Transcript Jordmødre - Granqvist.no

116. årgang
Tidsskrift for
Jordmødre
Lø
n
ns
om
tm
ed
le
m
sk
ap
nr 7
2010
NYHET
Nå kan du bestille Möller’s Tran til din helsestasjon på www.mollers.no/helsepersonell
5b-09
Anna Oppedal Tokheim, Möller’s ernæringsfysiolog
Hvorfor er Möller’s Tran
viktig for barn og gravide?
Under svangerskapet og i barndommen skal barnets kropp
og hjerne utvikle seg og vokse. Da er riktig næring ekstra viktig.
Möller’s Tran inneholder en unik kombinasjon av naturlige næringsstoffer som er viktige for fosterets og barnets helse.
dd
tilsku re
g
i
l
g
a
a
“Gi d amin D fr å gi
t
d
i
e
v
v
av
alder
atet
ektor
ukers
lsedir
e
H
”
tran
OPTIMAL UTVIKLING AV HJERNEN
UTVIKLING AV ET STERKT SKJELETT
TRYGT KVALITETSPRODUKT
Möller’s Tran er rik på den spesielle omega3-fettsyren DHA, som er nødvendig for å
bygge cellene i hjernen. Forskning viser at
mors inntak av DHA er viktig for optimal utvikling av hjerne-, nerve- og synsfunksjon
hos fosteret og hos spedbarnet i ammeperioden. Det er viktig at barnet fortsetter å
få tilført DHA for hjernens og synets videre
utvikling og vedlikehold. En skje Möller’s
Tran (5ml) gir 1,2 gram omega-3, hvorav
hele 0,6 gram DHA.
Möller’s Tran er en god kilde til vitamin D. Vitamin D er viktig for opptak
av kalsium i kroppen, og dermed
avgjørende for optimal utvikling av
skjelettet til fosteret og barnet. Her
i Norge, hvor vi har lite sol, viser det
seg at mange får for lite vitamin D.
En skje Möller’s Tran gir 10 mikrogram vitamin D som er den anbefalte
daglige dosen til små barn, gravide
og ammende kvinner.
Möller’s Tran er et naturprodukt
laget av norsk arktisk fisk fra
Lofoten og Vesterålen. På vei fra
fisk til flaske gjennomgår Möller’s
Tran strenge kvalitetskontroller i
alle produksjonstrinn for å sikre
et produkt av høyeste kvalitet.
?
VIL DU VITE MER?
www.mollers.no
grønt nr: 800 80 555
Lær mer om hvordan Möller’s Tran
lages på mollers.no
Lønnsomt fellesskap
Side 5
Lønnsforhandlinger er ingen dans på roser, men gir resultater, skriver
Marit Heiberg, leder i Dnj.
NYTT : Jordmordagene
Side 6
To dager med kompetanseutveksling, nettverksbygging og hyggelig
fellesskap lokket mange til Oslo i september.
6
Besøksrestriksjonens bieffekt
Side 12
Det at søsken, besteforeldre og venner ikke fikk besøke mor og nyfødt sist
høst og vinter var ikke så ille likevel.
AKTUELL FORSKNING
Side 14
Få med deg siste nytt om blant annet svangerskapskvalme,
hyperintensive komplikasjoner og en sammenligning av varighet/
komplikasjoner ved indusert versus spontan fødselsstart.
18
Cochrane Library
Side 16
Flere spontane fødsler, mer tilfredse mødre og færre medisinske
intervensjoner er noen effekter av alternativ fødselsomsorg.
22
TEMA: Et oppgjør på det jevne
Side 18
Hvordan gikk det med likelønnen, egentlig? Les oppsummeringen av
årets lønnsoppgjør.
Evaluerte lønnsoppgjøret
Side 20
Få med deg erfaringer og tips fra de tillitsvalgtes evalueringskonferanse.
Liten dialog i Vestre Viken
23
Side 22
Tillitsvalgt Inger Johnsen møtte en arbeidsgiver som ikke ville diskutere
innspill. Dermed ble det brudd.
Gøy med forhandlinger
Side 23
Kommunejordmor Hilde Bangstad synes det er gøy å forhandle og deler
sine knep med oss.
Gode argumenter
Side 24
De hadde gode kort på hånden i år, kommunejordmødrene i Oppland og
Hedmark. Les rådene deres.
Fylkesvise forhandlingskurs
25
Side 25
Tidsskriftet var med da kommunejordmødrene i Oppland og Hedmark ble
kurset i lokale lønnsforhandlinger.
Arbeidsskade til besvær
Side 26
En dansk jordmorvikar brakk armen på jobb i Norge, men vikarbyrået
anerkjente det ikke som arbeidsskade.
Historisk tilbakeblikk:
God lesing
Side 31
Vi henter frem artikler fra Tidsskriftet for jordmødres 115-årige historie.
Med vennlig hilsen
Eddy Grønset
Redaktør
UTGIVER Den norske
jordmorforening
LEDER Marit Heiberg
SEKRETARIAT
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
TELEFON 21 02 33 72
TELEFAKS 21 02 33 77
BANKGIRO 1600.21.65175
Redaksjonsråd
Bippi Trovik
Ellen Nesje
Lena Henriksen
Kathrine Kanebog Thorsen
Elisabeth Grimsrud
Veronica Gran
Helene Jovall Dahl
REDAKTØR Eddy Grønset
TELEFON 90506137
E-POST [email protected]
OPPLAG 2 700
NEDKOMMER
med 9 nummer i året
ÅRSABONNEMENT
400 kroner
ANNONSEANSVARLIG
MediaFokus AS
v/Dagfrid Hammersvik
Telefon: 64 95 29 11/
930 65 180
E-post:
[email protected]
GRAFISK DESIGN
Anna Granqvist
TRYKK
Kampen Grafisk
L.NO.02.2010.0019
Keep smiling!
me
arfy er
p
n
Ute araben er
p
ff
Uten argesto
f
Uten
t!
Nyhe
Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.
Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper.
Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i
huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner
en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen
salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener
eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no
Dokumentert effekt
Bepanthen kjøpes i apotek
www.bepanthen.no
leder
Det skal lønne seg
å være medlem i
Dnj
Vårens vakreste eventyr er de blitt kalt, lønnsforhandlingene. Søvnløse netter, utallige utregninger, beinharde forhandlinger og stor innsats
fra våre tillitsvalgte må til. Lønnsforhandlinger er
ingen dans på roser, men det gir resultater.
Dnj har valgt en forhandlingsmodell hvor all lønn
forhandles lokalt. Lønnsforhandlingene skjer
nærmest mulig den enkelte jordmors arbeidsplass.
I praksis vil det si at det forhandles lønn i hver
enkelt kommune for kommunejordmødrene, og
ved hvert enkelt helseforetak for jordmødre ansatt
i fødeinstitusjonene. I tillegg har vi statlig ansatte
jordmødre. Løsningen vi har per i dag for våre
statlig ansatte jordmødre, fungerer ikke optimalt.
Det vil vi gjøre noe med.
Løsningen vi har i kommune og helseforetak
fungerer bedre. Men lønnsforhandlingene
går ikke av seg selv. Våre tillitsvalgte gjør en
kjempejobb. Det kreves både klokskap og mot
for å stå i den konflikt som
lønnsforhandlinger kan utvikle
seg til. Dnj legger stor vekt på
opplæring av våre tillitsvalgte.
En opplæring som skal og må
bli enda bedre. Det arbeidet
er allerede startet. I tillegg
kreves det god støtte fra
Dnj`s sekretariat og politiske
ledelse både før, under og etter
lønnsforhandlingene.
Men det virker dessverre ikke alltid som om
arbeidsgiverorganisasjonenes representanter ute
er like godt forberedt. Mange av våre tillitsvalgte
melder om dårlige prosesser og dårlig forberedte
arbeidsgiverrepresentanter som prinsipielt er i mot
lokale forhandlinger som modell. Det er et problem
som vi vil ta opp med arbeidsgiverorganisasjonene
når vi sammen skal evaluere årets oppgjør.
Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon
for langtidsutdannede. Dnj har samarbeidsavtale
med Akademikerne i kommunal sektor.
SAN er en forhandlingssammenslutning av
akademikerorganisasjoner i Spekterområdet,
det vil si helseforetakene. Dnj er en del av SAN.
Jordmødre har lang utdanning, bred kompetanse
og stort ansvar. Det skal lønne seg. Det er helt
bevisst at vi velger å samarbeide med andre
langtidsutdannede grupper som har et felles syn
på tariffpolitikk.
Gjennomgangen av årets hovedoppgjør i
helseforetakene viser at det samlet lønner seg å
forhandle lønn lokalt. Hvor det lønner seg mest,
varierer fra år til år. Men gjennomsnittslønnen
til jordmødre organisert i Dnj ligger over
jordmødre organisert i NSF. I kommunene foregår
forhandlingene for fullt fremdeles, men tidligere
års erfaringer viser at det er våre medlemmer som
kommer best ut av forhandlingene. Det er vi veldig
fornøyde med. Men vi kan bli enda bedre. Gode
resultater er alfa og omega for at vi fortsatt kan stå
for en lokal modell.
Lønn er viktig for våre
medlemmer. Vi lever tross
alt ikke av fine ord og gode
intensjoner.
Det skal lønne seg å være
medlem av Dnj.
Marit Heiberg
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
5
Å være tjukk og gravid er ikke
sunt for verken mor eller barn.
Det bør kvinner som vil ha barn
ta inn over seg, mener professor
i fødselshjelp, Tore Henriksen,
aktuell med boka «I mors mage».
Ifølge Henriksen er mellom 10 og
20 % av de gravide for tjukke. (TV2)
Stortingsrepresentant Per Olaf
Lundteigen (Sp) er svært kritisk
til modellen som Vestre Viken
drives etter. Han karakteriserer
klinikkmodellen som en bastard.
(Laagendalsposten.no)
Når man har sex og om man
får orgasme avgjør kjønnet på
barnet, ifølge den amerikanske
legen Shettles metode. Han hevder
at 70–75 prosent av dem som
forsøker å få jentebaby, og 75–80
prosent av dem som vil ha gutt, vil
lykkes med hans metode. (Klikk.no)
Fullt hus på Jordmordagene
Fullt auditorium når Mirjam Lukasse og flere andre foreleste under Jordmordagene 2010. Bilde Eddy Grønset
Det vi gjør, og ikke gjør, får betydning
Tekst og bilde: Anna K. Langhammer
For lite, for tidlig, for sent
Studien viste også stor variasjon i administrasjon av
hormonet. Omtrent halvparten av kvinnene som fikk
Lotta Selin, jordmor ved fødeavdeliongen i Trollhättan, Sverige, fortalte om bruk og misbruk av Oxytocin Oxytocin fikk lavere dosering enn det som anbefales.
Det bidro til lenger fødselsforløp sammenlignet med
under Jordmordagene.
– Det finnes ingen konsensus når det kommer
til dosering, tid for behandling og overvåking av
Oxytocin, sa Selin, som har vært med på å utføre
en retrospektiv gjennomgang av 1263 fødsler fra
kvinneklinikken i Nord Älvsborgs Länssjukhus
(NÄL) i Trollhättan. Hun viste til et høyt forbruk
av Oxytocin i dagens fødselsomsorg, og at
mange førstegangsfødene hos NÄL fikk forlenget
fødselsforløp til tross for stimulering med Oxytocin.
– Keisersnitt var også vanlig i denne gruppen. Det er
et paradoks, sa hun.
6
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
kvinner som fikk høyere doser.
– Hormonet blir gitt på en ustrukturert måte, noe
som kan skyldes en uklar definisjon på når riesvakhet
inntreffer. Det fører til både for tidlig og for sen
administrering, og at enkelte utsettes for unødvendig
behandling. Både det vi gjør, og ikke gjør, får betydning.
Resultatene fra studien har jordmødrene på NÄL
utnyttet for bedre bedømning og oppfølging av
pasientene. Gjennomgang av journaler og mer
strukturert evaluering gjør at det blir færre tilfeller
av unødvendig intervensjon og etterkonstruksjoner,
forteller hun.
– Nå tør vi å vente der man kan vise til normal progresjon.
Siden 2007 har prosjektet
“Jordmor Hjem” gitt tilbud om
veiledning hjemme den første
uken etter fødsel, men til nå har de
måttet avvise rundt 500 kvinner.
Den norske jordmorforening i
Hordaland er nå i dialog med
Bergen kommune (Bergen P5)
Arvelighet og etnisk opprinnelse
kan ha betydning når kvinner
rammes av ekstrem kvalme
under svangerskapet, viser
doktorgradsstudien til Åse
Vikarnes, ved avdeling for arv og
miljø på Folkehelseinstituttet.
(Sykepleien)
For Helgeland kan forslag til nye
kvalitetskrav for fødeinstitusjoner
bety at rundt 20 prosent av
fødslene må sendes ut av regionen
fordi Helgelandssykehuset mangler
barneavdeling. (Ranablad.no)
Jordmordagene 2010
ble arrangert 16. og
17. september i et av
auditoriene til Høyskolen
i Oslo. Interessen for
arrangementet var svært
stor og det var ikke plass
til mer enn 200 deltakere
på hver av de to dagene.
På de neste sidene gir vi
en smakebit fra noen av
foredragene. Ønsker du å
se presentasjonene kan du
gjøre det ved å logge deg
inn på ”min side” på www.
jordmorforeningen.no.
Lotta Selin, jordmor ved fødeavdeliongen Nanna Voldner, jordmor med PhD, ved Oslo
i Trollhättan, fortalte om bruk og misUniversitetssykehus, Rikshospitalet har
bruk av Oxytocin under Jordmordagene. forsket på svangerskapsdiabetes.
Svangerskapsdiabetes
Tekst og bilde: Anna K. Langhammer
Det at mor øker i vekt og pådrar seg livsstilsykdommer
får konsekvenser for barnet.
– Fosterlivet har stor betydning for helsen senere i
livet, og vår livsstil preger våre barns fremtidige helse.
Det kan få store konsekvenser, sa Nanna Voldner,
jordmor med PhD, ved Oslo Universitetssykehus,
Rikshospitalet, i sitt foredrag under Jordmordagene.
Påvirker barnets kropp
I Norge øker overvekten blant kvinner i fertil alder,
i likhet med andre vestlige land. Dermed øker også
forekomsten av livsstilsykdommer som diabetes.
Dersom mor har diabetes under svangerskapet er
det stor sannsynlighet for at barnet blir større, og
det påvirker hvordan fett og muskelmasse fordeles i
barnets kropp. Det blir også flere misdannelser, særlig
hvis mor har diabetes før graviditeten.
– Dette er alvorlige konsekvenser, som vi må ta på
alvor, sa Voldner. Hun la til at det er for få studier på
når barnet er mest utsatt for skade, og at vi foreløpig
generelt vet for lite.
Forebyggende tiltak mot overvekt og diabetes hos mor
er derfor viktige.
– Vi må tørre å ta det opp og undersøke kvinnene
i risikosonen så tidlig som mulig, gjerne før de blir
gravide, sier hun, og legger til at overvektige kvinner
ikke trenger å legge på seg under svangerskapet. De
skal ikke slanke seg, men legge om kostholdet og være
aktive, sier Voldner.
– Men det er vanskelig å legge om livsstil. Vi må tenke på
hvordan vi skal få til en konstruktiv dialog rundt dette.
Tidsskrift for jordmødre nR 7 2010
7
Barselomsorgen for nybakte
mødre og barna deres i Rogaland
er ikke trygg nok. Det viser en
rapport fra Helsetilsynet.
(NRK Rogaland)
I slutten på september ble det
klart at faggruppa i Helse Førde vil
fjerne fødetilbudet i Lærdal og på
Nordfjordeid.
(NRK Sogn & Fjordane)
Overgrep i barndom
Kvinner som har vært utsatt for et overgrep i barndommen har økt antall svangerskapsplager, en
liten økt risiko for keisersnitt og de har økt risiko
for fødselsangst både i første og senere svangerskap. Det viser forskningsresultater som Mirjam
Lukasse la frem på Jordmordagene.
Tekst: eddy grønset
– Jordmor har en viktig oppgave med å bidra til at disse
kvinnene føler økt kontroll under svangerskapet og
fødselen. Vi må passe oss slik at vi ikke skaper en ny
overgrepssituasjon ved å si at jeg bare må gjøre denne
og denne undersøkelsen. Gi kvinnen kontroll. Bank på
døren før du går inn, forklar prosedyrer, ønsk spørsmål
Forslag til nasjonal retningslinje
for gravide i LAR og oppfølging
av familiene inntil barnet når
skolealder sendes nå ut på
høring, med frist 31.12.2010.
(Helsedirektoratet)
velkomne, be om lov før du gjør noe, sjekk om hun
aksepterer berøring og hold kvinnen fokusert og til
stede i fødselsopplevelsen, råder Lukasse.
Verdens viktigste
Europeisk studie
Det som startet som en norsk studie ble til slutt
til en europeisk studie for Lukasse som til daglig
er fagutviklingsjordmor ved Rikshospitalet og
dr.grads-stipendial ved UiT.
Hun forteller at såvel seksuelle, fysiske og
emosjonelle overgrep samt forsømmelse har vært
definert som overgrep i hennes forskningsarbeid.
Målet har vært å se hvor mange gravide kvinner som
har vært utsatt for overgrep i sin barndom og om det
er en sammenheng mellom overgrep i barndom og
fødselsvekt.
– Det ble en europeisk studie. Det vi ser er at
overgrep i barndom er vanlig. Nesten 20 prosent
Kort liggetid på barsel
Jeg skjønner at mange kan være bekymret for kort liggetid på barsel, men greier ikke å hisse meg opp over et
timetall. Vi må imidlertid gå kritisk gjennom hva vi bruker den tiden vi har på barsel til, sa rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, Tine Greve, i sitt innlegg på Jordmordagene.
tekst og bilde: eddy grønset
– Jeg er utdannet i Danmark, og
der er liggetid på barsel to timer.
Da jeg kom til Norge og så at damer
lå opp til fem dager på barsel var
det en stor omveltning. I Danmark
kom imidlertid alltid jordmor de
hadde møtt i svangerskapet på
hjemmebesøk, sa hun.
Hun påpekte at det rundt om
i Norge nå skjer en tvungen
nedkorting av liggetiden. Mange
steder er man nede på to til tre
8
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
døgn. Dette er noe som er besluttet
ovenfra som et sparetiltak. Det
er ikke noe personalet har vært
med på å bestemme ut i fra en
faglig vurdering. Samtidig har ikke
helsestasjonene blitt informert om
at sykehuset i deres nærområde har
endret praksis.
– Det er ikke liggetiden som er det
viktige, men hva vi fyller tiden
hvor kvinnen er i barsel med.
Det er fint å bruke en fem dagers
barseltid med å ta opp problemer
etter hvert som de oppstår. Men
hva gjør vi når kvinnen drar hjem
før. Veldig mange har dratt hjem
når de første problemene oppstår.
Det er ofte etter to til tre dager
melkeproduksjonen kommer
skikkelig i gang. Da får hun spreng
og greier ikke å amme. Hva om
hun var godt informert om dette
før hun dro hjem, mener Greve og
påpekte også at det er en myte at
det finnes såkalte luksussykehus i
distriktene med 400 fødsler i året
hvor kvinnene kan ligge så lenge
de vil. Liggetiden er like kort der.
Helsedirektoratet har systematisert tilgjengelige data om allmennlegetjenesten i norske kommuner
(”Data fra allmennlegetjenesten”),
som blant annet viser at 82
prosent av de som kontakter
fastlegen gjør det mellom en og ti
ganger på et år. (Helsedirektoratet)
En undersøkelse fra
Helsedirektoratet viser at to av tre
gravide ikke får informasjon om
konsekvensene av alkoholbruk
i svangerskapet av lege eller
jordmor. (Aftenposten)
har opplevd en form for misbruk i barndommen.
Som oftest er det en blanding av overgrep. En stor
gruppe har vært utsatt for både emosjonelle, fysiske
og seksuelle overgrep. 31 prosent rapporterte at de
hadde vært utsatt for mer enn to overgrep. 33 prosent
av de som opplevde overgrep i barndom hadde også
opplevd overgrep i voksen alder, forteller hun.
Flere fysiske plager
Følgene av overgrepene hos gravide kvinner viser seg
ved at de oftere enn andre gravide får flere fysiske
plager utenom svangerskapet. Kvalme, oppkast,
leggkramper, ryggsmerter, kynnere, fødselsangst,
kløe, hodepine, bekkenløsning, treg mage, halsbrann,
urininkontinens, tretthet, utflod og soppinfeksjon i
skjede og ødem er eksempler på dette.
– Kvinner som rapporterte overgrep i barndom var
yngre, hadde lavere utdannelse og færre var i arbeid
Vi må se på mulighetene.
Greve mener at barselavdelingene
må omorganisere måten de praktiserer barselomsorgen i avdelingene.
– Tenk dere et puslespill. Alle
bitene markerer hva dere gjør på
barsel, og størrelsen forteller hvor
mye tid den enkelte oppgave tar.
Brikkene ligger innenfor rammen
fem dager. Kast så denne rammen
og hent en ny ramme som det står
to dager på. Hva gjør du så med
brikkene? Er det noen brikker du
må ta vekk og er det noen du må
gjøre mindre? Kanskje er det også
noen som kan gjøres større. Bruk
dette som en gruppeoppgave i
avdelingen, rådet Greve.
Samarbeid med helsesøstrene
Tine Greve mener også at det må
tas en diskusjon på helsestasjonene
om hvem som skal ta seg av
Det er et tankekors at vi leger
må bruke mye tid og ressurser
til å berolige pasienter som har
fått redusert opplevelse av helse
- på grunn av en ukritisk flom av
informasjon, skriver fastlege og
universitetslektor Kari Løvendahl
Mogstad i et debattinnlegg.
(Dagens Medisin)
og levde sammen med partner. Forekomst av svangerskapsplager var høyere blant de som rapporterte
overgrep. De har dobbelt så stor risiko som andre
for å oppleve mer enn syv svangerskapsplager.
Forskningsmaterialet viser også at det er signifikant
flere induksjoner og EDA blant kvinner med overgrep i
barndom. Det er imidlertid ingen forskjell for langsom
fremgang, truende fosterasfyksi og spontan vaginal
fødsel, forteller Mirjam Lukasse.
Førstegangsfødende med overgrep i barndom har
dobbelt så stor risiko for å oppleve fødselsangst. Hos
flergangsfødende var tidligere fødsler den viktigste
faktor i forhold til fødselsangst.
– Vær forberedt, les fagstoff. Lytt til kvinner som
har opplevd overgrep, men ha en rolig og empatisk
reaksjon. Dokumenter kun etter samtykke. Tilby hjelp
og henvisning, var Mirjam Lukasse sitt råd til sine
jordmorkolleger på Jordmordagene.
kvinnene i den første barseltiden.
– I mange tilfeller er det riktig at
det er helsesøster, men det må
ses i sammenheng med forkortet
barseltid. Er helsesøster i stand til å
ta seg av en kvinne fire dager etter
fødsel. Det er ikke på dette området
helsesøster har sin utdannelse.
Kanskje bør det lages en avtale på
helsestasjonene om at jordmor tar
det første hjemmebesøket, og at
helsesøster tar sitt første til ordinær
tid etter ti dager. Det må samarbeid
til, mener hun.
Tine Greve, jordmor, IBCLC, rådgiver
Nasjonalt kompetansesenter
for amming, holdt to innlegg på
Jordmordagene. I tillegg til å gjennomgå
behovet for å redefinere den tradisjonelle
barselomsorgen så hun også på hva som
er nytt på ammefronten. Hennes og flere
andre innlegg kan du finne ved å gå inn
på www.jordmorforeningen.no.
Tidsskrift for jordmødre nR 7 2010
9
Fødselslegen ved Kongsberg
sykehus, som har vært involvert i
flere tilsynssaker, mister retten til
å ha vaktberedskap ved
fødeavdelinger. (NRK Buskerud)
Siden 1990 er mødredødeligheten
på verdensbasis redusert med
34 prosent. Det er langt igjen til
tusenårsmålet om tre fjerdedeler
innen 2015. (Aftenposten)
Den 15. september åpnet
landets største helsestasjon i
Stavanger storsenter (Arkaden).
Jordmortjenesten og Sentrum
helsestasjon har flyttet inn i de
1300 kvadratmeter store lokalene.
(Stavanger Aftenblad)
Ta tak i forventningspresset
Tine Greve mener også at det snakkes for lite om
forventningene til det å være mamma.
Vi snakker om ammeproblemer, men det er helheten
som ofte er utfordringen. Vi må ha mye mer fokus
på forventningene til foreldrerollen. Det er slitsomt
å få en baby. Vi må ha mer fokus på det å lære seg
å lese barnet. Det er ikke ammingen som er det
slitsomme. Det er alle hybelkaninene som vokser til
hybelløver. Samtidig skal vi være klar over at det er
store individuelle forskjeller i utfordringene mødrene
møter. Jeg vet at mange jordmødre kan irritere seg
over at mor leser Facebook mens hun ammer og at
TVen står på. Vi må bare ta det inn over oss at vi lever
i en annen medieverden og innstille oss på at slik er
det. Vi må definere informasjonsbolker som mor skal
ha vært gjennom før hun reiser hjem. Vi må starte med
å kartlegge hva det er hun trenger informasjon om.
Altså – innkomstsamtale – informasjon etter behov –
utreisesamtale. De må få en systematisert utreisepakke
tilpasset den enkelte kvinne, oppfordrer Tine Greve.
gir kunnskapsdeling
49 jordmødre er nå knyttet sammen i et nettverk
for jordmødre som arbeider med tilrettelegging for å
sikre at gravide arbeidstakere kan stå lengre i jobb og
unngå sykemelding.
Tekst: eddy grønset
Initiativtaker til nettverket er bedriftsjordmor og
HMS-Rådgiver Kathrine Kanebog Thorsen i SørTroms HMS-Tjeneste i Harstad, og Lillian Øyen i
Tromsø. Thorsen har tidligere stått bak et pilotprosjekt
som dokumenterte at hvis jordmor fulgte opp gravide
arbeidstakere så sto disse kvinnene 13,6 uker lengre i
jobb enn hva tilfellet var uten denne oppfølgingen.
– Enkel tilpasning av arbeidsplassen, justering av
arbeidsmål og god dialog mellom arbeidsgiver, den
Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
Fra 1. juli 2010 er det gjort endringer i arbeidsmiljøloven § 12-10 og folketrygdloven § 9 -12.
Endringene sikrer bedre vilkår for pårørende.
Tekst: advokatfullmektig Ellen Ekre Engh i Dnj
Nå har man rett til pleiepenger i 60 dager når man
skal ta seg av en pårørende i livets sluttfase. Før hadde
man bare rett til 20 slike dager, og dette gjorde det
vanskelig for mange pårørende å vite når man skulle ta
ut disse dagene. Dette medfører bedre muligheter for
å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.
Pleien må foregå i hjemmet – den pleietrengende kan
altså ikke være i institusjon. Det er ikke et vilkår at en
person tar ut alle de 60 dagene, og flere pårørende kan
dermed dele dagene mellom seg. Dagene må heller
10
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
ikke tas i sammenheng hvis man ikke ønsker det.
Når man som arbeidstaker er hjemme for å pleie nære
pårørende i livets sluttfase, har man rett på ytelse fra
det offentlige som om man selv hadde vært syk. For å
få slik inntektskompensasjon må legen fylle ut en attest
med informasjon om den som skal pleie. Det må også
fremgå at det dreier seg om terminalpleie og hva slags
diagnose den syke har. Dette sendes så til NAV.
En utvidelse av retten til pleiepenger for pleie av nære
pårørende i livets sluttfase vil ikke medføre at flere
faller inn under ordningen, men de det gjelder vil
kunne ta ut inntil tre ganger så mange dager.
Det er også inntatt en ny bestemmelse i § 10- 12
andre ledd om at man har rett til permisjon i inntil 10
dager i året for å kunne yte pleie og omsorg for nære
familiemedlemmer over 18 år. Her er det imidlertid
Stjørdal kommune, sammen
med Tydal, Selbu og Meråker er
igang med et prosjekt for å styrke
forebyggende helsearbeid. Det er
arbeidet mot gravide, barn og unge
som styrkes. (Stjørdal kommune)
Gravide som får problemer med
urinlekkasje under svangerskapet
reduserer risikoen for at plagene
skal vedvare med 2,1 prosent for
hver kilo de går ned etter fødselen,
sier lege og stipendiat Stian
Wesnes til forskning.no.
gravide og jordmor som tredjepart, gir resultater. Vi
har blitt flere og flere jordmødre som jobber på denne
måten, og nå støtter vi hverandre gjennom nettverket,
forteller Thorsen.
Det er primært epost de bruker som
kommunikasjonskanal.
– Vi sender e-postene til alle i nettverket. På den måten
har alle mulighet til å delta i diskusjoner og få de gode
rådene vi deler med hverandre. Vi er også blitt enige
om at vi skal være rause med hverandre og dele både
når det gjelder erfaringer eller verktøy og helt konkrete
dokumenter og lignende. Er noe allerede ”funnet opp”
og fungerer trenger man jo ikke å finne opp kruttet på
nytt. I tillegg til at det er nyttig for den enkelte å få del
i andres erfaringer, tenker jeg at det er viktig at vi som
jordmødre som jobber med dette, står sammen, sier hun.
Kjempenyttig
– Det er kjempenyttig å få drøftet konkrete problemstillinger anonymt, man kan lett gå seg litt fast i en måte
tale om permisjon uten lønn/kompensasjon.
Folketrygdloven § 9-11 har fått et nytt fjerde ledd som
innbærer at foreldre som i minst tre år har mottatt
pleiepenger og/eller forhøyet hjelpestønad, gis rett til
ytelsen i inntil tre måneder etter at behovet for tilsyn
og pleie har opphørt fordi barnet dør.
Det er imidlertid viktig å være klar over at tariffavtalene
kan gi bedre rettigheter enn det som følger av lovverket.
Endring av regler for midlertidig ansettelse
Jordmødre gruer seg til å gå på
jobb på sykehuset i Stavanger.
En jordmor har ansvaret for
30 kvinner og 30 barn på
barselhotellet ved Stavanger
universitetssjukehus. De har ikke
alltid tid til å spise eller til å gå på
do, sier hovedtillitsvalgt Merete
Arnøy. (NRK Rogaland)
å gjøre det på. Da er det godt med andre innfallsvinkler
og gjerne litt uenighet, slik at man får tenkt seg om en
gang til, sier Elisabeth Sæther i Ålesund.
– Nettverket er nyttig og samlende for oss som faggruppe i dette viktige arbeidet som skal gi trygghet, økt trivsel og nærvær for gravide arbeidstakere. Vi må
også få frem at vårt veilednings-bidrag er nyttig og
tryggende for lederne når de skal iverksette tiltak og
følge opp arbeidstakeren, sier Birte G. Hellen, jordmor
ved Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune.
– Nettverket er et synlig bevis på at problemstillingen
gravide og arbeid nå endelig er blitt tatt tak i, ikke bare
fra den enkelte kommunejordmor sin side, men også
fra høyere hold.
Det er flott og nyttig å kunne skrive en mail om noe
en lurer på, bekymrer seg for, vil lære mer om og
så får man på et blunk svar fra mange engasjerte
jordmødre som jobber med det samme, understreker
Lita Tobiassen.Ønsker du å delta i nettverket kan du
kontakte Kathrine Kanebog Thorsen på:
[email protected].
årlig. Det er viktig å være klar over at dette kun er en
drøftingsplikt, og at partene ikke trenger å bli enige.
Lovgiver ønsker gjennom denne endringen å øke
arbeidsgivers bevissthet knyttet til vilkår og lovlighet
når det gjelder midlertidige ansettelser.
Videre er det klargjort i aml. § 14-9, femte ledd
siste punktum, at det ikke skal gjøres fradrag for
rettmessig fravær ved beregning av ansettelsestid etter
fireårsregelen. Fireårsregelen innbærer at midlertidig
ansatte etter fire år er å anse som fast ansatte.
Arbeidsmiljøloven § 14-9 har blitt endret fra 1.juli
2010. Det er nå innført en plikt for arbeidsgiver til
Vilkår for fedrekvote
å drøfte bruken av midlertidige stillinger med de
Det er ikke lenger et vilkår for uttak av fedrekvote
tillitsvalgte. Utstrakt bruk av midlertidige stillinger er at barnets mor har jobbet minst 50 prosent i
et problem for mange av våre medlemsgrupper, og Dnj opptjeningstiden.
er glad for denne endringen. Drøftingene skal avholdes
Tidsskrift for jordmødre nR 7 2010
11
I Horten er det hvert år 12-15
unge jenter som blir mødre.
Trenden er økende. I fjor fikk 1480
jenter mellom 15 og 19 år barn i
Norge. Det er 350 flere enn for fem
år siden, viser tall fra Statistisk
Sentralbyrå. (Gjengangeren)
Det mobiliseres til kamp i
Arendal for å redde sykehuset.
I oktober blir det folkemøte i
Arendal sentrum. Striden rundt
Sørlandet sykehus Arendal
fortsetter. (NRK Sørlandet)
I Øvre Eiker får de nyfødte
hjemmestrikkede sokker på første
hjembesøk fra helsestasjonen.
Det er de fire sanitetsforeningene
Bakke, Fiskum, Hokksund og
Vestfossen som står bak strikkeprosjektet, og leverer sokker til
helsestasjonen. (Eiker avis)
Besøksrestriksjonens bieffekt
Tekst: Anna K. Langhammer
ansatte slapp vi også å føle at vi «trengte oss på».
Da frykten for svineinfluensaen herjet som verst sist
høst og vinter ble det innført besøksrestriksjoner på
fødeavdelingene. Det fikk en litt uventet bieffekt.
Mer ro, mindre vekttap
Fra høsten 2009 ble det innførst besøksrestriksjoner
for å redusere smitterisikoen i forbindelse med
svineinfluensaen. Ektefelle, partner eller en
annen ledsager fikk besøke kvinnene på føde- og
barselenheter, barselhotell, fødepoliklinikker eller
barselpoliklinikker. Annet besøk fikk vente. Et
ord som «restriksjon» skaper sjelden hyggelige
assosiasjoner. Likevel, det var ikke så leit med mindre
besøk midt i pandemi-hysteriet. Etter en ringerunde
til noen av fødeavdelingene rundt omkring i landet
forteller de fleste at det ga en litt uventet, men
hyggelig, bieffekt.
Mer ut av hver time
Det er mye man skal igjennom på den korte tiden
mødrene er på avdelingen, og ofte er det mange
distraksjoner, sier Trude Knag Johannesen, konstituert
klinikkoverjordmor ved Haukeland sykehus i Bergen.
– Mange mødre er så opptatt; på Facebook, Twitter,
mobilen, og får masse besøk. Det blir lett stor trafikk.
Samtidig er det så mye som skal inn, om amming
og det å bli trygg på babyen, sier hun. Flere mødre
på fødeavdelingen på Haukeland sa det var deilig og
avslappende med ro.
– Og for oss som jobbet var det også fredeligere.
Vi kunne ha full fokus på å være der for kvinnene,
sier hun. Vigdis Myhren, avdelingsjordmor ved
fødeavdeling vest på St. Olavs hospital i Trondheim,
forteller at mange brukere syntes det var fint å slippe
og si nei til besøk selv.
– Mange trenger at vi tar den beslutningen. Som
12
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
På Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) så man
også positive tendenser på vektkurven.
– Vi har ikke gått grundig igjennom barnekurvene
ennå, men har merket at det var lite vekttap.
Sannsynligvis som følge av mer ro på ammingen. Vi
ønsker å gå mer grundig igjennom det og sammenligne
mot andre år.
– Jobbtilfredsstillelsen var også større. Vi fikk fulgt opp
i henhold til faglig standard slik vi ønsker, forteller
Lise Tomassen, avdelingsjordmor på fødeavdelingen
ved UNN.
En annen uventet tilbakemelding kom fra fedrene,
forteller Trude Hartmann Bjørndalen, assisterende
seksjonsleder fødsler ved Rikshospitalet.
– De fikk være mer tilstede for mor og baby, og måtte
ikke konkurrere med venner og besteforeldre om tiden.
Permanent løsning
Det var litt sårt at søsken og besteforeldre ikke fikk
komme, og det var enkelte som ikke var så begeistret
for besøksrestriksjonene. Men det ble utvilsomt mer
arbeidsro og tid til pleie på fødeavdelingene rundt
omkring i landet. Flere har derfor benyttet sjansen
til å innføre en varig ordning. Hos Rikshospitalet får
partner og søsken komme, men det er siesta mellom kl
14-16. Annet besøk må møte kvinnene i eksempelvis
kafeen på sykehuset, dersom mor ønsker.
– Vi hadde såpass mye besøk før, og besøkstidene ble
ikke overholdt. Det var som å være på Karl Johan. Nå er
det en helt annen ro, og de nybakte foreldrene får mer
kontakt med hverandre, sier Hartmann Bjørndalen, og
legger til:
– Det har vært en veldig gledelig utvikling, og vi er glade
for den bieffekten. Det skulle vært gjort for lenge siden.
aktuell
forskning
Sammenlikning av fødselens andre stadium
ved induserte og spontane fødsler
Formålet med denne studien har vært å sammenlikne
varigheten og eventuelle komplikasjoner hos kvinner
hvis fødsel er blitt indusert, med kvinner som har hatt
en spontan fødselsstart.
Metode: Dette er en retrospektiv kohort studie.
Forskerne har sett på data fra en institusjon, og
de er hentet fra institusjonenes elektroniske
obstetriske journal. Foruten opplysninger om
fødselen har de registrert en rekke demografiske
data. Lengden på andre stadium ble regnet fra
den første vaginalundersøkelsen som bekreftet full
cervix dilasjon, frem til fødsel. I denne studien ble et
forlenget andre stadium definert til en varighet over
180 minutter. De har sett på kvinner som har kommet
Å forstå hyperemesis gravidarum
Dette er en kvalitativ studie som har sett på
svangerskapskvalme. Hovedmålet med studien
har vært å beskrive hyperemesis sett fra kvinnenes
perspektiv. Forskerne har også sett hvilke aspekter
som fremmer og hemmer omsorg for disse kvinnene
sett fra helsearbeiderens side.
Metode: Et kvalitativt studiedesign er benyttet.
Forfatterne har hatt semistrukturerte individuelle
intervju med kvinnene. De har også hatt fokusgruppediskusjoner med personell på en gynekologisk
avdeling hvor kvinner med svangerskapskvalme
blir innlagt. Atten kvinner har blitt intervjuet,
åtte av disse to eller flere ganger. Til sammen syv
fokusgruppediskusjoner ble gjennomført med
Fysisk aktivitet og hypertensive
komplikasjoner i graviditeten
Hyperteinsive komplikasjoner under svangerskapet
er vanlig hos gravide. I USA opplever ca åtte prosent
av de gravide en form for hypertensiv komplikasjon.
Forfatterne av denne artikkelen har undersøkt
sammenhengen mellom fysisk aktivitet og problemer
med høyt blodtrykk. I dette inngår pre-eklamesi,
eklampsi, svangerskaps hypertensjon og kronisk
hypertensjon.
Metode: Populasjonsbasert tverrsnittsundersøkelse.
Dataene er hentet fra en pågående spørreundersøkelse
i USA. Denne brukes til utarbeidelse og evaluering av
14
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
til full åpning i fødselen, født etter uke 37 og med ett
barn i magen.
Tid og sted: Tidsrammen data er hentet fra er mellom
januar 2001 til juni 2009. Studien er gjennomført i
USA.
Resultat: Totalt møtte 15 234 kvinner
inklusjonskriteriene. Etter eksklusjon ble 14 727
inkludert i analysen. Av disse kvinnene ble 21,3
prosent indusert mens 78,7 prosent gikk spontant i
fødsel. Etter å ha justert for konfundere som alder,
BMI, EDA, gestasjonsalder, jordmoromsorg og
oppfølging fra helsesenter, fant forskerne ingen
forskjell i lengden på andre stadium. De fant heller
ingen forskjell i risiko for å få et forlenget andre
stadium når en fødsel er indusert. Den forskjellen
som fantes gjaldt en større risiko for komplikasjoner
personellet ved avdelingen.
Tid og sted: Data innsamlingen har foregått mellom
august 2005 og januar 2007 ved et sykehus i nord-vest
England.
Resultat: Data er analysert ved hjelp en tematisk
analyse. Forskerne har identifisert kategorier, og siden
identifisert et overordnet tema for hver av gruppene.
De har også identifisert assosierte tema. For kvinnene
var hovedtema: effekten og byrden av symptomene.
Assosiert tema var: å takle byrden og å føle seg
upopulær blant sykehuspersonellet. Hovedtema
for de sistnevnte var: verdien eller ”ikke verdien”
av at kvinner med svangerskapskvalme innlegges i
sykehus. Assosierte tema var: skepsis til symptomene,
de psykiske og sosiale aspektene ved sykdommen og
program for å bedre mor og barns helse. Fødselsdata er
brukt for å diagnostisere hypertensive komplikasjoner og
koblet sammen med svarene fra spørreundersøkelsen. I
den siste analysen ble 3 348 kvinner inkludert.
Tid og sted: Nord Karolina, USA fra 2004-2006.
Resultat: Av alle kvinnene fra studiepopulasjonen
rapporterte 59,4 prosent om aktivitet minst en gang
per uke før graviditet. 40,7 prosent rapporterte om det
samme under graviditet. Hypertensive komplikasjoner
ble diagnostisert for 7,4 prosent av populasjonen. Det
var ingen sterk assosiasjon mellom fysisk aktivitet
før graviditet og hypertensive komplikasjoner i
svangerskapet. Funnene fra undersøkelsen antyder at
i form av post partum blødning (4,2 prosent hos
de som ble indusert, mot 2,0 prosent ved spontan
fødselsstart), og en større sjanse for keisersnitt hos
induksjonsgruppen 10,9 prosent mot 7,2 prosent).
Dette gjaldt for førstegangsfødende.
Konklusjon: Forfatterne av denne artikkelen
har konkludert med at fra da kvinner når full
åpning i fødsel, er det ikke noen forskjell i
fødselens fremgang hos de som er indusert
kontra de kvinnene som går spontant i fødsel.
Førstegangsfødende som er igangsatt, kan ha en
større risiko før en postpartum blødning og et akutt
keisersnitt.
Kilde: Janakiraman, V., Ecker, J., and Kaimal, A., Comparing the Second
Stage in Induced and Spontaneous Labor. Obstetrics & Gynecology Vol.
116, no. 3, September 2010
dårlig behandling i primærhelsetjenesten.
Konklusjon: Forfatterne konkluder med at
studien gir et innblikk i hvor stressende og
invalidiserende hyperemesis er, og hvor mye
helsearbeidernes holdninger og støtte, eller
mangel på sådan, påvirker kvinnenes opplevelse
av sin tilstand. De mener det kan virke som
kvinnene faller mellom to stoler da verken
primærhelsetjenesten eller sykehuset vil ta noe
ansvar for kvinnene. Kvinnene følte de kastet
bort helsepersonellets tid, eller at de egentlig
var noen andre sitt ansvar når de var innlagt.
Kilde: Powet, Z. Thomson, AM., Waterman, H., Understanding the
stigma of hyperemesis gravidarum. Qualitative Findings from an
Action Research Study. Birth 37:3 September 2010
kvinner som var fysisk aktive under svangerskapet
hadde en lavere odds for hypertensive komplikasjoner
avhengig av dose aktivitet. De fant en beskyttende
effekt i det å være fysisk aktiv både før og under
svangerskapet. Denne forskjellen var signifikant.
Konklusjon: Forskerne konkluderer med at
fysisk aktivitet, særlig under svangerskapet
ser ut til å redusere risikoen for hypertensive
svangerskapskomplikasjoner.
Kilde: Martin, C., Brunner Huber, l,. Physical Activity and Hypertensive
Complications During Pregnancy: Findings from 2004 to 2006 North
Carolina Pregnancy Risk Assessment Monitoring System. Birth 37:3
September 2010
Nytt prosjekt med data fra den norske mor og
barn- undersøkelsen: Forskere fra folkehelseinstituttet ønsker å koble data fra den norske mor og
barn- undersøkelsen med Reseptregisteret for
å kartlegge medisinbruken hos gravide. I tillegg
til dette ønsker de å kartlegge medisinbruk hos
spedbarn/barn, sammenheng mellom forskrivning av
medikamenter og forskjellige svangerskapsutfall og
også sammenhengen mellom medikamentbruk hos
gravide og barnas helse og utvikling. (fhi.no)
Yngre kvinner har lite sexlyst: I en norsk studie
publisert i Scandinavian Journal of Public Health
har forskerne funnet ut at norske kvinner under 30
har en overraskende lav sexlyst. Studien har sett på
nordmenns seksuelle problemer, og den hevder at
kvinners problemer med redusert seksuell lyst, tørrhet
i skjeden og smerter i kjønnsorganet, er så utbredt
at det faktisk er en del av et folkehelseproblem.
Forskerne mener en av årsakene til denne manglende
lysten kan være dagens livsstil. Det stilles mange krav
til unge kvinner, blant annet at man skal ha et aktivt
og variert sexliv, i tillegg til utdanning, karriere,
selvrealisering og samboerskap/familie. Summen av
kravene blir for høye. (Dagens medisin 16.09.10)
Fokus på sex hjelper kvinner: Kvinnene i den
overnevnte studien kan muligens ha nytte av denne
studien som er publisert i Journal of Sexual Medicine.
Her hevder forskerne at ”bare” det å sette fokus på sex i
forhold til kvinner med lystproblemer, kan ha like god
effekt som terapi eller medikamenter. Studien har sett på
om medikamenter kan hjelpe for kvinner med seksuelle
problemer. Av 200 deltagere fikk 50 stykker placebo
tabletter. I tillegg fikk de også tilbud om å snakke med en
fagperson om problemene. Forskerne bak studien hevder
at selv mindre tiltak kan ha positiv effekt hos mange
kvinner med seksuell dysfunksjon. (forskning.no)
Økt kreftrisiko ved tilskudd av folsyre?
Kunnskapssenteret skal avklare om tilskudd av folsyre
gir en økt kreftrisiko. Bakgrunnen for dette er to norske
studier som har vist en større forekomst av kreft hos
pasienter som har fått forlsyre. Folsyre brukes blant annet
for å forebygge alvorlig medfødte misdannelser, og det
er anbefalt til gravide. Forskere ved kunnskapssenteret
skal gjøre en systematisk oversikt som er planlagt ferdig
vinteren 2011. (kunnskapssenteret.no)
AKTUELL FORSKNING
aktuell forskning er redigert av jordmor
Lena Henriksen
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
15
aktuell
forskning
Effekt av alternativ fødselsomsorg
sammenlignet med tradisjonell fødselsomsorg
Fødselsomsorg i sykehus med alternative omgivelser øker sannsynligheten for spontane fødsler, reduserer medisinske intervensjoner og øker mors tilfredshet sammenlignet med den tradisjonelle fødselsomsorgen i sykehus. Slik konkluderer Cochranesamarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. Fødeavdelinger
I de rike deler av verden er det vanlig at kvinner
føder ved spesialiserte fødeavdelinger knyttet til
sykehus. I Norge blir gravide uten komplikasjoner
rutinemessig forløst av jordmødre, fortrinnsvis ved
egne fødeavdelinger eller fødestuer. I mange land er
det imidlertid obstetrikere som tar hånd om så å si alle
fødsler. Rutinemessige medisinske intervensjoner har
økt jevnt og antall keisersnitt har økt i den vestlige
verden, også her i Norge. Dette har medført at mange
stiller spørsmål om nytte, sikkerhet og risiko for friske
kvinner som skal føde.
Den arkitektoniske utformingen av fødestuene
er på mange måter likt et ordinært pasientrom.
Sykehussengen er et sentralt trekk ved rommet,
medisinskteknisk utstyr som for eksempel oksygen, sug
og intravenøs utstyr er vanligvis sentralt plassert. Som
en motsetning til denne teknologiske tilnærmingen
til fødsel, har det vært en jevn økning og interesse for
miljøet omkring den fødende, og siden 1970-tallet har
mange fødeavdelinger laget egne enheter med et miljø
som skal være mer lik ”som hjemme”.
Alternative omgivelser
Felles for det som omtales som alternative
omgivelsene er at de deler en grunntanke om å
fremme en naturlig fødsel og de fraviker fra ”vanlige
fødestuer”. Filosofien og grunntanken er blant annet
å minimalisere all form for medisinske intervensjoner
og gi den fødende frihet og kontroll over egen fødsel.
I de inkluderte studiene i denne oversikten varierer
det de kaller for alternative omgivelser i sykehusene
både i utforming og organisering av personale. I noen
studier var de alternative omgivelsene utformet med
Les hele artikkelen i Cochrane Library:
http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/
articles/CD000012/pdf_fs.html
16
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Omtale av Cochrane
oversikt 2010.
Formidlet av
Elisabeth Jeppesen,
forsker, Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetjenesten.
vekt på at den fødende skal føle at hun er i naturlige
omgivelser med natur på veggene, musikk og et miljø
som skal stimulere den fødende. Andre var med en
såkalt ”Snoezelen” rom som tar utgangspunkt i å
stimulere sansene til den fødende som for eksempel
ved å bruke spesielle lys og aromaterapi.
Nyere studier har evaluert effekten på fødsel og
nedkomst ved fødselsomsorg i alternative omgivelser
og sammenlignet dette med fødselsomsorg og
nedkomst i et mer tradisjonelt medisinsk miljø.
Vi har tatt utgangspunkt i fem utfallsmål fra den
systematiske oversikten:
- Bruk av smertestillende
- Epidural
- Keisersnitt
- Spontan vaginal fødsel
- Maternell mortalitet og alvorlig sykdom hos mor
- Mors tilfredshet
Har fødselsomsorg og nedkomst i alternative
omgivelser betydning for mor og barn?
Resultater fra den systematiske oversikten viste at:
- Fødselsomsorg i alternative omgivelser fører til
redusert bruk av smertestillende sammenlignet med
tradisjonelle omgivelser.
- Fødselsomsorg i alternative omgivelser fører
til redusert bruk av epidural sammenlignet med
tradisjonelle omgivelser.
- Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom
gruppene i antall keisersnitt.
- Fødselsomsorg i alternative omgivelser øker
sannsynligheten for spontane vaginale fødsler
sammenlignet med de som føder i tradisjonelle
omgivelser.
- Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom
gruppene når det gjelder risiko for alvorlig sykdom og
død hos mor (samlet sett).
- Kvinner som føder i alternative omgivelser er trolig
mer fornøyde sammenlignet med de som føder i
tradisjonelle omgivelser.
Hva er denne informasjonen basert på?
Majorstuaklinikken
Avdeling Oslo og Bergen
Jordmor
Majorstuaklinikken, avdeling Oslo og Bergen,
søker jordmor med videreutdanning i ultralyd
til svangerskapskontroll. Deltid.
Spørsmål angående stillingen kan rettes til
sekretær James Ekgren, tlf. 41 48 41 25,
e-post: [email protected]
Søknad sendes til:
[email protected]
Søknadsfrist: 25.10.2010
Majorstuaklinikken er et privateid helseforetak med
hovedvekt på svangerskapsomsorg og gynekologi.
Klinikken har avdelinger i Oslo og Bergen.
www.majorstuaklinikken.no
Jobbnorge.no
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny
oppsummering av studier som har undersøkt om
fødselsomsorg i alternative omgivelser i sykehus
har betydning for mor og barn. Forskerne gjorde et
systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy
and Childbirth Group’s Trial register (mai 2010). De
fant ni randomisert kontrollerte studier (inkludert
kluster randomiserte studier) med til sammen 10684
fødende kvinner som de inkluderte i oppsummeringen.
Deltakerne i studiene var fødende kvinner med lav
risiko for komplikasjoner. Studiene var gjennomført i
vest Europa (inkludert Danmark), Canada og Australia.
Studiene sammenlignet kvinner som føder i såkalte
alternative omgivelser i sykehus med kvinner som
føder i tradisjonelle medisinske omgivelser i sykehus.
Denne Cochrane-oversikten konkluderer med
at fødsel og nedkomst i alternative omgivelser øker
sannsynligheten for spontane fødsler, reduserer
medisinske intervensjoner og øker mors tilfredshet
sammenlignet med den tradisjonelle fødselsomsorgen
i sykehus. Det er imidlertid vanskelig å gi konkret
informasjon om hva som ga effekt da både utforming
og organisering var ulike i de inkluderte studiene.
Resultat-tabell
Utfall
Antall kvinner
(antall studier)
Konvensjonell
Alternativ
Kvalitet på
dokumentasjonen
Bruk av
smertestillende
3510 kvinner (5)
105 per 1000
123 per 1000
(106 to 142)
Høy
Epidural
9820 kvinner (7)
191 per 1000
157 per 1000
(143 to 170)
Høy
Keisersnitt
10239 kvinner (8)
94 per 1000
84 per 1000
(73 to 95)
Høy
Spontan vaginal
fødsel
10218 kvinner (8)
94 per 1000
84 per 1000
(143 to 170)
Alvorlig sykdom
og død hos mor
6334 kvinner (4)
1 per 1000
1 per 1000
(0 to 5)
Høy
Lav
Tilfredshet
(positive views)
1207 kvinner (2)
444 per 1000
870 per 1000
Mid.
Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.
Kvalitet på dokumentasjonen: Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet.
Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet.
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet.
Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert.
Kilde: Hodnett ED, Downe S, Walsh D, Weston J. Alternative versus conventional institutional settings for birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 9.
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
17
Et oppgjør på det jevne
Gjennomsnittslønnen for en jordmor i
kommunesektoren er 412 500 kroner
og i helseforetakene 408 600 kroner.
Det tilsvarer en økning på henholdsvis 4,4 prosent og 5,18 prosent eller
17 500 kroner og 13 000 kroner i
forhold til tidligere år.
tekst: eddy grønset
illustrasjon: anna granqvist
18
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Asker & Bærum
410000
Rikshospitalet
429500
Ullevål
405000
Ahus
414000
Innlandet
401000
Østfold
400000
Finnmark
412000
UNN
419000
Nordland
415000
Helgeland
406000
Nord Trøndelag
401000
St. Olav
405000
Nordmøre
405000
Sunnmøre
401000
Førde
412000
Bergen
417000
Fonna
417000
Stavanger
416000
Sørlandet
399000
Telemark
400000
Vestfold
393000
Kongsberg
410000
Ringerike
410000
Buskerud
410000
Akershus
409233
Aust-Agder
419950
Buskerud
405752
Finnmark
403895
Hedmark
404286
Hordaland
411995
Møre og Romsdal
415444
Nordland
403556
Nord-Trøndelag
407800
Oppland
409527
Rogaland
414729
Sogn og Fjordane
418929
Sør- Trøndelag
425402
Telemark
417000
Troms
413521
Vest-Agder
418389
Vestfold
414333
Østfold
411278
Gjengivelse av de to
lønnstabellene som viser
gjennomsnittslønnen i de ulike
fylkene for henholdsvis
foretak og kommuner
Siden 2004 har årslønnen for jordmødre i helseforetakene økt med over 100 000 kroner. Kommune-oppgjøret
er ikke ferdig for i år ennå, og tallene for dette oppgjøret er derfor basert på resultater som er innrapportert for
2009. Oppgjøret i helseforetakene er nå så godt som over, og her er tallene helt ferske.
Dnjs mål om at ingen jordmødre skal tjene mindre enn 400 000 kroner målt i 2009-kroner er fortsatt et stykke
unna etter at årets lønnsoppgjør er i ferd med å bli ferdiggjort. Justert for inflasjon vil dette målet tilsvare
en årslønn i 2010 på 410 000 kroner. Tallene for kommunesektoren er gjennomsnittstall uten hensyn til
ansiennitet. Når det gjelder oppgjøret for helseforetakene er tallene det er referert til her og som vises i tabellene
er lønn for jordmødre med ti års ansiennitet. Flere steder er det gjort en betydelig forhandlingsinnsats for å
løfte årslønnen til nyutdannede jordmødre opp mot minstelønnsmålet, men per i dag er det ingen helseforetak
som har greid dette. – Gjennomsnittlig resultat for Dnj viser at våre medlemmer tjener bedre enn de som er
organisert i NSF. I helseforetakene lå vår gjennomsnittslønn 8 000 kroner over gjennomsnittslønnen til NSFjordmødrene, sier Dnj-s forhandlingssjef Johan Haugen.
Store forskjeller
Den gjennomsnittlige lønnsøkningen i helseforetakene var i fjor 13 000 kroner. Da er det ikke tatt med
individuelle jursteringer. Samtidig viser resultatene at det er store forskjeller fra landsdel til landsdel.
– Finnmark og Sørlandet hadde størst økning med henholdsvis 22 000 og 19 000 i økt årslønn. Østfold med
3 000 kroner og Førde med 8 000 kroner fikk den laveste økningen, men det vi ser er at disse også var de
stedene hvor vi hadde med oss størst overheng fra i fjor. Det viser hvor viktig det er å få dratt tidspunkt som
lønnsøkningen skal gjelde fra så tidlig som mulig på året.
Resultatene viser også at det er relativt små variasjoner innen helseregionene hvis man ser bort fra Helse SørØst hvor lønnsspennet er fra 393 000 til 428 000 kroner. I Helse Nord er laveste årslønn 406 000, mens høyeste
er 419 000. I Midt er spennet minst med en variasjon mellom 401 000 og 405 000 og i Vest spenner det fra
412 000 til 417 000 kroner. Også i kommunesektoren er det store variasjoner. Laveste registrerte årslønn for en
kommunejordmor i 2009 var 365 000 kroner, mens den best lønnede hadde 470 000 kroner.
Flere brudd
I helseforetakene var det i år tre foretak som gikk til brudd i forhandlingene, og totalt var det fem foretak som
fikk fysisk bistand fra Dnj sentralt i forhandlingene. I kommuneoppgjøret var det i 2009 elleve brudd. Det er
en del flere enn hva vi har hatt tidligere, og noen av bruddene ble også tatt for å markere at jordmødre faktisk
har rett til å forhandle lokalt etter hovedtariffavtalen kapittel 5. Ved nemndsbehandlinger av bruddene i
kommunalsektor har sektretariatet representert Dnj.
Ikke noen likelønnsprofil
– Det var mye snakk om at dette skulle være et likelønnsoppgjør, men jeg kan ikke se så mange spor av det.
Det ble et ganske ordinært oppgjør. Litt tidlig å gi en endelig konklusjon på kommunene, men vi ser at det er
blitt et greit oppgjør. Skal vi sammenligne oss med resten av verden kom vi greit ut. Utfordringen er fortsatt at
lønnsnivået generelt sett ligger lavt. Neste år frykter jeg at det vil bli en trang ramme og kanskje enda mindre
penger til fordeling enn hva tilfellet har vært de siste årene. Det vil være en utfordring innenfor neste års
rammer å få til de store løftene, sier Johan Hougen.
Han ser samtidig at Dnj har en del utfordringer med forhandlingsmodellen. I både kommunesektoren og
foretakssektoren ser vi en tendens til at det sentrale oppgjøret begrenser rammen for det lokale oppgjøret. Det
krever mye av våre lokale tillitsvalgte med de lokale løsningene vi har valgt, men samtidig viser lønnstallene at
Dnjs medlemmer kommer bedre ut av denne modellen.
Våre tillitsvalgte oppnår bedre resultater enn de som forhandler sentralt og som vi blir sammenligner med. Det
at det er forskjell på det vi oppnår i de ulike foretakene er en indikasjon på dette. Dersom de lokale variasjonene
hadde vært mindre ville det kanskje vært fornuftig å forhandle sentralt, men slik jeg ser det er vi best tjent med
vår desentrale modell. Dersom vi skal legge oss på en sentral modell, må dette behandles på politisk nivå. sier
Johan Hougen.
Oslo kommune er eget tariffområde og Dnj har rundt 30 medlemmer i de forskjellige bydelene. Etter det sentrale
oppgjøret, men før det lokale, er gjennomsnittslønnen for Dnj medlemmer i Oslo kommune på 440 000 kr.
Tema:lønnsoppgjør
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
19
Lene Alfstad Haugen og Tone Engen
Tilbake til årsplan
i Bergen
tekst og bilde: eddy grønset
I Helse Bergen brukte de tillitsvalgte og arbeidsgiver
lønnsoppgjøret til å lage en rammeavtale som gjør
det mulig å få tilbake kalenderplan på Kvinneklinikken. Samtidig fikk de løftet minimumslønnen for de
med bla. åtte års ansiennitet til 400 000 kroner.
Evaluerte lønnsoppgjøret
– Vi må være bedre forberedt, og vi trenger mer
hjelp. Det var hovedtilbakemeldingen fra Dnjs tillitsvalgte i helseforetakene da de ble samlet til evalueringskonferanse i bakkant av lønnsoppgjøret på
Gardermoen i slutten av september.
tekst og bilde: eddy grønset
Flere av de tillitsvalgte fortalte om stor
arbeidsbelastning, ofte i egen fritid, mens
forhandlingene foregikk. Enkelte skottet også til andre
organisasjoner som fikk frikjøpt sine tillitsvalgte til
dette arbeidet. Synspunktene var også klare på at
de behøvde mer hjelp fra Dnjs sekretariat til så vel
forhandlingene som egen forberedelse.
– Det er skremmende å ta på seg et tillitsverv når vi
vet at vi skal komme til et lønnsoppgjør og så må vi
sitte og regne. Skolering i forhold til hvordan vi skal
regne på ulike tilbud og konsekvenser er viktig, var et
av synspunktene som kom frem.
Konferansen var på mange måter et svar på dette, og i
tillegg til evaluering var det også satt av en hel dag til
trening på konflikthåndtering.
20
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Prosess hele året
Det konferansen viste var at det er store
forskjeller mellom de ulike foretakene i hvordan
lønnsforhandlingene gjennomføres. Den største
forskjellen er gjerne knyttet til hvordan samarbeidet
med arbeidsgiver fungerer. En av hovedlærdommene
er at lønnsforhandlinger ikke starter i mai, men at de
er en prosess som må foregå hele året. Ikke minst er
dette viktig for samarbeidet med arbeidsgiveren.
– Vi ser også at de steder hvor tillitsvalgte har frikjøpt
tid så får de mye bedre tid. Vi bør kreve dette overfor
Spekter. Veldig mange av våre tillitsvalgte bruker fritid
til dette. Slik bør det ikke være, og spesielt galt blir
dette hvis andre fagforeninger får denne støtten fra
arbeidsgiver. At vi er en mindre fagforening er ikke
noe argument i denne sammenheng. Vi har tariffestet
forhandlingsrett og skal derfor ikke behandles ulikt i
forhold til andre organisasjoner, sier Dnjs leder Marit
Heiberg.
Sentralstyremedlem Unn Dahlberg, som også
deltok på konferansen, påpekte at det også er
mulig å samarbeide med arbeidsgiver på rene
forhandlingstekniske områder.
– I år så greide vi i Helse Midt å få regnearket som
arbeidsgiver brukte utlevert til oss før forhandlingene
Dnj-tillitsvalgte Lene Alfstad Haugen og Tone Engen
er godt fornøyd med årets oppgjør selv om de ikke fikk
gjennom alle sine krav.
I hele Helse Bergen har vi hatt kalenderplan de siste
ti årene. I 2009 ble den tidligere rammeavtalen om
kalenderplan sagt opp fordi helseforetaket mente
at avtalen ble for dyr. Det ble deretter en rullerende
turnus fra januar. Konfliktene startet etter påske da
uenighetene om helligdager kom opp.
– Det har hele tiden vært et sterkt ønske fra
medlemmene i Dnj om å få tilbake kalenderplanen,
forteller Haugen.
Dnj ba derfor Helse Bergen om å få diskutere dette i
forkant av lønnsoppgjøret. Kalenderplan er en form
for årsturnus. Man lager en turnus for opptil 52 uker
av gangen. Den enkelte kan komme med ønsker
om eventuelt å ikke ha aftenvakter på onsdager. En
kalenderplan gjør det også mulig å planlegge ferier i
god tid i forveien.
– Vi ønsket en lokal løsning og vi opplevde også å få
støtte fra ledere lokalt om dette, sier Engen.
Uklar gjennomsnittsberegning
startet. Vi fikk tid til å lære oss dette, og dette gjorde
at vi kunne forhandle på samme nivå, sier hun.
Mange medlemmer ønsker at vi skal arbeide for
å bli medlem av Akademikerne hvor blant andre
Legeforeningen er medlem. Akademikerne har helt
klart en lokal lønnsmodell, men dette er synspunkter
vi tar med oss til sentralstyret, og en endelig
beslutning på dette området er det vårt landsmøte som
må ta, sier Marit Heiberg.
Mer skolering
Marit Heiberg skjønner behovet for å få mer hjelp til
skolering på forhånd.
– Vi må intensivere vår tillitsvalgtskolering. Samtidig
er det et ressursspørsmål hvor mye bistand Dnjs
sekretariat kan bidra med. Jeg har også notert at flere
har stilt spørsmål ved om det lønner seg med lokale
forhandlinger kontra sentrale forhandlinger. På dette
punktet ser jeg at vi må bli flinkere til å synliggjøre
den fordelen lokale forhandlinger gir. Her må vi også
ha med oss arbeidsgiverforeningen Spekter. De har
uttalt at lokal lønnsdannelse er et mål også for dem,
men dessverre er det slik at vi lokalt ikke alltid møter
den samme velviljen. Det gjør det tyngre for våre
tillitsvalgte. Jeg tror også at vi må ta en grunnleggende
diskusjon om hele vår forhandlingsmodell, og ikke
minst hvilke organisasjoner vi ønsker å samarbeide
med i fremtiden. Legeforeningen har fått til det vi
kaller en såkalt A2 modell. Forenklet vil det si at de
forhandler noe sentralt, og resten lokalt. Spekter har
foreløpig ikke vært villige til å gi oss en tilsvarende
ordning.
Tema:lønnsoppgjør
Da lønnsoppgjøret startet tok de også opp en uklarhet
i overenskomsten om gjennomsnittsberegning av
arbeidstid.
–Vi ønsket punktet om gjennomsnittsberegning
ut. Her møtte vi mye motstand arbeidsgiver, og vi
ba derfor Dnj sentralt om bistand. Resultatet ble at
vi måtte gi oss på dette punktet, men vi fikk endret
ordlyden slik at tolkningsrommet blir mindre.
Samtidig fikk vi en særavtale om kalenderplan på 52
uker med 16 helgevakter inkludert, forteller Lene
Alfstad Haugen.
Ekstra betalt for ekstrahelger
Avtalen innebærer også at hvis noen inngår frivillig
avtale om arbeid utover 16 helger så skal det skje mot
ekstra betaling. I løpet av året skal en jordmor heller
ikke ha planlagt arbeid på mer enn fire bevegelige
helligdager. Startlønnen for en nyutdannet jordmor nå
er blitt 370 000 kroner i året. Samtidig ble minstelønnen
for de med åtte års ansiennitet løftet til 400 000 kroner
og etter ti år er minstelønnen 417 000 kroner.
Dnjs tillitsvalgte fikk delt både gode erfaringer og ristet
av seg frustrasjoner fra årets lønnsoppgjør da de deltok
på evalueringskonferansen i september. Her er det
pausegymnastikk som løste opp stive forhandlingsmuskler.
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
21
Liten dialog i
Vestre Viken
Manglende dialog preget oppgjøret da det nye Vestre
Viken Helseforetak skulle ha sitt første lønnsoppgjør.
Foretakstillitsvalgt Inger Johnsen beskriver en endeløs prosess som endte med brudd og til slutt en
bevegelse fra arbeidsgiver fra opprinnelige tilbud på
3,23 prosent og til et resultat som ble en generell
økning på 3,34 prosent.
tekst og bilde: eddy grønset
– Det mest frustrerende var at arbeidsgiver ikke viste
noen vilje til å diskutere våre innspill. Jeg forventer at
når man etablerer et nytt foretak med fire sykehus så er
det satt av en viss pott til samordning. Det var det ikke i
dette tilfellet, sier Johnsen.
Lønnsoppgjøret startet med at det tok lang tid å få svar
på om man skulle forhandle som Vestre Viken eller for
hvert av sykehusene. Resultatet ble til slutt en samlet
forhandling. Åtte tillitsvalgte – to fra hvert sykehus
– møttes til formøter, og de forberedte seg godt.
Ringerike sykehus hadde best utgangspunkt, mens
Kongsberg sykehus lå dårligst an. Midt i mellom disse lå
Sykehusene i Drammen og Asker og Bærum.
– Vi fokuserte veldig på det som var målet vårt og
prøvde å få det beste fra alle. Målet var å få en felles
B-avtale og lik lønn på de ulike sykehusene. Vi
forventet at det skulle være harmoniseringsmidler
tilgjengelig siden vi nettopp hadde gjennomført en stor
fusjon. Vi ba om at dette måtte bli vist i forhandlingene.
Kravet vårt var friskt i utgangspunktet. Vi ønsket
harmonisering av tillegg samt en lønnsstige på 0,
5, 10 og 20 år. Dette er noe annet enn det som NSF
har. Det ville gjort det mulig å tilgodese de som
har vært lenge i jobb. For oss var det også viktig å
fri oss fra den evige sammenligningen med NSF.
Samtidig ba vi om lik fastlønn for ultralydjordmødre,
fagutviklingsjordmødre og ass. avdelingsjordmor i
helseforetaket, forteller Inger Johnsen.
Langdryg prosess
Da forhandlingene startet møtte de en forhandlingsdelegasjon fra arbeidsgiver som de opplevde som
dårlig forberedt.
– Første tilbud vi fikk var et grunnlønnstilbud som vi
ikke kunne godta. Alle skulle gå over på prosentvis
tillegg. Forslaget til harmonisering av tillegg førte
til at noen ville gå ned i kveldstillegg. Det ble
derfor en langdryg prosess som pågikk fra 4. juni
til 22. september. Det eneste som omtrent skjedde
i forhandlingene var at arbeidsgiver foreslo å flytte
virkningsdato etter at andre forbund hadde gått
utover 1.april. Da vi ikke kom til enighet valgte vi å be
om bistand fra Dnj, forteller Hilde Finstad (Drammen)
som deltok i forhandlingsdelegasjonen til Dnj sammen
med Hanne Lie (Asker og Bærum) og Elisabeth Furseth
(Kongsberg).
– Vi brukte likelønn som argument, men siden vi ikke
har mannlige medarbeidere å sammenligne oss med,
sammenlignet vi oss med andre yrkesgrupper basert
på utdannelse og ansvar. Vi fikk høre at det kunne
vi ikke bruke for det hadde ikke noe med likelønn å
gjøre. Vi så for oss at en forhandling skulle være basert
på å gi og ta. Vi kom med justeringer, men de gav ikke
noe, forteller Lie.
Diktat
Hanne Lie (Asker og Bærum), Inger Johnsen (Drammen og
foretakstillitsvalgt), Hilde Finstad (Drammen), Hanne Lie
(Asker og Bærum) og Elisabeth Furseth (Kongsberg) utgjorde
deler av Dnjs forhandlingsdelegasjon i nye Vestre Viken. De
måte imidlertid en arbeidsgiver som trodde det var mulig å
harmonisere betingelser og lønn i det nye foretaket uten at
det ble lagt penger på bordet. Forhandlingene endte til slutt i
brudd og et resultat hvor de tillitsvalgte følte seg overkjørt
22
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Da bruddet ble en realitet, ble det Dnj og Spekter
sentralt som måtte håndtere oppgjøret. Resultatet ble
ikke noe de tillitsvalgte i Vestre Viken er fornøyd med,
men noen lyspunkter ble det.
– Resultatet ble en felles B-avtale med noen ulikheter
og vi fikk en lønnsstige på 0 og 10 år.
Årslønn ved 0 års med ansiennitet ble 380 000 kroner
og etter ti år 410 000 kroner. Virkningstidspunkt
ble satt til 1. mai. Deretter ble det ulike prosentvise
lønnstillegg på sykehusene, og virkningstidspunkt for
dette ble 1. september. Pott til fordeling ble på 235 000
kroner, forteller Inger Johnsen.
Hilde Bangstad mener at det viktigste i lokale forhandlinger er å være godt
forberedt. Samtidig oppfordrer hun kommunejordmødre i samme fylke om å
samarbeide og gjerne forhandle. for hverandre over kommunegrensene.
Gøy med forhandlinger
Kommunejordmor Hilde Bangstad i Hamar har drevet med lønnsforhandlinger på vegne av kolleger i Dnj i flere år.
– Jeg synes det faktisk er litt gøy, sier hun og kan ikke understreke nok hvor viktig det er å være godt forberedt.
tekst og bilde: eddy grønset
Det er ikke bare i egen kommune hun har forhandlet.
Også i nabokommunene Stange og Våler har hun vært
arbeidsgivers forhandlingsmotpart når lønn og betingelser
til Dnj-medlemmene skal fastsettes. Hun har mange råd å
komme med til kolleger som har tilsvarende oppgave.
Hvis det er en ny medarbeider i en kommune så må denne
huske på å melde fra om at hun er medlem i Dnj. Det gjør
at man kommer på listen i forhold til forhandlinger.
Det kan være greit å ta en kontakt allerede i januar for
å sjekke at man er på listen. Drøftingsmøtene som du
skal innkalles til er ofte om våren. Det er viktig å bli
tatt med allerede her, påpeker hun.
Ta kurs
Hun pleier å delta på Akademikerkurset som
arrangeres om høsten.
– Det bidrar til å knytte kontakter, samtidig som det
skrur meg litt på i forhold til forhandlingene igjen. Her
får jeg også tips om hva jeg bør legge meg på og ikke
minst hva man ikke bør godta, sier hun.
Viktige forberedelser
Hilde Bangstad mener det er viktig å forberede
seg godt. Hun anbefaler å skrive ned en liste med
argumenter på forhånd.
Tema:lønnsoppgjør
– Lag et regneark på forhånd. Der ser du hva en økning
i kroner og øre betyr i prosent. Det er ikke alltid like
lett å ta dette direkte under møtet. Er det flere som
møter så er det greit om dere har avklart på forhånd
hvem som skal si hva. Jeg melder også fra til Dnj på
forhånd slik at de vet når forhandlingsmøtet skal være.
Da er det lettere for dem å være tilgjengelig hvis du har
behov for å spørre om noe underveis, sier Bangstad.
Hun mener at det også kan være et triks å være høflig
og takke pent for arbeidsgivers tilbud uansett hvor
dårlig det er. Hun fortsetter da med å si at de skjønner
sikkert at dette er noe vi ikke kan godta.
– Lag gjerne et mål for deg selv på hva som er det minste
du kan godta, men kommuniser ikke dette. Godta
ikke et tilbud over bordet. La deg heller ikke presse på
tid. Hvis arbeidsgiver sier at de har et nytt møte med
NITO om ti minutter så skal du huske på at dette er en
forhandling mellom likeverdige parter. Arbeidsgiver
kan ikke nekte å la deg ta pauser for å diskutere ting
med for eksempel Dnj, sier Hilde Bangstad.
Hun mener også at det er viktig å fortelle hva jordmor
gjør, hvor mange brukere som benytter tjenesten, hva
man får tilbake fra NAV og hvilke utviklingsplaner man
har for tilbudet. Ikke alle i kommunens forhandlingsutvalg er klar over disse tingene. – Når du tror at du
har fått det som er maksimalt, så skal du prøve deg
med litt mer, sier Hilde Bangstad lurt til slutt.
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
23
Kommunejordmødrene i Oppland og Hedmark
hadde en rekke gode argumenter som de mener
er gode forhandlingskort. Samtidig var det mange
spørsmål de fikk svar på. Her gjengir vi en del av
rådene de delte med hverandre.
Virkningsdato for lønnsfastsettelse
KS har hevdet at virkningsdato for ny lønn skal være 10. juni fordi
streiken i kommunal sektor ble avsluttet 9. juni. Det hevder arbeidstakerorganisasjonene er feil. Det er derfor viktig å ikke akseptere
denne datoen. Ideelt sett ønsker vi 1. mai, men virkningsdato bør i
utgangspunktet settes til samme tidspunkt som i fjor. Saken vil høyst
sannsynlig ende i Arbeidsretten. Hvis kommunen hevder at det i år
er bestemt at det skal være 10. juni så kan man henvise til at det er
underskrevet en sentral tvisteprotokoll om dette.
Etterutdanning
I år er det kommet en tilføyelse i kapittel 5 om at relevant
etter- og videreutdanning skal vektlegges ved lønnsfastsettelsen. I meklingsboken står det at partene anbefaler at 60
studiepoeng skal gi inntil 20 000 kroner i ekstra lønn. Dette
gjelder imidlertid ansatte i kapittel 4, men er greit å kjenne til
for jordmødrene i kapittel 5.
Foreldrepermisjon
Det er viktig å være klar over at de som er i lønnet foreldrepermisjon skal være med på lønnsforhandlinger.
Sammenligning med ledende helsesøster
Dnj er uenig i at jordmødre skal sammenlignes med ledende
helsesøstre. Helsesøster er i kapittel 4. Et argument man
kan bruke i denne sammenheng er å se på om det er en lege
tilknyttet denne helsestasjonen. Hvis legen er bedre lønnet
enn helsesøster så faller dermed argumentet om at en leder
skal ha bedre lønn enn andre tilknyttet helsestasjonen bort.
Se også på kvalifikasjoner. Helsesøster kan ikke ta jordmors
jobb, men jordmor kan ta helsesøsters jobb. Jordmor har også
et langt større ansvar enn hva helsesøster har.
B-rundskriv fra ks nr 4 / 2010
Dette omhandler endringer som er tatt inn i hovedavtalen.
Her et det blant annet presisert at partene har plikt til
forhandle hvert år.
Argumenter: følger av kapittel 5an ka
Stillingens kompleksitet, kompetanse og kompetanseutvikling,
ansvar, innsats, resultatoppnåelse, rekruttere og beholde
Likelønn
Kan brukes hvis man føler at dette er en relevant problemstilling
i sin kommune og for sin stilling. Må kunne sammenligne
egen stilling med andre yrkesgrupper i kommunen med
tilsvarende utdannelse. Man kan kreve å få utlevert hva andre
arbeidstakere i gruppe 5 i kommunen tjener
Mastergrad
I kapitel 4 er det definert noen stillinger hor det er krav til
mastergrad. Selv om jordmorutdanningen ikke er en masterDrøftingsmøte
utdanning så er utdanningen på fem år tilsvarende en
Arbeidsgiver skal kalle inn alle parter til drøftingsmøte. Selv
om du er en person som er organisert i Dnj i din kommune, så mastergrad. I kapitel 4 står det at minimumslønn for denne
gruppen skal være 440 000 kroner i året for de med ti års
er du en part i lønnsoppgjøret. Kommunen har derfor plikt til
ansiennitet.
å kalle deg inn.
Å forhandle for seg selv
Tvisteløsning
Utfordringen er i de kommunene hvor det bare er et medlem
i Dnj. Hvis en kommune ikke vil at en jordmor skal forhandle
for seg selv så bestrider i utgangspunktet Dnj dette. Det
viktigste er imidlertid at det blir forhandlet hvert år og vi
finner alltid en løsning. Hvis det er mulig kan man få en annen
Akademiker-tillitsvalgt i kommunen til å forhandle for seg,
eventuelt en kollega i en annen kommune. I Møre og Romsdal
er det en kommune hvor en skogbrukssjef alltid forhandler for
jordmor. I slike situasjoner vil det være naturlig at jordmoren
det gjelder kan være bisitter under forhandlingene. Det finnes
kommuner som setter seg på bakbena i forhold til dette også.
Da må jordmor sitte på gangen og så må den som forhandler
komme ut til henne og spørre og konferere.
På drøftingsmøtet bør det avklares hvordan man skal
forholde seg hvis det blir tvist. Dnj anbefaler lokal nemnd.
Pendelvoldgift er mer risikabel fordi det her må velges mellom
siste tilbud fra kommunen og siste krav fra Dnj. I 90 prosent
av tilfellene har dette kommet kommunen til gode. Lokale
nemnder kan også velge mellom disse to ytterpunktene, men
ofte lander løsningen et sted i mellom. Det er derfor som
oftest mest å tjene på denne løsningen.
Sammenligning av lønn
I en forhandling kan man sammenligne sin lønn med hva
jordmødre i andre kommuner får. Hvis kommunen hevder
at det ikke er noen argument fordi de har satt sine egne
rammer, vil det være naturlig å sammenligne med hva andre i
kapitel 5 i kommunen tjener.
24
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Forhold til kommuneøkonomien
Enkelte har fått høre at det kommer til å velte
kommuneøkonomien hvis Dnj skulle få gjennomslag for sine
krav i forhold til sine medlemmer i kommunen. Da er det
morsomt å vise til en graf som viser hvor mange i kommunen
som faktisk er i kapittel 5 sammenlignet med kapittel 4.
Overtid for svangerskapskurs
Du har krav på overtidsbetaling for pålagt overtid. Hvis
du selv velger å ha et svangerskapskurs på kvelden er det
i utgangspunktet ikke overtidsberettiget. Du må i så fall
dokumentere at du har prøvd å avholde kurset på dagtid, men
at det da ikke passer for noen av deltakerne.
Deltakerne på Dnjs kurs i lokale forhandlinger i
Oppland og Hedmark fikk inspirasjon til å
ta fatt på forhandlingene.
Her ser du Ellen Ekre Engh, Dnj;
Vera Kristin Sæther, Elverum;
Lisbet Nordsveen, Åmot; Randi
Nøren, Ringsaker; Kirsti S.
Nystrøm, Ringsaker;
Mari Elton Veflen, Østre Toten;
Gur Grøv Svensen,
Lillehammer;
Åse T. Fjeld, Våler i Solør;
Hilde Bangstad, Hamar;
Margaret S. Skavern,
Gran og Jevnaker:
Lise N. Jetlund, Lunner og
Gudveig Lilleengen, Øyer.
Fylkesvise forhandlingskurs
Ti fylkesforeninger har takket ja til Dnjs nystartede tilbud om fylkesvise kurs i lokale lønnsforhandlinger for
kommunejordmødre. Tidsskrift for jordmødre var med da Oppland og Hedmark arrangerte sin samling sammen.
tekst og bilde: eddy grønset
Kursholder var advokatfullmektig Ellen Ekre
Engh i Dnj og hun forteller at kursene er et svar
på et behov som Dnjs tillitsvalgte og medlemmer i
kommunesektoren har.
– Vi har ikke mulighet til å være ute og hjelpe alle
personlig. Til det er ressursene vi har i sekretariatet
for få. Her treffer vi imidlertid de fleste av de som
skal ut og forhandle, og i tillegg til å gi dem den
informasjonen jeg sitter på, ser jeg at de har stor nytte
av å dele erfaringer med hverandre, forteller Engh.
På Hamar hvor kurset ble arrangert var i alle fall ikke
Margaret S. Skavern, kommunejordmor i Gran og
Jevnaker, i tvil om at kurset hadde vært nyttig for
henne.
– Kurset har gitt meg ny giv, sa hun og fikk støtte fra
Lise N. Jetlund i Lunner.
– Det har gitt meg flere argumenter som jeg kan bruke.
Man trenger en slik samling fordi vi står så alene i
dette arbeidet, mente hun.
– Dnj dekker reiseutgifter som er påløpt, men kan
ikke kompensere for tapt arbeidsfortjeneste for de
som har det. Det må være opp til fylkesforeningen om
de vil dekke tapt lønn for de av sine tillitsvalgte som
forhandler, påpekte Ellen Ekre Engh og oppfordret
alle til å sende inn resultatet fra forhandlingene. Det
kommer andre jordmødre til gode.
Kapittel 4 og 5
Et av temaene som ble diskutert var hvordan
man skulle få tid til og kompensasjon for arbeidet
med forhandlinger. Engh viste til et eksempel fra
Telemark hvor man lagde en avtale seg i mellom med
taushetserklæringer som gjør at man kan steppe inn i
vakter for hverandre hvis det viser seg vanskelig å få
tid til forhandlingene.
Ellen Ekre Engh forklarte også forhandlingsmodellen
Dnj er tilknyttet og gjennomgikk forskjellen mellom
kapittel 4 og kapittel 5 i Hovedtariffavtalen.
– Kommunejordmødre tilhører kapittel 5, og dette
er en gruppe som sammen med yrkesgrupper som
leger, prester, psykologer og ingeniører har kun
lokal lønnsdannelse. I kapittel 4 finnes de store
arbeidstakergruppene som for eksempel sykepleiere
og disse har i årsentral lønnsdannelse. I tillegg
har ansatte i kapittel 4 lokale potter. Det er ingen
minstekrav eller maksimumskrav til hva man skal
tjene i gruppe 5. Akademikerne og Dnj var med i
streiken i vår blant annet fordi vi ville hindre at det ble
gjort endringer i kapitel 5, fortalte Engh.
Dnj er i et tariffteknisk samarbeid med Akademikerne.
Det er et politisk vedtak i Dnj at man ser seg best tjent
med å samarbeide med Akademikerne. Det er fordi
de har medlemsforeninger med utdanningsgrupper
som har mer lik utdanningslengde og ansvar som det
jordmødre har.
Tema:lønnsoppgjør
Tid til forhandlinger
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
25
Arbeidsskade til besvær
En dansk jordmorvikar skadet seg under et vikaroppdrag på Haukeland sykehus sommeren 2009. Hun har
fremdeles ikke fått dekket skaden, til tross for at vikarbyrået har «omfattende» sykeforsikringsordninger.
Tekst: Anna K. Langhammer
Norge benytter seg av mange vikarer innen helse fra
de andre nordiske landene. Ofte er de innleid direkte
av sykehuset, men flere vikarbyråer formidler også
helsepersonell til helseforetakene, forteller Marit
Heiberg, leder av Den norske jordmorforening.
Historien til en dansk jordmor, som var innleid
via et utenlandskt vikarbyrå og vikar ved Haukeland
sykehus, har pekt på en problemstilling når det
kommer til vikarenes rettigheter ved arbeidsskader.
Skled i fostervann, brakk armen
Jordmor Jane Gideon var innleid til Haukeland sykehus
sommeren 2009 for det danske vikarbyrået Powercare.
Som nattevakt på Observasjonsposten for gravide
skulle hun en tidlig søndag morgen ta CTG av en
gravid kvinne.
- Hun hadde vannavgang og jeg hjalp henne til
sengs. Så gikk jeg ut av rommet for å hente CTGapparatet. Mens jeg var ute hadde hun vært oppe
og skiftet bind rett ved siden av sengen, og lagt seg
tilbake. Det ble sølt fostervann rett ved siden av
sengen og når jeg kommer tilbake sklir jeg i det, faller
og brekker armen, forteller hun.
Gideon tok med en gang kontakt med Powercare,
men opplevde å få lite hjelp av kontakpersonen hos
vikarbyrået.
- Hun lot ikke til å ta det så alvorlig, og tilbød ikke
noen form for hjelp. Jeg skulle fly hjem samme morgen
og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kunne ordnet
et senere fly, slik at jeg kunne rukket å få undersøkt
armen i Norge.
Den fikk hun først undersøkt senere på dagen på et
sykehus i Danmark.
På telefon ønsker ikke Powercares direktør, Lisbeth
Sejer, å uttale seg om hva som er blitt sagt og gjort av
saksbehandleren som mottok samtalen fra Gideon. I en
e-post til Tidsskriftet skriver hun senere at «Jane Gidion
har opplyst oss om at avdelingen ikke kunne hjelpe
henne ytterligere i forhold til skaden. Vi kjenner ikke
til om noen har foreslått akuttmottak ved Haukeland
sykehus. Jan Gidion kontaktet oss, og ettersom vi ikke
kunne vurdere skaden, kunne vi heller ikke annet enn
gi henne råd om å oppsøke akuttmottak. Det avtales
med Jane Gidion om at hun skal ta flyet hjem omtrent 4
timer senere, som allerede var bestilt i forbindelse med
vikariatets naturlige avslutning. Jane Gidion velger å
ikke konsultere akuttmottak, men reiser til lufthavnen
umiddelbart etter. Først efter landingen oppsøker Jane
Gidion legehjelp». Tar ikke ansvaret
Som følge av bruddet blir Gideon sykemeldt i fire
uker. Hun melder skaden i Norge og Danmark,
men får avslag på skademeldingen fra Powercares
forsikringsselskap Tryg forsikring.
- Powercare sier at det ikke er deres ansvar, og jeg
- Helseforetakene handler i god tro
Dersom hver enkelt vikar må sørge for egen forsikring har det stor betydning for fremtiden. Det er veldig alvorlig hvis
utenlandske jordmorvikarer ikke er forsikret gjennom byråene de er ansatt i, sier Marit Heiberg.
- Norske helseforetak handler i god tro, men har et moralsk ansvar om å ligge unna byråer der arbeidstageren ikke er
forsikret og tilstrekkelig beskyttet. Krev om å få dokumentasjon på det, er hennes oppfordring. Jordmødre fra andre
nordiske land - og norske jordmødre som jobber utenlands - bør melde seg inn i jordmorforeningen i det aktuelle landet.
- Nordisk jordmorforbund anbefaler at man melder seg inn i jordmororganisasjonene i det landet man arbeider i som
vikar. Den norske jordmorforening har mange medlemmer fra de andre nordiske landene, hovedsaklig Sverige, i kortere
eller lengre perioder.
26
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
får ingen hjelp videre eller mer informasjon fra dem,
forteller hun.
«Jeg kan ikke personligt vurdere... hva som er
årsaken til at Jane ikke føler hun har fått råd og blitt
hjulpet på stedet», skriver Sejer til Tidsskriftet.
Jordmorforeningene samarbeider
Gideon tar derfor kontakt med den danske
jordmorforeningen for videre hjelp. De ber den norske
foreningen om hjelp, som innhenter informasjon
som stammer fra en av Norges spesialister på
yrkesskadeerstatning, advokat Lars Olav Skårberg.
Yrkesskadeerstatning fra norske arbeidsgivere
gjelder personskader påført arbeidstakere hos
arbeidsgiver i Norge. Fordi Gideon i denne
sammenheng var ansatt som vikar hos Powercare, og
utleid til Haukeland, stiller situasjonen seg annerledes.
- I dette tilfellet er det Danmark og Powercare som
har ansvaret. Unntaket hadde vært dersom man kan
bevise at det er den norske oppdragsgiverens skyld
at skaden er skjedd, såkalt «culpa». Men det kan det
vanskelig sies å være tilfelle i denne saken, sier Heiberg.
På Powercares nettsider står det at de sikrer sine
vikarer med «en meget omfattende sykeforsikring,
hvis du skulle bli syk eller komme ut for en
arbeidsulykke i løpet av vikariatet. Powercare står for
100% trygghet i ansettelsen».
Sejer svarer ikke på gjentatte spørsmål om hva den
«omfattende sykeforsikringen» konkret innebærer.
Men i en e-post skriver hun senere at den «dekker
arbeidsskader, sykdom, medisin og hjemtransport
også ekstraordinært med ambulansefly, tilkallelse av
pårørende under innleggelse i utlandet m.v.»
Et steg videre
Sejer sier at hun hele veien har sett på det som en arbeidsskade, men at de har kjempet mot forsikringsselskapet.
- Saken har trukket usedvanlig lenge ut. Vi protesterte
da Tryg forsikring avviste at det var en arbeidsskade.
- Vi betaler store summer til forsikringsselskapet
og har vært kunde i nærmere ti år, og har sagt at
dette ikke passet seg. Denne saken ligger til grunn
for vår bedømning av Tryg, sier Sejer, og legger til
at de etter avslaget tok saken videre til den danske
Arbejdskadestyrelsen. Den 22. juni 2010 anerkjente
de at det er en arbeidsskade, som betyr at Gideon kan
gå videre med krav til Powercare/Tryg forsikring.
Sejer skriver at «...det er en lykke at saken nå kan få
en avslutning! Jeg skal gjerne personlig ...kontakte
Tryg forsikring, så beløpsutmåling av skaden blir
avsluttet».
Helleristning. Begbyfeltet.
Fredrikstad.
Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto
Skånsom med
maksimal effekt:
En ny generasjon
jerntilskudd
AminoJern Ferrochel er en ny generasjon jerntilskudd som
kjennetegnes ved sin unike opptaksmekanisme. AminoJern Ferrochel
absorberes opptil fire ganger bedre enn tradisjonelle jerntilskudd.
Jerntilskuddet er meget stabilt og man unngår at jern felles ut og
danner fritt jern i tarmen, noe som kan gi bivirkninger som kvalme,
treg eller løs mage.
En rekke kliniske studier viser at AminoJern Ferrochel absorberes
og utnyttes svært godt.* Jernlageret bygges effektivt opp selv ved
lave doser. Det er lett å administrere AminoJern Ferrochel da det kan
tas sammen med måltid uten at effekten reduseres. Jerntilskuddet
kan trygt anbefales da det ikke inneholder verken gluten, sukker,
melk eller animalske ingredienser. Anbefalt døgndose er en tablett,
tilsvarende 25 mg jern.
AminoJern markedsføres som et kosttilskudd av Vitalkost AS og
føres av Vitus, Ditt Apotek og helsekostforretninger.
For spørsmål eller bestilling av vår informasjonspakke (produktprøve,
fagbrosjyre og pasientbrosjyrer på norsk, urdu og somali),
ta kontakt på tlf 33 00 38 70 eller send e-post til [email protected].
*REFERANSELISTE:
Iron absorption from ferrous biglycinate and ferric triglycinate in whole maize
is regulated by iron status. The American Journal of Clinical Nutrition, Vol.71,
No. 6, 1563-1569, June 2000.
US Food and Drug Administration: Agency Response Letter GRAS Notice
NO.GRN 000019, 30.09.1999.
Safety Evaluation of Ferrous Biglycinate Chelate. Pergamon Research
Section, Food and Toxicology 37, 723-731, 1999.
Effectivness of Iron Amino Acid Chelate on the Treatment of Iron Deficiency
Anemia in Adolescents. Journal of Applied Nutrition, Vol. 46, No. 1 & 2, 1994.
Relepting Hemoglobin in Iron Deficiency Anemia in Young Children through
Liquid Milk Fortification with Bioavailable Iron Amino Acide Chelate. Journal
of the American College of Nutrition, Clinical and Laboratory Pearl, Vol. 17,
No. 2, 187-194, 1998.
Jordmora-annonse halvside 78x215.indd 1
Vitalkost
Tlf 33 00 38 70
www.aminojern.no
27.09.10 13.52
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
27
Klar for en ny screening?
For en korrekt hørselsscreening gjelder det
å ha riktig tilbehør tilgjengelig.
a
gsskjem
Bessttiillin
Antall
Pris
r.
Produktn
6 450,on
-26500
Dimensj
be 8-69
225,te TE pro
Komplet
1-08-038
130,ål 5 stk
-62600
Rensen
1-21
n 2 stk
4,20
00
tipp grøn
Probe
8-68-312
4,20
01
4,0 mm
8-68-312
4,20
02
4,5 mm
8-68-312
4,20
03
5,0 mm
8-68-312
5,44
04
5,5 mm
8-68-312
5,44
05
6,0 mm
8-68-312
5,44
06
7,0 mm
8-68-312
5,44
07
8,0 mm
8-68-312
5,44
08
9,0 mm
8-68-312
10, 0 mm
m)
(mushro
6,5 mm
4,90
-31209
8-68
4,20
-31211
8-68
4,20
-31212
11 mm
8-68
8,-
14
8-68-312
12 mm
mm
4,0 -7,0
Filter 10
stk
st
00
ttroder
Snap elek
lokk
llingsb
tillin
esti
Ny bes
Priser er
550,-
00
8-68-313
8-64-212
, frakt
eks. mva
24,75
kommer
i tillegg.
..........
......
............
............
...........
............
............
............
............
............
...
............
............
............
............
............
n:.........
............
....Telefo
............
............
............
............
............
Sykehus/
jonsnr.:.
............
............
esse:.....
Rekvisis
............
....
sadr
......
......
Levering
............
............
............
............
............
:...........
st:...
atur
een
E-po
Sign
............
AccuScr
............
2 Oslo
Dato:...
rum, 010
s 132 Sent 50
Postbok
47 75
ound AS,
Faks 22
nd.no
GN ReS 47 75 30 /
.gnresou
22
www
/
fon
.no
Tele
resound
post@gn
1 pk =
1 test
............
............
............
............
e:....
Fødestu
............
......
............
AccuScreen er det mest brukte
håndholdte instrument som screener
hørselen til nyfødte. Med enkle
trykk kan du måle med de vanligste
metodene for spedbarn og barn fra 0 til 6 år.
Med bestillingsskjemaet sørger
dere for å alltid ha riktig tilbehør
tilgjengelig for neste screening. Om dere
mangler bestillingsblokk så ring eller send oss en
mail i dag.
For mer informasjon, kontakt oss eller besøk
våre websider - www.gnresound.no.
GN ReSound AS • Akersgaten 45, Postboks 132 Sentrum, 0102 Oslo • Telefon 22 47 75 30 / Faks 22 47 75 50
[email protected] / www.gnresound.no
Tollbugata 35, 0157 Oslo
Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77
e-post [email protected]
Leder
Forhandlingssjef
Marit Heiberg
Telefon: 21 02 33 71
Mobil: 90 74 66 27
E-post: marit@
jordmorforeningen.no
Johan Peter Hougen
Telefon: 21 02 33 74
Mobil: 95 19 98 93
E-post: johan@
jordmorforeningen.no
Nestleder
Organisasjonskonsulent
Trude Thommesen
Mobil: 92 02 20 91
E-post:
trudethommesen@
mac.com
Fagkonsulent
Elisabeth Grimsrud
Telefon:21 02 33 75
Mobil:48 01 29 09
E-post: elisabeth@
jordmorforeningen.no
Sentralstyret
Marit Heiberg (leder)
[email protected]
Arnulf Øverlandsvei 125
0763 Oslo
Mobil: 90 74 66 27
Trude Thommesen
[email protected]
Rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen
Mobil: 92 02 20 91
Mari Landsverk Hagtvedt
[email protected]
Østersvn 7c, 3154 Tolvsrød
Mobil: 41 43 74 16
Unn Elin Dahlberg
[email protected]
Paul Fjermstadsveg 35 D,
7052 Trondheim
Mobil: 93 20 16 73
Katrine Syrdalen Egeberg
[email protected]
Sperrevigvn. 67,
4816 Kolbjørnsvik
Telefon arbeid: 37 01 32 39/
Mobil: 95 13 63 02
Inga Lill Lygre
[email protected]
Aslak Bolts gate 26 A,
2316 Hamar
Mobil: 41 24 79 24
Randi Cesilie Smehus Kringstad
[email protected]
Skjongneset, 6050 Valderøy
Telefon arbeid: 70 10 59 40
Mobil: 95 99 02 37
varamedlemmer
Kirsten Jørgensen
[email protected]
General Fleischersgt. 50 F,
9405 Harstad
Telefon arbeid: 77 01 52 90
Mobil: 90 53 79 17
Lena Henriksen
[email protected]
Einars vei 5, 0575 Oslo
Mobil: 90 06 84 85
fylkesledere
Fylkesleder i Akershus
Ragnhild Myrbø
Rudvegen 15 B,
2005 Rælingen
Mobil: 41 26 12 38
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Buskerud
Ann Elisabeth Hagen
Berberisvn. 19,
3408 TRANBY
E-post: [email protected]
Advokatfullmektig
Ellen Ekre Engh
Telefon: 21 02 33 78
Mobil: 93 40 49 57
E-post: ellen@
jordmorforeningen.no
Nina Bjerke Nilsen
Telefon: 21 02 33 72
E-post: nina@
jordmorforeningen.no
Redaktør
Eddy Grønset
Mobil: 90 50 61 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Aust-Agder
Kari Ann Jørdre
Sagvn. 17, 4824 BJORBEKK
E-post: Kari.Ann.Jordre@
grimstad.kommune.no
Fylkesleder i Finnmark
Ellen Gregersen
Nordregt. 14, 9691 Havøysund
Mobil: 984 24 488
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Hedmark
Hilde Bangstad
Hesteskoen 30, 2319 Hamar
Mobil: 920 63 721
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Hordaland
Norunn Solvang
Myrdalskogen 245, 5117 ULSET
Mobil: 93 20 72 56
E-post: norunn.solvang@
helse-bergen.no
Nestleder i Møre og Romsdal
Marianne Dalhaug
Porseveigen 7
6150 Ørsta
Mobil: 97 96 91 52
E-post: marianne.dalhaug@
helse-sunnmore.no
Fylkesleder i Nordland
Heidi Høwe
Lamarkvn 16A8400 Sortland
Mobil: 91 78 75 34
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Nord-Trøndelag
Lise Bentzon
Gotås 7620 Skogn
Mobil: 48 25 21 48
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Oppland
Ellen Olasveen
2686 Lom
Telefon: 90 02 44 27
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Oslo
Lena Henriksen
Einars vei 5, 0575 Oslo
Telefon: 90 06 84 85
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Rogaland
Åshild Berg
Malthaugkroken 26,
4046 Hafrsfjord
Telefon: 51 59 31 55
Mobil: 99 61 01 50
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sogn og Fjordane
Aud Jekteberg Nordpoll
Håvik
6717 FLATRAKET
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sør-Trøndelag
Tone Selmer-Olsen
Eventyrvn. 34, 7056 RANHEIM
Mobil: 92 80 17 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Telemark
Hege Sortedal
Bergsvn. 104, 3960 Stathelle
Mobil: 99 46 67 10
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Troms
Karen Andersen
Bodenhoffsvei 14, 9009 Tromsø
Mobil: 91 85 18 30
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Vest-Agder
Wenche Haaland
Grovikvn. 66, 4635 Kristiansand
Mobil: 95 81 88 50
E-post: wenche.haaland@
vennesla.kommune.no
Fylkesleder i Vestfold
Nanette Loennechen
Mobil: 92 09 52 64
E-post: nanette.loennechen@
sykehuspartner.no
Fylkesleder i Østfold
Anne Horntvedt
Fluavn. 16, 1597 Moss
Mobil: 93 20 00 47
E-post: jmforeningenostfold@
gmail.com
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
29
Helse Nord-Trøndelag HF består av Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger,
DMS Stjørdal, DPS Kolvereid og DPS Stjørdal og er organisert i ti klinikker.
Helse Nord-Trøndelag har et omfattende spesialisttilbud og er innenfor
enkelte sykehusfunksjoner blant de fremste i landet. Helseforetaket har
2.300 medarbeidere og foretakets forretningsadresse er 7600 Levanger.
Helse Nord-Trøndelag kan tilby et røykfritt arbeidsmiljø.
Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har ansvar for
spesialhelsetjenesten i Sør-Rogaland og tilbyr helsetjenester til en befolkning på
320 000 mennesker. Det er over 6000 ansatte i helseforetaket, som i 2010 har et
driftsbudsjett på kroner 4,5 milliarder. Hovedsykehuset ligger i Stavanger mens
flere avdelinger, filialer, poliklinikker, distriktspsykiatriske sentra og
ambulansestasjoner er lokalisert i regionen. SUS er landets fjerde største sykehus,
og aktiviteten øker for hvert år i takt med befolkningsveksten.
Kvinne - og barnedivisjonen, Avdeling kvinneklinikken søker:
Helse Nord Trøndelag HF
Sykehuset Namsos
Jordmor m/ viderutd. i ultralyd
Barne- og familieklinikken
100 % jordmorstilling, tredelt turnus fast hvor 50 % er
tilknyttet ultralydlaboratoriet og 50 % på fødeavdelingen.
Fødeavdelingen har ledig stillinger:
Ved føde / barsel seksjonen har vi ca 4900 fødsler årlig.
Jordmor
Fødeavdelingen som er enhet for risikofødsler.
Fødeloftet / spesialpost 7H er jordmorstyrt lavrisikoenhet og
speisialposten er enhet for innlagte gravide med
komplikasjoner i svangerskapet.
7G som er en barselpost for kompliserte barselforløp .
7I som er barselenhet på pasienthotellet.
• 50 % st. natt, fast - referanse 777568876
• 75 % st. rundturnus, fast - referanse 777577144
Foretaket benytter elektronisk søknadsbehandling og
det oppfordres til å fremme søknaden via www.hnt.no,
der du også vil finne fullstendig utlysningstekst.
Søknadsfrist: 24. oktober 2010.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse
til seksjonsleder Sissel Brattbakk, tlf. 74 21 57 06 - epost
[email protected]
Kontaktperson: Overjordmor Oddrun Hompland, 51 51 94 67.
Avdelingsjord Marit Tjessheim, 51 51 82 14.
Referansenummer: 745437821
Søknadsfrist: 30.09.2010
For å lese mer og å søke på stillingen: www.sus.no
NTNU – Det skapende universitet
Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet.
I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og
kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker
ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.
Det medisinske fakultet
Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
Det er fra og med 2010 ledig stilling som universitetslektor i 100 % stilling tilknyttet Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre.
Stillingen er aktuell for jordmødre med videreutdanning i ultralyddiagnostikk. Stillingen er finansiert av øremerkede statlige midler, og opphører dersom
finansieringen og arbeidsoppgavene bortfaller.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til førsteamanuensis Eva Tegnander, tlf. 72 57 46 66, e-post: [email protected]
Søknaden sendes: NTNU, Det medisinske fakultet, MTFS, 7489 Trondheim innen 28. oktober 2010. Søknaden bes merket jnr. DMF 66-10.
Se fullstendig utlysningstekst på www.jobbnorge.no, www.nav.no
og på NTNUs hjemmesider http://nettopp.ntnu.no
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om
søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten.
100 skapende år
30
Tidsskrift for jordmødre nr 7 2010
Jobbnorge.no
Universitetslektor i medisin (ultralyddiagnostikk) tilknyttet
Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre
Tidsskriftet fra gamle dager
Tidsskrift for jordmødre, nr.6 1911
Naar bør en barselkvinde staa op?
Redigert og kommentert av Elisabeth Grimsrud
I jordmortidsskriftet nr 6, 1911 fant jeg en lang
artikkel oversatt og hentet fra det tyske jordmortidsskriftet og opprinnelig ført i pennen av professor
Ahlfeldt. Artikkelen tar over seks sider for seg
hvordan man skal forholde seg til nye regler om
når en barselkvinne kan stå opp etter fødselen,
samt fordeler og ulemper ved det gamle og det
nye regime. Det gamle regime ble beskrevet som
følger: ”Jo lengre en barselkone kan ligge, des
bedre. En ulykke var det for de mindre bemidlede,
at de ikke som de velstaaende kunde ligge meget
længe.” Det nye regime innebar at enkelte
fødselsstiftelser lot barselkvinnene stå opp av senga
allerede på andre eller tredje dag etter fødselen.
Jordmødrene kom derfor i en vanskelig stilling, i følge
artikkelforfatteren, fordi ”hendes lærebog foreskriver
hende en ganske bestemt fremgangsmaate og dog
maa hun ta hensyn til virkelig gode fremskridt, især
dersom hendes klientell forlanger det.” Forfatteren
mente det var merkelig at noen overhodet kunne
stille spørsmålstegn ved at barselsengen skulle
vare minst ni dager. De som tok til orde for at
barselkvinnene burde stå opp langt tidligere
var av den oppfatning at ”forandringen i
livmoren gikk langsommere for sig, naar
kvinden ligger; ogsaa opstod hyppigere
tilbakebøining av livmoren.” Det
sistnevnte problemet kunne imidlertid
forbygges ved at kvinnen fikk ligge
i sideleie fra tredje dag. Det ble i
fortsettelsen argumentert med
at det ikke var det å stå tidlig
opp av sengen i seg selv som var
farlig, men at spesielt de ubemidlede
kvinnene ville bli tvunget for tidlig tilbake
til sitt vanlige arbeid. Etter min oppfatning ligger det
faktisk en del omsorg i det. Når barselkvinnene ble
holdt i sengen den vanlige (lange) tiden, så var det et
signal om at de skulle hvile og skånes fra hverdagslige
oppgaver. I den tyske læreboken for jordmødre sto
beskrevet at barselkvinnen skulle ligge til sengs i
minst ni dager, hvorav de tre første helst i ryggleie.
Fra sjette dag kunne hun gjøre forsiktige bevegelser.
En professor som tok til orde for det nye regime
hevdet at kvinnene ved å stå tidligere opp, var i stand
til å forlate fødselsanstalten gående med barnet sitt i
armene, mens de som hadde ligget til sengs i ti dager,
knapt kunne krype… .
Kvinnene kunne til nød settes litt opp i sengen
fra andre eller tredje dag når de skulle spise, skulle
på bekken eller når de skulle amme – dette kunne
forebygge svimmelhetsanfall senere. Alt i alt mente
flertallet at fordelene ved å stå tidlig opp av barselseng
var færre enn ulempene. Konklusjonen på seks siders
diskusjon fram og tilbake var: ”Den fra forskjellige
sider anbefalte tidlige opstaaen av barselsengen
betragter jeg som en beklagelig ting, der
høist sandsynlig vil føre til uundgaaelige
misforstaaelser ute blant publikum,
og jeg er viss paa, at man inden
kortere eller længere tid igjen vil
komme bort herfra.”
Datidens praksis står i sterk
kontrast til dagens ”barselomsorg”
hvor kvinnene avspises med kortere
og kortere liggetid på barselavdelingene
uten at primærhelsetjenesten er rustet
til å overta en del av oppgavene knyttet til
dette. Det foregår for tiden et arbeid med hele
fødselsomsorgen, så vi får følge med og se hva
som skjer…..!
Tidsskrift
Tidsskriftfor
forjordmødre
jordmødrenr
nr97 2009
2010
31
SC A Pro du c ts A B
Fo rsma n & B o de n fo rs
Den norske jordmorforening
Tollbugaten 35
0157 Oslo
Nyhet! Svanemerkede bleier for alle barn.