munnen. Hvordan skal det i så fall skje, og hva er det egentlig vi skal utdannes til?
Sentralstyret fikk i 2008 i oppdrag å samarbeide
med utdannings- og helsemyndighetene om
iverksetting av en enhetlig jordmorutdanning
av minst fire års varighet, i tråd med
utdanningsutvalgets tidligere anbefaling. Men
det ble også lagt til at Dnj ser verdien av ulike løp
for å bli autorisert jordmor, både med og uten
sykepleierutdanning.
Tanken på å utdanne jordmødre direkte, er
radikal for mange. Noen fremhever viktigheten
av at jordmødre skal kunne brukes til alt mulig,
derfor må vi også være sykepleiere. Men er det ikke
funksjonsdyktige jordmødre vi først og fremst skal
utdannes til?
Jordmødrenes tilsynelatende største utfordring
når det gjelder utdanning, er kravet om å være
i tråd med Bolognaprosessen. En enhetlig
bachelorutdanning på fire år godkjennes ikke.
Heller ikke en masterutdanning på tre år på toppen
av sykepleien. Det jobbes aktivt fra flere hold
med å ”harmonisere” alle ”videreutdanningene
i sykepleie” til å bli toårige
mastere. I praksis vil det si at de
andre får styrket sin utdanning
ved å øke utdanningen til to
år, mens jordmødre faktisk må
redusere sin for å få plass til
både en profesjonsutdanning
og en master på to år.
Det er nå seks år siden
jordmorutdanningen sist ble
endret. Turnusåret ble som
2
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
kjent fjernet, og veiledet praksis integrert i et toårig
utdanningsløp. Med dette ble praksisstudiene i
realiteten kraftig redusert. Jeg får mange signaler om at
det settes spørsmålstegn ved dagens utdanning når det
gjelder lengden på praksisstudiene og jordmødrenes
funksjonsdyktighet. Hvordan kan man da vurdere
å redusere ytterligere uten først å evaluere dagens
ordning?
Etter minimum seks år, sitter vi igjen med to
profesjonsutdanninger, to autorisasjoner og en
bachelorgrad i sykepleie. Er dette logisk? Nei, vil
nok de fleste av oss svare. Og det er viktig at også
jordmødre får mulighet til utdanning på masternivå.
Forskning og utvikling av eget fag er viktig. Men
er løsningen å presse inn en mastergrad i dagens
ordning med den konsekvens at praksisstudiene
faktisk blir ytterligere redusert? Eller er det på
tide å se på hele utdanningsløpet, inkludert
kvaliteten på sykepleierutdanningen, og ikke flikke
på fortidas modell? Hva med en femårig direkte
masterutdanning i jordmorfag med mulighet for å
hoppe på underveis for de som
allerede er utdannet sykepleiere?
Vi må jobbe for en
jordmorutdanning som gir
kunnskaper og ferdigheter
som kreves for en selvstendig
og forsvarlig yrkesutøvelse i
framtida, uansett utdanningsvei.
Marit Heiberg
NYTT: Helhetlig studentprosjekt
side 4
I Trondheim prøver de ut virkelig, kontinuerlig omsorg.
Sponser skreddersydd master
side 6
Jordmorforbundet har lagt millioner av kroner på bordet for at Høyskolen i
Vestfold skal utforme en master i jordmorfag skreddersydd til NSFs ønsker.
Vanskelig master
side 8
Det er vanskelig å få til en master i jordmorfag som også skal tilfredsstille
kravet om funksjonsdyktige jordmødre.
På vaktrommet
side 11
Fortsatt helgestengt på St. Olav.
Aktuell forskning
side 12
Opplæring av fødselshjelpere i omsorg for nyfødte og perinatal dødelighet
i utviklingsland, Hvordan ivareta det menneskelige aspektet under
risikosvangerskap og fødsel og Bruk av TENS som smertelindring kan du lese
mer om på forskningssidene.
Cochrane
side 14
Mat og drikke under fødsel er tema for cochranegjennomgangen.
Tema: Hvem eier navleblodet
side 16
Flere og flere sykehus har innført rutiner hvor det skal tas syre/base-prøve
av navleblodet umiddelbart etter fødsel. Det fratar det nyfødte barnet
muligheten til å få stamcelleblodet som ligger i navlesnoren og morkaken. Er
dette til barnets beste, og bør foreldrene få mulighet til å ta et informert valg i
forhold til denne prosedyren?
Endret praksis
side 18
Ved fødeavdelingen i Ålesund har de endret praksis slik at det både kan
foretas sen avnavling og taking av syre/base-prøve.
Fagartikkel:
side 20
Elisabeth Sæther skriver om tidlig eller sen avnavling.
Nye prosjekter
side 28
Jordmødre er engasjert med både bok, CD og DVD-utgivelser.
Historisk tilbakeblikk side 31
Vi henter frem artikler fra Tidsskrift for jordmødres 115-årige historie.
God lesing
Med vennlig hilsen
Eddy Grønset
Redaktør
UTGIVER Den norske
jordmorforening
LEDER Marit Heiberg
SEKRETARIAT
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
TELEFON 21 02 33 72
TELEFAKS 21 02 33 77
BANKGIRO 1600.21.65175
Redaksjonsråd
Bippi Trovik
Ellen Nesje
Lena Henriksen
Kathrine Kanebog Thorsen
Elisabeth Grimsrud
Veronica Gran
Helene Jovall Dahl
REDAKTØR Eddy Grønset
TELEFON 90506137
E-POST [email protected]
OPPLAG 2 700
NEDKOMMER
med 9 nummer i året
ÅRSABONNEMENT
400 kroner
GRAFISK DESIGN
Anna Granqvist
TRYKK
Kampen Grafisk
ANNONSEANSVARLIG
MediaFokus AS
v/Dagfrid Hammersvik
Telefon: 64 95 29 11/
930 65 180
E-post:
[email protected]
Korreksjon: på side 9 i forrige
utgave står det at tre nyfødte
fikk mangelfull behandling ved
fødeavdelingen i Arendal i fjor
høst. Dette er ikke riktig. Den
mangelfulle behandlingen fikk de
på nyfødtavdelingen.
Jordmorforeningen mener Ahus’
bruk av midlertidige ansettelser
er et brudd på Arbeidsmiljøloven.
Ahus-ledelsen vil rydde opp i
”uheldig praksis” og ha dialog
med DNJ. (Østlandets Blad)
Et nytt forslag til EU-direktiv,
om at alle fødeavdelinger skal
ha barnelege på vakt, kan bli et
viktig argument for å beholde
fødeavdelingen i Kristiansund. Der
finnes begge avdelingene.
(Tidens Krav)
Studentprosjekt med kontinuitet
I Trondheim følger seks jordmorstudenter 60 gravide gjennom hele svangerskapet, fødselen og de første
ukene i barsel. Erfaringene fra prosjektet kan gi følger for både jordmorutdanningen og måten helhetlig omsorg kan gjennomføres på.
Tekst og foto: eddy grønset
Prosjektansvarlige er jordmor ved St. Olav og sentralstyremedlem i Dnj, Unn Dahlberg og jordmor og fagansvarlig ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i
Sør-Trøndelag (HIST) Ingvild Aune.
Dahlberg forteller at de seks studentene på mange
måter følger alle de vordene foreldrene.
– Gjennom svangerskapskurs møter de alle de
3-årig undervisning i TRADISJONELL KINESISK AKUPUNKTUR
NY KLASSE STARTER 18. AUGUST
For mer informasjon se: www.vestfoldaku.no
Telefon Wenche Kjølner: 900 33 412
Liv Di Sansimone
Wenche Kjølner
Godkjent av NLH www.org-nlh.no
4
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
gravide. Samtidig er de med på konsultasjoner i
svangerskapsomsorgen, og når fødselen melder seg
skal alltid en av dem være med. Studenten som hadde
fødselen, skal også dra på et hjemmebesøk etter
fødselen, sier hun.
Klar til utrykning
To av studentene som deltar i prosjektet er Møyfrid
Brenne Fehn og Kristin Presthus. Prosjektet startet i
april i fjor høst og er ventet å være avsluttet i april i år.
I denne perioden har de seks gått i en turnus hvor to
av dem har vært klare til å rykke ut til en fødsel hver
tredje uke.
– Så langt har vi erfart at de fleste føder på helg
eller natt. Kravet til oss er at vi må greie å komme
oss til fødestuen i løpet av en halv time. Kravet til
fødekvinnene er at de er friske og at de må holde til
lokalt i Trondheim. Det er ansatt en kommunejordmor
i prosjektet som er veileder for studentene.
Svangerskapsomsorgskonsultasjonene har foregått på
St. Olav. På denne måten blir både mor og far kjent
med oss, og vi opplever at de føler det gir en ekstra
trygghet at de vet at det er noen de kjenner som også
kommer til å være med på fødselen, sier Fehn.
Står fødselen ut
– Det som også er blitt oppfattet som positivt er at vi
blir med på hele fødselen, selv om den strekker seg
ut over et vaktskifte. Jeg har vært med på et par lange
fødsler og opplever at den kontinuiteten det gir er
ekstra viktig for paret, sier Presthus.
De seks studentene deltar på dette ved siden av
studiet, men de kommer til å skrive sin hovedoppgave
basert på erfaringene. Noe av det de kommer til å trekke
frem er at kontinuitet også har svært mye å si for far.
Fire av ti kvinner jobber deltid,
og konsekvensen av dette er at
kvinners inntekt er 60 prosent av
menns. Likelønnskommisjonen
sier kvinners lønn bremses av at
de oftest tar den lange foreldrepermisjonen etter fødselen. (VG)
Jordmødre frykter at tilbudet til
fødende kvinner med syke barn
blir dårligere når nyfødtposten
ved Arendal sykehus skal holde
sommerstengt. Arendal sykehus
tror det vil kunne ramme 20 til 30
kvinner. (Agderposten)
Tine Slang og Britt Eide arbeider
med å skrive jordmorhistorien med
fokus på Dnjs historie.
Har du innspill du kan bidra med,
send dem til britt.ingeborg.eide@
helse-bergen.no eller tslang@
online.no.
– Det har vært overraskende å se hvilken betydning
kjent jordmor på fødestuen har for far. Dette har
bidratt til at han er blitt en tryggere og bedre hjelper
på fødestuen, sier Unn Dahlberg.
Blir masteroppgave
Dahlberg arbeider for tiden med sin egen master
og kontinuitet vil være tema i denne. Prosjektet i
Trondheim blir en viktig del av forskningsgrunnlaget.
– Ved siden av gruppen på 60 gravide som møter de
seks studentene kjører vi en kontrollgruppe som får en
ukjent student med på sin fødsel. Vi vil sammenligne
deres oppfatning av omsorgen og trygghet. Det vi
gjør på dette området er helt i tråd med signalene
fra samhandlingsreformen og stortingsmeldingen
om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel og
barselomsorg, sier Dahlberg.
Hun ser at det er lettere å få studenter til å gå inn
i en vaktordning som dette og være med på en fødsel
over flere vaktskift enn hva tilfellet vil være med
jordmødre i ordinær jobb.
– Å jobbe i et team med en vaktordning hver tredje
uke vil være mulig hvis viljen og betingelsene er på plass.
Hvis erfaringene fra dette prosjektet blir gode, håper vi
at det er mulig å få midler fra samhandlingsreformen til å
prøve de ut i en større skala, sier Unn Dahlberg.
Utdanning i kontinuitet
Ingvild Aune fremhever at erfaringene også kan få
konsekvenser for jordmorutdanningen.
– Jordmorstudentene får erfaring i en annen
praksismodell i jordmorutdanningen basert på “kjent
Jordmordagene 2010
Tid: 16. – 17. september 2010
Sted: Kurs- og konferansesenteret på Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46 A
Noen av foredragsholderne er: Paul Chaffey,
Eli Saastad, Nanna Voldner, Tine Greve,
Unn Dahlberg, Møyfrid Brenne Fehn og Kristin Presthus
forteller at kvinnene som de har møtt har følt ekstra trygghet
når de har møtt den samme jordmorstudenten gjennom
svangerskapet, fødsel og i barsel.
jordmor-prinsipp. Det pedagogiske spørsmålet som
blir stilt etter gjennomføringen av prosjektet er om
denne modellen vil gi studentene en økt forståelse
for jordmorfaget, med vekt på å fremme et normalt
svangerskap, fødsel og barseltid. Dette spørsmålet
blir besvart etter et kvalitativt intervju av studentene
etter prosjektets slutt. Vi tror at når studenten følger
opp kvinnen/paret gjennom hele prosessen, vil dette
oppleves veldig forskjellig og gi en annen kunnskap og
forståelse enn å gi tilfeldig og fragmentert omsorg til et
antall kvinner slik det er vanlig i dag, sier hun.
Aune, Dahlberg og de to studentene er enige om
at denne formen for oppfølging gir økt forståelse for
viktigheten av kontinuerlig og helhetlig omsorg.
Anne Fjeldberg og Lotta Selin.
For spørsmål og/eller påmelding, kontakt:
E-post: [email protected]
Det vil bli anledning til å legge fram egne
prosjekter under frie foredrag!
Påmelding til frie foredrag mottas allerede nå.
For oppdatert program: www.jormorforeningen.no
Tidsskrift for jordmødre nR 3 2010
5
til master
– med forbundslederen som prosjektleder
Norsk Sykepleierforbund sponser Høgskolen i Vestfold med flere millioner for å få til et mastergradsstudium
i jordmorfag. Jordmorforbundets leder Eva Sommerseth har jobben som prosjektleder, uten at den har vært
utlyst. – Uproblematisk, mener både NSF-leder Lisbeth Normann og dekan Solveig Osland Sandvik.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Sykepleierforbundet tar millionene
til hjelp for å få en fremtidig
jordmorutdanning som passer
med organisasjonens politiske
syn. Samtidig passer den godt med
NSFs interesse for å skaffe seg flere
medlemmer. Men forbundsleder
Lisbeth Normann avviser at
det er dét som er grunnen til at
Høgskolen i Vestfold har fått 3
670 000 kroner for å starte opp et
mastergradsstudium i jordmorfag:
– At vi ønsker en
jordmorutdanning der sykepleieutdanningen ligger i bunnen,
er fundert på flere ting. Det ene
er at vi mener det er viktig at
jordmødre har dette fundamentet
fordi det gir gruppen mye større
fleksibilitet i forhold til å jobbe på
flere arenaer, sier hun, og peker
6
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
på gynekologiske avdelinger og
kommunehelsetjenesten som
eksempler.
– Nå i forbindelse med
samhandlingsreformen er vi opptatt
av å ha spesialister som er fleksible
og kan utnyttes bredt. Det blir mer
og mer vanlig å jobbe på tvers, og
dette vil gi jordmødrene et helt
annet fundament som vi mener
er viktig. Vi har ingen skjulte
agendaer. Vi er opptatt av én ting,
og det er å utvikle jordmorfaget.
– Ikke problematisk
Eva Sommerseth er satt på jobben
som prosjektleder for å planlegge
det nye studiet. Sommerseth er
valgt leder i Jordmorforbundet, og
følgelig NSFs fremste tillitsvalgte
blant jordmødrene.
Lisbeth Normann synes ikke
dette er problematisk:
– Dette er ildsjeler
innenfor jordmorfaget. Det
er ikke en større gruppe
enn at det er helt umulig å
klare å finne personer som
ikke har flere enn én hatt,
sier hun.
– Det er ingen dårlig
erfaring å ville noe
faglig sett. Det tror jeg vi må være
mye mindre redde for. Men vi
må ha ryddige linjer på det, og de
må være istand til å håndtere når
de skal ta av og på seg hatter og
skjønne når de er i hvilken rolle,
sier Normann.
Heller ikke dekan Solveig
Osland Sandvik ved avdeling
for helsefag på HiVe ser det som
problematisk at en NSF-tillitsvalgt
er satt på oppgaven med å utvikle
studiet:
– Hun er tilsatt her for å
gjøre en jobb. At våre tilsatte er
faglig engasjerte, vil jeg påstå at
beriker den faglige standarden.
Jeg er positiv til at folk engasjerer
seg fagpolitisk, noe mange av
våre ansatte gjør, sier hun. –
Oppgaven som prosjektleder for
mastersøknaden utføres i forhold til
det mandatet høgskolen har gitt.
Ikke utlyst
– Jeg har jobbet med
jordmorutdanning i 30 år. I denne
sammenhengen har jeg vært veldig
nøye på å være klar over hvilke
roller jeg har, sier Eva Sommerseth
selv. – Det er grunnen til at jeg
gikk ut av den formelle delen ved
avtalen og at Lise Strømme i NSF
ivaretar den, sier hun. Strømme er
nestleder i Jordmorforbundet.
– Jeg ble bedt om å sluttføre
arbeidet med prosjektet, men
– Universitet
høyskoler
NSF ga og
millionene
tilskal
aktivt Høgskolen
søke tilføring
av eksterne
i Vestfold
ressurser,
Kyrre
fordisier
denstatssekretær
hadde kommet
Lekve.lengst,
(Foto: Scanpix)
ikke fordi
Jordmorforbundets leder
arbeidet med prosjektet
der, ifølge prosjektleder
Eva Sommerseth.
Dekan Solveig Osland Sandvik ser ikke noe betenkelig i å bli sponset av Norsk Sykepleierforbund, for så å ansette det samme
forbundets fremste tillitsvalgte blant jordmødrene som prosjektleder.
det er bare snakk om å sluttføre
et arbeid som har pågått over
lang tid. Jeg har ikke noe mer
dobbeltrolle enn tidligere personer
som har sittet og jobbet med det,
sier Sommerseth.
At NSF gikk nettopp til
Vestfold med millionene sine,
forklarer hun med at det var
den høyskolen som var kommet
lengst med planarbeidet. – Vi har
vært veldig tydelige på hvilken
utdanningspolitisk linje vi ønsker i
NSF, sier Sommerseth.
Prosjektlederfunksjonen
har hun vært i siden jul, fordi
høyskolen ønsket å få frem en
revidert søknad etter at den forrige
ikke førte frem. – Jeg ble ansvarlig
for å revidere den søknaden
som forelå da. Det er vanlige
arbeidsoppgaver som vi får i forhold
til arbeidsplanen for høyskolen,
og ikke noen prosjektlederstilling
i vanlig forstand. Den forrige
prosjektlederen satt på samme
måte som meg, uten at stillingen
ble utlyst i miljøet, sier Eva
Sommerseth.
Dekan Solveig Osland Sandvik
bekrefter at det aldri er utlyst noen
stilling som prosjektleder. – Det
er en av arbeidsoppgavene som
inngår i det å være ansatt ved
høgskolen. Arbeidsoppgavene
fordeles av ledelsen i drøfting med
de tilsatte, sier hun.
Mer eksterne penger
Ingen er i tvil om at det vil bli mer
ekstern finansiering av studiene i
tiden som kommer. De ansvarlige
ser ingen prinsipielle problemer
med at en organisasjon med
egeninteresser, sponser en offentlig
høyskole:
– Det er ikke uvanlig at
eksterne aktører samarbeider
med utdanningsinstitusjoner
om forskning, utviklingsarbeid,
studieprogram og stillinger.
Universitet og høyskoler skal aktivt
søke tilføring av eksterne ressurser,
sier statssekretær Kyrre Lekve i
Kunnskapsdepartementet.
Solveig Osland Sandvik mener
de trange økonomiske rammene
som høyskoler og universiteter
har, tilsier at de i fremtiden
blir mer avhengige av ekstern
finansiering – fra for eksempel
fond, Forskningsrådet, EU og andre
organisasjoner. – Men det er vi som
styrer fagligheten, understreker hun.
Sandvik avviser at millionene
betyr at Sykepleierforbundet kan
legge noen føringer på utviklingen.
– Det er høyskolen som står for det
faglige nivået, og departementet
har fastsatt modellen for bachelorog masterstudier, sier hun.
– Arbeidet gjøres i dialog med
våre eiere, Kunnskapsdepartementet,
som har signalisert at det på sikt er
et mål å konvertere alle videreutdanningene og spesialistutdanningene til masterstudier, og
at de i denne sammenheng ser på
vårt arbeid på mange måter som et
pionerarbeid. Høgskolestyret har
sluttet opp om denne strategien
helt uavhengig av eventuelle bidrag
fra profesjonsorganisasjonene.
Tidsskrift for jordmødre nR 3 2010
7
– Umulig master
Det er ikke mulig å gi en jordmor både autorisasjon og mastergrad på to år. Det mener de ansvarlige på
Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Vestfold prøver likevel å få godkjent en studieplan, mens kollegene i
Akershus og Bergen heller tar til orde for nasjonalt samarbeid
Tekst og foto: Georg Mathisen
– Problemet er at sånn som utdanningen er nå, på to
år, er den like lang som rammen for en mastergrad.
Skal de da både bli praktiserende jordmødre og få
en mastergrad, så ser vi at vi må legge på et år, sier
førstelektor Toril Hanson ved Universitetet i Tromsø.
– Da får de den samme praksisen og kliniske
kompetansen som de får i dag, pluss at det som er av
teori kommer opp på masternivå, og de får skrevet en
masteroppgave. Vi ser vel ikke for oss at det er mulig
å få en master uten at utdanningen er utvidet med et
år. Vi har foreslått at rammen må være tre år, ellers
kan vi ikke forsvare hverken det praktiske eller det
akademiske, sier Hanson.
Femårig jordmorutdanning
Hanson og studieleder Kari Bjerck mener at en ordning
der jordmorutdanningen fortsetter med de poengene
den gir, og at man så kan velge å gå videre på master,
vil gi to forskjellige løp. Det ønsker ikke ledelsen på
dagens jordmorutdanning.
Også i Tromsø fortsetter likevel arbeidet for
å få videreutdanningene i helsefag tilpasset til
masterstudier. Planen er å behandle saken i
universitetsstyret i oktober.
– Her i Tromsø startet vi jo landets første femårige
lærerutdanning. Vi kunne godt tenke oss å gjøre det
samme med en enhetlig jordmorutdanning. Hvorfor
kan ikke den være en femårig profesjonsmaster? spør
Hanson og Bjerck.
– Kanskje studentene kunne ha noe felles med
sykepleier og fysioterapeut, men samtidig starte på
relevante fag som kvinnehelse tidlig i studiet? Da ville
de vært master etter fem år. Nå er det tre år, ett års
praksis, så to år til, og så må det bli enda et år hvis vi
skal bygge en master på dagens studium, sier de to.
Avviser ekstra år
Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet
avviser en løsning med et ekstra år.
– I 2003 ble det gjeldende gradssystemet med
treårige grunnutdanninger, toårige mastergrader
og treårige doktorgradsløp implementert.
Kunnskapsdepartementet har i dag ikke planer om å
foreslå noen endringer i forhold til det eksisterende
gradssystemet som er vedtatt av Stortinget, sier han.
Vil samarbeide
Dekanene på Høgskolen i Bergen og Høgskolen
i Akershus tar til orde for et samarbeid om
jordmorutdanningen.
– Vi er et lite fag i et lite land. Vi skulle kanskje
gjort noe nasjonalt, sier Bente Skulstad Austrått,
som leder avdeling for helse, ernæring og ledelse på
Høgskolen i Akershus. – Vi er usikre på hvordan dette
Bologna-prosessen
Det er den såkalte Bologna-prosessen som ligger bak at det nå tenkes nytt på jordmorutdanningen. Bologna-prosessen
er et samarbeid mellom europeiske land, som søker å skape større bevegelse for både studenter og lærere mellom de
forskjellige landenes universiteter og høyskoler. Målet er et felles europeisk område for høyere utdanning – EHEA.
En av de sentrale delene av prosessen er at høyere utdanning skal deles opp i tre sykluser: En bachelorgrad (normalt tre år),
en mastergrad (to år) og en doktorgrad (tre år).
8
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
skal tas videre på en fornuftig måte, men vi bør tenke
nasjonalt. Vi kan ikke begynne å konkurrere så mye på
dette, istemmer Kristin Ravnanger, dekan på avdeling
for helse- og sosialfag på Høgskolen i Bergen.
– Det haster; det kan jeg vel si. Det bør skje en
avklaring i inneværende år. Men så kan det jo ta et år
i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Det viktigste er at jordmormiljøet i Norge bør
samarbeide for å få til et godt masterprogram i
jordmorfag. Så baler vi litt med hvordan vi skal gjøre
det, sier Bente Skulstad Austrått.
– Hos oss har vi ikke kompetanse innen jordmorfag
som er høy nok til å bli godkjent. Og dette er ikke en
helt lett konstruksjon, som videreutdanning med mye
praksis, sier Kristin Ravnanger.
Heller ikke Høgskolen i Sør-Trøndelag har landet på
noen konklusjon ennå. – Vi diskuterer hvordan vi skal
få det til, og om vi bør få en egen jordmor-master eller
en tverrfaglig master. Hvordan skal vi greie å få inn
utdanningen på to år og likevel få funksjonsdyktige
jordmødre? Jeg skulle gjerne hatt noen som kunne gitt
oss det svaret, sier høgskolelektor Ingvild Aune.
Behandlet ikke søknaden
Foreløpig har ikke HiVe fått godkjent noe
mastergradsstudium i jordmorfag. Opprinnelig
ønsket høyskolen et studium der det måtte til
160 studiepoeng for å både få en mastergrad og
autorisasjon som jordmor. Den søknaden ville ikke
Nokut engang behandle, siden et mastergradsstudium
ikke skal utgjøre mer enn 120 studiepoeng (to år).
Som en konsekvens av det og fordi fremdriften ikke
går så raskt som planlagt, er den økonomiske støtten
fra Norsk Sykepleierforbund stoppet i øyeblikket.
Nå kommer HiVe tilbake med en ny søknad der både
autorisasjon og mastergrad ligger innenfor de to årene. –
Vi er veldig spente. Det er mange som ønsker å ta denne
typen utdanning, sier dekan Solveig Osland Sandvik på
avdeling for helsefag ved Høgskolen i Vestfold.
Høyskolen jobber etter departementets føringer
med en treårig grunnutdanning som gir bachelorgrad,
og to års påbygging til en mastergrad.
Andre videreutdanninger innenfor sykepleie
og helse vil trolig også tilpasses denne modellen
etterhvert.
Solveig Osland Sandvik ser det som viktig
for jordmorfaget å få gjennomslag for et
mastergradsstudium. – Det er viktig at utvikling av
faget skjer på eget fags premisser og ikke av andre
yrkesgrupper. Derfor må jordmødre også kunne drive
med fagutvikling og forskningsarbeid, sier hun.
Tine S. Eri er faglig leder for jordmorutdanningen i Vestfold
og bekymret for den praktiske veiledningen hvis det blir et
mastergradsstudium for jordmødre.
Mindre kvinnehelse
Tine S. Eri, som er faglig leder for jordmorutdanningen
i Vestfold, ser at veiledning i praksis blir en stor
utfordring. – Hvis vi skal få studenter med et høyere
utdanningsnivå enn veilederen, blir det en stor
utfordring, mener Eri, som gjerne hadde sett en
kompetanseheving i praksisfeltet først.
Nå presenterer HiVe en søknad der både
autorisasjon og mastergrad ligger innenfor de tilmålte
studiepoengene. Det må nødvendigvis gå ut over
noen emner, og dermed ligger det an til at det blir lagt
mindre vekt på kvinnehelse.
– Det betyr at vi går litt tilbake til det
jordmorutdanning var tidligere, da den bare var
knyttet til svangerskap, fødsel og barselstid. Det er
synd. Når jordmødre kommer inn og gjør andre typer
oppgaver, er evalueringene positive, sier Tine S. Eri, og
Tidsskrift for jordmødre nR 3 2010
9
peker på både ungdommer og kvinner i klimakteriet
som viktige arbeidsoppgaver.
– Jordmødre gir et lavterskeltilbud i forhold til
å oppsøke lege, og bidrar for eksempel til å hindre
at en naturlig del av livet, som klimakteriet er, blir
sykeliggjort, mener hun.
Prosjektleder Eva Sommerseth sammenligner
mastergradsstudiet i jordmorfag med ingeniørfag,
i den forstand at de kliniske studiene – praksisen –
gir studiepoeng på samme måte som de teoretiske.
Hun planlegger å øke kompetansen til de kliniske
veilederne, gjennom et kompetansegivende program.
– det viktigste for henne da hun søkte på studiet, var å
bli jordmor. – Det gjør ingenting om det finnes to veier
til målet. Vi kan ikke alle bli forskere, og alle ønsker
ikke det, heller, men at de finnes, er veldig viktig.
Må beholde praksisen
– Det er utrolig viktig at ikke noe av praksisen
forsvinner, sier Stina G. Paulsen, som er tillitsvalgt
for dagens jordmorstudenter i Vestfold. – Nå går vi
et deltidsstudium, men likevel føler vi at dette fyller
hele uken vår. Det er ikke bare å ta imot barn og
følge opp svangerskap lenger. Vi skal kunne mye om
kvinnehelse fra pubertet til overgangsalder, og da ser
det ut som vi trenger litt mer tid enn to år.
Paulsen er for egen del ikke veldig opptatt av graden
– Universitet
og høyskoler
skal aktivt søke
tilføring av
eksterne ressurser,
sier statssekretær
Kyrre Lekve.
(Foto: Scanpix)
Weleda
– Naturlig pleie ved graviditet
En regelmessig massasje med Weledas Svangerskapspleieolje på mage, lår, hofter
og bryst forebygger strekkmerker samtidig som huden beskyttes mot uttørking.
Ingen ønsker en fødsel med risiko for at mellomkjøttet ( perineum) skal revne.
En regelmessig massasje av mellomkjøttet med Weledas Fødselsforberedelsesolje
gjør huden smidig og elastisk, og forebygger at den revner under fødselen.
Svangerskapsproduktene fra Weleda støtter kroppens naturlige prosesser og er basert
på naturlig mandelolje og E-vitaminrik hvetekimolje som bidrar til å øke hudens og
bindevevets elastisitet.
Weledas produkter selges i helsekost og på enkelte apotek.
Weleda kombinerer over 80 års erfaring med planter og deres terapeutiske virkning med
moderne produktutvikling. For en optimal kvalitet velges alle ingredienser med den største
omhu. Både med hensyn til menneske og miljø. Weledas produkter er økologiske, naturlige
og inneholder ingensyntetiske dufter eller fargestoffer.
Ja,
send meg gratis prøver og informasjon
Navn:
Adresse:
Tlf:
10
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
E-post:
Vitalkost AS, Wirgenesvei 11, 3157 Barkåker
| [email protected] | 33 00 38 70
www.vitalkost.no/weleda
I samklang med
menneske og natur
Fortsatt helgestengt på St. Olav
– Det føles meningsløst at vi mangler plasser til de fødende i helgene samtidig som syv fødestuer står
tomme. Hjertesukket kommer fra Tone Selmer-Olsen da Tidsskriftet besøker vaktrommet på Føde Øst
ved St. Olav Hospital i Trondheim.
Sykehuset har to fødeavdelinger, med navnene Øst og
Vest. Et sparetiltak som startet i februar 2008 innebar at
de stengte føde Øst på natt og i helger. Nå er avdelingen
åpnet på nattestid igjen, men helgestengingen
fortsetter selv om antall fødende er økende.
Ann Cicilie Erbe er hovedtillitsvalgt for Dnjjordmødrene på sykehuset, og hun forteller at denne
situasjonen opptar kollegene sterkt.
– Føde Øst og Føde Vest har syv fødestuer hver.
Opprinnelig var det også 14 barselplasser til hver av de
to avdelingene. Nå er antallet på Vest halvert.
– Barselplassene er for få, og dette er flaskehalsen. Ofte
blir kvinnene liggende lenge på føden fordi vi ikke har
barselplasser å flytte dem til. Dette gjør helgene sårbare når
syvfødestuer står stengt. Ofte må vi legge to barseldamer
inn på en fødestue eller de blir korridorpasienter. I
realiteten har vi færre enn syv fødestuer på helg fordi
det ligger barseldamer der, sier Erbe.
I tillegg til dette har Helse Midt forslag på
bordet om å legge ned eller gjøre omkringliggende
fødeavdelinger til fødestuer. Blir dette vedtatt vil
presset på St. Olav øke ytterligere.
– Vi var dimensjonert til å ha 2800 fødsler i året med
full drift. Nå har vi allerede 3600 i året med redusert
drift, sier Selmer-Olsen.
Lav bemanning
Ikke nok med at de føler at romtilbudet til de fødende
og barselkvinnene er for dårlig, også bemanningen er
på et stadig lavere nivå.
– Ingen trenger å snakke til meg om at vi ikke kan
streike fordi det vil føre til fare for liv og helse. Vi går på
streikebemanning her hele tiden, sier Gunhild Borgan.
– Det er uttalt at vi skal være fire jordmødre på vakt
per avdeling på dagtid som en minimumsbemanning.
Disse fire skal da betjene syv fødestuer og all planlagt
aktivitet som er på dagtid i tillegg, men ofte er vi bare
tre, sier Nina Presthus.
Enerom oppveier
Borgan påpeker at de er flinke til å skjerme de fødende,
og at de får gode tilbakemeldinger.
St. Olav er et nytt sykehus og fasilitetene er gode.
– Vi har bare enerom til barselkvinnene, rom som har
eget bad samt blant annet PC. Dette gir ekstra ro når de
er her. Samtidig ser vi at PC-utstyret nå vurderes brukt
til å erstatte jordmorsamtalen i barsel, men informasjon
fra en PC kan aldri erstatte den omsorgen vi ønsker å gi
til kvinnene, sier Ann Ciclie Erbe.
– Vi har måttet slutte med omvisninger til de som
skal komme hit for å føde. Paradokset er at siden
det er så fint og flott her så er det mange politikere,
arkitekter, studenter og fagpersoner fra utlandet som
kommer hit på omvisning. Det er ikke vi som står for
disse omvisningene, men de skaper uro i avdelingen
og har vært en trussel i forbidelse med arbeidet for
å hindre smitte av svineinfluensa. Det er rart at
sykehuset kan bruke ressurser på slike omvisninger,
mens vi ikke kan ha ressurser til å gi informasjon til de
som skal føde her, sier Presthus.
Bemanning og helgestenging opprører jordmødrene på St. Olav. Her representert ved Tone Selmer-Olsen, Ann Cicilie Erbe,
Hilde Bruås, Anna Bottheim, Nina Presthus og Gunhild Borgan.
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
11
aktuell
forskning
Opplæring av fødselshjelpere i omsorg for nyfødte og perinatal dødelighet i utviklingsland
Uten en større reduksjon i spedbarnsdødelighet de første syv dagene etter
fødsel i utviklingsland, er det lite
sannsynlig at FNs Millenniumsmål nr
fire: En reduksjon på to tredjedeler
av dødsfallene hos barn under fem
år, vil bli nådd. Det er ca 3,7 millioner
barn som dør den første leveuke på
verdensbasis, og cirka 3,3 millioner
dødfødsler.
En systematisk oversikt over
litteraturen viser til at opplæring
av fødselshjelpere kan bidra til
å redusere dødeligheten. Denne
studien har sett på om en slik
opplæring kan føre til færre
dødsfall de første syv dagene etter
fødsel. Lokale instruktører, i små
samfunn på landsbygda, har trent
opp fødselshjelpere i seks land
(Argentina, Kongo, Guatemala,
India, Pakistan og Zambia).
Opptreningen har hatt fokus på
rutinemessig neonatal omsorg,
resusitasjon, amming, temperatur,
hud mot hud, omsorg for små
nyfødte og vanlige sykdommer.
Studien har sammenliknet grupper
før og etter opplæringen og har
omfattet 57.643 nyfødte. Studien
har også sett på om en opplæring
i nyfødt resusitering kan bidra til
færre dødsfall. Dette har vært en
randomisert kontollert studie som
har inkludert 62.366 nyfødte.
Etter opplæring av fødselshjelpere
i omsorg for nyfødte, var det ingen
signifikant reduksjon i neonatal
død etter syv dager. Det var heller
ingen reduksjon i den perinatale
dødeligheten. Antall dødfødsler
hadde en nedgang som var
signifikant. Når det gjaldt opplæring i
resusitering av nyfødte var det ingen
forskjell i ufall for de to gruppene.
Den manglende effekten av denne
opplæringen tror forskerne kan
komme av at opplæring i enkel
grunnleggende resusitering inngikk
i opplæringen i omsorg for nyfødte,
og den var derfor allerede på plass.
De mener at opptrening i basal
neonatal omsorg spiller en rolle i
forsøkene på å bedre perinatale utfall
i utviklingsland, selv om mye arbeid
og forskning gjenstår.
Kilde: Carlo, W A., et al., Newborn-Care
training and Perinatal Mortality in Developing
Countries. The New England Journal of Medicine
2010;362:614-23
Hvordan ivareta det menneskelige aspektet under risikosvangerskap og fødsel:
Fremmende og hemmende faktorer
Den medisinske modellen for svangerskap og fødsel tar utgangspunkt i at
dette er en tilstand som har potensial
til å utvikle seg til noe risikofylt.
Denne artikkelen viser til en studie
som har sett på hvordan det er mulig
å ivareta de menneskelige aspektene
i omsorgen for risikogravide. Målet
for studien har vært å identifisere
omsorgsgivernes syn på fremmende
og hemmende faktorer for en mer
kvinnevennlig omsorg, hvor de ser
hele mennesket, ikke bare diagnose
og risikofaktorer.
Studien er gjennomført i Japan
fra juni til august 2008. Det er
en kvalitativ studie, og data er
hentet fra fokusgruppediskusjoner
og individuelle intervju med
obstetrikere, jordmødre og
administrasjonspersonell. Til
sammen er 21 personer intervjuet.
Materialet ble analysert ved hjelp
av kvalitativ inneholdsanalyse, som
12
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
innebærer tolking og koding av
tekst for å identifisere tema eller
mønstre.
De kom frem til følgende
tema for dette materialet: Det
er ingen konflikt mellom det å
ivareta de menneskelige aspektene
og de medisinske intervensjonene.
Ivaretakelse av de menneskelige
aspektene er en foranderlig og
evigvarende prosess. Det finnes
ingen praktisk guide som definerer
de menneskelige behovene. Få det
normale i sentrum på tross av
obstetrisk risiko.
Hemmende faktorer: Presset
som ligger i det å redde liv. Kvinnenes
manglende deltagelse i avgjørelsene
som taes underveis. Juridiske saker.
Konflikter mellom profesjonene.
Jordmødrenes manglende autoritet
under risiko fødsler. Fremmende
faktorer: Involvere kvinnene i
avgjørelser som taes. Være omsorgsfull.
Lære å takle stress.
Forfatterne av artikkelen
konkluderer med at det å ivareta
det menneskelige aspektet under
risikosvangerskap og fødsel er en
prosess som stadig er under utvikling
og forandring. Risiko leder ofte til
flere intervensjoner og høyere grad
av overvåking. Dette kan medføre en
omsorg hvor kvinnen ikke kommer
i fokus. Forfatterne mener denne
studien setter søkelys på at disse to
tingene nødvendigvis ikke trenger å
stå i motsetting til hverandre, og at
omsorgen for kvinnen uansett bør
være i sentrum. De mener resultatet
av denne studien foreslår rammer
for en praksis som inneholder
nøkkelelement som kontinuitet,
sammenheng, relasjonsbygging og
en økt deltagelse av jordmor.
Kilde: Behruzi, B., et al., Humanized birth in high
risk pregnancy: barriers and facilitating factors.
Med Health Care and Philos (2010) 13:29-58
Bruk av TENS som
smertelindring: En
sammenfating av evidens
Transkutan elektrisk
nervestimulering (TENS) har blitt
brukt som en ikke-medikamentell
smertelindringsmetode siden 1970.
TENS er mer brukt i andre land enn
i Norge, blant annet i Storbritannia.
Hvor mange som bruker denne
metoden er usikkert. Tall over
dette varierer stort, alt fra 16% hos
førstegangsfødende til mellom 1%
og 25% av alle fødsler. Den eksakte
mekanismen bak TENS er usikker,
antakelig spiller både fysiske og
psykiske faktorer inn.
Denne studien har inkludert
14 randomiserte kontrollerte
studier. Artikkelen er skrevet av
en gruppe forskere fra England.
De fant liten forskjell i generell
smerteopplevelse når det gjaldt
gruppene som fikk TENS og
kontrollgruppene. De kvinnene
som brukte TENS rapporterte
allikevel om mindre ekstrem
smerte. De aller fleste ville bruke
det igjen. De kunne ikke finne noe
som tydet på at bruk av denne
typen smertelindring hadde noen
effekt på intervensjoner under
fødsel, heller ikke at det førte til
noe negativt utfall for mor og barn.
Det er liten evidens for at TENS har
noen effekt som smertelindring
under fødsel. Retningslinjer i
Storbritannia anbefaler ikke at
denne typen smertelindring skal
tilbys kvinner. Kvinner ser likevel
ut til å velge TENS og jordmødre
støtter de i det. Forfatterne av
denne artikkelen etterlyser flere
studier om effekten av TENS
Kilde.:Bedwell, C., et al., The use of transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS)
for pain relief in labour: a review of the evidence.
Midwifery (2010),doi.1016/j.midw.200912.004
Aktive forskningsprosjekter med data fra Den norske mor og
barn-undersøkelsen (MoBa): Over hundre forskningsprosjekter er
i gang med data fra MoBa. På folkehelseinstituttets hjemmeside finnes
en oversikt over alle aktive prosjekter i en lett tilgjengelig tabell. Her
finnes en oversikt over hva prosjektet undersøker, og om det brukes
andre datakilder enn MoBa (www.fhi.no).
Nytt om dødfødsel: Det er forsket mye på risikofaktorer for
dødfødsler. Allikevel finner man ingen forklaring på hvorfor dette
skjer i 25-40 prosent av tilfellene. En ny studie fra folkehelseinstituttet gir økt kunnskap. Det er fire faktorer som forklarer 12
prosent av alle dødfødsler: tidligere for tidlig fødsel, tidligere redusert
fostervekst, tidligere svangerskapsforgiftning eller tidligere løsning
av morkaken. Dødfødsel knyttes også til far i denne undersøkelsen.
Studien viser at menn som var far i et svangerskap med svangerskapsforgiftning før uke 37, også her en større sannsynlighet for å oppleve
en dødfødsel hvis de blir gravid med en annen kvinne. Data til denne
studien er hentet fra medisinsk fødselsregister fra 1967-2005. I denne
studien endte 1 prosent av alle svangerskap etter uke 16 i dødfødsel
(www.fhi.no).
Økt risiko for ørebetennelse hos
spedbarn når foreldrene røyker:
Studie basert på data fra Den norske
mor og barn-undersøkelsen viser at
det kan være en sammenheng mellom
røyking og ørebetennelse hos barn.
Studien viser at det er mer vanlig med
mellomørebetennelse blant spedbarn
opp til seks år når foreldrene røyker.
De fant også en sammenheng mellom
mors røyking i svangerskapet og
mellomørebetennelse hos barn opp til
et år (www.fhi.no).
Avhandlig om fødselsfistler peker på enkle tiltak: En av 400
afrikanske kvinner rammes av obstetrisk fistel. I sin avhandling
Obstetric fistula – prevalence, causes, consequences and associated
factors, har Dr. Mulu Muleta funnet at det tar i gjennomsnitt åtte år
før kvinner får medisinsk behandling for skadene. En fistula får store
konsekvenser for kvinnene. De blir gjerne utstøtt av lokalsamfunnet
grunnet lukt. Muleta peker i sin avhandlig på at det er et enkelt
tiltak som kan minske forekomsten av denne type skade, og det er at
kvinnene kommer raskere på sykehus når fødselen stopper opp. Helst
bør dette skje inne 24 timer, ikke etter flere døgn som ofte er tilfelle i
dag (Tidsskrift for den norske legeforening 201;130:464).
aktuell forskning er redigert av jordmor
Lena Henriksen
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
13
aktuell
forskning
Cochrane Library:
Mat og drikke under fødsel
Mat- og drikkerestriksjoner til fødende kvinner med lav
risiko for komplikasjoner gir ingen fordeler eller ulemper. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha
gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. Cochrane Library er redigert av Elin Strømme Nilsen
i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
I noen kulturer er det vanlig å gi mat og drikke til
fødende kvinner for å sikre næring og for å lette
fødselsarbeidet. I mange land er det imidlertid vanlig
å gi restriksjoner i forhold til oralt inntak under
fødsel. Disse restriksjonene er kommet på bakgrunn
av forskning gjort på 40-tallet. Vanlig praksis
innebærer at fødende faster. Dette fordi mat og drikke
i ventrikkel kunne føre til økt risiko for aspirasjon
dersom den fødende måtte få generell anestesi ved
akutt keisersnitt. Denne tilstanden har imidlertid hatt
en dramatisk nedgang de siste årene, hovedsaklig på
grunn av en økning i bruken av lokal bedøvelse under
keisersnitt. I Norge er det vanlig at kvinner får spise
og drikke det de vil under fødselen, såfremt det er
kvinner med lav risiko for komplikasjoner.
Argumentene for at den fødende ikke bør spise og
drikke baserte seg på undersøkelser gjort av Mendelson
på 40-tallet. Resultater fra Mendelsons studier viste en
høyere andel av morbiditet og mortalitet hos kvinner
som hadde spist og drukket før keisersnitt og generell
anestesi. Dette førte til en alminnelig praksis som tilsa
at kvinner bør ha restriksjoner mot oralt inntak av
mat og drikke etter at fødselsveene er kommet i gang.
Selv om mange kvinner ikke føler for å spise etter
at fødselen er i gang er det likevel noen kvinner som
opplever at restriksjoner i forhold til mat og drikke er
ubehagelig. Noen mener dette er direkte sjokkerende
fordi de blir fratatt sin selvbestemmelsesrett. Et viktig
aspekt er nettopp at kvinnenes egne valg og deres
egen kontroll i en fødselssituasjon er viktig og dette
bør tas hensyn til. Dette gjelder gravide kvinner med
forventet normal fødsel.
Vi har tatt utgangspunkt i tre av fem hovedutfallsmål
fra den systematiske oversikten. Oversikten så i tillegg
på andre utfallsmål som for eksempel hvor lenge
fødselen varte, maternell ketose, kvalme og protrahert
forløp. Her var det ingen signifikant forskjell i gruppene.
Ingen av studiene hadde utfallsmål som aspirasjon eller
andre komplikasjoner i forhold til keisersnitt. Ingen av
studiene undersøkte hva kvinnene mente.
Vi oppsummerer resultater fra fem studier i den
systematiske oversikten:
Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og
drikkerestriksjoner under fødselen trolig ikke senker
risiko for keisersnitt sammenlignet med å drikke og
spise fritt under fødselen.
Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og
drikkerestriksjoner under fødselen ikke senker risiko
for operative vaginale fødsler sammenlignet med å
drikke og spise under fødselen.
Forskningsdokumentasjonen viser at mat- og
drikkerestriksjoner under fødselen muligens ikke
senker risiko for å føde barn med en apgar score < 7
sammenlignet med å drikke og spise under fødselen.
Resultat-tabell
Antall deltakere
Spise og drikke
Mat- og drikkerestriksjoner
Kvalitet på dokumentasjonen
Keisersnitt
3103 (5)
282 per 1000
251 per 1000 (178 til 353)
Mid.
Operative
vaginale fødsler
3103 (5)
275 per 1000
270 per 1000 (242 til 303)
Høy
Apgar score<7
2902
(5)
11 per 1000
16 per 1000 (8 til 29)
Lav
Utfall
(antall studier)
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.
Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet.
Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet.
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet.
Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert.
14
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny
oppsummering av studier som har undersøkt om
kvinner bør ha mat- og drikkerestriksjoner under
fødsel. Forskerne gjorde systematiske søk i flere
forskningsdatabaser, og fant fem studier som de
inkluderte i oppsummeringen. Studiene hadde til
sammen 3130 deltakere hvorav den største omfattet
2443 kvinner. Deltakerne i studiene var førstegangs
- og flergangsfødende kvinner med lav risiko for
komplikasjoner.
Studiene sammenlignet kvinner med mat- og
drikkerestriksjoner med kvinner som fikk spise og
drikke under fødsel. Intervensjonene varierte i de
ulike studiene og deltagerne i den største studien ble
fordelt til fire ulike intervensjoner. Samlet sett viste
de inkluderte studiene ingen fordeler, men heller
ingen ulemper, ved å gi fødende kvinner med lav
risiko for komplikasjoner mat og drikke under fødsel.
Dette resultatet domineres av den største inkluderte
studien, de mindre studiene viste mer variable
resultater.
Denne Cochrane oversikten konkluderer at kvinner
bør få velge selv om de vil spise eller drikke under
fødselen.
Kilde: Singata M, Tranmer J, Gyte GML. Restricting
oral fluid and food intake during labour. Cochrane
Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1.
Les hele artikkelen i Cochrane Library:
http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD003930/pdf_fs.html
Hensikten med denne studien har vært å få en dypere
innsikt i hvordan førstegangsfødende opplever tidlig
hjemreise fra sykehuset etter fødsel, og hvordan de
opplever barselomsorg i hjemmet. Store endringer har
skjedd i barselomsorgen de siste tiårene og liggetiden
på sykehus blir stadig kortere. Enkelte hevder at dette
har skjedd på bakgrunn av økonomiske motiver, og at
endringen ikke er forankret i kunnskapsbasert praksis.
Metode: Fokusgruppeintervju med friske
førstegangsfødende som har hatt en normal fødsel.
Alle har reist hjem innen 24 timer etter fødsel og
mottatt barselomsorg i hjemmet. Datainnsamlingen
ble foretatt i 2005 i Uppsala. Både kvinner og menn
ble intervjuet. Til sammen 21 stykker. Elleve kvinner
og ti menn. Intervjuene ble analysert ved hjelp av
innholdsanalyse.
Resultat: Tre tema utsprang fra intervjuene: Familie
strategi: Beskriver ønskene familiene hadde for
barselomsorgen og den faktiske situasjonen. Selvtillit
og styrke; Dette tema beskriver familiens følelse av
trygghet og usikkerhet, det å være uavhengig, og det
delte ansvaret parene opplevde de hadde hjemme.
Profesjonell hjelp hjemme: Her blir den hjelpen
familiene får fra fagpersoner oppsummert. Hvordan
jordmor bekrefter de som foreldre, hvordan jordmor
blir sett som en rådgiver for foreldrene.
Konklusjon: Forfatterne konkluderer med at
foreldre er fornøyd med barselomsorg i hjemmet og de
mener at dette er et riktig tilbud for friske familier. De
tror det i fremtiden vil bli mer naturlig å skille mellom
familier som har behov for barselopphold på sykehus
og de som kan reise tidlig hjem.
Kilde: Johansson, K., et al., First-time parents’ experiences og home.based postnatal care in Sweden. Upsala
Journal of Medical Sciences 2010; Early Online, 1-7
St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus for Midt-Norge og integrert med
NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig del av pasientbehandlingen.
Helseforetaket er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men har også
flere regionale og nasjonale oppgaver. Hovedtyngden av virksomheten ligger i
Trondheim, hvor nytt universitetssykehus tas endelig i bruk våren 2010.
Helseforetaket har om lag 8000 ansatte og eies av Helse Midt-Norge RHF.
Mer informasjon finnes på www.stolav.no.
Kvinneklinikken
Nasjonalt senter for fostermedisin
Jordmor
Vi har ledig 1/1 st. fra 1. januar 2011. Referansenr: 620392493.
Vi søker etter off. godkj. jordmor, med minst ett års jordmorpraksis.
Ønsker du nærmere informasjon om stillingen, kan du kontakte
avdelingsjordmor Gerd Inger Lånke, tlf. 72 57 36 40.
E-post: [email protected]
Fullstendig annonsetekst og
elektronisk søknad se www.stolav.no
Søknadsfrist: 16. april 2010
AKTUELL FORSKNING
Jobbnorge.no
Førstegangsfødendes erfaringer med
barselomsorg i hjemmet
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
15
Hvem eier?
navleblodet?
Tidlig eller sen avnavling? Spørsmålet opptar flere og flere jordmødre etter hvert som stadig flere sykehus
innfører rutiner med taking av syre/base-prøve umiddelbart etter fødsel. Prøvene tas for å kontrollere om
tolkingen av STAN-overvåkingen er riktig og for at sykehuset kan dokumentere at fødselshjelpen ikke har
vært uforsvarlig utført i tilfelle et søksmål. Det er med andre ord ikke noen tydelig medisinsk begrunnelse
med tanke på barnets beste som ligger bak denne prøvetakingen.
16
tekst: eddy grønset
illustrasjon: anna granqvist
forskningsbasert kunnskap om hva som er det beste
for fødekvinnen og barnet.
En undersøkelse som leder av faglig etisk utvalg
i Dnj, Elisabeth Sæther, utførte mens hun tok
jordmorutdanning i 2003-2005, viser at blant de
fire sykehusene i Møre og Romsdal så er det kun i
Ålesund de rutinemessig utførte tidlig avnavling. De
andre sykehusene, Kristiansund, Molde og Volda,
praktiserte sen avnavling, og jordmødrene som
jobbet der begrunnet dette med at de mente det
var faglig riktig. Jordmødrene ved Ålesund sa at de
utførte tidlig avnavling selv om det stred mot deres
faglige overbevisning. Årsaken til at tidlig avnavling
ble praktisert i Ålesund var at dette var det eneste
sykehuset i fylket som brukte STAN-overvåking av
de fødende. Selv om kun fødende i risikogruppen ble
overvåket med STAN, ble det innført rutinemessig
tidlig avnavling for å få tatt syre-baseprøve av alle
nyfødte. Eksemplet underbygger dermed det man
også har sett på en rekke andre områder: Innføring
av ny teknologi fører til endringer i rutiner som er
teknologidrevet og ikke tilstrekkelig fundert på
Trenger barnet blodet?
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
Hvorfor er dette viktig? Som du kan lese om i
fagartikkelen i denne utgaven, viser nyere forskning
at barnet har det best om det avnavles sent. På denne
måten får det nyfødte barnet tilført blodet som ligger i
navlesnoren og morkaken. I praksis betyr avnavling etter
tre minutter kontra fem sekunder at barnet får opptil
30 prosent større blodvolum og opptil 60 prosent flere
røde blodceller som kan transportere oksygen. I tillegg
inneholder blodet stamceller som forebygger infeksjoner
og som kan forebygge sykdommer senere i livet. Selv
om det ikke per i dag foreligger klare forskningsbaserte
konklusjoner, stiller forskere spørsmål ved om økningen
i forekomsten av autisme og ADHD hos barn, samt
utvikling av diabetes type 2 senere i livet, kan ha en
sammenheng med tidlig avnavling. At det hele tatt stilles
spørsmål ved dette, er grunn nok til å be om at det må
legges frem forskningsbasert dokumentasjon på om
tidlig avnavling, som strider mot naturens gang, er bra
for barnet.
Blir foreldrene informert?
Hvis situasjonen er den at det ikke er noen medisinsk grunn for at barnet
skal avnavles tidlig, hvem er det da som har rett til å bestemme om
dette skal gjøres? I hvilken grad blir foreldrene gitt informasjon om
denne praksisen? Ville det vært riktig å gi foreldrene informasjon
om at det er ulike faglige synspunkter på hva som er riktig
avnavlingstidspunkt? Ligger det ikke innenfor loven om
informert samtykke at barnets mor må få mulighet til å si ja til
at navlesnoren avklemmes umiddelbart etter fødsel for at det
skal bli tatt en blodprøve av navlesnoren til hennes nyfødte
barn. Burde hun fått vite at alternativet er at barnet får dette
stamcelleblodet selv?
Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet innrømmer at man i Helsedirektoratet
ikke har reflektert over denne problemstillingen som
Tidsskrift for jordmødre reiser.
må vi være veldig
– Jeg må være ærlig og si at jeg ikke var
sikre på at rutinene
kjent med at dette var en problemstilling og
er faglig dokumentert.
jeg har fulgt fødselsomsorgen gjennom
Helsedirektoratet
mange år. Jeg ser at det her er både
arbeider med å utforme
faglige, moralske, juridiske og etiske
de nye retningslinjene
problemstillinger som vi må utrede
for fødselsomsorgen,
nærmere. Jeg vil nå sette i gang
og det er mulig vi ikke
en undersøkelse for å finne
greier å komme med noen
ut hva som er praksis på
konklusjon før disse er klare,
dette området rundt om i
sier Aarseth.
landet. Jeg vil be om faglig
– Bør ikke reglene om
dokumentasjon for
pasientens informerte samtykke
hvorfor dette gjøres.
brukes på dette området?
Viser det seg at denne
– Alle tiltak som gjøres i helsetjenesten
praksisen kan være
skal pasienten være informert om. Loven er
i konflikt med
klar. Der det er mulighet for å ta et valg, skal
barnets beste,
pasienten være forelagt dette, sier Hans Petter
Aarseth.
Det er barnets blod
Nestleder Heide Thorsen i Fødsel i fokus er tydelig på
hva hun mener.
– Dette er et valg foreldrene må bli informert
om. Det er barnets stamceller og barnets blod.
Informasjonen om dette må naturligvis ikke gis mens
fødselen er i utdrivingsfasen. Informasjonen må
komme så tidlig at foreldrene kan få tid til å sette seg
inn i problemstillingen. Jeg er inneforstått med at
det kan oppstå krisesituasjoner hvor man må kutte
navlesnoren raskt for å gi livredning, men å kutte
navlesnoren raskt for at sykehuset skal sikre seg mot
søksmål er ikke til barnets beste, sier hun.
Tema: kampen om navleblodet
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
17
Dokumentasjon ga
Takket være ildsjeler som Elisabeth Sæther har det vært mulig å endre praksis for når vi foretar avnavling
ved fødeavdelingen i Ålesund, sier seksjonsoverlege Sissel Hjelle. Hun var i utgangspunktet skeptisk til sen
avnavling fordi det ville gjøre det vanskelig å få tatt syre/base-prøve. Nå har de kommet frem til en metode
som muliggjør begge deler.
tekst:eddy grønset
foto: sverre CHR. jarild
Sæther har helt siden hun gikk på
morskolen i 2003 vært opptatt av
problematikken rundt sen eller
tidlig avnavling. På skolen møtte
hun to foredragsholdere som
forfektet hver sine synspunkter på
dette området. Elisabeth Sæther,
som i dag også er leder av Dnjs
faglig etiske utvalg, gravde seg ned
i saken og bestemte seg for å finne
dokumentasjon som kunne vise
hva som var best for barnet.
– Innføringen av STAN har
mange steder krevd at man må
klemme av navlesnoren tidlig for
å få tatt syre/base-prøver. Jeg
har vært skeptisk til dette, og da
dette også var innført som rutine i
Ålesund, hvor jeg begynte å jobbe
etter endt utdanning, fikk jeg
startet en faglig debatt, sier hun.
– Vi fratar barn en viktig
blodreserve hvis de avnavles for
tidlig. Sen avnavling gir en netto
transfusjon på 75-100 ml blod hos
fullbårne. Dette blodet stabiliserer
ikke bare blodtrykket og letter
respirasjonsstart, men inneholder
røde blodlegemer som frakter
oksygen. Både for fullbårne, men
ikke minst for premature barn
vil morkaken være en viktig
”hjelpelunge” de første minuttene
i livet, sier Sæther.
Hun viser også til interessante
18
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
resultater fra dyreforskning,
som viser at sen avnavling
kan være gunstigere både for
sentralnervesystemet og for
respirasjonssystemet. En studie
konkluderer med at skadevirkninger
av tidlig avnavling funnet på rotter,
muligens også kan finnes hos
nyfødte menneskebarn. Hos rotter
som fikk fjernet 25 prosent av
blodvolumet (tilsvarende placental
transfusjon ved sen avnavling)
fant forskerne høyere forekomst
av proinflammatoriske cytokiner
(markører for vevsskade). Hos
rottene førte dette til lunge- og
leverskader. Tilsvarende viser
blodprøver tatt av nyfødte som
senere fikk diagnostisert Cerebral
Parese forhøyede nivå av de samme
markørene.
Må forske mer
– Dette er momenter som viser at
det må forskes mer på dette feltet. I
forbindelse med min hovedoppgave
på jordmorskolen studerte jeg
hvordan praksis var i forhold til
avnavling på de fire fødeavdelingene
i Møre og Romsdal. Undersøkelsen
viste at Ålesund, som er det eneste
stedet som har STAN, praktiserer
tidlig avnavling, mens de andre
stedene i liten grad gjør dette.
Undersøkelsen viser også at de som
avnavler tidlig i overveiende grad
føler at det strider mot deres faglige
overbevisning, sier Sæther.
Møtte skepsis
– Jeg var skeptisk til å sette behovet
for sen avnavling opp mot behovet
for å få tatt syre/base-prøve. Dette
er en viktig prøve for at vi skal få
en kvalitetssjekk på det arbeidet vi
gjør i forbindelse med fødselen, og
det gir oss læring i om vi har tolket
avlesingen av STAN-målingene
riktig. Vi har opplevd tilfeller hvor
et barn har blitt født med lav Apgar,
men hvor syre/base-prøven viste
seg å være normal. I slike tilfeller vil
denne prøven også sikre oss mot et
eventuelt søksmål. Jeg tror mange
jordmødre kan være glade for at
vi tar disse prøvene. Er prøven
normal, men barnet likevel svakt,
så viser det at det ikke er noe de
har gjort feil i fødselshjelpen, sier
Hjelle.
Samtidig tok hun
dokumentasjonen som Elisabeth
Sæther la frem seriøst. Den viste at
barnet, og da spesielt premature
barn, har godt av den ekstra
blodmengden sen avnavling gir.
(Se fagartikkel)
Kombinerer behovene
Løsningen i Ålesund ble å endre
praksis for hvordan man tar syre/
base-prøven. Elisabeth Sæther
viste til at det for eksempel i Lund i
Sverige er vanlig å ta denne prøven
direkte fra navlestrengen mens den
fortsatt pulserer. Tilsvarende metode
har de nå innført i Ålesund.
– Vi har også hatt dialog med
barnelegene om dette. Det største
problemet oppstår hvis barnet har
behov for resuscitering. Det skal
drevne barneleger til for å starte
dette arbeidet mens barnet ligger i
fødesengen mellom mors ben. Det
er fullt mulig å gjøre dette, men i
slike tilfeller er det barnelegen som
må vurdere behovet for at barnet får
ekstra blod opp mot hvordan de best
mener at de kan utføre arbeidet, sier
Sissel Hjelle.
– Vi er også en
opplæringsinstitusjon, og når det
er barneleger under opplæring som
skal gjøre dette arbeidet blir det
ekstra krevende fordi de mangler
den nødvendige erfaring. Vi har
derfor innført en ordning hvor
barnelege kommer inn på fødestuen
i premature fødsler og ved truende
asfyxi / instrumentell forløsning.
Barnelege vurderer når det skal
avnavles. Målet er å vente så lenge
som barnets tilstand tillater det, for
å optimalisere barnets blodtrykk
og blodvolum før evt tiltak for
pustehjelp blir satt inn, sier Sæther.
Jordmor Elisabeth Sæther fikk med seg seksjonsoverkege Sissel Hjelle til å endre
praksis slik at man kan praktisere både sen avnavling og taking av syre/base prøver.
Forskning avgjorde
– Det var forskningsresultatene
som Elisabeth la frem til meg, som
overbeviste meg om at det var riktig
at vi endret praksis. Vår nye praksis
støtter også opp om behovet for å ha
to jordmødre tilstede under fødselen.
Dette er et ressursspørsmål, men når
vi greier det gir det ekstra trygghet
hvis en kritisk situasjon skulle oppstå.
En hjelpende hånd er også viktig å ha
når syre/base-prøven skal tas fra den
pulserende navlesnoren, sier Sissel
Hjelle.
Fordeling av blod
I mors liv er fosteret/barnet, navlesnoren og morkaken en enhet som inneholder ca 110 ml blod / kg fostervekt. Ved 30 ukers
alder (prematurt) befinner cirka 50 prosent av dette blodet seg i fosteret, resten i morkaken og navlesnoren. Ved 40 ukers
alder (fullgått) stiger denne andelen til 2/3 (60-70 prosent). Tidlig avnavling gir svært liten overførsel av denne reserven til
den nyfødte. Sen avnavling vil gi en netto transfusjon på mellom 10 og 30 prosent av barnets blodvolum ved fødselen, eller
8 ml og 22ml/kg fødselsvekt hos fullbårne. I praksis betyr avnavling etter tre minutter kontra fem sekunder at barnet får
opptil 30 prosent større blodvolum og opptil 60 prosent mer røde blodceller (som kan transportere oksygen). Hos premature
gir dette ennå større utslag, siden det sirkulerende blodvolumet i fosteret er lavere før avnavling. Derfor er tidlig avnavling et
større problem for premature enn for fullbårne, fordi de er mer sårbare for oksygenmangel, lavt blodtrykk og følgetilstandene
av dette. Dersom man venter med avnavling, slipper man å utsette barnet for blodtransfusjoner / væsketerapi etter fødselen,
man har allerede gitt barnet det det trenger i den umiddelbare nyfødtperioden. Slik unngår man blant annet intraventrikulær
hjerneblødning. I tillegg får barnet tilførsel av stamceller og antistoffer som gir beskyttelse mot infeksjoner.
Ref: Wardrop CAJ, Holland B (1995). The roles and vital importance of placental blood to the newborn infant. I: J Perinat Med, No. 23, s. 139-143. Mercer, JS.
(2001). Current best evidence: A review of the literature on umbilical cord clamping. I: Journ Midwif Women’s Health, Vol. 46, No. 6, s. 402-414. Yao AC,
Monian M, Lind J. Distribution of blood between infant and placenta after birth. Lancet 1969; 7626:871-3. Linderkamp O.Placental transfusion: determinants
and effects. Clin Perinatol 1982;9:559-92
Tema: kampen om navleblodet
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
19
fag
er det beste for barnet
Navlesnoren avstenges med arteriepinsetter før
det er gått 30 sekunder eller før barnet har pustet
tidlig
selv. Tidspunktet for selve klippingen kan variere.
(3,5,19). Denne framgangsmåten er vanlig
avnavling
ved institusjonsfødsler i mange land, i tråd
med active management av etterbyrdsfasen
(4,6,7,8,9,10,17).
Elisabeth
Sæther er
jordmor
ved Ålesund
sykehus og
leder av Faglig
/etisk utvalg i
Dnj.
Man venter til pulsasjonen i navlesnoren har opphørt
(3-4 minutter) før det settes pinsetter på og navlesnoren klippes / skjæres over (3,5,18). Dette er
Sen
mest brukt på mindre fødeinstitusjoner og i land
avnavling
der hjemmefødsler / tradisjonell fødselshjelp
er vanlig (4). Dette er en del av physiologic
management av etterbyrdsfasen (4,6,7,8,9,10,17)
Som jordmorstudent ved Høgskolen i Bergen (20032005), ble jeg i løpet av teoriundervisningen presentert
for følgende motstridende påstander om riktig praksis
for avnavling:
A)Det finnes ingen god medisinsk grunn for å
praktisere tidlig avnavling, forutsatt at man kan
gjennomføre eventuell resuscitering med navlesnoren
intakt (Forelesning ved Dag Moster, Høgskolen i
Bergen, 11.12.2003).
B)Det finnes (derfor) ingen medisinsk indikasjon på
at man ikke skal avbryte navlestrengsblodstrømmen
ved omgående å sette peanger på navlesnoren ved
partus (Sundström et al.(1), s. 34 ).
Etter litteratursøk i lærebøker, fagtidsskrifter og
medisinske databaser fant jeg ingen faglig konsensus.
Etter endt utdanning har jeg fortsatt med å lete etter
kunnskap som kan gi en avklaring på hva som er
beste praksis, men fortsatt; etter flere tiår med debatt
mangler det klare kliniske retningslinjer basert på
forskning (2,3,4,5).
20
Tidsskrift for jordmødre nr 3
1 2010
2010
Hva sier lærebøker for jordmødre om
avnavlingspraksis?
Jeg har gjennomgått både lærebøker for jordmødre og
lærebøker innen medisinske disipliner som obstetrikk,
neonatologi og pediatri (6,7,9,10,17,20,21,22). Her
finnes argumenter til støtte for både tidlig og sen
avnavling, men sjelden klare anbefalinger for praksis.
I Norge og Sverige har det vært vanlig å praktisere sen
avnavling i normale fødsler og lærebøkene gjenspeiler
dette. Dette gjelder også den nyeste på markedet,
Jordmorboka (5) som kom i 2009
Internasjonale anbefalinger for praksis
WHO Safe Motherhood Unit (1996): Ӂ ivareta den
normale fødselen: en praktisk veiledning” (23) har
to hovedfokus: gi klare anbefalinger om praksis og
skjerme den normale fødselen for unødig inngripen.
Den fysiologiske måten er å avnavle sent. Tidlig
avnavling er et inngrep som trenger begrunnelse.
Placentatransfusjonen som følger av sen avnavling er
fysiologisk; negative følger er usannsynlige i normale
tilfeller. Nyere forskning støtter sen avnavling
fordi dette kan forebygge jernmangelanemi i tidlig
barndom. Anbefalingene støttes også i ”WHO
Priciples of Perinatal Care: The Essential Antenatal,
Perinatal, and postpartum Care Course” (24)
WHO (1998): ”Care of the umbilical cord” (4),
kap. 4: ”Review of evidence on cord care practices”:
Det er ikke klare bevis for å foretrekke den ene
metoden framfor den andre. Tidlig avnavling bryter
med tradisjonell praksis, og er et inngrep som må
begrunnes. Sen avnavling ser ikke ut til å ha negative
følger, i hvert fall ikke i normale fødsler. Økning i den
nyfødtes blodvolum og erytrocyttvolum på grunn av
sen avnavling har skapt bekymring om overbelastning
av hjerte og kretsløp og respirasjonsproblemer,
men disse effektene har ikke blitt demonstrert,
verken for fullbårne eller for premature. Tidlig
avnavling assosieres med kortere etterbyrdsfase i
noen studier, men det kan ikke vises noen effekt på
postpartumblødning. Derfor er det heller ingen grunn
til å praktisere tidlig avnavling av hensyn til mor.
”A guide to effective care in pregnancy and
childbirth” (8) er basert på “systematic reviews”
av forskningsresultater (Cochrane). Her fremholdes
at tidlig avnavling forstyrrer den fysiologiske
innstillingen av likevekt i den føtoplacentære
enheten. Dette disponerer for fastsittende placenta,
post partum blødning, føtomaternell transfusjon og
en rekke uønskede effekter hos den nyfødte, spesielt
”respiratorisk distress”.
Hva er vanlig praksis blant jordmødre?
Som et ledd i jordmorutdanningen, utførte jeg høsten
2004 en spørreundersøkelse blant jordmødrene
(N=90) ved de 4 sykehusene i Møre og Romsdal.
Resultatene er samlet i en prosjektrapport (11). 59
prosent utfører vanligvis sen avnavling og oppgir at
dette samsvarer med egen fagkunnskap. De har ikke
endret praksis de siste 5-10 år. 41 prosent avnavler
tidlig. De følger avdelingens prosedyrer/pålegg fra
overordnet, men opplever manglende samsvar med
egen fagkunnskap. Innføring av STAN-teknologi har
ført til at de har endret praksis. Hyppigst oppgitte
referanser for praksis er Myles’ Textbook for Midwives
(7) og STAN opplæringshefte (1). 59 prosent kunne
ikke oppgi referanser.
Overgangen fra intra- til ekstrauterint liv
– en ny teoretisk forklaringsmodell
Forskning viser at avnavlingspraksis virker inn på
blodvolum, blodtrykk, blodsirkulasjon/perfusjon,
fagartikkel
kardiorespiratorisk tilpasning og nyrefunksjon, men
det er uenighet om funnene: er de skadelige eller
fordelaktige? Sammenligning er vanskelig på grunn av
ulikhet i design og definisjon av variabler (28). De fleste
studier er også avgrenset til de første timene etter
fødselen, og sier ingenting om eventuelle langsiktige
konsekvenser. Man har manglet en teoretisk modell
for å binde sammen de ulike resultatene, for å forstå,
beskrive eller forklare ulike fenomener, samt finne
implikasjoner for videre forskning på området. Ved å
bruke modeller som grunnlag for forskning, reduserer
man sjansen for at enkeltfaktorer, ofte tatt ut av den
store sammenhengen, får styre intervensjonene
i klinisk praksis. Mercer og Skovgaard (ibid)
presenterer en slik modell under tittelen ”Neonatal
Transitional Physiology: A New Paradigm”. Modellen
kombinerer kunnskap fra ulike fagdisipliner, og er
en forklaringsmodell for placental transfusjon og
virkningen av sen avnavling. Forfatterne mener at
innføringen av denne modellen i praksis vil være en
fordel for alle nyfødte, og at den vil være spesielt viktig
for de dårligste. Figur 1 viser en oversikt over den
såkalte ”Blood volume model” for fysiologisk overgang
fra intra- til ekstrauterint liv. Selv om modellen
presenterer en trinnvis overgang, skjer prosessen i
virkeligheten som et gjentakende mønster til likevekt
er nådd.
Modellen har to fokus:
A)Betydningen av mengden av sirkulerende røde
blodceller i kroppen
B)Hva skjer når respirasjonen etableres hos den
nyfødte.
Modellen bygger på hypotesen om at suksessfull
overgang fra intra- i ekstrauterint liv (kalt ”neonatal
transition”) er avhengig av at den nyfødte har adekvat
blodvolum (BV) til å støtte lungenes respiratoriske
funksjon samt et adekvat erytrocyttvolum (RCV) til å
stimulere og opprettholde respirasjon. I fosterlivet er
foster, placenta og navlesnor en enhet som inneholder
ca 110 ml blod per kg kroppsvekt. 33-50 prosent av
det føtoplacentære BV befinner seg i placenta (trinn 1),
hvor gassutvekslingen skjer, resten er i fosteret.
Bare 8 prosent av hjertets minuttvolum (HMV)
går gjennom lungekretsløpet, resten støtter den
systemiske sirkulasjonen. Det er ingen grunn til å tro
at behovet for systemisk sirkulasjon (og perfusjon)
synker ved fødselen. Tvert i mot må en forvente at
økt aktivitet / funksjon både i tarmen og i alle andre
organer krever mer av sirkulasjonen etter fødselen enn
i fosterlivet. Den mest dramatiske endringen skjer i
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
21
fag
lungekretsløpet, som alene trenger 40-55 prosent av
den nyfødtes HMV. Dette krever en omdirigering av
sirkulasjonen og en økning i BV om den nyfødte skal
klare å opprettholde perfusjonen i andre vitale organer
og strukturer.
Fødselsriene komprimerer placenta og fører til
transfusjon av blod over til barnet (trinn 2). Pressriene
generer trykk på opptil 80-100mmHg, og forutsetter
en fungerende navlevene. Dette gir en reduksjon
i gjenværende BV i placenta og økt korporalt BV,
blodtrykk og oksygenmetning (pO2) hos den nyfødte.
Det økte blodtrykket (pga økt BV trinn 3)
overvinner den høye motstanden i lungekretsløpet,
og starter prosessen med å folde ut lungene ved hjelp
av såkalt kapillær ereksjon (trinn 4). Forsøk gjort av
blant andre Jaykka (32) viser at kapillær ereksjon ser
ut til å være det stimulus som skal til for at lungen
skal endre både struktur og funksjon umiddelbart
etter fødselen fra å være et væskeproduserende til å
bli et gassutvekslende organ. Hver alveole er dekt av
et kapillært nettverk som støtter opp lungestrukturen
og forsyner lungevevet. Når dette nettverket fylles
med blod, vil det hydrostatiske trykket sekundert
føre til at alveolene åpner seg og luft kan komme inn
uten motstand (trinn 4C). Samtidig diffunderer væske
over alveole-kapillær-membranen og alveolene gjøres
klar for de første åndedragene. Dette skyldes at det
er høyere kolloidosmotisk trykk i kapillærene enn i
alveolene (trinn 4B) (28).
Gjennom den pulserende navlesnoren kan den
nyfødte justere BV, PO2 og pH ved placental utveksling
(trinn 5A). Slik kan overgangen til ekstrauterint
liv foregå gradvis og uten unødvendig stress; den
nyfødte kan stole på gassutvekslingen i placenta i
de første minuttene etter fødselen. Økt sirkulasjon
av erytrocytter gir økt oksygenmetning, og dette
stimulerer respirasjonssenteret til å sette i gang
åndedrettet (respirasjonsbevegelser); akkurat slik som
i fosterlivet (trinn 5C og 6).
Uteruskontraksjonene fortsetter selv om uterus
tømmes. Dette gir en netto placental transfusjon
på 25-35 ml / kg som øker barnets sirkulerende
BV. Studier viser at 50 prosent av transfusjonen
skjer i løpet av det første minuttet, dersom barnet
holdes i nivå med introitus, og 100 prosent i
løpet av tre minutter. Holdes barnet 30 cm under
introitusnivå, akselererer transfusjonshastigheten
og maksimum er nådd etter ett minutt. Heves barnet
høyere enn introitus (20-40cm), mottar det noe
av blodmengden, mens det får ingenting dersom
det heves mer enn 50-60cm. Dersom mor får
22
Tidsskrift for jordmødre nr 3
1 2010
2010
tilførsel av oxytocin postpartum, vil dette akselerere
transfusjonshastigheten.
Navlearteriene er oksygensensitive og lukkes
ved adekvat oksygenering. Forsøk har vist at
gassutveksling og syre-basejusteringer pågår inntil
oksygennivået i barnets venøse blod er ca 36 mmHg.
Da stenges navlearteriene reflektorisk og blodstrøm
fra barn til placenta opphører (trinn 7). Sannsynligvis
er det den samme oksygensensitive mekanismen som
fører til lukning av ductus arteriosus, i tillegg til at økt
BV endrer trykkgradienten mellom aorta og arteria
pulmonalis.
Navlevenen er ikke oksygensensistiv, og
livmorkontraksjonene i etterbyrdsfasen presser enda
litt av det gjenværende blodet i placenta gjennom
navlevenen til barnet, og sikrer på denne måten maks
erytrocyttnivå til oksygenering, tilførsel av ekstra
næring samt et normalt BV. Dette fungerer som en
beskyttelsesmekanisme, spesielt for ”stressede”
nyfødte.
Tidligere har vår kunnskap om overgangen fra
intra- til ekstrauterint liv vært segmentert og spredt på
flere fagdisipliner, hevder Mercer og Skovgaard (ibid).
Denne modellen representerer et forsøk på syntetisere
det man vet totalt sett, på tvers av fagdisipliner.
Modellen bryter med for lengst etablerte og aksepterte
syn hos obstetrikere og pediatere på hva som skjer
med den nyfødte under fødselen. Spesielt gjelder
dette synet på neonatal polycytemi / hyperviskositet
/ gulsott, forbigående tachypné og synet på hvordan
gjenoppliving av nyfødte skal foregå.
Argumenter for tidlig avnavling
Active management av etterbyrdsfasen og
avnavlingspraksis
Tidligere var tidlig avnavling et element i ”active
mangement” av etterbyrdsfasen. Denne ble kjennetegnet av:
1.profylaktisk administrasjon av syntetisk oxytocin
under / umiddelbart etter barnets fødsel
2.tidlig avnavling
3.kontrollert drag i navlesnoren.
Det ble vist til studier som konkluderte
med at denne fremgangsmåten førte til mindre
postpartumblødning og at placenta forløstes fortere
(38). I midlertid har flere forskere imøtegått dette,
og påpekt at man ikke har studert hvilen effekt tidlig
eller sen avnavling har på f.eks postpartum blødning
uavhengig av de andre variablene.
På bakrunn av nyere studier anbefaler både
International Confederation of Midwives (ICM)
fødselen, og barnelegene får bedre informasjon om det
nyfødte barnet, for eksempel om der er andre årsaker
til dårlig barn enn asfyksi, f.eks. sepsis, smerter pga.
fødselstraume, eller om der er risiko for at barnet skal
få hypoglykemi. Det blir også hevdet at man kan gi
foreldrene bedre informasjon. Sist men ikke minst
er prøveresultatene viktig for kvalitetskontroll og
kvalitetssikring av fødselshjelpen, man lærer mer om
hypoksiprosessen og fosterets forsvarsmekanismer,
og man kan forske på resultatene. De er også viktig
i skadesaker der det er spørsmål om fødselsskade
skyldes surstoffmangel under fødselen (14).
Leverandøren av STAN teknologi anbefaler at det
tas prøve av navlesnorsblodet til blodgassanalyse
post partum hos alle som overvåkes med STAN. Dette
gjøres på en objektiv måte for å fastslå om barnet har
vært utsatt for oksygenmangel under fødselen. Skal
denne ha noen verdi, mener produsenten av STAN at
navlesnoren avklemmes umiddelbart etter fødselen,
før barnet har trekt sitt første åndedrag (1).
Stikk i strid med veilederen (14) har noen norske
fødeavdelinger i en del år har tatt blodgassanalyse av
navlesnoren til alle nyfødte. Begrunnelsene for dette; i
tillegg til det ovenstående; er at man slik sikrer korrekt
prøvetaking og et riktig resultat når prøvetakeren
er trenet til å gjøre dette ved alle fødsler. Denne
argumentasjon ligger også til grunn for anbefalingene
i Sverige og Danmark (15,16). Denne praksisen
impliserer rutinemessig tidlig avnavling på alle
nyfødte. Dette kan etter mitt syn ikke lenger regnes
Blodprøvetaking fra navlesnor (blodgassanalyse) som evidensbasert praksis. Den nyeste forskningen
på avnavling tilrår sein avnavling for alle nyfødte,
og avnavlingspraksis
både premature og fullbårne, og praksis bør derfor
I løpet av de siste årene har det blitt gjort en del
endres. I Danmark og Sverige har en tatt konsekvensen
forskning på betydningen av å ta blodgassanalyse fra
av dette, og utarbeidet retningslinjer som ivaretar
navlesnor på alle nyfødte (12,13,18), samt hvordan
både hensynet til det nyfødte barnets behov for
dette skal utføres. Mange land har innarbeidet dette
navlesnorsblodet og hensynet til god dokumentasjon
i sine nasjonale veiledere og anbefalinger (15,16,32).
av fødselsforløpet. Det anbefales å ta syre-baseprøve
I Norge anbefales det å ta prøve på indikasjon. I
på pulserende (ikke avklemt) navlesnor innen 30
Veileder i fødselshjelp (14) står det at blodgassanalyse
sekunder etter at barnet er født. Forskning har vist at
fra navlearterie er den eneste objektive parameter
blodgassverdier, pH og laktat ikke forskyves noe særlig
man har til å vurdere om fosteret har vært utsatt for
hypoksi under fødselen. Blodgassanalyse fra navlevene og at man kan stole på resultatene dersom prøvene
er tatt i dette tidsintervallet (18). Barnet avnavles så
kan dessuten si noe om hvor langvarig og alvorlig
etter 30-120 sekunder eller når pulsasjonen har sluttet
hypoksen har vært. Det tilrådes derfor at det blir tatt
blodprøver fra navlesnor i alle tilfeller der det har blitt (15,16). Ved Helse Sunnmøre HF / Ålesund sjukehus er
det utarbeidet nye retningslinjer i tråd med dette (20).
utført akutt keisersnitt / operativ vaginal forløsning,
tatt føtal blodprøve under fødselen, fødselen har blitt
overvåket med CTG + ST- analyse eller når barnet er
Bruk av STAN-teknologi og avnavlingspraksis
dårlig ved fødselen.
Stadig flere fødeinstitusjoner har siden slutten
Ved å ta disse prøvene, får man et objektivt mål
av 90-årene tatt i bruk såkalt STAN-teknologi til
på om barnet har vært utsatt for hypoksi under
overvåking av risikofødsler. STAN gjør at man med
og International Federation og Gynecology and
Obstetrics (FIGO) en ny definisjon (15):
1.profylaktisk administrasjon av syntetisk oxytocin
under / umiddelbart etter barnets fødsel
2.kontrollert drag i navlesnoren
3.massasje av uterus etter forløsning av placenta
Tidlig avnavling er vist å kunne føre til forstyrrelser
i innstilling av likevekt i den føtoplacentære enheten,
og dette disponerer for fastsittende placenta, større
post partum blødning, økt risiko for føtomaternell
transfusjon, med mindre man fjerner avklemmingen
og lar det blø fritt fra navlesnoren etter avnavling
(8). Tidlig avnavling har vært anbefalt hos Rhnegative mødre i faglitteratur opptil ganske nylig
(6,10). Imidlertid er iso-immunisering først en risiko
dersom blod fra et Rh-positivt barn kommer over i
sirkulasjonen til en Rh-negativ mor. Til dette kreves
en viss mengde blod. Risikoen for dette er størst i det
placenta løsner, og litt av placentablodet passerer over
i de avrevne blodkarene i uterus (mors sirkulasjon).
Avstengning av navlesnoren fører til at et større BV
befinner seg i placenta i det den starter separasjonen.
Trykket øker ytterligere ved uteruskontraksjoner,
og kan være stort nok til at overflatekarene i
placenta brister og overføringen av blod skjer (39).
Denne forklaringen støttes av nyere lærebøker og
internasjonale anbefalinger (4,7).Det er derfor ingen
grunn til å fortsette med tidlig avnavling for å unngå
problemer i etterbyrdsfasen.
fagartikkel
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
23
fag
større sikkerhet enn ved CTG alene kan oppdage
fosterasfyksi og samtidig unngå unødige inngrep
(1). Retningslinjene for bruk av STAN anbefaler at
man avnavler tidlig. Denne fremgangsmåten ble
støttet av The American College of Obstetricians
and Gynecologists (32). Sundström et al. (1) hevder
at det ekstra blodet, som kan overføres ved senere
avklemming, alltid vil påvirke barnet negativt på
følgende måte:
1.klynkende respirasjon ”grynting” de to første
timene etter fødselen
2.risiko for CNS-påvirkning, vedvarende
respirasjonsforstyrrelser og hjerteinkompensasjon pga
for høyt venøst hematokritt (>65%)
3.hyperbilirubinemi
4.lavere o2-metning og vedvarende CO2opphopning, spesielt hvis barnet har vært utsatt for
hypoksi etter fødselen (ibid).
Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved disse
påstandene: For det første er det ikke oppgitt løpende
referanser i teksten, så det er umulig å kontrollere. For
det andre finnes både eldre og nyere forskning som
imøtegår alle disse punktene (3,15,16,41,44,54,55).
Studier viser at nyfødte som er avnavlet sent har
raskere respirasjon enn tidlig avnavlede. Man antar at
dette skyldes høyere fylningsgrad i lungekretsløpet,
noe som nødvendiggjør en mer overfladisk respirasjon
(3,41). Til tross for dette, sammen med økt forekomst
av ”pressing”, har man ikke kunnet påvise at sen
avnavling er skadelig for den nyfødte. Vanligvis glir
dette over av seg selv etter få timer uten behandling.
De nyfødte ble i denne studien observert adskilt
fra mor (42). Andre studier viser at tidlig suging gir
bedre O2-metning og lavere puls, som igjen letter
respirasjonen rett etter fødselen (3).
Med polycytemi menes venøst hematokritt
(HCT) > 65-70%. Optimal HCT er høyere for
nyfødte enn for voksne, om man sammenligner
blod-”flow” (flux) (41). Sent avnavlede har høyere
HCT enn tidlig avnavlede. Oppfatningen om at
sen avnavling forårsaker polycytemi er ganske
utbredt. Imidlertid viser studier at sen avnavling
hos fullbårne ofte gir polycytemi, men at denne er
forbigående og uten patologiske manifestasjoner (44).
Blodviskositet avhenger av HCT, plasmaviskositet,
erytrocyttaggregering og deformeabilitet. Man har
gjort såkalte rheologiske studier av blodet til sent
avnavlede nyfødte, og funnet økt viskositet. Imidlertid
fant man samtidig en lavere vaskulær motstand,
noe som resulterte i økt pulmonal og generell
vasodilatasjon. I følge Mercer (3) er dette nødvendig
24
Tidsskrift for jordmødre nr 3
1 2010
2010
for å sikre tilstrekkelig lungeperfusjon (og perfusjon i
andre organer) rett etter fødselen.
Resultater fra forskning antyder at sen avnavling
faktisk er gunstigere både for sentralnervesystemet
og for respirasjonssystemet. En forskningsrapport
om ”konvulsjonssyndrom” hos nyfødte føll viser at
dette syndromet kun oppstod hos føll født innendørs,
under menneskelig supervisjon. Syndromet kunne
være dødelig. Supervisjonen bestod i blant annet
tidlig avnavling, i motsetning til det som er vanlig i
naturlig fødsel, der hoppen og føllet vanligvis hviler
en halv time etter fødselen og navlesnoren ryker i det
enten hoppen eller føllet reiser seg opp. Obduksjon
av føll som døde, viste fravær av luft i alveolene
og et sammenklappet / tett lungevev, i tillegg til
hyaline strukturer. Om dette er overførbart til
mennesker, er uvisst, men funnene kan sammenlignes
med såkalt ”pulmonary syndrome” (RDS) hos
nyfødte menneskebarn (28). På bakgrunn av disse
momentene mener jeg at forebygging av polycytemi
og hyperviskositet ikke er en kunnskapsbasert
begrunnelse for å rutinemessig velge tidlig avnavling.
Dette krever videre forskning (3).
Sen avnavling kan gi høyere bilirubinverdier og
sterkere gulsott hos nyfødte (32). Imidlertid viser
forskning at denne gulsotten ikke har noen klinisk
betydning (29) og at forhøyede bilirubinverdier er
uttrykk for en fysiologisk tilpasning / justering (30).
Argumenter for sen avnavling
Mange begrunner sen avnavling med at barnet har
bruk for den ekstra blodmengden som overføres
ved placental transfusjon. Dette synet støttes
langt på vei i lærebøkene (6,7,20,21). Den ekstra
blodmengden (25-35 ml/kg kroppsvekt) tilsvarer
det som er nødvendig for å fylle lungekretsløpet.
Da slipper barnet å omdirigere blodstrømmen til
lungene, og andre organer slipper å bli skadelidende.
Forskning støtter også denne fremgangsmåten
(3,4,8,23,24,54,55,56,57).
En begrunnelse er at barnets blod oksygeneres i
placenta før det puster tilfredsstillende selv. Dette
synet støttes både av lærebøker (6,7) og forskning
(3,4,8,23,24). Det er gjort forøk på å beregne
oksygentransporten fra placenta, og denne ser ut til å
være tilfredsstillende for å møte den nyfødtes basale
behov (3). Dyreforsøk bekrefter dette (41). Dunn
(36) hevder at placenta er i stand til både å bekjempe
acidose hos den nyfødte og å tilføre oksygen og
glukose rett etter fødselen.
Mercer (3) har gjennomgått studier på
avnavlingspraksis utført i perioden 1980 til 2001. 531
fullbårne barn i ni randomiserte og non-randomiserte
studier ble avnavlet sent. Resultatene viste høyere
erytrocytt-”flow” til vitale organer den første
leveuken, mindre anemi de to første levemåneder
og lengre ammeperiode. Det ble ikke registrert
symptomgivende polycytemi eller signifikant
(behandlingstrengende) bilirubinemi, som tidligere
har vært fremholdt som viktig argument for tidlig
avnavling. Studier rapporterer om forskjeller i
utviklingen av sentralnervesystemet hos barn
som hadde jernmangelanemi som nyfødte; disse
forskjellene var tydelige både ved 6 måneders alder og
så sent som ti år etterpå (3).
Van Rheenen og Brabin (26) har gjennomgått
studier på sen avnavling som intervensjon for å
redusere jernmangelanemi hos fullbårne nyfødte både
i utviklings- og industrialiserte land. Konklusjonen er
at sen avnavling, spesielt hos barn av anemiske mødre,
gir økt hemoglobinkonsentrasjon hos spedbarna ved
2-3 måneders alder og redusert risiko for anemi, uten
at dette kan assosieres med økt risiko for perinatale
komplikasjoner.
Navlesnorsblodet er rikt på stamceller. Disse
cellene kan ha beskyttende, preventive og reparative
funksjoner ikke bare i nyfødtperioden, men også
senere i livet (16). Vordende foreldre tilbys i dag å lagre
sitt nyfødte barns stamceller fra navlesnor, for å kunne
bruke disse til å kurere sykdom senere i livet. Firmaene
som tilbyr dette, gir til dels mangelfull og feilaktig
informasjon om fremtidige behandlingsmuligheter. Ut
fra dagens kunnskap, er det svært lav sannsynlighet
(0,005%) for at et barn skal kunne får bruk for sine
egne stamceller til å behandle sykdom. Den eventuelle
framtidige bruk av NSB i sykdomsbehandling er
avhengig av utstrakt forskning og må betegnes som
svært usikker. Det mangler dermed faglig grunnlag for
å lagre autologt NSB for bruk for en sykdom eller skade
som barnet selv evt. måtte rammes av senere i livet,
og fødeavdelingens vanlige rutiner for håndtering
av fødselens etterbyrdsfase bør ikkje endres for
å imøtekomme behovet for stamcellesanking.
(56,57). Ende og Reddi (60) har nylig antydet at
nyfødte med lav fødselsvekt bør få transplantasjon
av navlesnorsblod for å forebygge utviklingen av
type 2 diabetes og andre sykdommer. Å sørge for
tilførselen av hematopoietiske stamceller bør derfor
være en viktig faktor i å prøve å forbedre situasjonen
for premature. En interessant hypotese vil være hvor
mange sykdommer i voksenlivet kan unngås ved å
innføre sen avnavling som fast prosedyre (61).
fagartikkel
Sen avnavling er den naturlige, fysiologiske
måten å gjøre det på, og bidrar til å unngå stress/
forstyrrelser i den viktige tilknytningsprosessen
mellom mor og barn. Dette støttes fullt ut i litteraturen
(4,6,7,8,9,10,23,24). Det vektlegges at tidlig avnavling
er et inngrep som må begrunnes, og det er ennå ikke
ført bevis for at det er bedre. Tidlig avnavling for
å få tatt prøve til blodgassanalyse oppleves som et
stressmoment både for jordmor og fødekvinne, i tillegg
kan tidlig avnavling gi kortere ammeperiode (3,11,37).
Resuscitering og avnavlingspraksis
Dagens resusciteringspraksis bygger på følgende
rasjonale: Tidlig oppdagelse av føtal hypoksi /
asfyksi kombinert med rask forløsning og rask
etablering av pulmonal respirasjon (reversering av
hypoksien / asfyksien) forebygger hjerneskade. For
å få til dette, blir barnet avnavlet umiddelbart etter
forløsningen og overført til asfyksibordet. Barnets
luftveier suges om nødvendig fri for slim og evt.
misfarget fostervann mens det holdes varmt under
en varmelampe (30,31). Dersom respirasjonen ikke
kommer i gang innen 30 sekunder, startes stimulering
med surstoff via Neo-puff. Ved manglende respons
innen 60 sekunder startes bag/maske ventilasjon.
Om dette ikke fører til spontan respirasjon, intuberes
barnet og en starter overtrykksventilasjon. Ved
hjertefrekvens < 60 / min gis hjertekompresjon. I
noen tilfeller trenger barnet hjelp av medikamenter
for å komme i gang (Katastrofeadrenalin, atropin) og
/ eller for å rette opp metabolsk acidose. Er barnets
lunger umodne, gis surfactant direkte i tuben.
Barnet kan også trenge væsketerapi eller transfusjon
(31). Denne fremgangsmåten er vanlig ved de fleste
fødeinstitusjoner i vestlige land.
”Blood volume model” representerer en endring
av forståelse av hvordan resuscitering av nyfødte
bør foregå. Studier viser at det gjennomsnittlig
går lengre tid før sent avnavlede nyfødte trekker
sitt første åndedrag sammenlignet med tidlig
avnavlede. Dette kan være en fysiologisk respons
på lav oksygenmetning, forutsatt at navlesnoren er
intakt. Umiddelbar avklemming av navlesnoren kan
riktig nok stimulere til tidligere og mer aggressive
pustebevegelser, men disse anstrengelsene
har vist seg å være ineffektive når det gjelder
gassutveksling (20,30). I tillegg viser forskning at
overtrykksventilasjon uten at lungene har videt
seg ut, fører til skader i alveolene. Ved å la tiden
og blodvolumet sørge for kapillær perfusjon og
ereksjon, spesielt hos premature, beskytter man
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
25
fag
det sårbare lungevevet (28,32). Når tidsfaktoren
er avgjørende, er det fullt mulig å senke barnet så
mye som navlesnoren tillater i 30-60 sekunder for
å øke transfusjonshastigheten / øke blodvolumet
før navlesnoren klippes og barnet etterpå bringes til
gjenopplivningsbordet (28,25,27,30,41,46,47,48).
Hypoksi/asfyksi under fødselen som regel relatert
til navlesnorskompresjon. Når dette diagnostiseres
in utero, gjøres umiddelbart tiltak for å motvirke
kompresjonen (6,7,10). Kompresjonen rammer
først og fremst navlevenen. Arteriene fortsetter
å pumpe blod til placenta på grunn av det høye
trykket. Resultatet blir at barnet blir hypovolemisk.
Klarer man å oppheve kompresjonen, vil balansen
gjenopprettes og hypoksien/asfyksien opphører (30).
Det er et tankekors at man da; spesielt i de tilfellene
man ikke lykkes i å oppheve kompresjonen in utero;
oftest avnavler umiddelbart etter fødselen for å gi
barnet intensiv behandling og for å få slått fast barnets
blodgassverdier, som anbefalt av Sundstrøm et.al (1)
og ACOG (32), istedenfor å oppheve kompresjonen/
gjenopprette sirkulasjon og gassutveksling ved å
vente med avnavling. Tidlig avnavling i disse tilfellene
forsegler egentlig den kritiske situasjonen, mener
Morley (30, 49, 50, 51), og fremsetter også hypoteser
om at tidlig avnavling av asfyktiske barn kan resultere i
hjerneskade. Ny forskning kan styrke dette synet (52).
Dårlig respons på rescusitering er ofte relatert til
hypovolemi. I følge Mercer og Skovgaard (28), har
man den ideelle terapi på rede hånd på fødestuen:
Fullblod fra barnets navlesnor er ikke bare ideelt som
væskeekspansjon, det er den eneste som fører med
seg surstoff. Dette kan barnet benytte seg av under
resusciteringen, forutsatt at hjerteaktiviteten er god og
navlesnoren pulserer. Det bør derfor utvikles metoder
for rescusitering ”bedside”. Slik unngår man tidlig
avnavling, og dermed følgene av den; som risikoen
ved å ventilere barnet før lungene er tilfredsstillende
sirkulert og ekspandert. Denne framgangsmåten
støttes av ledende neonatologer, blant annet dr.
Dag Moster, som mener at ”…rescusitering av den
nyfødte bør kunne gjøres i fødesengen, mellom mors
ben”. Dette vil imidlertid kreve et tettere tverrfaglig
samarbeid, og ikke minst vilje til å legge det fysiske
arbeidsmiljøet til rette (28).
Avnavling og prematur fødsel
Behov for behandling og / eller resuscitering kan være
begrunnelse for tidlig avnavling også ved prematur
fødsel. Det har vært gjort mye forskning på dette de
siste 10 årene, og resultatene er ganske entydige:
26
Tidsskrift for jordmødre nr 3
1 2010
2010
Man bør vente med avnavling av premature i 30120 sekunder. Studier har vist at hos et prematurt
barn i uke 30 befinner halvparten av blodet i den
føtoplacentære enheten i placenta. Det betyr at tidlig
avnavling frarøver barnet opp mot halvparten av det
blodet det skulle hatt om navlesnoren fikk pulsere
til den stoppet. Barnet får ikke bare mindre blod,
men også mindre røde blodceller som kan frakte
oksygen. Dette kan gi barnet store utfordringer når
det skal klare den risikofylte overgangen til livet
utenfor livmoren (3,48,61). En oversiktartikkel
i Cochrane databasen, som omfatter 297 barn i 7
randomiserte studier av premature, finner man
fordeler ved sen avnavling som høyere hematokritt
og hemoglobinnivå, høyere blodtrykk og blodvolum,
bedre kardiorespiratorisk tilpasning, færre dager
med surstoffbehandling/assistert ventilasjon og
færre transfusjoner (27). En mindre randomisert
studie indikerer det samme, samt minsket risiko for
neonatal sepsis (62). Andre fordeler med sen avnavling
er redusert alvorlighetsgrad av RDS og redusert
respiratorbehov (63). Man skal heller ikke bagatellisere
indirekte positive effekter av sen avnavling som at
den premature spares for påkjenninger ved stikk
og behandling, unngår transfusjonseksponering og
taper mindre stamceller som trengs i bloddanning
og utvikling av immunsystemet. I tillegg reduseres
kostnadene ved intensiv behandling kortere liggetid,
lavere pleieintensitet, mindre behov for surfactantbehandling (53).
Oppsummering og konklusjon
Ut fra det man i dag vet, er det ikke bevist at tidlig
avnavling er bedre enn sen avnavling, verken for
mor eller barn. Sen avnavling bør innføres som
vanlig praksis både for premature og fullbårne barn,
uavhengig av forløsningsmetode (19). Også barn
som har vært utsatt for en asfyxi / hypoksihendelse,
vil ha nytte av at navlesnoren får pulsere mens man
iverksetter tiltak for å hjelpe barnet med overgangen
fra intra- til ekstrauterint liv. At sen avnavling og
resuscitering kan kombineres, er prøvd ut med godt
resultat i et forsøk ved Haukeland Sykehus for en
tid tilbake. Dette vil kreve et nytt syn på tverrfaglig
samarbeid i resusciteringssammenheng og ikke minst
et felles forståelsesgrunnlag. Jeg mener at den nye
forklaringsmodellen representerer et slikt grunnlag,
og at nøkkelen til å ytterligere redusere morbiditet
blant nyfødte ligger her.
REFERANSER:
1. Sundström AK, Rosén D, Rosen KG (2000). Fosterovervåking. Göteborg:
Neoventa Medical AB.
2. Mercer JS, Nelson CC, Skovgaard RL (2000). Umbilical cord clamping:
Beliefs and practices of american nurse-midwives. I: Journ Midwif Women’s
Health Vol. 45, No. 1, s. 58-66.
3.Mercer, JS. (2001). Current best evidence: A review of the literature on
umbilical cord clamping. I: Journ Midwif Women’s Health, Vol. 46, No. 6, s.
402-414.
4.WHO Reproductive Health (1998). Review on cord care practices. In: Care
of the umbilical cord. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/reproductivehealth/publications/MSM_98_4/MSM_98_4_chapter4.en.html
5.Brunstad, Anne (red.) (2009). Jordmorboka, del 5. Fødselen. Oslo:
6.Sweet B (red.) (1997). Mayes Midwifery (12th ed.). London: Churchill
Livingstone
7.Fraser DM and Cooper MA (2003). Myles textbook for midwives (13th ed).
London: Churchill Livingstone.
8.Enkin M et al. (2000). A guide to effective care in pregnancy and childbirth
(3th ed). New York: Oxford press.
9.Falck-Larssen J, Skajaa K og Westergaard JG. (2002). Obstetrik København:
Munksgaard.
10.Faxelid, E et al. (2001). Lärobok för barnmorskor Lund: Studentlitteratur.
11.Kandidat nr. 309 (2005). JMUEF-12 Fordypningsoppgave i jordmorfaget.
Tidlig eller sen avnavling. Høgskolen I Bergen, Jordmorutdanningen,
høstkull 2003.
12.Wiberg N, Källen, K Olofsson P (2008): Deleayed umbilical cord
clamping at birth has effect on arterial and venous blood gases and lactate
concentrations. BJOG, No.115, s.697-703
13.Sykes GS et. A(1982). Does Apgar score indicate asfyxia? Lancet, Feb27,
s.494-96
14.Den Norske Lægeforening (2008):Veileder i fødselshjelp. Tilgjengelig fra
http://legeforeningen.no/id/148399.0
15.Møller NK, Weber T (2008): Tidlig eller sen afnavling af det mature, det
præmature og det meget præmature barn. Ugeskrift for læger, Vol.170,
No.22, s.1919-1921
16.Wicklund I, NordströmL, Norman M (2008): Vårdprogram för avnavling
av nyfödda barn. Läkartidningen Vol.105, No.45, s.3208-3210
17.Bergsjø P m.fl. (1998). Obstetrikk. Oslo: Universitetsforlaget.
18.Armstrong L, Stenson BJ (2007).Use of umbilical cord blood gas analysis
in the assessment of the newborn. Arch Dis Child. No.92, s.F430-F434
19.Sæther E, Hjelle S, Nietsch L (2010) Avnavling av nyfødde.
Kvalitetssystem (EQS) for Kvinneklinikken, Helse Sunnmøre HF
20.Finne PH, Seip M (2001). Propedeutisk pediatri. Oslo:
Universitetsforlaget.
21.Markestad T (2003). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget.
22.Tunell R (1991). Neonatologi. Stockholm: Almqvist & Wiksell Forlag.
23.WHO Maternal & Newborn Health / Safe Motherhood Unit (1996).
Ivaretagelse av den normale fødsel- - en praktisk veiledning. Rapport fra en
teknisk arbeidsgruppe. Geneva: World Health Organization.
24.Chalmers B et al. (2001). WHO Priciples of Perinatal Care: The Essential
Antenatal, Perinatal, and Postpartum Course. I: Birth, No. 28, s. 202-207.
25.Mercer J (2002). Cord of prevention. I: Advance for Nurses, Aug., s. 14-16.
26.Van Rheenen P, Brabin BJ (2004). Late umbilical cord clamping as
an intervention for reducing iron deficiency anemia in term infants in
developing and industrialised countries: a systematic review. I: Annals Trop
Paediatr, No. 24, s. 3-16.
27.Rabe H, Reynolds G, Diaz-Rossello J (2004). Early versus delayed
umbilical cord clamping in preterm infants. I: The Cochrane Database of
Systematic Reviews 2004, Issue 3. Art.no. CD003248.
28.Mercer JS, Skovgaard RL (2002). Neonatal Transitional Physiology: A New
Paradigm. I: J Perinat Neonat Nurs Vol. 15, No.4, s. 56-75
29.Jaykka, S. (1958). Capillary erection and the structural appearance of fetal
and neonatal lungs. I: Acta Pediatr, No. 47, s. 484-500.
30.Morley GM (2003). Neonatal resuscitation: Life that failed. (internett)
Tigjengelig fra: http://www.obgyn.net [lest 2004-03-22].
31.Nietsch L (2003). Resuscitering av nyfødte. I: Prosedyreperm, Ålesund
Sjukehus.
32.ACOG American College of Obstetricians and Gynecologists (1995).
Utility of umbilical cord blood acid-base assessment. I: Int J Gynecol Obstet,
No. 45, s. 303-304.
33.Grajeda R et al. (1997). Delayed clamping of umbilical cord improves
hematological status of Guatamalan infants at 2 months of age. I: Am J Clin
Nutr, No. 65, s. 425-431.
34.Gupta R, Ramji S (2002). Effect of delayed cord clamping on iron stores
in infants born to anemic mothers: A randomized controlled trial. I: Indian
Pediatrics, No. 39, s. 130-135.
fagartikkel
35.Peltonen, T. (1981). Placental Transfusion: Advantage and Disadvantage.
I: Europ J Pediatrics, No. 137, s. 141-146.
36.Dunn PM (1966). Postnatal Placental Respiration. I: Dev Med Child
Neurol, No. 8, s.607-608.
37.Oxford Midwives Research Group (1991). A study of the relationship
between the delivery to cord clamping interval and the time of cord
separation. I: Midwifery, Vol. 7, No. 4, s. 167-176.
38.Prendiville WJ. et al. (1988). The Bristol third stage trial: active versus
physiological management of third stage of labour. I: British Medical
Journal, Vol. 297, Nov, s. 1295-1300.
39.Inch S (1985). Management of the third stage of labour – Another cascade
of intervention? I: Midwifery, No.7, s. 114-122.
40.McDonald SJ (1996). Timing of intervention in the third stage of labour. I:
The art and science of midwifery gives birth to a better future. Proceedings
of the international Confederation of Midwives’ 24th Triennial Congress,
s.26-31. London: ICM.
41.Linderkamp, O. (1982). Placental Transfusion: Determinants and Effects.
I: Clinics in Perinatology, No. 9, s. 559-592.
42.Yao AC, Lind J, Vuorenkoski V (1971). Expiratory grunting in the late
clamped neonate. I: Pediatrics, No. 48, s. 865-870.
43.Saigal S, Usher R (1977). Symptomatic neonatal plethora. I: Biol Neonate,
No. 32, s. 523-532.
44.Papagno L (1998). Umbilical Cord Clamping. An analysis of a usual
neonatological conduct. I: Acta Physiol Pharmacol Ther Latinoam, Vol.48,
No. 4, s. 224-227.
45.Capasso L et al (2003). Early Cord Clamping Protects At-risk Neonates
from Polycytemia. I: Biol Neonate, Vol.83, No.3, s. 197-200.
46.Kinmond S. et al (1993). Umbilical cord clamping and preterm infants. I:
British Medical Journal, No. 306, s. 172-175.
47.Rabe H (2000). A randomised controlled trial of delayed cord clamping
in very low birth weight preterm infants. I: Eur J Pediatr, Vol. 159, No. 10, s.
775-777.
48.Wardrop CAJ, Holland B (1995). The roles and vital importance of
placental blood to the newborn infant. I: J Perinat Med, No. 23, s. 139-143.
49.Morley GM (1998). Cord Closure: Can hasty clamping injure the
newborn? I: OBG Management, No. 7, s. 29-36.
50.Morley GM (2003). Neonatal Encephalopathy, Hypoxic Ishemic
Encephalopathy, and Subsequent Cerebral Palsy: Etiology, Pathology and
Prevention. Tilgjengelig fra: http://www.cordclamping.com. [lest 2004-03-22].
51.Morley GM (2003). Premature Clamping of the Umbilical Cord may result
in Brain Damage to Newborns. Tigjengelig fra http://www.mercola.com
[lest 2004-03-22].
52.Cowan F et al (2003). Origin and timing of brain lesions in term infants
with neonatal encephalopathy. I: The Lancet, No. 361, s. 736-742.
53. brahim et al. (2000). Placental transfusion: umbilical cord clamping and
preterm infants. I: Journ Perinatol, Vol. 20, No. 6, s. 351-354.
54.Hutton EK, Hassan ES (2007). Late vs Early Clamping of the Umbilical
Cord in Full-term Neonates: Systematic Review and Meta-analysis of
Controlled Trials. Tilgjengelig fra: http://jama.ama-assn.org/cgi/content/
full/297/11/1241
55.Cernadas JMC, Carrioli G, Pellegrini L et al. (2006). The effect of the
timing of cord clamping on neonatal venous hematocrit values and clinical
outcome at term: a randomised controlled trial. Pediatrics, No.117, s.779-86
56.American Academy of Pediatrics, Section on Hematology/Oncology
and Section on Allergy/Immunology (2007). Policy statement: Cord Blood
Banking for Potential Future Transplantation. Pediatrics, No.119, s.165-170
57.Levy T, Blickstein I (2006). Timing of cord clamping revisited. J Perinat
Med, Vol.34, No.4, s293-297
58.Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet (2004):
Opprettelse av biobanker for navlestrengsblod. Tilgjengelig fra www.shdir.
no/publikasjoner
59.Royal College of Gynecologists and Obstetricians (RCOG) (2006): SAC
Opinion Paper 2: Umbilical Cord Blood banking. Tilgjengelig fra http://
www.rcog.org.uk/womens-health/clinical-guidance/umbilical-cordblood-banking
60.Ende R, Reddi AS (2006). Administration of human umbilical cord blood
to low birth weight infant may prevent the subsequent development of ype
2 diabetes. Med Hypotheses No.66, s.1157-60
61.Reynolds G J (2008): Preterm sweetness and warmth: transition of the
preterm infant. Arch. Dis. Child. Fetal Neonatal Ed. No.93, s.F2-F3
62.Mercer et.al. (2006). Delayed cord clamping in very preterm infants
reduces the incidence of intraventricular hemorrhage and late-onset sepsis:
A randomised controlled trial. Pediatrics, vol.117, s.1235-42.
63.Phillip AGS, Saigal S (2004). When should we clamp the umbilical cord?.
NeoReviews, Vol.5, No.4, 3142-e153.
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
27
Egne prosjekter
Jordmødres engasjement strekker seg langt, og mange har flere talenter å bringe til bords. Her er noen eksempler på
at det å ”ta med seg jobben hjem,” og gjøre en egen bedrift ut av det, kan komme til å glede langt flere.
Tekst: Anna K. Langhammer
Sull og dull for barnet
Det å høre stemmer, sang og rytme
er bra for barnet, også før det er
født, mener jordmor Marianne
Klokset Aspås. Sammen med
Gjemnes Mållag laget hun derfor
sangheftet ”Smålåten, syng og
sull for barnet”. Heftet inneholder
utvalgte barnesanger, folkeviser og
lokale regler fra Nordmøre og Romsdal, og er illustrert
med fine svart-hvitt tegninger utført av Bergliot
Hals. Rimene er på nynorsk, men kan lett tilpasses
etter eget talemål, og man oppfordres til å bytte ut
personnavnene med dem man selv ønsker.
”Det er inga stemme som er viktigare og vakrare
enn mor si stemme for fosteret. I hennar stemme ligg
inngangsporten til sosialt liv. Boka er meint som ein
reiskap for god og naturleg kommunikasjon mellom
foreldre og det ufødde barnet, det nyfødde barnet og barn
i småbarnsalderen”, skriver Klokset Aspås i forordet.
For mer informasjon om sangheftet Smålåten, kontakt
Gjemnes Mållag: [email protected].
Musikk for Etiopia
Jordmor Anne Berge Pedersen
fra Bergen jobber deltid på
fødeavdelingen til St. Peters Hospital
like utenfor London. Ved siden av
gir hun ut musikk til inntekt for et
prosjekt i Etiopia.
– Jeg er på ingen måte en
profesjonell sanger, men først og fremst en jordmor
som elsker jobben min. Og som ønsker å hjelpe
kvinner som ikke har et medisinsk støtteapparat som
oss i den vestlige verden, men som fortjener det like
mye, sier hun.
Det hele begynte med at Pedersen mistet sin onkel
og tante i en trafikkulykke 2003. De hadde jobbet som
kirurg og sykepleier i Etiopia, og familien ville minne
dem ved å bygge en ny kvinneavdeling på sykehuset
Arba Minch Hospital. Reisen dit var en vekker.
– Jeg fikk innsikt i de forferdelige fødselsskadene
28
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
som kvinnene i Etiopia opplever, på grunn av
mangelen på medisinsk hjelp. Jentene gifter seg veldig
unge og er ofte både underutviklede og underernærte
og med for lite bekken til å føde normalt, forteller
Pedersen, som følte behov for å gjøre mer. Med hjelp
fra sønnen spilte hun i 2007 inn en CD, ”Singing For
The Women Of Ethiopia”, som ble distribuert via
familie og venners venner. Så langt har den samlet
inn over 250.000 kroner, som har gått til utdanning
av to hundre jordmødre og ti helseoffiserer i Etiopia.
I desember i fjor utga Pedersen en CD til, ”Caring For
Ethiopia Vol 2”.
– Vi reiser selv ned og overrekker pengene
til mennesker vi vet vi kan stole på. Planen er å
dra ned igjen i november 2010 med donasjoner
til hovedsakelig fistula-avdelingen som vi har
bygget i Arba Minch, samt til videre utdanning av
jordmødrene og helseoffiserer, forteller Pedersen.
Hjelp Etiopia: mail [email protected] for mer
informasjon.
Laget film
Jordmødrene MarryAnne Hellan og Tine
Røgeberg fra Akershus
Universitetssykehus tok
initiativ til og forfattet
manus til ”Fødsel”, en
opplysningsfilm om den
normale fødselen. Filmen er ment å gi nyttig kunnskap
til blant annet gravide og deres ledsagere, skoleelever
og studenter, og følger fire kvinner og deres ledsagere
gjennom fødselsforberedende kurs og fødselen.
Hellan og Røgeberg ønsket å lage filmen fordi det
finnes mye misvisende informasjon om svangerskap
og fødsler i media og på nettet, som vordende foreldre
ofte støtter seg til. De jobber begge i en fødeavdeling
og det som vises i filmen er en del av deres hverdag,
så det gis et realistisk bilde på hva som skjer med
mors kropp, hva som finnes av smertestillende og hva
ledsageren kan gjøre.
Filmen om den naturlige fødsel kan bestilles på Internett, gå
til fodselsfilm.no
Tollbugata 35, 0157 Oslo
Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77
e-post [email protected]
Leder
Forhandlingssjef
Marit Heiberg
Telefon: 21 02 33 71
Mobil: 90 74 66 27
E-post: marit@
jordmorforeningen.no
Johan Peter Hougen
Telefon: 21 02 33 74
Mobil: 95 19 98 93
E-post: johan@
jordmorforeningen.no
Nestleder
Organisasjonskonsulent
Trude Thommesen
Mobil: 92 02 20 91
E-post:
trudethommesen@
mac.com
Fagkonsulent
Elisabeth Grimsrud
Telefon:21 02 33 75
Mobil:48 01 29 09
E-post: elisabeth@
jordmorforeningen.no
Sentralstyret
Marit Heiberg (leder)
[email protected]
Arnulf Øverlandsvei 125
0763 Oslo
Mobil: 90 74 66 27
Trude Thommesen
[email protected]
Rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen
Mobil: 92 02 20 91
Mari Landsverk Hagtvedt
[email protected]
Østersvn 7c, 3154 Tolvsrød
Mobil: 41 43 74 16
Unn Elin Dahlberg
[email protected]
Paul Fjermstadsveg 35 D,
7052 Trondheim
Mobil: 93 20 16 73
Katrine Syrdalen Egeberg
[email protected]
Sperrevigvn. 67,
4816 Kolbjørnsvik
Telefon arbeid: 37 01 32 39/
Mobil: 95 13 63 02
Inga Lill Lygre
[email protected]
Aslak Bolts gate 26 A,
2316 Hamar
Mobil: 41 24 79 24
Randi Cesilie Smehus Kringstad
[email protected]
Skjongneset, 6050 Valderøy
Telefon arbeid: 70 10 59 40
Mobil: 95 99 02 37
varamedlemmer
Kirsten Jørgensen
[email protected]
General Fleischersgt. 50 F,
9405 Harstad
Telefon arbeid: 77 01 52 90
Mobil: 90 53 79 17
Lena Henriksen
[email protected]
Einars vei 5, 0575 Oslo
Mobil: 90 06 84 85
fylkesledere
Fylkesleder i Akershus
Ragnhild Myrbø
Rudvegen 15 B,
2005 Rælingen
Mobil: 41 26 12 38
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Buskerud
Ann Elisabeth Hagen
Berberisvn. 19,
3408 TRANBY
E-post: [email protected]
Webredaktør
Siv Leschbrandt
Telefon: 21 02 33 76
Mobil: 91 51 96 41
E-post: siv@
jordmorforeningen.no
Advokatfullmektig
Ellen Ekre Engh
Telefon: 21 02 33 78
Mobil: 93 40 49 57
E-post: ellen@
jordmorforeningen.no
Nina Bjerke Nilsen
Telefon: 21 02 33 72
E-post: nina@
jordmorforeningen.no
Redaktør
Eddy Grønset
Mobil: 90 50 61 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Aust-Agder
Kari Ann Jørdre
Sagvn. 17, 4824 BJORBEKK
E-post: Kari.Ann.Jordre@
grimstad.kommune.no
Fylkesleder i Nordland
Heidi Høwe
Lamarkvn 16A8400 Sortland
Mobil: 91 78 75 34
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Finnmark
Anne Sagen
Øvre Tollevikveien 106,
9511 Alta
Mobil: 92 08 32 81
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Nord-Trøndelag
Gerd Haugberg
7620 Skogn
Mobil: 99 25 72 20
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Hedmark
Hilde Bangstad
Hesteskoen 30, 2319 Hamar
Mobil: 92 06 37 21
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Hordaland
Norunn Solvang
Myrdalskogen 245, 5117 ULSET
Mobil: 93 20 72 56
E-post: norunn.solvang@
helse-bergen.no
Fylkesleder i Møre og Romsdal
Janne Karin Vartdal
Steinvågveien 30,
6005 Ålesund
Telefon: 70 12 19 44
Mobil: 93 43 11 92
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Oppland
Ellen Olasveen
2686 Lom
Telefon: 90 02 44 27
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Oslo
Lena Henriksen
Einars vei 5, 0575 Oslo
Telefon: 90 06 84 85
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Rogaland
Åshild Berg
Malthaugkroken 26,
4046 Hafrsfjord
Telefon: 51 59 31 55
Mobil: 99 61 01 50
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sogn og Fjordane
Aud Jekteberg Nordpoll Håvik
6717 FLATRAKET
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sør-Trøndelag
Tone Selmer-Olsen
Eventyrvn. 34, 7056 RANHEIM
Mobil: 92 80 17 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Telemark
Hege Sortedal
Bergsvn. 104, 3960 Stathelle
Mobil: 99 46 67 10
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Troms
Katrine Holm Lamo
St. Olavsgt. 59, 9406 Harstad
Telefon: 77 06 52 33
Mobil: 93 23 36 80
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Vest-Agder
Wenche Haaland
Grovikvn. 66, 4635 Kristiansand
Mobil: 95 81 88 50
E-post: wenche.haaland@
vennesla.kommune.no
Fylkesleder i Vestfold
Gry Breie
Vestliveien 31, 3128 Nøtterøy
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Østfold
Anne Horntvedt
Fluavn. 16, 1597 Moss
Mobil: 93 20 00 47
E-post: [email protected]
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
29
Stilling ledig
- Trygghet når du trenger det mest
Sørlandet sykehus HF
Sørlandet sykehus HF er regionens største
kompetansebedrift, med over 5000 ansatte
fordelt på ulike institusjoner i begge Agderfylkene. Vi har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen somatikk, psykiatri og
avhengighetsbehandling. Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell,
forskning og opplæring av pasienter og
pårørende.
Stillinger ved Sørlandet sykehus HF
Nordlandssykehuset Bodø
har ledig følgende stilling:
Arendal
Enhetsleder/Jordmor
Kvinne-/barnklinikk, Bodø
• Fast 100 % stilling ved føde/obs og barselenheten. Enhetsleder
er direkte underlagt klinikksjef for Kvinne-/barnklinikk og har
faglig, administrativt og økonomisk ansvar for enheten.
For nærmere oplysning, ring ass.enhetsleder Bjørg Gjølstad Lien,
tlf. 75 53 46 96 eller klinikksjef Nina Jamissen, tlf. 75 53 45 72.
Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
– her finner du også fullstendig annonsetekst.
Søknadsfrist: 8. april 2010.
Jobbnorge.no
Krav til søker: Autorisasjon som jordmor i Norge. Søker skal/bør
ha formell lederkompetanse/erfaring. Vi søker en leder som er kreativ,
har gode samarbeidsevner, er faglig engasjert og jobber målrettet.
Opplysninger: Enhetsleder Tove Andreassen, tlf. 37 01 41 60/
ass.enhetsleder Solveig Taraldsen, tlf. 37 07 53 36
Søknadsfrist: 8. april 2010
Våre kjerneverdier er respekt, tilgjengelighet og faglig
dyktighet. Vi ønsker at arbeidsstyrken skal preges av
mangfold og likeverd med hensyn til kjønn, alder, etnisitet,
funksjonsevne m.v. Sørlandet sykehus HF er en røykfri
arbeidsplass.
Søknad og CV registreres elektronisk i vårt
søknadsprogram. Informasjon og fullstendig
utlysning finnes på www.sshf.no/jobb
Jobbnorge.no
Føde/barsel avdeling søker etter
Jordmødre, 100% st + 80% st sv.vikar fom mai 2010
og 64% nattevaktstilling, vikar fom mai 2010
Sørlandet sykehus HF, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand
NTNU – Det skapende universitet
Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet.
I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og
kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker
ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.
Det medisinske fakultet
Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
Det er fra og med 2010 ledig stilling som universitetslektor i 100 % stilling tilknyttet Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre.
Stillingen er finansiert av øremerkede statlige midler, og opphører dersom finansieringen og arbeidsoppgavene bortfaller.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til instituttleder, professor Vibeke Videm, tlf. 72 57 33 21,
e-post: [email protected] eller førsteamanuensis Eva Tegnander, tlf. 72 57 46 66, e-post: [email protected]
Søknaden sendes: NTNU, Det medisinske fakultet, MTFS, 7489 Trondheim innen 15. april 2010. Søknaden bes merket DMF Jnr. 18-10.
Se fullstendig utlysningstekst på www.jobbnorge.no, www.nav.no
og på NTNUs hjemmesider http://nettopp.ntnu.no
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om
søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten.
100 skapende år
30
Tidsskrift for jordmødre nr 3 2010
Jobbnorge.no
Universitetslektor i medisin (ultralyddiagnostikk) tilknyttet
Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre
Tidsskriftet fra gamle dager
Fra Tidsskrift for jordmødre
Til mødre, om pleie og stel af spædbarn
av Elisabeth Grimsrud
ligge barnet ihjæl.
8. Giv barnet bryst til det er 9 á 10 maaneder. Væn det
ikke af i de varme sommermaaneder, eller hvis barnet er
I et nummer av Tidsskrift for jordmødre fra 1907, finnes
sygt. Afvænningen foretages langsomt, ikke hurtigere
en anbefaling om hvordan mødre best kan ta seg av
end i løbet af 2 – 4 uger.
sine spebarn. Anbefalingen er utgitt av Kristiania
9. Væn barnet af ved at lægge det sjeldnere til og lad
sundhedskommission 25. februar 1907. Mange norske
det ellers faa kogt komelk, vælling eller kavringgrød.
fødeavdelinger er godkjent som mor-barn-vennlige
10. Kan du ikke selv give dit barn bryst, vil det have
sykehus, og nå står helsestasjonene for tur for godkjenning
bedst af at faa bryst af en anden frisk kvinde. Lad dog
som ammekyndige helsestasjoner. Det er interessant å
lese om hvilke anbefalinger jordmødre ble oppfordret til ikke en anden kvinde give dit barn bryst, før hun er
å gi nybakte mødre for over hundre år siden. De følgende undersøgt af en læge.
I 10 trinn for å bli godkjent som mor-barn-vennlig
ti punkter var anbefalinger i forhold til amming:
sykehus,
står det i punkt én at man skal ha en skriftlig
1. Giv dit barn bryst til 9de eller 10de maaned. Gjør
ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt
du dette, vil barnet være godt beskyttet mod kramper,
maveuordener, engelsk syge. Det er enhver mors pligt at helsepersonell ved avdelingen. Det samme er et kriterium
for å bli godkjent som ammekyndig helsestasjon.
give sit barn bryst. Morens melk er den eneste naturlige
Jeg ble litt imponert da jeg så disse nedskrevne
næring for det nyfødte og spæde barn.
punktene, som er over hundre år gamle! Hva
2. Læg barnet til, saasnart du har faaet en ordentlig
anbefalingene baserer seg på, er vanskelig å si, siden det
søvn og er uthvilet efter fødselen.
ikke skrives noe om akkurat det. Mest sannsynlig dreier
3. Læg barnet til, selv om du ikke straks har melk i
det seg om erfaringsbasert kunnskap. Det er verdt å
brysterne. Den kommer ofte først rigeligere efter 3 – 4
dages forløb, og selv om den ikke flyder saa rigelig, saa er merke seg at rådene som gis, ikke er totalt utdaterte….I
dog selv en ringere mængde af stor betydning for barnet. vår tid oppfordres det til at barnet skal selvregulere, og
det medfører for de fleste at barnet ammes hyppigere
Det manglende kan erstattes ved kunstig næring.
4. Hold ikke op med at give bryst, selv om du synes, at enn anbefalt i 1907. Vi anbefaler at spebarn på litt sikt
skal venne seg til å sove i egen seng, men ikke med
melken ikke kan være tilstrækkelig for barnet.
samme begrunnelse som i 1907.
5. Læg barnet i de første dage til brystet 4 – 5 gange i
Når ble det egentlig ”umoderne” å amme og
døgnet. Fra den 5te dag hver 2den time, fra 2den maaned
hvorfor? I 1907 ble de fleste barn født hjemme, og
hver 3die time, men pas altid paa, at barnet ikke faar
slik sett hadde de fleste mødre nær kontakt med
noget fra kl. 11 á 12 nat til 5 á 6 morgen.
barnet sitt. Da fødslene flyttet inn i sykehusene, var
6. Hold barnet vaagent, saalænge det ligger ved
det viktig at amming og stell av barn skulle tilpasses
brystet, og væn det fra begyndelsen af til at gjøre sig
sykehusets rutiner, og det var ikke særlig gunstig
færdig med en gang. Lad det ikke ligge længere ved
for ammende mødre og diende barn. Heldigvis har
brystet end 10 – 20 minutter hver gang.
dette endret seg de siste tiårene, men…. vi har fortsatt
7. Lad barnet sove i sin egen seng. Vær forsigtig med
at lade det sove hos dig. Du kan selv sovne ind og i søvne forbedringspotensiale, eller?
Tidsskriftfor
forjordmødre
jordmødrenr
nr932009
2010
Tidsskrift
31
SC A Pro du c ts A B
Fo rsma n & B o de n fo rs
Den norske jordmorforening
Tollbugaten 35
0157 Oslo
ENDELIG! LIBERO MED SVANEMERKING
FOR DE ALLER MINSTE.
SVANEN FINNES PÅ STØRRELSENE 1, 2 OG 3. LES MER PÅ LIBERO.NO