Transcript Kommunike 4/2012

kommuniké.
04.2012
BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA | KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG
SAMHOLD FØRTE FRAM
BARNEHAGEASSISTENTER
FØLER SEG LURT | s. 16
FORTVILER OVER
SKOLENEDLEGGELSER
I HARSTAD | s. 30
TRUET MED BALLTRE
PÅ JOBB | s. 24
20 SPØRSMÅL OG SVAR
OM FERIE | s. 12
2 | LEDER
LEDEREN
Ytringsfrihet – en menneskerett
Nylig dukket det opp en sak i Aftenposten
fra Oslo kommune som aktualiserer
debatten om ytringsfriheten. Vi har det
siste tiår flere eksempler på at kommunen
i realiteten har gitt munnkurv til sine
ansatte. I fjor høst skrev Kristoffer Gaarder
Dannevig, utdannet historiker, om African History Week, som forherliget Afrika
og demoniserte Europa som han fryktet
kunne bidra til rasisme. Oslo kommune
stod bak seminaret.Leserinnlegget hans i
Aftenposten og Ny Tid førte til at han ble
innkalt til sjefen sin i Enhet for mangfold
og integrering i Oslo kommune (emi), der
han var ansatt som førstekonsulent.
Etter at han skrev debattinnlegget, skal
ledelsen ha truet ham med oppsigelse.
Han forteller at han ble fratatt arbeidsoppgaver, fikk høre at sjefen ikke hadde tillit
til ham, han skulle ikke delta på eksterne
arrangementer og fikk ikke lov til å legge ut
noe på nettsiden. Tillitsvalgte og verneombud støttet ham, men sa samtidig at de
vanskelig kunne gjøre noe overfor
ledelsen.«Jeg kunne fått sparken for å
skrive disse ordene. Isteden sier jeg opp
min stilling for å gjenvinne full ytringsfrihet. Jeg har nå fått ny jobb og tror de fleste
andre arbeidsgivere har en mer positiv innstilling til at de ansatte deltar i samfunnsdebatten», sier Kristoffer Gaarder Dannevig til Aftenposten.
Med sin kronikk, «Kneblet av kommunene» i Aftenposten 7. juni i år, håper han
at både ledere og ansatte i offentlig forvaltning bedre ser verdien av å delta i offentlig
debatt. Informasjonsseksjonen ved byrådslederens kontor viser til Oslo kommunes
«vær åpen-plakat», hvor det står at kommunens medarbeidere kan delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne,
men at det skal gjøres klart hva som er
informasjon i tjenestens medfør og hva
som er personlige synspunkter.
Byrådslederen viser i denne
saken dårlig dømmekraft og
overtolker sitt eget reglement.
Hvis du oppdager kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din, er din plikt å ta
det opp tjenestevei. Hvis det ikke fører
fram, og bare da, kan du gå til avisene. Hvis
du vil skrive om en sak i avisen, må du i det
minste sørge for at det kommer klart fram
at du ikke skriver på vegne av arbeidsgiver.
Byrådslederen viser i denne saken dårlig
dømmekraft og overtolker sitt eget reglement. Hvis Dannevig Gaarder ikke skrev
hvor han jobbet ville hans ytring hatt mindre verdi. Den som har skoene på vet hvor
de trykker. Ytringsfrihet er frihet til
meninger, meddelelser og informasjon.
Utgangspunktet er Grunnlovens paragraf
100, Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 og f n-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 19.
Byrådsleder Heidi Larssen bør vise raushet, romslighet og slippe meninger til. De
er ikke farlige og om få dager er de enten
glemt eller de kan føre til positive
endringer. Offentlig ansattes lojalitet i
samfunnsdebatten ligger hos demokratiet,
ikke først og fremst hos arbeidsgiver. Vi
skulle ønske oss større forståelse for dette
hos kommuneledelsen.
Boka Åpenhet ytring og varsling, av Marit
Skrivenes og Sissel C. Trygstad kan være
til god hjelp for deg som lurer på hvordan
du skal forholde deg til kritikkverdige forhold som du mener fortjener søkelys mot
seg. For arbeidsgivere vil boka være et nyttig verktøy til å takle offentlig kritikk og til
å lære seg hva som bør gjelde. Uten at noen
forteller hva som skjer, fungerer ikke
demokratiet. Sakene i mediene er nok toppen av isfjellet. Åpenhet og varsling er
nødvendig fordi kommunene forvalter felleskapets ressurser på egne av befolkningen.
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i Y S | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | Issn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 15. juni | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
INNHOLD | 3
INNHOLD
#4>2012
11
22
18
8
12
22
12
4
6
7
8
10
11
12
16
21
22
23
29
30
36
37
38
Forsidebilde Audun Hopland
40
41
42
43
Streiken i kommunene ga mer til fagarbeiderne
Delta-lederen
Streiken i Moss
Kranførerne streiket i Oslo
Deltas største streikemøte
Godt resultat for statsansatte
20 spørsmål og svar om ferie
Barnehageassistenter føler seg lurt
Smånytt
Delta-medlemmer tar tak i unges gjeld
Tor Arne Bakken ble truet med balltre på jobb
Brannutdanningen endres
Frykter følgene av skolenedleggelser i Harstad
SV-leder besøker Delta
Helsefagarbeidernes blad får kvalitetsstempel
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og diskrimineringsombudet svarer leserne
Frispark: Samhandlande rådmenn
Sitater
Kryssord
Petit
4 | TARIFF
MER PENGER TIL
FAGARBEIDERNE
Etter 13 dager med streik, får alle kommuneansatte minst 12.000 kroner
mer å rutte med. Delta er spesielt fornøyd med at fagarbeidere får et løft.
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
Bærum. Allan Søndeby (t.v.) jobber innenfor Natur og idrett i Bærum kommune. Han støttet streiken, noe forbundsleder Gunn Olander var glad for. Foto:
Merete Vonen
Hele 40.000 kommunearbeidere streiket
for å få arbeidsgiverne til å legge mer penger
på bordet. Etter 13 streikedager klarte
arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene å bli enige om hvor mye penger som
var nok og hvordan de skulle fordeles.
• Alle får et tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner.
• Helgetillegget økes fra 35 kroner timen
til 50 kroner timen.
• Det er satt av en lokal pott på 1,2 prosent som det skal forhandles om og fordeles lokalt.
– Det var nødvendig å streike. Vi hadde
ikke fått et så godt resultat uten streik, sier
Gunn Olander, leder i Delta og forhandlingsleder for y s kommune.
Hun takker alle som har stått på for disse
resultatene
– Vi har fått gjennomslag for at lønnsutviklingen for kommuneansatte skal holde
tritt med lønnsutviklingen for ansatte i
privat sektor både i år og framover. Det er
viktig, sier hun.
Kjempet for fagarbeiderne
Delta-lederen er spesielt opptatt av at streiken har gitt et løft for fagarbeiderne i kommunene med et tillegg på mellom 16.500
og 18.800 kroner avhengig av ansiennitet.
– Dermed blir det mer attraktivt for
ufaglærte å ta fagbrev. De ufaglærte er den
viktigste rekrutteringskilden for framtidige fagarbeidere i kommunene, sier hun.
Delta har stått på gjennom forhandlingene
og meklingen for å få til et så godt resultat
for fagarbeiderne. Arbeidsgiversiden tilbød en langt lavere sum, og de andre
TARIFF | 5
«Ingen tvinges til å jobbe
mer enn hver tredje helg.
Det er et viktig prinsipp for
Delta og en kjempeseier»
Gunn Olander
<< Bærum. Deltas forbundsleder Gunn Olander
(i midten) og hovedtillitsvalgt Else Steenberg
Barth (til venstre) deltok på Deltas streikestand
utenfor Kommunegården i Bærum fredag
25. mai. Foto: Merete Vonen
< Bærumsmedlemmer i streik. Berit Schilvold ,
Lars Stensrud Bjerke, Rune Kolsung og, Kim
Nicolai Hansen og fra skole og s f o ved Levre
skole i Bærum. Foto: Merete Vonen
< Mekling pågår hos riksmekleren. Mekler
Reidun Wallevik i samtale med y s -forhandlerne
Gunn Olander og Dag Bjørnar Johnsrud.
Foto: Liv Hilde Hansen
arbeidstakerorganisasjonene presset på for
å få mer til ufaglærte og høyskoleutdannede.
– Vi har jobbet hardt for dette, sier hun.
Forskjellen mellom minstelønnen til
ufaglærte og faglærte har økt fra 19.000 kr
til 20.500 kr. I oppgjøret for to år siden tok
de ufaglærte innpå de faglærte, og forskjellen mellom gruppene ble mindre enn det
Delta ønsker.
– Nå går vi i riktig retning, sier Olander.
Et eget minstelønnsnivå for fagarbeidere
med tilleggsutdanning (fagarbeider pluss)
kom ikke på plass i årets oppgjør heller, men
Olander lover å jobbe videre med dette.
Høyskolegruppene
Delta er også tilfreds med at høyskolegruppene i kommunene har fått et ekstra
løft. For Delta gjelder det eksempelvis
audiografer, bibliotekarer og tannpleiere.
Det er viktig at disse får lønnsmessig uttelling for sin kompetanse, sier Olander.
Seier for hver tredje helg
Delta er også tilfreds med å ha slått tilbake
arbeidsgivernes forsøk på å øke helgejobbingen for dem som er i turnus.
Ingen tvinges til å jobbe mer enn hver tredje helg. Det er et viktig prinsipp for Delta
og en kjempeseier, sier Olander.
I Oslo kommune måtte Delta og y s til
slutt akseptere en todeling av lørdags- og
søndagstillegget. De som jobber to eller
flere helger ekstra i året, får lørdags- og
søndagstillegg på alle lørdags- og søndagstimene som jobbes. Forutsetningen er at
dette er satt inn i turnusplanen.
Olander er glad for at de klarte å unngå
denne modellen i resten av kommunene.
Ubekvemstillegget i helgene er økt fra 35
kroner i timen til 50 kroner i timen. Olander understreker at dette er et minimumstillegg, og at det er mulig å få dette høyere
lokalt.
«Flyte oppå»
Lokale lønnstillegg skal nå legges oppå den
sentralt fastsatte minstelønnen. Det gjelder også for kompetansetillegg. Slik har det
ikke vært praktisert tidligere, noe som har
skapt mye frustrasjon i de lokale lønnsoppgjørene.
STREIKEN I KOMMUNENE
Totalt var 919 medlemmer i forbundene
i YS Kommune i streik i kommunene.
I tillegg var 88 medlemmer i Oslo kommune i streik, 23 av dem Delta-medlemmer.
Delta hadde 772 medlemmer i streik i
Bodø, Lillehammer, Moss, Fredrikstad,
Bærum, Tønsberg, Nøtterøy og Oslo
kommuner.
Streiken i kommunene varte i 13 dager,
fra 24. mai til 5. juni
NYHETER
6 || DELTA-LEDEREN
«Medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen
i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå»
DELTALEDEREN
HOVEDOPPGJØRET
2012 I EN UROLIG TID
I skrivende stund er vi allerede godt i gang
med hovedoppgjøret i kommunal sektor.
Norsk arbeidsliv er inne i en krevende og
urolig tid, preget av en europeisk gjeldskrise, som skaper store utfordringer.
Samtidig opplever Norge å ha en vekst
og framgang. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og de økonomiske prognosene i 2012 er oppløftende. Verdiskapningen i Norge finner sted både i privat og
offentlig sektor. Vi må derfor kunne plassere oss slik at vi har beina godt plantet i
Norge, men samtidig ser utover Europa.
Deltas målsetting for lønnsutviklingen
er at medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig
lønnsnivå.
Offentlig sektor står ovenfor en formidabel oppgave i de kommende år for å
møte arbeidskraftbehovet. En forutsetning for å bevare og videreutvikle velferdstjenestene, er tilstrekkelig arbeidskraft og
arbeidskraft med relevant kompetanse.
Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må
dagens ungdom se at det er attraktivt å
utdanne seg for å arbeide i denne sektoren.
Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke
blir hengende etter den lønnsmessige
utviklingen i forhold til privat sektor. k sområdet har en mindrelønnsutvikling
over tid sammenlignet med privat sektor.
Denne utviklingen må stoppes. Det altfor
lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til grupper i
andre sektorer, er så alvorlig at det kreves
et generelt løft av lønnsnivået for mange
kommunale arbeidstakergrupper i år. For
reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene
framover, vil det være nødvendig å tilføre
tariffområdet en økonomi som bidrar til å
løse disse utfordringene.
Samtidig må andelen deltidsansatte
reduseres og det må være et mål at ansatte
som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Flere arbeidstakere i større og
hele stillinger bidrar til bedre utnytting av
kompetansen og økt kvalitet i tjenesten.
Våre krav i årets tariffoppgjør er rettet
inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom:
Betydelig bedring av lønnsnivået /uttelling for kompetanse og sikring av heltidsstillinger.
Kvinneandelen blant kommunalt ansatte er generelt høy – aller høyest er den i
pleie- og omsorgssektoren. Dette er også
en sektor som har behov for arbeidstakere
på jobb hver dag, hele døgnet, hele året. Vi
vil derfor også kreve en bedring av ubekvemstilleggene. Det må bli mer attraktivt
å jobbe i helgene.
Vi har fortsatt med oss kravet om et nytt
minstelønnsnivå for fagarbeider +, og at
lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av
senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer.
Kommunesektoren må bli mer attraktiv
for å møte fremtidens arbeidskraftbehov.
Den jobben har vi startet i dette hovedtariffoppgjøret!
Det dreier seg om morgendagen!
gu n n ol a n der
forbundsleder i Delta
TARIFF | 7
STREIKERAPPORT FRA MOSS
For første gang på 34 år var Delta-medlemmer i Moss i streik.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Streikekomiteen i Moss hadde kontor på Mitt Hotell i sentrum av østfoldbyen.
På kort varsel mistet Delta kontorlokalene
i Moss, arbeidstelefonen ble inndratt og
hovedtillitsvalgte hadde heller ikke tilgang på jobb-mail. Hovedtillitsvalgt i
Moss, Toril Flakstad, samlet streikekomitéen og installerte seg på Mitt Hotell i sentrum av østfoldbyen.
– Det går veldig fint. Nå er det rolig og vi
har kontroll, men det var en hektisk start
på streikens første dag, sier Flakstad da
Kommuniké er på besøk den andre streikedagen.
Hun tar telefoner fra Moss avis, svarer på
søknader om streikefritak på e-post og
delegerer oppgaver til streikekomiteen.
Det er hektisk aktivitet på Mitt Hotell,
midt i sentrum av Moss. Her får Deltas
streikeberedskap god forpleining fra personalet. Flakstad er midt i forberedelsene
av å ta ut medlemmer i andre fase av streiken fra torsdag 31. mai . I første fase ble det
tatt ut hovedsakelig merkantilt personale,
i alt 40 medlemmer. I andre fase av streiken omfattet også medlemmer fra s f o ,
barnehage, tjeneste for funksjonshemmede, skoleassistenter, barnevern og nav.
Streikekomiteen i Moss bestod av Toril Flakstad, Karin Hugger, Trine Løkkeberg og Anne Mette Waglen. Ingrid Berger, Monica Lesterberg og Jenny Arnesen hjalp til under streiken.
Godt organisert
John Hybertsen, regionleder fra Deltas
servicesenter i Oslo er innom for å gi gode
råd. Han deler ut flyers og utstyr.
– Vi var ikke forberedt på å miste p c og
mail og telefon, så der en erfaring vi må ta
med oss, sier han.
Toril får mye skryt av de tillitsvalgte
som befinner seg på streikekontoret.
– Toril har vært veldig flink og jeg må si at
jeg er imponert over henne. Det er første
gang Delta er i streik her i Moss på mange
år, men hun har håndtert både filmkamera
og telefoner fra media, sier Jenny Arnesen.
– Jeg er veldig imponert over medlemmene og de tillitsvalgte her i Moss. De aller
fleste er motiverte til å streike. Det var til
og med en kar som kom og meldte seg frivillig til å stå streikevakt ved et sykehjem i
byen, sier Flakstad. Stemningen i på streikekontoret er god.
– Det er gøy å være i streikekomiteen.
Det er mye å gjøre og lange dager, men det
er veldig gøy også, sier Trine Lesterberg.
– Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger og mange positive opplevelser.
Det er viktig å være flere. Vi har det bra i
Delta, sier Anne Mette Waglen.
Utenfor rådhuset i Moss er Kristin Mellingen og
Nasmije Memethi på plass på streikens andre dag.
Begge stilte villig opp som streikevakter og har forståelse for kravene. De fortalte om støtte fra både
kolleger og publikum.
– Jeg har bare hørt positive ord i dag. De som er
på jobb kommer bort til oss og viser forståelse for
at vi er i streik, sier Memethi.
– Selv værgudene er på vår side, sier Mellingen
spøkefullt.
8 | TARIFF
– STREIKEN LØNTE SEG
Etter streiken er alle ansatte i Oslo kommune sikret minst 10.750 kroner
mer i lønn. I tillegg kommer lokale forhandlinger.
23 Delta-medlemmer på Oslo havn streiket. Her er Delta-leder Gunn Olander og streikeleder Elisabeth Rasmussen innom. Alle foto: Audun Hopland.
– Streiken i Oslo kommune var viktig og ga
gjennomslag for at lønnsutviklingen for
ansatte i Oslo Kommune skal holde tritt
med privat sektor både i år og framover,
sier Martin Moen, forhandlingsleder for ys
Oslo Kommune.
Oppgjøret for y s Oslo kommune er
langt bedre enn for de forbundene som
valgte å akseptere det kommunen tilbød
før streiken. Mens y s, Unio og tre lo-forbund gikk til streik, aksepterte Fagforbundet og Akademikerne tilbudet de fikk før
streiken.
88 y s ı -medlemmer i Oslo kommune
var tatt ut streik. Det rammet Oslo havn,
Energigjenvinningsetaten, Bymiljøetaten,
Ullevål, Etterstad og Kampen skoler, samt
Lambertseter biblioteksfilial.
– Den totale rammen for oppgjøret er
økt. I tillegg har vi fått en garanti for at en
eventuell lavere lønnsutvikling enn
industrien skal kompenseres ved mellomoppgjøret i 2013. Det er et betydelig bedre
tilbud enn det Oslo kommune la på bordet
da vi ble tvunget ut i streik, sier Moen.
Helgearbeid
Som en del av en større pakke har y s Oslo
kommune også akseptert et to-trinns lørdags- og søndagstillegg. De som jobber to
eller flere helger ekstra i året utover hver
tredje helg, får et lørdags-og søndagstillegg
på kr. 65,- på alle lørdags- og søndagstimene som jobbes.
– Dette kan føre til at ansatte presses til
mer helgejobbing enn de vil. Vi kommer til
å be våre tillitsvalgte følge nøye med på
dette. Helgearbeid ut over hver tredje helg
skal være frivillig, sier Martin Moen.
Lokale forhandlinger
Oppgjøret medfører at lønnstrinnene 1–29
får et tillegg på 10.750 kr, mens lønnstrinnene 30–80 får et tillegg på 2,78 prosent
rundet av oppover til nærmeste 100 kroner. Det betyr altså at alle Deltas medlemmer er sikret en lønnsøkning på minst
10.750 kr.
TARIFF | 9
Martin Moen var forhandlingsleder for ys Oslo
Kommune. Foto: Siv Bjelland
KRANFØRERNE
STREIKET
t e k s t og fo t o: au du n hopl a n d
Streikeleder Elisabeth Rasmusssen for Delta i
Oslo orienterte Jonas Nielsen, Steven Dahl og
Rudi Romsaas om streiken.
Under streiken var Kommuniké også i
Oslo havn og loddet god streikestyrke
der 23 Delta-medlemmer, av dem 20
kranførere ansatt i Oslo havnevesen,
var i streik.
Til sammen var 40 Delta-medlemmer
i streik i Oslo kommune.
– Utrolig rart å si ja til en skisse som
50.000 fagorganiserte ikke vil ha, sa
Deltas leder Gunn Olander til de streikende.
Hun viste til at Akademikerne og
Fagforbundet i Oslo helt på tvers av alle
andre onsdag 30. mai godtok forslaget
til meklingsløsning for sine medlemmer ansatt i Oslo kommune.
– Dere tar et tak for alle i offentlig sektor. Dette er en viktig streik. Stå på.
Dere har oss i ryggen, sa Olander til de
som streiket i Oslo havn.
– Det er helt uforståelig at Fagforbundet i Oslo kommune ikke vil ta kampen
sammen med oss andre i offentlig sektor, sier streikelederen for ys kommune
i Oslo, Martin Moen.
Videre er det satt av om lag 0,8 prosent
av årslønnsmassen til lokale forhandlinger.
Retten til heltid
Oslo kommune forplikter seg til å lære sine
ledere å arbeide for redusert bruk av deltidsstillinger. Det er også innført en todeling av lørdags- og søndagstillegget.
Meningen er at dette skal stimulere de
ansatte til å arbeide mer i helgene. Det skal
gjøre at det blir mindre behov for deltidsstillinger for å dekke opp helgevaktene.
Delta er skeptisk til denne medisinen
mot deltid, fordi de ansatte kan bli presset
til å arbeide flere helgevakter. Vi hadde
ønsket en innretning på lørdags- og søndagstillegget som hadde gitt høyere betaling for ekstra helgevakter uten forpliktelser til å arbeide mer helg som en fast
ordning, sier Martin Moen.
– Jeg ble forbanna da Fagforbundet brøt ut av soldariteten, sier Lars Meyer, kranfører og Delta-medlem.
Her sammen med Deltas leder Gunn Olander.
10 | TARIFF
REKORDSTORT
STREIKEMØTE
I TØNSBERG
Tirsdag 29. mai møttes over 250 Delta-medlemmer
til det største streikemøte noensinne i Delta.
t e k s t og fo t o: au du n hopl a n d
– Fantastisk og rett og slett et overveldende syn, sa Delta-leder Gunn Olander.
Hovedtillitsvalgt i Delta på Nøtterøy, Åse Hejdenberg, fortalte at
Delta-medlemmer til og med ba om å få ta ekstravakter som streikevakt.
Stinn brakke da Gunn Olander møtte streikende i
Tønsberg og Nøtterøy.
– Det viser helhet i Delta at forbundslederen besøker de streikende. Veldig bra, mener streikelederne
i Tønsberg, fra venstre, Christin S. Fjeld, Hilde
Wirgenes og Terje Hermannsen.
– Omdømmet til offentlig ansatte er viktigst. Forskjellen i lønn i forhold til privat sektor er i største
laget. Et eksempel: Min sønn som er siviløkonom tjener etter to års ansiennitet 560.000 kroner i året,
like mye som en lektor har etter tjue år. Nylig så jeg at et departement utlyste en stilling som seniorrådgiver. De ønsket en jurist og lønnen var på 350.000 kroner i året. Det går ikke an. Med slike lønninger i det offentlige får vi ikke tak i de folkene vi vil ha tak i. Rekruttering blir problematisk. Forgubbing er kjempefarlig, sier Jan Petter Bergan som er tatt ut i streik. Det overrasket ham, siden hans jobb
er informasjonssjef i Tønsberg kommune. Dette var hans første streikemøte noensinne.
Streikeledelsen i Nøtterøy: Åse Hejdenberg,
Merethe Grønlie og Hilly-Ann Hansen.
TARIFF | 11
y s-leder Tore Eugen Kvalheim
Leder for y s Stat Pål N. Arnesen
STOR STREIKEMARKERING I OSLO
Streikende y s-medlemmer i stat og kommune markerte
seg sterkt i Oslo gater få timer etter at streiken startet.
t e k s t og fo t o: l i v hil de h a nse n
– Vi finner oss ikke i at lønnsgapet til privat
sektor fortsetter å øke, sa y s -leder Tore
Eugen Kvalheim til de over 200 streikende.
– Dere kjemper en viktig kamp på vegne
av alle ansatte i offentlig sektor. Med unntak av Akademikerne, står y s, l o og Unio
sammen mot arbeidsgiverne, sa Gunn
Olander, leder av y s Kommune, da hun
åpnet markeringen på 7. juniplassen utenfor Utenriksdepartementet i Oslo sentrum.
Hun var ikke nådig i sin beskrivelse av
måten k s har opptrådt på under forhandlingene:
– Tilbudet var så dårlig at vi måtte bruke
forstørrelsesglass for i det hele tatt å oppdage tallene fra k s, sa hun før hun overlot
mikrofonen til Pål N. Arnesen, leder for ys
Stat:
– Grønne, hvite og blå, uansette farge,
det folkehavet jeg ser utover nå betyr bare
at vi gjorde det rette da vi gikk til streik, sa
Arnesen til stor applaus.
Heller ikke Arnesen er særlig imponert
over den måten motparten har gått fram på
under forhandlingene og meklingen:
– Etter tre uker med forhandlinger, som
hele veien bar preg av tomt prat, gikk vi til
riksmekleren. Motparten var usynlig også
der – trodde vi. Ved firetiden på morgen,
rett før vi ble kastet ut i en storstreik, kom
statsråd Rigmor Aasrud inn fra venstresiden. Da ble bildet komplett: Vi var utsatt
for et iscenesatt, politisk spill. Vi skulle ta
regninga, uansett, sa lederen for y s Stat.
– Jeg er imponert over den viljen dere
viser til å stå på. Det borger for at vi skal
vinne kampen, sa y s -leder Tore Eugen
Kvalheim.
– Kravene fra y s Kommune og y s Stat
er rimelige: Samme lønnsvekst som i privat sektor, sa han.
– Hvis vi skal ha en offentlig sektor som
er attraktiv i arbeidsmarkedet, med kvalitet
i velferdstjenestene, der verdsetting er i
fokus, og med høyt kvalifisert arbeidskraft
– ja, da er det bare å punge ut, Jens, sa Kvalheim.
«– Jens må åpne safen», lød svaret fra de
streikende.
Resultatet for statsansatte
Etter ti dagers streik, var alle y s-medlemmer i staten sikret et et tillegg på minimum 12 000 kroner per år. Alle i lønnstrinn opp til lønnstrinn 55 får et tillegg på
kr 12 000 kroner. Alle fra lønnstrinn 56 og
oppover får et tillegg på 2,7 prosent. I tillegg kommer lokale forhandlinger.
– Dette er et godt resultat for y s Stats
medlemmer. Det er betydelig bedre enn
det tilbudet staten ga oss for en uke siden,
og som presset oss ut i en storstreik, sier
Pål N. Arnesen, leder for y s Stat.
Viktige endringer i fellesbestemmelsene er også vedtatt:
• Lørdag- og søndagstillegget økes fra
kr 36 til 40 kroner per time
• Det skal gjennomføres en samtale
ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon for å hindre at arbeidstakere i slik
permisjon taper lønnsutvikling
• Likebehandlingsprinsippet for innleid arbeidskraft skal gjelde i staten
• Et utvalg som skal kartlegge
omfanget av ufrivillig deltid og foreslå
tiltak for å forhindre dette.
12 | SPØRSMÅL OM FERIE
TJUE
SPØRSMÅL
OM
FERIE
t e k s t: tor hil d s . joh a n n e s se n,
s v e i n u ng be rge r og u n n v ik a n
fo t o: au du n hopl a n d, h a ns
hogn e s ta d og si v m . bj e l l a n d
Her finner du svar på de tjue
vanligste spørsmålene om
rettigheter i forhold til ferie
og ferieavvikling.
1. Hvor lang ferie har jeg rett på?
Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Det vil si fire uker og en
dag. En virkedag er alle dager som ikke er
søndag eller lovbestemte helg- og høytidsdag. Siden lørdag er medregnet, er det
seks virkedager i ei uke. Du må være oppmerksom på at det er dager og ikke arbeidsdager det dreier seg om. Ukefridager som
du har i din arbeidsplan/turnus regnes
med som virkedager i forbindelse med
feriedager.
I tillegg til 25 virkedager etter ferieloven,
får du fem virkedager ferie dersom du er
ansatt i en virksomhet som har tariffavtale.
Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.
Dersom du deler opp den avtalefestede
ferien, kan du bare kreve å få fri så mange
dager som du normalt skal arbeide i løpet
av en uke.
Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri
som delte feriedager eller i timer.
2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid?
Ferieloven inneholder ikke spesielle regler
for deltidsansatte. I deltidsstilling har du
de samme rettighetene som de med full
stilling
Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele
dager, men altså ikke nødvendigvis
arbeidsdager. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager
ferie, det vil si. Det samme som en i full
stilling.
Da ferieloven ble laget ble det vurdert å
ha egne bestemmelser om deltidsansatte.
Departementet fant det ikke mulig å formulere regler som ville dekke alle de ulike
deltidsordningene som eksisterer. Dette
må man finne gode løsninger på lokalt.
3. Er det spesielle regler for meg som er
over 60 år?
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret har krav
på seks virkedager ekstra ferie. Du bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles.
Ekstraferien kan tas samlet, eller med en
eller flere dager om gangen. Velger du å
dele ekstraferien, kan du bare kreve å få fri
så mange arbeidsdager som du normalt har
i løpet av en uke. Arbeidsgiver må få minst
to ukers varsel for når du vil avvikle ekstraferien.
Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til deg over 60 år. Er du omfattet av
avtalefestet ferie får du en ferieuke ekstra,
det vil si seks uker ferie.
4. Hvem får feriepenger?
Du får feriepenger av det du tjente året før.
Det vil si at feriepengene du får i 2012
beregnes ut fra det du tjente i ferieåret 2011.
Retten til ferie er uavhengig av retten til
feriepenger.
Om du har vært sykemeldt og har fått
sykepenger fra arbeidsgiver, skal det beregnes feriepenger som om du var i jobb. Det
samme gjelder om du har vært i fødselspermisjon med foreldrepenger fra
arbeidsgiver. Ved sykepenger fra nav gis
feriepenger for inntil 48 sykepengedager.
Ved foreldrepenger fra nav får du feriepenger for 12 uker ved full sats og 15 uker
ved 80 prosent.
5. Hvor mye får jeg i feriepenger?
Feriepenger etter ferieloven (25 virkedager) utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år med rett til
ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5
prosent.
Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie (30 virkedager) får feriepenger
20 SPØRSMÅL OM FERIE | 13
ut fra 12,0 prosent. Er du over 60 år er prosentsatsen 14,3 prosent.
6. Kan jeg ta ut ferie hvis jeg ikke får
feriepenger?
Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver
senest 30. september i ferieåret har du rett
til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden.
Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du
ikke krav på å ta ferie før etter 30. september. Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid. Har din arbeidsplass avtalefestet ferie,
har du også rett til å ta den avtalefestede
ferien.
Om du ikke har vært i jobb året i forveien og dermed ikke fått feriepenger, kan
du motsette deg å avvikle ferie. Innstilles
driften helt eller delvis i forbindelse med
ferieavvikling, kan du likevel pålegges å
avvikle ferie i denne tiden.
7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha
feriepengene utbetalt?
I forhold til ferieloven har du krav på å få
utbetalt feriepenger i god tid før ferien –
senest en uke før.
I k s, Staten, Oslo kommune, hsh, Spekter (helseforetakene) og andre tariffområder hvor Delta er part, er det inngått avtale
om at feriepenger utbetales i juni måned.
Har du ferie før, må eventuell utbetaling
avtales med arbeidsgiver.
8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha
ferie?
Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med
deg eller din tillitsvalgt når du vil ha ferie.
Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver
når du får ferie.
Er du over seksti år, kan du selv bestemme
tiden for avvikling av ekstraferien.
Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker
før avviklingen av ekstraferien.
9. Har jeg rett til å ta ut fire uker
sammenhengende ferie?
Nei, kun tre uker. Du kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i
hovedferieperioden 1. juni –30. september.
Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer,
må dette avtales med arbeidsgiver.
10. Min arbeidsplass holder stengt i tre
uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut
ferien min i denne perioden?
Ja, med mindre du inngår avtale med
arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i
virksomheten.
11. Kan jeg la være å ta ut ferie?
Ferielovens hovedhensikt er å sikre du
årlig skal få ferie. Din arbeidsgiver har plikt
til å sørge for at du får ferie i samsvar med
lovens bestemmelser. Retten til ferie er
samtidig en plikt for deg til å avvikle ferie.
Dersom ferien likevel ikke er avviklet i
samsvar med lovens bestemmelser, skal
denne feriefritiden overføres til det påfølgende ferieår.
Du kan skriftlig avtale med arbeidsgiver
å overføre inntil 12 virkedager ferie til det
påfølgende ferieår. Du bør være oppmerksom at slik avtale ikke binder ny arbeidsgiver dersom du skifter jobb.
Den avtalefestede ferien kan også avtales overført helt eller delvis til neste ferieår. En slik overføring kommer i tillegg til
de 12 dagene etter ferieloven.
Krav om overføring må gjøres innen
ferieårets utløp, det vil si. før 31.desember.
Det er ikke lenger adgang til å få ikke
avviklet ferie utbetalt i penger. Unntaket
er hvis manglende avvikling av ferie skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, og
ferien ikke er overført. Denne utbetalingen skjer første lønningsdag etter ferieårets utløp.
12. Hvem har ansvar for å informere om
feriens plassering, og hvor lang tid i
forveien har jeg krav på å få vite når
ferien skal tas?
I god tid før ferien skal arbeidsgiveren
drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av
ferielister med deg eller din tillitsvalgte.
Dersom det ikke oppnås enighet, er
hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette
ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Du kan kreve å få
hovedferien (18 virkedager) i tidsrommet
1. juni til 30. september. I tillegg kan du
kreve å få avviklet restferien (7 virkedager)
samlet innen ferieåret.
Underretning om ferien skal gis tidligst
mulig, og senest to måneder før ferien tar
til. Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne
bestemmelsen overholdes.
13. Jeg er gravid. Kan arbeidsgiver
pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg
har foreldrepermisjon?
Du som har avviklet permisjonstid med
foreldrepenger eller adopsjonspenger i
hele hovedferieperioden, kan motsette
deg å avvikle hovedferien innen ferieårets
utløp.
Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, det vil
si etter at permisjon er avviklet. Dette kan
også løses ved at permisjonen avbrytes og
ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.
14 | SPØRSMÅL OM FERIE
14. Jeg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge
når jeg vil ha ferien min?
Nei. Se også spørsmål 8. Om du jobber
annenhver uke må du regne med at du får
ferie i friuker. I slike tilfeller kan en
gjennomsnittsberegning legges til grunn
når det skal bestemmes hvor mange dager
en arbeidsuke består av. Om man ikke får
hele dager, avrundes disse opp til hel dag.
15. Hvilke rettigheter har jeg dersom
jeg blir syk i ferien?
Ved sykdom før ferien starter, kan du
kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret.
Dette må du gjøre senest siste arbeidsdag
før du skulle hatt ferie Det er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke
delvis sykemeldt).
Blir du blir syk i ferien kan du kreve at et
tilsvarende antall virkedager ferie som du
har vært syk utsettes, og gis som ny ferie på
et senere tidspunkt i ferieåret. Det er en
forutsetning at du da har vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager og at du kan
dokumentere sykdom med legeerklæring.
Krav om slik ny ferie må framsettes så
raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Medfører arbeidsuførheten at
ferie ikke blir avviklet innen ferieårets
utløp, kan du kreve å få overført inntil 12
virkedager ferie til det påfølgende ferieår.
Arbeidstakere i kommunal sektor (k s) har
en noe bedre ordning enn ferielovens
bestemmelse. Om du har vært arbeidsufør
i minst fem virkedager under ferien, får du
tilsvarende erstattet.
Kommer du inn under den statlige særavtalen (n b, gjelder staten og ikke Spekter)
får du erstattet det faktiske antall dager du
har vært syk. Det er ikke stilt krav om at du
må ha vært helt arbeidsufør i minst seks
virkedager før ny ferie kan kreves. Kravet
må dokumenteres med legeerklæring.
16. Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all
ferien min i år?
Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan
inntil tolv virkedager overføres til neste år.
I tillegg har du krav på å få overført inntil
tolv virkedager ferie hvis denne ikke er
avviklet på grunn av sykdom. Det er også
mulig å overføre den avtalefestede ferien.
Se også spørsmål 11.
17. Jeg har sagt opp jobben min. Kan
arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien
i oppsigelsestiden?
Oppsigelse skal i utgangspunktet ikke
påvirke ferieavviklingen. Ferien kan fastsettes og avvikles etter de vanlige regler i
ferieloven. Din oppsigelse får dermed
ingen innvirkning på ferieavviklingen.
Dersom planen for ferieavviklingen allerede var fastsatt på det tidspunket du sa
opp, skal den følges.
Du kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristen utløp, hvis det etter dette
tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie
innenfor hovedferieperioden 1. juni –30.
september.
Oppsigelse kan ikke brukes som grunn
for å endre tiden for fastsatt ferie, med
mindre du selv samtykker. Endring av
ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger.
18. Jeg arbeider vanligvis på søndager.
Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferieavviklingen?
Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager, kan du kreve å få
arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien.
Denne regelen omfatter bare de som har en
arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien. Formålet er
å sikre en hel kalenderuke fri.
I tillegg til bestemmelsen om at du kan
kreve fri søndagen enten umiddelbart før
eller umiddelbart etter ferien, kan du i tillegg kreve tilleggsfritid på minst 16 timer
når du avvikler du en ferieperiode på minst
18 virkedager. Det er summen på 16 timer
som skal oppfylles dersom du krever det,
og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.
19. Jeg går av nattvakt mandag morgen
før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter først på tirsdag?
Ferien kan ikke starte på mandag når du
går av nattvakt mandag morgen. Siden du
har arbeidet på mandag, kan ikke denne
dagen ikke telle som feriedag etter loven.
Du må enten få denne vakten fri, eller
avtale at ferien starter på tirsdag.
Se også spørsmål 8 om feriefastsetting og
spørsmål 18 om tilleggsfri.
20. Kan arbeidsgiver endre ferie som
allerede er avtalt?
Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik
endring. Ferie som du har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis
det er nødvendig på grunn av uforutsette
hendinger. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie vil skape vesentlige
driftsforstyrrelser på grunn av den uforutsette hendingen, og at det ikke kan skaffes
stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med deg. Du kan kreve
20 SPØRSMÅL OM FERIE | 15
erstatning for dokumenterte merutgifter
som følge av omlegging av ferien. Dette
må du legge fram krav om under drøftingene i forbindelse med endringen. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her.
Om du allerede har startet ferien og din
arbeidsgiver tilbakekaller deg, be om at
arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel
som brukes for å tilbakekalle og hva som er
årsaken til at ferien må avbrytes. Du må be
om å få denne begrunnelsen skriftlig, og
kreve at den ligger på ditt arbeidssted når
du møter opp.
NYHET!
NYHE
ET!
DRIVSTOFFRABATT
DRIVSTOFFR
RABA
ATT
T
50
øre
Gi også beskjed om at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av
ferie dekket, og at du også vil kreve velferdstapet erstattet. Informer om at ferieloven
ikke gir noen hjemmel for å tilbakekalle
deg fra ferie. Ta kontakt med tillitsvalgt.
Se Delta Faktabank på innloggede sider:
www.delta.no
Esso Master
MasterCard
rCard er me
mer enn
rabatter
gode rabatte
er på drivstoff.
drivsto
e fullverdig
fullverdig
Det er også et
kredittkort ut
ten årsavgif
kredittkort
uten
årsavgift,
som spar
er deg
d for peng
sparer
penger.
Les mer om alle fordelene
f
fordelen
på nettsiden vår.
vår.
fra førstee liter
Send en SMS med DELTA
DEL
LTA og e-postadr
e-postadressen
essen din til 2290 så
å sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstoffrabatt
Drivstoffrabatt er øre/liter
øre/liter på pumpepris
pumpepris drivstof
drivstofff inkl. moms / Effektiv
Effektiv rente
rentte ved en kreditt
kreditt på kr 15.000 er 32,32%
16 | NYHETER
PRAKSISKANDIDATER
FØLER SEG LURT
AV KOMMUNEN
De ble muntlig lovet av Horten kommune at fem års praksis i
barnehage var godt nok til å gå opp til fagprøve, men etter
gjennomført teorieksamen kom likevel et avslag hos
Vestfold fylkeskommune. I Akershus ville de fått praksisen
sin godkjent. Ulik tolkning av regelverket opprører.
av si v m . bj e l l a n d (t e k s t og fo t o)
– Det føles som om vi har blitt holdt for narr, det stemmer ikke med det som sto i tilbudet vi
fikk fra kommunen. Vi står rett ved målstreken og kommer ikke i mål. Alle besto og så ble
det ikke godkjent likevel. Det ser ut som om noen tar tak i det nå. Vi ser et lite lys i tunellen
nå, sier Kristin Brattås, her sammen med Marianne Abrahamsen og Jeanette Eriksøn.
NYHETER | 17
– Min kollega Tone Edvardsen og jeg brukte voksenretten (en rettighet for den som er over 25 år og ikke har fullført videregående)
vår til å gjøre dette. Dette var vår sjanse til å ta utdanning utover
grunnskole og få det delvis dekket. Det betyr svært mye at vi får
lov til å fullføre dette løpet, sier Marianne Abrahamsen (bildet).
Høsten 2009 gikk det ut et tilbud fra
arbeidsgiver til alle barnehageassistenter i
Horten kommune om assistentopplæring
som skulle føre fram til fagprøven i barneog ungdomsarbeiderfaget (se faksimile av
brev). I november 2009 ble det satt i gang
opplæring for 36 assistenter med det formål å ta fagbrevet. Tilbudet ble gitt til fast
ansatte med minimum fem års praksis fra
kommunale eller private barnehager.
Opplæringen var i regi av Tønsberg ressurs, et privat foretak formelt underlagt
De føler seg lurt og fortviler over at det
viser seg vanskelig å skaffe seg praksisen de
trenger. I nabofylket Akershus ville de fått
gått opp.
– Ja, vi føler oss lurt, sier assistentene
Marianne Abrahamsen, Jeanette Nyborg,
Jeanette Eriksøn og Kristin Brattås. De er
fire av de 15 som ikke får gå opp til fagprøve
og er alle ansatt i Blåbærlyngen barnehage
i Horten.
De har klaget i alle instanser og fått
endelig avslag. Til slutt ble de respektive
Blåbærlyngen barnehage i Horten
Greveskogen videregående skole i Vestfold.
15 av de som startet har fått endelig
avslag på søknad om å gå opp til fagprøve
(ytterligere fem har ennå ikke fått svar) fra
fagopplæringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune. De har fått beskjed om at de må
ha seks måneder med praksis for barn i
aldersgruppen 6–12 år før de kan gå opp til
den praktiske fagprøven.
fagforeningene koblet inn, tre av kvinnene
er medlemmer i Delta.
Muntlig lovnad
– Da vi startet opp undervisningen var vi
så mange at de kom hit til arbeidsplassen
vår og underviste oss. Hanne Bakke i Horten kommune fortalte oss at vi kunne gå
opp til fagprøven med fem års praksis i
barnehage. I et møte med Tønsberg ressurs
og Vestfold fylkeskommune hadde hun
fått muntlig beskjed om at det var ok, sier
assistentene når vi møter dem på jobb i
Blåbærlyngen barnehage.
På et møte assistentene har hatt nylig
uttalte representanten for kommunen at
vedkommende føler seg lurt av Vestfold
fylkeskommune. Men for dem det gjelder
er det liten hjelp i det nå. De ønsker ikke å
henge noen ut og er bare ute etter å få en
løsning. Kvinnene vi møter er svært oppsatt på å skaffe seg den nødvendige praksisen slik at de kan få tatt fagprøven innen
rimelig tid.
– Nå er kommunen i dialog med oss for å
se hvilke løsninger de kan oppnå for oss.
Problemet er at vi er så mange at det er vanskelig å få praksisplasser til alle. Vi har hatt
godkjent eksamen i ett år og står fortsatt på
stedet hvil og tida går, sier de.
De reagerer på at ulike fylker praktiserer regelverket forskjellig.
– Men vi kan ikke gå opp noe annet sted
enn i Vestfold, lyder et hjertesukk.
– Vi ble litt paff for det var ikke dette vi
ble forespeilet. Det kom som et slag i
ansiktet etter at vi hadde bestått eksamen
og meldte oss opp til fagprøve, sier de.
Nå har de samlet seg, men noen har gitt
opp og mistet motet fordi det har gått
såpass lang tid og tatt en del krefter. De
måtte selv ta tak i problemene for å komme
i dialog med kommunen.
Frustrasjon og dårlig dialog til tross nå velger de å være optimistiske.
– Opplegget har vært mye mer krevende
enn vi kunne ha sett for oss. Men vi står
sammen og håper kommunen gjør noe for
å løse dette med praksisplasser. Vi ønsker
et godt samarbeid med kommunen, sier
de.
>>>
18 | NYHETER
<<<
– BEKLAGER STERKT
DET SOM HAR SKJEDD
Rektor Hans Kristian Voje ved Greveskogen videregående skole er ansvarlig for
opplæringstilbudene ved Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs, da Kompetansebyggeren en del av Greveskogen
videregående skole. Han har dermed også
ansvaret for det tilbudet assistentene i
Horten har deltatt på, og han legger seg flat
når han blir konfrontert med situasjonen
som har oppstått.
– Det har vært en uheldig situasjon. Da
Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs
og Horten kommune markedsførte tilbudet overfor assistentene, tolket de regelverkets krav om allsidig praksis slik at det
var tilstrekkelig med fem år i barnehage.
Det er imidlertid fylkeskommunen som
har myndighet til å tolke regelverket, og
omtrent samtidig som opplæringen kom i
gang, bestemte Vestfold fylkeskommune
at det ikke var tilstrekkelig med kun praksis fra barnehage. Jeg kan ikke annet enn å
sterkt beklage det som har skjedd, sier han.
– Vi håpet at fylkeskommunen ville gi
klagerne medhold, i og med at det var
uklarhet om hvordan kravet om «allsidig
praksis» skulle tolkes og at deltakerne i
Horten var i god tro, men ser i ettertid at vi
burde informert deltakerne om fylkeskommunens presisering da den forelå, sier
Voje.
Han lover at det ikke vil skje igjen.
– Fra nå av, hvis vi er i tvil, skal vi ta kontakt med fylkeskommunen for å få nødvendige presiseringer av uklare regler, og
vi skal informere deltakere straks om
regleendinger og nye tolkinger. Det må
være størst mulig grad av forutsigbarhet
ellers skaper det utrygghet, sier Voje.
Ulik praksis mellom
fylkeskommunene
Barnehagesjef i Horten kommune, Leonora Jensen, satte dette i gang som en teoretisk etterutdanning for assistenter i Horten kommunes barnehager.
– Det hadde vært ønskelig at det ledet
fram til et fagbrev, men for mange av assistentene har det ikke gjort det, da de mangler praksis fra aldersgruppen 6–18 år, sier
Jensen til Kommuniké.
Ifølge den offentlige utredningen «Til
barnas beste» er det et mål at 25 prosent av
personalet skal være fagarbeidere.
Hans Kristian Voje
Guri Amundsen
– Hva gjør kommunen nå?
– Vi vil forsøke å lage en ordning for at
de skal få praksisen de mangler. Jeg er i dialog med skolesjefen. Kommunen har sju
skolefritidsordninger og de er cirka 25
stykker. Jeg håper vi får dette til, sier Jensen.
Barnehagesjefen understreker at kommunens intensjon har vært at personalet
skulle få et kompetanseløft. Ifølge Tønsberg ressurs ble de lovet at praksiskravet
ikke var nødvendig. Det er beklagelig at det
ikke har ført fram, men det er et individuelt ansvar å kvalifisere seg til fagprøven og
vi har ikke noen rolle i forhold til vurdering
av praksiskravet, sier barnehagesjefen.
– Vi fikk muntlig tilsagn
Hanne Bakke er rådgiver på barnehageområdet i Horten kommune og har stått som
administrasjonens representant
i arbeidet
>>>
med å tilby barnehageassistenter fagopplæringsteori. Hun gir følgende forklaring
på hva som har skjedd:
– Tønsberg ressurs fremmet et ønske
om å dispensere fra praksiskravet og fikk
muntlig tilsagn fra fylkeskommunen om
NYHETER | 19
Blåbærlyngen barnehage i Horten
at det ville de få. Først ble assistentene
lovet det muntlig, så fikk de skriftlig avslag
når de senere meldte seg opp til fagprøven.
Det beklager vi. Horten kommune ønsker
jo fagarbeidere. Det er ikke bra at reglene
praktiseres ulikt i ulike fylker, sier hun til
Kommuniké.
– Vi lovet dem en teoretisk etterutdanning og ønsket å hjelpe dem på vei. Vi
hadde et sterkt ønske om at de skulle få
denne dispensasjonen, sier Bakke.
Hun bekrefter at siden det er så mange av
kandidatene i kommunen som mangler
denne praksisen er det vanskelig å få plass
til dem alle i skolene i kommunen.
– Må ha praksis fra flere aldersgrupper
Det er fagopplæringssjefen i Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune,
Guri Amundsen, som er leder for godkjenningsinstansen i fylket. Hun bekrefter
at det er rom for ulike løsninger for å ivareta begrepet allsidig praksis i faget. I Vestfold fylkeskommune har en faglig gruppe
vært med å definere kravene for oppmelding til fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er gitt en viss regional
frihet for lokale tilpasninger, men lovens
intensjon må være ivaretatt.
– Noe blir gjort forskjellig, men at alle
skal ha allsidig praksis er lovhjemlet.
Assistentene må forholde seg til bestemmelsene i det fylket hvor man skal opp til
fagprøve. Alle regioner skal ivareta at de
som går opp til fagprøve, må ha praksis fra
ulike aldersgrupper. Vårt krav er minimum 12 måneder fra barnehage og minimum seks måneder fra en annen aldersgruppe, sier Amundsen til Kommuniké.
– Assistentene i Horten ble gitt muntlig
tilsagn fra dere, som ble trukket tilbake.
Hvordan kunne dette skje?
– Fagopplæringsseksjonen hadde ikke gitt
tilsagn om dette. Tønsberg ressurs som var
opplæringstilbyder, hadde gitt feil informasjon. Da vi hørte om dette, ga vi umiddelbart en orientering både til Tønsberg
ressurs og til Horten kommune. Dette var
før selve undervisningen startet, men etter
at Tønsberg ressurs og Horten kommune
hadde inngått avtale om opplæring. Horten kommune søkte om dispensasjon på
vegne av sine assistenter og fikk avslag
med et utfyllende svar hvor blant annet
kravene for å gå opp til fagprøve i barne- og
ungdomsarbeiderfaget ble informert og
begrunnet. Det var 1–2 år før undervisningen var avsluttet og kandidatene skulle
opp til fagprøve, sier Amundsen.
Det er på det rene at ingen av assistentene visste noe om at det forelå et avslag
allerede før undervisningen startet.
Guri Amundsen finner ingen annen forklaring enn mangelfull informasjon innad
i Horten kommune dersom de dette
angikk, ikke ble informert. Det var Horten
kommune som søkte dispensasjon på
vegne av sine ansatte.
– Jeg beklager at Tønsberg Ressurs
hadde gitt feil informasjon om kravene for
å gå opp til fagprøve, men Utdanningsavdelingen reagerte raskt da vi fikk opplysninger om dette og informerte om hva
som gjaldt, sier hun.
– I en sånn situasjon som har oppstått
ville jeg som arbeidsgiver forsøkt å legge til
rette for at de får den praksisen de trenger i
relevant aldersgruppe, hvis arbeidsgiver er
interessert i at ansatte skal få fagbrev, sier
Amundsen.
>>>
20 | NYHETER
<<<
DELTA ØNSKER LIKE REGLER
At reglene praktiseres ulikt gir en følelse av urettferdighet.
Delta mener regelverket bør tolkes tilnærmet likt i alle fylker.
t e k s t og fo t o: si v m . bj e l l a n d
Ifølge læreplanen skal assistenter som går
opp til fagprøve på bakgrunn av praksis ha
fem års «allsidig praksis».
– Dette er en vid definisjon som gir et
såpass stort rom for tolkning og at man lett
kan komme i «rare» situasjoner, sier forbundsleder i Delta, Gunn Olander.
- Ansvaret for å håndheve regelverket
må fortsatt ligge hos den enkelte fylkeskommune, som har ansvaret for den
videregående opplæringen. Men man
trenger et nasjonalt sett av retningslinjer
for hvordan man skal tolke hva som er «allsidig praksis», sier Olander.
Delta mener det er uheldig at Tønsberg
ressurs har tilbudt et kurs som ikke fører
fram til det sluttresultatet som er forespeilet i tittelen på tilbudet (se faksimile).
Denne måten å markedsføre kurset på setter en kursholder, som ellers har framstått
som fullt ut seriøs, i et uheldig lys. Delta
kan ikke se at fylkeskommunen har gjort
noe feil, selv om praktiseringen av regelverket kan virke stivbent. Det som virker
uklart i saken er dialogen mellom Tønsberg ressurs og Vestfold fylkeskommune
når de opererer med ulik tolkning av retningslinjene.
– Nå må arbeidsgiver gjøre det de kan for
å hjelpe assistentene til å få fullført praksisen slik kan de kan gå opp til fagprøven,
oppfordrer Delta.
– De har vært i god tro
– De 15 personene det gjelder i Horten har
alle 10–20 års praksis fra barnehage. Vestfold fylkeskommune krever at de i tillegg
tar seks måneders praksis i sfo eller som
assistent på skole (for barn over seks år). En
av personene er godkjent som fosterforelder og har hatt fosterbarn (over seks år).
Hun fikk likevel ikke praksis godkjent, sier
hovedtillitsvalgt for Delta i Horten, Elisabeth Langaas.
To personer som fikk godkjent sin praksis hadde jobbet på en ungdomsskole.
De opplever det som svært urimelig at
de etter å ha fått muntlig tilsagn fra Tønsberg ressurs om at fem år i barnehage var
nok likevel ikke får gå opp.
– Kommunen både tok initiativ og la veldig til rette for at de skulle få ta denne
utdanningen. De har hatt rett til fri fra jobben for å delta på dagsamlingene. Underviseren, sammen med kommunens rådgiver, Hanne Bakke, ga muntlig beskjed om
at praksisen fra barnehage var nok. De har
vært i god tro, sier Langaas.
Kommunen er enig
Barnehagesjefen i Horten er enig i at kommunen må bidra til å få til en ordning slik
at de får den praksisen de mangler.
– Det er viktig å få fram at kommunen
gjør så godt de kan, sier Langaas.
– Men det var hele 36 assistenter som
startet opp på dette, det lar seg neppe gjøre
å la alle disse få praksis i s f o i vår kommune, sier hun.
– De ville fått gått opp i Akershus
Spesialkonsulent i Akershus fylkeskommune, Hanne Mjøen, kan bekrefte at regelverket tolkes videre hos dem.
– Vi har prøvd å se muligheter istedenfor begrensinger. Vi har godkjent mye frivillig arbeid. Verv som speiderleder, korpsleder, fotballtrener og lignende har blitt
godkjent. Vi har lagt vekt på å se læreplanen i et vidt perspektiv, sier Mjøen. Hun
jobber på avdeling for videregående opplæring i Akershus som teamleder for fagopplæring.
Har praktisert fleksibilitet
Læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget ble nylig endret til ikke lenger å
gjelde modulbasert praksis innenfor de tre
alderssegmentene som gjaldt tidligere: 0–6
år, 7–12 år og 13–18 år. «Helsefremmende
arbeid, kommunikasjon og samhandling
og yrkesutøvelse» er grunnvilkår i den nye
Elisabeth Langaas
læreplanen og her har de i Akershus fylkeskommune lagt vekt på at kandidaten
kan overføre mye av den kunnskapen vedkommende har til andre aldersgrupper enn
de vedkommende har jobbet mest med. I
Akershus oppfattes den nye læreplanen
som mer fleksibel og at det nettopp er et
poeng å tillempe og hjelpe kandidaten til å
skaffe til veie praksis som kan ha relevans.
– Læreplanen er ikke sånn lenger at den
styres av moduler for aldersgrupper. Hvis
en kandidat bare har bakgrunn fra barnehage prøver vi å grave fram noe annet som
kan være relevant, selv om det ikke er lønnet arbeid. Men det avgjørende er at det
kan dokumenteres. Vi oppfordrer de som
ikke har slik praksis til å hospitere med frivillig arbeid en periode og få det dokumentert, sier Mjøen.
– Kandidatene du nevner ville få gått
opp hos oss, men de måtte vært forberedt
på å bli spurt om hvordan de ville tilpasset
opplegget for andre aldersgrupper, sier
hun.
– Vi har hjulpet våre kandidater til å
finne fleksible løsninger og vi har ikke vært
veldig strenge, sier hun, men legger til: Det er snevert å bare ha praksis fra barnehage.
Ønsker lokalt tilpasset regelverk
På spørsmål om hun ønsker like regler i alle
fylker, svarer Hanne Mjøen:
– Jeg mener lokale forhold har betydning
og at beslutningsmyndigheten fortsatt skal
være i fylkeskommunen. Men læreplanen
bør kanskje tolkes likt?
smånytt
SMÅNYTT | 21
Alkostopp åtte timer før jobb
Regjeringen innfører forbud mot å innta rusmidler åtte timer før man
starter på jobb i helsevesenet. Nå er det også lov å rusteste ansatte i helsevesenet hvis de mistenkes for å stille ruset på jobb.
Tidligere har arbeidsgiver bare hatt anledning til å rusteste helsepersonell ved mistanke om rusmiddelbruk i selve arbeidstiden.
Kravet om å være rusfri de siste åtte timene før jobb har lenge vært
gjeldende for ansatte innen transport og samferdsel har lenge. Nå følger altså helsevesenet etter.
Trøtte bilførere på jobb
Over 40 prosent av dødsulykkene på norske veier involverer bilførere
som kjører i jobben eller er på vei til eller fra arbeid. Det viser en ny
rapport fra Transportøkonomisk institutt.
For mange er ferdsel i vegtrafikken en av de største risikoene de blir
utsatt for når de er i arbeid. Dette gjelder ikke bare yrkessjåfører, men
selgere, bud, håndverkere, helsepersonell, og mange andre som må
kjøre i forbindelse med jobb.
Mange var preget av dårlig tid, trøtthet og stress da ulykken skjedde,
spesielt de som kjører til og fra arbeid. Så mange som 37 prosent av de i
arbeid brukte ikke sikkerhetsutstyr (vanligvis bilbelte).
Norske barn sunnest i Europa
Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10–12-åringer blant de
sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.
I Hellas er over 40 prosent av barna overvektige. I Slovenia, Spania og Ungarn er 25–30 prosent av
barna overvektige. 15 prosent av de norske barna er overvektige.
Det viser resultatene fra forskningsprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder
og Universitetet i Oslo. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og
Spania.
Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv
om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten.
Sover bedre med alderen
Vi sover bedre jo eldre vi blir, viser en omfattende
undersøkelse med 150 000 deltakere. Deltakerne
rapporterte om færre søvnproblemer jo eldre de var.
Folk i 80-årene klager minst på søvnkvaliteten, skri-
Flere unge uten jobb
75 millioner unge arbeidsledige i 2012, fire millioner flere enn i siden 2007.
Det viser ILO-rapporten «Global Employment Trends for Youth 2012». ILOs
tall viser at 12,7 prosent av de unge vil bli arbeidsledige i år. Prosenttallet er 13,6
om man tar med dem som gir opp, ikke søker arbeid eller faller ut av arbeidsmarkedet.
22 | NYHETER
VIL LÆRE UNGE Å BRUKE
PENGER BEDRE
Stadig flere unge får gjeldesproblemer, erfarer medlemmer
i Kontoret – en yrkesorganisasjon i Delta. Nå vil de hjelpe
til å lære unge hvordan de styrer økonomien.
t e k s t og fo t o: m e r e t e von e n
Personlig økonomistyring bør inn i undervisningen
på ungdomsskolen, foreslår Doris Høybakk
NYHETER | 23
«Hvis vi bare kan redde noen fra å havne i uføret,
vil både de enkelte personene og samfunnet
unngå store problemer i fremtiden»
dor is høy ba k k
Organisasjonen Kontoret vil at elementær,
personlig økonomistyring skal bli en obligatorisk del av undervisningen for ungdom og vil bidra til å utvikle en veileder og
undervisningsmateriell til hjelp for
lærerne. Nylig presenterte de planene i et
møte med Utdanningsdirektoratet.
– Undervisningsmateriellet skal på en
lett tilgjengelig og engasjerende måte vise
hva som skjer når du oppfyller dine forpliktelser og hva som skjer hvis du ikke
gjør det. Kanskje kan temaet hete «Økonomi for ungdom» eller noe lignende. På
sikt ønsker vi at dette skal inn i læreplanen,
sier Doris Høybakk, leder for Kontorets
Fagråd for skatt og kommunal fakturering.
Hun er både idémaker og initiativtaker bak
opplegget.
– Dette er ikke et kurs vi skal selge for å
tjene penger, det er et arbeid som skal være
forebyggende, sier Høibakk.
Ungdom på gjeldstoppen
Mange statistikker viser at unge i dag er på
gjeldstoppen.
– Vi som jobber med dette til daglig, har
sett en negativ utvikling som har eskalert
de siste årene. Mange unge lever livet og
bruker mye penger på underholdning, fest
og moro. Så betaler de ikke regningene sine
og gir blaffen i inkassovarsel. De håper og
tror at kravene vil forsvinne av seg selv og
forstår ikke hvor alvorlige konsekvensene
blir av ikke å betale regningene sine. Når
betalingsproblemene tårner seg opp, sitter
de igjen med stor gjeld og ingenting annet,
sier Høybakk.
Hun mener at det også er betenkelig
hvor lett det er for ungdom å opparbeide
seg gjeld selv om de egentlig ikke skal
kunne ha sitt eget kredittkort for eksempel
før de er 18 år.
– En annen utfordring er den utstrakte
bruken av kredittkort i seg selv. Det gir jo
ingen følelse av at man bruker penger og at
potten minker, sier hun
Mye uvitenhet
Mange er ikke klar over hvor store regningene kan bli etter hvert som det påløper inkassogebyrer.
– De forstår heller ikke at de ikke blir kredittverdige i fremtiden når de opererer på
den måten og at de vil få problemer med å
få seg både mobiltelefon og bredbånd, som
de fleste unge er helt avhengige av, og lån
til bolig når den tid kommer, sier Høybakk.
Kontorets medlemmer ser hvor ødeleggende dårlig økonomi er for folk og for
barna deres. Noen blir kastet ut av boligen
sin fordi de ikke klarer å betale regningene.
Og for unge mennesker er det svært tungt
og vanskelig å starte et voksenliv langt på
minussiden økonomisk.
– Det vil vi i Kontoret gjerne bidra til at
flest mulig unngår, sier fagrådslederen.
Hun viser til at politikerne også snakker
mye om å få bort fattigdommen, men en
undersøkelse som Statens institutt for forbruksforskning (si f o ) har gjennomført
blant unge, viser de aller fleste sier at de
aldri har lært om personlig økonomi på
skolen. Noen har lært litt hjemme, og noen
har hørt om venner som har fått inkassovarsel, men de vet ikke mye om hva det
innebærer å la være gjøre opp for seg.
Utdanningsdirektoratet positivt
Kristin Vik, Deltas spesialrådgiver i utdanningsspørsmål og utdanningspolitikk,
fikk i stand møtet med Utdanningsdirektoratet og var også med på møtet. Hun
synes det er veldig bra at Kontoret har tatt
dette initiativet.
– Jeg synes det er et flott initiativ fra Kontorets fagråd. Å lære elevene styring av personlig økonomi, er det allerede dekning for
i kompetansemålet for samfunnsfag på
ungdomstrinnet. Det sier blant annet at elevene skal læres opp til å ta del i samfunnet
og ta ansvar for eget liv – noe økonomisk
ansvar også er en viktig del av, sier Vik.
Problemene går i arv
Mange unge lever i familier der også mor
og far og kanskje også besteforeldregenerasjonen har problemer med å styre økonomien.
– Nettopp derfor er det så viktig at dette
kommer inn som en del av undervisningen alle skal gjennom på skolen. Både i
matematikk og samfunnsfag er det gode
muligheter for å integrere undervisning i
personlig økonomi. Konsekvensene av
dårlig økonomistyring er så alvorlig at det
er svært viktig å kunne gå inn allerede i
ungdomsskolen og prøve å forebygge
senere gjeldskriser. Hvis vi bare kan redde
noen fra å havne i uføret, vil både de
enkelte personene og samfunnet unngå
store problemer i fremtiden. Derfor vil
dette i aller høyeste grad være forebygging
av samfunnsproblemer, sier Høybakk.
24 | NYHETER
«SA HAN VILLE
KNUSE TRYNET MITT»
Mange opplever vold og trusler på jobb. Da Tor Arne Bakken purret på
en manglende betaling til kommunen, ble han truet med balltre.
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
Tor Arne Bakken jobber i Ålesund kommune.
Foto: Christine Rørvik
NYHETER | 25
Tor Arne Bakken har nettopp lagt på telefonrøret. Mannen i den andre enden er sint
fordi kommunen har sendt ham en purring. Tor Arne Bakken sitter i niende etasje
i rådhuset i Ålesund. Her holder avdeling
for Regnskap og finans i Ålesund kommune til. Jobben til Bakken er å kreve inn
kommunale krav som ikke er skatterelaterte.
20 minutter går. Mannen ringer på nytt.
Denne gangen er han helt rolig. «Jeg skal
knuse trynet ditt med et balltre. Nå kommer jeg», sier han.
Tor Arne Bakken er en av mange som
blir truet eller utsatt for vold på jobb.
Ansatte i nav, parkeringsvakter og helsepersonell er blant de yrkesgruppene som
er spesielt utsatte. Å bli utsatt for vold og
trusler kan ha alvorlige følger for arbeidstakere – både fysisk, psykisk og sosialt.
Tar truslene på alvor
Tor Arne Bakken har opplevd å bli truet på
jobb før. Men denne gangen opplever han
det annerledes. Bakken tar truslene på
alvor og kommer seg ut av lokalene så fort
han kunne
– Det kan oppstå mye i samtalens hete.
Det er verre når de ringer opp etterpå, sier
han.
Bakken vet at mannen bor rett i nærheten og at det vil ta ham fem-ti minutter å
gå til rådhuset. I arbeidstida er døra til Åle-
sund rådhus åpen, og det er bare å gå rett
inn. Besøkende trenger ikke registrere seg
og oppgi sitt ærend. I niende etasje hvor
skatteetaten holder til, er døra stengt,
ellers er det ingen fysiske hinder for å
komme til andre ansatte.
Mannen dukker aldri opp. Bakken tar
med seg verneombudet, drar til politiet og
anmelder truslene. Han krever besøksforbud for mannen, og det går raskt i orden.
Arbeidsgivers ansvar
Bakken orienterte sin nærmeste leder om
det som hadde skjedd. Så vidt han vet, er
det ingen klare rutiner for hvordan de
ansatte skal håndtere trusler eller vold.
Selv har Bakken gått på kurset «Møte med
mennesker i krevende situasjoner». På kurset, som er i regi av Delta, hjelper den tidligere politimannen Svein Dahl ansatte til
opptre tryggere i truende og vanskelige
situasjoner.
Arbeidsmiljøloven slår fast at det er
arbeidsgivers ansvar å legge til rette for et
trygt arbeidsmiljø. Bakken etterlyser bedre
forebygging, rutiner for håndtering og
oppfølging etterpå.
– Hva gjør kommuner og etater med
trusler mot ansatte, spør Bakken.
Gir sykefravær
En av ti som har blitt utsatt for vold eller
trusler på jobb, har hatt sykefravær på
grunn av dette, viser en Fafo-undersøkelse. I tillegg til at vold og trusler om vold
kan føre til mistrivsel og sykefravær, fører
det også til at en del ansatte ønsker å bytte
jobb. At arbeidstakere bytter jobb, medfører ekstra kostnader til ansettelsesprosesser og opplæring. Tap av kompetanse og
erfaring følger også med.
Forebyggende tiltak vil derfor kunne ha
økonomiske fordeler for arbeidsgivere,
både på kort og lang sikt, slår fa f o -rapporten «Vold og trusler om vold i offentlig
sektor» fast. Likevel bruker arbeidsgivere
lite ressurser på forebygging og opplæring
i håndtering av trusler og vold, konkluderer forskerne bak rapporten.
I hovedtariffoppgjøret for to år siden, ble
partene enige om å bidra til at verktøyet
«Trusler og vold på arbeidsplassen» blir
kjent og tatt i bruk i kommunene. Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært representert i en gruppe som har jobbet med
inkluderende arbeidsliv (i a ). Denne
gruppa har oppfordret kommunene til å
sette temaet på dagsorden i sine arbeidsmiljøutvalg (a m u).
Veilederen og arbeidsboka Trusler og
vold på arbeidsplassen er på den måten
gjort kjent for alle kommuner. Verktøyet
legger opp til samlinger hvor både arbeidsgivere og ansatte er representert. Da skal
både kartlegging, forebygging og håndtering diskuteres i fellesskap.
>>>
26 | NYHETER
– Mange kommuner og arbeidsplasser
jobber bra med dette. Det er en del av
h ms-arbeidet. De aller fleste har rutiner,
men det er viktig at rutinene gjennomgås
jevnlig for at alle skal kjenne dem, understreker rådgiver Siri Klevstrand i avdeling
for arbeidsgiverpolitikk i k s.
Hun opplyser at alle kommuner skal
registrere hendelser med vold eller trusler
om vold mot ansatte og skrive skademelding når arbeidstaker er påført skade.
Politianmeldelser
Personalsjef Roar Reiten i Ålesund kommune opplyser at rutinene for hvordan
trusler og vold skal forebygges og håndteres, er godt innarbeidet i de virksomhetene
som hyppigst møter vold og trusler.
Hjemmetjenesten, barnevernet, skolene
og helse- og sosialvirksomhetene er mest
utsatt.
– Unntaksvis utsettes også andre kommunalt ansatte for vold og trusler. Opplevelsene er vel så alvorlige for dem, sier Reiten.
Ved trusler og vold kan også Ålesund
kommune anmelde forholdet til politiet,
slik at det ikke blir den enkelte arbeidstaker som anmelder.
Alle virksomheter skal ha rutiner på
plass og følge utviklingen for å sette i verk
tiltak, opplyser Reiten.
Når rådhuset i Ålesund nå skal bygges
om, skal det innføres et system med registrering og adgangskontroll.
– Rådhuset i Ålesund er ganske åpent for
publikum. Det kan være en utfordring
fordi besøkende kan oppsøke saksbehandlerne direkte, sier Reiten.
Snart for retten
Tor Arne Bakken har klart seg bra i ettertid. Men voldstruslene har gått sterkt
innpå hans nærmeste som ble engstelig og
vâr for høye lyder i tida etterpå, forteller
Bakken.
I slutten av juni skal han vitne i retten
mot mannen som framsatte trusler. Mannen har også truet mange andre i Ålesund.
KONKRETE RÅD:
Arbeidstaker:
• Be om opplæring i hvordan du skal håndtere truende situasjoner.
• Dersom du opplever at noen er truende, er det viktig å opptre rolig.
• Du bør alltid snakke med noen etter vold eller trusler om vold.
Arbeidsgiver:
• Tenk igjennom i hvilke situasjoner arbeidstakerne dine kan bli
utsatt for vold eller trusler om vold.
• Utforming av arbeidslokalene kan ha stor betydning når
virksomheten har utfordringer med vold.
• I noen arbeidssituasjoner er det av sikkerhetsmessige årsaker
nødvendig å være flere sammen på jobb.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ti gode råd dersom noen
opptrer truende:
Opptre rolig
Lytt og vær observant
Forklar tydelig hva som er mulig og hva som ikke kan la seg gjøre
Bruk et enkelt språk og vær konkret
Vær hjelpsom
Vær ikke dominerende eller underkastende
Hold en passende avstand
Tenk på vedkommendes selvbilde og opplevelse av
kontroll over situasjonen
Ta deg god tid og ikke gjør noe overilt
Kilde: Arbeidstilsynet
ANNONSE | 27
Over én milliard av overskuddet vårt går til kundene.
I tillegg bruker vi en del på ballonger, store sko,
papphatter og andre samfunnsnyttige formål.
Dinamo
| Foto: Margrethe Myhrer
Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som deler overskuddet med
kundene. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte
på 1,4 milliarder kroner til Gjensidiges kunder. Gjensidigestiftelsen gir også til
samfunnsnyttige formål. Ett av dem er Sykehusklovnene, som har fått 1,1 millioner
kroner. Vi tror nemlig at et godt forsikringsselskap også skal bidra til å spre glede der
det ellers er lite å le av.
Les mer om kundeutbytte og flere samfunnsnyttige formål på gjensidige.no/kundeutbytte
28 | ANNONSE
Delta-medlemmer mellom 18 - 25 år inviteres til
Delta Camp!
Felles opplevelser og faglig input
Du får være med på to-dagers Camp med
aktiviteter som gir felles opplevelser, og
faglige foredrag om:
BLI MED PÅ
DELTA CAMP
Eksempler på Delta Camp-aktiviteter!
Q Jobb- og utdanningsmuligheter
Q Unge fagorganisertes betydning og innflytelse
Q Rettigheter og plikter som student og
arbeidstaker
Q God jobbsøknad, CV og forberedelse til
intervju
Delta Camp arrangeres:
Reg. 1: Saltstraumen Brygge, Bodø 13.-14. aug.
Reg. 2: Kirkebyfjellet, Meråker 25.-26. aug.
Reg. 3: (Sted stemmes frem) 7.-8. sep.
Reg. 4: Rosfjord strandhotell, Lyngdal 4.-5. sep.
Reg. 5: Eidene, Tjøme 29.-30. aug.
Reg. 6: Oscarsborg festning, Drøbak 7.-8. sep.
Reg. 7: Hafjell Hotell & Apartments 5.-6. sep.
Påmelding og mer info
Delta dekker kostnader til reise, overnatting, mat
og aktiviteter.
Meld deg på via www.delta.no/ungdom. Har du
spørsmål så ring Delta Direkte på 02125
Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no
Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 02125. Faks: 85 02 85 39
NYHETER | 2 9
Leder i Branntjenestens yrkesorganisasjon
(bt y), Trond Busterud, og spesialrådgiver
Kristin Vik i Delta støtter forslaget til ny
utdanning for brannpersonell.
ENIGE OM NY
BRANN-UTDANNING
Heltidsansatte i brannvesenet bør i framtida ha en toårig utdanning på fagskole.
Også utdanningen for deltidsansatte bør endres, foreslår et bredt utvalg.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Et bredt sammensatt utvalg har i et drøyt
års tid jobbet med hvordan brannutdanningen bør være i framtida. Nå har utvalget gitt rapport «Ny utdanning for nye
utfordringer» til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Rapporten legger
grunnlaget for en ny utdanningsmodell for
brannpersonell.
– Omleggingen av utdanningen vil sikre
økt kompetanse og gi et løft på alle nivå i
brannvesenet, sier Trond Busterud, leder
for Branntjenestens yrkesorganisasjon
(bt y). Han har representert bt y og Delta
i utvalget.
Fleksibelt løp
Brannvesenet er kommunalt organisert. I
dag er ikke rekrutteringsprosessen og stillingskravene i brannvesenet standardisert.
Opplæringen er hovedsakelig intern og
kursingen av varierende kvalitet.
Utvalget anbefaler toårig grunnutdanning ved teknisk fagskole, slik at et praktisk yrke ikke blir for akademisk. Deretter
kan man gå videre toårig lederutdanning
på høyskole, med muligheter for både
bachelor og master.
Det første året for heltidsstudiet er felles med brann, redning og sikkerhet. Det
andre året er det beredskap, forebygging og
nødalarmering. For å komme inn på studiet kreves generell studiekompetanse,
relevant fagbrev eller realkompetanse.
For dem som vil ta brannkonstabel deltid, foreslås det nettstøttet fjernundervisning.
– Brannvesenet har om lag 12.000
ansatte, av disse er om lag 9500 deltidsansatte. For dem med hjemmevaktordning er
dette et kvantesprang, sier Busterud.
– Det er viktig å få samkjørt utdanningen og få det inn i utdanningssystemet,
sier spesialrådgiver i Delta, Kristin Vik.
Også hun er positiv til å legge grunnutdanningen til teknisk fagskole og lederutdanning inn på høyskole.
Møte framtidens krav
– Vi har fått mye mer omfattende arbeidsoppgaver i brannvesenet. Vi tilkalles ved
trafikkulykker, sikkerhetsoppdrag, arbeidsulykker, tauredning og vi er også støttestyrke for politi. Med klimaendringer og
det som kommer i kjølvannet av det med
sammenraste bygninger osv., har vi lenge
etterspurt bedre utdanning, sier Busterud.
Tidligere har det vært satt ned to utvalg
for å se på utdanning for brannbetjenter. På
bestilling fra regjeringen har det blitt løftet opp til nou.
Justis- og beredskapsminister Grete
Faremo lover å jobbe videre med utdanningen. Det er regjeringen som har bedt
om rapporten og satt sammen utvalget.
30 | NYHETER
Det er ingen skam å snu, sier hovedtillitsvalgt for Delta i Harstad kommune, Beate Ellefsrud Monsen, og får støtte fra lærer
Marit Strandbu. Monsen ser på det som en plikt som mor, tillitsvalgt og innbygger å si fra om det hun og mange med henne
ser på som en rasering av skoletilbudet i kommunen.
KJEMPER MOT
SKOLENEDLEGGELSER
På et drøyt halvt år skal skolestrukturen i Harstad kommune
legges om. Fem skoler legges ned. Ansatte, organisasjoner og
foreldre protesterer og fortviler.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Mange kommuner må ta noen grep for å få
budsjettene til å gå opp. Kommunestyret i
Harstad vedtok i slutten av januar å endre
skolestrukturen med virkning fra høsten.
Alle enheter i kommunen har fått tre prosent reduksjon i sine budsjetter. For skolesektoren innebærer vedtaket blant annet at
fem skoler legges ned, noe som berører så
og si alle skolene i kommunen. Så mange
som 580 elever, eller nærmere bestemt 20
prosent av elevene, må bytte skole som
følge av omleggingen. Flere får mye lengre
skolevei og må busses til og fra skolen.
Kjenner det på kroppen
I Harstad kommune har Delta medlemmer
i 12 forskjellige yrkesorganisasjoner. Deltas hovedtillitsvalgte Beate Ellefsrud
Monsen mener at Harstad kommune som
bosted og arbeidsplass kan bli mer berørt
av skolestrukturendringen enn det politikerne tror.
– Deltas oppfatning er at vedtaket er i
strid med lovverket, i strid med anbefalinger fra overordnede myndigheter og i
strid med Harstad kommunes egne mål og
strategier uttalt i sentrale plandokumenter, sier Monsen.
Hun er bekymret for framtiden til de
elevene som blir berørt. Monsen har selv
barn i skolen, og har derfor fått kjenne på
det å ha en dobbeltrolle i denne saken.
– Jeg har barn på Hagebyen skole og er
dermed engasjert i skolestruktur-saken
både som hovedtillitsvalgt og mor. Det er
stadig skifte av hatt i disse dager, sier Monsen.
– Som tillitsvalgt har dette vært tøft.
Samtidig som man skal være lojal mot
arbeidsplassen sin, så skal man være på
hugget for arbeidstakerne. Jeg skjønner jo
at kommunen må spare penger. Det jeg
ikke skjønner er hvorfor det skal gjøre på
NYHETER | 3 1
Barna ved Hagebyen skole leker tilsynelatende bekymringsløst ved lekeapparatene. Marcus som går i andre klasse sier det er
dumt at klassen blir delt til høsten. – Men det er jo fint å få nye venner, sier han, og legger til at han nok måta bussen til byskolen fordi det er så langt dit. Klassekameraten Vebjørn liker ikke at de må bytte skole. Lorenzo synes det er greit å bytte skole så
lenge de har et bra klatrestativ.
en så omfattende måte og over så veldig
kort tid.
I midten av april visste 91 personer ikke
hvor de skulle arbeide til høsten.
– Hva gjør dette med arbeidsmiljøet?
– Det slites. Kanskje spesielt for eldre
arbeidstakere, er det nok tungt å gå på jobb.
De som har godt arbeidsmiljø bruker hverandre, sier Monsen.
Hun mener at de antatte innsparingsgevinstene ikke er store nok til å forsvare de
belastningene som elevene og lærerne blir
utsatt for. Hun frykter at den nye skolestrukturen ikke vil ivareta de svakeste elevene på samme måte. Dermed kan besparelser fort bli til utgifter på sikt.
– Vi får større klasser og lærerne dårligere
arbeidsvilkår. En sannsynlig konsekvens av
dette er at vi vil få lærerflukt, tror hun.
Mange ansatte ved skolene føler de har fått
lite og sein informasjon av sin ledelse.
Noen lærere har valgt å slutte i Harstad
kommune. Helsesøstre har følt seg lite tatt
med i saken. De vet at foreldre og lærere
har hatt mange spørsmål i sine klager, men
de har ikke fått uttale seg.
Ingen klager fra foreldre førte frem i første
runde. Noen har ført frem nylig. Fylkesmannen mener måten kommunen
behandler klager på, er kritikkverdig.
En kommune i vekst
Harstad kommune er vedtatt å bli Statoils
femte driftsområde og har fått storkontrakt med serviceselskapet Aibel a s , noe
som gir ytterligere 70 nye arbeidsplasser,
samt at Evenes som flybase skal bygges ut.
Dette gir ringvirkninger.
– Totalt tror jeg vi kan komme til å få så
mange som 400–500 flere barn i kommunen i de kommende årene. Hva skal vi tilby
familiene som flytter til byen? Dersom
Harstad skal fortsette å være en attraktiv by
å bo i, må man satse på en skolestruktur
som er attraktiv, sier Monsen. Hun er noe
oppgitt over at kommunen har signalisert
at de skolebygg som legges ned i framtiden
ikke skal benyttes som skole.
Gir uheldige ringvirkninger
Ifølge opplæringsloven har grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger
nærmest i det nærmiljøet de sokner til.
– De økte utgiftene til skoleskyss for elevene fra de nedlagte skolene er vesentlig
større enn kostnaden som ble lagt til grunn
i Agenda Kaupang-rapporten. Elever kan
bli mer inaktive ved påtvungen skoleskyss
og dette vil generere negative helseeffekter på sikt, sier Monsen.
Hun legger til at det ble lovet at det
skulle settes opp skolebuss, men at det nå
er bestemt at barna må ta vanlig rutebuss.
Dermed må mange foreldre kjøre og hente
barna på sfo, da det kan være vanskelig å
la de minste elevene ta rutebuss.
Det er ennå ikke planlagt noen strakstiltak ved de farligste veiene, som for eksempel opphøyde gangfelt, fartsdumper, sluser for av- og påstigning.
Veistrekningen fra Hagebyen til Harstad
skole er regnet som trafikkfarlig, helt uten
fortau, og barna må også krysse et sterkt
trafikkert veikryss.
Barna som bor i Sørvik må busses, noen i
opp til en og en halv time, enkelte så mye
som to timer – hver vei. Det vil si at noen
får nesten fire timers busstur daglig. Monsen er redd for at de gode intensjonene
>>>
32 | NYHETER
<<<
Skolestruktursaken har opptatt mange innbyggere. Debatten har gått friskt for seg i lokalavisene. Beate Ellefsrud Monsen
viser fram bunken med avisutklipp som hun har samlet.
kommunen har hatt vedrørende helseforebygging, spesielt med tanke på trafikksikkerhet, faller i grus gjennom vedtaket.
– Folkehelseloven er det eneste barna
har. Jeg er skuffet over at kommunehelsetjenesten har vært helt fraværende i denne
viktige saken, sier Monsen.
Engasjerte lærere og foreldre
Ved Hagebyen skole møter vi lærer Marit
Strandbu. Hun har arbeidet som lærer i 17
år, for det meste på Hagebyen. Hun har
selv fire barn ved skolen og gruer seg til
høsten. Da skal de av barna hennes som går
på barneskolen, busses til byskolen. I skolens visjon heter det at Hagebyen skole er
en skole med vekt på læring gjennom
mestring av aktiv bruk av natur og kultur.
Skolen ligger ypperlig til med naturen i
umiddelbar nærhet. Barneskolebarna skal
fra høsten av busses til byskolen, og Hagebyen skal bli en ren ungdomsskole.
Strandbu var med å dra i gang en protestgruppe på Facebook mot strukturendringene. Gruppen teller nå 1650 medlemmer.
– Det er barneskoleelevene som i størst
grad benytter seg av å leke i naturen. Vi
bruker nærmiljøet i undervisningen. Vi
har lagt ned mye ressurser på å legge til
rette for læring ute i naturen, sier Strandbu.
Hun trives som barneskolelærer og
ønsker ikke å undervise i ungdomsskolen.
I midten av april visste hun, som så mange
andre lærere i kommunen, fremdeles ikke
hvor arbeidsplassen hennes er til høsten.
Anneli Tandy er en av foreldrene som
har engasjert seg sterkt i saken. Hun har to
barn som er berørt av strukturendringen.
– Det er en oppgitt og resignert stemning blant foreldre. Mange opplever at søsken blir splitta og må gå på forskjellige skoler. Barna mine sokner til byskolen. Nå skal
en av dem busses forbi skolen og til en
skole lenger unna, sier Tandy.
Delta mer synlig
Beate Ellefsrud Monsen har følgende oppfordring til politikerne i kommunen:
– Det er ingen skam å snu, sier Monsen,
som ser på det som sin plikt som tillitsvalgt og innbygger å si fra på det hun og
mange med henne opplever som en rasering av skoletilbudet i kommunen. Underveis i prosessen så ser likevel hun at det er
lyspunkter.
Fagforeninger jobber sammen og selv
har hun fått spesielt god dialog med
Utdanningsforbundet.
– Denne saken har gjort at jeg har lært
mye og jeg vet at det er bruk for meg. Det
har gjort meg mer gira til å yte mer. Jeg har
også lært mye om organisasjonen Harstad
kommune og fått mange nye bekjentskaper. Som tillitsvalgt er det en stor fordel.
Delta er blitt mer synlig og vi har fått nye
medlemmer i denne prosessen. Folk
skjønner også at det er viktig å være organisert. Selv om det ser ut som toget er gått,
og at politikerne ikke kommer til å gjøre
helomvending i saken, så føler jeg at det er
viktig å si fra, sier Beate Ellefsrud Monsen.
NYHETER | 33
Anette Falck arbeider som skolesekretær ved Kila skole. Hun har selv barn ved Hagebyen skole og synes det er leit at småbarna
fra Hagebyen må gå på byskolen. Skolesekretær ved Hagebyen skole, Anita Hansen, forteller at lærerkollegiet opplever stort
press og frustrasjon fordi det tok lang tid før de visste hvor de skulle jobbe til høsten.
Dette er saken
Ny skolestruktur i Harstad
En av fem elever i grunnskolen i Harstad
kommune må skifte skole som følge av
omleggingen av skolestrukturen i kommunen.
Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har
i samarbeid med kommunen kommet
fram til at det vil være økonomisk fornuftig å foreta strukturendringer.
Vedtaket ble fattet i kommunestyret 26.
januar i år og skal iverksettes i løpet av seks
måneder med virkning fra 1. august.
Siden 2006 har skolestrukturen vært
gjenstand for diskusjoner i kommunestyret.
Foreldre, organisasjoner og berørte
yrkesgrupper har protestert mot vedtaket
og har mobilisert prostestgrupper gjennom facebook, mønstring på torget og
gjennom debattmøter og leserinnlegg i
avisene. Det ble også sendt forespørsel til
Fylkesmannen i Troms om lovligheten av
vedtaket. Dette ble ikke tatt til følge.
Sørvik skoles ungdomstrinn legges ned og
elevene får sitt tilbud på Kila skole
Harstad skoles ungdomstrinn legges ned
elevene får sitt tilbud på Hagebyen ungdomsskole
Gausvik skole nedlegges og elevene får sitt
barneskoletilbud på Sørvik skole
Ervik skole nedlegges og elevene får sitt
barneskoletilbud på Bergseng skole
Medkila skolekrets utvides sørover
Seljestad og Kanebogen skolekrets forskyves sørover
Hagebyen skole brukes som ren ungdomsskole
Har du tips til kommuniké – ring 21 01 36 50
eller skriv til kommuniké , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
4 ||ANNONSE
fy
d
vrsei-lta
sm
lpa
im
kserh
silskidjd
teeielnln
plei rn gdsepgr i s
E-post:334
[email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 4
3 4 | d e lta h j e l p e r d e g
d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJONSDIREKTØR
Lars Erik Wærstad
ADMINISTRASJON
ASSISTERENDE ADM. DIR.
Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø (permisjon)
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak (vikar)
Heidi Jensen
Joakim Djurberg
Geir Wollstad
Mohamoud Ugas Ayah (vikar)
Unn Viken (permisjon)
Seniorrådgiver Torstein Solvi
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Ingrid Wullf Stenersen
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Spesialrådgivere
Liv Håkonsen
Sveinung Berger
Christine Ugelstad Svendsen
Unn Viken (vikar)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgivere
Else Marie Brodshaug
Grete Holen
Kristin Vik
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Konsulent Anne Marie Pedersen
DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Torbjørn Brenna
IT-SEKSJON
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Konsulent Kristin Lødemel Bråthen
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Wenche S. Thranem
Konsulent Tommy Kristoffersen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Eva Marie Aarstad
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
DELTA-ENERGI
ANNONSE | 35
KOMMUNIKE
K
OMMUNIKE gir
gir deg
deg gode
gode fferietilbud
erietilbud
SSkagen
kagen - e
en
n ffantastisk
antastisk sommerby
sommerby
3d
dager
ager på
på F
Foldens
oldens Hotel
H o t el i N
Nordjylland,
ordjyllan
nd, Danmark
Danmark
Foldens
Foldens Hotel
Hotel
Thomas Nykrog
Inkl.
1 to-retters
middag/
buffé
SSAMLET
AMLET PRIS
P RI S
1
1103,103,p
per
er person
p er s on i d
dobbeltrom
o b b e l t ro m
SPAR
S
PAR INNTIL
INNTIL 1095,1095,-
t 2 overnattinger
overnattinger
t
t 2 ffrokoster
rokoster
t
t 1 to-retters
middag/buffé
to - r e t t e r s m
i d d a g / b uf fé
t
Beliggende
Skagen
tt B
eliggende ved
ved gågaten
gågaten i S
kagen
I kunstnerbyen
kunstnerbyen Skagen,
Skagen, b
bor
or d
dere
ere ssentralt
enttralt
på
grunn
på historiske
historiske Foldens
Foldens Hotel.
Hotel. PPåå g
runn avv sin
sin
beliggenhet
naturlig
b
eliggenhet er
er hotellet
hotellet et
et n
aturlig ssted
ted for
for
et
møte
et m
øte mellom
mellom lokalbefolkningen
lokalbefolkningen og
og byens
byens
gjester.
gjeste
t r. Rundt
Rundt Skagen
Skagen ffinnes
innes kkilometervis
ilometeer vis
av hvite
hvite sandstrender,
sandstrender, og
og det
det er
er utallige
utallige
sykkelsykkel- og
og turstier
turstier i området.
området. Besøk
Besøk Skagen
Skagen
Bryghus
min)
og
Grenen
Mange
Br yghus ((5
5m
in) o
gG
renen ((4
4 kkm).
m). M
ange
gallerier
påå 1
10
innes iinnenfor
nnenfor en
en rradius
adius p
0 kkm.
g
allerier ffinnes
m.
Avstander:
Avstander: Aalborg
Aalborg 100
100 km,
km, Frederikshavn
Frederikshavn
4
0 km.
km.
40
Ankomst:
Anko
k m st: V
Valgfri
algfri frem
frem til
til 01.07
01.07 &
0
9.09. - 21.12.2012.
21.12.2012.
09.09.
Ekstra d
øgn med
med frokostbuffé
frokostbuf fé kr
kr 373,-.
3 73 , - .
Ekstra
døgn
B
Barnas
arnas d
drømmeferie
rømmeferie
®
Fun
Inclusive
e
t ter
llett
kll. bille
In
Ink
vollii
Tiivo
til
til T
n
en
de
ed
he
FFrriih
Vakre
Vakre H
Haderslev
aderslev helt
helt sør
sør i Danmark
Da n m a r k
SSAMLET
AMLET PRIS
P RI S
SSAMLET
A M LE T P
PRIS
RI S
1725,1 725,-
1
1249,249,-
per
per person
person i dobbeltrom
d o b b e l t ro m
p
per
er p
person
erson i minidobbeltrom
m in i d o b b e l t ro m
SSPAR
PAR INNTIL
INNTIL 945,945,-
SPAR
SPAR INNTIL
INNTIL 1482,14 82,-
))))
)))) Hotel
H o t el P
Pejsegården
ej s e g å r d e n
)))
Norden
))) Hotel
H o t el N
orden
t
t5 overnattinger
overnat tinger
med
med frokostbuffé
frokostbuf fé
t
t5 overnattinger
overnat tinger
basseng
ttInnendørs
I nne n d ør s b
a sseng
ttInnendørs
I nne n d ør s
svømmebasseng
sv
ømmebasseng
t
tIInngang
nngang og
og turbånd
turbånd
til
attraksjonene
til a
ttraksjonene i
Tivoli FFriheden,
riheden, Aarhus
Aarhus
Tivoli
tKun
Kun 53
53 km
km til
t il
t
LEGOL AND® B
LEGOLAND
Billund
illu n d
t
t5 frokostbuffeer
frokostbuf feer
Sentralt
hotell
Ankomst
og
A
nkomst 2012:
2012: JJuli,
uli, aaugust
u gus t o
g
oktober.
oktober.
t
Gratis tråløst
tråløst internett
int e r n e t t
tGratis
Cees van Roeden
Med forbehold om utsolgte
e datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på
å www
www.dtf-travel.no.
.dtf-travel.no.
Sommerferie
Sommer ferie ttett
et t p
på
åL
LEGOLAND
EGOL AND Billund
Billund
D
Dansk
ansk idyll
idyll på
på ssitt
itt beste
beste
A
nkomst 2012:
2012: JJuni,
uni, jjuli,
uli, aaugust,
u gus t ,
Ankomst
o
k to b e r o
gd
esember.
oktober
og
desember.
EEkstra
k stra døgn
døgn med
med frokostbuffé
frokostbu f fé
424,-.
kkrr 4
2 4 ,- .
Bestill
Bestill på
på dtf-travel.no
dtf-travel.no
Annonsekode: K
OMMUNIKE
Annonsekode:
KOMMUNIKE
TTlf:
lf: 800
80 0 300
30 0 98
98
36 | NYHETER
s vs leder Audun Lysbakken er medlem av
Stortingets helse- og omsorgskomite og ba
selv om å få møte Deltas ledelse. Til stede
på møtet var fra Delta-leder Gunn Olander, 1. nestleder Erik Kollerud, 2. nestleder
Bjørn Hovde og politisk rådgiver Knut
Roger Andersen og Audun Lysbakken med
politisk rådgiver Vibeke Mohn Herberg.
Det var et var et svært godt og innholdsrikt
møte og derfor ble tidsrammen lengere
enn den oppsatte timen. Deltas ledelse la
fram ulike utfordringer knyttet til helseog omsorgspolitikk. Tema var blant annet
arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren, mulighetene som ligger i en
bedre oppgavedeling og mer effektiv bruk
av ulike faggruppers kompetanse, samhandlingsreformen, medbestemmelse og
partssamarbeid i endrings- og omstillingsprosesser. Delta tok blant annet opp Spekters måte å drive partssamarbeid på, og
viste til en rekke eksempler. Delta pekte på
den generelle utviklingen, dokumentert
fra Statistisk sentralbyrå som viser at det
innen 2050 er behov for 50 000 flere helsefagarbeidere i Norge, samtidig som man
kutter helsefagarbeiderstillinger i flere sektorer. Delta mener at en bedre oppgave- og
funksjonsfordeling vil bidra til å løse
arbeidskraftbehovet. Olander viste til
hvordan flere av Deltas yrkesgrupper på
sykehusene kan bidra til en mer effektiv
ressursutnyttelse. Hun understreket at vi
må ta i bruk den uløste kompetansen som
finnes for å bidra til å møte arbeidskraftbehovet bedre. Lysbakken viste også til samfunnskontrakten som ys har sluttet seg til,
som er en del av arbeidskraftbehovspanoramaet.
Respons på facebook
På Deltas facebook-sider fikk man inn flere
forslag til tema som burde bli tatt opp med
Audun Lysbakken. Det som opptar medlemmene i stor grad er at man bør bruke
rett kompetansen på rett plass, innspill
som Gunn Olander tok med seg i møtet
med Lysbakken.
Det ble et hyggelig, konstruktivt og uformelt møte i Deltas lokaler
mellom Deltas leder Gunn Olander og s vs leder Audun Lysbakken.
LYSBAKKEN PÅ
BESØK HOS DELTA
sv-leder og medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité,
Audun Lysbakken, besøkte nylig Delta for å diskutere
helsepolitikk med Deltas politiske ledelse. Deltas leder,
Gunn Olander, var glad for å få muligheten til å fremme
saker som opptar medlemmene.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
NYHETER | 3 7
KVALITETSSTEMPLET BLAD
Helsefagarbeidere i Delta har byttet navn på sitt
medlemsblad Ressurs. Bladet heter nå Helsefagarbeideren,
og er godkjent og tatt opp som medlem i Fagpressen.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Det gir økt anerkjennelse å ha et godt fagblad
og vi er stolt over å ha blitt tatt opp som medlem
i Fagpressen, sier Jette Dyrnes, leder av Helsefagarbeidere i Delta.
– Vi driver et seriøst blad og har aktuelle
fagartikler. Det er et kvalitetsstempel at
bladet nå er tatt opp i Fagpressen, sier Ulf
Borthen, redaktør av Helsefagarbeideren.
– Å bli med i en presseorganisasjon er
først og fremst et kvalitetsstempel for et
redaksjonelt produkt. Med medlemskap i
Fagpressen følger opplagskontroll og oppføring i Fagpressekatalogen. Det er derfor
all grunn til å få til en profesjonalisering av
bladproduksjonen, sier Dagfrid Hammersvik i Fagpressen.
I tillegg kommer tilbud om faglige råd,
relevante kurs og et faglig fellesskap.
Profesjonell utgiver
– Fagpressesgodkjenning viser at det er en
profesjonell utgiver med et redaksjonelt
redigert blad. Redaktøren er uavhengig og
står både moralsk og juridisk ansvarlig for
innholdet i bladet, vektlegger Hammersvik.
– For å bli medlem av Fagpressen måtte
vi først søke. Det ble vurdert om vi kunne
bli godkjent som medlemmer, forteller
Jette Dyrnes, leder av Helsefagarbeidere i
Delta.
– Vi går nøye til verks og undersøker om
for eksempel om det er dobbeltroller, sier
Hammersvik.
Viktig for yrkesgruppen
Dyrnes innrømmer at det har vært en vei å
gå for å få bladet dit det er i dag. Helsefagarbeideren kommer per i dag ut fire ganger
i året og har et opplag på om lag 9000.
Hver utgave er på 32 sider. Det har vært litt
blandede roller tidligere.
– Vi har hele tiden valgt å satse på medlemsbadet og det har vært prioritert å
bruke ressurser på bladet. Det viser at vi tar
medlemmene våre på alvor. Vi er en organisasjon i sterk vekst og velger å bruke de
økte inntektene til å heve kvaliteten på bladet. Vi har blant annet valgt å frikjøpe
redaktøren i 40 prosent stilling. Etter hvert
vil vi komme med to ekstra temanummer
i året, forteller Dyrnes stolt.
Dyrnes forteller at det ble valgt å bytte
navn på medlemsbladet for å knytte bladet
nærmere navnet på organisasjonen Helsefagarbeidere i Delta.
– Et godt fagblad er viktig for alle profesjoner. Bladet er bindende og samlende for
en yrkesgruppe som har vært gjennom
mange omlegginger, sier Jette Dyrnes.
38 | DELTA HJELPER DEG
a dvok at ens hjør ne |
a k a n-reglementet forplikter bedriften
a k a n er arbeidslivets kompetansesenter
for rus og avhengighetsproblematikk, og
deres formål er å forebygge rus- og
avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv,
og å gi ansatte som får et problem en
mulighet til hjelp før eventuell oppsigelse
vurderes. De fleste større virksomheter har
et a k a n -reglement, men det er frivillig
for virksomhetene om de vil ha dette eller
ikke.
Der det finnes et arbeidsmiljøutvalg, er
det naturlig å forankre a k a n -arbeidet
der. Det kan også inngås a k a n-avtaler på
bedriftsnivå mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Bedriftene er frie til å velge sin
egen måte å forankre og utforme det
rusmiddelforebyggende arbeidet på, men
kompetansesenteret anbefaler at rusmiddelpolitikken inngår i virksomhetens
arbeids- og personalreglement.
Rusmiddelpolitikken bør ha tydelige
retningslinjer for hvordan eventuelle
brudd på reglementet skal håndteres.
Disse forplikter! Som hovedregel vil
arbeidstakeren få et tilbud om å gå inn i et
individuelt tilpasset a k a n-opplegg som
alternativ til en personalsak. Dette gir
beskyttelse mot oppsigelse så lenge avtalen følges. Dette gjelder imidlertid kun
ansatte som sannsynligvis har et rusproblem, ikke for en uten problemer som har
møtte ruspåvirket på arbeidet. Men det er
ikke et vilkår at den ansatte selv innrømmer et rusproblem. Dette er det flere
arbeidsgivere som ikke er klar over.
Ofte er reglementet slik at man ved første gangs forseelse kun får en advarsel.
Skjer reglementsbruddet på nytt, medfører det skriftlig advarsel, og vedkommende
må velge om han eller hun går med på et
a k a n-opplegg. Dersom den ansatte sier
nei til dette, blir det en vanlig personalsak
der oppsigelse kan bli utfallet.
Det som er viktig å sjekke om man er
oppe i en slik situasjon, er at bedriften faktisk følger sitt eget a k a n -reglement.
Høyesterett har fastslått at dersom
a k a n -reglementet er gjort til en del av
arbeidsreglementet, så er det bare i «særlig
alvorlige tilfeller» at bedriften kan ha
adgang til å fravike dem.
Vi har hatt saker hvor arbeidsgiver har
gitt andre reaksjoner enn det som var
angitt i retningslinjene. Dette kan som
hovedregel ikke gjøres. Er du eller noen du
kjenner til i en situasjon hvor a k a n reglene skal gjelde, så sjekk disse nøye og
sørg for at arbeidsgiver følger dem. Det kan
være lurt å ha med tillitsvalgt i en samtale
med arbeidsgiver om brudd på rusmiddelpolitikken.
i ngr i d w u l f f s t e n er se n
advokat i Delta
l ik est il l ings - og disk r iminer ingsombu det sva r er |
Sikkerhet og oppsigelse
Jeg har jobbet med barn i mange år og har
en nedsatt funksjonsevne som gjør at jeg
har dårlig balanse og ikke kommer meg
frem like fort som andre.
Nå har arbeidsgiver innkalt meg til møte
fordi de frykter at jeg ikke kan ta vare på
barna hvis brannalarmen går. De truer med
at de muligens vil bli nødt til å si meg opp
på grunn av barnas sikkerhet. Har de lov til
det?
s va r:
Det er forståelig at denne saken oppleves
som ubehagelig og når spørsmålet om
oppsigelse reises, så bør du ta dette svært
alvorlig. Du bør derfor kontakte din tillitsvalgte og be denne bistå deg i saken.
Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om
oppsigelsesvern. Det sentrale i denne
sammenheng er at arbeidsgiver må ha en
saklig grunn for oppsigelse.
Hensynet til barnas sikkerhet vil kunne
være en saklig grunn for oppsigelse. Spørsmålet er om det finnes en måte hvor barnas sikkerhet kan sikres, samtidig som
dine rettigheter som ansatt ivaretas.
Når det gjelder nedsatt funksjonsevne er det
en klar hovedregel om at det er forbudt å
behandle deg dårligere enn andre ansatte på
grunn av funksjonsnedsettelsen din, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
paragraf 4.
Arbeidsgiveren har også en tilretteleggingsplikt på grunn av funksjonsnedsettelsen din. Han kan derfor ikke si deg
opp, uten at det forsøkt godt nok med
tilretteleggingstiltak for at du kan beholde
jobben din. Tilretteleggingsplikten gjelder
blant annet fysiske tiltak og organisatoriske tiltak. Arbeidsgiver har også en plikt
til å drøfte ulike tiltak med deg. Arbeidsgiver skal også innhente råd og veiledning
fra faginstanser hvis de ikke selv besitter
nok kunnskap.
Ombudet kan ikke gi en konkret vurdering
av innholdet i saken uten flere opplysninger. Hvis saken ikke løses lokalt, kan du
og din tillitsvalgte ta kontakt med ombudet for mer veiledning.
su n n i va ør s tav ik
Likestillings- og diskrimineringsombud
DELTA HJELPER DEG | 3 9
rådgi v er en sva r er |
Arbeidsgiver mener ansatte skylder timer etter ferie
j eg h a r t o f er i e spør smål:
1) Kan arbeidsgiver alene bestemme at
ansattes ferie skal strekke seg over tre puljer med tre ferieuker i hver pulje?
s va r: Ja, arbeidsgiver kan etter at fastsetting av ferien er drøftet med den enkelte
ansatte eller tillitsvalgte, fastsette når
ferien skal avvikles. Ferien kan avvikles
over en periode på ni uker hvor ansatte får
tre ferieuker i en av de tre feriepuljene.
Pulje 1 i uke 25, 26 og 27. Pulje 2 i uke 28, 29
og 30 og pulje tre i ukene 31, 32 og 33.
I ferieloven står blant annet: «Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller
vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke
enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for
ferien innenfor de grenser som følger av
paragrafene 7–9.» Hvis hovedtyngden av
de ansatte på en arbeidsplass ønsker ferien
lagt til samme tidsrom, kan det bli vanskelig å etterkomme alles ferieønsker, blant
annet på grunn av tilgang på kvalifiserte
vikarer. Da kan arbeidsgiver bestemme at
ferien legges til to eller tre puljer. Ansatte
kan etter avtale med arbeidsgiver gis anledning til å bytte pulje seg i mellom.
2) Etter at vi fikk turnus på data hevder
arbeidsgiver at ansatte som i sin ordinære
turnus har mer enn 106,5 timer i ferieukene (35,5 time x 3 uker) «skylder» timer.
Er dette korrekt»?
s va r:
Nei, ferien telles ikke i timer. En ferieuke
er ifølge ferieloven seks virkedager (mandag til og med lørdag, «svarte» dager på
kalenderen). Tre ferieuker er 18 virkedager.
Hvis arbeidstaker «skylder» timer ved ferieavviklingen har arbeidstaker ikke fått 18
virkedager feire i løpet av tre uker. Jeg gjør
oppmerksom på at fridager i din ordinære
turnus inngår i de 18 virkedagene. Søndagsfri i forbindelse med ferie har egne
bestemmelser.
Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv
tiden for avvikling av ekstraferien, med
mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas
samlet eller med en eller flere dager om
gangen.
t or hil d s . joh a n n e s se n
seniorrådgiver i forhandlingsavdelingen
i Delta
pensjonsspa lt en |
Alderspensjon fra nav fra 62 år – hva med klp?
spør smål:
Jeg er 63 år og har tatt ut alderspensjon fra
nav fra jeg ble 62 år. Vurderer nå å slutte i
jobben og ta ut pensjon fra k l p også. Kan
jeg det?
s va r:
Dersom du har aldersgrense 65 år kan du
ta ut alderspensjon fra k l p, hvis din alder
og medlemstid er på minst 85 år. Du vil da
få både alderspensjon fra k l p og fra folketrygden uten at pensjonen fra k l p skal
reduseres. Når du blir 67 år, skal derimot
pensjonen fra k l p samordnes med folketrygden. Vi skal da gjøre fradrag ut fra hva
du ville fått om du hadde ventet med å ta
ut pensjonen fra folketrygden til 67 år. Du
må da regne med at din samlede pensjon
fra 67 år vil kunne bli lavere enn 66 prosent
av pensjonsgrunnlaget.
Hvis du ikke har særaldersgrense, kan
du ta ut a f p , forutsatt at du fyller vilkårene for dette. Du må i så fall si fra deg
alderspensjonen fra folketrygden. Dette
må du sørge for å gjøre så tidlig at den blir
stoppet før du slutter. Hvis du fortsatt
mottar alderspensjon fra folketrygden
etter at du har sluttet, vil du ikke ha rett til
a f p fra k l p. Siden du da allerede har sluttet vil du heller ikke ha rett til a f p selv om
pensjonen fra folketrygden stoppes på et
senere tidspunkt. Slutter man uten rett til
pensjon blir rettighetene gjort om til oppsatte pensjoner og du vil dermed ikke ha
rett til pensjon fra k l p før ved 67 år. Så
pass deg for denne fellen!
k a r i ba k k e n
Kommunal landspensjonskasse k l p
40 | FRISPARK
illustrasjon: h a l lva r d sk aug
SAMHANDLANDE RÅDMENN |
Idealet er det opplyste
eineveldet. Politikarane er eit heft. Men i den interkommunale samhandlingas tid blir det
mindre hands-on og meir illusorisk styring på minst ein armlengds avstand.
rådm e n n e n e meiner rimeligvis at dei
har ein krevande jobb. Dei er meir plaga av
over-load enn av undersysselsetting.
Turn-overen er ganske høg, men her som
elles er gjennomsnittet tildekkande. Noen
sit veldig kort tid før dei finn ut at dette
ikkje var noe for dei og rømer med den
økonomisk-administrative kompetansen
sin til andre jaktmarker. Andre gjer som
prestar alltid har gjort: Prøver å få seg eit
feitare kall i ein større kommune. Og så er
det dei som blir sittande og sittande, som
held ut med stadig skiftande rammevilkår,
repetitive omorganiseringar og nye ordførarar, og til slutt føler at dei har eigedomsrett til kommunen.
Mange av dei som blir lenge på post, har
meir realkompetanse enn formalkompetanse. Dei har ofte ei fortid som etatsjef
eller politikar, gjerne ordførar. Dei kan det
politiske spelet, kjenner folket og mentaliteten i kommunen ut og inn.
n æ r h e t o g k j e n n sk a p og tilhøyrighet til kommunen er eit tviegga sverd.
Det er ein fordel å kjenna historia og slektene, men det gjer det også ubehagelig å
vera bøllete og skjera gjennom når det er
nødvendig. Jo mindre kommunen er, jo
vanskeligare er det å unngå habilitetskonfliktar. Det er lett å bli ugild når ein vil vera
gild og grei.
Eg forska ein gong på den profesjonelle
«innflyttarplaga» som ramma norske bygdekommunar hardt på 70-talet. Då møtte
eg ein rådmann som meinte han hadde
funne den ideelle kombinasjonen: Han
kom frå nabokommunen på den eine sida,
så han kjende språk og lynne. Men han
budde i nabokommunen på den andre
sida, så han hadde få slektningar og personlige interesser i den kommunen der
han var rådmann. Som rådmann kjende
han seg som ein fri og ubunden mann.
Denne rådmannen gjorde ein god jobb og
heldt ut ganske lenge i kommunen. Så
avanserte han til fylkeskommunen, og der
lever han godt. Så lenge fylkeskommunen
overlever. Men det er vel bare til Erna Solberg og Per Sandberg overtar, barberer
kommunestrukturen og rasjonaliserer til
to nivå.
jo f l e i r e fa s t l ø n na politikarar
rådmennene har rundt seg, jo meir slitsamt synest dei det er. Dei klagar over at
dei folkevalde ikkje tar inn over seg dei
store linene, men oppfører seg som
ombodsmenn for innbyggarane eller talsmenn for grender og etatar. Då er det greitt
å senda ordføraren ut og syna fram ordførarkjedet. Dei er også gode å ha til å representera i råd med suppesmak.
På same måte som departementsrådar
ser rådmennene det å oppdra politikarane
som ein sentral del av jobben. Når det er
vellykka, kan dei med lett hjarte seia: «Ja
vel, herr ordførar». Om dei har eit styringsideal, minner det om opplyst einevelde.
ge
SITATER | 41
sitater
«Skal alle med Breiviks tanker leges inn, må dere bygge en stor anstalt.»
m at t i a s ga r del l, svensk religionsprofessor og vitne i 22. juli rettsaken til Dagsavisen
«Det vesentlige i livet er usynlig for øyet» heter det i boken «Den lille prinsen». Det er godt å tenke på etter å ha lest så mye uvesentlig skvalder. Og det
finnes vakre, eldre mennesker. Jeg ser opp til flere.
k a r i øs t eru d i «Direktørbloggen», seniorpolitikk.no
«En undersøkelse utført for Legeforeningen viser at seks av ti ønsker å trene
i arbeidstiden. Så de rekker å slappe av når de har fri.»
På lederplass i Dagens Næringsliv
a n dr e a s hom p l a n d
«Det er tid for korte planer og lange penger i norsk samferdsel.»
m at z sa n dm a n i Kommunal rapport
«Och en månad går fortare nu än ett hjärtslag.»
bodil m a l ms t e n, svensk blogger
«Framtidas historikere og statsvitere vil få store problemer med å finne en fornuftig forklaring på hvordan landet kunne bli kastet ut i en storstreik på
grunn av uenighet om småpenger.»
a r n e s t r a n d, sjefredaktør i Dagsavisen
«Det er definitivt støtte fra leder, som bør bygge mestringstro, vise tillit, og
forsterke medarbeidernes motivasjon. I praksis er imidlertid mange ledere
flaskehalser framfor tilretteleggere.»
l i n da l a i, professor ved Handelshyskolen bi til Ukeavisen Ledelse
de t e r t rong t å manøvrera mellom
kravstore innbyggarar, lovnadskåte politikarar, fagstolte etatssjefar, lovpålagde
tenester, segmentert stat og motsetnadsfylt lovverk. Navarsetes stortingsmelding
om forholdet mellom stat og kommune
lovar meir tillit og friare rammer, men det
er tilsyna som aukar mest.
Det aukar også på med kommunale
aksjeselskap, interkommunale samarbeid,
regionale prøveprosjekt og andre reformerte samhandlingar. Då blir det mindre
hands-on og meir illusorisk styring på
armlengds avstand. Men det er ei lette å
kunna svara på klager med at ansvaret ligg
ein annan stad.
«Vi trenger et misnøyeparti for dem som hater de økonomiske forskjellene
mer enn de etniske. Et slikt parti må være konsekvent EU-kritiske, radikalt
i sine angrep på de aller rikeste og villige til å bruke mer oljepenger på helse
og eldreomsorg og skeprisk til at staten kan ordne opp i folks liv.»
mími r k r is t jáns son i Klassekampen
«...jeg lengter etter og ønsker å dykke dypt, dypt inn i og la meg drukne i din
personlighet og jeg vet at jeg vil hente ny styrke i det, bli ny og en sterkere
mann på grunn av det, med en ny vilje og ambisjon til å leve og handle...»
Utdrag fra ”Nansens siste kjærlighet” gjengitt i Klassekampen
«Det er en del unge mennesker som føler at de aldri blir norske nok, at de blir
møtt med skepsis, at de alltid vil være utlendinger, ikke kan kalles nordmenn
hvis de har en annen hudfarge.»
k a r i hel ene pa rta puol i, leder i Antirasistisk senter til Aftenposten
«I tre måneder filmet et kamera i Liverpool folk som skulle over veien. Kvinnene fulgte lyssignalene. Menn tok sjanser og brydde seg mindre om lysene.
Overalt i verden er det menn som sitter i fengsel, de har tatt sjansen på å bryte
samfunnets regelverk.»
l a r s -lu dv ig røe n i Aftenposten
«Dette er den tomme stolen til min fantastiske sekretær som er tatt ut i streik
sammen med andre nøkkelfunksjoner.»
k r is t i n h a lv ior se n deler bilder på Twitter
42 | KRYSSORD
Løsning på kryssord nummer 4/2012 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 4/2012».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn .......................................................................
Adresse .....................................................................
...........................................................................
Postnummer .................................................................
Sted .......................................................................
v i n n e r e | n u m m e r 3/2 0 1 2
m a r i t l omås
Mølnåsen 13 d
9 4 15 Harstad
egil dem m e n e
el isa be t h
schonhov d h a nsen Bodalsvei 127
1743 Klavestadhaugen
Johan Sverdrups gate 26
2819 Gjøvik
PETIT | 43
www.exil.no
siv m.bjelland
Prøverommet
Jeg er i et prøverom og skal prøve bikinier i
en rimelig kjedebutikk i et ganske stort
kjøpesenter. I anledning en femtiårsdag er
min mann og jeg på helgebesøk i en mindre by på sørvestlandet. Noen snakket om
bading og jeg hadde ikke tatt med badetøy.
Jeg hadde plukket med meg det som fantes
i min størrelse.
Etter å ha tatt av og på noen forskjellige
typer står jeg igjen iført ett heller tvilsomt
sjokkfarget grønt og rosa eksemplar. Jeg er
i tvil, men det var den eneste som passet.
Så tilkaller jeg mannen min for å få hans
vurdering. Vi elsker nemlig å bade. Men
hvor langt skal man gå for å få seg en dukkert? Jeg ber han stikke hodet inn i prøverommet. «Rosa bikini», sier han vantro. «Ja,
det var den eneste som passet», forklarer
jeg. «Det er liksom ikke helt deg», sier han
og ser skeptisk ut. Jeg vet at han har rett.
Det blir ikke noe bikinikjøp.
«Jeg venter utenfor», sier han. Jeg kler
raskt på meg og går ut av butikken og inn i
nærmeste parfymeri for å se etter øyensminke til festen.
Imens et annet sted i den samme butikken kikker han seg litt rundt mens han er
på vei ut og får øye på en lys «blotterfrakk».
Den ser stilig ut. Han bestemmer seg for å
prøve den og kommer på at han skal
spørre hva jeg synes. Han går raskt tilbake
til prøverommet og ser at det fortsatt står
en dame og prøver bikinier der. Idet han
sier navnet mitt åpner han forhenget på
gløtt. Da stirrer han plutselig rett inn i et
par bryster han ikke har sett før og oppdager et helt ukjent ansikt. Han står der i blotterfrakken og ser på den fremmede damen
i prøverommet der jeg hadde stått i grønn
og rosa bikini for et par minutter siden.
Istedenfor å si «unnskyld» begynner han
forvirret å romstere rundt i området utenfor prøverommene mens han roper navnet
mitt noen ganger til. Til slutt går han ut av
butikken.
Etter å ha gjort meg ferdig i parfymeriet
finner jeg igjen min dødsflaue mann like
utenfor butikken. Han forteller hva som
har skjedd og vi bestemmer oss for å gå tilbake for å se på jakken. Den er fortsatt stilig, og den er til og med på salg til halv pris.
I kassakøen sammen med oss peker han
diskret ut damen fra prøverommet, som
åpenbart har hatt større hell med bikiniprøvingen enn meg. Den pene middelaldrende damen ser på oss, forundret men
rolig. Min mann kjenner en lettelse over å
få vist at han ikke er en blotter.
Til gjengjeld kan han glede seg over å ha
fått en ny og kledelig sommerfrakk til festen. Gjestene i femitårslaget får høre en
god historie av det pinlige slaget. Historien
om prøverommet gjør stor lykke og veier
et godt stykke opp for manglende bading.
Vi er begge enige om at jeg har mer enn
nok bikinier hjemme. Og det er fortsatt
mye igjen av badesesongen.
B – post
4 4 | en
atn
yth
neeortnejso
reb b
returadresse
Kommuniké
Delta
postboks 453
4896 Grimstad
EKSKLUSIVT TILBUD TIL DEG!
5 nummer av Bo Bedre
+ kun 199 kr*
Arne Jacobsen-salatbestikk fra Stelton
* +49,50 i porto og ekspedisjon
Bli abonnent på Bo Bedre, og få dette lekre Arne Jacobsensalatbestikket fra Stelton! Bestikket er i rustfritt stål og
har en tidløs og moderne design.
DU SPARER
920,-
+
r 350 kr
5 magasine k 769 kr
ik
st
e
b
at
al
+S
kr
= verdi 1119
Spar 920 kr
BESTILL NÅ!
SEND STELTON1 TIL 2012
Tjenesten koster 1 kr.
Bestill via nett: www.bo-bedre.no
Tilbudet gjelder nye abonnenter i Norge. Abonnementet løper til oppsigelse. Etter introduksjonsperioden mottar du 6 løpende utgaver for 399 kr. Du kan når som helst
si fra til oss om at du ikke lenger ønsker å få tilsendt flere blader. Bo Bedre kommer ut 12 ganger i året. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Bo Bedre forbeholder seg retten
til å godkjenne ordren. BO BEDRE/Bonnier Media AS, Postboks 61, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 23 06 87 16.