Transcript Fædrelandsvennen

12 KULTUR
L ø RDAG 4. SEPT EMBER 2010
Kultur
L ø RDAG 4. SEPT EMBER 2010
KULTUR 13
,,
Musikk er den eneste sanselige nytelse
som er uten last.
Kontakt kulturredaksjonen på [email protected]
Samuel Johnson. Britisk forfatter, 1709-1784
Poetisk produksjon i Nupens eget drivhus
KOR: Dirigent Raul Talmar ledet koret Noorus’ fremførelse av
komponisten Veljo Tormis. FOTO: REIDAR KOLLSTAD
Folkelig og jordnært
KONSERT
TEKSTBROKK:
utvider alle rom
/ i gresset / i en
dråpe vann / er
jord ikke / det vi
kommer fra.
VELJO TORMIS
80års jubileumskonsert
med korverk
Kor: SEGAKOOR NORUUS
Dirigent: Raul Talmar
Sted: Hovedscenen, Agder Teater
Live Remix: MAJA RATKJE Sted:
Biscenen, Agder Teater
FOTO: LARS HOEN
5 for å ha inkludert både
Punktfestival skal ha ære
BLÅVEIS: Her
har Kjell Nupen
har tatt livet av
en blåveis og latt
den gjenoppstå
som kunst.
FOTO: LARS HOEN
I ATLERIERET: – Det var viktig for oss ikke å illustrere hverandres arbeider, men å lage noe helt nytt, sier Nils Christian Moe Repstad (til v.) og Kjell Nupen. Bak jobber assistent Trond Haugland (til v.)
og glassverkstedleder Ole Richard Lauritsen med nye prosjekter. FOTO: LARS HOEN
Hver for seg er de to
sjeldne planter, og
sammen har de
dyrket fram helt nye
vekster. I et syrebad.
KUNST
KRISTIANSAND
Nyskapningene er møysommelig presset og lagt i et herbarium
som ble åpnet på Sørlandets
Kunstmuseum i går.
Akkompagnert av en spenstig
saksofon ble Nils Christian Moe
Repstad og Kjell Nupens grenseoverskridende arbeider innlemmet i Punktfestivalens merkelige mikstur av uventede hendelser.
Moe Repstad er en erfaren
medspiller for punkterne Jan
Bang og Erik Honoré, og har bidratt med sine tankesterke tekster ved flere festivaler.
Nupen er punktdebutant,
men kan – om han vil – skryte på
seg å være faderlig produsent av
vokalisten Vilde som torsdag
kveld imponerte på Agder Teater. Det gjør han ikke – skryter,
altså, – men et stolt smil lar seg
ikke skjule.
Med utstillingen «Herbarium» har de to inngått en uventet
symbiose, og laget ordbilder signert med fire små bokstaver.
K.N. – N.C.
Spiren til det nye herbariet
ble sådd en vakker sommerdag
for et drøyt år siden da poeten
fra Odderøya og maleren fra
Hånes hadde trukket ut av sine
huler og forfrisket seg ved det
samme vannhullet.
Om de kjente hverandre? I
grunnen ikke. Var på hils, bare, i
gjensidig respekt.
– Jeg har alltid vært utrolig
glad i de store monumentale
maleriene hans, sier Moe Repstad.
Dem har han det siste året fått
studere bedre enn de fleste, for
samtalen de innledet den sommerdagen tok aldri slutt.
ALKYMI. Den resulterte i at poeten inntok malerens verksted og
nå selv har etset sine første diktbilder. Med den største kraftanstrengelse har han risset bokstaver speilvendt ned i kobberplater, som etter et grundig syrebad
er kjørt gjennom trykkpresse og
påført farge av Nupen.
Nupen selv har plukket
blomster. Det ble syrebad på
dem også. Så formet stilker og
blad sine egne mønstre, urørt av
kunstnerhånd.
– Det er jo nesten alkymi, mener Moe Repstad, fascinert av
det svære verkstedets fysiske
energi. Og det er den energien
Kjell Nupen ønsker å dele, også
med dikteren han ble kjent med
i fjor sommer:
– Vi fikk bra kjemi med en
gang, så han fikk et skrivehjørne
her, sier Nupen.
Men at det skulle vokse fram
et felles kunstverk fra samtalen
de førte var ikke gitt:
– Vi snakket mye omkring
kunst generelt, sier Moe Repstad.
– Vi hadde ikke noe mål da vi
startet, men fikk tilgang til hverandres tankegods. Så var det
bare å se hva som skjedde, supplerer Nupen.
STILLHET. Ofte snakket de ikke
i et hele tatt. Stillheten er Nupens kunstneriske varemerke,
og Moe Repstad er ikke noen
bråkebøtte han heller. – Begge
jobber med langsomme, stille
prosesser, og hvis folk hadde
kommet inn utenfra og sett oss
arbeide, ville de tro vi ikke kunne
fordra hverandre, flirer Nupen.
– Mange klager over at jeg
snakker så lavt, men det har vært
bra for dette prosjektet, sier dikteren som nærmer seg sine tekster som en vitenskapsmann:
– Jeg får den der følelsespoesien litt opp i halsen, og mener
den beste kunsten handler mer
om analytiske prosesser.
Og når ordene han gravde
fram i prosessen der ute på
Hånes hentet sin undersøkende
kraft fra arkeologi, biologi, jord
og planter, ble koblingen gjort
mot Kjell Nupens botaniske
«Herbarium»-bilder, og prosjektet fikk en retning.
– Jeg samler på gamle herbari-
er og bruker plantene i bilder. I
herbarier ser vi liv gjennom
død, sier Nupen.
I skapelsesprosessen har de
testet egne og hverandres grenser, og dels gått i hver sin retning, før de igjen svingte inn
mot felles mål.
Moe Repstad tok største motstands vei, og fikk kjørt seg kraftig da ord skulle bli bilde: – Jeg
ante ikke hva jeg gikk til. Det var
en helvetes jobb, og jeg måtte
koble om hodet for å få det til,
sier han.
BRUTALT. Ettersom nakkebruddet han fikk for 20 år siden
har svekket ham også i høyre
hånd, ble det en kraftprestasjon
å forme de speilvendte bokstavene i kobberet ved hjelp av en
fyllepenn med sammenlimt
splitt. For å gjøre uttrykket ekstra rått og brutalt ble platene lig-
gende i syrebad på overtid. Bokstavene på selve trykket tilførte
Nupen blodets farge, sanguine.
– At du ikke har fysiske krefter
gjør at arbeidet blir så sterkt
preget av motstand. Streken får
en kvalitet i seg selv, og det er
ikke noe poeng at den er lesbar,
mener Nupen.
– Det ble egentlig en gevinst
for verket, og tok teksten til et
annet nivå, sier Moe Repstad,
som selv mener Nupens syrebehandlede plantetrykk er prosjektets største seier med sin organiske tilstedeværelse.
De to kunstnerne roser også
Punktfestivalens entusiastiske
entreprenører, og sier det ikke
er tilfeldig at det blomstrer nokså grenseløst i byens kunstliv:
– Kunstmiljøet i byen er blitt
profesjonalisert. Folk kommer
sammen i salongaktige samtaler,
og det snakkes mye på tvers av
faggrupper, sier Moe-Repstad.
Og i samtalen ligger kimen til
nye, ukjente vekster.
Tekst: Tone Sandberg
[email protected] – 38 11 32 04
FAKTA
Herbarium
쑺 En serie på 20 etsinger/akvatint
som presenteres i en spesialdesignet boks, laget i et opplag på 30
sett med hele teksten lagt ved.
쑺 14 av de 20 trykkene er dikt, seks
er plantebilder.
쑺 Kjell Nupen (55) er billedkunstner
fra Kristiansand som arbeider med
maleri, grafikk, glass, skulptur og
keramikk.
쑺 Nils Christian Moe Repstad (38)
er forfatter fra Kristiansand som
har gitt ut seks diktsamlinger.
koret «Noorus» og komponisten Veljo Tormis i sitt program. Først og fremst fordi estisk korklang ikke er dagligvare i Kristiansand, men ikke
minst for å spre kunnskap om
komponisten Tormis. For lesere som kjenner til kultkomponisten fra Estland, Arvo Pärt
med sin minimalistiske klokkestil, er Tormis et like stort
navn innenfor folkemusikkunsten, noe som ble rikelig demonstrert av koret i det som
kanskje kan kalles en sangleksyklus.
Samtlige dikt og vuggesanger, med unntak av en finsk
bønn, har folkelig og jordnært
innhold, men det må være rimene og rytmen i språket som
danner basis for Tormis’ bearbeidelse.
Teknikken er ikke komplisert: Repeterte sangstrofer
(som forresten er svært huskbare) er den røde tråd, over et
rytmisk akkompagnement av
enten kánon eller reperterte
akkordblokker.
Harmonikken er spenstig og
iørefallende og minner mye
om skandinavisk samtidsmusikk for kor, og alle antakelser
folk måtte ha om russisk påvirkning ble gjort til skamme.
Koret består av relativt unge
mennesker (kledd for anledningen i fargerike folkedrakter)
og dette er prisverdig for et kor
med minst 50 år bak seg.
Medlemmene er tydeligvis
valgt for sitt gehør, evne til å
synge «prima vista» og sin musikalske intellekt fremfor
stemmeprakt.
Faktisk, enkelte ganger minnet stemmebruket om norsk
kveding.
Koret besitter en forbløf-
fende fellesgehør, bare enkelte
ganger forstyrret av korets
talestemme som lød etter at tonene var gitt.
Like imponerende var samklangen, homogeniteten, og
den uttrykksmessige spennvidden.
Slike ting er et varemerke
for de mange fremragende kor
fra et lite land som befinner
seg i verdenstoppen når det
gjelder korklang, nok takket
det faktum at Estland er det
tredje land ved siden av Finland og Ungarn hvor skolebarn
fremdeles får opplæring i primavista sang etter Kodaly-metoden.
Hører du, norsk grunnskole?
Et bedre utgangspunkt for
sampling kan neppe tenkes
(skjønt man kan jo sample absolutt alt), og selv om den påfølgende stund på biscenen
smakte langt mer Ratkje en
Tormis (som seg hør og bør)
dannet enkelte sangstrofer basisen for det hele. Dette
«grunnfjell» ble aldri borte,
selv under et virvar av tilleggsklanger i improvisatorisk og
høylytt galskap.
Mest
imponerende
er
Ratkjes stemmebruk, formgivning og symmetri, og selv
om hun spiller på et utrolig
stort register av samplede
klanger, blir lydbildet aldri uoversiktlig uansett hvor travelt
det blir.
For lytteren er det alltid mulig å sortere hørselsmessig de
forskjellige sjikt. Begge konserter ble ganske kortvarige,
og det vinner festivalen på. Det
gir mersmak.
En halvfull sal (også av relativt unge mennesker!) kvitterte entusiastisk med bravorop og begeistret applaus.
ANDREW WILDER