Transcript Byutvikling
Nr. 02-2013 En utgivelse fra Terramar Byutvikling Livsvitenskap i nye omgivelser side 6 Dyr og mennesker flytter fra byen side 9 Fremtidens Asker og Bærum side 16 Statsbygg: En motor for samfunnsutvikling side 18 >> 5 >> 6 >> 8 >> 9 >> 12 >> 16 >> 18 – Det overordnede målet for Terramar er å påvirke u tviklingen av trygge og velfungerende byer og byregioner, sier forretningsansvarlig for byutvikling i Terramar, Stian Ilebrekke. Et særegent, innovativt forsknings- og undervisningsanlegg skal snart ta form i Oslo. Her vil 2300 forskere og studenter generere kunnskap som trolig vil prege det 21. århundret. I forbindelse med et Oslo-OL i 2022 må store arealer bygges ut til deltaker landsby, medielands by og medie- og pressesenter. En gjennomtenkt plan for etterbruk av disse områdene vil kunne styrke og representere et viktig byutviklingsløft. Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skal flytte fra Oslo til Ås. Der skal de samlokaliseres med Universitetet for miljø og biovitenskap på et bygningsareal på 75.000 kvadratmeter. Et nytt sentrum har lenge vært en drøm for innbyggerne i Nittedal. Nå skal Terramar være med på å gjøre drømmen til virkelighet, og ser frem til oppdraget. Befolkningsveksten i Asker og Bærum vil være markant de neste 20 årene. Helhetlig byplanlegging og effektive kommunikasjons løsninger vil være avgjørende for bærekraftig vekst og verdiskaping i kommunene. Med sin unike rolle som statlig bygg herre er Statsbygg en av de viktigste motorene for by- og samfunnsutvikling. TEMA har møtt av- og påtroppende administrerende direktør. Hva er god byutvikling? Norges befolkning vokser rekordraskt. Dagens vekst er den høyeste på nesten 100 år, og i følge Statistisk Sentralbyrå har vi den nest høyeste befolkningsveksten i hele Europa. Samtidig vet vi at selv om Norge er – og vil fortsette å være – et land med spredt bosetting, vil veksten være størst i byområdene. Mennesker trekkes mot byene, og dette skaper utfordringer. Ut fordringer som må løses nå, og ikke om 20 år. Alle disse menneskene skal ha et sted å bo, de skal ha meningsfylte fritidstilbud, og de skal kunne komme seg til og fra jobb, skole og barnehage på en effektiv og hensiktsmessig måte. Kort sagt: De skal føle seg trygge – og de skal trives. Vi i Terramar vil gjerne bidra til å løse disse utfordringene. Derfor samarbeider vi med mange av Norges fremste og viktigste byutviklere om prosjekter som har stor betydning for oss alle. Vi tror at det viktigste stikkordet for en vellykket utvikling av byområdene våre er helhet. Det handler om å tenke helhetlig helt fra starten av utviklingsprosessen, om å lytte til innspill og trekke med alle aktører tidlig, og å se samferdsel, boligutvikling, miljøhensyn, estetikk og servicetilbud som en helhet. Byutvikling er et puslespill – og skal du legge puslespill må du ha med deg alle brikkene. I denne utgaven av TEMA kan du lese om noen av de spennende prosjektene vi er og har vært med på: Om flyttingen av Veterinærhøgskolen og Veterinær instituttet fra Oslo til Ås, om nybygget for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, om hvordan fremtidens Asker og Bærum planlegges, og om Oslo-OL i 2022 som byutviklingsprosjekt. Vi har også snakket med mennesker som virkelig brenner for temaet; av- og påtroppende administrerende direktør i Statsbygg deler sine tanker om organisasjonens rolle som lokomotiv for vellykket byutvikling, og statsviter Erling Dokk Holm forteller om byutvikling i et historisk perspektiv. Til sammen tror vi dette gir et godt bilde av hva Terramar forbinder med god by utvikling. Vi ser frem til å kunne fortsette å bidra med vår kompetanse og engasjement på området i årene som kommer. God lesning! Pierre Bastviken Adm.dir, Terramar Ansvarlig utgiver: Terramar AS PB 438 , 1327 Lysaker www.terramar.no Ansvarlig redaktør: May Lysvik Tekst og design: Nucleus AS Foto: Caroline Roka Nucleus AS (s 12-13) Trykk: Rolf Ottesen AS Planlegging for attraktivitet – Historisk sett er brann og krig de store byplanleggerne. Byplanlegging har vært planlegging for sikkerhet. I dag er det helt andre ting som skjer. Nå handler det i stor grad om å gjøre byen konkurransedyktig mot andre byer, sier Erling Dokk Holm. Statsviteren og samfunnsdebattanten skrev sin doktorgradsoppgave om offentlige, kommersielle og urbane rom, og er levende opptatt av byutvikling. Han tror mange ikke tenker over hvorfor byer ser ut slik de gjør. – Hvis du går rundt i en by vil mye se ut slik det gjør fordi det var nødvendig av militære hensyn. De brede boulevardene i Paris er ett eksempel. De ble anlagt da Baron Haussmann fra midten av 1800-tallet rev ned store deler av middelalderparis for å kunne slå ned opprør og skyte med kanoner rett ned boulevardene. I Norge har vi noe tilsvarende i Halden, der du kan se rett ned på gateløpene fra kanonene ved Fredriksten Festning, forteller Dokk Holm. TEMA 02-2013 3 «Boligbygging må priori teres når nye områder blir ledige.» Erling Dokk Holm, samfunnsdebattant – Brannplanlegging har også vært viktig. Som i Oslo i 1624, da kong Christian IV var lei av bybranner og flyttet Oslo til området bak Akershus festning. Han omdøpte byen til Christiania, og innførte murtvang. Attraktive byer I dag er det andre motiver som driver byplanlegging, og fører til at byer endrer seg. Dokk Holm mener mye handler om å gjøre byen attraktiv i konkurranse mot andre land og byer. I Oslos tilfelle er det Stockholm og København som er hovedkonkurrentene. – Byer konkurrerer med hverandre om innbyggere, arbeidsplasser og kapital, og attraksjonselementet er utrolig viktig. Dette er noe politikerne tar hensyn til når nye prosjekter planlegges, for eksempel Barcode. For innbyggerne kan det virke helt uforståelig hvorfor man for eksempel investerer så mye i en kaifront, i stedet for ruste opp et nabolag. Jeg mener dette er underkommunisert når en snakker om byplanlegging i dag. Store investeringer Oslo hevder seg bedre og bedre i denne konkurransen, noe som skyldes mange og store investeringer de siste årene. I løpet av de neste 17-18 årene forventes det at byen vil vokse med 200 000 innbyggere, noe som vil stille store krav til planlegging 4 TEMA 02-2013 av infrastruktur og boligområder. – Byen har hatt en ekstremt dynamisk utvikling, og blitt voldsomt styrket takket være de gode forholdene i norsk økonomi. Lokale og nasjonale politikere har lenge pumpet inn enormt mye penger i ting som senketunnelen, Operaen, Nasjonalmuseet for Kunst, Vestbanen og opprustning av vei- og transportsystemer. – Det nye som skjer nå er at for å få plass til alle menneskene, blir tidligere industrialiserte soner som Økern og dalbunnen av Groruddalen fulle av boliger. Det setter enorme krav til infrastruktur og transport. For å løse dette må vi først og fremst ha veldig gode skinnegående transportmidler. Veisystemer og parkeringskapasitet vil raskt bli sprengt, mener Dokk Holm. Trenger flere større byer Han peker på en regional ubalanse rundt Oslofjorden som en annen stor utfordring. Med Oslo som eneste store by – dit mange pendler for å jobbe – øker presset på infrastrukturen. – Det finnes ingen annen by i regionen med selvstendig, integrert næringsliv og arbeidsmarked. Dette skaper enorm sirkulasjon. Det vil være en styrke om vi får opp flere større bysentra. Hvis det bodde 150 000 på Lillestrøm eller 200 000 i Fredrikstad ville det fungert på en helt annen måte. Det store presset på Oslo skaper også så dyre boliger at det blir et problem – ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet. Vi klarer ikke å tilby boliger i den grad vi trenger for å ha et konkurransedyktig næringsliv. Det kan ikke bli slik at bare de som har arvet eller tjener mye har råd til å bo i byen, mens lærere og sykepleiere er nødt til å flytte til Eidsvoll. Tetthet og kvalitet Derfor mener Dokk Holm at boligbygging må prioriteres når nye områder blir ledige. Og når nye bydeler skal anlegges er det viktig at prosjektene kombinerer tetthet med kvalitet. – Det må planlegges med mennesket i sentrum. Det høres ut som en klisjé, men jeg mener det bokstavelig. Folk som går og sykler må få hovedprioritet, og funksjonsblanding er utrolig viktig – ellers blir det ikke en by. Det er helt forfeilet å bygge tett uten å bygge urbant. Oslo trenger ikke flere dårlige bymiljøer, der arkitektonisk kvalitet er nedprioritert, og boligblokkene ligger tett i tett uten andre funksjoner i nærheten. Gode bymiljøer med butikker og kaféer i første etasje og boliger oppover etasjene er det som skaper levende bymiljø. Jeg tror dette er en viktig tankegang å ta med seg. Å sveve over byen – Det overordnede målet for Terramar er å påvirke utviklingen av trygge og velfungerende byer og byregioner, sier forretningsansvarlig for byutvikling i Terramar, Stian Ilebrekke. Byutvikling er helhets perspektivets kunst – hvor utforming og organisering må balanseres med bærekraftige løsninger for bolig, næring, handel, rekreasjon og kommunika sjon. Byer og byregioner er smeltedigler hvor mennesker skal bo, arbeide og ha meningsfylte fritidstilbud innenfor et avgrenset geografisk område. – By- og regionutvikling må ivareta nåværende og framtidige behov for boliger, utdanning, arbeidsplasser, infrastruktur, handel, kultur og rekreasjon – og er f ølgelig en viktig del av samfunnsutviklingen, sier Stian Ilebrekke, som er forretningsansvarlig for byutvikling i Terramar. Helhetsperspektiv Velfungerende byer krever planmessig og helhetlig utvikling av sosiale, kulturelle, økonomiske og fysiske strukturer. Å dekke disse behovene krever felles langsiktige mål og løsningsorientert samarbeid på tvers av berørte aktører. – I byutviklingsprosjekter er det viktig med helhetsperspektiv og evne til «å sveve over byen». Langsiktige strategier må danne basis for incentiver og rammebetingelser, og definere hvordan ulike interessenter skal involveres i utvikling av byen slik at den blir et attraktivt sted å besøke, bo og arbeide i. Terramar har hatt sentrale roller i utvikling og gjennomføring av en rekke store og komplekse byutviklingsprosjekter innen helse, utdanning, kultur, idrett og samferdsel. – Byutvikling handler om å se enkeltpro sjekter og løsninger i et større perspektiv, og se effekten de har i forhold til omgivelse og oss som skal bruke dem. Enkeltbrikker danner alene ikke et puslespill – vi må se alle brikkene i sammenheng for å finne gode løsninger. Flere og større byer Vi får større byer og byregioner. De blir mer betydningsfulle, men også komplekse og sårbare. I tillegg er det en økende allmenn bevissthet om å vekt legge e stetiske løsninger som bidrar til harmoniske og attraktive bysamfunn og regionsentra. – Det er også svært viktig å ha fokus på energi og miljø for å sikre bærekraftige byutviklingsprosjekter. Å bidra til dette vil være en ekstra pådriver for oss, avslutter Ilebrekke. TEMA 02-2013 5 Livsvitenskap i Et særegent, innovativt forsknings- og undervisnings anlegg skal snart ta form i Oslo. Her vil 2300 forskere og studenter generere kunnskap som trolig vil prege det 21. århundret. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å starte arbeidet med skisseprosjekt for et nybygg for livsviten skap ved Universitetet i Oslo (UiO). Nybygget vil gi livsvitenskap og realfagene gode rammevilkår i fremtiden. I tillegg skal bygget legge til rette for bredt forskningssamarbeid med næringsaktører som bioteknologiselskaper og helseforetak. Nybygget skal ligge på Statsbyggs eiendom i Gaustadbekkdalen nord, og er anslått til 66.000 kvadratmeter. Det vil bli et viktig og stort anlegg på universitetsområdet, og skal romme både utdanning og forskning. Om lag 1400 studenter og 900 ansatte og vil ha sitt daglige virke her. – Dagens fysiske og infrastrukturmessige forhold ved Kjemisk institutt og Farma søytisk institutt er mangelfulle, og dette har uheldige konsekvenser for undervisning og forskning. Det nye bygget i Gaustad bekkdalen vil gi realfagene og livsvitenskap, især medisinsk og helsefaglig forskning, mye bedre vilkår, sier prosjekteier i Statsbygg, Alexander Strand-Omreng. Ambisiøse miljømål Anlegget skal stå ferdig en gang etter 2020, og skal utvikles med miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som styrker visjonen om Gaustadbekkdalen som et flaggskip for norsk forskning og forskningsbasert næringsliv. – På miljøsiden vil det bli satt ambisiøse mål knyttet til energibruk, klimagass 6 TEMA 02-2013 utslipp, materialbruk og arealeffektivitet. Dette skal bli et moderne og bærekraftig bygg, påpeker prosjekteieren. Bygget og dets nærmeste omgivelser vil gi hele området et formmessig løft, og vil fungere som bindeleddet mellom campus på Blindern og Rikshospitalet på Gaustad. Med byggingen kommer også nye gang- og sykkelstier, samt ny adkomst til Blindern fra nord. – Dette styrker innsatsen rundt forskning og utdanning i hovedstaden. Ambisjonene er å utvikle livsvitenskapsbygget slik at dette understøtter målsettingene for campusutvikling, læringsmiljø og forskning. Bygget tilføyer en ny møteplass til et lokalt sted som samtidig inngår i en stor helhet, forklarer Strand-Omreng. Prosjektsjef Morten Danielsen i Terramar supplerer: – Dette vil bli en berikelse til campus på Blindern. Atmosfæren skal preges av gode uteområder som byr på mangfoldige opplevelser med utgangspunkt i forskning, formidling og rekreasjon. Området vil ha god adkomst og tilgjengelighet, og det skal være attraktivt for myke trafikanter å ferdes her, forteller han. Statsbygg har rammeavtale med Terramar på prosjektledelse og rådgivning. Framdriftsplanen tilsier ferdig skisse prosjekt innen utgangen av 2014. Et nybygg for livsvitenskap på 66.000 kvadratmeter skal bygges i Gaustadbekkdalen i Oslo. Prosjekteier i Statsbygg, Alexander Strand-Omreng (t.h.) og prosjektsjef Morten Danielsen i Terramar er enige om at det vil utgjøre en stor berikelse til campus på Blindern. nye omgivelser Livsvitenskap – life science – studier av levende organismer som planter, mikrober, dyr og mennesker i vid forstand med ulike naturvitenskaplige tilnærminger hentet fra fag som biologi, kjemi, fysikk, farmasi, molekylærbiologi, informatikk, medisin, ernæring og odontologi. Man studerer et vidt spekter av problemstillinger knyttet til levende organismers oppbygning og funksjon. TEMA 02-2013 7 Oslo-OL som byutviklingsløft I forbindelse med et Oslo-OL i 2022 må store arealer bygges ut til deltakerlandsby, medielandsby og medieog pressesenter. En gjennomtenkt plan for etterbruk av disse områdene vil kunne styrke og representere et viktig byutviklingsløft. Snøhetta og Sigrid Aunan har sett på hvordan OL i Oslo kan bidra til å utvikle lokalmiljøer. – Dette er omfattende anlegg på til sammen over 100 000 kvadratmeter, noe som kommer til å endre området ganske kraftig. Det gir utfordringer, men også muligheter til å bidra til opprustning av byområder der behovet er stort, sier seniorarkitekt Sigrun Aunan i Snøhetta. Ønsker samlokalisering Sammen med Terramar og ingeniør selskapet COWI har Snøhetta utredet flere alternative plasseringer av deltakerlandsby (Olympic Village), medielandsby (Media Village) og medie- og pressesenter. Resultatet ble presentert for OL-organisasjonen i mars, og var en del av grunnlaget for bystyrets beslutning om å gå videre med søknaden. – Flere områder har vært vurdert som lokalisering for de tre delprosjektene – enten samlet eller hver for seg. Logistikkmessig har det vært et poeng for OL-organisasjonen å samlokalisere ting mest mulig, ikke minst for å begrense bilkjøring. Hensyn til folkehelse har vært viktig, og vi har i tillegg sett på mulighe8 TEMA 02-2013 tene dette gir i et større byutviklings perspektiv – hvordan OL kan bidra til å utvikle lokalmiljøer, forteller Aunan, som har ledet utredningsarbeidet i Snøhetta. Gjennomgående kommunikasjon To områder på Oslos østkant står igjen som de mest aktuelle for samlokalisering – Økern, og Kjelsrud i Groruddalen. Begge steder har en sett på eksisterende strukturer som sykkelveier og kollektivnett for deretter å foreslå løsninger som kan styrke disse og bidra til utvikling av nye, levende byområder. – For en utbygging på Økern har vi vist hvordan man med få grep kan skape en grønn akse helt fra Oslo sentrum, forbi Bjerke, og videre utover. – På Kjelsrud kan man kanskje bidra enda mer til byutvikling. Dette området fremstår nokså tilfeldig planlagt i dag, og vi ser store muligheter for å få til ting i det flotte landskapsrommet Groruddalen er – for eksempel gangveier som kobler seg på Østmarka og motsatt side av dalen. F allhøyden for dette alternativer er imidlertid høyere. Utfordringer med forurensning og støy fra E6 må tas alvorlig. I tillegg utgjør motorveier og jernbane barrierer som skjærer av forbindelser i området, understreker Aunan. Boliger og støttefunksjoner Boligbehovet i Oslo er voksende, og dette er et sentralt tema i utredningen. Etter et OL kan anleggene bygges om til ulike boligtyper og andre funksjoner som er viktige for å skape nye, levende bymiljøer. – For å vinne frem, både i befolkningen og overfor IOC, tror jeg det er viktig å fortelle om dette. «Village» betyr mer enn bare boliger – landsbyene vil inneholde store treningsområder og forretninger som kan bidra til å skape arbeidsplasser og urbane lokalmiljøer der det er attraktivt å bo. Det blir spennende å se hvor mye av dette som planlegges som permanente løsninger. Dersom mange støttefunksjoner bare blir midlertidige og man etterlater et rent boligområde, vil det være synd. Dyr og mennesker flytter fra byen Veterinærhøgskolen og Veterinærinstitut tet skal flytte fra Oslo til Ås. Der skal de samlokaliseres med Universitetet for miljø og biovitenskap på et bygningsareal på 75.000 kvadratmeter. TEMA 02-2013 9 Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal flytte til Campus Ås og blir samlokalisert med Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2019. Prosjektdirektør i Statsbygg Erik Antonsen (fra venstre), Einar Skåre og Per Roar Nordby i Terramar tror samlokaliseringen blir positiv for både mennesker og dyr. Laboratorier, obduksjonsavdelinger, akvarier og staller er noe av det som skal inn i den nye bygningsmassen på 75.000 kvadratmeter. Statsbygg utarbeider forprosjekt for nye bygg for sam lokaliseringen og flytting. Prosjektet er omfattende og sammensatt, forteller prosjektdirektør Erik Antonsen: – I tillegg til tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine, skal bygningsmassen inneholde spesialarealer for dyr. Ivaretakelse av smittevernhensyn med tanke på omgivelser og internt arbeidsmiljø krever omfattende og avanserte tekniske installasjoner. I tillegg kreves det gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer hvor smittefarlige materialer behandles og øvrige arealer. 10 TEMA 02-2013 Energi og smittevern Det nye bygget vil være nabo til den gamle landbruks høgskolens drøyt hundre år gamle ærverdige b ygninger. Forprosjektet har et bygningsareal på ca. 63.000 kvadratmeter brutto. Det legges vekt på å oppnå fleksibili tet i de bygningstekniske løsningene slik at arealene kan tilpasses universitetets og Veterinærinstituttets fremtidige behov. Bygningsmassen skal stå klar til bruk ved studie start høsten 2019. I tillegg skal det bygges nytt Senter for husdyrforsøk som utgjør ca. 11.700 kvadratmeter, som ferdigstilles sommeren 2015. – Det blir et stort, komplisert, fleksibelt og flott bygg. Vi tilrettelegger for brukernes behov og er opptatt av energi og smitte vern. Energieffektive prosesser skal ikke gå på akkord med smittevern, og alle kjente standarder for smittevern skal tilfredsstilles. Det innebærer null utslipp av smittestoffer til luft og avløp, samt sikker håndtering av smittefarlig avfall, sier Antonsen. Tilpasset to- og firbente Det er viktig å plassere de ulike funk sjonene på rett sted, og at de får nok plass. For å få til dette, prøver man å komprimere fellesfunksjonene så mye som mulig. I forprosjektet skal ulike laboratorieformer testes ut med tanke på å gjøre plass til en del faglige fellesfunksjoner. – Det er mange store utfordringer med nybygget. Ikke bare skal det være topp moderne og inneholde fremtidsrettede fasiliteter av alle sorter for de mange tobente som studerer og forsker der. Bygget skal også inneholde en stor klinikk for familiedyr, egne avdelinger for produk sjonsdyr og en egen klinikk for hester. Det vil også være flere større forsknings akvarier i bygningsmassen, forteller pro sjektleder i Terramar, Per Roar Nordby. Ved behandlingen av Revidert Nasjonal budsjett for 2013 ble det formelt fattet vedtak om å gjennomføre samlokali seringen med en kostnadsramme på cirka 6,3 milliarder kroner. I tillegg planlegges et brukerutstyrsprosjekt på cirka 1 milliard kroner. TEMA 02-2013 11 Nytt Nittedal sentrum 12 TEMA 02-2013 Et nytt sentrum har lenge vært en drøm for innbyggerne i Nittedal. Nå skal Terramar være med på å gjøre drømmen til virkelighet, og ser frem til oppdraget. < Ordfører Hilde Thorkildsen (fra venstre) og rådmann Bitten Sveri sammen med Pierre Bastviken og Stian Ilebrekke i Terramar på tomten der deler av nye Nittedal sentrum skal bygges. «Vi skal ta tak i innspillene fra bygdefolk, lag og foreninger, og håper alle drømmene – og litt til – blir oppfylte.» Hilde Thorkildsen, Ordfører – Nå er vi i gang! Dette er en merkedag for Nittedal, en dag vi har jobbet lenge for. Tiden fremover vil vise hva slags tettsted vi vil få i Nittedal sentrum. Vi skal ta tak i innspillene fra bygdefolk, lag og foreninger, og håper alle drømmene – og litt til – blir oppfylte, sa ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i forbindelse med den høytidelige kontraktsinngåelsen utenfor kommunehuset 17. juni. Leveransebasert oppdrag Terramar har fått oppdraget med å lede planleggingen og gjennomføringen av utviklingsprosjektet Rådhuskvartalet i nye Nittedal sentrum. Målet er å skape et helt nytt sentrumsområde, som vil forene de ulike delene av tettstedet. I rådhuskvartalet planlegges både kulturhus, kirke, næringsarealer, bibliotek, parkering og torgområde. – Det er en stor ære for oss å få være med på å utvikle Nittedal. For oss er dette et meget spennende prosjekt, ikke minst siden det er et leveransebasert oppdrag, der vi har ansvaret for hele prosjektet allerede fra oppstarten av prosessen. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med både kommunen og entreprenøren som etter hvert vil komme med på laget, sier prosjektleder Stian Ilebrekke i Terramar. Tøff konkurranse I følge Nittedal-rådmann Bitten Sveri var det en tøff anbudsrunde som endte med at Terramar ble valgt som prosjektpartner: – Rådhuskvartalet er et omfattende prosjekt, og vi følte behov for å knytte til oss et eksternt miljø med kapasitet og kompetanse til å hjelpe oss gjennom hele prosessen. Vi fikk inn flere gode tilbud, og det ble et luksusproblem å velge blant dem, men Terramar var blant dem som skilte seg ut. Nå har de fått oppdraget å lose oss gjennom denne utfordrende og krevende oppgaven, og jeg gleder meg veldig til samarbeidet. Grunnstein i 2014 I første omgang gjelder avtalen planleggingsfasen av Rådhuskvartalet, der det fortsatt gjenstår å få på plass en del finansiering og flere samarbeidspartnere. Terramar har også opsjon på å lede den videre prosessen, helt fram til bygging og garantiperiode. Målet er at grunnsteinen skal være i jorda i løpet av 2014. – Nå setter vi i gang med å legge opp en robust prosjektstrategi som gir oss muligheten til å styre prosjektet godt i havn, forklarer Ilebrekke, som får med seg en ekstra utfordring fra ordfører Thorkildsen på veien: – Rådhuskvartalet skal bidra til å stoppe handelslekkasjen inn til Oslo, og skape de gode arenaene der folk kan møtes. I tillegg ble Nittedal kåret til «Romerikes vakreste tettsted» av Romerikes Blad både i 2001 og 2011. Vi håper jo Terramar kan hjelpe oss til å vinne igjen ved neste kåring i 2021, smiler ordføreren. TEMA 02-2013 13 Når det, en sjelden gang, åpner seg en luke i den hektiske hverdagen til Terje Næss, drar han til skogs. Enten med ski på beina, eller for å løpe orientering. Å matche kart og terreng Næss har jobbet i Terramar siden 2005, og har hatt sentrale roller i nye H olmenkollen og flere store prosjekter for kunder som IKEA, Statsbygg og Forsvarsbygg. Nå jobber han som prosjektleder med opp gradering av Høgskolen i Gjøvik for Statsbygg, og med oppstart av et byutviklings prosjekt i Nittedal kommune. Prosjekter som betyr noe for mange – Det er også et stort prosjekt, i alle fall til Nittedal å være. I over ti år har lokale krefter jobbet med å få bygget et kulturhus, og nå skjer det. Det er både givende og spennende å jobbe med noe som skaper et stort engasjement i lokalbefolkningen, sier Terje. Den spreke 49-åringen har drevet med idrett hele livet. – Jeg er et konkurransemenneske, og jeg liker å bli utfordret. Det er nok av utfordringer i Nittedalsprosjektet, som i tillegg til programmering, prosjektering og bygging for kultur, kirke og næring, innebærer etablering av finansierings- og eierskapsløsninger for driftsfasen. 14 TEMA 02-2013 – Til våren vil Statsbyggs største bygning på Høgskolen i Gjøvik fremstå i ny og utvidet stand. Denne bygningen vil blant annet huse Norges ledende fagmiljø på IKT-sikkerhet. 50 år etter at den tekniske skolen på Gjøvik ble etablert, er hele campus nå rehabilitert for mange nye år. Terje mener det er særlig tilfredsstillende å jobbe med byggeprosjekter som setter tydelige spor, ikke minst når de gir grunnlag for en virksomhet med over 3000 studenter og 300 ansatte i høyere utdanning. Hektisk hverdag Med mange små prosjekter med ressurser som må koordineres, kreves et godt blikk for både helhet og detaljer. Hvorfor Terje både liker - og er god på - å ha oversikt, er lett å forstå. Familiemannen bor med kone og fire barn mellom to og 17 år på Lysejordet i Oslo. Han har også en mor på 90 år i nabolaget. Med et hektisk og innholdsrikt familieliv, og fritidsinteresser som også krever sitt, er en fleksibel arbeidsplass viktig for Terje. – Jeg trives utrolig godt i Terramar. Når man jobber prosjektbasert går arbeids belastningen i bølger. Da er det viktig å ha mulighet for tilpasset arbeidstid og en stor grad av tillitt og frihet. OL-søknad I vinter fikk Terje mulighet til å kombinere idrettsinteressen med jobb. Da var han en del av et tverrfaglig rådgiverteam i forbindelse med Oslos OL-søknad. – For oss som ofte sitter som b estiller i prosjekter, var det nyttig å sitte på leverandørsiden og være rådgivere i en hektisk utredningsfase. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, sier Terje tydelig engasjert. Men nå er det Gjøvik og Nittedal som er Terjes hovedfokus, og han snakker ivrig om hvor spennende det er å jobbe med noe så sammensatt. – Den største utfordringen er at det ikke alltid er samsvar mellom behov og ønsker, og det som er mulig å finansiere. Slik sett kan prosjektledelse på mange måter sammenlignes med orientering, sier Terje smilende, og konkluderer: – Man må matche kart og terreng for å komme i mål! Rammeavtale med Helse Sør-Øst Terramar har sammen med sine samarbeidspartnere Promis, Konik og Uniconsult, vunnet rammeavtale innen IKT konsulenttjenester - strategi. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år. Grønn Agenda i Bærum Gjennom møte- og debattserien «Grønn Agenda» ønsker Miljøverndepartementet å inspirere til diskusjon om grønne veivalg. Her stiller lokale politikere og by-entusiaster som bidrar i diskusjonen om hvordan vi kan skape «nærhetsbyen». I august inviterte Miljøverndepartementet til frokostseminar hvor temaet var hva som er god bypolitikk for Sandvika. Med flytoget, ny Ringeriksbane, E18/E16 og hurtigspor gjennom kommunen, er Sandvika et sentralt og attraktivt tettsted i Bærum. I de nærmeste 15-20 årene forventes befolkningsveksten i Bærum å øke med 25-30.000, noe som setter store krav til fremtidig byutvikling med gode kommunikasjonsmessige og urbane kvaliteter. frokostsemina r Oppmerksomhet på klima- og miljøhensyn vil være stor. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell innledet til diskusjon med ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog, konsernsjef i NSB Geir Isaksen og Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig AS. TEMA 02-2013 15 Befolkningsveksten i Asker og Bærum vil være markant de neste 20 årene. Helhetlig byplanlegging og effektive kommunikasjonsløsninger vil være avgjørende for bærekraftig vekst og verdiskaping i kommunene. Fremtidens Asker og Bærum Ordførerne Lene Conradi i Asker og L isbeth Hammer Krog i Bærum har et nært samarbeid, og mange felles kampsaker. Nærheten til Oslo i den ene retningen, og Drammen og Buskerud i den andre, gir både muligheter og utfordringer knyttet til byplanlegging, transport og miljø. Bærum kommune har utlyst en dialogkonkurranse der tre kompetansemiljøer er invitert for å gi sine forslag til hvordan Sandvika kan utvikles som bymiljø. Kommunen har også hatt involverende prosesser med innbyggerne. – Sandvika har en fantastisk beliggenhet med nærhet til sjøen, en god ørret- og lakseelv, og mange grønne områder. Dette er viktig å bevare og bygge videre på, både med tanke på trivsel og klima, sier Lisbeth Hammer Krog. En viktig faktor for å få konkrete resultater ut av klimaarbeidet, er et godt og konstruktivt samarbeid med det private næringslivet. Våren 2011 inviterte Bærum 16 TEMA 02-2013 kommune en rekke bedrifter til diskusjon om slikt samarbeid, og fikk god respons. Dette resulterte i «SmartCity Bærum», et samarbeid mellom næringslivet og kommunen, basert på holdningen om at dagens miljø- og klimautfordringer ikke løses av næringslivet eller kommunen alene. noe som gjør det naturlig å tenke seg byggingen av et hybelhus i løpet av få år. Vi blir flere og flere, forteller bærumsordføreren. Blant de mest sentrale næringsaktørene i kommunen, er folkemagneten Sandvika Storsenter, som gir Bærum et stort potensial. I tillegg er byen er et bra kollektivknutepunkt der næringsliv naturlig vil fortsette å etablere seg. Knutepunktutvikling Også Asker er i sterk vekst. Befolkningen i kommunen forventes å vokse til over seksti tusen i år 2020. Stedsutviklingen i Asker har et sterkt fokus på knutepunktutvikling, etablering av gode møteplasser, handel, boligbygging og fysisk stedstilpasning. – En av våre viktigste oppgaver er å utvikle lokalsamfunnet vårt. Vi har jobbet målrettet med dette i mange år, blant annet gjennom en knutepunktstrategi med definerte områder for utvikling. Vi ønsker å legge til rette for konsentrert boligbygging og etablering av arbeidsplasser i og omkring kollektivknutepunkter som jernbanestasjoner, bussterminaler og hurtigbåtstopp, forklarer Asker-ordfører Lene Conradi. – Vi har nylig etablert et kunnskapssenter, og håper på et realfagsgymnas fra høsten, Hun forteller at grunnlaget for dagens Asker sentrum ble utformet i 1980-årene, – Vi må og vil samarbeide. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom å utvikle ny teknologi, rutiner og organisatoriske grep. Vi vil fremme miljøvennlig og lønnsom næringsutvikling, forklarer Hammer Krog. Asker-ordfører Lene Conradi (til høyre) og Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog har et nært samarbeid og mange felles kampsaker. De to kommunenes beliggenhet innebærer både muligheter og utfordringer knyttet til byplanlegging, transport og miljø. og at en 20 års tidsramme er vanlig i byutviklingsprosesser. – Det handler om å legge en god helhets plan. Det skjer en modning over tid. Samtidig vokser og utvikles tettstedene våre jevnt, noe som også skal tas hensyn til. Det er ikke ofte vi politikere får følge hele livssyklusen til et prosjekt, men for meg er det minst like givende å være med i startfasen når planer og føringer legges, som å klippe snorer, sier Conradi. Selv har hun vært delaktig i Asker-politikken siden 1995. Transportløsninger Utbygging og arealutviklingen i både Asker og Bærum skal bygge videre på dagens by - og tettstedstruktur. Ved å videreutvikle knutepunktene, blir det mulig å betjene brorparten av den store transportveksten kollektivt. Transportsituasjonen i Asker, Bærum og Oslo er presset både for vei og jernbane. Det er besluttet at E18, som går gjennom begge kommunene, i stor grad skal legges i tunnel, også under Sandvika. Dette har Conradi og Hammer Krog jobbet lenge for. kanskje en el-ferge i fast trafikk mellom Oslo by og Bærum, sier Hammer Krog entusiastisk. – Det har vært viktig for oss å få gjennomslag og forståelse for E18- prosjektet. Men vi skulle ønske oss en helhetlig utbygging i stedet for stykkevis og delt, sier Conradi. – Imens skal vi jobbe for at flere begynner å sykle. Jeg skal kjøpe meg el-sykkel, sier Conradi. Hele prosjektet er ferdig planlagt, men foreløpig finnes det bare midler fra Oslo til og med Høvik. En bilfri fremtid tror de ligger langt fremme: – Det må være realisme i prosjekter som påvirker utviklingen av kommunene og byene våre. Enn så lenge er vi et bilbasert land. I våre to kommuner, er det foreløpig urealistisk å tro at vi ikke kommer til å bruke bil i omfattende grad i fremtiden. Når det er sagt, skal vi likevel tenke vidt og bredt og nytt. For eksempel må vi vurdere tiltak som el-bil-pooler i nærheten av kollektivknutepunkter, og Tett på prosessene Begge ordførerne ser tydelige resultater av å være tett på de mange interne og utenforliggende prosessene som direkte påvirker kommunene. Statlige, fylkeskommunale og private tiltak og prosjekter kan også ha stor innvirkning på kommunen. – I vår planlegging er vi nå mer enn tidligere opptatt av et godt samspill med alle aktører og initiativtakere, sier Conradi, og suppleres av Hammer Krog: – Nærhet til berørte parter, samtaler og engasjement gir raskere og bedre pro sesser og resultater. Til det beste for våre kommuner og fremtiden, avslutter hun. TEMA 02-2013 17 Statsbygg: En motor for sam «Statsbygg må være tydelig på hvordan vi ønsker at bransjen skal utvikle seg, og holde tett dialog med bransjeorganisa sjonene.» Harald Vaagaasar Nikolaisen påtroppende direktør, Statsbygg Med sin unike rolle som statlig byggherre er Statsbygg en av de viktigste motorene for by- og samfunnsutvikling. TEMA har møtt av- og påtroppende administrerende direktør, som mener helhetlig planlegging og nært samspill med aktørene er viktig for å lykkes som samfunnsbygger også i fremtiden. 18 TEMA 02-2013 – Våre eiere har gitt oss et samfunnspolitisk mandat, med ansvar for å utvikle både enkelteiendommer og større områder. Slik spiller vi en annen og større rolle enn andre byggherrer og eiendomsutviklere. Statsbygg har en unik bredde i fagmiljøet, som gjør at vi kan gå inn og ta helhetsansvar for prosjekter helt fra den tidligste planleggingen til f orvaltning og drift, understreker Øivind Christoffersen, som etter nærmere 13 år i lederstolen gikk av som administrerende direktør i Statsbygg i sommer. I denne perioden har Christoffersen nedlagt en betydelig innsats for å modernisere organisasjonen. Det har handlet om å styrke tilliten hos eierne, og å spille på lag med bransjen. – Vi har vært opptatte av å skape relasjoner og arenaer for samhand ling, spesielt med de ulike bransje foreningene. God dialog skaper vinnvinn-situasjoner, og jeg mener vi har lykkes med dette. Transformerte byområder Christoffersen trekker gjerne frem funnsutvikling større prosjekter der Statsbygg har bidratt til endring av byrommet. Fornebu og Pilestredet Park er to eksempler. – Slike prosjekter har ringvirkninger som går ut over det å bare skaffe lokaler til en statlig etat. Vi må ta samfunnsansvar, tenke større og mer helhetlig. Fornebu ble transformert fra flyplass til økologisk byområde, mens i Pilestredet Park ble et sykehusområde midt i byen omgjort til et attraktivt boområde. Her samarbeidet vi med Oslo kommune om å tenke byøkologisk, og det lå et betydelig nybrottsarbeid bak prosjektet. Bjørvika og den nye Høgskolen i Bergen er andre prosjekter der Statsbygg har bidratt til byutvikling. Nå er Christoffersen spent på hva som vil skje på Adamstuen i Oslo når Veterinærhøgskolen og Veterinær instituttet flytter til Ås. – Dette er et utrolig interessant område. Hvis man planlegger rundt de vernede bygningene, ser på det som et helhetlig område og utvikler det etter tilsvarende prinsipper som Pilestredet Park og Fornebu er potensialet enormt. Et apparat med Statsbyggs kompetanse gir p olitikerne et verktøy til å foreta denne type transformasjoner. «Vi har vært opptatte av å skape relasjoner og arenaer for sam handling, spesielt med de ulike bransje foreningene.» Øivind Christoffersen avtroppende direktør, Statsbygg Motor for utvikling Når Christoffersen fratrer overtar Harald Vaagaasar Nikolaisen som Statsbyggdirektør. Han kommer fra stillingen som utbyggingsdirektør i Jernbaneverket, og håper å kunne ta med erfaring derfra inn i den nye stillingen. – Å forstå samspill og rollefordeling mellom politikk og business er åpenbart viktig. Jeg tror også det ansvaret vi i Jernbaneverket har tatt for å utvikle hele bransjen innenfor sikkerhet og miljø er en nyttig erfaring å bringe videre. Dette er et typisk område der en offentlig byggherre må gå foran, og være en motor for å utvikle sektoren. Statsbygg må være tydelig på hvordan vi ønsker at bransjen skal utvikle seg, og holde tett dialog med bransje organisasjonene. Som utbyggingsdirektør har Nikolaisen jobbet tett på store prosjekter som har bidratt til byutvikling. – De nye stasjonene på Lysaker og Skøyen er gode eksempler på hvordan nærområder er blitt åpnet opp og gjort mye mer tilgjengelige enn før – fordi man har lagt vekt på å utvikle sentrum og bygge knutepunkt. Det er viktig å tenke infrastruktur og samferdsel for å få til god byutvikling – ellers ender det fort opp i kø og kaos. For å oppnå best mulig effekt må ting ses i sammenheng helt fra starten. Raskere beslutninger Nikolaisen er opptatt av å få ned tidsbruken til arealplanlegging. Han mener det i dag ofte går for lang tid fra vedtak til bygging. – Dette er et paradoks, siden det er viktig med gode prosesser. Men hvis tidsbruk fører til at du ikke får tatt en beslutning, er det ikke bra. Vi må finne en balanse som fører til raskere beslutninger, og jeg tror svaret er god og bred involvering i en tidligfase – å få alle aktører på banen for å finne gode løsninger. – Alle er enige om at det vil bli en fortetting av befolkningen på Østlandet, og vi må ha strategier for utvikling av byområder og infrastruktur som dekker behovene dette vil skape. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet. Statsbygg kan legge pre misser og tilføre kunnskap tidlig i denne type prosesser, og så utnytte de politiske beslutningene som tas til å skape best mulige resultater. TEMA 02-2013 19 En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks 438 1327 Lysaker Telefon 67 11 15 00 www.terramar.no OLE-ALEXANDER MOY DAGNY PRYTZ SVEN WERTEBACH MORTEN MERCKOLL ENGH Nye Terramarere Terramar tok i mot fire nye medarbeidere i august. De er alle sivilingeniører, og bidrar til å styrke selskapet innen alle forretningsområdene. Ole-Alexander Moy (29) er sivilingeniør fra Universitetet i Agder og har en mastergrad i organisasjon og ledelse. Etter studiene har han jobbet i IT-prosjekter hos Skatteetatens IT- og Servicepartner i varierte roller. Han har vært scrummaster, arkitekt, miljø ansvarlig og delprosjektleder. Ved siden av jobb er han aktiv i javaBin, som er Javas brukerforening i Norge. selskapet Assistep, og gleder seg nå til utfordringer på løpende bånd. – javaBin er en organisasjon for sosiale IT-folk som arrangerer fagsamlinger rundt om i landet. De siste to årene har jeg fått lede arbeidet med JavaZone, Norges og Europas største IT-konferanse drevet av frivillige, forteller Moy. Han er overbevist om at hans IT-kompetanse vil være verdifull i Terramars mange ulike prosjekter. Morten Merckoll Engh (55) er utdannet sivilingeniør bygg fra NTH og har en MBA fra INSEAD. Han har mange års erfaring fra bygg- og anleggsbransjen, blant annet Det norske Veritas, Aker, og sist Rambøll der han var regionsdirektør for Østlandet med ansvar for cirka 650 medarbeidere. – En drømmedag på jobb for meg i Terramar er en dag der mitt arbeid har gjort andres dag enklere, uten at de nødvendigvis er klar over det, sier han. Dagny Prytz (25) er nyutdannet fra NTNU hvor hun har studert industriell økonomi og teknologiledelse, med en master fra NTNUs Entreprenørskole. Som en del av mastergraden var hun delaktig i oppstarts- – Jeg tror det kommer til å bli veldig lærerikt å jobbe tett sammen med andre Terramarere som kan det de holder på med. Jeg tror det aller morsomste hadde vært å være med å planlegge og gjennomføre et OL i 2022, sier drammensjenta. – Jeg har brukt mye tid på tilbudsprosesser, oppfølging av oppdrag gjennom styringsgrupper, utvikling av systemer for bedret prosjektledelse og utvikling av kvalitetssystemer. Jeg søkte jobb i Terramar fordi jeg ønsker å arbeide tettere på prosjektene, helst som deltaker i ledelse av større prosjekter innen bygg og anlegg. Dessuten har jeg lenge oppfattet Terramar som det beste prosjektlederselskapet i landet, og gleder meg til å bidra til å realisere verdier, sier Engh. Sven Wertebach (42) er utdannet sivil ingeniør fra University of Applied Sciences i Aachen, Tyskland. Han er opprinnelig tysk, og har lang erfaring som prosjektleder for både boligbygg og større næringsbygg i Tyskland og Norge. Fra 2005 til 2009 jobbet han i Skanska med store næringsbygg som A-hus, nytt hovedkontor for Aker Kværner på Fornebu og hovedkontor for Norsk Hydro på Vækerø. Deretter jobbet han som prosjektleder i Optimo Prosjekt hvor han har hatt en sentral rolle i sentrums utviklingen av Sandvika Øst. Nå søker han nye utfordringer i Terramar. – Terramar virker som et veldig spennende selskap med et sterk faglig miljø og dyktige medarbeidere. Jeg liker verdisettet til Terramar og at selskapet fremstår som veldig profesjonelt med et godt arbeids miljø, sier Wertebach. Vi er veldig fornøyd over å ha fått fire nye Terramarerer med på laget! Dette er dyktige medarbeidere med høy faglig kompetanse, mye erfaring, glimt i øyet og godt humør. Vi er overbevist om at de vil bidra til å sikre gode leveranser med høy kvalitet til våre kunder, sier May Lysvik HR-sjef i Terramar.