Transcript Samling 5 - Borgestadklinikken

DAG
Alvorlig og
kompleks problematikk
5
Dag 5 – side 1
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for
venter vi generelt for lenge med å
■
■
■
■
Erkjenne at vi har en bekymring
Snakke med kolleger og ledere om at vi har en bekymring
Snakke med forelderen/foreldrene om at vi har en bekymring
Involvere andre instanser slik at barnet og familien skal få bedre
hjelp
■ Melde bekymring til barneverntjenesten eller sosialtjenesten
Dag 5 – side 2
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Tilknytning
John Bowlby
britisk barnepsykiater og psykoanalytiker (1950-tallet)
■ Følelsesmessig tilknytning til omsorgsgiver har fundamental
betydning for barnets psykologiske utvikling.
■ Separasjonsangst; den redsel små barn fremviser når omsorgsgiver
er ute av syne
■ Mangel på tidlig tilknytning og/eller separasjon fra foreldre er
direkte traumatisk for barn og kan føre til depresjon med håpløshet,
apati og næringsvegring
Dag 5 – side 3
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Adferd som en kompleks dynamisk
utviklingsprosess mellom;
Oppgave
Drøft sammenhengen mellom disse ulike faktorene og tilknytning
Biologi
Nevrologi
Psykologi
Relasjoner
Kontekst
Dag 5 – side 4
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Tilknytning: Hvorfor?
I et evolusjonært perspektiv;
overlevelse og reproduksjon
Dag 5 – side 5
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Tilknytning når foreldre har utfordringer i forhold til rus
og/eller psykisk helse og /eller vold
■ Spedbarn må «sikre seg» det de har behov for, uansett hva foreldrene
strever med.
■ Spedbarn gjør det som de har opplevd (kognitivt/følelsesmessig) er
mest hensiktsmessig i relasjon til omsorgsgiver.
Oppgave (Oppsummeres i plenum)
■ Hva kan være mest hensiktsmessig når omsorgspersonen er;
– Innadvendt, mest okkupert av egne følelser
– Invaderende, trenger seg på barnet ut fra eget behov eller begge deler, varierende respons på
samme signal fra barnet
■ Barnet lærer om seg selv og verden rundt seg igjennom den responsen
det får på sine behov/signaler
Dag 5 – side 6
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Still face
http://www.vxv.com/video/gxZV3F4JHNTU/still-face-baby-experiment-flv.html
Oppgave (Oppsummeres i plenum)
■ Drøft hvilke strategier barnet bruker for å gjenvinne mors
oppmerksomhet
Dag 5 – side 7
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Adferd/signaler- relasjon
Barnets adferd må observeres, systematiseres og analyseres ved
studier av hvilken funksjon (betydning) adferden har i den
relasjonelle sammenhengen med omsorgspersonen.
Dag 5 – side 8
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Mary Ainsworth (Utviklingspsykolog)
■ Utførte på 70-tallet en del studier basert på
Bowlbys teorier; Hun beskrev ulike former
for tilknytning;
Trygg (B)
■ Barnet har evne til adekvat affektregulering.
Omsorgspersonene
er sensitive, overstimulerer sjelden,
■ Restabiliserer eventuelle disorganiserende
emosjoner hos barnet.
Ambivalent (C)
■ Barnet tenderer mot å underregulere eller
overdrive egne følelser for å vekke
responser fra omsorgspersonene som er
uforutsigbare og vekslende i sin respons
Unnvikende (A)
■ Barnet hemmer egne følelser og trekker
seg unna. Kan utspille «falske følelser»
■ For å dekke over negative følelser som
ikke er «tillatt». Omsorgspersonene er
insensitive, viser lite følelser og lite fysisk
kontakt.
Mary Main la senere til en fjerde type
Engstelig/desorganisert (D)
■ Ainsworths arbeider dannet utgangspunkt
for omfattende forskning på relasjonen
mellom omsorgsgiver og barn
Dag 5 – side 9
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Tilknytningsstrategier i voksen alder
Type B: Trygge/balanserte
■ Tanker og emosjoner er integrert.
«Fri til å inngå nye relasjoner, reflektere og utforske»
Type A: Avvisende/unnvikende/overbeskyttende
■ Avviser følelser og tilknytningsopplevelser.
Type C: Ambivalent/overopptatt
■ Reagerer med utgangspunkt i egne følelser.
Oppgave
Hvordan tror du at Type A og Type C oppleves for spedbarn?
Dag 5 – side 10
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Intervensjon
Hvis Type A og Type C er psykologiske motsetninger, så trenger
de kanskje motsatt tilnærming?
Oppgave
■ Drøft denne påstanden
Dag 5 – side 11
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Babyer med omsorgspersoner som responderer
sensitivt lærer;
■ (1) at det er forutsigbare sammenhenger mellom hendelser. Det
viktigste er at de lærer hva deres atferd/signaler fører til av respons
fra omsorgspersonen. (Kognisjon)
■ (2) Når mødre «intoner» deres reaksjon på barnets aktivering og
deretter regulerer aktiveringen, lærer babyer at deres følelser blir
forstått og at det å dele følelser med en annen person fører til
tilfredshet/trøst. (Affekt)
■ Sensitive mødre hjelper sine babyer til kognitiv – og affektiv mening
ut fra erfaringer (Pat Crittenden)
Dag 5 – side 12
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Peter Fonagy (2000)
■ Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å
utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre
■ Faren er tilknytningsfigurenes manglende mentalisering av barnets
sinn og deres traumatiske adferd overfor barnet
Dag 5 – side 13
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Hva er mentalisering?
«Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det,
men alltid med usikkerhet.»
(Fonagy et al, 2001)
Dag 5 – side 14
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Definisjoner- mentalisering
■
■
■
■
«Holding mind in mind»
Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander
Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden
Å tilskrive mentale kvaliteter til situasjoner og fenomener
(Professor Finn Skårderud 2010)
Dag 5 – side 15
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Susan Hart og Rikke Schwarts
■ Barns evne til tilknytning utvikles i første leveår. Denne utviklingen
er avgjørende for hvordan barnet takler samspillet med familie,
venner, kjæreste og kolleger videre i livet, og for hvordan barnet
senere selv håndterer rollen som mor og far.
■ En del barn får imidlertid tilknytningsproblemer allerede fra de er
helt små. Jo tidligere disse barna får den rette hjelpen, desto større
er sjansen for å forebygge langvarige utviklingsforstyrrelser.
Dag 5 – side 16
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Etter filmen
Diskuter med sidemannen, og reflekter rundt spørsmålene
■ Hva var det med filmen som opptok deg?
■ Hvorfor klarte de som var rundt ikke å hjelpe?
■ Hva skjedde med den enkelte fagperson?
■ Hva skjedde med privat nettverk?
■ Hva skulle til for at man kunne forstå jenta bedre?
■ Hvordan så dette ut for jenta da hun var baby?
Dag 5 – side 17
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Å tenke på risiko
Omsorg
Autoritet
Dag 5 – side 18
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Å vurdere risiko
For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves
■ Sammenheng – se situasjonen helhetlig
■ Klarhet – holde hodet klart
■ Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv
Å gjøre en god vurdering handler ikke bare om å se/vurdere et antall
risikofaktorer, men om en sinnstilstand hos den som vurderer
Dag 5 – side 19
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte
■ Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man
■
■
■
■
■
■
skal gjøre
Redd for å gjøre noe galt
Redd for å ta feil
Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over
Redde for at vi overdriver
Redde for reaksjoner hos foreldrene
Redde for å gjøre vondt verre
Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og
samarbeide
Dag 5 – side 20
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Hva skaper handlingsbarrierer?
Faglige/teoretiske barrierer/tabuer
■ Å ikke stole på egen bekymring
■ Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap
■ Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet
Samfunnsmessige barrierer/tabuer
■ Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av
livet – hos foreldre og hos fagpersoner
■ Tematikken tilhører privatlivets fred
Dag 5 – side 21
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Hva skaper handlingsbarrierer? Forts.
Personlige barrierer/tabuer
■ Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold
■ Egen historie fra egen oppvekst
■ Fordommer og moral
■ Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint
/ lei seg / avvisende?)
Tverrfaglige barrierer/tabuer
■ Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?)
■ Manglende samhandling
■ Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres
kvalifikasjoner
Dag 5 – side 22
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Gruppeøvelse (Tid: ca 10–15 min.)
En person tar utgangspunkt i en opplevd situasjon der du eller en
annen opplevde undring/bekymring knyttet til en baby og babyens
sikkerhet – og hvor tverrfaglig samarbeid ble initiert.
■
■
■
■
■
■
Hvordan påvirket opplevelsen av risiko relasjonene i gruppen?
Hvem var mest bekymret?
Hva formidlet de ulike fagpersonene?
Hvordan kommuniserte man rundt risiko (eller ikke)?
Hvor mange vurderinger ble gjort, og av hvem?
Førte tverrfaglighet til en sammenhengende vurdering av den risiko
som eksisterte for babyen?
– Om ja – hvorfor?
– Om nei – hvorfor ikke?
■ Hvordan ble foreldrene involvert i prosessen?
Dag 5 – side 23
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
■ Målet er å bygge et sammenhengende narrativ for babyens indre
opplevelse av situasjonen
■ Involvere hele konteksen for babyens erfaringer
■ Prøv å sette dere inn i opplevelsen
til babyen (på en fenomenologisk plan,
ikke forklarende – spørsmålene dere
Observere
skal svare på er «hva», «når» og
«hvor», ikke «hvorfor»)
■ Forutse mulig risiko for barnets
utvikling videre
Analysere
Artikulere
Dag 5 – side 24
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Film
http://www.narbarnerparorende.no/?module=Articles&action=Article.publicOpe
n&id=1278
Dag 5 – side 25
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
DAG
Familieverntjenesten,
barneverntjenesten og de andre
5
Dag 5 – side 26
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Fra bekymring til handling
■
■
■
■
Familievernet gir tilbud til familier med store belastninger
Tilbudet er gratis, lavterskel og uten henvisning
Familievernet jobber utfra familiens bestilling
Tilbudet gis ofte i samarbeid med andre instanser
Dag 5 – side 27
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Familievernets tilbud
Mekling og foreldreveiledning etter samlivsbrudd
Samtaleterapi, rådgivning og veiledning til
■ enkeltpersoner, voksne og barn
■ par
■ samboende foreldre, og foreldre som bor adskilt
■ familier med belastninger
– psykiske vansker,
– misbruk av rusmidler
– vold i nære relasjoner
Dag 5 – side 28
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Vold i nære relasjoner
■ Samtaler med foreldrene hver for seg
■
■
■
■
(hvis ikke kriteriene for parterapi er tilstede)
Tilbud om enesamtale med voldsoffer og voldsutøver
Fokus på sikkerhetsarbeid
Fokus på barna i familien
(foreldre bagatelliserer ofte hvordan barn er berørt av volden)
To terapeuter u samtalene
Saker knyttet til vold i forhold med barn utløser meldeplikt til
barneverntjenesten
Dag 5 – side 29
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Familier med belastninger
■ Familievernet holder barneperspektivet høyt
■
■
■
■
- Barns behov for trygghet og forutsigbarhet ivaretas
Bidrar til å synliggjøre barnets behov og følelser
Hjelper foreldre til å forstå hvordan belastninger i familien påvirker
barna
Gir foreldre metoder som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt,
og fremme foreldrekompetanse
Vurderer foreldrenes omsorgskapasitet, og gir tilpasset veiledning
Dag 5 – side 30
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Mekling
■ Lovpålagt for alle ektepar og samboere som går fra hverandre og
har barn under 16 år
■ Formålet er å bistå foreldre å lage gode skriftlige avtaler for å sikre
barns beste
– Foreldreansvar
– Bosted
– Samvær
■ Mekler kan ikke beslutte noe angående avtalen – kun foreldre
sammen kan beslutte noe
■ Én time obligatorisk – inntil syv timer kan benyttes frivillig hvis
begge foreldrene ønsker det
Dag 5 – side 31
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Hvilke tiltak har barneverntjenesten?
©Jean-Luc Cochonneau
Dag 5 – side 32
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Samarbeid og samhandling
■ Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi
med det – og sammen med hvem?
©Banana Stock Ltd
Dag 5 – side 33
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Juridiske forhold ved samhandlingsmodellen
Familiens Hus / Familiesenter
Dag 5 – side 34
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Ny veileder: Taushetsplikt og samhandling i
kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier
Dag 5 – side 35
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Taushetsplikt
Dag 5 – side 36
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha
kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger.
Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg
bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det
åpenbart er til klientens beste.
Viktige unntaksbestemmelser
■ Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an
å utlese hvem det dreier seg om
■ Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og
gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig
og konkretisert.
Dag 5 – side 37
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Prinsipper om samarbeid
Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene
■ For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne
samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet,
enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det
havner i en lojalitetskonflikt.
■ Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger
grunnlag for tillit på lengre sikt
Et viktig unntak
■ Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske
eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi
Dag 5 – side 38
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid
■
■
■
■
■
Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen
Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert
Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging
Tydelige roller og ansvarsforhold
Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og
begrensninger
■ Respekt og åpenhet
■ Evaluering
■ Erfaring og kompetanse
Dag 5 – side 39
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Tverretatlig samarbeid
Gruppeoppgave
■ Hva er vårt bidrag til at samarbeidet rundt barn som
bor i vår kommune og som er i målgruppen, skal bli bedre?
■ To punkt fra hver etat
■ Leveres til leder
Dag 5 – side 40
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS