Slide 1

Eksempel på en
relasjon.

Med fokus på relasjoner og kommunikasjon

Modul 1 for PPT.
Onsdag 20.06 – 2012.
Erik Nordgreen –
Lillegården kompetansesenter.


Slide 2

DEFINISJONER
«Hvordan vet man at man fisker når man
ikke får fisk…?»


Slide 3

HVA ER VEILEDNING
Beskriv «veiledning» med max 3 enkle
setninger. Bruk gjerne verb.
1: Individuelt – 4 minutter
2: Gruppen – 7 minutter
3: Plenum


Slide 4

Veiledningstradisjoner
Terapitradisjonen:

Håndverkstradisjonen:

Få fram veisøkers egne opplevelser,
erfaringer og tanker om
utfordringen, for å bli bevisst
handlingsvalg som foreligger.

Modell-læring, bidrar med
kunnskap og erfaringer, viser
hvordan, gir eksempler,
råd, korrigerer, roser.

Lytte og støtte

Veisøker lytter, prøver ut i egen
praksis.

Refleksjon og handling:

Eksperttradisjonen:

Fremme refleksjon over praksis.
Skape sammenheng mellom
• teori og praksis.
• det de sier de gjør og det de gjør.

Den som har «sikker» kunnskap.
Den klienter og pasienter er overlatt til
å stole på.

Få fram begrunnelser for handlinger.

De som tester, diagnostiserer og
foreskriver rett medisin og tiltak.


Slide 5

En touch av veiledning…
.


Slide 6

Komplementære
innspill

.
STRUKTUR

Positiv bekreftelse.

RELASJONER


Slide 7


Slide 8

Hvem er dette….?
.


Slide 9

Relasjonskompetanse.
 ”Relasjonskompetanse er veien å gå for å
kjenne folk og lede dem ved interesse og
kjærlighet for deres person.
 Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner,
kunnskaper og holdninger som etablerer,
utvikler, vedlikeholder og reparerer
relasjoner mellom mennesker .
 Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner.
Den gir grunnlag for forutsigbarhet, og for en
grunnleggende tro på at motparten har gode
hensikter med sine handlinger. (Spurkeland).


Slide 10

Aktørperspektivet sin relevans for
relasjonsbygging.
1.



2.



3.



Motstand, barrierer og boikott.
Hvem definerer fenomenet.
Hvem definerer seg som den som boikotter.

Identifisere rasjonale.
Tilsynelatende motstand kan ha en anstendig begrunnelse.
Denne kan etterspørres.

«Den Gode Hensikt»
Gode intensjoner foreligger ofte - noen ganger i kamuflert utgave.
Gode intensjoner kan skapes.

Antagelsen om at verden kan se annerledes ut
fra andres ståsted er avgjørende.


Slide 11

Paulo Freire.
«De undertryktes pedagogikk.»
Deltakelse.
Nysgjerrighet
Kraft til forvandling
ETIKK


Slide 12

Mulige utfordringer
LP-veiledning balanserer mellom å:
 Anerkjenne god praksis
 Utfordre uhensiktsmessig praksis

Få møtepunkt mellom veileder og gruppen:
 Ryddig samarbeid fremmer god relasjon
 Relasjonsbygging trenger ikke være tidkrevende

Prioritere hva en skal velge å adressere:
 Mottatt veiledningsgrunnlag eller egen agenda.
 Veileder og gruppen kan se ulike behov.

Sikre gruppeleder sin legitimitet.
 Egne treff med gruppeleder.
 Kontakt med skolens ledelse.


Slide 13

Profesjon og Makt.
 Den profesjonelle part har hovedansvar for relasjonen.
 PPT og Skole er begge profesjonelle parter.
 Prinsipielt kan en likevel tenke at veileder er den
hovedansvarlige for at gode relasjoner utvikles.
 I et pragmatisk lys viser det seg hensiktsmessig.
Urettferdighet kan bli en forutsetning.


Slide 14

Ulike perspektiver på
handlinger og læring.
Kontekst

System

Læringsmiljø
Hjemmeforhold

Personen i samspill med
de ulike sosiale
systemene.
Omfatter alle de tre
perspektivene.

Relasjoner

Individ

Aktør

Personens individuelle
forutsetningerStabile handlingsmønstre
Diagnoser

Personens
virkelighetsoppfatning,
selvoppfatning og
mestringsstrategier
14


Slide 15

Et samarbeid i vranglås.
Veileder usikker på sin rolle.
Lite struktur i møtet.

Lærerne opplever at LP er
bestemt uten deres medvirkning.

Veileder og lærerne kjenner
Ikke hverandre.

Manglende plan for når
Gruppen skal ha veiledning.

Veileder kan ikke analysemodellen
godt nok.

Lærerne ønsker sakkyndig
vurdering.

Gruppen ønsker
ikke veiledning

Lave forventninger til PPT

Lærerne opplever
Veiledning som kritikk.
Lærerne er redd for å vise at de
Ikke kan analysemodellen.
PPT omtales negativt ved
denne skolen
Gruppeleder føler seg litt
overkjørt.

Veileders rolle ikke godt nok avklart.


Slide 16

Struktur, verktøy og saker
LP-grupper kjennetegnes ved:
 En definert møtestruktur



Bruk av analysemodell
Saker knyttet til enkeltlærers pedagogiske praksis.

Noen grupper praktiserer:




Utydelig møteledelse
Generelle diskusjoner og gode tips
Tar opp omfattende felles utfordringer.

LP-veiledning fokuserer disse tre områdene.
 Veileder og gruppen trenger felles forståelse.
 Veileder kan be om tillatelse til å utfordre.


Slide 17

Veisøker:
Du er lærer i 9 klasse på Tiriltutten skole. I klassen går Ramona. Hun
skaper mye uro og får andre med seg. Hun går rundt i klassen, svarer
frekt og protesterer på det meste. Hun presterer lavt i de fleste fag.
Men i engelsk utmerker hun seg med gode ferdigheter. De timene hun
er alene med assistent er klassen litt roligere.
Du tenker at Ramona og klassen vil ha best av at hun får flere timer
utenfor klassen.
Samtidig er du interessert i at hun oppfører seg bedre og lærer mer i
timene dine.
Utfordringen legger du frem i LP-gruppen.

VELG:
1. Veisøker
2. Veileder
3. Gruppeleder
4. De andre er vanlige gruppemedlemmer.
LAG:
1. Problemformulering
5 min
2. Målformulering
5 min
3. Analyse med opprettholdende faktorer
20 min
4. 2-3 tiltak med logisk tilknytning til noen av de opprettholdende
faktorene.
10 min.


Slide 18

RELASJONSKOMPETANSE OG
SOFT-SKILLS.
DESIGN, SYTRÅD OG ASKØYFERGEN.

Affektiv inntoning – Daniel Stern
Digital og analog kommunikasjon – Gregory Bateson


Slide 19

Triangulære relasjoner:
.
Per

Lise

Glenn Gordon


Slide 20

FINN SKAARDERUD
”Det

undrer meg mye hvordan forestillingen
om det selvstendige individ har oppstått.
De eneste selvstendige individer jeg kjenner
er muligens autister.”

Finn Skaarderud.


Slide 21

Generelt om kommunikasjon

 Fra latin: communicare,
«gjøre felles»
 Kommunikasjon er
uunngåelig
 Mer enn utveksling av
informasjon


Slide 22

Hvordan skape en forskjell som
utgjør en forskjell?
Spørsmål som kan tilføre ny
informasjon (Etter Liv Gjems
1995)
 Spørsmål som utforsker
forskjeller
 Effektspørsmål
 Triadiske spørsmål
 Hypotetiske spørsmål


Slide 23

Spørsmål som utforsker forskjeller
Dette innebærer å stille spørsmål om forskjeller mellom:
 Personer: ”Hvem blir mest berørt av…”, ”Hvem reagerer sterkest…”
 Relasjoner: ”Hvem har best kontakt med eleven…”, ”Når snakker du
greit med denne eleven”
 Ideer, Observasjoner, vurderinger og verdier: ”Hvordan forklarer
foreldrene oppførselen…”, ”Hva gjør han i gymtimene..»
 Opplevelser knyttet til fortid eller framtid: ”Hvordan opplevde du
endringene i klassen…”, ”Hvordan har du endret deg…”


Slide 24

Hensikten med utforskende
spørsmål
 Få tak i ulikheter i
forståelse/tenkesett
 Avdekke forskjeller i teoriog praksissyn
 Påpeke nyanser og
synliggjøre nye
handlingsalternativ


Slide 25

Effektspørsmål
 Handler om hvilken virkning en væremåte, handling eller
framgangsmåte kan ha på andre.
 ”Hvordan tror du de andre elevene vil reagere på dette?”

 Handler om hvordan andres væremåte og handlinger har
effekt på en selv:
 ”Hvordan synes du denne atferden har innvirket på din
hverdag?”

 Avgjørende å få innsikt i hvordan man påvirker og blir påvirket
her og nå.


Slide 26

Hensikten med Effektspørsmål
 Klarlegge gjensidigheter i
hendelsene.

 Oppmerksomheten rettes mot
det veisøker har observert hos
seg selv og andre.
 Spørsmålene beveger seg i
nåtid, ikke mot hensikter bak
handling.


Slide 27

Triadiske spørsmål
Fokuserer på hvordan en tredje part forstår, eller
reagerer på samhandling mellom to andre.
 "Hvordan tror du din "to-lærer" reagerer på den måten du
forholder deg til Ronny på?"

 "Hvordan tror du Ronnys foreldre forholder seg til det han
sier hjemme om «matte»-timene?”
 ”Hva tror du moren tenker om at du aldri spør henne om
noe som har med sønnen å gjøre?


Slide 28

Hensikten med Triadiske spørsmål
 Å få fatt i hvordan en situasjon
eller relasjon mellom to påvirker en
tredje person
 Hvilke effekter tredje parts
reaksjoner har på deltakerne som
er oppe i saken

 Ved bruk av triadiske spørsmål
økes deltakernes evne til å bli sin
egen observatør. Refleksivitet

How birds see the world


Slide 29

Hypotetiske spørsmål
 Framtidsorienterte spørsmål som skal stimulere
til å overveie alternative muligheter
”Hvis du skulle endre på dine rutiner, hvordan ville du
gå fram?”
”Hva skal til for at du skal oppleve forbedring?”

 Kan også få fram forskjeller mellom nåtid og
framtid.
”Om du lar saken være, hvordan tror du det vil være
om seks måneder?”


Slide 30

Hensikten med Hypotetiske
spørsmål
 En friere refleksjon over hva
som betyr noe her og nå.
 Synliggjøre nye
innfalsvinkler og
handlingsalternativer.
 Letter å løse seg fra en
fastlåst situasjonsforståelse.


Slide 31

I PRAKSIS
Gruppesamtale:
Diskuter hvordan man kan bli dyktigere til å
stille gode spørsmål i praksis (15 min)


Slide 32

SLIDING DOORS.
Gerald Patterson:
”Coersive circles;
Tvingende
Samhandlingsmønstre.”


Slide 33

Noen sier den forbaskede
LP- veiledningen ikke funker


Slide 34

POENGET
.


Slide 35

TUSEN TAKK!
.


Slide 36

Litteraturliste

 Andersen, Tom (1994) Reflekterande processer.
 Eliassen, Helge og Jaakko Seikkula(red.) (2006) Reflekterende
prosesser i praksis. Universitetsforlaget: Oslo
 Gjems, Liv (1995): Veiledning i profesjonsgrupper. Et
systemteoretisk perspektiv ¨på veiledning. Universitetsforlaget
 Hattie, John (2009): Visible learning. Routledge
 Hellesnes, Jon (1995) Ein utdana mann og eit dana menneske. I:
Dale, Erling Lars (red): Pedagogisk filosofi.
 Rassmussen, Jens (1998): Sosialisering og læring i det refleksive
moderne. Cappelen Akademisk forlag: Oslo
 Schaanning, Espen (1997): Vitenskap som skapt viten.
 Tinnesand, Torunn & Sandra Val Flaatten (2006) Læring,
kommunikasjon og samspill i lærergrupper.