Transcript Oss foreldre imellom 3.11.pdf - Landsforeningen uventet barnedød

Oss foreldre
imellom
Nr. 3 - 2011 Årgang 24
Fedme og overvekt – en ekstra utfordring i svangerskapet
Hjelp etter 22. juli og andre tragiske dødsfall
Luft bedre enn oksygen ved gjenopplivning
Leder
Etter 22. juli
22. juli 2011 er en dag som for alltid har
risset seg inn i norsk historie: En dag fylt av
sjokk og vantro, av smerte, sinne og sorg,
av uvirkelighetsfølelse og meningsløshet.
Ingen av oss kommer noensinne til å glemme
denne dagen. De grusomhetene vi opplevde er
uten sidetykke i moderne norsk historie. 77
mennesker ble drept, flesteparten av dem unge
mennesker; skutt og drept, frarøvet livet så
altfor tidlig.
De ukene som har gått siden 22. juli, virker
lange. Disse ukene har vært så annerledes. Alle
er vi berørte. Mange står midt i dyp fortvilelse
og en hjerteskjærende sorg. For mange blir
livet aldri mer det samme, savnet vil de bære
med seg for alltid. Som folk har vi nærmest
klamret oss til hverandre for i det hele tatt å
klare å komme videre.
For mange av LUBs medlemmer har også disse
hendelsene vekket til live egne tapsopplevelser.
Mange av oss kjenner så altfor godt den
smerten og fortvilelsen som mange bærer på nå.
Samtidig har dette også vært en tid hvor mye
omsorg og godhet har kommet til uttrykk.
En ting er at våre ledere har vært tydelige på
hvordan vi som folk skal møte en slik situasjon.
En annen ting er den massive mobiliseringen
som hundretusener av mennesker har stått for.
For mange har det blitt tydeliggjort på en sterk
måte at i møte med kriser og vanskeligheter, så
er det fortsatt slik at vi trenger hverandre som
medmennesker og medvandrere. Noe av det vi
opplever i livet er rett og slett for stort til at vi
klarer å bære det alene.
Jeg har besøkt noen land i Afrika og der har
jeg lært et flott uttrykk: ubunti. Det er ikke så
lett å oversette nøyaktig til norsk, men det har
betydninger som klinger av solidaritet, av å
bry seg om, av verdighet. Afrikanere snakker
gjerne om at ”jeg lever fordi du lever” og
om at ”et jeg ikke er jeg uten et vi”, uten et
fellesskap. Ubunti er et ord som sier noe om
en afrikansk forståelse av menneskelivet og
den grunnleggende gjensidighet og avhengighet
vi har av hverandre, og som vi i vår vestlige
individualisme kanskje står i fare for å miste.
Knut Refsdal
Styreleder
Jeg tenker at vi som folk i disse dager har
et ansvar for å legge til rette for fellesskap,
skape miljøer der vi tar ansvar for hverandre,
der vi finner omsorg, der vi blir sett som
hele mennesker, der vi blir del av et større
fellesskap, der vi kan komme som vi er, der vi
gir hverandre rom til å være oss selv. I dette
bildet har også LUB som organisasjon og oss
som enkeltmedlemmer en viktig oppgave.
Oss foreldre imellom
Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Generalsekretær
Trond Mathiesen
Telefon 22 54 52 00
Mobil 957 33 273/951 06 088
Faks 22 54 52 01
Redaktør
www.lub.no
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Trine Giving Kalstad
[email protected]
Kontortid Mandag-fredag
kl 09.00-16.00
Line Shrader
[email protected]
Opplag 2400, 4 g per år
ISSN 0803-4826
Forskningskonto 5081.07.68980
Driftskonto 1602.58.56922
Design
LUB er en forening til støtte og hjelp
for dem som har mistet barn – enten
­barnet har fått leve en stund, døde ved
fødselen eller under svangerskapet.
Medlemsbladet bringer stoff ­knyttet
til hovedarbeids­områdene til LUB:
Sorgstøtte og fellesskap, forskning og
forebygging, samt formidling.
Bladet blir sendt til medlemmer,
­støttemedlemmer, føde- og barsel­
avdelinger, helsestasjoner og
­samarbeidspartnere.
1
24
Frist for stoff til nr. 4-2011:
Oss foreldre imellom 3-11
Ø M E RK E
T
ILJ
RMgrafika
8. november 2011
2
M
7
Trykksak 3
9
Ole Fladagers gt. 1 A
0353 Oslo
I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om:
Artikler og intervjuer
Overvekt og fedme – en ekstra utfordring i
svangerskapet4-6
Egne godunger i LUB-kalenderen
7
Hjelp etter 22. juli
og enkeltkatastrofene 8-10
Fagseminar om sorg 11
Befriende å snakke med barn
– En lettelse at noen spør
Voksne kan lære mye av barna
12-13
Ny prosjektkoordinator: Klar til dyst!
14
Nye anbefalinger ved
overtidige svangerskap
15
Viktig fokus på
sorgstøttearbeid i 2012 18
Besteforeldretreff i Nordland
19
INNHOLD
Overvekt og fedme –
en ekstra utfordring i
svangerskapet
– Å ha en sunn og aktiv hverdag er
det viktigste overvektige gravide kan
gjøre, sier professor Tore Henriksen ved
Rikshospitalet. – Snakk med oss om
overvekt fra første kontroll, oppfordrer
sier Synnøve Dyresen, etterlatt mamma.
Side 4-6.
Faste spalter:
Leder 2
Forskningsnytt: Luft og kjærlighet
16-17
Norge rundt
20-21
Informasjon fra LUB (notisside)
22
Landsstyret og Fagrådet 23
Hjelp etter 22. juli og enkeltkatastrofene
Tragedien 22. juli har synliggjort behovet for systematisk hjelp over tid ved
traumatiske dødsfall. – Et barnedødsfall er alltid traumatisk, og alle som
mister barn har behov for mye av det samme tilbudet som de terrorrammede
får, sier Kari Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi. Side 8-10
Befriende å snakke med barn
”Det har til tider vært skrekkelig vondt
å møte andre barn etter at Hedda døde.
Samtidig er det god terapi for meg”, skriver
Runa Buran Nærdal.
– Det ikke barna som skal lære av de
voksne, men voksne skal lære av barna når
det gjelder å uttrykke sorg, sier pedagogiskpsykologisk rådgiver Eline Grelland
Røkholt. Side 12-13.
Om forsiden:
Utsikt over
Saltdalsfjorden under
besteforeldretreffet i
Rognan.
Foto: Line Schrader
Luft og kjærlighet
Ønsker du å abonnere på
Oss foreldre imellom?
Tegn støttemedlemskap på
www.lub.no og få bladet tilsendt
fire ganger i året for kr. 300.
18. oktober 2010 ble det vedtatt
at verdens nyfødte som trenger
gjenoppliving, skal gjenopplives
med vanlig luft og ikke oksygen
som man ukritisk hadde brukt
tidligere. Dette var en stor dag for
professor Ola Didrik Saugstads
forskningsgruppe og et stort
gjennombrudd for mer enn 30 års
forskning i Oslo. Side 16-17.
3
Overvekt i svangerskapet
Overvekt og fedme
– en ekstra utfordring i svangerskapet
– Å ha en sunn og aktiv hverdag er det viktigste overvektige gravide kan gjøre,
sier professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet. – Snakk med oss om overvekt
fra første kontroll, oppfordrer Synnøve Dyresen, etterlatt mamma.
Tekst: Trine Giving Kalstad
NRK Dagsrevyen 14. april 2011. Siste nytt fra
forskning på dødfødsler presenteres: Internasjonale
studier viser at 25 prosent av dødfødslene kan knyttes
opp mot overvekt, røyking og høy alder. Det er
forhold ved mors helse som er tema.
– Jeg hadde allerede slitt mye med skyldfølelse, og
nå vokste skyldfølelsen i meg til nye høyder. For meg
ble det veldig viktig å få vite mer om hva risikoen
ved overvekt faktisk besto i, sier Synnøve Dyresen fra
Minnesund. Hun og mannen Stein Rune mistet sin
førstefødte sønn Henning 22. desember i fjor. Fordi
Synnøve selv er overvektig, berørte denne reportasjen
henne spesielt. Hun har tenkt mye på hvilken
betydning det har hatt for sin sønns død.
FAKTA:
Noen tusen gravide har BMI over 30 hvert år i
Norge (Usikre tall da Medisinsk Fødselsregister
inntil nå ikke har registrert BMI).
BMI (vekt delt på høyde ganger høyde)
Et omdiskutert begrep, men brukes for å
definere overvekt og fedme:
< 25: normal
25 – 30 overvekt
> 30: fedme
BMI som mål på overvekt/fedme kan bare
brukes før eller helt i begynnelsen av et
svangerskap.
4
Oss foreldre imellom 3-11
– Jeg sendte en mail med mange spørsmål til LUB
umiddelbart. Det å få klarlagt at risikofaktorer ikke
er det samme som årsaker, og at det handler om hva
overvekt kan føre til som utgjør fare for dødfødsler,
var helt avgjørende kunnskap for meg, sier Synnøve
som mener at større oppmerksomhet på dette under
svangerskapet kan virke forebyggende.
Generelt mer plager
– Siden overvekt og fedme generelt sett ofte fører
til mer plager underveis i svangerskapet og ved
fødselen, er det viktig at den gravide blir observant
på dette. Kanskje dette kan motivere kvinnen til å
ha et mer aktivt fokus på forebyggende tiltak under
graviditeten, forteller overlege ved Kvinneklinikken på
Rikshospitalet Tore Henriksen. Han har arbeidet med
denne problemstillingen i mange år og møter over 100
overvektige årlig til kontroll og oppfølging.
– Vi vet også at mange opplever problemer med
bekkenløsning fordi det er tyngre å bevege seg. Andre
sliter med å kjenne barnets aktivitet i magen. Det
finnes imidlertid ingen gode studier som bekrefter at
overvektige kjenner mindre liv enn andre. Like fullt
erfarer jeg i min praksis at dette er vanskelig for noen.
Da er det viktig med god veiledning slik at man kan
lære seg hvordan man skal kjenne etter liv hver eneste
dag!, sier Henriksen.
Morkaken svikter og fødselsskadene øker
Risikoen ved overvekt og fedme i en graviditet
ligger i utviklingen av sykdommer som
svangerskapsforgiftning eller diabetes. Disse
sykdommene kan føre til dårligere morkakefunksjon.
– Jeg ønsket meg konkrete råd om
forebyggende adferd med tanke på
graviditeten og selve fødselen, men opplevde
egentlig bare taushet omkring denne
problematikken. Det skremte meg, sier
Synnøve Dyresen. Foto: Trine Giving Karlstad
Henning Dyresen døde i uke 31
22. desember 2010 Foto: Privat
Rent medisinsk handler dette om at blodstrømmen
i navlestrengen er for dårlig, noe som kan forårsake
veksthemming og prematur fødsel. Det kan også skje
at morkaken løsner, noe som skaper en svært farlig
situasjon for barnet. Ved diabetes øker sjansen for et
høyt blodsukkernivå, som igjen kan føre til alvorlige
tilstander og komplikasjoner hos mor og barn.
– For de fleste gravide som er overvektige, forløper
svangerskapet og fødselen seg helt fint. Det er
heldigvis små prosenter vi snakker om der det oppstår
komplikasjoner eller dødsfall under svangerskapet
eller ved fødselen, forteller Henriksen. Men han er
også snar til å understreke at man ikke må underslå
den økte risikoen for komplikasjoner og død
som faktisk finnes. Det er vel kjent at det er flere
overvektige som føder for store barn (over 4500
gram) fordi barnet får for høyt blodsukkernivå. Nå
viser nyere studier at overvekt også øker sjansen for
å føde små barn (mindre enn 2500 gram) på grunn
av at svikt i morkaken forårsaker veksthemming.
Resultatet kan dermed være for tidlige (preterme)
fødsler.
- Foruten økt risiko for diabetes og svangerskaps­
forgiftning, forekommer det oftere akutt keisersnitt
ved overvekt og fedme, og barnet må oftere tas ut
med vakum eller lignende. Barnet har derfor økt
risiko for fødselsskader og flere av barna som blir født
av overvektige mødre må inn til Nyfødt intensiv for
behandling. Dette fordi disse fødslene ofte er tyngre
og går tregere, noe som blir en påkjenning for mor,
forklarer Henriksen.
Savnet fokus på overvekt
Synnøve Dyresen var mye redd under graviditeten,
hun visste at hennes svangerskap var et
risikosvangerskap, og hun visste også at hun ville
gjøre det hun kunne for å forbygge komplikasjoner.
Selv om hun fikk god støtte og oppfølging av sin
fastlege, ble de enige om å sende en henvisning til
sykehuset tidlig i svangerskapet. Først i uke 15 fikk
hun en innkalling fra sykehuset. Men konsultasjonen
var skuffende.
– Jeg ble ikke mye klokere av denne samtalen.
Jeg ønsket meg konkrete råd om forebyggende
adferd med tanke på graviditeten og selve fødselen,
men opplevde egentlig bare taushet omkring
denne problematikken. Det skremte meg. Kanskje
helsepersonellet ikke torde å snakke med meg om
dette? forteller Synnøve som etterspør mer initiativ fra
helsepersonell overfor denne gruppen gravide. Og hun
får støtte av Henriksen:
– Mange vet at det å ha god styrke i kroppen vil bidra
til en bedre fødselsopplevelse generelt sett. Minst
like viktig er det at musklene i kroppen sikrer god
blodsirkulasjon og regulering av blodsukkeret. Dette
er særlig viktig informasjon til overvektige fordi dette
har stor betydning for forebygging av diabetes og
høyt blodtrykk i tillegg til at det er viktig forberedelse
til selve fødselen, forklarer han.
Et felles ansvar
Noen risikofaktorer knyttet til et barns død er
mer forbundet med stigma og skam enn andre
faktorer. Overvekt og fedme er blant disse. Kanskje
skyldes dette at kvinnen til en viss grad selv kan
5
Overvekt i svangerskapet
styre risikobildet i eget svangerskap? Selv om
overvekt og fedme er forhold den gravide selv kan
påvirke, er ikke dette bare kvinnens ansvar alene.
Svangerskapsomsorgen må ta disse livsstilssykdommene
på alvor, gi det en uttalt oppmerksomhet og invitere
til samtaler om forebygging. Dersom det er andre
risikofaktorer til stede som eksempelvis høy alder eller
røyking hos mor, kan tettere oppfølging i svangerskapet
være nødvendig. Det å sette dette på dagsorden vil på
sikt kunne redusere tabu og stigma knytte til en stadig
økende folkehelseutfordring.
– Jeg vil slå et slag for hverdagslivet. Vi er skapt for å
være i bevegelse, og daglig aktivitet er sammen med et
sunt og variert kosthold, svært viktig. Man skal ikke
bli nevrotisk, men økt bevissthet omkring hva man
gjør og hva man spiser er avgjørende. Derfor er det
viktig at helsepersonell gir råd omkring fysisk aktivitet,
kosthold og betydning av årvåkenhet omkring barnets
aktivitetsmønster til gravide, sier Henriksen som i et
folkehelseperspektiv også fremhever betydningen av å
forebygge overvekt og fedme: Kvinner som planlegger
å bli gravide bør prøve å komme seg i god form før
graviditeten og så tilstrebe å ikke legge på seg for mye
under svangerskapet.
– Disse kiloene er ofte vanskelig å kvitte seg med etter
fødselen, forklarer Henriksen.
Tar grep
Synnøve Dyresen ønsker seg veldig et barn til. Derfor
har det vært viktig for henne å søke mest mulig
informasjon om hva som gikk galt i forrige svangerskap
og hva hun selv kan bidra med for å forebygge at en ny
graviditet ender i dødfødsel eller komplikasjoner. Først
på seksukers-kontrollen etter fødsel fikk hun svar på
mange av sine spørsmål.
– Det er godt å vite at ikke vekta hadde skylda, jeg
ble roligere da. Men jeg skulle ønske jeg fikk mer
informasjon og svar underveis.
Nå vil Synnøve Dyresen ta grep om egen situasjon
slik at hun raskest mulig blir gravid igjen. Videre
er det viktig for henne å sikre seg et tryggest mulig
svangerskap. Derfor står trening og kosthold i fokus for
henne nå, noe som på kort tid har gitt resultater:
– Nå går jeg ikke tur med hunden lenger, jeg går aktivt
og fort! I tillegg har jeg kuttet ut koffeinholdige drikker
og er blitt svært bevist på kostholdet mitt generelt, sier
hun åtte kilo lettere på kort tid.
Dyresen har valgt åpenhet som sin strategi og ønsker å
gi ansikt til et tema mange ikke tør eller vil snakke om.
Hun oppfordrer andre til å gjøre det samme og har en
særlig oppfordring til helsepersonell:
– Bryt tabuet og snakk med oss om overvekt og fedme.
Vær ærlig og faktaorientert og gi tydelige råd for
livsstilsendringer, avslutter Synnøve Dyresen.
Vi har ingen
barn å miste
Libero støtter Landsforeningen uventet barnedød
sitt formidlingsarbeid omkring risiskofaktorene ved
krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med
påskriften "Denne siden opp når jeg sover" til alle
nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Libero har
vært med siden informasjonskampanjen startet i 1999.
Libero tar ansvar
6
Oss foreldre imellom 3-11
Foto: Elin A. Hannestad
Foto: Tone E. Bildøy
Egne godunger
i LUB-kalenderen!
av sine egne godunger til
Flere foreldre sendte inn blinkskudd
av fotokonkurransen er en livfull
LUB-kalenderen 2012. Resultatet
vil pryde veggene i tusenvis av
og personlig kalender som vi håper
hjem til neste år!
og
ge år vært en viktig inntektskilde
LUBs årskalender har gjennom man
bilder av
e
god
tar
ge
Man
.
nytt
noe
vi
et varemerke for LUB. I år forsøkte
Foto: Renée Kristin Hagen
oss av dette i denne kalenderen som
egne barn, så hvorfor ikke benytte
fotokonkurranse på
en
nom
Gjen
?
barn
små
ve
akti
av
alltid har vært prydet
er
ret vi folk til å sende inn sine bild
vår nettside og facebookside oppford
vi fått
de
had
t
Snar
seg.
på
e
vent
ikke
lot
av småbarn og babyer. Responsen
som
om. De fleste var fra medlemmer
inn mange gode bilder å velge mell
a,
barn
nde
leve
de
av
er
ra godt å se bild
selv har mistet barn. Da er det ekst
ilie.
fam
egen
sin
er
t utov
søsknene, som nå kan spre glede lang
en,
med alle de gode bildene i kalender
få
å
ig
mul
ikke
det
var
re
sver
Des
LUB
og
graf
en sammenheng? Foto
men kanskje vil de brukes i en ann
har
lgelsen av vinnerbildene. I tillegg
utve
i
bisto
n
erse
medlem Lillian And
hun bidratt med egne flotte bilder.
får
konkurransen for flotte bidrag! Alle
Tusen takk til alle som deltok i
de
i
tatt
mot
t
håper kalenderen blir god
tilsendt en kalender som takk. Vi
Bestill kalenderen for 330
mange tusen hjem.
kr + porto på [email protected]/
www.lub.no/ tlf. 22 54 52 00.
Løp og kjøp – og støtt samtidig en god sak!
Støtt Landsforeningen uventet barnedød!
Med din hjelp kan vi støtte familier som har mistet barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og forebyggingsarbeid.
Du kan blant annet støtte oss på følgende måter:
• Bli LUB-giver! Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp. Les mer og meld deg som LUB-giver på www.lub.no eller ring
oss på tlf 22 54 52 00.
• Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på www.lub.no. Her kan du trygt gi en pengegave ved bruk av visa
eller mastercard. Du kan velge mellom å gi en gave øremerket forskning eller en gave til vår generelle virksomhet.
• Direkte gave på konto: Du kan sette pengegaver direkte inn på LUBs kontoer. For gaver til forskning benytt konto­nummer
5081.07.68980. For gaver til vårt omsorgs- og informasjonsarbeid benytt k
­ onto­nummer 1602.58.56922.
7
TERRORTRAGEDIEN
Hjelp etter 22. juli og andre
tragiske dødsfall
Terrorhendelsene på Utøya og i Oslo 22. juli berører oss alle. Det hersker ingen tvil
om at de rammede trenger god oppfølging og hjelp. Tragedien har synliggjort behovet
for systematisk hjelp over tid ved traumatiske dødsfall. – Et barnedødsfall er alltid
traumatisk, og alle som mister barn har behov for mye av det samme tilbudet som de
terrorrammede får, sier Kari Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi (SFK).
Tekst: Line Schrader og Trine Giving Kalstad Foto: Privat
– Kriserammede i denne typen hendelser trenger
umiddelbar hjelp og de trenger oppfølging over tid.
Dette blir svært synlig og tydelig ved store katastrofer
der mange er involvert, sier dr. philos Kari Dyregrov
ved SFK og medlem av LUBs fagråd. SFK er sterkt
involvert i krise- og oppfølgingsarbeidet i Norge etter
terrorkatastrofen. Med senterets leder psykolog Atle
Dyregrov i spissen, har rundt 10 ansatte ved SFK
jobbet med dette. De har bidratt i alt fra planlegging
av oppfølging av pårørende og overlevende, praktisk
tilrettelegging og utforming av skriftlige dokumenter
som kronikker og råd til sørgende med mer. I tillegg har
de stilt opp i en mengde intervjuer i media.
Kari Dyregrov er svært glad for at de har nådd så godt
ut med den kunnskapen og kompetansen de besitter
etter mangeårig erfaring med krisearbeid og forskning.
– Vi må ha utstrekkende hjelp, vi kan ikke vente og
se hvordan det går med de rammede før hjelp gis.
Terrorhendelsene har ført til en ny erkjennelse og
kunnskap, sier Dyregrov, som håper dette nå smitter
over på holdningen til enkeltkatastrofene.
– Mange trenger
å møte andre
som har opplevd
det samme
for å oppleve
gjenkjenning,
det normaliserer
reaksjonene, sier
Kari Dyregrov
8
Oss foreldre imellom 3-11
Enkeltkatastrofene trenger samme oppfølging!
– Det oppfølgingsarbeidet som skjer overfor de som
er rammet av terrorhendelsene er veldig bra. Nå er det
viktig å ikke glemme alle de som rammes enkeltvis av
traumatiske dødsfall, sier Dyregrov.
– De opplever at bare det er mange nok av gangen
som rammes så får man hjelp. Dette fører til mye
frustrasjon. De spør seg hvorfor de ikke får hjelp. De
blir såret, og de kan få det enda tøffere. Hvert enkelte
traumatiske dødsfall skulle hatt mye av den samme
oppfølgingen. Ved de hundrevis av andre traumatiske
dødsfall, som barnedød, selvmord og ulykkene som
skjer årlig, er det mer tilfeldig hvilken oppfølging de
etterlatte får. De må oppleve å bli forstått på samme
måte. De skal ikke måtte kjempe for å få nødvendig
hjelp, det har de ikke krefter til, sier Dyregrov.
Kommunene har fått klare anbefalinger for hvordan de
terrorrammede skal ivaretas i tiden fremover. Gjennom
kriseteam og egne kontaktpersoner skal den enkelte
berørte ivaretas og helsepersonell tilbys opplæring i
krise og traumearbeid. Videre anbefales det å gjøre
kartlegginger for å sikre nødvendig oppfølging. Det
er også lagt til rette for kollektive samlinger som
illustrerer verdien av likemannsstøtte og det å treffe
andre i lignende situasjon.
– Alt som nå skjer kan bli en spydspiss som kan bane
vei for at også enkelthendelsene ivaretas like bra.
Det er bra vi har fått gjennomslag for denne måten å
ivareta pårørende på. Men jeg er litt redd for at man
bare knytter denne tenkningen til de store hendelsene.
Jeg håper ikke det, sier Dyregrov. Siden hun begynte
å forske på oppfølging av etterlatte i 1996, ser hun at
oppfølgingen gradvis er blitt bedre.
– Men det er fortsatt en del mangler på kunnskap og en
tendens til å bagatellisere. Ideen om at man må vente
og se om noen får alvorlige reaksjoner hersker fortsatt
blant mange fagfolk.
Psykolog, LUB-medlem og veileder for LUBs
kontaktpersoner Irma Kremers er optimistisk, hun tror
6 NYHETER
12
NYHETER
NORDLYS
LØRDAG 13. AUGUST 2011
NYHETER
NORDLYS
22. JULI-ANGREPENE
13
Søndag 21. august 2011
tiden, men jeg har misSjokket og tomheten vil sikkert avta med
meg å leve med.
tet en bit av meg selv som jeg må lære
Roald Linaker
LØRDAG 13. AUGUST 2011
Livet uten Gunnar
I dag er det tre uker
siden Gunnar Linaker (23) døde etter
Utøya-massakren.
Etter tre uker med
massiv støtte fra
hele Norge, frykter
pappa Roald Linaker
nå den tunge stillheten som følger av at
landet sakte, men
sikkert nærmer seg
hverdagen igjen.
Tekst: Maria Abdli
[email protected]
ges kollektive sjokk har lagt seg.
Legges ut blomster
Fortsatt legges det ut blomster til
de to guttene fra Bardu som ble
drept, Gunnar Linaker og Anders
Kristiansen, men det ser ut til at
resten av Bardudølene sakte, men
sikkert begynner å komme tilbake
til hverdagen. Nesten. Helt som
før blir det jo aldri. Flere ganger
mens vi prater kommer det folk på
døra, med åpne armer og varme
ord. Og stadig tennes det lys for
både Gunnar og de andre ofrene
etter massakren – både i Bardu og
andre steder i landet.
Inne hører vi den rytmiske klokken som tikker. I dag er det nøyaktig tre uker siden Gunnar Linaker døde, 23 år gammel.
– Du spør meg om det er mulig å
gå videre. Det er helt sikkert mulig, sier Roald.
BARDU (Fremover/Nordlys ):
Lange, sorgfulle uker
Regnet pisker mot bilrutene. Kaldt
Drar litt på det. Tre lange, sorgfulog brutalt. Vindusviskerne slåss
videre, forteller familien. Her fra begrale, men samtidig travle uker hvor SAVNET: Gunnar Linaker er dypt savnet, men de gode minnene lever
Foto: Vidar Dons Lindrupsen
mot himmelens tårer. I passasjerdagene har gått nesten i ett.
velsen.
setet ligger det ei rød rose, om– Jeg ser jo at samfunnet rundt
kranset av hvite liljer og blomster
oss fungerer. Vi er blant de mange
med blå kronblader. Fremover er
som har mistet et barn, og vi ser at
på vei til Roald Linaker. Sønnen
Tørre å le
livet kommer til å fungere på en
hans ble skutt og drept under mas– Vi må tørre å være sinte, vi må
annen måte. På en eller annen
vi må tørre å
sakren på Utøya. Roald gikk fra å
selv om vi har tørre å være triste og
videre,
vi
skal
måte
i
andre
trøstet
være feltprest som
le, mener Roald.
mistet en gutt. Vi vet bare ikke
sorgen over ha mistet sine kjære –
Han understreker at det finnes
hvordan.
i sorgen.
til å bli den som trengte trøst.
Takket være sin lange erfaring glede
– Vi har hatt mange gode
som feltprest, vet han at familien,
En manns onde handlinger
stunder med Gunnar. Mange som
han selv og alle de andre ofrene og
Vi kjører under en regnbue. Håvi har ledd av, sier pappaen.
deres pårørende har en lang vei å
Til og med i det vonde finnes det
pets fargepalett, sies det. Ved engå.
som klarer å lokke frem
den av regnbuen, finner vi ikke
– Jeg vet at vi kommer til å leve øyeblikk
gull, men et lite vann. Himmelens
smilet akkurat så mye at brillene
videre. Livet har fått ei endring vi
møtes igjen. Slik som
kinnene
tårer lander i vannet.
og
var forberedt på. Sjokket og
– Sønnen min er død. Drept av ikke
de til stadighet gjorde før trageditomheten vil sikkert avta med tien manns onde handlinger, sier
en. Venner beskriver Roald Linaden, men jeg har mistet en bit av
som varm, omgjengelig og
Roald Linaker.
selv som jeg må lære meg å ker
Den milde stemmen som har meg
til Frem- smilende.
Linaker
sier
med,
leve
En raus kar med stor intelligens OMKOM: Gunnar Linaker. Foto: Privat
hjulpet så mange mennesker
over.
gjennom sorgfulle dager og tunge
og en utømmelig viten. En gang
som fungerer. En bekreftelse på at
Linaker.
rusten.
litt
blitt
ett
øvrig NRKs påskela- måte, understreker
med
for
har
han
tider,
politisk har gått i riktig retvant
trer frem
For ham er det å åpne seg, det å han
– Det å hjelpe andre gjennom Presten
byrint. I dag virker det som en liten
ning.
Nå er det presten som trer frem.
dele sorgen med andre, en viktig
deres sorg, og det å bli rammet
evighet tilbake i tid.
– Man kunne sikkert gjort noe
For selv i hans egen, dype sorg,
del i bearbeidelsen av sorgen.
men det generelle tilselv, det står nokså langt fra hver– For både meg og familien gjør annerledes,
gjør den vante prestestemmen seg
andre. Det kan nesten ikke
Blir sett
budet er ufattelig stort. Jeg vet at
gjeldende fra tid til annen. Livet
den enorme støtten og hjelpen vi
samme hjelp som vi har
sammenliknes. Samtidig har jeg
– Det finnes glede i sorgen. Vi fikk
føler oss båret gjennom mange får
går videre, sier den.
tilbake uskadd. Vi traff får at vi
sier Roald.
kunnskapen, sier Roald.
– Det er uklart hva som skjer Hanne før han døde, på sykehu- sorgen. Det å la omgivelsene slip- fått,
når
brukt
har
han
Kunnskapen
Han kan ikke få rost verken poGunnar
rundt denne vanvittige saken. Hispe til, det er å anbefale. Om jeg
andre har trengt at han var den støset, så vi fikk tatt farvel med han
litikerne, kommunene, helsevesetorisk sett er dette en kriminalsak
ikke var sikker på det før, så er jeg
flest nok for hvordan
ennå pustet.
dige klippen, har han fortsatt.
ikke har sett maken til. mens han mottatt en fantastisk sikker på det nå: la andre få ta del i net eller folk tragedien.
– Følelsesmessig er aspektene Norge nok verden. Det er en prø– Vi har
de har håndtert
Knapt
sorgen.
rundt egen og andres sorg, helt forHan er glad for at Norge har latt
omsorg. Vi blir sett, av alt fra landet å
også
Roald.
har
sier
Linaker
meg,
for
Roald
For
velse
rettet mot de onde handøverste myndigheter til venskjellig. Samtidig har jeg kunn– Sønnen min er død. Drept. dets kolleger. Det gjør godt, sier slippe media til vært et bevisst sinnet gi seg uttrykk i kjærlighet
skap, så det er umulig å skille de
ner og
lingene,
Datteren min er fysisk uskadd.
valg.
to, sier Roald.
medmennesket.
Roald.
– For meg er det et poeng å ha en mot
Mange ungdommer har vært utsatt
Gode klemmer og håndtrykk er
– Når noe sånt skjer, blir man
til media. Jeg
for overgrep. Jeg synes det er en
godt og som aktiv rolle i forhold
gjør
som
vil ikke at sinnet skal
jeg
gleder
Men
Ufattelig vondt
små
sint.
meg
voldsom sak, og det berører
har lyst til å gi sorgen og tragedien
Han er realist. Selv om det gjør
grobunn for hat, for det er delokker frem smilet i det vonde.
av mange ansikt. Det er nok bli
veldig sterkt.
– Det gjør at vi tørr å smile. Det ett en del av min strategi for struktivt. Det må være rom for
ufattelig vondt å miste en sønn, vet
Feltpresten har kloke øyne, ramat vi tørr å le. Og det gjør vi også
han at livet må gå videre.
sinne, men hatet må møtes med
inn av store brilleglass i svart gjør
mestre det, ville nok en psykolog
Der vi sitter i stua hans i et bo- met
uten at det føles rart. Alle de gode
kjærlighet. Destruktive krefter må
innfatning. De er akkurat så store
sagt, medgir han.
ligfelt, litt overfor hjertet av senordene som blir sagt om Gunnar,
møtes med mer åpenhet. Våpen
at de hviler på kinnene hans når
trum på Setermoen i Bardu, er det
er også en glede, fortsetter han.
med roser, understreker han.
han smiler. Det gjør han også i
Bevis på velferdsstaten
nesten som om tida står stille. Regsiuker
dag. Selv om det bare er tre
For ham er det store hjelpeapparanet slår fortsatt mot rutene. Og
Deler sorgen
den sønnens hans ble drept.
tet som ble satt i sving Norge
utenfor går livet sin vante gang. I
– Jeg håper alle får oppleve det
rundt, et bevis på en velferdsstat
boligfeltet bygges det for harde lisamme omsorgstrykket, på en god
vet. I sentrum ser det ut til at Nor-
Krisepsykiaterne Renate Grønvold
Bugge og Atle Dyregrov var begge
drept. Samtidig var det fint for mange
tilstede på Utøya i går. – Det var gråt
å møte sine venner og føle samholdet
og fortvilelse blant dem som fikk
igjen, forteller Dyregrov.
se hvor deres venner ble
TRØST: Brigadeprest Roald Linaker har
trøstet
Han forteller at i tillegg til
mangt et menneske i tunge stunder.
støtte fra både venner og ukjente,
det som nå skjer vil føre til at andre også får bedre
hjelp:
– Vi har fått økt kompetanse om traumer og sorg, der
også enkeltkatastrofene inkluderes. Det har blitt en
bevissthet om at sorg tar tid, at dette vil ta mange år,
sier Kremers, som uttrykker at hun er imponert over
ledere som kongen og statsministeren.
– De har banet vei for at smerten kan kjennes, at vi
kan romme smerte som et folk. Det kollektive har
vært enormt. Når smerten rommes, kan vi forholde
oss til virkeligheten som den er og se videre på alle
utfordringene som står foran oss.
Komme flere til gode
– Jeg synes det er fantastisk at de rammede i denne
katastrofen slipper å stå alene, at mange mennesker
tar del i sorgen, at de døde vil bli husket, sier LUBmedlem Hege Stuen. På samme tid ser hun imidlertid
at kontrasten til familier som opplever å miste et lite
barn er stor.
– Mange får ingen oppmerksomhet selv om sorgen
er like dyp. Personlig så opplever jeg ikke dette
vanskelig, det er naturlig at det blir mobilisert et
større støtteapparat etter en så stor katastrofe. Men
å miste et barn er alltid forferdelig. Jeg håper at
bevisstheten om sorg og sorgprosesser som nå er
kommet, vil komme flere til gode, fortsetter Stuen.
Følelsene vekt til live igjen
I LUB erfarer vi at mange som har mistet barn
tidligere, har opplevd sterke reaksjoner etter
terrortragedien.
– Mannen min og jeg har på en måte gjenopplevd noe
av det vi opplevde da vi mistet Tindra for to og et
halvt år siden ved fødselen. Følelsene ble vekt til live
igjen, forteller Stuen.
– Den første reaksjonen var at vi følte tomhet og
Mest sorg - litt glede
C Applaus og sang strømmet igjen
har troen vært ei trøst. Her ved kirka
i Bardu.
fra Utøya
I strålende solskinn
fikk overlevende i går
sitt første gjensyn med
Utøya. – Været passet
godt til situasjonen.
Det var en viktig dag
med sterke følelser for
mange, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.
Dyregrov, som ga råd til dem
berg og AUF-leder Eskil Pedersom trengte det om hvordan de
Preget av alvoret. Også AUFsen holdt tale til de overlevende
Over 500 ansatte fra en lang
leder Eskil Pedersen var preget
best skal bearbeide de sterke
rekke etater og frivillige organiog deres familie og venner, kunav alvoret da han kom tilbake fra
inntrykkene de sitter igjen med.
sasjoner var også i går i arbeid
ne høres helt over til fastlandet.
Utøya.
Også i går var hjelpere fra alle Og
for å sørge for at rundt 750 fikk
like etterpå ble sangen «Vi er
yrkesgrupper på plass for å hjel– Dette har vært en dag med besøke
AUF-ere» sunget så høyt at også
Utøya. De overlevende
blandede følelser. Jeg tror likepe de besøkende. Hvert sted
fikk hver ta med seg en venn elden kunne høres over til Utvika
vel de fleste hadde gode erfarinhvor noen var blitt funnet drept
ler et familiemedlem.
camping, hvor mange av de overger i gjensynet med Utøya og
var avmerket, og mange la ned
levende ble reddet i land og gitt
vennene sine. Men vi mistet
blomster og tente lys for sine døførstehjelp av modige campingMye glede også. – Lørdagen
mange, og folk sørger. Det var
de venner.
var veldig annerledes. Fredag
turister.
riktig
Næringsminister Trond Giske som å vende tilbake for dem var mer en sorgens dag. Lørdag
Applaus og sang. I flere ti- var
hadde krefter nok. Det var var
det også
en av fire statsråder som var utrolig
mer vandret AUF-ungdommene
godt å se AUF-ere smile pe i sorgen. mye glede, midt opsammen med ungdommene i
Det ble heller ikke en
igjen, sier Pedersen.
og deres ledsagere rundt på øya.
fryktens dag. Ungdommene følgår.
HÅKON LETVIK
Mange ville se igjen de stedene
Han
– Jeg har vært på øya over 100 mer lover at AUF neste som- te seg trDet var forferdelig trist å
MORTEN UGLUM (foto)
hvor de løp for livet, skjulte seg i
skal fylle øya med ungdom se de
ganger. Men gjensynet med
steder hvor folk ble skutt.
og glede, men er samtidig klar
gresset, bak busker og trær, på
Samtidig kunne jeg merke at det
Utøya i går var det sterkeste. Det
De pårørendes møte med Utøya
over
berghyller eller i huler og de steat det er en lang vei frem. fortsatt
var forferdelig trist å se de stedefredag var preget av sorg, grå
stråler varme på Utøya.
– For noen vil kanskje aldri klare
der hvor deres venner ble skutt
ygge, og samholdet ga dem styrne hvor folk ble skutt. Samtidig
skyer og regnvær. I går var tiden
å vende tilbake. Det kan være
og drept.
ke. Støtteapparatet fikk lite å
kunne
kommet til gjensynsglede melVed 13-tiden var det samling stråler jeg merke at det fortsatt bygninger som må rives og von- gjøre,
lom de overlevende, men turen
sier direktør Jon Arvid
varme på Utøya. Jeg er de minner
på gressbakken midt på øya,
som må fjernes. Men Lea i Direktoratet
sikker på at Eskil Pedersen og de
ut til øya var også preget av sorg
for samfunnsjeg tror det var fint for mange å
hvor ungdommene satt tett i tett.
sikkerhet
andre
over de 69 som aldri kommer tilDen kraftige applausen etter igjen, i AUF vil ta øya tilbake få et gjensyn med øya som også ansvarlig og beredskap, som sto
bake.
selv om det kan ta litt tid, har betydd
for arrangementene
at statsminister Jens Stoltenså
mye
glede
for så på Utøya fredag og lørdag.
sier Giske.
mange, sier Pedersen.
Da arrangementet på Utøya i
– Mindre angst. – Angsten og
går ettermiddag gikk mot slutfrykten for møtet med Utøya har
«Det var forferdelig trist å se de stedene hvor
ten, kjørte et 50-tall småbåteiere
vært mindre enn forventet. Det
folk ble
sine båter i en lang rekke forbi
har vært gråt og fortvilelse blant
skutt. Samtidig kunne jeg merke at det fortsatt
Utøya, for å vise sin støtte til de
dem som fikk se hvor deres venstråler
pårørende og til ungdommene
ner ble drept. Samtidig var det
varme på Utøya.»
som overlevde tragedien.
fint for mange å møte sine venner og føle samholdet igjen, sier
[email protected]
Næringsminister Trond Giske
smerte. Det var på en måte frustrerende å bli så slått
ut uten å ha mistet noen selv i angrepene. Vi fikk
behov for å distansere oss. Etter hvert forsto vi at det
var vår egen sorg vi kjente på.
– Det har vært veldig sterkt å vite at så mange
mennesker nå skal gjennom det vi har vært igjennom.
Før har vi tenkt at det heldigvis ikke er så mange som
opplever å miste barnet sitt, men nå er det så veldig
mange. Vi har følt så enormt med dem. Det er ingen
vei utenom, de må gjennom alt ved sorgen, sier Stuen,
som samtidig understreker at dette for henne ikke har
igangsatt noen ny sorgprosess, de har ikke blitt slått
tilbake igjen.
– Fint å vite at jeg ikke er alene
Hege Stuen forteller at de i familien alltid har
snakket mye med hverandre om Tindra, og at det
derfor også var naturlig å snakke mye sammen om
terrorhendelsene. Vi lurer på om storesøsknene Trym
(snart 9 år) og Tyra (6 år) kjent
mer på sorgen over lillesøsteren
sin etter terrorhendelsene?
– Nei, jeg har tenkt nesten
mindre på det, men jeg har
pratet mer om det, sier Trym og
fortsetter:
– Nå vet jeg at det er flere enn
meg som har det sånn. Det er
på en måte fint å vite at jeg ikke
er alene, forklarer han. Mens
Tyra har reagert helt annerledes
enn storebroren.
– Hun har hatt følelsene utenpå
kroppen etter terrorhendelsene,
men har ikke ønsket å prate
så mye som tidligere, forteller
Stuen.
– Jeg tror det er
mange som har lagt
ned blomster som
også har tenkt på
sine egne tap, sier
Irma Kremers,
Foto: Line Schrader.
9
TERRORTRAGEDIEN
Hege Stuen og barna
Tindra (6 år) og
Trym (snart 9 år) har
snakket mye sammen
om terrorhendelsene.
Dårlig samvittighet for egen sorg
Det er et stort mangfold av reaksjoner
som kan komme i etterkant av slike
store katastrofer for den enkelte. Stuen
har kjent på dårlig samvittighet for
egne følelser.
– Jeg har tenkt at dette må være så
mye verre enn det vi har opplevd.
Jeg har nesten degradert min egen
sorg. Barnet mitt var jo så lite, skulle
starte på livet. Det var sykdom og
ikke ondskap som var årsak til at
hun døde. Alt jeg har lest og hørt om
terrortragedien er så grusomt. Det
blir så stort i forhold til mitt! Men
vi må ikke bagatellisere vår egen
sorg. Vår egen katastrofe blir jo ikke
mindre av at mange andre opplever stor sorg, sier
hun. Dette støtter psykolog Irma Kremers henne i:
– Folk må for all del ikke bagatellisere egen sorg.
Vi reagerer med de forutsetninger vi har og vi må
gi plass til egne sorgopplevelser og de følelsene
som kommer, være seg sinne, angst, smerte, sorg,
hevnfølelser og hjelpeløshet. Hvordan vi håndterer
denne katastrofen kan kaste lys over hvordan vi
håndterer andre utfordringer. Noen har en tendens
til ikke å komme inn i følelser. Andre blir låst i frykt
eller blir overveldet av intensiteten i følelsene. Mens
andre igjen kan føle at de er utenfor fellesskapet. Det
er reaksjonsmønstre som kan føre til at en blir isolert,
forklarer psykologen. Målet er å forholde seg til det
som har skjedd og likevel finne veien videre. Jeg tror
det er mange som har lagt ned blomster som også har
tenkt på egne tap. For vi vet hvordan det er å miste,
sier Kremers.
Nyttige hefter for etterlatte,
pårørende og omgivelsene
Bestill heftene på www.lub.no (gratis, kun porto belastes). Heftene kan
også lastes ned på www.lub.no.
Tydelig behov for likemannsstøtte
Behovet for å treffe andre som har erfart det samme,
blir tydelig ved store katastrofer. De etterlatte
og pårørende har allerede organisert seg etter
terrorhendelsene, og de har opprettet støttegrupper.
– Behovet for likemannsstøtte, for å møte andre som
har erfart det samme, er noe av det som ble lagt til
grunn for samlingene etter Utøya og terrorbomben,
forteller Kari Dyregrov, og fortsetter:
– Likemannsstøtte oppleves som utrolig viktig av de
som har opplevd traumatiske dødsfall. Mange trenger å
møte andre som har opplevd det samme for å oppleve
gjenkjenning, det normaliserer reaksjonene, sier
Dyregrov, som blant annet har vist dette i sin forskning.
Mange ønsker å hjelpe de som er rammet av
terrorhendelsene. I LUB hører vi at også våre
medlemmer ønsker å gjøre noe. Vi spør Kari Dyregrov
hva LUB-medlemmer og andre som har mistet barn i
enkeltkatastrofer kan bidra med.
– Folk står i kø for å hjelpe de terrorrammede, og
der er det mange i samme situasjon som kan bidra.
Mange ønsker størst mulig likhet i tapserfaring og
relasjon til avdøde. Jeg mener derfor det er viktig å
vende seg innover i sin egen organisasjon. Mange
andre etterlatte har det tøft nå. Dere kan gi best
likemannsstøtte til dem som selv har mistet små barn,
lyder oppfordringen fra Kari Dyregrov.
Likemannsstøtte er grunnleggende i LUBs
sorgstøttearbeid. Alle som har mistet et lite barn kan
få kontakt med andre etterlatte foreldre gjennom LUB.
Nettopp ved slike store katastrofer vil mange oppleve
at egne tap eller opplevelser reaktiveres, noen blir også
retraumatisert. I LUB er det rom for den personlige
krisen, og vi må fortsette å møte etterlatte med
forståelse og respekt.
Over 2000 traumatiske dødsfall i året
• 600 barn og ungdom under
20 år, inkludert 200 dødfødsler.
• Mellom 500 og 600 selvmord.
• Rundt 1900 dødsfall i ulykker.
(SSB og Medisinsk fødselsregister).
Ved hvert dødsfall regner man at det står
minst 10 personer rundt som er sterkt berørt.
(Dyregrov, Plyhn & Dieserud, 2010. Etter
selvmordet – veien videre. Abstrakt Forlag).
Kunnskapsheving om traumer blant
psykologer
Norsk Psykologforening satte opp kurs i
traumebehandling etter terroren. På få timer
var 360 kursplasser revet vekk.
(www.psykol.no)
10
Oss foreldre imellom 3-11
Fagseminarer om sorg høsten 2011
Når blir sorg
en sykdom?
Program:
Et fagseminar om oppfølging av mennesker i
sorg og krise etter dødsfall.
•St. Olavs hospital, Trondheim,
torsdag 10. november
•Oslo Universitetssykehus, Ullevål,
onsdag 30. november
Mer informasjon og påmelding på www.lub.no eller ta
kontakt med LUBs hovedkontor på telefon 22 54 52 00 eller
på [email protected].
Målgrupper: leger, sykepleiere, jordmødre, prester,
psykologer, helsesøstre og andre som møter mennesker i sorg
og krise etter dødsfall.
Vel møtt til fagseminar!
Påmeldinger
og mer informasjon:
www.lub.no
Normal sorg versus komplisert sorg
– når blir sorg en sykdom?
Hvordan kan fagpersoner bidra til å
sikre god nettverksstøtte?
Dr. philos Kari Dyregrov, ved Senter for
Krisepsykologi og Folkehelseinstituttet
Sorg og samliv, om sorgens
innvirkning på parforholdet
Samlivspedagog og teolog Eiel Holten,
ved Kirkens Bymisjon i Bergen og Modum
Bad – Senter for familie og samliv
Barn og sorg; å møte barn som har
mistet noen
Pedagogisk-psykologisk rådgiver
ved Senter for sorgstøtte, Akershus
Universitetssykehus, Eline Grelland
Røkholt
Å finne en vei å gå – en pappas
fortelling om det å miste barn
Knut Refsdal, etterlatt pappa og
styreleder i LUB
Når sorgen rammer
en av dine ansatte
Et fagseminar om oppfølging av ansatte i sorg og krise
Hovedforeleser: Psykolog Atle Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi i Bergen
Sted: Moss, Kirkeparken videregående skole,
Påmeldingsfrist: 20. desember 2011 (redusert pris ved påmelding før 1. desember)
Målgrupper: rbeidsgivere, ledere på ulike nivå og andre som har
A
personalansvar i små, mellomstore og store bedrifter.
Målet med kurset: Å gi ledere og medarbeidere økt kunnskap om og konkrete
verktøy for hvordan møte sorg og krise på arbeidsplassen.
Kom på seminar og lær mer om:
•H
va gjør sorg og krise med mennesker og deres arbeidsevne, og hvordan
kommer dette til uttrykk?
• Hva kjennetegner god oppfølging og ivaretakelse av ansatte i sorg?
• Hva er viktige lederoppgaver når sorgen rammer ansatte?
•F
å økt innsikt i hvilken betydning din rolle som leder og kollega har i møte med
medarbeidere i sorg
Nytt seminar
om ansatte i sorg
12. januar 2012!
Atle Dyregrov er
hovedforeleser
11
Befriende å snakke med barn
– En lettelse at noen spør
Tekst: Runa Buran Nærdal – mammaen til Hedda.
Foto: MorgueFile
Kjenner du igjen denne bokstaven?
Ja, T.
Husker du noen navn som starter med T?
Taran, Torgeir og Tone.
Og hva med denne bokstaven, husker du den?
H!
Og hvilke navn kjenner du som begynner på H?
Hedda og Håvard.
Akkurat så enkelt som det. For min niese på fire
år er Hedda en helt naturlig del av familien og et
selvfølgelig navn og samtaletema. Det er påske, og to
måneder siden hun mistet sin kusine i krybbedød – og
jeg mistet min datter.
Venner og kolleger nevner vår Hedda i forbausende
liten grad. Flere er flinke til å spørre om hvordan det
går, og viser omtanke og forståelse for selve sorgen,
men også på det området viker noen unna. Jeg kan
fornemme utalte ord og tildekket frykt.
En lettelse at noen spør
Kjørte dere i samme ambulanse som Hedda? Hvorfor
husker du ikke hvor mange leger som var i stua
deres? Hvorfor tok dere på Hedda da hun lå i kista?
Skulle du ønske at Hedda ikke var død?
”Der andre voksne tier, taler en fireåring.
Naturlig, usentimentalt og befriende.”
Min niese forsøker å forstå det uforståelige. Hun spør
og har meninger. Jeg forklarer så godt jeg kan, og
prøver å sette ord på det som språk ikke kan romme.
Fireåringen er nysgjerrig, og for meg er det en lettelse
at noen spør.
Det har til tider vært skrekkelig vondt å møte andre
barn etter at Hedda døde. Samtidig er det god terapi
for meg. Jeg får bysset og luktet på babyhår, og det
demper abstinensene fra urbehov som ble vekket til
live gjennom svangerskapet og de første 17 fantastiske
dagene etter fødselen. Jeg øker selvfølelsen gjennom
å bli dyktigere til å praktisere mamma-rollen. Ikke
minst får jeg reell erfaring med at barn ikke dør når
jeg passer på dem… Og jeg får snakket om Hedda på
en befriende måte som har vist seg sjelden å få til med
andre voksne.
Dere kan jo få en ny Hedda.
Min niese lar seg ikke hemme av misforstått respekt.
12
Oss foreldre imellom 3-11
Hun sier det hun tenker, og spør om det hun lurer på.
Hun er full av omsorg og forsøker å trøste på sin egen
måte. Jeg forklarer henne gjerne at vi ikke kan få en
ny Hedda, for det er bare én Hedda og hun er død og
skal bo på kirkegården nå. Men at vi har veldig lyst
på en ny baby som kan være levende og bo hjemme
hos oss.
Der andre voksne tier, taler en fireåring. Naturlig,
usentimentalt og befriende. Min datter vies
anerkjennelse og interesse, og Hedda er et navn som
i høyeste grad kan nevnes. Døden er et tema som
popper opp i tide og utide – akkurat som min sorg.
Og der andre voksne forsiktig ønsker oss lykke til
videre, er min niese i full sving med å foreslå navn
til vår neste datter. (Hun vet ikke at jeg allerede har
drømmenavnet klart. Det får vente til det igjen spirer
et liv i magen min.)
Voksne kan lære mye av barna
– Det ikke barna som skal lære av de voksne, men voksne skal lære av barna når det gjelder å
uttrykke sorg. Det er en god ting å spise sjokoladekake på graven, sier pedagogisk-psykologisk
Tekst og foto: Line Schrader
rådgiver Eline Grelland Røkholt.
Etter å ha jobbet med sorgstøtte til barn og ungdom i
over femten år, de siste årene ved Senter for sorgstøtte
ved Akershus universitetssykehus, har Grelland Røkholt
stor erfaring med å snakke med barn i sorg og krise.
Mens vi oftest fokuserer på at de voksne må hjelpe
barna, snur vi denne gangen på det: Kanskje er det de
voksne som har mest å lære av barna?
Hva kan voksne lære av barn i møte med død og sorg,
Eline?
– Når et lite barn spør, blir den voksne konfrontert
med det som har skjedd. Voksne forteller at det er
barna som gir dem mot til å gjennomføre ritualer. Det
blir en drivkraft til at de tør å gjøre ting de ikke trodde
de kunne klare eller orke. I møte med barn kan ikke
voksne bestemme temaet eller rekkefølgen for hva de
skal snakke om, de kan ikke utsette ting til de føler seg
klare til å bearbeide. Når voksne for eksempel ikke vil
reflektere over hvor det døde barnet er nå, så må de det i
møte med barnas spørsmål, sier Røkholt, som erfarer at
dette er bra for de voksnes sorgprosess.
– Selvsagt er det også mye barna må lære av de voksne,
som det å håndtere frykt. Men når det gjelder å være
ærlige i problematikken, går barna voksne en høy gang!
Kan det ikke også være vanskelig å forholde seg til barn
når man er i sterk sorg?
– Voksne beskriver det som slitsomt, men i stor grad
befriende, at de må svare på barnas spørsmål. Slike samtaler
med barn blir gode når man klarer å ta i mot deres undring
og spørsmål, men det er et problematisk landskap. Foreldres
utfordring er at de kan bli så emosjonelt berørt, og barn kan
tolke det som at de ikke får lov til å snakke om det. Barn,
også helt små barn, kan være bekymret for hvordan de
andre i familien har det. Mange av barna vi møter sier at vi
må hjelpe mammaen og pappaen deres.
Foreldrene ønsker jo ikke at barna skal unngå å stille
spørsmål. Hva skal foreldre gjøre hvis de begynner å
gråte under samtale med barn?
– Man må forklare hvorfor man gråter, at
det ikke gjør noe og at det ikke er barnets
skyld. Man kan si at dette er noe foreldrene
må øve seg på. Vi sier i sorggruppene at i
begynnelsen er det ikke noen foreldre som
klarer å snakke om den som er død uten å få
tårer i øynene. Derfor kan det være en styrke
at barna har noen andre voksne å snakke med
om disse tingene, for eksempel kan det være
noen i barnehagen, en helsesøster eller en
sorggruppe.
Har du noen tips til hvordan foreldre kan
snakke med barn om den som er død og om
sorg?
– Det er viktig å befri foreldrene fra
forventningen om å måtte gjøre alt perfekt.
Det er lett å forstå etterpå hva man burde
ha sagt og gjort, men det er ikke like lett når spørsmål
plutselig dukker opp i en hektisk hverdag. En god
ting er å tenke gjennom helst før barnet spør hvor
mye man som forelder ønsker å si om blant annet
dødsfallet, gravstedet og hvor man er når man er
død. Dette er temaer som går igjen. Informasjon om
dødsårsak må være sann, men man kan bestemme hvor
mye man skal si. Til barn som strever med å forstå de
logiske sammenhengene, må man prøve å forklare så
detaljert og logisk som mulig. De blir lettet over å få en
forklaring. Det er mye mer skremmende å høre at ”han
døde mens han sov”, enn å få en ordentlig og samtidig
litt avansert forklaring på hva krybbedød er.
Eline Grelland
Røkholt.
Hva med barna som ikke sier noe?
– Man kan ikke presse noen til å snakke, men man
kan legge ut ”agn”, som å legge fram bilder og se om
det fører til noe. Men noen barn vil ikke snakke med
foreldrene. Dersom man er bekymret for barnet, kan
det være andre som kan få barnet til å snakke, som for
eksempel helsesøster, avslutter Grelland Røkholt.
Landsforeningen ­uventet barnedød
takker KIWI for støtte til Informasjons­
kampanjen Denne siden opp.
13
Ny prosjektkoordinator i LUB fra 1. september
Klar til dyst!
David W. Spjøtvold blir vår nye prosjektkoordinator når undertegnede er i
fødselspermisjon. – Arbeid med mennesker i sorg interesserer meg, forteller
David, som blant annet har erfaring med sorggruppeledelse og arbeid i frivillig
organisasjon.
Tekst: Kristiane M. Hansson Foto: Privat
som har mistet sine barn i overdose. Arbeidet bestod
hovedsakelig i opplæring av telefonvakter, ledelse av
sorggrupper, samt prosjektledelse/koordinering. Han
har også jobbet som miljøterapeut i Frelsesarmeens
rusomsorg og som feltprest i Forsvaret.
– Hvorfor søkte du jobb som prosjektkoordinator i
LUB?
– Jeg fant stillingsutlysningen ved en tilfeldighet og
fant raskt ut at dette var noe jeg var nysgjerrig på.
Jeg så at en del av arbeidsoppgavene var relatert til
tidligere arbeidserfaring i tillegg til at jeg selv har
opplevd å miste et barn. Dessuten er det ikke mange
tilsvarende stillinger innen denne ”bransjen”, så her
så jeg en mulighet til å arbeide med noe jeg kan passe
til med min bakgrunn.
Vår nye prosjektkoordinator er opprinnelig fra
Røa i Oslo, og bor nå i Göteborg med sin samboer.
Han har i tillegg en leilighet i Oslo hvor han bor
i ukedagene mens han arbeider i LUB. David har
en datter på 18 år, og han har selv erfart å miste et
barn, hans yngste datter døde i krybbedød i 2003.
Han er utdannet teolog fra Universitetet i Oslo.
For tiden studerer David verdibasert ledelse ved
Diakonhjemmet Høyskole, og i det siste har han
arbeidet som oversetter i Sverige. Tidligere har David
arbeidet innen rusomsorgen som prosjektleder i
Landsforbundet mot Stoffmisbruk der han ledet deres
støttetelefon og hadde sorggrupper for pårørende
– Hva kan du bidra med i LUB?
– Min kjennskap til prosjektkoordinering, arbeid i
frivillig organisasjon og kunnskap om sorgarbeid
både faglig og fra tidligere arbeidsforhold tror
jeg vil være en styrke i denne stillingen. Med min
bakgrunn kan jeg se ting fra en litt annen vinkel som
forhåpentligvis kan berike arbeidet til LUB. Dessuten
tror jeg at i det store har jeg en overordnet forståelse
og innsikt i arbeidet til LUB, spesielt med hensyn på
sorgarbeidet dere utfører. Til slutt kan jo nevnes at
det at jeg er hankjønn kan være med på å balansere
sekretariatet litt!
Velkommen som medlem!
Landsforeningen uventet barnedød er en medlemsorganisasjon. Alle som
mister sitt barn eller barnebarn, nevø eller niese uventet i mors liv, ved
fødselen eller i de første leveårene kan melde seg inn i foreningen. Andre kan
være støttemedlemmer. Medlemskap koster kr. 400, og støttemedlemskap
koster kr. 300. Tegn medlemskap online på www.lub.no.
14
Oss foreldre imellom 3-11
Nye anbefalinger for håndtering av overtidige svangerskap
- Dette skaper
trygghet for gravide
Nå skal det bli lik praksis for håndtering av overtidighet på sykehus over
hele landet. Tekst: Trine Giving Karlstad Foto: Lillian Andersen
Etter massivt trykk har Helsedirektoratet
kommet med nye anbefalinger: Alle gravide skal
undersøkes på sykehus syv dager over termin.
Etter at fagtidsskriftet Lancet i april i år
publiserte en artikkelserie med fokus på
overtidige svangerskap og risiko for perinatal
dødelighet og sykelighet hos mor og barn,
har det vært en stor mediedebatt. Denne
debatten avslørte store uenigheter blant
fagmiljøene og det viste seg at det har vært
store forskjeller i sykehusenes håndtering
av svangerskap over termin. Ved enkelte
sykehus har gravide risikert å måtte gå
nærmere tre uker over termin før de blir
igangsatt, mens andre sykehus har gitt tilbud
om igangsettelse en uke over termin. Dette
har skapt stor usikkerhet blant gravide.
I mai i år nedsatte Helsedirektoratet en
arbeidsgruppe for å utrede retningslinjene
for håndtering av overtidige svangerskap.
I denne arbeidsgruppa var både klinikere,
forskere og Helsedirektoratet representert. De
nye anbefalingene som nå gis, er et foreløpig
resultat av dette arbeidet.
- Det skal være likeverdighet og forutsigbarhet
for fødende i Norge. Disse anbefalingene
skal bidra til at det også blir en realitet når
det gjelder spørsmålet om overtidighet, sier
konstituert assisterende helsedirektør Hans
Petter Aarseth.
De nye anbefalingene
Med overtidig svangerskap menes et svanger­
skap som varer lenger enn 294 dager (termin er
282-283). De nye anbefalingene inkluderer:
•Ny svangerskapskontroll hos spesialist
7 dager over termin, der det beste
forløsningstidspunktet i uken som følger
avtales i samråd med kvinnen.
•Tidlig igangsetting (induksjon) for kvinner
med overvekt, alder over 35 år eller andre
risikofaktorer.
•Fødsler bør være satt i gang senest på dag 294.
Disse nye rådene samsvarer med gjeldende
anbefalinger i andre land som det er
naturlig for Norge å sammenligne oss
med; Storbritannia og Danmark. Et viktig
kunnskapsgrunnlag har vært internasjonale
resultater presentert i fagtidsskriftet
Lancet, vurderinger fra Kunnskapssenteret
og Folkehelseinstituttet, samt Veileder i
fødselshjelp 2008 fra Norsk gynekologisk
forening.
Trygghet for gravide
LUB har lenge arbeidet for å endre
retningslinjene for håndtering av svangerskap
over termin slik at de samsvarer med
internasjonale retningslinjer, og hilser de nye
anbefalingene velkommen.
- Det skaper trygghet for gravide at det nå
blir tydelig hvordan overtidige svangerskap
generelt bør håndteres. Vi mener at klare
anbefalinger om tidligere vurdering og
igangsetting for risikogrupper, som gravide
med høy alder og overvekt, vil bidra til å
forebygge komplikasjoner og død, sier Trine
Giving Kalstad i LUB.
Anbefalinger ut i praksis
Et spenningsmoment er nå i hvilken grad
det enkelte sykehus følger opp de nye
anbefalingene i praksis. Det er godt kjent at
det har vært stor motstand mot dette i enkelte
miljøer, både av faglige og praktiske grunner.
Klinikere ved enkelte fødeavdelinger mener
at dette vil medføre at mange igangsettes
unødvendig med den risikoen dette innebærer
for mor og barn. Noen fødeavdelinger
opplever å ikke ha kapasitet til å håndtere et
økt antall igangsettinger. Andre fremhever at
det ikke er god nok forskningsdokumentasjon
på at dette vil redde flere liv og forebygge
komplikasjoner. Dette kan påvirke i hvilken
grad den enkelte fødeavdeling velger å følge de
nye anbefalingene.
– Vi håper at disse anbefalingene etter hvert
blir nedfelt som retningslinjer slik at det ikke
blir opp til det enkelte sykehus hvordan man
vil etterleve anbefalingene. Dette vil gi også
sykehusene mer forutsigbarhet, ikke bare de
gravide, avslutter Kalstad.
15
Forskningsnytt
Kontroversiell forskning gir livreddende resultater
Om luft og kjærlighet
18. oktober 2010 ble det vedtatt at verdens nyfødte som trenger gjenoppliving, skal gjenopplives
med vanlig luft og ikke oksygen som man ukritisk hadde brukt tidligere. Dette var en stor dag for
vår forskningsgruppe, og et stort gjennombrudd for mer enn 30 års forskning i Oslo og etter hvert
også en rekke andre internasjonale grupper.
Tekst: Ola Didrik Saugstad, professor og leder av Pediatrisk forskningsinstitutt, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Av verdens 130 millioner nyfødte hvert år regner
man med at 5-10 prosent trenger en eller annen form
for gjenoppliving. Av disse dør snaut en million og
minst like mange får alvorlige skader på hjernen eller
sanseorganer. Dette betyr at effektiv gjenoppliving er
av stor betydning for hvordan det skal gå med disse
barna.
Oksygen ble oppdaget på 1770 tallet og ble raskt tatt
i bruk for å behandle syke nyfødte, blant annet de
som hadde oksygenmangel ved fødselen. Det har vært
få kritiske røster mot denne behandlingen, som aldri
ble testet ut vitenskapelig.
Startet med krybbedødsforskning
På 1970 tallet viste jeg at stoffet hypoxantin øker ved
oksygenmangel ved fødselen. Dette er et interessant
stoff, og mange vil huske at sammen med Torleiv
Rognum (professor ved Rettsmedisinsk institutt,
Rikshospitalet) viste vi at hypoxantin er forhøyet i
øyevæsken hos barn som dør av SIDS (krybbedød).
Dette indikerte at SIDS kanskje ikke skjer så plutselig
som man hadde trodd til da, og arbeidet vakte svært
stor oppmerksomhet her hjemme, ja, over hele verden.
Samtidig med Rognums og min krybbedødsforskning
arbeidet jeg hele tiden videre med et annet
forskningsspor. Det var blitt kjent at hypoxantin
danner oksygenradikaler når oksygen tilføres.
Dermed var det kort vei for å forstå at det kan være
skadelig å tilføre oksygen i etterkant av en periode
med oksygenmangel. Dette gjelder enten man er
nyfødt eller gammel. Jeg ble også opptatt av hvordan
oksygenradikaler kan skade for tidlig fødte barn.
Skadelig oksygen
Fra omtrent 1980 startet jeg å tenke at dette måtte
undersøkes nærmere. Vi begynte derfor etter hvert
å studere nyfødte griser og viste at vanlig luft er like
effektivt som oksygen ved gjenoppliving av disse.
Ettersom vi fikk mer data, ble det faktisk klart at
bruken av oksygen kan være direkte skadelig. Fra
år 2000 kom det også flere og flere utenlandske
forskningsbidrag som viste det samme.
Mange nyfødte over hele
verden kan reddes bare ved å
skifte fra oksygen til luft ved
gjenoppliving. Foto: MorgueFile
16
Oss foreldre imellom 3-11
Allerede fra rundt 1990 begynte vi å planlegge en
studie på nyfødte barn. Oksygenmangel ved fødselen
er mer hyppig i fattige enn i rike land. I tillegg ble
mange nyfødte i slike land ofte ikke engang forsøkt
gjenopplivet fordi man ikke hadde oksygen. Den
første studien vi gjorde ble derfor utført i India hvor
en entusiastisk kollega Siddarth Ramji sto for den
praktiske gjennomføringen. Denne lille pilotstudien
viste at det gikk like bra med de barna som ble
gjenopplivet med luft som med 100 prosent oksygen.
Men vi kunne ikke slutte der, dette måtte undersøkes i
større målestokk. Noen år senere organiserte vi derfor
en ny og større studie med deltakelse av sentra i India,
Filipinnene, Egypt, Estland, Spania og Norge. Studien
vakte stor oppsikt da den ble publisert i 1998. Den
viste at det gikk minst like fint med barna som fikk
luft som oksygen. Ja, det var faktisk en sterk tendens
til at barna som fikk luft hadde høyere overlevelse enn
de som fikk oksygen. Senere er det utført ytterligere
8 studier som nå klart viser at dødeligheten er 30
prosent lavere hvis man bruker luft.
I en global sammenheng svarer dette til at omtrent
250 000 nyfødte liv kan reddes bare ved å skifte fra
oksygen til luft. Det å gi oksygen til nyfødte som
hadde hatt oksygenmangel representerer derfor
kanskje en av de store skandaler i medisinens historie.
Internasjonal anerkjennelse
Det har nok vært en del motstand mot den
forskningen jeg har drevet. Men jeg har også
opplevd internasjonal støtte og anerkjennelse som
er sjelden for norske medisinske forskere. Og etter
18. oktober 2010 har det tatt av enda mer. Disse
resultatene er kommet takket være mer enn 30
doktorgradsstipendiater og samarbeid med mange
norske og utenlandske forskere. Vi har også fått
betydelig økonomisk støtte fra både private og
offentlige instanser.
Takk for støtte fra LUB
Jeg vil takke LUB og Oss foreldre imelloms lesere for
T\X[Y­
Vcb^e
all støtten vi har fått til
denne
forskningen.
LUB har
Cah
U^ab_TSQPa]Tc
CahVcb^eT\X[Y­
U^ab_TSQPa]Tc
dcPaQTXSTcPe
TcQPa]TS­SXbP\PaQTXS
]bTbT]cTaU^aP\\X]VeTS
P[^VWT[bTSXaTZc^aPcTc
blant annet bidratt til mye av det avanserte utstyret
vi har brukt i forskningen. Støtten fra LUB har vært
avgjørende for oss og de resultatene vi har oppnådd.
Støttet av LUBs forskningsfond
LUB har støttet Saugstads forskninggruppe i mange år. Bare i løpet av
de siste 10 årene har LUB tildelt totalt 2 211 000 fordelt på 12 ulike prosjekter
innen dette feltet.
Ved tildelingen i 2011 fikk følgende prosjekter støtte:
Anne Gro Wesenberg Rognlien fikk kr 100 000 til prosjektet Hjerneskade hos
nyfødte.
Rønnaug Solberg fikk kr 50 000 til prosjektet Hypoksi og reoksygenering
UTLYSNING AV FORSKNINGSMIDLER
2012 – 1. desember
1. desember 2011 lyser Landsforeningen uventet barnedød (LUB) igjen ut
midler fra LUBs forskningsfond. Forskere kan søke om støtte til forskning på
uforklarlige dødsfall i svangerskapet og i sped- og småbarnsalder.
Prosjekter knyttet til forskning på krybbedød og uforklarlig fosterdød, sorg og
sorgbearbeidelse vil bli prioritert.
Følg med på våre nettsider www.lub.no for mer informasjon 1. desember!
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
♥ La babyen sove på ryggen
♥ La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La
på ryggen
♥ babyen
Unngåsove
røyking
i svangerskapet og i barnets nærmiljø
cPe
­SXbP\PaQTXS
TS
\X]Ve^b
P]QTb
U^aP\cX[[TbW
c
c^aPcTTc_z
bTSXaT
TSXaTZZc^aPc
'UPZb!# %""%(
Z/bWSXa]^
bW^b
PcTc_z
%""%(
^
Y^])B\PP_XVTa]T
Nybakte
foreldre får nå
brosjyren Trygt
sovemiljø for
spedbarnet i
pakken med
Denne siden
!'
opp-bodyen.
♥ La
egen seng
påsovemiljø
foreldrenes soverom
♥ barnet
Unngåsove
for ivarmt
og tett
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La ikke babyen få hodet tildekket når den sover
♥ Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
♥ Unngå
formed
varmt
tett sovemiljø
Vent
å giogsmokk
til amming er vel etablert
♥ La
ikke
babyen
få
hodet
tildekket
når den sover
♥ Amming er bra for barnets helse
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
Vent med å gi smokk til amming er vel etablert
♥ Amming er bra for barnets helse
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
Y^])B\PP_XVTa]T
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
VT]deT]cTcQPa]TS­S
TabVc 0"$ ">b[^
_^bc/[dQ]^fff[dQ]^
TcQPa]TS­S
"$">b[^
]^f ff[dQ]^
Ola Didrik Saugstad
mottar i oktober den
prestisjetunge prisen
American Academy
of Pediatrics
”Landmark
Award” for sitt
forskningsarbeid.
!'
17
Viktig fokus på
sorgstøttearbeid i 2012
Tekst: Kristiane M. Hansson Foto: Line Schrader
1. april lyste ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering igjen ut
midler fra TV-spillet Extra, kjærkomne midler som frivillige
organisasjoner rundt om i Norge kan søke om. God innsats og
fruktbart samarbeid med forskere og fagfolk, samt engasjerte
frivillige LUB-medlemmer munnet til slutt ut i 18 søknader
med en samlet søknadssum på kr. 4 839 725. Fullstendig
søknadsoversikt finner du på www.lub.no.
I 2012 ønsker LUB å bidra i en rekke sorgstøtteprosjekter, enten
ved å støtte opp om lokale ildsjelers initiativer, ved å bidra til økt
kunnskap innen sorgfeltet gjennom forskningsprosjekter eller ved
å utføre prosjekter i hovedkontorets regi. Samlivskurs for foreldre
som mister barn, seminar om fysisk aktivitet og sorgmestring,
Etter terrortragedien har mange brukt internett som en kanal for
sorguttrykk, støtte og kommunikasjon. Kurs i å blogge om sorg, samt
forskning på sorgstøtte på internett er to prosjekter LUB søker støtte til.
kurs i scrapbooking, utarbeidelse av veiledningsbrosjyre for
sorggruppeledere og forskning på etterlattes bruk og nytte av
internett som et verktøy for sorgbearbeiding, er bare smakebiter
på noe av det vi ønsker å oppnå til neste år.
Hvor stort gjennomslag LUB får, avdekkes på Extra-tildelingen
22. november. Neste mulighet for å søke om midler fra
ExtraStiftelsen er våren 2013. Har du en prosjektidé du ønsker
å drøfte med oss, ta kontakt med prosjektkoordinator David W.
Spjøtvold: [email protected] / 22 54 52 05.
Les mer om hvordan du kan søke midler gjennom ExtraStiftelsen
på www.extrastiftelsen.no.
Ferskvann • Foto: Jens Haugen
Flertallet av LUBs 18 prosjektsøknader til
ExtraStiftelsen for 2012 omhandler direkte eller
indirekte ulike aspekter ved sorg og sorgarbeid.
Med sommerens forferdelige terrorhendelser
som bakteppe erfarer vi nå at disse søknadene
dessverre er mer aktuelle en noen gang.
Smil litt Extra
på tirsdag!
Ingen kupong?
Fortvil ikke, du finner en ny hos nærmeste kommisjonær.
Hver tirsdag kan tusenvis av nordmenn
glede seg over en hyggelig premie fra Extra.
Selv om du ikke vinner hver gang er det godt å vite at overskuddet fra Extra kommer viktige
helseprosjekter i hele Norge til gode. Spiller du Extra gleder du også mange andre.
Ta gjerne en kikk på helseogrehab.no.
18
Oss foreldre imellom 3-11
Nr. en og tre fra høyre:
Linn-Hege og Anne
Besteforeldretreff
– Det beste var å møte andre
som har opplevd det samme!
Besteforeldre fra hele Norge møttes nylig i Rognan for å dele erfaringer etter å ha mistet barnebarn.
Behovet for å snakke med andre som forstår, var enormt. Den store utfordringen er å nå ut til
besteforeldre som trenger det.
Tekst og foto: Line Schrader
Sammen med datteren Linn-Hege
Myrvang Nissen ledet bestemor Anne
Myrvang de 13 deltakerne gjennom et fint
program i vakre omgivelser på Rognan.
Noen hadde mistet barnebarn for flere år
siden, mens andre opplevde marerittet for
bare et par måneder siden. Det var tydelig
hvor sterkt rammet besteforeldre er av den
doble sorgen når et barnebarn dør.
Vanskelig kommunikasjon
Anne og Linn-Hege fortalte om sine
erfaringer etter at Markus André døde ved
fødselen for snart fem år siden. Fra å være
veldig nære, skar det seg mellom dem da
sorgen rammet. I en periode mistet de helt
kontakten (Les mer om dette i Oss foreldre
imellom 1.11).
– Jeg hadde brukt de feil ordene. Jeg sa det
kommer til å bli bra, men det kan ikke bli
bra, fortalte Anne Myrvang. Linn-Hege ser
i etterkant hvor vanskelig hun var å nå fram
til:
– Feilen var at jeg kun så sorgen fra min
side. Jeg så den ikke fra mammas side. Uten
at jeg hadde forstått det, hadde mamma
vært der hele tiden for å hjelpe meg, sa hun.
– Nå skal æ fær heim å snakk med sønnen
min, utbrøt en bestemor etter å ha hørt på
Anne og Linn-Hege. Dette var den beste
tilbakemeldingen Anne kunne fått:
– Det er verdt hele helgen å høre dette,
sier hun. Et viktig mål for oss er nettopp
å bedre forholdet mellom besteforeldre og
rammede foreldre. Også flere av de andre
deltakerne kunne fortelle om hvordan
kommunikasjonen i familien ble vanskelig
etter at barnebarnet døde.
– Jeg må fortsatt veie mine ord på gullvekt
når jeg snakker med datteren min, sa en
bestefar. Det er så fort gjort å trå feil og såre.
– De fleste vanskelighetene mellom
besteforeldre og foreldre går på
kommunikasjonssvikt, bekreftet
kontaktperson i LUB Toril M. Kristoffersen
i sitt foredrag der hun øste av sin erfaring
etter mange års engasjement i LUB.
– Dere har begynt å tråkke på en sti der
andre kan følge etter, sa Toril.
Flott med humor
Besteforeldretreffet sammenfalt med
Rognandagene, så det var fullt av liv og røre
i bygda denne helgen. Anne dro med seg
hele gjengen på humorshowet ”Steinar heilt
aleina”, med multitalentet Steinar Johansen
fra Rognan. Der fikk alle seg en god latter.
– Det var flott med humor på
programmet. Vi trenger det også, sa en
bestefar etterpå.
– Dette må vi få til igjen!
Alle deltakerne ga uttrykk for at det hadde
vært godt å dele erfaringer, å føle at de
ikke står alene.
– Det er en påfallende likhet med
tidligere treff. Behovet for å meddele
seg er skrikende, sa bestefar Jonas
Waldeland, som ledet besteforeldretreff i
Stavangerregionen sammen med kona Liv
Eivor i 2005.
Alle ønsket et nytt besteforeldretreff i 2012.
Den store utfordringen er å nå fram til
besteforeldrene som trenger det.
– Vi trenger hjelp fra foreldrene for å nå ut,
lyder oppfordringen fra Anne, som gleder
seg til å ta fatt på forberedelsene til neste
treff i samarbeid med andre engasjerte
besteforeldre.
Prosjektet er finansiert med Extra-midler
fra Extra Stiftelsen.
LUBs tilbud til
besteforeldre i sorg
•Sorgstøttepersoner: LUB har seks
besteforeldrekontaktpersoner som er
tilgjengelige for andre besteforeldre.
Ta kontakt med LUB på tlf 22 54 52 00
/ [email protected] så formidler vi kontakt!
•Heftet Den doble sorgen –
Besteforeldres sorg når et barnebarn
dør gir fyldig informasjon som vi håper
kan være til støtte og hjelp.
•Vi satser på å få til et nytt
besteforeldretreff i 2012!
19
Norge Rundt
Sommeravslutning i Sør-Trøndelag
I Sør-Trøndelag hadde vi sommeravslutning 19. juni på
Sverresborg Folkemuseum.
Store og små koste seg i nydelig vær på grillkveld på Håkøya.
Vi var ca. 20 små og store (og en hund), som grilla mat og
kosa oss i strålende solskinn.
Det ble arrangert en natursti, med spennende premier for
de minste - suksess!
Vi takker for en kjempefin dag!
Line & Stig Morten Negård
Sør-Trøndelag fylkeslag
Grillkveld på Håkøya i Troms
Troms fylkeslag arrangerte en grillkveld for medlemmene på
Håkøya, utenfor Tromsø 10. juni.
Styret hadde søkt om og fått tildelt midler, og de hadde gått til
innkjøp av en stor grill med hjul og mye god grillmat. Etter en
kald og grå vår, hadde sommeren endelig tatt turen til Tromsø, og
vi fikk et nydelig vær på grillkvelden vår. De tøffeste testet også
badetemperaturen! Til sammen var vi rundt tyve små og store ute
på Håkøya denne kvelden, og det ble et veldig fint arrangement. Hilsen Erny Sætrum på vegne av Troms fylkeslag
www.lub.no
Følg med på hva som skjer i ditt fylkeslag på www.lub.no. Alle
fylkeslag har sin egen side under menypunktet ”Medlemmer”.
Kransebindekurs i Oslo
I forbindelse med Allehelgensdag 6. november arrangerer Oslo og
Akershus-fylkeslag kransebindekurs for våre medlemmer torsdag
3. november kl 17.00.
Kurset vil bli avholdt hos Blomsterhagen på Abildsø i Oslo.
Kurset koster 300 kr for medlemmer og 600 kr for andre.
Kursavgiften dekker fire timers kurs hvor vi lager to kranser
(materiell er inkludert i prisen), kaffe og kake. Påmeldingsfrist
innen 20. oktober til [email protected] (merk
kransekurs). Det er bindende påmelding. Ønsker du å lese mer
om kursholderen, se http://blomsterhagen.no.
20
Oss foreldre imellom 3-11
Norge Rundt
Støtt LUB gjennom
Grasrotandelen!
La fem prosent av det du tipper for
gå til LUBs lokale arbeid, uten at det
koster deg noe ekstra!
Gjennom Grasrotandelen kan alle
som spiller et av Norsk Tippings
spill, med unntak av Flax og Extra,
samtidig støtte en lokal forening eller
lag med fem prosent av innsatsen.
Tre av LUBs fylkeslag er mottakere
av Grasrotandelen:
Oslo/Akershus fylkeslag:
Org. nr. 997089081
Rogaland fylkeslag:
Org.nr. 995766604
Sør-Trøndelag fylkeslag:
Org. nr. 996819876
Familiehelgen på Hunderfossen har blitt en flott tradisjon for medlemmer i Hemark/Oppland
fylkeslag og Oslo/Akershus fylkeslag. Her er de fleste av årets mange deltakere samlet.
Familiehelg på Hunderfossen 17. - 19. juni
Også i år arrangerte Hedmark/Oppland og Oslo/Akershus fylkeslag familiehelg på
Hunderfossen familiepark. Dette er blitt en tradisjon som mange setter pris på. I år var
vi 13 familier med til sammen 26 barn.
Fredag kveld tente vi grillene og man sluttet seg til etter hvert som man ankom
leilighetene. Det ble en hyggelig kveld med anledning til å prate og bli litt kjent. Mange
av barna kjenner hverandre fra tidligere turer og finner fort tonen med både gamle og
nye venner.
Lørdag morgen inviterte Sidsel og Egil til minnestund i sin leilighet. Etter minnestunden
reiste vi til Hunderfossen hvor små og store koste seg hele dagen. For de som ønsket det
var det avtalt felles lunsj/møtested inne i parken.
Vi har vært litt uheldige med været på disse turene våre, så i år tok vi ingen sjanser. I
stedet for grilling valgte vi å spise på Øyer gjestegård lørdag kveld. Etter en hel dag i
parken i vekslende vær, var det godt å sitte inne da kvelden kom. Da vi kom tilbake til
leilighetene etter middag, møttes de som ennå hadde litt energi igjen utenfor leilighetene
og ble sittende og prate.
På søndag var det oppbrudd og noen reiste hjem, mens andre valgte enda en dag i
parken.
Det er nå flere og flere som blir med på disse årlige turene, og det tyder på at det
oppleves som noe fint. Takk for en hyggelig helg.
Jane Sjøbrend
Hedmark/Oppland fylkeslag
Landsforeningen
uventet barnedød takker
for ø
­ konomisk støtte
Våland Mat a.s. - din nærbutikk
Nettverkssamling
i Agder fylkeslag
30. september
Når: 30. September kl 19:00
Hvor: Grefstadviga hos Camilla og
Kjetil Wiig.
Vi koser oss med pizza og hyggelig
samvær.
Samlingen er for voksne, de som har
små babyer kan ta med disse.
Påmelding til Kjetil på e-post:
[email protected] Velkommen!
LUB takker
for gaver som er
kommet inn
Vi takker
hjerteligst for gavene i
forbindelse med
Vi takker
hjerteligst for gavene i
forbindelse med
Hedda
June Hellemsbakken
Husk at pengegaver gir
rett til skattefradrag.
Les mer på www.lub.no
Buran-Kjerland
sin død
sin død
Armauer Hansens vei 11
4011 Stavanger
21
Informasjon fra lub
Grunnkurs i frivillig sorgstøttearbeid fulltegnet!
Helgene 2. – 4. september og 11. – 13.
november 2011 deltar 22 LUB-medlemmer
på sorgstøttekurset ”Om å lede samtaler
ved sorg”. Dette kurset er en obligatorisk
forberedelse til et frivillig engasjement
som kontaktperson i LUB. – Vi erfarer
et stort behov for nye kontaktpersoner
i mange av landets fylker. Derfor er det
gledelig at så mange deltar, sier fagsjef i
LUB Trine Giving Kalstad.
Sorg og so
rgstøttear
beid
Kurshåndb
ok utarbe
ide
for frivillig t i tilknytning til
kursprogr
Landsfore e sorgstøtteperso
am
ner
ningen uve
ntet barned i
ød
Oddbjørn
Sandvik
i samarbe
id med
Trine Givin
g Kalstad
2011
www.lub.
no
Alle deltakerne får et
kurskompendium som del av kurset.
Aktivitetskalender LUB
Oversikt over aktiviteter som arrangeres av LUB sentralt. Følg også med på
aktivitetskalenderen på www.lub.no.
11. - 13. november
10. November
30. November
12. januar 2012
24.-25. mars
Overskudd fra
”Himmelbrev” til LUB
Himmelbrev er en fin diktsamling
redigert av Eline L'Abée-Lund
og vakkert illustrert av Bjørg
Thorhallsdottir. Da L'Abée-Lund
mistet sin Tobias ble dikt om
sorg og håp viktig for henne.
Himmelbrev er gjort i Tobias´ sitt
navn, og er ment å være til lindring
i sorgen. En del av overskuddet
går til Landsforeningen uventet
barnedød.
LUB takker for gaven på 6000
kroner!
Himmelbrev
kan bestilles
på www.lub.no
Grunnkurs i frivillig sorgstøttearbeid, del 2
Fagseminar om sorg i Trondheim
Fagseminar om sorg i Oslo
Fagseminar om oppfølging av ansatte i krise i Moss
Landsmøte og Årsmøte i Stavanger
Vi beklager utelatelse:
Vi glemte å nevne i forrige nummer av Oss foreldre imellom på side
21 under saken “Tre har disputert!” at ExtraStiftelsen har støttet to
av doktorgradsprosjektene. Dette gjelder Julie Vicotria Holm Tveit sitt
prosjekt "Decreased fetal movements in late pregnancy – importance
today?" og Linda Ferrante sitt prosjekt”Cytokine gene polymorphism
in Sudden Infant Death”. ExtraStiftelsen var hovedfinansieringskilde i
sistnevnte prosjekt. Vi beklager utelatelsen!
Dine bidrag er velkomne
Vi tar gjerne imot personlige
historier,
betraktninger, debattinnlegg
, dikt,
tegninger, fotografier og hva
enn du
måtte ønske å dele med and
re gjennom
Oss foreldre imellom. Vi hje
lper gjerne
til med utforming av tekster
. Da hører
vi fra deg?
Følg med på www.lub.no!
Her legges det stadig ut aktuell informasjon om LUB, sorg og sorgstøtte, forebygging og forskning.
Under ”Aktuelt i media” kan du følge med på aktuelle nyheter fra andre nettmedier. LUBs
sorgstøttebrosjyrer og annet materiell kan også lastes ned fra nettsiden.
Tegn deg som abonnent, så blir du varslet om nye saker!
Følg Landsforeningen uventet barnedød på Facebook!
Mer enn 1300 setter nå tommelen i været for LUB.
22
Oss foreldre imellom 3-11
ølg med på www.lub.no!
Landsstyret
Leder
Knut Refsdal
Dyrevegen 15
1532 Moss
Mob: 996 38 969
[email protected]
Stig Morten Negård
Moltmyra 263
7091 Tiller
Mob: 40066386
[email protected]
Nestleder
Elin Kronborg
Vårstien 13
6518 Kristiansund N
Mob: 92215767
[email protected]
Arild Aanestad
Nesbru Terrasse 101b
4052 Røyneberg
Tlf.: 51 65 63 97 (priv.)
Mob. 917 15 035
[email protected]
Jane Helen Molstad Sjøbrend
Leiraveien 11
2116 Sander
Tlf: 62964333 (privat)
Mob: 92092058
[email protected]
(I permisjon)
Else Louise Hoen Meløe
Øvre Askerhagen 1
1383 Asker
Tlf: 928 80 802
[email protected]
Varamedlem
Elin Aspevik Hannestad
Eventyrveien 10
2020 Skedsmokorset
Tlf 99 21 22 62
[email protected]
Fagrådet
Torleiv O. Rognum (leder)
Rettsmedisinsk Institutt
Rikshospitalet
0027 Oslo
Telefon: 23 07 27 18
[email protected]
Jon Risdal
Forlagsredaktør
Henrichsensgate 2B
0169 Oslo
Telefon: 913 18 127
[email protected]
Jane Helen Molstad Sjøbrend
Foreldrerepresentant
Leiraveien 11
2116 Sander
Tlf: 62 96 43 33 (privat)
Mob: 920 92 058
[email protected]
Jens Grøgaard
Kvinne- og barnesenteret
Ullevål univ. sykehus
0407 Oslo
Telefon: 22 11 80 80
[email protected]
Arne Stray-Pedersen
Rettsmedisinsk Institutt
Rikshospitalet
0027 Oslo
Telefon 23 07 13 19/33
arne.stray-pedersen@
labmed.uio.no
Rolv Skjærven
Medisinsk Fødselsregister/
Universitetet i Bergen
Kalfarveien 31
5018 Bergen
Telefon: 55 58 85 34
[email protected]
Kari Dyregrov
Senter for Krisepsykologi
Fortunen 7
5013 Bergen
Telefon: 55 59 61 80
[email protected]
Oddbjørn Sandvik
Psykolog
Fjellstrandvn. 36
1458 Fjellstrand
Telefon: 906 66 496
[email protected]
Frederik Frøen
Folkehelseinstituttet
Avdeling for epidemiologi
Pb 4404 Nydalen
0403 OSLO
Telefon: 23 40 82 87
[email protected]
Eli Saastad
Høgskolen i Akershus
HEL, PB 423
2001 Lillestrøm
Telefon: 64 84 92 25
[email protected]
23
Avsender: Landsforeningen uventet barnedød, Ole Fladagers gt. 1 A, 0353 Oslo
Fagseminar om sorg
Torsdag 10. november 2011:
St. Olavs Hospital, Trondheim
Auditorium,
Kvinne-barn-senteret
Et fagseminar
om oppfølging
av mennesker
i sorg og krise
etter dødsfall
Når blir
sorg en
sykdom?
LUB arrangerer
seminarer 2011:
Trondheim
10. november
Oslo
30. november
Mer informasjon og påmelding på www.lub.no 08677_LUB_fagseminar_A5_Trondheim.indd 1
09.09.11 11.06