Transcript Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn
Organ for Norges Samemisjon nr. 5 – 2011 Årgang 86
t4BNFOFT7FOOOS
Misjonen i Lovozero
Av Natalia Djusjilova, diakon i Revda Mars 2011
Aktivitetene til Norges Samemisjon i Lovozero distriktet
begynte på 90-tallet. For landsbyboerne i Revda var det
svært betimelig.
På den tiden hadde det utviklet seg en ekstremt vanskelig
situasjon på hjørnesteinsbedriften i Revda, også kalt
kombinatet. Arbeiderne på fabrikken hadde ikke fått lønn
på 6 måneder. Zinaida Ivanovna Makarova som arbeidet
ved kombinatet (leder av gassanalyselaboratoriet) og som
også var leder for OOSMOs avdeling i Revda (Murmansk
fylkes sameforening), reiste til Lovozero en dag i 1996
i forbindelse med arbeid i foreningen. Der møtte hun
Sigfred Giskegjerde.
Gud så vanskelighetene til innbyggerne i landsbyen
vår, og arrangerte et møte mellom to mennesker fra
forskjellige land for å hjelpe det nødlidende folket.
Tilsynelatende så det ut som det var tilfeldigheten som
gjorde at de møtte hverandre, men var det Guds plan.
Gud vil alltid hjelpe folk, uavhengig av hvilket land de
bor i, uansett nasjonalitet, uavhengig av deres religion.
Mennesker som enda ikke har møtt Gud, tror at dette
møtet skjedde ved en tilfeldighet, kristne forstår at dette
var Guds vilje.
Zinaida Makarova fortalte Sigfred om situasjonen ved
kombinatet, om den vanskelige situasjonen for folk i
Revda. Sigfred reagerte umiddelbart med beslutning om
å åpne et suppekjøkken i Revda. Norges Samemisjon
var ikke juridisk formalisert i Russland enda, så det var
ikke mulig å betale for måltidene gjennom banksystemet.
Men hjelpen var nødvendig straks, fordi barna var sultne.
Og ennå i dag husker Zinaida hvordan Sigfred stolte
på henne. Han var ny og ukjent i Russland, men han
betrodde henne store summer til å betale for maten på
suppekjøkkenet. Og mange barn fikk mat og hjelp. Vi
takker Gud for hans hjelp gjennom Norges Samemisjon.
På grunn av dette fortsatte barn i Revda å leve og vokse.
Og hva er mer verdifullt enn menneskeliv?
Suppekjøkkenet for barn fra fattige familier i Revda
fungerer den dag i dag, og det er på grunn av det norske
folk. Takk til misjonen og dens norske givere høres fra
lærere i skolen, fra sosialarbeidere og fra barnas foreldre.
Vi takker Gud for Hans omsorg for oss, barn og beboere
Revda og Lovozero. Takk til dere i Norge, dere er Guds
utvalgte assistenter!
I dag får ca 100 barn fra fattige familier 3 næringsrike
måltider pr uke på suppekjøkkenet Det er barn fra
familier der foreldrene eller en av foreldrene ikke jobber,
barn fra vanskeligstilte familier som blir oppdratt av
bestemødre. Lærerne på skolen er med på å bestemme
hvem som skal få hjelp.
Også voksne i vanskelige livssituasjoner får hjelp.
Tidligere i år kom en kvinne til suppekjøkkenet med et
barn på ett år. Hun hadde giftet seg med en mann fra
Revda som hadde en leilighet i her, men denne leiligheten
var ubeboelig, uten strøm og vann. Uten andre muligheter
kom denne kvinnen og barnet til Samemisjonens
suppekjøkken. For å få hjelp i Russland trengs det mange
papirer og ”sertifikater”. Mennesker i akutt krise må få
hjelp fort. De som ber om hjelp på suppekjøkkenet er
trengende mennesker, og de mottar denne hjelpen
umiddelbart!
Her ser du
Julia og
barnet.
Her ser du Vanja. Gutten bor hos mor. Foreldrene er
skilt. Faren jobber ikke og betaler ikke barnebidrag.
Foruten Vanja har familien et barn til på fem år. Barnas
mamma arbeider i fabrikken Karnasurt, en gruveog anrikevirksomhet. I løpet av de siste 8 årene har
kombinatet
for
første gang hevet
lønningene
med
7%. I løpet av disse
åtte årene har de
kommunale tjenester
økt mer enn det
dobbelte. Alle de åtte
årene har prisene
på matvarer økt.
Fabrikkarbeiderne
er underbetalt med
en lønn tilsvarende
eksistensminimum
4BNFOFT7FOOOSAt
På lederplass
I dette nr kan du
LESE OM:
Det knaker i skuta
Mat til sultne barn på
Kola
2
Sangkveld i Østfold
6
Radio DSF på
tur i Israel –
med avduking av
tavle med Fadervår
på samisk
7
Kretsmøte i
Stavanger krets
8-9
Program for
landsmøte
Kretsmøte i
Sørlandets krets
9
10-11
Bønnesvar
11
17. mai i Lakselv
på 60 og 70 tallet
12-13
En fin og kjær salme 13
Om mulig underslag i
Samemisjonen
14
Fra vinterstevnet i
Kautokeino
15
Kretsmøte i
Trøndelag krets
16
Forsidebildet
Forsidebilde er tatt av Jan Lian
og viser Fadervårtavle på samisk i
Jerusalem
Mange av dere vet at det har knaket
en god del i samemisjonsskuta de
siste ukene. På bakgrunn av en
intern gransking kom det fram at
det var en meget stor differanse
mellom det beløpet Kolasekretæren
hadde mottatt fra Hovedkontoret
i Trondheim de siste 3 år, og det
regnskapet
regnskapsføreren
i
Lovozero la fram. Differansen var
på flere mill. kroner, og det var klart
at kolasekr. kom i fokus med en gang.
Landsstyret behandlet saken på sitt
møte 14.-15. april, og etter intense
drøftinger foreslo ass. gen.sekr. Thor
Henrik With at det skulle etableres
et kriseteam som skulle følge opp
saken. Forslaget fikk tilslutning, og
teamet har hatt flere møter pr. uke,
både sent og tidlig.
Landsstyret fant det tjenlig å sende
ut en pressemelding om saken like
etter påske, med etterfølgende
pressekonferanse. LS valgte åpenhet
framfor taushet, og LS mente at
åpenhet om saken ville være tjenlig
både på kort og lang sikt.
Det er klart at den informasjon som
ble sendt ut 3. påskedag skapte både
forskrekkelse, sinne og bedrøvelse.
Det var nesten vanskelig å tro det
som ble sagt og formidlet. Her hadde
vi med en mann å gjøre som vi satte
høyt på mange måter. Han har vært
en skattet predikant som har maktet å
løfte forsamlinger til begeistringens
høyder når han la ut Ordet og fortalte
engasjert om arbeidet på Kola. Og nå
var han beskyldt for å ha holdt unna
penger som skulle gå til Kolaarbeidet.
Nei, det var ikke til å tro!
Før vi sier mer om denne sak, vil
vi presisere at Kolasekretæren er
mistenkt, men ikke dømt. Og den
saken vi omtaler befinner seg i
første fase av en gransking. På den
bakgrunn må vi være forsiktige med
tanke på de ordene vi bruker.
Saken hadde imidlertid et slikt
omfang at Landsstyret fant det
nødvendig å melde kolasekr. til
politiet, for om mulig å komme til
bunns i saken. Økonomiavsnittet
i Sør-Trøndelag politikammer har
begynt å arbeide med saken. Politiet
erkjenner at saken rommer spesielle
utfordringer, idet det er tale om en
virksomhet i et annet land.
Vi her ved Hovedkontoret ønsker
ikke å bruke den tunge hammer i
forhold til kolasekr. Det vi framfor
alt ønsker er å få kolasekr. i tale og få
vite sannheten. Sannheten frigjør, og
vi ønsker å gå videre på sannhetens
grunnvoll. Og midt i dette ønsker vi
å utfordre våre venner til å be sterkt
og inderlig for kolasekr.
I denne krisetid for Samemisjonen
har vi bl.a. bestemt oss for disse
framtidsrettede tiltak:
- Vi har etablert nye og tryggere
rutiner for overføring av midler fra
Norge til Kola
- Vi vil arbeide for å få godkjent en
ny søknad om 3 nye år i Russland
- Vi vil følge opp arbeiderne på Kola
tettere enn før
- Vi vil følge opp det humanitære
arbeid så langt vi makter i den
nåværende situasjon
- Vi vil følge opp samarbeidet med
Ny Begynnelse
- Vi vil sende info-brev til vennene
i Norge angående den videre
utvikling i Russlandsarbeidet
* En mann i Bergensområdet sa det
slik for noen dager siden:
”Vi må ikkje slutta å gje pengar til
Samemisjonens arbeid i Norge og
på Kola. Eg hadde tenkt å senda
1000 kr til misjonen i dag, - men
no sender eg 2 (d.v.s. 2000)!”
Det var frisk respons!
Magne Gamlemshaug
t4BNFOFT7FOOOS
Rohkos
ROHKOS JA RÁHKISVUOHTA
Joh. 16, 23b – 28
¢álli: Alf K Tellefsen Ill.:Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen
JiVWWDãD VX )LOLS MHDUDL ³ -XV GRQ
RVNNXW RSSD YiLPPXVWDW GH RDþþXW
JiVWWDãXYYRW´ 'H ERÿLL LPDãODã
YiVWiGXV³0XQRVNNXQDKWH.ULVWXV
OHD,SPLOD%iUGQL´
*XODL JR GiW YiVWiGXV JDåDOGDKNLL"
*R )LOLS JXODL YiVWiGXVD GH VRQ
JiVWWDãLL JRQDJDVEiOYDOHDGGML $SG
8, 26 – 40). Dát nanne dan teavstta
VLVGRDOX ³ÈKþþL LHã UiKNLVWD GLQ
Jesus aiddofal dárbbašiige fámu vai GDQQH JR GLL OHKSHW UiKNLVWDQ PX
gierdá gillámuša. Nu miige beassat MD RVNRQ DKWH PXQ ERDÿiQ ,SPLOD
rohkadallat juohke dilis, ja álohii luhtte.» Almmatge lea midjiide váttis
addojuvvo dat mii lea buoremus LSPLUGLW PDQ VWXRUD UiKNLVYXRKWD
midjiide.
,SPLOLV OHD PLGMLLGH *R PLL GRYGDW
PLQ KHDGMXYXRÿD OXKWWiPHW GH PLL
9LLGiVHW PXLWDOXYYR UiKNLVYXRÿD liikká beassat gullat ahte Almmálaš
ELUUD ÈKþLV GDQ GLKWLL JR PLL ÈKþþL UiKNLVWD PLQ ,LJR PLV OHDW
ráhkistit Jesusa. Máhttájeaddjit GDVWR iJJD FHDONLW ,SPLOLL OHKNRV
RVNR DKWH -HVXV OHL ,SPLOLV giittos ja rámádus!
vuolggahuvvon. Jesusa áiggis, ja
GDNNi PDƾƾLO VX HUHWYXROJLPD
dávjá jerre dán jearaldaga olbmot.
Gii lei son? Buorre olmmoš, muhto
OHLJR -HVXV ,SPLOD EiUGQL" 1X MHUUH
dalá olbmot, ja nu jerrojuvvo dál ge.
*RPLLViUGQXW,SPLODUiKNLVYXRÿDV
midjiide, gullá go dat min oskui?
Dán teavsttas lea vástádus ahte
ÈKþþL UiKNLVWD GLQ GDQQH JR GLL
OHKSHWUiKNLVWDQ-HVXVDMDRVNRQDKWH
VRQERDKWi,SPLODOXKWWH'iWJXOOHW
RNWLL -RKDQQHV þiOOi ,SPLOD VWXRUD
UiKNLVYXRÿD ELUUD ³*HKþþHW PDQ
QDQDUiKNLVYXRÿDÈKþþLOHDþiMHKDQ
PLGMLLGH DKWH PLL JRKþRGXYYRW
,SPLODPiQQiQMDVXPiQiWPLLOHDW
Máilbmi ii dovdda min, dainnago
dat ii dovdda su.” (1.Joh. 3, 1). Dás
GXRÿDãWXYYR DKWH RVNX JXOOi GDVD
ahte mii ráhkistit Jesusa, - ja oskut
DKWH ,SPLO OHD VX YXROJJDKDQ *R
)LOLS JDOJJDL PDQQDW iYGLQ EiOJi
Jerusalemis Gásái, de deaivvadii
HWLRKSDODã JRQDJDVEiOYiOHGGMLLQ JLL
þRKNNiLMDORJDLSURIHKWD(VDMDVJLUMML
)LOLS EHDVDL HYDQJHOLXPD ViUGQLGLW
VXWQMH *R ERÿLLJD þi]L OXVD GiKWXL
JRQDJDVEiOYDOHDGGML DKWH )LOLS
´0DLGGLLiWQXEHKWHWÈKþLVGDQVRQDGGiGLGMLLGHPXQDPPLL'iVViåLLGLL
HKSHWOHDWURKNDGDOODQPDLGHJHPXQDPPLLÈWQRWGHRDååXEHKWHWYDLGLQ
illu šattašii ollisin. Dán mun lean sárdnon didjiide veardádussan. Boahtá áigi
JRLQViUWQRGLGMLLGHYHDUGiGXVDLJXLQPXKWRViUWQXQYXLJHVWDJDÈKþLELUUD
Dan beaivvi dii átnubehtet mu nammii. Mun in cealkke ahte mun rohkadalan
ÈKþþiLGLQRYGGDVGDVJRÈKþþLLHãUiKNLVWDGLQGDQQHJRGLLOHKSHWUiKNLVWDQ
PXMDRVNRQDKWHPXQERDÿiQ,SPLODOXKWWH0XQOHDQYXROJiQÈKþLOXKWWHMD
ERDKWiQPiLOEPiL0XQJXRÿiQPiLOPPLIDVMDPDQDQÈKþLOXVDª
Dán teavsttas leat guokte guovddáš
sáni risttalaš oskkus, namalassii
rohkos ja ráhkisvuohta. Rohkos
OHD YXRLƾƾDODã HDOOLPD YXRÿÿX MD
vejolašvuohta. ”Maid dii átnubehtet
ÈKþLV GDQ VRQ DGGi GLGMLLGH PX
QDPPLL´ QX OHD þiOORMXYYRQ 'iLGi
earáin earalágan vásáhus rohkosiin?
Jus don leat rohkadallan dihto áššiid
ja velá dan namuhan rohkosis ahte
ÈKþþL OHD ORKSLGDQ DGGLW GDQ PDLG
mii rohkadallat, muhto almmatge it
OHDWGRQRååRQGDQPRGDOOH"-HVXV
OHD FHDONiQ DKWH ÈKþþL iLJX DGGLW
midjiide dan maid mii rohkadallat
Jesusa nammii. Maid mearkkaša
rohkadallat
Jesusa
nammii?
9XRVWWDåHWWLLQ OHDW DGGRMXYYRQ QX
VWXRUD YHMRODãYXRÿDW DKWH PLL HDW
máhte dan fáhtet. Man ovddolaš
go mis lea njuolggo beassanláhki
$OPPiODã ÈKþL OXVD -HVXV .ULVWXVD
bokte. Mii beassat rohkadallat maid
LKNLQDVVLL GiKWWXW 1XSSiGDVVLL OHD
dorvvolaš rohkadallat Jesusa nammii.
Dasgo go mii su nammii rohkadallat,
dalle mii beassat rohkadallat maid
ihkinassii ja leat vissásat dasa ahte
midjiide addojuvvo álohii dat mii
lea buoremus midjiide. Go Jesus
rohkadalai Getsemanes, de son
URKNDGDODL GDQ PDLG VRQ LL RååRQ
Son ii beassan garvit dan geara,
man dihtii son lei boahtán máilbmái,
PXKWR VRQ URKNDGDODL DKWH ,SPLOD
dáhttu galggai šaddat. Sutnje
vástiduvvui, dát gearra ii váldojuvvon
VXVHUHWPXKWRHƾJHO$OPPLVERÿLL
vuolás nannet su. Dákkár bottus
4BNFOFT7FOOOSAt
Andakt
Bønn og kjærlighet
Joh. 16, 23b – 28
Tekst: Alf K Tellefsen– Ill.: Frode Kalleland
gjøre? Her i vår tekst får vi svaret at
Faderen elsker, fordi dere har elsket
Jesus og trodd at han var utgått fra
Gud. Dette ble altså knyttet sammen.
Johannes skriver om Guds store
kjærlighet i sitt 1. brev kap. 3 og vers
1 :”Se, hvor stor kjærlighet Faderen
har vist oss, at vi skal kalles Guds
barn, og det er vi. Derfor kjenner
verden ikke oss, fordi den ikke
har lovet å gi det som du ber om, men kjenner ham.” Her får vi bekreftet
likevel ikke fått det, hva så? Det var at denne tro knyttes sammen med
Jesus som sa dette, at Faderen skulle det at vi elsker Jesus, - og tror at
gi oss det vi bad om i Jesu navn. Vi han er utgått fra Gud. Da Filip ble
kan spørre hva det betyr å be i Jesu sendt til den øde vei som går ned
navn? For det første er det åpnet så fra Jerusalem til Gasa møtte han en
store muligheter at vi kan ikke fatte etiopisk hoffmann som satt og leste
det. Tenk at vi har åpen adgang til i profeten Esaias bok. Filip fikk tale
Vår Himmelske Far gjennom Jesus evangeliets ord til han. Da de kom
Kristus. Vi kan be om hva vi vil. For til en plass hvor det var vann, ville
det andre er det en trygghet i det å hoffmannen at Filip skulle døpe
be i Jesu navn. For når vi det gjør han. Filip spurte : ”Tror du av hele
kan vi be om hva som helst i trygg ditt hjerte, så kan det skje.” Så kom
forvissning om at vi får det som det et underlig svar: ”Jeg tror at
alltid er det beste for oss. Da Jesus Jesus Kristus er Guds sønn.” Hadde
bad i Getsemane, bad han om noe det noe med spørsmålet å gjøre?
som vi vet han ikke kunne få. Han Men når Filip hørte det, døpte han
kunne ikke slippe den kalk, derfor hoffmannen.(Ap. Gj. 8, 26 – 40)
var han kommet til denne jord, men Dette stadfester det vi leste i vår tekst:
han bad om at Guds vilje måtte skje. ”Faderen elsker dere, fordi dere har
Han fikk svar, kalken ble ikke tatt elsket meg og trodd at jeg er utgått
bort, men en engel fra Himlen kom fra Gud." Likevel kan vi si at det å
for å styrke han. Var det noe bedre forklare hvor stor Guds kjærlighet til
Jesus trengte i den stund enn styrke oss er, det er ikke lett, men vanskelig.
til å klare lidelsen? Slik kan også vi Når vi kjenner på all elendighet hos
be i en hver situasjon, og vil få det oss selv, kan vi, tross alt, få høre at vi
som alltid er det beste for oss.
er elsket av Vår Himmelske Far. Har
Videre får vi høre om kjærligheten, vi ikke grunn til å si : Gud være lov
fra Faderen, som her er knyttet og takk!
sammen med det å elske Jesus. Det
vil si at disiplene hadde trodd at
Jesus var utgått fra Gud. På Jesu tid,
og like etter hans bortgang var dette
en kamp blant menneskene. Hvem
var han? Et godt menneske, men var
han Guds sønn? Slik spurte folket
den gang, og gjør det også i dag. Når
vi skal snakke om kjærlighet fra Gud
til oss, kan det ha noe med vår tro å
”Alt dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke
bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være
fullkommen. Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg
ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen.
På den dag skal dere be i mitt navn. Og jeg sier dere ikke at jeg skal be
Faderen for dere. For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og
trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til
verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.”
I denne vår tekst finner vi to sentrale
ord i forbindelse med vår kristne tro,
det er bønn og kjærlighet. Bønnen
er noe av det åndelige livets grunn
og muligheter. ”Alt dere ber Faderen
om, skal han gi dere i mitt navn,” ja
slik stod det skrevet. Kanskje noen
har en annen erfaring med dette?
Hvis du har bedt om spesielle ting,
og enda nevnt i bønnen, at Faderen
t4BNFOFT7FOOOS
Sangkveld i Østfold
Ved Bøye Vigdal Foto: NSMs arkiv
Det startet for fire år siden. Tanken
om å få til en sangkveld som en ny
mulighet for å gjøre Samemisjonen
mer kjent, og som ny en inntektskilde
for misjonen. Det slo veldig godt til
så det er blitt en fast kveld hvert år på
ettervinteren, - tidlig på våren.
I år ble det fredag 25. mars og stedet
ble Betlehem Borgen i Sarpsborg.
Men for å planlegge en slik kveld må
en være tidlig ute, - både det å finne
et lokale som er ledig når vi ønsker
det og ikke minst det å få sangere.
Erik og Turid Billing i Rolvsøy
samemisjonsforening er de som har
stått i spissen for planleggingen.
Kvelden blir kunngjort med brev til
foreningene, gjennom NRK lokalt,
en kristen nærradio og annonse i en
lokalavis.
Den store spenningen er likevel
knyttet til om det vil komme mye
folk. I år viste det seg etter hvert at det
ble kollisjon med flere arrangement i
distriktet samme kvelden uten at vi
kunne få gjort noe med det..
Da kvelden var der kom folket, ikke
så mange som vi hadde hatt tidligere,
men likevel, ca 60 var slett ikke
dårlig. Det ble ønsket velkommen og
vi fikk synge sammen sangen ”Syng
evangeliet om Jesus.”
Deretter lød glad sang fra
Damemusikken fra Greåker Frikirke.
Etter at de hadde sunget to sanger var
det ekteparet Brit Marie og Øyvind
Dahl som spilte gitar, sang og vitnet.
Forsamlingen fikk og anledning
innimellom til å være med i sangen.
Enda flere skulle i ilden, og de var
ukjent for de fleste, - tre menn med
gitar og trekkspill.
To av de, Arne og Karsten
Rasmussen, var tvillingbrødre og
kom opprinnelig fra Karmøy, mens
tredjemann Jonny Hermansen med
trekkspillet kom fra Østfold. Det ble
enda mer frisk og glad sang til stor
begeistring for tilhørerne. De vitnet
og om ting og hendelser i livet på
en var og fin måte som viste at Gud
leder, kaller og bruker hvem han vil
inn i hvilken som helst sammenheng.
Og Gudsordet er en kraft til frelse
både i sang og tale. Luther skal ha
sagt at musikk gjør menneskene
glade og driver Satan på flukt.
Innimellom ble det fortalt om
Samemisjonen, det som foregår
både i Norge og på Kola, nøden og
behovene.
Så var det pause med kaffe og
hjemmelagde boller, noe det ble satt
stor pris på, og god tid til å prate og
bli kjent.
Etterpå ble det mer sang - og andakt
ved Øyvind Dahl. Han hadde fått med
mye av Samemisjonens historie, som
han delte med oss. Kollektkurver ble
sendt rundt og folk gav en fin kollekt
på kr 5250,-.
Etter at alle deltakerne hadde delt
mer sang med oss gikk det mot
avslutning av kvelden.
Herrens bønn sagt frem i felleskap
og velsignelsen lyst ut over oss alle
ble avslutningen på en fin kveld til
Guds ære og menneskers gagn.
Fra en tidligere sangkveld i Østfold.
4BNFOFT7FOOOSAt
Radio DSF arrangerte tur til Israel før påske, og på denne turen skjedde det en
begivenhet som gjør at nå er det mulig å lese samisk i selveste Jerusalem.
Samisk i Jerusalem
Tekst: Leif PetterGrønmo Foto: Jan Lian og Astrid Tellefsen
På Oljeberget i Jerusalem er det en
NLUNH VRP NDOOHV IRU ³3DWHU 1RVWHU
&KXUFK´±³)DGHUYnUNLUNH´'HUHU
GHW)DGHU9nUWDYOHUSnXOLNHVSUnN
'HQ NULVWQH Q UUDGLRHQ L .DUDVMRN
5DGLR '6) KDU Y UW Sn ÀHUH WXUHU
til Israel. Mange av deltakerne har
VDYQHW)DGHU9nUSnVDPLVN'HUPHG
gikk radioen i gang å få til en
VDPLVN)DGHU9nU'HQHUQnSnSODVV
Finansieringen er ordnet gjennom
Grønlis legat (som Samemisjonen
GLVSRQHUHU
7DYOHQ HU Sn PRVDLNNSODWHU VRP
er murt fast i veggen, ca. 40 x 70
cm stor. Med den samiske Fader Vår
WDYOHQ ³ÈKþþiPHW´ HU GHW Qn Fader Vår i og utenfor kirken.
)UHGDJ DSULO L nU EOH GHW IRUHWDWW
en høytidelig ”avduking” av tavlen
DY WXUJUXSSHQ IUD 5DGLR '6) 9L
YDU VWN VRP YDU PHG Sn GHQQH
store begivenheten i verdens
mest mediaomtalte by, Jerusalem.
Hovedformålet med denne turen var
QHWWRSS VHOYH DYGXNLQJHQ DY WDYOHQ
PHQJUXSSHQ¿NNRJVnVHRJRSSOHYH
andre deler av Bibelens land
Selve avdukingssermonien foregikk
ved at vi leste Fader Vår sammen
etterhvert som den ble avdekket
PHG GHW VDPLVNH ÈYååLVMDOHW
Avdukingen foretok Radio DSFs
VW\UHPHGOHP ,QJHU 0DULH % (LUD
RJ SURVWHQ L ,QGUH )LQQPDUN /DUV
Haugan.
Radiomedarbeider
og
diakon
/HLI 3HWWHU *U¡QPR RULHQWHUWH RP
³ÈKþþiPHWWDYOHQ´ +DQ VD EOD
³9L KDU EUXNW GHW )DGHU 9nU VRP YL
¿QQHU L GHW VDPLVNH 1\ 7HVWDPHQWH
IUD QHPOLJ ÈKþþiPHW 'HQQH
vil også bli brukt i den nye samiske
Bibelen som kommer ut om noen
år. Vi må også regne med at det er
denne Fader Vår versjonen som den
RSSYRNVHQGH VDPLVNH JHQHUDVMRQHQ
vil bruke i fremtiden.
ÈKþþiPHW¿QQHUYLWRSODVVHUL%LEHOHQ
L 0DWWHXV RJ /XNDV HYDQJHOLHW 'HW
er ikke så stor forskjell mellom disse.
Største forskjellen er at den siste
OLQMHQPDQJOHUKRV/XNDV'HVVXWHQ
¿QQHV GHQ LNNH L GH HOGVWH ELEHOVNH
VNULIWHQH 'H VRP HLHU ³)DGHUYnU
kirken” bruker Fader Vår uten den
VLVWHGHOHQQHPOLJ³)RUULNHWHUGLWW
makten og æren i all evighet”. Derfor
Fellessang.
Inger Marie Bongo Eira
og Lars Haugan.
HUÈKþþiPHWRJVnXWHQ³'DVJRGXOHD
ULLNDMDIiSPXMDJXGQLDJiODãYXKWLL´
For de som kommer til denne kirken
YLO ÈKþþiPHWWDYOHQ V\QOLJJM¡UH DW
VDPLVN VSUnN RJVn ¿QQHV 'HUPHG
vil den også minne om oss samer.
Også de som ikke forstår samisk, vil
DYRYHUVNULIWHQ´/$321´IRUVWnDW
dette er Fader Vår som hører samene
til.
Fader Vår bønn har Jesus lært oss å
EH GD KDQ KROGW VLQ %HUJSUHNHQ Sn
6DOLJSULVQLQJVIMHOOHW 9L HU GHUIRU
glad for at denne viktigste bønnen i
%LEHOHQQn¿QQHVSnVDPLVN9LKnSHU
DW ÈKþþiPHW EOLU WLO YHOVLJQHOVH IRU
DOOHVDPHQHRJDQGUHVRPRSSV¡NHU
³ÈKþþiPHW JLUNX´ ± ³)DGHU 9nU
kirke”.
Under avdukingen sang vi noen
VDOPHU Sn VDPLVN VRP PLQQHW
om Jerusalem, ”Rundt omkring
Jerusalem” og ”Den stunda i
Getsemane”.
5DGLR '6) JMRUGH RSSWDN DY GHQQH
ÈKþþiPHW
DYGXNLQJVVHUPRQLHQ
(OOHUV EOH P\H DY ,VUDHOV WXUHQ WDWW
RSS Sn EDQG (Q GHO DY RSSWDNHQH
er allerede sendt over Radio DSF
nettet. Resten sendes den nærmeste
tiden. Store deler av Finnmarks
befolkning har anledning å høre
disse sendingene.
t4BNFOFT7FOOOS
Stavanger krets:
Kretsårsmøte på Vigrestad Misjonshus 12. mars
Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes
Det var også noen små med på årets å ha bakgrunn
Denne gjengen sørget for at vi ikke gikk tom for
kretsmøte, og kretsstyret hadde i Golgata kors.
krefter under kretsårsmøtet
oppfylt ønsket om barnevakt. De ba: Ta meg
kjære
Barn og foreldre fikk en god dag, med,
og barnevaktene fikk takk for godt Jesus, ta meg
Jentene
arbeid. Det er godt å se at unge med.
folk kommer inn i styre og stell, konkluderte på
og at barnevogner og selvgående denne måten: Vi
bor ei her, vi er
barn inntar Samemisjonen.
jo bare gjester
en liten tid på
Bibeltime med duett og
reisen
til vår
misjonsfest med musikklag
venn.
Den åndelige føden ble servert
Dybdalav to pensjonerte predikanter, to Nils
til for kristent arbeid på Kola.
holdt
syngende søstre og et musikklag Holthe
Helsa
til Sigfred Giskegjerde er
fra Vigrestad. Forsamlingssangen bibeltime, og hadde teksten i
ikke god. Radio DSF dekker 2/3
slo an tonen, akkompagnert av Rom. 8,31-35a. Her er det mange
av landarealet i Finnmark., og er
spørsmål
og
vi
tar
med
det
som
står
Eivind Ydstebø på piano, med
Samemisjonens
største talerstol.
en tekst av Hjalmar Hansen. Her i v 34: "Hvem kan da fordømme?
De
trenger
nye
folk.
Her er det
gjengis det første av i alt fire vers Kristus Jesus er den som døde, ja,
mer enn det, han sto opp og sitter noe å takke for, noen å be for, og
av nr 79 i Sangboken.
ved
Guds høyre hånd, og han ber noe å be om.
Herligste navn som er uttalt på
for oss." Vi finner et svar på dette
jord: Jesus, Jesus.
I det er frelse for hver den som spørsmålet i Rom. 8,1: Så er det Forhandlingsmøte og valg
fikk
følgende
da ingen fordømmelse for dem Kretsstyret
tror. Jesus, Jesus.
sammensetning:
Asbjørn
som
er
i
Kristus
Jesus.
Det har meg styrket i prøvelsens
Midt på 1700-tallet var Hans Dyngeland, Tore Gilje (gjv),
dal,
Adolf
Brorson opptatt av det Klara Lauvås, JanTore Skogen,
Det har meg gledet i festsmykket
samme
spørsmålet. Han skrev Daniel Frafjord, Frode Hegle (ny).
sal.
salmen
Hvem
vil meg anklage? Vararepresentanter er Lisbeth
Det inn i døden min trøst være
Dybdal-Holte siterte første verset, Ravna Strømsnes, 1. vara, Markus
skal. Jesus, Jesus.
og vi sang teksten slik den står på Iver Buljo, 2. vara og Trond Hodne,
Olene og Anna Aarsland sang om nr 259 i Sangboken. Sangen fikk 3. vara.
nynorsk tekst Barne- og ungdomsrådet består
av Elias Blix av Roald Nessa, Olene Aarsland,
på slutten av Eivind Ydstebø (ny), Eilert Fredly
Lapskausen kom i store
1800-tallet,
og (ny), Kirsti Eline Tværåli (gjv).
kjeler fra et firma i nadet er den som Varaplassene besittes av Wilhelm
bobygda. Inga Hølland
står i Norsk Nessa, 1. vara, Marianne Almedal,
rører, øser og serverer.
Salmebok på nr 2. vara og Marianne Hegge, 3.
vara.
329.
Erling Yrkje var
opptatt av av
Ny arbeider
Kristi kjærlighet Arnfinn Barlaup begynte i kretsen
tvinger oss. ".
1. januar. Han er forkynner og
Kor. 5, 14-21.
barne- og ungdomsarbeider i 30%
Lars Nessa hilste stilling. Han ble presentert for
fra Landsstyret. kretsårsmøtet.
Han fortalte at Nye Nordlys
det nå strammes
4BNFOFT7FOOOSAt
Vigrestad
Musikklag deltok
på misjonsfesten
Det kom inn 7590 kr til misjonen
og 14374 kr til Nye Nordlys i løpet
av dagen.
Vel hjem
"Dere som lovpriser Herren, unn
dere ikke ro!" Jes. 62,6. Denne
hilsenen fikk vi med oss på
hjemveien av Lars Nessa.
På Nordlys misjonssenter er det s .ESTEÌRERVIBEDTTIL&R’YLAND
på kretsårsmøte.
et hovedhus og to hytter. Nå skal
den ene hytta rives, og erstattes av
en ny. Her vil bl. a. være adkomst
for rullestol, handikap-toalett og
dusj. Byggekomiteen venter på
godkjenning av byggesøknad.
Sagt, hørt og sett
s 6RTROFASTIDETSMÌ
s 'ÌI'UDSNAVN
s 6RNR*ESUS
s "LII*ESUSSÌSKALDUBREMYE
frukt
s 'LEDEOVERATDETFORTSATTERFOLK
som blir frelst
s .’DFORUFRELSTE
s &ORMANNEN
I
6IGRESTAD
Samemisjonsforening
takker
Varhaug Samemisjonsforening
for god hjelp før og under
arrangementet.
Et par av smørerne i
aksjon i smørebua.
Program for landsmøtet på Øytun folkehøgskole, Alta 30. 6 – 3. 7 2011
Tema: Jesus lea Hearrá / Jesus er Herre
Torsdag 30. juni
Lørdag 2. juli.
15.00: Åpningsmøte. Tale ved LS-formann Sven Sunnset. 09.00: Bibeltime ved Anfin Skaaheim Tema: Jesus vil
16.30 – 18.30: Konstituering av møtet. Forhandlinger.
bruke deg. Jesus dàhttu du vuolgit veahkkin.
20.00: Kolakveld. Flere medarbeidere fra Kola deltar.
10.30 - 16.45: Forhandlinger. (med mat/kaffepauser)
Misjonsgave..
18.00: Festmiddag m/kaffe og te.
20.00: Misjonsfest. Tale ved Anfin Skaaheim. Tema:
Han skal regjere til slutt. Sang og musikk. Hilsener.
Fredag 1. juli
Misjonsgave. Påfølgende kaffe og kaker.
09.00: Bibeltime ved Thor Henrik With Tema: Jesus
lea Hearrá / Jesus er Herre
Søndag 6. juli.
10.30 – 12.50: Forhandlinger
11.00: Gudstjenester/møter med ofring til Norges
14.00: Ut på tur. 2 alternative opplegg:
Samemisjon
I:
Buss til Kautokeino. Besøk på Juhl’s sølvsmie.
14.00:
Middag m/kaffe. Avreise
II:
Buss gjennom Stilladalen og Nullpunktet til
kraftstasjonen i Sautso/ aut u.. Videre til Máze med
(NB! ikke alle måltider er tatt med i dette programmet)
elvebåt.
18.30: Middag i Máze
20.00: ”La oss prise Herren”! Sang- og musikkveld i
Máze kirke. Odd-Jarle Osborg m.fl deltar. Takkegave
t4BNFOFT7FOOOS
Sørlandet krets:
Kretsårsmøte på Flekkerøy bedehus 9. april
Tekst Anne Sofie Hansen Foto: Gerd Torhild Risholm
Det var 38 deltakere son møtte opp
på Flekkerøy bedehus denne fine
aprildagen.
Kretsmøtet
ble
åpnet
med
fellessangen ``Stor er din trofasthet``.
Kretsformann Gerd Torhild Risholm
ønsket velkommen og ledet møtet.
Bodil Eskeland ønsket velkommen
fra vertsforeningen på Flekkerøy
med Salme 103, 1-2: ”Min sjel lov
Herren! Ja alt som i meg er, skal
love hans hellige navn. Min sjel,
lov Herren, glem ikke alle hans
velgjerninger”!
Tre friske sangkarer fra Flekkerøy
sang herlige sanger for oss.
Magnar Hellesøy ble presentert
som ny forkynner i kretsen og han
holdt bibeltime, og snakket om
Grunnsteinen i våre liv. Ef.2,20:
”Dere er bygd opp på apostlenes
og profetenes grunnvoll, men
hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.”
Kretsformannen ledet årsmøtet. Etter
at vi hadde presentert årsmelding
og regnskap fikk vi en god samtale
der flere av deltagerne hadde noe på
hjertet.
Det var veldig sterke oppfordringer
til å få ansatt en kretssekretær. Denne
skal være en pådriver for å få møter
og aktivitet i kretsen, samt skape
samhold mellom misjonsvennene
Sødal brødrekor.
ved sine besøk rundt i kretsen.
dette prosjektet oppfordret andre
Menighetsprosjekt, et samarbeid menigheter til å satse på prosjekter
mellom kirken og misjonsorganisa- i misjonen.
sjonene, ble holdt frem som viktig. Formannen
orienterte
om
Sørlandet krets har hatt prosjekt ”frivilligheten” i kretsen.
i Landvik menighet. Det blir
avsluttet i juni 2011. Lederen for
Sangere, Alf Ingebretsen, Harald Nilsen og
Peder Asbjørn Pedersen.
Familien Hellesøy, pappa Magnar,
Ingebjørg, Josef Nikolai, mamma Kirsti
og Karen Marie.
4BNFOFT7FOOOSAt
Etter valget er kretsstyrets
sammensetning slik:
Gerd Torhild Risholm, Wenche Berg,
Sven Sunnset, Linda B.Nikolaisen,
Magnhild
Teistedal,
Mari
Ingebretsen, Anne Sofie Hansen og
ny i styret som 1. vararepresentant er
Kristian Hørte.
Vi fikk orientering om arbeidet i
Norge og på Kola.
Etter årsmøtet fikk vi servert en
herlig middag av et vertskap som
sørget så godt for oss hele dagen. Nå
fikk vi også hilse på familien til
Magnar Hellesøy, kona Kirsti
og deres tre barn.
Festmøte om kvelden ble en
fest. Magnar Hellesøy deltok
med tale/ vitnesbyrd.
Sødal Brødrekor fremførte
friske åndelige sanger med et
sterk innhold. Det ble også bedt
spesielt for det nye kretsstyret.
I
misjonskollekt
kom
det inn kr. 7089.00 på
formiddagssamlingen
og
festkvelden.
Magnar Hellesøy.
Søndag
10.april
var det sen søndag
i
Landvik
kirke
kl.20.00,
hvor
Magnar Hellesøy og
Gerd Torhild Risholm
deltok. Misjonsoffer
til
menighetens
misjonsprosjekt.
Årsmøtet ble minnet
om Landsmøtet i
Alta til sommeren
og mulig tur til Kola
med hjelpesending.
Noe av forsamlingen.
Mitt bønnesvar
Når jeg blir spurt om å skrive til Samenes Venn tenker jeg til tider mye vondt i en fot. Den dovner bort mange
jeg: Opp gjennom tidene er det jo utallige svar og ganger, og jeg lurte på om jeg ville klare bakingen i år.
velsignlser som har strømmet ned over meg og mine. Jeg ba: Kjære Gud, la meg klare å bake til auksjonen!
Jeg har jo før nevnt da vår sønn på 3 mndr fikk en kul Og tenk: Jeg klarte det! Det var et konkret bønnesvar.
på halsen som ingen lege fant råd for. Da jeg i min Hvorfor blir jeg ikke helt helbreda – varig? Gud alene
fortvilelse sa til Gud: Jeg vet du kan!! Og kulen var vet.
borte i samme stund. Men så er gåten: Hvorfor ser det Men det største av alt er å vite at alle mine synder er
ut som Han ikke svarer eller sier nei i andre situasjoner? tilgitt og at jeg får leve i hans nåde fra dag til dag.
”Hvor underlig er du i alt hva du gjør! Hvem kan dine Måtte Han bare mer og mer ”vinne skikkelse i oss”, så
veier forstå? Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før, vi stiller vårt liv, våre penger og vår tid til hans rådighet.
for meg er den best å gå”. Dette har jeg fått hvile i. Tar ”Herre Jesus, lær du meg, at jeg vandrer rett for deg”!
med noe som hendte nylig. Hvert år har vi noe vi kaller Tør vi spørre oss selv, og andre, innfor Gud: Bruker jeg
”Misjonsauksjon” her i Vangsvik. Den har pågått i over (som hans barn) tiden min rett? Ved Guds nåde spør jeg
100 år (tror ikke det er mange slike arrangement som ofte meg selv om det.
har pågått så lenge). Vi er 3 – 4 damer som har møter Gud velsigne oss alle så vi virkelig tar dette på alvor.
en gang i måneden, den yngste er 75 år.
Jeg baker potetkaker – og mange liker disse. Nå har
Hilsen Hjørdis Steilbu,
t4BNFOFT7FOOOS
Et lite klipp fra Ragnhild Aastorp Walles bok: Fire liv – fra ”liv to” om årene i
Finnmark (Ragnhild og Kai Aastorp var i Finnmark fra 1964 til 1981, Kai døde i
1991) Boka kan bestilles hos Ragnhild Aastorp Walle, tlf 69 92 00 96 eller e- mail:
[email protected]. Pris: kr 350,- (inklusive frakt)
17. mai i Lakselv – (for 40-50 år siden)
Det var en kjempeforskjell fra 17.
mai-toget i Oslo opp Karl Johan til
slottet, og vårt første i Lakselv. Kai
og jeg skulle ha 17. mai-talen på
idrettsplassen i 1965. Det var stort
sett nye lærere som ble satt til denne
jobben. Utpå ettermiddagen var det
kostymefotballkamp. Dagen endte
tragisk. Dommeren, Johan Sarre,
falt død om.
17. mai-toget gikk alltid fra
skolen til kirken. Noen ganger i
snøføyke, alltid iskald vind fra sør,
i alle fall de 17. mai-ene isen lå
på Porsangerfjorden. Sjelden var
det ”småsko”, det var boblejakke
og polvotter i alle fall for de som
holdt dusken på fanen. Jeg husker
bare to varme 17. mai-er. Det var
to korps i toget, Lakselv skolekorps
under ledelse av Thomassen og
GP-musikerne. Dét var gutter som
kunne marsjere.
En gang holdt garnisjonssjef Kjell
Hope, sammen med sine soldater,
på å forlate gudstjenesten. Presten
startet talen slik, med sin syngende
messelignende stemme:
”Hvor
mange av dere hadde vært i kirken
i dag, hvis det ikke hadde gått et 17.
mai-tog til kirken!...” Han hadde jo
rett, men det støtet mange.
Da peisestua ble ferdig, holdt vi 17.
mai-fester der. Det var store og gode
opplevelser for våre lag og klubber.
Likevel tenker jeg med gru tilbake
på de ca 70 ungene i en kjellerstue
med dårlige rømningveier.
Vi som var samemisjonsarbeidere i
Lakselv hadde et nært samarbeide
med Den Samiske Folkehøgskole og
Garnisonen i Porsanger. Samarbeidet
med velferden på GP, feltprestene
og soldatlaget, samt frueforeningen
ved Ingrid Hope, var spennende.
Det var nok på sitt beste at feltprest
Barnetog i Lakselv.
Kristoffersen i sin begeistring i et
festlig samvær i kantina, hoppet fra
bord til bord, nesten så det gikk galt
både med ham og inventaret.
Rektor Ryan på Den Samiske
Folkehøgskole var en institusjon i seg
selv, det var også kona, Åse. Paul med
sitt utadvendte kulturengasjement
og sin fotografering, og Åse med
sin billedkunst. Kjell Hope (GP-sjef
og senere general) og Paul Ryan
knyttet sterke bånd. Det samme
gjorde Åse og Ingrid, Ingrid med
sitt sterke engasjement for velferden
(frueforeningen på Porsangmoen)
17. mai bleknet etter hvert. Lærerne
fikk ikke lenger betalt for å være
med klassen i toget. Mange brukte
dagen til en siste tur med scooter på
vidda og isfiske. Folk hadde nå biler
og så på toget fra bilene. Lite liv, rop
og hurra. I 1981 møtte jeg for å gå i
tog, siste gang i Lakselv. Bare noen
få fra storskolen møtte.
Jeg hadde ingen klasse å
gå med. Denne 17. mai
var det +25˚C natt og dag.
Og mange sov ute etter
16. mai-festing. Hjemme
i Brennelv finpusset jeg
talen for festkvelden i
Samfunnshuset, mens jeg
så på 17. mai-toget fra
Oslo på TV.
I Karasjok hadde det
skjedd mye de siste årene.
Det samiske folket ble
bevisste på egen identitet,
språk og kultur. At det var
Samemisjonens skoler og
folk som hadde påskyndet
denne utviklingen, var
det flere som underkjente.
For en ”datsja” som meg
var det ikke lenger riktig
å bruke kofte.
Noen
4BNFOFT7FOOOSAt
vendte ryggen til DSF, og da det
norske flagget ble brent på brua
over Karasjokka 17. mai i midten av
70-årene var dette en handling som
splittet folket i Karasjok. For rektor
Ryan og DSF var dette begynnelsen
på slutten.
Jeg vet ikke hvordan 17. mai feires
i dagens Lakselv, men jeg glemmer
aldri 17. mai 1981, uten elever å gå i
tog med. Det gjorde vondt i hele meg
Barnetoget stiller opp, her Skoganvarre skole.
Min Salme
Denne salmen er en av Lina Sandells mest
elskede salmer. Jeg har valgt denne salmen,
blant alle de mange som jeg liker, fordi jeg
har et sterkt barndomsminne forbundet med
den. Ved en gudstjeneste i min hjembygd en
søndagskveld i april 1945 talte bl.a en ung
mann. Han ble kalt Lill-Oskar og var da 23
år gammel. Han var fra min hjembygd, og
hadde under krigsårene blant annet vært
i Tornedalen. Der var han blitt smittet av
tuberkulose, og var nå innlagt på sykehuset.
Han var hjemme for å ta farvel. Han fortalte
at salmen ”Blott en dag” hadde gitt han hjelp
og trøst innfor døden. Hans ord gjorde sterkt
inntrykk på alle.
I begynnelsen av juni måned hadde hele skolen
idrettsdag med fjellvandring. Vi besteg den
ene fjelltoppen etter den andre. Når vi nådde
fram til det bratte fjell som stupte ned til LillOskars hjem fikk vi se flagget heist på halv
stang. Lill-Oskar hadde kjempet ut. Salmen
som hadde trøstet han under sykdomstiden
grep meg, og har siden da vært en av mine
kjæreste salmer
Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.
Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
Som din dag, så skall din kraft ock vara,
detta löfte gav han mig.
Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.
Hilsen Bror Valter Nilsson
(Bror Valter Nilsson har vært sameprest i Sverige, og
var i 2010 vikarprest i Kvænangen. Stykket har stått i
Kvænangen meninghetsblad)
t4BNFOFT7FOOOS
Samemisjonen rammet av Sunami
Påsken var ikke over før meldingen gikk ut:
Kolasekretæren er anmeldt for et mulig underslag som
kan vise seg å være på flere millioner kroner. Alle våre
venner mottok meldingen med vantro og sjokk. Kan dette
virkelig være riktig?
Pressemeldingen peker på to forhold som legges til
grunn for anmeldelsen, og likeså hva som er gjort for å få
kolasekretærens forklaring på disse forhold. Etter nøye
vurderinger og kontakt både med juridisk rådgiver, politi
og revisor, kom landsstyret til at det ikke var noen vei
utenom en anmeldelse.
Dette skal jo ikke kunne skje i en kristen organisasjon!
Her må det understrekes at det ikke er felt noen dom,
og at etterforskningen skal avdekke det som er skjedd.
Samtidig vet vi også at lignende forhold tidligere er
avdekket i kristne sammenhenger. Vi blir like skuffet
hver gang, men ser også at det er med god grunn at også
Bibelen advarer mot økonomiske fristelser.
Et spørsmål er: Hvorfor ble det ikke oppdaget tidligere?
I oppstarten av arbeidet på Kola var det viktig å finne
praktiske ordninger med pengeoverføringen til Kola
som heller ikke medførte unødige avgifter. Vår ansatt på
Kola fikk en sentral og ansvarsfull rolle i dette systemet.
Vi fikk mange tegn på at dette fungerte godt. Arbeidet
vokste, og lokale medarbeidere ble ansatt. Stadig kom
det bekreftelser på at penger kom frem til trengende.
Penger som ble brukt, ble bokført lokalt og mottatt med
glede. Vi visste jo at en moderat gave, gitt i norske kroner,
kunne utrette mye på Kola. Etter hvert ble det nok stilt
kritiske spørsmål til sider ved arbeidet. De svar som ble
gitt fra Kolasekretæren, viste ofte til at kulturforskjellen
og byråkratiske forhold i Russland, gjorde det nødvendig
med denne praksisen. Dette virket troverdig. Etter hvert
ble kontakten mer uregelmessig og rapporter forsinkes.
Dette ble det siste året begrunnet med sykdom. Likevel
måtte vi purre og mase på økonomiske rapporter. Dermed
var vi i gang med den prosessen som førte til anmeldelse.
Det er nå i ettertid enkelt å være etterpåklok å se at
systemet med pengestyringen hadde sine svake sider. Det
var praktisk og greit, men innebar også at den smarte
kunne utvikle en sinnrik svindelkultur. Etterforskningen
vil forhåpentligvis avdekke hvor store beløp det er snakk
om og hvor disse pengene eventuelt befinner seg.
Det er ikke noen tvil om at det er Landsstyret som har
det øverste ansvaret her. LS er imidlertid skiftet ut flere
ganger i løpet av de årene NSM har hatt arbeid på Kola.
Dagens LS ble valgt for 3 år siden og LS har etter beste
evne og skjønn utøvet lederansvaret. Likevel ser det ut til
at det som ikke skulle kunne skje, virkelig skjedde.
Hvilke følger vil så dette få for NSM? Kan vi fortsette på
Kola etter dette? Det vil nok bli mange ulike reaksjoner
blant våre venner etter dette: Noen vil kanskje miste
motivasjonen til å støtte NSM siden pengene ble brukt slik.
Andre vil lete etter syndebukker. Mange vil nok likevel si
at til tross for dette, vil de støtte arbeidet så fremt tiltak
blir gjort for å skape større sikkerhet i systemet. I alle
fall må dette tilskynde oss til å legge dette frem for Gud
i bønn. Det er mange som trenger forbønn: Sigfred og
familien, NSM som organisasjon, medarbeidere på Kola,
medarbeiderne på hovedkontoret og landsstyret. Det har
hendt tidligere at det som er vanskelig, kan bli vendt til
noe godt. Vi kjenner ikke Guds veier, men likevel må vi
minne han stadig på dette.
Midt i dette går det mot et landsmøte. Vi må be om at
møtet ikke ensidig må bli preget av det destruktive, men
at dette må føre oss mere sammen og at vi kan makte å se
framover. Det er fortsatt oppgaver for NSM både i Norge
og på Kola.
Sven Sunnset
formann
Vi tar også med en litt forkortet utgave av
pressemeldingen som ble utsendt 26.4
"E .JTUBOLF PN VOOESBHFMTF BW QFOHFS
NFEBSCFJEFSQPMJUJBONFMEU
Norges Samemisjon har i dag måttet gå til det tunge
skritt å anmelde vår stedlige representant i Russland,
lederen for vårt arbeid på Kola-halvøya, til politiet. En
intern granskning har avdekket en differanse mellom
overførte beløp fra NSMs hovedkontor i Trondheim
til Kola-arbeidet og de regnskapsførte midler som er
kommet befolkningen på Kola-halvøya til gode. Så
langt under granskningen ser avviket ut til å være på
flere millioner kroner. Imidlertid er beløpet noe usikkert,
blant annet fordi regnskapsdata som var lagret digitalt
og på papir, er fjernet fra vårt kontor i Lovozero.
Granskningen er blitt vanskeliggjort av at den stedlige
representant i økende grad har vært vanskelig å få i tale.
Det er i tillegg avdekket at et krav om restskatt som
Norges Samemisjon har mottatt gjennom ham ikke
er registret hos skattemyndigheten som avdelingen i
Lovozero hører inn under. Indisier peker i retning av
at kravet er framsatt med et forfalsket dokument. Alle
fullmakter til representanten er trukket tilbake. Alle
overføringer til hans konti har vært stanset fra og med
1. mars 2011. Nye rutiner og retningslinjer er etablert
for å sikre at arbeidet for å hjelpe mennesker i nød
ikke stanser opp. Norges Samemisjon kaller inn til
pressekonferanse for å orientere om saken: onsdag
27. april, kl.10.00 på Best Western Chesterfield Hotell,
Trondheim.
4BNFOFT7FOOOSAt
Glimt fra vinterstevnet i Kautokeino
Tekst: Bøye Vigdal
Vinterstevnet i Kautokeino var alt
godt i gang da jeg kom til Finnmark
for å være med fra den 2. mars.
Turen nordover gjekk denne gangen
med fly fra Gardermoen i stedet for
privatbilen, da jeg skulle være der i
bare to uker. Et par timer forsinket
kom vi til Alta ,men hadde likevel god
tid til bussen som skulle ta meg med
videre til Kautokeino. Bussjåføren
var godt kjent så han visste hvor
huset var hvor vi skulle ha møte. Han
stoppet like ved og jeg kunne spasere
de siste meterne frem til huset. Der
var møtet så vidt kommet i gang med
salmesang og lesing fra Guds Ord.
Magnar Hellesøy var predikant, og
Anders Sokki og Klemet J.O. Hetta
møteleder og tolker, Men begge var
og med og delte Ordet når det var
tid for det. Godt var det å komme
inn og kjenne fellesskapet med de
troende, få delta i sangen og lytte til
Ordet som Magnar delte, og deretter
Anders. Jeg fikk også anledning i
avslutningen å dele noen tanker fra
det levende Guds Ord.
Etterpå ble det mer sang og selvsagt
god tid til kaffe og prat.
Da møtet var over reiste Magnar og
jeg videre til Lahpoluoppal kapell
der vi tok inn for å bo og stelle oss
selv, et trivelig sted, stille og rolig.
Det ble tid til mang en god samtale
oss imellom, forberedelse og ro i
sjelen.
Dagen etter var det to møter, Magnar
var i Kautokeino sammen med Ellen
Sara S. Moen mens jeg var i Masi
sammen med Anders og Klemet.
Dette å bruke hjemmene til møter,
husmøte som vi sier, er noe av det
fineste jeg opplever. Det blir på
en spesiell måte å komme inn i
hverdagen til oss, - den enkelte.
Hjemmet, ”ursellen” i samfunnet,
skapt av Gud som det bærende
og byggende arnested for et
godt samfunn. Derfor er det så
alvorlig det som skjer i vår tid med
oppløsningen av så mange hjem og
ekteskap. Og som en predikant sa
det, når hjemmene rakner, rakner
samfunnet. Er det ikke det vi høster
konsekvensene av på så mange
måter i dag. En ekstra stor grunn til
å forkynne ordet til rettledning for
liv og lære, for unge og gamle.
Slik var det dag for dag, med møter
i hjemmene, og ikke å forglemme
så ble de aller fleste møtene tatt opp
for å sendes på Radio DSF. På denne
måten ble det mange som fikk være
med i fellesskapet om Ordet.
Søndag var vi med i Kautokeino kirke
sammen med sogneprest Bjarne
Gustad, Magnar som predikant,
Anders og jeg som tekstlesere. Med
nær fullsatt kirke med koftekledde
mennesker ble det en ekstra flott
opplevelse for en søring.
Dette var siste dagen for Magnar så
fra da av var det Alf K. Tellefsen
sammen med sin trofast Astrid som
var med videre på vinterstevnet.
Tur med snøskuter innover på vidda
Samenes Venn
var og med i programmet, så på
torsdag 10. startet Anders og jeg
innover fra Lahpoluoppal. Første
sted vi kom til møtte vi en som
hadde vært ute ved flokken og sett
etter reinen. På spørsmål om å dele
Ordet var det et selvfølgelig ja.
Anders er jo kjent av alle innover på
vidda da han selv har vært i reindrifta,
og det virker som han kjenner alle. I
mange år har han i tillegg reist mye
for å dele Ordet i hytter og hus.
Dessverre streiket snøskuteren om
kvelden da vi skulle kjøre videre
etter enda et besøk i en hytte, så
dagen etter måtte vi gjøre vendereis
og slepes tilbake. Men noen fikk vi
møte og dele Ordet med, og opplevde
stor åpenhet og lyttende mennesker.
Noe av det siste jeg fikk være med på
var å komme til Lakselv for å være
med på møte på Misjonshuset, etter
at jeg på formiddagen hadde vært
med på gudstjeneste i Masi. Lakselv
var jo stedet jeg først kom til da jeg
reiste til Finnmark i 1969, så der er
det fortsatt mange kjente og kjære
venner. Alf K. Tellefsen ledet møtet
og jeg fikk preke, og kjenne gleden
ved å kunne være med å dele dette
fantastiske og livgivende Ordet fra
Guds munn.
Etter gode og velsignede dager i
Finnmark er en full av takknemlighet
til Gud og mennesker, og ikke minst
til de i Samemisjonen som lar meg få
lov til å være med.
Norges Samemisjon
$QVYDUOLJUHGDNW¡U
Generalsekretær
Magne Gamlemshaug
5HGDNW¡U-RQ$PXQGDO
(SRVW
[email protected]
,QWHUQHWW
KWWSZZZVDPHPLVMRQHQQR
$'5(66(
Samenes Venn
Norges Samemisjon
9HVWUH.DQDONDL
7010 Trondheim
Tlf. 47 47 61 61
)D[
$%211(0(17
QUSUnU
2UGLQ UnUVSULVNU
7LOXWODQGHWNU
)RUNRQWLQJHQW
.RQWRQU
For offer og gaver til
PLVMRQVDUEHLGHWRJVnVNDWWHIULH
.RQWRQU
er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norVNHNLUNH6DPHPLVMRQHQVPnOHU3nELEHOVNRJHYDQJHOLVNOXWKHUVNJUXQQn
utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
6LGHQKDU6DPHPLVMRQHQRJVnVWDUWHWRSSDUEHLGEODQWVDPHUSn.ROD
KDOY¡\D6DPHPLVMRQHQVHUGHWVRPHQRSSJDYHnVW¡WWHVDPLVNVSUnNRJ
kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.
/DQGVVW\UHWVIRUPDQQ
Sven Sunnset
.YnV
7OI
7U\NN:HQQEHUJV7U\NNHUL$6
B-
PostAbonnement
RETUR: NORGES SAMEMISJON, VESTRE K ANALKAI 20, 7010 TRONDHEIM
Trøndelag krets
Kretsmøte på Søvassli Ungdomssenter 2.-3. april
Tekst og foto: Jon Amundal
Årets kretsmøte var lagt til Søvassli Ungdomssenter, på
fjellet mellom Orkdal og Hemne. Et flott sted til alle
årstider, og nå de første dagene i april viste naturen seg
fra sin aller beste side. Strålende solskinn på hvit snø.
Fin natur og flott vær er ikke det viktigste når man
kommer sammen til kretsmøte, men en fin ramme om
arrangementet skaper det. Ca 35 personer fant veien til
årets kretsmøte, litt mindre enn det har vært de siste
årene. At møte var lagt noe i ”utkanten” av kretsen gjorde
nok sitt til at noen ikke tok ut.
Jan Ove Krutvik, ønsket oss velkommen til Søvasslia.
Jan Ove arbeidet for noen år siden på Radio DSF
i Karasjok, men er nå bestyrer her på Søvasslia.
Kretsformann Sigmund Ofstad ønsket også velkommen,
før Jon Amundal hadde bibeltime med utgangspunkt i en
salmestrofe av Brorson: ”Kom gi oss samme lys og kraft
som fedrene har hatt”.
Så var det tid for selve årsmøtet. Årsmelding og regnskap
viste at kretsen arbeider jevnt og trutt. Inntektene
har de siste årene vært på noe over 1 mill kr, og med
utgifter på litt under 400 000 kr, gir det ca 800 000 kr
til Samemisjonens arbeid. Men i Trøndelag som ellers
i landet sliter en med rekrutteringen. Valgene ga dette
resultatet:
Nye til kretsstyret: Marit Grøtte Børnes,
Trondheim (gjenvalgt), Sigbjørn Aune,
Inderøy og Ingvild Sandrød, Singsås. Til
barne- og ungdomsrådet ble disse valgt:
Andreas Trøen, Mosvik (gjenvalg), Ole Hugdal, Åfjord
og Ingve Holmen, Inderøy.
På misjonsfesten kl 17 hadde vi besøk av koret KorX fra
Trondheim. Med noen frammøtte ellers i tillegg til de
faste, var vi ca 70 stk samlet da. Thor Henrik With hadde
tale og info om Samemisjonen, og koret sang flere nr for
oss. En sterk og fin opplevelse var det da koret også sang
en sørsamisk sang for oss, den sørsamiske versjonen av
Måne og sol. Toamma Brandsfjell, Brekken var solist til
denne sangen. Aina Toven Malum avsluttet festen.
Etter kveldsmaten tok noen på heimvei, men ca 20 stk
fortsatte samlingen på Søvasslia. Vi hadde kveldssamling
med litt forskjellig program før vi gikk til ro
Neste dag var det frokost før vi gjorde oss klar til å dra på
gudstjeneste i fjellkirka på Søvasskjølen. Noen gikk på
ski (eller uten), mens de fleste fortrakk scooterskyss fra
veien og opp til kirka. En fin tur var det og en fin samling
i kirka. Thor Henrik With sto for gudstjenesten. Jan Ove
ventet med scooter og slede også når gudstjenesten var
slutt, og vi tok turen tilbake til Ungdomssenteret for
middag og avslutning.
Et annerledes, men fint kretsmøte fikk vi ha. Takk alle
sammen!
Litt av forsamlingen.
KorX og Toamma Brandsfjell.
Kretsformann Sigmund Ofstad.