Transcript Telekom - Terramar

Nr. 01-2011
En utgivelse fra Terramar
Telekom
Bygger fremtidens mobilnett
på rekordtid side 3
Prosjektet som verktøy
for innovasjon side 12
Fra telegraf til
«tingenes Internett» side 14
>> 3
>> 6
>> 10
>> 11
>> 12
>> 14
Med gigantsatsing­
ene BRAIN og LTE
er Telenor i full gang
med utviklingen av
fremtidens superraske
mobilnett. Gjennom
BRAIN erstattes komponentene i det eksisterende nettet, mens
LTE utnytter mulighetene dette gir og sørger
for utbygging av den
nye teknologien.
Telenor tok for to år
siden i bruk LEANelementer i sin prosjektmetodikk, og
har halvert ledetiden
fra idefase til gjennomføringsfase. Det
kombinert med svært
profesjonell prosjekt­
porteføljestyring
gir selskapet den
kontroll, fleksibilitet
og hurtighet som er
nødvendig i telekomprosjekter.
Telenor Eiendom
ser ut over Norges
grenser, og en viktig
del av selskapets
strategiske satsing er
implementeringen av
en helt ny plattform
for systemstøtte.
­Terramars prosjekt­
ledere er ansvarlige
for å gjennomføre
prosjektet FutureIT.
Nytt Munchmuseum
og nytt ­Deichmanske
hovedbibliotek i
Bjør­vika er landets
viktigste kulturbygg­
prosjekt. Terramar
leder ­prosjektets
“Rådgivende byggekomite”. – Et prestisje­
prosjekt vi er svært
stolte over å få være
med i, oppsummerer
Terramars Morten
Danielsen.
– Vi er fortsatt utford­
reren og liker å være
først ute med nye
teknologier, produkter
og tjenester. Bak alt
dette ligger selvsagt
prosjekter, forteller
teknisk direktør i
NetCom, Jon Christian
Hillestad.
Glem Internett. Det er
telegrafen som er den
største nyvinningen
i telekommunikasjonens historie.
Telekom – en spydspiss
innen utviklingen av
prosjektfaget
Ny teknologi forandrer verden i et enormt
benytter prosjektet som viktigste arbeids-
tempo. Ikke minst gjelder dette telekom-
form for å utvikle og lansere nye tjenester
området. Sektoren preges av en ­ekstrem
og produkter.
og rask teknologisk utvikling, som drives
fra to hold; den teknologiske og det
Vi tror andre virksomheter og sektorer
markedsmessige.
kan ha noe å lære av telekom bransjens
tilnærming til prosjekter og vier derfor
Den teknologiske innovasjonen er stor, men
brorparten av denne utgaven til nettopp
ikke minst er kundene kravstore, enten det
dette.
dreier seg om privat- eller bedriftsmarkedet. For å lykkes som en tilbyder i et slikt
Vi håper det er lærerik og interessant
marked er det avgjørende å bygge opp
lesing!
bedriftskulturer, systemer, prosesser og
arbeidsmetodikker på en måte som støtter
opp om innovasjon og hurtighet. Smidighet
og evne til å snu seg raskt er nøkkelord.
Prosjektformen er optimal i en slik
sammenheng. Både Telenor og Netcom,
Pierre Bastviken
landets to største aktører innen telekom,
Adm.dir, Terramar
Ansvarlig utgiver:
Terramar AS
PB 438 , 1327 Lysaker
www.terramar.no
Ansvarlig redaktør:
May Lysvik
Tekst og design:
Nucleus AS
Foto:
Caroline Roka
Petter Tandberg (s 8)
Trykk:
Rolf Ottesen AS
BYGGER
FREMTIDENS
MOBILNETT
PÅ REKORDTID
Fire sentrale herrer i den største og mest komplekse nettoppgradering noen sinne på norsk jord: Arve Melum (Terramar),
Daniel Mohn (Terramar), Rune Døssland (Telenor) og Erik Leenderts (Terramar).
Med gigantsatsingene BRAIN og LTE er Telenor i full gang med utviklingen av fremtidens superraske mobilnett. Gjennom BRAIN erstattes komponentene i det eksisterende nettet, mens LTE
utnytter mulighetene dette gir og sørger for utbygging av den nye teknologien. Det hele gjennomføres i et tempo som krever stor grad av samarbeid på tvers av programmer og prosjekter.
BRAIN-programmet håndterer den største
og mest komplekse nettoppgraderingen
som noen gang er gjennomført her til
lands. Formålet er å tilby kundene enda
bedre funksjonalitet, stabilitet og kapasi­
tet. Derfor skifter Telenor ut det meste av
utstyr og teknologi i mobilnettet.
Høy kompleksitet
BRAIN-programmet består av seks pro­
sjekter som sammen skal skifte ut samt­lige
9500 basestasjoner i landet, innføre nytt
kjernenett for all mobil datatrafikk, innføre
nye driftsløsninger og statistikkverktøy
for mobilnettet, nytt system for forvaltning
og utbygging av mobilnettet, oppgradere
transmisjonen til en rekke basestasjoner
samt avhende gammelt utstyr.
Terramars Erik Leenderts er prosjektleder
for BRAIN PS Core, som skal innføre det
nye kjernenettet for mobil datatrafikk,
selve motoren i Telenors Mobilt Bredbånd
produkt. Parallelt oppgraderer de det
samme nettet til også å håndtere LTE,
neste generasjons mobilteknologi.
– Telenor har svært ambisiøse mål for
BRAIN og LTE, hvilket innebærer tids­
krav og kompleksitet som gir et krevende
koordineringsbehov. Dette håndteres ved
å samle BRAIN-prosjektene i ett felles
program som sørger for at endringer kan
gjennomføres i parallell uten at kundene
berøres mer enn absolutt nødvendig.
Dette hadde ikke vært mulig uten den høye
faglige kompetansen som finnes i Telenor,
kombinert med gode og dedikerte team,
konstaterer Leenderts.
TEMA 01-2011
3
Felles struktur
Programdirektør for BRAIN, Rune Døssland, understreker at godt
prosjektsamarbeid er essensielt for å få de nye plattformene på plass
til planlagt tid:
– Dette nye veinettet for høyhastighetstrafikk vil sette oss i stand til å
bygge fremtidens mobile bredbånd, og sikre oss en kostnadseffektiv
plattform med mer effektiv håndtering av kundebetjening. I gjennomføringen er alle prosjektene avhengige av hverandre. Leveranser må
komme til avtalt tid og grensesnitt stemme overens. Alle jobber på én
lokasjon med felles styrings- og rapporteringsstruktur, arbeidsprosesser,
kvalitetsstyring, office management og styringsgruppe. Hele programmet rapporterer også enhetlig til ledelsen i Norge. Det sikrer enhetlig
kvalitetsmessig håndtering av leveranser og fremdrift, forteller han.
Daniel Mohn og Arve Melum fra Terramar har sentrale roller i et av de
andre prosjektene, BRAIN OSS (Operation Support System), som i tillegg
til å innføre nye driftsløsninger for mobilnettet skal implementere et
nytt statistikksystem i den mobile verdikjeden.
– Det vil gi Telenor et viktig verktøy for å følge opp mobilnettet på en
bedre måte enn i dag, og dermed yte bedre kundeservice. Det er et
verktøy for mer fornuftig ressursbruk hvor en tidlig kan se hvor trafikk­
økning og ressursbehov vil oppstå, og dermed øke kapasiteten i forkant
av behovet, forklarer Melum.
Risikofokus
Parallelt med at BRAIN får den nye infrastrukturen på plass, jobber de
ansatte i LTE-programmet med å fylle den med ny teknologi for mobilt
bredbånd. Neste generasjons mobilnett planlegges lansert overfor
kunder i de største byene neste år.
– LTE innebærer en revolusjon ift. kundeopplevelse, der brukerne blant
annet får høyere hastigheter og raskere respons fra nettet. Vi legger opp
til et stramt løp, og det gir utfordringer knyttet til integrasjonen mellom
det nye og det eksisterende nettet. Telenor skal fortsatt være best når
vi lanserer dette, så vi har ekstremt fokus på risikoanalyse og kvalitets­
styring, forteller LTE-prosjektleder Kristoffer Kvam.
Som ansvarlig for risikostyring og endringshåndtering i LTEs prosjektstøttestab har Thomas Hurlen fra Terramar en sentral rolle i arbeidet.
Sammen med sine medarbeidere identifiserer han trusler som kan
påvirke gjennomføringen av planen Telenor har lagt:
– Det kan dreie seg om tekniske, organisasjonsmessige og ressurs­
messige utfordringer. Vi må kartlegge hvor sikre vi til en hver tid er på
å nå målene våre, og fortløpende sette opp riktige proaktive tiltak mot
trusler som identifiseres. Vi må ha full kontroll på prosjektomfang,
planer og endringer av krav og behov underveis.
4
TEMA 01-2011
Dette er BRAIN
• Står for Broadband Radio All
IP Network.
• Det største programmet i
Telenors historie.
• Omfatter utskiftinger av en
rekke systemer og tilnærmet
all infrastruktur i Telenors
kjernenett for mobilplattformen.
• Består av seks prosjekter.
• Oppstart desember 2009,
planlagt ferdig 2011.
• Programmet involverer mer
enn 650 prosjektressurser, og
har et integrert team av underleverandører fra Kina, USA,
India, Storbritannia og Norge.
Dette er LTE
• Står for Long Term Evolution.
• Bygger neste generasjons
bredbåndsnett for mobil data.
• Består av fem delprosjekter,
og jobber tett opp mot BRAIN.
• Oppstart 2010, planlagt lan­
sering første halvdel av 2012.
Kristoffer Kvam (t.v) og resten av Telenors
LTE-program bygger neste generasjons
bredbåndsnett for mobil data med god hjelp
av blant andre Terramars Thomas Hurlen.
TEMA 01-2011
5
Smidige prosjekter
Agile metoder og lean-tankegang passer som hånd i hanske med telekomprosjekter, mener Elisabeth Krogh Svendsen
fra Terramar og direktør for prosjektporteføljestyring i Telenor Jan-Arild Lyngstad
i Telenor
Telenor tok for to år siden i bruk LEAN-elementer i sin prosjektmetodikk, og har halvert
ledetiden fra idefase til gjennomføringsfase. Det kombinert med svært profesjonell pro­
sjektporteføljestyring gir selskapet den kontroll, fleksibilitet og hurtighet som er nødvendig
i telekomprosjekter.
– Endringstakten teknologisk og markedsmessig er enorm. For prosjektenes del
kreves korte ledetider, samt evne til å skru
prosjekter etter endringer i marked, etter­
spørsel og teknologisk utvikling. Det man
tror er prosjektporteføljen de neste to årene
kan forandre seg på et kvartal, forteller
Jan-Arild Lyngstad, direktør for portefølje­
styring av prosjekter i Telenor.
Terramars Elisabeth Krogh Svendsen, som
har bistått Telenor med prosjektledelse i en
rekke oppdrag gjennom de siste 12 årene,
supplerer:
– Kundenes krav og forventninger endrer
seg raskt. Tempoforståelse, samt vilje og
evne til å gjøre nødvendige grep underveis
i prosjektene er viktig for å kunne treffe
markedet med riktige produkter til riktig tid.
Prosjekter og styringsmekanismer må være
mer fleksible enn det som ofte er vanlig i
mange andre bransjer.
Porteføljestyring for maksimal effekt
Lyngstads enhet har ansvar for at Telenor
får mest mulig ut av totale økonomiske
rammer avsatt til prosjektformål.
– Alle prosjekter som ønskes igangsatt
må innom oss. Vi vurderer hvilken priori­
tet prosjektene skal gis og sikrer at det
avsettes nok ressurser for gode gjennomføringer og ønsket effekt. Vi ser hvert
prosjekt i sammenheng med porteføljen for
øvrig og sikrer at prosjektene støtter opp
om selskapets strategi og forretningsmål,
forteller Lyngstad.
Et prosjektporteføljeforum, med ledere
fra alle divisjoner, bidrar til å sikre god
porteføljestyring. Forumet gir formelle
beslutninger for oppstart av prosjekter og
sikrer at de dekker behov på tvers av orga­
nisasjonen.
– Når prosjekter er gitt godkjenning settes
alle opp i en kvartalsvis, prioritert rekkefølge. Ressursbehov planlegges og gjennom
en integrert prosess på tvers av hele Telenor
Norge hentes inn tilgjengelige ressurser.
Det er et krevende arbeid som stiller krav
til disiplin i organisasjonen. Avdelinger og
divisjoner som forplikter seg til å støtte et
prosjektet sier jo fra seg ressurser de neste
to til tre kvartalene, forteller Lyngstad.
”Leane” metoder
Dagens porteføljestyringsordning ble
etablert for tre år siden parallelt med
inn­føringen av en ny og forbedret prosjekt­
metodikk. Den er delvis basert på prinsippene fra Lean-tankegangen. Resultatet
er en betydelig økning i måloppnåelse og
positiv gevinst av gjennomførte prosjekter.
– Prosjektmodellen bidrar til å sikre at
prosjekter er vel anvendte penger, og har
latt oss halvere ledetiden fra idéfase til
utviklingsfase, forteller Lyngstad.
–Telenor har gjennom kombinasjon av nytenkning rundt Lean og Agile metoder, samt
grunnleggende forståelse for håndverket
innen prosjektledelse utviklet en metodikk
som strømlinjeformer prosjektgjennomføring. Dette har gjort at Telenor ligger langt
fremme i konkurranse med bedrifter som i
utgangspunktet burde ha bedre grunnlag for
en smidig innstilling til prosjektgjennomføring, supplerer Krogh Svendsen. Hun ledet
nylig et forskningsprosjekt i regi av Norsk
Senter for Prosjektledelse der formålet
var å finne overførbare elementer fra agile
metoder til mer tradisjonell prosjektgjennomføring. Telenor var en av bedriftene som
var kommet lengst i dette arbeidet og som
kunne vise til oppsiktsvekkende resultater.
Hun tror mange andre virksomheter følger
med på Telenor og deres erfaringer innen
dette området.
– Jeg er litt usikker på om Telenor selv vet
at de er en “frontrunner” i dette arbeidet,
ler hun. – Og bruken av Lean-metoder i
prosjekter er bare ett eksempel på hvordan
Telenor raskt fanger opp nye strømninger
innen prosjektfaget og tilegner dette i sine
prosesser.
Uvant grep innen eierstyring
Eierstyring er også et nøkkelord i selskap­
ets prosjekt- og porteføljestyring. Her har
selskapet gjort et uvant grep.
– Det er ikke uvanlig at prosjektledere
måles av en styringsgruppe, men at
­prosjektledere også måler styringsgruppen
er kanskje mer uvanlig. Dette bidrar til å
sikre kvaliteten og fungerer godt, forteller
han. Kvaliteten på styringsgruppens arbeid
støttes også opp gjennom en opplærings­
pakke hvor roller og ansvar klargjøres.
Styringsgruppemedlemmene vet derfor
godt hva som kreves av dem og hva de er
satt til å gjøre.
Stolt!
Lyngstad brenner for prosjektfaget, og
­understreker at det er svært spennende
å få lov å ha en sentral rolle i Telenors
­prosjektvirksomhet.
– Det morsomste er å se det store
­engasjementet til prosjektlederne våre.
Det imponerer og gjør meg stolt. Å være
prosjektleder er blant de mest krevende
lederjobbene man kan tenke seg. Det er
et konstant press, og man følges opp og
måles i mye større grad enn i en linjelederrolle, sier han.
TEMA 01-2011
7
Kjempesuksess for det
nye nasjonalanlegget i
Holmenkollen
Fremtiden
er mobil
Oslo kommune kunne presentere verdens
mest moderne skianlegg for utøvere,
­støtteapparat og publikum da ski VM 2011
ble avviklet i Holmenkollen. Det ble satt
ny publikumsrekord med nesten 600 000
besøkende og VM ble en flott folkefest fra
start til slutt.
Terramar har hatt sentrale roller i p
­ rosjektet
”Utbygging av Holmenkollen nasjonal­
anlegg” siden 2007 og vært prosjektsjef på
Terramars Marius Gran er mobil­
entusiast og en del av faggruppen
for mobil strategi i Den Norske
Dataforening. Faggruppen setter
fokus på strategisk anvendelse av
mobile løsninger og er en arena
for erfarings­utveksling for mobile
prosjekter på tvers av norsk nærings­
liv. Nylig bidro faggruppen med et
populært innslag under SW2011 i
februar: «Fra sms til surfebrett – din
mobile fremtid». Her ble profetier om
hvor mye mobilen kommer til å bety i
fremtiden fremført og diskutert av en
vitebegjærlig hærskare. Det hersker
ingen tvil blant fagspesialistene om at
mobilen er fremtiden og potensialet
for smarte mobilløsninger er enormt.
– Det er kun toppen av isberget vi
ser i dag, sier Marius Gran som opp­
fordrer til bevisstgjøring blant ledere
på selskapets muligheter og mobilens rolle. For mer informasjon se
www.dataforeningen.no
vegne av Oslo kommune siden sommeren
2008. Prosjektet har levert en ny arena for
langrenn og skiskyting, nye løypetraseer,
et helt nytt anlegg for snøproduksjon,
omfattende og kompleks infrastruktur,
og ikke minst to nye hoppbakker.
Vi gratulerer Oslo kommune med et nytt
fantastisk skianlegg, og takker for den tilliten de har vist oss og samarbeidet vi har
hatt gjennom hele prosjektet.
Ny rammeavtale med Finansdepartementet:
TERRAMAR SIKRER
STATLIGE INVESTERINGER
Terramar vant nylig en rammeavtale
med Finansdepartement vedrørende
kvalitetssikring av statlige investerings­
prosjekter med en kostnadsramme på
over 750 millioner kroner. Avtalen ble
vunnet i fellesskap med PROMIS og Oslo
Economics. Hensikten med ordningen er
å øke sannsynligheten for å lykkes med de
8
TEMA 01-2011
store offentlige prosjektene og å minimere
risikoen for kostnadsoverskridelser og
forsinkelser. Terramar, PROMIS og Oslo
Economics er en av fem konstellasjoner
som er gitt rammeavtale. Terramar har
tidligere hatt tilsvarende rammeavtale i
perioden 2000-2003 og 2005-2010.
– Vi er svært stolte over igjen å ha vunnet
Finansdepartementets tillit. Vi gleder
oss over at vi også de neste årene skal få
være med å kvalitetssikre de største og
viktigste prosjektene i norsk samfunnsliv.
Avtalen bekrefter vår faglige tyngde og
kompetanse, og har stor betydning for Terramar, sier Ole Martin Semb i Terramar.
TROR
PÅ
ANDRE
Arve Melum hevder han er
­
prosjektleder av natur og følte
seg tidlig kallet. Allerede som
revysjef under studietiden innså
elektroingeniøren at prosjekt­
ledelse byr på unike muligheter
for å lære nye ting og ikke minst
av andre mennesker.
– Erfaringsutveksling er det jeg liker best
ved å være prosjektleder. Her i Terramar
får jeg mulighet til å være med på en
rekke ­forskjellige spennende prosjekter
og ­tilegner meg ny kunnskap hele tiden,
forteller Arve Melum.
Arve er en engasjert prosjektleder som er
oppriktig interessert i andre mennesker.
– For meg handler prosjektlederoppgaven
mye om å tilrettelegge for at alle involverte
har beste mulige forutsetninger for å utføre
oppgavene sine. Jeg tror det lønner seg å
være raus med menneskene rundt seg og
tror på at alle kan gjøre en god jobb under
riktige omstendigheter. Gode velfungerende
team er den beste oppskriften på å komme i
mål, mener han.
Lang fartstid
Elektroingeniøren har jobbet i Terramar i
to og et halvt år, men har lang fartstid som
prosjektleder og teknisk bakgrunn som
utvikler innen elektronikk og telekommunikasjon.
– Jeg jobbet i Tandberg med utviklingen
av den aller første videotelefoniløsningen.
Dette var på slutten av 1980-tallet, den gang
Tandberg kun telte 10 ansatte. Etter det har
jeg vært innom flere steder, blant annet
Ericsson, NAV og TietoEnator, forteller Arve
som er vitebegjærlig og nysgjerrig også
utenom arbeidstid.
– Jeg er utrolig interessert i alt som har
med teknikk å gjøre og naturvitenskaplige
fenomener. Jeg er vel stort sett altslukende
og synes det er spennende med alt fra sorte
hull til studier innen psykologi.
Opplevelsen i høysete
Reising er naturlig nok en sentral del av den
kunnskapslystne ingeniørens liv. En yngre
utgave av Arve Melum har vært på opptil
flere interrailturer gjennom Europa, mens
familieturene stort sett har vært rundt omkring i Norge eller i sydlige strøk. Felles for
dem alle er at opplevelsen står i høysete.
– Jeg vil gjerne oppleve noe på reisene, en
solseng alene er ikke nok, påpeker Arve.
Tidligere har Arve tatt med seg kone og
tre barn for å bo to år i Santa Barbara i
California i forbindelse med et jobbprosjekt
for Ericsson.
– Det var en god opplevelse og fin tid for
hele familien, sier han.
Roer ned med krydderurter
For å roe seg ned i en hektisk hverdag liker
Arve å dyrke krydderurter i hagen eller lese
bøker. Hagedriften har han et avslappet
forhold til i følge ham selv:
– Hvis det er noe som ikke gror, skyldes det
alltid noe feil med jorda, aldri gartneren.
Litteraturpreferansen innen «Fantasy»sjangeren kan kanskje knyttes til elektroingeniørens medfødte prosjektlederlynne.
– Jeg liker utfordringer. Prosjektledelse
handler av og til om å utføre mirakler, å få
til ting som egentlig ikke skulle vært mulig.
Det liker jeg godt, avslutter han.
TEMA 01-2011
9
Telenor Eiendom ser ut over Norges grenser, og en viktig del av selskapets strategiske satsing er implementeringen av en helt ny plattform for systemstøtte. Terramars prosjektledere
er ansvarlige for å gjennomføre prosjektet FutureIT.
Telenor Eiendom
satser internasjonalt
– Vi reviderte vår selskapsstrategi i høst, og
et viktig nytt element er at vi skal bevege
oss ut av Norge for å kunne støtte Telenor
også internasjonalt. Det er naturlig å se på
Sverige og Danmark først. For å gjennomføre
dette må vi oppgradere den norgesorienterte programvaren vi bruker i dag, slik at
vi får en ny og mer internasjonalt orientert
plattform for systemstøtte. Våre ansatte må
kunne kommunisere med grensesnitt i våre
naboland uten å være fysisk til stede, fastslår
IT-direktør i Telenor Eiendom, Roy Johansen.
– Prosjektet har fått navnet FutureIT, og går
helt til kjernen av vår virksomhet. Alle våre
kjerneprosesser vil inngå i det nye systemet
– som kontrakts- og dokumenthåndtering,
vedlikehold, helpdesk, regningsunderlag og
CRM. Vi har seks-syv ulike systemverktøy i
dag; målet er å kunne innføre et felles verktøy for alle prosesser, fortsetter han.
Analyserer behovet
FutureIT er inndelt i tre faser, og det er pro­
sjektlederne Aimar Andersen og Marius Gran
fra Terramar som gjennomfører hele pro­
sjektet fra start til mål. I første kvartal 2011
er de i gang med den innledende analysefasen, forteller Andersen:
10
TEMA 01-2011
– Vi gjennomfører workshops med de forskjellige fagområdene i Telenor Eiendom,
der vi finner ut hvilken systemstøtte de har
i dag og hvilke behov de vil ha fremover.
Vi vurderer eksisterende rutiner og pro­
sesser, noe som munner ut i en rapport
som går videre til ledergruppa.
Basert på rapporten blir det utarbeidet en
kravspesifikasjon, før det skal kjøres et løp
for å velge leverandør eller leverandører.
Siste fase er implementering av nytt system
i organisasjonen.
– Kravspesifikasjonen er veldig viktig. Det
er en utfordring å få kartlagt alle prosesser
slik at vi får med flest mulig krav og slipper å
gjøre ting to ganger, understreker Andersen.
Viktig prosjektkompetanse
Dette er det største prosjektet Terramarprosjektlederne gjennomfører for Telenor
Eiendom, men det er langt fra det første. Helt
siden 2006 har Terramar gjennomført inve­
steringsprosjekter for selskapet, og Andersen
og Gran utgjør i dag halve IT-avdelingen i
Telenor Eiendom. De har blant annet implementert nytt system for møteromsbooking og
et nytt kassasystem for restaurantdrift. For
tiden er de også i ferd med å lage en løsning
for virtuell resepsjonist, basert på Telepres-
ence-teknologi. IT-direktør Roy Johansen har
ingen betenkeligheter med å bruke eksterne
ressurser til å gjennomføre slike prosjekter:
– Jeg styrer fremdriften og følger dem opp,
mens de har ansvaret for selve gjennomføringen. De er faglig dyktige kapasiteter
innen prosjektledelse, og viktige for at vi
skal kunne realisere vår IT-strategi. I og
med at Telenor Eiendom har en såpass liten
IT- avdeling er vi helt avhengige av ekstern
hjelp.
Om Telenor Eiendom:
• Etablert i 2002 som et heleid
Telenor-selskap.
• Driver eiendomsutvikling, forvaltning, drift/vedlikehold og ulike
servicekonsepter.
• Er en av Norges største eiendoms­
aktører, og disponerer ca. 900 000
kvm bygningsareal fordelt på rundt
5200 bygg.
• Ca. 80 ansatte.
– Prosjektet FutureIT er sentralt når Telenor Eiendom nå ser utover landets grenser, forteller IT-direktør i Telenor Eiendom
Roy Johansen. Her omkranset av Terramarerne Aimar Andersen (t.v) og Marius Gran.
Direktør for Kulturbyggene i Bjørvika, Gunnar A. Leganger
(t.v) har store forventninger til Rådgivende byggekomite,
ledet av Terramars Morten Danielsen.
Rådgivende
byggekomités
medlemmer:
Morten Danielsen, leder
Rigmor Hansen, nestleder
Christian Joys, medlem
Stein Olav Henrichsen, brukerrepresen­tant
Knut Skansen, brukerrepresen­tant
For mer om prosjektene og Kulturbyggene
i Bjørvika, besøk www.kulturbyggene-ibjorvika.oslo.kommune.no/
Nytt prestisjeoppdrag
i Bjørvika
Nytt Munchmuseum og nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika er landets viktigste
­kulturbyggprosjekt. Terramar leder prosjektets “Rådgivende byggekomite”. – Et prestisje­
prosjekt vi er svært stolte over å få være med i, oppsummerer Terramars Morten Danielsen.
– Vi har gjennom hele vår historie hatt
sentrale roller i store, komplekse pro­
sjekter med samfunnsmessig og industriell vekst og verdiskaping som fellesnevner.
De ­senere årene har vi fått være med å
prege bybildet i Oslo ved å ha hatt prosjekt­
ledelsen for Bislett stadion, nasjonal­
arenaen i Holmenkollen og operabygget
i Bjørvika. Nå får vi være med å prege
Bjørvika ytterligere. Det er vi selvsagt
stolte over, sier Danielsen. Sivilingeniøren
er med sine 19 år i Terramar, seks av
dem som administrerende direktør, blant
­selskapets mest erfarne konsulenter.
s­ pennende faglig utfordring jeg ser frem
til med glede, også med tanke på sam­
arbeidet med de øvrige medlemmene av
komiteen, understreker han.
Byggherre er Oslo kommune ved “Kulturbyggene i Bjørvika”. Som navnet tilsier er
dette en etat spesielt opprettet med tanke
på dette prosjektet. Etatens oppgave er å
sikre at byggingen av de to kulturinstitu­
sjonenes nye lokaler leveres til avtalt tid,
kostnad og kvalitet og oppfyller de krav,
mål og føringer som er lagt for prosjektet.
– En spennende faglig utfordring
Prosjektet er omfattende og komplekst,
og vil også få mye oppmerksomhet fra
allmennheten og pressen. Det nye Munchmuseumet og det nye Deichmanske
­hovedbibliotek vil være blant landets
mest sentrale kulturbygg.
Rådgivende byggekomites mandat er å
sikre at byggherreorganisasjonen leder
prosjektet på en god måte. Danielsens rolle
blir å lede komiteens arbeid samt å være
en sentral rådgiver for etatens direktør
Gunnar A. Leganger. Komiteen hadde sitt
oppstartsmøte 22. februar og består av fem
medlemmer (se faktaboks).
– Ansvaret er betydelig og byggherre har
store forventninger til hvordan komiteen
vil håndtere oppgaven. Det er en svært
– Full tillit
Terramar vant anbudet fremfor en
rekke andre toneangivende aktører med
bakgrunn i Terramars kompetanse, gode
oppdragsforståelse og Morten Danielsens
faglige og personlige egnethet.
– Det var svært viktig for Oslo ­kommune
å velge en leder vi kan ha full tillit til.
­Terramar og deres kandidat Morten
­Danielsen ble valgt etter nøye overveiel­
ser, og vi har dermed lagt til rette for at
arbeidet i rådgivende byggekomite er sikret
nødvendig kvalitet, sier direktør Gunnar A.
Leganger i Kulturbyggene i Bjørvika.
Oppdraget har i utgangspunktet en
varighet til og med forprosjektfasen
som avsluttes 2013, med mulighet for
videre engasjement også i byggefasen.
Det nye Munch-museet, som også vil
inkludere Stenersenmuseets samlinger
blir delvis plassert ved siden av operabygget. ­Deichmanske skal ligge mellom
operabygget og Oslo S, hvor E18 går i dag.
Antatt byggestart for Munch-museet vil
være 2012-13, og 2013 for Deichmanske.
Begge bygg har en antatt byggeperiode på
30 måneder.
TEMA 01-2011
11
PROSJEKTET SOM
VERKTØY FOR
INNOVASJON
– Vi er fortsatt utfordreren og liker å være først ute med nye teknologier, p
­ rodukter
og tjenester. Bak alt dette ligger selvsagt prosjekter, forteller teknisk direktør i
­NetCom, Jon Christian Hillestad.
Prosjekter er den selvsagte arbeidsformen når NetCom utvikler nye teknologier,
tjenester og produkter. Mengden prosjekter hos landets nest største mobilselskap
er stor.
pågående prosjekt i NetCom-regi handler
likevel om å bytte ut hele sitt eksisterende
mobilnett. Prosjektet vil pågå i to år og
har en kostnadsramme på rundt regnet en
milliard.
– Bare innen produktutvikling har vi til en
hver tid rundt 30 prosjekter gående. Totalt
sett er mengden betydelig. Ryddig metodikk er derfor helt avgjørende. Vi har en
svært profesjonell prosjektorganisasjon,
men jobber kontinuerlig for å forbedre oss,
forteller Hillestad.
– Dagens mobilnett dekker behovene i dag
og i noen år fremover. Men vi ønsker å bygge
fremtidens nett. Det nye blir helt i verdens­
toppen hva angår hastighet og kvalitet, og
innebærer blant annet at 89 prosent av
befolkningen får tilgang til 4G-nett.
Utfordrerkultur gir resultater
Det er 18 år siden telemonopolet ble brutt.
I 2010 hadde selskapet en omsetning på
7.5 milliarder kroner og en margin på
35,3%. Likevel sitter utfordrerkulturen tykk
i veggene.
– Selvbildet som utfordrer er viktig og
virker motiverende i organisasjonen, som
preges av eierskapsfølelse og stort enga­
sjement. Det er også noe av årsaken til at
vi ønsker å være først med nye teknologier,
tjenester og produkter, forteller han.
Blant disse er iPhone, som Netcom var
først med å tilby i Norge. Lanseringen av
4G-nettet for mobiltelefoni for ett år siden
var et langt større løft. Her var NetCom
først ute med å se mulighetene, både i
Norge og i verden for øvrig. Det største
12
TEMA 01-2011
Felles metodikk i alle land
NetCom er eiet av TeliaSonera, med
virksomhet blant annet i Norge, Sverige,
Finland, Danmark og Baltikum. Prosjektmetodikken er felles i alle land.
– NetCom tar prosjektfaget svært seriøst.
Vi har blant annet et omfattende opp­
læringsprogram for prosjektledere og
prosjekteiere for å sikre kvaliteten. Vi
har også et godt prosjektstyringssystem
som gir transparens, forutsigbarhet og
kontroll med alle prosjekter. Her er den
røde tråden til strategi og forretningsplan
tydelig, ressurser utnyttes optimalt og det
lar oss til en hver tid jobbe på de riktige
prosjektene fra et kommersielt ståsted,
forteller Hillestad.
Prosjektene måles ikke bare på tid, kostnad og kvalitet, men også på leveranse­
presisjon. Som et resultat av systematisk
arbeid med prosjektgjennomføring og
forbedringer har NetCom klart å oppnå
en leveransepresisjon på 90%.
– Dette er høyt i norsk målestokk, påpeker
Hillestad.
De riktige prosjektene
En porteføljestyringsgruppe samordner
alle prosjekter og behandler alle initiativ
før det gis klarsignal til igangsettelse.
– Vi må ha en optimal portefølje av pro­
sjekter for å oppnå maksimal effekt av
hvert enkelt prosjekt og de samlede
resultatene som skapes. Å gjennomføre
vellykkede prosjekter er viktig, men det er
enda viktigere å kjøre de riktige prosjekt­
ene, sier han.
Selskapet benytter eksterne krefter i tillegg til egen prosjektressurser. Det har to
årsaker:
– Vi kjører flere prosjekter enn vi har
ressurser til. Samtidig ønsker vi å utnytte
kompetansen til spesialiserte prosjekt­
ledervirksomheter. I slike tilfeller er det
helt avgjørende å benytte prosjektledere
med korrekt profil, sier Hillestad, som
selv har 9 års bakgrunn som Terramarkonsulent.
«Vi bygger
fremtidens nett»
Jon Christian Hillestad, NetCom
TEMA 01-2011
13
Telenor Objects
(www.telenorobjects.com) er et
selskap heleid av Telenor konsernet.
Selskapet leverer driftede tjenester
for maskin-til-maskin (M2M) kommunikasjon gjennom partnere innen
segmentene Transport og Logistikk,
Bygg og Anlegg og Helse.
Glem Internett. Det er telegrafen som er den
største nyvinningen i telekommunikasjonens
historie.
TEMA samlet museums­
konsulent Arve Nordsveen
og etonolog og forsker Nina
Bratland, begge fra Norsk
Telemuseum, og HansChristian Haugli, daglig
leder i Telenor Objects til en
samtale om telekommunika­
sjonens fortid og fremtid.
14
TEMA 01-2011
Fra telegraf
til ­«tingenes
Internett»
– Overgangen fra manuell post via brevduer,
ryttere og skip til telegrafen var en grense­
sprengende revolusjon som forandret måten
vi tenker på for all tid. Derfor er telegrafen
den største nyvinningen i telekommunika­
sjonens historie. Telefonen var bare pro­
duktutvikling i kjølvannet av telegrafen.
De er enige om dette alle tre, både etonolog
og forsker Nina Bratland, museumskonsulent Arve Nordsveen – begge tilknyttet
Norsk Telemuseum – og Hans Christian
Haugli, daglig leder i Telenor Objects, et
selskap som jobber med å skape fremtidens
telekommunikasjon.
En stadig mindre verden
Telekommunikasjonens historie handler
om stadig økende demokratisering. Fra det
eksklusive til allemannseie. Verden har blitt
mindre.
– Mange har jo i dag kun mobiltelefon, en
veldig personlig ting man ikke klarer seg
uten. En flerbruksmaskin man også kan
ringe med, fastlår Haugli med et smil.
– Før hadde man gjerne bare én eller to
fasttelefoner, og før det igjen kun én, typisk
plassert i gangen hvor man tok i mot folk,
sier Bratland. – Men for hundre år siden
måtte man gjerne til en ”talestasjon”, en
tidlig form for telefonkiosk, for å ringe.
Men først kom altså telegrafen, som ble
bygget ut samtidig med jernbanelinjene fra
1850-tallet.
i bruk ny teknologi. Slik også med telegrafen.
– Jernbanen og sildefisket i Lofoten hadde
stor nytte av telegrafen, som innebar en
enorm effektivisering. Innen fiske og redernæringen kunne man innhente og avtale
priser på forhånd, forteller Nina Bratland.
Telegrafen fant aldri veien til hjemmene slik
som telefonen. Men også her var den pro­
fesjonelle bruken først ute.
– For serviceyrkene ble telefonen tidlig
viktig for å foreta eller ta i mot bestillinger.
Telefonselskapene hadde ulike betalings­
modeller, men alle hadde det felles at det
var dyrt å ringe. Det tok derfor tid før den
ble tatt i bruk privat, forteller Bratland.
Haugli skyter inn:
– I dag bruker nordmenn i snitt bare en
prosent av inntekten på telefoni. Prisfallet
har vært dramatisk, og i dag kan man jo
også ringe gratis via Internett.
– Telegrafen og telefonen forandret folks
tenkemåte. Verden kom nærmere. Ikke
minst forandret de media som fra 1860tallet kunne trykke ferske nyheter fra andre
deler av verden. Fjernskriver-teknologien
kom på 30-tallet med Aftenposten blant de
tidlige brukerne. Telexen avløste fjern­
skriverne da de kom i 1946. Telefaxen fikk
vi i 1980 , opplyser Nordsveen.
– Det første prøvetelegrammet ble sendt fra
Sagdalen til Kristiania 19. desember 1853.
Man brukte telegrafen for å varsle om toget
var i rute. I 1855 kunne man telegrafere til
kontinentet og i 1873 helt til Tokyo i Japan,
forteller Nordsveen.
Telefonen ble rullet ut av private telefonselskaper. Rundt 1900 var det knapt en bygd
med respekt for seg selv som ikke hadde
et eget privat telefonselskap. Gjennom
Telegrafverket, og senere Televerket, kjøpte
Staten opp disse lokale aktørene. Først i
1974 var det store oppkjøpsraidet avsluttet.
Det statlige monopolet ble avsluttet i 1994.
Næringslivet ”first mover”
Næringslivet er alltid først med å ta
Det fysiske og virtuelle smelter sammen
Datatrafikk fikk sitt gjennombrudd på
80-tallet da ny infrastruktur gjorde det mulig
å overføre store mengder data. Krysningen
data og telekommunikasjon kan Haugli
mye om. Han har tidligere utviklet mobile
satellitt kommunikasjonssystemer, og var
forskningssjef i Telenor fra 2004 til 2009. De
siste to årene har han ledet Telenor Objects,
som jobber med å gjøre det lett å få ting på
nett, som kan bli et nytt stort vekstområde
nå når de fleste mennesker allerede har
mobil telefon.
– Med datakommunikasjon ble tale bare en
applikasjon, vi fikk en formidabel vekst som
bare fortsetter. Nye tjenester blir bare et
stykke software, fastslår han.
Fremtiden vil handle om brobygging
mellom den fysiske verden og Internett.
Bransjeforeningen GSM Association mener
20 milliarder ting vil være på nett i 2020.
– I stadig større grad vil vi feste en sender
på ting vi bryr oss om, og så via Internett
og mobilen få informasjon om lokasjon og
­andre relevante data. For eksempel har
vi vært med å utruste 10 000 sauer med
­sendere slik at bøndene via nettet til en
hver tid vet hvor de er, forteller han og
fortsetter: – Bruksområdene er nærmest
uendelige. Fra trådløse lysbrytere til sendere i veidekker som varsler fra om skadelige
vibrasjoner, eksemplifiserer han. – Og
teknologien blir stadig billigere.
Igjen er det slik at næringslivet tar i bruk
ny teknologi først. Og hvordan vil så privatmarkedet ta i bruk sporingsteknologi?
– Neste skritt er nok underholdning og det
trivielle. Man kan jo fint tenke seg at husdyret, skiene, sykkelen eller båten varsler
fra selv hvis de føler seg glemt eller noe
skjer. Eller kanskje at de til og med lager sin
egen blogg, avslutter han humrende.
TEMA 01-2011
15
En utgivelse fra Terramar
Terramar AS
Vollsveien 13C
Postboks 438
1327 Lysaker
Telefon 67 11 15 00
www.terramar.no
Den 9. mars ble Terramar kåret til en av Norges beste arbeidsplasser av
”Great Place to Work”. Et miljø preget av høy kompetanse, profesjonalitet,
interessante kunder og høy trivsel er også noen av grunnene til at to nye
Terramarere ønsket å jobbe i selskapet.
Nye medarbeidere til
en av Norges beste
arbeidsplasser
Med ti års prosjektledererfaring fra blant annet
Ericsson har Frank Lund Iversen solid bakgrunn fra
gjennomføring av store multinasjonale prosjekter
innen telekom og IT. Sivilingeniøren begynte hos
telekom-giganten etter endt utdanning i 1995, og
har vært prosjektleder siden 1998. Siden 2008 han
også vært innom EDB og If. Han har bred prosjekt­
lederbakgrunn fra utviklingssiden, og erfaring med
mange ulike teknologier og utviklingsmetodikker.
Frank Lund Iversen har solid bak­
grunn fra gjennomføring av store
multi­nasjonale prosjekter innen
telekom og IT.
— I Ericsson ledet jeg blant annet prosjektet med
å utvikle en komplett ny IP-telefoniløsning, der 200
mennesker i mange land deltok i arbeidet. Jeg var
også prosjektleder for utviklingen av Ericssons nye
plattform innen mobil transmisjon. Hos If har jeg
vært involvert i Waypoint, nordens største prosjekt
innen dotnet-utvikling, forteller Iversen.
41-åringen, som bor på Hvalstad i Asker med
kone og tre barn, ser frem til å bruke sine sterke
sider i et bredt fagmiljø med fokus på profesjonell
prosjektledelse:
— Det er noe jeg har savnet, så å begynne i Terramar var et enkelt valg for meg. Jeg har gode evner
til å motivere og skape engasjement i prosjekter
slik at vi leverer det vi skal. Det håper jeg å få god
bruk for i min nye jobb.
Bred prosjekterfaring
Andremann er Lars Bruflat. 35-åringen har fem
års økonomiutdanning fra USA, med markedsføring og ledelse fra California Lutheran University
(1998) og siviløkonom fra Harvard University DCE i
Cambridge, Massachusetts (2003).
Lars Bruflat styrker Terramars
­kompetanse innen forretnings­
utvikling og prosjektledelse.
Bruflat har kone og ett barn, og bor på Nordstrand.
Siden 1998 har han jobbet som forretningsutvikler i
MCI WorldCom (Verizon Business) i Oslo og Stockholm, strategisk konsernrådgiver både i Skanska
Norge AS og morselskapet Skanska AB i Stockholm, som Manager i Strategi- og operasjonell
effektivitetsavdelingen i Deloitte Consulting i Oslo,
og nå sist som bedriftsrådgiver i COOP Norge SA.
— Der har jeg vært inne som konsulent. Jeg har
jobbet som prosjektleder og analytiker på konsernnivå, og jobbet spesielt med lønnsomhets- og
verdikjedeprosjekter for en stor og spennende
organisasjon under utvikling. Jeg har god erfaring fra prosjekter og prosesser innenfor beslutningsstøtte, verdivurderinger, lønnsomhet og
kontantstrøm. I tillegg har jeg jobbet med mange
strategiprosjekter, sier Bruflat, som gleder seg
til å utvikle seg videre og lære av kompetansen i
Terramar:
— Jeg begynner i Terramar fordi de har en spennende prosjektledelsesprofil, tung kompetanse,
erfaring og interessante kunder. I tillegg virker
miljøet veldig hyggelig. Jeg ser frem til å lære av
menneskene der, og forhåpentligvis kan vi tilføre
hverandre litt kunnskap og positiv energi også.
En av Norges beste arbeidsplasser
HR-direktør May Lysvik er svært fornøyd med å ha
de to nye på plass.
–Bruflat og Lund Iversen er to flotte nye tilskudd i
Terramarfamilien, sier hun og føler seg sikker på
at de vil trives godt i selskapet: – En god kultur er
viktig for å kunne levere gode tjenester. Og det har
vi – nå også bekreftet fra objektivt hold. Vi er veldig
stolte over 3. plassen i Great Place to Work sin
kåring av Norges beste arbeidsplasser den
9. mars, avslutter hun.