Transcript Notat vedr artikkel 61

Generelt om støttereglene i EØS-­‐avtalen art. 61. (advokat Hanne S. Torkelsen, notat 24.02.12) Spørsmålet er om kommunen yter ulovlig offentlig støtte dersom kommunen fritar Returkraft AS for skatteplikt i medhold av eiendomskatteloven § 7 a. For at det skal foreligge offentlig støtte etter EØS-­‐avtalens Art. 61(1) er det 6 vilkår som alle må være oppfylt: 1. Det må foreligge en støtte (økonomisk fordel) for mottaker 2. Støtten må være gitt av offentlige myndigheter, (statsmidler), i en eller annen form 3. Mottakeren av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretak) 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetskriteriet) 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen (konkurransevridningskriteriet) 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen i EØS-­‐området (samhandelskriteriet). Samtlige vilkår må være oppfylt, og det må avgjøres konkret for de ulike foretakene om de opererer i et lokalt marked, eller hvorvidt det vil være en grenseoverskridende effekt som medfører at samhandelskriteriet er oppfylt. Returkraft driver økonomisk aktivitet, slik at vilkåret i punkt 3 er oppfylt. Siden det handles med avfall over landegrensene, og det eksisterer et nordisk marked for forbrenning av avfall, er det ingen tvil om at samhandelskriteriet også er oppfylt. Det ene spørsmålet er om skattefritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7a vil være en fordel som innebærer offentlig støtte. Fritak for skatteplikt utgjør en økonomisk fordel, slik at det kravet i EØS-­‐art. 61 om at det må foreligge en fordel som stammer fra offentlige midler er oppfylt. Det neste spørsmålet er da om selektivitetskriteriet er oppfylt. I dette kravet ligger at det må vurderes om et tiltak begunstiger enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester.1 1 Alterskjær, mfl. Stasstøtte, s. 38 Ved vurderingen om en skatteordning er i strid med EØS-­‐avtalens støtteforbud, må det skilles mellom generelle og selektive tiltak. I utgangspunktet faller generelle økonomiske tiltak som kommer all næringsvirksomhet til gode utenfor EØS avtalen artikkel 61 (1). Generelle tiltak er eksempelvis skatteordninger som behandler alle likt. Det er heller ikke støtte om den generelle selskapsskatten reduseres eller myndighetene foretar andre endringer i den generelle skatte-­‐ og avgiftspolitikken, som rammer alle likt. Spørsmålet er her om det at kommunen fritar Returkraft AS fra eiendomsskatt er et selektivt tiltak. Her kan det argumenteres med at dersom andre forbrenningsanlegg i kommunen oppfyller de generelle vilkårene, må kommunen frita disse på lik linje med Returkraft. Utifra et likhetsprinsipp som gjelder for forvaltningsvedtak, vil kommunen måtte behandle like tilfeller likt. Dette er også lagt til grunn i Harboe2, hvor det heter: ”Selv om §7 i utgangspunktet ikke stiller bestemte krav til innholdet av kommunestyrets vedtak, bortsett fra at vedtakene må dreie seg om de oppregnede eiendommer, kan det spørres om ikke bestemmelsen forutsetter at like tilfeller skal behandles likt, m.a.o. at det må foreligge saklige grunner dersom visse eiendommer fritas mens andre eiendommer ikke fritas. Etter mitt skjønn må det også for kommunestyrets fritakelsesvedtak stilles opp et krav om likebehandling. Kravet til likebehandling vil i utgangspunktet være oppfylt dersom det treffes et generelt fritakelsesvedtak i samsvar med ett av lovens alternativer, f.eks. at boligeiendommer fritas generelt, innenfor grensene i bokstav c).” I så fall vil dette være en praktisering som er generell, og ikke selektiv. Dette må for eiendomsskatten vurderes lokalt utifra praktiseringen i den enkelte kommune. Det må i så fall bero på en konkret vurdering basert på den enkelte søknad, men det vil ikke være brudd på likebehandlingsprinsippet dersom formålet med anlegget ikke tilfredsstiller kravene til § 7 a, for eksempel fordi det utelukkende opererer i et marked, og har som mål å gi utbytte til eierne. Selektivitetskravet er derfor neppe oppfylt, idet selektivitetskravet er knyttet til en forfordeling av selskaper som befinner seg i en sammenliknbar faktisk eller rettslig situasjon. 2 Kommentarutgaven til Eiendomsskatt, s. 72 Eiendomsskatt står i en særstilling i forhold til andre skatteformer, fordi det er en frivillig lokal skatt og fordi man kan velge å begrense eiendomsskatten til kun å gjelde visse eiendommer i kommunen. Praksis kan derfor variere fra kommune til kommune, både hvilke type eiendommer som skal beskattes og hvorvidt det i det hele tatt skal skrives ut eiendomsskatt. Det vil derfor kunne argumenteres med at fritak for eiendomsskatt etter § 7 a, likestiller derved forbrenningsanlegget med andre konkurrerende anlegg som er plassert i en kommune som ikke har innført eiendomsskatt, og at det derfor ikke nødvendigvis har en konkurransevridende effekt. Selv om skattefritak anses å ha en konkurransevridende effekt vil det ikke være ulovlig statsstøtte, så lenge selektivitetsvilkåret ikke er oppfylt. I Altærskjær3 mfl. heter det om selektivitetskravet: Bakgrunnen for at generelle tiltak ikke rammes av statsstøtteforbudet, er at statene selv står fritt til å utforme sin generelle økonomiske politikk. Således står medlemsstatene fritt med hensyn til for eksempel å senke den generelle selskaps-­‐ eller kapitalbeskatningen. Selv om endrede rammebetingelser i et land vil kunne lede til vridninger av konkurransen mellom markedsaktører i ulike land, vil slike konkurransevridninger ikke rammes av statsstøttereglene.” Det samme kan anføres når det gjelder eiendomsskatt som bestemmes lokalt. Så lenge Kristiansand kommune behandler alle aktører likt, dvs. alle aktører som oppfyller kravet i eiendomsskatteloven § 7 a, vil ikke eventuelle konkurransevridninger som følge av fritak for eiendomsskatt rammes av statsstøttereglene, selv om det isolert sett kan ha en konkurransevridende effekt. Konklusjonen er at vilkåret om at tiltaket må være selektivt neppe er oppfylt, så lenge Kristiansand kommune likebehandler alle foretak som er i samme situasjon som Returkraft AS, og at et fritak derfor ikke rammes av offentlig støtteregelverket i EØS-­‐avtalen art. 61. 3Statsstøtte, s.38