Transcript Ferdig rapport fra Jønsrudløkka 2012.pdf

RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET
BARNEHAGEÅRET 2011-2012
JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE
Jønsrudløkka barnehage har tre avdelinger med 45 barn og 12 ansatte. Barnehagen ligger i et etablert
bo og næringsområde i Hamar. Satsningsområdene har vært ulike og i takt med den store utviklingen
på barnehagefeltet.
I barnehagens årsplan står det blant annet:
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn
til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om
likestilling mellom kjønnene. Alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i
felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og
samfunnets forventninger til de ulike kjønnene. Barnehagen har de to siste årene fått midler av
Fylkesmannen for å drive refleksjonsarbeid rundt vår praksis.
Barnehagens Samarbeidsutvalg har godkjent årsplanen.
Barnehageåret 2009-2010 var barnehagen med på et likestillingsprosjekt der vi skulle finne ut om de
ansatte behandlet jenter og gutter forskjellig. Vi fikk midler av Fylkesmannen og Likestillingssenteret var
veiledere og prosessdrivere. Vi valgte å kalle prosjektet vårt ”Gutter og jenter – samma det” Vi valgte å
filme måltidssituasjonene da disse gir best mulighet for analysering.
Det som var synd med fjorårets prosjekt var at prosjektgruppa bare bestod av tre ansatte pluss styrer,
det gav resten av personalet liten innlevelse og glød for prosjektet. Vi hadde Likestillingssenteret på et
personalmøte for å implementere prosjektet til alle og de lyktes med mange gode refleksjonsspørsmål.
Men disse blir lett borte i en travel hverdag når påfyllet ikke er over en periode, og blir bedre
fundamentert. Hele personalgruppa syntes temaet var spennende, men alle ønsket at alle skulle delta i
neste prosjekt, derfor valgte vi å søke om likestillingsmidler også for inneværende barnehageår.
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at likestilling mellom kjønnene skal
gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Det står at personalet må reflektere over sine egen holdninger til
og samfunnets forventninger til gutter og jenter.
Videre står det at barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering (Barnehageloven § 1 Formål).
I tillegg til rammeplanen forholder vi oss til Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring
Det overordede målet i denne planen er et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser
uavhengig av kjønn. Videre skal likeverd og likestilling mellom kjønn ligge til grunn for all læring og
pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring.
Målene for prosjektet var:


At ansatte skal gjøre seg i stand til å reflektere over betydningen av kjønn i deres egen
samhandling med barna.
At de ansatte skal gi barn uavhengig av kjønn de samme mulighetene.
Disse har vi holdt fast på underveis, men utover høsten og i samarbeid med Likestillingssenteret og
samtale med Pia Friis, valgte vi å endre noe på tiltakene.
Tiltakene fra søknaden var:
1. Studiebesøk til barnehager der de har hatt dette temaet likestilling i flere år.
2. Fortsatt samarbeid med Likestillingsenteret, både som prosessdrivere og i forbindelse med
metodeutvelgelse
3. Ekstern foreleser
Hensikten med tiltakene var å øke personalgruppas evne til å reflektere rundt ulike elementer ved
måten vi kommuniserer og reflekterer sammen med gutter og jenter. Prosjektet skulle først og fremst
være praktisk og ikke akademisk. Samtidig skulle det bidra til at vi ble tryggere til å få og gi
tilbakemeldinger på vårt handlingsmønster og våre ulike måter å praktisere likestilling på.
Vi gjennomførte tiltak 1 og 2 etter planen. Tiltak 3 innebar at en ekstern foreleser skulle holde foredrag
for personalet. Vi valgte i stedet å invitere Bergljot Østerås fra Høgskolen i Hedmark til foreldremøte slik
at vi fikk informert om prosjektet og at både foreldregruppa og ansatte fikk glede av foredraget som
handlet om kjønn og likestilling i et barndomsperspektiv generelt, og om barnebøker og utvelgelse av
disse i lys av hvem som er helter og hvordan gutter og jenter framstilles i bøker spesielt.
PROSJEKTET
Som det framgår av søknaden var hensikten med tiltakene i prosjektet å øke personalgruppas evne til å
reflektere ved måtene vi kommuniserte og reflekterte sammen med jenter og gutter. Hvis personalet
utvikler sin evne til å reflektere rundt kjønn, gir dette bedre forutsetninger for å gi gutter og jenter like
muligheter. Vi hadde ikke på forhånd bestemt hvilke eller hva slags arbeidsmetoder vi skulle bruke for å
reflektere og hvordan vi kunne dokumentere at utvikling hadde funnet sted.
På første kveldssamling der hele personalet var til stede fikk vi god hjelp av Likestillingssenteret som
snakket om teori om kjønn, spørsmål rundt egne oppfattninger knyttet til kjønn, og hva vi som
personalgruppe kan og skal se etter. I tillegg hadde vi refleksjon i grupper. Vi hadde også en
informasjonsbit om de to barnehagene vi skulle besøke 2-3 uker senere.
2. januar hadde vi planleggingsdag og var på Likestillingssenteret som deltakere i et pilotprosjekt som
de har utarbeidet sammen med Kunnskapsdepartementet og Dronning Mauds Minne Høgskole. Ved
siden av en teoretisk tilnærming til emnet ble vi introdusert til et verdispill. Dette er utformet som et
kortspill der det står forskjellige påstander på hvert kort. Personalet kan jobbe med spillet i små eller
store grupper og bruke ulike metoder for å få en diskusjon rundt emnet. For vår barnehage har dette
vært et godt supplement til en metode vi har brukt gjennom flere år og som er beskrevet senere i
rapporten som heter De fire hjørner.
Kveldssamling nummer 2 var i utgangspunktet satt til 17. november. Av mange og ulike årsaker ble den
samlingen flyttet til etter jul og vi hadde den 24. januar. Det var en stund siden vi hadde vært på
barnehagebesøk, men vi hadde en fruktbar og engasjert meningsutveksling rundt de to barnehagene vi
hadde vært i. Konklusjonen ble at selv om begge disse barnehagene har en høy andel mannlige ansatte
er det ikke slik at de automatisk blir mer likestilt. På samme kveldsamling fikk vi igjen teoripåfyll fra
Likestillingsenteret, i tillegg til at vi hadde styrer i Utsikten barnehage på besøk for å fortelle om deres
erfaringer med bruk av praksisfortellinger. Denne metoden kan brukes av hele personalgruppa og den
krever ingen teoretiske forkunnskaper. Vi ser muligheten for å utvikle oss ved å få trening i å se og
skrive ned både hvordan de voksne og barna reagerer i ulike situasjoner. Avslutningsvis bestemte vi
oss for at vi også ville bruke denne metoden.
På foreldremøtet i mars ble fokus flyttet til barnebøker og hvem som var helter i det utvalget som er på
barnehagen. Det er ofte stereotype framstillinger av gutter og jenter i barnebøker. Videre ble det
diskutert sammen med foreldre/ foresatte hvem som påvirker de valgene vi tar i forbindelse med innkjøp
av ulikt utstyr. Hvorfor er det slik at matboksene til jentene for det meste er i rosa farger og har
prinsesser på seg, mens for guttene er de blå og svarte med en actionhelt på? Hvorfor lar vi markede
selge oss ”jenteski” og ”gutteski”?
Personalmøtene etter kveldsmøtet i januar har alle inneholdt praksisfortellinger og diskusjoner rundt
kjønn og likestilling. Hele personalgruppa uttrykker at de føler at dette prosjektet er spennende og
lærerikt.
På planleggingsdagen i mai oppsummerte vi årets prosjekt og diskuterte veien videre. Det er stor
enighet om at vi er på vei til å få refleksjoner om hvordan vi møter barna i et kjønnsperspektiv i
hverdagen
Kveldssamlingen med Likestillingssenteret i mai oppsummere aktiviteten for dette året
Teori om praksisfortellinger og refleksjon
Fra boka Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse av Fennefoss og Jansen (2010) hevdes det
at kunnskap utvikles og etableres i individet ut fra samhandling og kollektiv meningskonstruksjon
(Gregen 1995)
Det å reflektere handler om å tenke bakover, tenke i nåtid og tenke framover. (Gudmundsdottir 1997)
sier at refleksjon fungerer først og fremst ved at den problematiserer det tilsynelatende uproblematiske.
En praksisfortelling vil være uproblematisk i betydning at den ikke er problemrettet. Men
analyseprosessen vil problematisere gjennom å belyse den med forskjellig erfaring og ulike teoretiske
perspektiver. Slik sett kan refleksjonen fungere som en kritisk analyse (Juell 2003).
Hva er refleksjon?
Refleksjon er ettertanke.
Barnehagedagen er travel og gir lite rom og tid for ettertanke. Siden et av hovedmålene for vårt prosjekt
var å reflektere over betydningen av kjønn i samhandling med barna, måtte vi gjentatte ganger minne
hverandre på at vi reflekterer for å sikre barnehagens kvalitet i alle sammenhenger.
Ettertanken gir mulighet til å vurdere kvaliteten på arbeidet, men det må settes av tid. Vi opplevde det
som en styrke at hele personalgruppa var med i prosjektet slik at alle hadde ansvaret.
Fremgangsmåte og eksempler på praksisfortellinger
Oftest ble praksisfortellingene til ved at en voksen og et eller flere barn var i samlek. En voksen som
drev med praktiske gjøremål, så som å dekke bord eller legge til rette for aktivitet, overhørte samtalen.
Etterpå ble den voksne som hadde deltatt i leken spurt om hvorfor hun hadde reagert slik, uttrykt seg
sånn eller handlet slik som det ble gjort.
Praksisfortellingene ble til ved at en voksen observerte barn, eller barn og voksne i samhandling.
Deretter ble episoden/ aktiviteten diskutert på avdelingen, i et møte, eller på pauserommet for så å bli
skrevet ned som en praksisfortelling.
Eksempler på praksisfortellinger:
5-åringen på skøyter
2 jenter og 7 gutter skal gå skøyter. Jentene setter seg ytterst på benken alene. Gutta setter seg midt på
og spør en voksen om hjelp med en gang. Jentene ordner alt selv, alle gutta får hjelp.
Karneval
Gutt 4 år spør en voksen om hva hun skal være på karnevalet. Hun svarer: ”Sjørøver, tror jeg?”
”Neihei, det kan du ikke”
”Hvorfor ikke det?”
”Ja, 0g hva så?”
”Jenter kan ikke være gutter, du må være prinsesse”
Utelek
”Så, flink du er til å måke snø” sier en voksen til en på 20 måneder
”Er det sånn pappa gjør hjemme”
Lek i sandkassa
To gutter på 4 år leker i sandkassa.
”Kan du hente flere båter?” spør en av guttene en voksen.
Den voksne henter en rosa båt og gir den til den ene gutten. Gutten ser rart og spørrende på den
voksne, og tar ikke imot båten. Så rekker den voksne fram en blå båt som gutten blid og fornøyd tar
imot. Deretter rekker den voksne fram en rosa og en blå båt til den andre gutten, gutten velger kjapt den
rosa og leker fornøyd.
Alle disse praksisfortellingene er eksempler på at vi har, både barn og voksne, holdninger og erfaringer i
forhold til kjønn som vi trenger å jobbe med. Fortellingene har blitt diskutert i avdelingsmøter og på
personalmøter. For å sikre oss at alle ansatte er aktive i diskusjonen rundt praksisfortellingene har vi
brukt metoden ”De fire hjørner”. En fortelling blir lest opp og det blir foreslått fire ulike løsninger, de
ansatte går til det hjørnet hvor løsningen stemmer med deres oppfattning. Alle får anledning til å
argumentere for sitt standpunkt og det gis mulighet til å skifte mening etterpå hvis det er ønskelig for
noen.
På avdelingsmøter har de ansatte analysert sine praksisfortellinger og funnet handlingsmønstre de
ønsker å endre på. Det kan for eksempel være:
- hvis en gutt har fått hjelp, skal en jente også få det.
- At alle barna uavhengig av kjønn skal prøve litt selv før de får hjelp
Forankring av arbeidet
Hele personalgruppa er motivert for å arbeide med liksetillingsperspektivet i pedagogikken og gir uttrykk
for at de utvikler seg i tanke og handlemåte. Dette har vi oppnådd ved at hele personalgruppa var med
på studietur og kveldsmåtene med Likestillingssenteret, slik at når vi diskuterte dette på avdelings eller
personalmøter var stoffet kjent, Videre er ikke metoden praksisfortellingen vanskeligere enn at alle etter
hvert får det til. Noen perioder har hverdagen nok med sitt og da er det enda viktigere at likestilling er på
sakslisten til alle personalmøtene slik at vi kommer på sporet igjen.
Vi må til stadighet minne hverandre om og hjelpe hverandre slik at vi handler i tråd med rammeplanens
intensjoner og de verdiene vi vil fylle vår barnehage med. Vi vet nå at flere mannlige ansatte ikke
nødvendigvis fører til mer likestilling, men at vi, både menn og kvinner må være bevisste, kunne stoppe
opp og reflektere over det vi sier og gjør og tilegne oss kunnskap for at utviklingen skal fortsette. Vi har
forankret prosjektet i årsplanen og fått med foreldre/ foresatte som synes at det er viktige verdier vi
arbeider med, se rapportens begynnelse. Så selv om vi ikke får jobbet like mye med prosjektet hele
tiden vet vi at når alle er med er det lettere å holde hjulene i gang.
Barnehagekonferanse i Hedmark
7. juni 2012 arrangerte Likestillingssenteret i samarbeid med Fylkesmannen, Høgskolen i Hedmark,
Utdanningsforbundet, Hamar, Stange og Engerdal kommuner en konferanse med tittelen Prinsesse
eller pirat. De barnehagene som har deltatt i prosjektet inneværende år var bidragsytere i denne
konferansen. Barnehagene i Engerdal hadde fokus på praksisfortellinger og hva de hadde lært av det,
mens Utsikten og Jønsrudløkka barnehager snakket om hvordan det var å drive likestillingsarbeid i
barnehagen og hva vi hadde funnet.
Veien videre
Vi synes at vi har kommet veldig godt i gang med å være en ”likestillingsbarnehage” Vi mener det er
viktige spørsmål vi belyser og vi er alle enige om at vi har lyst til å fortsette. Emnene å ta fatt på er
mange, og vi håper at vi kan jobbe med dette til neste år også.
På foreldremøtet i mars ble flere av de ansatte veldig nysgjerrige på bøker i et likestillingsperspektiv, og
vi har lyst å se på barnehagens bokutvalg med likestillingsbriller på neste barnehageår. I tillegg hadde
det vært interessant å gå til innkjøp av bøker som har utradisjonelle kjønnsroller og involvere barna i
dette slik at deres medvirkning blir ivaretatt. Videre kan vi tenke oss å se på vennskap på tvers av
kjønn og å la barna få delta mer i prosessen om hva vi skal gjøre for at gutter og jenter kan være
venner. Gå til innkjøp av bøker som viser vennskap på tvers av kjønn og etnisitet.
Vi ønsker å fortsette å bruke praksisfortellinger i det videre arbeidet, og det kunne være aktuelt å gå på
kurs for å bli dyktigere til det. Kari Pape har blant annet kurs som går på:
 Hvordan bruke praksisfortellinger i arbeidet med å skape refleksjon hos alle og derved utvikle
de voksnes kunnskap og kompetanse?
 Hvordan bruke praksisfortellinger systematisk i arbeidet med å vurdere egen innsats i forhold til
rammeplanens krav? Lær å se sammenhengen mellom det du sier og det du gjør!
 Hvordan bruke praksisfortellinger i forhold til medvirkning og vennskap.
 Hvordan involvere hele personalet i arbeidet med å utvikle barnehagens pedagogiske praksis?
Samlinger
Nedenfor er det listet opp hvor mange treffpunkter vi har hatt i inneværende prosjekt
1. Kveldssamling 18. oktober
2. Studietur 4. november
3. Planleggingsdag 2. januar. Deltatt som pilotdeltaker på kurs ved Likestillingssenteret som står
for dette i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Dronning Mauds Minnes Høgskole
4. Kveldssamling 24. januar
5. Foreldremøte 1.mars
6. Kveldssamling 23. mai
7. Likestillingskonferanse 7. juni
Se vedlegg for gjennomføringen av disse dagene samt øvrige kommentarer i rapporten som henspeiler
på samlingene.
Personalmøter

9. januar

februar

15. mars
På disse personalmøtene hadde vi en 15-20 minutters sekvens der vi diskuterte og snakket om
prosjektet
Samlinger på Likestillingssenteret

2. februar

22. mars

25. april
Møter i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av likestillingskonferansen 7. juni.