Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi

Infrastruktur er god næringspolitikk

side 3

Europas lengste landbaserte kraftforsyningsprosjekt

side 6

Utbygging av nødnett

side 10

satsing

side 13

Nr. 01-2013 En utgivelse fra Terramar

>> 5 For å opprettholde samfunnsmessig verdiskaping og befolk ningens krav til trygg het må kritisk infra struktur være på plass, og fungere som den skal. Mange av oss tar elforsyning, samferdsel og telekommunikasjon som en selvfølge, men her står Norge foran store utfordringer i årene som kommer. >> 6 Statnett skal bygge og drive en ny 420 kV kraftledning fra Ofoten i nordre Nordland via Balsfjord i Troms helt frem til Hammerfest i Finnmark. Ledningen vil øke forsynings sikkerheten i Nord Norge.

>> 9 Uansett om Hans Jørgen Bugge leder utfordrende pro sjekter, planleg ger Terramar-turer eller jakter rype på fjell og vidder, kan du være sikker på at det er gjort grundige for beredelser i forkant. >> 10 Kommunikasjon, sam virke og samband er på dagsorden i Norge, forsterket av 22. juli hendelsene. Utbygging av nødnettet vil styrke samfunnssikkerhet og beredskap på det praktiske området.

>> 13 Luftrommet over Europa er fylt opp med fly, men EU ønsker seg mer kapasitet og en billigere, bedre strukturert og mer miljøvennlig luftfart. Europeisk og norsk luftfart står med andre ord overfor store endringer på kort og lang sikt. >> 16 I løpet av vinteren har Lise Westskogen, Kristian Kinn Solbjørg, Kjell-Ove Skare, og Magnus Hanæs, blitt en del av Terramar. Tre av dem er spen nende nykommere, mens Lise Westskogen er tilbake for sin andre periode i Terramar.

Et tryggere samfunn

Vi har høye forventninger til hvordan sam funnet vårt skal fungere. Den tryggheten som ligger i godt utbygd og robust infra struktur innen energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon er noe de fleste tar som en selvfølge. Men alt dette kommer ikke av seg selv. Et langstrakt og kupert land som Norge byr på store og løpende utfordringer knyttet til å utvikle, opprett holde og videreutvikle samfunnskritisk infrastruktur og teknologi. Vi har 100 000 kilometer offentlige veier, 46 offentlige flyplasser, og på kryss og tvers over hele landet strekker det seg linjer og nett for energiforsyning og telekommunikasjon. Vi vet også at morgendagens behov blir annerledes enn dagens. Raskt voksende byområder krever helhetlig og kreativ byutvikling – hvor effektiv og miljøvennlig samferdsel er en nøkkel. Vår nasjonale konkurransekraft krever moderne infra struktur for å frakte mennesker og varer raskt og kostnadseffektivt innad i Norge og til de internasjonale markedene vi er avhengige av. Vi blir stadig mer sårbare med hensyn til pålitelig og tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft. Private hushold ninger, industri og offentlige instanser vil kunne få alvorlige problemer hvis strøm forsyningen skulle svikte mer enn noen få timer. Alt dette peker på hvor viktig våre infrastrukturer er for samfunnsmessig vekst og verdiskaping – for oss alle og for de som kommer etter oss.

Vi i Terramar har i over 25 år bidratt med vår kompetanse og vårt engasjement i store og samfunnskritiske prosjekter. Når vi nå velger å løfte frem «Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi» som eget sats ingsområde betyr det altså ikke at dette er noe nytt for oss. Vi gjør det fordi dette er noe av det som er aller mest spennende å jobbe med, fordi vi vet hvor viktig det er, og fordi vi har noe å bidra med. I denne utgaven av TEMA kan du lese mer om noen spennende prosjekter vi jobber med: For eksempel hvordan vi sammen med Statnett bedrer forsyningssikker heten av elektrisitet til vekstområdene i nord, hvordan vi samarbeider med Avinor om en felleseuropeisk satsing på bedre flysikring, og hvordan vi og Direktoratet for Nødkommunikasjon skal utvikle et bedre nødnett. Du får også vite mer om hvorfor NHO mener en satsing på infrastruktur er viktig for å bedre norsk næringslivs konkurranse evne. Vi håper du syns dette er like viktig og spennende som vi gjør. God lesning!

Pierre Bastviken

Adm.dir, Terramar

Ansvarlig utgiver:

Terramar AS PB 438 , 1327 Lysaker www.terramar.no

Ansvarlig redaktør:

May Lysvik

Tekst og design:

Nucleus AS

Foto:

Caroline Roka

Trykk:

Rolf Ottesen AS

– SATSing På inFrASTrukTur og SAmFerdSel er god næringSPoliTikk. men SAmmenligneT med våre nærmeSTe konkurrenTer og hAndelSPArTnere gjør norge deT dårlig – og vi ForTSeT Ter å SAkke AkTeruT. For å løSe ProBlemene må vi Bruke mer reSSurSer, og vi må Bruke diSSe reSSurSene På rikTige ProSjekTer og På rikTig måTe, Sier PeTTer hAAS BruBAkk.

InfraStruktur er god nærIngSpolItIkk

Direktøren for næringspolitikk i NHO kommer et kvarter forsinket til intervjuavtalen med TEMA. Han har nemlig stått i bilkø på veien inn fra Son til Oslo. – I dag måtte jeg ta bilen, dermed havnet jeg i køen. Hadde jeg tatt toget i stedet ville fortsatt risikoen for forsinkelser vært stor. Norske byer vokser raskest i Europa, og dette illustrerer en av utfordringene våre: Det er ikke plass til at alle arbeidstakere skal bo i de sentrale byområdene. Derfor må vi legge til rette for større bo- og arbeidsmarkedsregioner som bindes sammen av velfungerende transportsystemer. En sterk kollektivsatsing vil være det viktigste tiltaket.

Ti års forsømmelse

I forbindelse med Nasjonal Transportplan 2014 2023 som nylig ble lagt frem av Regjeringen, har NHO utarbeidet SamferdselsLøftet. Der setter organisasjonen fokus på sammenhengen mellom transport og næringslivets konkurranseevne, og foreslår en offensiv strategi for å bygge ut det nasjonale samferdselsnettet.

– Vi har et langstrakt land med store avstander, og en politisk ambisjon om spredt bosetning og næringsliv. Når lønnsnivået i Norge ligger opptil 60 prosent høyere enn hos handelspartnerne våre, er det avgjørende at infrastrukturen som binder landet sammen og kobler oss på markedene ute er så god som mulig. På andre områder har vi internasjonale direktiver og forpliktelser som binder oss – her er det ingen andre enn oss selv som stopper oss.

TEMA 01-2013

3

«Vi vil ha mer effektive planprosesser – kortere tid frem til snoren klippes.» Petter Haas Brubakk,

NHO – Mange må ta ansvar for at vi over tid har investert for lite, vedlikeholdt for dårlig og ikke investert slik at vi får mest mulig ut av pengene. Vi snakker om ti års forsøm melse på området. NHO mener at vi må løse disse problemene nå, for å knappe inn avstandsulempene vi har til markedene. Dette vil dempe kostnadene for norske bedrifter, og gjøre dem mer konkurranse dyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det er målet med vårt samferdselsarbeid, fastslår Brubakk.

– Men det er selvfølgelig grenser for hvor mye av samfunnets ressurser som kan brukes på samferdsel. Desto viktigere blir det å få mest mulig ut av pengene som investeres. Det gir store merkostnader når vi ikke kommer raskt nok i gang, og bruker for lang tid på å fullføre prosjekter. Vi vil ha mer effektive planprosesser – kortere tid frem til snoren klippes.

Bedre ressursbruk

Hvert år utarbeider NHO sitt konkurranse evnebarometer, der norske bedrifters konkurranseevne sammenlignes med 11 andre økonomier innen en rekke om råder. Et av disse er transport, der Norge havner helt nede på tiende plass – langt bak Sverige og Danmark. Blant annet derfor ønsker NHO å forsere dagens investerings nivå til riksvei og jernbane fra 35 til 20 år, og å ta de tyngste løftene tidlig i perioden.

– Prosesser kompliseres av at det er veldig mange aktører inne i bilder. På store nasjonale prosjekter foreslår vi statlige reguleringsplaner, og at de ulike statlige aktørene blir flinkere til å koordinere hva staten samlet sett mener om prosjektet. Selvstendige utbyggingsorganisasjoner med prosjektorganisering bør etableres i større grad, slik det ble gjort i forbindelse med for eksempel Gardermoen. Vi mener også at årlig delfinansiering over statsbud sjettet er ineffektiv ressursbruk, og går inn for mer helhetlige modeller som prosjekt finansiering, sier Brubakk.

vil avlaste transportetatene

Han tror slike tiltak vil kunne avlaste kapasiteten til etatene som har ansvaret for infrastrukturen – Vegvesenet, Jern baneverket, Kystverket, Avinor og fylkes kommunene. Eksterne konsulentmiljøer vil også ha en viktig rolle å spille i disse effektiviseringsprosessene.

– En bør definitivt bli flinkere til å leie inn profesjonelle prosjekteringsmiljøer. Vi vil også rydde i lovverket – løfte grensen for når prosjekter må behandles i Stortinget, bare bruke Konseptutvalgsutredning (KVU) der det er et reelt konseptvalg, og fordoble grensen for Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1). – Hvis vi kombinerer mer penger med mer effektiv bruk av pengene og prioritering av det som haster mest – parallelt med at vi vedlikeholder det vi allerede har bedre – mener jeg at vi på 20 års sikt kan bringe det viktigste opp til akseptabel standard over hele landet, avslutter Petter Haas Brubakk.

4

TEMA 01-2013

FOR å OPPRETTHOLDE SAMFUNNSMESSIG VERDI SKAPING OG BEFOLKNING ENS KRAV TIL TRyGGHET Må KRITISK INFRASTRUK TUR VæRE På PLASS, OG FUNGERE SOM DEN SKAL. MANGE AV OSS TAR EL FORSyNING, SAMFERDSEL OG TELEKOMMUNIKASJON SOM EN SELVFøLGE, MEN HER STåR NORGE FORAN STORE UTFORDRINGER I åRENE SOM KOMMER.

– De fleste tar det for gitt at det er strøm i kontakten, at fly og tog er i rute, og at telefonen virker. Men dette er slett ikke så selvfølgelig. Det kreves store investeringer for å bygge, vedlikeholde og fornye sam funnskritisk infrastruktur, og det kan få store konsekvenser for liv, helse og økonomi dersom de bryter sammen, understreker Olav Aarrestad i Terramar. Dette er en viktig årsak til at Terramar nå løfter frem «Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi» som et eget forretningsom råde. Temaet er imidlertid på langt nær nytt for selskapet. – Vi har engasjert oss innenfor disse områdene i 25 år. Basert på erfaring og kompetanse vi har bygget opp, ønsker vi å løfte dette ytterligere, og spisse det som eget satsingsområde. Vi har en ambisjon om å gjøre en forskjell, og tror i all beskjedenhet vi har noe å bidra med.

vår sårbare selvfølgelighet

økende etterslep

Sammenlignet med mange andre vest euro peiske land har Norge i dag en nedslitt infra struktur, og et stort etterslep på nødvendige utbygginger og vedlikehold. Dette er doku mentert gjennom blant annet Sårbarhets utvalget (2000) og rapporten State of the Nation (2011). Aarrestad mener spredt ansvar og omstendelige beslutningsproses ser må ta en del av ansvaret for etterslepet. – Jeg tror vi må tenke nytt rundt beslut ningsprosessene her til lands. Dersom vi fortsetter som i dag – med spredt ansvar, sektortankegang og til dels fragmentert behandling av infrastruktur – må vi forvente stadig hyppigere avbrudd og nedetid i våre systemer, advarer Aarrestad.

«Superportefølje»

Det er her den helhetlige tankegangen som kjennetegner prosjektfaget kommer til nytte. Det handler om å se ting i sammenheng – og om å prioritere og ressurssette ut fra en felles overordnet strategi.

– Vi trenger en nasjonal «superportefølje» for å samordne, prioritere og sørge for tilstrekkelig forutsigbarhet og investeringer i kritisk infrastruktur. En slik portefølje vil inneholde både store nasjonale program mer og enkeltprosjekter, der prioritering og ressurssetting besluttes ut fra hva som gir størst samlet nytteverdi for landet. Stordrifts fordeler kan identifiseres og utnyttes, og uheldige følgekonsekvenser unngås. – Etablering og styring av en slik nasjonal «superportefølje» vil kreve fleksibel struktur på tvers av departementer og etater, og mandat til å gjøre nødvendige prioriteringer. Jeg tror prinsippene i porteføljestyring, programledelse og prosjektledelse er ut merkede virkemidler for å omsette nasjonale ambi sjoner og strategier til konkrete og mål bare resultater, avslutter Olav Aarrestad. TEMA 01-2013

5

6

TEMA 01-2013

EUROPAS LENGSTE LANDBASERTE

kraft forSynIngSproSjekt

Statnett skal bygge og drive en ny 420 kV kraftledning fra Ofoten i nordre Nordland via Balsfjord i Troms helt frem til Hammerfest i Finnmark. Ledningen vil øke forsyningssikkerheten i Nord-Norge.

«Konsesjonsprosessen har vært grundig og vi har fått mange viktige innspill fra kommuner, lokale interes senter og folk som bor i områdene. Innspillene har bidratt til gode løsninger.» Kirsten Faugstad, prosjektdirektør i Statnett

I dag er kraftnettet i Nord-Norge altfor sårbart. Spesielt i vinterhalvåret kan tøffe værforhold forårsake skade på nettet og utfall. Allerede i dag er det perioder der ledningsnettet drives med redusert sikkerhet.

– Vi er glade for at vi har fått konsesjon fra NVE på denne svært viktige ledningen og venter nå spent på den endelige konse sjonen fra OED. Den økte kapasiteten og forsyningssikkerheten vil være et sentralt bidrag til videre utvikling og vekst i Nord Norge, forteller prosjektdirektør Kirsten Faugstad i Statnett. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest er Europas lengste landbaserte prosjekt innen kraftforsyning og vil koste opp mot 12 milliarder kroner. Ledningen er hele 513 km lang og vil i all hovedsak gå parallelt med eksisterende ledninger. I tillegg til ledningen er det gitt konsesjon til utvidel ser av eksisterende transformatorsta sjoner i Ofoten, Kvandal, Bardufoss og Balsfjord, og nyetableringer av Nordreisa, Alta, Skaidi og Hammerfest.

– Nettet nordover er i dag mye spinklere enn i resten av Norge. Det har en radiell utstrekning med få muligheter for ringdrift og reserver ved feil. Nord for Balsfjord er høyeste spenning 132 kV, mens det ellers i landet er 300 og 420 kV. Dette gjør at forsyningssikkerheten ikke er tilfredsstillende. Etter utbygging vil vi ha redundans i nettet slik at forsynings sikkerheten ivaretas langt bedre, forklarer Faugstad.

Positivt for lokalt næringsliv

Den nye ledningen er en del av Statnetts arbeid med å bygge neste generasjon sentralnett i Norge. Det betyr 420 kV nett i hele landet.

kapasitet til å håndtere summen av disse forbruksøkningene, fastslår Faugstad.

Opprustningen av strømnettet vil også gjøre det mulig med ny produksjon av kraft. For eksempel vil vindkraft, som det er gitt mange konsesjoner til i Finnmark, kunne leveres inn på det nye nettet. I selve utbyggingen vil det være store muligheter for lokale og regionale leverandører å få oppdrag. Det legges opp til store entre priser på ledningsbygging, men behovet for underleverandører på bygg og anlegg vil være stort. Det vil også bli et stort behov for overnatting, servering og andre servicetjenester lokalt. Medvirkning fra lokalt og regionalt næringsliv kan bidra til en vellykket prosjektgjennomføring.

– Konsekvensen blir en større likhet i kraftforsyningen i hele landet. Dette er spesielt viktig for Nord-Norge med tanke på industriutvikling knyttet til petroleums- og gruvevirksomhet med gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger, utbygging av Goliat-feltet utenfor Hammerfest, og etablering av Snøhvit trinn 2. Det eksi sterende kraftnettet i regionen har ikke – Det planlegges en stor entreprenør be faring og utsendelse av forespørsler på strekningen Ofoten–Balsfjord i juni i år. Gitt at fremdriftsplanen holder og vi får endelig konsesjon og beslutning om oppstart i 2013, vil ny ledning på denne strekningen kunne være klar i 2016, forteller Faugstad. Bals fjord–Skaidi vil kunne stå ferdig ca. 2019.

TEMA 01-2013

7

FAKTA

Kraftledningen bygges med master i stål. Normalt er høyden på mastene mellom 20 og 35 meter, men kan i noen tilfeller være opp til 44 meter. Gjennomsnittlig vil det stå tre master per km.

• 420 kV • Ca. 513 km lang • Ca.1550 master • Ca. 40 m bred (ryddebelte) • Berører 15 kommuner • 6-7 års byggetid fra godkjent oppstart til hele linjen er ferdig.

«I dette prosjektet er det spesielt viktig å ta hensyn til reindriftsnæringen.» Kirsten Faugstad, prosjektdirektør i Statnett

reindrift og rødlistede fugler

– Det er umulig å gjennomføre så store infra strukturprosjekter uten å være til ulempe for visse typer næringsvirksomhet, kulturminner og miljø. I dette prosjektet er det spesielt viktig å ta hensyn til reindriftsnæringen. Ledningen går gjennom områder der mange reinbeitedistrikter har behov for å føre flok kene sine langs tradisjonelle traseer mellom sommer- og vinterbeite. Den vil også gå gjennom områder med rødlistede fuglearter og områder med verdi for friluftsliv og kultur miljø. NVE konkluderer med at ledningene vil ha moderate virkninger for bebyggelse, miljø og reindrift, forteller Faugstad.

Statnett har gjort en betydelig innsats for å planlegge ledningen med minst mulig ulemper. Den har blant annet kamuflasje malte master på enkelte strekninger og andre tilpasninger i viktige områder for reindriften. Det planlegges mange tiltak for å møte utfordringene, som å etablere vinter veier for utkjøring av stål og tungt utstyr slik at vi kan redusere bruk av helikopter og sommer transport i det sårbare terrenget i nord.

– Det at prosjektet er et megaprosjekt, er et usikkerhetsmoment i seg selv, avslutter Faugstad.

8

TEMA 01-2013

UANSETT OM HANS JøRGEN BUGGE LEDER UTFORDRENDE PRO SJEKTER, PLANLEGGER TERRAMAR-TURER ELLER JAKTER RyPE På FJELL OG VIDDER, KAN DU VæRE SIKKER På AT DET ER GJORT GRUNDIGE FORBEREDELSER I FORKANT.

med ProSjekTer i SikTe

På tross av at Hans Jørgen Bugge(45) er født i Casper, Wyoming og levde på amerikansk jord frem til han fylte fire år, er han en ekte oslogutt. Oppvokst i idylliske omgivelser på Voksenlia og etter fullført skolegang og militærtjeneste, gikk turen til University of Surrey. Her utdannet seg til sivilingeniør og var sterkt engasjert i ANSA, før det ble retur til Norge. – Jeg har vært heldig å få jobbe i en rekke flotte selskaper. Min første jobb fikk jeg hos Kværner Engineering i 1992, hvor jeg var frem til 1997, da jeg dro videre til UMOE Olje og Gass. Her fikk jeg muligheten til å starte på en Master of Management ved BI og fikk for første gang faglig innsikt i prosjektledel se. Siden har jeg ikke snudd meg tilbake, sier Bugge. banebrytende prosjekt utviklet et helt nytt verktøy for å estimere forholdene på rullebanen. Akkurat nå er jeg engasjert som prosjekt leder i Direktoratet for Nødkommunikasjon (DnK), hvor vi utreder fremtidig eierskap og forvaltning av utstyret som knytter nød etatenes sentraler til Nødnett. I tillegg er jeg også engasjert i utredning av reserve strømsberedskap for Nødnett. Nødkom munikasjon er et spennende fagfelt som har stor betydning for nasjonal sikkerhet på tvers fagdepartementer og beredskapsetater.

Krysningen mellom teknologiprosjekter og engasjerte kolleger gjør at Bugge trives godt i Terramar. Neste stopp på karriereveien var seks år hos BBS (nå Nets). Her var han avdelings leder for både prosjekt og testledelse og informa sjonssystemer, før han ble assisterende direktør. Så gikk turen videre til Terramar i 2005, hvor han blant annet har jobbet med en rekke store prosjekter hos Avinor.

– I Avinor jobbet jeg på flere prosjekter innen vinterdrift. Ett dreide seg om inn føring av ny teknologi for rapportering av baneforhold på vinterstid, og et annet – Jeg har hatt åtte flotte år i Terramar, takket være spennende prosjekter og meget kompetente mennesker. Ettersom jeg er en sosial person er dette samspillet veldig viktig, sier han og legger til: – I Terramar ser man at folk er forskjel lig og legger til rette for en god balanse mellom jobb og familieliv. Dette tror jeg er en vesentlig årsak til det gode arbeids miljøet.

intern prosjektleder

Internt i Terramar er Bugge godt kjent for sin nære tilknytning til selskapets årlige turer, og en som både smiler og ler. Mye.

– Jeg synes det er genuint gøy å få til en godt planlagt tur. Detaljene henger sammen, så derfor er destinasjon, aktivi teter, mat og drikke, noe som må nøye planlegges i forkant. Samtidig er det en takknemlig oppgave å prosjektlede Terramar-turene. Alle er positive og vi føler oss privilegerte som får dra på årlige turer.

Til lands og til vanns

Hele livet har Hans Jørgen Bugge vært glad i naturen og å holde seg i aktivitet. Langrenn, friluftsliv, seiling og jakt, er noen av aktivitetene han har et nært forhold til. Og nå er kona Thine, barna Eline og Jørgen, og hunden Stella med på laget.

– Min jaktkamerat Paal og jeg har i de siste 15 årene jaktet rype og fugl i hele landet, spesielt i Finnmark og på Hardangervidda. Stella er også blitt en del av jaktlaget, og sist høst tok vi en stor tiur. Det var stor stas for oss begge, avslutter Hans Jørgen Bugge smilende. TEMA 01-2013

9

KOMMUNIKASJON, SAMVIRKE OG SAMBAND ER På DAGSORDEN I NORGE, FORSTERKET AV 22. JULI-HENDELSENE. UTByGGING AV NøDNETTET VIL STyRKE SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP På DET PRAKTISKE OMRåDET.

Utbyggingen av et nytt offentlig, digitalt nødsamband for politi, brannvesen og ambulansetjenesten er blant de viktigste investeringene som er gjort innen bered skap i Norge.

– Det nye nødnettet skal gi økt trygghet for hele befolkningen gjennom bedre dekning og samhandlingsmuligheter for nødetat ene. Det er kryptert og avlyttingssikkert, og gir mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, forklarer Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunika sjon (DNK).

i Telemark og Agderfylkene, samtidig som viktige aktiviteter for byg gingen i fase 3 til 5 også er godt i gang. Nødnett åpnet offisielt 17. august 2010 i første utbyggingstrinn, som dekker 54 kommuner på det sentrale østlandet. Utbyggingen i resten av fastlands-Norge skjer i fem faser frem til 2015. Utbyg gingen er i gang i Hedmark, Oppland, startet opp

Styrket samfunnssikkerhet

Utbyggingen er blant de aller største IKT prosjektene i Norges historie, og dekker et fagområde som går på tvers av flere fagdepartementer. Det favner langt utover nødetatene og omfatter et tyvetalls instan ser. Utbyggingen dreier seg dermed i stor

10

TEMA 01-2013

«Vi mener at prislappen rettferdig gjøres ved at nødnettet gir økt sikkerhet for folk flest over hele landet, og ikke minst forhøyet trygg het for innsatspersonellet.» Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon NøDNETTET

Nødnett er et eget, separat radionett, bygget spesielt for rednings- og beredskapsbrukere. Politi, brannvesen og ambulansetjenesten bruker nødnettet for å kommunisere med hverandre når de er på oppdrag.

Sikker kommunikASjon når deT gjelder

grad om struktur og samhandling i tillegg til teknologi.

– Det er mye positivt knyttet til utbyg gingen. Blant annet er det en stor egen verdi at alle som jobber med beredskap får opplæring i det samme systemet, og dels på samme sted. Det styrker samfunns sikkerheten at de øver sammen, for nettopp øvelser og opplæring synliggjør hvem som har behov for å samhandle i hvilke situasjoner. Dette tvinger frem bedre sambandsrutiner og prosedyrer, sier Lyngstøl optimistisk.

vesenet fortsatt det gamle OLT-systemet, det aller første mobiltelefonisystemet som ble tatt i bruk i Norge, og som i hovedsak ble utfaset for 23 år siden. Nå skal helse beredskapen utstyres med ny teknologi og et system som skal være felles for alle beredskapsbrukere.

Lyngstøl har den krevende oppgaven å lede DNK som har ansvaret for å styre prosjektet. DNK skal fylle en plass som ingen instans tidligere har hatt. Det er en organisasjonsmessig utfordring når det nå er mange parter som skal samarbeide og i fellesskap bestemme.

nybrottsarbeid

Da utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2003, var utgangspunktet å sørge for at landet får et felles kommunikasjons system for de tre blålysetatene der man fikk erstattet gamle og utdaterte systemer. Hver av nødetatene har tidligere hatt sitt eget system. Eksempelvis bruker helse – Innføring av ny teknologi har mange gjort før oss, men å koordinere mange instanser inn i ett nytt system på denne måten er nybrottsarbeid. Tidligere var alle parter herre over egne beslutninger og systemer. Nå derimot, skal alle gjøre ting på samme måte, tilpasse og innordne seg. Det er nytt og krevende, men samtidig spennende og givende, sier direktøren.

en god løsning for 2030

Det er en omfattende jobb å kommunisere de utfordringene direktoratet står overfor. Prosjektet har vart gjennom mange regjer inger og stortingsperioder, og direktoratet må sørge for at beslutningstakere får tilstrekkelig informasjon. – å kommunisere et komplekst teknisk budskap til beslutningstakere er en av de større utfordringene vi har. Mottakerne av informasjonen er travle generalister med mange baller i lufta og ingen spesiell interesse for teknologi. Det vi arbeider med er en løsning for de neste 10-20 årene. Vi er opptatt av løsningen skal forvaltes godt over tid. I 2030 skal vi ha en løsning som fortsatt er god, avslutter Lyngstøl. TEMA 01-2013

11

rammeavtale med helse Sør-øst

Terramar har sammen med sine sam arbeidspartnere, Promis, Konik og Uniconsult, vunnet rammeavtale innen IKT konsulent tjenester, prosjektstyring/-rådgivning. Ramme avtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år.

rAmmeAvTAle med oSlo univerSiTeTSSykehuS

Terramar har vunnet rammeavtale innen prosjektleder- og prosjekt støttetjenester i forbindelse med byggeprosjekter og drift og vedlike holdsprosjekter ved Oslo universitetssykehus HF. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år.

Blant landets beste

arbeidsplasser

Terramar ble kåret til 4. beste arbeidsplass for mellomstore bedrifter i Great Place to Work sin kåring av Norges beste arbeidsplasser i 2013. Kåringen er basert på en omfattende kulturanalyse i tillegg til en medar beiderundersøkelse som blant annet kartlegger tillit mellom ledelse og ansatte, stolthet over egen arbeidsplass og fellesskapsfølelsen på jobb.

– Fornøyde medarbeidere er et viktig konkurransefortrinn og vi er glade for at innsatsen vi legger ned innen medarbeidertilfredshet materiali serer seg i gode tilbakemeldinger fra de ansatte, sier HR-sjef i Terramar, May Kristin Lysvik.

12

TEMA 01-2013

felleSeuropeISk SatSIng på InfraStruktur og teknologI

Luftrommet over Europa er fylt opp med fly, men EU ønsker seg mer kapasitet og en billigere, bedre strukturert og mer miljøvennlig luftfart. Europeisk og norsk luftfart står med andre ord overfor store endringer på kort og lang sikt.

TEMA 01-2013

13

Europeisk flysikringsvirksomhet står overfor omfattende endringsprosesser det neste tiåret, og den viktigste drivkraften er EUs utvikling av et felleseuropeisk luftrom gjennom «Single European Sky» (SES). Lov- og forskriftsregulering, har monisering og standardisering skal sikre mer effektive løsninger gjennom endret luftroms organisering og kostnadseffektive operative konsepter som øker ytelses nivået i det europeiske luftrommet.

Den overordnede målsettingen for SES er at flysikkerheten skal bedres, kapasiteten skal tredobles, flytrafikkens negative inn virkning på miljøet skal reduseres, og kostnaden per flygning skal reduseres. – De omfattende endringsprosessene som er iverksatt i europeisk luftfart gjennom «Single European Sky», i kombinasjon med konkurranseutsetting av tårntjeneste, gjør at flysikringstjenesten i Norge vil møte store utfordringer i løpet av det neste tiåret, sier Anders Kirsebom, konstituert direktør flysikring i Avinor.

– Inntil nå har prinsippet for organiser ingen vært hver nasjon sitt luftrom. Med SES får vi ett luftrom uten grenser som ikke hindrer en effektiv trafikkflyt. I Mellom-Europa er det ekstremt mange overflyvninger, landinger og avganger. For å effektivisere, må landene samar beide bedre. Dette vil gi større effekter for flyselskapene ved at de kan fly mer direkte, og dermed kortere strekninger. Resul tatet blir mer kosteffektiv og miljøvennlig luftfart takket være mindre drivstofforbruk, forklarer Kirsebom.

Posisjonerer norsk luftfart

Staten ved Luftfartstilsynet har ansvaret for utarbeidelse av en nasjonal ytelsesplan for flysikringstjenesten. Avinor har bidratt i planarbeidet med sine forretningsplaner. I første referanseperiode frem til 2014 er det innført en rekke mål innen feltene kostnadseffektivitet, kapasitet, over våkning, flysikkerhet og miljøresultater. Målene på kapasitet og kosteffektivitet er bindende. – Vi forventer at EU-kommisjonen vil konkretisere ytelsesmålene og øke ambi sjonsnivået for flysikringstjenestens ytelser i neste referanseperiode (2015 – 2019).

Norge er ett av få land i Europa der flytrafikken øker. Undersøkelser viser at Avinor er blant de beste i Europa på punkt lighet, selv om sommeren 2012 ikke var tilfredsstillende. – Avinor driver de 46 lufthavnene og flysikringstjenesten i Norge. Det ligger et betydelig samfunnsansvar i å levere gode og sikre tjenester over hele landet. Vi driver luftart i en kant av verden der det er ekstreme vinterforhold og krevende innflyg ningsforhold. å likevel ha den punkt ligheten vi har, er vi stolte av. Det skal vi fortsette med, lover Kirsebom.

For å oppnå lufttrafikktjenester som gir rett ytelse innenfor sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnadseffektivitet, må organi sering og operative konsepter endres i kombinasjon med omfattende teknologi utvikling for understøttende systemer og infrastruktur.

– Vår evne til å fokusere på og utføre de rette aktivitetene, og evnen til å utføre oppgaver på en kostnadseffektiv måte, er avgjørende for fremtiden, presiserer Kirsebom.

Fra nasjonalt til felleseuropeisk

Organisering av luftrommet over Europa har vært fragmentert på grunn av nasjo nale grenser. Nå skal et utstrakt samvirke mellom operativ struktur og teknologi på sikt gjøre luftrommet over Europa til én enhet.

Avinor har igangsatt program «Operativt konsept og ATM-System» for å sikre at organisasjon, teknologi og prosedyrer er rett sammensatt for å levere lufttrafikk tjenester som gir rett ytelse innenfor sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnads effektivitet med det formål å posisjonere Avinor og norsk luftfart i Europa.

nytt, felles system

Effektiv koordinering og beslutningspro sesser for de nye SES-konseptene krever at kvalitetssikret informasjon deles mel lom alle aktører. I dag blir informasjon behandlet i ulike systemer basert på ulike krav og er ikke tilstrekkelig integrert og tilgjengelig. Det vil derfor innføres et nytt felleseuropeisk informasjonsnettverk hvor sentralisert informasjon legges inn og hentes ut.

14

TEMA 01-2013

«Vår førsteprioritet er å sikre god og stabil drift hver eneste dag. Sammen med resten av Europa gjennomgår vi nå omfat tende endringer.»

Anders Kirsebom, konstituert direktør flysikring i Avinor

«Single euroPeAn Sky»

• flysikkerheten skal bedres med en faktor på 10 • kapasiteten skal økes med 300 % • legge til rette for en reduksjon av flytrafikkens negative innvirkning på miljøet med 10 % • kostnaden per flygning skal reduseres med minimum 50 % TEMA 01-2013

15

En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks 438 1327 Lysaker Telefon 67 11 15 00 www.terramar.no

I LøPET AV VINTEREN HAR LISE WESTSKOGEN, KRISTIAN KINN SOLBJøRG, KJELL-OVE SKARE, OG MAGNUS HANæS, BLITT EN DEL AV TERRAMAR. TRE AV DEM ER SPENNENDE NyKOMMERE, MENS LISE WESTSKOGEN ER TILBAKE FOR SIN ANDRE PERIODE I TERRAMAR.

Tre nye og en hjemvendT ProSjekTleder

vender hjem

Lise Westskogen (39) startet første gang i Terramar i 2007. Det siste året har hun jobbet som prosjektleder i Pearson, med læringsplattformen Fronter. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU, har prosjektledelse fra BI, og hadde sin tidlige yrkeskarriere i Telenor. Nå er hun klar for nye utfordringer i Terramar. – Jeg er glad for å være tilbake i Terramar. Det sterke fagmiljøet innen prosjektledelse, alle de spennende oppdragene, og ikke minst Terramars fantastiske arbeidsmiljø, gjorde at jeg ønsket meg tilbake til selskapet, sier Westskogen.

rutinert leder

I november 2012 sluttet generalmajor Kjell Ove Skare (57) etter en 38 år lang karriere i Forsvaret. Han er utdannet ved blant annet Hærens Krigsskole og har en Master of Science in National Resource Strategy fra National Defence University i USA. Skare har hatt en rekke lederstillinger, deriblant tre år som sjef for østerdal Garnison og fire år som assisterende stabssjef i NATOs Strategiske Transformasjonskommando. En rutinert leder har altså inntatt Terramar. – Da jeg sluttet i Forsvaret hadde jeg flere jobbtilbud, men valgte Terramar siden jeg hadde hørt mye bra om selskapet og de hadde interessante oppgaver å tilby. Jeg håper å kunne bidra med min ledelses bakgrunn, og erfaring med programledelse og komplekse omstillingsutfordringer, sier Skare.

To 30-åringer

30 år gamle Kristian Kinn Solbjørg er sivilingeniør fra NTNU i bygg og miljøteknikk, og kommer fra NCC Construction, hvor han gjennom seks år opparbeidet seg en solid erfaring fra entreprenørbransjen. Han var blant annet prosjektingeniør og KS-leder for Telenor Arena og assisterende prosjektleder for utbyggingen av det nye sentralbygget ved Gardermoen Flyplass (OSL). – Jeg ønsket å være en del av Terramar ettersom selskapet består av dyktige og engasjerte konsulenter, og leder noen av de mest spennende og synlige prosjektene i Norge. Med min erfaring fra entreprenør siden håper jeg å bidra med kunnskap fra byggefasen, innsikt i kontrakt- og endrings håndtering, innkjøp og kontraheringspro sesser, samt HMS og kvalitetssikring, sier Kinn Solbjørg. En annen 30-årig sivilingeniør i bygg og miljøteknikk fra NTNU er Magnus Hanæs. Han har fordypning i eiendomsutvikling og forvaltning, og har jobbet en rekke år som byggeleder og assisterende prosjektleder, blant annet for byggingen av nytt akuttmot tak ved Diakonhjemmet og for miljøsanering og opprydding i y-blokka etter 22. juli. – Helt siden jeg var ferdig på NTNU har jeg ønsket å jobbe med prosjektledelse på bygg herresiden. Gjennom mine erfaringer har jeg fått en god forståelse for hvordan byggpro sjekter fungerer under utførelsen, og jeg håper å bidra med denne innsikten, i tillegg til at jeg er en stor tilhenger av nøye planleg ging og kvalitetssikring, sier Hanæs.