Transcript Prosjekt 2011: Å lykkes med prosjekter! Papirmølle gir

Nr. 03-2011
En utgivelse fra Terramar
Prosjekt 2011:
Å lykkes med prosjekter!
side 3
Papirmølle gir
arkivutfordringer
side 6
– Økt satsing på IKT i
Helse-Norge nødvendig
side 12
Med egen post
i statsbudsjettet
side 14
>> 3
>> 4
>> 6
>> 10
>> 12
>> 14
Prosjekt 2011 går
av stabelen 19. og
20. oktober i Oslo
Kongressenter.
300 prosjektfolk fra
hele landet har meldt
sin ankomst til konferansen som på få år
har etablert seg som
den ledende innen sitt
felt i Norge.
– Den mest effektive
usikkerhetsstyringen
er integrert usikkerhetsstyring, sier
Petter Tømmerberg
i Terramar.
Selv om vi har gått
over til den digitale
tidsalder mottar
Arkivverket stadig en
strøm av papir. Flere
av arkivmagasinene er
snart fulle, og i løpet
av de nærmeste 10-15
årene må Arkivverket
skaffe ekstra arkivplass tilsvarende ca.
90 000 hyllemeter.
Etter mange år som
leietaker i ulike
lokaler, er det store
ting på gang for
Kunsthøgskolen i
Bergen. Statsbygg har
fått oppdraget med å
planlegge byggingen
av et nytt høgskoleanlegg på Møllendal.
– Norske sykehus
besitter svært
avansert teknologi
innen diagnostikk og
pasientbehandling,
men det må gjøres
betydelige løft innen
informasjonssystemer
som understøtter drift
og modernisering av
virksomheten, mener
Cato Rindal, direktør
for Sykehuspartner IKT.
Follobanen er Norges
største samferdselsprosjekt med egen
post i statsbudsjettet.
I fremtiden vil det kun
ta 11 minutter med
tog fra Oslo S til Ski.
Terramar bistår
Jernbaneverket
Utbygging i prosjektet.
Prosjekt 2011 går av stabelen
19. og 20. oktober i Oslo
Kongressenter. 300 prosjektfolk fra hele landet har meldt
sin ankomst til konferansen
som på få år har etablert seg
som den ledende innen sitt
felt i Norge.
Å lykkes med
prosjekter!
Terramars Arve Melum og Elisabeth Krogh Svendsen er sentrale
i arbeidet med å arrangere Projekt 2011: – En av de viktigste
møteplassene i prosjekt-Norge, fastslår de.
Erfaringsoverføring,
erfaringsoverføring,
erfaringsoverføring
Prosjektstyring og –ledelse har universell
karakter i den forstand at alle sektorer og
bransjer trenger profesjonell styring og
ledelse for å få den effekt og realisere de
gevinster prosjektet er ment å gi.
I Terramar bruker vi nær all ledig tid
mellom våre kunders prosjekter til
erfaringsoverføring, og det i alle kanaler
enten det er allmøter eller samlinger, før
oppstart av nye prosjekter og underveis i
prosjekter. Hva lærte vi i dette prosjektet
som vi tar med videre til det neste? Hva
kan vi forbedre? Hvilke verktøy var nyttige?
Hvilke metoder var bra?
Faget er i en spennende utvikling. Vi som
arbeider med prosjekter, både i konsulentselskaper og interne prosjektkrefter i
virksomheter, gjør oss mange erfaringer i
vår daglige håndtering med prosjekter.
Samtidig forskes det mye, deriblant i
Forskningsprogrammet Concept vedrørende statens prosjektmodell for store
prosjekter og dets kvalitetssikringsregime,
og Ved Norsk Senter for Prosjektledelse.
Vi har tro på verdien av at prosjektpraktikere og akademia møtes. Forskningsresultater og nye faglige strømninger
må ut til de som jobber med prosjekter.
Samtidig trenger forskningen innsyn i de
Ansvarlig utgiver:
Terramar AS
PB 438 , 1327 Lysaker
www.terramar.no
Ansvarlig redaktør:
May Lysvik
utfordringer praktisk prosjektarbeid møter.
Vi tror også at prosjektfolk i ulike virksomheter har mye å lære av hverandre.
«Prosjekt 2011» er derfor en viktig
møteplass. 300 prosjektfolk har meldt sin
ankomst til årets konferanse som går av
stabelen på Oslo Kongressenter 19. og 20.
oktober.
Terramar vil selvsagt være til stede. Vi er
med på å arrangere konferansen og vil
også være med som deltakere. Vi gleder
oss og håper vi treffer mange av leserne av
dette magasinet der.
Med denne utgaven av TEMA ønsker vi å vise
noe av vår bredde gjennom å trekke frem
ulike faglige problemstillinger samt noen av
de prosjekter vi bistår våre kunder i.
Vi håper det er berikende og lærerik
lesing!
Pierre Bastviken
Adm.dir, Terramar
Tekst og design:
Nucleus AS
Foto:
Caroline Roka
Forside: iStockphoto
Trykk:
Rolf Ottesen AS
– Vi har store forventninger, både som
deltakere og medarrangører, sier
Elisabeth Krogh Svendsen, partner i
Terramar og medlem av konferansens
styringskomite. – Prosjekt 2011 er en
flott arena for faglig vekst og en attraktiv
møteplass hvor gamle kontakter pleies og
nye knyttes. Vi er stolte av årets program,
som vi tror vil skape stort engasjement,
sier hun.
Bred tematikk
Det er Norsk Senter for Prosjektledelse
(NSP) og Dataforeningen som står bak
konferansen. Årets program favner bredt
med stikkord som grønn prosjektledelse,
bygningsinformasjonsmodellering
(BIM), prosjektledelse innen bygg- og
samferdselssektoren, program- og
porteføljestyring, ledelse og kommunikasjon samt verktøy og målemetoder.
Foredragsholdere kommer fra inn- og
utland med representanter fra så ulike
virksomheter som Software Innovation,
Skanska og Øyafestivalen.
Et fag i endring
Terramar setter hvert år av en sum
dedikert til forskning og videreutvikling
av faget. Disse midlene kanaliseres inn til
Norsk Senter for Prosjektledelse. Elisabeth
Krogh Svendsen er dessuten styreleder for
fagruppen for Prosjektledelse og Kvalitet
i Dataforeningen og styremedlem i NSP.
– En av de flotte tingene med Prosjekt
2011 er miksen av akademia og industri.
Her er både akademisk nytenkning og
praktisk erfaring. Vi lærer av hverandre,
men får også kunnskap om nye metoder
og nye tankestrømninger innen faget,
fastslår Terramarer Arve Melum, som er
leder for arrangementskomiteen.
– Terramar ønsker å være en faglig
spydspiss. Vi opplever at kvaliteten på
forskningen hos NSP er høy og gir reell
verdi til videreutviklingen av faget. Mye av
forskningen som gjøres her presenteres på
Prosjekt 2011. Det er også en grunn til at vi
synes konferansen er så viktig, og at vi aktivt
ønsker å bidra, avslutter Krogh Svendsen.
TEMA 03-2011
3
«Usikkerhetsprofilen
til prosjekter og
organisasjoner er
mer enn summen
av de individuelle
usikkerhetene.»
Petter Tømmerberg,
Terramar
–Den mest effektive usikkerhetsstyringen er integrert
usikkerhetsstyring, sier Petter Tømmerberg i Terramar.
Tømmerberg, som er sivilingeniør, MBA,
MSc i strategisk planlegging, Doctor of
Business Administration samt sertifisert
prosjektleder (PMP) fra Project Management Institute, har utført en doktorgradsoppgave innen temaet integrert usikkerhetsstyring, og har et sterkt engasjement
for området.
Det enkle
er ikke alltid
det beste
4
TEMA 03-2011
– Å lede en organisasjon er å samkjøre
ressurser og aktiviteter for å oppnå målsettinger. Ledere må beherske en lang
rekke kunnskapsområder. Usikkerhetsstyring skiller seg ut ved at det bygger på
og utvider de andre kunnskapsområdene
gjennom å legge til at det er usikkerhet
knyttet til alle beslutninger og aktiviteter
i en organisasjon. Usikkerhetsstyring
bidrar dermed til å forbedre beslutningsprosessene, sier han.
Fra båstenkning til integrert usikkerhetsstyring
Linjeledere og prosjektledere har stort
sett alltid praktisert usikkerhetsstyring i
avgrensede «båser». Det betyr at usikkerhetsstyringen kun i liten grad har sett på
hvordan enkeltusikkerhetene kan påvirke
hverandre eller hvordan usikkerhetsstyringen samspiller med andre styringsområder.
– Tradisjonelt har usikkerhetsstyring vært
utført ved at den enkelte leder håndterer
individuelle usikkerhetselementer som
påvirker målene han eller hun skal oppnå.
Dette er konseptuelt enkelt å forstå. Det
virker logisk at enhver leder håndterer
usikkerhet knyttet til egne målsettinger.
Likevel, en slik tilnærming fører til
sub-optimale løsninger, ikke minst fordi
usikkerhetselementer i organisasjonen
og dens prosjekter påvirker hverandre,
sier han.
Beslutninger og handlinger for å
håndtere en usikkerhet i en avdeling har
ofte innvirkning på andre avdelingers
måloppnåelse. Effektene vises gjerne på et
mye senere tidspunkt enn når den første
avdelingen utførte sine handlinger. Ved
usikkerhetsvurderinger er det dessuten
vanlig å finne eksempler på at to usikkerhetselementer som inntreffer samtidig
kan forårsake katastrofale følger, mens
konsekvensene kan være moderate om de
opptrer på ulike tidspunkt. En usikkerhet
som materialiseres vil også kunne bidra
til at andre usikkerhetselementer inntreffer. Denne dominoeffekten er observert
i mange prosjekter som har kommet ut av
kontroll.
– Akademikere og praktikere er godt
forente om at usikkerhetsprofilen til
prosjekter og organisasjoner er mer enn
summen av de individuelle usikkerhetene,
og at organisasjonen ideelt sett bør bruke
en integrert tilnærming for å håndtere
dette. Dessverre er det vanskelig å finne
gode løsninger for integrert usikkerhetsstyring da disse uvilkårlig vil havne i en
krevende avveining mellom kompleksitet
og operasjonalitet.
Usikkerhetsregisteret må suppleres
– Mange ledere assosierer nok
usikkerhetsstyring med klassiske
usikkerhetsregistre og usikkerhetsmatriser. En slik tilnærming holder
ikke når usikkerhetsbildet er komplekst,
sier Tømmerberg, som anbefaler både
linje- og prosjektledere å supplere
usikkerhetsregisteret med modeller som
klargjør hvordan usikkerhetselementene
påvirker hverandre.
– Jeg bruker relativt enkle kvalitative
årsak-virkningsmodeller i min daglige
usikkerhetsstyring. Dette er et godt første
steg på veien fra båstenkning til integrert
usikkerhetsstyring, sier han. – Kausale
(årsak/virkning) usikkerhetsstyringsmodeller er ikke synonymt med integrert
usikkerhetsstyring, men de kan bidra til
økt forståelse av hvordan beslutninger og
handlinger for å håndtere en usikkerhet
kan påvirke andre deler av usikkerhetsprofilen. Disse effektene vil ofte bli
neglisjert eller oversett dersom en kun
benytter et usikkerhetsregister med fokus
på enkeltelementer.
TEMA 03-2011
5
Vi er i den digitale tidsalder, men Arkivverket mottar stadig
en strøm av papir. Riksarkivet og Statsarkivene overtar
statsforvaltningens arkiver først 25-30 år etter at de ble
skapt. Flere av arkivmagasinene er snart fulle, og i løpet
av de nærmeste 10-15 årene må Arkivverket skaffe ekstra
arkivplass tilsvarende ca. 90 000 hyllemeter.
«Med dagens teknologi
er fullskala digitalisering fortsatt dyrere
enn å bygge nye arkivmagasiner.»
Erik Magnus Sæther,
Oslo Economics
Papirmølle gir
arkivutfordringer
Sammen med samarbeidspartnerne Oslo
Economics og PROMIS har Terramar levert
en rapport om Arkivverkets håndtering av
arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer.
Rapporten er en del av rammeavtalen
med Finansdepartementet, og innebærer
kvalitetssikring av en gjennomført
konseptvalgutredning.
– Hovedspørsmålet har vært om det skal
bygges et nytt sentraldepot, om en skal
satse på utbygginger ved de enkelte statsarkivene eller om man i fremtiden skal
digitalisere dokumentene for å redusere
utbyggingsbehovet. Arkivverket har allerede tatt fatt på et omfattende arbeid med
å digitalisere det mest etterspurte arkivmaterialet for tilgjengeliggjøring.
Jobben ble gjennomført på vårparten,
og vi leverte vår anbefaling rett etter
sommeren. Det er både interessant,
utfordrende og ikke minst en tillitserklæring at vi får være med og lage beslutningsgrunnlag for viktige prosjekter i samfunnet, understreker ansvarlig for offentlig
forvaltning i Terramar, Ole Martin Semb.
Fulgte anbefalingen
Gjennom grundige dokumentvurderinger,
6
TEMA 03-2011
intervjuer med nøkkelpersonell i Arkivverket og andre virksomheter samt selvstendige analyser har teamet endt opp
med å vurdere fem ulike løsningsalternativer i rapporten som ble overlevert Kulturdepartementet og Finansdepartementet:
1. Null-alternativet, der det ikke bygges
nye magasiner.
2. Fortsatt utbygging i statsarkivene etter
hvert som det er behov.
3. Et sentralmagasin – etablering av én enhet som kan ta imot alt det nye materialet.
4. Digitaliseringsalternativet, med digitalisering av ca 15 prosent av det avleverte
materialet. Dette makuleres etter digitalisering, man sparer utgifter til bygging av
nye magasiner.
5. Et fullskala digitaliseringsalternativ,
der man ikke bygger ny magasinkapasitet, men digitaliserer og makulerer
papirbasert materiale slik at nåværende
magasinkapasitet vil være tilstrekkelig.
Terramar, Oslo Economics og PROMIS
endte opp med å anbefale det tredje av
disse alternativene – en trinnvis utbygging
av et sentralmagasin. Og anbefalingen
ble lyttet til: 1. september annonserte
regjeringen sin beslutning om at det skal
etableres et nytt sentraldepot for Arkivverket i tilknytning til Norsk helsearkiv på
Tynset.
Kostbar digitalisering
– Vi gikk inn i prosjektet med en idé om
at det lureste ville være å digitalisere alt
og kaste papirene. Men etter hvert som vi
innhentet kostnadstall og erfaringer fra
andre land og virksomheter fikk vi ikke
regnestykket til å gå i hop. Med dagens
teknologi er fullskala digitalisering fortsatt
dyrere enn å bygge nye arkivmagasiner.
Nye lagerløsninger gjør også byggekostnadene lavere enn tidligere antatt, forteller
Erik Magnus Sæther i Oslo Economics.
– Brukerne forholder seg mer og mer til
arkivmateriale på nettet. Det gjør at man
kan tenke nye løsninger. Alt materiale
som er etterspurt vil bli digitalisert og tilgjengeliggjort elektronisk, men da sitter
man likevel igjen med en stor mengde
papir som nesten ingen etterspør. Hvis
noen skal settes til å gjennomgå og
digitalisere alt dette blir det så kostbart
Terramar, Oslo Economics og Promis har i fellesskap utarbeidet en rapport om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. (F.v) Daniel Mohn, Ole Martin Semb (begge Terramar), Erik Magnus Sæther (Oslo Economics), Pierre H. Bastviken (Terramar),
Anne-Kathrine Pihlfeldt (Promis) og Karl Rikard Løvhaug (Oslo Economics).
at vi i dag vurderer det som mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge et
sentraldepot, fortsetter han.
Han understreker imidlertid at dette kan
forandre seg dersom ny teknologi gjør
digitalisering billigere og etterspørselen
etter dokumenter øker i årene som kommer. Derfor foreslås det en fleksibel og
trinnvis utbygging av et slikt sentraldepot.
Gjensidig begeistring
Terramar og PROMIS har lenge sam-
arbeidet om ulike prosjekter innenfor
felles rammeavtaler med blant andre
Finansdepartementet. Dette er det første
prosjektet der Oslo Economics også er
med på laget under rammeavtalen med
Finansdepartementet, og Ole Martin
Semb er strålende fornøyd med måten
samarbeidet har fungert på:
– Våre spisskompetanser utfyller hverandre. I Terramar og PROMIS har vi
vårt ståsted i prosjektfaget, mens Oslo
Economics er samfunnsøkonomer. Men
vi har jobbet tett sammen som et team
med pragmatisk arbeidsfordeling.
Erik Magnus Sæther i Oslo Economics
uttrykker også sin begeistring overfor
arbeidsprosessen:
– Det har vært veldig gøy! Terramar er
profesjonelle og flinke, og opptatte av å
skape gode løsninger til oppdragsgivers
beste. I tillegg er de hyggelige mennesker
det er fint å jobbe sammen med, og vi er
allerede i gang med 3-4 nye prosjekter
sammen.
TEMA 03-2011
7
Jernbaneverket
valgte Terramar
Terramar signerte i midten av august en rammeavtale med
Jernbaneverket. Avtalen innebærer bistand med prosjektstyringstjenester i landets største og viktigste jernbaneprosjekter.
Jernbaneverket har gjennom parallelle
rammeavtaler knyttet til seg syv sterke prosjektstyringsmiljøer. Ett av disse miljøene er
Terramar i samarbeid med OEC Consulting.
Avtalen har en initiell varighet på to år med
opsjon på ytterligere to år.
– Vi er svært tilfredse med å ha vunnet
Jernbaneverkets tillit. Samferdselsprosjekter har vært et av våre viktigste satsingsområder gjennom mange år. Vi er stolte over
muligheten til å bistå Jernbaneverket i noen
av de viktigste prosjektene innen norsk jernbane de neste årene. Dette er et område som
er gjenstand for stor satsing, sier administrerende direktør Pierre Henrik Bastviken.
Sektor EiendomsUtvikling
skal bygge om og utvide
«Skeidar-bygget» som ligger
ved E 18 på Holmen i Asker.
Terramar er engasjert som
prosjektledere, og skal forberede nødvendige arbeider i
forbindelse med konkurranse
på en totalentreprise som
skal ut i løpet av høsten.
– Byggetomta har en unik eksponering
mot E18. «Skeidar-bygget» vil bli en av de
desidert mest attraktive næringsarealene i
Oslo-regionen, sier prosjektleder i Terramar,
Hagbarth Vogt-Lorentzen.
Terramar er sammen med AEH Prosjekt
valgt til å lede utbyggingsprosjektet frem
til totalentreprenør er valgt. Prosjektet
har svært korte tidsfrister, noe som er en
8
TEMA 03-2011
– Både Terramar og OEC Consulting har omfattende erfaring fra samferdselsprosjekter,
med blant annet komplekse infrastrukturprosjekter innenfor luftfart, jernbane, veg og
kyst. Vi er godt rustet for å bidra til å forme
fremtidens jernbane i Norge til det beste for
myndigheter, aktørene innen sektoren og
ikke minst de reisende, sier Olav Aarrestad,
partner og leder for forretningsområdet
Industri, energi og samferdsel.
Bygger utstillingsvindu
ved E18
Det er et omfattende prosjekt som nå er
under planlegging og som innebærer et
byggeprosjektet med nær en dobling av
dagens areal.
Allerede under studietiden
interesserte Daniel Mohn
seg for prosjektledelse
og risikoanalyser. Han
er opptatt av å finne det
beste grunnlaget for å ta
den rette beslutningen
– både på jobb og privat.
Overføringsverdier fra andre prosjekter og
bransjer
Terramar ser betydelige overføringsverdier
fra andre prosjekter innen samferdselssektoren og fra prosjekter i andre bransjer.
utfordring i forhold til innflytting for nye
leietakere.
– Med så stramme tidsfrister er det en klar
fordel at man holder til i samme bygg som
vår nærmeste samarbeidspartner AEH. Det
effektiviserer prosjektledelsen. Planlagt
oppstart er på vårparten i 2012. Første fase
av arbeidet vil bestå av ombygging av
eksisterende bygg, noe som skjer parallelt
med grunnarbeider for neste byggetrinn.
Selve nybygget vil komme som fase 2, sier
Vogt-Lorentzen.
Ombyggingen og utvidelsen av «Skeidarbygget» er første del av en planlagt utvikling
av hele Holmen-området som ligger ved
sjøen. Asker Kommune har så langt vist
svært positiv interesse for prosjektet.
Etterpåklok på forhånd
Daniel Mohn kom til Terramar som nyutdannet sivilingeniør fra NTNU for tre år
siden. Han kom i kontakt med selskapet
på en bedriftspresentasjon, og deretter ble
valget av jobb enkelt.
– For meg som nyutdannet var det viktig
at selskapet ikke var for stort, slik at
jeg fikk prøve mye og hadde gode utviklingsmuligheter. Jeg har fått være med
på prosjekt for Isgående forskningsfartøy,
Arkivverket, Operaen, samt prosjekter for
Forsvaret. Læringskurven har vært bratt
når man får ta del i prosjekter med så stor
variasjon.
Fremtidens mobilnett
I disse dager er Mohn utleid til Telenor
for å delta i deres prosjekt BRAIN OSS.
Formålet med prosjektet er å etablere og
innføre et nytt og felles fremtidsrettet Mobil
Performance Management-system for
Radio aksessnett, Pakkesvitsjet kjernenett
og Linjesvitsjet kjernenett. Prosjektet
tilhører BRAIN-programmet, som er
det største i telegigantens historie. All
infrastruktur i Telenors kjernenett skal
skiftes ut. Som Project Manager Office har
han ansvar for å følge opp fremdrift og
risikostyring.
– Når man driver med risikoanalyser må
man være etterpåklok på forhånd. Det er
helt essensielt å forutse hva som kan skje
med prosjektet på godt og vondt. Min jobb
blir å gjøre analyser slik at vi får tatt de
beste avgjørelsene og finne hvilke faktorer
som påvirker tempoet og økonomien i
prosjektet.
Sørger for høy puls
Med sin store sportsinteresse var det
naturlig for sivilingeniøren å bli bedriftsidrettsansvarlig i Terramar. Aktivitetsspekteret i selskapet er allsidig.
– Vi gjennomfører Holmenkollstafetten og
en årlig skitur. I tillegg arrangerer vi en
tikamp som inneholder blant annet golf,
bowling, kurong, gokart, kokkekurs,
byvandring og pil og bue.
Bergenseren har en hemmelig drøm om at
alle ansatte i Terramar vil ta oppfordringen
om å prøve salsa.
– Under studieopphold i Valencia fikk jeg
sansen for salsa og spanske rytmer. Jeg
har prøvd å lære dette videre til kollegene
mine uten å lykkes. Men jeg håper på sikt
at de kan få sving på hoftene og kaste seg
ut i det.
Sjarmerende tidstyv
På årets bursdag spratt sjarmtrollet Emma
ut av en eske. Siden den gang har den
nydelige, lille schäfervalpen opptatt all
fritid.
– Jeg hadde lenge ønsket meg en schäfer
siden jeg er oppvokst med hunderasen. Nå
går dagene med til å passe på en hund som
er ekstremt nysgjerrig, aktiv og som vil
bite på det meste. I fremtiden ser jeg veldig
fram til å dra på hytteturer og tilbringe tid
med Emma ute i naturen.
Reise med risiko
Sommerens feriereise ble planlagt med
et risikoelement. På godt gammeldags vis
planla han å gå ned på kne og stille det
store spørsmålet til sin samboer.
– Jeg gjorde selvsagt en analyse på forhånd
og fant ut at det var stor sjanse for å få et
ja. Nå er vi godt i gang med planleggingen
og har funnet lokaler og kirke. Selv om det
er stor sannsynlighet for at begge svarer ja
på den store dagen neste sommer kommer
jeg selvfølgelig også til å gjøre en risikoanalyse i forkant av bryllupet.
TEMA 03-2011
9
Etter mange år som leietaker i ulike lokaler,
er det store ting på gang for Kunsthøgskolen
i Bergen. Statsbygg har fått oppdraget med å
planlegge byggingen av et nytt høgskoleanlegg
på Møllendal.
Som en del av Terramars rammeavtale med
Statsbygg har Per Roger Johansen vært
engasjert som prosjektleder for prosjektering i forprosjektet siden begynnelsen
av august. Arbeidet gjøres i tett samarbeid
med prosjektleder fra Statsbygg, Johan
Borud. Prosjektet legger opp til et stramt
løp:
– Vi skal levere forprosjektet 1. februar, og
bør ha underlaget klart i desember, slik at
vi rekker å gjennomføre en usikkerhetsanalyse. Det går ekstremt fort nå i starten,
men med gode arbeidsrutiner er det
definitivt gjennomførbart, forsikrer han.
Lang prosess
Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har røtter
tilbake til opprettelsen av Bergen Kunsthåndverksskole i 1909. Dagens institusjon
oppsto i 1996, da Statens høgskole for
kunsthåndverk og design og Vestlandets
Kunstakademi ble slått sammen til KHiB.
Skolen har om lag 300 studenter, og holder
til i fem ulike bygg på tre steder i Bergen
sentrum. Planene om samlokalisering har
eksistert lenge, og allerede i 2005 ble det
gjennomført en plan- og designkonkurranse. Snøhettas prosjekt «1,1 promille» ble
utpekt som vinner, men planene strandet i
2007 på grunn av høye kostnader.
Nært samarbeid
I 2010 ble tråden tatt opp igjen, og et nytt
skisseprosjekt med redusert bruttorareal
og andre forenklinger ble igangsatt.
Departementet har nå bestilt et prosjekt
med styringsramme på 745 millioner kroner
og brutto arealramme på 14 500 kvadratmeter. Dette skisseprosjektet ble avsluttet
Gammel
skoledrøm mot
oppfyllelse
i juni, og danner utgangspunktet for det
videre arbeidet med forprosjektet.
– Vi samarbeider tett med arkitektene i
Snøhetta, og rådgivende ingeniører Sweco
i Bergen. Jeg fungerer som et bindeledd
mellom de eksterne ressursene og
Statsbygg. Både Statsbygg og brukerne har
kommet med innspill til skisseprosjektet,
og vi jobber nå med å øke sikkerheten
for at kostnader, fremdrift og kvalitet er
ivaretatt på best mulig måte, understreker
Johansen.
Han nevner konkrete eksempler som valg
av entrepriseform, brannstrategi, byggsikkerhet, kalkyler for prosjektkostnader
og høyere detaljeringsnivå på tegninger.
– Vi vurderer blant annet fasadeløsninger,
og om bygget skal flyttes noen grader
eller meter for å oppfylle kravene i reguleringsplanen. Et annet viktig område er
å forsikre oss om at planene er innenfor
Statsbyggs miljøprofil TEK10. Det innebærer at alle Statsbygg-prosjekter skal
være 5 prosent bedre enn gjeldende teknisk
forskrift for bygg.
Mange etapper gjenstår
Etter at forprosjektet er levert Kunnskapsdepartementet i februar skal det gjennomføres en kvalitetssikring. Neste steg er å
få bevilgninger over Statsbudsjettet, før
detaljprosjektering og byggestart vil kunne
iverksettes i 2013.
– Vi er foreløpig inne på forprosjektet, men
Statsbygg har opsjon med Terramar dersom
prosjektet videreføres, forteller Per Roger
Johansen.
Gjennom Terramars rammeavtale med Statsbygg arbeider Per Roger Johansen (t.h) fra Terrmar i tett samspill med
Statsbyggs prosjektleder Johan Borud. Arbeidet dreier seg om forprosjektet for bygging av nytt høgskoleanlegg på Møllendal.
10
TEMA 03-2011
TEMA 03-2011
11
«Implementering
av ny teknologi kan
gi betydelige tidsog ressursmessige
gevinster. »
– Norske sykehus besitter svært avansert teknologi innen
diagnostikk og pasientbehandling, men det må gjøres
betydelige løft innen informasjonssystemer som understøtter drift og modernisering av virksomheten, mener
Cato Rindal, direktør for Sykehuspartner IKT.
Cato Rindal,
Sykehuspartner IKT
– Økt satsing på
IKT i Helse-Norge
nødvendig
Terramars bistand
til Sykehuspartner
Terramar, ved Ingrid D. Bergh,
er involvert som prosjektleder
ved omlegging av IKT-plattformen til Sykehuset Innlandet
(SIHF). Formålet med prosjektet
er å utvikle en tjenesteplattform
som gjør foretaket i stand til å
ta i bruk IT-tjenester på en mer
effektiv måte. Målsettingen er
å harmonisere og legge om
eksisterende IKT-plattform
for å i større grad oppfylle den
overordnede målsettingen om
en felles plattform innad i Helse
Sør-Øst. Dette innbefatter blant
annet behov for oppgradering
av nettverk, ny sonemodell,
tilrettelegging av applikasjoner
og omlegging av klienter for
40 enheter og over 7000 helsearbeidere spredt i Hedmark
og Oppland. Terramar er også
i samarbeid med Promis
involvert i arbeidet med prosjektrevisjoner og forbedring
av Helse Sør-Øst sin prosjektmodell.
Spesialisthelsetjenesten i Norge blir stadig mer
avhengig av IKT for å nå sine mål innen omstilling
og modernisering av helsevesenet. Cato Rindal,
direktør i Sykehuspartner IKT, Helse Sør-Østs
felles regionale IKT-tjenesteleverandør, mener det
er behov for betydelige investeringer i teknologi og
etterlyser vilje til dette:
– Norge som teknologisamfunn ligger helt i tet
internasjonalt. Tenk bare på elektroniske selvangivelser, nettbank, Altinn og så videre. Det gir
forventninger som helsesektoren i mindre grad
har klart å møte de siste 10 årene.
Sakker akterut
Manglende investeringer i informasjonssystemer
som støtter opp om drift og modernisering har
medført at det heller ikke er skapt reell endring og
effektivisering av arbeidsprosesser tilsvarende det
man ser i samfunnet for øvrig hos store tjenesteytende virksomheter.
– Mens man i Norge bruker flere personalressurser til innsats i helsetjenesten enn sammenliknbare
land, ligger man innen ressursinnsats til IKT under
nivået ved ledende sykehus internasjonalt, samt
andre bransjer nasjonalt, sier Rindal, og påpeker
at IKT-systemene i bruk ved norske sykehus ikke
holder tritt med hva som i dag er tilgjengelig i
markedet:
– Elektroniske pasientsystemer i ledende sykehusvirksomheter internasjonalt har mulighet for
strukturerte og søkbare journaler, prosesstøtte for
12
TEMA 03-2011
kliniske arbeidsprosesser, effektiv ressursstyring
med mer. Dette gir helt andre og større muligheter til å utnytte ressursene effektivt og å følge
opp kvalitet, forskning og innovasjon.
IKT – en kritisk innsatsfaktor
IKT er en kritisk innsatsfaktor som skal understøtte god kvalitet, sikkerhet, likeverdighet og
faglig effektivitet i pasientbehandlingen. Målene
for faglig organisering og samhandling stiller store
krav til IKT-støtte for kliniske prosesser på tvers
av tradisjonelle skillelinjer mellom helseforetak,
kommunehelsetjeneste og andre aktører i helsesektoren.
– Det krever betydelige teknologiske investeringer
og organisatoriske tiltak, og forutsetter vesentlige
økte midler i forhold til dagens nivå. I tillegg til
en ressursøkning, må det utvikles incentiver for å
stimulere til bedre og økt elektronisk samhandling
mellom aktørene, mener Rindal.
Frigjør tid og ressurser
Implementering av ny teknologi kan gi betydelige
tids- og ressursmessige gevinster. Dette kan dreie
seg blant annet om samhandlingsløsninger.
Hyppigere kontakt, økt informasjonsutveksling og
økt kontroll har stor verdi innen helsevesenet:
– Gode løsninger er en forutsetning, men det er vel
så viktig at man investerer nok tid og ressurser i
nødvendige prosessendringer og på kompetanseheving og opplæring i bruken av de nye løsningene,
avslutter han.
TEMA 03-2011
13
FAKTA
Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt og det eneste
med egen post i statsbudsjettet. I fremtiden vil det kun ta 11 minutter
med tog fra Oslo S til Ski. Terramar bistår Jernbaneverket Utbygging
i prosjektet.
Planprosessen for Follobanen skjer
gjennom tre trinn: planprogram,
konsekvensutredning og reguleringsplan. Planprogrammet ble
fastsatt av Samferdselsdepartementet i september 2010 og konsekvensutredningen er til godkjenning i Samferdselsdepartementet.
Reguleringsplanene er ventet
vedtatt av kommunene i 2012.
Med egen post i
statsbudsjettet
Sentrale folk i viktig prosjekt: (f.v) prosjektsjef for Follobanen Anne Kathrine Kalager,
prosjektleder for Ski stasjon Janette Brask og Terramars Trine Hansen Sundet.
I mer enn 20 år har det vært snakk om å utvide til flere
spor på strekningen mellom Oslo og Ski. Nå er spaden
endelig satt i jorda på Ski stasjon og konsekvensutredningen av Follobanen fullføres nå i år.
Trine Hansen Sundet er innleid konsulent fra Terramar
og arbeider som fremdriftsplanlegger for Jernbaneverket Utbygging i forbindelse med delprosjektet
Ski stasjon. I tillegg til dette delprosjektet inkluderer
Follobanen også delprosjektene: innføring til Oslo S,
tunnelen, dagsonen Langhus-Ski, samt Ås forbikjøringsspor.
– Det er egentlig to prosjekter som samkjøres på Ski
stasjon. Det ene er utbyggingen og totalfornyelsen
av stasjonen som et kollektivknutepunkt, det andre
er hensettingsprosjektet for de nye togene til NSB,
forteller Sundet.
En samferdselsutfordring
Dagens Østfoldbane er en flaskehals for togtrafikken
inn til Oslo. Kapasiteten er utnyttet til det maksimale.
Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi bedre
togtilbud hvor kapasiteten vil øke til mer enn det
dobbelte. Den nye tog-traséen på 22 kilometer,
inkludert Norges lengste jernbanetunnel på
nærmere 20 kilometer, skal primært brukes av
raske tog, mens lokaltoget skal fortsette å bruke
dagens Østfoldbane.
14
TEMA 03-2011
– Raskeste reisetid fra Oslo S til Ski vil bli 11 minutter.
Dette vil gi en helt ny hverdag for togtrafikken på denne
høyt trafikkerte strekningen, sier Sundet.
Bygging parallelt med ordinær trafikk
Follobanen skal bygges mens togene går i normaltrafikk. Spesielt på Ski stasjon blir dette en utfordring
og det er mange hensyn som må tas i et så komplekst
samferdselsprosjekt. Ombyggingen må skje trinnvis
og de ulike utbyggingsfasene må nøye planlegges og
samkjøres på tvers av delprosjektene samt andre
omkringvirkende elementer.
– Dette er en veldig spennende fase hvor planene ikke
er låst ennå og man hele tiden har en kreativ tilnærming
til ulike muligheter for løsninger, forteller Sundet.
I tillegg til en økning av passasjerkapasiteten på
70 prosent, vil Follobanen også gi økt kapasitet for
godstogtrafikken. Til sammen vil dette bidra til en
CO2-reduksjon på hele 35 000 tonn per år ved å overføre trafikk fra vei til bane.
– Dette er et krevende jernbaneteknisk prosjekt i et
av norsk togtrafikks travleste områder. Det er mange
nødvendige hensyn som må tas i planleggingsfasen når
en tog-trasé skal legges gjennom tett bebygde områder
fullt av kulturminner, forteller prosjektsjef for Follobanen
i Jernbaneverket Utbygging, Anne Kathrine Kalager.
TEMA 03-2011
15
En utgivelse fra Terramar
Terramar AS
Vollsveien 13C
Postboks 438
1327 Lysaker
Telefon 67 11 15 00
www.terramar.no
Trygve Gillebo og
Håkon Molander
Haukebøe er siste
tilskudd på Terramarstammen. Begge har
høye forventninger
til utfordringene som
venter dem.
Terramar har fått to nye medarbeidere i høst: Trygve Gillebo (til høyre) og Håkon Molander Haukebøe.
Klare for utfordringer
Trygve Gillebo har med seg en solid
kompetansemessig bagasje når han
kommer til Terramar. Han har utdanning
og mange års ledererfaring fra Forsvaret,
deriblant med styring av prosjektporteføljen i Hærens Forsyningskommando.
Han har også utstrakt konsulenterfaring
etter syv år som konsulent, prosjektleder
og kvalitetssjef i Teleplan.
– Her spesialiserte jeg meg på kvalitetsstyring og var blant annet engasjert
i utviklingen av kvalitetssystemer for
en rekke kunder. Jeg var innleid for
evaluering og forhandlinger med
leverandører til Nødnett-prosjektet
i to år, forteller han.
Gillebo begynte i Terramar 15. september
og kommer fra stilling som «HSEQ & Risk
Manager» i Aker Marine Contractors.
Positivt inntrykk
Førtiniåringen fra Heggedal i Asker har
de siste tre årene jobbet med sikkerhet
og kvalitet på store installasjonsprosjekter
for oljeselskaper i Nordsjøen. Nå gleder
han seg til å utvikle seg faglig i prosjektlederrollen i Terramar.
– Jeg savnet det å være konsulent og
gleder meg til å ta fatt på store spennende
prosjekter som også vil gi meg faglig
utvikling innenfor prosjektlederfaget.
Det var det gode forhåndsinntrykket som
trakk Gillebo til Terramar.
– Jeg kjenner noen bra folk som jobber
her og har et veldig positivt inntrykk av
selskapet. Det er passe stort og et bra
driv blant de ansatte, sier han.
Erfaring fra togprosjekt
Håkon Molander Haukebøe (31) er andremann som begynner i Terramar denne
høsten, nærmere bestemt 3. oktober.
Sivilingeniøren fra NTNU i Trondheim har,
i likhet med Gillebo, vært innom Forsvaret,
men kommer til Terramar fra en stilling
som prosjektstyrer i Jernbaneverket.
– Her jobbet jeg med Follobaneprosjektet
som er et meget stort samferdselspro-
sjekt. Før det var jeg involvert i et annet
stort utbyggingsprosjekt på strekningen
Eidsvoll-Hamar, forteller han.
Haukebøe hadde ingen sterke formeninger
om Terramar da han ble oppmerksom på
en stillingsannonse fra selskapet.
– Jeg hadde ikke så stor kjennskap til
Terramar på forhånd, men har fått et
bunnsolid inntrykk etter hvert, sier
Haukebøe.
Sivilingeniøren skal jobbe med usikkerhetsanalyser og ser frem til å lære seg mer om
metodikk innenfor dette fagområdet, samt
å jobbe med prosjekter i ulike bransjer.
HR-ansvarlig May Kristin Lysvik er fornøyd
med rekrutteringen av to nye dyktige og
entusiastiske Terramar-medarbeidere.
– Gillebo og Haukebøe besitter en
kompetanse som er helt sentral for
våre kundeprosjekter og vil være verdifulle ressurser for Terramar fremover,
sier hun.