Transcript Mens gresset gror dør kua

14
AKTUELT
computerworld norge
Nr. 12 • fredag 22. MARS 2013
kua dør: Norge trenger en it-minister med myndighet for å sette fart på
Foto: Istock
den offentlige digitaliseringen, skriver Arve Føyen.
Mens gresset
gror dør kua
Siloene i stat og kommune, og «not invented here»
er til hinder for effektiv forvaltning
I CW 15. mars stiller valgforsker Frank H Aarebrot spørsmålet om
norsk it-bransje er en «gjeng med inkompetente tullinger». I samme
artikkel tar Jan Oluf Brodersen (it-direktør i Nokas og formann i
Dataforeningens It-politiske råd) til orde for sterkere styring av det
offentliges it-satsninger, blant annet gjennom etablering av en egen
it-minister. Som medlem av It-politisk råd i Dataforeningen, er jeg
helt enig med Jan Oluf Brodersen.
Etter å ha fulgt utviklingen av it-satsningen i forvaltningen (både
stat og kommuner) på nært hold siden jeg begynt min yrkeskarriere
i Statens Rasjonaliseringsdirektorat i 1974, er jeg lite imponert over
evnen til å samordne på tvers av sektorgrensene (siloene) i staten —
og verre blir det i forhold til kommunene.
I CW den 8. mars kunne vi for eksempel lese at Statens Kartverk
(SK) kan ta i bruk en nesten ferdig løsning for digital tinglysning
som er utviklet av Norsk Eiendomsinformasjon AS — men at de
ikke vil. De vil sitte på gjerdet til de får bevilget noen hundre millioner kroner til et eget prosjekt som er mer omfattende, og som ifølge
Kartverks-direktøren skal bli mer
avansert, og hvor man i tillegg
skal vurdere helheten i arbeidsprosessene. Nok et gigaprosjekt i
det blå?
Det er grunn til å
tro at det generelle forhandlingsklimaet mellom Statens
Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon foreløpig ikke er av de beste.
nn Hvorfor ikke bruke noen få
millioner nå - og vinne erfaring
- parallelt med at man søker om
midler til superprosjektet? Da
kan man kanskje få både i pose
og sekk, og til sist en mer helhetlig løsning som bygger på erfaringsmateriale vunnet på kort sikt?
Det hører med til historien at Norsk Eiendomsinformasjon er heleid av staten ved Nærings- og handelsdepartementet (NHD), og at
de nettopp har vunnet en rettssak mot Statens Kartverks eier Miljøverndepartementet om fastsettelse av betaling for tinglysningsoppdrag de gjorde for Statens Kartverk i 2011 og 2012.
Dommen klargjør at Staten ikke hadde anledning til å vedta (ensidig forvaltningsvedtak) størrelsen på de vederlagene Norsk Eiendomsinformasjon er avkrevet for grunnboks- og matrikkeldata (offentlige data, som etter offentleglova skal stilles til rådighet mot et
rimelig vederlag for fremstilling av rådataene). Domstolen har lagt
til grunn at vederlagenes størrelse skulle fremforhandles i avtale
mellom partene. Vedtakene om at NE skulle betale totalt 111,5 millioner kroner til Statens kartverk for data for disse to årene er gjennom dommen kjent ugyldige.
nn Det er grunn til å tro at det generelle forhandlingsklimaet mellom Statens Kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon foreløpig ikke
er av de beste. Statens Kartverk er underlagt Miljøverndepartementet og Norske Eiendomsinformasjon er et aksjeselskap heleid av
Nærings- og handelsdepartementet.
Miljøverndepartementet vil ikke forhandle — de har nå bedt
domstolen å fastsette den prisen Norsk Eiendomsinformasjon skal
betale. Det bør bli langt under 111,5 millioner. Mens gresset gror,
dør kua — og it-bransjen får skylden. Kanskje vi trenger en it-minister med en viss myndighet til å samordne og skjære igjennom?
Arve Føyen, advokat og medlem av It-politisk råd i DND
aktuelt
nn Advokat Arve Føyen
er spesialist på it-juss
og har jobbet tett på
it-bransjen i en årrekke.
FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
VARSLAR SKULEREFORM: Utdanningsforbundet likar ikkje ideen om å fjerna studeførebuande for yrkesfagelevar.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) presenterte den nye stortingsmeldinga sist fredag.
Studieplass
med fagbrev
Kunnskapsminister
Kristin Halvorsen vil
bana direkte veg frå
yrkesfag til bachelorgrad i it.
HANNA MARIA VAN ZIJP NILSEN
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil utvida ordninga der
elevar med fagbrev kan søkja på
ingeniørutdanning, utan eit tredje
påbyggingsår. Fleire høgskular i
landet har alllereie innført
ordninga, kalla y-vegen.
Men reaksjonane er blanda.
— Me er i dialog med
bransjane og lærarar om korleis me skal gjera det på en
best muleg måte, seier Halvorsen til Teknisk Ukeblad.
utdanningane — og at alle som
høgskulelektor for datafag ved
byrjar høgare utdanning skal
Høgskolen i Gjøvik, Frode Haug.
vera studieforebudde.
— Det fungerer
Derfor heng det ikkje
utvilsamt svært godt å
saman når regjeringa
spreia faga ut over skunå opnar for at elevar
leåret, før studentane UTDANNING
med fagbrev kan byrja
følgjer eit normalt løp.
rett i studium på høgskular og uni— Perfekte kandidatar
versitet, seier leiar Ragnhild Lied,
som elles er positiv til mange av
Konsulentselskapet Steria har
forslaga i stortingsmeldinga.
rekruttert mange nyutdanna frå
[email protected]
Høgskolen i Gjølvik. Kandidatar
med yrkesretta bakgrunn og ingeniørutdanning er svært attraktive,
Y-vegen
ifølgje rekrutteringsansvarleg,
Christina Ohr, som særleg hentar
n Studentar med fagbrev innan
studentar med it-bachelor i drift
IKT, byggfag, elektro, flyteknikk
eller industriell produksjon
kan komma rett inn på ingeniørstudium. Manglande fag kan
takast via forkurs og undervegs
i studia.
n Utanom ingeniørfag gjeld
ordninga også sjukepleie,
Christina Ohr, Steria
landbruk, maritim industri og
til infrastrukturavdelinga i Steria.
havbruk.
Det er sjølvsagt den toårige
n Y-vegen finst allereie på
praksisen som gjer susen.
mange studiestader. Høgsko — Desse studentane har god
len i Telemark og Høgskolen i
kompetanse og mykje relevant erGjøvik tilbyr IKT-utdanning via
faring, sidan dei allereie har vore
y-vegen.
ute i arbeidslivet. Det er ein perfekt
n Kunnskapsdepartementet la
kombinasjon for oss, seier Ohr.
fredag fram stortingsmelding
nr. 20 «På rett vei. Kvalitet og
— Heng ikkje saman
mangfold i fellesskolen», som
Utdanningsforbundet er ikkje nøgvarslar omlegging i skulestrukde med ordninga.
turen.
Kjelde: Teknisk Ukeblad
— Me er opptatt av kvalitet
og Utdanningsforbundet
og innhald i dei studieførebuande
POLITIKK
Desse studentane
har god kompetanse
og mykje relevant erfaring.
— Fungerer godt
Høgskolen i Gjøvik har hatt yveg-ordning sidan 2008. Fråfallet
minka då høgskolen gjekk bort frå
sommarkurs i forkant av studia, og
laga eit alternativ opplegg fordelt
over heile det første året. Resultatet er eit ekstra tøft førsteår for
yrkesfagstudentane med mykje å
ta igjen innan realfag, i tillegg til
tung teori.
— Me hjelper dei opp på same
nivå som andre studentar, seier