Transcript Kultur for endringer s. 2 Gunleiv, 25 år i Repstad s. 4

MAGASINET
Gunleiv Djupesland - 25 år i Repstad
Årgang 3. utgave 4, 2011. Repstadmagasinet er produsert for ansatte og kunder av Repstadkonsernet
s. 2
nger
i
r
d
n
for e
r
stad
u
p
t
e
l
R
u
K
ri
25 å
,
v
i
le
jen Gun
s
e n
n
u
l
a
i
fb
yset
egol
e
b
s
Ser l
i
r
ste f
r
ø
f
es
Søgn
-5
s. 4
-9
s. 8
s. 11
KULTUR FOR ENDRINGER
Året 2011 har for oss vært et veldig
begivenhetsrikt år, ett år i absolutt
endring. En fusjonsprosess er som
en stor julerengjøring. Spørsmålene
dukker opp hele tiden, hvordan gjør vi
det i øst og hvordan gjør vi det i vest?
Finnes det andre løsninger som er
smartere?
Selvfølgelig er det mest medarbeidere
på det administrative planet som
merker dette, men vi håper at våre
fagarbeidere også merker noen positive endringer.
Selv om Europa sliter, er vi optimistiske
og tror volumet og prisnivå vil øke noe
i 2012. Vi har rigget oss bedre og vi
finner stadig fram til løsninger som gjør
oss enda mer effektive. Derfor ser vi
lyst på året som kommer.
Vårt største prosjekt, ”FV 456 Vågsbygdveien”, har også dette året vært
krevende , men våre medarbeidere i
Arbeidsfellesskapet NCC/Repstad gjør
en kjempeinnsats og har god kontroll.
For vår del har vi gjennomført 65 %
av kontraktsarbeidet og på nyåret vil
hovedtunnelene komme fram i dagens
lys på Fiskå. I gjennomsnitt har vi i år
hatt ca 50 medarbeidere fra Repstad i
prosjektet. Neste år begynner vi å redusere intensiteten noe og prosjektet
vil i 2012 utgjøre ca 20 % av vår totale
omsetning.
På tampen av fjoråret inngikk vi noen
kontrakter som har vært økonomisk og
administrativt krevende, men brorparten av dette er nå ryddet av veien.
Selv om det gjør vondt mens det står
på er det viktig å ta med seg lærdommen. Mange har kjent på hvordan
det var å være i stormen, og disse
prosjektene medførte noen skjerpede
rutiner både på overordnet nivå og inn
i produksjonen.
Arbeidet flyter godt og alle er positive.
Så la oss bidra med denne positive adferden som gjør anleggene gode både
som en lærings- og forbedringsarena
og derigjennom skaper god fremdrift
og god økonomi.
Vi har mange langsiktige kontrakter og
en god ordrereserve. Dette betyr at vi
i en lang horisont kan jobbe fremtidsrettet med mange små forbedringer.
Repstad skal ha kultur for endringer, for
det er det som gir oss både tekniske og
økonomiske løft.
Jeg vil med dette takke alle mine
medarbeidere i Repstad Anlegg for en
sterk innsats i inneværende år. Takk for
stå på viljen og gløden dere viser både
ute og inne.
Repstad Anlegg ønsker alle lesere av
Repstad Magasinet en velsignet julehøytid og et riktig godt nytt år.
- V i k n u s e r A LT !
Bernt-Oscar Myran og Rune Homme
jobber begge på Vågsbygdveianlegget
i Kristiansand og de har ansvaret for
å knuse og laste på bil eller tipp all
masse som kommer ut av tunnelene
på anlegget. Her snakker vi 7 000 tonn
i uka.
- Det blir noen tonn om dagen, sier de
to avmålt da R Magasinet møtte dem
en sur desemberdag. De hadde
nettopp måtte ta en ufrivillig pause for
å gi plass til dumpere og lastebiler som
passerer “knusa” med ny sprengstein
fra tunnelene. Etter salve der inne, skal
steinen ut så fort som overhodet mulig.
Ingen får stoppe “kolonnene”. Det liker
gutta dårlig, - vi får jo ikke kjørt, rister
de oppgitt på hodet, mens de samtidig
har forståelse for at det må prioriteres
å få ut massene fra fjellet.
Mona Mortensen
Adm. dir. Repstad Anlegg
I de siste ukene har jeg vært på besøk
på en rekke anlegg og felles for alle
anleggene er at det er god stemning.
2
R MAGASINET er produsert for
ansatte, kunder og kolleger i
Repstadkonsernet.
Magasinet er produsert i sin
helhet på huset, i “felt” og ved hjelp av
gode kolleger.
han fyller opp “tippen”. Repstad har nå
et svært lager med stein på området.
R MAGASINET,
v/Nicolai Prebensen
[email protected], # 415 46 344
- Vi styrer noen voldsomme krefter, og
det er nesten rart maskinene tåler det
“trøkket” vi utsetter dem for, sier de.
Bernt-Oscar styrer og mater “knusa”.
Rune har ansvaret for å laste et “hav”
av dumpere og lastebiler, samtidig som
Nå er det slik at ikke alt går etter
planen alltid. Bolter og andre slitedeler
ryker, og da er det veldig viktig å få
byttet delene fort, fortsetter de to.
- Det er ikke stas å se en rad av biler
vente på oss, men blir det en større
reparasjon har vi heldigvis et system
her på anlegget som gjør at dumpere
og lastebiler blir omdirigert hvis
reparasjonen kan ta lang tid. - Det er
lastebilsjåfør Kåre Abelseth som har
ansvaret for lastebilflyten på hele RV
456 prosjektet.
Bernt-Oscar og Rune skal holde på
med knusing og lasting helt frem til det
mer eller mindre ikke kommer stein ut
fra fjellet mer. Det er rundt overgangen januar - februar. Da skal det etter
planen være gjennomslag på Fiskå.
Bildet over: Rune på toppen av “tippen”
inne på anleggsområdet i Kolsdalen i
Kristiansand.
Bildet t.h. Bernt-Oscar styrer både gravemaskin og “knusa”.
3
Han startet sin karriere som avløser
på tre gårdsbruk i Finsland, men så
pensjonerte bøndene
seg og Gunleiv
Djupesland måtte
finne seg annet arbeide. Det fikset
onkel Odd Egil som
var i Repstad på den
tiden og den 26.
januar 1987 møtte
Gunleiv på jobb i
lokalene på Lohneveien i Søgne for første
gang. Det er snart 25
år siden.
A
G
R
O
N
O
M
E
N
SOM BLE
RØRLEGGER I
REPSTAD
4
- Jeg er utdannet
agronom, men ble
ansatt som rørlegger
hos Svein Repstad, det
var rørlegger de skulle
ha, sier Gunleiv.
Hvorfor Repstad i 25
år, Gunnleiv? - Det
er en himla grei
arbeidsplass. Alt er
ordna, jeg har alltid
fått lønn, aldri vært
permittert og har
veldig greie kolleger,
sier Gunleiv. - Det er
derfor jeg har vært, og
er her, fortsetter han.
Gunleiv blir litt
tankefull. - Tenk, den
første tiden jeg var her
møtte vi alle opp på
Lohneveien om morgenen. Arnstein og
Svein Repstad var også
med på “morgenstunden”, og alle visste
hvor alle var på anlegg
den dagen. Vi hadde
jo ikke mobiltelefoner
så det var derfor vi
møtte for å få utdelt
dagens
arbeidsoppgaver.
Slik er det jo ikke nå
lengre.
- Jeg husker jeg fikk
min første mobiltelefon. Den var så stor at
det aldri kunne nytte å dra den ut av
bilen engang. Men det viser at Repstad
den gang, som nå var opptatt av å ha
godt og brukelig utstyr, sier
rørleggeren.
Siden den gang har det gått slag i slag.
Men tidene forandrer seg. - I den tiden
gjorde vi alt mulig, vi kjørte, borte og
sprengte så steinen skvatt, det var litt
andre tider og regler enn i dag. Vi var
en sammensveiset liten gjeng, i dag er
vi blitt mange, en stor bedrift sier han
stille...
Kolleger:
Han har vært på mange jobber rundt
omkring, men husker spesielt en jobb
hvor en hel gjeng var på Norefjell og
bygget snøkanonanlegg. - Da vi trodde
vi var ferdige og anlegget skulle testes,
spruta det vann nedover hele lia, bare
ikke i kanonene, ler rørleggeren. - Det
viste seg at leverandøren av anlegget
hadde levert feil koblinger, men
sjokket var der jo de første minuttene.
Han nevner også vannledningen opp til
Vedderheia i Søgne. Der ble jeg kastet
inn i jobben, men det var jo
ikke farlig så lenge jeg hadde Alf
(Repstad) med meg.
- Når noe
mangler ordner
Gunleiv opp i det
selv, og da
begynner det å
bli ganske
lettvint..
- Det er dessverre blitt litt avstand mellom de ute og de inne, men jeg forstår
det veldig godt. Når jeg ser hvilken
papirmølle som må til for å legge et rør
i bakken, tenker jeg med gru på hvilken
“mølle” funksjonærene og lederne
må jobbe med. Jeg tipper de “nestendrukner” hver eneste dag, sier Gunleiv.
- En sak må jeg si, kommer det
plutselig fra den erfarne rørleggeren. Jeg har hatt Svein Repstad som sjef i alle disse årene,
og han er flink, veldig flink som
sjef. Det er ikke mange som vet
så mye som han, og hvor mye
han egentlig gjør. Det vil jeg
gjerne at du tar med deg, sier
han bestemt.
Gunleiv var ute for et uhell i
1994. Han fikk en skuffe over
seg og begge bena brakk tvert
av. Han var bevisstløs i nesten
en uke, er han blitt fortalt. - Jeg
husker nesten ingenting av den
historien sier han, og fordi det
gikk beinmarg i blodet fikk jeg også
blodpropp i lungene, derfor var jeg
borte så lenge.
Gunleivs kone Karianne fikk beskjed fra
legene at det ikke var sikkert at mannen kom tilbake som den han var før
ulykken.
- Det kunne gått mye verre, jeg kunne
jo ha fått skuffa i hodet, forteller Gunleiv. Men jeg kom tilbake, og en tid satt
jeg i rullestol på verkstedet på
Lohneveien før jeg kunne komme meg
ut på anlegg igjen. Jeg husker også at
jeg en tid kjørte rundt på anlegg med
begge bena i gips, men dette skal vi
kanskje ikke skrive om, ler han.
25
år
iR
ep
sta
d
- Alt gikk jo bra, men det er klart jeg
fikk litt å tenke på etter ulykken, sier
firebansfaren. - Karianne sier hun fikk
en “ny” mann etter uhellet. Livet fikk
andre verdier, sier en tankefull rørlegger.
- Men jeg har mye godt å tenke tilbake på etter alle disse årene. Jeg vet
ikke om jeg blir, men det er helt klart
at Repstad er en arbeidsplass man
kan være på arbeidslivet ut, avslutter
Gunleiv.
Kollegene sier om Gunleiv at han er en
dyktig kar. Han får sakene gjort og det
er ikke mye han ikke kan.
“Rørsjef” Sigve på Vågsbygdveiprosjektet sier følgende; - Når noe
mangler ordner Gunleiv opp i det selv,
og da begynner det å bli lettvint!
Gunleivs mangeårige leder Svein
Repstad, sier til R Magasinet at han
fremdeles husker første gang Gunleiv
kom inn i lokalene til bedriften på
Lohneveien. - Det var helt tydelig at
han kom rett fra avløserjobben, eimen
fra fjøs var stram ler Svein, og legger
fort til; - Gunleiv var positiv fra dag èn.
Han ser aldri mørkt på en eneste jobb
og løser problemer effektivt. Han er
kreativ og veldig flink til å improvisere.
Alt han legger av rør fungerer og vannet renner rett vei - og ikke minst har
han har et fantastisk humør.
En liten historie kan jeg fortelle,
fortsetter Repstad. - Etter ulykken da
Gunleiv brakk begge bena og var gipset
opp til hoftene, gikk det ikke lenge før
Gunleiv med glede kunne fortelle at
han skulle bli far. Vi hadde mye moro
av å finne ut av hvordan han og
Karianne hadde fått det til, humrer
lederen.
5
SKAGERAK 4
ET GIGANTPROSJEKT
Skagerak 4 prosjektet, som
Repstad er en del av har et totalbudsjett på 3,4 milliarder kroner.
Kabelen som skal strekkes fra Støleheia i Vennesla kommune til et godt
stykke nede i Danmark, forlater landet
i havet utenfor Kristiansand og øker
kapasiteten mellom Danmark og
Norge med 70%. Det er Statnett som
står for utbyggingen, i samarbeid med
det danske Energinett DK.
Repstad har oppgaven med å bygge
grøft for kabelen samt å bygge vei
langs hele prosjektet ned fra den nye
trafostasjonen til Ålefjær i
Kristiansand. En strekning på 11,9 km.
gjennom et meget ulendt sørlandsterreng. I tillegg skal 1,1 km. gjerdeveg bygges rundt trafostasjonen på
Støleheia.
Arbeidet er godt i gang, og i Ålefjær
er maskinfører Ole Rangvald Holberg
allerede et stykke inne i heia med
gravemaskinen sin. Han skal jobbe seg
innover i landet mot Otra hvor han en
gang i fremtiden vil møte et annet lag
som til våren starter opp arbeidet ved
Otra og driver han i møte. To andre lag
vi samtidig starte arbeidet på nordsiden av elva og vil drive grøfting og
skogsbilveibygging både fra og mot
den nye trafostasjonen på Støleheia.
Sommeren 2012 skal planeringsarbeidet for trafostasjonen være ferdig
og da har Repstad fjernet 50 - 60 000
m3 fjell og 40 000 m3 myr.
Anleggsleder Kjell Olav Steinsland på Støleheia.
Like sør for Støleheia er arbeidene godt i gang.
- Sommeren 2013 skal kabelen
strekkes og da må alt grøftearbeide
langs den 11,9 km. lange trasèen
være ferdig, sier anleggsleder Kjell
Olav Steinsland til R Magasinet. - Når
det arbeidet er gjort er det igjen vår
tur og da skal grøftene fylles igjen
og “pusses”. Akkurat nå er vi rundt ti
mann i prosjektet, men til våren blir vi
adskillig flere på jobben, sier han.
Her på Støleheia kommer Statnetts nye trafostasjon
Statnett skiver i en pressemelding:
Skagerrak 4-forbindelsen mellom Norge
og Danmark skal blant annet sikre
strømtilførselen til Norge og Danmark
i situasjoner der det er nødvendig, gi
mer stabile kraftpriser og legge til rette
for produksjon av ren, fornybar energi.
Kabelen vil få en kapasitet på 700 MW
og vil bli drevet av en spenning på 500
kV. De tre eksisterende likestrømsforbindelsene mellom Norge og Danmark, Skagerrak 1, 2 og 3, har i dag
en samlet kapasitet på ca. 1 000 MW.
Denne fjerde forbindelsen vil øke den
totale kapasiteten på danmarksforbindelsene til 1 700 MW
Det er en krevende jobb. - Terrenget er ulendt, typisk sørlandsk,
og det går mye masse til å jevne ut
trassen. Vi får også en del utfordringer
når vi skal krysse Otra, så det er en
spennende jobb. Anleggslederen fremhever også oppdragsgiveren som en
krevende men god samarbeidspartner.
De er særlig opptatt av sikkerhet, noe
som passer oss veldig bra, avslutter
Steinsland.
Det er Songsdalen Fjellsprengning som
står for sprengningene i
I andre enden av traseen holder maskinfører Ole Rangvald Holberg på med å bygge skogs- prosjektet.
6
bilvei og grave kabelgrøft retning nord.
7
Det er kun i lunsjen de ser dagslys i
mørketiden.
Hvordan er det å jobbe her inne, vil
vi vite og svaret kommer kontant fra
Arne; - det er i alle fall fint når det er
drittvær ute, ler han.
Inne i tunnelene henger en eim av
krutt etter siste sprengning. Og den
henger lenge. På tross av gigantiske
lufterør blir avstandene ut i friluft så
store at ventilasjonen ikke helt klarer
å fjerne røyk og lukt. Dette er ufarlig,
men ubehagelig, noe som ikke biter på
Arne og David. - Vi kjenner det, men
det gjør ikke noe. Når miljøtunnelene
er ferdige forsvinner dette helt, sier de.
Nå skal ikke David og Arne gjøre arbeidet helt alene. Med en gang
drivinga er over (utkjøring av sprengmasse) blir tungtrafikken inne i løpene
mye lettere og da settes flere lag inn
for å få fortgang i arbeidet, forteller
formannen på anlegget, Harald Skoog.
Han legger også til at han er imponert
over det arbeidet de to gutta gjør, langt
inne i fjellet.
Maskinfører David Dutton (t.v.) og rørlegger Arne Sangvik
har montert lommelykter (kanskje til ære for fotografen?),
for å ha arbeidslys langt inne i den mørklagte tunnelen.
SER LYSET I LUNSJEN
Langt inne i tunnelene, omtrent et
par hundre meter fra Fiskå på RV 456
prosjektet, finner vi maskinfører
David Dutton og rørlegger Arne
Sangvik i ferd med å legge VA rør
langs tunnelveggene.
8
Og de er ikke helt ferdige på en stund,
tre rør ved siden av hverandre i totalt
2,6 km lengde skal ligge på plass før de
er ferdige. Ganger vi tallet med 3
skal gutta legge i alt 7,8 km avløp,
overvann og brannvannsrør, samt at
sideløpene skal ha tilsvarende system.
Det er mørkt når de går inn i tunnelene
om morgenen og mørkt når de
kommer ut igjen etter endt arbeidsdag.
Formann Harald Skoog sjekker arbeidet.
Mye rør på lager, og mer kommer...
9
Fetterne Vidar og Roger Aamodt driver selskapet Vidar & Roger Eiendom
AS og har lang erfaring med Repstad
Eiendom som
samarbeidspartner.
Fetterne startet selskapet Roger og
Vidar Aamodt i 1995, og skilte ut
fremstod nesten ferdig før tomtesalget
var ordentlig i gang.
- Vi var veldig tidlig ute overfor Ole
Johan Bueklev i Repstad Eiendom
da Vedderheia Nord skulle legges
ut. Vi hadde tidligere kjøpt tomter
på “gamle” Vedderheia, og visste at
Eiendom ikke leverer fra seg et
“halvferdig” område, og vi vet at
selskapet er veldig opptatt av områdekvalitet. Mange av våre kunder på
Veddeheia har vært svært fornøyde
med hvordan Veddeheia Nord har
fremstått i grunnarbeidsperioden, og
vi skal ikke se bort fra at det kan være
Bygger ut på
Vedderheia Nord:
F.v. Daglig leder i
Roger&Vidar Eiendom as, Vidar
Aamodt, salgssjef
Kim Johansen
og salgsansvarlig
Roger Aamodt
- REPSTAD EIENDOM VET HVA DE VIL
eiendomsvirksomheten i 2005 som
fikk navnet Roger & Vidar Eiendom
AS. Selskapet har kjøpt mye tomter av
eiendomsselkapet i Repstadkonsernet.
Bare på Torvmoen i Søgne har Roger
og Vidar bygget og solgt sammen med
Repstad Eiendom over 60 boenheter.
På Vedderheia i samme bygd har selskapet også vært en god kunde av Repstad Eiendom og har nå for salg flere
eiendommer i flotte omgivelser “på
toppen” av Søgne. - Repstad Eiendom
vet hva de vil, sier de to. - De sørger
for at maskinentrepenøren holder anleggsområdet ryddig og presentabelt,
samtidig som infrastrukturen er helt
fantastisk, sier fetterene til R Magasinet. - Ofte er det søsterselskapet
Repstad Anlegg som står for det arbeidet.
- På Vedderheia Nord er infrastrukturen helt enestående, og området
10
grunnarbeidene ville bli utført grundig
og at infrastrukturen ellers vil være
strålende. På Vedderheia Nord er lekeplasser, turløyper, sykkelsti, skatebane,
taubane og grusbane tilrettelagt for
sprøyting om vinteren allerede, eller
nesten ferdig bygget før noen har
flyttet inn i feltet.
- Vi har nå 5 firemannsboliger som
er under oppføring og for salg. Vi har
også flere tomter i
sikte, blant annet
eneboligtomter
men her har vi ikke
vært i forhandlinger
med Repstad Eiendom, enda, sier de
med et lurt glimt i
øyet.
- Vi har det bestemte inntrykket at
Repstad
noe av grunnlaget for at salget går bra
der oppe, sier fetterne.
Roger og Vidar Aamodt vil også gjerne
fremheve at de nå kan tilby husbankfinansierte eneboliger med hybel på
Vedderheia Nord som vil gi meget lave
bokostnader.
Daglig leder i Repstad Eiendom, Ole Johan Bueklev har allerede lagt seg i hardtrening
med disken og gleder seg til åpning av banen våren 2012.
BYGGER SØGNES FØRSTE
FRISBEEGOLFBANE!
I forbindelse med utbyggingen av Vedderheia Nord i Søgne kommune kom et
klokt hode under et byggemøte med
den ideen at Vedderheia Nord er det
perfekte sted å bygge en
frisbeegolfbane.
Ole Johan Bueklev som er daglig leder i
Repstad Eiendom syntes ideen var fantastisk og gikk straks til innkjøp av utstyr.
Ved hjelp av erfarne “diskere” skal
utstyret plasseres ut i terrenget på
friområdet til Vedderheia Nord, i alt 9
“hull”, og vil være klart til bruk våren
2012.
HVA ER DISKGOLF?
Klippet fra Disksport Norge
disksport.no
Diskgolf spilles som ballgolf, men man
bruker disker istedet for ball og kølle.
Man teller antallet kast fra et merket
utkastfelt til “hullet”. På permanente
baner er “hullene” metallkurver, men
man kan stort sett spille hvor som
helt. Hullene kan f.eks. være lyktestolper, søppelkurver og trær. Banen
består normalt av 9, 12 eller 18 hull.
Ettersom diskgolf spilles i terreng,
finnes det en rekke hindre i form av
f.eks være trær, steiner etc. og ansees
som naturlige hindre, og kan dermed
ikke flyttes. For å gjøre flyten i spillet
best mulig er det alltid den spilleren
lengst fra hullet som kaster. Ved utkast
på nytt hull begynner den som hadde
lavest antall kast på foregående hull.
Hadde flere spillere samme resultat er
spillerekkefølgen dem imellom som på
det forrige hullets utkast.
Man kaster fra det stedet hvor disken ligger etter foregående kast. Dvs.
et støttepunkt skal være der disken
landet i det man kaster neste kast.
Det er tillatt å stege ut til sidene med
en fot eller et annet støttepunkt for
dermed å få et bedre sted å kaste fra.
Støttepunktet kan ikke være nærmere
hullet enn stedet der disken stoppet.
Når man har fullført hele runden teller
man over antall kast, og den som har
færrest vinner.
11
Denne geodesigjengen i Repstad står på for eget selskap, og entreprenører, kommuner og andre firmaer som ønsker å kjøpe korreksjonsdata. F.v. : Stikningsleder Roger Lauvrak, leder geodesi Erlend Raen, fagansvarlig GPS Per Christian Andersen, stikningsleder Thomas Dønnestad, stikningsleder Camilla Rose Lund, stikningsingeniør Jan Ludvig Eikaas, stikningsingeniør Rune Bergjord og masseavregner Terje Ilebekk.
Av Erlend Raen
Leder geodesi
Det er veldig hyggelig å kunne fortelle
at en samarbeidsavtale mellom Repstad AS og Blinken AS nå er i havn.
Avtalen innebærer salg av korreksjonsdata til alle entreprenører, kommuner
og andre firmaer som har GPS utstyr.
Repstad har pr i dag 5 stk basestasjoner
fordelt rundt om i Sør-Norge som kontinuerlig sender ut korreksjons-data til
12
alle GPS mottakere som har fått tildelt
ett brukernavn og passord. Dette gjør
at brukeren oppnår såkalt ”fix-løsning”
og kan måle på cm nivå, både i grunnriss og i høyde. Ved hjelp av Geodesiavdelingen i Repstad kan brukeren få alle
de nødvendige data matet inn i maskinen eller på måleboka som han eller hun
trenger for å utføre jobben. Konsulenter og arkitekter er stort sett flinke
til å lage gode stikningsdata. I det siste
har vi sett at 3D-modeller, for eksempel
av ett veganlegg, kommer mer og mer.
Om det digitale grunnlaget skulle være
for dårlig er det ikke uvanlig at Geodesi
avdelingen i RA prosjekterer nødvendige stikningsdata selv. Bakgrunnskart,
vegmodeller, grøfteprosjekter, ulike
overflater og diverse punktfiler er mye
brukt.
er i full produksjon, ingen stans er nødvendig for at dataflyten skal fungere.
SiteLink er blitt ett daglig uttrykk i
jobbsammenheng. De fleste har hørt
om det men de færreste vet særlig mye
om det.. Jeg forklarer raskt.
Det finnes også mange andre fordeler
med dette. Blant annet forenkles
supporten betydelig da det er mulig
å overstyre skjermen i maskinen fra
pc`en på kontoret. Både support og
maskinfører kan sitte og følge med på
skjermen samtidig.
Poenget er overføring av digitale data
fra en pc til en annen. Til vårt bruk vil
det si at alle maskinstyringsdataene
går fra pc`en til Per Christian Andersen
og ut til hver enkelt maskin. Dette kan
også brukes motsatt vei. Altså
innmålinger som maskinfører har gjort
hentes direkte fra anlegget uten å
måtte fysisk ut til maskinen for å hente
dem ut. Alt dette skjer mens maskinen
Vi jobber stadig med å videreutvikle
vårt geografiske dekningsområde for
basene. Blant annet er det tenkt å
plassere en ny basestasjon i området
Evje/Bygland. Dette er foreløpig i planfasen.
Alle basene er satt opp slik at ved ett
eventuelt strømbrudd som følge av
for eksempel tordenvær vil systemet
restartes automatisk uten menneskelig
innblanding. Det samme gjelder ved
feil på linjen hos nettleverandør.
Oppdateringer av soft- og hardware
og eventuell feilsøking på basene skjer
på kontoret hos Blinken. Alt dette
gjør at risikoen for langvarige brudd
og problemer med basene reduseres
betraktelig og all tiden som hadde gått
med til ”tull” heller kan brukes til noe
mer fornuftig.
Ellers opplever jeg at kravene til dokumentasjon og ferdigdata stadig når
nye høyder. Dette er en utfordring for
oss i anleggsbransjen. Vi må sørge for
å være oppdaterte når det gjelder programvare og stikningsutstyr, samtidig
som vi må passe på å være rasjonelle
og se hvor vi kan legge begrensninger.
Uansett, slik som kravene er blitt i dag,
så er behovet for stikkere og datakyndige personer stadig økende. Egne
stikningsorganisasjoner i prosjektene
er nødvendig, og arbeidsoperasjonene
for den enkelte blir stadig mer omfattende og innviklet. Jeg håper derimot,
at toppen snart er nådd, og at vi nå
kan rette fokus mot effektiv dataflyt og
leveranse av ferdigdata og dokumentasjon mellom konsulent, byggherre og
entreprenør.
13
(«Slusk» er det gamle begrepet på en
anleggsarbeider - for ordens skyld, det
står ikke i læreboka til våre lærlinger ?)
FARVEL- OG TAKK!
AV TOM LOHNE
Etter 19 spennende år i RA, søkes nå
ny lykke og utfordringer i øvre Setesdal. Jeg har gledet meg til hver dag
på jobb i RA, det er en kjensgjerning.
Gode kolleger – og venner, artig jobb,
mange opplevelser –
mest gode , men også
noen få vi kunne vært
foruten, er det jeg har
igjen - og det er ikke
lite . Det er nesten alt.
med 25% lærlinger – det var altfor
mange uten skjegg! Erfaring og tid
måtte til før videre vekst og
skjeggvekst.
Men det har jo gått seg til, til alles
tilfredshet. Helge følte seg ikke moden
nok den gang, men er nå i den rollen vi
ønsker ham i.
Spesielt prosessen med å ta Endre
Myran og Kåre Aasen ut av maskinene
Reidun Gustafson er en institusjon i
RA, og et unikum. Med unntak av en
dag i fjor, har hun aldri vært
syk, alltid nyvasket og duftet
godt. Hun luktet parfyme,
når Kåre luktet fjøs – for en
blanding! Ventilasjonsanlegg
fantes ikke på Lohne. Når så
Jan i tillegg fikk fyrt opp en
sur diselmotor INNE var det
ikke til å være i 2 etg. For en
lapskaus !
Med kortest vei til
jobb av alle, har dette
også vært en optimal
arbeidsplass i en familiefase med barn.
I dag er vi ca 150, og det er mange
man ikke kjenner – dessverre. Men
vekst er resultatet av fremgang – slik
vil det alltid være. Og fremgang har RA
hatt siden Jostein kjøpte traktor.
14
Også for 19 år siden vokste selskapet
fort, så Arnstein satte etter hvert på
håndbrekket . Vi hadde en periode
Når Bykle er bygd ut kan jeg ta ut pensjon/slutte , men velger nok å jobbe
videre med kraftutbygging lenger her
sør om helsa holder og trivsel er til
stede.
TAKK – til alle i RA og på kontoret i HV,
jeg er veldig glad for samværet vi har
hatt i disse år. Det er godt å tenke på
Så lykke til videre venner, lerka (Mona)
jubler høyt for tiden – dere har satt
omsetningsrekorder i høst, i tillegg har
vi hverken snø eller tele. Det vil være
en fornøyelse hvis jeg får se RA maskiner på våre anlegg i AEP fremover. RA
har her et godt rykte .
Så et siste råd : Ta vare på de eldste i
firmaet! Det er de som er kulturbærerne og leksikonet, røttene som holder
treet stabilt. Vi har mange av dem og
som årene går blir det flere. Det er
garantien for suksess i fremtiden. De
unge må være de som tilfører
energien.
Følte at jeg rakk å bli en slik kulturbærer, og det vil jeg alltid være stolt
av. Ble tatt hånd om og fikk brukt mine
kunnskaper.
Målet var gullklokka, helt til denne
sjansen kom, så nå det må kanskje
bli en trøst å få en invitasjon til 75 års
jubileet?
På gjensyn!
Tom Lohne
Arnstein og Svein har alltid
vært en fornøyelse å jobbe
sammen med. Som brødre
og eiere hadde de nok sine
uenigheter, men det var alltid
klart for oss alle hvem som var
eldst.
Arnstein og Svein Repstad var mine naboer og
lekekamerater på Lohne,
så det var ikke vanskelig
å si ja da jeg ble tilbudt
jobb i nedgangstidene i
1992/1993. Jeg fikk ny
jobb fordi en mann sa
opp. Nå jubler Torfinn
Utsogn for å overta min
jobb – for å komme
hjem til Søgne .
Det var da en flott ung
gjeng på ca 14 mann og
en da ung kvinne i Lohneveien 75. Jeg hadde
lært dem å kjenne
gjennom samarbeid i
Ormelia og Solta. Her
kjente alle hverandre ,
og arbeidsplassen bar
mer preg av vennskap
enn kollegialt pålagt
samvær.
Agder Energi Produksjon A/S er et
enda større konsern, men jeg skal på
et 3 årig prosjekt i Bykle, i et team på 5
– 7 personer. Nye hyggelige mennesker
å bli kjent med, å få til å fungere
sammen. Naturen er flott og jobben
utfordrende – alt hva jeg trenger for å
trives.
at man ikke slutter på grunn av mistrivsel eller andre negative faktorer
på arbeidsplassen, men ene og alene
fordi jeg har veldig lyst til slutte min
aktive yrkeskarriere der jeg begynte,
med kraftutbygging.
Det er realt håndverk i Norges vakreste
natur , uten trafikanter, infrastruktur
og media rundt dørene. Og hele Bykle
har ventet på dette i mange år.
Heldigvis er det små naturinngrep og
sår i terrenget på dette prosjektet, for
det ble det nok av ved tidligere utbygging, for den som er kjent.
Dagen Ole Johan Bueklev
begynte ble en ny æra. Han
var nok ikke som oss andre,
økonom med bein i nasa, men
det ble en flott tilvekst av
kvaliteter vi andre ikke hadde.
Han har i vesentlig grad
bidratt til der vi er i dag.
Så kom Harald Solvik – og
mange flere ute. Det var alltid
hyggelig med hver ny ansatt.
for å bli formenn, var tung å svelge
for Arnstein. Disse to sammen med
Helge Repstad var stjernene i gravemaskinene på den tiden, men flere
ansatte tvang etter hvert frem flere i
ledelsen – og disse tre var alle kandidater. Kåre, som er vår nestor i dag,
var førstevalget – og har siden vært
det!? Endre var ung – uten skjegg – så
det ble veldig vanskelig for enkelte å la
seg kommandere av den «jyplingen».
I 2010 – 2011 kom de i flokk
– kalt Rørhuus og Oveland –
mange dyktige medarbeidere
og kolleger, men man greier
ikke å kjenne alle lenger. Vi er
nå et KONSERN, et veldig stort firma.
Det skremmer nesten.
Det gjør godt å registrere at selv «motstandsfolket mot fylkessammenslåing»
i Froland, stortrives med RA’s kjeledress, og er allerede blitt integrert
og godt mottatt i Søgnegjengen. Men
dialekten får de jaggu beholde – den
er nydelig, og bærer mye mer preg
av slusk enn hva Søgnedialekten gjør.
BRAKKEPLASSERING
På Hallandvik i Søgne kommune
har Repstad grunnarbeidene for 7
hyttetomter midt i norges vakreste
skjærgård. De tre-fire karene på an-
legget vet også å utnytte omgivelsene
og kunne vel ikke komme nærmere
sjøen slik arbeidsbrakka er plassert.
Kanskje litt synd at arbeidet gjøres
vinterstid?
Tommy Uleberg (innfelt i bildet) har
hatt det bratt i det siste, i alle fall på
jobb. Han legger fjernvarmerør opp til Kartheia
i Kristiansand fra E39 for
Agder Energi Varme. - Det
har vært på grensa av og
til, sier han. Tommy ble
ansatt like over sommeren, etter ett år som
innleid, og stiller med
20 års erfaring som
maskinfører. - Jeg trives
godt her oppe, er mye
ute av maskinen og utfordringer er det en del av, sier han.
Torfinn Utsogn er ansatt som
kalkulatør i Repstad.
Torfinn kommer fra stillingen som
kalkulasjonssjef for Mesta
Entreprenør, der han har jobbet de
siste 9 årene. Før det har han hatt
forskjellige stillinger i Statens Vegvesen. Det betyr at han har mye god
erfaring og kompetanse på vegbygging, herunder større og komplekse
arbeider.
Torfinn er søgnemann (født,
oppvokst og fremdeles bosatt), og ser
frem til å slutte med pendling. Ellers
driver han en del med lyd og bilde, og
er godt fornøyd hvis han får seg en
løpetur i skogen eller en tur i fjellet.
Utsogn har 3 mnd oppsigelse fra
jobben i Mesta, og vil i utgangspunktet starte hos oss rundt 1. mars. Vi er
veldig fornøyd med å få med oss
Torfinn på laget, og vi tror han kan
tilføre oss mye god kunnskap.
15
REPSTAD AS
PROØK
Arnstein Repstad
Mob: 911 60 200
E-post: [email protected]
Ole Johan Bueklev
Mob: 917 74 747
E-post: [email protected]
REPSTAD (Vest)
Adresse: (alle over):
Postboks 983, 4682
Søgne
Besøksadresse:
Birkedalsveien 80, Høllen Vest
Søgne
Tlf: 38 05 39 00
Mona Mortensen
Mob: 911 64 897
E-post: [email protected]
REPSTAD EIENDOM
Ole Johan Bueklev
Mob: 917 74 747
E-post: [email protected]
REPSTAD (Øst)
Fredrik Zachariassen
Mob: 930 70 740
E-post: [email protected]
Bjørumsvegen 27,
Blakstad Næringspark
4820 Froland
ROBUSTO
Endre Myran/Vidar Nordbø
Mob: 977 84 915/ 959 32 333
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
www.repstad.no
Vår kunnskap former Sørlandet...