Transcript Returkraftmagasinet 2010

DUMMY
april 2010
FELLES MILJØLØFT PÅ AGDER
R e t u r k r a f t
Informasjonsmagasin om energigjenvinningsanlegget i Kristiansand
01
Ret u r k ra f t ; L ED E R
Avfallshåndtering
med framtiden for seg
R e t u r k r a f t
Returkrafts nye energigjenvinningsanlegg på
Langemyr i Kristiansand representerer den største miljøsatsingen på Agder på flere ti-år. Mange vil hevde at det er den største noensinne.
Det er mange årsaker til det.
En av dem handler om penger. Når anlegget
om kort tid settes i drift vil det ha kostet 1500
millioner kroner. Det er beløpet kommuner og
renovasjonsselskaper på Agder har satset på et
topp moderne energigjenvinningsanlegg, med
det beste renseutstyr som penger kan kjøpe og
en kapasitet som er stor nok til å behandle Agderavfallet i mange år framover. Og de har gjort det
på tvers av en fylkesgrense som i de fleste andre
sammenhenger bare er et problem.
En annen årsak handler om energi. For det som
begynner som et til dels illeluktende og ubehagelig problem i de tusen hjem, er blitt en verdifull
ressurs innen det når anlegget på Langemyr. Så
verdifull, faktisk, at energien i avfallet vi skal behandle tilsvarer det samlede årlige energiforbruket til nesten 20 000 eneboliger!
En tredje årsak handler om CO2 og klimagasser. Ved å erstatte deponering med forbrenning,
og ved å erstatte kullkraft med “avfallskraft”,
sparer vi miljøet for store klimautslipp.
Omregnet til CO2 vil energigjenvinning av
120.000 tonn avfall spare miljøet for til sammen
96 000 tonn skadelige utslipp pr år.
Ved å satse på en lokal løsning har våre politikere også oppfylt et annet mål som ofte omtales i avfalls-bransjen, nemlig det såkalte ”nærhetsprinsippet”. Nærhetsprinsippet innebærer at
man skal forsøke å behandle avfallet så nær kilden som mulig. Det er først da den enkelte husholdning, eller den enkelte bedrift, får et forhold
til hvor mye vi egentlig kaster. Vi kaster nem-
!""#$%&'%#"()*+
! " # $% " & ' ( ) * + '
Returkraft AS
– et informasjonsmagasin om Returkraft AS.
Utgiver: Returkraft AS
www.returkraft.no
Trykk: Kai Hansen Trykkeri
Opplag: 100.000
Redaktør: Odd Terje Døvik
Redaksjon og produksjon: Mediepartner AS
Distribusjon: Norpost. Distribueres i Agder-fylkene
Redaksjonen avsluttet april 2010
Omslaget: Fem Returkraft-ansatte foran anlegget på Langemyr, fra venstre: Jahn Olaf Olsen, Marit Løvland, Ragnar Hauklien, Pascale Løvdal og Kristian Mathiassen
Foto: Kjell Inge Søreide
02
lig aldeles for mye. Ca et halv tonn restavfall pr
hode pr år. Mer enn to millioner tonn i året. Bare
i Norge. Hvis søppelmengden fortsetter å øke i
samme takt som økonomien for øvrig, vil vi før
eller siden drukne i vårt eget avfall. Derfor er det
viktig at vi får et forhold til dette, og det gjør vi
ikke dersom vi bare lesser søpla opp på en lastebil og kjører den til Sverige! Det blir simpelthen
for lettvint.
Selv om det er bedre å behandle avfallet
lokalt enn å sende det bort, og selv om det er
bedre å gjenvinne energien i avfallet enn bare
å grave det ned, er det likevel ikke slik at forbrenning løser alle problemer. Hos Returkraft er
vi faktisk ikke opptatt av å brenne så mye som
mulig. Vi er opptatt av å gjøre hva vi kan for å
bidra til reduserte avfallsmengder, større grad av
gjenbruk og øket materialgjenvinning. Dette er
viktige og riktige målsetninger som våre myndigheter har fastsatt, og som alle kan bidra til.
Det vil likevel alltid være restavfall igjen, og
når dette havner i vårt anlegg skal vi behandle
det etter alle kunstens regler, hente ut så mye
energi som overhode mulig, og ta vare på restproduktene på en slik måte at verken miljø eller
omgivelser for øvrig belastes.
Og innbyggerne på Agder kan med rette være
stolte av å ha tilgang på en avfallshåndtering
som har framtiden for seg!
Gratulerer med gjenvinningsanlegget
Erik Solheim
Jeg vil gratulere innbyggerne i Agder-kommunene med
det flotte nye energigjenvinningsanlegget på Langemyr.
Anlegget til Returkraft AS slår to fluer i en smekk: Avfallet blir brukt på en fornuftig måte som gir lavere utslipp,
og innbyggerne får fjernvarme og strøm som i stor grad
kan erstatte fossile brensler. Vi reduserer klimagassutslipp samtidig som vi gjenbruker avfall.
Regjeringen vil redusere utslippene fra avfallsbehandling til et minimum, og innførte i fjor et forbud mot
å deponere alt nedbrytbart avfall. Samtidig vil vi at mer
av energien i avfallet skal brukes om igjen, slik at ressursene blir brukt bedre.
Det er inspirerende for meg å se at politikken vår virker i praksis. Åpningen av anlegget på Langemyr er et
bevis på at vi går i riktig retning, mot større gjenbruk av
ressursene og mer satsing på bruk av avfall som ressurs. Lykke til med oppstarten og videre drift!
#
%& *+#, !-. %*/#
#&,-+.%/0%1*2&),&304#&3&4*('
Det er store dimensjoner over Returkrafts anlegg på Langemyr. Brakkene i forgrunnen skal fjernes når byggeprosessen er fullført.
Viktig for miljøet og samarbeidet
Fylkesmiljøvernsjef Jan Atle Knutsen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og hans kollega Tom
Egerhei i vest er begeistret – for ikke å si i fyr og
flamme – over Returkrafts nye avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand.
− Etableringen av anlegget på Langemyr er
et stort og viktig miljøskritt for hele landsdelen,
mener Egerhei.
− Det er flott at vi på Sørlandet har klart å løse
store avfalls-utfordringer med et felles anlegg
for begge Agder-fylkene. Et anlegg som er det
aller beste på markedet og en lokalisering som
sikrer relativt kort transport – begge deler er
svært positivt, sier Knutsen.
Han legger vekt på viktigheten av strenge miljøkrav og er imponert over at Returkrafts utslipp
forventes å underskride konsesjonsgrensene med
solid margin. Dette i kombinasjon med aller nyeste teknologi vil gi et betydelig løft for miljøet.
− Jeg gratulerer med en stor milepæl og en
av de viktigste miljøbegivenhetene i landsdelen
på mange ti-år. Denne ressursdisponeringen
kan ikke overvurderes, den bidrar til at Norge
kan overholde de klimaforpliktelsene vi som nasjon har sluttet oss til. Det bidrar også til at vi på
Agder øker produksjonen av miljøvennlig energi,
blant annet til fjernvarme. Dessuten synes jeg
det er både hyggelig og imponerende at anlegget
er basert på et omfattende samarbeid mellom de
aller fleste kommunene i begge Agder-fylkene.
Når det gjelder avfallsdisponering har landsdelen
virkelig tatt skrittet opp i eliteserien, sier Egerhei.
Knutsen er glad for at de gamle deponiene etter hvert kan dekkes til og avsluttes.
Jan Atle Knutsen
Tom Egerhei
− Vi slipper lukten og rent estetisk betyr det et
stort fremskritt. Og så er det selvfølgelig langt
bedre å utnytte energien i avfallet til både strøm
og fjernvarme, i stedet for å dumpe det i naturen. Returkraft er et godt eksempel på at vi kan
få til store ting når vi samarbeider godt, og jeg
er stolt over at deponieiere og avfallsselskap i
14 av de 15 kommunene i Aust-Agder er med på
eiersiden, sier Jan Atle Knutsen.
R e t u r k r a f t
!25 ! + ' % $ * - # 0 1 $ . ! 1 , % 1#
03
Ret u r k ra f t ; P R O S E S S E N
Teknologi i toppklasse
Bak glass- og stålfasaden til Sørlandets første avfallforbrenningsanlegg
befinner det seg ingeniørkunst og høyteknologi i verdensklasse.
R e t u r k r a f t
!25 ! % * &* + #) * 2 ,1 % ,
6/*/5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &% * "%
04
Det forteller Jahn Olaf Olsen, stolt driftssjef på
Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr.
Anlegget er Norges mest moderne, og forventningene er store.
Hvordan forvandler man et berg av forurensende avfall til ren energi? En 30 meter høy og
2000 tonn tung forbrenningsovn gjør jobben.
Men prosessen som omdanner avfall til lys og
varme i de tusen hjem, er lengre enn som så.
Forbrenningsanlegget til 1,5 milliarder kroner er
spekket med avanserte installasjoner som skal
gi maksimalt med energi og minimalt med utslipp.
– Vi har valgt teknologiske løsninger på
øverste hylle, sier Olsen. Han viser rundt i det
ruv-ende forbrenningsanlegget. De ytre mål er
imponerende i seg selv: Bygningen er over 100
meter lang, 20 meter bred og 40 meter høy, med
en pipe som rager 75 meter i været.
De tekniske installasjonene er så kompliserte
og avanserte at de færreste forstår i detalj hvordan hele anlegget fungerer. Sentralt i bygget
står en gigantisk forbrenningsovn som årlig skal
fôres med 120.000 tonn avfall fra husholdninger og bedrifter på Sørlandet. Ovnen er sveiset
sammen på stedet. Bygget huser dessuten en
kraftstasjon som skal produsere store mengder
elektrisk kraft fra damp, og en varmesentral
som skal levere vannbåren fjernvarme til Kristiansand.
Renseanlegget legger beslag på nesten halve
bygget. Det skal sørge for at utslippene fra forbrenningsanlegget blir så lave som mulig.
– Her overvåkes og analyseres røykgassene fra forbrenningen. Dersom noe går galt og utslippene stiger over
lovlig nivå, har operatørene fire timer på seg til å utbedre feilen, før anlegget stenges ned, forteller driftssjef
Jahn Olaf Olsen.
– Målet er at Returkrafts nye forbrenningsanlegg skal være landets beste når det gjelder lave
utslipp. Vi er for eksempel det første anlegget i
Norge med katalysator for rensing av NOx. Dagens deponier har større utslipp enn det som vil
komme fra fra oss, sier Olsen.
Hermetisk lukket
Det er en utfordring å holde landsdelens eneste
forbrenningsanlegg for avfall rent og luktfritt.
Hver eneste dag vil 20-30 lastebiler fullastet
med avfall ankomme forbrenningsanlegget.
Tømmingen av bilene skjer i en lukket hall.
Hver gang en bil nærmer seg anlegget går en
kjøreport automatisk opp slik at bilen slipper
inn. Avfall til forbrenningsovnene blir tømt i en
gigantisk avfallsbunker som rommer flere tusen
tonn avfall. Biologisk avfall tømmes i egne kontainere som fortløpende kjøres til Støleheia for
kompostering.
Ingenting av dette er direkte luktfritt. Men anlegget er slik konstruert at deler av forbrenningsluften tas fra avfallsbunkeren. Dermed blir det
et svakt undertrykk i både bunker og tømmehall,
der all avfallshåndteringen skjer.
–Du kan godt si at vi brenner opp lukta fra
søppelet, sier Olsen.
Avfallsbunkeren har plass til brennstoff for 1012 dagers drift, men blir kontinuerlig etterfylt av
lastebilene som kommer og går. To store datastyrte kraner jobber døgnet rundt med å mate
avfall inn i ovnen. I ledige stunder vender de
rundt på søppelet i bunkeren for å lufte det ut og
gjøre det mer homogent. Alt dette skjer automatisk, forteller Olsen.
– Dersom en av kranene befinner seg i nærheten av tømmelukene når det kommer en bil,
flytter den seg av seg selv, forteller han.
Tung ovn
Forbrenningsovnen – en 18 meter lang, 9 meter
bred og 30 meter høy stålkoloss – er hjertet i anlegget. Etter som ovnen utvider seg og trekker
seg sammen i forhold til temperaturen, er den
ikke festet til gulv eller vegger men henger fritt
fra taket. Det trengs kraftige konstruksjoner for
å holde en 2000 tonns ovn på plass.
DUMMY
Returkrafts anlegg er både digert og uhyre komplisert, men fargekodene skal hjelpe litt på forståelsen. Bakerst den røde ovnen som forbrenner 15 tonn avfall i timen. De to oransje komponentene er deler av det omfattende rensesystemet.
Varme i rør
Turbinen utnytter 1/3 av energien i dampen til
elektrisk kraft, noe som er høyt for et avfallsfyrt
anlegg. Resten kondenseres til vann som holder
80-120 grader. Dette føres ut av forbrenningsanlegget i rør og ledes inn i fjernvarmenettet til Agder Energi Varme. Via et 30 kilometer langt forde-
lingsnett i det sentrale Kristiansand får rundt 140
bedrifter og 400 husholdninger tilført vannbåren
varme til oppvarming.
Forbrenningsanlegget produserer fjernevarme
tilsvarende 250 GWh elektrisk kraft, like mye
som et middels stort vannkraftverk. Det er nok til
å varme opp 12-13.000 husstander. Foreløpig har
ikke AE Varme kunder nok til å ta unna mer enn
halvparten av denne energien. Resten går til kråkene, enn så lenge.
Etter at energien er hentet ut av forbrenningsprosessen gjenstår rensingen av røykgassene.
Renseanlegget er en hel liten fabrikk i fabrikken.
Først sendes røyken gjennom et posefilter, som
fungerer etter støvsugerprinsippet, dvs at partiklene blir igjen i posen mens luften går videre. Deretter passerer røyken en katalysator som tar ut
nitrogenoksyd-partikler, og sørger for at utslippet
av disse svært skadelige partiklene blir redusert
til et minimum. Den siste rest av miljøskadelige
stoffer vaskes ut i en såkalt ”scrubber”, der vannpartikler binder til seg sure forbindelser og fanger
disse opp. Det som til slutt slippes ut gjennom
pipa vil være hvit, luktfri røyk som hovedsakelig
består av vanndamp, CO2, nitrogen og oksygen.
– Våre utslipp vil bli målt kontinuerlig, og utslippsrapportene skal legges fortløpende ut på
våre hjemmesider. Utslippene forventes å ligge
til dels langt under de tillatte maksimumsverdiene, sier driftssjefen.
FAKTA
Ovnen liker ikke PVC,
gips og aluminium
Forbrenningsovnen sluker alt den
får, og alt som folk hiver i den grå
dunken havner i ovnen. Men det er
enkelte ting den helst ikke bør ha,
for eksempel aluminiumsemballasje.
Aluminium har lavt smeltepunkt og
kan tette igjen lufttilførselen i bunnen av ovnen. Ølboksene bør dermed
ikke gå i den grå dunken, men til
gjenvinning. Gips avgir svovel, mens
PVC hardplast avgir klorforbindelser
når det brennes, og bør sorteres ut.
Biologisk avfall er uproblematisk
for ovnen, men skal etter reglene
sorteres i brun dunk og gå til kompostering.
– Forbrenning er nest siste trinn i det
såkalte ”avfallshierarkiet”. Kun det
som ikke kan gjenbrukes, materialgjenvinnes eller komposteres skal gå
i ovnen for å bli energi, sier Jahn Olaf
Olsen, driftssjef i Returkraft.
R e t u r k r a f t
Søppel egner seg ikke som opptenningsved. I
stedet fyres ovnen opp med olje. Først når tempen er oppe i 850 grader, mates søpla inn. Etter
hvert stiger temperaturen på ovnsrista til rundt
1000 grader.
Ved full fyr spiser den gigantiske ovnen 15 tonn
avfall i timen. For å få til en optimal forbrenning
trengs det enorme mengder luft. Derfor blir ovnen
forsynt med 80.000 kubikkmeter luft per time.
Ovnkolossen ville fort blitt rødglødende hadde det ikke vært for vannrørene som ligger tett i
tett i ovnsveggen. Her strømmer store mengder
vann som blir varmet opp til 270 grader og deretter omdannet til damp under trykk. Ved hjelp av
røykgassen blir dampen varmet ytterligere opp
til 425 grader.
Glohet damp med 50 bars trykk er perfekt
drivstoff for den kompakte turbinen som skal
omdanne varmeenergien fra ovnen til salgbar
elektrisk kraft. Sin beskjedne størrelse til tross
produserer kraftpluggen 12 MW kraft, nok til å
forsyne nesten 5000 husstander med strøm.
05
DUM
Ret
u rMY
k ra f t ; A N L E G G E T
FORBRENNINGSOVN
Forbrenningsovnen er 18 meter
lang, ni meter bred og 30 meter
høy. Den veier 2000 tonn og
sluker 15 tonn avfall i timen. Temperaturen i ovnen er på ca 1000
grader. I ovnsveggene går det
kilometervis med vannrør som tar
opp varmeenergien.
TØMMEHALL
Årlig ankommer 120.000 tonn avfall til anlegget.
Daglig kjører 20-30 lastebiler inn gjennom porten
til den lukkede tømmehallen og tømmer sin last.
Det er et svakt undertrykk i tømmehallen, fordi
deler av forbrenningslufta til ovnen hentes fra
avfallsbunkeren like ved. På den måten brennes
lukta fra bunkeren opp.
R e t u r k r a f t
AVFALLSBUNKER
Daglig blir 4-500 tonn restavfall
tømt i avfallsbunkeren, som rommer nok til 10-12 dagers drift.
To datastyrte kraner blander
avfallet og mater ovnen.
06
6
OVNSRIST
I bunnen av brennkammeret
er det en stor rist som avfallet
skyves inn på. Under risten
blåses det inn luft for å sikre
god forbrenning.
BUNNASKE
Forbrenning av 120.000 tonn
avfall gir drøyt 20.000 tonn
aske, som tas ut av anlegget
på transportbånd.
Asken er som grov sand og
gjennomgår en egen sorteringsprosess. Metall fjernes før
asken deponeres.
DUMMY
TURBIN/GENERATOR
Damp med 50
bars trykk driver
en turbin som
produserer strøm.
Den lille kraftstasjonen klarer å utnytte
ca 30 prosent av energien i dampen
til strømproduksjon. Det gir 95 GWh
årlig, nok til å forsyne nesten 5000
husstander med strøm.
POSEFILTER
Røykgassen fra forbrenningsovnen tilsettes kalk og aktivt kull før den går gjennom
et posefilter. Filteret fungerer som en
støvsuger der partiklene fanges opp.
KATALYSATOR
I katalysatoren fjernes
miljøskadelig NOx ved
at røykgassen tilsettes
ammoniakk.
FJERNVARME
Etter at dampen har passert turbinen,
omdannes den til vann som holder 80-120
grader. Vannet føres ut av forbrenningsanlegget i rør og mates inn i Agder En-
FILTERSTØV
Renseanlegget fanger
opp rundt 4000 tonn
filterstøv årlig. Dette
sendes til spesialdeponi.
SKORSTEIN
Gjennom den 75 meter
høye skorsteinen sendes
det ut renset røykgass
som for en stor del består av vanndamp, CO2,
nitrogen og oksygen. På
fuktige dager blir røyken
synlig som hvit damp.
SCRUBBER
Her renses
røykgassen ved hjelp
av vanntåke.
ergi Varmes fjernvarmeanlegg. 12 kubikkmeter oppvarmet vann per minutt pumpes ut til 140 bedrifter
og 400 husholdninger i Kristiansand-området. Varmeenergien som produseres tilsvarer 250 GWh elektrisk strøm og er
nok til å varme opp rundt 12-13.000 husstander. Varmeenergi
som ikke benyttes, må kjøles ned i store radiatorer.
ELEKTRISITET
Transformator, her økes spenningen
fra 11.000 til 22.000 volt.
Fra transformatoren sendes strømmen
R e t u r k r a f t
KJEL
Oppvarmet vann fra forbrenningsovnen
omdannes til damp under trykk. Ved
hjelp av røykgassen fra ovnen økes
damptemperaturen til 425 grader.
via jordkabel ut i fordelingsnettet.
07
DUM
Ret
u rMY
k ra f t ; A N S A T T E
R e t u r k r a f t
Prosessoperatørene
08
De likner litt på Petter
Northug, de 14 prosessoperatørene hos Returkraft.
De vet de kan. I teorien.
Men holder det i praksis?
!2 5 ! +'% $ *-#01 $ . ! 1 , %1
6/ * / 5 ! +' %--#*1 2 %#, (& %*"%
De første ble ansatt i mai for et år siden, resten kom i oktober i fjor. 14 erfarne og topp kompetente prosessoperatører med fagbrev og erfaringer i bøtter og spann. Håndplukket blant 100
søkere fra sørlandsk prosessindustri, som i sine
velmaktsdager var verdensledende på kompetanse og innovasjon, og den gang minst like vik-
tig som dagens bore- og oljerelaterte miljøer er.
Tradisjonene og kunnskapene føres videre hos
Returkraft, i landets nyeste og mest avanserte
energigjenvinningsanlegg. Nå skal prøveflammen tennes. Innholdet i alle de grå dunkene skal
ikke lenger graves ned på store deponier. Avfallet skal bli til miljøvennlig elektrisitet og fjernvarme. Operatørene skal være med på å gjøre
avfallshåndtering til prosessindustri.
Gjett om de gleder seg!?
DUMMY
De 14 kalde hodene er godt forberedt på å
styre landsdelens varmeste forbrenningsovn. I
måneder har de sittet på skolebenken. Metervis
med manualer står i reoler langs den ene veggen
– tusenvis av sider med tegninger, forklaringer,
spesifikasjoner, bruksanvisninger og feilsøkingstips. De har vært gjennom hver eneste ringperm.
De har hospitert på anlegg i inn- og utland. De
har drøftet og diskutert, trent og øvd, gjennomgått alle mulige scenarier. Og noen umulige. De
har fulgt byggingen tett, de vet hvor kilometervis av kabler, ledninger og rør er strukket i tak og
vegger gjennom ni etasjer. I klasserommet sitter
de konsentrert foran de 14 pc-skjermene, stappfulle av tabeller, tekster, diagrammer og andre
ubegripelige detaljer.
Snart skal det settes fyr i den kjempedigre, 3o
meter høye ovnen. Operatørene vet at de kan
både i teori og praksis. De er godt voksne karer, 41 år i gjennomsnitt, med omtrent tjue års
relevant fartstid i snitt. Åtte har fagbrev som
prosessoperatører, to som elektrikere, to som
mekanikere, en som maskinfører og en har –
av alle ting – fagbrev som møbelsnekker. Men
også han kommer fra prosessindustrien. Fagpraten surrer i lokalene, det slår en besøkende at
Vennesla-dialekten er fremtredende.
Må man være venndøl for å bli prosessoperatør
hos Returkraft? Svaret er nei, selv om det åpenbart hjelper. Åtte av de 14 kommer fra Vennesla.
R e t u r k r a f t
De 14 staute prosessoperatørene blir ganske små i det nye, digre forbrenningsanlegget til Returkraft på Langemyr. Her fotografert foran den enorme, røde forbrenningsovnen
(som fortsetter oppover i etasjene, utenfor øvre bildekant). Fra venstre: Per Erik Glad, Torstein Rugland, Kjetil Mikaelsen, Bjarte Jorud, John Vetrhus, Jarle Røraas, Tore Jan
Hodnemyr, Helge Nygård, Jan Håberg, Frank Lundevold, John Fidjeland, Rolf Terje Fjermeros, Thor Jørgen Hagen og Kristian Mathiassen.
09
Ret u r k ra f t ; A N S A T T E
John Fidjeland!
Helge W. Nygård
Over 21 år som prosessoperatør og mekaniker
på Vigeland Metal Refinery.
Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft.
− Jeg er spent på oppgavene og utfordringene,
men rolig av natur. Skiftordningen ser genial
ut, jeg håper den viser seg å være det i praksis.
Hele yrkeslivet på Hunsfos og Huntonitten og
litt i kranbransjen.
Prosessoperatør/elektriker hos Returkraft.
− Et komplekst og omfattende anlegg, ikke
minst elektrisk. Jeg håper det blir en grei arbeidsplass og syns skiftplanen ser flott ut.
Torstein Rugland
Thor Jørgen Hagen
Jobbet som elektriker hos Siemens, i Marinen
og sist hos Aibel.
Prosessoperatør/elektriker hos Returkraft.
− Jeg er spent og ivrig etter å komme i gang.
Det er mye å holde kontroll på her. Elektrobiten er svær.
25 år som operatør på Hunsfos’ papir- og bestrykningsmaskiner
Prosessoperatør hos Returkraft
− Jeg gleder meg over en trygg jobb, med
årene ble bølgedalene på Hunsfos en stadig
større påkjenning. Tror skiftordningen blir grei.
Kristian Mathiassen
Jan Håberg
Yrkeserfaring fra Xstrata, fra lærling til fagbrev
som operatør.
Prosessoperatør hos Returkraft.
− Igangkjøringen blir en utfordring. Ingen
andre har hatt full klaff fra første forsøk, men
etter litt stopp-og-start er jeg ikke i tvil om at
vi får det til.
23 års erfaring fra verkstedet på Hunsfos, fagbrev som mekaniker.
Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft.
− Har aldri jobbet skift, men syns dette ser
greit ut. Her er mye utstyr og vi er godt teoretisk skodd. Men jeg er jo spent på om teori og
praksis stemmer.
Kjetil Mikaelsen
John Vetrhus
10 år som prosessoperatør hos Xstrata.
Prosessoperatør hos Returkraft.
− Jeg gleder meg til å komme i gang. Det blir
en stor utfordring, men vi er godt skolert og
godt forberedt.
23 års erfaring som prosessoperatør på Hunsfos.
Prosessoperatør hos Returkraft
− Jeg har en god følelse av å være med på
noe samfunnsmessig viktig; å lage ny energi
av avfall. Jeg har store forventninger både til
driften og arbeidsmiljøet.
47 år, fra Iveland
43 år, Vennesla
34 år, fra Nodeland
24 år, fra Lista, bor på Grim
R e t u r k r a f t
29 år, fra Strai
10
− Det skyldes ikke geografiske preferanser, snarere at industribygda med Hunsfos, Wallboarden
og Vigeland Metal Refinery i generasjoner har fostret solide operatører. Sier administrerende direktør Odd Terje Døvik. Også han fra Vennesla.
Fra industribedriftene på Vennesla, og fra Xstrata og Elkem i Kristiansand, har han snappet de aller beste. Han hadde mange gode å velge mellom.
− Ingen kvinner?
− Det var bare én kvinne i søkerbunken og hun
nådde ikke helt opp. Synd, vi skulle gjerne hatt
en ordentlig kvinneandel, sier Døvik.
Men en ordentlig skiftordning, det har de fått til!
En såkalt sju-skiftsplan, det betyr jobb bare to av
sju helger, ingen korte overganger og mer arbeid
på dagtid enn vanlig er. Mange av dem sier nett-
53 år, venndøl bosatt på Tinnheia
42 år, fra Øvrebø
45 år, fra Vennesla
opp det var medvirkende til at de søkte jobben.
Skiftordningen representerer også et brudd
med arbeidsfordelingen på tradisjonelle skift,
der det meste av reparasjoner og vedlikehold er
overlatt til faste folk på dagtid. Hos Returkraft
utføres derimot både drifts- og vedlikeholdsoppgaver av skiftoperatørene. De rullerer mellom
ulike posisjoner - reparasjoner og vedlikehold
Frank Lundevold
Per-Erik Glad
Mekaniker på Hunsfos, de siste fem årene i
Agder Mekaniske Verksted.
Prosessoperatør/mekaniker hos Returkraft.
− Dette er ikke enkelt, og det handler om
svære verdier. Litt nifst, men vi har fått god
opplæring og jeg tror vi skal få det til.
Kommer fra Eon Värme i Malmø. Erfaring fra
avfallsforbrenning og energibransjen.
Prosessoperatør hos Returkraft.
− Jeg er ikke spent, jeg er övertygat om at
dette går bra. Men med et nytt anlegg og folk
som er uerfarne i bransjen trenger vi selvfølgelig litt tid til innkjøring.
Rolf Terje Fjermeros!
Jarle Røraas
Hele yrkeslivet på Hunsfos. Manglet 14 dager
på gullklokka, men ventet ikke på den da han
fikk jobben.
Prosessoperatør hos Returkraft
− Dette er en ny, spennende og sikker jobb.
Så mye nytt å sette seg inn i at jeg ble reint
forstøkt, men jeg vet at vi får det til.
Nesten 25 år i anleggsbransjen og mekanisk
virksomhet og Vest-Agder Elektrisitetsverk.
Prosessoperatør/maskinfører og litt mekaniker
hos Returkraft
− Jeg føler meg heldig som har fått jobb her. En
spennende, utfordrende og sikker arbeidsplass.
Bjarte Jorud
Tore Jan Hodnemyr
46 år, svenske bosatt på Hommeren
54 år, fra Vennesla
44 år, fra Vennesla
30 år, sunnmøring bosatt i nabolaget
Gangdalen
Utdannet møbelsnekker. Kommer fra produksjonsjobb i Elkem Materials.
Prosessoperatør/vedlikeholder hos Returkraft.
Verneombud.
− Jeg satser på at dette skal vi klare, ellers kommer jeg til å bli en upopulær mann i nabolaget.
41 år, fra Vennesla
45 år, fra Vennesla
23 år på Hunsfos, 2 år i Elkem Solar.
Prosessoperatør hos Returkraft.
− Jo mer utstyr, dess flere problemer. Og her
er det virkelig masse utstyr! Stress og kav
og frustrasjon kommer nok. Men vi er en fin
gjeng og om et år har vi fått skikk på driften.
FAKTA
skal gjennomføres av alle, til alle døgnets tider.
Stemningen er spent i klasserommet. Ikke nervøs, men spent. Og litt stolt. De vet de har gjort
hva gjøres kunne av forberedelser. De vet de er
en del av noe viktig. De har formen, teorien og
treningen inne, de står på startstreken og vet de
har en jobb å gjøre – akkurat som Northug. Men
langt der bak i hukommelsen et sted, der ulmer
et ugreit minne om Petters 41.-plass i Vancouver.
− Vi trodde vi kunne nokså mye om prosessindustri, men det var før vi kom hit, sukker en av dem.
En kollega minner om de svære verdiene. To
mann på ettermiddags- og nattskiftet sitter med
verdier for halvannen milliard kroner mellom nevene – bokstavlig talt.
− Ikke noe å engste seg for, det er bare å sett’an
på ”auto”. I teorien, flirer en av de andre.
Flere av dem har vært med på pionér-oppstarter
tidligere, men ingenting som likner på dette i
størrelse og kompleksitet. De vet det er forskjell
på teori og praksis. Ingen andre i bransjen har hatt
full klaff på første forsøk. Det må justeringer og
tillempninger til.
Også det er de klar for, de 14 operatørene.
R e t u r k r a f t
RETURKRAFT HAR I ALT 23 ANSATTE. De 14 prosessoperatørene presenteres her, øvrige medarbeidere er administrerende direktør Odd Terje Døvik, prosjekt- og utviklingssjef Per-Niclas Thell, HMS-/kvalitetsleder Ragnar Hauklien,
driftssjef Jahn Olaf Olsen, administrasjonssjef Marit Løvland, elektro-/instrumentingeniør Bent Jahnsen, vedlikeholdsleder Jan Mønsted, administrasjonssekretær Pascale Løvdal, regnskapssjef Torill Brottveit.
11
DUM MY
Vi skal
fortsatt sortere!
Det er fornuftig å lage energi av avfall. Men det er
enda fornuftigere å redusere avfallsmengden og å
øke graden av gjenbruk og gjenvinning. Derfor må
vi fortsatt sortere for å nå myndighetenes miljømål:
1. REDUSERT AVFALLSMENGDE. Du kan unngå engangsprodukter og unødvendig emballasje.
Du kan reparere i stedet for å kaste og du kan kjøpe
brukt i stedet for nytt. Spleis med naboen på ting
du bruker sjelden; trillebår, stige, betongblander.
2. ØKT GJENBRUK. Pant brusflasker. Gi brukbare
ting til venner, loppemarked eller miljøstasjon. Rene
og pene klær og sko kan leveres til bruktbutikker.
3. MER MATERIALGJENVINNING. Sortér ut
metall. Øl- og brusbokser kan bli til bilfelger. Glass,
papp og papir får nytt liv. Plast er det også viktig å
sortere ut fra restavfallet.
4. ENERGIGJENVINNING. Returkraft er et godt
eksempel på hvordan restavfall kan omgjøres til
energi. Men det er et mål å redusere rest-andelen
av avfallet til et minimum.
5. DEPONERING. Å legge avfallet på ei fylling
skaper de største miljøproblemene. Derfor er dette
forbudt i Norge fra 1. juli 2009.
FAKTA
En energidunk
Den grå avfallsdunken din er en liten energibombe. Når den er full, rommer den i gjennomsnitt 16
kilo avfall. I Returkrafts forbrenningsanlegg blir
avfallet omgjort til ni kilowattimer strøm og ca 30
kilowattimer varmeenergi (vannbåren fjernvarme).
Det er nok til følgende:
R e t u r k r a f t
STRØM:
012
• TV i 60 timer (150 watts
flatskjerm)
• 40 watts lyspære i ni døgn
• Bærbar PC i 128 timer
Den gigantiske bunkeren skal årlig ta
imot 120.000 tonn avfall. Grabbene fra to
kraner går automatisk, de blander avfallet før det løftes inn i forbrenningsovnen.
VARME:
• Oppvarming av boligen
en hel vinterdag
• Erstatning for fire liter
fyringsolje
Ret urkra ft; U N D E R V I S N I N G
Birgitte Wergeland forteller Returkraft-direktør Odd Terje Døvik hvordan hun og pedagogkollega Petter Mathisen (nærmest) tenker undervisningslokalene kan brukes.
Sørlandets største skolestue
!25 !+ ' % $* - #0 1 $.! 1 ,% 1
6/*/ 5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
− Vi ønsker å ta det tradisjonelle bedriftsbesøket ett skritt lengre. Minst. Anlegget er eid av
innbyggerne på Agder, det skulle bare mangle
at de ikke får komme på besøk for å se hvordan avfall forbrennes og grønn energi skapes. Vi
tar utgangspunkt i skolenes fagplaner omkring
temaene miljø og energi, og samarbeider om
undervisningsopplegget med pedagoger fra Universitetet i Agder, sier administrerende direktør
Odd Terje Døvik.
I oktober skal Returkraft ha klart første utgave
av et undervisningsopplegg for mellomtrinnelever fra 3. til 7. klasse. Opplegg for andre
aldersgrupper vil komme senere. En egen besøkstimeplan vil bli lagt ut på Returkrafts hjemmeside. Der skal lærere kunne bestille besøkstid for klassen sin og dessuten hente en mengde
nyttig informasjon.
− Anlegget er tilrettelagt for slike besøk. Bygget inneholder blant annet et auditorium med
plass til to skoleklasser. Og vi har et rom vi vil
bruke som et lite ”laboratorium” for de eldre elevene, sier Døvik.
Det er ikke bare de ytre forhold som gjør Returkraft velegnet til omvisninger og undervisning. Anlegget inneholder heller ingen ”hemmeligheter”, verken av forretningsmessig eller
teknisk karakter. Her kan folk få se det de vil. Og
bortsett fra at det noen steder kan være veldig
høyt under taket er det heller ikke noe ”farlig”
anlegg. Det finnes riktignok både høye trykk og
høye temperaturer, men alt slikt er innelukket og
utilgjengelig for besøkende.
− Vi vil gjerne at folk kikker oss i kortene, ikke
minst unge mennesker. Vi tror vi har noe å lære
dem om miljø og energi – og så har vi selvfølgelig en egeninteresse: Skal vi påvirke folks avfallsvaner, og det skal vi nok, da er det barna vi må
begynne å snakke med, sier Døvik.
Birgitte Wergeland og Petter Mathisen, begge
pedagoger ved UiA, er engasjert som konsulenter for undervisningsopplegget. De har studert
tilsvarende ordninger ved avfallsforbrenningsan-
legget i Århus i Danmark og er ikke i tvil om at
Returkraft vil lykkes med sine målsetninger
− Lærere er flinke til å bruke alternative arenaer med kvalitet. Det får de hos Returkraft. Et nytt
og annerledes klasserom gir motivasjon og variasjon. I tillegg gir undervisningen ringvirkninger ved at den påvirker elevenes holdninger til og
atferd overfor avfall. Erfaringer, eksempelvis fra
Den kulturelle skolesekken, viser at det har stor
verdi når læreren slipper til andre fagpersoner
med et annerledes kateter, sier Wergeland og er
overbevist om at dette blir en suksess.
Petter Mathisen er heller ikke i tvil:
− Returkraft blir ikke bare et sted man stikker
innom. Det er en bedrift som har satset ressurser på elever og andre besøkende, med egne,
flotte lokaler og et opplegg til å få forstand av.
Planleggingen og målrettetheten er et smart
trekk som gir besøkende oppdragelse i samfunnsansvar og som for bedriften betyr en solid
omdømmebygging. I løpet av et par år bør det
ikke være mange mellomtrinn-elever på Agder
som ikke har besøkt Returkraft!
R e t u r k r a f t
Returkraft er mer enn et anlegg for brenning av avfall og produksjon av energi. Returkraft skal også - bokstavelig talt - bli Sørlandets største skolestue!
13
R e t u r k r a f t
014
– Returkraft betyr at vi kan
gjøre Kristiansand til en god
fjernvarmeby, sier Torstein
Melhus i Agder Energi Varme.
Ret urkra ft; F J E R N V A R M E
Opp i elitedivisjonen
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/ 5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
– Veksten i Kristiansand vil komme både fra nybygg og renovering av gamle bygninger. Målet er
å vokse med omkring 10 GWh i året, sier Melhus.
Selskapet vil i 2010 levere 100 GWh, og med
Returkrafts inntreden er målet for neste tiårsperiode doblet til 200 GWh.
Melhus understreker at veksten ikke bare
kommer på grunn av Returkraft.
– Vi hadde vokst uansett, men Returkraft motiverer oss sterkt til å bygge ut mer infrastruktur
for fjernvarme, sier Melhus.
– De to siste årene har vi hatt god fremdrift,
vi har hatt full fokus på utbygging, sier Svein Rypestøl, driftssjef i AE Varme.
Det er relativt høy aktivitet når det gjelder renovering og nybygging i Kristiansand. Samarbeidet
med kommunen om å konvertere bygg til vannbåren varmeforsyning har gitt gode resultater. For
brukerne er fjernvarme en vedlikeholdsfri og fornybar energiforsyning som dekker oppvarming av
bolig og tappevann.
Mye fokus legges i disse dager på det nye
rørstrekket på rundt seks kilometer fra byen til
Langemyr. Rørene skal sikre transport av fjernvarme til sentrum. I 2011 legges fjernvarmerør til
Vågsbygd, da vil også den bydelen være tilknyttet energiforsyning fra Returkraft. Totalt blir det
lagt ned rundt 10 kilometer med rørnett for å distribuere varmen fra Returkraft.
– Returkraft betyr at vi kan satse, vokse og
gjøre Kristiansand til en god fjernvarmeby. Med
Returkraft får vi i realiteten en energistruktur
som kan levere fjernvarme til nåværende og nye
fjernvarmeområder i Kristiansand i lang tid. Anlegget bidrar til å løfte oss opp en divisjon blant
norske fjernvarmebyer, sier Melhus.
– Hvilken divisjon er AE Varme i nå?
– Vi er i elitedivisjonen, og en medvirkende
årsak er Returkraft, sier Melhus.
– Primært er Returkraft en energiprodusent.
Vi bruker overskuddsvarmen fra avfallsforbrenningen til å varme Kristiansand, forklarer Rypestøl.
– Vårt forhold til Returkraft er rent forretningsmessig. Vi har avtale om å kjøpe opp mot
150 GWh fra Returkraft, og vi arbeider kontinuerlig med å inngå nye avtaler og knytte til oss
nye kunder for å sørge for at denne energien blir
benyttet til oppvarming i byen, sier Melhus.
Melhus mener det er en fordel at Returkraft
er eid av kommunenes renovasjonsselskaper i
dagens noe turbulente avfallsmarked.
– Vår utfordring er å skape en lønnsom fjernvarmestruktur for Kristiansand. Vi gjennomfører
store utbygginger av infrastruktur for fjernvarme,
det krever alt vårt fokus. Det ville blitt vanskelig
for oss hvis vi også måtte ha konsentrert oss om
energigjenvinningsanlegget, sier Melhus.
– Vår oppgave er å bygge infrastruktur for
fjernvarme. Det finnes eksempler fra Sverige
hvor fjernvarmeselskapene mistet fokus og fart
på byggingen av fjernvarmenettverk mens de
var opptatt av å bygge energigjenvinningsanlegg, sier Rypestøl.
FAKTA
AE VARME HAR LAGT rundt 45
kilometer fjernvarmerør på Sørlandet og
leverer 100 GWh i 2010. Mesteparten av
fjernvarmerørene og -leveransene er i
Kristiansand. Selskapets målsetting er å
levere rundt 150 GWh i 2015.
AE VARME LEVERER fjernvarme
til over 140 offentlige og private bygg
og omkring 400 husholdningskunder i
leilighetsbygg og borettslag.
VEKSTEN i Kristiansand kommer langs
den såkalte metrolinjen fra Vågsbygdveien i vest via Vesterveien til sentrale
strøk som Kvadraturen og Lund og videre
til Sørlandsparken i øst.
TILKNYTNINGSPLIKT: Bystyret i Kristiansand vedtok 7. mars 2001 tilknytningsplikt for fjernvarme. Tilknytningspliktens
viktigste funksjon er å sikre at det innen
konsesjonsområdet bygges og renoveres
med vannbåren varme slik at nybygg og
vesentlig renoverte bygninger kan kobles
til fjernvarmeanlegget.
AE VARME ER PLIKTIG til å levere
fjernvarme i sitt konsesjonsområde
hvis det er økonomisk forsvarlig og hvis
det ikke finnes alternative løsninger
for fornybar energiforsyning som er
samfunnsøkonomisk gunstigere. Dette
kan for eksempel være eneboliger og
spredt bebyggelse hvor fjernvarme er en
dyr løsning for byggeier. Energiloven gir
fjernvarmeselskapet rett til å ta betalt for
tilknytning i form av anleggsbidrag som
skal dekke stikkledning inn til bygg, samt
varmeveksler i bygget.
R e t u r k r a f t
– Kristiansand kan bli en av landets grønneste byer,
sier Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder
Energi Varme AS (AE Varme) som har konsesjon for å
legge rør og levere fjernvarme i Kristiansand.
15
Ret u r k ra f t ; F J E R N V A R M E
Tøffere krav, strengere føringer
– Kommunen burde vært
tøffere mot AE Varme. Politikere må legge strengere
føringer, sier Alf Holmelid,
stortingsrepresentant for SV.
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
– Tilknytningsplikt er nødvendig, og så må
man være tilbakeholden med dispensasjoner.
Jeg kan forstå at det er en passus i tilknytningsplikten om at det ikke skal bygges ut hvis det er
for dyrt, det er urimelig å legge fjernvarme til et
enslig hus i utkanten av et konsesjonsområde.
Men grensen bør ikke være altfor lav, og på Justneshalvøya burde det ikke vært gitt dispensasjon. Der burde det vært utbygd.
– Hvem har ansvaret?
– Politikerne i Kristiansand kommune. Håndteringen av tilknytningsplikten er for slapp.
Kommunepolitikerne legger for lite press på
energiverket. Kommunen må lage strengere regler. Etter min mening sitter kommunene med
tilstrekkelige virkemidler til å styre fjernvarmeutbyggingen, hvis de bare ønsker å bruke dem.
– Hvordan kan dette løses i fremtiden?
– Ved strengere håndheving av tilknytningsplikten og ved en helhetlig kommuneplan som
gjør at det blir forutsigbare rammevilkår for utbyggere, energiverk og myndigheter. Man bør
ikke planlegge bit for bit, men se hele kommunen i sammenheng. I dag tenker man vei, skole
og boligfelt under ett. Man bør tenke vei, skole,
boligfelt og fjernvarme. Hvis kommunene planlegger bedre, tror jeg også det blir rimeligere å
bygge ut.
– Er det rimelig at konsesjonshaver og utbygger skal investere ulønnsomt i første byggeperiode for eksempel på Justneshalvøya?
– Det er problematisk når du bygger ut område for område, og det kan være ulønnsomt
ved første byggetrinn som da kanskje er for lite.
Men ved andre byggetrinn begynner det å lønne
seg, og da er det for sent hvis man ikke har lagt
rør ved første byggetrinn.
Det er kanskje en god idé å
be ENOVA (statlig foretak
som fremmer miljøvennlig omlegging av energibruk
og -produksjon) vurdere hva
som er flaskehalsen for utbygging av fjernvarme i ulike
deler av Norge, for det er
åpenbart at det går for sent Stortingsrepresentant
Alf Holmelid.
enkelte steder. Det er mulig
ENOVAs virkemidler skulle vært tilpasset på en
annen måte. Men jeg mener også at man kan forvente at et kapitalsterkt Agder Energi kan ta noen
utgifter på egen kappe i en utbyggingsperiode.
– Bør utbygger betaler ekstra for tilknytning til fjernvarmenettet for å hjelpe myndigheter å nå sine miljømål?
– Det ville vært urimelig om man skulle stille
andre krav til infrastruktur for miljø enn til lekeplasser og veier i boligområder. Jeg tror folk ville
oppleve det urettferdig hvis man stilte krav om
å bygge brede og fine veier, men ikke til god og
miljøvennlig fjernvarme, sier Holmelid.
Politikerne må bli enda tydligere
R e t u r k r a f t
– Det skulle vært mer
fjernvarme i Kristiansand,
kapasiteten fra Returkraft
er større enn muligheten
for avsetning, sier Peter
Gitmark, stortingsrepresentant for Høyre.
16
– Returkraft er plassert midt i regionen og nær
Kristiansand by som vil motta store deler av fjernvarmen, det synes jeg er en god plassering.
– Er det hensiktsmessig at kommunene bestemmer at utbyggere har tilknytningsplikt
mot fjernvarmenettet når de bygger ut?
– Ja, det bør være en del av behandlingen av
reguleringsplanen. Kommunen bør være enda tydeligere på kravene om tilknytning, og det bør bli
enda strengere krav til at bygg over en viss størrelse skal knyttes til fjernvarmenettet.
– Burde det vært statlige pålegg om tilknytning?
– Nei, dette bør kommunene håndtere, men det
bør gis større støtte fra ENOVA. Jeg mener også at
utbygger må kunne forventes å ta en større andel
av kostnadene. Bygg med fjernvarme har et bedre
inneklima og over tid lavere energikostnader.
– Hvor stor bør støtten fra ENOVA være?
– Det er vanskelig å tallfeste, men den bør økes
slik at den stimulerer energiverk og utbyggere til
å legge fjernvarmerør og knytte seg til rørnettet.
– Hvorfor skal utbygger påføres en ekstra-
utgift for at kommunale
og statlige myndigheter skal nå sine mål om
bruk av fornybar energi?
– Bygningen stiger i
verdi, kjøpere er villig til å
betale mer for en bygning
med fjernvarme.
Stortingsrepresentant
– Agder Energi hadde
Peter Gitmark.
konsesjon for Justneshalvøya, men la ikke rør i området likevel,
hvem har ansvaret?
– I Kristiansand er det konsesjonshaver Agder
Energi. Jeg mener det er feil at ikke fjernvarme
brukes i alle store utbygginger, det gjelder også
Justneshalvøya. Den som får konsesjon bør ha
plikt til å legge fjernvarmerør i konsesjonsområdet, sier Gitmark.
Tron dh eim En ergi; F J E R N V A R M E
Nidarosdomen
Lerkendal
Også Vårherre er tilknyttet
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
I dag regnes byen som Norges fjernvarmeby
nummer én.
Bystyret i Trondheim vedtok i 1982 å satse på
utbygging av fjernvarme til boliger, næringsbygg
og offentlige bygninger. I dag ligger det nærmere
200 kilometer rør under jorda fra Tiller på Heimdal
og til sentrale strøk av byen.
I Trondheim er både børs og katedral tilknyttet
fjernvarmenettet. Herr Eggen og hans disipler på
Lerkendal stadion og Vårherre i Nidarosdomen.
Begge er tilkoplet. Det samme er Pirbadet, St.
Olavs hospital og Britannia hotel.
Tilknytningsplikt
Noe av suksessen i Trondheim skyldes at lokale
myndigheter pålegger utbyggere tilknytningsplikt, det vil si at nye bygninger må koples til
fjernvarmenettet.
Det er Plan- og bygningsloven som åpner for
at myndighetene kan kreve tilknytning, og Trondheim kommune har valgt å benytte denne muligheten. Bygg under 500 kvadratmeter er unntatt fra
tilknytningsplikten.
I Plan- og bygningsloven heter det også at
nye bygg skal ha fleksibel varmetilgang, det vil
si at de må bygges slik at de kan oppvarmes av
flere energikilder, for eksempel elektrisitet og
fjernvarme.
Omfang
Trondheim Energiverk AS eier og driver Heimdal varmesentral på Tiller, noen kilometer syd
for Trondheim sentrum. Sentralen ble etablert i
1985. I 2007 ble anlegget utvidet og har nå en
kapasitet på ca. 200.000 tonn avfall i året.
Protester
Tiller er regulert både for boliger og industri. På
den ene siden av E6 ligger industriområdet og
på den andre ligger bolighusene. Mange husker
ikke en gang at det har vært diskusjon om energigjenvinningsanlegget, men utbyggingen har
ikke gått smertefritt for seg i Trondheim heller.
– Fra 1993 til 1995 var det jevnlige demonstrasjoner og avisoppslag om farlige utslipp fra
forbrenningsanlegget, sier Egil Evensen, tek-
nisk direktør i Trondheim
Energi Fjernvarme AS.
”Skogsdød på Heimdal”, ”Astmaplager ved
forbrenningsanlegget” og
”Giftutslipp fra forbrenningsanlegget” var noen
av avisoverskriftene fra
Egil Evensen
den tiden.
– Det ble etablert en
egen aksjonsgruppe kalt ”Stopp forbrenningsanlegget”, sier Evensen.
På grunn av protester og motstand gjennomførte miljøavdelingen i Trondheim en omfattende miljøundersøkelse med fokus på energigjenvinningsanlegget. Undersøkelsen viste at
anlegget ikke hadde fått negative miljøkonsekvenser for nærområdet.
– I dag har trenden snudd, nå er politikere og publikum så samstemte og enige om fjernvarmeutviklingen at det nesten er i overkant, sier Evensen.
Suksessen
Omkring 30 prosent av oppvarmingsbehovet i
Trondheim dekkes i dag av fjernvarme. Heimdal
varmesentral leverer fjernvarme til 6.000 boligkunder og 600 kommunale bygg og næringsbygg.
Energiverket og politikerne i byen har i felleskap
vunnet opinionen. Politikere på tvers av partigrenser
har vært enige om den overordnede fjernvarme-kursen for Trondheim by.
R e t u r k r a f t
Trondheim har satset på avfallsforbrenning og
fjernvarme i 30 år. Tilknytningsplikt og samstemte
politikere har gitt fjernevarmesuksess for trønderne.
17
Ret u r k ra f t ; N A B O E R
Føler han ikke
blir tatt på alvor
Geir Jønsrud er leder av
Ytre Strai Vel og er usikker
på hvordan det vil bli å bo så
nærme energigjenvinningsanlegget på Langemyr.
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , %1
6/*/5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
– Det var en prøve på anlegget i helga, og da
steg det røyk og gass fra pipa. Vi er bekymret for
støy, lukt, forurensning og trafikk, sier Jønsrud.
Velforeningen har vært på informasjonsmøte
og fått forsikringer om at anlegget ikke skal forurense eller lukte.
– Vi har erfaring fra avfallsanlegget på Støleheia. Da ble vi også fortalt at det ikke skulle
lukte, men alle som bor på Strai har merket
lukten fra Støleheia. Vår bydel har historikk på
lovnader som ikke blir fulgt opp, så vi er ikke akkurat beroliget av den informasjonen vi har fått
fra Returkraft så langt, sier Jønsrud.
R e t u r k r a f t
Himler med øynene
18
Jønsrud er en ivrig jeger og fisker og er opptatt
av miljøkonsekvensene. En av Otra-elvens gytebekker renner forbi anlegget.
– Jeg har meldt meg som frivillig for å følge med
på bekken og si fra hvis jeg merker endringer. Bekken har nå vært grumsete i to gyteperioder, og jeg
blir provosert når ingeniører fra Returkraft himler
med øynene og påstår jeg tar feil, sier Jønsrud.
Selv om han er kritisk, ønsker Jønsrud å være
positiv til anlegget og bidra med gode innspill,
men han føler at han ikke blir tatt på alvor.
– De er kanskje dyktige ingeniører, men de er
dårlige pedagoger som ikke tar spørsmål fra folk
på alvor. Slikt blir det ikke dialog av, sier Jønsrud.
Involvere naboene
Jønsrud er avhengig av tidlig informasjon for å
rekke å bringe informasjonen videre til beboerne
i velforeningen.
Geir Jønsrud er bekymret for gytebekken ved energigjenvinningsanlegget. Han har registrert at bekken
har vært grumsete i to perioder i forbindelse med byggingen.
– Anlegget er der, og jeg vil ikke klage, men jeg
vil bli informert og jeg vil bli tatt på alvor. 11. mars
fikk jeg brev i posten om at det skulle være en test
på anlegget samme dag. Da har ikke jeg noen sjanse til å informere de andre i velforeningen. Jeg blir
ikke med på møter for at Returkraft skal krysse
av på et ark at vi er informert. Skal vi være med,
må vi ha reell påvirkning og korrekt informasjon i
forkant, sier Jønsrud.
Han mener Returkraft og velforeningen kan
etablere et godt samarbeid, men da må Returkraft involvere naboene.
– Det må være et lagspill mellom beboerne
og forbrenningsanlegget. Da blir man ikke bare
snakket til, da blir man også lyttet til. Vi ønsker
en reell mulighet til å påvirke, sier Jønsrud.
Ikke lykkes
Administrerende direktør Odd Terje Døvik er litt
overrasket over kritikken fra velforeningens leder.
– Vi har nok ikke lykkes med å forklare forskjellen mellom et energigjenvinningsanlegg og
en søppelfylling. Den eneste likheten mellom
Returkraft og Støleheia avfallsdeponi er at vi
begge behandler avfall. Men der slutter også likheten. Returkraft er et moderne, høyteknologisk
industrianlegg og vår tilstedeværelse på Langemyr skal ikke bli noe problem verken for naboer,
trafikanter eller nærmiljøet forøvrig.
– Det er uansett beklagelig hvis vi har skapt
et inntrykk av at vi ikke bryr oss om hva omgivelsene tenker og mener, så det må vi forsøke å
rette opp, avslutter Døvik
– Vi kaller anlegget
Søppelkatedralen
Grim har fått rykte på seg for å være blant de vennligste og mest åpenhjertige bydeler
i Kristiansand. Men bydelen kan protestere også.
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/ 5 ! 0 1 " &4 #5% " % &,% 1
Tom Garman Bjørnsen er opptatt av å få løst trafikkproblemene på den smale Setesdalsveien som går gjennom
boligområder på Grim.
Veivesenet forserer utbedringer
Statens vegvesen forserer arbeidet med forbedringer på Setesdalsveien (Rv 9) fra Gartnerløkka
til Gangdalen.
– I forbindelse med legging av varmerør til
Returkraft er det kommet en del skader på
veibanen som gjør at vi velger å gå i gang med
mindre utbedringer i dette området med en
gang, sier Thor Stein Martinsen, seksjonsleder
for plan og forvaltning i Statens vegvesen.
Langs deler av veistrekningen fra Gartnerløkka til Returkraft skal det etableres kollektivfelt, bygges fotgjengerundergang, busslommer
og gangfelt. Det vurderes også en utvidelse av
gang- og sykkelveinettet på strekningen.
– Utbedringen av gangfelt i form av bedre
belysning vil gi sikrere overganger i kryss, sier
Martinsen.
Forbedringsarbeidet starter allerede i år og man
regner med å være ferdig med det meste i 2012.
– Jeg tror opplevelsen av veistandarden og
sikkerheten øker når utbedringene er gjennomført. Sikre gangfelt, bedre belysning,
kollektivfelt og bedre overganger gir større
trygghet både for myke og harde trafikanter, sier
Martinsen.
R e t u r k r a f t
Grim har byens største andel av kommunale boliger og institusjoner. På Grim blir alle møtt med
åpne armer og et smil om munnen, virker det som.
Kanskje er folk på Grim hakket mer samfunnsbevisste, ressurssterke og rede til å ta i et tak for fellesskapet enn folk i andre bydeler i Kristiansand?
Tom Garman Bjørnsen er leder av Grim bydelsråd, et politisk uavhengig organ som arbeider for
at bydelens interesser blir ivaretatt best mulig.
– Vi kaller anlegget for Søppelkatedralen. Det
er galskap og en miljømessig katastrofe at anlegget er plassert like ved en hovedferdselsåre
og i nærheten av et boligområde som ikke kan
utnytte overskuddskraften. Returkraft burde ligget i nærheten av energikrevende bedrifter som
kunne utnyttet en slik ressurs effektivt, sier Garman Bjørnsen.
Representanter fra velforeningene på Grim
har vært på befaring på anlegget og har fått tilsendt informasjonsmateriell fra Returkraft. Velforeningene er godt orientert om anlegget.
– Returkraft har klart å roe oss på dette med
miljø. Anlegget skal ikke avgi lukt og det vil ikke
ha utslipp som går ut over bekker og grunnforhold, sier Tom Garman Bjørnsen.
Han og velforeningene i området er derimot
bekymret for trafikken.
– Det er allerede stor trafikk i området. Setesdalsveien trenger flere trygge overganger for
myke trafikanter. Fra jernbanebroa og nordover
bør fortauene sikres på en bedre måte. Setesdalsveien er smal og svingete, den er langt fra
dimensjonert for å tåle nok en trafikkøkning, sier
Garman Bjørnsen.
Drømmen til velforeningene på Grim er at det
bygges en miljøtunnel mellom Samsen og Returkraft.
– Med en miljøtunnel vil jo hele trafikkproblemet bli borte, sier Garman Bjørnsen.
Men han innser at det vil ta tid og ressurser før
myndighetene eventuelt går inn for en slik løsning.
19
Ta fj o rd K ra f t va r m e , Å l e s u n d ; N A B O E N E
Arne Voldsund og familien har siden 1987 bodd 1200 meter fra energigjenvinningsanlegget på Grautneset i Ålesund.
– Det har gått seg til
Arne Voldsund bor 1200
R e t u r k r a f t
meter fra energigjenvinningsanlegget på Grautneset i Ålesund og driver
Voldsund Motor, 600 meter
fra anlegget.
20
!25 ! 0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/5 ! 0 1 " &4 #5% " % &,% 1
– Vi ser pipa på anlegget både fra jobben og
hjemmefra, sier Voldsund.
Han bosatte seg med kone og to barn i Breivika lenge før det kom på tale at Tafjord Kraftvarme AS skulle etablere energigjenvinningsan-
legg i 1987, så å si rett utenfor stuevinduet hans.
– Oj, nå ødelegger de idyllen vår, tenkte vi i
1987. Vi var skeptiske da utbyggingen begynte,
og det var for så vidt de fleste som bodde i området her. Det var protesttog og lenkegjenger
som ville hindre utbyggingen, men det har gått
seg til. Jeg kan ikke si at vi har hatt noen plager med å bo så nærme anlegget. Det ser ikke
stygt ut, og det de gjør der borte sjenerer oss
naboer i veldig liten grad. Det hadde vært fint
om det lå lenger vekk, men det forstyrrer oss
ikke, sier han.
– Anlegget har vel ført med seg noen ulemper?
– Det kunne vært lukt, men anlegget er innelukket, så det lukter ikke heller. Når søppelbilen
kommer, kjører den inn en port i selve anlegget
som straks blir lukket. Lukta forblir i inne i anlegget. Hvis anlegget stopper opp, kan det komme
lukt, men det har bare skjedd 3-4 ganger siden
åpningen. Det er visst et driftssikkert anlegg de
har der borte, sier Voldsund.
Huset hans ligger i sjøkanten med utsikt rett
ned til fjorden, og bort til anlegget.
– Jeg står her og ser dampen stige opp fra
pipa, og da er alt som det pleier å være. Det er
bare damp. Tafjord Kraftvarme har vært flinke til
å informere naboene om anlegget i trykksaker
og ved å holde åpent hus. Jeg føler meg godt
informert om det de gjør der, sier Voldsund.
Området er regulert både for industri og boliger, og Voldsund kan fortelle at Breivika, like ved
anlegget, er et populært boligstrøk i Ålesund.
Energigjenvinningsanlegget har heller ikke ført
til fall i boligprisene. To ledige boligtomter rett
ved siden av Voldsund i Breivika har bud inne på
tre millioner kroner hver.
Men så ligger altså tomtene rett ved fjorden.
Og 1200 meter fra energigjenvinningsanlegget.
Skepsisen og
protestene ble borte
Tafjord Kraftvarme AS i Ålesund hadde naboer og media mot seg da energigjenvinningsanlegget ble etablert på Grautneset i 1987. I 2009 bygde de ut ny linje og økte
kapasiteten, uten protester.
!25 ! 0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/5 ! 0 1 " &4 #5% " % &,% 1
Daglig leder Odd Helland (t.v.) og overingeniør Knut Arve Tafjord i Tafjord Kraftvarme foran anlegget på Grautneset.
– Slike anlegg blir stadig forbedret, og det
skyldes i korte trekk to ting. For det første blir vi
stadig pålagt strengere krav fra myndighetene.
For det andre utvikler teknologien seg og gir stadig bedre rensemuligheter, sier Tafjord og minner om at det alltid vil være utslipp av CO2 fra
forbrenningsanlegg. Og forsvarer utslippet med
den begrunnelse at mesteparten er fra fornybart
brensel.
Og mens det var strømbrudd i Ålesund i går,
gikk fjernvarmenettet som normalt.
– Fjernvarmenettet er driftssikkert, og byen er
blitt renere, sier en fornøyd Helland.
FAKTA
TAFJORD KRAFTVARME AS
i Ålesund leverer fjernvarme til 250
boligkunder og 150 næringsbygg via
ca. 50 kilometer fjernvarmerør.
LEVERANSEN ER#på omkring 80
GWh i året. Energiverket utvider hvert
år leveransen med omkring 5 GWh.
NÅR BEGGE LINJENE ER#i drift,
har Tafjord Kraftvarme kapasitet til å
ta imot 300 tonn søppel i døgnet eller
ca. 100.000 tonn i året.
R e t u r k r a f t
– I 1987 trodde folk det skulle bli et teppe av
svart røyk fra anlegget, med gift som falt ned
over Ålesund, sier Odd Helland, daglig leder i
Tafjord Kraftvarme AS.
Helland og hans kolleger fikk ikke noe gratis.
Motstanderne mente utbyggingen ville ødelegge hele området, fjorden inkludert.
Knut Arve Tafjord er i dag overingeniør i Tafjord Kraftvarme, men den gang jobbet han i et
annet selskap, og var en smule bekymret over
utbyggingsplanene.
– Jeg har ingen problemer med å skjønne at
naboer til slike nye industrianlegg er skeptiske.
Den vanlige innbygger hadde ingen forutsetninger for å vite hva dette skulle bli da byggingen
ble satt i gang. Kommunen hadde den gangen
et forbrenningsanlegg som ikke fungerte, og publikum assosierte det nye anlegget med dette,
sier Tafjord.
– Hva er skjedd fram til 2009, da utvider dere
og ingen protesterer?
– Protestene hadde gitt seg for lengst da vi
bygde ut. Folk var blitt kjent med anlegget og
visste at de ikke hadde noe å frykte, sier Helland.
– Miljøgevinstene er store. Vi har oppnådd en
betydelig reduksjon i bruken av olje til oppvarming til fordel for ren fjernvarme fra forbrenningsanlegget, sier Tafjord.
Tafjord har barn og barnebarn som bor i nærheten av anlegget, og han er ikke bekymret for
at det skal forurense barnebarnas boligområde.
Men så har han da også førstehånds kjennskap
til hvordan renseanlegget våtvasker tungmetaller og sørger for at det meste som slipper ut av
anlegget er damp.
Og ren energi til fjernvarmenettet i Ålesund.
21
Ret u r k ra f t ; S A M A R B E I D
Aage Nystøl
Sigurd Tvedt
Bjarne Ugland
Jens Christian Fjelldal
Grenseløst
Agder
Politikerne i Arendal og Kristiansand gikk sammen om å
etablere energigjenvinningsanlegg i Kristiansand. Alternativet var å frakte avfall til Sverige eller andre deler av
Norge. Løsningen er en triumf for det regionale samarbeidet på tvers av fylkesgrensen.
– Kortreist søppel er miljøvennlig, sier varaordfører i Arendal, Tormod V
R e t u r k r a f t
!25 ! 0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
22
– Vi ville ikke frakte avfallet ut av landsdelen. Vi
ville klare det på egen kjøl og tenkte framover.
Fokuset var miljø og samfunnsansvar. Kortreist
søppel er miljøvennlig. Jo kortere avstand man
transporterer avfallet, desto bedre er det for miljøet, sier Tormod Vågsnes.
Vågsnes er KrF-politiker og varaordfører i
Arendal kommune. Han har sittet i styret for
Agder Renovasjon siden 2004, og har sammen
med andre politikere i Aust- og Vest-Agder vært
en ivrig talsmann for å plassere gjenvinningsanlegget i Kristiansand.
– Det gikk aldri prestisje i saken, sier Jens
Christian Fjelldal.
Fjelldal var daglig leder i Agder Renovasjon
i perioden 2003-2006 og forteller om en edruelig prosess der reelle og viktige problemstil-
linger ble løftet fram i lyset fra begynnelsen
av. Et forbrenningsanlegg var ingen sak å gå i
skyttergravene for. Alternativene var oversiktlige. Enten blir det et anlegg i Kristiansand, eller
så blir det ikke noe på Sørlandet i det hele tatt.
Verken Arendal eller Grimstad har tilstrekkelig
infrastruktur for fjernvarme til å kunne utnytte
energien fra anlegget. Det måtte bli Kristiansand, som har kommet lengst med utbygging av
fjernvarmenett på Agder.
Tegnet kontraker
For å lykkes måtte Arendal og Kristiansand enes
om en plassering av anlegget og være kjappe til
å tegne kontrakter med de interkommunale renovasjonsselskapene.
– Vi måtte unngå at renovasjonsselskapene
inngikk langtidskontrakter med andre aktører.
Det var et suksesskriterium, sier Fjelldal.
– Utfordringen var å finne et sted som hadde
behov for den energien som forbrenningsanlegget
ville gi, sier Aage Nystøl (H, Froland) som var styreformann i Agder Renovasjon i perioden 2004-2006.
Nystøl gikk inn for Kristiansand og møtte liten
motstand fra styret i Agder Renovasjon. Politikerne i Arendal var også samstemte og gikk for Kristiansand da varaordfører Vågsnes la fram saken.
Det samme gjorde bystyret i Kristiansand da varaordfører Bjarne Ugland presenterte saken der.
Dermed kunne politikere i aust og vest feire
en triumf. Man hadde klart å samle Agder om
ett alternativ.
Tilbakeslag
Tidlig på 2000-tallet var det Agder Energi og
Renovasjonsselskapet for Kristiansand-regionen
(RKR, som nå heter Avfall Sør) som først gikk
sammen for å planlegge et energigjenvinningsanlegg i landsdelen. Agder Renovasjon fra Arendal kom inn på eiersiden etter hvert. Dermed
FAKTA
Returkrafts eiere
Avfall Sør
(Kristiansand,
Søgne, Songdalen,
Vennesla)
Agder Renovasjon
(Arendal, Grimstad,
Froland)
Risør og Tvedestrandregionens
RTA
Avfallsselskap (RTA)
Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap (LiBiR)
Setesdal Miljø
og Gjenvinning
(Iveland, Evje og
Vågsnes, en viktig pådriver for byggingen av Returkraftanlegget i Kristiansand
Hornnes, Bygland,
Valle, Bykle)
Avtaler for 20 år
13. juni 2007 vedtok bystyret i Kristiansand regule-
ringsplanen som la grunnlaget for å bygge energigjenvinningsanlegget på Langemyr. Renovasjonsselskapene fulgte opp med å skrive leveringsavtaler
for husholdningsavfall for de neste 20 årene.
Men prosjektet kunne ikke startes uten en
avtale med Agder Energi om fjernvarmeleveranser. 5. november 2007 ble avtalen mellom
Returkraft AS og Agder Energi Varme signert.
Fjernvarmeselskapet forpliktet seg til å ta imot
120 GWh i året fra Returkraft AS.
I november 2007 startet byggingen. Og i mai
2010 starter testkjøring av energigjenvinningsanlegget på Langemyr. Den formelle åpningen
(med brenning, ikke klipping, av snoren) finner
sted en gang i september 2010.
– Vi har fått det til, og Aust-Agder har vært
en viktig pådriver for å få etablert Returkraft i
Kristiansand, sier Vågsnes.
– Men vi hadde heller ikke greid det uten at
Vest-Agder ble med, legger Nystøl til.
Hægebostad og
Åseral Renovasjonsselskap (HÅR)
Renovasjonsselskapet for Mandal, Marnardal, Audnedal og
Lindesnes (MAREN)
er ikke eier, men har
leveringsavtale for
husholdningsavfall
med Returkraft
R e t u r k r a f t
var alle de store aktørene på Sørlandet samlet:
Agder Energi (55 prosent eid av kommuner på
Agder) og de kommunalt eide renovasjonsselskapene i Arendal- og Kristiansand-regionen.
Men det kom tilbakeslag underveis. Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi uttalte i media at
energigjenvinningsanlegget ville bli mer vellykket
hvis Agder Energi kjørte prosjektet alene. Energikonsernet ville kjøpe ut renovasjonsselskapene
og drive for seg selv.
Agder Energi har det meste, men ikke avfall,
skal sjefen i Avfall Sør, Sigurd Tvedt, ha sagt i
prosessen. Det som kunne ha endt med at Agder Energi kjøpte ut renovasjonsselskapene og
ble ene-eier, endte i stedet med at renovasjonsselskapene kjøpte ut Agder Energi og fullførte
uten kraftselskapet.
23
Ret u r k ra f t ; P R O S J E K T L E D E R E N
Gjerrigknarken
– Ja, jeg er gjerrig.
Ingenting er ferdig før
alt er ferdig.
R e t u r k r a f t
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
24
Mannen er 67 år gammel. Hvis han finner det
for godt, dropper han jobben og løper til skogs.
Det har han gjort i alle år, for å avreagere. Eller
bare for å løpe fordi han er orienteringsløper. I
fjor var han med på 60 konkurranser.
Knut Skjæveland holder orden på sitt legeme.
Og på penger og progresjon på prosjekt Returkraft AS.
– Jeg kom til ferdig signerte kontrakter. Det
var ikke bare lett, sier prosjektlederen.
Han sier det stillferdig, men helt bestemt.
Han vil ikke klage, men det må sies. Han ville
hatt det annerledes. Å komme til underskrevne
avtaler betyr mindre handlingsrom for en prosjektleder som er vant til å lede på sin måte.
Han måtte tilpasse seg en metode han selv ikke
hadde valgt. Dermed ble alt ekstra utfordrende.
Han ville helst ha vært med fra starten av, tegnet avtaler og lagt løpet fra begynnelsen.
Han vet hva han snakker om, for han har hatt
ansvaret for prosjekter av typen Returkraft i 12-13
år. Han har ni års erfaring fra Mobil Norge, der
han deltok i Statfjordutbyggingen. Han har 15 år
bak seg i Norske Shell, der han blant annet satt
i ledelsen for Trollutbyggingen. Videre har han
hatt ansvaret for teknologiutviklingen i Norske
Shell. Da våknet interessen for alternativ energi.
Før han kom til Langemyr var han ansvarlig for
den store utvidelsen ved Trondheim Energis forbrenningsanlegg på Heimdal.
Knut Skjæveland – kontrollfrik med full oversikt.
Nå har han ledet byggingen av anlegget i Kristiansand siden årsskiftet 2007-2008, men kan
ikke si om han er fornøyd.
– Det er ikke ferdig ennå, så det går ikke an å si.
Her selges intet skinn før bjørnen er skutt,
men han er fornøyd så langt. Tross alt. Han er
ingen grinebiter, bare en nøye-Petter. Prosjektet blir ferdig innen fristen, hvis ikke noe uventet
skjer. Prosjektgruppen jobber som et samspilt
fotballag. Det er Skjævelands metode. På mø-
ter med prosjektgruppen leser han høyt fra Nils
Arne Eggens bok, ”Godfoten”.
– Prosjektgruppen er en prestasjonsgruppe.
Vi har felles mål og når dem sammen. Jeg følger Eggens doktrine om spisskompetanse og
samhandling. Alle må kjenne sin rolle og ingen
er gode hvis de ikke kan spille andre gode, sier
Skjæveland.
Han er blitt en gjerrigknark av å følge med
på tall og kolonner. Han har nøyaktige tall for
"
!"#$%&'()"*++&,-&"-&,-+"&$(.$%#,$)"*++&/01-2."-3&44&$-564-#)-,6"-7&5-$.55&,/
FAKTA
Bygg og anlegg
START OG SLUTT
Oppstart og første arbeidsdag bygging: november 2007
Sluttfase og siste arbeidsdager
bygging og ferdigstilling av anlegg:
oktober 2010
ANSATTE
I alt har 1090 personer fra 11 land vært
med på byggingen.
Alle har gjennomgått prosjektets eget
HMS-kurs. Dette kurset har blitt holdt
på norsk, engelsk, tysk og polsk.
KOSTNADER
Av totalprisen på 1.5 milliarder kroner
er varer og tjenester for 462 millioner
kroner kjøpt lokalt.
HMS
Det er rapport 5 mindre personskader
med fravær.
14 HMS-avvik er rapportert. I 2009
ble det rapport ca 1300 ”uønskede
hendelser”. I 2010 var tallet 200.
TEKNISK
Kjelen/ovnen veier 2000 tonn og
består av ca. 100 kilometerm rør. Den
rommer 150 m3 vann.
Når kjeleanlegget er i normal drift
fordampes hvert sekund 20 kg vann =
72 tonn i timen
Dampen som leveres til turbinen har
50 bars trykk og temperatur på 425 C.
AVFALL
Det er produsert ca. 1400 tonn avfall i
byggeperioden. Alt avfall er kildesortert på byggeplass. Mellom 60
og 70 prosent av avfallet har blitt
resirkulert.
for de budsjetter som er planlagt.
Når anlegget er klart, er han ferdig med oppgaven sin i Kristiansand. Returkraft vil ha ham
med videre, men Skjævelands spisskompetanse
er prosjektledelse. Flere aktører fra inn- og utland har vært på ham. Om ikke han kan begynne
hos dem.
– Nja, sier han.
Han vet ikke helt ennå. Først må alt bli helt
ferdig i Kristiansand.
TALL OG STØRRELSER
Stålpeler: 4300 meter
Glideforskaling: 55.000 m2
Tradisjonell forskaling: 2000 m2
Armering: 2500 tonn
Betong: 19.000 m3
Tømmehall: ca. 2800 m2
Elementfasader: 7500 m2
Glassfasader: ca. 3000 m2
R e t u r k r a f t
arbeidstimer og materialkostnader det siste
døgnet. Suksess eller fiasko ligger i detaljene,
derfor involverer han seg ofte i de små ting. Tett
oppfølging kjennetegner Skjæveland-metoden.
Alle mailer til prosjektlederens stab går i kopi
til Skjæveland. Han følger regnskapet med argusøyne. En eventuell budsjettsprekk vil ikke
komme overraskende på Skjæveland.
– Jeg følger med, og jeg regner med at vi skal
komme ut av det omtrent på den tiden og innen-
25
"
Ret u r k ra f t ; B Y G G E R E N
8,)&,(1,)-&"-+"#94&53"1((-
Godt nok er
ikke godt nok
Noen arbeidsoppgaver er gjort om igjen to og tre ganger
under byggingen av anlegget på Langemyr. Første gang
ble det gjort tilfredsstillende, andre gang godt nok.
Og tredje gang ble det Taxerås-standard på det.
!25 !0$ - % # 3 . & * , $ * 0 1 , % 1
6/*/5 ! + ' % - - #* 1 2 % #,( &%* "%
R e t u r k r a f t
– Jeg har en byggetilsynsrolle, og det betyr
at jeg må være ute på prosessanlegget der det
skjer, sier Tjøstel Taxerås.
Når Taxerås ankommer et arbeidsområde,
slipper lærlingen verktøyet og overlater det til
sjefen sin. Taxerås nøyer seg ikke med at ting
blir utført tilfredsstillende. ”Godt nok” tilhører
ikke hans vokabular.
Derfor er han fryktet. Derfor er han elsket.
– Hovedutfordringen min har vært å sørge
for at det holdes en høy standard på håndverket som utføres på bygget, og ha sterkt fokus på
drift og vedlikehold på utstyr, sier han.
26
Han følger opp alle sammen: Elektrikere, sveisere, mekanikere, isolatører, montører. Samtlige er flinke, mener han, men de har ikke den
oversikten han har. De kan sine arbeidsoppgaver, men de kjenner ikke helheten. Den kjenner
Taxerås. Derfor er han stadig ute på byggeplassen for å se at det ene henger sammen med det
andre og blir utført etter Taxerås-standarden.
Tjøstel har jobbet med forbrenningsanlegg siden 1981. I 1989 var han med på byggingen av sitt
første energigjenvinningsanlegg, den gang for et
sveitsisk firma. Siden da har han arbeidet med
nærmere 20 anlegg i hele verden, og kontinuer-
lig utviklet ”standarden”.
– Ingenting er problemfritt med sånne anlegg,
det er detaljer over alt som skal stemme med
helheten, sier han.
Han har vært i Skottland, hos Long John
Whisky Distilleries. Der kjørte han i gang et fyringsanlegg basert på flis fra opprydding etter
tømmerhogst. Bioanlegg har også sine utfordringer, men det som brennes er rent trevirke.
Der ligger det ingen store overraskelser. Ingen
”x-faktor”. For Taxerås blir det for enkelt. Han
må han noe å skru på, en mutter å vri på, en
hempe å flytte, en dampblåsing som må gjentas. Og gjentas. Sånne ting. Så han får brukt
sine praktiske talenter. Det er derfor han er fascinert av anlegget som skal brenne søppel, det
byr alltid på utfordringer for en skru- og mekkekyndig kar.
Han snakker vegårsheidialekt, tysk og engelsk. Sånn sett gjør han seg forstått både hos
svenske, tyske, polske og sveitsiske arbeidere.
Under byggingen har det vært 11 ulike nasjonaliteter representert på Langemyr.
Når arbeiderne blir kjent med ham, venter de
ikke lenger på at han skal komme. Da går de til
Taxerås før han kommer til dem. De spør hvordan arbeidet skal utføres for at det skal være
mer enn godt nok og tilfredsstille Taxerås-standarden med det samme.
Tjøstel Taxerås har minst en finger med i alt.
Han har fagbrev som industrimekaniker. I tillegg
har han kjelpassersertifikat. Det betyr at han kan
være med fra A til Å når det kommer til energigjenvinningsanlegg. Han har kompetanse på hele
prosessen og har driftet flere tilsvarende anlegg.
I Kristiansand har han også vært med fra begynnelsen, helt fra de første notatene om et
energigjenvinningsanlegg ble festet til papiret
en gang i 2001. Han ble ansatt av Agder Energi
for å planlegge og være med på realiseringen av
energigjenvinningsanlegget på Langemyr. Men
da Agder Energi solgte sin eierandel i Returkraft
AS i 2007, endret vilkårene seg. Først var han utleid til Returkraft, men så ville ikke Agder Energi
DUMMY
-5&7-$6,,&-.,4&)):-7&(-&"-7&(.4%&"-#;&"-.4(-$#5-$'.4-$(&55&-5&7-2&42&(&,/
Han valgte galskapen. Sier han. Lidenskap
kan det også kalles. Han sa opp en fast og trygg
stilling for å følge utviklingen av energigjenvinningsanlegget på Langemyr.
Du får ham ikke til å skryte. Ordene må dras
ut av ham, i alle fall når han snakker om seg selv.
”Katalysator”, ”damptrykk”, ”adkomst”, ”kran”,
”renseprosess” og ”heisanlegg” kan han si. Men
han sier ikke at det er hans fortjeneste at det ble
investert i katalysator, kran og heis. Katalysatoren koster nærmere 60 millioner kroner. Man
kunne nok klart seg uten, men Tjøstel mente ka-
talysatoren var det mest framtidsrettede. Og det
var de andre enige med ham i.
– Det er ingen som tar sånne avgjørelser aleine, sier Taxerås.
Men det er noen karer som har større gjennomslagskraft. For eksempel Tjøstel Taxerås,
odelsgutten fra Vegårshei, han som ikke har tid
til å drive gården. Han som har en far som er
sprek nok til å holde gårdsdriften i gang. Han
som har ei snill kone som noen ganger reiser
med, men mest lar ham reise alene. To døtre
som følger med uten å mukke. Til USA, Bermuda, Jersey, Sveits, Tyskland, Sverige. Pappa skal
bare bygge et energigjenvinningsanlegg. Det er
mulig det viktigste i livet er hjemme, men det er
viktig på jobben også.
Nå står han foran innspurten før anlegget er
klart for prøvebrenning. Murverket skal tørke og
han er spent på hvor mange dampblåsinger som
må til før kjelerørene er så rene og partikkelfrie
som de skal være, og turbinen kan kobles til.
– Vi vet ikke om vi må dampblåse 13 eller 23
ganger. Forskjellen kan utgjøre 10 dager, vi rekker bare en blåsing om dagen, sier han.
Men all den tid turbinen koster 55 millioner
kroner – og krever damp som er 100% ren – blir
det nok dampblåst både 20 og 25 ganger. Så er
man sikker.
Så blir det Taxerås-standard på det.
R e t u r k r a f t
leie ham ut lenger.
– E måtte i grunnen seie opp, sier Tjøstel.
27
R e t u r k r a f t
DUM MY
028
GRENSELØST SAMARBEID;