Transcript Se den enkelte kvinne

116. årgang
Tidsskrift for
Jordmødre
nr 6
2010
Den 18. Nordiske Jordmorkongress
Se den enkelte kvinne
Ny p-pille
m
o
s
e
l
l
i
p
p
n
e
Nytt
behandlingsprinsipp
t
e
d
s
F inne
ingene?
I løpet av de to første behandlingsukene viste YAZ® mindre aktiv
YAZ
inneholderstruktur
20 ug etinyløstradiol
og et
3 mg
follikkellignende
sammenlignet med
konvensjonell 21/7
drospirenon
i et nytt behandlingsprinsipp; 24/4.
behandling (Yasminelle)
Dette
innebærer: av ovarieaktiviteten sammenlignet med Yasminelle
Bedre undertrykking
1
i behandlingssyklus
drospirenon har330
timer halveringstid, og aktiviteten
1
fortsetter
inn
i
den
hormonfrie
Feildosering ble introdusert for perioden
å representere glemte tabletter som
kan
oppstå
vedmed
vanlig
bruk av
p-piller1
3
ekstra
dager
EE/drsp
antimineralkortikoid
og
®
antiandrogen
aktivitet
Et kortere pillefritt
intervall med YAZ kan øke den preventive
1
2
sikkerhetsmarginen
i klinisk praksis
færre hormonelle svingninger
Ovulasjon opptrer umiddelbart etter avsluttet bruk av YAZ®
L.NO.08.2010.0127
n
g
n
i
v
s
n
o
m
r
o
reduserer h
med drsp
med drsp
1.Blode H et al. Eur J Contracept Reprod Health Care 2000;5(4) 256-84
2 Klipping et al. Contraception 2008; 78(1):16-25
20 ug EE + 20drospirenon
3 mg 3
ug EE + drospirenon
1.Blode H et al. Eur J Contracept Reprod Health Care 2000;5(4) 256-84
2 Klipping et al. Contraception 2008; 78(1):16-25
mg
Mye å kjempe for
side 5
Dnjs leder Marit Heiberg påpeker at selv om det er gått 200 år siden Norge
fikk sin første helseprofesjonslov, så har jordmødre fortsatt mye å kjempe for.
NYTT: En annerledes hverdag
side 6
Jordmor Anette Sletten har en utradisjonell jordmorjobb i et prosjekt til
hjelp for rusmisbrukere i Trondheim.
6
Women Deliver
side 8
Dnjs nestleder, Trude Thommesen, deltok på verdens viktigste
kvinnehelsekonferanse- Women Deliver.
Forebygger livmorkreft
side 10
Hormonspiral kan forebygge livmorkreft viser forskning fra Universitetet
i Tromsø.
Aktuell forskning
side 12
Ytre vending av seteleie, auskultasjon av fosterlyd tidlig i svangerskapet
og at få kvinner ønsker keisersnitt i fravær av medisinske eller obstetriske
faktorer kan du lese mer om på forskningssidene.
16
Tema: Den 18. Nordiske Jordmorkongress side 14
140 norske jordmødre var blant de 600 deltakerne på den 18. Nordiske
Jordmorkongress. Ellen Nesje var en av dem, og deler noen av sine inntrykk.
Individuell omsorg
side
Hovedtalerne på jordmorkongressen fremhevet alle behovet for mer
individuell omsorg.
Vil ha mer samarbeid
18
16
side 18
Stine Bernitz var en av de norske foredragsholderne i København. Hun
vil ha mer samarbeid mellom ulike faggrupper, og liker ikke at det blir
applaudert når noen sier at de har jagd legen ut av fødestuen.
Norge neste
side 20
Om tre år arrangeres neste Nordiske Jordmorkongress i Norge.
Voss øker
side 21
Fødeavdelingen på Voss får flere og flere fødsler.
22
VERDEN: Vertikale fødsler
Vertikale fødsler er blitt mer vanlig i Mexico.
side 22
Dnjs Faglig-etiske utvalg
Ike riktig at jordmødre kan pålegges å høste stamcelleblod
side 24
Anmeldelser
side 26
Historisk tilbakeblikk: side 31
Kritisk blikk på Jordmorboka og vannfødselfilm.
God lesing
Vi henter frem artikler fra Tidsskrift for jordmødres 115-årige historie.
Med vennlig hilsen
Eddy Grønset
Redaktør
UTGIVER Den norske
jordmorforening
LEDER Marit Heiberg
SEKRETARIAT
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
TELEFON 21 02 33 72
TELEFAKS 21 02 33 77
BANKGIRO 1600.21.65175
Redaksjonsråd
Bippi Trovik
Ellen Nesje
Lena Henriksen
Kathrine Kanebog Thorsen
Elisabeth Grimsrud
Veronica Gran
Helene Jovall Dahl
REDAKTØR Eddy Grønset
TELEFON 90506137
E-POST [email protected]
OPPLAG 2 700
NEDKOMMER
med 9 nummer i året
ÅRSABONNEMENT
400 kroner
ANNONSEANSVARLIG
MediaFokus AS
v/Dagfrid Hammersvik
Telefon: 64 95 29 11/
930 65 180
E-post:
[email protected]
GRAFISK DESIGN
Anna Granqvist
TRYKK
Kampen Grafisk
C1
Yaz «Bayer AB»
Antikonsepsjonsmiddel.
ATC-nr.: G03A A12
TABLETTER, filmdrasjerte 0,02 mg/3 mg: Hver lyserød tablett inneh.: Etinyløstradiol (som
betadeksklatrat) 0,02 mg, drospirenon 3 mg, laktose 46 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E
172), titandioksid (E 171). Hver hvit tablett (placebo) inneh.: Laktose 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff:
Titandioksid (E 171). 1 pakning inneh. totalt 28 tabletter: 24 lyserøde og 4 hvite tabletter (placebo).1
Indikasjoner: Antikonsepsjon.
Dosering: Begynn på menstruasjonsblødningens 1. dag og fortsett med 1 tablett daglig i rekkefølgen angitt
på brettet i 28 dager. Tablettene skal tas kontinuerlig og til ca. samme tid hver dag. Gå direkte over på
neste brett uten opphold. De hvite tablettene på slutten av brettet er placebo og en bortfallsblødning inntrer
vanligvis 2-3 dager etter påbegynt placeboperiode. Se SPC/pakningsvedlegg for nærmere beskrivelse av
overgang fra annen prevensjon.
Kontraindikasjoner: Venetrombose, nåværende eller tidligere (dyp venetrombose, lungeemboli).
Arterietrombose, nåværende eller tidligere (f.eks. myokardinfarkt) eller prodromaltilstander (f.eks. angina
pectoris og forbigående iskemisk hjertesykdom). Cerebrovaskulær hendelse, nåværende eller tidligere.
Tilstedeværelse av én alvorlig eller flere risikofaktorer for arterietrombose: Diabetes mellitus med vaskulære
symptomer, alvorlig hypertensjon, alvorlig dyslipoproteinemi. Arvelig eller ervervet predisposisjon for
vene- eller arterietrombose, f.eks. APC-resistens, antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein
S-mangel, hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter).
Eksisterende pankreatitt eller tidligere pankreatitt forbundet med alvorlig hypertriglyseridemi. Nåværende
eller tidligere alvorlig leversykdom, så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normale igjen. Alvorlig nedsatt
nyrefunksjon eller akutt nyresvikt. Tidligere eller nåværende levertumorer (god- eller ondartede). Kjente
eller mistenkte maligne tilstander i genitale organer eller brystene, som påvirkes av kjønnssteroider. Ikkediagnostisert vaginal blødning. Tidligere migrene med fokale nevrologiske symptomer. Overfølsomhet for
noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler: Før behandling innledes eller gjenopptas, foretas grundig medisinsk undersøkelse,
inkl. familieanamnese, blodtrykksmåling og gynekologisk undersøkelse der graviditet utelukkes. Kvinnen må
lese pakningsvedlegget nøye og følge rådene som gis. Senere kontroller bestemmes iht. etablert praksis
og tilpasses hver enkelt kvinne. Bruk av kombinasjons-p-piller gir økt risiko for venøs tromboembolisme
(VTE). Risiko for VTE er størst 1. året. Insidensen hos kvinner uten kjente risikofaktorer for VTE, som
bruker kombinasjons-p-piller med lavt østrogeninnhold, er 20-40 tilfeller pr. 100 000 kvinneår. Til
sammenligning er insidensen 5-10 tilfeller pr. 100 000 kvinneår hos ikke-brukere og 60 tilfeller pr.
100 000 graviditeter. VTE er fatalt i 1-2% av tilfellene. Risiko ved bruk av Yaz er ukjent. Risiko for VTE
øker med alder, positiv familiehistorie (venøs tromboemboli hos søsken/foreldre i relativt ung alder), fedme
(BMI >30 kg/m2), langvarig immobilisering, kirurgiske inngrep, kirurgiske inngrep i bena eller alvorlige
skader. I disse tilfellene anbefales det at bruk av p-pillen avbrytes (ved elektiv kirurgi minst 4 uker før) og
ikke gjenopptas før 2 uker etter fullstendig remobilisering. Antitrombotisk behandling bør vurderes hvis
ikke p-pillen seponeres i forkant. Perorale kombinasjons-p-piller gir økt risiko for arteriell tromboembolisme
(myokardinfarkt, forbigående iskemisk hendelse). Risiko for arterielle tromboembolier eller cerebrovaskulær
hendelser øker med økt alder, røyking, dyslipoproteinemi, hypertensjon, migrene, fedme, sykdom i
hjerteklaffene, positiv familiehistorie (arteriell tromboemboli hos søsken/foreldre i relativt ung alder) og
atrieflimmer. Ved mistanke om arvelig predisposisjon må kvinnen henvises til spesialist før behandling. Kvinner
>35 år rådes til ikke å røyke. Ved vene- eller arteriesykdom må muligheten for behandling med antikoagulant
vurderes. Ved mistanke om eller bekreftet trombose må preparatet seponeres. Adekvat alternativ prevensjon
må påbegynnes pga. teratogen effekt av antikoagulerende behandling. Andre medisinske tilstander som er
forbundet med karkomplikasjoner er diabetes mellitus, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk
syndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdcelleanemi. Økt
hyppighet og intensitet av migreneanfall kan være prodromalstadiet for cerebrovaskulær hendelse, og kan
være grunn til umiddelbar seponering. Økt risiko for livmorhalskreft er rapportert ved langtidsbruk (>5
år), men årsakssammenheng er ikke fastslått. Svak økning i risiko for brystkreft, men årsakssammenheng
er ikke fastslått. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Sjeldne tilfeller
av levertumorer har forekommet. I isolerte tilfeller har disse tumorene ført til livstruende intraabdominale
blødninger. Levertumor må vurderes ved differensialdiagnostisering av alvorlig smerte i øvre abdomen,
forstørret lever eller tegn på intraabdominal blødning. Serumkalium i 1. behandlingssyklus bør måles ved
nedsatt nyrefunksjon og dersom nivået ligger i øvre del av referanseområdet, spesielt ved samtidig bruk
av kaliumsparende legemidler. Kvinner med hypertriglyseridemi eller med familiær forekomst av dette, kan
ha økt risiko for pankreatitt. I sjeldne tilfeller kan økt blodtrykk forekomme, behandling bør da seponeres
umiddelbart. Bruken kan gjenopptas dersom normotensive verdier oppnås med behandling. Ved arvelig
angioødem kan eksogene østrogener indusere eller forverre symptomer på angioødem. Preparatet
seponeres ved unormale leverfunksjonsprøver inntil verdiene normaliseres. Tilbakevendende gulsott og/eller
pruritus som tidligere har forekommet under graviditet eller ved bruk av kjønnssteroider, krever seponering.
Kan påvirke perifer insulinresistens og glukosetoleranse, og diabetikere må følges nøye av lege, særlig
i begynnelsen av behandlingen. Forverring av endogen depresjon, epilepsi, Crohns sykdom eller ulcerøs
kolitt er rapportert. Kvinner med chloasmatendens bør unngå sollys og UV-stråling. Pasienter med arvelige
problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, og som
har et laktosefritt kosthold, bør ta hensyn til laktosemengden i tablettene. Hvis tabletten tas >12 timer for
sent, kan antikonsepsjonsbeskyttelsen reduseres. For mer informasjon om forholdsregler ved glemt tablett,
se pakningsvedlegg. Oppkast eller diaré kan føre til ufullstendig absorpsjon og nedsatt prevensjonseffekt,
og forholdsregler anbefalt ved glemt tablett bør følges. Uregelmessige blødninger kan forekomme, spesielt
i de første månedene. Dersom disse blødningene vedvarer eller inntrer etter tidligere regelmessige
menstruasjonssykluser, må ikke-hormonelle faktorer vurderes, og ondartet sykdom og graviditet utelukkes.
Hos noen kvinner kan bortfallsblødningen utebli. Graviditet må utelukkes dersom tablettene ikke er tatt
iht. retningslinjene. Utsettelse av menstruasjon: Fortsett direkte på nytt brett uten å ta placebotablettene
på gjeldende brett. Utsettelsen kan pågå så lenge det er ønsket inntil det 2. brettet er tomt. Bruk kan
påvirke resultatet av visse laboratorieundersøkelser, men endringer er vanligvis innenfor normalområdet.
Drospirenon gir økt reninaktivitet i plasma og aldosteronnivå i plasma.
Interaksjoner: Samtidig bruk av følgende legemidler kan gi gjennombruddsblødning og/eller nedsatt
prevensjonseffekt: Fenytoin, barbiturater, primidon, karbamazepin, rifampicin, bosentan og hiv-preparater
(f.eks. ritonavir, nevirapin), antibiotika (penicilliner, tetracykliner), muligens også okskarbazepin, topiramat,
felbamat, griseofulvin og johannesurt (Hypericum perforatum). Ved kortvarig behandling med nevnte
legemidler bør annen prevensjon benyttes i tillegg, og i inntil 7 dager (28 dager ved bruk av rifampicin) etter
avsluttet bruk. Dersom samtidig administrering fortsetter utover slutten av p-pillebrettet, skal placebotabletter
kastes og neste brett påbegynnes direkte. Ved langvarig behandling med leverenzyminduserende legemidler
bør annen ikke-hormonell prevensjonsmetode benyttes. Samtidig bruk med aldosteronantagonister eller
kaliumsparende diuretika er ikke undersøkt. Kaliumserum bør kontrolleres i 1. behandlingssyklus. Perorale
kombinasjons-p-piller kan påvirke metabolismen av andre legemidler. Plasma- og vevskonsentrasjonen kan
enten øke (f.eks. ciklosporin) eller gå ned (f.eks. lamotrigin). (I: G03A A/AB)
Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Skal ikke brukes under graviditet. Behandlingen skal avsluttes
umiddelbart ved graviditet. Overgang i morsmelk: Kan innvirke på mengden og endre sammensetningen
av morsmelken. Små mengder antikonsepsjonssteroider og/eller metabolitter kan utskilles i melken. Disse
mengdene kan påvirke barnet. Bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerte,
metroragi (går vanligvis over ved fortsatt behandling), amenoré. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske:
Følelsesmessig labilitet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter,
oppkast, dyspepsi, flatulens, gastritt, diaré. Hjerte/kar: Migrene, åreknuter, hypertensjon. Hud: Akne, kløe,
utslett. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal candidiasis, hoftesmerte, forstørrede bryster, fibrocystisk bryst, livmor-/
skjedeblødning (går vanligvis over ved fortsatt behandling), utflod fra kjønnsorgan, hetetokter, vaginitt,
menstruasjonsforstyrrelser, dysmenoré, hypomenoré, menoragi, tørrhet i skjeden, mistenkelig Papanicolaouutstryk. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerte i ekstremiteter, muskelkramper. Nevrologiske:
Svimmelhet, parestesi. Psykiske: Depresjon, nedsatt libido, nervøsitet, somnolens. Undersøkelser: Vektøkning.
Øvrige: Asteni, økt svetting, ødem (generalisert, perifert, ansikts-). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Anemi, trombocytemi. Endokrine: Endokrine sykdommer. Gastrointestinale: Oppsvulmet mage,
gastrointestinal forstyrrelse, følelse av full mage/tarm, hiatushernie, candidiasis i munnen, forstoppelse,
munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, flebitt, karsykdom, epistakse, synkope. Hud: Kloasme, eksem, alopesi,
dermatitis akneiform, tørr hud, erythema nodosum, hypertrikose, hudsykdom, hudstriae, kontaktdermatitt,
lysfølsom dermatitt, hudknuter. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Infeksiøse: Candidiasis.
Kjønnsorganer/bryst: Dyspareuni, vulvovaginitt, blødning etter samleie, menstruasjonsblødning, brystcyste,
brysthyperplasi, brystsvulst, livmorhalspolypp, endometriell atrofi, ovariecyste, forstørrelse av livmoren. Lever/
galle: Gallesmerter, kolecystitt. Nevrologiske: Vertigo, tremor. Psykiske: Anorgasmi, søvnløshet. Stoffskifte/
ernæring: Økt appetitt, anoreksi, hyperkalemi, hyponatremi. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Konjunktivitt,
tørre øyne, øyesykdom. Øvrige: Uvelhet.
Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kvalme, oppkast, lett blødning fra skjeden (hos unge jenter).
Behandling: Symptomatisk. Intet spesifikt antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger i Felleskatalogen
G03A side d.
Egenskaper: Klassifisering: Østrogen-gestagen (drospirenon) kombinasjonspille. Virkningsmekanisme:
Undertrykkelse av ovulasjon og endringer i endometriet. Absorpsjon: Nesten fullstendig. Maks.
serumkonsentrasjon etter 1-2 timer. Biotilgjengelighet: Drospirenon: 76-85%. Etinyløstradiol: Ca. 60%.
Proteinbinding: Drospirenon: 95-97%. Etinyløstradiol: Ca. 98,5%. Fordeling: Distribusjonsvolum:
Drospirenon: Ca. 3,7 liter/kg. Etinyløstradiol: 5 liter/kg. Halveringstid: Drospirenon: 31 timer.
Plasmaclearance er 1,5±0,2 ml/minutt/kg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen via urin og feces er
ca. 40 timer. «Steady state»: Ca. 70 ng/ml etter 8 behandlingsdager. Etinyløstradiol: Plasmaclearance
er 5 ml/minutt/kg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen er ca. 1 døgn. Metabolisme: Drospirenon
metaboliseres i stor grad etter peroralt inntak. Etinyløstradiol gjennomgår presystemisk konjugering i
tynntarmens mucosa og i lever. Utskillelse: Drospirenon: Via urin og feces. Etinyløstradiol: Via urin og galle.
Pakninger og priser: 3 × 28 stk. (kalenderpakn.) 287,40 kr.
Sist endret: 29.04.2010
Tryggere bruk av p-piller
• Alle p-piller av kombinasjonstypen gir en liten økning i risiko for blodpropp, og noen kvinner bør velge annen prevensjon
• Gundig vurdering av alle som skal begynne med p-piller, informasjon om bivirkninger og risikofaktorer, samt rask oppfølging ved mistanke om blodpropp er viktig
Ref. Statens Legemiddelverk
Drammensveien 147 B - N-0212 Oslo, Tlf.: +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no
leder
Fortsatt noe å kjempe for
Det er et viktig jubileum i år. Det er 200 år siden Norge fikk sin første form for helseprofesjonslov. Og
det var ikke hvilken som helst lov. Den gjaldt nemlig jordmødre.
Det offentlige jordmorvesenet i Norge ble
etablert ved forordning av 21.november 1810,
og dette regnes som begynnelsen til det første
profesjonaliserte yrket for kvinner.
Men det var ikke gjort i en håndvending å få
jordmorvesenet på plass selv om det var forankret
ved lov. Jordmødrene hadde vanskeligheter
med å bli akseptert av befolkningen. Samfunnet
hadde i alle år greid seg med hjelpekoner som
hørte lokalmiljøet til, og ville ikke påtvinges
noe nytt som de nå også måtte betale for. Men
motstanden stilnet etter hvert, ikke minst på
grunn av oppfølgingen ved sunnhetskollegiet og
embetslegene. Siden den første form for jordmorlov kom
for 200 år siden, har det skjedd mye innen
jordmortjenesten. Det er for eksempel en selvfølge
i Norge i dag at jordmødre bistår kvinner under
fødsel. Gjerne i samarbeid med en obstetriker,
men det er alltid jordmor til
stede. Like selvfølgelig er
det dessverre ikke at gravide
får velge å gå til jordmor i
svangerskapet. Fortsatt er det
mange gravide som ikke får
time hos jordmor på grunn av
kapasitetsproblemer. Eller som
ikke har fått informasjon om at det er mulig å
velge jordmor.
Jordmortjenesten ble en lovpålagt tjeneste i
kommunene i 1995. Dessverre er det fortsatt
en rekke kommuner som ikke prioriterer
dette. Jeg mottar jevnlig telefoner fra fortvilte
medlemmer som blir pålagt av sin arbeidsgiver
å avvise gravide. Eller å tilby kun en samtale i
svangerskapet. Helsedirektoratets anbefaling
fra 2005 om at de gravide skal kunne velge, blir
ikke fulgt. Heller ikke Stortingets vedtak om at
jordmortjenesten skal styrkes både når det gjelder
kvalitet og kvantitet.
Så jordmødre. Selv om det er 200 år siden vi
fikk svart på hvitt at vi har rett til å utøve yrket
vårt, er kampen ikke over. Men denne gangen
har vi brukerne med oss. Og forhåpentligvis
også politikerne. Det siste gjenstår å se når
statsbudsjettet for 2011 legges fram.
Marit Heiberg
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
5
For første gang i Norge skal
man se på psykisk helse til barn
allerede fra 28.svangerskapsuke.
Dette gjøres i det landsomfattende
studiet Liten i Norge (LIN). Studier
har mottatt 11 millioner i støtte fra
Forskningsrådet.
- Barselomsorgen på
sykehusene er bygget ned, uten
at man har kompensert med å
følge opp med tjenester ute i
kommunene, sier nestleder i KrF,
Inger Lise Hansen til Aftenposten.
Hun forventer nå at det bevilges
penger i høstens statsbudsjett.
Forsker Malin EberhardGran, sier til Aftenposten.no at
nedbyggingen av barselomsorgen
er en medvirkende årsak til at
antall kvinner som sliter med
fødselsdepresjoner har økt
markant siste 10 år.
En annerledes hverdag
Drømmer du om å gjøre noe annerledes? Du trenger ikke reise langt for å få både en ny utfordring, og gjøre en
kjempeinnsats for medmennesker som trenger din kompetanse.
Tekst: Anna K. Langhammer
bilde: Morten Brakestad.
Kvinnehelse handler om mye mer enn svangerskap,
fødsel og barselomsorg. Jordmor Anette Sletten har
funnet et annet område å jobbe med, i et unikt prosjekt
som retter seg mot rusmisbrukere i Trondheim. Helseog overdoseteamet er et lavterskeltilbud som ved flere
tiltak skal komme innpå rusmiljøet i Trondheim, for å
drive skadereduserende og forebyggende tiltak.
- De som vil gjøre noe annerledes reiser gjerne
til u-land. Men det finnes spennende og annerledes
utfordringer også her hjemme. Overdoser og rus
er kanskje ikke det første man forbinder med
jordmoryrket, men det er et veldig givende arbeid,
forteller hun. I skrivende stund er hun eneste jordmor
i teamet på seks personer, men fra sommeren av
kommer jordmor Kathrine Raaen tilbake i teamet etter
sin svangerskapspermisjon.
Sletten har ikke svangerskapskontroller og ved
graviditeter videresender hun kvinnene til Midtbyen
helsestasjon, som følger dem videre. Veldig mange
av kvinnene som blir gravide velger å avbryte, og da
følger Sletten dem hele veien. Det at de lever et liv
som er uforenlig med omsorgsrollen er veldig sårt for
dem, forteller hun.
De er ikke noe mindre glad i ungene sine, det må
man ikke undervurdere.
Ikke moraliserende
I 2009 ble det registrert 37 overdoser i Trondheim,
hvorav fire hadde dødelig utgang. Av 1500
sprøytenarkomane i Trondheim har helseteamet
6
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
kontakt med rundt 900, hvorav omtrent 30 prosent er
kvinner.
- Mange av dem har en eller annen erfaring
med prostitusjon, forteller Sletten, og kompetanse
innen prevensjon og forbyggende arbeid, sykdom
og graviditet er veldig viktig. Hele teamet jobber
oppsøkende og er ute og tar kontakt med brukerne
der de er.
- Jeg er ikke moraliserende og bruker ikke
”pekefingeren”. Dette er på deres nivå, sier Sletten,
og legger til at ingenting meldes til verken politiet
eller NAV. Det er taushetsplikt og ingen trenger å
registrere seg for å få hjelp, under den forutsetningen
at man er myndig.
- Det eneste vi registrerer er alder og kjønn,
for statistikken. Med unntak av svangerskap og i
tilfeller der vi ser det er barn inni bildet, da melder
vi ifra til Bufetat, sier hun, og legger til at teamet
også er involvert i et prosjekt for ungdom, og driver
informasjonsarbeid om ungdomsprostitusjon og rus i
skolene.
Mer innsikt og forståelse
Perspektivet Sletten får gjennom arbeidet sitt er
uvurderlig.
- Mange rusmisbrukere opplever å bli stigmatisert
i helsevesenet. Smertebehandling er også vanskelig,
for det skal langt mer til enn en dråpe morfin for å
lindre. Det vi ikke kjenner gjør oss utrygge, og denne
utryggheten hindrer oss i å gi et godt nok tilbud,
sier hun og legger til at en utfordring også ligger i at
gruppen har lite tillit til autoriteter og helsevesen.
De har også vanskelig for å forholde seg til avtaler og
RELIS har nylig gitt ut en
oppsummering hvor de kommer
med informasjon om riktig bruk
av folsyretilskudd. De mener
at farmasøytene har en viktig
oppgave med å informere kvinner
om bruk av dette før de blir
gravide.
Stresshormonet alpha-amylase
får skylden for manglende fertilitet
i en ny rapport lagt frem av
amerikanske og britiske forskere.
Studien vil bli publisert i neste
utgave av forskningsmagasinet
Fertility and Sterility.
Stengningen av fødeavdelingen
ved Kongsberg sykehus har kostet
nesten 7,9 millioner, skriver
Laagendalsposten. Dette kommer
fram i en rapport til styret i Vestre
Viken Helseforetak.
Anette Sletten har valgt å jobbe med
kvinnehelse blant de som «faller
utenfor» samfunnet. Det er både
givende og viktig, forteller hun.
venter lenge med å kontakte lege. Da blir fort små
problem større.
- Her er vi på deres lag, får tillit og bedre innsikt i
hva livsstilen deres innebærer og hvordan tilbud kan
tilrettelegges ut fra individ fremfor system, sier hun.
Tilfeldighetene spiller inn
Det er lett å tenke at det er de som ikke er så skoleflinke
og kommer fra ”dårlige hjem” som kommer ut i
rusmisbruk.
- Mange har vært godt stilt tidligere. De var rett
og slett på feil sted, til feil tid. Det kunne like lett
vært deg eller meg. Rus finnes i alle samfunnslag, sier
Sletten, og legger til at det skal mye styrke til for å
leve slik de gjør.
- Og det er utrolig hva folk kan bare de får
muligheten, sier hun, og forteller om hyggelige
aktivitetskvelder på torsdagene, et tiltak som kalles
SUBrosa. Det er et tiltak som i utgangspunktet er
siktet mot kvinner og menn som har erfaring med
prostitusjon.
- De deltar i aktiviteter som å male, drive med
matlaging og besøke “velværeavdelingen”, hvor vi
tilbyr alt fra akupunktur til hårklipp og -farging,
forteller Sletten. Hun legger til at det å få komme til
en sosial arena som ikke dreier seg om rus, uten at
det stilles så mange krav, og det å bli sett, styrker
selvtilliten deres.
- Det er det vi vil oppnå. Inspirere og styrke dem
i troen at ”de kan klare dette”. Målet vårt er å få dem
til å reflektere over sine ønsker i livet. Og at de vet
at dersom de ønsker seg ut av rusen hjelper vi dem
gjerne, hver gang. Om det så er den syvende gangen
de prøver, sier hun.
Tidsskrift for jordmødre nR 6 2010
7
Norges Røde Kors sender et
mobilt helseteam med 17-18
sykepleiere, jordmor og lege til
Pakistan. Jordmoren og legen skal
ta seg av de alvorligst syke i en
mer permanent klinikk, skriver
Adresseavisen.
Flere barn kan bli sendt fra
Ringerike sykehus til Drammen
som en følge at to av barnelegene
ved Ringerike har sagt opp jobbene
sine slik at sykehuset ikke lenger
kan ha døgnvakt med barneleger,
skriver Ringerike Blad.
I gjennomsnitt reduserer
p-pillebruk risikoen for å dø. Dette
gjelder særlig sannsynligheten
for å dø av kreft eller av hjerte
- og karsykdommer. Det skriver
Helsenett.no og refererer til en
studie som har pågått i 39 år med
til sammen 46.112 kvinner.
Den 7.-9. juni ble den internasjonale konferansen
”Women Deliver” arrangert for andre gang i Washington. – Det var en viktig konferanse som virkelig fikk
frem de store helsemessige problemene og utfordringer knyttet til svangerskap og fødsel, sier Dnjs nestleder
og internasjonalt ansvarlig Trude Thommesen.
Verdens viktigste
kvinnehelsekonferanse
tekst: eddy grønset
bilde: privat
Hun reiste på eget initiativ til USA for å være med på
konferansen, og møtte der 3400 engasjerte deltakere
fra 146 land, hvorav 800 var jordmødre.
– Det skuffet meg at så få av foredragene trakk frem
jordmødres betydning for å nå målene. Å ha en tilgang
til en kvalifisert jordmor under fødsel er den viktigste
enkeltfaktoren for å redusere maternell dødelighet
på verdensbasis. Men det var mange viktige og
engasjerte innlegg. At personer som Melinda og Bill
Gates sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon
var med på å fronte konferansen gir den internasjonal
status og tyngde. Selv ble jeg kanskje mest imponert
Ingela Wicklund, leder i Svenske barnmorskeforbundet,
og Trude Thommesen deltok begge på konferansen Women
Deliver. Her avbildet foran Capitol Hill.
8
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
De som er glade i virkelighetsTV, kan også glede seg til en ny
sesong av serien «Jordmødrene»,
skriver NRK. Denne gangen er det
distriktsjordmødrene som følges i
storm og stille.
I forbindelse med verdenskongressen for jordmødre i Durban
2011, vil det bli utgitt et spesialnummer av Midwifery. Det
inviteres nå til innsendelse av artikler
til vurdering. Frist for å sende inn
artikler er 15. september 2010.
over et fantastisk innlegg av den engelske artisten
Annie Lennox. Hun holdt et meget engasjert innlegg
om HIV/Aids. ”I mitt land er en opptatt av hatten
til dronningen... Men når en har sett fattigdom på
nært hold er det ikke mulig ikke å engasjere seg for de
helseproblemene spesielt kvinner og barn møter”, sa
hun. Hun greide å sette perspektiv på problemer og
utfordringer som kvinner sliter med og se de opp mot
den mangel på engasjement som medier og befolkning
viser disse spørsmålene i den rike delen av verden,
forteller Trude Thommesen. FNs tusenårsmål
Women Deliver er en global konferanse hvor målet er å
sette fokus på FNs tusenårsmål og spesielt nummer 4
og 5; redusere mødre- og barnedødelighet i forbindelse
med svangerskap og fødsel med 75 prosent innen 2015.
– Hvert år dør rundt 350 000 kvinner i forbindelse
med svangerskap og fødsel. Det er vanskelig å gjenfortelle hvor sterkt mange av innleggene berørte
meg. Blant annet fortalte Chiles tidligere president,
Michelle Bachelet, som også er barnelege, om hvordan hun selv hadde erfart utfordringene på landsbygda i sitt eget land. FNs generalsekretær fortalte
om en opplevelse han husket fra sin egen barndom.
Hans mor sa da nabokvinnen dro for å føde: ”I hope
she will step into her shoes again...”. Det er slike
historier det er viktig å få frem hvis vi internasjonalt
skal greie å øke engasjementet og å få økte ressurser til dette viktige arbeidet, sier Thommesen.
Den europeiske jordmororganisasjonen EMA (European
Midwives Association) arrangerer
19.-20. november 2010 sin tredje
konferanse om jordmorutdanning
i Europa. Konferansen holdes i
Funchal på Madeira.
Afghanistan blir satsingen
Hun har hentet med seg mange impulser og ikke minst
mange kontakter og nettverk som hun vil få glede av i
sitt arbeid som Dnjs internasjonale ansvarsperson.
– Engasjementet mitt for det internasjonale arbeidet
er blitt enda større. Noen uker før konferansen var
jeg på vegne av Dnj i Afghanistan sammen med en
fra kvinneutvalget i Den norske Afghanistankomitee
(AiN) og en representant fra FOKUS. Vi har startet et
såkalt program sammen for å støtte og hjelpe til med
å bygge den afghanske jordmorforeningen. Vi i Dnj
har jo hundre års erfaring med å drive fagforening.
De har fem år. Det blir viktig å få på plass statutter,
medlemsregister, skaffe utstyr som for eksempel PCer
og telefoner. Dette er kjempespennende, men det
er utfordrende. Samtidig som de er i startfasen som
fagforening, lever de i et land hvor det er krig og hvor
kvinnesynet er kjent for de fleste. En fersk rapport
fra Redd Barna viser at Afghanistan er verdens verste
land å bli mor i. Her dør en kvinne hver halvtime –
året gjennom – på grunn av komplikasjoner knyttet
til svangerskap og fødsel. Greier vi å få til en sterk
jordmororganisasjon i dette landet, vil det bety uendelig
mye for jordmødre som fagpersoner; med en respektert
og bærekraftig organisasjon vil de kunne få større
innflytelse i politikk og lokalsamfunn. I neste omgang
hjelper dette kvinnen og hennes familie. Det er klart at
dette engasjerer meg, sier Trude Thommesen.
BAMs reisestipend for jordmødre 2010
Bams reisestipend for jordmødre skal brukes til reiser i inn- eller utland. Formålet med reisen skal være faglig utvikling.
Stipend gis til jordmødre etter søknad. Alle jordmødre kan søke og det tas ikke hensyn til organisasjonstilknytning. Det
beløp som tildeles den enkelte vil variere. Hvert år tildeles inntil fem stipend. Den samlede rammen i 2010 er inntil 50 000
kroner. Stipendmottaker skal gi en rapport tilbake etter at det er anvendt. Dette kan skje i form av et innlegg, en artikkel i et
fagblad eller i et brev til stipendkomiteen. Søknadsfrist for 2010 er 1. mai og 1. oktober Alle får svar innen to måneder etter
søknadsfristens utløp. NB! Søknadsskjema mottas ved henvendelse til BAM på telefon 23 00 81 88.
Tidsskrift for jordmødre nR 6 2010
9
I løpet av sommeren har
Dnj’s sekretariat flyttet til fine
nyoppussede lokaler en etasje
lenger ned i bygningen de holder
til i. Adressen er fortsatt Tollbugata
35 i Oslo sentrum.
Professor Elisabeth Severinsson
og førstelektor Anne Lyberg ved
Høgskolen i Vestfold, står bak en
undersøkelse som viser at jordmors
lederegenskaper kan være avgjørende
for hvordan en fødsel oppleves.
Det er viktig å styrke jordmødrenes
lederkompetanse, mener de.
Hittil i år har det vært færre
fødsler enn i fjor ved Sykehuset
Namsos. Men nå står kvinner
nærmest i kø for å føde, skriver
Namdalsavisa.
Hormonspiral kan forebygge livmorkreft
Foreløpige forskningsresultater fra Universitetet i Tromsø viser at bruk av hormonspiral kan forebygge
utvikling av livmorkreft. Samtidig har forskerne med professor Anne Ørbo i spissen, utviklet en screeningmetode som avslører alvorlighetsgraden av forstadier til livmorkreft. Det gjør at mange som ellers ville fått
fjernet livmoren, kan slippe dette inngrepet.
Tekst og bilde: eddy grønset
Anne Ørbo er professor i gynekologisk patologi og
er den eneste gynekologen i Norge som også har
spesialistutdanning i patologi og erfaring fra klinisk
gynekologisk kreftbehandling. Det gjør henne til en
av våre fremste forskere innen gynekologisk kreft, et
område hun mener for få har spesialisert seg innen.
Hun og hennes team får nå inn prøver fra hele landet
hvor de gjennom en ny screeningmetode kan forutsi
sannsynligheten for at en kvinne kan utvikle kreft i
livmoren.
– Livmorkreft utvikler seg fra såkalte forstadier.
Prøver fra livmorslimhinnen vil avdekke om dette
er tilfelle. Når et forstadie er oppdaget har vanlig
praksis vært å fjerne livmoren. Det er en stor og
krevende operasjon, og ofte unødvendig fordi en del
av forstadiene aldri utvikler seg til kreft og fordi andre
typer forstadier vel så effektivt lar seg behandle med
hormoner. Utfordringen har vært å finne frem til
hvilken risikogruppe kvinnen tilhører. Det ser det ut
til at vi har funnet svaret på, sier Anne Ørbo.
Bildediagnostikk
Prøvene fra livmorslimhinnen prepareres i laboratoriet
til Ørbo og hennes kolleger. Deretter undersøkes de
under mikroskopet.
– Vi ser på cellekjernene, måler størrelsen på dem
og ser hvordan de varierer i form og størrelse. Hvis
vi ser at det er mye bindevev i slimhinneprøven er
det positivt for kvinnen. Hvis det er stor variasjon
i kjerneaksestørrelsen er det negativt. Alle disse
måleresultatene samles og ved hjelp av statistikk
regner vi ut risikograden kvinnen har for å utvikle
kreft, forteller hun.
Hormonbehandling med spiral
Forsker Anne Ørbo forteller at foreløpige resultater viser at
bruk av hormonspiral kan forebygge utvikling av livmorkreft,
og at selv kvinner som har passert menopausen kan ha nytte
av å bruke denne form for spiral.
10
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Resultatene fra bildediagnostikken gjør det også mulig
å forske på behandlingsmetoder.
Anne Ørbo står nå i spissen for et forskningsprosjekt
i samarbeid med Harvard University, hvor man tester
ut behandling av forstadier av underlivskreft med
hormonspiral og hormontabletter.
– Det vi er spesielt opptatt av er å se på hvordan vi kan
hindre at det som er definert som forstadier til kreft i
En sammenslåing av gynekologisk
avdeling og barselavdeling har ført
til at fem stillinger er spart inn, men
det betyr også at fødende kvinner
må ligge på samme avdeling som
kvinner som nettopp har tatt abort,
skriver Firda.
- Det er urimelig å sammenlikne
omskjæring av gutter med
omskjæring av jenter, sier
overlege ved Kvinneklinikken på
Rikshospitalet Rolf Kirschner til P5,
etter at flere leger ønsker et forbud
mot omskjæring av gutter.
livmoren utvikler seg til en kreftsykdom. I dag er den
vanlige behandlingsformen når man ikke opererer
bort livmoren, å gi tabletter med et bestemt hormon.
Dessverre viser det seg at denne behandlingen ikke er
så effektiv som vi ønsker. Innledende undersøkelser vi
har foretatt viser at bruk av hormonspiral forebygger
at forstadiet utvikler seg til kreft. Resultatet er meget
lovende, og faktisk viser det seg at selv kvinner som
har passert menopausen kan ha fordel av å bruke
hormonspiral for å forhindre livmorkreft. Årsaken
antar vi skyldes at hormonspiralen gir en meget høy
dose av det forebyggende hormonet direkte inn i
livmorens slimhinne. Flere av landets sykehus deltar
nå i en studie hvor vi tester dette ut på en større
pasientgruppe, sier Anne Ørbo.
Hun tror at det ennå vil gå to til tre år før resultatene
fra studien foreligger.
NYHET!
Kvinner som har født barn
tidligere og som er redde foran en
ny fødsel, vet hva de frykter. Derfor
er begrepet fødselsredsel bedre
enn fødselsangst, mener Vestfoldforskere i følge Forskning.no.
Jordmordagene
fulltegnet!
Det er mulig å stå på venteliste. Dersom noen tror de
har meldt seg på, men ikke har mottatt bekreftelse
pr E-post og/eller fått faktura i posten: Ta kontakt
for å sjekke om du står på deltakerlista! Dersom
noen har meldt seg på, men ikke kan komme – meld
fra snarest, slik at andre kan få plassen! Kontakt:
[email protected] Tlf.: 21023375
Nasjonalt kompetansesenter for amming
Ammeveiledning trinn I og II
– den naturlige løsningen mot
vaginal tørrhet
Dette kurset vil bidra til å øke din kompetanse slik
at du raskere finner årsaken til et ammeproblem
og kan gi forskningsbasert veiledning.
Dette er kurs I og II i en rekke på 4 trinn som kan
følges enkeltvis.
Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre,
barnepleiere og andre som gir ammeveiledning.
Tid: Trinn I: 15. nov. Trinn II: 16. nov 2010
Sted: Quality hotel 33, Østre Aker vei 33,Oslo
NB! Nytt lokale fra tidligere kurs!
Repadina Plus er
tilgjengelig på ditt
lokale apotek.
For program og påmelding:
www.rikshospitalet.no/ammesenteret
velg: kurs og konferanser
Reseptfritt
www.repadina.no
Azanta AS, Postboks 39, Tveita, 0617 Oslo
Spørsmål om kursinnhold kan rettes til Nasjonalt
kompetansesenter for amming ved Anna-Pia Häggkvist
[email protected]
eller tlf. 23 07 54 09
Nasjonalt kompetansesenter for amming driver
forskningsbasert arbeid for å fremme amming
og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell,
myndigheter og media, nasjonalt og internasjonalt.
Tidsskrift for jordmødre nR 6 2010
11
aktuell
forskning
Ytre vending av seteleie: Forekomst, utfall
og kvinnenes opplevelse
Denne studien fra Nederland har sett på ytre vending
av seteleie. Dette har ikke vært en vanlig prosedyre i
Nederland, og forfatterne hevder også det har virket
tilfeldig hvem som har blitt henvist til vending.
Hensikten med studien har derfor vært å anslå
forekomsten av ytre vending, utfallet av prosedyren
og kvinnenes opplevelse vendingen.
Metode: Dette er en prospektiv kohort studie. Av 304
kvinner med mistanke om seteleie, ble 167 bekreftet
og inkludert i studien. Størrelsen på utvalget er regnet
ut på bakgrunn av seteleieforekomst i Nederland hos
lavrisikokvinner. Dette er redegjort for i artikkelen.
Kvinnene som deltok rapporterte til forskerteamet
ukentlig ved hjelp av spørreskjema. De har hatt en
Auskultasjon av fosterlyd tidlig i
svangerskapet
Det å lytte etter hjertelyd hos fosteret
tidlig i svangerskapet er vanlig prosedyre i
svangerskapsomsorgen. På tross av dette, har ikke
forfatterne av denne artikkelen funnet noen studier
for når det er best å starte med lyttingen, eller
hvordan kvinnene opplever denne rutinen. Målet for
studien har vært å avgjøre ved hvilken gestasjonsalder
auskultasjon av fosterlyd i tilfelle bør starte.
Metode: Kvinner ble rekruttert i
svangerskapsomsorgen mellom uke åtte og seksten
(Naegeles termin). Data som obstetrisk historie,
siste mens, BMI, symfyse-fundusmål og kjent
fosterbevegelser ble også registrert. Auskultasjon ble
Bak myten - få kvinner ønsker keisersnitt
i fravær av medisinske eller obstetriske
faktorer
Det gjøres mange studier i forhold til den stadig
økende keisersnittfrekvensen i den vestlige
verden. Midwifery har trykket en artikkel fra en
svensk forskergruppe som har sett på gravide
sine grunner for å ønske sectio. Hovedhensikten
med denne studien har derfor vært å beskrive
utbredelsen av de grunner kvinner oppgir for å
ønske sectio tidlig, midt i og sent i svangerskapet.
Metode: Dette er en del av en longitudinell
12
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
referansegruppe bestående av 304 kvinner med
seteleie fra Nederlandsk perinatal register i 2005.
Tid og sted: Studien ble gjennomført i Nederland
mellom juni 2007 og januar 2008.
Resultat: 39 prosent av vendingsforsøkene var
vellykket. Det var ingen forskjeller i utfall med tanke
på alder, etnisitet og utdannelse. Heller ikke om det
ble brukt tocolyse under forsøket eller ikke. Det var
en signifikant forskjell i utfall når det gjaldt paritet,
med en lavere suksessrate hos førstegangsfødende.
Henholdsvis 27 prosent hos para null og 59 prosent
hos multipara. Kvinner som forsøkte vending hadde
ni ganger så stor sjanse for at barnet lå i hodeleie ved
fødsel enn de kvinnene som ikke forsøkte vending.
Det var store geografiske forskjeller i forhold til
suksessrate.
utført av jordmødre ved hjelp av håndholdt Doppler.
Ultralyd ble brukt for å fastslå termin etter deltagelse
i studien. Median gestasjonsalder ved deltagelse var
etter denne undersøkelsen 11 uker og 5 dager.
Tid og sted: Studien er utført i Storbritannia.
Tidsramme er ikke oppgitt. Resultat:197 kvinner rekruttert. Forfatterne
hevder at utvalget ikke avviker fra den gravide
populasjonen i Storbritannia som helhet. Den
tidligste gestasjonsalder de fant fosterlyd med
Doppler var, etter ultralydfastslått termin, uke 10
pluss 1. Dopplerauskultasjonene hadde en 90 prosent
sensitivitet fra uke 13 pluss 0, og en 100 prosent
sensitivitet i uke 16. I de tilfellene uterus kunne
palperes, ble fosterlyd hørt i 88 prosent av tilfellene.
studie som ser på kvinners holdninger og ønsker
for barnefødsler. Det er brukt spørreskjema som
inneholder kvantitative og kvalitative data. 1506
kvinner er rekruttert på rutineultralyd. Av disse deltok
1212 i undersøkelsen (80 prosent).
Tid og sted: Tre sykehus i midt Sverige i 2007 0g 2008.
Resultat: Av de som svarte midt i svangerskapet,
ønsket 7,6 prosent sectio, med en svak nedgang til 7,0
prosent sent i svangerskapet. Et år post partum ønsket
9,8 prosent av kvinnene keisersnitt ved eventuelt
nytt svangerskap. Dette var relatert til tidligere
fødselsopplevelse. Det var flest flergangsfødende som
Når det gjelder kvinnenes opplevelse av vendings-
forsøkene, så rapporterte 94 prosent av de
som hadde et suksessfullt forsøk om en positiv
opplevelse, mot 71 prosent hos de med et mislykket
forsøk. 34 prosent opplevde forsøket som smertefullt
og 18 prosent følte frykt under vendingen.
Forskerne peker i sin konklusjon på at en fjerdedel
av kvinner med seteleie ikke får tilbud om
vending. Selv om det “bare” er en suksessrate på
39 prosent, er det en signifikant større sjanse for
at barnet ligger i hode ved fødsel, og at det derfor
også er en større sjanse for vaginal fødsel. Ingen
større komplikasjoner ved vendingsforsøkene er
rapportert i denne studien.
Kilde: Rijnders, M . et al., Prevalence, Outcome, and Women’s
Experiences of External Cephalic Version in a Low-Risk Population. Birth
37:2 June 2010
Forskerne fant ingen signifikant forskjell når det
gjaldt å høre fosterlyden i forhold til BMI hos
kvinnene, i denne studien varierte den fra 16,6
til 38,2. Jordmors erfaring utgjorde heller ingen
forskjell. Denne varierte fra 2 til 27 år. Konklusjon: Forfatterne hevder studien viser
at det å lytte etter fosterlyd med Doppler før
uke 13 har liten hensikt. Fosterlyden kan være
vanskelig å høre, og dette kan føre til stor
engstelse hos de gravide kvinnene. Derfor
forslår de at man venter med auskultasjon av
fosterlyd til da, eller til uterus kan palperes.
Kilde: Rowland. R,. et al. Auscultation of the fetal heart in the early
pregnancy. Arch Gynecol Obstet DOI 10.1007/s00404-010-1563-5
ønsket keisersnitt. Andre faktorer uavhengig av
paritet var fødselsangst og en uenighet i forhold til
det å føde så naturlig som mulig. Det var også flere
kvinner født utenfor Sverige som ønsket sectio.
Forfatterne konkluderer med at få kvinner ønsker
keisersnitt i svangerskapet. De mener at selv om
sectiofrekvensen stadig øker så er antall kvinner
som ønsker sectio stabilt. De som vurderer sectio
oppgir ofte en medisinsk eller en sterk personlig
grunn for dette ønske.
Ingen grunn for restriksjoner når det gjelder
inntak av mat og drikke under fødsel: For kvinner
med en liten risiko for komplikasjoner i forbindelse
med fødsel, har det liten hensikt å innføre restriksjoner
med hensyn til inntak av mat og drikke. Cochrane har
gjort en sammenfatting på dette tema, og mener at det
å ikke få spise og drikke det man ønsker under fødsel
kan være ubehagelig for mange. Det kan også skape en
dårlig fødselsopplevelse. Sammenfattingen finner ingen
fordeler eller ulemper i forhold til det å spise og drikke
for lavrisikokvinner som trenger anestesi underveis i
fødselen (Birth 37:2 June 2010).
Spermkvaliteten hos norske menn ser ut til å
bli dårligere: Ny forskning ved Folkehelseinstituttet
er med på å avsløre nedsatt spermkvalitet hos
menn i den vestlige verden, og den ser ut til å
være spesielt dårlig blant norske og danske menn.
Ved Folkehelseinstituttet bruker de metoder for å
undersøke sammenhengen mellom miljø, livsstil
og skader på sperm. Dette foregår i samarbeid med
universitetene i Bradford i Nord-England, Belfast i
Nord-Irland og Maastricht i Nederland (www.fhi.no).
Norsk-pakistanske barn har en sju ganger
høyere risiko for fremadskridende hjernesykdommer enn norske barn: En undersøkelse fra Oslo
som har inkludert 65 barn konkluderer med dette. Det
er inngifte som ser ut til å gi denne forhøyede risikoen.
Forekomsten av slike sykdommer er lav, men det ser
altså ut til at denne studien viser det flere andre har
gjort, at inngifte medfører en økt risiko for genetisk
betingede sykdommer (Tidsskrift for Den norske
legeforening nr 15 2010).
Hva påvirker det å fullamme anbefalt tid? WHO
og helsedirektoratet anbefaler fullamming inntil de er
seks måneder gamle. Forskere fra Folkehelseinstituttet
og ammesenteret ved Rikshospitalets har sett på hva
det er som gjør at ikke mødre fullammer den anbefalte
tiden. Det er brukt data fra Den norske mor og barn
undersøkelsen, og forskerne har funnet ut at det
er en økt risiko for at kvinnene slutter å fullamme
mellom en til tre måneder hvis: barnet hadde fått
morsmelkerstatning, sukkervann eller vann i første
leveuke, barnet var forløst med keisersnitt eller hvis
mor hadde hatt ammeproblemer. Data er hentet fra 29
621 mor-barn par (www.fhi.no).
Kilde: Karlström, A., et al., Behind the myth - few women prefer
caesarean section in the absence of medical or obstetrical factors.
Midwifery (2010), doi:101016/j.midw.2010.05.005
AKTUELL FORSKNING
aktuell forskning er redigert av jordmor
Lena Henriksen
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
13
Den
18.
Onsdag 2. juni tok København i mot cirka 600 deltakere, hvorav 140 norske, til den 18.Nordiske Jordmorkongressen i strålende sommervær og med en storslagen mottakelse med taler og buffé i byens rådhus i
regi av den Danske Jordmorforening ved leder Lillian Bondo.
tre år siden. Den gang stilte Norge med tre forelesere,
mot 13 i år!
Temaene her var svært varierende og viser noe av
Selve kongressen fra 3. til 5. juni var lagt til Bella Senter det mangfoldet av utfordringer vi til daglig befatter
oss med. Det mest slående var å registrere at de største
litt sør for sentrum, et nytt og flott konferansesenter
utfordringene i stor grad viste seg å være felles for alle
med alle fasiliteter et slikt arrangement krever i form
av god praktisk og teknisk tilrettelegging og utmerket landene. Dette handler om hvordan vi skal klare å
holde to tanker i hodet på en gang, nemlig å beholde
bevertning gjennom hele dagen.
det friske friskt og normalt uten unødig innblanding
I løpet av de tre dagene kongressen varte, var det
og forkludring, samtidig som vi er årvåkne på å
en ”keynote speaker” daglig, i tillegg til et stort og
variert antall ”orals”, ”symposiums” og ”workshops”. selektere de risikogravide og gi dem den kompetanse,
overvåkning og behandling som er tilgjengelig og
Til sammen viste dette den store bredden faglige
nødvendig. Begge grupper med det samme resultat
utfordringer jordmødre i hele Norden står overfor
for øye: et friskt barn og en mest mulig positiv
i sitt daglige virke, fra de store fødeinstitusjonene,
fødselsopplevelse for mor og ledsager.
fødestuene, kommunejordmødrene og til
Det var heller ingen uenighet om at begge grupper
hjemmefødselsjordmødrene.
har det samme behovet for jordmors tid, trygghet og
Keynote-speakerne, Hanne Kjærgård, (Danmark),
tilgjengelighet, noe som i en travel jordmorhverdag
Cathy Warwick (England) og Ingegerd Hildingsson
jevnt over viser seg å være vanskelig å gjennomføre.
(Sverige) stilte noen store og overordnede spørsmål
Utfordringene ligger således både på den enkelte
i forhold til medikalisering av fødsler – har vi
jordmor og hennes arbeidsgiver til å fortsette å kjempe
kommet for langt? Hvordan sette forsknings- og
for kvinnenes rett til en trygg fødsel, men også på det
kunnskapsbasert forskning ut i praksis? Er det et
enkelte lands jordmorforening til å ta den nødvendige
spenn mellom foreldrenes ønsker og jordmors praksis
og eventuelt hvordan takler vi som profesjonelle dette? kampen med de sentrale myndigheter for tydelig å
vise hva som må til av vilje og ikke minst midler for
Her var det stort sett mange spørsmål og få konkrete
å legge forholdene til rette for en trygg og ansvarlig
svar – ennå. Dette var utfordringer hver enkelt må ta
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i eget land. Her
med seg i sin videre jordmorhverdag.
hadde alle landene et stykke vei å gå, samtidig som det
Videre var det et imponerende antall engasjerte
også var en erkjennelse av at i forhold til svært mange
jordmødre fra våre syv medlemsland som hadde
av verdens kvinner og barn og FN’s tusenårsmål, er våre
nedlagt en imponerende faglig og forskningsbasert
utfordringer for krusninger å regne.
innsats for å bringe jordmorfaget noen skritt videre,
Verden trenger jordmødre mer enn noen gang både
mange flotte framføringer.
i Norden, men ikke minst i resten av verden!!
Antallet norske bidragsytere er stadig stigende
Hermed er utfordringene sendt videre!!
hvis vi ser det i forhold til antall forelesere i år
sammenlignet med jordmorkongressen i Helsinki for
Tekst: jordmor Ellen Nesje
illustrasjon: anna granqvist
14
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Forskning i
praksis
Felles
utfordrin
ger
Fornuftig bruk av
Oxytocin
Hvorfor øker
antal keisersnitt?
Fordel m
ed
jordmors
tyrte
enheter
Tema: 18. Nordisk Jordmorkongress i København
Medikalisering
av fødsler
30%-50%
bruk av
epidural
i N orden
Jordmors
ne s
dre nger
l
e
For entni r
o
v
for ordm
j
ti l
N o rd
is
hjem k
mefø
ds
ro lle
det
Beho ld f riskt
f riske
elstu
d ie
ert
bas
s
g
in
skn p
For nska
n
ku
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
15
Talte varmt for
individuell
omsorg
Har medisineringen av fødselshjelpen gått for
langt, spurte hovedtaler Hanne Kjærgaard under
det første plenumsforedraget på kongressen. Hun
påpekte at det er i ferd med å bli et skille mellom
det som oppfattes som en normal fødsel og det
som er en naturlig fødsel.
– Forskningsbasert kunnskap er det eneste som nytter hvis
vi ønsker at jordmortjenesten skal styrkes, Cathy Warwick.
tekst: eddy grønset
bilde: Morten Pedersen
– Bruker man epidural blir ikke det definert som en
naturlig fødsel, men er det oppfatningen i 2010, spurte
Hanne Kjærgaard retorisk.
På den andre siden stilte hun spørsmål om alle
intervensjoner er mindre bra bare fordi de strider mot
det naturlige.
– I Norden er det normalen å føde på sykehus. Mange
steder er det nesten uoverkommelig å få tilbud om
hjemmejordmor. Vi ser en utvikling hvor stimulering
av fødsel blir mer og mer vanlig. Risvekkelse blir sett
på som en av de største utfordringene i fødsel. En
konsekvens er at bruken av oxytocin øker og øker.
Samtidig vet vi at amerikanske helsemyndigheter har
definert oxytocin som et legemiddel som kan gi stor
skade hvis det ikke brukes under streng overvåking.
Jeg har hentet frem en uttalelse fra en dansk professor
på 1900-tallet som sier at den beste medisinen som
kan gis en fødekvinne er tålmodighet. Her har det
skjedd en betydelig holdningsendring, påpekte
Kjærgaard.
Hun kom også inn på bruken av epidural som nå
er oppe i mellom 30 og 50 prosent av alle fødsler i
Norden. Hun påpekte hvor viktig det er at bruken
av både oxytocin og epidural blir gjenstand for
en individuell vurdering, og mente at denne type
behandling mange steder er i ferd med å bli regelen i
16
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
stedet for en individuell, nødvendig løsning.
– Det er to tilnærmingsmåter til smerte. Man kan
se på det som et problem eller man kan jobbe med
smertene. Det viktige er at jordmor er med kvinnen og
tar rollen som kapteinen under fødselen, påpekte hun
og spilte av låten Bridge Over Troubled Water til Simon
and Garfunkel som en illustrasjon på hva hun mener
jordmors oppgave må være. Nettopp strofen
“When you’re weary
Feeling small
When tears are in your eyes
I will dry them all
I’m on your side
When times get rough ---“
mente hun sier veldig mye om jordmors rolle. Vi må
stå ved kvinnen når hun har det som tøffest.
For mange keisersnitt
Den andre hovedtaleren på kongressen, engelske
Cathy Warwick, påpekte at forskningsbasert
kunnskap kombinert med fødekvinnenes ønsker
er det som må styre utviklingen. Hun var spesielt
bekymret for at antall keisersnitt øker.
– I England har vi sett at nærmere 25 prosent av alle
fødsler blir utført med keisersnitt. Hva er det som
gjør at en fjerdedel av kvinnene ikke er i stand til å
føde vaginalt? Det er også et stort problem at antall
– Kvinner som møter en kjent jordmor gjennom hele
svangerskapet er mer tilfredse og føler seg tryggere, sier
Ingegerd Hildingsson.
– Bruk av oxytocin og epidural kan være nyttig for noen,
men vi må sette i verk tiltak slik at ikke medisinaliseringen
av fødselen blir mer regelen enn unntaket, advarte Hanne
Kjærgaard.
førstegangsfødende som får keisersnitt uten medisinsk
årsak, øker. Blant flergangsfødende som fikk
keisersnitt ved sin første fødsel, er keisersnittraten
oppe i 64 prosent på de neste fødslene, påpekte hun.
Hun mente at et viktig virkemiddel for å motvirke
denne trenden er å øke antall jordmorstyrte enheter.
Stadig flere slike enheter er blitt åpnet i England den
siste tiden.
– Fordelen med de jordmorstyrte enhetene er at
de er små med rundt 300 til 400 fødsler i året, at
omgivelsene er hjemlige og at jordmoren er kjent.
Forskning har dokumentert at kvinner som føder
på slike steder opplever færre inngrep og at de har
en bedre opplevelse av fødselen. Det samme gjelder
for hjemmefødsler. Dette er imidlertid forhold vi må
dokumentere enda mer utførlig. Forskningsbasert
kunnskap er det eneste som nytter hvis vi ønsker at
jordmortjenesten skal styrkes. Vi må dokumentere at
det gir en bedre fødsel for både mor og barn at de kan
ha en jordmor ved sin side under hele fødselsforløpet.
Slik sikrer vi at politikerne bevilger mer penger til
jordmorstyrte enheter og et tilbud om hjemmefødsler,
sa Warwick.
Ingegerd Hildingsson fra Sverige. Hun redegjorde
for en undersøkelse som viste hvilke forventninger
de vordende foreldre har til det tilbudet de møter i
helsevesenet.
– En svensk undersøkelse viste at det ikke var
noen sammenheng mellom antall visitter i
svangerskapskontrollen og den tilfredshet kvinnen
følte i forhold til omsorgen hun hadde fått. Kvinner
som imidlertid mente at de hadde fått for få visitter,
var mer misfornøyde enn andre. Dette viser at
individuell tilrettelegging er viktig. Tilsvarende
viser undersøkelsen at kvinner som har en negativ
fødselsopplevelse ofte knytter dette til instrumentell
forløsning, induksjon, behov for epidural og rene
nødstilfeller. Hvis de møter en kjent jordmor
reduseres muligheten for at de får en negativ
fødselsopplevelse, og av de som hadde en normal,
vaginal fødsel var det bare tre prosent som hadde
negative erfaringer med selve fødselen, fortalte hun.
Hun viste også til at kvinner som hadde fått
gjennomført en ønsket hjemmefødsel var langt mer
tilfredse og hadde hatt langt mindre frykt enn kvinner
som hadde fått gjennomført et ønsket keisersnitt.
– Konklusjonene kan være at kvinnene ønsker mer
individuell oppfølging og at omsorgen fra jordmor er
viktig for både kvinnen og hennes partner. Mangel
på involvering og informasjon slår negativt ut på
tilfredsheten, fortalte Ingegerd Hildingsson.
Kvinnenes forventninger
– Jordmødre har ferdigheter som skal til for å
balansere de medisinske behovene for omsorg
med de emosjonelle behovene til fødekvinnen og
hennes partner, sa kongressens tredje hovedtaler,
Tema: 18. Nordisk Jordmorkongress i København
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
17
Stine Bernitz var en av de norske
foredragsholderne i København,
men til tross for gode og meget interessante foredrag, ble hun også
her skremt av applausen enkelte
deltagere og foredragsholdere fikk
for sine ”ut med legen” holdninger.
Tekst og bilde: eddy grønset
Jeg så dette i København, men jeg
har spesielt merket det i ulike fora
hjemme i Norge.
Jeg har opplevd at jordmødre
reiste seg opp og applauderte da
en jordmorkollega fortalte at hun
hadde jagd legen ut av fødestuen,
da ble jeg skremt. Det blir som å
være på et vekkelsesmøte, men
budskapet det ble applaudert for
bidrar ikke til at fødekvinnene
får en bedre fødselsomsorg.
Jeg er definitivt for at jordmors
autoritet må styrkes og at de fleste
fødsler kan gjennomføres uten
medikamentell hjelp, men vi har
ikke noe å oppnå ved å erklære
krig mot en yrkesgruppe vi har stor
nytte av å samarbeide bedre med.
Jordmors rolle i fødselsomsorgen
må styrkes, men det må vi gjøre i
samarbeid med legene, sier hun.
Skremt av
vekkelsesmøtetendenser
Stine Bernitz ønsker at jordmødre blir
mer ydmyke til å samarbeide med
andre yrkesgrupper.
18
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Hva sitter du igjen med etter å ha deltatt
på den Nordiske jordmorkongressen?
Hva sitter du igjen med etter
å ha deltatt på den Nordiske
?
Kampen om kvinnene
Hun forteller at noe av det første hun reagerte på da hun begynte
på jordmorskolen i 1998 var hvordan hun opplevde at det var en
kamp om fødekvinnene. Spesielt gikk diskusjonen på hvem som
skulle ”eie” kvinnene i svangerskapskontrollen.
– Som sykepleier hadde jeg jobbet i pediatrien, og jeg var vant til
at samarbeidet mellom leger og sykepleiere var tett og godt. Jeg
synes ærlig talt at for mange jordmødre viser en holdning hvor de
helst vil ha minst mulig med legene å gjøre. Når det er sagt så må
jeg også si at jeg blir like provosert over leger som skal inn på en
normal fødsel bare for å sjekke, sier Stine Bernitz.
Vis hva vi kan
Hun mener at det er viktig at jordmødrene kjemper for faget sitt,
men vil at det skal skje ved at vi viser hva vi kan og gjennom god
kommunikasjon med samarbeidende yrkesgrupper.
– Vi må ikke gå ut som om det var en krig. Vi må være strateger.
På kongressen i København var det mange foredrag jeg satte pris
på. En av de som sa mye klokt var Cathy Warwick som nettopp
poengterte at samarbeid mellom leger og jordmødre var viktig for
å lykkes med å redusere antall keisersnitt og bygge opp et bedre
tilbud med jordmorstyrte klinikker. Warwick poengterte også
hvor viktig det var at jordmødre dokumenterte sitt faglige syn
med tall og forskningsmateriale. Det er her vi må ta kampen. Vi
må dokumentere at jordmorstyrte enheter gir bedre utkomme for
den fødende og barnet. Det er nettopp gjennom forskningsbaserte
argumenter vi kan sikre en bedre faglig posisjon for vårt fag.
Jeg tror samtidig det vil være nyttig å invitere leger og andre
faggrupper med på det forskningsarbeidet vi driver, sier hun.
Differensiert fødetilbud
Bernitz var selv en av foredragsholderne i København, og hun
presenterte studien hun er i ferd med å gjennomføre som en
del av sitt doktorgradsarbeid som stipendiat ved Universitetet i
Tromsø og ansatt ved Kvinneklinikken i Fredrikstad.
– Jeg undersøker om et differensiert fødetilbud kan være
til nytte for kvinner som er definert som lavrisikofødende.
1111 lavrisikokvinner er med i studien og de er tilfeldig delt
inn i tre grupper som enten føder på en jordmorstyrt enhet,
en normalenhet eller en spesialenhet. Tidligere forskning
viser at det er en forskjell i utkommet for kvinner på de
ulike enhetene, men stort sett er operativ forløsning brukt
som eneste kvalitetsindikator. Jeg ser i tillegg blant annet
på blødningsmengde, om fødselen blir stimulert, rifter og
tilfredshet. Undersøkelsen er ikke ferdig, og siden dette skal
publiseres i en vitenskapelig artikkel kan jeg heller ikke si noe om
hvordan resultatene ser ut til å være. At det er en forskjell mellom
enhetene kan jeg imidlertid fastslå at det er. Dataene jeg har
samlet inn er omfattende, og det er mye forskningsmateriale her
som jeg gjerne vil at andre kan forske videre på, oppfordrer Stine
Bernitz.
Tema: 18. Nordisk Jordmorkongress i København
Unn Dahlberg, St. Olavs hospital
– Kongressen har vært en viktig arena
hvor jeg kan treffe mennesker og
knytte nye nettverk. Jeg synes også
at Hanne Kjærgaards foredrag hvor
hun la vekt på hvor viktig det er å
være til stede ved fødekvinnene var
tankevekkende.
Stine Bernitz, Fredrikstad sykehus
– Jeg jobber med forskning, og
kongressen har derfor vært en viktig
møteplass for å treffe andre som driver
med det samme. Jeg ser at vi i Norden
er opptatt av de samme temaene som
for eksempel langsom fremgang og
nivådeling. Jeg opplever at det jeg selv
forsker på opptar andre.
Nina Schmidt, Ahus
– Jeg syntes det var morsomt å se
alle de norske jordmødrene som
markerte seg som foredragsholdere.
Forskningsmiljøene i Norge har gjort
et kjempehopp siden forrige kongress.
Dette må være en kjempeinsoirasjon
foran neste kongress i Oslo. Jeg
reflekterer også over om vi sier en ting
når vi er på kongresser og så gjør vi
noe helt annet når vi kommer hjem til
hverdagen.
Mette Thoresen, Libero
– Jeg synes kongressen har vært veldig
bra. Spredningen i tema har vært
stor, men det ble kanskje i overkant
mye prat om oxytocin. Høydepunktet
for meg var presentasjonen av
vannfødselfilmen til Føderiket. Jeg er
stolt over at norske jordmødre har
laget dette.
Torill Hjerpaasen, Ahus og Varm
velkomst
– Jeg synes det har vært fint å få være
flere dager i en ren jordmorsetting og
høre hva andre snakker om når vi treffes
i korridoren. Jeg er imponert over de
som driver forskning og som greier å få
sine resultater frem så nært relatert til
praktisk arbeid som det jeg har hørt her.
Tidsskrift for jordmødre nr
nr662010
2011
19
Ekstrafremvisning
Ryktet om vannfødselfilmen til Anne Fjeldberg
spredte seg som ringer i vannet under kongressen i København. Resultatet ble at de som eneste
presentasjon ble bedt om å holde den en gang til.
– Det var morsomt å presentere. Det var godt å
se at andre jordmødre likte det jeg hadde lagt ned så masse energi i, og
naturligvis var det ekstra gøy at det ble en visning til, forteller hun.
Hjemmefødsler
Posterpresentasjoner
Jordmorstudent Møyfrid Brenne
Fehn presenterte en undersøkelse
om helhetlig omsorg som hun har
deltatt i.
De norske jordmødrene Anette
Huitfeldt (til venstre) og Ellen Blix
(nr. to fra venstre) presenterte
den nordiske studien om
hjemmefødsler sammen med
nordiske kolleger.
Norge neste
Den Nordiske jordmorkongressen arrangeres hvert
tredje år, og i juni 2013 finner den sted i Oslo med Dnj
som arrangør. – Vi starter arbeidet med å forberede
kongressen allerede i høst, sier Dnjs leder Marit Heiberg.
Tekst: eddy grønset
Heiberg forteller at det vil bli satt ned både en
organisasjonskomité og en vitenskapelig komité.
– Jeg håper at dette arrangementet kan bli et løft for
hele jordmorfaget i Norge, og at mange jordmødre
engasjerer seg og melder seg som foredragsholdere.
Vi trenger også frivillige som kan tenke seg å bidra
til forberedelser og arrangementet på både faglig og
organisasjonsmessig basis. Det er viktig for en slik
kongress at den favner bredt og at den har temaer fra
både forskning og praktisk rettet erfaring, sier hun.
En delegasjon fra sekretariatet vil om kort til reise til
Danmark for å delta på et evalueringsmøte sammen
med danskene.
– Vi har mye å lære av det flotte arrangementet som
vår danske søsterorganisasjon sto bak. Samtidig kan
det også være greit å unngå en del av de feilene de
erfarte at de gjorde, sier hun.
– Hvis det er noe du allerede nå ser at du kunne gjort
annerledes. Hva ville det vært?
– I Danmark var alle foredragene på engelsk. Det
20
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
bidro nok til at en del ikke ønsket å stille som
foredragsholdere, og kanskje var det noen som også
unnlot å melde seg på av den samme grunnen. Det er
den nordiske jordmororganisasjonen som er arrangør,
og det er derfor etter mitt syn naturlig at vi også har
noen foredrag på nordiske språk.
Oslo ble valget
Fylkesforeningen i Rogaland hadde meldt seg som
frivillige og ønsket at kongressen skulle arrangeres i
Stavanger. Marit Heiberg sier at hun satte stor pris på
dette engasjementet, men praktiske og økonomiske
årsaker gjorde at Oslo ble valgt.
– Innspill vi fikk fra våre nordiske søsterorganisasjoner
tilsa at Oslo burde velges. Både reisetid og økte
reisekostnader ble trukket frem som et argument for
å velge Oslo. Tilsvarende argument er nok viktig for
mange av de norske deltakerne også. Samtidig må
vi som et lite sekretariat se praktisk på det. Vi må
forvente å bruke mye tid på dette arrangementet,
og da er det mest hensiktsmessig at det finner
sted i nærheten av der vi har vårt kontor. Endelig
arrangementsted er ennå ikke valgt, men vi jobber
med saken. Et arrangement som skal romme over 600
deltakere må planlegges og bestilles i god tid, sier hun,
og legger til at hun gjerne vil ha med Rogaland i det
videre arbeidet. Engasjerte medlemmer er gull verdt.
vakt
Flere vil føde på Voss
Stadig flere velger å føde på Voss, og det er ikke fordi innbyggertallet i Vestlands-kommunen
vokser. Kvinner kommer fra omkringliggende kommuner og til og med Bergen for å føde her.
Tekst og bilde: eddy grønset
Voss fødeavdeling er en kombinert avdeling med føde/
barsel og hvor kvinnen/paret treffer det samme personalet både under og etter fødsel.
– Vi har økt bemanningen, og det siste året har vi vært
to jordmødre på vakt både kveld og natt, og vi er tre
på om dagen, forteller jordmor Sigrun Fenne. Nå håper
hun og kollega Gunn Kitty Øvstedal at debatten om
fødeavdelingen skal legges ned er lagt død -en gang
for alle. Første halvår i år har de hatt i overkant av 250
fødsler mot vel 200 i fjor.
– Noe av økningen skyldes at fødeavdelingene i
Lærdal og Odda er omgjort til fødestuer, og vi har
fått en del kvinner fra disse stedene som på grunn
av seleksjonskriterier ikke kan føde der. Samtidig
kjøper nabokommunene våre jordmortjenester fra
oss til svangerskapskontrollen. Det gjør at mange
velger å føde her fordi de her møter en jordmor som de
kjenner, sier Fenne.
– Samtidig får vi flere og flere kvinner fra Bergen.
Noe av grunnen de oppgir er at far kan få overnatte.
Det blir en ekstra seng å re opp, men vi synes fars
tilstedeværelse er en støtte for mor og barn, sier
Øvstedal. – Vi er jo en mor-barn-vennlig avdeling.
rommet
Samarbeid viktig
Sigrun Fenne har jobbet ved fødeavdelingen på Voss
i 15 år, og kan fortelle at hver gang helseforetaket har
blitt pålagt å spare penger så har diskusjonen om å
legge ned fødeavdelingen på Voss kommet.
– Det gjør noe med deg å hele tiden oppleve en slik
usikkerhet. Med den utviklingen vi har hatt den siste
tiden, føler jeg meg imidlertid tryggere på at vi vil bestå.
Samtidig er det viktig at vi har et godt og nært samarbeid
med kvinneklinikken på Haukeland, sier hun.
Samarbeidet med Haukeland går blant annet ut på
at de har et fast møte med gynekolog og jordmødre
to ganger i året. Samtidig er seleksjonskriteriene
klare. Diabetes og alvorlig sykdom hos mor, stoff og
alkoholmisbruk, HIV-smitte, tvilling og setefødsler og
fødsler før uke 36 er de mest brukte kriteriene.
Allsidig avdeling
Selv om fødselstallene har gått opp så hindrer ikke det
avdelingen i å måtte ta på seg andre oppgaver.
– Vi er en føde, barsel og gynavdeling. Vi tar i mot
gyn-pasienter hvis vi har ledige senger. På grunn
av det økte fødselstallet skjer dette nå sjeldnere og
sjeldnere. Det styrker vår eksistensberettigelse at vi
viser denne fleksibiliteten, sier Øvstedal.
– Vi er opptatt av barselkvinnene, og vil nødig sende noen vekk herfra før ammingen fungerer,
sier Sigrun Fenne og Gunn Kitty Øvstedal.
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
21
Vertikalt valg
Felix Ángel Quintero (t.v.)har ansvaret
for det vertikale fødeprosjektet ved
sykehuset i Oaxaca, det første offentlige
sykehuset i Mexico som for litt over ett
år siden ga kvinner muligheten til å
velge vertikal fødsel. - Når forholdene
ligger til rette for at det kan være en
vaginal fødsel, er en vertikal posisjon
det beste, mener han.
22
Innenfor det offentlige helsesystemet i
Mexico er det implementert en modell
for vertikale fødsler hvilket har hatt flere
positive effekter for både mor og barn.
praksis blant jordmødre innen det private helsevesenet
i Mexico. Spesielt vanlig er den blant landets mange
indianerjordmødrene, og modellen er nettopp en
anerkjennelse av deres kunnskap og erfaring.
Kvinnen i sentrum
Tekst: Tone Aguilar
Foto: Marco Aguilar
– De vertikale fødetradisjonene på
verdensbasis er mange og lange, sier
legen Felix Ángel Quintero. – Hva som
er nytt i Mexico er at kvinner også ved
offentlige sykehus kan føde i en vertikal
posisjon.
Han er ansvarlig for det vertikale fødeprosjektet ved Det generelle sykehuset
Aurelio Valdivieso i Oaxaca sør i Mexico.
Dette var det første offentlige sykehuset
i landet som for litt over ett år siden ga
kvinner muligheten til å velge vertikal
fødsel.
Posisjonen som i dag også anbefales av
Verdens Helseorganisasjon er daglig
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Modellen innenfor det offentlige helsevesenet er en
del av den såkalte humaniserte fødsel hvor det tas mer
hensyn til kvinnen og kulturen hennes.
På landsbygda i Mexico og blant indianerbefolkningen
har indianerjordmødrene en viktig rolle, og svært
mange av de fødende kvinnene står eller sitter under
utdrivingsfasen. Ideen med den aktuelle modellen,
er å dra nytte av legevitenskapen så vel som de gamle
indianerjordmødrenes visdom slik at kvinner kan føde
som tradisjonen deres tilsier, men med en medisinsk
oppfølging.
– Som nyutdannet lege var jeg flere ganger på kant
med de fødende kvinnene, forteller Quintero.
– De reiste seg opp i sengen, og jeg beordret dem til å
legge seg igjen da det var dette jeg hadde lært under
studiene.
Legen jobber i det private så vel som det offentlige
helsesystemet, og det var spesielt et tett samarbeid
Flere fordeler
Av de positive effektene ved vertikal fødsel peker
forskningen på flere. Blant de viktigste studiene på
verdensbasis finner vi The Cochrane Collaboration
som i 2003 analyserte effekten av ulike posisjoner
ved fødselens utdrivingsfase. Resultatene indikerte at
det var mer smertefullt for kvinner som lå på ryggen
samtidig som flere av dem trengte tang eller klipp i
mellomkjøttet. Fosterets hjertefrekvens var også mer
problemfylt. Kvinnen hadde derimot mindre blodtap.
Ved sykehuset i Oaxaca har de også utført en studie
hvor de sammenlignet vertikale og horisontale fødsler.
– Vertikale posisjoner gjør at kvinnen puster bedre
fordi magen ikke presser på lungene eller de store
blodkarene, sier Quintero.
Disse posisjonene drar dessuten nytte av tyngdekraften, og det har blant annet vist seg at fødselskanalen åpnes to centimeter mer. Blant de vertikale
fødslene ved sykehuset i Oaxaca har utdrivingstiden
blitt halvert.
– 85 prosent av denne typen fødsler har en utdrivingstid
på en halv time, forteller legen.
I motsetning til studier som indikerer at blodtapet er
litt mer ved vertikale fødsler, så har ikke dette vært
tilfellet i Oaxaca.
En annen meksikansk studie utført av legen Miguel
Ángel González Pérez ved det kommunale sykehuset
i Aquismón i delstaten San Luis Potosí lenger nord i
landet fant de riktignok at blodtapet var noe større
VERDEN
For mer informasjon om vertikale fødsler i Mexico, kan Felix Ángel Quintero
kontaktes via e-post: [email protected]
med jordmødre i det private som bidro til at han
forandret holdning.
– I dag er jeg overbevist om at det beste er en vertikal
posisjon når forholdene ligger til rette for at det kan
være en vaginal fødsel, sier han.
Fødselsposisjonen betegnes som vertikal når det er
fra 45 til 90 grader mellom overkropp og bekken.
Kvinnene kan enten sitte, sitte på knærne eller på huk
eller stå helt oppreiste.
Ved sykehuset i Oaxaca har de en fødestol som er
spesielt tilpasset vertikale fødsler. Den ble utviklet
av det nasjonale teknologisenteret i samarbeid med
seksjonen for tradisjonell medisin innenfor det
offentlige helsevesenet. – Denne gir kvinnene muligheten til å velge ulike
posisjoner samtidig som designen hjelper dem slik
at de kan presse bedre med magemusklene, sier
Quintero. - Hva som gjør den annerledes enn de fleste
andre vertikale fødestoler er imidlertid at den gir
ledsager mulighet til å sitte bak den fødende og bistå
henne under fødselen.
for den vertikale varianten. Barn født ved
vertikale fødsler hadde på den annen side
litt høyere Apgar og mindre forstyrrelser i
hjertefrekvensen, og for mødrene var det,
i motsetning til liggende fødsler, ikke et
eneste tilfelle av verken episiotomi eller
rifter. En livsform
Til tross for fordelene ved vertikale fødsler
som både studier og erfaringer peker
på, så har det vært stor motstand mot
denne fødeformen blant det meksikanske
helsepersonellet.
– Det er mer ukomfortabelt for den som tar
i mot barnet, sier Quintero. – Men det er vi
som må tilpasse oss posisjonen kvinnen er
mest komfortabel i og ikke motsatt.
Da modellen for vertikale fødsler ble innført
ved sykehuset i Oaxaca i april 2009, hadde
gynekologen allerede i et par år promotert
dette blant kollegene.
- Det er nødvendig med en holdningsendring
blant helsepersonell, presiserer han. - Og
dette er en svært tidkrevende prosess.
Det meksikanske helsesystemet
Den offentlige helsesektoren i Mexico består av et åpent
system samt et som kun er tilgjengelig for personer med
en sosial forsikring. Den sosiale forsikringen har personer
med fast arbeid hvor arbeidsgiverne betaler en avgift.
Hele 25 prosent av sykehusinnleggelsene i Mexico er
på private sykehus hvilket vitner om den betydelige
posisjonen den private helsesektoren har i landet. De
fleste innleggelsene ved private sykehus er knyttet til
fødsler.
Mexico har en sykepleierutdanning innen obstetrikk,
men fødeavdelingene består ofte kun av leger og
sykepleiere. I det private finnes det jordmødre og spesielt
vanlig er de tradisjonelle indianerjordmødrene. Det er
kun en skole i landet som tilbyr en treårig utdannelse
for de tradisjonelle jordmødrene. Det offentlige
helsesystemet har de siste årene samarbeidet med de
indianerjordmødre hvor de utveksler kunnskap. Et
resultat av dette er modellen for vertikale fødsler.
Den andre store gruppen av gravide som velger
det private får oppfølging av privatpraktiserende
gynekologer. Ved meksikanske sykehus, private så
vel som offentlige er det leger som har ansvaret ved
fødsler. Fødsler hvor jordmødre har ansvaret er ofte
hjemmefødsler.
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
23
fag
Jordmødre kan ikke pålegges å
høste stamcelleblod
DNJ’s Faglig-etiske utvalg (FEU) har behandlet følgende problemstilling angående stamcellesanking:
”Kan jordmødre ansatt i helseforetakene pålegges å
utføre sanking av stamceller fra navlesnorsblod?”
• stamceller isolert fra tidlige stadier av befruktede egg
(embryonale stamceller)
• stamceller isolert fra aborterte fostre (føtale stamceller)
• stamceller isolert fra fødte individer (adulte
stamceller). Fødte individer omfatter navlestrengsblod
(NSB), nyfødte, barn og voksne. Stamcellene kan
høstes fra ulike typer vev og fra blod, inklusive NSB.
NSB inneholder hematopoietiske stamceller som
kan gi opphav til blodceller og som har den fordel at cellene har gjennomgått få celledelinger slik at
cellene vil kunne dele seg flere ganger og dermed
vedlikeholde den biologiske funksjon lenger.
Stamcellene kan i terapi brukes på to prinsipielt ulike
måter.
Med autolog bruk menes transplantasjon der pasienten
mottar sine egne stamceller (giver og mottaker er
samme person).
Med allogen bruk menes transplantasjoner der
pasienten mottar stamceller fra andre personer (giver
og mottaker er ulike individer).
NSB kan høstes og kryopreserveres (fryses ned)
forholdsvis enkelt ved enhver fødsel og har vært
benyttet i transplantasjonsøyemed siden slutten av
80-tallet. Når NSB høstes, ”melkes” også morkaken
for stamceller. Terapeutisk bruk av hematopoietiske
stamceller fra NSB er omtalt i SMM-rapport nr 4/2003.
Rapporten er basert på systematisk og kritisk gjennom-
gang av foreliggende dokumentasjon etter transplantasjon av hematopoietiske stamceller fra
navlestreng/placenta. Den beskriver i tillegg
praksis ved norske sykehus samt organisatoriske,
økonomiske, etiske og sosiale
aspekter. I rapporten konkluderes blant annet med:
• Klinisk effekt kan bare evalueres for allogene
transplantasjoner fordi det ikke er publisert data fra
bruk av autologe stamceller.
• Transplantasjon av hematopoietiske stamceller fra
NSB er i dag først og fremst et tilbud der givere av
stamceller fra benmarg eller perifert blod ikke kan
identifiseres blant familiemedlemmer eller i registre.
• Det er vist resultater av transplantasjon med NSB fra
vevsforlikelige søsken med kjent malign blodsykdom
eller alvorlig benmargssvikt og fra ubeslektet giver ved
visse sjeldne benmargssykdommer og ved leukemier
med høy risiko for tilbakefall.
• Barn vil kunne oppnå akseptable resultater.
• Hos voksne vil navlestrengsblodtransplantasjon bare
unntaksvis kunne overveies avhengig av om det er
tilstrekkelig antall stamceller i navlestrengsblodproduktet.
• Navlestrengblodtransplantasjon er beheftet med
samme bivirkninger og komplikasjoner som ved andre
transplantasjoner.
• Det synes ikke å være medisinsk behov for å opprette
egne norske biobanker for NSB for allogen bruk fordi
Norge har et etablert samarbeid med internasjonale
biobanker med NSB.
• Dokumentert oppbevaringstid i nedfrosset tilstand
med hensyn til klinisk effekt er per i dag inntil 10 år.
• Transplantasjoner med NSB er en kostbar
behandlingsmetode.
Referanser: 1.Rapport fra Bioteknologinemnda (2005):
”Navlestrengsblod. Status, fremtidsmuligheter og privatfinansiert
lagring” www.bion.no/navlestrengsblod
2.Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
(2004): ”Opprettelse av biobanker for navlestrengsblod” www.shdir.
no/publikasjoner
3.Wicklund, I m.fl. “Vårdprogram för avnavling av nyfödda barn”
Klinik og vetenskap 2008; 105;3208-3210
4.Reynolds G J: ”Preterm sweetness and warmth: transition of the
preterm infant” Arch. Dis. Child. Fetal Neonatal Ed. 2008;93;F2-F3
Stamcellesanking fra navlesnorsblod gjøres ut fra
forskjellige siktemål. Følgende informasjon er hentet
fra rapport IS-0043 Opprettelse av biobanker for
navlesnorblod:
Generelt om stamceller
En stamcelle er en celle som kan gi opphav til differensi-
erte celler og vev samtidig som den opprettholder
evnen til å fornye seg selv.
Det er tre hovedkilder for stamceller:
24
Faglig-etisk utvalg i Den norske jordmorforening skal blant annet fungere som et rådgivende organ og høringsinstans i
faglige og etiske problemstillinger, stimulere til fagutvikling og forskning innen jordmorfaget og medvirke til at nasjonale
og internasjonale regelverk, retningslinjer og anbefalinger blir gjort kjent blant norske jordmødre. Tidsskrift for jordmødre
vil trykke noe av utvalgets uttalelser i utgavene fremover.
Faglig-etisk utvalg har følgende medlemmer: Elisabeth Sæther, leder,Mobil: 92 88 94 55, E-post: [email protected]
Medlemmer: Tine Eri, Ellen Nesje, Synne Holan, Elisabeth Grimsrud, fagkonsulent (sekretær for utvalget)
oppbevaring av NSB og vil anbefale at markedsføringen
vurderes i henhold til markedsføringsloven.
FEU vil legge til at disse anbefalingene er i tråd
med internasjonale anbefalinger på området, som for
eksempel fra RCOG (Royal College og Gynecologists
and Obstetricians) og The American Academy of
Pediatrics. Disse påpeker for øvrig også at avdelingens
vanlige rutiner for håndtering av fødselens tredje
stadium/avnavling ikke bør endres for å imøtekomme
behovet for stamcellesanking.
Faglig-etisk utvalgs konklusjoner:
Denne saken har altså både etiske, juridiske og
Ut fra dagens kunnskap, er det svært lav sannsynlighet praktiske sider. FEU mener det er grunn til å fraråde et
(0,005% ref SMM-rapporten) for at et barn skal
slikt pålegg ut fra følgende fakta:
kunne får bruk for sine egne stamceller til å behandle
Prosedyren ved sanking er tid- og personellkrevende,
sykdom. Den eventuelle framtidige bruk av NSB i
sykdomsbehandling er avhengig av utstrakt forskning og krever opplæring for å sikre at blodet ikke ødelegges
på grunn av manglende kunnskap om prosedyren.
og må betegnes som svært usikker.
Enkelte vakter i fødeavdelingene er marginalt bemannet,
Utvalgets flertall mener derfor det ikke er faglig
og det kan være vanskelig og til dels uforsvarlig å
grunnlag for å lagre autologt NSB for bruk for en
prioritere denne prosedyren framfor andre viktige
sykdom eller skade som barnet selv eventuelt .måtte
arbeidsoppgaver i forbindelse med fødsel. Derfor bør
rammes av senere i livet. Dette gjelder uavhengig
firma som tilbyr tjenesten stille med eget personell.
av om slik lagring organiseres offentlig eller privat,
Firmaene som markedsfører tjenesten gir til dels
nasjonalt eller på nordisk/internasjonalt nivå.
Utvalgets mindretall mener at autologe NSB-banker mangelfull og feilaktig informasjon om framtidige
i dag verken kan tilrås eller frarådes på faglig grunnlag. behandlingsmuligheter. I det siste har enkelte
Utvalget mener imidlertid at det ikke er grunnlag for forskere reist spørsmål ved nytten av stamcellelagring
å nekte de foreldre som eventuelt ønsker det, å benytte til autolog bruk, og om ikke barnet selv burde
seg av eksisterende tilbud om å høste og oppbevare NSB få stamcellene via den pulserende navlesnoren,
for nettopp å forebygge de sykdommene som
fra sitt nyfødte barn. Aktiviteten må i så fall foregå på
stamcelletransplantasjon er tenkt å kunne behandle
en måte som ikke øker risikoen ved selve fødselen og
i fremtiden. De faglige og etiske problemstillingene
som ikke tar personalets oppmerksomhet bort fra mor
dette reiser, gjør det vanskelig å pålegge helsepersonell
og barn.
å utføre en slik prosedyre.
Etter Utvalgets oppfatning, bør det brukes dedikert
Nyere forskning har konkludert med at sen
personale til denne oppgaven fortrinnsvis fra de(t)
firma som tilbyr tjenesten. Dersom sykehusets personale avnavling bør gjeninnføres som standard prosedyre,
ikke bare i premature fødsler, men også for
benyttes, skal det være annet personale enn fødselsfullbårne. Stamcellesanking vil medføre et avvik fra
personalet og sykehuset bør ta seg betalt for arbeidet.
Arbeidsgruppen mener det er grunn til å se nærmere en slik prosedyre, og foreldrene må i så fall gjøres
oppmerksom på dette jfr pasientrettighetsloven.
på markedsføringen fra de firma som tilbyr høsting og
Etter at rapporten er skrevet, er det ikke kommet nye
opplysninger som endrer på rapportens konklusjoner.
Allogen transplantasjon av NSB og hematopoietiske
stamceller fra beinmarg eller blod er i dag etablert
behandling, enten med et familiemedlem eller med en
ubeslektet donor som giver (se pkt 3.1 og 3.2) NSB som
skal benyttes til allogen transplantasjon kan lagres i
N2 frysetank inntil bruk.
5.American Academy of Pediatrics: “Cord Blood Banking for Potential
Future Transplantation” Pediatrics 2007;119;165-170
6.Royal College of Gynocologists and Obstetricians (RCOG): “SAC
Opinion Paper 2: Umbilical Cord Blood banking” 2006 http://www.
rcog.org.uk/womens-health/clinical-guidance/umbilical-cord-
blood-banking
7.McDonald SJ, Middleton P: “Effect of timing of umbilical
cord clamping of term infants on maternal and neonatal
outcomes. Cochrane Database Syst Rev. 2008;(2):CD004074.
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
doi:0.1002/14651858.CD004074.pub2
25
BOK
Jordmorbok på norsk
Brunstad A, Tegnander E, red.
Jordmorboka, Ansvar, funksjon
og ansvarsområde.
Oslo: Akribe, 2010.
Pris NOK 980
678 sider
ISBN 978-82-7950-113-8
vurdert av: Elisabeth Grimsrud, Fagkonsulent i Dnj
Endelig har det kommet en lærebok for jordmødre,
skrevet på norsk og tilpasset norske forhold!
Kontrasten kan neppe bli større til den hovedboka
som ble brukt under min utdanning for drøyt tyve år
siden, nemlig Sam Brody’s Obstetrik och gynekologi.
Den var skrevet på et høytidelig og komplisert svensk,
og den var definitivt ikke spesielt jordmorfaglig.
Norskspråklige lærebøker for jordmødre har tidligere
stort sett vært skrevet av leger. Det kan jo være vel og
bra, men stoffet ble etter min oppfatning ikke spesielt
tilpasset jordmorfaget og jordmorfunksjonen på den
måten. Det var derfor med stor entusiasme jeg gikk løs
på den nye boka for jordmødre, og jeg ble ikke skuffet!
Redaktører for Jordmorboka er Anne Brunstad
Har Føderiket tatt seg vann over hodet?
- en filmanmeldelse.
og Eva Tegnander, begge jordmødre med bakgrunn
innen forskning, fagutvikling og universitets- og
høgskolearbeid. Alt i alt har 31 ulike forfattere bidratt til
47 kapitler i boka, de fleste av dem er jordmødre. Dette
synes jeg i positiv forstand bidrar til at boka blir godt
forankret i praksis, og at den bærer preg av å være spesielt
skrevet for jordmorstudenter og for den saks skyld
jordmødre. Boka er delt inn i følgende åtte temadeler,
eller hoveddeler: Rammer for jordmorvirksomheten,
forskning, seksuell og reproduktiv helse, svangerskapet,
fødselen, barseltiden og kvinnen, barseltiden og barnet,
barseltiden og amming. Hver temadel inneholder
underkapitler, med referanseliste samlet for hver
hoveddel. Personlig kunne jeg ha tenkt meg å ha
referanseliste etter hvert kapittel. Alle forfattere er kort
presentert bakerst i boka, med titler og arbeidssted.
Jeg ville gjerne hatt yrkestittelen under vedkommende
forfatters navn under hvert kapittel, fordi det sier meg
noe om ”hvem” som har skrevet. Dette blir til en viss grad
flisespikking, men begge deler ville ha bidratt til mindre
blaing fram og tilbake for meg som leser.
Språket i boka oppfattes som lettlest og stoffet er
presentert på en lett begripelig måte. Det er forståelig
at det kan bli ulike uttrykksmåter når så mange ulike
forfattere skal bidra. Personlig synes jeg ikke det gjør noe
for helhetsinntrykket. De aller fleste vil vel uansett ikke
lese boka fra perm til perm under ett, slik som jeg gjorde.
Innholdsmessig er boka imponerende omfattende, med
Tittel: Med hodet under vann
Prosjektleder: Jordmor Anne Fjeldberg
Regi: Elisabeth Høye
Foto og klipp: Åse Svenheim Drivenes
Lengde: 23:18 og 12:30
Produksjonsår: 2010
Vurdert av: Jordmor Katrine Holm Lamo
Endelig har norske jordmødre fått sin egen film
om vannfødsel! Det finnes flere filmer om dette på
markedet, men det er for første gang produsert en film
som er tilpasset norske forhold. Det var derfor med
nysgjerrighet og entusiasme jeg påtok meg jobben med
å vurdere den. Jeg ble ikke skuffet!
Prosjektlederen for filmen, Anne Fjeldberg, er ansatt
ved Føderiket i Oslo og har gjennom lang tid brukt vann
som smertelindring i fødsel. Hun setter med denne filmen
fokus på naturlig fødsel i vann og viser i tillegg frem
Føderiket som et fantastisk godt tilbud til gravide i Oslo.
26
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Trenger du flere
BAM-blader?
Fire blader
Firenytte
blader
til støtte,
og glede!
Fire
blader
til støtte,
støtte, nytte
nytte og
og glede!
glede!
til
Vil du dele ut gratis BAM blader, så kontakt oss på:
Telefon: 23 00 81 88
B A RNNEEMT A
B A R
F Ø L G E
R
N E T
G A S I
2010erB dine
G A S I
Dette
A RNNEEMT A
B A R
F Ø L G E R
N E T
N E T
B A Rvignett
E R
F Ø L G
F Ø
GRATIS
B A RNNEEMT A
B A R
B A R N
E
T M A G A S I N E
N E
T
2010B A Rvign
ett
L G E R
B A R N
E M A G
A S I N E
T
2010
F Ø L G E
Helse R
B BA AR RN
stasjonen
2010
– den trygge
basen
B A R N E T
F Ø L G E R
E T
B BA AR RN N E M A G A S I N
E T
N E M A G A S I N E T
E T
GRATIS
GRATIS
F Ø L G E R
GRATI
GRSATIS
B A R N E M A G A S I N E T
B A R N
E M A G
A S I N E
T
yfød
Telefon:
Gravid23 00 81 88N E-post: [email protected]
Spedbarn
t
d
De beste
Nyfødt
erådene rn
ba utvikling
Gravvidid
ped
vokser
Samm
Nyhjefømme
STol
ra
barn
G
ped
S
fødselen
GRATIS
GRATIS
GRATIS
B A R N E M A G A S I N E T
E R
F Ø L G
N E T
G A S I
GRATIS
F Ø L G E R
IS
GRAT
GRATIS
GRATIS
E-post: [email protected]
N E T
B A Rvignett
Vil du dele ut gratis20BAM
blader, så kontakt oss på:
10
2010dele ut gratis BAM blader, så
Vil du
oss på:
201kontakt
2010
0
Telefon:
23 00 81 88 E-post:
t [email protected]
B A R N E M A G A S I N E T
nytt
blad
Pappa
F Ø L G E R
2010
B A R N E T
A R tN E T
B nyt
Fire blader
til støtte, nytte og glede!
ReTTIGheTeR
2010
Et nytt menneske
i gangn
Komamm
inge
e tiden
Den først
Dette er dine
a
vokser
Penger
fvokser
ød
el n
å spare
til å
Helse
stasjonen
på deg
Pappaperm:
Følg bør du vite
Helsestasjonen Dette
De beste barnets
ammeråd
Fra sexkling
vi
null
tilut
De ene Følg
– den trygge
legemed
shjejemmkek
Et nytt menneske
Følg
barnets
E T
B BA AR RN N E M A G A S I N
E T
selv
– den trygge
basen
g
gante
m irs
KoFø
ingen
med amm
i gangn
Komamm
inge
tiden
ReTTIGheTeR
fra dine
Dette
Et nyttermenneske
F Ø L G E
R
2010
med
ReTTIGheTeR
basen
beste barnets g
Go
amm
de
eråd
ene viklin
ol
rådpåST
deg selv ut
om
Pappaperm:
STol Friluftsliv:
e
Den først
F Ø L G E R
blad
Pappa
Pappa
2010
nytt
blad
Pappas
betydning
nytt
e
lad
søvn Med
hjeFømm
påbtur
baby
rste
fødfra
en
sela
m:
Pappaper
Pappas
Fra sex
til
fra
betydning
til null
lersgteeåa
Fø
Pappas
Go
sex
Fra
de
nytt
tilPenger
råd om til null
betydning
sljeegkek
å
Friluftsliv:
Gode
å spare
b
nlyatdt
sråd
sje kk så
økontakt
om
n Friluftsliv:
Penger
Med
v
Vil du dele
ossbaby
på: påbltur
å spareut gratis BAM blader,
barnemagasinet
bam, s
0441
ad
øvnoslo
Med baby på tur
Telefon: 23 00 81 88 E-post: [email protected]
s
e
e tiden
Den først
1
Dette bør du vite
på deg selv
52/2008
52/2008
1
Dette bør du vite
1
1
52/2008
1
52/2008
1
1
52/2008
52/2008
www.bam.no
E R
F Ø L G
1
1
N E T
B A Rvignett
barnemagasinet
bam, 0441 oslo
2010
2010
barnemagasinet
oslo
www.bam.no
ødt bam, 0441
f
y
N
www.bam.noSpedbarn
Gravid
B A RNNEEMT A
B A R
N E T
G A S I
B A R N
E M A G
A S I N E
T
F Ø L G E
R
E T
B BA AR RN N E M A G A S I N
E T
GRATIS
2010
GRATIS
F Ø L G E R
GRATIS
B A R N E M A G A S I N E T
GRATIS
de aller fleste arbeidsområder for jordmødre inkludert. Illustrasjoner og design er tiltalende. Det aller beste er jo
at man har en lærebok hvor ”alt” er samlet på ett sted og
som er oppdatert og kunnskapsbasert.
Jeg synes det blir vanskelig å fremheve enkeltkapitler
eller enkeltemner spesielt, i positiv eller negativ retning,
det ville bli svært detaljorientert. Man kan alltids finne
ting man ikke uten videre er enig i og som det heller ikke
hersker full enighet om i fagmiljøet, men det kan bidra
til å skape refleksjon og diskusjon innen jordmorfaget og
er dermed etter min oppfatning positivt. På den positive
siden må allikevel nevnes at det gjennom mesteparten av
boka er lagt vekt på å fremheve og hegne om det normale,
selv om det selvsagt (som diskutert i kapittel 5) er ulike
meninger og oppfatninger av hva som oppfattes som
normalt. I en lærebok for jordmødre er det allikevel helt
avgjørende, siden det er det normale jordmødre har et
autonomt ansvar for. Jeg kunne imidlertid ha tenkt meg
en noe mer utstrakt henvisning til relevante nettsteder i
flere kapitler, eksempelvis om kosthold.
Alt i alt vil jeg gratulere redaktører, forlag og
bidragsytere med et godt gjennomført arbeid og en
viktig og ”historisk” bok sett med jordmorøyne. Siden kunnskap er ferskvare, håper jeg boka jevnlig
vil bli oppdatert. Dette er en flott grunnbok for
jordmorstudenter, men den kan varmt anbefales også til
jordmødre som har vært i yrket en stund og som trenger å
friske litt på kunnskapene eller skaffe seg noen nye! Helsestasjonen
Dette er dine
– den trygge
ReTTIGheTeR
De
i gangn
Komamm
inge
vokser
Et nytt menneske
hjemme
STol
på deg
e tiden
Den først
fødselen
fra a
til å
basen
beste
ammeråd
ene
med
selv
Første
legesje kk
Penger
å spare
1
52/2008
52/2008
søvn
2010
B A R N E T
nytt
blad
Pappa
Følg
barnets
utvikling
Pappaperm:
Dette bør du vite
Gode
råd om
F Ø L G E R
Fra sex
til null
Friluftsliv:
Pappas
betydning
nytt
b
lad
Med baby på tur
1
1
barnemagasinet bam, 0441 oslo
www.bam.no
“Med hodet under vann” er en inspirerende og
estetisk vakker fødefilm. Den er godt redigert og har
musikk som virkelig er med på å formidle den rolige
atmosfæren den fødende kan oppleve, uten at den blir
for søt. Filmen kommer i to utgaver: En versjon til bruk
i undervisning av jordmødre og en kortere beregnet til
svangerskapskurs for gravide. De er begge konkrete og
informative. Fjeldberg informerer godt om fordelene
med fødsel i vann og om ulike stillinger i åpningstiden
og ved forløsning. Hun viser også kombinasjonen av
akupunktur og vann som smertelindring. Filmen får
pluss for god illustrasjon av hvordan man skal beregne
blødningsmengden i vannet og for råd angående
fjerning av koagler og renhold av badekaret. Jeg synes
videre det er veldig positivt at jordmødrene ikke
stresser med å få barnet til å skrike. De stimulerer
forsiktig, men gir det tid til å trekke pusten selv uten
for mye mas og uro. Det at barnet får komme direkte
til mor er virkelig flott og setter fokus på en viktig del
av den naturlige og normale forløsningen.
Filmen har få svakheter, men den kunne med fordel
avkreftet myten om at berøring av barnet før forløsning
kan stimulere barnet til å gispe etter luft før det er
kommet til overflaten. Videre synes jeg lyden av samtalen
i fødselsøyeblikket kunne vært tonet ned. Informasjonen
til kvinnen om vannets smertelindrende effekt burde
vært utelatt da det ser ut til å virke forstyrrende for
kvinnen. I undervisning av jordmødre er dette absolutt
relevant, men dette punktet kunne vært plassert i den
rene informasjonssekvensen. Fjeldberg sier i filmen at
episiotomiraten er betraktelig lavere ved vannfødsler,
men jeg savner å få vite noe om frekvensen av store rifter
og hvordan man i vann skal forebygge dette.
Undervisningsfilmen har ikke bare nytteverdi for
de som ønsker å forløse i vann, men inspirerer og gir
nyttige innspill også for jordmødre som benytter vann
som smertelindring i åpningsfasen.
Jeg synes Anne Fjeldberg og Føderiket har laget en
flott film som jeg absolutt vil anbefale.
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
27
Ikke lettlurt
fra Anne Andfossen
Leserbrev Jeg nesten satt mitt jordmorstetoskop på hyllen og takket
for meg da jeg leste Lise C. Gaudernacks artikkel om
Proactive support of labour i Tidsskrift for jordmødre
nummer 4 i år.
Skal vi ble like lettlurte som vi var i 1970, da O’Driscoll
viste verden tallene fra ”Dublin-metoden” og så plutselig tok
hele vestlige verden i bruk ’Active management of labour?’
Det har tatt nesten 40 år og mange forskningsstudier
å vise at det bare er ett av prinsippene i Dublin metoden
som er signifikant i forhold til å forkorte fødselslengen og
det er kontinuerlig støtte under fødselen.
Dystoci betyr vanskelig fødsel. Trangt bekken, stort
barn, malpresentasjon og malposisjon (occipito posterior)
er flere av tingene som kan hindre fødselsforløp. For
førstegangsfødende kan mekanisk obstruksjon føre til
at riene gradvis blir dårligere og til slutt stopper opp.
Uansett hvor tidlig vannet blir tatt eller hvor tidlig
oxytocin blir startet, er det umulig og direkte farlig å
prøve å tvinge et barn gjennom en fødselskanal om det
ikke er nok plass.
Jeg forstår Lise C. Gaudernacks engasjement, og er enig
i at vi må diagnostisere langsom fremgang og dystoci.
Vi skal ikke avise fortvilte, utslitte, kvinner med sterke,
hyppige, vonde, rier og heller ikke skal la disse kvinnene
ligge uendelig i fødsel. Risikofaktorer bør identifiseres.
Sorry Lise, etter 26 år som jordmor, skal det mye
mer til enn en bok med flotte tall fra en forholdsvis
liten fødeavdeling i Nederland til for å overbevise meg
om at dystoci kan overvinnes med tidlig amniotomi,
stimulering, ingen epidural, strenge krav til fødselen og et
løft om et fødselstidspunkt om kvinnen bare holder ut!
Helgelandssykehuset Sandnessjøen
søker medarbeidere til flg. stillinger:
Jordmor
Søknadsfrist: 16. september 2010.
28
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Jobbnorge.no
Kontaktperson:avd.lederAnn-ÅseBaustad,tlf75012434.
Vi ber om at du søker elektronisk via www.jobbnorge.no
eller www.helgelandssykehuset.no
Generalsekretær
Generalsekretæren er administrativ leder i sekretariatet i Den norske
jordmorforening og har personal- og
økonomiansvar. Vedkommende vil
samarbeide tett med politisk valgte
leder og sentralstyret, spesielt i saker
av organisasjonspolitisk karakter.
Det er en fordel med erfaring fra ledelse og økonomiansvar, samt
organisasjons- eller helsepolitisk
arbeid. Det vil bli lagt stor vekt på
personlig egnethet, og vilje/evne til å
skape positivt samarbeid og relasjoner.
Jordmødre oppfordres til å søke.
Ansatte i Dnjs sekretariat har pensjons-
ordning gjennom KLP. Lønn etter avtale. For mer informasjon om stillingen, ta
kontakt med leder Marit Heiberg på tlf.
907 46 627. Søknad sendes på e-post:
[email protected]
Avdeling Brønnøysund Fødestue
• Toledigestillinger,en50%ogen95%stilling,
medoppstartsnarestetteravtale.
Den norske jordmorforening (Dnj) er den
eneste landsomfattende og selvstendige
fagforeningen for autoriserte jordmødre
og jordmorstudenter i Norge.
Foreningen ble stiftet i 1908 og har i dag
nærmere 2300 medlemmer. Dnj arbeider
blant annet for å ivareta medlemmenes
lønns- og arbeidsvilkår og å synliggjøre
en sterk jordmortjeneste. Sekretariatet
har kontorer sentralt i Oslo.
Søknadsfrist: 15. september 2010.
Tollbugata 35, 0157 Oslo
Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77
e-post [email protected]
Leder
Forhandlingssjef
Marit Heiberg
Telefon: 21 02 33 71
Mobil: 90 74 66 27
E-post: marit@
jordmorforeningen.no
Johan Peter Hougen
Telefon: 21 02 33 74
Mobil: 95 19 98 93
E-post: johan@
jordmorforeningen.no
Nestleder
Organisasjonskonsulent
Trude Thommesen
Mobil: 92 02 20 91
E-post:
trudethommesen@
mac.com
Fagkonsulent
Elisabeth Grimsrud
Telefon:21 02 33 75
Mobil:48 01 29 09
E-post: elisabeth@
jordmorforeningen.no
Sentralstyret
Marit Heiberg (leder)
[email protected]
Arnulf Øverlandsvei 125
0763 Oslo
Mobil: 90 74 66 27
Trude Thommesen
[email protected]
Rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen
Mobil: 92 02 20 91
Mari Landsverk Hagtvedt
[email protected]
Østersvn 7c, 3154 Tolvsrød
Mobil: 41 43 74 16
Unn Elin Dahlberg
[email protected]
Paul Fjermstadsveg 35 D,
7052 Trondheim
Mobil: 93 20 16 73
Katrine Syrdalen Egeberg
[email protected]
Sperrevigvn. 67,
4816 Kolbjørnsvik
Telefon arbeid: 37 01 32 39/
Mobil: 95 13 63 02
Inga Lill Lygre
[email protected]
Aslak Bolts gate 26 A,
2316 Hamar
Mobil: 41 24 79 24
Randi Cesilie Smehus Kringstad
[email protected]
Skjongneset, 6050 Valderøy
Telefon arbeid: 70 10 59 40
Mobil: 95 99 02 37
varamedlemmer
Kirsten Jørgensen
[email protected]
General Fleischersgt. 50 F,
9405 Harstad
Telefon arbeid: 77 01 52 90
Mobil: 90 53 79 17
Lena Henriksen
[email protected]
Einars vei 5, 0575 Oslo
Mobil: 90 06 84 85
fylkesledere
Fylkesleder i Akershus
Ragnhild Myrbø
Rudvegen 15 B,
2005 Rælingen
Mobil: 41 26 12 38
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Buskerud
Ann Elisabeth Hagen
Berberisvn. 19,
3408 TRANBY
E-post: [email protected]
Advokatfullmektig
Ellen Ekre Engh
Telefon: 21 02 33 78
Mobil: 93 40 49 57
E-post: ellen@
jordmorforeningen.no
Nina Bjerke Nilsen
Telefon: 21 02 33 72
E-post: nina@
jordmorforeningen.no
Redaktør
Eddy Grønset
Mobil: 90 50 61 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Aust-Agder
Kari Ann Jørdre
Sagvn. 17, 4824 BJORBEKK
E-post: Kari.Ann.Jordre@
grimstad.kommune.no
Fylkesleder i Finnmark
Anne Sagen
Øvre Tollevikveien 106,
9511 Alta
Mobil: 92 08 32 81
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Hedmark
Ellen Gregersen
Nordregt. 14, 9691 Havøysund
Mobil: 984 24 488
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Hordaland
Norunn Solvang
Myrdalskogen 245, 5117 ULSET
Mobil: 93 20 72 56
E-post: norunn.solvang@
helse-bergen.no
Nestleder i Møre og Romsdal
Marianne Dalhaug
Porseveigen 7
6150 Ørsta
Mobil: 97 96 91 52
E-post: marianne.dalhaug@
helse-sunnmore.no
Fylkesleder i Nordland
Heidi Høwe
Lamarkvn 16A8400 Sortland
Mobil: 91 78 75 34
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Nord-Trøndelag
Lise Bentzon
Gotås 7620 Skogn
Mobil: 48 25 21 48
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Oppland
Ellen Olasveen
2686 Lom
Telefon: 90 02 44 27
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Oslo
Lena Henriksen
Einars vei 5, 0575 Oslo
Telefon: 90 06 84 85
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Rogaland
Åshild Berg
Malthaugkroken 26,
4046 Hafrsfjord
Telefon: 51 59 31 55
Mobil: 99 61 01 50
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sogn og Fjordane
Aud Jekteberg Nordpoll
Håvik
6717 FLATRAKET
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Sør-Trøndelag
Tone Selmer-Olsen
Eventyrvn. 34, 7056 RANHEIM
Mobil: 92 80 17 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Telemark
Hege Sortedal
Bergsvn. 104, 3960 Stathelle
Mobil: 99 46 67 10
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Troms
Karen Andersen
Bodenhoffsvei 14, 9009 Tromsø
Mobil: 91 85 18 30
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Vest-Agder
Wenche Haaland
Grovikvn. 66, 4635 Kristiansand
Mobil: 95 81 88 50
E-post: wenche.haaland@
vennesla.kommune.no
Fylkesleder i Vestfold
Nanette Loennechen
Mobil: 92 09 52 64
E-post: nanette.loennechen@
sykehuspartner.no
Fylkesleder i Østfold
Anne Horntvedt
Fluavn. 16, 1597 Moss
Mobil: 93 20 00 47
E-post: jmforeningenostfold@
gmail.com
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
29
Stilling ledig
Nordlandssykehuset Vesterålen
har ledig følgende stilling:
Nordlandssykehuset HF er sykehus for Nordland fylke med 240.000 innbyggere.
Sykehuset har et omfattende tilbud både innenfor somatikk og psykiatri med
enheter både i Salten, Lofoten og Vesterålen. Den største enheten er lokalisert
til Bodø med 1800 ansatte. Til sammen har sykehuset ca 3500 ansatte og er
en stor utdanningsinstitusjon for leger, psykologer, sykepleiere og andre faggrupper i spesialisthelsetjenesten. Det drives også forskningsarbeid i samarbeid
med universitet og høgskoler. Nordlandssykehuset HF er en inkluderende
arbeidslivsbedrift.
Helgelandssykehuset Mosjøen
søker medarbeider til flg. stilling:
Avdeling fødestua
Jordmor
Enhetsleder/Jordmor
• 70%vikariatledigiperioden04.10.10-31.12.10som jordmormedmulighetforøkningavstillingsprosentenog
forlengelseavvikariatet.
• 100 % vikariat fra 01.11.10 til 01.09.11 m/mulighet for forlengelse.
Søknadsfrist: 17. september 2010.
Lillehammer er en sjarmerende by i nordenden av Mjøsa med mange gode
aktivitetstilbud. Nærhet til vinteraktivitetssteder som Sjusjøen, Hafjell og Kvitfjell
gjør byen til et populært vintersted. Sommeren byr på gode dager i byens
trivelige gågate og park, på Hunderfossen, Lilleputthammer eller på Skiblander,
utflukter til fjell eller distriktets rike kultur med mjøsliv og bygdeopplevelser.
Gå inn på www.lillehammer.com og www.midtimjosa.no.
Sykehuset Innlandet Lillehammer er et allsidig akuttsykehus med brede
støttefunksjoner. Divisjonen har god faglig bredde og vektlegger faglig utvikling.
Føde-/barselavdelingen har 4 fødestuer, 6 observasjonssenger og
23 barselsenger. Vi tar imot risikofødsler fra hele Oppland og har
ca. 1000 - 1200 fødsler i året. Sykehuset har egen nyfødtintensivavdeling.
Avdelingen har en god og stabil grunnbemanning med 20,5 jordmorstillinger
hvorav 2 har funksjon som ass.avdelingsjordmor ved h.h.v. fødeavdeling og
barselavdeling, samt 12 stillinger for barnepleiere. Føde-/barselavdelingen er
i felles drift og har fagutviklingsjordmor.
Føde-/barselavdelingen Lillehammer
Jordmor
Søknadsfrist: 16.09.2010
SykehusetInnlandetHFbrukerelektroniskverktøytilrekruttering(WebCruiter).
Gåinnpåvårehjemmesider
www.sykehuset-innlandet.no
for å søke stilling og for
fullstendig utlysningstekst.
30
Tidsskrift for jordmødre nr 6 2010
Jobbnorge.no
(ref. 740146146)
75 % stilling ledig fra 01.10.10. Det er mulighet for vikariat
i tillegg til fast 75 % stilling for å høyne stillingsbrøk.
Kontakt: Ragnhild Vik, Avdelingsjordmor, tlf. 61 27 22 20
Vi tilbyr:
• Lønns-ogarbeidsforholdihenholdtilgjeldende
overenskomst og arbeidsreglement.
• Sykehuseterbehjelpeligmedåskaffeovergangsbolig.
Kvalifikasjoner: Norsk autorisasjon som jordmor
Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
- her finner du også fullstendig annonsetekst.
Søknadsfrist: 16. september 2010.
Helse Finnmark HF
har ledig følgende stillinger
Off. godkjente jordmødre
Klinikk Kirkenes
Føde-, barsel og gyn. avdeling
• Fast 100% stilling med tiltredelse snarest.
• Vikariat i 100% stilling med tiltredelse fra snarest,
og til 30.06.2011.
Søknadsfrist: 26. september 2010.
Klinikk Hammerfest
Føde/barsel avdeling
• Fast 80 % stilling med tiltredelse snarest.
• Fast 75 % stilling med tiltredelse snarest.
Søknadsfrist: 7. september 2010.
Fullstendig utlysingstekst finnes på www.jobbnorge.no
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort
selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.
Jobbnorge.no
Vi ber om at du søker elektronisk via www.jobbnorge.no
eller www.helgelandssykehuset.no
- her finnes også fullstendig tekst.
Jobbnorge.no
For nærmere opplyninger om stillingen kontakt:
Enhetsleder Britt-Aina Sundbø, tlf. 75 52 45 70, eller
Klinikksjef Nina Jamissen, tlf. 75 53 45 72 eller 913 07 947.
Jobbnorge.no
Spørsmålomstillingenrettestilass.avdelingsjordmor
SynnøveAntonsen,tlf95158324ellertil
avdelingslederKarinNilsentlf.75115202
Kvinne/barn klinikken, Nordlandsykehuset Vesterålen
Tidsskriftet fra gamle dager
Tidsskrift for jordmødre, nr.7 1914
Rundskrivelse fra Det kongelige Social- og Industridepartement
Redigert og kommentert av Elisabeth Grimsrud
Rundskrivet det her skal refereres til, sto å lese i
Tidsskrift nr 7, 1914. Rundskrivet var sendt ut til
amtmenn i samtlige norske amt. Det er underskrevet
av Johan Castberg, som for øvrig var Norges første
sosialminister og en markant politiker spesielt innen
sosial- og helsepolitikk. Rundskrivet dreier seg om at
mange jordmødre rundt omkring i landet hadde for få
”jordmorforretninger”, og at de dermed ikke kunne
tjene nok bare med jordmorjobben sin. Etter lov av 26.
juli 1912 var det fastsatt en minstelønn for jordmødre
på 300 kroner, stigende til 450 kroner (alderstillegg)
årlig.
I rundskrivet heter det: “Foruten sin løn har
jordmødrene i almindelighet litt fortjeneste av
vaksination, idet de i stor utstrækning er ansatt som
hjælpevaksinatører. Det er imidlertid forutsætningen,
at de skal supplere sine indtægter ved privat praksis.”
Ett problem var at i mange distrikter var det såpass
få innbyggere at fortjenesten ved privat praksis
ble svært beskjeden eller fraværende. Et annet
problem var at mange steder bodde folk så spredt
at avstandene ble svært store, og det medførte at
jordmorens tilgjengelighet for befolkningen i mange
tilfeller var for dårlig. Når store jordmordistrikter
ble delt slik at befolkningen skulle få bedret tilgang
til jordmorhjelp, ble det jo nødvendigvis enda færre
kunder for jordmora. Løsningen på problemet må
man si var kreativt: “For at lette bestrebelserne
for at faa distrikter delt, hvor der er for lang vei til
jordmor, og samtidig søke at supplere indtægtene for
en del jordmødre rettet departementet en henstillen
til Arbeidsdepartementet (Poststyrelsen) om at
bevirke, at offentlig ansatte jordmødre i størst mulig
utstrækning ansættes som postaapnersker. Man gjorde
opmerksom paa, at der nu findes opimot 950 offentlig
ansatte jordmødre spredt utover landet, og at de for en
stor del vilde være saa litet optat av sin stilling, at der
formentlig ikke deri skulde ligge nogen hindring mot
deres ansættelse som postaapnersker.”
Resultatet av henvendelsen til Arbeidsdepartementet
var at jordmødre som søkte poståpnerstillinger skulle
ha fortrinnsrett til å få slike stillinger. Amtmennene
ble bedt om å underrette alle offentlig ansatte
jordmødre innen sitt distrikt om dette. Jeg lurer på om
det kom noe ras av søknader fra jordmødre på ledige
poståpnerstillinger?
Problemstillingen har en parallell til våre dager, slik
jeg ser det. Forrige nummer av Tidsskrift for jordmødre
hadde som tema: Midlertidig ansettelse og små
stillinger. Jeg har jo hørt noen kreative løsninger fra
kommuner og bydeler også i vår tid, om hva jordmødre
kan brukes til utenom jordmorjobben sin. Det er vel
imidlertid tvilsomt om dagens jordmødre ville søkt
bijobb som poståpner eller postbud – eller?? Tidsskrift
Tidsskrift for
for jordmødre
jordmødre nr
nr 96 2009
2010
31
SC A Pro du c ts A B
Fo rsma n & B o de n fo rs
Den norske jordmorforening
Tollbugaten 35
0157 Oslo
ENDELIG! LIBERO MED SVANEMERKING
FOR DE ALLER MINSTE.
SVANEN FINNES PÅ STØRRELSENE 1, 2 OG 3. LES MER PÅ LIBERO.NO