Transcript Nettverkssamlingen Forening for etiskpraxis

2 0 1 2
etiskpraxis
Nettverkssamling i Bergen 26-27 April 2012
Nettverkssamlingen
Forening for etiskpraxis
Etter å ha arrangert tre nettverkssamlinger har vi sett behovet for å
forankre nettverkssamlinger i en forening, for lettere å sikre
fremtidige nettverkssamlinger. For å sikre lettere informasjons flyt
er det også opprettet en nettside, www.etisklpraxis.no, som vil
driftes av foreningen. I tillegg har man opprette et stipend som skal
stimulere til å produsere tekster som formidler og fremmer
kunnskap og forståelse for gode møter med den andres livsverden.
Det ble foretatt valg av leder og styret på samlingen. Petter Næss
leder, styremedlemmer; Sjur Magne Nordbø, Tore André Strand,
Hallvard Hordvik, Tove Iren Vindenes, Mariell Midttun, Jørn
Salvezen og Leif Øyen Olsen. Samt en stipend komite bestående
av; Tone Sævi, Per Lorentzen og Marit Pettersen.
Arrangementsgruppen:
Fra Høgskolen i
Bergen:
Student Jørn Salvezen og
lærer Marit Pettersen
Fra praksisfeltet:
Vernepleierne Tove Iren
Vindenes, Petter Næss,
Hallvard Hordvik og Sjur
Mange Nordbø
Nettverksamlingene er et
samlingssted for miljøer som
ønsker å formidle og
videreutvikle praktisk kunnskap,
og utforske og la seg utfordre av
filosofiske og
grunnlagspedagogiske tekster, og
la den innsikten disse gir
reflektere handling og holdning i
møte med den andre med
intensjon om en moralsk-etisk
praksis.
I uformell stil utvekles prakiserfaringer I lys av det vi I “Fra
Poesis til Praxis” kaller relsjonell
tilnærming.
Olbjørg Skutle ønsket alle
velkommen til
nettverkssamlingen
Perspektiver på organisering og samvær i et forsterket støttekontakttilbud for en
utagerende ung mann.
Petter Næss (t.v. på bildet) og Sjur Magne
Nordbø delte erfaringer fra et forsterket
støttekontakt tilbud for en utagerende ung mann.
Der fokuset var hvordan ”møte” denne
ungdommen, og konkrete utfordringer var blant
annet; hvordan sette grenser.
Det å gå inn i en relasjon med denne unge
mannen handlet mye om hvordan unngå å gå
inn i den maktkampen som hadde vært
rammen for hans relasjoner til hjelpeapparatet
hittil. Da blir det ikke bare et fokus at denne
mannen som person skal tre frem for miljøarbeideren. Det
blir også viktig at miljøarbeideren fremtrer som en person for ungdommen slik at Sjur
ikke ble en representant for et system som ungdommen var i opposisjon mot. Miljøarbeidet krevde
bevisstgjøring om egen væremåte og hvordan man håndterte trusler og utagering. En av måte å
forholde seg til det på ble å ikke ”dvele” ved hendelser, men la livet gå videre…..
Praktisk-relasjonell tenkning i møte
med personer med psykiske lidelser
Sigbjørn Vindheim (på bilde) har sin
arbeidserfaring fra psykiatri. Han stilte spørsmål
ved de regelstyrte systemene – om de var til
pasientens beste? I sitt arbeid viste han til
erfaringer hvor reglen rundt pasientene skapte mer
problemer enn de løste.
Medvirkning - mestring - i sammensatte omgivelser - noen tanker og
erfaringer fra mitt arbeid som rådgiver til barn og unge.
Bjørg Rasmussen Hinze arbeider ved Stiftelsen Signo i
prosjektet «Hørselshemmede med autisme».
I arbeidet legges relasjonell tilnærming til grunn med
bevissthet på atmosfære og utvikling av tillitt. En har
fokus på eksistensiell læring, kroppen og
livsverdensontologi. Sentralt i arbeidet ligger bruk av
praksisfortellinger, som i følge Hinze «er et must». Også
ansatte må formidle praksisfortellinger som ledd i sin
kompetanseutvikling, det gjelder å gjøre hverandre gode.
2
3
Ambisjonen om å ha et bevisst forhold til egne verdier og om
hva selvrefleksjon med studentene kan/bør føre til
Håkon Glomma Eriksen er filosof og jobber
også ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i
Lillehammer.
Håkon har også deltatt i treningsopplegget vedr
utvikling av relasjonskompetanse og ser denne
selvrefleksjonen som skjer i treningen som et
uttrykk for den profesjonsetiske ambisjonen om å
ha et bevisst forhold til egne verdier, sett i forhold
til det profesjonsetiske grunnlagsdokumentet.
Han holder nå på med et forskningsprosjekt som
handler om selvrefleksjon hos sosialarbeidere som
forutsetning for relasjonskompetansetrening. (Han
sier imidlertid at han er usikker på om
relasjonskompetanse er et dekkende ord her.) Som
filosof og med veiledererfaringen fra
relasjonskompetanseoppleggene, reises spørsmål
om
hva selvrefleksjonen med studentene kan/bør føre
til:
- er det mulig å tenke seg at det dreier seg om å
utvikle en dypere, sannere eller mer egentlig
fortolking av seg selv (selvet forstått som en
verdiidentitet)
- eller er selvet noe man ikke kan få noen sannere,
dypere eller mer egentlig forståelse av, slik at det
hele handler om å tilpasse studentenes verdier til
de rådende verdiene i feltet?
Hans erfaring er at det både i litteraturen som
brukes og i fagmiljøet er en type vaghet på dette
punktet; det framkommer sprikende forståelse av
hva det vil si å bli bedre kjent med seg selv, og
Håkon mener at valget mellom de to forståelsene
vil ha betydning både for den enkelte students
forståelse av egen prosess, og også for
fellesskapets forståelse av sosialarbeideren som
selvstendig etisk aktør
Det er ulike posisjoner man kan innta, og det har
bl a sammenheng med menneskesyn; hva er et
menneske?
 Har mennesket en identitet som en fiksjon,
en flytende, ikke fast identitet? «Skap deg
selv»-tenkning der du konstruerer deg selv
og stadig kan konstruere deg annerledes.
Det er en forståelse av identitet som noe
det er mulig å fortolke.
 Eller er et menneske en person med mer
varige trekk; verdier, perspektiver,
forståelse, vaner, talenter, evner,
egenskaper?
Han forsøker å besvare spørsmålene, dels gjennom
en kvalitativ undersøkelse blant sosialarbeidere,
og dels gjennom en subjektfilosofisk drøftelse som
sammenholdes med empirien. Den
subjektfilosofiske drøftelsen vil ta utgangspunkt i
en hermeneutisk-fenomenologisk tradisjon, særlig
fra filosofen Charles Taylor.
Hvordan vi arbeider for at studentene skal bli bevisst egen forforståelse og
hvordan den spiller inn i møtet med brukere
Inger Marie Bakke er spesialpedagog og
høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved
Høgskolen i Lillehammer.
Hun arbeider med relasjonskompetanse og har lenge
deltatt i undervisning og veiledning i treningsopplegget
vedr utvikling av relasjonskompetanse. Undervisningen
gis gjennom 3 studieår. De har utviklet et eget opplegg i
2. studieår knyttet til praksis med forpraksisseminar,
arbeid med logger og veiledning i refleksjonsgrupper
basert på observasjon av deres samspill hvor studenter
reflekterer over egen læring, egne forforståelser, verdier og holdninger på bakgrunn av praksisopplevelser.
Teoretiske linker er blant andre Stern og Gerd Abrahamsen og undervisningsopplegget har ledet til et
langvarig utviklingsarbeid om relasjonskompetanse med fokus på selvutvikling og bevisstgjøring av egne
personlige forutsetninger for relasjonelt arbeid (jf boken Aubert & Bakke, 2008 «Utvikling av
relasjonskompetanse».
Studentene - Fra Poeisis til Praxis
”Fra Poiesis til Praxis” er et samarbeid mellom Kompetanseenhet Vest og Høgskolen i Bergen hvor
vernepleierstudenter får anledning til å fordype seg faglig i relasjonell tilnærming. I løpet av praksisen blir
studentene utfordret til å utvikle sine egne refleksjoner og logger. Dette skjer hver mandag og har derfor blitt
døpt ”refleksjonsmandager”. Disse omhandler kvaliteter i møtet mellom student og beboer og blir fremlagt i
plenum. Samtidig er det på refleksjonsmandagene forelesninger med fokus på pedagogisk og filosofisk
litteratur. Kombinasjonen av pedagogiske/ filosofiske tekster knyttet opp mot refleksjoner fra egen praksis/
praksisfortellinger er essensen i prosjektet.
På nettverksamlingen delte studentene, Tina Mari Mørk (fra venstre på bilde til venstre), Camilla Erdal,
Jørn Salvezen, Benedikte Lunde Hvitmyhr, erfaringer fra sin miljøpraksis. De avsluttet sin presentasjon
med å legge frem en logg, for å vise hvordan disse refleksjonsmandagen kan utarte seg. Det gav god respons
fra deltakerne.
4
5
Tillit og frihet i samværet Den gode latteren forbedrer livet
Vernepleierne Ingrid S Åmdal og Elin Synnøve
Braarud sin overskrift var tillit og frihet i samværet.
Med bruk av rollespill fikk de vist konkrete
opplevde situasjoner fra praksis. Ingrid og Synnøve
fikk frem latteren i alle da de med rollespill viste
frem ulike måter å tilnærme seg aktivitet med beoer
i et bofellesskap for personer med moderat til
alvorlig utviklingshemming. Det var allikevel
refleksjonene de vekket i oss omkring bruk av
humor i møte med personer med utviklingshemming
som gjorde sterkest inntrykk. Samtidig som de fikk
frem det positive med bruk av humor fikk de også
gjennom grundig faglige analyser synliggjort
viktigheten av å ha et reflektert forhold til når det er
greit og når det ikke er greit å benytte humor.
Hvordan være leder slik at Leif Olsen Øyen rektor ved Enggrav skole og barnehage snakket
ansatte tør å ta de etiske om det mangfoldet av utfordringer de møtte på skolen, og at det
krevde en stor grad av tverrfaglighet. Som rektor og ansvarlig for
valgene i praksis
ansettelse, hadde han fokusert på å ha en stab som reflekterer denne
tverrfagligheten i møte med utfordringene de stod ovenfor og gi
handlingsrom til å utøve sin faglighet. Han presenterte en liten case,
med en gutt som hadde vert utsatt for en ulykke, var lam for nakken
og ned, hadde lite mimikk, men kunne over tid etablere og
dokumentere måter å kommunisere med denne unge mannen på.
Og med tanke på videreføring fra skole, krever det høy grad av
kreativitet og utholdenhet i personalgruppen. Hans oppgave som
rektor var å sørge for at de ansatte fikk drive sitt faglige arbeid.
Harald Rongved snakket om Dagsverket og viktigheten med å møte
mennesker der de var. Det å tørre, å våge, gutse. At arbeid for veldig mange,
har betydningen av det å ha noe å gå til, det å bli møtt med respekt.
Mye av arbeidet ble å være et filter mellom byråkratiet og arbeideren i
tiltaket.
Dagsverket
Dagsverket ble startet i 2004 som et samarbeid mellom Bergen kommune,
Nav og ALF, og er kopiert av mange andre byer og kommuner rundt
omkring i Norge siden den gang. Målgruppen for Dagsverket er personer i
aktiv rus, og Dagsverket er et dag til dag og time for time tilbud.
ALF og Dagsverket
Den pedagogiske modellen
Marit Pettersen, vernepleier og lektor ved HiB, fortalte om Den
2012
pedagogiske modellen som er utviklet gjennom praksisprosjektet
Fra Poiesis ti Praxis.
Refleksjoner omkring møte med en beboer med særdeles utfordrende atferd
Tore André Strand og Tove Iren Vindenes fra Kompetanseenhet Vest
hadde fokus på hvordan, i arbeid med mennesker, ting aldri kan bli rutine.
Selv om man i dette bofellesskapet hadde bred erfaring med å tenke
relasjonelt/dialektisk, så begynner man på nytt hver gang man møter en ny
beboer. Alle miljøer som ikke med jevne mellomrom blir utfordret kan
tendere til å bli litt selvgod.
En presentert case var en slik utfordring, der man måtte begynne på nytt.
Mye av arbeidet rundt denne beboeren handlet om å endre måten han såg
seg selv på, og hans syn på hva han syntes han faktisk fortjente. Og
hvordan få personalet til å se på denne personen som en som faktisk kunne
klare å endre seg, var en utfordring; se muligheter fremfor begrensninger.
Man bemerked hvordan man har sett endring hos denne personen, etter
hvert som personalet begynte å forholde seg til han som en som kunne klare
å endre seg.
© etiskpraxis
www.etiskpraxis.no
[email protected]
6