Transcript Oss foreldre imellom Nr. 3/4 - Landsforeningen uventet barnedød

Oss foreldre
imellom
Nr. 3/4 - 2013 Årgang 26
Bryter døden som tabu gjennom musikken
Å miste en trilling
Adelies død forandret barnehagen
Leder
En for lite rundt bordet
Det nærmer seg jul, en tid for mørke
kvelder, lystenning, glede og tradisjoner.
Familier samles og de fleste gleder seg
til rolige dager, med sine nærmeste.
Dette er også tiden der savnet og sorgen
etter de vi har mistet ofte blir sterkere,
i alle fall er det slik for meg. Nettopp i
denne tiden merkes det tydelig at vi er
en for lite rundt bordet. Kanskje er det
nettopp derfor jeg verner om desember
og forsøker å gjøre mye ut av denne tiden
med hyggelige aktiviteter og samvær med
venner og familie. Det å lage tradisjoner
med sønnen vår har blitt enda viktigere,
ikke minst er det viktig for meg å holde
på disse tradisjonene. Det skal mye til for
at jeg prioriterer jobb fremfor familie i
denne tiden.
I år er høsten ekstra tung. Vi blir stadig
minnet om at vi skulle hatt en første­
klassing i huset. I denne utgaven kan
du lese Renee Kristin Hagens historie
«Høsten». Her forteller hun om sin
høstopplevelse, også hun skulle hatt en
førsteklassing. I stedet har hun funnet
trøst og støtte gjennom fellesskapet i LUB.
Videre kan du lese om boken «Når livet
tar slutt før det begynner». Dette er en fin
bok for både foreldre og helsepersonell.
LUB har flere andre bøker til salgs, som
jeg gjerne anbefaler som julegavetips:
Eksempler er fotoboka Sorg, Håp og
en liten bregne, diktboka Himmelbrev,
Den hvite vinden og Hva skjer når vi dør
(barnebok). Ikke minst er LUB-kalenderen
for 2014 med vakre naturbilder et fint
julegavetips!
Denne høsten har vi slått sammen de to
siste numrene av «Oss foreldre imellom».
Årsaken er en spesielt krevende høst på
kontoret, med omlegging av nettsider og
nedbemanning. Som du kan lese om i dette
bladet, er det lagt ned et stort arbeid for
å få på plass nye nettsider: www.lub.no
blir nå tilpasset både mobiltelefon, iPad
og PC. Dette er viktig for at vi skal kunne
nå godt og bredt ut til våre målgrupper,
som i stadig større grad bruker mobil­
telefon og nettbrett. Antall ansatte på
hovedkontoret har blitt redusert fra
seks til fem, på grunn av foreningens
økonomisk vanskelige situasjon. Det var
med tungt hjerte vi måtte ta farvel med
Svanhild Telle Beaumont, som har vært
en lojal medarbeider i over 15 år. Vi er
takknemlige for alt hun har bidratt med
i LUB.
Norge har nå fått en ny regjering og
det skal bli spennende å se hvilke
konsekvenser dette vil få for LUB og andre
frivillige organisasjoner. Det er i hvert fall
gledelig å se at regjeringen i dens politiske
plattform anerkjenner frivillighetens
viktige samfunns­betydning. Det står
også at regjeringen vil bedre vilkårene
for frivillige organisasjoner og at de
økonomiske ordningene må styrkes. Vi får
se til at de holder det de lover!
Jeg ønsker alle en god julehøytid, gjør det
beste ut av tiden. For å kjenne på sorgen
er det også viktig at vi kjenner på gleden.
Elin Aspevik Hannestad
Styreleder
Oss foreldre imellom
Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Generalsekretær
Trond Mathiesen
Telefon 22 54 52 00
Mobil 957 33 273/951 06 088
Faks 22 54 52 01
Redaktør
www.lub.no
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Trine Giving Kalstad
[email protected]
Kontortid Mandag-fredag
kl 09.00-15.00
Line Shrader
[email protected]
Opplag 2200 , 4 g per år
ISSN 0803-4826
Forskningskonto 5081.07.68980
Driftskonto 1602.58.56922
Medlemsbladet bringer stoff ­knyttet
til hovedarbeids­områdene til LUB:
Sorgstøtte og fellesskap, forskning og
forebygging, samt formidling.
Bladet blir sendt til medlemmer,
­støttemedlemmer, føde- og barsel­
avdelinger, helsestasjoner og
­samarbeidspartnere.
Frist for stoff til nr. 1-2014:
31. januar 2014
2
Oss foreldre imellom 3/4-13
M
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
Design
07 Moss
Trykk: 07 Media
LUB er en forening til støtte og hjelp
for dem som har mistet barn – enten
­barnet har fått leve en stund, døde ved
fødselen eller under svangerskapet.
7
Trykksak 3
9
Ole Fladagers gt. 1 A
0353 Oslo
INNHOLD
I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om:
Artikler og intervjuer
LUB får nye nettsider!
4
Bryter døden som tabu
gjennom musikken
5-7
Boklansering og bokomtale:
Når livet slutter før det begynner
8-9
Å miste en trilling
10-11
Julegavetips fra LUB
12-13
Forsknings- og prosjektpresentasjon
14-24
«Denne siden opp»-bodyen i Afrika
25
LUB-dag i Hovsveien FUS barnehage:
– Adelie vil alltid være en del
av barnehagen
Bryter døden som tabu
gjennom musikken
– Per Fugellis bok Døden, skal vi danse?
ble min bibel gjennom sorgprosessen.
Han viste meg at også døden er en
del av livet, forteller jazzartist Randi
Tytingvåg, som mistet sitt første barn
i svangerskapet.
Side 5-7.
26-27
Fagseminar om barn i sorg og krise
28
Sammen om den doble sorgen
29
Å miste en trilling
– Jeg har savnet å kunne prate med
noen som vet hvordan gleden over
de overlevende barna er til stede
samtidig med smertefull sorg og
skyldfølelse over det døde barnet,
skriver trillingmor Silje Storesund
som nylig mistet en av sine tre jenter.
Side 10-11.
Høsten30-31
Faste spalter
Leder2
Norge rundt
32–36
Informasjon fra LUB
37-38
Landsstyret og Fagrådet
Oss foreldre
imellom
Nr. 3/4 - 2013 Årgang
26
39
Om forsiden:
Foto: Colourbox
Bryter døden som tabu
– Adelie vil alltid være en
del av barnehagen
4. oktober var det tre år siden
Hovsveien FUS barnehage i Halden
opplevde marerittet: Adelie døde i
barnehagen. For tredje gang arrangerte
de LUB-dag denne dagen. – Dette har
forandret oss som barnehage, sier
pedagogisk leder Mary Anne Rekdahl.
Side 26-27.
gjennom musikken
Å miste en trilling
Adelies død forandret barnehagen
Kontorets telefontid
i julen
Fra mandag 16. desember til mandag
30. desember har kontoret telefontid
fra kl. 9 til 14. Fra onsdag 2. januar har
vi vanlig telefontid igjen kl. 9 til 15.
Kontoret er stengt julaften og
nyttårsaften.
Forsknings- og
prosjektpresentasjon
Mange ulike prosjekter kanaliseres årlig
gjennom LUB. Les om alle prosjektene
som er gjennomført i 2013 med midler
fra LUBs forskningsfond eller med
tippemidler fra Extra-spillet.
Side 14-24.
3
LUB får nye nettsider!
Denne høsten jobber vi på spreng for å få klar LUBs nye
mobiltilpassede nettsider. Nye www.lub.no lanseres i desember.
Tekst: Line Schrader
Kommunikasjon på nett blir stadig viktigere. For å kunne være til stede for dem som trenger oss, er det viktig
å være lett tilgjengelig på nett både som støtteforening og som en sentral ressurs for informasjon og rådgivning
om sorg, barnedød og forebygging. Over halvparten av treffene på www.lub.no har det siste året vært fra
mobile enheter som iPhone, Android-telefoner, iPad og andre mobile nettbrett. Våre gamle nettsider var ikke
tilpasset slik bruk. For å henge med i den digitale utviklingen gis nå www.lub.no et helt nytt uttrykk.
Lettere å finne fram
Det er et stort arbeid å legge om til nye nettsider. Vi har valgt å bytte både leverandør
og publiseringssystem. Brukervennlighet har stått i fokus, og store endringer har skjedd
både når det gjelder innhold, struktur og design. Kommunikasjonsfirmaet Renommé har
utviklet de nye sidene i tett samarbeid med LUB.
Nye www.lub.no skal være brukervennlige på alle plattformer. Ikke minst håper vi det
nå blir lettere for de som nylig har mistet barn å raskt finne frem til informasjonen de
trenger, når behovet er størst, og på de enhetene de har tilgjengelig for hånden som
gjerne er en mobiltelefon. Dette er en hovedmålgruppe som vi tydelig henvender oss til
på forsiden under feltet «Har du mistet barn?»
LUB ønsker økt satsning på sosiale medier. Etter tre år på facebook, vil vi nå også satse
på You tube og bruke film som et medium. Kanskje også twitter kan bli aktuelt?
Vi håper dere blir fornøyde med nye www.lub.no!
4
Oss foreldre imellom 3/4-13
«Som sørgende
kommer man
veldig i utakt med
omgivelsene»
Randi Tytingvåg mistet sønnen under svangerskapet
Bryter døden som tabu
gjennom musikken
Livet er skjørt. På ett minutt var forventning og glede snudd til bunnløs fortvilelse. Ultralydbildet
viste ingen tegn til liv, og Randi måtte føde sitt døde barn. – Per Fugellis bok Døden, skal vi danse?
ble min bibel gjennom sorgprosessen. Han viste meg at også døden er en del av livet,
forteller jazzartisten.
Tekst og foto: Kristiane M. Hansson
Mange kjenner Randi Tytingvåg gjennom hennes vakre
stemme, sanger og personlige tekster forankret i jazz­
sjangeren. Men hun er ikke bare artist. Hun er kone
til Christian, mamma til en liten gutt som døde under
svangerskapet og vordende mamma til en jente som
snart skal komme. Den struttende magen sammen med
hennes historie er et sterkt bilde på at livet og døden er
begge en del av livet, slik Fugelli beskriver det.
Døden, fortsatt et tabu
I tiden etter at de mistet sønnen har Randi gjort seg
mange tanker og erfaringer rundt hvordan dagens
samfunn ser på og forholder seg til døden.
– Flere rundt oss som selv har mistet barn i
svangerskapet, våget først å snakke om det da vi
var åpne om vårt tap. Døden er fortsatt et tabu i
vårt samfunn. Som sørgende kommer man veldig
i utakt med omgivelsene. Tidspunktet da vi følte
forventningen fra omgivelsene om at nå «går det
vel bedre», stemte ikke overens med der vi var i
vår sorgprosess. For meg var det forferdelig vondt
å kjenne på at det ikke var plass til sorgen og de
vanskelige følelsene noe sted. Vi opplevde at mange i
omgivelsene ikke visste hvordan de skulle møte oss.
I redsel for å trå feil unngikk de heller temaet, noe
som bare gjorde det verre, forteller Randi åpenhjertet.
– Det er helt greit å si det som det er: Jeg aner ikke
hvordan jeg skal møte deg nå, for det kan man
jo forstå! Jeg skulle ønske vi turde å vise mer av
sårbarheten vår for hverandre.
5
Heldigvis ble Randi og Christian også møtt med mye
ivaretakelse.
– Det som hjalp oss mest er faktisk de som ikke
prøvde så hardt. Foreldrene mine har vært fantastiske.
De prøvde ikke å fikse oss, gjøre oss glade igjen. Hos
dem kunne vi bare være og få lov å kjenne på sorgen.
De ga oss rom og turde å stå i dette sammen med oss,
forteller Randi, som også trekker frem flere i familien,
gode venner som møtte dem der de var og møtet med
flotte mennesker i en sorggruppe. Sykehuspresten
som ledet gruppen hadde en helt unik tilstedeværelse.
«Vi velger selv hvordan vi forvalter
våre egne livserfaringer»
I tillegg har en fantastisk fastlege, en psykolog og
en gynekolog vært viktige støttespillere i det neste
svangerskapet.
Livet og døden er tvillinger
Frustrasjonen over omgivelsenes hjelpesløshet og
ønsket om å skape et rom for sorgen gjorde at
Randi bestemte seg for å lage EPen Lights Out, som
kom ut våren 2013. Professor i sosialmedisin, Per
Fugelli, en ivrig samfunnsdebattant som har fått
mye anerkjennelse for sine tanker rundt døden og
livet, ble en viktig inspirator i Randis sorgprosess og
platearbeid. På hennes nye plate bidrar han med å lese
en av sine tekster til Randis musikk.
– Jeg har alltid vært en stor fan av Per, så da vi mistet
barn, ble det naturlig å gripe etter hans bok Døden,
skal vi danse? Det ble på en måte min bibel. Per sier
at Livet og døden er ikke ild og vann, men tvillinger
som bør gå hånd i hånd gjennom tilværelsen. Disse
ordene traff meg veldig, sier Randi, som er opptatt av
at hvis man tør å være til stede i det som er vanskelig,
så kan det som er vanskelig være med på å forsterke
de gode sidene ved livet.
Ønsker å leve ærlig
Randi erfarer at tapet av sønnen har gjort henne mer
bevisst på hvordan hun forvalter livet sitt.
– Jeg ønsker å leve ærlig, være et menneske som tør
å stille spørsmål, som tør å være til stede. Hele mitt
kunstneriske virke baserer seg på tilstedeværelse.
Jeg ser at gjennom musikken kan jeg skape rom
for også de vanskelige sidene av livet. Det er bare å
gjøre det. Det koster til tider å være åpen og vi kan
ikke endre samfunnet og menneskene rundt oss.
Men vi velger selv hvordan vi forvalter våre egne
livserfaringer. Dette prinsippet har blitt min måte å
leve med denne opplevelsen på, forteller Randi. Hun
beskriver prosessen med å lage Lights Out som svært
meningsfull fordi hun ser at musikken bidrar til større
åpenhet rundt et vanskelig tema.
– Vi lever i et samfunn preget av et lykkejag, der man
oppmuntres til å komme seg fort videre, og der målet
er å bli lykkelig igjen. Dette er lite i tråd med hvordan
jeg opplever at livet er. Både livet og døden er en del
av livet – vi må prøve å forholde oss til det. At et barn
dør… det er så meningsløst og uforståelig. Du kan
ikke akseptere det, samtidig som du må. Det er en del
av sorgprosessen. I møtet med omgivelsene kan ingen
presentere deg for noen løsning på smerten, det er
ingen vei utenom, sier Randi.
Hun og mannen var fokusert på at de ikke skulle
skynde seg gjennom sorgen, eller skynde seg å bli
gravide igjen, slik mange tok seg friheten til å fortelle
dem at de burde.
– Min kropp var ikke klar for en ny graviditet i det
hele tatt, verken mentalt eller fysisk. Sorg kan gjøre
at kroppen stopper, sorg kan være veldig fysisk og
føre til full resignasjon. Jeg kjente et stort behov for
å få lov til å være i den prosessen. Å miste et barn på
den måten var et utrolig mørkt sted å være, jeg følte
meg så nær døden selv. Men, paradoksalt nok har jeg
blitt enda gladere i det å leve av å være så tett innpå
døden, forteller Randi, som fant stor gjenkjennelse
i Per Fugellis beskrivelser om at et møte med døden
kan virke livsforsterkende.
Alt starter med ham
Snart begynner et nytt kapittel i Randis familie­historie,
men sønnen som hun og mannen mistet vil forbli en
like viktig del av dem og livet som ligger foran dem.
«Et møte med døden kan virke
livsforsterkende»
– Vi bærer dette barnet med oss hele tiden. Jeg
reagerer for eksempel veldig når noen kaller meg
førstegangs­fødende. Jeg protesterer mot dette. Jeg er
annengangsfødende, og dette er vårt andre barn, noe
jeg må presisere gang på gang. Christian og jeg har
snakket mye om at den sønnen vi mistet, er en viktig
del av dette barnet som skal komme. Alle de gode
følelsene som han skapte i oss er det som har gitt oss
mot til å gå videre og få et barn til. Denne fortellingen
startet med ham og det kan ingen ta ifra ham. Det
er viktig for oss å tenke på ham med positive tanker,
at det også er noe godt knyttet til ham, ikke bare
sorgen over at han døde. Noen ord fra sykehuspresten
har blitt svært sentrale for Randi og Christian: Det
handler om å innlemme han i deres livshistorie. Og
det skal vi gjøre, avslutter hun.
En julegave til minne om barnet som ikke fikk leve
Mange velger å gi en julegave til LUBs arbeid, som en symbolsk handling for den
gaven man ville ha gitt sitt barn om det fikk leve. Foreldre, søsken, besteforeldre
og andre pårørende kan overføre sin gave til LUBs konto 1602.58.56922 eller
5081.07.68980 (øremerket forskning). Alternativt kan du på www.lub.no gi en
gave med Visa eller Mastercard. På forhånd takk din gave!
6
Oss foreldre imellom 3/4-13
Lights Out
EPen Lights Out resulterte i hundrevis av henvendelser på e-post og facebook
fra mennesker som ble berørt av Randi Tytingvågs tekster.
– Jeg gikk noen runder med meg selv om jeg
skulle lage denne platen, og tenkte først at det
ble for sterkt. Men så var det en psykolog som sa
til meg: Randi, du som har alltid har brukt dine
følelsesmessige triggerpunkter i musikken din,
ville det ikke vært rart ikke å skrive om dette? Og
hun hadde rett; jeg skulle egentlig bare fortsette i
den retningen jeg allerede hadde staket ut: ærlig
historefortelling. Jeg ønsket med denne utgivelsen
å si rett ut hvordan jeg opplevde å miste et barn.
Det ble selve essensen i prosjektet.
Blind Ignorance
Denne sangen er en slags protest mot et samfunn
der det kan være lite rom for sorg og smerte.
Randi fikk følelsen av at verden ble et fengsel
der mennesker vet hva som forventes av dem,
der man kjemper for å passe inn i disse kravene.
Denne formen for blind ignoranse, at vi ikke
orker å se andres smerte, er nok ikke vondt ment,
men like fullt så gjorde det henne vondt. Sangen
er også en vekker om at det du ser og det som er
virkeligheten, ikke alltid stemmer overens: Even
though I`m up and about, dont be fooled I´m
feeling down and out…
Ofte må den sørgende være en hjelpende hånd
for omgivelsene, noe som også tematiseres her.
Dark
Dark er skrevet til den lille gutten som døde. Alle
spørsmålene hun står overfor som mor. Hvorfor
måtte du dra? Hvor kan jeg treffe deg igjen? Det
inderlige ønsket om å se øynene hans, å få oppleve
det magiske øyeblikket når barnet blir lagt til
brystet for første gang.
– Jeg fikk aldri høre ham, det var bare helt stille.
Øynene våre møttes aldri, det var bare mørkt.
Jeg fødte ham med smerte, men jeg fikk aldri
hørt ham eller hilst på ham og dette er noe av det
tyngste å komme over.
Today Was Cancelled
…er et uttrykk hun har lånt av en engelsk
venninne, om en dag som ikke ble som den skulle.
Hun prøver å beskrive sjokket på sykehuset – på
ett minutt var de helt i andre enden av skalaen.
Den dypt etterlengtede gutten deres fikk ikke leve
opp. Den dagen og livet som fulgte ble noe helt
annet enn det de hadde forestilt seg.
Reading Per Fugelli
Fugelli leser utdrag fra boken Døden, skal vi
danse?
Light Grey
At en venninne av Randi som strikker babyteppe
til jenta som skal komme, har valgt fargen lysegrå,
er ingen tilfeldighet. Inspirasjonen til Light Grey
kommer fra en av Randis venner som selv har
mistet barn. Hun beskrev det slik: Du skal vite
at selv om ditt liv virker aldri så svart nå, så vil
det bli lysegrått, Randi. Disse ordene traff henne
veldig og fra nå av ble lysegrått for henne håpets
farge.
– Lysegrått, helt ytterst i fargeskalaen, på vei mot
det hvite, sier noe om at hun ikke presenterte
en løsning, men et håp for meg å gripe tak i.
Det at fargen også er tinched with black gir en
anerkjennelse om at sorgen over barnet mitt alltid
vil være der, men med en retning mot håpet.
Hør på noen av sangene på www.tytingvaag.no
7
Boklansering:
NÅR LIVET SLUTTER
FØR DET BEGYNNER
Boken «Når livet slutter før det begynner» ble lansert på den internasjonale minnedagen for
barn som dør før, under og etter fødselen: 15. oktober. Hundrevis av foreldre har bidratt med
erfaringer fra sitt møte med helsevesenet da de mistet sitt barn og i nye svangerskap.
Tekst: Trine Giving Kalstad Foto: Line Schrader
Boken bygger på egen forskning, men forfatterne
siterer også nasjonal og internasjonal forskning rundt
dødfødsler. Den formidler foreldreerfaringer omkring
sorg og barnedød, møtet med helsevesenet og kjenne­
tegn på god og nødvendig ivaretakelse og oppfølging.
Målgruppene er foreldre som har mistet et barn, deres
familie og venner, arbeidskolleger og helsevesenet.
– Vi ønsker å formidle et håp om at livet vil bli
bra igjen, men det krever tid og tålmodighet
av de etterlatte, sier en av forfatterne, Line
Christoffersen, på boklanseringen på Høyskolen i
Oslo og Akershus. Hun understreker at helsepersonell
og andre i foreldrenes sosiale nettverk, har
viktige støttefunksjoner både akutt og over tid.
Helsepersonell, som er en viktig målgruppe for boken,
rådes til å øke sin evne til å være til stede for de
sørgende når de skal ta avskjed med barnet.
Fra venstre: Line Christoffersen og Janne Teigen.
8
Oss foreldre imellom 3/4-13
– En god dialog med helsevesenet er avgjørende for
den videre sorgprosessen, sier Christoffersen.
De avgjørende første timene
60 etterlatte foreldre og helsepersonell møtte opp
for å høre forfatterne fortelle om boka. Mor Hege
Sundquist Stuen ga bokens tema et ansikt gjennom
å dele sin historie om tapet av datteren Tindra som
døde ved fødselen. Timene rett etter fødsel har brent
seg fast hos Stuen.
– Det nærmeste jeg kom datteren min var å holde
henne rundt pekefingeren. Sykehuspersonalet var redd
for at vi skulle ødelegge noe, fordi de ville finne ut av
hva som egentlig skjedde. Politiet ble koblet inn med
en gang og vi var nødt til å tenke rasjonelt så altfor
fort. Selv om søsknene hennes fikk se henne og vi
kunne ha henne på rommet vårt en liten stund, fikk
jeg aldri klemt henne inntil meg. Det er det aller verste
i ettertid, forteller hun.
Hun oppfordrer jordmødre og leger til å være tydelig
på hvordan foreldre kan skape gode minner de kan ta
med seg videre i livet.
– I en sånn akutt krise trenger vi at noen tar ansvar
for oss og vet hva som er viktig for tiden senere, sier
Stuen. Derfor anbefaler hun boken.
Gi god informasjon
Vordende foreldre forventer ikke at barnet deres skal
dø i mors mage midtveis eller senere i svangerskapet.
Men hvert år kommer rundt 200 barn stille til verden
etter at foreldrene har fått beskjed om at barnet i
magen ikke lever lenger. De sitter igjen med sjokket og
fortvilelsen over å måtte føde et dødt barn. Og sorgen
over et liv som sluttet før det hadde begynt.
Bokens andre forfatter, jordmor Janne Teigen, la
stor vekt på jordmor som viktig støttespiller ved en
dødfødsel. Det handler om å gi god informasjon og
være til stede.
– Det bør gå kort tid fra helsepersonell ser at noe
er galt til foreldrene informeres. Vær direkte og
faktaorientert, gi mulighet for spørsmål og være åpen
for reaksjoner. La også foreldrene få summe seg og
fortell dem hva som har vært viktig for andre foreldre
Bokanmeldelse
Når livet slutter
før det begynner
Boka «Når livet slutter før det begynner» gir et viktig
bidrag til å øke innsikt, forståelse og handlings­
kompetanse for både foreldre og helsepersonell.
Anmeldt av: Kristin Håland, jordmor/ høyskolelektor og
PhD student ved Høyskolen i Vestfold. Hege Stuen forteller.
i samme situasjon, sa Teigen. Hun mener jordmor
må sette av ekstra tid til disse foreldrene, gjenta
informasjon og være «en trygg havn» for foreldre
som plutselig befinner seg i en akutt krise.
En viktig bok
Etter selv å ha mistet barn ved dødfødsel, fant
forfatterne ut at dette var et felt der det trengtes mer
forskning. De erfarte at familier som mister barn har
ulike opplevelser fra sykehuset og tiden etterpå. Også
erfaringer knyttet til ny graviditet etter å ha mistet et
barn er forskjellige.
- Vi ville finne ut av hva som var de kritiske hendel­
sene når et par opplever å miste et barn i dødfødsel.
Videre ville vi finne ut hvordan den etter­følgende
graviditeten fortonet seg samt hvordan møtet med
arbeidslivet fungerte, sa Christoffersen på boklanse­
ringen. Dette har resultert i boken «Når livet slutter
før det begynner», et arbeidsredskap for helse­vesenet,
en viktig ressurs for etterlattes sosiale nettverk og et
viktig støttetiltak for foreldre som har mistet barn.
Her kan erfaringer normaliseres og følelser bekreftes
når et barneliv slutter før det begynner.
Om forfatterne: Line Christoffersen, førsteamanuen­
sis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Har forsket på
foreldreaspekter rundt dødfødsel i flere år.
Janne Teigen, jordmor ved Sykehuset Telemark. Har
i mange år jobbet tett med foreldre og helsepersonell
ved dødfødsel, i tillegg til å forske på temaet. Teigen
er også redaktør av boken Små føtter setter dype spor.
Utgivelsen er støttet av ExtraStiftelsen via
Landsforeningen uventet barnedød og
Den norske jordmorforening
Bestill boken på www.abstrakt.no.
Det å miste et barn i dødfødsel er en svært sammensatt og vanskelig
opplevelse. Denne boka beskriver mange ulike aspekter ved å miste
et barn. Boka har to hovedfokus; foreldrenes erfaringer og forslag til
praktiske handlinger for foreldre og de som skal bistå dem i denne
situasjonen.
Ærlig og konkret
Foreldrenes opplevelser beskriver sorgens mange ulike aspekt og
reaksjonsmønstre, men også mer fortiede følelser som skyld og
skam. Boken fremstår som usminket og ærlig i sine beretninger fra
foreldres erfaringer.
Boka er spekket med tiltak og praktiske forslag til handlinger for
de som jobber med foreldre som opplever at barnet i mors mage
er dødt. Her er detaljert kunnskap om alt fra offentlige rettigheter
og plikter, forslag om håndtering av medisinske valg og tilpasset
omsorg, til detaljer omkring hvordan skape gode minner om barnet.
Innspill til nye diskusjoner
Den siste delen i boka handler om den etterfølgende graviditeten.
Dette er et viktig kunnskapsfelt som det ikke har vært så mye fokus
på tidligere. Her ser det ut til å være ulik praksis. Det å bli gravid
igjen etter dødfødsel er en svært krevende situasjon for foreldrene,
og håndteringen av denne tiden kan få store ringvirkninger for det
ventende barnet og tilknytningsprosessen. Mange foreldrepar blir
lovet at det skal være god oppfølging i neste svangerskap, men hva
innebærer dette? Bokas forfattere løfter frem forslag til handlinger
som vil kunne bidra til å fremme nye diskusjoner og bidra til å lage
gode rutiner i ivaretakelsen av denne gruppen foreldre.
Savner kompliserende faktorer
I boka vises til både norsk og internasjonal forskning. Endel av
forskningen er av eldre årgang, og resultater fra disse studiene burde
kanskje vært fremstilt i et noe mer kritisk lys. Det hadde også vært
interessant med noe kunnskap om opplevelser og tilrettelegging av
dødfødsler der barnet har synlige misdannelser, og situasjoner med
flerlingsvangerskap der foreldre både mister og får barn samtidig.
Boka «Når livet slutter før det begynner» gir et viktig bidrag til å
øke innsikt, forståelse og handlingskompetanse for både foreldre og
helsepersonell. Den gis de beste anbefalinger!
9
Å miste en trilling
Er det plass til smerte og
- Selv om vi har to barn igjen er det ikke slik at
sorgen over Julie blir mindre. Hvorfor skal alt
sammenliknes? spør trillingmor Silje Storesund
som nylig mistet en av sine tre jenter.
Tekst: Silje Storesund Foto: Privat
- Gjett hvor mange barn jeg kan se på skjermen? spør
gynekologen den vordende pappaen. Min samboer stotrer fram:
«To?» «Nei, her er det tre!» utbryter gynekologen.
Vi er på ultralyd i uke 11. Beskjeden om trillinger gjorde oss
overlykkelige og svangerskapet utviklet seg bra. Jeg følte meg
frisk og rask. Da jeg begynte å kjenne bevegelser, kunne jeg
kjenne igjen hvem av de tre jentene våre som sparket.
Mange rundt oss var spente. Trillinger er ikke hverdagskost.
Etter lykkerusen kom også bekymringene, trillingsvangerskap
er jo ikke risikofritt.
Februar 2012- Tre flotte jenter
I uke 24 startet komplikasjonene og fire uker senere gikk plutselig
vannet. Det bar i hui og hast ned på kvinneklinikken. Keisersnitt
var uunngåelig. På få minutter var alle tre ute i den kalde,
hektiske verden, omgitt av støy og skarpe lys. Fremmede ansikter
omkranset våre tre bitte små, vitale jenter. Profesjonelle hender
og stetoskop begynte arbeidet med å stabilisere dem.
Barna ble raskt adskilt fra oss og tatt med til barneklinikken.
Det var godt å tenke på at jentene hadde hverandre siden vi ikke
kunne være der og passe på dem, det gav meg trygghet. Vi var
lykkelige, stolte og sjokkerte på samme tid. Redselen for at det
skulle gå galt lå der, men vi valgte å tro at dette skulle gå bra!
Sjokkmeldingen
Ni timer senere, tidlig om morgenen. Julie blir akutt dårlig og jeg
blir transportert bort på Barneklinikken. Jeg får hilse på de andre
to jentene. Julie får vi ikke se fordi legene jobber for å stabilisere
henne. Etterhvert kommer barnelegen ut og møter meg med
beskjeden «Dette går ikke». Vi blir ført inn til henne og ser henne
livløs i den åpne kuvøsen. Mens hun fremdeles er varm får vi
henne i armene. Presten døper henne, og vi gråter over at hun er
i ferd med å forlate oss.
Til tross for hastekeisersnitt og sjokket over Julies død måtte
jeg komme meg fort på bena for å være hos hennes søstre. Etter
at vi mistet Julie, var jeg livredd for å miste de andre to. Jeg
mobiliserte alt jeg hadde av krefter for å være hos dem så mye jeg
kunne. Julie lå på et annet rom på avdelingen, alene, kald og død.
Vi vekslet mellom å være hos henne og søstrene de første dagene.
De emosjonelle kontrastene var ubeskrivelige.
Jeg fikk aldri hilst på Julie i live, ei heller gitt henne den
morskjærligheten hun så sårt trengte i sine siste timer. Det er en
tung erkjennelse å leve videre med.
Ensom sorg
Det å miste et barn rundt fødsel betegnes
ofte som en ensom sorg. Det er vondt å
måtte kjempe for barnets minne. Støtten
fra familie og venner var uunnværlig i
starten, men etter en tid går deres liv raskt
videre. Besøkene er blitt færre og telefonen
stilner. Det snakkes lite om barnet, og
avstanden mellom vår sorg og omgivelsenes
oppfatning av den kan være enorm.
Vår ensomhet i sorgen forsterkes av at det
er vanskelig for folk å forstå dimensjonene
ved å miste et barn i flerbarnsvangerskap.
Forventninger om at man fort må «komme
seg videre» og «skjerpe seg» for å fokusere
på de gjenlevende barna er tydelig til stede
hos mange.
Disse forventningene er ekstremt krevende
og energitappende, og jeg hverken kan
eller vil leve opp til dem.
Sorgen over det døde barnet er nemlig
så sterk, og går, må gå, hånd i hånd med
gleden over de gjenlevende barna.
Hjem igjen med ett barn for lite
Etter 11 uker på Barneklinikken var
dagen kommet for hjemreise. Å stå i
10
Oss foreldre imellom 3/4-13
glede på samme tid?
heisen på vei hjem var en gledelig, men også en trist stund. Savnet
etter Julie var sterkt. Det at hun ikke skulle få komme hjem
sammen med oss var så smertefullt.
I tiden etterpå hadde jeg behov for å prate med mennesker som
hadde opplevd liknende. Jeg pratet med andre mødre som også
hadde mistet barn, men følte meg like alene.
Jeg søkte stadig etter informasjon på nettet, men jeg fant ikke
det jeg hadde behov for; det er jo ikke mange som har mistet en
trilling! På forespørsel fra LUB ble jeg oppfordret til selv å skrive
ned de vanskelige følelsene etter en flerlingedød, Det er godt å
kunne bidra til mer oppmerksomhet omkring dette.
Er det plass til emosjonelle konstraster?
Det har vært svært krevende å finne rom til alle de sterke
følelsene som et slikt tap kan romme; glede, sorg, sinne, skyld,
maktesløshet og hjelpesløshet.
Det var først etter at jentene ble utskrevet at jeg for alvor tok
sorgen, som nærmest hadde stått på vent, innover meg. Men travle
dager med to små førte til et oppstykket sorgarbeid. Dessuten var
vi i utakt med omgivelsene, som trodde at det gikk bedre med oss.
Det var jo gått tre måneder! Men sånn fungerer det ikke. Sorgen
vil alltid være der, og «går ikke over etter litt tid».
Jeg har savnet å kunne prate med noen som vet hvordan gleden
over de overlevende barna er til stede samtidig med smertefull
sorg og skyldfølelse over det døde barnet. Maktesløsheten og
hjelpesløsheten som står i sterk kontrast til stoltheten og lykken
over at vi har blitt foreldre.
Samtidig kjenner jeg skyldfølelse når jeg kjenner glede. Hvordan
kan jeg være glad og sørgende på samme tid? Hvordan kan jeg
le når jeg nylig har mistet mitt barn? Likefullt kan jeg kjenne
på skyldfølelse når jeg sørger. Kan sorgen påvirke mine to
gjenlevende døtre?
Hvem er jeg nå?
Man føler seg todelt og usikker på hvem man er; er man en
sørgende mor som har mistet sitt barn eller er man en lykkelig,
nybakt mor? Vil familie og venner tro at jeg ikke sørger mer
siden jeg viser så mye glede over Julies søstre? Prosessen med
å innlemme krisen som en del av ens videre liv er krevende.
Hvordan vil mitt nye liv bli, hvem er mitt «nye jeg» etter alt
som nå har skjedd?
«Dere er heldige som har fått tvillinger!»
Det har forståelig nok vært vanskelig for familie, venner
og bekjente å forholde seg til oss. Noen er tause, andre har
overrasket. Jeg opplever at sorg er tabu, død er tabu, og dermed
at sorg over et dødt barn er tabu.
Min samboer og jeg deler reaksjonene fra omgivelsene opp i tre;
fullt fokus på våre to gjenlevende barn: en enkel fluktreaksjon
der Julie ikke blir nevnt. Andre er veldig fokusert på at vi mistet
henne, og lar det overskygge at vi faktisk er nybakte foreldre
til tre jenter. Noen uttrykker anerkjennelse for både sorgen
og gleden vi opplever, og integrerer det i møtet med oss. Disse
menneskene er vi svært glade for at finnes!
Mange kommentarer er sikkert velmente og et forsøk på trøst.
For oss kan de likevel virke tankeløse og sårende:
«Dere er heldige som har fått tvillinger».
«Tenk på alt strevet om dere hadde hatt tre babyer å ta dere av».
«Du må komme deg videre nå, du har jo to som trenger
fokuset ditt».
«Jeg håper gleden over de to små er større enn sorgen over Julie».
«Du har jo to igjen. Det hadde sikkert vært verre om hun hadde
vært 10 år da hun døde».
Folk gratulerte oss med «tvillingene» etter fødselen. Det over­
rasket oss at få forstod at det å omdefinere jentene på en slik
måte kunne såre oss.
At Julie døde etter fødselen betyr ikke at hun aldri har vært. For
oss vil jentene alltid være trillinger, men dette må vi ofte forsvare.
Jeg må stadig kjempe små slag for Julies eksistens og minne.
Hvorfor er omgivelsene redde for å nevne henne? Frykter de å
minne oss på det som vi uansett allerede tenker på? Hvordan kan
de minne meg på noe som jeg for alltid vil leve med og bære med
meg i hjertet? Vi vil ikke at Julie skal bli glemt. Julies eksistens og
minne er høyst reelle for oss.
Gi anerkjennelse!
Vi trenger forståelse for hvorfor vi sørger og anerkjennelse
av tapet. Manglende anerkjennelse av sorgen kan medføre at
sorgarbeidet settes flere skritt tilbake. Sorgen må, sammen med
gleden over de andre barna, få plass i relasjonen til vår familie,
venner og bekjente! Det er viktig støtte i vår kontrastfylte hverdag.
I tillegg til tapet over Julie sørger vi også over tapet av det å
skulle oppdra trillinger. Julies søstre når stadig nye milepæler, og
de to vil, på godt og vondt, alltid minne oss ekstra om tapet av
Julie. De var ment å være tre... Og jo større de blir, desto mer vil
de forstå og involveres i familiens tapshistorie. Spørsmålene blir
sikkert mange.
Hvorfor defineres sorgen over det døde barnet avhengig av hvor
mange levende barn man har igjen? De kontrastfylte følelsene
sorg og glede utjevner ikke hverandre. De tilhører to forskjellige
regnskap og er til stede i varierende grad i løpet av dagen, side
om side, minutt for minutt. Selv om vi har to barn igjen er
det ikke slik at sorgen over Julie blir mindre. Hvorfor skal alt
sammenliknes?
En liten hake, to små hender…
Det å oppleve at sorgen vår bagatelliseres fordi vi har to barn
igjen er sårt og vanskelig å håndtere. En tvilling eller en trilling er
like fullt et barn og må ikke sees på som et halvt eller et tredjedels
barn. Vår lille Julie var et lite individ med en bestemt liten hake,
to små hender og to små føtter. Hun var Amalies og Johannes
trillingsøster. Det er slik jeg ønsker at også andre vil minnes
henne.
11
LUBs julegavetips:
Julegaver med mening
Gled noen du er glad i med vakre bøker til ettertanke. Eller hva med å gi bort LUB-kalenderen 2014,
prydet med flotte naturfotografier? Da kan du samtidig støtte en god sak.
LUB_kalender_2014_dusfarge_bilder_LUB_Kalender 2014 10.06.13 14.17 Side 1
Kalender
Grimsøya i Lofoten, Nordland
2014
www.lub.no
LUB-kalender med flotte naturfotografier
Sorg Håp og en liten bregne
– fotografier i sorgens landskap
Fotograf Lillian Andersen speiler i denne boken egen
sorgprosess med stemningsfulle, mystiske og vakre,
men også noen skumle og nesten groteske bilder, av
natur, landskap
«Bildene kom av seg selv da
og bymiljø.
Boken illustrer
jeg åpnet fullstendig opp for
sorgprosessen i
to deler; fra den sorgen, i all dens brutalitet.»
mørke, dystre
sorgen til det lyse og lette håpet. Utgitt av LUB med
støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering i 2012.
Se smakebiter fra boken på www.lub.no.
Pris: kr. 249,-
Kalenderen som nå er i salg, består av foreldres egne vakre
naturfotografier som er plukket ut etter en fotokonkurranse. LUBkalenderen har gjennom mange år vært en viktig inntekstkilde for
foreningen.
Pris: kr 330,-
Himmelbrev
- dikt til lindring
i sorgen
Vakker og fin diktsamling med
nærmere hundre dikt om sorg – og
om håp. Diktene er samlet inn av
Eline L’Abée-Lund og utgitt på eget
forlag. Boken er vakkert illustrert
av Bjørg Thorhallsdottir.
Pris: kr 298,-
Den hvite vinden
En intens og gripende beretning om livsmotet
som langsomt vender tilbake etter et tungt tap:
En dag på våren 2005 rømmer tvillingguttene fra
dagmammaen og blir funnet førti minutter senere,
flytende i elva. Den ene klarer seg, den andre dør.
Hvordan kan man finne tilbake til et liv etter
dette? Forfatter Inger Marie Spange. Aschehoug
forlag, 2009. Restopplag donert til LUB.
Pris: kr 349,-
12
Oss foreldre imellom 3/4-13
Bøkene og kalenderen kan bestilles på www.lub.no
eller ved å ta kontakt med LUB på [email protected] eller
tlf 22 54 52 00. Porto belastes ikke ut året.
Inntektene går direkte til LUBs arbeid for å støtte
familier som har mistet barn og vårt livreddende
forsknings- og forebyggingsarbeid.
Se også andre aktuelle bøker til salgs på www.lub.no
2013
Prosjektåret
Forsknings- og prosjektpresentasjon
14 spennende prosjekter
Takket være Extra-midler lager LUB et infohefte om små barn og sorg. Illustrasjonsfoto. Fotograf Jon Amundsen
Ett nytt prosjektår går mot slutten, og vi
har i år direkte vært involvert i 14 små
og store prosjekter. I årets siste utgave
av Oss foreldre imellom har vi som fast
innhold med en presentasjon av LUBs
prosjekter. Slik kan våre lesere vite mer
om hva LUB bidrar med innen svanger­
skapshelse, krybbedød- og annen barne­
død og innen sorgfeltet. Vi håper også at
det å lese om andres prosjekter kan være
en inspirasjon til andre som ønsker å
skape et prosjekt om noe de brenner for.
Ett av våre medlemmer som har gjort
nettopp dette er tidligere landsstyre­
medlem i LUB, Line Christoffersen.
Gjennom sin forskning har hun bidratt
med ny og viktig kunnskap om hvor­
dan vi best kan møte mennesker i sorg.
Christoffersen og LUB har i 2013 kart­
lagt etterlattes personlige erfaringer
og meninger om sykmelding og sorg,
samt hvilke konsekvenser dette har for
de rammede. Det er viktig å dokumen­
tere etterlattes erfaringer med sorg og
sykmelding i LUBs videre interesse­
politiske arbeid for å gi sorg status som
sykemeldingsgrunn. Takk til alle dere
som har deltatt i undersøkelsen. Det er
viktig erfaringskunnskap å ha for LUB
og andre som er interessert i sørgendes
jobbsituasjon.
I tillegg til å gjennomføre årets
prosjekter har vi også i år søkt om
støtte gjennom ExtraStiftelsen Helse
og Rehabilitering til nye prosjekter i
2014. Svaret på søknadene får vi på
Extratildelingen 26. november. Frem
til da krysser vi fingre og håper på det
beste!
God lesning!
Kristiane M. Hansson
Prosjektkoordinator
13
Diabetes hos mor og risiko for
svangerskapskomplikasjoner
Forskningsstudier som har sett på risiko for svangerskaps­
komplikasjoner hos gravide med diabetes, skal nå gjennomgås
systematisk og analyseres under ett. Ett av målene er bedret
behandling og oppfølging av denne stadig voksende pasientgruppen.
Diabetes og foster/
spedbarnsdød
Prosjektleder
Telefon
Prof. Serena Tonstad
22 11 79 39
E-post
[email protected]
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Oslo Universitetssykehus,
Avdeling for Preventiv
Kardiologi
Veileder/
faglig ansvarlig
Prof. Ola Didrik Saugstad
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
180 000
2013-2014
Midler tildelt fra
14
Oss foreldre imellom 3/4-13
Forekomsten av diabetes øker over hele
verden parallelt med økende overvekt og
fedme, en mer inaktiv livsstil og uheldige
kostholdsendringer. I 2011 var det 366
millioner mennesker med diabetes verden
over og dette er forventet å øke til 552
millioner i løpet av 2030. Flere store
studier har rapportert en økt risiko for
ulike kroniske sykdommer som hjerte- og
karsykdommer, sykdommer i nyrer, nerver,
lever og lunge, infeksjonssykdommer, kreft
og økt prematur dødelighet hos personer
med diabetes.
Mange gravide med diabetes
Diabetes er den vanligste kroniske
sykdommen blant gravide kvinner
og flere studier har rapportert økt
risiko for svangerskapskomplikasjoner
hos kvinner med diabetes, inkludert
svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk,
medfødte misdannelser, makrosomi (store
babyer), keisersnitt og fosterdød, men
det er også noen studier som ikke har
funnet noen klar sammenheng. Flere av
studiene har funnet økt risiko for disse
komplikasjonene blant kvinner med type 1
og type 2 diabetes, men dataene er litt mer
blandet vedrørende svangerskapsdiabetes.
Det er også uklart om manglende justering
for andre risikofaktorer som for eksempel
overvekt/fedme eller røyking kan forklare
disse funnene.
Metaanalyse for økt statistisk sikkerhet
Vi har ikke sett noen omfattende
litteraturgjennomgang av disse dataene
og derfor ønsker vi å gjennomføre en
systematisk litteraturgjennomgang
og meta-analyse av studier som
har undersøkt risikoen for ulike
svangerskapskomplikasjoner hos gravide
med diabetes. En meta-analyse er en
kombinert analyse av alle studier som
har sett på for eksempel diabetes og
risiko for fosterdød. Ved å kombinere
alle de ulike studiene som har blitt
publisert får man større statistisk
sikkerhet i analysene. Siden diabetes er
en sykdom som i stor grad knyttes til
overvekt, fedme, fysisk inaktivitet og
kostholdsvaner vil prosjektet kunne gi
opphav til nye hypoteser vedrørende andre
mulige modifiserbare risikofaktorer for
svangerskapskomplikasjoner. I tillegg vil
prosjektet kunne bidra til mer fokusert
screening, medisinsk oppfølging og
behandling av kvinner med diabetes for å
redusere en eventuelt økt risiko for disse
komplikasjonene, og kan således bidra til
bedre helse for gravide og deres babyer.
2013
Prosjektåret
Hva kan genene avsløre
om krybbedød?
I denne studien har over 29 000 gener blitt satt under lupen for
å få mer kunnskap om genenes rolle i krybbedødsgåten.
Et stort antall studier har blitt gjennom­
ført med tanke på å avdekke en
genetisk predisposisjon hos barn som
dør i krybbedød. Gener involvert i det
serotonerge nettverket, i immunforsvaret, i
reguleringen av hjerterytmen og i hjernens
funksjon og utvikling har så langt vist seg
å være de viktigste i denne sammenheng.
Selv om mange forskningsgrupper har
funnet assosiasjoner mellom forskjellige
genvarianter og krybbedød, har det
imidlertid vist seg vanskelig å få en
helhetlig forståelse av betydningen dette
har for krybbedød. Det er vanskelig å
avdekke uheldige genvarianter som har
en sterk dominans blant krybbedøde.
For å styrke mulighetene til å avdekke
genvariasjoner med en sterkere assosiasjon
mot barns sårbarhet, har vi anvendt
metoder som ser på hvordan genene
er regulert. Utvikling og forbedring av
ny teknologi har gitt oss mulighet til å
undersøke genaktiviteten til nesten alle
genene i menneskets arvemateriale. Vi har
i denne studien undersøkt mer enn 29 000
gener, noe som gir oss et godt innblikk i
den biomolekylære dynamikken. Vi vil
med dette kunne avdekke hvilke gener
som var aktive eller inaktive i øyeblikket
før barnet døde, og om det er forskjeller
mellom barn som dør i krybbedød og barn
som dør av andre årsaker.
sterkt nedregulert hos barn som dør i
krybbedød, sammenlignet med kontroller.
Dette styrker våre tidligere studier om en
defekt immunreaksjon hos krybbedøde.
Resultatene gir oss dessuten kandidatgener som man kan tenke seg ikke
fungerer optimalt og hvor man kan
fokusere søket etter eventuelle genetiske
«feil». Begge genene som var nedregulerte
hos krybbedøde har en viktig oppgave i
den akutte fasen ved bekjempelse av en
infeksjon. Vi kan tenke oss at kroppen
ikke får beskjed om at en infeksjon er
på gang og at den videre nødvendige
responsen bli svekket eller opphører
fullstendig. Kan det være at disse barna
dør fordi de ikke får beskjed om å
bekjempe infeksjonen?
For å forstå hvorfor disse to genene har
redusert aktivitet vil vi se nærmere på
den genetiske oppskriften. Dette vil vi
gjøre ved å lese korrektur på oppskriften,
en såkalt sekvenseringsanalyse av den
delen av genet som er av betydning.
Informasjonen om eventuelle feil i den
genetiske oppskriften for disse genene vil
gi oss nyttig informasjon om genetiske
svakheter eller nedarvet defekt. Dermed
kan vi også kanskje forstå hvorfor
barna ikke får en normal respons på en
bakterieinfeksjon.
Genetikk og krybbedød
Prosjektleder
Telefon
E-post
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
Ph. d. Linda Ferrante
21 07 76 07
[email protected]
Nasjonalt
Folkehelseinstitutt
80 000
2013-2015
Midler tildelt fra
Defekt immunreaksjon hos krybbedøde?
De foreløpige resultatene viser at
to gener som er viktig for barnets
evne til å bekjempe en infeksjon, er
15
Oksygenmangel og hjerneødem
ved SIDS
Det er flere studier som tyder på at en stor andel av de barna som
dør i krybbedød, eller SIDS (sudden infant death syndrome), har
hatt perioder med oksygenmangel (hypoksi) før døden.
Hypoksi og hjerneødem
ved SIDS
Prosjektleder
Telefon
E-post
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
Midler tildelt fra
Dr. philos Siri Hauge Opdal
21 07 76 79
[email protected]
Nasjonalt
Folkehelseinstitutt
40 000
2013 - 2014
Iselins minnefond og LUB
Ett tegn på dette er funn av arr i hjerne­
stammen hos krybbedøde, som er et tegn
på at krybbedød ikke skjer så plutselig
som man tror, men heller er ett resultat
av en mer langvarig oksygenmangel.
Hypoxantin er en biokjemisk markør som
hopes opp svært raskt ved oksygenmangel,
og funn av høyere nivåer av hypoxantin i
øyevæske hos barn som dør i krybbedød
enn hos barn som dør av andre årsaker
tyder på at hypoksi også spiller en
rolle i selve dødsmekanismen. Alvorlig
oksygenmangel kan føre til hjerneødem.
har vi tre forskjellige vannkanaler: AQP4,
som er den viktigste, samt AQP1 og
AQP9. Det er vist at oksygenmangel kan
gi en oppregulering av disse, antageligvis
via en mekanisme som involverer blant
annet VEGF. Det er derfor spennende
at hos krybbedøde kan det se ut som at
det er en sammenheng mellom spesifikke
varianter av noen av genene som koder
for vannkanaler og mengde VEGF. Det er
imidlertid et ganske lite materiale som er
undersøkt så langt, så dette er noe det vil
bli jobbet videre med.
En annen markør for hypoxi er VEGF
(vascular endothelial growth factor).
VEGF er sensitiv for endringer i
oksygen­metningen, slik at når denne
synker vil det dannes mer VEGF og en
beskyttelsesreaksjon mot oksygenmangel
starter. Denne beskyttelses­reaksjonen
involverer også økt vanntransport ut
av hjernen for å fjerne ødem. Vi har så
langt målt VEGF i spinalvæske fra 87
krybbedøde, 17 infeksjonsdødsfall og 21
kontroller. De foreløpige resultatene kan
tyde på at VEGF-verdiene tenderer til
å være høyere både hos krybbedøde og
infeksjons­dødsfall enn hos kontrollene,
men det er for tidlig å trekke noen sikre
konklusjoner.
Mest trolig greier ikke barn som dør i
krybbedød å komme seg ut av en situasjon
med oksygenmangel. Normalt vil det
settes i gang beskyttelsesmekanismer
hvis ett barn opplever oksygenmangel,
vi tror at disse mekanismene er svekket
hos barn som dør i krybbedød. Man kan
spekulere i at hjerneødemet forverrer en
oksygenmangelskade i en hjernestamme
som allerede er sårbar på grunn av en
medfødt disposisjon.
Aquaporinene (AQP) er viktige proteiner
i forhold til vanntransport og utvikling av
ødem, fordi de sørger for en rask transport
av vann over cellemembranen. I hjernen
16
Oss foreldre imellom 3/4-13
Se også nyhetssak om
forskning på oksygenmangel
og hjerneødem hos krybbedøde,
på TV2.no 28. oktober.
2013
Prosjektåret
Kan serotoninsvikt hos krybbe­
døde påvises i hjernevæsken?
Det er fra før kjent at barn som dør i krybbedød har lave
nivåer av nevrotransmitteren serotonin i hjernestammen. I dette
prosjektet undersøkte vi om denne serotoninsvikten kunne påvises
i hjernevæskeprøver fra krybbedøde uten spesialiserte og kostbare
hjernestammeanalyser.
Debatten om SIDS (krybbedød) i USA
dreier seg for tiden i stor grad om å finne
årsaker utenfor barnet, og i det senere har
det kommet ut publikasjoner som i stor
grad mistenkeliggjør barnets omsorgs­
personer. Ved Kinney-laboratoriet på
Boston Children’s Hospital tror vi imidler­
tid at barna som dør av SIDS har en under­
liggende svakhet i hjernestammen som gjør
dem mer sårbare for omstendigheter som
utløser en stressreaksjon, for eksempel
en pute over ansiktet, sammenlignet med
andre spedbarn. Det mest robuste funnet
i hjernestammen har vært i tilknytning
til nevrotransmitteren serotonin – barn
som dør av SIDS har lave nivåer av både
­serotonin og en av dets reseptorer.
Hjernevæskeanalyser påviser medfødte
serotoninsykdommer
Det finnes allerede et spektrum av med­
fødte utviklingsforstyrrelser i serotonin­
produksjonen hos barn. Disse lidelsene
er som regel alvorlige med både anfall og
endret muskelspenning. Typisk er også
hjernestammefunksjoner som tempera­
tur- og blodtrykksregulering påvirket.
Plutselig uventet død er sjeldent, men
like fullt rapportert i denne pasientgrup­
pen. Diagnostiseringen av disse lidelsene
gjøres i de første levemåneder ved at det
blant annet påvises svært lave nivåer i
hjernevæsken av et nedbrytningsprodukt
av serotonin: 5-hydroksyindoleddiksyre
(5-HIAA). Også hos voksne brukes hjerne­
væskenivået av 5-HIAA som en markør på
omsetningen av serotonin i selve hjernen.
Undersøkelsene vi gjør av hjernestammer i
Boston er svært spesialiserte og kostbare.
Vi ønsket derfor å se om denne allerede
etablerte 5-HIAA-markøren ­speiler
­serotonin-defekten vi finner i hjerne­
stammen hos SIDS, for dermed enklere
å kunne identifisere disse ved en retts­
medisinsk obduksjon. Videre ønsket vi å
undersøke om en undergruppe av SIDSbarn utgjør en hittil ubeskrevet variant
i spektrumet av medfødte utviklings­
forstyrrelser i serotonin­produksjonen.
Identifiserer ikke krybbedøde
I samarbeid med Dr. Keith Hyland,
en pionér innen sykdommer som
forstyrrer serotoninproduksjonen hos
barn, undersøkte vi hjernevæsken
fra 52 SIDS-tilfeller og 19 spedbarn
med kjent dødsårsak (kontroller). Vi
hadde også tilgang på referanseverdier
fra levende spedbarn fra Dr. Hylands
laboratorium. Sammenlignet med
verdier fra levende barn, hadde SIDSgruppen signifikant høyere av 5-HIAA.
Dette stemmer overens med resultater
publisert av en fransk forskningsgruppe.
Men når vi sammenlignet SIDS-gruppen
med kontroll­gruppen, fant vi ingen
signifikante forskjeller. Dette understreker
viktigheten av hensiktsmessige kontroller
i all SIDS-forskning. I denne studien
var det heller ingen SIDS-tilfeller med
svært lave nivåer av 5-HIAA, hvilket
gjør det usannsynlig at SIDS hører til
i gruppen av utviklingsfortyrrelser i
serotoninproduksjonen.
Søker videre etter markør på
serotonindefekt
Nedbrytningsproduktet av serotonin,
5-HIAA, målt i hjernevæsken, kan altså
Hypoksi, hjernestammen
og krybbedød
Prosjektleder
Telefon
Cand. med. Ingvar Jon
Rognum
+ 1 617 935 4227
E-post
Ingvar.rognum@childrens.
harvard.edu
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Boston Childrens
Hospital/Harvard Medical
School, UIO Divisjon
for rettsmedisin og
rusmiddelforskning, FHI
Veileder/faglig
ansvarlig
Prof. Hannah Kinney/
Prof.dr. med Åshild Vege/
Dr. philos Siri Hauge Opdal
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
650 000
2011-2014
Midler tildelt fra
ikke brukes som en markør på serotonin­
defekten i hjernestammen hos SIDS. Dette
resultatet gjør at vi fokuserer søket etter
en slik markør i annet lett tilgjengelig vev,
for eksempel i blod. Skulle vi lykkes med
å finne en blodmarkør som speiler den
påviste hjernestammedefekten, vil denne
potensielt også kunne brukes til å identifi­
sere levende barn i risikogruppen for SIDS.
17
Død og rituell
sorgbearbeiding i skolen
Forskningsprosjektet Død og rituell sorgbearbeiding i skolen
studerer rituelle markeringer i forbindelse med elevers dødsfall.
Ut fra en forståelse av at måter å kommunisere, bearbeide og
uttrykke sorg på er kulturbestemt, ser vi på hva som oppfattes
som legitime rituelle uttrykk for død og sorg i skolen.
Død og rituell
sorgbearbeiding i skolen
Prosjektleder
Telefon
E-post
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Veileder/
faglig ansvarlig
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
Ph. d. Ida Marie Høeg
23 33 47 26
[email protected]
KIFO, Stiftelsen
kirkeforskning
Olaf Aagedal og
Hans Stifoss-Hanssen
150 000
2011-2013
Midler tildelt fra
18
Oss foreldre imellom 3/4-13
Søkelyset er rettet mot grunnskolens
barnetrinn. Det har blitt kartlagt om
død og sorg blir ritualisert, hvordan det
gjøres, hvilken vekt det rituelle blir tillagt,
og om skolen forstår det rituelle som
sorgbearbeidende tiltak. For å få svar på
hvordan død og sorg forvaltes kulturelt
er det derfor nødvendig både å studere
de normer og prinsipper skolen bygger
på når den utformer rituelle handlinger
og symboler, og de sosiale prosessene
som fører fram til de konkret ritualene.
En viktig inngang til en slik studie er å
utforske skoleritualenes samarbeid med
og delaktiggjøring av elever, ansatte,
pårørende, foreldre og representanter for
avdødes tros- eller livssynssamfunn.
Kulturelle utfordringer
I 2013 har forskerne jobbet med om
død og rituell sorgbearbeiding skaper
kulturelle utfordringer, spesielt når
skolene blir mer og mer flerreligiøse.
Hvilke problemer og dilemmaer står de
ansvarlige overfor i kulturelt homogene
og kulturelt sammensatte skoler når
en av skolens elever dør, og hvordan
svarer skolene på utfordringene? Studien
utforsker hvilken rolle religion har og
hvilke normer og prinsipper som preger
skolens handlingslogikk i tilnærmingen
til og utformingen av det rituelle. Her
analyserer vi hvordan religion blir
aktualisert i forberedelser og utforming av
skolens ritualer og hvordan religion blir
aktualisert i samarbeidet med pårørende
og avdødes trossamfunn. Analysen
er basert på et omfattende empirisk
materiale fra ni skoler som har erfart
å miste en elev. Vi har gjort intervjuer
med ansatte, gjort innholdsanalyser av
programmer, taler og informasjonsskriv
knyttet til skolenes minnestunder og
skolenes bidrag i begravelsene og sett på
beredskapsplanenes forslag til involvering
og bruk av tros- og livssynssamfunn.
Ulike strategier
Det argumenteres for at død er et kulturelt
fenomen hvor norsk kulturhistorie, basert
på majoriteten av den norske befolkning,
legger premissene for skolens tilnærming.
Innenfor dette perspektivet har vi funnet
tre strategier for hvordan religion og
livssyn håndteres i forbindelse med død:
1.Majoritetskulturprinsippet: Disse
skolenes tilnærming er preget av
respekten for norsk tradisjon og et
ønske om å favne alle elever innfor
majoritetssamfunnets kultur, uavhengig
av hvilket tros- eller livssynsmessig
ståsted den avdøde eller skolens
elever har.
2.Inkluderingsprinsippet: Disse skolene
er opptatt av at skolen kulturelt skal
speile elevmassen. Innenfor denne
tilnærmingen er det to posisjoner som
gjør seg gjeldende. Enten understrekes
det at avdødes religion eller livssyn skal
prege skolens tilnærming, og at alt som
gjøres skal utformes i tett samarbeid
med avdødes pårørende. Eller så legges
det vekt på å respektere de kulturene
elevene har bakgrunn fra, og at skolens
ritualer skal uttrykke det kulturelle
mangfoldet.
2013
Prosjektåret
Internasjonalt møte
om barnedød
3.Nøytralitetsprinsippet: Skolen
skal være en nøytral arena
hvor religion og livssyn er
spørsmål som de pårørende
må håndtere selv. Skolens
ritualisering av død og sorg
skal ikke ha religiøse elementer
eller samarbeide med avdødes
tros- eller livssynssamfunn om
ritualer i skolens eller troseller livssynssamfunnets regi
(begravelsen).
Uavhengig av hvilke strategier
skolene velger, har vi sett at både
handlingsvilje og avmakt gjør
seg gjeldende i håndtering av
religion og livssyn. I møtet med
utfordringene skolene står overfor
viser materialet at skolen søker
legitimitet både for en aktiv og
passiv tilnærming. I den passive
tilnærmingen argumenteres det
ut ifra mangelfull kunnskap om
religion, og ikke et manglende
mandat til å lage ritualer i
forbindelse med død.
Publikasjon basert på prosjektet:
Høeg, Ida Marie (2013). Rituals
of Death in a Norwegian. School
Context. In Deconstructing Death
– Changing Cultures of Death,
Dying, Bereavement and Care in
the Nordic Countries, Michael
Hviid Jacobsen (ed.), 207 – 226.
Odense: University Press of
Southern Denmark.
Soria Moria møtene har i mer
enn 20 år vært et viktig forum
for diskusjoner og studier om
plutselig dødsfall hos spebarn og
småbarn. Mange kontroversielle
teorier har vært diskutert.
Møtene er et forbilde for fora der
vanskelige temaer diskuteres.
Ingressen er hentet fra en lederartikkel
i tidsskriftet Forensic Science, Medicine
and Pathology fra 7. juli 2013. Her frem­
heves det at det internasjonalt har vært
få muligheter for å treffes regelmessig
for å utveksle erfaringer og forskning fra
et rettsmedisinsk synspunkt. Et unntak
har vært Soria Moria-møtene i Norge,
arrangert av Rettsmedisinsk institutt,
Universitetet i Oslo, nå Avdeling for retts­
patologi og klinisk rettsmedisin, Nasjonalt
Folkehelseinstitutt. Møtene er internasjo­
nale og engelskspråklige, men vi har tradi­
sjon for at første dag er et større tverrfaglig
og norskspråklig møte. Dette har gitt mulig­
het til å invitere internasjonale kapasiteter
til å holde foredrag om aktuelle brennbare
temaer. På det norske møtet er deltakeran­
tallet 100 og på det internasjonale møtet
mellom 40 og 60. Det internasjonale møtet
har hatt deltakelse fra hele verden.
Det internasjonale møtet i 2013 startet med
at professor Henry Krous fra San Diego
ga en oversikt over hvordan forekomst av
krybbedød hadde forandret seg gjennom de
siste 10 årene. Deretter fulgte et innlegg om
forholdet mellom krybbedød og vaksina­
sjon, dødsstedsundersøkelse og foreldres
reaksjon på disse undersøkelsene. Andre
temaer dette året var aldersbestemmelse av
blåmerker, feil i pustereguleringen på grunn
av manglende evne til selvgjenoppliving
(autoresuscitering), spørsmålet om hjerne­
ødem spiller en rolle ved dødsmekanismen
Soria Moria møtet
om barnedød
Prosjektleder
Telefon
E-post
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
Torleiv Ole Rognum
926 37 507
[email protected]
Nasjonalt
folkehelseinstitutt
50 000
2013
Midler tildelt fra
i SIDS og betydning av de såkalte vann­
kanalene i hjernen.
Deltakerantallet dette året var 47 fra
Skandinavia, Europa, USA, Canada,
New Zealand, Australia og Japan. Etter
det offisielle programmet ble kveldene
brukt til diskusjoner mellom forskere og
helsearbeidere med forskjellig bakgrunn.
Det var et arnested for fremtidig sam­
arbeid om forskning i håp om å komme
videre i dette vanskelige og utfordrende
feltet innen medisinen.
Artikkel:
Byard RW. Krous HF, Rognum TO.
The Soria Moria approach to pediatric
forensic issues. Forensic Sci Med Pathol.
Published online 06 July 2013
19
Etterlattes erfaringer
med sykmelding
Line Christoffersen og LUB har i 2013 kartlagt etterlattes
personlige erfaringer og meninger om sykmelding og sorg, samt
hvilke konsekvenser sykmelding har for de rammede. Prosjektet
har gitt oss viktig kunnskap for LUBs interessepolitiske arbeid
knyttet til sorg og sykmelding.
Lever en 5-ukers EXTRA
ID 56 Extra Dobbel Ferdigutfylt
få fem spennende
tirsdager på rad
20
Oss foreldre imellom 3/4-13
Dårlig tid?
Lever Extra
på mobil
Send spiLL
til 1960
14 29 44 59 74
12 27 42 57 72
13 28 43 58 73
11 26 41 56 71
9 24 39 54 69
10 25 40 55 70
7 22 37 52 67
8 23 38 53 68
5 20 35 50 65
6 21 36 51 66
4 19 34 49 64
60 prosent bytter jobb
Over 55 prosent av de etterlatte opplever
at kollegaene ga god eller svært god støtte
i sorgprosessen. Det tilsvarende tallet for
arbeidsgiver er rundt 26 prosent. Hele
52 prosent av de spurte mente at arbeids­
givers støtte i sorgprosessen var dårlig
eller svært dårlig. Flere av de spurte som
har opplevd liten støtte fra arbeidsgiver og
/eller kollegaer, har endt opp med å bytte
jobb – vi fant at så mange som 60 prosent
har søkt seg ny jobb etter dødsfallet. 89
prosent av de spurte hadde behov for
tilpasning av arbeidsoppgavene, men ikke
alle sa seg enig i at dette ble gjort. Faktisk
3 18 33 48 63
15 30 45 60 75
14 29 44 59 74
12 27 42 57 72
13 28 43 58 73
3 18 33 48 63
1 16 31 46 61
2 17 32 47 62
Midler tildelt fra
11 26 41 56 71
2013
9 24 39 54 69
Prosjektets
varighet
59 000
10 25 40 55 70
Tildelt beløp
Høgskolen i Oslo og
Akershus
Over 60 prosent av de spurte returnerte
til arbeid innen 20 uker etter dødsfallet.
Over 80 prosent var tilbake i arbeid
innen ett år. De fleste begynner i redusert
stilling den første tiden. 20 prosent av
de som har mistet en nærstående har
ikke returnert innen et år, og en fjerdedel
utvikler symptomer på komplisert sorg
og depresjon. Mennesker med sosial
nettverksstøtte returnerer til arbeidet
tidligere enn de som ikke har slik støtte.
Vi fant at personer i omsorgsyrker og
personer som jobber med barn sliter mest
med å komme tilbake i arbeid.
7 22 37 52 67
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
[email protected]
8 23 38 53 68
E-post
951 89 659
5 20 35 50 65
Telefon
Førsteamanuensis Line
Christoffersen og Asbjørn
Johannessen (begge HIOA)
6 21 36 51 66
Prosjektledere
4 19 34 49 64
Sykmelding og sorg
1 16 31 46 61
Dobbel
Hyppige sykmeldinger
Rundt 40 prosent rapporterte at de
returnerte til arbeidet før de var klar for
det, etter press fra familien, fastlegen
eller arbeidsgiver. Resultatet var ofte
nye sykmeldinger. Kun halvparten av
våre respondenter klarte seg med én
sykmelding, Flere opplever at de må ut
i ny sykmelding etter en tid i arbeid,
og det er faktisk så mange som 12
prosent av de spurte som oppgir at de
har vært sykmeldt mer enn 5 ganger
etter dødsfallet.
2 17 32 47 62
Det er vanskelig å kombinere (full)
jobb med akutt sorg. Arbeidsevne- og
kapasitet er sterkt redusert på grunn
av konsentrasjonsproblemer, dårligere
hukommelse, fysiske plager og
vanskeligheter med å takle stress. I tillegg
er det vanskelig å fungere i et arbeids­
fellesskap. Dette kan vare i måneder, og i
noen tilfeller også i år. De som returnerer
for tidlig til arbeidet sliter med dårlig
samvittighet fordi de føler at de ikke
strekker til. Mange skriver også at de er
lei seg, føler seg nedstemte og gråter mye
– spesielt det første året.
Når livet slutter
før det begynner
oppgir 38 prosent at de ikke er enig
i at arbeidsoppgavene ble tilpasset
situasjonen.
Psykiske diagnoser
Over 80 prosent av de spurte har
ikke hatt problemer med å få en
sykmelding. De mente fastlegen
forsto situasjonen. 35,2 prosent fikk
diagnosen situasjonsbetinget psykisk
ubalanse. Dette er en diagnose i tråd
med anbefalingene i Faglig veileder
for sykmeldere fra Helsedirektoratet.
20,1prosent fikk diagnosen depre­
sjonsfølelse. Hele 22,6 prosent
visste ikke hva slags diagnose de
var sykemeldt med, og majoriteten
brydde seg lite om hvilken diagnose
de fikk. Få etterlatte velger kortere
sykmelding på grunn av en psykisk
diagnose. Men, ­nesten 30 prosent
sier de i ettertid synes det er vanske­
lig å ha hatt en psykisk sykdomsdi­
agnose. For noen har diagnosen hatt
negativ innvirkning på jobbsøknads­
prosesser, forsikringsordninger og
­adopsjonssøknader.
Flertallet ønsker egen sorgdiagnose
Over 90 prosent er enig eller helt
enig i at sorg bør være en selvstendig
diagnose. Følgende faktorer legger
etterlatte vekt på når de er positive
til en sorgmelding: en egen sorgdi­
agnose trigger riktig hjelp og støtte
fra helsevesenet, arbeidsgiver og
omgivelsene; den henger ikke ved
hele livet; den gir ikke problemer
med nye arbeidsgivere, helsevesenet,
adopsjon eller for­sikringsselskaper,
og den er mindre stigmatiserende. En
egen diagnose gir tydeligere signaler
på bakgrunnen for sykmelding; det
handler om sorgreaksjoner og ikke
psykisk sykdom. Følgende faktorer
legger etterlatte vekt på når de er
negative til en sorgmelding: en sorg­
diagnose sykliggjør personen og den
kan føre til at flere får aksept for å
«dyrke» sorgen.
2013
Prosjektåret
Vordende foreldre forventer
ikke at barnet deres skal dø i
mors mage midtveis eller senere
i svangerskapet. Men, hvert år
kommer rundt 200 barn stille
til verden etter at foreldrene
har fått beskjed om at barnet i
magen ikke lenger lever.
De sitter igjen med sjokket og fortvilelsen
over å måtte føde et dødt barn, og sorgen
over et liv som sluttet før det hadde
begynt.
Når livet slutter før det begynner beskriver
tiden før, under og etter en dødfødsel.
Boken bygger på egen og internasjonal
forskning, og beskriver foreldres erfaringer
med helsevesenet, omgivelsenes reaksjoner
på dødfødselen og erfaringene med ny
graviditet og fødsel.
Forfatterne har gjennom syv år intervjuet
mødre og fedre som har mistet barn i
dødfødsel og som har et sterkt ønske
om et barn til. De har vært aktive på
internettfora, fulgt med på blogger og
drevet med likemansstøtte.
Å føde et dødt barn er en ekstrem
påkjenning som setter dype spor hos
foreldre og søsken i lang tid, og har
sterk innvirkning på familiens fysiske
og psykiske helse. Mange forteller om
omgivelsenes manglende forståelse for
den tomheten og sorgen de føler. Denne
manglende forståelsen kan de møte både
fra helsepersonell, arbeidsgivere, venner
og familie. Mange beskriver møtet med
omgivelsene som nonchalant – foreldrene
får liten eller ingen bekreftelse på at de har
lidd et tap siden barnet var dødfødt.
I denne boken er det foreldrenes opplevel­
ser som står i fokus: hva foreldrene mener
hjelper dem tilbake til et liv som igjen gir
mening. Boken vil derfor være en god
støtte for foreldre som har mistet barn i
Når livet slutter
før det begynner
Prosjektleder
Telefon
Forlagsredaktør Einar Plyhn
23 31 12 25
E-post
[email protected]
Institusjon der
prosjektet er
tilknyttet
Høgskolen i Oslo og
Akershus
Veileder/
faglig ansvarlig
Førsteamanuensis
Line Christoffersen
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
165 000
2013
Midler tildelt fra
dødfødsel og gi verdifull innsikt til familie,
venner og kollegaer som møter foreldre i
sorg. Den vil også være et viktig arbeids­
redskap for helsepersonell som arbeider
med foreldre som mister barn.
Se omtale s. 8-9
21
Psykososial oppfølging
ved dødfødsler
Som første frivillige organisasjon utvikler LUB en fagprosedyre
for helsepersonell om prøvetaking, undersøkelser og psykososial
oppfølging ved dødfødsler. Med LUB som avsender sikres en tydelig
foreldrestemme der etterlattes egne erfaringer og behov formidles.
De fleste sykehus har rutiner for
håndtering av dødfødsler. Disse rutinene
er imidlertid av varierende kvalitet når
det gjelder psykososial oppfølging. For
at helsepersonell skal kunne yte best
mulig hjelp, er det vesentlig å sikre at
foreldreperspektivet er tydeligere til stede
enn i dag.
Psykososial oppfølging
ved dødfødsler
Faglig ansvarlig
Fagsjef Trine Giving Kalstad
Telefon
22 54 52 04
E-post
[email protected]
Prosjektleder
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
Jordmor Janne Teigen
(bildet)
44 000
2013
Med støtte fra ExtraStiftelsen har LUB
fått mulighet til å samle og systematisere
foreldreerfaringer beskrevet i personlige
historier og tekster, rapporter og studier.
Dette legger viktig grunnlag for ny
nasjonal fagprosedyre.
Flere studier bekrefter LUBs erfaring; god
akutt omsorg er av avgjørende betydning
for den videre sorgprosessen. Det LUBfinansierte prosjektet «Helsevesenet ved
dødfødsel - Foreldres opplevelse og bruk
av det norske helsevesenet før, under og
etter en dødfødsel» (Christoffersen og
Teigen 2007) viser at god oppfølging
og ivaretakelse fra helsepersonell på
sykehuset kjennetegnes av ærlig og
tydelig informasjon, forståelsesfullt og
tilstedeværende helsepersonell, råd og
veiledning i forhold til hva andre foreldre
vanligvis gjør og erfarer i forhold til det
å ta avskjed, skape minner og obduksjon
med mer. Også tilbud om samtaler og
oppfølging etter hjemsendelse er viktig.
Generelt understrekes betydningen av et
empatisk og tilstedeværende helsepersonell
som viser initiativ og vilje til oppfølging.
Disse rådene er nå inkludert og fremhevet
i nasjonal prosedyre. Arbeidet er nå
i sluttfasen og sendt ut på en siste
høringsrunde. Over nyttår skal prosedyren
prøves ut klinisk på et stort sykehus.
Dette er påkrevd før den kan godkjennes
av prosedyrenettverket ved Nasjonalt
Kunnskapssenter for helsetjenesten.
Midler tildelt fra
Familiehelg 2013
Hedmark og Oppland fylkeslag arrangerte i juni helgesamling for familier som har mistet barn på Hunderfossen
familiepark. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen med 30 000,- og prosjektleder var Rune Svello.
Les mer om arrangementet på s. 33
22
Oss foreldre imellom 3/4-13
2013
Prosjektåret
Sorg i et kulturelt perspektiv
Til tross for en variert medlemsgruppe når gjelder sorgreaksjoner,
uttrykk og mestringsstrategier, har LUB svært få etterlatte med
minoritetsbakgrunn som mottar likemannsstøtte og oppfølging.
Hva er grunnen til dette?
Oppleves dødsfall som noe privat
slik at LUBs tilbud og organisering
fremstår som fremmedgjørende? Passer
ikke sorgreaksjonene eller -uttrykkene
inn i tradisjonelle norske interesse­
organisasjoner? Et grunnleggende
spørsmål er imidlertid hvordan det å få
et alvorlig sykt barn eller å miste et barn
oppleves, forstås og uttrykkes i ulike
kulturelle kontekster. LUB og Foreningen
for hjertesyke barn (FFHB) har fått midler
fra ExtraStiftelsen til å arrangere tre
erfaringsmøter der mødre og fedre både
hver for seg og sammen kan samtale og
utveksle erfaringer om disse temaene.
Målet med prosjektet er å arrangere
tre dialogmøter for erfaringsutveksling
for kvinner og menn med ulik etnisk
bakgrunn som enten lever med alvorlig
syke barn eller som har mistet barn.
En overordnet målsetting er å øke
kompetansen om sorg i et kulturelt
perspektiv slik at foreldreforeninger som
LUB og FFHB kan være til stede også for
denne gruppen etterlatte.
Dialogmøter på tvers av kulturer
I prosjektgruppen er det pakistanske og
somaliske miljøet representert, i tillegg til
fagpersoner og etterlatte med ulik etnisk
og organisatorisk bakgrunn. Også det
muslimske begravelsesbyrået Al Khidmat
deltar. Prosjektleder er antropolog og
fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad.
I februar 2014 skal vi arrangere tre
dialogmøter à ca tre timer i Frivillighet
Norges lokaler; to møter med henholdsvis
ca 15 kvinner og 15 menn og ett møte
åpent for begge kjønn (15 deltakere).
Målgrupper er kvinner og menn med
somalisk, pakistansk og annen etnisk
bakgrunn som opplever å få et alvorlig
sykt barn eller miste barn. Det blir
separate møter for kvinner og menn
fordi temaer som skal snakkes om er
sensitive og svært kjønnet i noen miljøer.
Minst 50 prosent av deltakerne skal ha
minoritetsbakgrunn og alle må snakke
brukbart norsk. Hensikten med møtene
er erfaringsutveksling og få fram ulik
forståelse av sorg og død.
Omfattende rekruttering
Invitasjon til erfaringsmøtene ble sendt ut
i november. Møtene gjøres kjent gjennom
aktuelle helsestasjoner, moskeer, relevante
organisasjoner, muslimsk begravelsesbyrå,
Islamic Cultural Centre, Islamsk råd
Norge, Somalisk Radio med mer.
Erfaringer fra møtene vil samles i en
rapport. Deltagernes forslag på hvordan
LUB og FFHB kan bli mer tilgjengelige for
innvandrere, vil være verdifulle. Prosjektet
vil gi økt innsikt i likheter og forskjeller i
sorg og sorgreaksjoner ved sykdom og død
hos barn. Dette vil være av stor betydning
for hvordan organisasjoner som LUB og
FFHB vil arbeide mot å bli mer åpne og
tilgjengelige for Norges innvandrergrupper
og minoriteter.
Sorg i et kulturelt perspektiv
Prosjektleder
Trine Giving Kalstad
Telefon
22 54 52 04
E-post
[email protected]
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
177 000
2013-2014
Midler tildelt fra
Mennesker må møtes
For å få kunnskap om hvordan sorg og
sykdom forklares, oppleves og håndteres
i ulike kulturelle kontekster, må mennes­
ker møtes. Gjennom dette prosjektet vil
foreldre fra minoritetsmiljøer dele erfaring
og opplevelser omkring sykdom og død
med etnisk norske foreldre. I tillegg til at
det etableres personlig kontakt vil vi også
oppnå kontakt mellom norske organisa­
sjoner og innvandrer organisasjoner.
23
Små barn og sorg
2013
Prosjektåret
– nytt informasjonshefte
Småbarn og sorg
Faglig ansvarlig
Prosjektleder
Pedagogisk-psykologisk
rådgiver Eline Grelland
Røkholt (bildet)
LUB ved fagkonsulent/
redaktør Line Schrader
Telefon
22 54 52 07
E-post
[email protected]
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
313 000
2013-2014
Midler tildelt fra
Endelig blir LUBs serie med informasjonshefter om barn og sorg
komplett: Vi skal nå utgi et hefte om små barn og sorg. De minste
barna sørger ikke mindre selv om de er små. Behovet for å bli sett
og ivaretatt i sorgprosess er like stort som hos større barn.
Tidligere har vi gitt ut heftene «Skolebarn
og sorg», «Ungdom og sorg» og
«Søskenfortellinger». Nå står endelig
faglig ansvarlig Eline Grelland Røkholt sin
hjertesak for tur: små barns sorg.
Sorg kan få alvorlige konsekvenser for
barns liv og utvikling. De yngste befinner
seg i en sårbar fase i livet fordi de er full­
stendig avhengig av sine nære omsorgs­
givere. Barns sorgreaksjoner blir ofte
misforstått eller oversett av omgivelsene.
Voksne kan være usikre på hvordan
de skal nærme seg de yngste barna. De
voksne vet ofte ikke hvordan de skal
snakke med barn, hvordan de skal vise sin
medfølelse, eller hvordan de skal involvere
barna i det som skjer.
I dette heftet kan foreldre, besteforeldre,
barnehageansatte og andre rundt små
barn, få vite mer om hva sorg er for små
barn (null til seks år), hvordan små barn
kan vise sorg, og hva voksne kan gjøre for
å støtte i sorgen.
Dette er et samarbeidsprosjekt med en
tverrfaglig referansegruppe fra ulike
fagmiljøer og profesjoner knyttet til små
barns liv: Seksjon for sorgstøtte ved
Ahus, Sorgstøttesenteret på Ullevål og
NKVTS. I tillegg til Røkholt er Kari Bugge
en av hovedforfatterne av heftet, slik
de har vært i de tidligere heftene. LUBmamma Elin Busch Reitan bidrar også
som medforfatter denne gangen, mens
prosjektledelsen er hos LUB sentralt.
Les mer om heftet i neste nummer av Oss
foreldre imellom, da er det endelig lansert!
Jeg må vite nå!
Med Extra-midler skal LUBs 13 sorgstøttehefter nå bli lett
tilgjengelige på mobiltelefon, iPad og andre nettbrett. Da blir det
lettere for hovedmålgruppene, mennesker i sorg og krise, å få den
informasjonen de trenger – akkurat der de befinner seg.
Jeg må vite nå!
Prosjektledelse
Tildelt beløp
Prosjektets
varighet
LUB
73 000
2013-2014
Midler tildelt fra
24
Oss foreldre imellom 3/4-13
I dag kan heftene våre lastes ned som pdf
filer, men dette er ikke godt å lese på en
liten skjerm. Vi vet f.eks. at foreldre leter
på telefonen etter hjelpende informasjon
allerede mens de er på sykehuset og
venter på å skulle føde sitt døde barn.
Da bør LUBs informasjonshefter som gir
veiledning og gode råd være lette å finne.
Vi skal i dette prosjektet tilpasse
informasjonsmateriell til nye digitale
formater slik at de blir lett tilgjengelige
på såkalt mobile enheter (iPhone,
Androidtelefoner, iPad, nett og lesebrett
mm). Dette arbeidet gjøres i forbindelse
med at vi i år får nye nettsider;
www.lub.no blir tilpasset mobile enheter.
Over halvparten av besøkene på www.lub.
no er i dag fra mobile enheter, og andelen
bare øker. Vi håper mobiltilpasningen vil
bidra til at vi når enda bedre ut til de som
trenger det.
Det er mye omsorg i god informasjon.
Tilgang til fakta- og brukerbasert
informasjon om sorg og krise kan hjelpe
rammede til å håndtere en akutt livskrise
og dermed legge til rette for en best mulig
start på sorgprosessen.
«Denne siden opp»
-bodyen i Afrika
Gamle «denne siden opp»-bodyer kom til
god nytte for nyfødte på mor-barn-klinikken
i fjellandsbyen Mitandi i Uganda.
Sommerferien 2013 tilbragte vår familie i Uganda. Min
mann var utvekslingsstudent på et universitet i hovedstaden,
Kampala i tre måneder. I begynnelsen av august, reiste jeg og
barna hjem til Norge for å jobbe og gå på skole. Ganske snart
etter hjemkomsten, begynte jeg å planlegge neste tur. Jeg ville
besøke min mann og det eventyrlige landet han oppholdt seg
i en gang til.
Lokker fødende til tryggere fødsel
Vi hadde kommet i kontakt med et norsk ektepar som drev
en klinikk i fjellandsbyen Mitandi. Jeg spurte om det var noe
de trengte, som jeg kunne ta med meg. De ønsket babyklær,
noe utstyr til mor- og barn-klinikken og penger til senger og
madrasser. Klærne skulle gis til kvinnene som valgte å komme til
klinikken for å føde. Hvis de fikk noen babyklær til deres nyfødte
barn, ville de sikkert velge å komme til klinikken i stedet for å gå
ut i skogen å føde alene, med den risikoen det fører med seg.
LUB donerte bodyer
Noen tipset meg om at jeg burde kontakte Landsforeningen
uventet barnedød og spørre etter babybodyer med teksten
«denne siden opp – når jeg sover». Det viste seg å være en god
idé. Foreningen hadde 250-300 bodyer de kunne donere til
prosjektet. Ringerikinger og Holeværinger bidro også til å fylle
mine kofferter til randen,- pluss litt til, og det bar av sted.
Katja Johansson møter de første
nybakte mødrene og barna som har
fått babybodyen «Denne siden opp».
Norsk kvinne driver prosjektet
Når jeg ankom Mitandi, fikk jeg vist frem klærne til norske
Vigdis Oldebråten, som driver prosjektet, og jordmoren på
sykehuset. De ble enige om at alle klærne skulle telles og
registreres og krysses ut etter hvert som mødrene fikk plaggene.
To plagg per barn.
Jordmoren samlet fire nybakte mødre som fikk utdelt de
første plaggene, og vi fikk tatt bilder. Mødrene var sjenerte
og forsiktige, men glade for det de fikk! Jordmoren forklarte
mødrene hva teksten «denne siden opp» betød og hvorfor man
tenkte på denne måten i Norge.
Vigdis Oldebråten på Mitandi takker så mye for alt som er gitt til
prosjektet.
Med vennlig hilsen fra
Katja Johansson
Vi har ingen barn
å miste
Barnas Hus støtter Landsforeningen uventet barnedød
sitt formidlingsarbeid omkring risikofaktorene ved
krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med
påskriften «Denne siden opp når jeg sover» til alle
nyfødte ved alle landets fødeavdelinger.
Barnas Hus – en trygg start for barnet
25
– Adelie vil alltid være
en del av barnehagen
4. oktober var det tre år siden Hovsveien FUS barnehage i Halden
opplevde marerittet: Adelie døde i barnehagen. For tredje gang arrangerte
de LUB-dag denne dagen. – Dette har forandret oss som barnehage, sier
pedagogisk leder Mary Anne Rekdahl.
Adelie Løvås Bruun. Foto: Privat.
Tekst: Line Schrader og Mary Anne Rekdahl Foto: Hovsveien FUS barnehage
At barna får med seg hva dagen handler om, viser følgende
samtale mellom Mary Anne og et av barna da de lagde
grønnsakssuppe til LUB-dagen:
Mary Anne: Er det noen som vet hvorfor vi lager denne suppa?
Jenta: Fordi vi skal ha LUB-dag i barnehagen og skal selge den til
alle mammaene og pappaene.
Mary Anne: Helt riktig!
Jenta: Pengene vi får inn, skal vi sende til LUB sånn at de kan
finne ut hvorfor noen barn dør.
– Sånne refleksjoner viser at det er viktig med åpenhet og
samtaler selv om det er vanskelige temaer vi snakker om, sier
Mary Anne.
Åpenhet ble naturlig
Åpenhet overfor barna ble naturlig helt fra begynnelsen av.
– Kriseteamet anbefalte oss å holde barnehagen åpen med en
gang etter dødsfallet. Vi ble så sinte, vi mente at vi trengte å
stenge: hvordan vi skulle klare å jobbe? I ettertid ser vi at det
var det beste vi gjorde. Vi fikk pratet med barna og foreldrene,
vi fikk vært sammen. Vi fikk tid og rom til å sørge i barnehagen,
forteller Mary Anne.
– Vi ansatte hadde mye følelser på denne tiden, og vi kunne
plutselig begynne å gråte. Vi forklarte til barna at vi var lei oss
og hvorfor. Barna fikk komme med sine refleksjoner, sier Mary
Anne. Slik ble barna naturlig involvert. Noen av barna viste ikke
noen reaksjoner på det som hadde skjedd, mens andre lekte mer
død og begravelse i tiden etterpå.
Dette er vår hjertesak
Med LUB-dagen har barnehagen funnet en meningsfull måte å
minnes Adelie på, samtidig som det hjelper dem å bearbeide den
traumatiske hendelsen.
– LUB-dagen er en dag med blandete følelser. Helt siden høsten
gjorde sitt inntog, har flere av oss kjent på kroppen at det nærmer
seg. Luktene, bladene som skifter farge og faller til bakken
assosierer vi med den dagen vi alle så gjerne skulle vært foruten.
På selve dagen hadde flere av oss et stort behov for å gå gjennom
hva som skjedde, høre hverandres vinklinger og få følelsene opp
og ut. Det var tid og rom for mange klemmer, tårer og trøst og
bare å få være sammen. Det tar lang tid å bearbeide noe sånt,
forteller Mary Anne, og fortsetter:
– Samtidig er LUB-dagen blitt en fin dag. Vi samles, familien til
Adelie er der. Det er godt og vondt. Det er blitt en dag hvor vi
kan bidra med å gjøre noe. Dette er vår hjertesak!
Døden ikke tabu her
– Det er viktig at alle vet hva som skjedde. Vi merker at barna
rundt LUB-dagen blir mer opptatt av hva som skjedde og
av døden generelt, forteller Mary Anne, samtidig som hun
understreker at døden ikke er et hovedfokus når de har samlinger.
– Vi fokuserer på at vi vil hjelpe de som har mistet barn så de kan
få vite hvorfor barna døde. Ellers snakker vi naturlig om døden
når barna tar det opp, når de kommer med sine refleksjoner.
Døden er naturlig. Barn har ikke vondt av å vite at folk kan dø,
og at også barn kan dø. Døden er ikke noe tabu her.
e
Dette epletreet ble plantet til minn
om Adelie på hennes ettårsdag.
26
Oss foreldre imellom 3/4-13
Mye fint til salgs på høstmarkedet, alt samlet inn fra familiene i barnehagen!
Enorm giverglede
og engasjement!
Høstmarked i barnehagen ga ny rekord: Over
30 000 kroner til LUB! Som de foregående årene
var oppmøtet blant barnas familier enestående.
Tar vare på hverandre / Forandret barnehagen til det bedre /
Et godt sted å være
– Dette har forandret oss som barnehage, sier Mary Anne,
som bare hadde jobbet to måneder i den nyoppstartede
Hovsveien FUS barnehage da Adelie døde.
– Det ble utgangspunkt for samarbeidet i barnehagen. Vi la
bort alle planer, vi ville bare være sammen med barna. Det
var viktigst for oss.
– Selv om vi selvfølgelig skulle ønske vi aldri hadde opplevd
en sånn situasjon, har det skjedd mye vi heller ikke skulle
vært foruten, sier Mary Anne, og fremhver den nære
kontakten de har fått med barna og foreldrene, de gode
samtalene og hvordan de bryr seg om hverandre. Barnehagen
får gode tilbakemeldinger fra foreldrene, som ser at det er
godt å være der.
– Vi er del av en kjede, FUS, der visjonen er at vi skal jobbe
med hverdagsmagi. Dette passer oss veldig bra. Vi ser at de
små øyeblikkene betyr mye, som når nye vennskap oppstår.
Adelie skulle gått på Storbasen nå, en aktiv fireåring i full
lek ute sammen med de andre barna. I stedet står det et lite
epletre der, plantet til minne om Adelie i forbindelse med
ettårsdagen hennes. Midt i blant lekende barn, klatrestativer
og husker, vokser Adelie-treet seg høyere og kraftigere år for
år. Adelie vil alltid være en del av barnehagen.
• 4
. oktober 2010 døde Adelie Løvås Bruun (11 mnd) mens hun
sov i barnevogn ute i barnehagen. Ingen dødsårsak ble funnet,
diagnosen ble krybbedød.
• F
US Hovsveien barnehage arrangerer LUB-dag 4. oktober
hvert år.
• I nntekten går til LUBs forskningsfond for å bidra til å finne
svaret på krybbedødsgåten.
• Adelies lillesøster, Anna (2,5 år) går nå i samme barnehage.
– Det er tydelig at dette
er en dag og en sak
foreldrene gjerne stiller
opp for, sier Mary Anne
Rekdahl, som er stolt og
rørt over engasjementet.
I år arrangerte FUS
Hovsveien barnehage
høstmarked istedenfor
fjorårets loppemarked.
– Vi hadde salgsboder hvor
vi solgte ting vi hadde samlet inn fra barnas familier, venner
og kjente. Vi fikk inn utrolig mye fint: alt fra luer, til klær, kjeks,
sukkertøy, hjemmelagde trekasser og mat, forteller Mary Anne
Rekdahl. Det ble servert grønnsakssuppe som barna var med å
lage, og det var salg av kaker og kaffe. Det populære lykkehjulet
og ansiktsmaling var med også i år, i tillegg til loddsalg med
premier samlet inn fra bedrifter og butikker i nærmiljøet. I forkant av arrangementet ble de gledelig overrasket av en av de
større jentene i barnehagen.
– Hun hadde på eget initiativ solgt tegninger til familie og venner,
og overrakte stolt glasset med penger til oss. Dette rørte oss alle
dypt, og med tillatelse fra jentas foreldre satte vi glasset frem
sammen med et bilde av jenta og en liten fortelling om initiativet
hennes, forteller Mary Anne.
Arrangementet gikk over all forventning.
– Jeg nevnte i pausen denne dagen at det ville vært morsomt å
overgå fjorårets sum, men at det ville være vanskelig, vi fikk jo
inn hele 18.000 kroner da. Det var derfor med sjokk, glede og
gåsehud jeg fikk vite at årets LUB-dag innbrakte 30.486 kroner!
sier Mary Anne.
Adelies foreldre, Grete Løvås Bruun og Daniel Bruun, er rørt
over engasjementet:
– LUB-dagen og alt engasjementet rundt gjør 4. oktober til en
lettere dag å komme seg gjennom. Det er godt å se at så mange
bryr seg og ønsker å støtte, samtidig som det er et konkret og
meningsfylt gjøremål for oss akkurat den dagen, sier Grete.
Tusen takk for fantastisk støtte til LUB!
27
Fagseminaret «Har du vondt i det samme hjertet som mæ?»
Tenker på gode minner
– Jeg føler meg mer moden og noen ganger litt annerledes enn vennene mine. Innimellom gjør det
vondt og det blir litt ensomt, sier Sanne 10 år, i samtale med barnepsykolog Magne Raundalen.
Hun var yngste foreleser på LUBs fagseminar om barn i sorg og krise.
Tekst og foto: Trine Giving Kalstad
For andre gang arrangerte LUB et fagseminar om barn
i sorg og krise for fagpersoner. Over 100 ansatte i skole
og barnehage, barnevern, kirken og helsevesen deltok.
Aldri før har vi tatt barnets perspektiv så på alvor.
Sanne på 10 år fortalte selv om hva som skjedde da
hennes lillebror Nicolai plutselig døde 10 måneder
gammel for seks år siden.
– Jeg følte meg helt hjelpeløs. Jeg hadde jo ikke vært
del av en død før, og visste ikke hva jeg skulle gjøre,
forteller Sanne som da var tre år gammel. I samtale
med barnepsykolog Magne Raundalen delte hun
sterke minner fra dagene etter at Nicolai døde.
for henne å få bekreftelse på at hun fortsatt var (og
er) storesøster.
– Jeg husker at jeg la meg ned på gulvet for å kose
med bildene, for å liksom kose med lillebror, forteller
Sanne. De ansatte i Sannes barnhage ble viktige
personer i Sannes liv etter at Nicolai døde.
– De har vært veldig støttende for meg. Men jeg skulle
ønske flere spurte meg hvordan går det istedenfor
å ikke bry seg, sier Sanne med klar oppfordring til
seminardeltakerne:
– Det er viktig at dere hjelper dem som har det tøft,
for da kan de igjen hjelpe andre som har det vondt,
oppfordrer Sanne.
Mer moden
Også på skolen har Sanne kjent på sorg og vonde
følelser. Hun opplever å ha blitt moden på en annen
måte og at dette kan skape avstand til jevnaldrende.
– Det er tungt å gå aleine når man ikke ønsker det,
sier Sanne som også opplever at sorg og vonde bilder
påvirker skolearbeidet. Ikke minst fordi hun er redd
for at noe lignende skal skje igjen.
– Frykten min kan distrahere skolearbeidet og ofte
kommer frykten eller vonde tanker helt plutselig. Da
kan det være litt vondt at læreren ikke forstår hvorfor,
sier Sanne.
– Når jeg tenker på dette blir jeg veldig lei meg. Men
i stedet for å huske på de grusomme bildene, kan
jeg huske på at han alltid var så smilende og glad,
forteller Sanne som selv fant ut at dette var en nyttig
måte å håndtere vonde bilder og minner på.
Å kose med bilder
Og gode minner har også Sannes barnehage bidratt
til. Da Nicolai døde fikk hun en samling med fine
tegninger og gode ord fra barnehagen. Dette er blitt
et kjært minne. I samlingsstunder fikk hun vise frem
en bok med bilder av Nicolai og Sanne. Det var viktig
28
Oss foreldre imellom 3/4-13
Barn husker godt
Å ta barns sorg på alvor er en viktig del av LUBs
perspektiv på sorg. Når et barn dør, rammes hele
familien, også barna.
– Selv de aller minste barna opplever sorg og trenger
å bli tatt med når familien skriver sin tapshistorie.
Deres deltagelse i ritualer, tilstedeværelse på bilder og
andre sorgrelaterte handlinger får stadig ny betydning
når de blir eldre, sier fagsjef og kursleder Trine Giving
Kalstad.
Sanne husker nemlig godt at hun deltok i Nicolais
begravelse bare tre år gammel:
– Begravelsen var en god dag for meg, da fikk jeg si ha
det til min kjære lillebror.
Andre forelesere på fagseminaret:
Eline Busch Reitan, Eline Grelland Røkholt,
Sigve Granlund og Heidi Bolland
Treff for besteforeldre i Oslo oktober 2013
Sammen om den doble sorgen
17. mai 2011. En gledens dag ble snudd opp ned. Da fødte datteren min mitt eneste barnebarn,
Themine. En fullbåren, velskapt og skjønn jente, men uten liv. Jeg opplevde en dobbel sorg, jeg sørget
over mitt barnebarn, samtidig som jeg så mitt eget barn ha det så vondt – uten at jeg klarte å hjelpe.
Tekst: Tom Thorp Foto: Privat
Ingen som ikke har opplevd denne sorgen kan sette
seg fullt og helt inn i hvordan vi som besteforeldre
opplever dette. Derfor er det så godt å få muligheten
til å møte likesinnede som virkelig forstår. I medlemsbladet til LUB ble det opplyst om kurs for
besteforeldre på Soria Moria hotell en oktoberhelg i
år. Heldig var jeg som fikk en plass her.
– Vil ikke belaste foreldrene
Første dagen møttes alle kursdeltagere til en felles
samling. Her presenterte arrangørforeningene
seg. Kurslederne ble også presentert, og hver av oss
fortalte kort om vår sorg.
På lørdagen fortalte bestemor Marit Lie Hermanrud
fra LUB en gripende historie om tapet av hennes to
barnebarn. Vi ble så delt inn i grupper på rundt åtte
personer og to gruppeledere. I disse gruppene fikk alle
fremføre sin historie mer utdypet enn dagen før.
Sårbare foreldre og besteforeldre
Det var tunge temaer vi berørte. Hvordan kan vi bear­
beide egen sorg og samtidig støtte «ukritisk» våre barn
og svigerbarn som har lidd det
største tapet? Alle reaksjoner er
normale, men trenger ikke å frem­
stå slik i våre øyne. Da kan det å
kommentere fornuftig eller rasjo­
nelt bli helt feil. Foreldrene er så
hudløse og sårbare.
Hvordan kan vi få bearbeidet vår
sorg uten å være til belastning
Tom Thorp.
for foreldrene? Vi er redde for å
legge ekstra byrde til foreldrene, de har nok med egen
sorg. Samtidig har vi et eget behov for støtte gjennom
nærhet med foreldrene. Det var godt å komme på et
kurs der vi møtte andre som virkelig kunne forstå vår
situasjon.
Etterlatte besteforeldre – en usynlig gruppe?
En utfordring er at besteforeldre er en «usynlig»
gruppe etterlatte. Vi er viktige i de etterlattes
nettverk, samtidig som vi selv er sterkt berørt med
eget behov for hjelp. Dette er en akutt livskrise.
Dersom du brekker et ben er hjelpen der raskt. Når et
barnebarn dør er
besteforeldre ikke
i målgruppen for
de som trenger
hjelp. Hvordan
kan de nås fort i
slike katastrofer
med hjelp og
informasjon?
Søndagen ble
det også tid til
gruppearbeid
før psykolog
Oddbjørn
Sandvik hadde
et flott foredrag
om parforhold
og sorg hos
besteforeldre.
Gråt og latter
Informasjonshefte, se ww
gikk om hver­
w.lub.no
andre og vi fikk
la ting komme ut som bare vi kan forstå.
Det ble mye gruppearbeid, mange hadde mye å gi på
denne samlingen. Tiden gikk altfor fort. Jeg tror de
fleste som var på dette kurset ser tilbake på dette som
positivt og lærerikt. Det var tøft følelsesmessig, men
for min del ble det stukket hull på en «byll».
Mange gode besteforeldre fikk treffe andre i
noenlunde samme situasjon, og så at de ikke er alene i
sin spesielle sorg.
Vi var heldige som fikk være med på dette, og kan gå
videre med enda mer livserfaring - dog erfaringer som
vi helst skulle vært foruten.
• A
rrangører: FFHB (Forenignen for hjertesyke barn,
Vi som har et barn for lite og LUB
• Soria Moria Hotell 18. – 20. oktober
• 21 besteforeldre, menn og kvinner
• Alder på barnebarn: fra dødfødt til 18 år
• Ulike dødsårsaker; ulykker, sykdom og uforklarlig død
29
HØSTEN
Adele døde halvveis i svangerskapet, etter det tyngste valget foreldrene noensinne har vært
stilt overfor. – Jeg trodde vi var alene i sorgen. Så fikk jeg kontakt med andre medlemmer
i LUB, og jeg skjønte at dette var det jeg trengte, skriver Renee.
Tekst og foto: Renee Kristin Hagen
Jeg har alltid elsket høsten. Elsket hvordan skogen
endrer seg for hver dag, eksploderer i farger og gir
meg en følelse av å være en del av noe fantastisk og
trygt, en forutsigbar endring av årstidene. Jeg har
alltid elsket hvordan mørket kommer snikende, å
kjenne at den kalde og friske luften fyller nesen og
lungene, og gir meg gåsehud på ryggen – hvor jeg
virkelig kjenner at jeg lever!
Helt til høsten for snart seks år siden, da alt ble snudd
på hodet…
Hun skulle begynt i førsteklasse...
I dag er jeg en del av en liten familie på tre: min
samboer, meg og vår nydelige sønn på fire år. Han
er verdens skjønneste lille røver og mamma og
pappas andre kjærlighetsbarn. For vi skulle vært fire
i familien, vi skulle hatt ei jente som skulle begynt i
førsteklasse denne høsten. Men istedenfor å forberede
oss på skolestart, var vi på familiehelg i Lofoten
helgen før skoleåret startet, med vår andre familie:
LUB Nordland.
Skyldfølelsen verker fortsatt
Da vi litt over halvveis ut i svangerskapet med
Adele fikk beskjed om at hun hadde trisomi 18, et
30
Oss foreldre imellom 3/4-13
«kromosomavvik som ikke er levedyktig», måtte vi ta
det tyngste valget vi noensinne har vært stilt overfor.
Jeg husker enda angsten, redselen, skrekken, sorgen
og paranoiaen som omringet meg totalt, angrep meg,
da jeg fikk en tablett i den ene hånden og et glass
vann i den andre. Denne vil være starten på døden for
barnet mitt, min elskede lille prinsesse. Skyldfølelsen
var mye verre enn den kvalmende, ristende kroppslige
reaksjonen. Den sitter der enda, gjør vondt, verker
i hjertet. Vi ble anbefalt å avbryte svangerskapet,
fordi jenta vår var syk, det var tegn på alvorlige feil
innvendig, og hun hadde altså et kromosomavvik
som var så alvorlig at man regnet henne for ikke å
være levedyktig. Det hjelper ikke, det gjorde helt
grusomt vondt!
I dag har vi ei grav å gå til. Det er fint å være der,
være sammen med begge barna våre. Men det er
vondt også, en smerte som vanskelig lar seg forklare.
Å møte andre som har mistet barn
Jeg trodde vi var alene i sorgen vår, alene om å kjenne
på alle de vonde og tunge følelsene, sorgen som kom
i bølger, overmannet oss fullstendig i lang tid etter
begravelsen. Så fikk jeg kontakt med andre medlem­
mer av LUB, og jeg skjønte at dette var det jeg trengte.
Det er noe med det å bli møtt av andre som kan
forstå hva du går gjennom. Ingen sorg er lik, ingen
tap er helt like, men sorgen over et barn er noe veldig
annet enn sorgen over en bestemor, en tante, en du
kjente fra skolen eller en nær venn. Tro meg, jeg har
opplevd dem alle. Sorg er uansett tungt, det er en
prosess, som ofte aldri tar slutt, men man finner en
måte å leve videre. Det som gjør LUB til en fantastisk
organisasjon, er at man kan møte andre som har
opplevd det aller verste i livet, men som har overlevd
og som gir deg et håp om en fremtid.
Kontaktperson for andre som mister
Selv har jeg gjennomført et sorgstøttekurs og er i dag
kontaktperson for andre som mister barn i, under
eller like etter svangerskapet. Noen har spurt meg om
det ikke er veldig vanskelig å snakke med foreldre
som er i dyp sorg slik som jeg var. Svaret er ikke
ja eller nei, det er mer nyansert. Det er klart det er
vanskelig, det er tungt å høre det intense savnet, alle
spørsmålene, selvbebreidelsen, hvordan alle rundt
ikke forstår fullt ut. Men det er fint også, på den
måten at jeg kan gi av meg selv, lytte til det som er
vanskelig, spørre om det som andre kanskje ikke tør
å spørre om. Hvordan så den lille ut? Hvem var den
lik? Har dere bilder? Hvordan gikk begravelsen? Og
jeg kan forklare hvordan jeg selv kom meg ut av det
mørkeste hullet, og hvordan livet sakte men sikkert
ble litt lysere. Hvordan jeg følte det første gang jeg
skikkelig lo etter at datteren vår var død. Hvordan jeg
unngikk alle andre gravide og babyer det første året,
men også hvordan dette endret seg. Og at jeg i dag til
og med kan holde små jentebabyer og kjenne glede.
Det hadde jeg virkelig aldri trodd!
Trygghet og fellesskap
Etter å ha vært på flere treff gjennom LUB, føler jeg
at det ikke finnes noe lignende sted for meg å kunne
snakke om Adele, om savnet og sorgen, fødselen og
hvor stolt jeg var da jeg fikk henne på brystet – og
skuffet over at ingen forsto hvor vondt det var at
ingen gratulerte meg med å ha blitt mamma, ingen
spurte hvordan hun så ut eller hvem hun lignet på…
Vi snakker om andre ting når vi treffes også,
hverdagslige ting, om fremtiden og søsken og nye
graviditeter. Og vi har det usannsynlig morsomt
sammen, ler så vi griner!
Det som er med på å skape tryggheten og fellesskapet
er kanskje ikke alltid det som blir sagt eller gjort,
men følelsen av å ikke være alene. Når andre forteller
deler av sin historie, og man kjenner seg igjen og
nikker anerkjennende med blanke øyne. Å kunne
sitte rundt middagsbordet sammen med noen som
ikke later som det er en stor blå elefant i rommet når
han ved siden av deg forteller om hvordan de holdt
sitt døde barn, eller hadde det med hjem, eller om
obduksjonsresultater og begravelser. Det er liksom lov
å ta opp slike ting, selv om ikke alle vil dele, og det er
også helt greit.
Fint også for barna
Det er fint å se hvordan barna leker sammen på slike
treff. Hvordan de også møter forståelse hos de andre
Adeles gravstein symboliserer en grav
id mage. Lillebror får kjøpe en ny bam
se til
storesøster hver vår når blomster
plantes og graven pyntes.
barna hvis de vil snakke om savnet etter en søster
eller bror som skulle vært her. Selv om barna ikke
alltid prater om det de føler rundt dette, er det en
uttalt trygghetsfølelse å være sammen med andre som
har opplevd noe lignende.
Merker når høsten kommer
Det er snart seks år siden Adele ble født, og jeg må
innrømme at jeg ikke husker noe av høsten det året.
Jeg vet ikke når bladene falt eller frosten satte seg i
bakken, jeg husker ikke det første snøfallet. Men på
et eller annet vis har jeg for hvert år som har gått,
igjen begynt å merke det når høsten nærmer seg. Jeg
merker når grønnfargen i bladene går over i gult,
og når noen av bladene har blitt røde og skinner
gjennom alle de andre. Da tenker jeg på Adele. Da
husker jeg alt, sorgen, gleden, smerten, stoltheten,
at vi sank kista ned i jorden selv, fordi jeg ikke ville
ha noen i begravelsen hennes som ikke hadde møtt
henne, som ikke forsto hvor sårt jeg trengte en hand
å holde i, for alt vi gikk gjennom. Jeg husker de små
fingrene, de var der alle ti, jeg måtte telle dem, om og
om igjen, før de tok henne fra oss.
I år kommer høsten tidlig, jeg kjenner det på meg…
31
Norge Rundt
Familiedag i Nordland
Søndag 9. juni arrangerte Nordland
fylkeslag med støtte fra LUB familiedag på
Tverlandet 20 km utenfor Bodø sentrum.
I utgangspunktet var det 26 påmeldte til grilling og lek i
fjæra, når søndagen kom møtte 19 herlige små og voksne
opp og vi hadde en kjempekoselig stund sammen.
Grilltreff på Håkøya
Lørdag 22. juni arrangerte Troms fylkeslag
grilling på Håkøya utenfor Tromsø. Det ble fine
og gode samtaler rundt maten.
For å sikre oss mot regn og vind hadde vi satt opp
partytelt i hagen til familien Schart og med overskyet og
10 grader fikk vi god bruk for dette. Været satte likevel
ingen stopper for barna, en tur i fjæra måtte vi, etter at
godteskålen var tømt.
Kine-Annett Rydningen Schart
LUB Nordland
Dette har blitt et fast arrangement, og vi har et fast sted vi pleier
å treffes. I år førte imidlertid en spesiell vindretning til at vi måtte
flytte treffet vårt et par hundre meter lengre inn på øya, men vi
håper og tror vi klarte å «fange opp» alle som skulle være med.
Klok av skade skal vi lage et skilt vi kan sette opp til neste år!
Etter å ha funnet nytt sted og rigget opp grillen, ble det nydelig
grillmat i alle varianter, og jordbær og sjokolade til dessert. Vi
hadde fine og gode samtaler rundt maten. Litt fotballaktivitet ble
det også for de store og små gutta, selv om det bare var ett barn
med i år.
Da vi hadde brutt opp og fått pakket alt i bilene, åpnet alle
himmelens sluser seg over oss. Heldigvis var vi klare til å dra da,
så vi kan fortsatt «lokke» med at det aldri har vært dårlig vær på
våre grilltreff!
Til slutt må vi bare takke alle for oppmøtet og kanskje en spesiell
takk til Julie og Terje som kjørte 40 mil for å være med. Det var
fantastisk hyggelig. Vi kommer i framtiden til å sende e-post/brev
til medlemmene i Finnmark også når vi har arrangementer, slik at
de som ønsker å være med får sjansen.
Hilsen Erny Sætrum, LUB Troms
Skrivekurs i Oslo
Lørdag 7. september arrangerte LUB Oslo/Akershus fylkeslag
skrivekurs for våre medlemmer. Åtte medlemmer deltok på en
vellykket kursdag på Soria Moria hotell og konferansesenter.
Kursleder var Kjersti Wold, skjønnlitterær og faglitterær
forfatter, som selv har opplevd å miste et barn i svangerskapet.
På kurset lærte vi forskjellige teknikker for å få i gang
skriveprosessen og for å minske kritikeren i oss. Det ble en
veldig fin dag med sterke skildringer og unike innblikk i
historiene til våre barn.
32
Oss foreldre imellom 3/4-13
Dagen ble avsluttet med en hyggelig middag og gode samtaler
i peisestua, og overnatting for de som ønsket. Alt i alt en
vellykket kursdag som vi ønsker å arrangere igjen.
Linn Torp
LUB Oslo/Akershus
Norge Rundt
Familiehelg på Hunderfossen
Endelig er vi her igjen!
Akkurat som for de voksne, er det godt for barna å komme sammen og kjenne
fellesskap med andre som har mistet noen. Familiehelgen på Hunderfossen er en
fantastisk anledning.
I år som tidligere år var familier fra LUB Hedmark/
Oppland og LUB Oslo/Akershus samlet til en helg
på Hunderfossen og Solsiden. Mange hadde vært
med før, og noen var nye. Helgen var preget av rikt
fellesskap og et enkelt program: Fredagskvelden
ble grillene tent og familiene deltok etter hvert som
de kom. Barna gjenopptok bekjentskap og lek fra
året før, nye barn ble inkludert, og praten hos de
voksne gikk livlig om vekslende temaer. Lørdag
morgen var det minnestund, og deretter gikk turen
til Hunderfossen. På kvelden var vi samlet til felles
middag på Hotell Nermo, hvor både lek og samtaler
fortsatte. Noen av de voksne var også sosiale utover
de sene timer. Søndag var uten felles program og flere
valgte egne aktiviteter.
Kaja 13 år (Gabriels kusine):
«Jeg synes at hele helgen har vært bra og
minnestunden var veldig fin. Fordi det var fint å høre
om andres historier. En blir liksom litt klar over at det
er flere som har mistet noen. Så vet vi at vi ikke er de
eneste. Det var vakkert med fløyte, sang og felespill
under minnestunden.
Det var overraskende at så mange hadde mistet i
magen eller kort tid etter fødsel, det var rart.
Det er bra at de (arrangørene) ordner i stand en sånn
tur, slik at de som har mistet noen og ikke orker å
lage et opplegg selv, får hjelp. Da blir det lettere å
gjennomføre selv. Jeg tror man trenger det.»
Godt å vite at de ikke er alene
Barn og ungdom som vokser opp i familier hvor det
er mistet et barn, er også preget av dette. De kan ha
mistet en søster eller bror, fetter eller kusine, eller et
annet familiemedlem. Uansett er det ubeskrivelige tap.
Det er bra for barna å vite at de ikke er alene med sin
erfaring.
«Hunderfossenhelgen» er en kjempeanledning til å
kjenne fellesskap med andre barn som også har mistet
noen. Dette blir herlig understreket av Benjamin på
fem år, som under grillingen fredags kveld utbryter
med fryd og glede:
«Mamma, endelig er vi her som jeg har ventet på så
lenge!»
Barna forteller fra helgen
Det er nettopp barneperspektivet jeg vil fokusere på
fra helgen, og da passer det å bringe videre noen av
barnas erfaringer:
Benjamin fem år (Gabriels lillebror):
«Minnestunden var kjempebra. Fordi jeg turte å tenne
lys. Hunderfossen er veldig bra og gøy. Jeg har bada.
Jeg vil gjerne være med flere ganger.»
Frida ti år (Gabriels kusine):
«Det var fint og litt vondt på minnestunden. Jeg
ble litt lei meg fordi jeg tenkte på at jeg ikke ser
Gabriel på jorda og må tenke på det fineste jeg hadde
med han. Det var fint å få hjelp til å minnes de fine
stundene jeg hadde med Gabriel. Er det virkelig så
mange som har opplevd det samme som oss? Da er
det fint å komme hit, for da kan man snakke om det
som har skjedd, og det hjelper.»
Dette var gode betraktninger som jeg tror speiler
mange av barna og ungdommenes tanker og
erfaringer rundt helgen og det å ha mistet noen.
Det underbygger at det å dele erfaringer og delta i
minnestund, er viktig også for de yngre.
Familiehelgen er en fin investering. Fellesskapet er
unikt, både for barn og voksne. Tusen takk for en
fantastisk minnerik helg. Og som flere av barna sa ved
avslutningen: Jeg gleder meg til neste år allerede!
Beste hilsen
Monica S. Hovdenak
LUB Oslo/Akershus
(Mistet Gabriel, fire år, i 2010)
33
Norge Rundt
Familiehelg i Lofoten
Helgen 16.-18. august arrangerte LUB Nordland
fylkeslag ei familiehelg på Offersøy feriesenter
i Lofoten.
Jeg hadde gledet meg hele sommeren til denne helgen. Jeg har
blitt veldig glad i samholdet som skapes når vi møtes i LUB,
det er så trygt og fint. Vi var flere familier, barn, foreldre og
besteforeldre som deltok, 23 i alt. Felles for alle var sorgen og
tilhørigheten til Nordland fylkeslag.
Fredagen møttes vi ute til deilig gryterett. Etter maten og litt
kveldsstell møttes vi igjen ute på terrassen, med havet bølgende
rundt oss, nydelige fjellformasjoner i horisonten og måker som
jaget over fiskebåtene ute på havet. Vi forsøkte å fyre opp kinesiske
lykter til en minnemarkering, men dette endte i en aldri så liten
gressbrann. Etter at magekrampen etter latterkulene hadde gitt seg,
bestemte vi oss for å legge minnemarkeringen på is.
Lørdagen var det til tider kraftig nedbør, og de fleste holdt seg
derfor inne. Den kreative lederen av fylkeslaget kjøpte inn yatzy
og andre småspill. Det planlagte rebusløpet ute i naturen fristet
ikke stort. Det ble en fin ettermiddag sammen med barna, litt
lek og kos. Etter en fantastisk middagsbuffé møttes vi i en av
rorbuene på kvelden. Stemningen var super, med alt fra veldig
useriøse til mer alvorlige diskusjoner. Vi ble alle litt rørt av en
impulsiv høytlesning av et personlig og selvkomponert dikt fra en
kommende bokutgivelse av en av deltakerne. For en stemning, for
en gjeng!
Det var trist å skulle reise hjem på søndag. Det tar på å kjenne på
sorgen og savnet. Likevel ville jeg ikke vært det foruten, ikke for
noe annet enn at jeg ikke hadde vært i denne situasjonen, at jeg
aldri hadde mistet Adele.
Takk til Bodø Kommune og LUB sentralt som bidro med midler for
at vi skulle kunne gjennomføre helgen uten altfor høy egenandel!
Renee Kristin Hagen
Les også Renees artikkel «Høsten» på side 30-31.
Familiehelg og retreat på Finnskogen
Helgen 27. – 29. september, gikk turen til Finnskogtoppen Helsesenter. I alt 21 personer fra
LUB Hedmark/Oppland, både små og store, hygget seg her denne helgen. Noen fra fredag til
søndag, andre fra lørdag til søndag.
å ha mistet et barn kan være tung
å bære.
På lørdag formiddag ble det
arrangert en minnestund hvor
det ble tent lys for alle de
nydelige barna vi har mistet.
Her var også søsken med og
tente hvert sitt lys. Det ble lest
to dikt, og «Amazing Grace» ble
fremført på trompet. Både barn
og voksne hadde godt utbytte av
denne stunden.
Etter minnestunden fikk
Tur i skogen med bålkos
barna hygge seg sammen i
og lek med ungene.
bassenganlegget, mens vi foreldre
fortsatte samlingsstunden. Her
ble ulike livssituasjoner belyst, og vi fikk sjansen til å prate ut
om hverdagen vår etter å ha mistet våre barn.
I løpet av oppholdet ble det tid til avslapning og velvære,
samt god og sunn mat. En pause fra hverdagen, kan man nok
kalle det. Og det vet jo de fleste her i LUB, at hverdagen etter
34
Oss foreldre imellom 3/4-13
På lørdagskvelden ble det god
tid for oss voksne til å prate
enda mer om det som berører
oss på godt og vondt. Barna fikk
et godt samhold, og koste seg
sammen med lek, lørdagsgodt og
tv-underholdning.
Søndagen ble de som ville, med
på tur i skogen. Der ble det
tid til både bålkos og lek med
ungene. Samværet ble avsluttet
med nydelig lunsj og gode klemmer. Dette ble en helg der
man satte sorgen i fokus, samtidig som gleden ved livet ble
verdsatt. En helg vi ikke glemmer så lett.
Marianne Løbak
LUB Hedmark/Oppland
Norge Rundt
Sommerfest i Grimstad
Søndag 9. juni inviterte LUB Agder til sommerfest for alle sine medlemmer. Stedet var, som
det har vært de siste årene, Grefstadvika i Grimstad. Familien Wiig åpnet sin nydelige hage for
sommerkledde festdeltakere.
Med stort og smått var vi rundt 35 mennesker som møtte opp
denne flotte sommerdagen. Her var det medlemmer fra både
Aust og Vest i Agder, og det var gledelig at vi ble en så stor
gjeng! Barna fant fort hverandre og leken gikk gjennom hele
ettermiddagen. Samtidig kunne praten flyte mellom de voksne,
slik den ofte gjør i LUB-sammenhenger. Som en av de fremmøtte
sa: «Nå har jeg vært her en stund allerede, men tror jeg bare har
rukket å hilse på tre personer…». Det tette samholdet, den gode
praten, og den hyggelige, åpne tonen er noe av det som gjør slike
LUB-arrangementer til noe helt spesielt.
Godt sponset
Fylkeslaget var så heldige i år at all maten til grillfesten var
sponset av ulike butikker fra nærområdet. En hel masse
kjøttvarer, samt salat, drikke, is, snacks, grillkull med mer, var
fangsten etter at vi hadde gjort fremstøt overfor noen butikker.
Med det kunne alle medlemmer spise seg gode og mette, uten å
tenke på å ta med seg noe annet enn godt humør.
Bading i Grefstadvika
Vi var heldige med været denne dagen. Grimstad skal være en av
de mest solrike norske byer, og denne dagen var et godt eksempel
på det. Dermed kunne vi også ta turen ned til friluftsområdet og
stranden i Grefstadvika for å bade. Her våget mange av både store
og små seg uti, selv om temperaturen i vannet ikke så ut til å være
all verden. Heldigvis kunne sola varme kalde kropper etterpå!
Vertene selv og flere av gjestene hadde bakt kake, som ble en god
dessert sammen med småis, frukt og bær. Igjen kunne praten gå,
og barna leke, den siste tiden før
kvelden kom.
Alt i alt var dette en nydelig
dag! Stor takk til familien Wiig
som gjorde dagen mulig!
Og takk til Rema 1000 Myrene,
Coop Obs Stoa og Kiwi
Myrene for sponsing av maten.
For LUB Agder,
Leif Martin Salvesen
Familiedag i Hordaland
Sommerfest i Trondheim
Søndag 9.juni inviterte LUB Hordaland til
Familiedag på Bergen 4H sin undervisningsgård
på Garnes i Arna.
LUB Sør-Trøndelag hadde sommerfest
10. juni hjemme hos Jorunn og Jann Ove
Buvarp. Det var et flott oppmøte med
25 store og små. Her var det dyr å se på og leke
med: griser, kyr, kaniner, hester
og sauer. Ungene storkoste seg
mating og klapping av dyrene
mens de voksne fikk pratet
sammen. De eldste ungene
passet de små, og det var
tegning, bursdagssang og lek.
Vi hadde fyr på bålet i gamma
og god mat på grillen!
Takk til alle som deltok for hyggelige timer med lek, sosialt
samvær og gode samtaler.
Vi hadde fint vær og kunne nyte
grillmaten utendørs, og vi
hadde en koselig ettermiddag.
Vi takker Jorunn og Jann
Ove for gjestfriheten og
veldig god mat!
På vegne av styret i LUB
Sør-Trøndelag
Line og Stig Morten
Negård
Tone Eimhjellen Bildøy, LUB Hordaland
35
Norge Rundt
Aktiviteter i fylkeslagene
Her er noen planlagte
ene
arrangementer i fylkeslag
Følg
r.
me
kom
som
i månedene
s sider
ene
lag
kes
fyl
på
d
me
også
på www.lub.no.
AGDER: 8. desember: Julefest hos familien Lie
HEDMARK/OPPLAND: 8. desember: Julemøteplassen,
Harmar (hos familien Svello)
SØR-TRØNDELAG: 27. februar: Årsmøte.
ROGALAND: 8. desember: Førjulsfest.
Blomsterbindekurs før 17. mai
I forbindelse med 17. mai arrangerte LUB Oslo og Akershus
blomsterbindekurs på Blomsterhagen på Abilsø gård. Det ble tid til å
både utfolde oss kreativt og til de gode samtalene. Produktene vi fikk
laget denne gangen var en krans og en sommerlig blomsterbukett.
Takk for en hyggelig kveld!
VESTFOLD: 4
. desember kl. 18: Julemøte på
Gamlehorten Gjestegård i Horten.
4. mars 2014 kl. 18.30: Medlemstreff.
Følg ditt fylkeslag
på facebook!
Flere av LUBs fylkeslag har startet egne
facebookgrupper eller orgnisasjonssider:
Linn Torp, LUB Oslo/Akershus
Se oversikt på www.lub.no
Kr ansekur s før
Allehelgensdag
LUB Oslo/Akershus arrangerte kransekurs
i forbindelse med Allehelgensdag torsdag
31. oktober på Blomsterhagen på Abildsø. Vi var 11 foreldre samlet til en hyggelig
kveld hvor vi mintes barna våre.
Lise Petterson, LUB Oslo/Akershus
36
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Torjus Nikolai Malmo
Aslag Blomsnes
Alex H. Hovland
Oss foreldre imellom 3/4-13
Informasjon fra lub
– Har du vondt i det samme
hjerte som mæ?
Velkommen til årsmøte og
landsmøte i Sandefjord
4.-6. april 2014
Møtene holdes i Sandefjord på Rica Park Hotell med Vestfold
fylkeslag som vertskap. Sett av helgen!
Onsdag 5.februar 2014
Virke Gravferd,
Henrik Ibsens gate 90
Oslo
Et fagseminar om oppfølging av
barn og voksne i sorg og krise
Fagseminar om
oppfølging av barn og
foreldre i sorg og krise
– Har du vondt i det samme hjerte
som mæ?
LUB arrangerer nytt fagseminar i sam­
arbeid med Virke Gravferd i Oslo,
onsdag 5. februar 2014.
Målgrupper: Gravferdskonsulenter
og andre som gjennom sitt yrke møter
barn og foreldre i sorg og krise.
Hovedforedragsholder: Barnepsykolog
Magne Raundalen
Påmeldingsfristen er 24. februar. Vi anbefaler fylkeslagene å avholde sine årsmøter
før denne datoen. Valg til tillitsverv i fylkeslaget kan ha betydning for hvem som blir
delegater fra fylket. Invitasjon og informasjon om delegatantall sendes medlemmene og
fylkeslagene senest 24. januar.
Valg av landsstyre
På landsmøtet skal det velges personer til verv i landsstyret. Fylkeslag og medlemmer
oppfordres til å sende valgkomiteen forslag på kandidater.
Valgkomiteen består av:
Arild Aanestad (leder), [email protected], mob. 917 15 035
Jane Sjøbrend, [email protected], mob. 920 92 058
Elisabeth Langstrand, [email protected], mob. 908 72 356
Enorm respons på lystenning på Facebook
I anledning den internasjonale «Pregnancy and infant loss rememberance day»
15. oktober inviterte LUB til lystenning på facebook. Kl 19 norsk tid ble det
tent lys over hele verden til minne om alle de små barna vi har mistet.
Dette engasjerte mange: 30 500 personer så innlegget, og 244 valgte å dele
det. Dette er mangedoblet rekord på LUBs sider! Vi takker for godt og viktig
engasjement!
Informasjon og påmelding: www.lub.no
Oversikt sentrale
arrangementer i LUB:
5.2
Fagseminar om sorg for
gravferdskonsulenter
og andre som møter
familier i sorg og krise
5. – 6.4
Landsmøtet i
Sandefjord
23. – 25.4
Samling for nylig
rammede foreldre og
kontaktpersoner i LUB
Følg med på www.lub.no/­aktiviteter
for oppdatert oversikt.
Velkommen
til Englesiden!
LUB takker for gaver
som er kommet inn
Husk at pengegaver gir rett til skattefradrag.
Les mer på www.lub.no
Englesiden.com er et
lukket nettforum for alle
som har mistet et barn fra
15. svangerskapsuke.
LUB selger nå boken: «Hva skjer når vi dør?
Å snakke med barn om døden»
Synes du det er vanskelig å svare barna dine på spørsmål
om døden? I denne boken gir psykolog Atle Dyregrov
kloke råd, og barna hjelp med å få svar, i håp om å gjøre
døden litt mindre fremmed og skremmende for barna.
Gyldendal Norsk Forlag, 2010.
Pris: kr: 115,-.
Selges på www.lub.no.
37
Informasjon fra lub
grunn av dårlig helse har hun vært uføretrygdet i lang
forteller Mona, som aldri fikk den hjelpen hun trengte.
tid. Hun måtte slutte i jobben som hjelpepleier da
– Det er veldig godt at verden har gått videre nå. Det
kroppen ikke lenger klarte denne tunge jobben. Den
er en trøst for meg, sier hun og sikter til den måten
menneskekjære og sosiale damen får i stedet bruke
helsevesenet og samfunnet i dag møter foreldre
Detmister
å oppleve
at For
et barn
dør,har
er vondt
for alle foreldre
seghvor
selvman
og utgjøre en forskjell for folk gjennom HEF.
som
barn.
Mona
den mangelen
på uansett
kommer fra.
LUB og
FFHB
å læregjort
mer henne
om hvordan mennesker
fra navnefester på Nedre Romerike i flere
Hun har holdt
forståelse
og støtte
som
hunønsker
opplevde,
minoritetsgrupper
i
Norge
håndterer
sorg
og
smerte
ved
barnedødsfall.
år og hun har vært vigsler i fire år. Siden nyttår har
bevisst på hvor viktig det er å være medmenneske, og
hun vært engasjert som gravferdstaler.
hvor viktig det er å være åpen om døden.
januar
2014man
inviteres
kvinner
menn
frafødt,
ulik etnisk
dialogmøter
– Jegtilønsket
egentlig ikke å bli gravferdstaler, sier
– IDet
eneste
vet den
dagenogman
blir
er at bakgrunn
om skal
sorg dø,
og smerte.
Vil duMona.
delta? Les mer på www.lub.no Mona. Det begynte med at hun ble overtalt til å
man
konstaterer
holde en gravferd for et par år siden. Hun hadde
gjennomført en hastevigsel en måned tidligere fordi
Kristen minnestøtte ble et nytt slag
brudgommen var alvorlig
Ved en tilfeldighet
fikk Mona
for tre
år siden foreldre
høre
Helgesamling
for nylig
rammede
og kontaktpersoner
i LUB syk, og han døde av
komplikasjoner kort tid etter.
at det skulle settes opp en minnestøtte over barna
– Enka ville absolutt at jeg skulle holde begravelsen,
som ble født døde på Ahus fram til 1985. En mor
noe jeg fikk tillatelse til fra HEF, forteller Mona. Det
hadde tatt initiativ til dette i kjølvannet av et stort
ble en personlig tale og en flott begravelse, og Mona
mediefokus på den uretten som var begått mot disse
fikk flere henvendelser etterpå. Til slutt meldte hun
barna og familiene deres. Mona tok kontakt med
23. – 25. mai
2014
tilbys
foreldre
somi prosessen.
har mistet barn
to –for
tre gravferdstaler
årene
segde
påsiste
et kurs
for å se om dette
initiativtakeren.
Hun
ønsket
sterkt
å bidra
seminarhelg
påsted
Soria
Moria
Hotell
og konferansesenter
av Oslo
likevel på
kunne
væreby.
noe for henne. Etter å ha holdt ti
– Jeg en
så fram
til å få et
å gå
til for
å minnes
Hensikten
er å skape
foreldre som har
mistet barn
bådeer hun glad for å kunne bidra som
gravferder
så langt,
datteren
min. Endelig
skulleenvimøteplass
få en bittefor
liten
nylig ogsier
for Mona.
en tid tilbake.
å deltai på denne helgen
vil du få mulighet til å
gravferdstaler.
oppreisning,
KirkeligVed
fellesråd
og
normalisere
og få bekreftelse
vonde
vanskelig
følelser,
fårselv. Jeg fårLUBs
– Jeg fårsamtidig
lov til å som
gi avdu
meg
lov tilmedlemmer
å være
Skedsmo
ba om innspill
til teksten på
som
skulleogstå
på
hjelp til åSammen
lære å leve
sorg og savn.
til stede som medmenneske og støtteperson.
Her er
minnestøtten.
medmed
Human-Etisk
Forbund
støttemedlemmer
fikk i november
det lov å vise at du har følelser. Det er godt
å kunne
(HEF), som Mona var aktivt engasjert i, sendte hun
tilsendt
et brev med en gavegiro
Detforslag
vil være
sorgrelaterte
rikelig
tid til
samtaler
i små
dette,
synes
Mona.
inn flere
tilforedrag
en tekst om
somulike
kunne
inkludere tema oggjøre
vedlagt. Vi håper på god respons
og større
Noe
helgens
program
mellom
nylig rammede
– Som
gravferdstaler
trekker jeg fram de som er
alle. Hun
hørtegrupper.
ingen ting
føravhun
en dag
fikk vitevilatvære delt
slikblir
at vi
foreldre
og med
LUBsenkontaktpersoner
medarbeidere).
der og prøver å få fram gode minner. Det
enkan videreføre viktige
steinen
var klar,
kristen tekst av (frivillige
Eivind Skeie:
sorgstøttetilbud
til familier som
personlig seremoni. Det hjelper ikke med tomme
"Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I
mistet
Egenandelen:
ord. Jeg bruker god tid. Jeg må være tilhar
stede,
værebarn.
et lukket
rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud."
pr person.
medmenneske. De pårørende synes det er veldig godt,
Dettekr
var600,et hardt
slag for Mona.
forteller Mona.
– Det ble helt feil. Jeg følte det som en hån. Mitt barn
Lesinkludert.
mer og påmelding:
– Jeg tror det er en fordel med ballasten jeg har.
ble ikke
Det er så mange religioner og
www.lub.no/nyrammethelg.
Jeg kan ikke fortelle hva jeg selv har opplevd, men
livssyn
som ikke ble hørt! sier Mona, som ikke orket
Landsforeningen
Vær
tidlig ute med
kanskje erfaringene mine gjør at jeg klarer å gi mer av
å delta
i avdukningsseremonien.
Og hun som hadde
uventet barnedød takker
da dette
en
meg selv.
gledetpåmelding
seg til å møte
andreerder.
helgesamling!
– Jeg etterspurt
hadde håpet
vi kunne få til en liten gruppe av
for ø
­ konomisk støtte
oss som hadde opplevd noe lignende. Noen som
10.Jeg
april
2014
kunneFrist:
forstå.
tror
vi alle sliter med fortielse og
Våland Mat a.s. - din nærbutikk
mangel på anerkjennelse.
I forrige nummer av Oss foreldre imellom ble prest
Deltakelse forutsetter
Armauer Hansens vei 11,
Odd Jarle Eidner intervjuet. Les Presten som mistet to
LUB.
Får gimedlemskap
av meg selv isom
gravferdstaler
4011 Stavanger
barn og troen på Gud på www.lub.no
verdifulle
er
X[Y­
X[Y­
T\
T\
b^e
b^e
VcVc
Monas egne erfaringerCah
med
sorg
og
tap,
Cah
X[Y­
T\
b^e
CahVc
TcTci HEF. På
Pa]
å ha med i bagasjen
som
gravferdstaler
Pa]
TSQ
TSQ
b_
b_
U^a
U^a
Dialogmøter om sorg og smerte ved barnedød
Ole Fladagers gt. 1 A
0353 Oslo
Telefon: 22 54 52 00
E-post: [email protected]
www.lub.no
Oslo, november 2013
Sommeren 2007 kom vår sønn Kris�an �l verden. Et e�erlengtet barn vi
kun fikk ha hos oss noen dager før han
døde. Nå skulle vi ha� en førsteklassing i huset, fylt av forventninger
�l jul. På skolen ville han ha laget flo�e
dorullnisser som han stolt ville ha ta� med hjem �l mamma og pappa.
Varmen og omsorgen vi mø�e i LUB har ha� stor betydning for at vi i dag
kan si at vi har et godt liv. Kort �d e�er
at Kris�an døde fikk vi �lbud om å delta på en samling med andre foreldre
som også hadde mistet et kjært barn.
Det var krevende å være med, men sam�dig godt å dele opplevelser og
følelser med andre som virkelig kunne
forstå hva vi gikk gjennom. De�e seminaret ble et vendepunkt for oss i
vårt strev med å lære å leve med sorgen
og savnet e�er Kris�an.
Stø�en i LUB er den vik�gste grunnen �l at jeg selv har engasjert meg i frivillig
arbeid. Som styreleder i LUB ivrer
jeg for at andre foreldre skal få samme omsorg som vi selv ble mø� med.
I de�e arbeidet har vi nå en u�ordring
som du kan hjelpe oss med. LUB fikk �dligere statlig stø�e �l å arrangere
seminaret som betydde så mye i min
egen sorg. Nå er stø�eordningen lagt ned og kostnadene med seminaret
vi har planlagt �l våren må dekkes på
andre måter. Derfor håper vi nå på din stø�e!
Å lære å leve med sorgen
Julen er som et forstørrelsesglass. Følelser og opplevelser forsterkes. Det
gode blir bedre og det vanskelige blir
vondere. Slik er det også for oss. Når vi snart skal se�e oss rundt kjøkkenbordet
for å lage småkaker �l jul, vil en
stol stå tom. Savnet e�er Kris�an er spesielt stort i �den vi nå går inn i. Sam�dig
har vi mye å se fram �l og glede
oss over. Storebror Markus er vårt lyspunkt og vi gleder oss �l å feire jul
med familien. Sammen skal vi tenne et
lys for Kris�an.
En gave fra deg vil ha stor betydning for familier som
har mistet barn. På forhånd takk for din stø�e!
Med ønsker om en god jul!
Elin A. Hannestad
Landsstyreleder i LUB
Vi er mange
som
er spesielt stort kjenner at savnet e�er
et kjært barn
nå som julen
står for døren
.
PS! LUB lanserer i
disse dager helt nye ne�sider som også er �lpasset bruk av smar�elefoner
Besøk derfor gjerne www.lub.no for informasjon om foreningens mangfoldige
U^ab_TSQPa]Tc
CahVcb^eT\X[Y­
U^ab_TSQPa]Tc
TXSTcPe
adcPaQTcPe
]Tadc
haT]TPaQTXS
PaQTXS
P\PaQTXS
S­SXb
a]TS­SXbP\
cTcQP
XSTcPeQPa]T
eT]cTc
]deT]
TS TS
\X]Ve
\X]Ve
U^aP\
U^aP\
aQTXS
T]cTa
bT]cTa
XbP\P
P]bTb
]TS­S
TcP]bT
^\_Tc
Tc Zc^aPc^aPcTc
]VeTS
WT[bTSXaTZc
P\\X
XP[^V[bTSXaT
cTaU^a^VWT
B^bXP[
^VB^b
aPcTc
XSTcPeXaTZc^
WT[bTS
]TS­SXbP\PaQTXS
cTaU^aP\\X]VeTS
T[bTSXaTZc^aPcTc
(Xa]^
WSXa]^
/bWS
PZ/b
!# %""%
ZZbPZ
cahZZb
X[[TbW^b
SXa]^
Tc_z
Zc^aPc
!# %""%(
38
Y^])B\PP_XVTa]T
Y^])B\PP_XVTa]T
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
Y^])B\PP_XVTa]T
Y^])B\PP_XVTa]T
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
SXa]^
T]cTcQPa]TS­S
0"$ ">b[^
[dQ]^fff[dQ]^
og ne�bre�.
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
babyensove
sovepåpåryggen
ryggen
♥♥ LaLababyen
♥ La babyen sove på ryggen
barnetsove
sovei egen
i egenseng
sengpåpåforeldrenes
foreldrenessoverom
soverom
♥♥ LaLabarnet
♥ La babyen
sove ipå
ryggen
barnet
sove
egen
seng påsamsoving
foreldrenes
ellersørg
sørgfor
for
forsvarlig
samsoving soverom
eller
forsvarlig
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom
Unngårøyking
røykingi svangerskapet
i svangerskapetogogi barnets
i barnetsnærmiljø
nærmiljø
♥♥ Unngå
sørg
for forsvarlig
samsoving
♥ eller
Unngå
røyking
i svangerskapet
og i barnets nærmiljø
Unngåfor
forvarmt
varmtogogtett
tettsovemiljø
sovemiljø
♥♥ Unngå
♥ Unngå røyking
og i barnets nærmiljø
for varmti svangerskapet
og tett sovemiljø
ikkebabyen
babyenfåfåhodet
hodettildekket
tildekketnår
nården
densover
sover
♥♥ LaLaikke
♥ Unngå
varmtfåog
tett sovemiljø
La ikkefor
babyen
hodet
tildekket når den sover
♥ Unngå
La gjerne
babyen
bruk smokk når detmed
legges
for å sove.
å dekke
til barnevognåpningen
tepper
♥ La
ikkeåbabyen
få hodet tildekket når den
sover
Unngå
dekke
tepper
Vent
medtilå barnevognåpningen
gi smokk til ammingmed
er vel
etablert
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
å dekke
til barnevognåpningen
tepper
♥ Unngå
La♥gjerne
babyen
smokk
når helse
det med
legges
for å sove.
Amming
bra
for
barnets
Vent
med åergibruk
smokk
til amming
er
vel etablert
Vent med å gi smokk til amming er vel etablert
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
♥ Amming er bra for barnets helse
meder
å gi
til amming
♥ Vent
Amming
brasmokk
for barnets
helse er vel etablert
bcX[[TbbW^b
QTbcX[[TbW^
T]ZP]ZP]QT
bYhaT]
Tc_z
_z
Zc^aPc
^aPcTc
^b
[bTSXaT
cX[[TbW
WT[bTSXaTZc
^VWT
( (
%""%
%""%
PZb!#
'UPZb!#
Zc^aPc
"%'U
%""%Tc_z
QPa]TSS­S
cTcQPa]TS­
]deT]eT]cTc
T]X]VT
U^aT]X]VT]d
">b[^
">b[^
c 0"$
0"$
S­S
bVc
VTabV
SPVTaQPa]T
5[PSP
T]cTc
dQ]^ ]^
fff[
Q]^]^f ff[dQ
bc/[d
">b[^/[dQ
_^
$!
0"$_^bc
[dQ]^fff[dQ]^
virksomhet.
!'
!'
!'
♥ Amming er bra for barnets helse
!'
Oss foreldre imellom 3/4-13
15
Landsstyret
Leder
Elin Aspevik Hannestad
Skedsmokorset, Akershus
[email protected]
Anne Myrvang
Rognan, Nordland
[email protected]
Varamedlem 2
Ann-Kristin Kristiansen
Rasta, Akershus
ann-kristin.kristiansen@
bos.no
Nestleder
Øystein Lie
Øvrebø, Vest-Agder
[email protected]
Hege Sundquist Stuen
Oslo
[email protected]
Marit Galta Opheim
Bergen
[email protected]
Varamedlem 1
Thor Egil Andersen
Manstad, Østfold
[email protected]
Torleiv O. Rognum (leder)
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Avdeling for rettspatologi og
klinisk rettsmedisin
Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo
Telefon: 21 07 76 82
[email protected]
Jon Risdal
Henrichsensgate 2B
0169 Oslo
Telefon: 913 18 127
[email protected]
Rolv Skjærven
Medisinsk Fødselsregister/
Universitetet i Bergen
Kalfarveien 31
5018 Bergen
Telefon: 55 58 85 34
[email protected]
Arne Stray-Pedersen
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Avdeling for rettspatologi og
klinisk rettsmedisin
Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo
Telefon.: 21 07 76 85
[email protected]
Foreldrerepresentant
Kari Dyregrov
Senter for Krisepsykologi
Fortunen 7, 5013 Bergen
Telefon: 55 59 61 80
[email protected]
Oddbjørn Sandvik
Psykolog
Fjellstrandvn. 36
1458 Fjellstrand
Telefon: 906 66 496
[email protected]
Unni M. Heltne
Psykologspesialist
Senter for Krisepsykologi i
Fortunen 7, 5013 Bergen
Telefon: 55 59 61 80
E-post: [email protected]
Frederik Frøen
Folkehelseinstituttet
Avdeling for epidemiologi
Pb 4404 Nydalen
0403 Oslo
Telefon: 21 07 81 94
[email protected]
Eli Saastad
Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten – Nasjonalenhet
for pasientsikkerhet
PB 7004 St. Olavspl., 0130 Oslo
[email protected]
Telefon: 46 40 04 53
Fagrådet
Jens Grøgaard
Helsedirektoratet
avd sykehustjenester
Pb 7000 St Olavs plass
0130 Oslo
Tlf: 810 20 050/24 16 33 04
[email protected]
Thor Egil Andersen
Manstad, Østfold
[email protected]
39
Avsender: Landsforeningen uventet barnedød, Ole Fladagers gt. 1 A, 0353 Oslo
Helgesamling for etterlatte foreldre
og kontaktpersoner i LUB
Å lære å leve med sorgen
OSLO:
23.-25. mai
2014
Se side 38.
Mer informasjon og påmelding på www.lub.no