Transcript Skåler oftere med kolleger s. 22

kommuniké.
BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA | KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG
Skåler oftere
med kolleger s. 22
KOMPETANSE
SKAL LØNNE SEG
Lønnsoppgjøret s. 06
Samhandlingsreformen:
23-åring fikk tilbud om
sykehjemsplass s. 12
Får betalt for
ekstra helger s. 14
02.2012
2 | LEDER
LEDEREN
Fornyet medlemsblad
og ny nettavis
«Redaksjonen ønsker hjelp fra tillitsvalgte og medlemmer som vet hvor skoen trykker.
Et sterkere samspill vil gi redaksjonen gode kilder til aktuelt og godt innhold og vil
kunne skape debatt.»
Din fagforening Delta er en organisasjon
som ikke står stille. Etter at k f o skiftet
navn til Delta, har det ligget i kortene at
trolig kom medlemsbladet også til å få nytt
navn. Etter en tids arbeid bestemte hovedstyret og representantskapet seg i november i fjor for at bladet skal hete Ta del og
nettavisen skal hete tadel.no. Her legges
det opp til at medlemmer og lesere skal ta
del «i ei ny tid». Så det er bare å engasjere
seg. Målet med Ta del og tadel.no er å skape
engasjement, debatt, vise mangfold, være
aktuell, fortelle om det som skjer i organisasjonen og å gjøre Delta mer synlig. Nytt
navn skal tas i bruk i november i år. Mye
arbeid gjenstår med endelig utforming og
innhold, ikke minst for nettavisen.
Redaksjonen, Deltas ledelse og engasjerte tillitsvalgte har lenge jobbet med
fornyelsen. Et viktig mål er å forbedre
medlemskontakten. Ny formålsparagraf
slår fast at bladet på papir og nett gjennom
oppsøkende og uavhengig journalistikk
skal sette medlemmenes interesser på
dagsorden. Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten
skal garantere for at bladet er uavhengig og
troverdig og oppleves som en relevant
stemme i samfunnsdebatten. Leserne/
medlemmene vil ha seriøst journalistisk
produsert stoff. Et navn gjør ingen sommer, derfor en det jobbet mye med en ny
innholdsstrategi. Ambisjonene er store.
Nettet skal være et sted for nyheter og
aktualitet, mens bladet Ta del skal gi dybde
og tema. Aktiv deltakelse fra dere som er
med i Delta skal bidra til suksess. Vi skal
også skrive om folks hverdag på jobben.
For å få til et godt innhold må vi kjenne virkeligheten. Redaksjonen ønsker hjelp fra
tillitsvalgte og medlemmer som vet hvor
skoen trykker. Et sterkere samspill vil gi
redaksjonen gode kilder til aktuelt og godt
innhold og vil kunne skape debatt.
Ditt eget medlemsblad på papir og på
nettet er til for at du skal kunne si din
mening. Tips oss eller send oss noen ord.
Kjenner du noen som har opplevd noe
spesielt, positivt eller negativt, eller som
har gode og/eller sterke meninger, så vil gi
gjerne vite hvem de er. Hvis vi ikke kan
komme og dekke lokale medlemsaktiviteter ønsker vi å få bilder og tekst tilsendt. Et
mål er også at tadel.no skal være en verdifull kilde for medlemmene om nyttig stoff
fra arbeidslivet, for eksempel om dine rettigheter og arbeidsrett og ikke minst ønsker
vi gode historier å kunne fortelle.
Organisasjonen, Ta del og tadel.no skal
på hver sin måte og i samarbeid arbeide for
medlemmenes beste. Bladet og nettavisen
blir det redaksjonen, Delta, herunder medlemmene og de tillitsvalgte, får til i fellesskap.
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i Y S | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | Issn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 12. mars | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
INNHOLD | 3
INNHOLD
#2>2012
14
20
12
17
30
4
6
9
10
12
14
17
18
24
26
30
32
34
36
Forsiden: GettyImages
37
38
39
Tariff 2012 - For liten forskjell på faglært og ufaglært
Delta krever kompetansetillegg
Deltalederen
Samhandlingsreformen gir større belastning for de ansatte
23-åring fikk tilbud om sykehjemsplass
Ansatte får 2000 kroner for ekstra helger i Trondheim
Smånytt
Sunn ruskultur i Fredrikstad
«Vi har en plikt til å hjelpe andre»
Kultur kan gi barn en bedre oppvekst
Utdanningen for helsefagarbeidere skal endres
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og
diskrimineringsombudet
Leserbrev: Dagtilbud for hjemmeboende med demens
nedlagt i Harstad
Frispark med Andreas Hompland:
Lokaldemokratisk narrespel
Sitater
Kryssord
Petit: Å reise med magen
4
4 | NYHETER
Birgit Steen og Sissel Wiulsrud trives som pedagogiske medarbeidere på Åskollen
skole i Drammen. De mener lønna må opp for at flere skal søke seg til yrket.
NYHETER | 5
t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg
LITEN FORSKJELL
PÅ FAGLÆRTOG
UFAGLÆRT
Lønnsforskjellen mellomfaglærte og ufaglærte har krympet de siste årene.
– Urettferdig for de faglærte, mener Sissel Wiulsrud og Birgit Steen ved
Åskollen skole i Drammen.
Etter lønnsoppgjøret i fjor skiller 19.000
kroner årslønna til en fagarbeider og en
ufaglært når begge har full ansiennitet. I
2010 var forskjellen 24.000 kroner, og i
2009 skilte 27.000 kroner de to gruppene.
– Det er ikke rettferdig, mener Sissel
Wiulsrud som selv er ufaglært pedagogisk
medarbeider på Åskollen skole i Drammen.
– Når du bruker tid, energi og penger på
å ta utdanning, bør det vises på lønna, sier
kollega Birgit Steen.
– Viktig jobb
Hun tok utdanning som barne- og ungdomsarbeider i voksen alder og ved siden
av jobb. For å få det til, gikk hun på skole på
kveldstid. Hun mener utdanningen gir
henne større faglig trygghet i jobben på
barneskolen i Drammen. Hun følger en
elev med spesielle behov gjennom skoledagen.
– Stadig flere barn i skolen har spesielle
behov, og lærerne makter ikke å dekke alle
behovene. Pedagogiske medarbeidere blir
viktigere og viktigere i skolen, sier Steen.
Fagarbeidere i mindretall
I Drammen kommune finnes ikke skoleassistenter lenger, nå heter de «pedagogiske medarbeidere». Mange av de pedagogiske medarbeiderne på Åskollen skole har
lang erfaring, men mindretallet er fagarbeidere.
– Mange var husmødre før de begynte
her. Det bør være en lønnsforskjell på dem
som har investert i utdanning og dem som
ikke har det, sier Wiulsrud. Hun hører til
gruppen ufaglært, men har tatt utdanning
som skoleassistent på kveldstid og fritidspedagogikk på Eik lærerhøyskole. Nå har
hun jobbet i s f o og skolen i 21 år. Også
hun følger elever med spesielle behov i
undervisningen. Innimellom trår både hun
og Steen til som lærervikarer.
– Hadde jeg vært yngre, ville jeg tatt
lærerutdanning. Nå er det for seint, sier
Wiulsrud som i likhet med Steen er født i
1954.
Krevende jobb
Både Steen og Wiulsrud tror lønn har stor
betydning for rekruttering til jobbene som
pedagogiske medarbeidere.
– Hvis flere skal velge våre jobber, må
lønna opp. Lønn er også viktig for å stimulere flere til å ta utdanning, sier de.
De mener det burde vært et krav om at de
pedagogiske medarbeiderne i løpet av en
viss periode utdannet seg til barne- og
ungdomsarbeidere.
– Det er viktig for kvaliteten på arbeidet,
sier Wiulsrud.
– Jobben vår er krevende og utfordrende.
Vi jobber med spesielle barn og samarbeider blant annet med fosterforeldre og barnevernet. Vi møter barn som er traumatisert av krig og vold og som har sett mye.
Det er nyttig å lære om hvordan vi skal
håndtere mye av det vi møter i arbeidshverdagen vår, sier de to som er glade de
har en arbeidsgiver som legger til rette for
utvikling og kurs.
NYHETER
6 ||NYHETER
Lønnsoppgjør 2012
LØNN ER VIKTIG
FOR REKRUTTERING
– Våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapingen. Årets tariffoppgjør er det første i rekken for å sikre
velferdstjenestene i framtida. Vi må tenke mer langsiktig for å løse de utfordringene, sier Gunn Olander,
som skal lede hovedtarifforhandlingene for Delta i vår. Foto: Siv M. Bjelland
NYHETER | 7
– Vi ser at det er rom for lønnsvekst for alle og det er viktig å holde fast ved prinsippet
om at ingen skal pålegges å jobbe mer enn hver 3. helg, sier Delta-leder Gunn Olander
ved oppstarten av vårens forhandlinger.
t e k s t: si v m . bj e l l a n d
Delta står fast på at medlemmene må få sin
rettmessige del av verdiskapningen og sikres en reallønnsvekst i 2012.
Kompetanse skal lønne seg
Mange fagarbeidere tar etter- og videreutdanning, det mener Delta de skal ha økonomisk uttelling for. Delta har derfor fortsatt med kravet om et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning (fagarbeider pluss).
– Å bruke kompetansen våre yrkesgrupper har er et godt bidrag for å løse framtidens velferdsutfordringer, sier Gunn Olander.
Behovet for ufaglært arbeidskraft vil
være stort også i framtida og Delta er opptatt av at folk som i dag faller utenfor i
utdanningssystemet kan være en ressurs
for offentlig sektor, gitt at det gis god opplæring og blir tilrettelagt for det. Delta
mener at offentlig sektor har et særskilt
ansvar for å bidra til å få unge inn i arbeidslivet.
Fritid verdsettes høyt
Deltas Facebook-kampanje «Hver tredje
helg er nok» har i skrivende stund 6.731 følgere. Mange synes det er en stor belastning
å arbeide i helgene. Prinsippet om at ingen
skal jobbe oftere enn hver tredje helg er
viktig å holde fast ved, og er et standpunkt
Delta tar med seg inn i lønnsforhandlingene. Ingen skal pålegges å jobbe mer enn
tredje hver helg.
– Responsen fra medlemmene på Facebook-kampanjen viser at vi har støtte blant
medlemmene i denne saken. Vi har sagt
det samme hele tiden og hadde krav om
økt kompensasjon for de som var villige til
å jobbe oftere enn hver tredje helg allerede
i 2010, sier Olander.
– For å møte framtidas arbeidskraftbehov, særlig innen helse- og sosialsektoren,
for å rekruttere til yrket er det viktig å
bevare hver tredje helg som prinsipp, sier
Olander.
– Fritida blir stadig viktigere for folk.
Retten til et familieliv ved siden av arbeidet betyr mye, sier hun.
– Større tillegg løser ikke problemet
alene, men økonomisk kompensasjon
spiller en rolle ved at det gir motivasjon til
å jobbe oftere enn hver tredje helg. Delta er
også opptatt av at de som ønsker det skal få
jobbe heltid. Økt grunnbemanning kan
være veien å gå, men det fins også andre
virkemidler, sier Olander.
Lokale tillegg skal flyte oppå
Tillegg gitt i de lokale lønnsforhandlingene skal i prinsippet flyte på toppen av de
sentrale minstelønnsjusteringene. De
lokale forhandlingene er ment å skulle løse
lokale lønnspolitiske utfordringer.
– De gjør ikke det i dag, når lokale tillegg
ikke vil flyte oppå, sier forhandlingssjef i
Delta, Kai Tangen.
– Tillitsvalgte er veldig opptatt av dette
problemet, fordi de som blir berørt av det
opplever dette som urettferdig, sier han.
Både k s og Delta er enige om at dette er
et problem. Kravet er en gjenganger, og en
konsekvens av lønnssystemet.
Behov for å øke rammene
Lønnsutviklingen i offentlig sektor gir
grunn til bekymring. Først etter åtte år får
man en lønnsvekst som merkes. De første
åtte årene er det liten lønnsvekst. I tillegg
er begynnerlønna lav i både KS og Spekter.
Delta vil ha en utjevning av lønnsutviklingen på trinnene og heving av minstelønna.
– Gi folk større stillinger så de kan gå inn
i en jobb de kan leve av og øk grunnlønna,
det gjelder i både k s og Spekter, sier Tangen.
Likeverdighet og det å tenke helhet er et
viktig prinsipp for Delta, det er den røde
tråden Deltaleder Gunn Olander holder
fast ved når hun skal lede forhandlingene
for så ulike grupper kommuneansatte fra
ufaglærte, via fagarbeidere, ledere og høyskoleutdannete.
– Det gjør det spennende å ha et så bredt
spekter å forhandle for, sier Olander.
Hun var tilfreds med å komme i mål
gjennom forhandlinger i fjor.
– Jeg håper å slippe å be meklingsinstituttet om hjelp, sier Olander.
8 | ANNONSE
Esso Master
MasterCard
rCard er mer
me enn
gode rabatte
er på drivsto
rabatter
drivstoff.
Det er også et
e fullver
dig
fullverdig
kr
edittkort ut
ten årsavgif
kredittkort
uten
årsavgift,
som spar
er deg
d for penger.
peng
sparer
NYHET!
NYHE
ET!
DRIVSTOFFRABATT
DRIVSTOFFR
RABA
ATT
T
50
øre
ffordelene
Les mer om alle fordelen
på nettsiden vår
vår..
fra førstee liter
Send en SMS med DEL
DELTA
LTA og e-postadr
e-postadressen
essen din til 2290 så
å sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Delta
D
/ Drivstoffrabatt
Drivstoffrabatt er øre/liter
øre/liter på pumpepris drivstof
d
drivstofff inkl. moms / Effektiv
Effektiv rente
rente ved en kredittramme
kreditttramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
Nyheter,
N
yheter, reportasjer
reportasjer og
og
ffaste
aste sspalter
palter o
ma
lle
om
alle
k
ult
ltur o
gk
reat
ative n
æringer!
kultur
og
kreative
næringer!
Kultur
K
ultur o
og
gk
kreative
reative n
næringer
æringer
Magiske
millioner
Ny
kulturvår
Med hekseri og trolldomskraft har
Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner.
Men i begynnelsen var det ingen som
trodde på historien til J.K. Rowling.
side 8
Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd,
Anne Aasheim, er damen som skal sy
sammen en helt ny organisasjon breddfull
av kravstor spisskompetanse. Hennes
viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet
gjør for norsk kunst og kulturliv.
R
RETURUKE
ETURUKE 11
11
Kr
Kr 39
39
Del 2 av vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
Anniken
Anniken Huitfeldt
om
om ssatsing
atsi på
kkvalitet
valitet
Magne
M
agne LLerø
erø Når
Når rregioner
egioner
oom
m bbørs
ørs oogg skaper
skaper ssterke
terke
uttrykk
kkatedral
atedral
uttrykk s 28
28
s 10
10
s2
20
0
Nasjonale turistveier på kartet s 22
UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32
UTGAVE 10/2010 ÅRGANG 32
Send
S
end abonnementsabonnementsbestilling
kultmag@
b
estilling ttilil k
ultmag@
kundesenter.com
kundesenter.com
e
ller ring
ring 2
23
10
34
0
eller
22
31
03
40
UTGAVE 1/2011 ÅRGANG 33
A
ABONNEMENT
BONNEMENT
1 år:
år: 693,693,- 2 år:
år: 1180,1180,(Rabatt
(Rabatt ved
ved kjøp
kjøp av
av
flere
flere aabonnement)
bonnement)
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
Nye bevegelser
Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling,
nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke
utviklingen av norsk kulturliv.
RETURUKE
RETURUKE 05
05
Kr
Kr 39
39
LLars
ars ØØ.. RRamberg
a
oom
m kkunstens
unste
rolle
rolle s 18
18
Siste dagbok fra Odda s 16
Har
Har Drammen
Drammen
llykkes
ykkes med
med sin
sin
bby-revolusjon?
y-revolusjon? s 8
Les vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
PPrivate
rivate penger
penger
ppåvirker
åvirker
ddet
et ffrie
rie oord
rd s 2288
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
RETURUKE
RETURUKE 49
49
Kr
Kr 39
39
HHvem
vem bbestemmer
estem
i norske
norske
kkulturhus?
ulturhus?
KKulturstyrer
ulturstyrer
bbest
est ppåå
kkvinneandel
vinneandel
GGir
ir bbort
ort 11.7
.7
millioner
m
illioner
bbarnebøker
arnebøker
s4
s2
22
2
s1
16
6
Museumsvaktene: Shake it baby! s 26
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
ww
ww.kultmag.no
DELTA-LEDEREN | 9
DELTALEDEREN
DET HANDLER
OM MENNESKER
Norge har hatt e ø s -avtalen siden 1994.
Siden da har over 8.000 forskrifter, lover
og direktiver blitt vedtatt, og implementert i norsk lovgivning. Norge har sjelden
reservert seg mot forskriftene, selv om
man i flere tilfeller har hatt merknader
knyttet til lovene. Postdirektivet, som
skapte sterk motstand i 2011, har Norge
reservert seg mot. Nå står vikarbyrådirektivet i fokus.
Regjeringen fremmet i 2010 et forslag
om å implementere vikarbyrådirektivet i
Norge, noe som har skapt sterke reaksjoner og motstand. I tilleggshøringen som
regjeringen sendte ut før nyttår 2011, foreslås det regler som i større grad sikrer
vikarbyråansattes rettigheter, men som
ikke endrer ved det prinsipielle spørsmålet om bruk av midlertidig arbeidskraft.
Det er viktig å få etablert et likebehandlingsprinsipp i norsk arbeidsrett, som sidestiller vikarer fra vikarbyråer med fast
ansatte. Det kan og bør innføres, uavhengig av en implementering av vikarbyrådirektivet.
Det overordnede formålet med vikarbyrådirektivet er å tilrettelegge for økt bruk
av fleksible arbeidsformer, økt bruk av innleid arbeidskraft, noe som innebærer økt
aksept for midlertidige ansettelser. Dette
står i klar motstrid til arbeidsmiljølovens
grunnholdning, som inneholder bestemmelser om at det som hovedregel skal
ansettes i faste stillinger. Dette er et viktig
prinsipp i norsk rett som vi må søke å
bevare.
Delta har i begge våre høringer vært kritisk til vikarbyrådirektivet, og har ment at
regjeringen bør benytte reservasjonsretten
mot direktivet.
Årets hovedtariffoppgjør starter om
ikke lenge. Det blir et krevende oppgjør i
en tid som er preget av en europeisk
finanskrise og mange usikkerhetsmomenter.
Arbeidstidsbestemmelser og diskusjoner rundt arbeidstiden vil stå sentralt i
årets hovedoppgjør.
Delta har vært konsekvent mot en utvikling hvor man pålegges å arbeide oftere
enn hver tredje helg. Arbeid oftere enn
hver tredje helg må baseres på frivillighet
og gi god økonomisk kompensasjon. Helgedebatten pågår for fullt ennå, og viser at
vi har stor støtte for vårt standpunkt.
Delta sine krav i tariffoppgjøret vil ta
utgangspunkt i de tariffpolitiske retningslinjene representantskapet vedtok i høst.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012
stipulert med en reallønnsvekst, og våre
medlemmer skal ha sin rettmessige andel
av verdiskapningen som skjer i samfunnet.
Detaljer og strategier rundt kravene vil vi
komme tilbake til, men vi er i gang gjennom inntektspolitiske drøftinger både i
Delta og i y s ’ ulike organer. Vi skal gjøre
vårt for å få til en forhandlingsløsning, slik
at vi slipper å be meklingsinstituttet om
bistand. Forhandlinger er krevende og
omfattende, men også morsomt og spennende!
gu n n ol a n der
forbundsleder i Delta
10 | NYHETER
Samhandlingsreformen:
t e k s t: gu n hil d l e rvåg og h ege h e løe
STØRRE BELASTNING
FOR DE ANSATTE
Mange ansatte står på for at utskrivningsklare pasienter fra sykehus skal få et godt
tilbud i kommunene. – Det er utfordrende at bemanningen ikke er styrket, sier
prosjektleder i Elverum.
Kommuner har 24 timer på seg til å finne et passende tilbud til pasienter som er ferdigbehandlet på
sykehus. Hvert ekstra sykehusdøgn for utskrivningsklare pasienter, koster kommunene 4000 kroner.
Foto: Shutterstock
NYHETER | 11
«Alle pasienter får et forsvarlig
tilbud. Hvis kommunene ikke
har et godt tilbud til pasientene,
avtaler vi heller med sykehuset
at de kan være der lenger.»
r o y h e i n e o l s e n , prosjektleder
for samhandlingsreformen i sju
Hedmarkskommuner
Helse- og omsorgsministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen og styreleder Halvdan Skar i k s undertegner
avtalen om en tvisteløsningsnemnd som skal finne løsninger når kommuner og sykehus er uenige om
pasienter. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen som trådte i kraft
1. januar i år, gir sykehusene rett til å kreve
4.000 kroner for hvert døgn pasientene
blir værende på sykehusene etter at de er
ferdigbehandlet. Kommunene har 24 timer
på seg til å skaffe et etterbehandlingstilbud
før taksameteret begynner å løpe. Før samhandlingsreformen ble innført, kostet det
kommunene 1.600 kroner per døgn en ferdigbehandlet pasient lå på sykehus. Gebyret begynte å løpe først etter at en pasienten hadde vært på overtid på sykehuset i 10
døgn.
Kommunene får nå penger fra staten til
å dekke kostnadene for utskrivningsklare
pasienter, så det går ikke ut over kommunekassa i første omgang. Men dette er kun
en overgangsordning.
Bygge opp tilbud
I år får kommunene til sammen 600 millioner kroner for å bygge opp et tilbud til
utskrivningsklare pasienter, opplyser
Kommunenes interesseorganisasjon, k s.
Kommunene må selv vurdere om de skal
bruke de tildelte midlene til å bygge opp et
tilbud, eller bruke pengene til bøter.
– Mange kommuner frykter nok at utgiftene blir større enn summen de har fått tildelt fra staten. Men vi forventer at det blir
kompensert for utgiftene dersom kommunene ikke har fått nok penger, sier
områdedirektør Helge Eide i k s til t v2.
Pengene strømmer ut i Ålesund
Sykehusene melder nå om at kommunene
tar imot pasienter raskere enn tidligere.
Men det er stor forskjell på kommunene.
For årets første måned får Ålesund kom-
mune en regning fra Ålesund sjukehus på
rundt 500.000 kroner.
– Ja, pengene ruller ut, bekrefter Birte
Vegsund, som er leder ved tildelingskontoret i Ålesund kommune, til t v 2.
De ansatte jobber hardt med å prøve å
skaffe et tilbud til de utskrivningsklare
pasientene, men har langt fra nok plasser
til å dekke behovet.
– Vi jobber med å skaffe korttids rehabilitering og avklaringsplasser, sier Vegsund.
Får raskere tilbud i Elverum
I Hedmark samarbeider de sju kommunene Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot,
Åsnes, Våler og Elverum om å ta imot
utskrivningsklare pasienter. Roy Heine
Olsen, prosjektleder for samhandlingsreformen i de sju samarbeidskommunene,
opplyser til Kommuniké at de raskere gir
utskrivningsklare pasienter et forsvarlig
tilbud enn før reformen.
– Alle pasienter får et forsvarlig tilbud.
Hvis kommunene ikke har et godt tilbud
til pasientene, avtaler vi heller med sykehuset at de kan være der lenger. Målet med
samhandlingsreformen er å heve kvaliteten, og betalingsplikten skal ikke gå utover
den, understreker han.
– Det er lettest å gi gode tilbud til pasienter som har sykehjemsplass fra før eller
som hadde et annet tilbud fra før. Det er
verre med nye og yngre pasienter, sier prosjektleder Olsen.
Han mener det er en utfordring at det
ikke følger med frie midler med reformen,
slik at nye stillinger kan opprettes.
– Mange av de ansatte som skal ta imot
pasienter føler at de jobber mye og at belastningen er hardere, sier Roy Heine Olsen.
Østfoldmodellen
I Østfold har flere kommuner opprettet
pasientkoordinatorstillinger. Pasientkoordinatoren skal sørge for en vellykket tilbakeføring til hjemkommunen.
Det er samhandlingssjef Odd Petter Nilsen ved Sykehuset Østfold fornøyd med.
Han sier til Kommunal Rapport at han
håper at også de mindre kommunene i fylket følger etter og ansetter pasientkoordinator.
– Fort oss er det gull verdt. Det er bare
praktfullt, sier Nilsen.
Han mener at samhandlingsreformen så
langt har ført til en kvalitetsheving av hele
utskrivingsforløpet. Pasientene får en person å forholde seg til, og det samme får
sykehuset.
I Østfold har sykehuset inngått avtaler
med kommunene som gir en gjensidig forpliktelse.
Avtalen går ut på at sykehuset skal varsle
om utskrivningsklare pasienter mellom
åtte og halv fire alle dager, også helg og helligdager. I denne perioden skal kommunen
alltid være tilgjengelig på telefonnummer.
Gis varslet etter klokken 12.00 på utreisedagen, slipper kommune å betale for
denne dagen.
Avtalen i Østfold er i strid med kravet
Helse- og omsorgsdepartementet stilte i et
brev til kommunene før jul. Der går det
fram at kommunene har fått penger for å
overta pasienter, uansett når kommunen
varsles. En nasjonal tvisteløsningsnemd er
nå opprettet for å løse uenighet mellom
kommuner og sykehus om utskrivningsklare pasienter.
12 | NYHETER
Leif H. Eriksen er glad for at han
og kona kunne hjelpe datteren
Eva Beate (23) da hun ble skrevet
ut av sykehuset. Da legen mente
hun var utskrivningsklar, fikk hun
valget: sykehjem eller hjem til
foreldrene. Foto: Hege Heløe
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
TØFT MØTE MED
REFORMEN
Sykepleierstudent Eva Beate Belstad Eriksen (23) fra Gan fikk selv
førstehåndskjennskap til hvordan samhandlingsreformen virker i praksis.
Da legen mente hun var utskrivningsklar fikk hun valget: sykehjem
eller hjem til foreldrene.
NYHETER | 13
Det var etter et fall på dansegulvet at Eva
Beate fikk kneet ut av ledd.
– Det var svært smertefullt og jeg havnet
på Ahus. Her fikk jeg først vite at det var et
mulig brudd og at jeg ville behøve operasjon. Dagen etterpå viste det seg at det var
snakk om en kneskålluksasjon og at det
ville kunne stabilisere seg med opptrening
av fysioterapeut, forklarer Eva Beate.
Inmobil
Skaden var svært smertefull og hun hadde
problemer med å bevege seg. Hun håpet
derfor å kunne bli på sykehuset noen lengre.
Behandlende lege viste til samhandlingsreformen og at kommunen skal overta når
hun var ferdigbehandlet ved sykehuset få
dager etter hendelsen.
– I det øyeblikk jeg var ferdigbehandlet
fra legenes side var det tydelig at jeg skulle
ut. Jeg var helt frem til utskrivning invalidisert og trengte hjelp til alt. Dessuten var
jeg sterkt smertepåvirket, forteller Eva
Beate.
Hun beit tennene sammen og kom seg
opp av senga, selv om det påførte henne
mer smerte. Det hun fikk tilbud om var en
kortidsplass på sykehjem. Dermed tok foreldrene ansvar.
– Det ble søkt hjemmesykepleie fra
sykehuset - særlig på dagtid når mamma
og pappa jobber, forteller hun.
Ville ikke på sykehjem
– For meg var valget enkelt: som 23-åring
har jeg ingen ting på et sykehjem å gjøre,
mener Eva Beate, og får støtte fra sin far,
Leif H. Eriksen.
– Min kone tok kontakt med inntakskontoret i Fet kommune, og det virket ikke
som de hadde noen klar formening om hva
de kunne tilby datteren min. Vi tok henne
derfor med hjem, sier Leif H. Eriksen.
– Så du mener at kommunen ble tatt litt
på senga når det gjelder hva man kan tilby
unge utskrivningsklare pasienter med
behov for tett oppfølging?
– Ja, det fantes ikke noe konkret tilbud
til unge, svarer han, men understreker at
han likevel er glad for at kommunen bisto
med å legge til rette for at hans voksne datter kunne bo hjemme. Kommunen sørget
for hjemmsykepleie og at hun fikk nødvendige hjelpemidler, krykker og rullestol.
– Alt i alt fikk vi et godt tilbud etter
hvert, vektlegger Leif H. Eriksen, som for
øvrig er hovedtillitsvalgt i Delta og hovedstyrerepresentant. Også datteren Eva
Beate er engasjert Delta-medlem og er
Ung-observatør i hovedstyret.
Halvt år rehabilitering
Selv er Eva Beate i ferd med å utdanne seg
til sykepleier. Hun var ute i praksis da uhellet var ute. På grunn av opptrening og rehabilitering i et halvt år framover, så må hun
vente med å fullføre studiet til neste sommer.
– Jeg satser på at jeg er ute av rullestolen
og at jeg klarer å gå om seks uker. Fram til
da er jeg glad for å få hjelp hjemmefra. Jeg
lurer imidlertid på hvordan jeg skulle klart
meg alene uten hjelp hjemmefra. Da har
jeg kanskje måttet takke ja til kortiddsplass
på sykehjemmet? Det er et tankekors, sier
Eva Beate, som nå har fått verdifull kompetanse som bruker av kommunens helsetjeneste.
– Jeg tror denne erfaringen har gjort det
lettere for meg å ta pasienter på alvor. Dersom pasienten sier at de har smerter, så må
helsepersonellet ta hensyn til det, sier Eva
Beate Belstad Eriksen alvorlig.
Fet kommunes
inntakskontor:
– Hvordan har dere opplevd samhandlingsreformen så langt i år?
– Ved inntakskontoret fyller vi ut alle
skjema og finner ut hvor pasientene
skal. Foreløpig har vi greid å fordele alle
pasientene og egentlig har det ikke vært
så stor forskjell fra i høst. Det er viktig
at vi klarer å ta unna de som skal på
sykehjem, sier Anne Gunvor Nystrøm,
fagleder ved tildelingskontoret i Fet
kommune.
– Hvilket tilbud gis?
– Vi har tilbudt kortidsplasser ved
sykehjemmet og har ikke noe konkret
tilbud akkurat nå. Vi jobber for å få en
hel kortidsavdeling på sykehjemmet.
Den skal være for alle pasienter med
behov. Og så har vi tilbud om hjemmesykepleie.
– Har dere noe spesielt opplegg for
yngre pasienter som trenger oppfølging?
– De unge klarer seg ofte hjemme
med tilbud om hjemmesykepleie. Vi
har en veldig godt utbygd og god hjemmesykepleie i Fet kommune, sier
Nystrøm, som godt inn i andre måned
av året ikke har merket så veldig stor
påtrykk av pasienter.
– Vi tar imot kontinuerlig, sier Anne
Gunvor Nystrøm•
14 | NYHETER
FÅR FORTSATT
2000 KR FOR EKSTRA
HELGER I TRONDHEIM
Ansatte innen helse og velferd i Trondheim kommune får fortsatt
2.000 kroner i tillegg hvis de jobber oftere enn hver tredje helg.
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
Fast ansatte i helse og velferd i Trondheim får 2000
kroner ekstra hvis de frivillig tar på seg helgevakter
utover vanlig turnus. Foto: Shutterstock
NYHETER | 15
Mona Berge er hovedtillitsvalgt
for Delta i Trondheim.
Foto: Gunhild Lervåg
Siden i fjor sommer har Trondheim kommune belønnet faste ansatte i helse og velferd med 2.000 kroner for hver helg de frivillig har jobbet utenom ordinær turnus.
Dette gjelder både heltids- og deltidsansatte. I tillegg kommer det vanlige lørdagsog søndagstillegget på 35 kroner i timen.
Målet med ordningen er å redusere ufrivillig deltid, og få en mer forutsigbar situasjon for både arbeidstaker, arbeidsgiver og
de som mottar tjenestene.
Følger arbeidsmiljøloven
Arbeid hver tredje helg er normen for
ansatte som har 40 prosent stilling i
Trondheim kommune.
Individuelle ønsker om hyppigere helgefrekvens kan avtales. Ansatte med avtale
om hyppigere helg enn norm får lønnskompensasjon på 2.000 kroner for hver
helg de jobber utenom normen.
Eventuelle endringer for å ivareta fritid
før og etter helg innarbeides i arbeidsplanen, og arbeidsmiljøloven ivaretas, opplyser Mona Berge, hovedtillitsvalgt for Delta
i Trondheim.
De hovedtillitsvalgte mottar hver
måned rapport på benyttelsen av denne
avtalen.
Sykepleiere minst interessert
Ekstrahelgene har så langt vært mer populære blant fagarbeidere og assistenter enn
blant sykepleierne. En intern rapport viser
at fagarbeidere og assistenter har tatt på seg
om lag dobbelt så mange ekstra helger som
sykepleierne, og tilsvarende utdanningsgrupper.
– Så langt har det vært brukt 1,6 millioner kroner på tiltaket, mesteparten i sommermånedene. Deltamedlemmer som har
benyttet seg av ordningen, synes det er et
godt tilbud. De slipper å bli beordret, og
det blir mer forutsigbart for alle parter, sier
Mona Berge.
Økt grunnbemanning
Bystyret i Trondheim har vedtatt å avskaffe
ufrivillig deltid. Kommunen har satt i gang
flere tiltak for å redusere deltidsbruken.
Bystyret har blant annet vedtatt at alle fast
deltidsansatte skal tilbys en stillingsandel
som tilsvarer det de faktisk har jobbet i
gjennomsnitt i perioden 1.juni 2010 –
1.sept 2011. Et annet tiltak er at 70 prosent
av vikarbehovet dekkes av egne ansatte.
Disse to tiltakene vil bidra til økt grunnbemanning på enhetene.
Øker kveldstillegget
I tillegg kommer flere prosjekter som skal
prøves ut i 2012.
Ett er :«Redusert deltidsandel ved hyppigere kveld og søndagsarbeid med økt tilleggslønn som motivasjonsfaktor, samt
gjennomsnittsberegning over 52 uker. Som
hovedregel lages helsefremmede arbeidsplaner med 11 timers hvile».
Dette skal prøves ut på en hjemmebasert enhet. De ansatte får 100 kroner i
timen i ubekvemstillegg på helg og kveld,
for alle ubekvemme vakter hele året.
Gjennomsnittsberegning for 52 uker
øker mulighetene til å styre arbeidsressursene og kompetansen i forhold til behov på
enheten. Det vil skape større forutsigbarhet og bedre tjenestekvalitet. De ansatte får
også større mulighet til å planlegge og legge
til rette for individuelle behov for fritid.
Kommer ikke unna helgene
Rådmannen i Trondheim mener tiltak
som ikke griper tak i helgeproblematikken
bare i begrenset grad kan bidra til redusert
deltid.
Rådmannen støtter seg blant annet til
konklusjonene til skift- og turnusutvalget
som i 2008 leverte sin innstilling til Stortinget. Utvalget kom fram til at en viss
økning i helgefrekvensen i mange turnusplaner ikke er til å komme forbi hvis ufri-
villig deltid skal reduseres. Utvalget mener
at ulempetilleggene for helg bør økes, slik
at det blir mer attraktivt å ta på seg ekstra
helgevakter.
Også forskeren Kari Ingstad ved avdeling for helsefag ved Høyskolen i NordTrøndelag, mener at ansatte må jobbe flere
helger eller at helgevaktene må være
lengre. Hun har i sitt doktorgradsarbeid
sett på deltidsarbeid blant godt voksne
sykepleiere på sykehjem.
50 argumenter mot
hyppigere helgejobbing
I løpet av ett ferbuardøgn skrev over 50
helsearbeidere inn sine personlige grunner til at de ikke vil jobbe oftere enn
hver tredje helg på Facebook-siden Hver
tredje helg er nok. Hensynet til familie
er en gjenganger, men mange er også
bekymret for rekrutteringen til helsesektoren, de ansattes helse og sykefravær.
Hver tredje helg-tilhengerne ble oppfordret til å fullføre setningen «Hver
tredje helg er nok fordi…».
Her er noen av argumentene:
… man har familie og skal leve også
… det er også mer belastende å jobbe
helg, for da er man mindre bemannet.
Så hver tredje helg er mer enn nok.
… fordi sykemeldte arbeidstakere ikke
tjener noen
… for å sikre rekruttering,
… helsa tåler ikke mer. Vi vil bli friske
pensjonister!
… en ikke nødvendigvis er eneste i
familien som jobber helg.
16 | ANNONSE
%
5
2
ift
ATdiT
B
A
R nnmel ngsavg
Inge
ni
KOM I
FORM MED
DELTA!
Tren hos Actic, få 25 % rabatt og ingen
innmeldingsavgift! Delta har inngått en
helt unik medlemsavtale med et av Norges
raskest voksende treningssentra. Du finner
Actic på 24 steder over hele landet, og
de fleste treningsstudioene er tilknyttet en
svømmehall. Adgang til svømme-hall inngår
i treningsavgiften.
Du får utformet et treningsprogram som
er tilpasset nettopp dine forutsetninger
og mål. Når du har trent i en periode,
gjøres det en oppfølging. Det gir resultater
enten du trener for kondisjon, styrke eller
vektreduksjon.
Vis Delta-medlemskortet når du tegner
medlemskontrakt i Actic. Da får du gratis
innmelding og 25 % rabatt på treningsavgiften. For priser, bindingstid og andre
betingelser, se www.actic.no.
SVØMMING
VARIERT TRENING
Her finner du mer informasjon om ACTIC.
Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no
Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39
smånytt
SMÅNYTT | 17
Kvinner følger med på lasset
Menn bytter jobb for å få mer i lønn, men kvinner søker ny jobb for å komme bort fra sjefen eller på
grunn av flytting. Det viser en undersøkelse utført for bemannings- og rekrutteringsbyrået Proffice.
Funnene er ikke overraskende, sier en talsmann. Men det som var det mest interessante funnet
var at kvinner i større grad enn menn søker ny jobb på grunn av flytting. Kanskje er det fordi menn
tradisjonelt har tjent mest, og familiene har blitt med på lasset hvis mennenes jobb flytter?
Kilde: Ukeavisen Ledelse
Konflikter på arbeidsplassen
– Ved konflikter på arbeidsplassen har det vært vanlig at psykologer benytter ulike meklingsteknikker, ofte uten at det er foretatt forundersøkelser om hvor man står rettslig. Dette er feil, sier arbeidsrettsadvokat Harald Pedersen, som sammen med professor i arbeidsog organisasjonspsykologi Ståle Einarsen, har skrevet boka Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. – Slik tilnærming
kan føre til at sakene blir enda vanskeligere å håndtere, eller at det i
verste fall begås nye overgrep mot en eller flere av de involverte, sier
Pedersen. Når det oppstår konflikter på arbeidsplassen må man ta
utgangspunkt i det juridiske perspektiv, det vil si de rammene arbeidsmiljøloven trekker opp. Arbeidsgiver plikter først å undersøke om
arbeidsmiljøloven er brutt, sier han. Kilde: arbeidsmiljo.no
Overtid øker faren for depresjon
Åjobbe mye overtid mer enn dobler risikoen for å rammes av depresjon, viser ny forskning. – Dette har vi visst lenge, sier seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet. Forskere fra Arbetshälsoinstitutet i Finland og University College i
London fulgte over 2.000 middelaldrende kontoransatte i Storbritannia over seks år og
fant en klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og depressive sykdommer. Forsøkspersonene som tilbragte i snitt 11 timer i døgnet på jobb hadde rundt 2,5 ganger så
ofte perioder hvor de var rammet av depresjon sammenlignet med de som jobbet 7 til 8
timer i døgnet. Studien ble utført blant offentlige tjenestemenn, skriver www.dn.no
Facebook – ikke for de usikre?
Folk med dårlig selvtillit synes det er lettere å åpne seg på Facebook. Men
de negative innleggene deres ødelegger ofte mulighetene for hyggelige
tilbakemeldinger. Det skriver forskerne Amanda L. Forest og Joanne V.
Wood fra University of Waterloo i tidsskriftet Psychological Science. Selv
om både de usikre og de selvsikre ønsker like mye sosial kontakt, føler de
usikre seg mer ensomme. I tillegg har de mindre tilfredsstillende og stabile vennskap enn de selvsikre. Rådet til de usikre fra sosiolog Berit Skog
ved ntnu i Trondheim, som forsker på opplevde goder ved Facebook, er å
forsøke å dele flere av de positive tingene som faktisk skjer med dem, og
være selektive med hvilke negative ting de legger ut. Kilde: forskning.no
Alle foto: Shutterstock
18 | NYHETER
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
SUNN RUSKULTUR
I FREDRIKSTAD
På arbeidsplassene i Fredrikstad kommune snakker de ansatte
om hva slags alkoholkultur de vil ha. Målet er en sunn ruskultur
blant de vel 600 ansatte.
Kolleger skåler oftere med hverandre enn før. Når vi drikker i jobbsammenheng, drikker vi større mengder enn når vi drikker privat, viser forskning. Foto: Scanpix
REPORTASJE | 19
h m s -rådgiver Dag Anders Nordahl i Fredrikstad
opplever at det er stor interesse for å snakke om
alkohol og jobb ute på arbeidsplassene.
Foto: Gunhild Lervåg
h m s -rådgiver Dag Anders Nordahl i
Fredrikstad kommune er ofte ute på
arbeidsplassene i Østfoldkommunen for å
snakke med de ansatte om hva slags ruskultur de har og hvordan de ønsker det
skal være når alkohol brukes i forbindelse
med jobb.
– Vi diskuterer hvordan festene er og om
hva som er en grei ruskultur, sier han.
Han opplever at det er stor interesse for å
snakke om alkohol og jobb ute på arbeidsplassene. Temaet kan være betent og
lederne kan synes det er vanskelig å ta opp,
men mange gir uttrykk for at det er spennende å snakke om.
Kommunen har i mange år jobbet for å
skape en god alkoholkultur blant de
ansatte. I 2006 fikk kommunen hedersdiplom fra Akan for innsatsen.
En av fire drikkesituasjoner foregår i forbindelse med jobb, viser forskning. Det har
Fredrikstad kommune erkjent. Derfor gjør
de så godt de kan for at disse situasjonene
skal være sosiale og hyggelige og preget av
den gode rusen, og ikke av de overstadig
berusede. Avhold er ikke målet, men trivsel. Som hms-rådgiver er Nordahl opptatt
av at helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas
også i disse situasjonene.
For å ta vare på fellesskapet, bør holde
seg innenfor den gode promillen
– Det er da det er hyggelig. Overstadighet er problemet, da blir det negativt, sier
h ms-rådgiveren.
Hvordan er festene?
Jevnlig kjører han og <Ingen>-kollegene
dialogkonferanser på de ulike avdelingene
og arbeidsplassene i kommunene. Da bør
alle ansatte og ledere være med. Der blir de
oppfordret til å beskrive hvordan kulturen
er der og hvordan de ønsker at den skal
være. De får i oppgave å definere de tre
vanligste festene på avdelingen, som for
eksempel lønningspils, sommerfest og
julebord. Så deles de ansatte inn i grupper
som skal se nærmere på de ulike angementene. Hvordan virker drikkesituasjonene
inn på sikkerhet, kvalitet på arbeidet,
arbeidsmiljø, fellesskap, fravær, taushetsplikt og bedriftens omdømme?
«Kvinnearbeidsplasser er
mer nøkterne i sin omgang
med alkohol. Der menn er
i flertall, er det ofte en
annen kultur.»
I fellesskap skal gruppa finne ut om det
oppleves greit, ikke helt greit eller ugreit til
på de ulike områdene, slik at de kan ta vare
på det positive og gjøre noe med det negative. Opplegget er utformet av Akan,
Arbeidslivets kompetansesenter for rusog avhengighetsproblematikk.
Kvinner i flertall
Når Fredrikstad kommune kartlegger
alkoholbruken i forbindelse med jobb, slår
det meste ut på grønt, altså greit. Trange
kommunebudsjetter bidrar til at arbeidsgiver ikke står for mye skjenking. På sosiale
arrangementer er det vanlig at det nytes
alkohol. Fredrikstad kommune representerer ikke noe unntak i denne sammenheng.
Kommunen har nå eksempler på at
enkelte drikkesituasjoner nå har fått nye
navn fra for eksempel «lønningspils» til «ut
i det grønne» eller «ut i det blå».
71 prosent av de ansatte i Fredrikstad
kommune er kvinner.
– Kvinnearbeidsplasser er mer nøkterne
i sin omgang med alkohol. Når vi kartlegger alkoholbruken, kommer vi ofte ut på
grønt. Der menn er i flertall, er det ofte en
annen kultur, kommenterer Nordahl.
Grønt lys
Alkoholbruken til norske arbeidstakere
kan deles inn i tre grupper. 60–65 har et
helt passe alkoholforbruk. Hvis de skulle
fått en fargekode, hadde det blitt grønn.
Tall fra a k a n statistikk viser at 15–20 prosent av arbeidstakerne drikker så mye at
det begynner å bli farlig. De er over på det
gule feltet. Og i toppen blinker det alarmerende rødt for 3–6 prosent av arbeidstakerne. Men det er ikke de røde eller gule
Nordahl er mest opptatt av, til tross for at
det er de som er i fare. For å få til en sunn
alkoholkultur, må du snakke med dem
som går på grønt lys. Det er de som utgjør
flertallet, og det er bedre at de moderate
legger premissene for alkoholbruken enn
stordrikkerne. Det kan også trekke de røde
og gule i riktig retning.
– Hvilke signaler lederne sender, er viktige. Hvis de tar vare på fellesskapet, tar de
vare på de røde også, sier Nordahl.
Saken fortsetter >>>
20 | REPORTASJE
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
DRIKKES STADIG
MER I FORBINDELSE
MED JOBB
Er det greit å komme på jobb i bakrus?
Eller bør du bli sendt hjem fra jobb da?
REPORTASJE | 21
– Festkulturen er like sterk blant offentlig ansatte
som blant privat ansatte, men det er ikke like vanlig å bli påspandert alkohol i det offentlige, sier
a k a n -rådgiver Jarle Wangen.
Foto: Gunhild Lervåg
«Når vi drikker i jobbsammenheng, drikker
vi gjerne opp mot 50
prosent mer enn når vi
drikker privat.»
roga l a n dsfor sk n i ng
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Litt kvalm. Litt vondt i hodet. Lett ukonsentrert. Tyggisen i munnen kamuflerer at
du og kollegene drakk litt mye i går. Men
det var moro. Så får det heller være at det
ikke blir den beste arbeidsdagen. Ingen kan
være like effektive hver dag.
Det er høy aksept for bakrus i norsk
arbeidsliv. Bakrus er det både lov å spøke
med og le av, til tross for at den koster det
norske arbeidslivet ganske mye penger.
Omtrent halvparten av endagsfraværet
skyldes bakrus, anslår Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) i den nye boka
Manda’ morra blues. Ikke alle blir hjemme
når de er i bakrus. Mange går på jobb og lar
det stå til, selv om produktiviteten er litt
lavere enn vanlig.
– Det er respektløst å møte på jobb i dårlig forfatning, mener seniorrådgiver i
Akan, Jarle Wangen. Han har sammen
med kolleger skrevet boka Manda’ morra
blues om alkoholkulturen i arbeidslivet i
dag.
Wangen forteller om en fabrikk som
hadde en straffeøvelse for arbeidstakere
som kom på jobben i bakrus. De ble satt til
å brette esker og kartonger den dagen.
Ledelsen mente tiltaket virket forebyggende. Fagforeningen var også enig i at
dette var grei praksis.
Tabu
De færreste arbeidsplasser har så strenge
regler. Faktum er at få arbeidsplasser har
diskutert hvilken ruskultur som er ok i
forbindelse med jobb. Det kan virke som
det er tabu å snakke om alkoholkulturen.
– De aller fleste jobbrelaterte drikkesituasjoner går helt problemfritt for seg.
Samtidig har de fleste av oss erfart at trivselsgrensene av og til er blitt passert. Men
få sier noe om dette. De færreste har diskutert eller blitt enige om hva som er en
god ruskultur på jobben, og hva slags ruskultur som bidrar til inkludering av alle på
arbeidsplassen. Om disse problemstillingene er det i det hele tatt merkelig stille i
norsk arbeidsliv, mener Akan-rådgiveren.
Festkultur i det offentlige
På arbeidsplasser i det offentlige drikkes
det mindre enn på private når det er snakk
om organiserte sammenhenger på jobb. I
stedet drikkes det mer i kollegaorganiserte
situasjoner, som når man går ut med kollegaer etter jobb, for eksempel på lønningspils.
– Vi får like mange henvendelser fra det
offentlige som fra det private, sier Jarle
Wangen.
Han har erfart at der folk jobber tett på
hverandre, finner de oftere på ting sammen. Festkulturen er like sterk blant
22 | NYHETER
jarle wangen
Sc
Illustrasjonsfoto:
«De som ikke drikker alkohol,
må ofte redegjøre for det.
Det er et drikkpress.»
anpix
offentlig ansatte som blant privat ansatte,
men det er ikke like vanlig å bli påspandert
alkohol i det offentlige.
bedre å diskutere i forkant hvordan vi vil
ha det. Det er bedre å forebygge enn å
vente på problemene
Drikker med kolleger
Tidligere var det vanlig å ta det rolig når det
ble drukket alkohol i forbindelse med jobben, noe annet var ikke sosialt akseptert.
Så tok vi heller en real fest med venner på
hjemmebane.
Slik er det ikke lenger. Når vi drikker i
jobbsammenheng, drikker vi gjerne opp
mot 50 prosent mer enn når vi drikker privat, viser tall fra Rogalandsforskning.
Skillet mellom jobb og fritid er rett og
slett ikke så skarpt som før. For eksempel
er det er blitt mer vanlig å bli venner med
kolleger. Sammen med kollegavenner drikkes det ofte alkohol. Det er særlig i grenselandet eller gråsonen mellom jobben og det
private at alkoholen spiller en viktigere
rolle for arbeidslivet i dag, påpeker rådgiverne i Akan. Som eksempler på gråsonens
arenaer er den månedlige lønningspilsen
eller den ukentlige fredagspilsen.
Dialogverksted
Han anbefaler alle arbeidsplasser til å stille
spørsmålet «Hvordan vil vi ha det hos
oss?». Jo flere som kan være med på å definere hvordan det skal være, jo bedre. Målet
for Akan er ikke avhold, men at flere får et
bevisst forhold til alkoholbruken.
Akan har utviklet flere verktøy som
bedrifter kan ta i bruk. Dialogverksted er
et slikt verktøy. Et dialogverksted er en
bedriftsintern «nødvendig diskusjon» om
bedriftens rusmiddelkultur. Verkstedet
har tre faser: Først kartlegges bedriftens
drikkesituasjoner, deretter vurderes drikkesituasjonene i forhold til noen definerte
kriterier, og til slutt formuleres en rusmiddelpolitikk.
– Suksessfaktor nummer en er at det er
ledelsen som tar initiativ til prosessen og
står inne for den, sier Wangen.
Gråsoner
Gråsonen består av sosiale situasjoner som
kan knyttes til arbeidsfellesskapet, men
som samtidig har preg av å være fritid.
Arbeidsplassens regler for bruk av rusmidler får ofte uklar status i disse gråsonene.
Hvilke regler gjelder egentlig da? Er du på
jobb, eller er du privatperson?
– I gråsonene ser vi hvordan drikkemønsteret til kollegene er. Det kan skape
samtaler eller bekymringer i etterkant. Vi
er flinke til å snakke i etterkant, men det er
Drikkepress
Han råder arbeidsplassene til å ta hensyn
til den svakeste part og ikke legge opp til
aktiviteter som ekskluderer. Alkohol i
jobbsammenheng kan både skape samhold mellom kolleger – og ekskludere dem
som ikke kan eller vil drikke.
– De som ikke drikker alkohol, må ofte
redegjøre for det. Det er et drikkepress.
Graviditet og bilkjøring er aksepterte grunner til ikke å drikke, men ellers er det liten
forståelse for at du ikke vil være med. Men
det er godtatt å avstå fra alkohol hvis du
sier «jeg vil ikke drikke i dag fordi jeg drakk
så mye i går», sier Wangen.
Muslimer føler seg presset
«Vi nordmenn godtar ikke edruelighet ut
fra religiøs overbevisning. I teorien ja, kanskje, men i praksis, når vi sitter på puben
etter en slitsom arbeidsuke, er det ganske
uforståelig at folk ikke bare kan ta seg en
pils» heter det i boka.
En palestinsknorsk kvinne forteller om
hvorfor hun tar noen slurker vin på julebord eller konferanser selv om hun aldri
drikker i andre sammenhenger:
«Alle vil ha den integrerte minoritetsarbeidstakeren – og alkoholbruken kan bli et
mål for hvor integrert andre oppfatter det å
være».
«Jeg må ofte forklare meg når jeg ikke
kan drikke alkohol. Nordmenn er veldig
opptatt av det der», forteller en muslimsk
mann i boka.
Taco med ungene
– Noen ansatte ønsker ikke eller kan ikke
delta på aktiviteter som er lagt utenom
arbeidstid, for eksempel de som verken
kan eller vil leve opp til forventingen om å
drikke alkohol. Ansatte som har små barn
og andre omsorgsoppgaver på fritiden,
forteller at de ikke kan eller vil prioritere
fredagspils framfor taco med ungene. Gravide kan føle seg utenfor sosialt, skriver
forskerne.
De mener drikking i gråsonene i verste
fall kan splitte kollegagrupper og skape
avstand mellom de som deltar og de som
ikke gjør det.
ANNONSE | 23
KOMMUNIKE
K
OMMUNIKE g
gir
ir deg
deg gode
gode ferietilbud
ferie
etilbud
SSteder
teder å besøke
besøke til
til sommeren
sommeren
6d
da
age
ger KU
KUN
Strandidyll
Strandidyll
utenfor
København
utenfor K
øbenhavn
1 999,,--
FFirst
irst Hotel
H o te l M
Marina
a ri n a
Fra
Fra eksklusive
eksklusive First
First Hotel
Hotel Marina
Marina i Vedbæk
Vedbæk skuer
skuer
dere
dere ut
ut over
over Øresunds
Øresunds bølger
bølger og
og den
den lille
lille øya
øya
Hven,
Hven, og
og fra
fra solterrassen
solterrassen kan
kan dere
dere ane
ane konturene
konturene
aavv svenske
svenske LLandskrona.
andskrona. Inne
Inne på
på hotellet
hotellet kkan
an ddere
ere
sskjemme
kjemme dere
dere selv
selv bort
bort i luksuriøse
luksuriøse rammer.
rammer. Stranda
Stranda
lligger
igger bbare
are 5500 m fra
fra hotelldøra
hotelldøra oogg bbare
are 5500
00 meter
meter fra
fra
Købehavn,
oget iinn
nn ttilil K
øbehavn, TTivoli,
ivoli, Den
Den lille
lille
hhotellet
otellet går
går ttoget
hhavfrue
avfrue og
og Nyhavn.
Nyhavn.
pper
er ppers
ersoonn i ddobb
obbeltro
eltrom
SPAR IN
SP
INNTI
TIL 69
699,
9,-
Gode
G
ode barnerabatter:
b a r n e ra b a t t e r :
1 barn
barn til
til og
og med
med 8 åårr ggratis
ratis i fforeldrenes
oreldrenes sseng.
eng.
2 barn
barn 9 til
til og
og med
med 12
12 år
år gratis
gratis i egen
egen seng.
seng.
V
Visit
i si t O
Oslo
slo / PPhoto:
h o t o: G
Giulio
iu li o B
Bolognesi
o l o g n e si
t5 ffrokostbuffeer
rokostbuf feer
t
ttM
at o
gd
rikke ttil
il barna
b arna
Mat
og
drikke
ttTTrådløst
rådløst int
e r net t
internett
Ankomst:
Valgfri
2.0 6. -12.08.2012.
-12.0 8. 2012.
A
nkomst: V
algfri 222.06.
Turen
T
uren ggår
år ttil
il hovedstaden
hovedst d n
tt5 overnattinger
overnatting
ger
tt5
0 m til
til badestrand
badestrand
50
ttG
ratis p
arkering
Gratis
parkering
Skjærgårdssommer
Skjærgårdssommer
3d
dager
a ge r K
KUN
UN
6 dager
dager KUN
KU N
1 195,
195,per
per person
person i ddobbeltrom
obbeltrom
21
195,
95,-
SPA
SP
AR
R IN
INNT
NTIILL 3
37
70
0,-,-
SPA
SP
AR
R IN
INNT
NTIL
IL 38
382
2,-,-
overnattinger
tt 2 o
ve r n a t t i n g e r
overnattinger
tt 5 o
ve r n a t t i n g e r
t
t 2 ffrokostbuffeer
rokostbuf feer
tt 5 ffrokostbuffeer
rokostbuf feer
middag
tt 1 to-retters
to - re t te r s m
id d a g
Gratis
mat
og
tt G
ra t i s m
at o
g
drikke ttil
il b
arna
drikke
barna
pper
er person
person i ddobbeltrom
obbeltrom
Midt
Asker
tt M
id t i A
sker sentrum
se ntru m
IInkl.
n k l. 1 m
middag
id d a g p
påå hotellet
h o te ll e t
Gangavstand
Gangavstand til
til by
by og
og strand
s t ra n d
FForuten
oruten hele
hele vvår
år ho
hovedstads
vedstads mangfold
mangfold aavv titilbud
lbud lligger
igger oogså
gså TusenFryd
TusenFr yd og
og
BBadeFryd
adeFr yd iikke
kke ssåå llangt
angt vekk.
vekk. Det
Det er
er bare
bare 21
21 km
km inn
inn til
til Oslo
Oslo og
og 42
42 km
km til
til TusenFryd,
TusenFr yd,
Gardermoen
oogg fflytoget
lytoget ttilil G
ardermoen sstopper
topper bbare
are 3300
00 m ffra
ra hhotellet.
otellet. I Asker
Asker kan
kan man
man shoppe,
shoppe,
bade
bade på
på Hvalstrand,
Hvalstrand, ggåå uutt oogg spise,
spise, bowle,
bowle, golfe
golfe eller
eller ta
ta en
en båttur
båttur på
på Oslofjorden.
Oslofjorden.
D
Det
et gglitrende
litrende hhavet
avet og
og skjærgården
skjærgårdenn ønsker
ønsker deg
deg velkommen,
velkommen, med
med båtturer,
båtturerr, rideturer
rideturer
på islandsk
islandsk hest,
hest, beachvolley,
beachvolley, iinnendørs
nnendørs ssvømmebasseng
vømmebasseng oogg m
inigolf. D
et eerr ssom
på
minigolf.
Det
om å
ttre
re iinn
nn i ""Vi
Vi ppåå SSaltkråkan"
altkråkan" ppåå øøya
ya TTjørn,
jørn, hhvor
vor N
Nordiska
ordiska Akvarellmuseet
Akvarellmuseet ligger
ligger helt
helt
uute
te vved
ed vvannet.
annet. O
Ogg ppåå TTorp
orp nnordvest
ordvest ffor
or U
Uddevalla,
ddevalla, eerr ddet
et oover
ver 70 bbutikker.
utikker.
SScandic
c a n d ic A
Asker
sker
A
Ankomst:
nkomst: TTorsdager
or sdager oogg ffredager
redager ttilil oogg m
med
ed 226.04.
6.0 4. og
og 30.08.
30.0 8. - 06.12.2012.
0 6.12. 2012.
Valgfri
V
algfri 222.06.
2.0 6. - 226.08.
6.0 8. oogg 113.12.2012
3.12. 2012 - 30.04.2013.
30.0 4. 2013.
Gode
G
ode barnerabatter:
b a r n e ra b a t t e r :
1 barn
barn til
til og
og med
med 12
12 år
år gratis
gratis i egen
egen sseng
eng iinkl.
nkl. 1 valgfri
valgfri barnemeny.
barnemeny.
1 barn
med
barn 1133 åårr ttilil oogg m
ed 1177 åårr kkrr 5580,8 0,- i egen
egen seng.
seng. Maks
Mak s 1 barn
barn pr.
pr. rom.
rom.
2 dagers ferie fra 99,-
))))
)))) Bohusgården
Bohusgården Hotell
H o te ll & K
Konferens
o n fe re n s
Ankomst:
A nkomst: Søndager
Søndager 03.06.-19.08.2012
03.0 6.-19.0 8. 2012
Gode
barnerabatter:
G
ode b
a r n e ra b a t t e r :
1 barn
barn til
til og
og med
med 6 år
år gratis
gratis i foreldrenes
foreldrenes seng.
seng.
1 barn
barn fra
fra 7 til
til og
og med
med 14
14 år
år kr
kr 945,9 45,- i egen
egen seng.
seng.
Avbestill
A
vbestill helt
helt uten
uten grunn
grunn med
med vår
vår angreforsikring,
angreforsikring, fra
fra kr.
kr. 79,-.
7 9 ,-.
+ mange andre fordeler
Bli PLUSmedlem
i vår reiseklubb
www.vielskerferie.no/fordeler
på
Se alle
Se
alle våre
våre ttilbud
ilbud el
eller
ler bestill
bestill på
ZZZGWIWUDYHOQR‡
ZZZGWIWUDYHOQR‡
Opplys
Oppllys annonsekoden
annonsekoden K
KOMMUNIKE
OMMUNIKE
M
Med
ed fforbehold
or behold oom
m uutsolgte
t solgte ddatoer
atoer oogg trykkfeil.
tr ykk feil. EEkspedisjonsavgift
k s p e d i sj o n s av g i f t m
maks.
ak s. kkrr 889,-.
9,-. SSee betingelser
betingelser ppåå www.dtf-travel.no.
w w w.dt f-travel.no.
24 | NYHETER
t e k s t: si v m . bj e l l a n d
DELTA MED NYTT
SOLIDARITETSFOND
Et nyopprettet solidaritetsfond i Delta er første skritt på veien for
å øke engasjementet innen internasjonalt solidaritetsarbeid.
Møtet med den drapstruete columbianske fagforeningslederen Carlos Rodriguez (t.v.) forandret synet på
solidaritetsarbeid for hovedtillitsvalgt Trond Ellefsen i Delta (t.h.). Nå skal han være med å dele ut midler
til solidaritetsprosjekter i Delta. Foto: Privat.
NYHETER | 25
«Vi har en plikt til å hjelpe andre»
t ron d el l ef se n
Formålet med det nyopprettede solidaritetsfondet er å vise større engasjement
innen solidaritetsarbeid.
– Det er viktig at en av landets største og
rikeste fagforeninger viser solidaritet med
dem som ikke har det så bra, sier hovedtillitsvalgt i Ålesund, Trond Ellefsen.
Han sitter i den nye styringsgruppen for
solidaritetsmidler sammen med 1. Nesteleder i Delta, Erik Kollerud (leder), leder
for Aktivitørenes Landsforbund, Karina
Sandnes og politisk rådgiver i Delta, Knut
Roger Andersen. Gruppen som har fått
ansvaret for dele ut solidaritetsmidler
hadde nylig sitt første møte.
– Tradisjonelt tenker vi gjerne på fjerne
strøk i forbindelse med internasjonal solidaritet, men vi trenger ikke se så langt.
Også i Europa blir fagforeningsfolk undertrykket. Det er mange kamerater som
trenger hjelp, sier Trond Ellefsen.
Hva kan gjøres?
Hans eget engasjement ble vekket i forbindelse med opphold på Geneveskolen for
tillitsvalgte i 2008.
– Tidligere tenkte jeg «er det noen vits i å
bruke medlemmenes penger i andre land».
Vi lever i verdens rikeste land og har både råd
til og plikt til å hjelpe andre, sier Ellefsen.
– Hva betyr hjelpen?
– Jeg tror det betyr veldig mye. Da jeg
snakket med den columbianske fagforeningslederen Carlos Rodriguez, som
hadde livvakter og levde med drapstrusler
hver eneste dag, spurte jeg ham: «Hva kan
vi gjøre? Skrive brev?»
«Bare det å vite at dere bryr dere er en
styrke for meg», svarte han.
Carlos Rodrguez var tidligere leder for
fagforeningen c u t , det columbianske
motstykket til l o og y s.
Stemples som terrorister
I Tyrkia, et land vi ser på som demokratisk,
sitter fagforeningsfolk i fengsel uten noen
spesiell grunn. I økende grad stemples tyrkiske fagforeningsfolk som terrorister,
uten noen dokumentasjon som støtter
anklagene. Den internasjonale sammenslutningen av fagforeninger i offentlig sektor, Public Services International (p si ),
hvor Delta er med, har flere saker hvor tyrkiske fagforeningsfolk er i fengsel uten
grunn. Senest Meryem Özsögüt i forbundsstyret til det tyrkiske fagforbundet
SES, som er tilsluttet den internasjonale
fagorgaisasjonen for helse og sosialarbeidere gjennom p si . p si har flere ganger
skrevet brev til tyrkiske myndigheter og
krevd at Özsögüt settes fri. Ifølge p si finnes det ingen annen forklaring på arrestasjonen og fengslingen enn hennes deltakelse på en pressekonferanse 14. Desember
2011, som ikke var erklært ulovlig av myndighetene, skriver frifagbevegelse.no
Utdanningsstøtte til fengsledes barn
Delta sin svenske søsterorganisasjon,
Vision (tidligere sk t f) har valgt å gi støtte
gjennom å bidra til å finanisere utdanningen til barna til en fagforeningsleder
som sitter i fengsel i Tyrkia.
– Relativt beskjedne beløp kan gjøre en
stor forskjell for en familie hvis hovedforsørger er satt ut av spill, sier Trond Ellefsen.
Han kan forstå at noen setter spørsmål
ved bruken av medlemmenes penger, men
vil understreke at han ikke tror Delta ikke
blir noen dårligere organisasjon for medlemmene ved å drive med solidaritetsarbeid.
– Det er bra at Delta har satt av egne
midler som vi styrer selv og ikke bare baserer oss på deltakelse i y s sitt solidaritetsfond, sier han.
Trond Ellefsen, som er medlem i representantskapet i Delta, var den som foreslo
et eget soildaritetsfond i Delta i 2008, i
kjølvannet av at Delta bevilget penger til
suksessprosjektet til y s i det sørlige
Afrika. Et prosjekt hvor for øvrig tidligere
leder i k f o (som Delta het tidligere),
Randi Bjørgen, er ansvarlig.
Hvem kan søke?
Deltas solidaritetsmidler skal fremme
internasjonalt solidaritetsarbeid med
hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid
i andre land. Arbeidet skal skje i et likeverdig samarbeid med mottakerorganisasjonen og bidra til å bygge selvstendighet,
heter det i retningslinjene for bruk av solidaritetsmidlene.
Alle organisasjonsenheter i Delta,
inkludert yrkes- og bransjeorganisasjonenes ulike ledd, kan søke. Det vil gis fortrinn til prosjekter der flere organisasjonsenheter samarbeider.
26 | NYHETER
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
KULTUR GIR BARN EN
BEDRE OPPVEKST
De kulturelle opplevelsene som barn får i barnehagen, s f o og på skolen er med
på å danne deres identitet. Derfor er kulturtilbudet på disse arenaene så viktige,
mener mange av Deltas yrkesgrupper
Karina Sandnes, Lena Marie Hammernes, Marit Brodal og Tove T. Giske fra Aktivitørenes Landsforbund var
ivrige i diskusjonene på Deltas fagarena for kultur og oppvekst på Gardermoen i januar. Foto: Gunhild Lervåg
NYHETER | 27
– Når det brukes så mye penger på kultur, må vi
være kritisk til hvordan pengene brukes, mener
stortingspolitikeren Gunn Karin Gjul.
Foto: Gunhild Lervåg
Torill Haukenes Malmedal overbevist om at kultur med hell kan brukes for å få kontakt med barn
og foreldre med minoritetsbakgrunn.
Foto: Gunhild Lervåg
– Barn har rett til både være tilskuere til og deltakere i det kulturelle og kunstneriske liv, sier Sidsel
Bjerke Hammerstad fra Barneombudet.
Foto: Gunhild Lervåg
«Foreldrenes utdanning og inntekt avgjør kulturdetakelsen.
Fattige barn i Norge er fattige på opplevelser, men mangler
ikke mat.» g u n n k a r i n g j u l
Kultur kan gi barn en bedre oppvekst. Det
er deltakerne på Deltas fagarena om kultur
og oppvekst enige om. Nylig var vel 40
Delta-medlemmer samlet på Gardermoen
for å diskutere kultur og oppvekst. Både
aktivitører, kultursjefer, barne- og ungdomsarbeidere, helsearbeidere, bibliotekarer og tillitsvalgte delte villig ideer til hvordan flere barn kan få gode kulturelle
opplevelser.
– Barn har rett til både være tilskuere til
og deltakere i det kulturelle og kunstneriske liv, sier Sidsel Bjerke Hammerstad fra
Barneombudet og viser til Barnekonvensjonens artikkel 3 1 som også er nedfelt i
norsk lov.
Hun var en av tre innledere på debattdagen.
– Det er lettere å si at barn ikke skal slås,
enn at de skal få være kreative. Å være kreativ er ikke så konkret, sier Hammerstad.
Barneombudet har undersøkt hva som
skal til for at flere barn får gode kulturopplevelser. Samarbeid og helhetstenkning er
like viktig som økonomi. I mange kommuner råder tilfeldighetene på kulturfeltet, mener Barneombudet.
Skjev fordeling
I år er det satt av ni milliarder kroner i statlig støtte til kultur. I 2005 var støtten på
fem milliarder.
– Når det brukes så mye penger, må vi
være kritisk til hvordan pengene brukes.
Ikke bare de som bruker kultur fra før som
skal få mer, da har vi bommet, sier stortingspolitikeren Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet. Også hun innledet på fagarenadagen.
Gjul leder familie- og kulturkomiteen
og dermed ansvar både for barn og kultur.
Likevel kan hun ikke huske at det noen
gang har vært en debatt som har handlet
både om barn og kultur i stortingssalen.
– Foreldrenes utdanning og inntekt
avgjør kulturdeltakelsen. Fattige barn i
Norge er fattige på opplevelser, men
mangler ikke mat, sier Gjul.
Ønsker heldagsskole
Kulturskolen er det fritidstilbudet med
størst sosiale skiller i dag. I tillegg står
25.000 barn på venteliste for å få plass.
– Kulturskolen skal være et tilbud til alle
barn til en overkommelig pris. Her klarer
vi ikke å levere godt nok. Det er pinlig at vi
ikke har kommet lenger, sier Gjul.
Neste år prøves gratis kulturskole ut i
noen kommuner, enten som en del av sfo
eller skolen.
Støtter heldagsskolen
Arbeiderpartipolitikeren mener heldagsskole kan jevne ut kulturdeltakelsen ved at
både kulturskolen og idrett blir gratis tilbud i heldagsskolen.
Mange støtter Gjul i planene om heldagsskole. En av dem er Mariann Fjeldstad,
leder i Barne- og ungdomsforbundet i
Delta. Hun ønsker seg en heldagsskole
med et godt kulturtilbud, fysisk fostring
og måltider.
– Begrepet heldagsskolen er på vei ut. Vi
mener ikke at skoledagen skal utvides,
men at mer skal inn, presiserer Fjeldstad.
Også andre i salen mener at dagens kulturskoler bør legges ned og at ressursene skal
flyttes til skolen, slik at alle får et kulturtilbud der.
– De kulturelle opplevelser som barn får
i barnehagen, sfo og på skolen er med på
å danne deres identitet, sier Lena Hillestad,
leder i Kulturforbundet i Delta.
Kulturforbundet ønsker kultur skal
gjennomsyre alle ledd i kommunene.
>>>
28 | NYHETER
– Kultur former framtida. Det er vår
ledestjerne, sier Hillestad og legger til at vi
langsomt på vei til et bedre samfunn.
Kultur skaper kontakt
Torill Haukenes Malmedal, daglig leder i
Bønestoppen Kanvas-barnehage i Bergen,
har også erfart at kulturelle aktiviteter skaper god utvikling både barn og foreldrene
deres.
Hun er overbevist om at kultur med hell
kan brukes for å få kontakt med barn og
foreldre med minoritetsbakgrunn.
– Kultur er en nøkkel som kan åpne
dører mellom folk med ulik bakgrunn,
mener hun.
Malmedal mener det handler om kommunikasjon mellom mennesker, ikke integrering.
– Når et barn begynner i barnehagen, er
det lett å møte foreldrene med krav. Vi tror
ofte at vi må fortelle hvordan det skal være.
Hvis vi begynner med kravene idet vi får
en ny familie, låser vi kommunikasjonen
fra første stund. Hvis jeg ikke klarer å kommunisere med foreldrene på en god måte,
vil barnet merke det, sier Malmedal.
Eventyr og barnesanger
Hun råder barnehageansatte til å tenke
gjennom hvordan de hadde like å bli møtt
hvis de skulle levere fra seg barna sine i et
annet land.
– Vi bør møte familien med anerkjennelse og forståelse. Det kan være lettere å
synge en barnesang på sitt eget språk en å
snakke norsk med oss. Det er bedre å åpne
med å spørre litt om kultur enn å stille krav.
Hvis de kan bidra med en sang eller et eventyr fra sitt hjemland, er det lettere å huske
strikken på regnbuksa, sier Malmedal.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
GI DE TILLITSVALGTE
KUNNSKAP
OM FAGET DITT
Tillitsvalgte trenger faglige argumenter for
å påvirke budsjetter og prioriteringer.
Kulturtilbudet om fem år
Hovedtillitsvalgt Linda Lohne i Bergen
Foto: Siv Bjelland
Medlemmer og yrkesorganisasjoner må
fore de tillitsvalgte med kunnskaper, slik
at de tillitsvalgte kan tale varmt for saken.
Også Linda Ann Lohne, hovedtillitsvalgt i
Bergen kommune, har lang fartstid i barnehage før hun ble tillitsvalgt for Delta på
fulltid. Hun minner om at tillitsvalgte
trenger faglige innspill fra medlemmene
og yrkesorganisasjonene for å kunne
påvirke i riktig retning når budsjetter skal
settes sammen.
– Tillitsvalgte har ikke nødvendigvis
fagkompetanse. Derfor må de få kjennskap
om endringer i faget. Tillitsvalgte er gode
på kontakt med politikerne, og når lettere
fram med budskapet hvis vi er trygge på
fagfeltene. Vi må vite hva som rører seg,
hva skal vi satse på og kjenne nye stortingsmeldinger. Dette kan yrkesorganisa-
Hvordan bør kulturtilbudet være om
fem år? Her er noen av forslagene fra
deltakerne:
sjonene i Delta hjelpe oss med, sier Lohne.
Også Lohne deltok på Fagarena kultur og
oppvekst på Gardermoen nylig. Her delte
hun sine erfaringer som topptillitsvalgt
med engasjerte medlemmer og mange av
Deltas yrkesorganisasjoner.
Det er mindre øremerkede midler fra
staten enn før, derfor skjer vesentlige prioriteringer lokalt. Det gir tillitsvalgte større
mulighet til å påvirke.
– Tillitsvalgte må sette av tid til faglige
oppdateringer, og yrkesorganisasjonene
må bidra, sier Linda Ann Lohne.
Som hovedtillitsvalgt i Bergen kommune har Linda Lohne om lag 100 tillitsvalgte som hun følger opp med informasjonsdeling og rådgivning, i tillegg til å bistå
de om lag 1000 medlemmene.
– Lag sosiale møteplasser som gir rom
for alle generasjoner utendørs. Lag en
lekeplass i midten og sitte- og grillplasser for voksne rundt.
– Barnas aktivitet bør inn i eldres institusjoner
– Både barn og unge skal få oppleve god
kunst innenfor profesjonelle rammer.
Ikke bare på gulvet i en gymsal, men
opplevelser på museum.
– Alle kulturskoler bør bli aktive ressurssenter for barnehager, SFO og skole
– Sats på kulturinnholdet på bibliotek.
– Legg ned kulturskolene og før ressursene inn i heldagsskolene slik at alle
får kulturtilbud der
– Skolene kan bygges på en annen måte,
slik at kulturen kommer inn der.
ANNONSE | 29
Foto: Morten Borgestad
Hvordan har du forsikret
familien din?
Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring
for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som
fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.
30 | NYHETER
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
FORNYER HELSE-OG
SOSIALFAGUTDANNINGEN
Helse- og sosialfagarbeiderutdanningen i videregående opplæring, skal bli ny.
Teori og praksis skal veksle gjennom hele utdanningen. Det er leder Jette Dyrnes
i Helsefagarbeidere i Delta glad for.
Statsråd Tora Asland mener helse- og sosialutdanningene må fornyes kraftig for å møte samfunnets
krav til velferd. Her er hun sammen to fysioterapistudenter. Foto: Kunnskapsdepartementet
NYHETER | 31
I stedet for to år på skolebenken og to år
med praksis, skal det prøves ut en modell
der teori og praksis går om hverandre
gjennom hele utdanningen – en vekslingsmodell.
– Veldig bra, sier leder Jette Dyrnes i
Helsefagarbeidere i Delta.
Yrkesorganisasjonen har levert innspill
til stortingsmeldingen Utdanning for velferd som ble lagt fram i februar, og er glad
for at innspillene både er hørt og fulgt.
– Vi tror kvaliteten blir bedre og at flere
vil søke seg til utdanningen. Dessuten
kommer de til å bli i faget, sier Jette Dyrnes.
Den nye modellen vil gjelde både for
helsefagarbeiderutdanningen og barne- og
ungdomsarbeiderutdanningen.
– Delta støtter den nye modellen. Dette
er en bra endring for helse- og sosialfag på
videregående skole, sier utdanningspolitisk rådgiver i Delta, Kristin Vik.
Hindre frafall
Regjeringen vil også innføre en prøveordning med «y-veien» (yrkesveien) der kandidater med yrkesutdanning i helse- og
sosialfag kan tas opp på tilrettelagte stu-
dier i høyere utdanning. Dermed slipper
de å ta det tredje påbygningsåret i videregående skole for å få studiekompetanse.
Også denne endringen er Delta positiv til.
– Mange dropper ut av yrkesutdanningen fordi de vil ha studiekompetanse.
y-veien gjør det lettere å gå videre til høyskoleutdanning for fagarbeidere, sier Vik.
– I dag tar en del ungdommer påbygningsåret for å få studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Mange stryker fordi
det er så mye teori i det studieforberedende året. Dermed får de verken studiekompetanse eller fagbrev, sier Dyrnes.
Ordningen med y-vei gjør at flere vil bli
i helsevesenet, mener Dyrnes.
Trenger kraftig fornying
– Helse- og sosialfagutdanningene trenger
kraftig fornying for å tilby den kompetansen samfunnet trenger framover, sier
statsråd Tora Aasland.
Hun mener helse- og sosialfaglige utdanninger er de viktigste å satse på for velferdsstaten framover. Aasland viser til at
økningen i antall eldre vil by på store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene.
Jette Dyrnes i Helsefagarbeidere i Delta tror
endringene vil føre til at kvaliteten heves og
flere vil søke seg til utdanningen. Foto: Siv M.
Bjelland
Stortingsmeldingen Utdanning for velferd
omfatter videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning. En stortingsmelding er en rapport fra Norges regjering til
Stortinget om arbeid som er gjort på et
spesielt felt, eller drøfting av framtidig
politikk.
INGEN ENDRING FOR AMBULANSEFAGET
Regjeringen lover ingen endringer for
ambulansefaglig utdanning.
Delta og Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (Ampy) har jobbet for å få til
en bachelor-utdanning for ambulansearbeidere.
Stortingsmeldingen inneholder ingen
lovnader om det, men anbefaler ambulansefaglig utdanning på flere nivå, både
videregående, fagskole og høyskole.
– Dette kan gi rom for en bachelor, men
vi hadde håpet at tiltakene var mer spesifikke, sier utdanningspolitisk rådgiver i
Delta, Kristin Vik.
Delta og Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (ampy) mener det er et sterkt
behov for at det etableres en treårig ambulansefaglig bachelorutdanning som fører
frem til autorisasjon. En slik utdanning må
på sikt erstatte dagens fagarbeiderutdanning. Ambulanseutdanning på bachelornivå vil være et viktig grunnlag for å møte
nye kompetansekrav i ambulansetjenesten.
Regjeringen vil vurdere struktur, organisering og faglig innhold for utdanning i
prehospitalt arbeid i videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning.
Stortingsmeldingen beskriver endringene i ambulansetjenesten de siste årene
slik:
«På kort tid har ambulansetjenesten utviklet seg fra å være en transporttjeneste
for båretrengende pasienter til å bli et spesialisert behandlingstilbud utenfor sykehus ved ulykker, akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom. Den raske teknologiske utviklingen i det akuttmedisinske
arbeidet utenfor sykehus, sammen med
store krav til faglig kunnskap når det gjelder rask vurdering og diagnostikk, tilsier
økt behov for kompetanse i ambulansetjenesten. Tilsvarende har etablering og utvikling av nye nødmeldetjenester ført til et
behov for styrket kompetanse innenfor
akuttmedisin og ambulansekoordinering.»
Slik er
utdanningen
i dag
Førsteåret på utdanningsprogrammet
helse- og sosialfag i videregående skole
er i dag felles for de ulike retningene
innen området.
Andreåret starter spesialiseringen til
for eksempel helsefagarbeider, ambulansearbeider eller barne- og ungdomsarbeider.
For å bli fagarbeider må du så gå to år
i lære i bedrift.
Etter to år på skolen er det mulig å velge
et år til på skolen som gir generell studiekompetanse.
32 | DELTA HJELPER DEG
a dvok at ens hjør ne |
Vikar og ekstrahjelp – fast ansettelse før fire år?
Mange er etter hvert kjent med at arbeidsmiljøloven § 14–9 nr 5 har en regel som
innebærer krav på fast ansettelse etter fire
år sammenhengende som vikar/midlertidig. Dette utelukker imidlertid ikke at slikt
krav kan foreligge før fire år. Spørsmålet
oppstår der en ansatt «vikar» stadig får fornyet arbeidskontrakten for å dekke et stabilt og vedvarende fravær blant de fast
ansatte.
I 1989 kom «Statfjorddommen» der en
vikar fikk fast ansettelse innenfor catering/service med bakgrunn i at vedkommende fylte et fast arbeidsbehov. I 2006
kom «Ambulansedommen» der en ambulansearbeider ble ansett som fast ansatt.
Dette med bakgrunn i at det forelå et stabilt fravær (27 prosent samlet fravær ved
alle stasjoner inklusiv sykdom, permisjon
ferie m.v). Vedkommende fylte dermed et
fast behov og fikk fast ansettelse.
I 2009 falt en ny dom «Sykehuset Innlandet» som gikk motsatt vei. Saken gjaldt
vikar innenfor psykiatrisk hjelpepleie. I
dommen ble vurderingen av fraværet blant
fast ansatte snevret inn til å gjelde enkelte
poster. Dette med bakgrunn i at partene
var enige om at tilknytning til pasienter
utelukket en vurdering av flere avdelinger.
Videre anså Høyesterett grunnbemanningen som god og pekte på at turnus med
tredje hver helg medførte særlige behov
ekstrahjelp. På denne bakgrunn kom Høyesterett her til at vikaren ikke fylte opp et
tilstrekkelig stabilt fravær.
Nylig ble tilsvarende spørsmål behandlet av Hålogaland lagmannsrett. Denne
gang i tilknytning til en vikar innenfor barnehagesektoren i Bodø kommune. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at fravær
fra alle avdelingene utgjør vurderingsgrunnlaget og ikke bare de to avdelinger
vedkommende hadde vært vikar i. Videre
pekes det på at det gjennomsnittlige fraværet var så stabilt at vedkommende
hadde krav på fast ansettelse. Dommen er
ikke rettskraftig.
I henhold til dommene må en vikar for
det første kunne vise til flere gjentatte
ansettelser. For det andre bør det foreligge
tall som viser at sykefravær og annet fravær over tid er stabilt og av en slik størrelse
at det representerer for lav grunnbemanning. Det bør i alminnelighet tas utgangspunkt i samtlige aktuelle enheter hos
samme arbeidsgiver med mindre spesielle
forhold tilsier noe annet. Det minnes om
at arbeidsgiver har plikt til å føre statistikk
over sykefravær (jf arbeidsmiljøloven § 5–1
(4) ) og skal gi tillitsvalgte opplysninger
om samlet fravær.
y ng v e gl e n t
advokat og leder av juridisk kontor i Delta
rådgi v er en sva r er |
Diskriminering av eldre arbeidstakere
Jeg er mann, født i 1948 og ansatt i teknisk
etat i en kommune. Jeg har de senere årene
begynt å irritere meg over at jeg blir lønnsmessig forbigått av yngre kolleger i samme
stilling som meg. Jeg har stilt krav i lokale
forhandlinger uten å nå fram, og jeg har
også tatt opp saken med leder. Svarene jeg
får er ganske ulne, men det skinner gjennom
at kommunen ikke prioriterer meg i lokale
forhandlinger fordi jeg er gammel og snart
skal gå av. De er redde for at mine yngre
kolleger skal gå til det private næringsliv,
og derfor prioriteres de. Jeg kjenner mine
kolleger, og ingen av dem har tenkt å bytte
jobb. Jeg får høre av ledelsen at jeg er i
toppskiktet når det gjelder arbeidsinnsats,
ytelser og kompetanse. Jeg blir derfor ganske forbannet når det ikke er vilje til å følge
opp disse uttalelsene lønnsmessig. Hva
kan jeg gjøre?
s va r:
Arbeidsmiljøloven paragraf 13–1 «Forbud
mot diskriminering» første ledd forbyr
direkte og indirekte diskriminering på
grunn av alder. Slik du beskriver din situasjon høres det ut som du blir utsatt for slik
diskriminering. Det er Likestillings- og
diskrimineringsombudet som kan vurdere
om du har blitt diskriminert etter loven.
Vær oppmerksom på at forskjellsbehandling kan være lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Et slikt
formål kan for eksempel være å hindre at
dine yngre kolleger slutter.
Det er vanskelig å bevise at du er blitt
forskjellsbehandlet av en spesiell grunn
som alder. Derfor har loven såkalt delt
bevisbyrde: Du må legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har
funnet sted diskriminering. Slike opplysninger kan for eksempel være e-post der
kommunen besvarer hvorfor du ikke har
fått lønnsøkning. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil da legge til grunn at
diskriminering har funnet sted, hvis ikke
arbeidsgiver sannsynliggjør at det ikke er
tilfelle. Arbeidsgiver må altså «bevise sin
uskyld».
Mitt råd er at du tar kontakt med din tillitsvalgte. Hun må ta opp saken som en
diskrimineringssak etter Arbeidsmiljølovens paragraf 13–1 og kreve høyere lønn for
deg. Hvis det ikke er mulig å få gjennomslag kan saken fremmes for Likestillingsog diskrimineringsombudet. Om nødvendig kan den tillitsvalgte å be om hjelp
og råd fra Deltas servicesenter til dette.
Lykke til.
s v ei n u ng berger ,
spesialrådgiver i Delta
DELTA HJELPER DEG | 33
l ik est il l ings - og disk r iminer ingsombu det sva r er |
Diskriminering av røykere
Jeg er på utkikk etter en ny jobb. I den forbindelse ser jeg at flere arbeidsgivere skriver at de ikke ønsker søkere som røyker. Er
dette diskriminering?
s va r:
I følge diskrimineringslovverket er det ikke
ulovlig, verken å legge negativ vekt på røyking eller å unnlate å ansette røykere. Bakgrunnen er at lovgiver ikke mener det har
vært nødvendig å verne røykere mot diskriminering. Ombudet kan derfor ikke håndheve forskjellsbehandling mot røykere.
Ved ansettelser bestemmer arbeidsgiveren i utgangspunktet hvilke kandidater de
vil ha. Denne styringsretten defineres som
regel som «arbeidsgiverens rett til å lede,
fordele og kontrollere arbeidet, samt retten
til å inngå «arbeidsavtaler og bringe dem til
opphør». Arbeidsgiverens styringsrett
begrenses imidlertid blant annet av diskrimineringslovgivningen
Det er forbudt å diskriminere på grunn
av kjønn, etnisitet, språk, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, alder, politisk
syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon (og ikke-medlemskap) og seksuell
orientering ved ansettelser.
Arbeidsgiver bør spørre seg om det virkelig er saklig å legge vekt på røyking ved
ansettelse. I juridisk teori er lagt til grunn
et alminnelig saklighetsprinsipp i arbeidsretten. Saklighetsprinsippet begrenser
også arbeidsgiverens styringsrett. Det finnes imidlertid ikke avgjørelser om det er å
anse som usaklig å legge vekt på arbeidssøkers røykevaner. Mest sannsynligvis vil
heller ikke saklighetsprinsippet medføre
at det vil være forbudt å legge vekt på røykevaner ved ansettelse.
Det vil være et skille mellom den som
utlyser stillingen er en offentlig eller privat virksomhet. Bakgrunnen er at offentlige arbeidsgivere er bundet av det ulovfe-
pensjonsspa lt en |
Alderspensjon fra 1. juni eller kanskje fra 1. mai
Jeg har tenkt å gå av med alderspensjon fra
k l p fra 1. juni. Vil jeg da få med lønnsoppgjøret fra 1. mai? Hva hvis jeg går av allerede fra 1. mai?
s va r:
Vi kan ta det siste spørsmålet først. Hvis
du tar ut alderspensjon fra k l p fra 1. mai
vil du ikke få noen lønnsøkning fra 1. mai.
Pensjonen din vil derfor isteden bli regulert med den generelle lønnsveksten fra
1.mai, som er det samme som vi tidligere
kalte G-regulering.
Hvis du tar ut pensjonen fra 1. juni skal
arbeidsgiveren din sende melding til k l p
om lønnsøkningen du fikk den 1. mai. k l p
vil da rette pensjonen din med tilbakevirkende kraft. Det kan være fort gjort å
glemme å sende slike meldinger for de som
har sluttet, så det er sikkert lurt å passe på
selv og si fra til arbeidsgiveren. Be dem
gjerne sende en epost til k l p så går det fortere enn via de ordinære rutinene, hvor
endringer rapporteres hvert kvartal. Du
kan naturligvis også ta kontakt med k l p
hvis du lurer på noe.
k a r i ba k k e n
Kommunal Landspensjonskasse – k l p
stede kvalifikasjonsprinsippet. Det vil si at
en offentlig arbeidsgiver skal ansette den
som er best kvalifisert for den aktuelle stillingen. Om en offentlig arbeidsgiver har
adgang til å legge vekt på røykevanene til
arbeidssøkerne, kan derfor diskuteres.
Private virksomheter er ikke bundet av
kvalifikasjonsprinsippet.
Mange har reagert på at ombudet ikke
kan behandle forskjellsbehandling av røykere. Håper dette innlegget har avklart
hvorfor vi ikke kan gjøre dette. Selv om vi
ikke kan behandle spørsmålet, så betyr
ikke det at vi mener det er fornuftig av
arbeidsgivere å forskjellsbehandle røykere.
su n n i va ør s tav ik
likestillings- og diskrimineringsombud
Har du tips til kommuniké – ring 21 01 36 50
eller skriv til kommuniké , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
4 | d
fy
vrsei-lta
sm
lpa
im
kserh
silskidjd
teeielnln
plei rn gdsepgr i s
E-post:[email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 4
3 4 | d e lta h j e l p e r d e g
d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJONSDIREKTØR
Lars Erik Wærstad
ADMINISTRASJON
ASSISTERENDE ADM. DIR.
Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø (permisjon)
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak (vikar)
Heidi Jensen
Joakim Djurberg
Geir Wollstad
Mohamoud Ugas Ayah (vikar)
Unn Viken (permisjon)
Seniorrådgiver Torstein Solvi
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Ingrid Wullf Stenersen
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Spesialrådgivere
Liv Håkonsen
Sveinung Berger
Christine Ugelstad Svendsen
Unn Viken (vikar)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgivere
Else Marie Brodshaug
Grete Holen
Kristin Vik
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Konsulent Anne Marie Pedersen
DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Torbjørn Brenna
IT-SEKSJON
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Konsulent Kristin Lødemel Bråthen
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Wenche S. Thranem
Konsulent Tommy Kristoffersen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Eva Marie Aarstad
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
DELTA-ENERGI
LESERBREV | 35
leserinnlegg
Aktivitør og Delta-medlem Karin
Hansen fra Harstad har sammen med
noen få ildsjeler stått for et hyggelig
og godt dagtilbud for hjemmeboende
med demens. Foto: Beate Monsen
t e k s t og fo t o: be at e monse n
Kommunen la ned dagtilbud
for personer med demens
Dagtilbudet for hjemmeboende med
demens i Harstad kommune ble nylig lagt
ned. Både bruker og pårørende er skuffet,
skriver tillitsvalgt i dette leserinnlegget.
Harstad kommune skal spare. Siden dagtilbudet for personer med demens ikke er
lovpålagt, ble det avsluttet like før jul.
Omlag halvparten av dem som har
diagnosen demens bor utenfor institusjon. Hverdagen til personer med demens
er ofte preget av mangel på sosial og sansemessig stimulans. Dette kan føre til isolasjon, angst og depresjon. Demens fører
til økende hjelpeløshet og uavhengighet
av andre. Hjemmeboende med demens
bør derfor ha et tilrettelagt dagtilbud i sitt
nærmiljø.
Aktivitør og deltamedlem Karin Hansen fra Harstad har sammen med noen få
ildsjeler stått for et hyggelig og godt dagtilbud for hjemmeboende med demens.
Harstad kommune har hatt et fantastisk
samarbeid om dagtilbudet for denne
gruppen. Det startet som et prøveprosjekt i desember 2 0 0 9 . Dagtilbudet ble
lokalisert til Stangnes sykehjem hvor det
er 36 beboere. Sykehjemmet ble åpnet i
2 0 0 6 og innehar ei stor fellesstue med
tilsluttet kjøkken. Stuen kan også deles
inn i to, for eksempel en stue og et arbeidsrom eller større aktivitetsrom.
Ønsket utvidelse av tilbudet
Tilbudet var en dag i uken, med tanke på
utvidelse senere.
Dagtilbudet var et lavterskeltilbud
hvor en meldte seg på over telefon, privat
eller via hjemmesykepleien. Det ble satt
en grense for fem personer per dag.
Tilbudet var tilrettelagt for personer
med demens og ment å gi pårørende
mulighet for avlastning, bidra til at personer med demens kan bo lengst mulig i sine
hjem og utsette institusjonsinnleggelse,
bidra til økt samarbeid med demensforeningen og andre organisasjoner.
Fra sykehjemmet stilte en fast sykepleier, aktivitør Karin og en hjelpepleier.
Harstad Demensforening deltok med to
personer. Harstad Røde Kors Besøkstjeneste stilte to personer to timer hver gang.
Målgruppen var hjemmeboende med
demens. De som benyttet seg av tilbudet
var ektefelle med kone med demens eller
mann, ensom enke eller enkemann. Flere
beboere fra sykehjem deltok også sosialt.
Tilrettelagte aktiviteter av mange slag
Aktiviteter var tilrettelagt for den enkelte.
Som eksempel nevnes gode samtaler, lese
og sangstunder, trim, historiefilmer og
bingo. Det var også lagt opp til flere lange
lunsjer med hjemmebakt brød, god mat
som brukerne selv var med å tilberede.
Det ble aldri bevilget penger til drift av
dagtilbudet og Stangnes sykehjem i Harstad kommune så seg ikke lenger mulig å
drifte dette tilbudet på «frivillig basis».
Harstad kommune har satt seg som mål å
spare inn der det spares kan og siden dagtilbudet ikke er lovpålagt ble det avsluttet
i november 2011. For våre brukere ble det
en stor skuffelse og ikke minst for de
pårørende. Tilbudet var det eneste tilbudet flere hadde som avlastning i hverdagen.
be at e mon s e n er hovedtillitsvalgt
for Delta i Harstad.
36 | FRISPARK
illustrasjon: h a l lva r d sk aug
LOKALDEMOKRATISK NARRESPEL |
Tida går og generalistkommunen skal bestå. Det har Navarsete bestemt.
Men i det samspelet som må til for å løysa stadig fleire oppgaver, er det
den folkestyringa som taper.
h a lv da n sk a r d har gått av som leiar i
k s etter 20 år. I eit intervju på tampen i
Klassekampen sa han dette: «Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få en sterkere politisk bevegelse for kommunesammenslåinger. Lokaldemokratiet trenger det». Han
viste til Hole som døme. Med sine seks
tusen innbyggarar deltar kommunen i
over 60 forskjellige samarbeidsorganisasjonar og bedrifter over grensa: «Her er det
styret i samarbeidsbedriftene som tar avgjørelsene, ikke politkerne. Jeg lurer ganske mye på hva kommunstyret i Hole egentlig bestemmer over».
Dette meinte Halvdan Skard då han gjekk
av. Hadde han sagt det same offentlig og
arbeidd aktivt for å slå saman kommunar
mens han var leiar i k s , hadde han aldri
vore det i 20 år.
ol av u l l er en var direktør i k s i sju år.
Kommunegrensene flytta lite på seg i hans
tid, sjøl om kommunalminister Erna Solberg både truga og lokka. Då Senterpartiet
overtok departementet, følte dei små
kommunane seg på trygge på at dei kunne
stå aleine.
I si aller siste innstilling til hovudstyret i
k s oppmoda den gamle Sentrepartiordføraren Ulleren organisasjonen til å dra i gang
ein ny strukturdebatt: «Jeg tror vi har mye
å vinne på å ta initiativet selv, ikke bare sitte
og vente på at en ny regjering skal tegne et
nytt kommunekart». Han argumenterte
for at færre og større kommunar er tvingande nødvendig dersom kommunane skal
behalda og styrka si samfunnsrolle. Men
det gjorde han altså då han var på veg ut.
kommunesektorens organisasjon,
som k s kallar seg for tida, arbeider etter
konsensusprinsippet og må basera seg på
minste felles multiplum. Den kan bare
fronta saker alle er samde om: fylkeskommunar og kommunar, store og små, tette
og tome, rike og fattige, sentrale og perifere. Då blir det helst krav til staten. I tillegg til, sjølsagt, godt og nyttig arbeid med
å gje råd til kommunane og hjelpa dei med
forhandlingar og legale spørsmål. Sterke
krefter i k s kan ønska, villa og håpa med,
at fleire kommunar slår seg saman. Dei kan
få laga utgreiingar og scenariar og åpna for
debattar, men der går grensa.
s t efa n löfgr en, den nye leiaren i det
svenske sosialdemokratiet, har samanlikna den nordiske modellen med ei humle
som i teorien ikkje er flygedyktig. Slik er
det med den norske kommunestrukturen
også. I organisasjonsteorien og sett frå sentrale organ, skulle den ikkje fungera, men
den gjer det likevel. Med list og lempe,
pragmatisme og prinsippløyse går det seg
til på eit vis, med samkommunar og vertskommunar, regional arbeidsdeling og
interkommunale selskap.
l i v sig n e nava r s e t e fekk til slutt
lagt fram ei Stortingsmelding om forholdet
mellom stat og kommune: «Styring og samspel». Ettersom det er stor usemje mellom
ge
SITATER | 37
sitater
Folk vet ikke så mye om meg som de tror.
l inda bost röm k nausgår d, forfatter og kona til Karl Ove Knausgård,
aktuell med novellesamlingen Grand mal, Klassekampen
I motsetning til rockere, eldes jazzmusikere med stil.
mich a el k rohn (52), Raga Rockers-sjef, forklarer hvorfor han skal trappe
ned til Dagbladet
Prestasjonskonferansen vil at vi alle skal gå på melkesyre. Da får vi sure og stive liv.
p e r f ug e l l i , professor i sosialmedisin, kronikk i Dagbladet med kommentar til Prestasjonskonferansen i Operaen
a n dr e a s hom p l a n d
Det er mogeleg Spekterdirektør Anne-Kari Bratten trur det blir gode sjukehus av å hakke på dei tilsette og arbeidstida
a n der s fol k e s ta d, Unio-leiar i v g
Jeg tilhører den nervøse gruppen av mennesker som alltid lurer på hvordan
jeg har kommet dit jeg er. Å få sitte ved det store bordet.
s t e v e n spi el berg i v g -intervju
Om vi skal kunne svare for oss når barnebarna spør, må vi behandle klimaet
som om vi hadde det i magen. Det nye svangerskapet varer 60 år.
agna r l i r h us, forfatter og vordende far, Dagsavisen
regjeringspartia om kven som skal føra i
denne pardansen, måtte det enda med mye
god vilje og allmenne formuleringar. Men
på eitt punkt er Navarsete klar: Generalistkommunen skal bestå. Alle kommunar skal
ha same oppgaver, ansvar og plikter – uansett om dei er store eller små.
Her er det noe som er vindskeivt. Småkommunar har sine sterke sider i nærhet og
kjennskap og oversikt. Men på eiga hand
kan dei aldri ha den kompetanse og dei fagfolka som trengs for å ta hand om alle
tenestene innbyggarane treng og har krav
på. Det må dei overlata til andre å styra
med og bestemma over. Det kan vera greitt
nok det, og det er slett ikkje sikkert det blir
betre med større kommunar. Men det er eit
lokaldemokratisk narrespel.
Vi vil få dem som stiller seg lojalt og tålmodig i offentlig kø på den ene siden og
dem som har helseforsikring og god økonomi i en «fast-track» på den andre
siden.
jom a r k u vås, tidligere direktør ved Rikshospitalet til Dagsavisen
Vi har for få machohelter, som våger å trå utenfor grenser, som tør heve seg
over Janteloven og følge drømmene sine, framfor bare å snakke om det.
Forfatteren r ik a r d spe t s til Vestfold Blad
Jens Stoltenberg rekrutterte framtidseksperter på Twitter. De skal formulere
framtidens jobbpolitikk på 140 tegn. Leder i v g
Mulla Krekar sa i et intervju med n r k at han kan tenke seg å dra fra Norge og
reise til Somalia.
Som om ikke Somalia har nok problemer. Minileder i d n
Du skal ikke tro at du har makt over dine barn. Staten har makt over deg.
Professor ni na w i tosz ek i Aftenposten
Tisset for tidlig, bilen tok fyr.
Overskrift på Aftenbladet.no
Det er ikke så lett som man skulle tro.
a l i n a l a p t e va (23) om oppholdet på Paradise Hotel, nordlys.no
38 | KRYSSORD
Løsning på kryssord nummer 2/2012 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 2/2012».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn .......................................................................
Adresse .....................................................................
...........................................................................
Postnummer .................................................................
Sted .......................................................................
v i n n e r e | n u m m e r 1/2 0 1 2
oddva r n il s son
Kilgardsvegen
2634 Fåvang
t or l ei v fos se
Ploganeset 26
5630 Strandebarm
a n n e -ber i t h age n
Ortuflaten 74
5143 Fyllingsdalen
PETIT | 39
www.exil.no
siv m.bjelland
Å reise med magen
Når jeg er på reise er maten en viktig del av
turopplevelsen. Hver tur har sine smaker.
Om det er en liten eller en stor utflukt betyr
ikke så mye. Bare det at det står mjølk istedenfor melk på kartongen, eller «Tine melk
fra gårder på Vestlandet», gir en god følelse.
Matopplevelsen går tilbake til barndommens ferjereiser der turen i kafeen alltid
var et høydepunkt. En tradisjon som er
overført til neste generasjon. Nå forlanger
barna å få komle og lappe på ferja når vi skal
til morfar på besøk.
I fjor gikk to reiser til litt mer eksotiske
steder; henholdsvis fjellene i Marokko og
Havanna på Cuba. Det marokkanske kjøkkenet er kjent for sine eventyrlig krydrete
retter. De byr ustanselig på «berber-whiskey», som de spøkefullt kaller den søte,
grønne mynteteen, underforstått at det
ikke serveres alkohol. Teen er det sosiale
limet.
Kjøkkenet på Cuba er mer beryktet enn
berømt, og utmerker seg med en meny
som alltid består av ris og bønner. Og
nasjonaldrikken rom. Jeg savnet ikke noe
da jeg nippet til den berømte Mohitoen på
Nacional hotell i Havanna.
Begge disse to turene førte med seg hissige magevirus og en ufrivillig slankekur.
Nylig gikk turen til Tysklands hovedstad Berlin i forbindelse med en femtiårsdag. Festen ble arrangert i et sjarmerende
danselokale med tradisjoner tilbake til 1923.
Det var dans, øl og tysk kraftkost. Benket
rundt langbordet kunne vi velge mellom
tradisjonelle tyske retter. Forrettene kom
som store fat med ost, pølser og kjøttkaker.
Til hovedrett valgte vi mellom eisbein,
schnitzel og hjortekjøtt. Det var kjøtt i
rause porsjoner og litt potet i sterkt bearbeidet form i en liten skål ved siden av. Til
drikke store seidler med fatøl. Du kunne
bestille «stor» eller «liten», men du oppnådde ingen respekt gjennom knuslete
bestilling. Denne praksisen gikk som en
rød tråd gjennom alle serveringsstedene.
I den lokale kafeen serverte de frokost.
Forgjeves lette jeg etter muligheten til å
bestille ett enkelt speilegg med bacon fra
menyen. Standarden var bacon med to
speilegg eller en tre-eggs omelett med
skinke. Både kaffekoppene og glassene med
friskpresset juice var digre og kjempegode.
Første døgnet kjentes magen stinn. Det
ble flere kvelder med tyske tradisjonsmiddager og enda mer øl fra fat. Og så vendte
kroppen seg gradvis til det økte energiinntaket.
På flyplassen på veien hjem overrasket
jeg både min mann og meg selv gjennom å
bestille to store seidler med tradisjonelt
hveteøl mens vi ventet på flyet. Jeg, som
knapt pleier å like øl når jeg er hjemme,
hadde begynt å logre rundt bardisken som
en ølhund.
Og endelig begynner buksene, som
lenge har hengt og slengt rundt hoftene, å
sitte som de skal igjen – takket være tysk
kraftkost i fast og flytende form. Men kanskje jeg bare skal være glad for at det norske ølet ikke frister like mye som det tyske,
sånn i det lange løp?
B – blad
4 0 | en
atn
yth
neeortnejso
reb b
returadresse
Kommuniké
Delta
postboks 453
4896 Grimstad
Norges STØRSTE magasin for kvinner 40+
Få tara rett hjem!
Abonner nå,
få 3 utgaver av tara
og armbånd fra
norsk designer.
Totalverdi: kr 594,-
BESTILL VIA SMS:
SEND
TARASMYKKE
til 2012
Tjenesten koster kr. 1,-
KUN
129,-
Slik fungerer abonnementet: Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene, får du Tara portofritt utsendt på utgivelsesdagen for kr 379,for 6 utgaver med forbehold om ev. moms-, porto- og prisendringer. Armbåndet sendes separat ca. 3 uker etter at vi har mottatt betalingen
din. Etter du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt.
Tara kommer ut 17 ganger i året. Tilbudet gjelder ikke i utlandet, og Tara forbeholder seg retten til å godkjenne ordren.
TARA, Bonnier Publications International AS, Kundeservice, Postboks 61, Sentrum, 0101 OSLO, tlf. 23 06 87 48.