Transcript Kampanjebrosjyre: Håndbok i bærekraftig utvikling

INNHOLDSFORTEGNELSE
HVA ER RIO + 20...............................................................SIDE 2
RIO-KONFERANSEN 1992...............................................SIDE 3
BÆREKRAFTIG UTVIKLING...........................................SIDE 4
HVA ER GRØNN ØKONOMI?.........................................SIDE 5
UTFORDRINGER FOR RIO+20.......................................SIDE 6
BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...................................SIDE 11
UNGDOMSDELTAKELSE...............................................SIDE 12
UTDANNING OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING........SIDE 13
SPIRE MENER..................................................................SIDE 14
giftpilfrosk
PÅ FORSIDEN: Løvetamarin, kjempebeltedyr, havlærskilpadde, giftpilfrosk, tretået dovendyr, anta robusta, araucaria
angustifolia og Moraceae
Alle plantene og dyrene på forsiden av denne brosjyren hører
til i regnskogen i Brasil. Alle sammen står i fare for å forsvinne
på grunn av avskogning, krypskyting, introduksjon av arter
som ikke hører naturlig til i regnskogen og økt befolkningsvekst.
TEKSTER SKREVET AV: Malene Fregil, Mari Gjengedal,
Marianne Granum, Jan Thomas Hagen, Øyvind Handberg,
Kari-Anne Isaksen, Hanne Margrete Johnsen, Siv Maren
Sandnæs, Zlata Turkanovic og Lise Weltzien
DESIGN: Jenny Jordahl
1
I ÅR ER DET 20 ÅR SIDEN verden møttes i Rio
de Janeiro i Brasil til FNs konferanse om miljø og
utvikling. Da la man grunnlaget for bærekraftig
utvikling. Årets toppmøte har fått navnet Rio+20,
og holdes fra 20. til 22. juni. Rio+20 har to
hovedtemaer – «en grønn økonomi i sammenheng
med bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse» og «det institusjonelle rammeverket
for bærekraftig utvikling.»
I Rio+20 skal politikerne, næringslivet og sivilsamfunnet vurdere hva som har blitt oppnådd
gjennom disse 20 årene, og hva som ikke har blitt
oppnådd av mål som FN har satt. Målet med Rio+20
er å sikre at verdens regjeringer igjen forplikter seg
til bærekraftig utvikling.
Menneskene og jordkloden står overfor større
problemer nå enn for 20 år siden; klimaendringer,
økende befolkningsvekst, stort antall mennesker
som lever i fattigdom og stor utnyttelse av jordas
naturressurser. Det er nødvendig at verdens ledere,
sammen med sivilsamfunnet, handler raskt og
setter i gang med tiltak som kan bremse og forbedre
den skadelige utviklingen. En bærekraftig utvikling
må være grunnlaget for en sikker fremtid!
• I 1992 møttes forhandlere, statsoverhoder og
sivilsamfunn i storbyen Rio de Janeiro for å
diskutere bærekraftig utvikling. FN ønsket at
verdens regjeringer tenkte annerledes på fremtidig økonomisk utvikling, og at man
sammen fant måter å stanse forurensningen
av planeten på, og ødeleggelsen av uerstattelige
naturressurser.
• Konferansens offisielle navn var FNs
konferanse om miljø og utvikling, mens den fikk
det mer tilgjengelige navnet Earth Summit i
media og blant folk.
• Earth Summit avsluttet med underskrivelse
av to viktige internasjonale avtaler. Det er FNs
klimakonvensjon, som senere la grunnlaget for
Kyoto Protokollen og Konvensjonen om Biologisk Mangfold.
• Klimakonvensjonen og Kyoto Protokollen er
de eneste internasjonale avtalene for å begrense skadelig, menneskelig påvirkning på det
globale klimaet. Konvensjonen om Biologisk
Mangfold sikrer at naturens mangfold blir bevart for fremtiden.
• På Earth Summit ble verdens regjeringer også
enige om Skogprinsippene og Agenda 21 og
Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling. Riodeklarasjonen inneholder 27 prinsipper for
bærekraftig utvikling.
• Budskapet på konferansen var at en holdningsog adferdsforandring ville være nødvendig
for å skape endringer. Budskapet reflekterte
kompleksiteten av problemene vi står overfor:
at fattigdom så vel som overdrevent forbruk av
velstående befolkningsgrupper fører til skadelig
belastning på miljøet. Senere har påstanden
om at fattigdom skaper miljøødeleggelser blitt
tilbakevist av flere forskningsrapporter.
anta robusta
2
3
BÆREKRAFTIG
UTVIKLING
HVA I ALL VERDEN ER GRØNN
ØKONOMI?
UTTRYKKET STAMMER FRA rapporten Vår felles
fremtid skrevet av Verdenskommisjonen for
utvikling og miljø. Rapporten forandret måten
verden tenkte om miljøspørsmål på fordi den
beskrev hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling
var tett knyttet sammen.
ØKONOMIEN VI HAR I DAG regnes av mange
for å være i fargen brun. Dette er en økonomi som
fokuserer på å utnytte ressursene våre maksimalt
for å drive en økonomisk vekst stadig videre. Den
tar ikke hensyn til fordelingen av ressursene, både
mellom folk som lever i dag og folkene som vil leve
her etter oss.
En bærekraftig utvikling er «en utvikling som møter
behovene til dagens generasjoner, uten å ødelegge
mulighetene for at kommende generasjoner skal få
tilfredsstilt sine behov.» Det innebærer ikke bare en
utvikling som tar hensyn til kommende
generasjoner. Den vil også kreve en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og
mellom land. De tre grunnsteinene i bærekraftig utvikling påvirker hverandre positivt og negativt, og er
avhengige av hverandre. Målet er å finne en balanse
mellom sosial utvikling, økonomi og miljø. Tap av
for eksempel biologisk mangfold og for høy
utnytting av naturressurser har konsekvenser for
klima, mat, helse og hvor folk bor.
Alt dette er koblet til lokal og global økonomi. Asia
storproduserer varer som klær, elektroniske artikler
og leketøy som vi kjøper i Norge for en billig pris.
Produksjonen av varer i Kina har, ifølge FN, ført
til forurensning som årlig tar livet av én million
kinesere. Oljen som Norge har tjent seg rik på,
har bidratt og bidrar til klimaendringene. Det er
de fattigste i land i Sør som lider mest på grunn av
endrede værforhold. Dagens sosiale og miljømessige utfordringer stammer fra et ensidig fokus
på å oppnå økonomisk vekst.
Lettere sagt så handler bærekraftig utvikling om
hvordan vi mennesker velger å leve våre liv, basert
på en bevissthet om at alt vi gjør har en konsekvens
for de 7 milliardene av oss som eksisterer i dag og
for de milliardene som vil komme etter oss i lang tid
fremover.
Derfor er det helt nødvendig å kreve at kortsiktig
økonomisk tenkning viker plassen for langsiktig
planlegging for skape en balanse; en utvikling som
tar hensyn til mennesker og miljøet.
Grønn økonomi er på mange måter motstykket av
dette. FN sin foreløpige (og tunge) definisjon lyder:
«et system av økonomiske aktiviteter rundt
produksjon, distribusjon og forbruk av varer og
tjenester som i det lange løp resulterer i forbedret
menneskelig velvære, uten at framtidige
generasjoner blir utsatt for nevneverdig miljøfare
eller økologisk knapphet.»
I en grønn økonomi står naturen i sentrum. Det er
den som skaper mulighetene våre og den som
legger begrensinger for oss. Når så rammene er satt
vil en grønn økonomi også endre ressursfordelingen, og sammen med bedre sosial
inkludering vil flere kunne delta i økonomien og i
samfunnet generelt. Flere grønne arbeidsplasser vil
virke positivt inn her.
Så langt virker grønn økonomi som noe litt
diffust og tvetydig. Vi kan se på det som en strategi
for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon,
men det er også noe mer. Vi forstår intensjonen og
en del av målene, men ikke helt hvordan de skal
oppnås. Dette blir en av utfordringene i Rio. Hva
slags midler skal benyttes og hvordan skal grønn
økonomi institusjonaliseres? Et spennende forslag
er en internasjonal miljødomstol som håndhever
miljøavtaler og straffer land, bedrifter og personer
som bidrar stort til f.eks. klimaendringene.
Dessuten kan vi etter Rio få globale mål for
bærekraftig utvikling etter modell fra FNs Tusenårsmål. I stedet for å måle ett lands fremgang i bare
kroner og øre, bør man heller i fremtiden måle
fremgang etter hvor mange som ikke sulter, har
tilgang til rent vann og om produksjonen og
forbruket av varer utgjør varig skade på miljøet.
Det som uansett er sikkert er at brunt er ut og en
strukturendring må til for å sikre en bærekraftig
utvikling i framtiden. Hvorfor ikke allerede i juni?
tretået
dovendyr
4
araucaria angustifolia
og moraceae
5
• FN mener at matsikkerhet oppnås når alle mennesker til
enhver tid har tilgang på nok, trygg og næringsrik mat til
å leve et sunt og aktivt liv.
• 1 milliard mennesker sulter, og tallet har holdt seg stabilt
de siste ti årene.
• Energi står i sentrum av nesten enhver utfordring i verden
i dag. Nesten halve verdens befolkning er avhengig av ved
eller annen biomasse for matlaging og varme. Nesten
halvannen milliard er i dag uten elektrisitet.
• Tilgang til energi er viktig for å skape jobber, opprettholde sikkerhet, øke matproduksjonen og øke folks
inntekter.
• Økt tilgang til energi fører samtidig til økte utslipp av
klimagasser fordi energien kommer fra brenning av kull,
olje og biomasse.
• Skal vi løfte millioner av mennesker ut av fattigdom uten
å forverre klimaet, må vi satse på fornybar energi som
vind, sol, vannkraft, bølgekraft og jordvarme.
• 2012 er FNs internasjonale år for bærekraftig energi for
alle, og FN har satt seg tre energimål innen 2030; alle
skal ha tilgang til moderne energitjenester, øke energisparingen med 40 prosent og 30 prosent av verdens
samlede energiforbruk skal komme fra fornybar energi.
• Fornybar energi er helt nødvendig for å styrke en grønn
økonomi, beskytte naturens mangfold og oppnå en
utjevning av de sosiale ulikhetene mellom mennesker.
• Handel mellom land skaper samarbeid og gir mulighet
for å produsere der det er mest økonomisk. Det er
positivt for begge partene, men bare dersom de er
likeverdige handelspartnere.
• Den totale produksjonen av mat i verden har aldri vært
høyere, samtidig som det er flere sultende i dag enn
noensinne før. Vi har nok mat i dag til å mette alle som
sulter.
• Sult er dermed et resultat av skjev fordeling av mat, og
det er tydelig at de som har minst penger, også er de som
sulter.
• En amerikaner spiser 120 kilo kjøtt i året, mens en inder
spiser 5 kilo kjøtt i året. Problemet med kjøttproduksjon
er at det går med store mengder korn til å produsere små
mengder kjøtt. Hvis hele verden spiste like mye kjøtt som
amerikanere ville vi hatt nok korn til bare 2.5 milliarder
mennesker. Tar vi utgangspunkt i kornforbruket i India,
vil man kunne mette 10 milliarder.
• I dag er det 7 milliarder mennesker i verden. Hvilken
mat vi i den rike delen av verden spiser, spiller derfor en
stor rolle.
• De andre truslene mot matsikkerhet er: tap av avlinger i
utviklingsland på grunn av manglende lagringsmuligheter,
behandlingsmuligheter og dårlig infrastruktur.
• Samtidig kaster rike land mye mat. Årlig kastes det 500
000 tonn mat i Norge. Matsløsing er også et miljømessig
problem fordi det skapes klimagasser når mat produseres
og når den råtner.
• Ifølge FN må matproduksjonen økes med 70 prosent for
å mette verdens befolkning på 9 milliarder i 2050.
• Denne økningen i matproduksjon kan være langt lavere
hvis vi forhindrer avlingstap, matsløsing og endrer den
urettferdige fordelingen av verdens ressurser.
• Det er ikke tilfellet i dag. Verdens handel er regulert av
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og av handelsavtaler mellom to land.
• Selv om beslutninger i WTO skal være basert på
enighet mellom alle, er ikke forhandlingene rettferdige
i virkeligheten. Alt for ofte presser de rike landene de
utviklingslandene til å si ja til avtaler som ikke gagner
dem, for eksempel ved å true med å slutte å gi bistand
eller at de ikke vil gjøre investeringer dersom de ikke
sier ja til avtalene.
• Rike land stenger også utviklingsland ute fra handelen
ved å sette høy toll på importvarer fra utviklingsland
eller ved å gi økonomisk støtte til egen produksjon av
varer.
• Alt dette gjør det vanskelig for fattige land å eksportere
sine produkter. De industrialiserte landene subsidierer
fortsatt sine egne bønder med over 1000 milliarder
kroner årlig og dumper sin overskuddsproduksjon til
priser som utkonkurrerer de fattige bøndene i utviklingsland. Slik blir det billigere å kjøpe italienske tomater på
boks i Uganda, enn å kjøpe ugandiske tomater.
• Naturressurser er grunnlaget for alt liv på jorden og
er forekomster i naturen, som vann, vind, mineraler,
planter og olje.
• Tilgang til, og god bevaring av naturressurser er viktig for
fattigdomsbekjempelse og utvikling.
• Dagens situasjon preges av overforbruk og ujevn
fordeling av naturressurser.
• I dag står vi både i fare for at ikke-fornybare ressurser
som fossilt brensel og mineraler tar slutt, og for at
forbruket av biologiske ressurser som planter og dyr overskrider det som anses som bærekraftig.
• Dersom hele verdens befolkning hadde samme forbruk
som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt tre og
en halv jordklode.
• De nåværende handelsavtalene er derfor ikke bærekraftige, verken i forhold til sosial eller økonomisk
utvikling.
6
7
BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER
• Vann er essensielt for alt liv, for landbruk og matproduksjon og for industri. Tilgang til rent vann er
en menneskerett.
• Økende etterspørsel etter vann, ørkenspredning og
tørke fører til at vannmangel er et stadig voksende
problem, mest alvorlig i Afrika og sørøst-Asia.
• 1 av 8 personer i verden mangler tilgang på rent
drikkevann, og nesten 40 prosent av alle som
opplever vannmangel bor i Afrika sør for Sahara. 1.5
millioner barn under fem år dør årlig av vannrelaterte sykdommer.
• Det er de aller fattigste som oftest mangler tilgang
på vann. Vannmangel fører til at folk, i de fleste
tilfeller kvinner og barn, må gå lange avstander for å
hente vann. På den lange veien kan man bli utsatt for
overgrep og vold. I tillegg går mange barn glipp av
muligheten for utdanning fordi de må bruke dagene
sine på vannhenting
• Vannmangel kan føre til konflikter over vannkilder
og gjør det enda vanskeligere å takle problemet med
vannmangel.
• Bedre internasjonalt samarbeid er nødvendig for å
avverge konflikter og å sørge for at alle kan få tilgang
til rent drikkevann.
• Rio+20 er en mulighet til å fornye forpliktelser, få til
bedre samarbeid og komme frem til nye løsninger på
problemet.
• Kun 15 prosent av verdens fiskebestander er ikke
overfisket. Dette er et stort økologisk, sosialt og
økonomisk problem.
• Fisk er hovedkilden til protein for mer enn 1 milliard
mennesker. Fisk utgjør 15 prosent av verdens totale
proteininntak.
• 540 millioner mennesker i verden er avhengige av
å fiske for å tjene nok penger til å overleve. De bor i
tusenvis av kystsamfunn over hele verden.
• 23 millioner mennesker som arbeider med fiskeri
lever for under 1 dollar om dagen.
• Overfiske har store negative konsekvenser. Vi fisker
målrettet stadig lengre ned i næringskjeden, på
arter som lever på dypt vann hvor vi ikke kjenner
de økologiske konsekvensene. Havet er påvirket av
klimaendringer, men overfiske utgjør i dag en større
trussel for fisken.
• Spires høstkampanje 2012 retter søkelyset mot
rettighetene til småfiskere fordi disse kan stå for
et mer bærekraftig fiskeri og ha en nøkkelrolle i
fattigdomsbekjempelse. Disse er truet av industrialisert fiskeri, privatisering av ressurser, turisme,
klimaendringer og diskriminering av nasjonale
myndigheter.
10
I diskursen rundt bærekraftig utvikling har det oppstått flere nye begreper. Begrepene er mange, og kan
tolkes på ulike måter og omfatte mye. Dette kan føre
til at noen ord og begreper blir misbrukt. Her er noen
fallgruver rundt bærekraftig utvikling.
GRØNN PROTEKSJONISME
LAND HAR ULIK GRAD AV utvikling, forskjellige
typer økonomi, produksjon og deltar i ulik grad i internasjonal handel. Med så stor fokus på grønn økonomi
i forkant av Rio+20 har utviklingsland uttrykt frykt for
at de vil bli holdt utenfor fordi de ikke har mulighet til
å oppfylle kravene til miljøvennlig produksjon. Dette
kalles grønn proteksjonisme. De har også uttrykt
bekymring for at utviklingen av konsepter rundt grønn
økonomi kan føre til nye krav for bistand (bistandskondisjonalitet) som gis fra utviklede land. For mange
utviklingsland, med en stor fattig befolkning,
kommer sosial og økonomisk utvikling først. På Rio+20
må verden bli enig om en grønn økonomi som også er
rettferdig.
GRØNNVASKING
AT NOE ER «GRØNT» har blitt et moteord, og bedrifter
er flinke til å promotere varene sine som «grønne» og
miljøvennlige. Men hva er egentlig miljøvennlig? Kan et
fly eller en bil være grønn? Når et produkt, tjeneste eller
selskap blir markedsført og fremstilt mer miljøvennlig
enn det egentlig er kalles det grønnvasking.
Når Spire sier at Rio må rokke mener vi blant annet
at Rio-konferansen må komme fram til løsninger som
gjør mer enn å grønnvaske forurensende produksjon og
økonomi.
INDUSTRIELT LANDBRUK
70 PROSENT AV VERDENS MAT produseres av
bønder som driver med tradisjonell, småskala jordbruk.
Flertallet av verdens fattige er bønder som er avhengige
av jorda for å overleve. I dag er det nok mat i verden til å
fø verdens befolkning, men i fremtiden må vi produsere
mer for å mette en voksende befolkning. Spørsmålet
er om vi skal satse helt på industrielt landbruk som
baserer seg på dyrking av én type matplanter, bruk av
store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner, eller hjelpe
bønder som driver med småskalaproduksjon til å
produsere mer mat for seg selv og sine lokalsamfunn på
en bærekraftig måte. Mektige krefter ivrer etter større
satsning på industrielt jordbruk i fattige land fordi
store, multinasjonale selskaper tjener grovt på å selge
kunstgjødsel, sprøytemidler og såfrø. En av de store fallgruvene for oss alle, er å lytte til de som vil tjene mest
mulig penger på bekostning av verdens aller fattigste,
og som skjuler sine handlinger gjennom fine ord om
bærekraftig utvikling.
11
UNGDOMSDELTAKELSE
UNGE UNDER 25 ÅR utgjør rundt halvparten av
verdens befolkning. For å få en demokratisk
prosess når verdens regjeringer tar beslutninger
som påvirker nåtiden og fremtiden, må beslutningsprosessen reflektere verdens demografi. Ungdom
må bli inkludert. Det er vår fremtid og vi har rett til
å være med på og forme den!
Ungdomsdeltakelse er også viktig for å oppnå
bærekraftig utvikling i seg selv. I Rio-deklarasjonen
fra 1992 slås det fast at miljøproblemer best
håndteres når alle innbyggere er involvert
(prinsipp 10). Barn og unge er de som skal leve
lengst på denne kloden, og har derfor en interesse
i at miljø- og utviklingsutfordringer håndteres best
mulig. Ungdom har kunnskaper og evne til å tenke
“utenfor boksen”. Vi har en evne til å se hva verden
trenger og er kanskje mindre opphengt i hva som er
“politisk mulig” enn voksne.
FN anerkjenner at ungdom må involveres når
beslutninger tas. I FNs kommisjon for bærekraftig
utvikling er barn og unge organisert som en av de
ni såkalte “major groups”. Andre “major groups” er
næringsliv og industri, bønder, ikke-statlige
organisasjoner (NGOer), arbeidere og arbeiderbevegelser, kvinner, urfolk, lokale myndigheter og
vitenskap og teknologisektoren.
Ungdomsorganisasjoner verden over jobber for en
bærekraftig framtid. Noen planter trær, andre
gjennomfører informasjonsprosjekter om klimaendringer, og mange på jobber for å påvirke sine
ledere til å ta bærekraftige valg. Ved å støtte opp
under arbeid som ungdomsorganisasjoner gjør, og i
større grad involvere ungdom i beslutningsprosesser, kan vi være med å forme vår fremtid.
Vi ønsker en bærekraftig fremtid!
UTDANNING OM BÆREKRAFTIG
UTVIKLING
NÅR VI SKAL ENDRE VERDEN må vi endre
måten vi tenker på. Vi må skjønne at ting kan gjøres
på andre måter enn slik det er i dag. Utdanning er et
viktig verktøy for å hjelpe oss til å tenke annerledes,
og for å lære oss å tenke selv - slik at vi kan komme
frem til nye bærekraftige løsninger. Unge
forberedes på å ta del i den nye grønne økonomien
og ha bærekraftige levebrød. Utdanning er derfor et
viktig verktøy for å oppnå bærekraftig utvikling.
Tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling ble
vedtatt av FN i 2002, fordi FN ser sammenhengen
mellom utdanning og bærekraftig utvikling. Mellom
2005 og 2014 jobber FN derfor for å promotere
utdanning i blant annet menneskerettigheter,
likestilling, kulturelt mangfold og fred. Utdanning
er dessuten et viktig verktøy for å redusere verdens
fattigdom og ulikhet. Sammen med myndigheter,
medier, organisasjoner og skoler er målet å øke
kunnskapen om bærekraftig utvikling og hva som er
nødvendig for å skape en bedre fremtid.
Både formell, uformell og ikke-formell læring er
viktige for å utdanne mennesker i bærekraftig
utvikling. Formell læring er den som foregår på
skoler og universiteter. Dersom du vil lære mer om
bærekraftig utvikling kan du utfordre din lærer til å
undervise om dette. Uformell læring skjer
gjennom media og samtale med venner og familie.
Ved å snakke med noen du kjenner, eller skrive et
innlegg til lokalavisa, kan du bidra til å utdanne
andre i bærekraftig utvikling. Ikke-formell læring
skjer gjennom organisasjoner som for eksempel
Spire, som jobber for å spre kunnskap og engasjement rundt miljø og klima, internasjonal handel og
matsikkerhet.
Ved å bli med i en organisasjon kan du både lære
mer om viktige temaer, og være med å utdanne
andre i bærekraftig utvikling. All læring og undervisning er like viktig for å vite hva som må til for å
sikre bærekraftig utvikling i fremtiden.
12
13
•
•
•
SPIRE MENER
HVORDAN KAN VI ENDRE VERDEN? Hvordan
kan vi skape en bærekraftig utvikling? En utvikling
med sosiale, økonomiske og miljømessige mål?
Hvordan kan konferansen Rio+20 hjelpe oss i
retningen av en slik verden?
Rio må Rokke, og Spire har noen forslag til hvordan
vi kan sikre dette:
Først og fremst så må Rio+20 levere en ambisiøs
og forpliktende plan for hvordan vi kan oppnå
bærekraftig utvikling. Planen må bygge på
prinsippene om felles, men ulikt ansvar mellom rike
og fattige land, og rettighetene til unge og
framtidige generasjoner.
Videre har Spire noen konkrete forslag til
beslutninger som må tas i Rio i juni:
Spire jobber for en rettferdig og
bærekraftig fordeling av verdens
ressurser med fokus på miljø,
matsikkerhet og
internasjonal handel.
• opprette en Miljødomstol.
• opprette en Ombudsperson for fremtidige generasjoner, som skal sikre at politiske beslutninger
ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners rettigheter.
• integrere utdanning for bærekraftig utvikling i
alle trinn og fag på skolen.
• bygge opp under ungdomsorganisasjoner og
promotere ikke-formell læring.
• opprette mekanismer som sikrer at ungdom i
større grad kan delta i beslutningsprosesser som
omhandler dem.
MELD DEG
INN OG STØTT
SPIRE!
• satse på småskala bærekraftig jordbruk og fiskeri
som strategi for å oppnå matsikkerhet.
• anerkjenne kunnskapen og eierskapet til ressurser i jordbruk og fiskeri for unge og kvinner.
• mer rettferdig fordeling av energiressurser ved
økt tilgang til fornybar energi for fattige, og
reduksjon av energiforbruk i utviklede land.
Send SMS
<spire din e-postadresse>
til 2434 (kun kr. 50).
• forbud mot indirekte og direkte subsidier til fossil
energi.
FREMTIDEN FORMES I RIO,
DERFOR MÅ RIO ROKKE!
LES MER OM SPIRE OG
RIO MÅ ROKKE-KAMPANJEN PÅ:
www. spireorg.no
Facebook: Spireorg
Twitter: @Spireorg
14
15
!!!!!!!!!!!
VIL DU MØTE DE SOM
BESTEMMER NORGES MILJØOG UTVIKLINGSPOLITIKK?
Spire inviterer deg til Litteraturhuset i Oslo den 4.
mai 2012.
Der vil du møte og snakke med miljø- og
utviklingsminister Erik Solheim.
Still ham spørsmål hvordan vi kan skape
bærekraftig utvikling, og hvordan unge kan
påvirke Rio+20!
4. mai klokken 16.00 til 18.30. Arrangementet er
åpent for alle
HVORDAN KAN GRØNN
ØKONOMI REDDE VERDEN?
17. april inviterer Spire deg til Universitet i Oslo.
Ett panel av eksperter vil forklare og svare på
spørsmål om det nye moteordet grønn økonomi.
Du er velkommen!
17. april klokken 17.15 til 18.45, Auditorium 7,
Eilert Sundts hus, Universitet i Oslo. Arrangementet er åpent for alle.
!!!!!!!!!!!
16