Transcript Superbonden - Utviklingsfondet

HVEM ER SUPERBONDEN?
Kvinner utgjør opp til 70 % av arbeidskraften
i landbruket, avhengig av region. Likestilling i landbruket er
avgjørende for å oppnå bærekraftig utvikling og matsikkerhet. Sikrer vi
kvinners tilgang til land, husdyr, utdanning, teknologi og økonomiske
støtteordninger på lik linje med
menn kan vi øke verdens
matproduksjon
betraktelig.
Superbonden er
bønder som meg – bønder som
over hele verden produserer mat på
en bærekraftig måte! Det betyr at vi
jobber på lag med naturen og at jorda
forlates i like god, eller bedre,
stand som da vi overtok den.
BÆREKRAFTIG
LANDBRUK
INNHOLD
Det bærekraftige landbruket
produserer både bedre og
mer variert mat, og gir økt
produksjon.
Det gir bøndene muligheten
til å selge et overskudd,
slik at barna kan sendes på
skole og dermed gis flere
muligheter.
Slik kan det bærekraftige
landbruket også være med
på å redusere fattigdom,
i tillegg til å løse viktige
miljøproblemer.
Klimaløsninger i landbruket
Side 4
Myter og fakta om
bærekraftig landbruk
Side 6
Hva slags landbruk i
klimaendringens tid
Side 8
Det store bildet
Side 15
Utviklingsfondets metode
Side 17
Sultkartet 2013
Side 21
Intervjuer med superbønder:
Nicaragua: Tvunget til
å tenke nytt
Side 22
Norge: Befriende omlegging
Side 24
Etiopia: Fra tørke til
fruktbarhet
Side 26
Kronikk: Supermat, superbønder og superkonsumenter Side 29
Fra en superbonde
til en annen
www.SUPERBONDEN.no
Utgitt av Utviklingsfondet
Oktober 2013
Layout, design og illustrasjon:
Kenneth Lauveng
Redaktør: Kari Helene
Partapuoli
Foto: Side 4-5, 6-7, 8-9, 10-11,
22-23, 24-25, 28-29: Julie
Lunde Lillesæter, Sør i fokus.
Side 26-27, 31: Utviklingsfondet
I redaksjonen: Siri O. Kvalø,
Andrew Kroglund, Anders
Strømsodd Hosar og Siv Helen
Strømland
2
Superbonden, morgendagens
helt! Bærekraftig landbruk for
mennesker og miljø, er
Utviklingsfondets sultrapport
for 2013. Det er den tredje i
rekken av årlige rapporter med
sultrelaterte tema. Dette er et
diskusjonsnotat med et
nord-sørperspektiv som er men
å skape debatt rundt matsikkerhet, sult, ernæring og en
bærekraftig utvikling.
Side 31
#SUPERBONDEN
ISBN 978-82-91923-53-6 (trykk)
ISBN 978-82-91923-54-3 (nett)
ISSN 1893-8183
Støttet av Norad
Utviklingsfondet
Mariboes gate 8
0183 Oslo Tlf: 21 10 96 00
Epost: [email protected]
3
LEDER
Superbønder er den
BESTE
klimaløsningen
Det finnes omkring en halv milliard småbønder i verden og
Utviklingsfondet nominerer herved verdens småbønder
til fremtidens superhelter!
Livet som småbonde er ikke alltid
enkelt. Mange er fattige og lever
under trange kår. Av de 842 millionene som sulter i verden er mange
småbønder. Klimaendringene har de
senere årene skapt ekstra utfordringer
for denne gruppen bønder. Småbøndene i utviklingsland er blant dem
som merker ekstremværet best på
kroppen. Uforutsigbare regntider og
voldsom tørke kan ødelegge livsvilkårene for småbonden.
For å bekjempe sult og fattigdom
og for å sikre en bærekraftig matproduksjon i fremtiden er det derfor
helt avgjørende med en satsning på
småbonden verden over.
Utviklingsfondet har omkring 60
prosjekter rettet mot fattige småbønder i Etiopia, Somalia, Malawi, Nepal
og Mellom Amerika. I prosjektene
våre jobber vi med klimarobuste og
bærekraftige landbruksmetoder. Vi
ser at avlingene øker og at bonden
4
blir bedre rustet i møtet med klimaendringene ved å bruke bærekraftige
metoder.
Internasjonale rapporter peker
på at jordbruket er en del av klimaløsningen. I arbeidet med å utvikle
et klimarobust landbruk som kan
stå i mot ekstremværet og klimaendringene, er småbøndene viktige
endringsagenter både for å være med
å bekjempe fattigdom og for å sikre
at det fortsatt blir produsert nok
mat. Fattige småbønder er ofte åpne
for bærekraftige jordbruksmetoder
blant annet fordi de ikke har råd til
dyre maskiner, kunstgjødsel eller
plantevernmidler. De benytter billige
metoder som beskytter jordsmonnet,
lagrer klimagasser i jorda og tar vare
på økosystemet rundt dem. Bærekraftig landbruk er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan gi gode inntekter,
samtidig som det gir motstandskraft
mot klimaendringer og trygghet mot
avlingssvikt.
Når vi spør superbonden Fit-
sumbran fra Etiopia kan hun fortelle
at hun nå dyrker grønnsaker og
frukttrær i åkeren sin. Hun samplanter forskjellige sorter og har fått
husdyr i form av geit og ku, ved hjelp
av et lånefond. Hun har lært å kjenne
markedet i den nærmeste byen og
tjener penger på produktene sine. Det
samme gjelder Francisco i Nicaragua.
Han er med i et kooperativ og dyrker
etter bærekraftige metoder. Han
etterligner naturens eget mangfold og
har over 40 ulike sorter på gården.
Med høyere inntekter på avlingene
og større trygghet mot ødeleggende
klimaendringer kan fattige bønder
verden over – og barna deres – få
nye valgmulighter. Deres innsats er
med på å skaffe sunn, ren og trygg
mat. Det er derfor vi sier at fremtiden
tilhører småbonden, matprodusenten
og økologien. Superbonden er rett og
slett morgendagens helt.
Kari Helene
Partapuoli
• 42 år
• Gift, en sønn
• Daglig leder i Utviklingsfondet
• Utdannet sosialantropolog
fra Universitetet i Tromsø.
• Født på Toten og oppført i
Samemanntallet.
5
VISSTE DU DETTE?
MYTER
&
FAKTA
om bærekraftig landbruk
MYTE 1
Konvensjonelt
landbruk er mer
produktivt enn
småskala landbruk
FAKTA
Småskala, bærekraftig landbruk produserer langt mer
mat målt per areal enn det
konvensjonelle landbruket.
MYTE 2
Kunstgjødsel og
kjemiske sprøytemidler er nødvendig for effektiv
matproduksjon
FAKTA
Verdens økologiske avlinger
er i gjennomsnitt 132 %
høyere enn gjennomsnittet.
IAASTD-undersøkelsen, den
hittil største undersøkelsen
noensinne gjort på
internasjonalt landbruk, viste
at 12 millioner undersøkte
gårder som la om til helt
eller nesten økologisk drift
fikk en gjennomsnittlig
produksjonsøkning på 79 %.
For Afrika var tallet 116 %.
MYTE 3
MYTE 4
De som støtter
småskala bønder mener også
at landbruk skal
drives på samme
måte som for flere
generasjoner siden
Det konvensjonelle landbruket tar
vare på det biologiske mangfoldet i
landbruket
FAKTA
Det mest moderne og
framtidsrettede landbruket
er et bærekraftig landbruk
som bygger på kunnskap
samlet gjennom hundrevis
av år i kombinasjon med
moderne vitenskap. Denne
typen landbruk jobber med
naturen i stedet for imot den.
Det er det konvensjonelle
landbruket, med
monokulturer, høyt forbruk
av kunstgjødsel og kjemiske
sprøytemidler, og en filosofi
om at mennesker kan herske
over og kontrollere naturen,
som er gammeldags.
FAKTA
Det konvensjonelle
landbruket domineres av
150 ulike typer avlinger til
sammen.
12 av dem står for 80 % av
maten vi spiser - mais, hvete
og ris og potet alene utgjør
60 %.
Småskala bønder dyrker 2,1
millioner varianter av 7000
ulike plantesorter.
Kilder / les mer:
www.fao.org
IAASTD-rapporten:
Agriculture at a Crossroad
6
7
KLIMAENDRINGER
-Hva slags landbruk i
KLIMAENDRINGENS
TID
Av Maiken Pollestad Sele og Marit Grinaker Wright, Oikos - Økologisk Norge
Det blir mer flom, tørke og temperaturendringer fremover som vil
ramme fattige hardest. Hvordan sikrer vi verdens matproduksjon?
Matindustrien står for minst en tredel
av de totale menneskeskapte klimagassutslippene i verden. Konvensjonelt
landbruk forbruker store mengder fossilt
brensel, spesielt på grunn av kunstgjødsel. I tillegg brukes store mengder fossilt
drivstoff når maten bearbeides, pakkes
og transporteres over store avstander. På
den andre siden kan en mer bærekraftig
landbruksproduksjon bidra til å redusere
utslipp og øke binding av karbon i jorda.
Landbruket kan altså enten være en del
av problemet, eller en del av løsningen.
Det finnes per i dag ikke en ferdig
utviklet modell som løser alle utfordringene i landbruket. Det aller viktigste er
å ha en helhetlig tilnærming der både
miljø, matkvalitet, kosthold, fordeling og
hvordan landbruket bidrar til sysselsetting og bosetting spiller en rolle. Vi må
se matsikkerhet i et globalt perspektiv,
slik at diskusjonen ikke reduseres til et
spørsmål om avlingsnivå i Norge. Mangfold er kanskje det viktigste prinsippet,
8
og miljømessige, økonomiske og sosiale
hensyn må ses i sammenheng.
Fra jord til bord
De som argumenterer for at vi trenger
sprøytemidler og kunstgjødsel for å få
“effektiv” nok matproduksjon, ser ut til
å glemme hvor store miljøproblemer og
kvalitetsmessige utfordringer dette kan
medføre. Det er en stor utfordring at
forskningen ikke dekker hele verdikjeden, fra jord til bord og videre tilbake til
jorda, og dermed ofte trekker feil konklusjoner. Det er likevel en økende forståelse
for at bruken av kjemiske sprøytemidler
og kunstgjødsel må reduseres, og flere
ulike modeller er under utvikling for å
bidra til nettopp det.
Store forskjeller i kjøpekraft, gjør at
tilgangen på mat er svært ulikt fordelt
mellom rike og fattige. Dette gjør at vi i
dag både har over- og underforbruk av
mat: Matkasting og økende fedme blant
noen, og sult blant andre mennesker (se
- Utfordringen
mange steder
er mangel på
kunnskap om
økonomisk og
miljømessig
bærekraftige
metoder.
faktaboks). 10 prosent av klimagassutslippene i den rike delen av verden, kommer
fra dyrking av mat som aldri blir spist.
Samtidig vet vi at en stor andel av de
menneskene som sulter, bor nettopp i de
områdene der potensialet for å øke matproduksjonen med hjelp av bærekraftige
metoder er størst, som i Afrika sør for
Sahara. Småbønder i utviklingsland, som
utvikler ny kunnskap om metoder for å
utnytte de lokale ressursene optimalt, har
vist at de kan mangedoble matproduksjonen og øke matmangfoldet. De kan dermed bedre sin egen økonomi og bidra til
økt lokal verdiskaping, samtidig som den
øvrige lokalbefolkningen får bedre mat.
Den industrielle illusjon
Det er en utbredt oppfatning at det
konvensjonelle industrilandbruket er
mest effektivt og må økes for å forhindre
sult. I virkeligheten står konvensjonelt
landbruk for under halvparten av dagens
matproduksjon og småbønder står for det
9
KLIMAENDRINGER
meste av matproduksjonen. FNs høykommissær for retten til mat og IAASTD-rapporten, den store evalueringen av verdens
landbruk fra 2008, argumenterer for at vi
trenger mer småskalalandbruk, fordi det
konvensjonelle storskala-landbruket ikke
er bærekraftig.
Utfordringen mange steder er mangel på
kunnskap om økonomisk og miljømessig
bærekraftige metoder. En årsak til dette er
at forskning og videreutvikling av landbruket som helhet, i stor grad finansieres
og drives av store selskaper som lever av
å selge sprøytemidler, kunstgjødsel og
genmodifiserte frø. Å øke matproduksjonen ved å gjøre mer av det som har skapt
problemene, framstår ikke som noen god,
framtidsrettet løsning.
Møter vi veggen?
Konvensjonelt jordbruk er basert på
kunstgjødsel og agrokjemiske sprøytemidler, i en del land også på genmodifiserte
organismer (GMO). Dette jordbruket
møter økende problemer:
• Økte priser på innsatsfaktorer (særlig såkalt fullgjødsel/NPK-gjødsel), blant annet
på grunn av knapphet på naturressurser
(fosfor) og energi, som reduserer bondens
økonomiske resultater
• Ødeleggelse av jordsmonnet: Det blir
lettere forsaltning, jordpakking og humustap ved store doser kjemisk input. Det kan
føre til at viktige arealer blir lite fruktbare
og utsatt for omfattende skader ved tørke
og styrtregn.
Overskudd på lettløselige næringsstoffer
transporteres lettere med vær og vind og
gir mer forurensning av vann og sjø.
• Sprøytemidler forgifter både bønder,
landarbeidere, jorda, vannressurser og
omgivelsene og gjør at skadeorganismer
og ugras utvikler resistens. Rester av
sprøytemidlene gjenfinnes i økende grad i
matvarer.
• Klimautslipp: Minst ⅓ av alle menneskeskapte klimagasserstammer fra matproduksjonen i bred forstand. Utslipp av
karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og
ammonium (NH4) er knyttet til produksjon og bruk av kunstgjødsel, nedbryting
av jordsmonn og en stor kjøttproduksjon.
STOLT FAMILIE: Floridelma Morales
Maradiaga og hennes to barn Francisco og
Jennifer viser fram årets kålstiklinger.
KUNSTGJØDSEL OG
KLIMAGASSUTSLIPP
• Kunstgjødselprodusenten Yara
har en markedsandel på 7-8 prosent globalt.
CO2-ekvivalenter, mens olje- og
gassutvinning i Norge står for
13,7 mill tonn.
• Forbedring i katalysatorteknologi og drift har redusert Yaras
utslipp av klimagasser med 54
prosent siden 2004. På tross av
dette er kunstgjødselsfabrikkene
i Norge i verdenstoppen for punktutslipp av klimagasser, sammen
med oljeindustrien.
• Bruken av kunstgjødsel står
for et større utslipp av klimagasser enn selve produksjonen av
gjødselen.
• I følge Yara slapp de ut 12,3 mill
tonn CO2-ekvivalenter i 2012.
Til sammenlikning står veitrafikken i Norge for 10,1 mill tonn
• Norsk landbruk bruker i gjennomsnitt 12 kg kunstgjødsel-N pr
dekar, hvilket er i verdenstoppen.
Kilder: Yara International, Næringsdepartementet, Klif/Miljødirektoratet.
BEITEBRUK MOT FORØRKNING
OG FOR BINDING AV KARBON
• Beitende husdyr brukes som
verktøy for å gjenoppbygge jordsmonn, vegetasjon, grunnvannsforekomster, biologisk mangfold,
og landbrukets produksjonsevne.
• Forørkning og tap av biologisk
mangfold spiller en kritisk rolle
i klimaendringene fordi tørr jord
ikke har evne til å binde og lagre
karbon.
• Siden beitebruk er den mest
omfattende formen for landbruk,
og i stor utstrekning drives på
areal uegnet for åkerbruk, kan
et bærekraftig beitebruk poten-
sielt binde mer karbon enn noen
annen form for landbruk, samtidig som karbonutslippene også
reduseres kraftig.
• De globale klimaendringene
kan bremses om dette praktiseres i stor skala. Tilnærmingen
har også et stort potensiale for
matsikkerhet og vannressursforvaltning, spesielt i marginale
områder med få alternativer til
beitebasert landbruk.
Kilder: Savory Institute, Wikipedia, Neely
et al 2009.
Forsetter side 12
10
11
KLIMAENDRINGER
Når det gjelder kvaliteten på maten,
står vi overfor økende problemer med
soppgifter i konvensjonelt dyrket korn
og redusert næringsinnhold i frukt og
grønnsaker. Alvorlige soppsykdommer
sprer seg både i områdene som kalles
“verdens kornkammer” og i Norge.
Stadig flere forskere setter disse problemene i sammenheng med konvensjonelle
dyrkingsmetoder som har høyt forbruk
av kunstgjødsel og kjemiske ugras- og
soppmidler. Økologisk produksjon er en
alternativ strategi for å begrense veksten
av muggsopp i korn, ifølge flere rapporter.
Mer plantekost til menneskene og gras til dyra
Verdens befolkning er forventet å overstige 9 milliarder i 2050, ifølge FNs beregninger. Men hvor mye matproduksjonen
må øke de neste 40 årene kommer an
på hvilke andre faktorer man tar med i
regnestykket. I tillegg til tap av mat, både
fordi det kastes enorme mengder mat og
fordi utviklingsland mangler systemer for
håndtering og lagring etter innhøsting,
spiller hva vi spiser en rolle.
Soya er fullverdig mat for mennesker.
Produksjonen av soya til kraftfôr bidrar
til mer klimagassutslipp, fordi skog
hogges for å gjøre mer areal tilgjengelig.
Import av soya til å fôre våre husdyr, er
avgjørende for at vi i Norge kan sette til
livs cirka 1,5 kilo rent kjøtt pr uke.
Egg- og melkeproduksjon er også i stor
grad soyabasert. Soyaimporten, bare til
Norge, cirka 450.000 tonn årlig, beslaglegger om lag 2,5 millioner dekar landbruksjord i andre land, noe som tilsvarer
en fjerdedel av vårt eget jordbruksareal.
I noen land er det en stor utfordring at
det konvensjonelle landbruket bidrar
til å fordrive småbønder fra jorda de
har dyrket i generasjoner. I Norge gror
beitearealer, med fôrressurser tilsvarende 2 millioner dekar fulldyrka grasareal
igjen, samtidig som import av råvarer
til kraftfôr og bruken av kraftfôr øker.
Utmarksbeite er ikke lenger “lønnsomt”
i konkurranse med billigere kraftfôr,
basert på importert soya.
For å møte utfordringene med å fø en
stadig økende befolkning, må fordelingen av mat endres på en måte som
ivaretar alle menneskers rett til fullverdig
ernæring. I tillegg kommer tilpasning av
kostholdet til mer plantebasert kost og
12
UNDERERNÆRING OG
OVERVEKT
• 870 millioner mennesker lider av
underernæring, som tilsvarer 12,5
prosent av verdens befolkning
• Mer enn 1.9 milliarder mennesker er overvektige, som tilsvarer 38
prosent av verdens voksne befolkning
(over 15 år),
• 65 prosent av verdens befolkning
bor i land hvor overvekt dreper flere
enn undervekt gjør.
• Mer enn 40 millioner barn under
fem år var overvektige i 2011.
Kilder: FAO, WHO, World Watch Institute
mindre kjøtt, iallfall det kjøttkonsumet
som er basert på kraftfôr. Det finnes
noen forslag som innebærer mer bruk av
beitebasert kjøttproduksjon, som i følge
Savory Institute’s tilnærming også skal
kunne bidra til mer binding av karbon i
jord, (se faktaboks nederst side 11).
Vi trenger mer kunnskap
Flere studier, blant annet fra FN, og Oikos egne prosjekterfaringer fra Zambia,
viser at når bønder får økt kunnskap
om hvordan de kan utnytte sine lokalt
tilgjengelige ressurser med bærekraftige
metoder, øker avlingene og mangfoldet
av matvarer de produserer. Større plantemangfold sprer og reduser risikoen for
avlingssvikt, og gjør at motstandskraften
mot eksterne sjokk som ekstremvær og
prisvariasjon øker. (El-Hage S & Müller-Lindenlauf 2010:160). Flere bønder
sier at de spiser mer variert etter at de
begynte å dyrke økologisk.
De mest erfarne bøndene som har jobbet
med å forbedre jordkvaliteten og drive
mangfoldig i flere år, ser at de oppnår
bedre resultater enn da de tidligere drev
tradisjonelt eller konvensjonelt. Integrering av trær i produksjonen er også
vanlig, noe som det oppfordres til både i
økologisk - og bevaringslandbruk. Med et
godt agroskogbrukssystem kan lavere avkastning for hovedavlingene kompenseres ved at det produseres andre matvarer
og varer (El-Hage S & Müller-Lindenlauf
2010:160). I tillegg er treplanting positivt
for karbonlagring.
Det er fortsatt for lite forskning på
økologisk landbruk sammenlignet med
konvensjonelt. For at vi skal kunne vite
mer om hva slags landbruk som er mest
klimavennlig, er det helt avgjørende at
det forskes mer. I 2012 ble det for første
gang gjennomført en global kvantitativ
metaanalyse for å sammenligne konvensjonelt og økologisk landbruk med fokus
på binding av karbon i jord. De elleve
forskerne fra fire ulike institusjoner, gikk
gjennom datasett fra 74 ulike studier som
sammenlignet økologiske og ikke-økologiske driftsformer. De fant signifikante
forskjeller og høyere verdier for økologisk
drevet jord. Siden karbonbinding i jord
i global skala regnes som det klimatiltaket med størst potensial innenfor
landbrukssektoren, er det tydelig at flere
forskningsprosjekter som sammenligner
ulike driftsformer er høyst nødvendig.
Det finnes løsninger
Mer mat må produseres for å fø verdens
befolkning i framtiden, men først og
fremst må annen mat produseres flere
steder. Et matforbruk, kjøttforbruk og
matsløsing, på vårt vestlige nivå, er
umulig på verdensbasis. Skal landbruket
tilpasse seg klimaendringer og gjennomføre utslippsreduksjoner, samtidig som
matproduksjonen økes og bidrar til økt
matsikkerhet for hele verdens befolkning,
må det skje endringer:
• Mat må produseres med systemiske
tilnærminger til jordfruktbarhet og
biomangfold, med metoder som
tar i bruk og utnytter varig tilgjengelige lokale ressurser, uten
å ødelegge dem for fremtidige
generasjoner.
• Agroskogbruk og diversifisering av vekstskifte, må integreres
i alle landbruksmodeller.
• Tilpassede og fleksible plantesorter og husdyr må være basis i
produksjonen og man må fokusere mer på plante- og dyrehelse
for å øke motstandsdyktigheten.
• Mat bør i størst mulig grad
produseres lokalt, der den skal
konsumeres.
• Produksjonen må foregå på en
slik måte som gjør at verdiskapningen i matproduksjonen også
skjer lokalt og ikke forsvinner
direkte til banker og multinasjonale selskaper
KILDER:
Bioforsk
FAO – FNs Organisasjon for
Ernæring og Landbruk
Helsedirektoratet
Nortura
Savory Institute
Statens Landbruksforvaltning
Statistisk Sentralbyrå
For utfyllende
kildehenvisning, kontakt oss
på [email protected]
13
DET STORE BILDET
Landbruket påvirker både atmosfæren og grunnvannsreservene – og omtrent alt i mellom. Her kan du følge hele
14
prosessen, og se forskjellene mellom det bærekraftige og det
konvensjonelle landbruket.
The Christensen Fund er basert i San
Francisco, USA, og jobber blant annet for
å promotere biologisk mangfold og bærekraftig landbruk. De er en uavhengig og
ideell stiftelse. For mer informasjon se:
www.christensenfund.org.
15
VÅR METODE
Utviklingsfondets
METODE
Andrew P. Kroglund
Det er mange veier til
målet, og det gjelder
særlig om målet
er en bærekraftig
matproduksjon som
kan produsere nok
og sunn mat til hele
verdens befolkning .
Utviklingsfondet har gjennom flere år
opparbeidet seg betydelig kompetanse
på hva som fungerer for å bistå en fattig
bondefamilie til å få et bedre liv med
noen flere valgmuligheter. Mangfold er
stikkordet i forsøket på å få til en bærekraftig landbruksproduksjon.
På disse sidene følger noen eksempler på
metoder vi fremmer sammen med våre
samarbeidspartnere, for både å øke den
enkelte bondes produksjon, og samtidig å gi han/henne motstandskraft mot
klimaendringer og uår, og for å få økte
inntekter og flere ben å stå på sosialt.
Samplanting
Samplanting med forskjellige
matplanter og trær. Dette gir
både frukt - om det dreier seg om
frukttrær, ved og bygningsmaterialer. Samtidig får en skygge, le
og næring til jorda. Trær tiltrekker
seg også mer innsektsliv, ofte viktig for pollinering av ulike andre
vekster i nærheten av gården som
også gir ekstra næringstilskudd.
Vannoppsamling
Bygging av vanntanker i tilknytning til gården, slik at familien er
sikret tilgang både på drikkevann og annet husholdningsvann, samt
drikke til dyr og eventuelt til vanning av nærliggende jorder.
Husdyrhold
Noen steder kan dette være geiter, andres steder kyr, griser, høns eller fisk i egne fiskedammer. Dyr gir
gjødsel til gårdssystemet ditt, samt kjøtt og eventuelt melk. Har du flere dyr får du også penger ved salg.
Vi fremmer følgende:
Rotasjonsjordbruk
Du veksler med ulike
plantesorter fra et år til et
annet, eller med noen sesongers mellomrom. Dette
gir ofte bedre jordkvalitet.
Godt jordsmonn er viktig for
både planters vekst, men
også for det totale næringsopptaket deres.
16
Gode såkorn
Tildekking av jorda
Tildekking av jorda med
levende planter eller planterester mellom plantesesonger
og også i sesongene. Det hindrer uttørking og øker samtidig jordas innhold av organisk
materiale og næringsstoffer.
Tilgang på gode såkorn er avgjørende for gode avlinger. Deltakende planteforedling, og praktisk
forskning for å finne sorter som
er tilpasset lokale forhold bidrar
til bedre såkorn. Lokale frøbanker
sikrer småbønder tilgang på gode
såkorn og er viktige reserver hvis
avlingene går tapt pga vanskelige
klimatiske forhold.
17
VÅR METODE
Allsidighet på
gården
Det betyr en kombinasjon av
planteproduksjon og husdyrhold, og flere vekster i samme
åker eller flere sorter av samme
vekst. Det gir bedre næringsbalanse, skyggeeffekter og mer
variert kosthold.
Felles vanndammer
Felles vanndammer, bygd opp
gjennom dugnad, eller ‘arbeid
for mat’-program og annet betalt
nødhjelpsarbied, slik at større
områder kan få flere avlinger
gjennom sikker tilgang på vann.
Kooperativer
Ved å gå sammen med andre
familier i et kooperativ får småbønder ofte lettere tilgang på
frø, kunnskap, kjøretøy og felles
fremstøt på lokale, nasjonale
eller internasjonale markeder.
Kooperativer kan også være gode
nøkkelpunkt for låne- og sparegrupper. Gjennom kooperativ kan
småbønder lettere videreforedle jordbruksproduktene før de
selges, og slik få økte inntekter
for varene sine. Det er også ofte
lettere å forholde seg til større fellesskap for både nasjonale og internasjonale organisasjoner, som
for eksempel Utviklingsfondet.
Organisering
Bønder i fattige land er
ofte ikke organisert i egne
bondeorganisasjoner. Fra
norsk historie vet vi hvor
viktig det er å være organisert, med tanke på politisk
gjennomslagskraft, bedre
markedstilgang og økt
status i samfunnet. Der
det er naturlig og ligger til
rette for det arbeider vi for
å fremme organisering.
Gjennom kooperativ
kan småbønder lettere videreforedle jordbruksproduktene før
de selges, og slik få
økte inntekter for varene sine.
Styrke kvinner
Styrke kvinners deltakelse. Kvinner er viktige matprodusenter, men er altfor ofte oversett. Ved å sikre
kvinner bedre tilgang på teknologi og kunnskap, og
legge til rette for at de kan delta i samme grad som
mannlige bønder, økes matproduksjonen.
18
Internasjonalt arbeid.
På et mer overordnet nivå spiller internasjonale handelsregler, bistandspolitikk og ulike FN-institusjoners innretning på støtteordninger
og forskning en rolle også for småbønder verden over. Utviklingsfondet
forsøker derfor å se en rød tråd i alt arbeid vi gjør, fra småbonden i sør, til
store internasjonale utviklingskonferanser og til norsk
utviklingspolitikk eller
styrke eksisterende
bondeorganisasjoner.
Erfaringsutveksling og opplæring
Vi støtter bonde til bonde programmer der bønder lærer av hverandre. Spesielt dyktige og motiverte bønder får ekstra opplæring og sprer sine kunnskaper
og erfaringer systematisk til andre. Utveksling
av erfaringer mellom bønder på kryss av landegrenser er også svært nyttig. Vi støtter og
fremmer også samarbeid mellom bønder
og vitenskapelige institusjoner.
Naturressursforvaltning
I tillegg til enkeltstående
smådammer er det ofte viktig
å ha en helhetlig økosystemtilnærming, og gjennomtenkte
planer for hvordan et lokalsamfunn
forvalter felles naturressurser. Derfor
fremmer vi større skogplantingsprosjekt, beskyttelse av elvebredder og
lokale vannkilder, en felles beitepolitikk
i nærområder for å la visse fellesområder
komme til hektene igjen etter overbeiting .
19
SULT I VERDEN
SULTGrønland
(Danmark)
842 millioner mennesker, 1 av 8 på jorden,
har ikke nok mat og lever med sult. Tallet
har falt med 156 millioner siden 1990.
Island
Norge
Litauen
a
Arge
ntin
a
Nep
al
De arabiske
emirater
Jor
dan
Nigeria
Den sentralafrikanske
republikk
Ekvatoriale
Guinea
Gabon
Cabinda (Angola)
Taiwan, Kina
Ug
Bangladesh
Laos
Thailand
Filippinene
Kamdosja
Sri Lanka
Etiopia
Kenya
Vietnam
Burma
Djibouti
SørSudan
da
an
Kongo
Kinshasa
Japan
Bhutan
India
en
Jem
Eritrea
Sudan
ali
m
So
a
Malaysia
Madivene
Singapore
Papua
New Guinea
Rwanda
Burundi
Tanzania
Indonesia
Timor
Angola
Uruguay
Pakistan
Rep. of
Korea
Kina
Jammu
og Kashmir
Bahrain
Qatar
am
bi
k
Zimbabwe
Namibia
Mad
ag
Dersom kvinnelige
bønder hadde hatt den
samme tilgangen på ressurser
som menn kunne antallet
sultne vært redusert med inntil
150 millioner.
Malawi
Zambia
Botswana
South
Africa
ascar
ru
Pe
Chile
Albania
Tsjad
n
Elfenbenskysten
Brasil
ua
y
Kuwait
Dem. People’s
Rep. of Korea
Tadjikistan
Niger
Sao Tome og
Principe
Pa
ra
g
20
Tunisia
Portugal
eri
Kirgistan
Afghanistan
Iran
Irak
Egypt
Sah
ara
Lib
Surinam
Bolivia
Turkmenistan
Syria
Libanon
Israel
Okkuperte Palestina
Ves
t-
Burkina
Faso
Ecuador
Kilde:The State of Food
Insecurity in the World
2013, Food and Agriculture Organization of the
United Nations (FAO)
Kypros
Libya
Senegal
Guinea
Mongolia
Aserbaijan
Tyrkia
M
os
ana
Guy
Colombia
Armenia
H
ell
as
Malta
Us
bek
ista
n
Georgia
Makedonia
Saudi Arabia
Sierra
Leone
Fransk Guiana
Bulgaria
Montenegro
p. K
on
go
Venezuela
Bosnia
Herzegovina
Spania
Gibraltar (UK)
Kasakstan
Romania
Re
Costa Rica
Monaco
Mali
Guinea Bissau
Panama
Ungarn
Slovenia
Kroatia
Andorra
Mauritania
Gambia
Nicaragua
Østerrike
Sveits
Ka
me
ru
Guatemala
El Salvador
Slovakia
Algerie
Kapp Verde
ras
Hondu
Ukraina
Czech Rep.
Liechtenstein
San
Marino
Togo
Benin
Puerto Rico (USA)
Frankrike
Ghana
Jamaica
a
Luxemburg
ko
ok
ar
M
Den dominikanske republikk
Haiti
Belize
Be
lgi
Tyskland
Russland
HviteRussland
Polen
.of
Rep ova
ld
Mo
Cuba
2013
Storbritannia
Om
an
Irl
an
d
Nederland
ia
Serb
Bahamas
Latvia
Danmark
li a
USA
Estland
Sverige
Ita
KARTET
Finland
Lesotho
Svaziland
Mauritius
Dårlig ernæring er skyld i
nesten halvparten (45%) av
dødsfallene blant barn under
fem år - 3.1 million barn
hvert år.
50% av dem som sulter i dag kommer fra lokalsamfunn som
livnærer seg på smågårder på marginalt land og som er utsatt for
naturkatastrofer som tørke og flom.
20% av de sultne er landløse bønder og deres familier.
Kategori
Andel av befolkningen
som er underernærte
Australia
5%
Ekstremt
lav
5-9%
Veldig
lav
10-19%
Lav
20-34%
Høyt
35%+
Ekstremt
høyt
Mangler
data/
statistikk
1 av 8 går sultne til sengs hver dag.
10% lever i lokalsamfunn som livnærer seg på dyrehold, fiske og
skogens ressurser.
Kilde: http://www.wfp.org/hunger/who-are
21
SUPERBONDE I NICARAGUA
- Nå samarbeider vi med naturen. Det
har gitt en fantastisk produksjonsøkning
for oss.
TVUNGETtil å tenke nytt
FAR OG SØNN: Francisco
Olivas og Ever Edin Olivas
Martinez.
- Regntiden pleide å vare i 9 måneder. Nå er den nede i 4 måneder,
forteller Fransisco Olivas alvorlig.
– Det krever en omlegging av land-
bruket. Tilpassing til klimaendringene
er helt avgjørende for oss. Vi må tenke
helhetlig og ta flere hensyn når vi produserer mat.
Francisco bor nord i Nicaragua sammen
med sin kone Marisol og deres fire barn.
Her driver de en liten gård i fellesskap.
Gården er et imponerende skue. Det dyrkes over 40 ulike vekster og de har både
husdyr og en egen fiskedam. Gården er
nesten som et lite økosystem i praksis.
Fra matmangel til overflod
- Før drev jeg konvensjonelt, slik som de
fleste gjør her i Nicaragua. Det vil si at
jeg kun hadde noen få vekster i åkeren,
22
og satset på å dyrke gresskar av ulikt slag.
Men når regnet uteble måtte vi tenke
nytt. Jeg forsto at jeg måtte tenke mer
på økologi. Nå har det gått 8 år siden jeg
startet omleggingen til et mer bærekraftig
landbruk.
Samtidig er Nicaragua utsatt for ekstreme
værforhold som orkaner og jordskjelv.
Klimaendringene gjør at slike værforhold
øker i intensitet og skjer stadig oftere.
Både tørke og flom er vanlig.
Nicaragua er et fattig land med
agroøkologisk jordbruk første gang slo
jeg det fra meg. Vi har ikke så mye land,
og det hørtes veldig vanskelig ut. Både
det å skulle dyrke mange forskjellige vekster og å lære så mye nytt virket for komplisert, synes jeg. Men etter å ha satt meg
litt mer inn i det, samtidig som jeg visste
at det konvensjonelle landbruket uansett
ikke var lønnsomt nok til å overleve av,
bestemte jeg meg for å prøve. Og det har
store inntektsforskjeller. Økonomien
er sentrert rundt eksport av noen få
jordbruksprodukter som kaffe, kjøtt- og
melkeprodukter. Dette gjør landets økonomi svært sårbar for prissvinginger på
verdensmarkedet. Landbruket sysselsetter over 30 % av arbeidsstokken i landet,
og så mange som 80 % av landets fattigste
er avhengige av landbruk for å overleve.
- Da jeg fikk høre om bærekraftig og
jeg ikke angret på, forteller Francisco.
- Nå samarbeider vi med naturen. Vi
dyrker planter med ulike egenskaper.
For eksempel bruker vi belgvekster som
tilfører nitrogen i jorda og dermed gir
mindre behov for gjødsel. Vi har også
plantet trær mellom de andre vekstene
for å holde bedre på vannet. Nå har vi
klart å rehabilitere jorda etter mange år
med bruk av kjemiske sprøytemidler og
kunstgjødsel. De siste fire årene har vi
drevet helt økologisk her på gården. Det
har gitt en imponerende produksjonsøkning, smiler Francisco. – Nå har vi nok
mat hele året og overskudd nok til å selge
på markedet.
det meste annet her i livet, den innsatsen
du legger inn er det du får igjen. I tillegg
slipper vi å være avhengige av dyre innsatsfaktorer.
Francisco og familien virker både stol-
organisasjonen CIPRES. De fremmer
bærekraftige og agroøkologiske metoder,
og de tilbyr opplæring og støtte. Det er
nødvendig for å lykkes. De fleste bønder
her gjør som de alltid har gjort, men det
te og glade over å jobbe som bønder. Men
at det er hardt arbeid, det er det ingen tvil
om. – Bondeyrket er ikke enkelt. Det er
fysisk og krevende. Men det er som med
Organisering gir makt
Francisco er medlem i et lokalt kooperativ med 24 andre bønder. – Vi deler
kunnskap og erfaringer, og vi står mye
sterkere sammen. På denne måten får vi
koordinert salg av våre produkter til lokale og nasjonale markeder, vi får tilgang
til kreditt og en rekke andre fordeler. –
Styrken ligger i fellesskapet. Vi har ikke
like stor innflytelse på egen hånd.
- Jeg jobber sammen med den lokale
blir stadig vanskeligere å få til. Klimaendringene gjør at vi er nødt til å tilpasse
oss og drive på en annen måte enn før.
Men med opplæring og organisering
kan vi øke produksjonen, som igjen øker
inntektene våre, og ta vare på miljøet
samtidig. Slik sikrer vi også våre etterkommere, avslutter Francisco.
Neste generasjons bønder
Sønnen Edin smiler bredt når vi spør
om han har tenkt å fortsette i farens
fotspor. – Ja, jeg kan faktisk ikke forestille
meg å skulle drive med noe annet. Vi har
en avslappet livsstil, god inntekt og stadig
bedre helse. Kan man egentlig ønske seg
mer enn det?
Av Siri O. Kvalø og Julia Dahr
23
SUPERBONDE I NORGE
BEFRIENDE
omlegging
- Det er ikke mulig å drive bærekraftig
landbruk i Norge,
Det sier økobonde Johan Swärd
når jeg ringer for å avtale intervju
med en norsk superbonde. – Men
jeg stiller gjerne til intervju. Så
lenge du ikke skriver at jeg driver
bærekraftig.
Vi befinner oss i Hadeland,
nærmere bestemt Gran kommune
i Oppland, med grønne åser og
frodige jorder så langt øyet kan
se. Jeg har dratt for å intervjue en
norsk superbonde. Utviklingsfondets utgangspunkt var at vi ville
intervjue bønder som driver med
bærekraftig landbruk, såkalte superbønder. Men det vil ikke Johan
kalle seg.
Hva er egentlig bærekraftig?
- Det kommer an på hva du mener
med bærekraftig. Vi bruker for
eksempel en del ikke-fornybar
energi for å produsere mat. Jeg
har forsøkt å regne litt på dette
for vår egen del, og tror nok vi
produserer mer energi i form av
mat enn det vi bruker. Men skulle
vi kalt oss bærekraftige burde vi
ikke benyttet noen ikke-fornybare
energikilder, utdyper Johan.
- Jeg har vurdert å produsere
min egen biodiesel her på gården.
Men det er det ikke lagt til rette
for å gjøre i Norge. Da måtte jeg
oppfunnet alt jeg trenger til produksjonen selv. Og etter å ha gjort
24
det og produsert oljen jeg trenger
så får jeg ikke videreforedlet den
selv, siden det ikke er tillatt å produsere alkohol selv. Altså, dette
er bare et eksempel på at det er
mulig å se bærekraftige løsninger,
men samfunnet har ikke kommet
fullt så langt enda.
Økologisk eneste alternativ
Johan er opprinnelig skogforvalter
og fra Västerbotten i Sverige. Det
var her han møtte han sin norske
kone, Kristin. Etter en stund ble
det klart at det ikke var noen
som ville ta over gården Kristins
familie eide, og da ble de to spurt.
Dermed satte de i 1989 kursen
mot Norge og Hadeland.
- Da vi kom hit var dette en
konvensjonell Hadelandsgård som
drev med korn og poteter. For oss
var det aldri noen tvil om at det
måtte bli økologisk drift. Skjønt,
den gangen het det alternativt
landbruk, økologisk var ikke et
vanlig begrep på den tiden. Det
var ikke så mye veiledning å få på
den tiden, så vi måtte prøve oss litt
fram. Først fikk vi høre at det ikke
var mulig å drive økologisk uten
husdyr. Men det fant vi jo ut at det
var. Omleggingen startet vi med
en gang. Det første året la vi om
ett jorde, så utvidet vi etter hvert.
Fra 1995 av var det helt økologisk.
Det var veldig befriende når vi
endelig var helt ferdige med om-
leggingen. Til tross for at regjeringens
handlingsplan med mål om å øke
norsk økologisk matproduksjon til 15
% innen 2020 så er det ikke mange
som driver økologisk i dag. Jeg spør
hvorfor Johan og Kristin var så sikre
på at de skulle drive økologisk?
– Vi er jo ikke bønder, humrer
Johan. – Kristin er utdannet biolog,
og vi har begge vært engasjerte i
miljøbevegelsen i mange år. Det var
egentlig aldri noe diskusjonstema, det
var gitt at det måtte bli sånn. Og det at
vi ikke kommer fra et landbruksmiljø
har nok hjulpet veldig. Vi har ikke
måttet bryte med noe, vi kom utenfra
og hadde en tanke om hvordan vi ville
drive. Når du er opplært i det konvensjonelle industrilandbruket er det
klart det er mye vanskeligere å frigjøre
seg fra det.
- Da vi først la om fikk vi nesten en
halvering av avlingen. Så har det med
tiden blitt bedre og bedre. Men det
er klart, helt på høyde med de som
bruker masse kunstgjødsel blir det
aldri. Vi prøver å tilbakeføre så mye
organisk materiale som mulig til jorda, vekstrester og slikt. Størrelsen på
avlingene henger nøye sammen med
mikroklimaet man etablerer i jorda,
og det må bygges opp til å passe med
de sortene man dyrker. Da er det også
en fordel med de gamle kornsortene
som jeg dyrker, siden de både har
mye større stråmengde og rotmasse
som kan tilbakeføres til jorda. Det gir
energi til jordlivet. De moderne kornsortene er avlet fram til å være korte
og har lite vekstrester, og er dermed
dårligere egnet for økologisk drift.
Kulturarv og kulturplanter
- Det spesielle med vår gård er altså
-Det er en myte at
norsk landbruk er
bærekraftig
kornsortene vi dyrker. Vi dyrker blant
annet svedjerug, en tradisjonsrik type
rug som blir over 2 meter høy. Da jeg
startet med denne sorten for mange år
siden fantes det bare noen få såkorn
igjen, som ble funnet på 1970-tallet. 7
av disse kornene spiret, og ble dermed
kilden til det som nå er igjen av norsk
svedjerug. Mye av drivkraften for min
del har vært å finne sorter som egner
seg for økologisk dyrking, og som gir
stabile avlinger uavhengig av skiftende værforhold. Til sammen har vi nå
over 40 kornslag vi dyrker her på gården. Siden det ikke finnes møller som
driver med det samme som oss har vi
også vært nødt til å bygge vår egen. Vi
driver nå Norges minste mølle.
Johan driver også en egen bruksgenbank som forsyner andre med såkorn,
og driver utstrakt informasjonsvirksomhet for å fremme bruken av de
gamle sortene. Hittil i år har 30 bønder tatt kontakt og fått såfrø herfra.
Lite lønnsomt å være
bonde
- Å drive landbruk, og særlig kornproduksjon, spesielt i så liten skala
som vi gjør, det er tøft økonomisk –
uavhengig av om man driver økologisk eller ei. Det at vi driver økologisk
gjør at vi får litt høyere utsalgspriser,
men vi blir ikke rike av dette.
- I realiteten har jo matprisene sunket
hvert år siden andre verdenskrig. Vi
bruker en stadig mindre andel av
vår inntekt på mat. Potetprisene for
bønder i dag ligger mellom 2 og 3
kroner, og det er bare litt mer enn for
50 år siden!
- Jeg skulle ønske at myndighetene
la opp til at det ble enklere å drive
småskala matproduksjon. Slik som
systemet fungerer i dag så favoriseres
storskalaprodusentene. Det er lite
bærekraftig i lengden.
Norsk landbruksmentalitet må endres
Det er interessant å høre Johan fortelle om livet som bonde og ideologien
bak valget om å drive økologisk. Jeg er
nysgjerrig på å høre hvordan han spår
at framtiden til landbruket vil se ut.
- Det har skjedd store holdningsendinger på 20 år, det er det liten tvil
om. Men det er fortsatt ikke så mange
som har lyst til å legge om. En spørreundersøkelse for noen år siden viste
at det var under 10 % av bøndene som
ønsket å legge om til økologisk drift.
Det synes jeg ikke er så rart, forteller
Johan.
- Jeg tror det handler om en treghet
i tankegangen. De fleste er jo stolte
over å være bønder, og flinke til det de
driver med. Og hvis du er oppvokst
med, og opplært innen det konvensjonelle landbruket så skal det noe til
å legge om. Det er som sagt lettere for
oss som kommer utenifra.
- Det eksisterer jo også en myte
om at norsk landbruk er bærekraftig
og bra blant norske forbrukere. Per
areal har faktisk Norge Europas tredje
høyeste kunstgjødselsforbruk. Sprøytemiddelbruken er også svært høy
her i landet. I tillegg har vi blitt helt
avhengige av importert kraftfor. Nå er
det billigere å kjøpe importert kraftfor
fra Brasil enn å kjøpe gress! Slik kan
det jo ikke fortsette. Vi trenger en
omlegging og holdningsendring her
i landet.
Det er både lærerikt og inspirerende
å tilbringe et par timer hos Johan
Swärd og kona. Norges minste mølle
er også et imponerende syn. Til tross
for at han selv ikke vil si at han driver
bærekraftig er det for undertegnede liten tvil – jeg har møtt en norsk
superbonde.
Av Siri O. Kvalø
25
SUPERBONDE I ETIOPIA
- Jeg planter nå både frukttrær, tomater, salater og løk.
Bonden Fitsumbran Gidey, omgitt av
fire barn, er 34 år. Hun ser mye eldre ut.
Det er ingen dans på roser dette bondeyrket. Men hun smiler. Hun stapper
noe som ser ut som granatepler opp i
hendene på meg.
- Før var jeg avhengig av matvare-
hjelp i tørketiden, opptil 8 måneder i
året. Nå trenger jeg ikke det lenger. Jeg
selger salat, frukt og andre grønnsaker
på markedet i byen. Jeg sender alle barna
mine på skolen. Og enda har jeg penger
igjen.
Hun ler og har tydelig overskudd.
Terrasserings- og jordbruksprosjektet i
Tigray-provinsen begynner å bli legendariske. Hundretusener av mennesker
er brakt ut av direkte fattigdom. Fitsumbran er en superbonde, i den forstand
at hun har langt mer kontroll på egen
hverdag og har fått flere valgmuligheter,
samtidig som hun tar vare på jorda. Og
hun produserer et overskudd. Naturen
blir grønnere – det handler om å drive så
miljøvennlig og bærekraftig som forutsetningene tilsier.
Etiopias økonomi er tett knyttet til
landbrukssektoren, men produktiviteten
er generelt lav. Omtrent 65 % av rurale
hushold produserer mat på mindre enn
et hektar. Det er dårlig tilgang til kapitalinvesteringer i landbruket, og verktøyene som brukes er ofte primitive. Så til
tross for at landbruk utgjør nesten 50 %
av landets BNP, 90 % av all eksport og at
det sysselsetter omtrent 85 % av Etiopias
befolkning i større eller mindre grad, så
er landet avhengige av å importere mat.
År med avskogning, krig og dårlige
landbruksmetoder har utarmet landskapet i Tigray. Det er naturlig tørt her
utenom regntiden, men ved å ha utsatt
landskapet for vær og vind uten vegetasjonsdekke, vil fort det lille som er av
jordsmonn flyte bort når regntiden først
kommer.
Gjennom år med prosjektarbeid har
organisasjonen REST (Relief Society
of Tigray), støttet av Utviklingsfondet,
investert i å bygge opp bøndenes kompetanse. Trær plantes i elveleienes øvre
deler. Likeledes avsettes større områder som beitefrie områder, hvor det også er forbudt å hogge trær. Sakte, men sikkert,
endres mikroklimaet.
- Vi har bygget små vanndammer langs elveløpene. Så fikk vi
lån for å investere i små vannpumper. Med vannet får vi flere
avlinger.
Fitsumbran har fått tilgang til enkel teknologi som fører elve-
vann inn på de små åkerlappene de har, og derved kan de også
plante en avling i tørketiden. Når regntiden kommer, har de
allerede såpass bra vegetasjonsdekke, at ikke vannet bare renner
bort, men det renner ned i jorda, med gode rotsystem og friske
mikrobiologiske liv. Lån til anskaffelse av husdyr gis, gjødsel
skapes, bedre frøsorter avles frem lokalt og mangfoldet øker.
Det er slikt det blir superbønder av!
Av Andrew Kroglund
BEDRE TIDER: Fitsumbran Gidey står i åkeren sammen
med to av sine fire barn.
Fra tørke til
26
FRUKTBARHET
27
KRONIKK
Supermat,
superkonsumenter
Av Andreas Viestad
superbønder og
Hva skjer med maten
vår, spør mange seg.
For ikke så lenge siden publiserte Forbrukerrådet en liste over jukseprodukter
i norske dagligvarekjeder, som inkluderte
grovbrød nesten uten grovt mel, fiskekaker nesten uten fisk og marsipankake helt
uten mandler.
Det er på tide at vi begynner å bry oss
med hvordan maten vår produseres. Det
betyr noe for oss, uavhengig av om vi bor
i nord eller i sør. I den sammenheng har
bonden en nøkkelrolle. Måten maten vår
produseres på avgjør om den er sunn og
god, og at økologien ikke lider.
Den amerikanske forfatteren Michael
Pollan åpner sin bok The Omnivore’s
Dilemma – The Search for a Perfect Meal
in a Fastfood World med oppfordringen:
28
«Spis mat». Det høres selvinnlysende
ut, for hva ellers? Pollans forklaring og
presisering er tankevekkende. Han skiller
nemlig mellom «mat» og «matlignende
substanser».
I den siste kategorien plasserer han
ferdigmaten, farseproduktene, så godt
som alle de andre «produktene» som
matindustrien spyr ut, som erstatning for
ingredienser og råvarer. Drittmaten, om
du vil. Skillet mellom disse to kan noen
ganger være vanskelig, og kan virke akademisk. Men Pollans definisjon er enkel:
Det han kaller mat er ting hans bestemor
ville gjenkjent som mat: Planter, fisk og
dyr.
Vi har overlatt en viktig del av livet vårt
til en industri som gang på gang har vist
at den ikke er tilliten verdig. Vi aner ikke
hvem som lager maten vår. Det blir for
langt mellom bonden og oss.
De siste årene er det blitt økt fokus på betydningen av å leve sunt. Myndighetene
oppfordrer til én time fysisk aktivitet hver
dag. Og vi vet alle at det å være sammen i
familien, foreldre og barn, er helt sentralt
for en god oppvekst og god livskvalitet.
Vi har mer fritid og mer penger enn noen
sinne.
Samtidig hersker det fortsatt en hold-
ning om at maten vår bør være så billig
og lettvint som mulig, og at den aller
helst bør være laget ferdig for oss. Dette
har spart oss tid og penger, men det har
også ført til en umyndiggjøring. Vi har
mistet kontrollen over en viktig del av
tilværelsen, overlatt en viktig del av livet
vårt til en industri som gang på gang har
vist at den ikke er tilliten verdig. Vi aner
ikke hvem som lager maten vår. Og vi er
ikke villige til å betale primærprodusenten av maten vår, bonden, en
anstendig lønn for strevet.
Der jeg jobber, ved Geitmyra
matkultursenter, forsøker vi å lære
barn om økologi i praksis og barna
som kommer hit ser at kompost
og høner omdanner matrester og
hageavfall til næring for nye vekster.
De fleste barn blir ikke bønder, men
de blir hverdagskokker og matinteresserte mennesker. Og det er viktig
at de lærer seg å respektere bønder
verden over som forsøker å dyrke
jorda si på en bærekraftig måte.
Det finnes mange hardtarbei-
dende bønder både i nord og i sør,
mange av de med små bruk. Uten
den kjærligheten til jorden, dyrene
og matplantene som de produserer
hadde vi ikke hatt så mange gode og
ulike ingredienser å velge mellom.
De gode råvarene er en forutsetning
for å kunne spise godt. En annen
forutsetning er at vi har kunnskap
nok til å bruke råvarene. Det er derfor jeg har valgt å jobbe med å lære
barn om mat som gjør dem godt:
de er framtidas forbrukere. Hvis vi
som samfunn får større bevissthet
om hvor maten kommer fra, hva
den inneholder og hvordan den er
framstilt, vil vi bli bedre til å stille
krav til næringa.
Det er bra for de gode bøndene
og matprodusentene, det er bra for
miljøet, det er bra for forbrukerne,
og ikke minst gjør det maten bedre.
FAKTA
Andeas Viestad
(40) er fast spaltist i Dagbladets
Magasinet med
matspalten ”Det
beste jeg vet”, og
er lidenskapelig
opptatt av mat og hvordan denne
produseres.
Han har gitt ut en
rekke prisvinnende kokebøker.
29
TRENINGSPROGRAM
Fra en
SUPERBONDE
-Jeg driver nå opplæring til 12 andre bønder i området her.
JUSTIN JERE
til en annen
MODELLBONDE: Justin Jere
har fått opplæring og kan nå
lære andre om bærekraftig
landbruk.
SMS
TIL
2468
Verden
trenger flere
superbønder!
(CHIMIKA, MALAWI) – Nå er det 3 år siden jeg
la om til et mer bærekraftig landbruk.
Jeg har flere vekster i åkeren min,
roterer på avlingene og bruker kun
naturgjødsel. Det har gitt meg bedre
avlinger og sikrere inntekter. Jeg tror
alle kan drive på denne måten. Det
krever egentlig ikke så mye, bare man
får opplæring og kunnskap. Jeg driver
nå opplæring til 12 andre bønder i
området her, forteller Justin Jere.
Vi har møtt Justin og kona, og deres 5
barn. Justin er 37 år og har livnært seg
som bonde hele livet. Han og familien
bor i en liten landsby, Chimika, i det
nordlige Malawi.
Det bærekraftige landbruket kommer ikke av seg selv. Skal det være
effektivt nok til å sikre økt produksjon må tradisjonell kunnskap kobles
30
sammen med moderne vitenskap.
Slik skapes det moderne, bærekraftige landbruket. For fattige bønder på
landsbygda er det ikke nødvendigvis så
enkelt å skaffe seg denne nye kunnskapen. Det er her modellbøndene
kommer inn.
Erfaring har lært oss i Utviklingsfondet at bøndene ofte er skeptiske til
å skulle lære nye teknikker av “eksperter” utenfra. Derfor har vi introdusert
et treningsprogram med modellbønder. Her får først en bonde opplæring
i bærekraftige landbruksteknikker, i
tillegg til formidlingstrening. Slik blir
bonden en modellbonde, som så lærer
opp andre bønder. På denne måten når
vi også langt flere. Denne metoden har
nå også blitt tatt opp på nasjonalt nivå
av myndighetene i Malawi.
Bærekraftig landbruk må både sikre gode og jevne avlinger for bonden,
samtidig som det ivaretar miljøet på
lang sikt. Justin og familien forteller at
de merker klimaendringene på kroppen også her i Malawi.
- Været har endret seg gjennom
årene. Regnet kommer mye mer ujevnt
enn før, og tørkeperiodene er lengre.
Når regnet først kommer så kommer
det så mye at jorda ikke klarer å absorbere det. Det er ikke bra for plantene.
Men med nye og bedre landbruksmetoder står vi sterkere enn vi gjorde før,
avslutter Justin.
Av Siri O. Kvalø og Knut Andersen
Derfor har vi
introdusert et
treningsprogram
med modellbønder.
Her får først en
bonde opplæring
i bærekraftige
landbruksteknikker,
i tillegg til
formidlingstrening.
Slik blir bonden en
modellbonde, som
så lærer opp andre
bønder.
Tror du at et landbruk som ivaretar både mennesker og miljø
bidrar til at verdens fattige bønder
både får nok mat og flere valgmuligheter? Tror du at et bærekraftig
landbruk gir bedre muligheter
også for dem som kommer etter
oss?
Da kan du i så fall lese videre.
Utviklingsfondet støtter fattige
bønder i kampen for en bedre
hverdag. Vi bistår bønder og partnere i felt og sammen jobber vi for
en bærekraftig verden.
Vi er helt avhengige av din støtte
for å få til dette. Bidragene vi får
fra enkeltpersoner, grupper og
bedrifter legger grunnlaget for
arbeidet vårt.
Send SMS med “superbonden” til 2468, så gir
du 50 kroner og betaler
over telefonregningen
din.
31