Transcript Ferie og feriepenger (NFT 5/2011)

§ Aktuelt i arbeidslivet
Ferie og feriepenger
Våren har kommet, og sommer og ferie står for tur. På bakgrunn av de spørsmål NFFs
sekretariat har mottatt om feriepenger og ferie, vil vi i denne artikkelen gjennomgå utvalgte
problemstillinger om avvikling av ferie og utbetaling av feriepenger.
TEKST:
Kjersti Lovise Terjesen, stud.jur. og Elisabeth Olsen, juridisk rådgiver i Norges Farmaceutiske Forening
RETT TIL FERIE
Retten til ferie reguleres av ferieloven. I
motsetning til feriepenger er ikke retten til
feriedager noe som opptjenes; rettigheten
er kun betinget av at det består et arbeidsforhold. Om arbeidsforholdet er fast eller
midlertidig, om man arbeider heltid eller
deltid, er dermed ikke avgjørende for selve
retten til ferie. Ferieloven og tariffavtaler
anvender begrepene «ferie» og «feriefritid», som begge betyr det samme; fri fra
arbeidet.
Etter ferieloven er hovedregelen at alle
arbeidstakere har lik rett til 25 virkedager
ferie hvert år (den lovfestede ferien). I tillegg til den lovfestede ferien kan man ha
rett til avtalefestet ferie, for eksempel ferie
som følge av tariffavtale. Mange arbeidsplasser er bundet av tariffavtale, som gir
arbeidstakerne rett til ytterligere fem virkedager ferie (totalt 30 virkedager). En del
arbeidstakere som ikke er bundet av tariffavtale, kan imidlertid likevel ha denne rettigheten ved at rettigheten er innarbeidet i
individuelle arbeidsavtaler.
Fra hovedregelen om at alle arbeidstakere har lik rett til 25 (eventuelt 30 dager)
virkedager ferie, gjelder enkelte unntak. For
det første har ansatte som fyller 60 år innen
1. september i ferieåret en lovfestet rett til
en uke ekstra ferie («ekstraferie»). For det
andre har arbeidstakere som tiltrer stillingen etter 30. september i ferieåret kun rett til
seks virkedager ferie i det inneværende ferieåret. Arbeidstakere som tiltrer stillingen
senest 30. september har rett til full ferie
det inneværende ferieåret.
Ferieloven er i utgangspunktet ufravikelig, det vil si at loven ikke kan fravikes til
skade for arbeidstaker med mindre det følger uttrykkelig av loven selv at man kan
avtale seg bort fra en av lovens bestemmelser. Ferielovens bestemmelser om fastsetting av ferie kan for eksempel fravikes i
tariffavtale.
BEREGNING AV FERIEDAGER
Ferieloven (og eventuelle tariffavtaler) fastsetter hvor mye ferie arbeidstakere har rett
til å avvikle i løpet av et år. Ferieåret følger
32
kalenderåret. Antallet feriedager står fast,
uavhengig av om man bytter jobb i løpet av
ferieåret. Dersom man har avviklet ferie tidligere på året hos forrige arbeidsgiver(e),
skal det skje en avkortning i forhold til den
ferie som skal avvikles hos ny arbeidsgiver.
Dersom man for eksempel har avviklet fem
uker ferie hos tidligere arbeidsgiver(e), vil
man ikke ha rett til mer ferie hos ny arbeidsgiver dette ferieåret.
Ferieloven benytter seg av begrepet
«virkedager», og det er derfor viktig å være
klar over hva som menes med dette. Etter
loven regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager som virkedager. Dette innebærer
at lørdager regnes som en virkedag etter
ferielovens system, og at seks virkedager
tilsvarer en uke. Hvis man arbeider i 100
prosent stilling med arbeidstid fra mandag
til fredag, med fri hver lørdag og søndag, vil
en arbeidsuke på fem arbeidsdager regnes
som seks virkedager etter ferieloven. Hvis
man derimot normalt arbeider fra mandag
til lørdag, vil seks virkedager ferie tilsvare
seks arbeidsdager.
Det følger videre av lovens system at de
arbeidsfrie dagene til ansatte som arbeider
deltid/turnus skal regnes med i ferieperiodene. Det betyr at hvis man for eksempel
jobber 80 prosent og har fri hver onsdag, vil
en arbeidsuke på fire arbeidsdager regnes
som seks virkedager ferie. Hvis man jobber
80 prosent og tar ut tre ukers sammenhengende ferie, vil dette altså gå til fradrag
som 18 virkedager ferie, selv om man
egentlig bare skulle ha jobbet 12 dager i
samme periode. Man kan med andre ord
ikke kreve å få delt opp ferien slik at ferien
legges kun til de dagene som etter arbeidstidsordningen ville være arbeidsdager.
Lovens system innebærer at 25 virkedager i ferielovens forstand, tilsvarer fire
uker og én dag ferie. Videre er 30 virkedager (avtalefestet ferie) tilsvarende fem uker
ferie, og 36 virkedager (ekstraferie) er tilsvarende seks uker ferie.
UTTAK AV ENKELTDAGER
Det er anledning til å ta ut ferie som enkelt-
dager i stedet for hele ferieuker. Hvis man
ønsker å dele opp ferien på denne måten,
bør man imidlertid være oppmerksom på at
også fridager som faller umiddelbart før
eller etter den feriedagen man tar ut, vil gå
til fradrag i feriekvoten. En arbeidstaker
som for eksempel arbeider 80 prosent og
derfor har fri hver fredag og lørdag, ønsker
å ta ut en feriedag på torsdag: Uttak av en
feriedag på torsdagen vil i dette tilfelle
regnes som uttak av tre virkedager ferie,
fordi arbeidstakeren hadde to virkedager fri
umiddelbart etter torsdagen. Uttak av en
feriedag på onsdagen vil i dette eksempelet derimot bli regnet som én virkedag ferie,
fordi vedkommende skal arbeide den
påfølgende virkedagen.
RETT TIL FERIEPENGER
I ferien er man fritatt for arbeidsplikt, og
dermed har man heller ikke rett til lønn
under fraværet. Feriepengene skal da kompensere for den inntekten som bortfaller
når man avvikler ferie. Arbeidstakeres krav
på feriepenger bidrar således til en reell
økonomisk mulighet til å avvikle ferie.
Retten til feriepenger reguleres av ferieloven. For å ha rett til feriepenger må man
ha vært ansatt og mottatt lønn fra arbeidsgiveren foregående år (opptjeningsåret).
Det stilles ikke krav til at man må ha vært
ansatt i en viss tid, eller hatt noen minimumsinntekt. Hvor mye man får utbetalt i
feriepenger vil imidlertid være avhengig av
hvor høy inntekt man hadde året før. Hvis
man ikke har hatt inntekt året før man
avvikler ferie, vil man heller ikke ha krav på
feriepenger. Dette viser at det ikke er noen
sammenheng mellom rett til ferie og krav
på feriepenger.
Arbeidstaker som ikke har opptjent feriepenger kan motsette seg avvikling av ferie
i den utstrekning feriepengene ikke dekker
lønnsbortfallet under feriefraværet. Dette
gjelder med mindre bedriften holder feriestengt. Nyutdannede vil normalt ikke ha
opparbeidet seg tilstrekkelig med feriepenger til å kunne dekke lønnsbortfall for
fem ferieuker. Dersom man er nyutdannet
og har fått jobb i et kjedeapotek, kan man
NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 5/2011
Aktuelt i arbeidslivet §
likevel på visse vilkår ha rett til full ferie med
lønn. Hvis du er nyutdannet og jobber i et
kjedeapotek, bør du derfor undersøke om
apoteket er bundet av tariffavtale, og hva
som eventuelt følger av avtalen om ferie
med lønn for nyutdannede.
FERIEPENGEGRUNNLAGET
Feriepenger beregnes som en prosentsats
på grunnlag av det arbeidsvederlag som er
utbetalt i opptjeningsåret. Med arbeidsvederlag menes i tillegg til vanlig lønn, også
arbeidsfortjeneste som overtidsgodtgjørelse, funksjonstillegg og stedfortredergodtgjørelse. Feriepenger som ble utbetalt i
opptjeningsåret inngår derimot ikke i feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget vil
fremgå som en egen post på fjorårets
lønns- og trekkoppgave.
Arbeidstakere har ifølge ferieloven rett til
feriepenger tilsvarende 10,2 prosent av
arbeidsvederlaget, eventuelt 12,5 prosent
hvis man er over 60 år. Hvis man er omfattet av en tariffavtale som gir rett til fem ferieuker, er prosentsatsen 12 prosent, eventuelt 14,3 prosent hvis man er over 60 år.
UTBETALING AV FERIEPENGER
Hovedregelen for utbetaling av feriepenger
er at utbetalingen skal skje siste lønningsdag før ferien. Hvis arbeidstaker ønsker å
dele opp ferien, skal arbeidsgiver dele opp
utbetalingen av feriepenger tilsvarende.
Dersom ferie blir overført til påfølgende
ferieår, skal feriepengene for denne del av
ferien først utbetales når denne tas ut. I
praksis er det imidlertid svært vanlig at
arbeidsgiver utbetaler feriepengene i sin
helhet i juni måned, uavhengig av når ferien faktisk avvikles.
FERIEPENGER VED OPPHØR AV
ARBEIDFORHOLD
Det følger av ferieloven at dersom arbeidsforholdet opphører, skal opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag
før arbeidstakeren fratrer, eventuelt i forbindelse med det avsluttende sluttoppgjøret. Dersom man får utbetalt feriepenger
samme år som de er opptjent, skal det
gjennomføres forskuddstrekk av denne
andel av feriepengene.
FERIE I OPPSIGELSESTID
Ferieloven regulerer ferieavvikling i oppsigelsestid. Det sondres mellom oppsigelse
fra henholdsvis arbeidsgivers og arbeidstakers side, samt fastsatt og ikke fastsatt
ferie.
Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan
arbeidsgiver kun kreve at ferien legges til
oppsigelsestiden, der oppsigelsestiden er
tre måneder eller lenger. Dersom oppsig-
NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 5/2011
Foto: Stock.XCHNG
elsestiden er kortere enn tre måneder kreves det samtykke fra arbeidstaker for å
legge ferien i oppsigelsestiden. Dette gjelder selv om ferien var fastsatt allerede før
oppsigelse ble gitt.
Ved oppsigelse fra arbeidstaker har
arbeidsgiver anledning til å fastsette at
arbeidstaker skal avvikle ferie i tidsrommet
etter at man leverte inn oppsigelsen.
Reglene om forhåndsdrøfting med arbeidstaker om ferieplasseringen og regelen om
varslingsfrist skal følges, også ved fastsettelse av ferie etter oppsigelse.
Arbeidstaker kan imidlertid på visse vilkår kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan uavhengig av oppsigelse kreve at minst 18 virkedager av ferien
gis i hovedferieperioden, som strekker seg
fra 1. juni til 30. september (for arbeidstakere omfattet av tariffavtalen inngått mellom
HSH og NFF er hovedferieperioden 1. juni.
til 1. september). På bakgrunn av denne
regelen kan arbeidstaker kreve at ferie
avvikles før oppsigelsestiden utløper. Dette
forutsetter imidlertid at det etter at oppsigelsestiden har utløpt, ikke vil være tid til å
avvikle 18 virkedager ferie før 30. september, og at arbeidstaker har sagt opp før 15.
august. Muligheten til å kreve at ferie skal
avvikles i hovedferieperioden gjelder
imidlertid ikke dersom vedkommende sier
opp stillingen etter 15. august i det året ferie
skal avvikles.
Dersom tiden for arbeidstakers ferie derimot var fastsatt allerede før vedkommende
sa opp, er arbeidsgivers mulighet til å endre
dette mer begrenset. Arbeidsgiver kan kun
endre fastsatt tid for avvikling av ferie dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger, som vil skape vesentlige
driftsproblemer. I tillegg er det et vilkår at
stedfortreder ikke kan skaffes.
Som nevnt innledningsvis har vi i denne
artikkelen kun sett på et par av de problemstillinger som ofte reiser seg i forbindelse
med ferieavvikling. Ytterligere informasjon
om regelverket vedrørende ferie og feriepenger finnes her:
Ferieloven:
http://lovdata.no/all/hl-19880429-021.html#6
Arbeidstilsynet:
http://www.arbeidstilsynet.no/
33
Nytt fra NFF
PåPakningen
Vnr 00 00 46
Stein Lyftingsmo
www.lyftingsmo.no
PåPakningen er en spalte som skal forsøke å bedre merkingen av legemidler. Spalten inneholder ris, ros, kuriositeter og folkeopplysning.
Stein Lyftingsmo er sykehusfarmasøyt på Elverum. Han er internasjonalt
engasjert i merking av legemidler og driver egen nettside om dette.
Like som
to dråper
Disse to pakningene er så ulike at det holder for Legemiddelverket. Men designeren har strøket på den praktiske
prøven. På en armlengdes avstand er det umulig for friske
apotekansatte og sykepleiere og pårørende å se forskjell.
Mange i mål i årets
lønnsoppgjør
Årets lønnsoppgjør er godt i gang, og det
er mange som allerede er ferdig med
forhandlingene. Ettersom det er et mellomoppgjør forhandles det kun om penger og
ikke om tekst i overenskomstene.
TEKST: Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef,
Norges Farmaceutiske Forening
Frontfaget var først ut. Her forhandler LO og NHO om lønnsøkning for virksomheter som er konkurranseutsatt i forhold til
utlandet. Vi har ingen medlemmer her, men frontfaget regnes
som normgivende i forhold til andre oppgjør. Det ble gitt et generelt kronetillegg på kr 2,- per time pluss kr 1,- per time for lavtlønte (årslønn under kr 340 715).
Det første oppgjøret for våre medlemmer var de sentrale forhandlingene mellom HSH og NFF, som omfatter ansatte i
Apokjeden, Boots og de fleste frittstående apotek. Forhandlingene ble ført 7. april og ga et tillegg på kr 2,- per time fra 1.4. I tillegg skal det føres lokale forhandlinger i kjedene og på frittstående apotek om et lokalt tillegg. (Farmasiforbundets medlemmer får også det sentrale lavtlønnstillegget på kr 1,- per time, fordi
gjennomsnittslønnen deres ligger under kr 340 715 per år.) De
lokale forhandlingene i kjedene avholdes i mai/juni.
NMD og helseforetakene er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. NFF er medlem av SAN (Samarbeidende akademikerorganisasjoner i Spekter) som forhandler med Spekter
på sentralt nivå. I A-dels-forhandlingene avtales fremdriften i de
lokale forhandlingene. NMD har avsluttet sine forhandlinger med
at det gis et generelt tillegg på 1,5 % fra 1.4. og at det settes av
1 % til individuell fordeling fra 1.4.
I sykehusapotekene og andre helseforetak skal alle forhandle i
mai og har frist til å være ferdig med de lokale forhandlingene
25. mai. Når alle virksomhetene i et område er ferdig skal SAN
og Spekter avslutte forhandlingene og «lukke» området.
Alcon er store på små flasker. Det ville vært god profilering for
et firma som spesialiserer seg på medisin mot øyeproblemer,
om de kunne skryte av lesbare, funksjonelle etiketter.
Akademikerne (som forhandler for NFF) og de andre partene i
stat og KS kom til enighet innen fristen 1. mai. Resultatet for
ansatte i staten ble et tillegg på 1,72 % på tabellen fra 1.4. og at
det settes av en pott på 0,15 % per 1.11. til lokale forhandlinger.
I KS gis det også et generelt tillegg på 1,72 %. Partene i Oslo
kommune ble ikke enige innen fristen.
OSLO OG AKERSHUS KRETS
Tips og forslag til denne spalten sendes per
e-post til: [email protected]
34
arrangerer vårmøte med omvisning på GE Healthcare i
Nydalen tirsdag 7. juni 2011 kl. 18. Detaljer vil publiseres senere på www.farmaceutene.no, og sendes medlemmer med
registrert e-postadresse. Eventuelt kan leder kontaktes på epostadresse: [email protected]
NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 5/2011