Transcript Fagforbundet Oslos kampanjeavis

Medlemskampanjen
Gi oss dine viktigste saker for
kommunevalget i Oslo 2011!
Du bestemmer!
På baksiden finner du et skjema du kan sende
inn til oss med dine fem viktigste valgkampsaker
Side 2
Fortell oss om dine viktigste saker
skoler nå drives av Skanska. Kommunen selger sin eiendom for
å leie den tilbake på avbetaling i 20 år i oppusset tilstand. Vi vil
se den Høyre-politikeren som forvaltet sin egen bolig på samme
måten. Det er bedre å eie enn å leie.
Vi kjemper for våre faglige rettigheter først og fremst i
tariffoppgjørene. Men når avtaler og pensjonsrettigheter blir satt
opp mot hverandre for å svekke de beste avtalene, viser det
behovet for å engasjere oss i politisk arbeid. Sosial dumping
truer våre lønns- og arbeidsvilkår. Ti år med
"effektiviseringsuttak" i Oslo-budsjettene er i realiteten en tøffere
arbeidsdag med tidspress eller den samme jobben som blir
utført med lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Vi trenger ikke
bare en jobb å leve av, vi trenger en jobb å leve med!
Kampen om makta i Oslo nærmer seg. Oslo har blitt styrt av
Høyre med eller i samarbeid med FrP, Venstre og KrF siden
1997. Hva vil Fagforbundet Oslo forandre? Hva skal vi kreve
av de politiske partiene? Det er dette vi spør deg om i denne
medlemskampanjen.
Fagforbundet Oslo er et forbund i vekst, og med våre 36 000
medlemmer er vi det klart største fagforbundet i Oslo. Vi er stolt
av å være en organisasjon med definerte politiske mål om å
forsvare velferdsstaten og våre medlemmers interesser. En sterk
offentlig sektor er en garanti for en velferdsstat med rettferdig
fordeling, like muligheter, økonomisk og sosial trygghet og
demokrati for innbyggerne. Offentlige tjenester er en viktig del av
samfunnets infrastruktur, og skal eies og drives av det offentlige.
Denne avisa sier litt om erfaringene våre fra den siste
fireårsperioden, og har fokus på våre viktigste saker. Kanskje er
det andre saker du mener vi nå skal ta tak i? Det er dette du
skal fortelle oss, ved å bruke svarskjema i avisa eller på våre
nettsider
Historien om vanstyre
De fire siste årene har vært en historie om vanstyre av Oslo.
De økonomiske skandalene har preget overskriftene i media.
Holmenkollen, Altea - sykehjemmet som er et luftslott i Spania,
IKT-skandalen. Men først og fremst i hverdagen er det snakk
om et vanstyre. Kontroll av, i stedet for tillit til, førstelinja i
tjenestetilbudet, kutt i bydelenes tjenestetilbud, et eldresenter
forsvinner, vikarbudsjett kuttes, behandlingsplasser i
rusomsorgen blir borte, vedlikeholdet av parker og bygninger
blir dårligere. Det er summen av alle de små kuttene de siste
fire årene som til sammen er det beste eksempelet på vanstyre.
Kampen om velferdsstaten
Dette skjer fordi alle de fire borgerlige partiene ivrer for mer
konkurranseutsetting og privatisering. Det begynte på 90-tallet
med renovasjon og salg av eiendom, så kom
konkurranseutsetting av renhold og sykehjem, parkdrift, nå er
det hjemmesykepleie, hjemmetjeneste, saksbehandling,
barnehagedrift og drift av skoler. Offentlig–privat samarbeid sier
Erna Solberg og Siv Jensen oftere og oftere. Resultatet er at
Uansett skal vi ikke svartmale Oslo. Mye går bra, og vi skal
være stolte av byen vår og jobben vi gjør. Det finnes gode
kvalitetskommuneprosjekter også i Oslo. I mange bydeler
opplever vi en god dialog med det politiske flertallet. Noen
steder kommer vi uønsket deltid til livs, og får løftet ansatte opp i
en stillingsbrøk de ønsker.
Bli med i kampanjen, men viktigere: Bruk stemmeretten seinest
mandag 12. september. Ikke la andre bestemme hvordan din
kommune skal være å bo i og jobbe i. Du kan avgjøre valget.
Med vennlig hilsen
Mari Sanden
De økonomiske skandalene:
Tøyenbadet
Rehabiliteringen av Tøyen-badet endte opp med et realt mageplask.
Våren 2007 ble det satt i gang oppussingsarbeid, og etter å ha blitt
utsatt fem ganger, åpnet Tøyen-badet igjen i februar 2009. I stedet
for å koste 60 millioner som først anslått, endte prislappen på 139
millioner kroner. Problemene stoppet imidlertid ikke med det; selv
etter rehabiliteringen er det avdekket lekkasjer i bassenget.
Utebassengene står dessuten i fare for å bli stengt fra 2012 fordi
bystyret (foreløpig) ikke har bevilget penger til å finansiere
nødvendige oppgraderinger.
Avisen er utgitt av Fagforbundet Oslo.
Layout: Andreas Lauvstad
Trykk: Nr1 Trykk
Side 3
Felttog for heltid
Av Andreas Olsen
I 2009 begynte Fagforbundet en
storstilt offensiv mot uønsket
deltid. Opptakten til prosjekt
"Retten til heltid" kom da
Fagforbundet vant en sak mot
Granvin kommune, på vegne av
fire deltidsansatte kvinner i
2007. Tingretten fant at Granvin
kommune hadde brutt
arbeidsmiljøloven fordi behovet
for vikarer på sykehjemmet ikke
kan kalles ekstraordinært.
Inspirert av denne historiske
dommen, satser Fagforbundet
nå på å komme uønsket deltid
til livs.
På Furuset sykehjem jobber
Christine Joy Lalisan som
nattevakt og Heidi Larsen på
kjøkkenet. De er to av over tyve
medlemmer Fagforbundets tillitsvalgt,
Merete Persheim, har klart å få løftet
stillingene til. Hun har all grunn til å være
stolt av jobben Fagforbundet har gjort. Det begynte i 2009, med utarbeidelse av
nye turnuser. Da fikk vi forhøya tretten
stillinger, sier Merete. - Noen har vi klart
å løfte mye, andre bare noen prosent.
På Furuset sykehjem har de gått
oppskriftsmessig fram. Først har de
kartlagt medlemmers ønsker ved hjelp
av skjemaer. Slik vet de hvem som
ønsker full stilling, hvem som ønsker å
øke stillingsbrøken sin, og hvem som er
fornøyd med den stillingen de har. Så
har man tatt avdeling for avdeling og sett
hva det er mulig å få til.
Merete roser også arbeidsgiver for at
man har lykkes. Det er bra å ha en
arbeidsgiver som ser fordelen av å ha
folk mest mulig i jobb. -Vi har jobbet
med avdelingssykepleierne som er
ansvarlig på hver avdeling for å få dette
til, og har hatt et godt samarbeid med
dem i forhold til de nye turnusene.
Ledige stillinger blir tilbudt de som
ønsker å øke stillingsbrøken sin. -Vi har
en liste som vi går etter, sier Merete.
Sikret fornyet oppholdstillatelse
Sammen med Merete er to medlemmer
som før hadde 50% stilling. For Christine
Joy Lalisan var det å bli løftet opp til en
Christine Joy Lalisan (t.v.) og Heidi Larsen (t.h.) er to av mange
medlemmer Merete Persheim har fått løftet i stillingsprosent. Foto:
Andreas Olsen
87% nattevaktstilling et spørsmål om å
være eller ikke være i Norge. Christine
kom fra Filippinene i 2009, har utdannet
seg til sykepleier, men for å få fornyet
oppholdstillatelsen måtte hun jobbe i
over 80% stilling. Naturlig nok er hun
veldig fornøyd med å få muligheten til å
fortsette og jobbe på Furuset sykehjem.
Heidi Larsen begynte å jobbe på Furuset
i 2002, og fikk etterhvert et ønske om full
stilling. Lysten til å jobbe mer, og økt
lønn betyr mye for både Christine og
Heidi, men i tillegg trekker Heidi fram at
det betyr mye for hennes framtidige
pensjon at hun nå har full stilling. Hun
trenger heller ikke jakte på ekstravakter,
hverdagen er mer forutsigbar. Tillitsvalgt
Merete Persheim er opptatt at så mange
fortsatt sliter med uønska deltid -Det er
mange som lever med telefonen på
hodeputa fordi de er avhengige av
ekstravakter, det er jo egentlig uholdbart
for vi har bruk for folka.
En god start på en lang kamp
Hos Fagforbundet Sykehjemsetaten
sitter fagforeningsleder Liv Andreassen.
Etter å ha begynt med de kommunale
sykehjemmene skal støtet nå settes inn
mot de kommersielle. Hun bekrefter at
det dreier seg om systematisk jobbing,
og finner fram to tjukke permer med krav
fra medlemmer. - Erfaringen sålangt er
veldig positiv, sier hun, med unntak av
noen få sykehjem, opplever vi at
arbeidsgiver er velvillig. De ser nytten av
å ha færre folk i større stillingsbrøker.
Det gir færre folk å forholde seg til både
for pasienter og kollegaer.
-Vi godkjenner ikke lenger turnuser med
stillinger ned mot og under 10 %, da ser
vi på muligheten for å slå stillinger
sammen, og får det inn i
turnusprotokollene, sier Liv. Snart skal
turnusene sees på igjen når skift og
turnus reelt skal sidestilles, og da håper
Fagforbundet Sykehjemsetaten og få
gjort enda mer.
På Furuset sykehjem slår man rot
De tre damene på Furuset sykehjem
trives på arbeidsplassen. - Det er et sted
man slår rot, konkluderer Heidi. Meretes
erfaringer stemmer også med dette, og
hun opplever at selv om folk ønsker økt
stilling, er det gjerne på avdelinga de
jobber. De vil ikke ut av huset eller over
på ny avdeling. Det er mye positivt som
rører seg innenfor veggene her. Furuset
sykehjem er gammalt og nedslitt, det er
små rom, dårlige bad, men det er et godt
arbeidsmiljø.
I vestibylen henger en allsidig
aktivitetskalender for beboerne. Furuset
ser ut som et godt sykehjem å bo på
også.
Side 4
Kronikk
Ja til et fargerikt Groruddalen
- med nytt rødt byråd!
Av Randi Færevik
Groruddalen har flere ganger vært
tema i den offentlige debatten. Det har
vært mye negativ fokus. Er
Groruddalen en innvandrerghetto eller
ikke? Hva er myter og hva er fakta?
Vi trenger ikke forskere for å fortelle oss
at i noen områder bor det flere minoriteter
enn andre. Det er lett synlig. Noen steder
i Groruddalen er det en høy
minoritetsandel, mens andre steder er det
en lav andel av minoriteter. Boligpriser og
diskriminering på boligmarkedet kan være
en av forklaringene. Mens noen ønsker
kanskje å bo i nærheten av familie,
venner eller religiøse
samlingssteder.
Med begrepet ”ghetto” menes
gjerne at èn minoritet
dominerer et område. At
innvandrere og
minoritetsbefolkningen isolerer
seg i egne bostedsområder,
oppfattes av mange som rota
til problemet. Politikere fra Frp
til og enkelte langt inn på
venstresida er ”bekymra” for
utviklinga i Oslo og særlig i
Groruddalen. Noen forskere er
også bekymra.
Hvite bor i egne ”ghettoer”
Skal man først snakke om å
velge å bosette seg i områder
med folk av samme etniske
opprinnelse, gjelder dette hvite i mye
større grad enn minoriteter, overklassen
spesielt. Når det er snakk om valg og
valgfrihet, hvordan ”velger” man hvor man
vil bo? Og hva slags ”valgfrihet” har man
på boligmarkedet? En viktig faktor er alltid
egen økonomi. Lars Østby i SSB
(Statistisk Sentralbyrå) har skrevet om
dette: ”Graden av segresjon mellom to
befolkningsgrupper er proposjonal med
forskjellen i de økonomiske ressursene
gruppene disponerer” (2004/65
Innvandrere i Norge). Det vil si økende
inntekt og formue gir større
valgmuligheter i boligmarkedet. Østby
konkluderer med: ӯkonomisk utjevning
mellom ikke-vestlige innvandrere og
majoritets befolkning er likeledes trolig det
viktigste og mest hensiktsmessige
virkemiddel for å redusere tendensen til
bostedssegregasjon langs etniske
skillelinjer i Oslo.
Mangfoldige bydeler
Nye rapporter viser at i Norge har det blitt
større spredning av
minoritetsbefolkningen, ikke mindre:
”Andelen innvandrere har økt betydelig de
siste årene, mens graden av segregasjon
– interessant nok – har gått ned”. (Fra
rapporten: Innvandreres demografi og
levekår i Groruddalen og Søndre
Nordstrand, SSB 2009/22). Innvandrere
har bosatt seg på steder der de tidligere
var underrepresentert i forhold i forhold til
den øvrige befolkningen. Oslo har blitt en
flerkulturell by.
enn det vi finner i Oslo og landet for øvrig,
også høyere enn blant dem uten
innvandrerbakgrunn.” Disse tallene
tilbakeviser at sosiale forskjeller
nødvendigvis reproduseres. Her er det
snakk om en gruppe som har gode
skoleprestasjoner og inntar høgskoler og
universiteter til tross for sosial bakgrunn
og foreldrenes utdanningsnivå.
Foreldre ønsker å flytte barna sine fra
skoler med høy andel av minoritetsbarn
på østkanten. De vil ha gode skoler for
barna sine. Men igjen blir fokuset på
”innvandrertette områder”, i stedet for å
snakke om strukturelle forhold som krever
politiske løsninger. Det blir for eksempel
fokusert på at det er språkene og kulturen
til familiene i Groruddalen som
” problemet” ikke skoletilbudet.
Vi må heller reise politiske
krav til Oslo Kommune at det
bør gjøres noe straks for å gi
elever i Groruddalen et bedre
skoletilbud. Det er ikke riktig at
elever med en annen hudfarge
enn hvit skal ha ansvaret for
dårlig skoletilbud. For mye
fokus på etnisitet og
minoriteter dekker over de
reelle problemene som finnes i
samfunnet.
Mange problemer innvandrere
møter er også et problem for
resten av arbeiderklassen:
mangel på arbeidsplasser,
rimelige boliger og
konsekvenser av store
forskjeller på fattige og rike. I stedet for å
skylde på innvandrerne bør politikere på
venstresida og innbyggere i Groruddalen
kreve forbedringer for alle lokalmiljøer og
vise at man kan ta avstand fra retorikken
om ”dem” og ”oss”. Stigmatisering av
innvandrere og ”innvandrertette” områder
bidrar i seg selv til økt diskriminering av
de som bor der. Det å ikke få jobb fordi
mann har feil navn eller adresse i feil
bydel er et kjent fenomen fra andre
Europeiske storbyer som vi ikke ønsker
sammenlikne oss med.
Kronikkforfatteren mener Groruddøler bør kreve
forbedringer i alle lokalmiljøer og vise at man kan ta
avstand fra retorikken om innvandrere som et
problem. Foto: Thorstein Roland
Hvem er de skoleflinke?
Innvandrere, spesielt muslimer, blir
beskyldt for å nekte barna å lære norsk,
hindre spesielt jenter fra å gå på skole.
Minoritetene blir beskyldt for å ville skape
avstand fra majoritetskulturen ved å
beholde egne skikker, mat og klær. Det
sies at kvinnene tvinges til å gå med hijab
og å gifte seg med fetteren i Pakistan.
Men virkeligheten ser annerledes ut.
I SSB-rapport 2009/22 kan vi lese
”Karaktersnitt i grunnskolen- her ligger de
med innvandrerbakgrunn noe bak
befolkningen i alt, men en gruppe må
trekkes særlig frem; jentene med
innvandrerbakgrunn som er født og
oppvokst i Groruddalen og Søndre
Nordstrand. Denne gruppen har en
gjennomføringsgrad som ligger høyere
Side 5
Hvorfor vil vi beholde lokaldemokratiet?
Av Randi Færevik
Bydelene i Oslo er det
nærmeste politiske leddet
for Oslos innbyggere. Mange
år med Høyre og FrP-byråd
har ført til store kutt i
bydelenes tjenestetilbud, og
tjenester er tatt ut fra
bydelen og blitt sentralisert
eller privatisert.
Fagforbundet Oslo kjemper
allikevel for å beholde og
bygge ut lokaldemokratiet og
bydelspolitikken. Vi tok en
prat med leder i
Fagforbundet Gamle Oslo,
Trude Bruvoll.
- Oslo Kommune ble for noen
år siden delt inn i bydeler med
hvert sitt bydelsutvalg (BU).
Gamle Oslo har også såkalt
direktevalg. Det betyr at BU
gjenspeiler det folk stemmer i
bydelen. Mener du dette har ført til mer
lokaldemokrati?
- Ja, beboere har mye mer
påvirkningskraft i bydelen på denne
måten. De som bor i bydelen kjenner
også ”best hvor skoen trykker.” Jeg har
sett flere eksempler på at bydelens
innbyggere har påvirket politikernes
avgjørelser i BU. Men opplegget på BU
møtene kunne vært bedre og mer
forståelig for vanlige folk som møter opp
for å høre på. Alt er ganske byråkratisk og
det kan være vanskelig å følge med i
politikernes stemmegivning for eksempel.
- Hva slags muligheter har den lokale
fagforeningen til å påvirke politikerne?
- Jeg mener vi har mange muligheter til å
påvirke dem. I Gamle Oslo har vi for
eksempel jevnlige møter med de røde
partiene. Spesielt i perioder når
bydelsbudsjettet skal behandles. Men vi
tar også opp saker som angår
medlemmene og deres arbeidsforhold,
deltid/heltid etc. Vi har fått politikere,
spesielt på venstresiden, til å støtte oss
flere ganger på denne måten og
fagforeningens forslag har blitt vedtatt.
-Tror dere ”vanlige” medlemmer i
Fagforbundet ser hvilken jobb dere gjør i
- Ikke minst er det viktig å få
folk til å stemme.
Valgdeltakelsen i denne
bydelen er veldig lav, bare litt
over 50 % tror jeg. Vi må
fortelle medlemmene og
bydelens befolkning at de
faktisk kan påvirke gjennom
valg. Fagforbundet skal ut på
gata i valgkampen så vi også
blir synlig for beboerne. Vi skal
ha stand på Grønland torg og
planlegger også å gå en runde
blant annet i moskeene. Vi vet
at folk flest stemmer på de
røde partiene her i bydelen,
hvis de først kommer seg til
valglokalet.
- Hva er dine ønsker for valget
og valgkampåret?
- Jeg ønsker meg selvfølgelig
Fagforeningsleder Trude Bruvoll har tro på et
et nytt rødt styre i denne byen.
livskraftig lokaldemokrati i Oslo.
Vi ser hvordan de som styrer
nå, Høyre og FRP ødelegger
forhold til å samarbeide med og påvirke
byen. Det er viktig at vi får kasta dem! De
politikerne?
har fått regjere alt for lenge. Vi må få folk
- Nei, vi er ikke flinke nok til å synliggjøre
til å stemme AP,SV eller Rødt.
det. For eksempel burde vi være mye
Jeg ønsker meg også et år med masse
flinkere til å synliggjøre politikken til de
aktivitet og masse aktive medlemmer. Vi
forskjellige partiene og hva som er
må ut på gata å være synlig. Det at vi har
forskjellen i praksis. Vi burde bli flinkere til
et godt samarbeid med politikerne her i
å sende ut korte referater til medlemmene
bydelen, ønsker jeg også skal fortsette. Vi
etter møte med politikerne. Samtidig
har et veldig ”hvitt” BU her i gamle Oslo.
burde vi arrangere flere medlemsmøter
Hvis vi ser på
hvor vi tar opp forskjellige tema med
befolkningssammensetningen, som også
politikerne.
består av mange minoriteter, er det
ganske rart. Jeg ønsker meg derfor også
- Har dere noen spesielle planer for
at BU kan få inn flere
valgkampen?
minoritetsrepresentanter etter valget.
- Ja, vi har laget valgkampplaner. Blant
annet ønsker vi enda tettere samarbeid
med politikerne. Vi
har planlagt å ha
politiske møter med
medlemmer og
bydelspolitikere. Vi
ønsker å synliggjøre
I 2006 skulle Oslo kommune gjennomføre en stor datareform
forskjellen på høyre
som skulle effektivisere og standardisere datasystemene i Oslos
og venstresida.. På
bydeler og etater. Reformen skulle spare kommunen for 50
den måten kan vi
millioner kroner årlig. I stedet for besparelser viste det seg at
også forplikte
reformen ble fordyrende. Kostnaden ble til slutt på 269 millioner
politikerne til og
kroner, 74 millioner mer en budsjettert. André Støylen (H) slapp
faktisk gjøre det de
å stå til rette for skandalen, siden han forlot posten som
lover. Det er også
finansbyråd en måned før overskridelsene ble kjent.
viktig at vi fokuserer
på Oslo og
lokalpolitikken.
De økonomiske skandalene:
IT-reformen
Side 6
Andreas Halse (Ap):
- Mulig å nedkjempe
fattigdommen i Oslo
Av Bjørn Lodve
Wikstrøm
Statistiske data viser at
Oslo har de største
fattigdomsutfordringene
i landet. Begreper som
"fattigdoms-Oslo" og
"den delte byen" er
fortsatt relevante for
hovedstaden. Vi tok oss
en prat med
Arbeiderpartiets
Andreas Halse for å høre
hans oppskrift på
fattigdomsbekjempelse i
byen.
Siden Knut Hamsun
skrev "Sult" for 120 år
siden, har forfattere,
samfunnsforskere og
organisasjoner bidratt
med beskrivelser av,
kunnskap om og
politiske krav for å bekjempe
fattigdommen i Oslo. Fattigdommen
består, og det virker til og med som
at SV løper i fra sitt løfte om å
avskaffe fattigdommen. Er det i det
hele tatt noen grunn til å tro på at
fattigdommen lar seg nedkjempe i
Oslo?
- Ja, jeg har tro på det. Veldig mye
fattigdom har blitt nedkjempet, og er
det noe vi har lyktes bra med i Norge
er det virkelig bekjempelse av
fattigdom. Problemene er størst i
Oslo, særlig i indre øst,
drabantbyene og Groruddalen. Det er
et godt utgangspunkt at vi vet mye
om hvem de fattige er, og hva vi kan
gjøre for dem. To grupper skiller seg
særlig ut; den ene gruppa er
minoritetsbefolkningen. Som gruppe
kommer de dårlig ut når vi
undersøker variabler som helse,
utdanning, inntekt, trangboddhet osv.
For dem er inkludering i form av
arbeid og utdanning viktigst. Den
Andreas Halse (Ap) vil ha lavere pris på
aktivitetsskoletilbudet for de som tjener
minst. Foto: Bjørn Lodve Wikstrøm
andre gruppa er rusmisbrukere. Det
er mulig å gjøre mye både med
hjelpetilbudet og behandlingstilbudet
for å få folk bort fra misbruk og
avhengighet til et mer verdig liv.
Resepten mot fattigdom er på den
ene siden å legge til rette for at alle
skal delta i samfunnet, enten det er
snakk om på jobb eller i barnehage
og skole. Aktivitetsskolen må bli
billigere for de med dårligst inntekt.
På den andre siden må vi sørge for å
sikre de fattigste inntekter som er
mer enn et absolutt minimum.
Mottakerne må rett og slett få nok til
å makte å komme seg over i et annet
spor.
utdanningen sin. Uten utdanning har
man mange færre muligheter å spille
på i arbeidslivet. Det må etableres
flere lærlingplasser og gis bedre
oppfølging overfor de som uteblir fra
skolen. Hovedgrepet mot frafall er å
bedre kvaliteten på grunnskolen. Jeg
har ikke møtt noen ungdom som er
lei av å lære. Derimot har jeg møtt en
del som er lei av å ikke lære. Får du
først 1'ere på vitnemålet på
ungdomsskolen er sjansen større for
du dropper ut fra videregående skole.
Andreas Halse
Hva er de viktigste grepene mot
fattigdom Oslo Arbeiderparti vil ta
hvis de vinner valget til høsten?
Alder: 33
- Arbeid og utdanning er aller viktigst.
Det er mange små og store grep som
må tas. Et kjempeproblem er at så
mange som en av tre elever i
videregående skole ikke fullfører
Aktuell: Står på 4. plass på
Arbeiderpartiets bystyreliste ved
valget i høst.
Bor: På Vålerenga
Side 7
Om vi klarer å fjerne klasseskillene i
utdanningssystemet vil flere lykkes.
Vi må heller ikke glemme at det fins
positive trekk. Gode skoler med
dyktige lærere og motiverte
elever gjør at noen av skolene i
Groruddalen faktisk er blant de
aller beste på de nasjonale
prøvene. På universitetsnivå ser
vi at svært mange med
minoritetsbakgrunn tar typiske
høystatusutdanninger som juss
og medisin.
Arbeiderpartiet og SV fremmet forslag
ved behandlingen av budsjettet for
2011 om å redusere prisen for de som
tjener minst. Hvis vårt forslag hadde
Andreas Halse (Ap) mener arbeid og
utdanning er viktigst å gripe fatt i for å
bekjempe fattigdommen. Foto: Bjørn
Lodve Wikstrøm
På mange aktivitetsskoler i
Groruddalen er det godt under
40 % av elevene som bruker
aktivitetsskoletilbudet (SFO),
mens eksempelvis på Lilleaker
og Ullevål på vestkanten er det
96,3% og 89,9% som bruker
tilbudet. Hva skyldes
forskjellene?
blitt vedtatt ville familier med inntekter
på under 200 000 sluppet å betale i
det hele tatt, mens de som tjener
mellom 200 000 og 300 000 ville ha
betalt 522 kr per måned. En del mener
at den lave deltakelsen på
aktivitetsskolen i øst dreier seg om
kultur, og ikke pris. Det trenger ikke
nødvendigvis å være riktig. Forsøkene
med gratis kjernetid i barnehagene
førte til at 95% av barna i aldergruppa
går i barnehage. Vi må huske på at en
kostnad på nesten tre tusenlapper i
måneden for et barn i aktivitetsskolen
er mye for mange familier.
Helt til slutt, Halse, fattigdommen og
levekårsforskjellene i Oslo er små
sammenlignet med nesten hvilken
som helst hovedstad. Er problemet
rett og slett litt overdrevet?
- Poenget er ikke å sammenligne med
andre steder. Poenget er hva vi gjør
for dem det angår. Realiteten for den
de angår er det viktige.
- Det er så enkelt at det handler
om pris. Aktivitetsskolen må bli
billigere for de med lavest
inntekt. Aktivitetsskolen er i
stadig større grad en del av
utdanningen til elevene. Da er
det uholdbart at mange elever
ikke tar del i dette.
- Oslo kommune trenger flere lærlinger
Av Bjørn Lodve Wikstrøm
- Den viktigste forutsetningen for en
god lærlingordning er nok
lærlingplasser, mener Jan-Edvard
Monsrud som leder seksjon for
samferdsel og teknisk i Fagforbundet
Oslo. Han synes at kommunen burde
gjøre mer for å rekruttere
fagutdannede ungdommer.
- Jeg har registrert at det fra politisk hold
signaliseres at det må stilles større krav
til lærlingene. Det trenger ikke å være
feil, men politikerne bør også se på
hvordan de skal tiltrekke seg unge
fagarbeidere. Jeg vet at svært mange
lærlinger som skal ut i lære, sliter for å
få lærlingplass. Det er ikke fordi de ikke
har gode nok ferdigheter eller er for late,
men fordi blant andre Oslo
Kommune som arbeidsgiver er svært
dårlige til å legge til rette for
lærlingplasser. Dette gjelder byrådet
og flertallet i bystyret, og de fleste av
enhetene i Oslo kommune, forteller
Monsrud.
Seksjonslederen hevder det er lite
motiverende for lærlingene at
mulighetene til å få lærlingplass er
små. - Oslo kommune burde gå foran
med et godt eksempel, og opprette
flere plasser. Kommunen har
mangfold av yrker og burde bruke det
for å rekruttere fagutdannede
ungdommer, mener Monsrud. Han
understreker viktigheten av at
kommunen evner å tiltrekke dyktige
fagarbeidere.
Jan-Edvard Monsrud mener
kommunen bør opprette flere
lærlingeplasser.
Han er soleklar i sin appell til politikerne.
- Dette har med holdninger og økonomi
å gjøre. Oslo kommune trenger, og har
mulighet for å ha, flere lærlinger. Jeg
oppfordrer politikerne til å gjøre noe
med dette samtidig som de stiller krav til
alle rundt seg, sier Monsrud.
Side 8
Et stille forarbeid
for maktskifte i Oslo
Av Andreas Olsen
- Har du noe på gang, kamerat?
Tonen settes i det Farrisen bestilles
av leder i LO i Oslo, Roy Pedersen. Vi
er kamerater, og på fornavn før
intervjuet er over, tonen er jovial selv
om det ikke blir en øl på noen av oss.
Vi har viktigere ting å snakke om.
For LO i Oslo har ambisjoner om å
gjenreise fagbevegelsens innflytelse i
byen til gamle høyder.
- Skikkelig trøkk for å få til forandring
kommer når både offentlig og privat
tjenesteytende sektor i fagbevegelsen
aktivt argumenterer for de samme tinga,
sier Roy. For det er gjennomslag som
teller og et valg som skal vinnes i
september 2011. Det vi gjør nå er å
styrke LO i Oslo, i forhold til partier og
den politiske debatten.
- Andre byer har brukt flere valg for å
komme opp på et nivå så det virkelig tar
av. Selv om 2011 er viktig, ser vi også på
dette som et langiktig arbeid og prosjekt.
LO i Oslo begynte valgkampen allerede i
mai i år. Nå er 58 krav i form av
spørsmål meisla ut til en plattform, men
valgkampen dreier seg om noe mer, de
tillitsvalgte skal mobiliseres og
politiseres. Slik skal LO i Oslo sikre seg
en sterkere og varig politisk innflytelse.
- Vårt bidrag er et viktig bidrag.
Når han snakker så hører du han har et
langt liv i fagbevegelsen. Han trenger
ikke bruke kraftuttrykk om de store
spørsmåla, budskapet er klart og enkelt.
Han snakker ikke om hva de rødgrønne
partiene må gjøre, men hva som ville
være lurt av dem eller hva
fagbevegelsen forventer. Det går i
velkjente temaer. Mot privatisering og
konkurranseutsetting. Kampen mot
sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår.
Alliansebyggeren
Det går ikke fem minutter i samtalen
uten at Roy nevner ordet allianser.
Vedtakene, innflytelsen og aktiviteten
avhenger av dem. De er en del av en
langsiktig strategi.
- Budsjettdemonstrasjonen mot
byrådet førstkommende onsdag er et
resultat av at vi har jobba opp mot
mange organisasjoner i å utvikle vår
plattform for kommunevalgkampen, sier
han.
- Vi snakker med Utdanningsforbundet
om skolekrava våre, sykepleierforbundet
og andre organisasjoner om sakene
som er deres viktigste. Da vet vi også
hvilke saker som binder oss sammen og
hvem det er naturlig å ha med i en slik
markering. Nettverksbyggeren vet hva
han snakker om! Han har kommet hjem
fra to dager med den internasjonale
fagbevegelsen i Brussel, brukt fredagen
på globaliseringskonferansen. Han har
styreverv i Stiftelsen Manifest og faglig
utvalg i Nei til EU, det er bare partiboka i
Arbeiderpartiet som ikke er i orden.
- LO står sterkere uten en sterk
tilknytning til et enkelt parti. Jeg har tro
på at fagbevegelsen alltid må politiseres
og ikke avpolitiseres, det er så mange
viktige ting som betyr noe for
fagbevegelsen. For meg
er ikke en binding til
Arbeiderpartiet riktig.
Jeg er for et faglig
politisk samarbeid
med en blokk av
partier. Som en
selvstendig
politisk kraft kan vi
spille en rolle i
definisjonen av
samarbeidet på
venstresida. Svarene
de gir oss i
forhold
til
vår plattform påvirker hvilken grad vi kan
mobilisere for dem og hva vi og partiene
er enige om. Så kan vi diskutere saklig
der vi er uenig.
- Venstresida må ikke være redd for å
framstå som tydelige!
- Når Arbeiderpartiet ikke sitter ved
makta i Oslo så er det fordi alternativet
ikke har vært klart nok, konstaterer Roy.
Han mener Høyres beste kort i
valgkampen nettopp er at de styrer.
Regjeringsslitasje synes ikke å virke på
byregjeringen i Oslo. Derfor må ikke
Arbeiderpartiet lage en politikk som
ligger mest mulig opp til de borgerlige. I
politikken må man noen ganger tørre litt.
Vi har et visst trykk på de sakene. Større
omfordeling med innføring av
eiendomsskatt. Ansvarliggjøre
kommunen for å hindre sosial dumping,
svart arbeid og sikre like
konkurransevilkår. Rekommunalisere
renhold på skoler og kommunale
virksomheter. Et klart alternativ vil
faktisk løfte fokus på Oslovalget, folk må se at det blir en
annen linje.
Han har ikke en sak som
vinner valget. Ulike deler
av LO vil være opptatt av
ulike saker. Derimot
forventer han en valgkamp
hvor eldreomsorgen blir
viktig som FrPs store sak.
Skal den saken vinnes må
venstresida unngå en pingpong diskusjon om hvilket
parti som er dårligst på
eldreomsorg. Folk får
problemer med å
se forskjellen.
Når
partiene
Roy Pedersen. Foto: LO i Oslo
Side 9
Roy Pedersen er opptatt av alliansebygging. I desember samarbeidet LO i
Oslo med Fagforbundet, Fellesforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk
Sykepleierforbund og Norges Handikapforbund om en demonstrasjon mot
konsekvensene av Oslo-budsjettet. Foto: Andreas Lauvstad
anklager hverandre må du ha
detaljkunnskap for å følge med.
Ansvaret må allikevel plasseres riktig.
- Når man kutter 200 millioner til
bydelene er det penger man har søla
bort på Holmenkollen og andre saker.
Han møter flere som mener regjeringa
har skylden i saker som faktisk byrådet
har ansvaret for. Det er ikke regjeringa
som har krevd at det skal kutte i
skolene, eller til bydelene. Han misunner
ikke bydelspolitikerne som får
strammere budsjett hvert år samtidig
som de tjenestene bydelene kjøper som
sykehjemsplasser blir dyrere.
Ønsker en tøffere linje fra Roar
Flåthen
Kommunevalg har lett for å drukne i
rikspolitikken, og en rødgrønn regjering
som mangler et politisk prosjekt vil være
en utfordring i kommunevalget. Her må
LO bidra, Roy vil for eksempel ikke gå
inn i en valgkamp med en svekket
uførepensjon.
- Fagbevegelsen må stå på sitt eget
sjølstendige grunnlag. Nå må LO vise
dette med den nye uførepensjonen som
skal vedtas. Her må LO-ledelsen stå på
det som var LO-kongressens vedtak og
argumentere ryddig og bra for det.
Oppskriften er klar
Valget skal vinnes gjennom å dra
sammen og jobbe systematisk,
konkluderer Roy. Men han er bekymra
for valgdeltagelsen. Både LO i Oslo og
partiene må legge mer sjel i å nå de som
velger å ikke velge. Det er tydelig at man
ikke når fram til nok velgere når
valgdeltagelsen synker. Selv har LO i
Oslo begynt ”å få opp trøkket." Før
valget skal et nettverk i privat sektor
være på plass i blant annet
Groruddalen. Tillitsvalgte skal brukes, og
arbeidsplasser skal besøkes
systematisk. LO i Oslo skal levere en
valgseier, og da forventer de at krava
partiene har forplikta seg til, blir
gjennomført. "Eller i det minste satt i
gang," legger han til i en bisetning.
Han har et klart ønske til Fagforbundet
Oslo:
- Selv om Fagforbundet Oslo er store,
må dere også fortsette å være opptatt av
samarbeid og alliansebygging. Det er
viktig for å få gjennomslag, og viktig for
Fagforbundet selv. Det er viktig at dere i
valgkampen argumenterer godt for de
viktigste sakene deres. Det er ikke nok
bare å si hva man mener, men man må
også bruke argumentene i debatten.
Før jeg vet ordet av det, har Roy vært i
baren og tatt regninga. Det er greit
kamerat, sier han, og forsvinner ut av
hoveddøra. Roy Pedersen framstår som
kunnskapsrik, klartenkt og inkluderende,
han får folk med seg. Men først og
fremst er han en advokat for at alliansen
mellom LO og partiene på venstresida
skal leve i beste velgående.
De økonomiske skandalene:
Holmenkollen
Ski-VM har ikke vært arrangert i Oslo siden Oddvar Brå brakk staven under
herrestafetten i 1982. Altfor lenge siden, mente politikere og talsmenn for
idretten, og bestemte seg derfor for å arrangere et nytt VM i 2011. En
forutsetning var imidlertid at hoppbakken i Holmenkollen måtte fornyes.
Den økonomiske rammen for Holmenkollen-prosjektet ble opprinnelig satt
til 581 millioner. I 2008 ble det gjort nye prisanslag; først på 900 millioner,
og senere på 1,2 milliarder. I august 2009 ble det kjent at kommunen måtte
punge ut med enda 600 millioner, siden kostnadene med å bygge ut
bakken hadde økt til 1,8 milliarder kroner. Byrådet for idrett og næring
Anette Wiig-Bryn (Frp) valgte å trekke seg etter budsjettoverskridelsene.
Side 10
Historien om sosial dumping
Av Andreas Olsen
Opprinnelig var sosial dumping
knyttet til arbeidsinnvandring hvor
utenlandske arbeidstakere som
utfører arbeid i Norge, får vesentlig
dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn
norske arbeidstakere. I 1993 med
Loven om allmenngjøring av
tariffavtaler som innebar at deler av
en tariffavtale kunne omgjøres til lov.
Problemene med innleid utenlandsk
arbeidskraft dreide seg i hovedsak
om offshoreindustrien, men dette
skulle snart forandre seg.
I 2000 fikk polske arbeidere ansatt i
tyske leiefirmaer på Mongstad og Kårstø
en lønn på cirka femtilappen i timen uten
feriepenger. Konsekvensen ble at norsk
arbeidskraft med tariffavtaler mistet
oppdrag. Manglende oppfølging førte til
at LO krevde allmenngjøring av
tariffavtalene på sju anlegg, blant annet
Snøhvit i 2002, og i 2004 fattet
tariffnemnda vedtak mot NHOs ene
stemme. Det første slaget om sosial
dumping var vunnet.
Nå knytter man i større grad sosial
dumping opp til de tre hovedfunksjonene
som fagbevegelsen har satt opp for et
anstendig arbeidsliv: Faste ansettelser,
styrt arbeidstid og skikkelig lønn. - Folk
som ikke blir betalt som et minimum
etter minstelønnssatsene i
overenskomstene er utsatt for sosial
dumping. Det samme gjelder de som
ikke har ei styrt arbeidstid. Det gjelder
både antall timer man jobber og når man
jobber. Det hjelper ikke å ha regulert
hvor mange timer man skal jobbe i uka,
hvis man ikke veit når på døgnet man
skal jobbe dem. For meg så har ikke
sosial dumping noe med hvilken
nasjonalitet arbeidskrafta har, sier leder i
LO i Oslo Roy Pedersen.
Nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger
Dehlin, er enig:. - Det dreier seg om å
kalle en spade for en spade. For oss er
det mekanismene i sosial dumping som
er på spill når ansatte i Oslo kommune
får dårligere lønns- og arbeidsvilkår som
følge av privatisering og
konkurranseutsetting. Vi mener det er
sosial dumping uansett, både når
bemanningsbyråene bruker innleid
utenlandsk arbeidskraft og når
anbudsrunder skaper tariffhopping, slik
at våre medlemmer for dårligere
lønnsvilkår og arbeidsavtaler.
Hans verste eksempler i
offentlig sektor går på
innleid arbeidskraft innen
renhold og omsorg.
Sosial dumping
innebærer ikke bare
uakseptable
lønnsforhold, men også
at arbeidsinnvandrere
godtar dårlige boforhold,
mangelfull opplæring og
dårligere ivaretakelse av
sikkerheten på
arbeidsplassen enn sine
norske konkurrerende
arbeidstakere, hevder
han.
Dehlin strekker sosial
dumping også lenger. På St. Hanshjemmet vant
Carema anbudet fra Oslo kommune
om å drive sykehjemmets kantine. Et
år senere var kantina erstatta med
automater. For meg er det sosial
dumping, du dumper kvaliteten på
tilbudet for brukerne ved å fjerne de
ansatte som serverer mat og drikke til
brukerne og de pårørende.
Rettssak om Oppsalhjemmet
For de ansatte på sykehjem kan
konsekvensen være dramatisk. For tiden
er Fagforbundet i en rettstvist mot Oslo
kommune i forhold til ni medlemmer ved
Oppsal sykehjem som ønsker å forbli
ansatte i Oslo kommune. Det dreier seg
om ansatte i administrative tjenester og
støttefunksjoner som vaskeri, renhold og
kjøkken.
Stillingene inngår
ikke i
virksomheten
som vinner
anbudet, men
kjøpes fra underleverandører.
– For de ansatte
medførte det at
de ble
virksomhetsoverdratt to ganger på en
dag, til en underleverandør som ikke er
forpliktet gjennom anbudet til å
garantere for deres lønns og
arbeidsvilkår, sier Roger Dehlin. - Da
blir det sosial dumping. Vi vant i Oslo
tingrett, men Oslo kommune anket
dommen. For oss illustrerer saken at
kampen mot sosial dumping i offentlig
sektor er annerledes. Vi vil avskaffe
konkurranseutsettinga og privatiseringa
Roger Dehlin, nestleder i Fagforbundet Oslo.
Foto: Andreas Olsen
på flest mulig områder, der det ikke er
fornuftig å drive med anbudspolitikk.
Solidaransvar
Fra og med 1. januar 2010 ble
Solidaransvar lovregulert. Kravet ble
fremmet av LO. Solidaransvar
innebærer at en leverandør som setter
ut arbeidsoppdrag eller leier inn
arbeidstakere skal være solidarisk
ansvarlig for lønn og feriepenger til
underleverandørens arbeidstakere,
dersom disse er omfattet av en
allmenngjøringsforskrift. – Dette
fungerer, sier leder i LO i Oslo Roy
Pedersen. For han er dette et eksempel
på at den rødgrønne
regjeringen leverer. Nå
vil han ta solidaransvaret
et steg videre. - Oslo
kommune som
oppdragsgiver skal ha
solidaransvar, hvis
underentreprenører
bedriver sosial dumping,
og hovedentreprenør
ikke gjør opp for seg,
skal kommunen som oppdragsgiver stå
økonomisk ansvarlig, krever han.
Fagbevegelsen i Oslo vil at kommunen
garanterer at de som bygger opp
velferden også får lønna si.
”Fagbevegelsen i Oslo
vil at kommunen
garanterer at de som
bygger opp velferden
også får lønna si”
Side 11
LITEN SJANSE FOR DEG.
STØRRE SJANSE FOR EN AV OSS.
Nå har LOfavør forsikringer som gir deg bedre dekning.
For med 900.000 medlemmer må vi tenke på det meste.
Les mer om forsikringer og hent dine fordeler
på lofavor.no. Medlemstelefon: 81532600 eller
SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250
Side 12
Blir samhandling opptrapping?
Av Andreas Olsen
Miljøterapeut Stein Olav Ringen frykter mer
privatisering innen rusomsorgen i framtida.
Foto: Andreas Olsen
Er opptrappingsplanen for rusfeltet bare
et stykke papir, uten noen som helst
forpliktelser for helseforetakene?
Spørsmålet var ett av mange tillitsvalgt for
Fagforbundet ved Senter for Rus og
Avhengighetsbehandling, Knut Sandli,
stilte i et åpent brev til helseministeren i
fjor. Nå skal sykehusene og Oslo
kommune samhandle mer, også innen
rusomsorgen. Fagforbundet Oslo frykter
at tilbudet til de rusavhengige svekkes i
stedet for trappes opp.
Fagforbundet har en klar politikk for
hvordan vi ønsker rusomsorgen,
tilgjengelighet og kvalitet er nøkkelord. Vi
snakker om en stor åpen dør som veien
inn, et sømløst tilbud hvor hele det
offentlige tilbudet henger sammen. Vi
kjemper årlig kamper for å bevare
behandlingsplasser. Det gjør vi fordi et
godt velferdssamfunn måles på hvordan
det tar vare på de som trenger hjelp aller
mest.
Rusavhengige har mange instanser og
mellomstasjoner de må forholde seg til,
men ikke flere behandlingsplasser. Hvert
år diskuteres kutt i antall senger og
ansatte. Den nye rusakutten ble etablert
med bare 12 av de 24 plassene den
opprinnelig skulle ha.17
avgiftningsplasser på Montebello ble
nedlagt i 2010. Færre behandlingsplasser
kan bety en markant økning i dødsfall hos
pasienter med rusproblemer.
Stein Olav Ringen er miljøterapeut i
Rusmiddeletaten i Oslo kommune, og
sekretær i Sosiale institusjoners
fagforening. Han har vært opplevd store
omorganiseringer og endringer i
rusomsorgen. Før var det var mer
sømløst i behandlingskjeden mellom de
som jobber med brukerne. Institusjonene
har i hovedsak gått fra å ha et
alkoholrelatert tilbud til at det nå er
narkotikaavhengighet.
Alkoholavhengige taper
De fleste av rusmiddeletaten steder er
tufta på alkoholistbehandling, men dette
tilbudet er blitt skjøvet ut til sida, selv om
alkohol fortsatt er det største rusproblemet.
De økonomiske skandalene:
Altea
For å gi eldre i Oslo et rehabiliteringstilbud i varmere strøk gikk kommunen til innkjøp av
en tomt i den spanske kommunen Altea. Problemene startet imidlertid da det viste seg at
tomten, som ikke på forhånd ble taksert, var regulert til landbruksformål - og ikke til å drive
rehabiliteringstilbud. Tomtekjøpet baserte seg på muntlige lovnader fra en lokalpolitiker om
at det skulle være problemfritt å få omregulert tomten, noe det viste seg å ikke være. Flere
avtaler ble inngått uten kontrakter, og advokattjenester ble hentet inn uten konkurranse.
Prosjektet totalhavarerte i 2009 etter at det ble brukt et sted mellom 30 og 40 millioner av
skattebetalernes penger på tomtekjøp, advokater, konsulenter og reiser. I tillegg til å være
en dyrekjøpt erfaring rikere, er det eneste Oslo kommune sitter igjen med en ubrukelig
tomt i Altea. Det ble fremmet mistillitsforslag mot byråd Sylvi Listhaug (Frp), men bystyrets
flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF stemte ned dette.
- Alkoholikerne er nå
stuet inn i kommunale boliger. det
er ikke mange igjen i institusjoner.
Institusjoner er døgnbemanna,
understreker Stein Olav. Det er bra
å få folk ut i fra institusjoner, og gi
bydelene oppfølgingsansvaret.
Men da kan man ikke kutte
bydelsbudsjettene med mange
millioner. Det henger ikke på greip.
Skal man legge opp til å følge opp
folk mest mulig i egne leiligheter,
så må økonomien styrkes. Vi ser at
bydeler ikke har, eller har mulighet
til å bygge opp et godt nok apparat
til å følge opp brukere, f. eks med
dobbeltdiagnoser innen rus og
psykiatri.
Bekymret for privatisering
Enn så lenge er institusjonstilbudet
innenfor rus i hovedsak drevet av det
offentlige og ideelle organisasjoner. Men
han tror det er et tidsspørsmål før
profittbaserte selskaper vil gjøre
rusomsorgen til et marked også i Norge. Vi ser at nye tiltak går først til privat
sektor. Det blir ikke etablert nye steder i
Rusmiddeletaten med mindre det ikke
oppdrives private tilbydere.
Ungdomstilbudet Exit er et godt eksempel
på dette, når det privat drevne prosjektet
ikke ble noe av var det Rusmiddeletaten
som måtte bygge opp. Byrådets politikk er
at det skal være private som bygger det
opp. Implisitt i det så ligger det en mistillit
til rusmiddel-etatens evne å bygge opp
tilbud.
Anbudssystemet med 5 årskontrakter er
et problem for rusomsorgen. Brukere,
ansatte og fagmiljøer mister
forutsigbarhet. - Man konkurrerer på pris,
sier han, det rammer også de ideelle
organisasjonene. Kirkens Bymisjon er
enig i at de blir presset på pris. Stein Olav
mener allikevel at det er de rusavhengige
som er avhengige av tilbud fra bydelene
som er de største taperne. Institusjonene
blir som regel redda av KrF i
budsjettforliket, mens bydelene har tatt
store kutt over mange år.
Hva bør et rødgrønt byråd ta tak i hvis
de vinner valget i 2011?
-Man trenger en ny kommunal
avrusningsstasjon, til sosial avrusing. Et
tilbud for folk som ikke kan nyttiggjøre
seg av dagens avrusningstilbud.
Side 13
Se opp for OPS!
Av Bjørn Lodve Wikstrøm
Med såkalt offentlig-privat samarbeid
(OPS) vil Oslo-byrådet spare tid,
penger og oppnå bedre kvalitet når
nye skoler, sykehjem og barnehager
skal oppføres. Kritikerne hevder at
OPS bare er en ny, og mer risikofylt,
måte å drive privatisering på.
Offentlig-privat samarbeid innebærer at
det offentlige inngår en forpliktende og
langsiktig avtale med en kommersiell
aktør. Det private selskapet får dermed
ansvaret for oppføring, forvaltning,
vedlikehold og drift av et bygg, samtidig
som kommunen må leie det i en bestemt
tidsperiode. Et typisk eksempel er at det
offentlige ber en privat aktør om å bygge
en skole. Det er utbyggeren som eier
skolebygningen, mens kommunen må
leie lokalene i 20-30 år. En annen variant
er at det offentlige selger skolen de eier til
private aktører, for så å leie dem tilbake.
Kontraktene viser seg ofte å være
lukrative for utbyggerne. Selv om det
virker tilsynelatende billig de første årene,
er denne metoden å bygge ut på ofte
dyrere enn det ville vært om det offentlige
selv hadde eid byggene i det lange løp.
Som å handle på avbetaling
En årsak til dette er at kommuner ikke
kan gå konkurs. Det betyr lavere risiko for
banken, og muligheter for billigere lån for
kommunen. Professor i
forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen
regnet seg frem til at det koster 2-5% mer
å bruke OPS enn tradisjonell finansiering.
Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ser
ikke poenget med en slik modell i dagens
situasjon, og sier det i prinsippet er det
samme som når privatpersoner handler
på avbetaling.
-Den som har nok penger i banken,
trenger ikke å kjøpe på avbetaling. For
uansett hvor fristende avbetaling kan
være i en tidlig fase, blir det alltid dyrere
enn det ser ut til, sa Johnsen i Stortinget
sist vår.
OPS i Oslo
Den raske befolkningsøkningen gjør at
Oslo må bygge flere skoler, barnehager
og sykehjem. Investeringsvillige
utbyggere kan dermed gå lyse tider i
møte hvis Frp og Høyre får det som de
vil. Byrådet har nemlig varslet at de vil ha
mer OPS ved større utbyggingsprosjekter,
og peker helt konkret på ny Gran skole i
Alna, ny Veitvet skole i Bjerke og Ullern
Videregående skole. I tillegg vurderer
byrådet OPS-prosjekter innenfor
sykehjemssektoren, når det skal bygges
ny grunnskole i Bjørvika og ved
oppføringen av nytt hovedbibliotek.
- Vårt mål er å få mer ut av pengene. En
vesentlig fordel er det livsløpsansvaret
det private tar ved et offentlig privat
samarbeid. Gjennom langvarige
kontrakter tvinger man frem god kvalitet
fra leverandøren, og de private tar et
større ansvar for vedlikeholdet, sa
finansbyråd Kristin Vinje (H) til Dagens
Næringsliv i sommer.
Dyrt sykehjem for Asker og Røyken
Det er imidlertid langt fra sikkert at Vinje
og Oslos innbyggere får mer ut av
pengene med OPS. En del eksempler fra
både inn- og utland tyder på det motsatte.
I 2001 besluttet Asker og Røyken å bygge
nye sykehjemsplasser ved OPS. Tre år
senere regnet de på merkostnaden ved å
leie framfor at kommunene selv stod som
eiere. Det viste seg riktignok at det ble
billigere for kommunen de første årene.
Etter endt kontraktperiode på 20 år var
merkostnadene ved å leie på hele 115
millioner. I tillegg ville kostnader ved å
kjøpe bygget når kontraktsperioden var
ute kommet. Siden rådmennene i de to
kommunene fant ut at det var billigere å
eie enn å leie, droppet kommunene OPSsamarbeidet. Utbyggeren klaget da inn
saken, og de to kommunene måtte ut
med 10 millioner i erstatning.
Skeptiske tory'er
I Storbritannia har OPS vært en vanlig
måte å betale for offentlige
byggeprosjekter på. Det har det vært
mange skandaler som en følge av at
utbyggere har valgt billige og dårlige
løsninger for å gjøre prosjektene mer
lønnsomme. Det har faktisk gått så langt
at ved sist parlamentsvalg gikk Høyres
"søsterparti" til valg på å gå bort i fra
OPS.
T-banen i London har vært gjenstand for
OPS, og i 2002 fikk selskapet Tube Lines
en 30-årskontrakt for oppgradering av tre
t-banelinjer i byen. Oppgraderingen viste
seg å bli dyrere enn først antatt, og
mesteparten av regningen gikk til det
offentlige t-baneselskapet London
Underground, og ikke til Tube Lines. Boris
Johnson som er ordfører for London og
representerer de konservative uttrykte
tydelig sin misnøye da han fikk regningen
på nesten 5 milliarder kroner for
oppgraderingen linjene. -Vi blir bedt om å
skrive blankosjekk for å redde et
mislykket t-banesystem. I andre land ville
dette blitt kalt plyndring, her blir det kalt
OPS, uttalte han til The Sunday Times.
De økonomiske skandalene:
Flexus
Siden slutten på 80-tallet er det brukt over 600 millioner på å få til et felles
billettsystem for kollektivtrafikk i Oslo-regionen. Det har vært flere skandaler,
og bare i Oslo har Flexus kostet over 100 millioner mer enn forutsatt. Flexus
skulle opprinnelig ha vært i drift fra 2004, men ble utsatt flere ganger.
Billettautomater og sperreporter ble satt opp i 2005, og før de i det hele tatt ble
tatt i bruk ble det brukt flere millioner på oppussing av disse. Sperreportene,
som ble satt opp på 10 stasjoner for å hindre sniking og sørge for en korrekt
inntektsfordeling mellom kollektivtransportselskapene, viser seg å være altfor
dyre å drifte. I følge Transportøkonomisk Institutt blir det nye
billetteringssystemet aldri lønnsomt. På toppen av det hele viser det seg at
mange av Flexus-kortene er blitt ødelagt under lagring. Petter N. Myhre (Frp)
valgte å trekke seg som miljø- og samferdselsbyråd i februar 2009, før
billettskandalen ble kjent, angivelig for å drive valgkamp.
Side 14
Privatiseringens sanne ansikt
Av Linn Herning
Rådgiver, For Velferdsstaten
Fagbevegelsen har alltid advart mot
konsekvensene av privatisering og
konkurranseutsetting i offentlig sektor.
Nå er den nye virkeligheten her, og
spådommene om manglende
demokratisk styring, kortsiktige
markedsløsninger, konkurranse på de
ansattes bekostning, store private
fortjenester, usikker kvalitet og
køsniking for de rike har ikke slått feil.
Men det er noen som kjemper for at
denne virkeligheten ikke skal komme til
overflaten. NHO Service, som organiserer
mange av de kommersielle selskapene,
trappet i 2010 opp sin kampanje for mer
konkurranseutsetting og flere
kommersielle aktører i velferdsstaten.
Med danderte spørreundersøkelser,
spekulative innsparingsnotater og lokale
allianser med Frp og Høyre, har NHO
Service bombardert media og
offentligheten med sitt budskap. Og deres
administrerende direktør, Petter Furulund,
er klar i sitt budskap: - Vi kommer til å
kjøre voldsomt på dette fram mot
lokalvalget neste år, sa han til avisa
Klassekampen (26.11.2010). Noen dager
senere ga Furulund en utdypende
forklaring på hvorfor. På spørsmålet om
det var viktig for NHO Service at de
private aktørene får innpass i
velferdstjenestene svarte Furulund
tydelig. – Klart, det er jo derfor
selskapene er medlemmer hos oss. Vi
prøver å skape et størst mulig marked for
dem (04.12.2010).
At NHO Service er ute etter å gi best
mulig vilkår for sine medlemsbedrifter, bør
ikke overraske noen. Derimot er det
urovekkende at denne agendaen sjelden
kommer frem når NHO Service sprer sine
spørreundersøkelser og notater. I de
fleste tilfeller sluker media deres budskap
rått. Derfor er det mange sider ved det
siste tiårets privatisering, markedsretting
og kommersialisering av offentlige
tjenester som dysses ned. Visste du for
eksempel at:
‣ Alle de konkurranseutsatte
sykehjemmene i Oslo drives av
kommersielle konsern, som alle har
eierselskaper med sterke bånd til
skatteparadis.
Kronikkforfatteren beskriver hvordan kommersielle aktører beriker seg på
fellesskapets midler. Illustrasjonen viser at Norlandia Omsorg AS har sterke bånd
til mangemillionærer og skatteparadis.
‣ Offentlige finansiering snikes ut av
selskapene via kompliserte
konsernstrukturer, og ved at
offentligheten nektes innsyn i de
kommersielle aktørenes regnskaper.
‣ Norges største barnehagekjede, Espira,
eies og kontrolleres av et internasjonalt
investeringsselskap, CapMan, som er
registrert i skatteparadis. Da den tidligere
eieren av Espira solgte deler av selskapet
i 2008, var gevinsten 300 millioner kroner.
‣ Ansatte i private barnehager og
kommersielle sykehjem tjener i
gjennomsnitt rundt 30.000 kroner mindre
enn sine kolleger i det offentlige.
‣ Enkeltpersoner, for eksempel
barnevernsbarn og funksjonshemmende,
settes ut på anbud og kan risikere å måtte
flytte hvert andre til fjerde år.
Den politiske diskusjonen om private og
kommersielle aktører er i aller høyeste
grad en kamp om virkelighetsbeskrivelsen. Derfor bør alle som vil
forsvare fellesskapets velferdsstat sette
seg inn i den nye virkeligheten. Hvis ikke
blir man lett offer for selskapenes og
deres organisasjoners stadige
glansbilder.
I Oslo, som framstår som Høyres og Frps
utstillingsvindu for konkurranseutsetting,
har man blant annet hyppig brukt
brukerundersøkelser for å skape slike
glansbilder. Disse brukerundersøkelsene
fra Oslo ble også fremhevet da NHO
Service høsten 2010 startet sin
kommunale kampanje for økt
konkurranseutsetting og flere private
aktører. Fagforbundet har i notatet ”Tenk
på et tall!” sett nærmere på kvaliteten i
NHO Service sitt faktagrunnlag, herunder
også brukerundersøkelsene. Der viser det
seg at disse undersøkelsene har store
svakheter som ikke nevnes når de
kommersielle sykehjemmene skal
rosemales. Blant annet er svarprosenten
blant brukerne så lav som 14%, og de
som svarer er plukket ut av ledelsen ved
det enkelte sykehjem.
De kommersielle selskapene, med sine
våpendragere i NHO Service og på
høyresiden i politikken, forteller oss at det
ikke har noe å si om tjenestene utføres av
det offentlige eller av private aktører. Men
erfaringene fra de siste års eksperimenter
viser noe annet, nemlig at dersom de
kommersielle selskapene skal underby
det offentlig og samtidig få fortjeneste, så
må de enten kutte drastisk i
personalutgifter, redusere kvaliteten, ta
ekstra betaling fra brukerne eller sno seg
rundt lovverk for å skjule pengestrømmer.
Skal vi vinne kampen mot kommersielle
profitører og kortsiktige
markedsløsninger, er det på tide å ta opp
kampen om virkelighetsbildene.
Side 15
Nordre Aker:
Satsing på kvalitet har gitt gode
resultater
Av Fredrik Lothe
Mot slutten av 2007 ble bydel Nordre
Aker med i kvalitetskommuneprogrammet, et program som hadde
som mål å bedre tjenestekvaliteten og
redusere sykefraværet. Det har
resultert i både pris for god kvalitet og
lavere sykefravær.
Nordre Aker er en av fire bydeler i Oslo
som har tatt del i kvalitetskommuneprogrammet. En forutsetning for
deltakelse er et trepartssamarbeid mellom
politikere, administrativ ledelse og
representanter fra fagforening. Ved å
spille på lag med de ansatte skal
programmet bidra til å gi innbyggerne
bedre tjenester. Det ble særlig fokusert på
møtet mellom ansatte og brukere og å
øke bydelens omdømme.
Bydel Nordre Aker deltok i programmet
med prosjekter innen barnehageseksjonen, hjemmetjenesten og
reduksjon av sykefravær. I det siste
prosjektet inngikk reduksjon av sykefravær blant gravide. Nordre Aker
Fagforening var representert i både
styringsgruppa og i alle delprosjektene.
Sykefraværet har blitt vesentlig redusert.
En sammenligning av kvartalstall fra 2008
og 2010 viser en nedgang av det
legemeldte sykefraværet på mellom
19,0% og 26,4%.
Samtidig mottok bydel Nordre Aker
omstillingsmidler som bidro til et betydelig
kompetanseløft på alle nivåer. Midlene
gikk til felles motivasjonsdager for de
ansatte, obligatoriske ledersamlinger hvor
tillitsvalgte deltok og til ulike opplæringstiltak ute på tjenestestedene.
Omdømmebygging var tema på flere av
samlingene.
Høsten 2009 fikk Bydel Nordre Aker
kvalitetsprisen i kategorien pleie og
omsorg, delt ut av daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Juryen
begrunnet tildelingen med at bydelen
hadde konsentrert seg om hvordan
brukeren opplever kvaliteten i møtet
mellom bruker og tjenesteyter i hjemmetjenesten, og dermed grepet fatt i kjernen
i Kvalitetskommuneprogrammet.
Bydel Nordre Aker skårer høyt på mange
brukerundersøkelser, har få klagesaker
og lavt sykefravær. Det har gjort at
bydelen med stolthet har utviklet mottoet
Bydel Nordre Aker – På toppen av Oslo.
15 år med manglende
miljøengasjement
Av Bjørn Lodve Wikstrøm
Allerede i 1996 vedtok bystyret i Oslo
at det skulle innføres kildesortering i
hovedstaden. "Kommunens viktigste
miljøtiltak" har Oslo kommune selv
omtalt innføringen av kildesortering
som. Til tross for dette har det mange
steder i byen fortsatt ikke blitt innført
15 år senere. Stikk i strid med tidligere
lovnader kan det hende at sorteringen
ikke vil bli innført for alle i 2011 heller.
Først i 2006 ble det vedtatt en omfattende
plan for innføring av kildesortering. For å
kunne sortere avfallet ble det bestemt at
det skulle bygges nye sorteringsanlegg.
Tre år senere ble det startet
pilotprosjekter i utvalgte deler av byen. I
2010 ble det imidlertid byggestopp på
Klemetsrudanlegget, som viste seg å bli
langt dyrere enn forutsatt. I følge en
artikkel i ABC Nyheter fra 12. september
2009 var den totale prislappen for
kildesortering oppe i 3,3 milliarder kroner,
noe som er 2 milliarder kroner mer enn
først antatt.
aktørene innen forbrenning og
avfallshåndtering er disse nemlig i
markedet utelukkende for å tjene penger,
og ikke fordi de er mennesker med et
genuint miljøengasjement og høy
renovasjonsfaglig interesse, sier
Fossheim.
- Selv om husholdningenes
renovasjonsavgift øker dramatisk i 2011
er det usikkert om målet om full kildesortering for alle i hele Oslo innen
utgangen av året kan nås, uttaler leder av
Renovasjonsetatens fagforening, Siri
Fossheim
Det andre forholdet som kan forklare
hvorfor det går tregt å innføre
kildesortering er mangel på miljøengasjement hos det politiske flertallet
som styrer byen, mener Fossheim. Mens partiene på venstresida konsekvent
har etterspurt mer kilde-sortering og gode
planer for å redusere avfallsproduksjonen
har det skjedd lite. Det som har skjedd
har gått tregt, og ofte på markedets
premisser, forteller fagforeningslederen.
I følge Fossheim har renovasjonen i Oslo
lidd under to forhold under Høyre/Frpbyrådet. - For det første har disse to
partiene en blind tro på markedskreftenes
ufeilbarlighet. Når det gjelder de private
Side 16
Quiz
Quizmaster: Bjørn Lodve Wikstrøm
Politikk
1. Hvilke to partier sitter i byrådet i Oslo?
2. Hvem er personen på bildet til høyre?
3. Hvor mange i regjeringen kommer fra
Oslo?
4. Hvem er ordfører og varaordfører i
Oslo, og hvilke partier representerer de?
5. Hva heter byrådslederen i Oslo og fra
hvilket parti kommer vedkommende?
Oslo
1. Hvor mange bydeler er Oslo delt inn i?
Forkortelser
1. Hva menes som oftest med
forkortelsen NPM?
2. Og med OPS?
3. Hva er MX3000?
4. Hva står forkortelsen AKAN for?
5. Og hva skjuler seg bak
bokstavene SMS?
Fagbevegelsen
2. Hvem er Oslos skytshelgen?
1. Hvem er kjent for å ha sagt "Fagbevegelsen,
fagbevegelsen, fagbevegelsen!"?
3. Hva het Youngstorget opprinnelig?
2. Hva heter lederen for LO i Oslo?
4. Hvor i Oslo går båten til København
fra (DFDS)?
3. Fagforbundet kjemper sterkt for retten til heltid. Hvor stor
andel av kvinnene som er i jobb har deltidsstilling?
5. Hvilke to Oslo-lag har vunnet flest
Norgesmesterskap i fotball for herrer?
4. I hvilket afrikansk land ligger Fagforbundets barneby?
5. Hva koster det å være studentmedlem i Fagforbundet?
Svar quiz:
Politikk: 1. Fremskrittspartiet og Høyre. 2. Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn. 3. 5 (Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, arbeidsminister Hanne
Bjurstrøm, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim). 4. Fabian Stang fra Høyre er ordfører og Aud Kvalbein fra KrF er varaordfører. 5. Stian Berger Røsland fra
Høyre. Forkortelser: 1. New Public Management, betegnelse på en bred reformbølge i offentlig sektor som tar utgangspunkt i å overføre styringsmekanismer fra det private næringsliv til offentlig
sektor. 2. Offentlig-privat samarbeid. 3. De nye T-banetogene som brukes i Oslo. 4. Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani. 5. Short Message Service (tekstmeldinger på mobiltelefon).
Oslo: 1. 15 bydeler. 2. St. Hallvard. 3. Nytorget. 4. Vippetangen. 5. Skeid og Lyn (begge har 8 NM-titler). Fagbevegelsen: 1. Tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg. 2. Roy Pedersen.
3. Ca. 2 av 5 (eller 40%) sysselsatte kvinner jobber deltid. 4. Angola. 5. 250 kroner per semester.
✂
Delta i debatten
Nedenfor finner du svarskjemaet du skal bruke for å delta i debatten. Bruk svarskjemaet og gi oss 5 klare svar på hva du mener er de
viktigste faglige og politiske sakene Fagforbundet Oslo skal jobbe for å få gjennomslag for i den neste kommunevalgperioden fra 2011-2015.
Dine svar vil være en del av grunnlaget for vår kamp de neste fire årene. Bruk svarskjemaet, send det til oss eller lever det til din fagforening.
Svarfrist er 31. mars!
Dette svarskjema kan sendes ufrankert, Fagforbundet Oslo betaler portoen. Klipp langs stiplet linje.
Navn
Adresse
Mann
Kvinne
Alder
E-post
Arbeidsplass
Forening
Hva mener du er de viktigste kravene Fagforbundet Oslo bør stille i kommunevalget 2011
Sak 1
Begrunnelse
Sak 2
Begrunnelse
Sak 3
Begrunnelse
Sak 4
Begrunnelse
Sak 5
Begrunnelse
Fagforbundet Oslo
Svarsending 1289
0090 Oslo