Transcript • Kantina er skolens hjerte s. 2–4 • Slutta

Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2013 – Årgang 96
• Kantina er skolens hjerte s. 2–4
• Slutta-appen fikk sølv s. 6–7
• Travle tider for tannhelseteamet s. 8–9
1▲
Kantina
er skolens hjerte og
aktivitetsarena
Mysen er én av fire
videregående skoler
i Østfold som har
deltatt i prosjektet
«Helsefremmende
skoler» i regi av Østfold
fylkeskommune. I juni
fikk de godkjenningsstempel, og nå er
prosjektet gått over
til vanlig drift. Et
overordnet mål er å
forhindre frafallet i
videregående skole,
og det satses på tre
hovedområder: kosthold,
fysisk aktivitet og trivsel.
Tekst: Reidun Stenvik
Foto: Reidun Stenvik og
Mysen videregående skole
2
Munnpleien nr 2/2013
Skoleåret 2013/14 på Mysen videregående
skole i Eidsberg kommune ble innledet med
«Oppstartfestivalen» som ble arrangert
for første gang. Lokale band spilte og ble
tiljublet. Elevene på Restaurant- og matfag
hadde laget chili con carne til 1 000 personer,
og alt ble spist opp. Over 800 deltok i
verdensrekordforsøket i jenka, det var
tautrekking, ballonger og ansiktsmaling. Og
været var strålende.
Været var ikke like strålende da
Munnpleien kom på besøk en måneds tid
senere i øsende regnvær. Men at det regnet
ute, betød ikke så mye for elevene som har
både en flott kantine og et trivelig vrimleareal
der de kan oppholde seg i friminuttene. Vi
hadde avtalt møte med helsesøster Inger
Lande Haugen, i full stilling på skolen,
og kroppsøvingslærer Ove Torper som er
folkehelsekoordinator i deltidsstilling. Han
deler dette ansvaret med Tina Jensen, også
hun gymlærer.
Salatbaren en suksess
Fra hovedinngangen på skolen kan vi ikke
unngå å havne i kantina der det allerede
befinner seg mange elever, selv om det ikke
er lunsjtid riktig ennå. Men de spiser kanskje
en sen frokost? Her treffer vi helsesøster,
2▲
3▲
folkehelsekoordinator og kokken i kantina,
Kai Frogner. Han har jobbet på skolen i mange
år og vært med på å utvikle kantina til det den
er i dag.
– Vi tilbyr alle varianter av brødmat,
en varmrett til lunsj og ikke minst har vi
en salatbar. Den er virkelig blitt en suksess,
forteller han og legger til at han har et tett
og godt samarbeid med elever og lærere på
Restaurant- og matfag. Det var disse elevene
som laget mat til 1 000 personer under
«Oppstartfestivalen». – Da vi lærere hadde
langdag i forrige uke, lagde de mat til oss,
legger Ove Torper til. Disse elevene får stadig
lignende oppdrag, og innenfor kantina ligger
restauranten «MERsmak», som er øvingsrom
når de skal trene på servering. Tirsdag selger
de smørbrød med diverse pålegg, og onsdag
tilbyr de fylte foccacia i restauranten.
Kick-off og Time out
Rundt salatbaren treffer vi også en gjeng med
tittel «Young Mentor». De har gjennomgått
kurs og har som oppgave å øke den fysiske
aktiviteten i skolehverdagen. I tillegg er disse
elevene fysisk aktive også utenom skolen, så de
bør ha forutsetning for å inspirere de mindre
aktive.
I januar ble de første mentorene presentert
1 ▶ Salatbaren er en suksess.
Kriterier for helsefremmende videregående
skoler i Østfold
2 ▶ Elevene på Restaurant- og
matfag hadde laget chili con
carne til 1 000 personer, og alt
ble spist opp.
Helsefremmende skoler skal
styrke elevenes og personalets
fysiske og psykiske helse.
Et sett med 13 kriterier
basert på lovverk, nasjonale/
regionale planer og egne
erfaringer, er vedtatt av
fylkeskommunen i april 2013.
Skolene må dokumentere
at de oppfyller 70 % av
kriteriene for å bli godkjent
som en helsefremmende
skole. Noen av kriteriene er:
3 ▶ Inger Lande Haugen
er ansatt som helsesøster i
full stilling. Hun oppfordrer
elevene til å spise mer frukt og
grønnsaker.
4 ▶ Helsesøster Inger
Lande Haugen (f.v.),
kantinekokk Kai Frogner
og folkehelsekoordinator/
gymlærer Ove Torper.
4▲
5 ▶ Skolens «Young Mentor»
har gjennomgått kurs og har
som oppgave å øke den fysiske
aktiviteten i skolehverdagen.
Bak: Runa Laudal (f.v.),
Rikke Veronika Aaser, Kristin
Grinna Normann, Marthe
Hermanseter og Johanna
Vold Andresen. Foran Simen
Husebråten (t.v.) og Elias
Liland Bye.
5▲
for sine medelever på en Kick-off i atriet på
skolen, og de fikk dem opp av stoler og sofaer
for å danse jenka. Og pausevideoen «Time
out» ble vist på storskjerm. Denne vel tre
minutter lange videoen er i flere versjoner
lagt ut på skolens Fronter og kan brukes
både individuelt og i klasserommet. Her
kan man bøye og strekke og hoppe litt for å
få fart på blodsirkulasjonen og ny energi til
skolearbeidet.
Utover våren og sommeren har aktiviteten
foregått utendørs med blant annet ballspill,
jogging og ikke minst på skolens nyeste
tilbud, en frisbeegolfbane. Kostnadene har
vært et spleiselag mellom skolen og Eidsberg
kommune.
Husebye forteller at denne modellen ble
brukt ved Mysen og Malakoff videregående
skoler. De gjennomførte både spørreundersøkelse og fysiske tester før og etter forsøksperioden. – Vi fikk signifikante forskjeller på
fysisk form mellom forsøksklasse og kontrollklasse etter gjennomført prosjekt, og det viser
at forsøket har hatt betydning for elevenes
fysiske form, sier hun. De fikk ingen signifikante
forskjeller i spørreundersøkelsen, men tendensen
var at forsøksklassene hadde fått en mer positiv
holdning til kroppsøving mens det motsatte var
tilfelle i kontrollklassene. Du kan lese mer om
forsøkene i rapportene Bevegelsesglede I, II og
III på Østfold fylkeskommunes nettsted
www.ostfoldfk.no
Bevegelsesglede
– Vi vil at elevene skal oppleve bevegelsesglede, sier Ove Torper og mener at de tiltakene
som er omtalt ovenfor, har bidratt til dette.
Men de har også resultater fra forskning å vise
til. Det ble gjennomført en kontrollert studie
for elever på Byggfag i fjor og forfjor der
elevene i forsøksklassene fikk en time ekstra
fysisk aktivitet i uka og et måltid – frokost
eller lunsj – forut for timen. Han anbefaler
å kontakte Birgitte Nordahl Husebye ved
Høgskolen i Østfold for å få vite mer om dette.
Helsefremmende skoler –
spørreundersøkelse
Denne undersøkelsen gjaldt elever på Byggfag,
men i 2010 og 2011 ble det også gjennomført en
Questback-undersøkelse om selvopplevd helse,
egne helsevalg og forhold på skolen blant alle
elevene ved de fire videregående skolene som
var med i prosjektet: Borg, Kalnes, Malakoff
og Mysen. Svarprosenten for alle skolene til
sammen var ikke mer enn 48 %, men man
mener å kunne se noen tendenser. Positivt var
det at det store flertall trivdes på skolen, og ▶
*
Elevtjeneste med
miljøarbeider, rådgivere,
helsesøster og
folkehelsekoordinator
*
Skolestartprogram og
aktivt samarbeid med
foresatte
*
Kroppsøvingsfaget skal
vektlegge bevegelsesglede
og tidlig innsats overfor
elever som ikke møter
*
Skolens kantine skal være
åpen før første time med
frokosttilbud og følge
retningslinjer for kantiner i
Østfold
*
Aktivt og systematisk
arbeid for å fremme et
godt psykososialt miljø
med trygghet og trivsel
*
Aktivt arbeid for at
skoletiden skal være
tobakksfri og rusfri
Munnpleien nr 2/2013
3
2▲
1 ▶ Skolens nyeste tilbud, en frisbeegolfbane.
2 ▶ Såpebobleblåsing var en populær aktivitet
under «Oppstartfestivalen».
3 ▶ Over 800 deltok i verdenrekordforsøk i jenka.
▲ Birgitte
Nordahl Husebye
ved Høgskolen i Østfold
har gjennomført både
spørreundersøkelser og fysiske
tester av elevene før og etter at
de fikk en time ekstra fysisk
aktivitet i uka og et måltid –
frokost eller lunsj – forut for
timen. De fysiske testene viste
signifikante forskjeller.
▲ Folkehelserådgiver
Elsie Brenne i Østfold
fylkeskommune som har
vært sentral i prosjektet med
helsefremmende videregående
skoler.
4
Munnpleien nr 2/2013
1▲
3▲
▶ hele 66 % sa at de trivdes veldig godt.
Men det er overraskende mange som svarer
at de har store vansker med å konsentrere
seg i timene, og jenter og elever på
studiespesialiserende er overrepresentert i
denne gruppen.
Når det gjelder selvopplevd helse, synes
om lag 80 % at den er god/svært god mens
20 % svarer at helsa er dårlig/ikke helt god.
Det viser seg at elever som synes helsa deres
er dårlig, ikke trives så godt på skolen, de
spiser sjeldnere frokost, og de bruker mer tid
foran PC-en. Her er det altså noe å gripe fatt
i – mer fysisk aktivitet og bedre kosthold. Og
på Mysen videregående har de satset både på
kantine og kroppsøving.
Ett funn som var overraskende, var at
bare halvparten av elevene lot seg friste av
ordningen med gratis frukt på skolen. Foran
innbydende kasser med frukt møtte vi tre
jenter som forsynte seg med pærer og bananer
og spurte dem om årsaken. Nei, de kunne ikke
skjønne det, for de spiste frukt hver eneste
dag.
At det er viktig med helsesøster i full
stilling, så vi med egne øyne da vi forlot
Inger Lande Haugen. På venteværelset satt to
utålmodige jenter som syntes hun hadde brukt
altfor lang tid på å snakke med Munnpleiens
utsendte.
Utdanning for kantineansatte
Etter besøket på Mysen tok vi kontakt med
folkehelserådgiver Elsie Brenne i Østfold
fylkeskommune som har vært sentral i
prosjektet med helsefremmende videregående
skoler. – Er det bare i Østfold vi finner slike
skoler? Burde ikke dette være noe for alle
fylker, spør vi.
– Nordland fylkeskommune har på
oppdrag fra Helsedirektoratet nedsatt en
arbeidsgruppe som skal utarbeide kriterier for
helsefremmende barnehager, grunnskoler og
videregående skoler. Men vi i Østfold hadde
ikke tid til å vente på disse, så derfor laget vi
våre egne (se faktarute). De fire videregående
skolene er nå sertifisert, og vi setter i gang
prosjekt ved flere videregående, og vi arbeider
med kriterier for barnehager og grunnskoler,
sier hun.
Brenne forteller også at de dette
skoleåret har startet en utdanning for 15
kantineansatte. Den skal gå over tre semestre
og føre fram til en tverrfaglig eksamen som
gir tittelen institusjonskokk.
Til slutt får vi vite at det går an å gjøre
noe for å få flere elever til å spise frukt. – Ved
Borg videregående har de nå plassert frukten
i en «salatvogn» ved inngangen til kantina,
og omsetningen er økt betraktelig, sier Elsie
Brenne.
MUNNpleien
nr 2/2013 Årgang 96
ISSN 0047–8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
NORSK TANNVERN
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon / sms 917 45 049
Redaktør: Daglig leder, tannpleier
Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Klinisk ernæringsfysiolog
Kaja Marie Helland-Kigen,
folkehelsekoordinator, tannpleier
Line Schrøder Karlsen og
tannlege Reidun Stenvik
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson
395 kr/år
Institusjoner
750 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes
som uttrykk for Norsk Tannverns
syn. Ettertrykk er tillatt når kilde
og forfatter oppgis
Grafisk design og produksjon:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
Helse i hverdagen
«Barna er vårt håp og vår framtid» og «Alt henger sammen med alt!».
Dette kan virke som to slitte uttrykk, men det ligger mye sannhet
og erfaring her. Det synliggjøres tydelig i dette nummeret av
Munnpleien. Barnas hverdag fra barnehage til videregående skoler har
stor betydning i et folkehelseperspektiv; det er ikke bare tannhelsen
som påvirkes, men nøkkelen til å lykkes videre i livet ligger blant
annet i om barna våre klarer å gjennomføre skoleløpet fullt ut.
Frafallet fra videregående skoler er på bortimot 30 %. Det viser
seg også at de som ikke lykkes med å stå løpet ut, er de som risikerer
å falle utenfor arbeidslivet, risikerer helsemessige utfordringer og blir
akterutseilt på flere felt. Vi spør oss hvordan vi er med på å forme
barnas hverdag i disse viktige årene, og hvilke grep gjøres for å få til
gode skoledager.
Det er gledelig å kunne formidle gode eksempler på
folkehelsetiltak rettet mot barne- og ungdomsgruppen, hvor
skolene spiller en viktig rolle. Å utvikle kantina til skolens hjerte
og aktivitetsarena er et spennende eksempel på hvordan Østfold
fylkeskommune har lyktes i prosjektet «Helsefremmende skoler».
Helsesøster, kantinekokk, folkehelsekoordinator og gymlærer
sammen med elever og lærere jobber for å nå målet om å styrke
elevenes fysiske og psykiske helse. Her ser vi at samspill mellom ulike
grupper i barn og ungdoms hverdagsliv kan bidra til dette gjennom
fag som omhandler mat, helse, fysisk aktivitet og aktiv involvering
av brukergruppen. Her skapes god helse gjennom læring av sunne
valg på den arenaen hvor målgruppen lever sitt hverdagsliv. Dette
underbygger nok en gang at helse/tannhelse ikke skapes på klinikken,
men der folk bor og oppholder seg.
«Slutta-appen» retter seg også mot unge mellom 16 og 24 år.
Helsedirektoratets nyeste satsing for å få ungdom til å slutte med
tobakk er banebrytende og har vakt interesse også utenlands. Å
treffe ungdom på deres egen arena, også den digitale, er målet for
undervisningsopplegget «TANNTASTISK» for ungdomsskolen som
tannhelse Rogaland har etablert. Også her er målet å rodusere en app.
Brukermedvirkning er viktig for kvalitetsutvikling i
tannhelsetjenesten – også for Norsk Tannvern og lesere av
Munnpleien. Norsk Tannvern er i dialog med Helsedirektoratet som
er en avgjørende bidragsyter til utgivelse av Munnpleien i den form
som leveres i dag. Det er naturlig å be om lesernes tilbakemelding
og innspill, så dette vil bli fulgt opp med en nær forestående
spørreundersøkelse til våre målgrupper. Vi ønsker å levere et
tidsriktig produkt som appellerer til mottakerne i hele landet og som
gir økt kunnskap om saker som angår lesere av Munnpleien og preger
folkehelsedebatten.
Vær med å påvirke framtiden til Munnpleien ved å gi din
tilbakemelding!
Med ønske om en god jul og et godt nyttår!
LEDER
Berit Binde er
styreleder i Norsk
Tannvern
Berit Binde
FOTO: ANNE-LINE BIBERG
Munnpleien nr 2/2013
5
Prosjektlederne Janne
Oftedal og Ove Jørgensen
i Helsedirektoratets
avdeling for oppvekst og
aldring er både begeistret
og stolte når de forteller
om Slutta-appen,
direktoratets nyeste
satsing for å få ungdom
til å slutte med tobakk.
Fra lanseringen i midten
av januar til oktober
har 110 000 lastet den
ned – langt flere enn de
våget å håpe på. Appen
som er blitt lagt merke
til i teknologibransjen,
kom på andreplass
blant 31 nominerte til
årets e-helsepris og var
en av fem nominerte
til AppWorks pris for
nytteapper 2013.
Tekst og foto: Reidun Stenvik
6
Munnpleien nr 2/2013
For et år siden presenterte Munnpleien
Helsedirektoratets plan for tobakksavvenning
og intervjuet seniorrådgiver Astrid Nylenna
som oppfordret tannhelsepersonell til å
spørre pasientene om tobakksbruk – og gi
råd om hvor de kan få hjelp til å slutte. Siden
den gang er regjeringens nye tobakksstrategi
for perioden 2013–16 lagt fram. Visjonen er
en framtid uten tobakk, og da er det viktig
både å unngå at unge begynner å røyke eller
snuse, og å tilby hjelp til å slutte. Vi visste
at Helsedirektoratet hadde intensivert dette
arbeidet med blant annet lansering av Sluttaappen med ungdom som målgruppe.
Banebrytende app
I Helsedirektoratet treffer vi seniorrådgiverne
Janne Oftedal og Ove Jørgensen, begge med
lang erfaring fra tobakksarbeid, i Avdeling for
oppvekst og aldring i Folkehelsedivisjonen.
De har vært prosjektledere for arbeidet med
å utvikle Slutta-appen, har kontor vegg i vegg
og har tydeligvis et kreativt og morsomt
samarbeid. Noe av det første vi får høre, er
at de har fått «sølvmedalje» i konkurransen
om årets e-helsepris som ble delt ut under
konferansen Health World i Bergen nylig.
Dessuten var appen deres nominert som én
av fem til AppWorks pris Årets Nytteapp. Der
gikk Opera av med seieren, mens de øvrige
fikk hederlig omtale. Dessuten forteller de
at appen er lastet ned 110 000 ganger siden
den ble lansert i midten av januar 2013, altså i
løpet av ni måneder.
– Vi hadde aldri drømt om at den skulle
bli så populær, selv om det er 1,4 millioner
tobakksbrukere her i landet. Appen er jo
først og fremst utviklet med ungdom 16–24
år som målgruppe, men det viser seg at også
voksne bruker den. Gjennomsnittsalderen for
brukerne ligger på 28 år, sier Ove Jørgensen og
smiler fra øre til øre.
Medvirkning og spontanitet
Janne Oftedal tror at noe av suksessen
skyldes at de har utviklet appen i samarbeid
med ungdom og har hatt flere fokusgrupper
i funksjon. De har også benyttet barn og
▲ Janne
Oftedal viser frem diplomet.
FOTO: OVE JØRGENSEN
◀ Janne Oftedal og Ove
Jørgensen kan smile fra øre
til øre etter suksessen med
Slutta-appen.
Klart du
ungdom av venner og familie. – Vi har
fått innspill på design, funksjonalitet og
uttrykksmåte, og vi har til og med gått
ut på gaten og plukket opp snusere, altså
målgruppa, for å få deres syn på appen, legger
hun til.
Appen ble utviklet som ett av flere
tiltak for tobakksavvenning blant ungdom.
Mens nettversjonene er «skreddersydde»
slutteprogram der man kan planlegge sin
røykeslutt/snusslutt flere uker i forveien, er
appen et verktøy for dem som vil slutte her
og nå. – Vi vet at unge ofte er mer spontane
enn voksne og kan bestemme seg raskt, og de
trenger erfaring med å slutte, sier Janne. – Ja,
de fleste trenger flere forsøk før de lykkes med
å slutte, tilføyer Ove.
Push-meldinger og Questback
Du kan gå inn på helsenorge.no/slutta og lese
mer om Slutta-appen, og du kan ganske enkelt
klikke på App Store for iPhone eller Google
play for Android for å laste ned appen. Når
du registrerer deg i appen, får du mulighet til
å legge inn din personlige motivasjon. Den
første tiden får man god oppfølging gjennom
meldinger som gir støtte i forsøk på å slutte,
såkalte «push-notifications». Man får råd
og tips om hvordan man kan klare å slutte,
beregninger på hvor mye man sparer på å
være tobakksfri – og oppdatert statistikk
på hvor lenge man har vært tobakksfri. Det
kommer også opp oversikter over giftstoffer
i røyk og snus samt helsekonsekvenser. – Det
er viktig med støtte og oppmuntring, ikke
skremsler og trusler, sier prosjektlederne.
Etter tre uker er det lagt inn en Questbackundersøkelse med spørsmål om hvordan det
har gått. Mange tusen svar viser at bortimot
90 % hadde sluttet å bruke tobakk etter tre
uker. Det er ikke godt å vite hvor stor vekt
man kan legge på et slikt resultat fordi de som
har klart det, trolig er overrepresentert blant
svarerne. – Men det er tross alt positivt at så
mange melder om at de har sluttet å bruke
tobakk, sier Janne og forteller at de også har
lagt inn en spørreundersøkelse etter seks
måneder for å se hvor mange som har klart å
holde seg tobakksfri over tid.
Klart du kan – visittkort
Både Janne og Ove er enige om at tannhelsepersonell har en viktig rolle i arbeidet mot
tobakk fordi de møter nesten hele befolkningen
regelmessig. Tannhelsepersonell ser hva
tobakksbruk kan medføre av skader i munnhulen, som misfargede tenner og forandringer
i munnslimhinnen. For ungdom er utseendet
viktig og er sammen med økonomi en sterk
motivasjon for å slutte med tobakk.
Men hva skjer når ungdommene lukker
munnen og hopper ut av tannlegestolen?
Da kan det være greit å få med seg
Helsedirektoratets visittkort «Klart du kan!»
som en påminnelse og hjelp til å komme i
gang. Her finner de nettadressen til helsenorge.
no/slutta, der de kan få informasjon om å laste
ned appen, og den som heller vil snakke med
noen, får telefonnummeret til Røyketelefonen.
– Ideen til visittkortet kommer fra flere
henvendelser fra tannhelsetjenesten, som vi
mener har vist stor aktivitet og interesse for
tobakksforebygging. Visittkortet som er trykt
opp i flere hundre tusen eksemplarer, ble delt
ut på Tannpleierforeningens fagkonferanse før
sommeren og er sendt til alle medlemmer av
Tannlegeforeningen, avslutter Janne Oftedal og
Ove Jørgensen.
kan!
Bli røyk
du ogs eller snusfri
å
en
tta-app
r om Slu
lutta,
Les me
e.no/s
rg
o
n
e
pp store
på hels
ned i A
st den
eller la
y.
la
ogle p
eller Go
FOR
ANDROID
OG iOS
om det
85
ed noen
0 400
akke m
du å sn
onen 80
Ønsker
yketelef
, ring Rø
å slutte
▲ Du
kan bestille flere
visittkort på http://www.
helsedirektoratet.no/
publikasjoner/visittkortslutta-appen/Sider/default.
aspx
▲ Mer
enn 110 000 har så
langt lastet ned Slutta-appen.
Munnpleien nr 2/2013
7
Avd. for allmennhelsetjenester
Travle tider for
tannhelseteamet
Endelig har vi klart
å få en avtale med
seniorrådgiver Aleidis
Løken i Avdeling for
allmennhelsetjenester
i Helsedirektoratet.
Nylig hjemkommet
fra europeisk møte for
«Chief Dental Officers»
på Malta der man
blant annet diskuterte
sammenheng mellom
oral helse og generell
helse, kort sagt temaet:
«Munnen – kroppens
speil». – Alle var også
opptatt av «mer til
dem som trenger det
mest» når det var
snakk om stønad til
tannbehandling, sier
hun.
Tekst: Reidun Stenvik
Foto: Bente Stuveseth
Jurist og tannlege
Hun er teamleder for tannlegene ansatt i
Avd. for allmennhelsetjenester. I Avd. for
legemiddel- og tannhelserefusjon finner vi også
to tannleger (se faktarute). I dette intervjuet
holder vi oss imidlertid til arbeidsoppgavene i
teamet som ledes av Aleidis Løken.
Teamlederen har en svært variert utdanningsog erfaringsbakgrunn: Hun er tannlege, bedriftsøkonom og jurist. Har drevet privat tannlegepraksis, har så vidt vært innom offentlig tannhelsetjeneste, vært instruktør ved Det odontologiske fakultet i Oslo, arbeidet en periode i
Statens helsetilsyn og har hatt en rekke tillitsverv
både lokalt og sentralt i Tannlegeforeningen
(NTF). Hun gjorde et nybrottsarbeid som
prosjektleder for NTFs kvalitetsutviklingsarbeid
og kunne i 1995 presentere en omfattende
kvalitetshåndbok. – Ja, kvalitetsarbeidet var
interessant og var en erfaring som jeg kan dra
nytte av i min nåværende stilling.
«Tannbarn», kjeveledd, amalgam
Aleidis Løken møter vel forberedt til intervjuet
og har en lang «smørbrødliste» over prosjekter
de jobber med for tiden.
En stor arbeidsgruppe er i gang med å
utarbeide retningslinjer for gode tannhelsetjenester for barn og unge, med arbeidstittel
«Tannbarn». Dette er en oppfølging av veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» fordi denne hovedsakelig dreier
seg om voksne. Planen er at høringsutkast
skal foreligge våren 2014 og at veilederen kan
publiseres året etter.
Et annet stort prosjekt er utarbeidelse av
en veileder for behandling av pasienter med
kjeveleddsproblemer, på fagspråk kalt TMD
(temporomandibulær dysfunksjon). Denne
Tannhelsepersonell i Helsedirektoratet
Avd. for allmennhelsetjenester:
I avdelingen arbeider Aleidis Løken (teamleder), Ragnhild Nordengen, Berit
Staff Johnsen, Siri Christine Rødseth, Hedda Høvik, Maren Mathiesen Wilberg
og Turid Album Alstad, alle tannleger bortsett fra Wilberg som er tannpleier og
økonom. Noen er fast ansatt, noen er i engasjementsstilling, og det er både
heltids- og deltidsstillinger, til sammen ca. fem årsverk.
Avd. for legemiddel- og tannhelserefusjon:
I denne avdelingen, i et team kalt FILT, arbeider også to tannleger:
Per Lüdemann og Jørn Herje.
8
Munnpleien nr 2/2013
veilederen som bare skal foreligge elektronisk,
er også planlagt ferdig i 2015. Som et strakstiltak
tilbyr nå Haukeland Universitetssykehus tverrfaglig TMD-utredning. Disse pasientene
som har store plager og problemer med å få
behandling som fjerner plagene, har etablert
forening med eget nettsted,
www.tmdforeningen.no
En annen aktiv pasientgruppe er de som
mener at deres kroppslige plager skyldes
amalgam i tennene. Helsedirektoratet søker
nå etter slike pasienter, som skal få økonomisk
støtte til fjerning av amalgamfyllinger. Alle
deltakere må, før de søker om å få være med i
prosjektet, utredes for sine helseplager av fastlege
og tannlege. Deretter får deltakerne oppfølging
det første og femte året etter utskiftning. En
gruppe som tidligere har fått fjernet amalgam,
men fortsatt har plager, skal få tilbud om
alternativ behandling ved NAFKAM (Nasjonalt
forskningssenter innen komplementær og
alternativ medisin) ved Universitetet i Tromsø.
Som om ikke dette er nok, får vi høre om
arbeid med spesialistutdanning, regionale
odontologiske kompetansesentre, TOOprosjektet om tannhelsetilbud for mennesker
utsatt for tortur, overgrep eller med odontofobi,
forsøksordning med tannhelsetjenester på
sykehus, samarbeid med fylkestannlegene og
profesjonsforeningene, et rusprosjekt som skal
kartlegge tannhelsen til rusbrukere – og en rekke
enkelthenvendelser både fra tannhelsepersonell,
pasienter, pårørende, helsestasjoner etc.
KOMENTAR
«Tenner for livet» –
hvordan gikk det egentlig?
Hva med Norsk Tannvern og Munnpleien?
Ikke så mye av det vi har fått høre om, dreier
seg om forebygging og folkehelsearbeid, men
vi vet jo at Norsk Tannvern har fått midler til
en rekke prosjekter og støtte til produksjon og
distribusjon av Munnpleien. – Er dette noe vi
kan forvente vil fortsette også framover, spør
Munnpleiens utsendte.
– Jeg vil si at vi er opptatt av at det
helsefremmende og forebyggende perspektivet
skal legges til grunn i alt vårt arbeid. Vi
disponerer 140 mill. kroner i tilskuddsmidler
i inneværende år, hvorav noe er båndlagt som
eksempelvis støtte til spesialistutdanning
og kompetansesentrene. Vi er jo svært godt
fornøyd med det arbeidet Norsk Tannvern
gjør, men jeg kan ikke her og nå love noe om
hvor mye foreningen vil få neste år, sier Aleidis
Løken. Hun forteller imidlertid at de skal ha
«dialogmøte» med NTv neste dag, og der skal
flere saker avklares.
Vi spør til slutt om hvordan det går med
revisjon av lov om tannhelsetjenesten og
om tannhelseteamet har noen planer om
oppfølging av veilederen «Tenner for livet.
Helsefremmende og forebyggende arbeid» og
prosjektet med samme navn.
– Avdelingen har kommet med innspill
til loven og regner med at det kommer en
proposisjon over nyttår, sier Aleidis Løken.
Men når det gjelder oppfølging av «Tenner for
livet», foreligger ingen planer.
For 10 år siden fikk Sosial- og helsedirektoratet i
oppdrag av Helsedepartementet å sette i gang et
prosjekt for å implementere veilederen «Tenner
for livet. Helsefremmende og forebyggende
arbeid». Seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl
uttalte i Munnpleien nr. 2, 2003 at prosjektet
skulle gå over flere år, og at målgruppene var
småbarn og syke eldre i institusjon.
Norsk Tannvern ble invitert som samarbeidspartner i prosjektet, og Munnpleien har fulgt
opp med omtale både før, under og etter
satsingen, blant annet da resultatene fra en
landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 190
sykehjem i 2004 forelå. Tidligere var det foretatt
en baselineundersøkelse av tannhelsen til 3- og
5-åringer, basert dels på KOSTRA-tall og dels
på spørreundersøkelse til fylkestannlegene. To
rapporter, begge skrevet av tannlege Anne L.
Gimmestad, ble publisert elektronisk i 2006. I
forordet skriver daværende helsedirektør BjørnInge Larsen: «Intensjonen er å gjøre tilsvarende
datainnsamling og sammenstilling om fem-seks
år.» Det samme hadde Liljan Smith Aandahl
uttalt i et intervju i Munnpleien nr. 2, 2005.
Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens folkehelsearbeid etter «Tenner
for livet»-satsingen er foretatt, først av
tannpleier Vibeche Furrebø Levsen i 2008
og av overtannpleier Eva Rydgren Krona og
folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen i 2012.
I omtalen i Munnpleien nr. 1, 2013 av
den siste kartleggingen, som var initiert av
fylkestannlegenes arbeidsutvalg, sier Krona
og Karlsen at svært mye har skjedd og at
folkehelsearbeid er blitt et eget ansvarsområde
i alle fylker, men at et av hovedfunnene er «at
det mangler kompetanse på prosjektplanlegging
og på dokumentasjon av gjennomføring og
resultater».
Når det gjelder «Tenner for livet»satsingen foreligger det jo nettopp mulighet
for dokumentasjon av resultater. I intervjuet
med seniorrådgiver Aleidis Løken får vi vite
at Helsedirektoratet foreløpig ikke har noen
planer om en oppfølging. Dette skyldes trolig
at det både på toppen i Helsedirektoratet
og i tannhelseteamet har vært utskifting av
ansatte. Men hvem har ansvaret for å følge opp
det som daværende helsedirektør Bjørn-Inge
Larsen lovte i 2006? Kan vi håpe på et nytt
initiativ fra fylkestannlegene? Eller kan det
være en oppgave for ett av de odontologiske
kompetansesentrene?
Reidun Stenvik
Reidun Stenvik var styreleder i
Norsk Tannvern 1999–2009.
Munnpleien nr 2/2013
9
◀ Margrethe Solbraa-Bay
(f.v.), Cecilie Borgen og Eline
Juel Bjørkevik drøfter dagens
pasienter.
FOTO: REIDUN STENVIK
Sykehusprosjektet i Buskerud:
Fra teori til praksis
I forrige nummer av
Munnpleien hadde
vi bred omtale av
samarbeidsprosjektet
mellom Tannhelsetjenesten i Buskerud og
Barneavdelingen ved
Drammen sykehus i
Vestre Viken helseforetak
(HF). Nå ville vi se
hvordan situasjonen er
i praksis. Prosjektleder
Eline Juel Bjørkevik
har fra nyttår hatt sin
arbeidsdag annenhver
torsdag på sykehuset.
Tekst: Reidun Stenvik
10
Munnpleien nr 2/2013
Da Munnpleien ankommer Barneavdelingen
i 8. etasje på Drammen sykehus, har Eline
allerede vært der en times tid og har orientert
seg om hvilke pasienter hun skal ta seg av
denne dagen. Avdelingen har 24 senger for
barn og ungdom fra 0 til 16 år; kronisk syke
tas hånd om her til de har fylt 18 år.
– Når jeg kommer om morgenen, har de
plukket ut de pasientene de mener jeg bør
se, dels for å inspisere munnhulen og dels
for å informere både pasient og foresatte om
munnhelsen. På listen i dag er det pasienter
med spiseforstyrrelser, Downs syndrom og
med type 1 diabetes. Ja, det er som regel minst
én diabetiker hver gang, forteller Eline før hun
tar meg med inn på et møterom.
som vanligvis går over to uker. Da er
pasienten innlagt, og mor og far er med i den
utstrekning det er praktisk mulig. Dette skal
forberede dem på hverdagen når de kommer
hjem.
– Det må jo være en stor overgang for
foreldrene å skulle ta seg av et barn med
diabetes?
– Foreldrene tar det på forskjellig måte,
men de fleste takler det greit. Vi legger vekt på
at barna bør spise sunt, men gir dem ikke en
spesiell diett. En viss regelmessighet er viktig,
og så må de gi insulin tilpasset det de har spist
av karbohydrater. I starten må insulin settes
med sprøyte, men etter hvert kan de gå over
til insulinpumpe som monteres på magen.
Behandlingslinjer
Her treffer vi Margrethe Solbraa-Bay,
avdelingssykepleier ved Barneseksjonen på
Barneavdelingen, som har vært med under
planleggingen i prosjektperioden. Med på
møtet er også sykepleier Cecile Borgen som
har ansvar for barn med diabetes. – Vi har det
vi kaller behandlingslinjer for å kvalitetssikre
forløp innen ulike diagnoser som diabetes,
og IBD (inflammatory body disease), en
samlebetegnelse på betennelsestilstander i
tarmen, forklarer Margrethe. Munnpleien er
spesielt interessert i diabetes (se neste oppslag)
og ber Cecilie fortelle hva som skjer ved
nyoppdaget diabetes.
– Vi starter med et opplæringsprogram
Prosedyrer for munn- og tannstell
Eline forteller at de har utarbeidet prosedyrer
for tann- og munnstell som skal følges
av personellet på Barneavdelingen. – Vi
har en generell prosedyre som omhandler
alle diagnoser og spesifikke prosedyrer
for barn med kreft, spiseforstyrrelser og
funksjonsnedsettelser. Prosedyrene sier noe
om hensikten med munnstellet, hva man skal
se etter i munnen til pasienten, krav til utstyr
og spesifikasjon av tiltak, sier hun. Vi synes
prosedyrene er svært omfattende og spør om
hva de gjør for at personalet skal klare å følge
opp såpass krevende tiltak.
– Leder med personalansvar skal sørge
for å gjøre prosedyrene kjent blant de ansatte
og legge til rette for at de følges, sier Eline og
legger til at tannhelsetjenesten følger opp med
informasjon på en fagdag årlig. Prosedyrene
er laget etter samme mal som for øvrige
prosedyrer i helseforetaket, de finnes i en
«e-håndbok» og skal evalueres etter ett år.
Henvisningsrutiner og rapportering
Det er også utarbeidet informasjonsskriv
til foresatte om hva barnets diagnose kan
bety for tann- og munnhelsen og om hva de
kan gjøre for å forebygge følgetilstander i
tenner og munnhule. – Ved diabetes er det
eksempelvis lagt vekt på tannkjøttsbetennelse,
karies, munntørrhet, sår i slimhinnen og
ikke minst erosjoner. Vi informerer også
om at Barneavdelingen henviser barnet
til tannhelsetjenesten på hjemstedet for
undersøkelse, veiledning og forebyggende
tiltak, forklarer Eline.
Henvisningen blir sendt per post til
overtannlegen i det aktuelle distriktet. Vestre
Viken HF omfatter hele Buskerud og i tillegg
Asker og Bærum distrikt i Akershus, Sande
og Svelvik i Vestfold samt Jevnaker i Oppland.
Overtannlegene skal sende inn rapport om
henviste pasienter årlig. Rapporten skal
inneholde antall mottatte henvisninger,
tannstatus for henholdsvis pasienter som
hadde vært inne til kontroll tidligere og
pasienter som ikke hadde vært der før, samt
plan for oppfølging ved tannklinikken.
I 2012 mottok de rapport om 41
henvisninger fra Barneavdelingen mens det
hittil i 2013 er rapportert 48, noe som kan
skyldes at det i år er flere forskjellige diagnoser
som er henvist til tannhelsetjenesten.
Og så film
– I løpet av prosjektperioden har vi
dessverre fått enkelte tilbakemeldinger fra
foreldre som ikke synes de er blitt møtt i
tannhelsetjenesten, slik de var forespeilet. Vi
har derfor diskutert mulige tiltak for å sikre at
pasienter i alle grupper får den oppfølgingen
de har krav på og behov for, sier Eline Juel
Bjørkevik og forteller at Tannhelsetjenesten
Buskerud FKF i samarbeid med Norsk
Tannvern skal produsere en undervisningsfilm.
Hensikten er å sikre at tannhelsepersonellet
skal ha grunnleggende kompetanse på å motta
og behandle pasienter i alle grupper.
– Det er viktig å være bevisst på hvordan
man svarer i telefonen og hvordan man møter
pasienten og de foresatte når de kommer
til klinikken. Dette gjelder alle pasienter,
men er spesielt viktig når pasienten er et
barn med en alvorlig diagnose, legger hun
til. Filmen har arbeidstittelen «Velkommen
til tannhelsetjenesten» og skal produseres
i nærmeste framtid. Mer om dette i senere
nummer av Munnpleien.
Vi lar Eline få siste ordet: – Jeg har alltid en
godfølelse når jeg går hjem etter en arbeidsdag
på sykehuset og tenker at dette er nyttig!
▲ Tannpleier
Eline Juel
Bjerkevik i samtale med
Olav (15) som har hatt type
1 diabetes siden han var fem
år. Eline gir ham gode råd
for å ta vare på tann- og
munnhelsen og anbefaler
vann som tørstedrikk. – Husk
at også sukkerfri brus kan gi
erosjoner, sier hun og forteller
at hun vil henvise ham til
klinikken på hjemstedet for
tannhelsekontroll.
FOTO: BJØRNAR MARTHINSEN
Munnpleien nr 2/2013
11
“Det er ikke
så ille – egentlig
er det greit”
Det sier Åsmund S.
Haatveit (14), som
nå går i 9. klasse
på Mellomhagen
ungdomsskole i Larvik og
har hatt diabetes type 1
helt siden han begynte på
barneskolen. Han spiser
ganske normalt, men
drikker ikke sukkerholdig
brus, for da må han ta så
mye insulin. Og mengden
insulin må også tilpasses
hvor fysisk aktiv han skal
være etter måltidet.
Tekst og foto: Reidun Stenvik
– Det er jo ganske lenge siden du fikk
diabetes. Kan du huske hvordan det ble
oppdaget, spør vi.
– Vi var på dyrsku’n i Seljord rett etter
at jeg hadde begynt på skolen. Jeg ble veldig
tørst og fikk Cola fordi det var lørdag, men
da måtte jeg på do og ble enda mer tørst – og
måtte på do igjen. Mamma og pappa syntes
visst dette var litt merkelig, så de tok meg
med til fastlegen rett etter helgen, forteller
Åsmund.
Og fastlegen var heldigvis ganske smart og
målte blodsukkeret hans. Det var så høyt at
han ble sendt til sykehuset i Tønsberg samme
dag. Åsmund måtte bo på sykehuset i mange
dager, og nå måtte han venne seg til både å
måle blodsukkeret og sette insulinsprøyte.
På sykehuset i Tønsberg har de et «insulinteam» som tar seg av dem som får diabetes
og har opplegg for informasjon, opplæring og
regelmessige kontroller på sykehuset.
Sprøyte mange ganger om dagen
Opplegget var insulinsprøyte morgen og
kveld og til hvert måltid. Da Åsmund skulle
begynne på skolen igjen etter oppholdet på
sykehuset, måtte han lære å sette sprøyte på
seg selv når han spiste skolematen sin.
– Mange på skolen lurte fælt da de hørte at jeg
hadde fått diabetes og trodde jeg kom til å dø,
men de ble mer vant til det etter hvert. Så nå
er det ingen som tenker på at jeg har diabetes,
tror han. Dessuten har en annen gutt i klassen
også fått diabetes.
Åsmund forteller at han alltid må måle
blodsukkeret før han skal spise, vite hvor
mye karbohydrater han spiser og tenke over
hva han skal gjøre etterpå. Hvis han skal sitte
foran PC-en, trenger han mer insulin enn hvis
han skal ta seg en joggetur eller kaste frisbee
med brødrene. Dessuten må han huske på
både å måle seg og spise hvis han begynner å
føle seg «lav» utenom måltidene. Han har fått
ganske god trening i å passe på dette.
▲ Åsmund liker å være ute i
naturen.
12
Munnpleien nr 2/2013
Fra sprøyte til pumpe
Åsmund ble etter hvert ganske lei sprøytene
med insulin, særlig de han måtte sette morgen
og kveld. Så derfor var det veldig fint å få
insulinpumpe (se bilde). Han har et «punkt»
▲ En
banan som mellommåltid.
på magen som må skiftes hver tredje dag, med
en slange der insulinen pumpes inn i kroppen.
Når han skal bade eller dusje, må han sette et
plaster over «punktet» og kan være frikoblet en
times tid. – Da jeg var i Hellas i sommer, badet
jeg masse og hadde greie målinger, forteller
han.
Så alt i alt er det ikke så veldig problematisk
å ha diabetes, men Åsmund må kanskje følge
litt bedre med på hva han spiser og hvor
mye han trener eller sitter stille foran PC-en
eller med et dataspill, enn jevnaldrende uten
diabetes. Men kanskje det også kan ha sine
fordeler.
Det går greit med tennene også, mener
Åsmund, men han tror ikke han blir innkalt
oftere til tannklinikken enn kameratene.
Det burde han kanskje? La oss derfor håpe at
rutinene for samarbeid mellom tannhelsetjenesten i Buskerud og Barneavdelingen
ved Drammen sykehus «sprer seg» til andre
fylkeskommuner etter hvert.
▲ Åsmunds
insulinpumpe gjør det lettere å
kontrollere blodsukkeret.
FANTASTISK om
TANNTASTISK
Helsefremmende undervisningsopplegg for ungdomsskolen
For ti år siden
(Munnpleien nr 1, 2003)
fortalte vi om prosjektet
«Helse i hver tann» for
8. klassingene ved
Havåsen skole i
Haugesund. Elevene
syntes den gang at
prosjektnavnet var
OK, men navnet var
litt «treigt». Etter en
navnekonkurranse
ble TANNTASTISK
resultatet. I dag er
TANNTASTISK etablert
som et helsefremmende
undervisningsopplegg
rettet mot 8. klasse på
ungdomstrinnet. Med
en repetisjonsspiral i 9.
og 10. klasse. Målet er
å bedre ungdommers
holdning til egen
tannhelse og kosthold,
øke kunnskapen om
årsakene til dårlig
tannhelse, og på sikt
redusere antall hull og
syreskader hos ungdom.
Tekst: Kirsten Halonen
I undervisningsopplegget er alle fag
samordnet rundt hovedtemaet tannhelse,
men prosjektet gir muligheter for å ta
opp andre temaer som tobakksskader og
kostholdsrelaterte sykdommer
Tannpleiere bidrar med sin fagkunnskap
for å sikre at det lærerne presenterer til elevene
er basert på reell kunnskap. Det er mange
myter knyttet til tannhelse, nettopp fordi de
fleste har personlige erfaringer. Ved at lærere
kurses av annet fagpersonell, kvalitetssikres
prosjektet, samtidig som det knyttes tettere
kontakt mellom lærere og tannhelsepersonell.
Tannpleiere er også behjelpelige med
å skaffe brosjyrer og annet materiell,
og er støttespillere og medhjelpere i
planleggingen av prosjektet. Et nært og godt
samarbeid mellom skolen, helsestasjonen og
tannklinikken gir innholdet i prosjektet en
faglig trygghet.
Nå også som App
I samtale med Munnpleien forteller fagleder
i Tannhelse Rogaland, Linda Næss, om
en gladnyhet: − Vi er veldig stolte over
at Rogaland og Hordaland har fått tildelt
midler fra Helsedirektoratet til å utvikle en
app til smarttelefoner for TANNTASTISK.
Appen skal etter planen være klar i løpet av
2014. Målet er å treffe ungdom på deres egen
arena – den digitale. Prosjektplan er under
utarbeidelse. Linda Næss peker på nytten det
er i å ha god planlegging og kommenterer
arbeidet med mal for prosjektplanlegging som
var omtalt i Munnpleien nr 1, 2013.
Undervisningsopplegget TANNTASTISK
skal inn i læringsportalen «its learning».
Emner er fysisk aktivitet, ernæring og
tannhelse.
Du kan lese mer om TANNTASTISK på
tannhelserogaland.no/Folkehelse.
TANNTASTISK ble laget av Tannhelse
Rogaland, men tannhelsetjenesten i
Hordaland har senere kjøpt seg inn og er
nå med på oppdatering og videreutvikling
av programmet. Et godt eksempel på at
kunnskap kan – og bør – deles mellom
tannhelsetjenesten i fylkene. Så slipper alle 19
fylker å finne opp hjulet selv – eller gjøre de
samme mistakene.
▲ Eksempler
på slides fra introprogrammet
til TANNTASTISK
Munnpleien nr 2/2013
13
Tannhelse i Nord
under lupen
Det er ingen hemmelighet
at Finnmark fylke sliter
med store tannhelseforskjeller i befolkningen.
Det har vært mye
«synsing» om årsaker,
og mange kreative
løsninger er klekket ut av
tannhelsetjenesten for
både å forebygge og
reparere. Nå vil man
ha konkrete svar, og
befolkningen i fem
utvalgte kommuner
er invitert til å delta
forskningsprosjektet
«Tannhelse i nord».
Tekst og foto:
Trine Suphammer
14
Munnpleien nr 2/2013
Prosjektet skal kartlegge tannhelsen i de
utvalgte kommunene Karasjok, Kautokeino,
Porsanger, Nesseby og Tana. Resultatene fra
undersøkelsen vil være av stor betydning i
det videre arbeidet for å kunne tilby alle et
likeverdig tannbehandlingstilbud basert på
den enkeltes spesifikke behov. Prosjektet vil
derfor kunne bidra til å fremme tannhelsen i
befolkningen. Undersøkelsen gjøres i regi av
Senter for samisk helseforskning, Universitetet
i Tromsø i samarbeid med Finnmark
fylkeskommune og Tannhelsetjenestens
kompetansesenter for Nord-Norge, TkNN.
Ting tar tid
Munnpleien hadde i nr. 2, 2011 en stor
reportasje fra Finnmark der vi presenterte
tannhelsetjenesten i fylket og intervjuet
mange av tannpleierne om deres arbeid.
Stikkord fra dem var samarbeid, samarbeid,
samarbeid… Og ikke uten resultater.
Befolkningens tannhelse blir stadig bedre,
men det tar tid. Tannhelsen hos den
samiske befolkningen oppleves som verre
sammenlignet med hvordan tannhelsen er
generelt.
– Det virker som folk i de samisk-språklige
kommunene sliter mer med tannhelseplager
enn nordmenn flest. Det ser også ut til å
være langt flere tilfeller av både karies og
periodontitt her. Særlig i Kautokeino er dette
et stort problem. Men er det virkelig så dårlig?
Nå håper vi å få noen svar, og vi er opptatt av
å jobbe evidensbasert, forteller tannhelsesjef i
Finnmark, Torill H. Lauritsen.
Stor entusiasme
– Alle medarbeiderne på samtlige klinikker
som er med i «Tannhelse i Nord»-prosjektet,
innkalles til 3–4 evalueringsmøter underveis
hvor vi også har egne fagtema innen
forskning. Vi har hatt to slike fellesmøter
allerede. Entusiasmen er stor blant våre
medarbeidere – forskning er spennende,
legger Torill H. Lauritsen til.
Prosjektet retter seg mot alle i alderen 1875 år som bor i en av de utvalgte kommunene,
uavhengig av samisk identitet. Deltakelse er
gratis og frivillig. Tannlegen eller tannpleieren
ved den offentlige tannklinikken undersøker
tennene ved å ta røntgenbilde, notere antall
tenner, fyllinger og synlige hull, og ser etter
tannkjøttssykdom. Gjennom et spørreskjema
kartlegges forhold rundt odontofobi,
tannhelseatferd og i hvilken grad forhold i
munnen påvirker livskvaliteten. Skjemaet
har spørsmål om bruk av og tilfredshet
med tannhelsetjenesten, hvordan pasienten
På søk etter sterkere identitet
▲ Tannhelsesjef
Torill H. Lauritsen.
oppfatter forhold knyttet til egen tann- og
munnhelse, litt om kosthold og røykevaner
samt noen spørsmål om økonomi, arbeid og
etnisk tilhørighet.
Studien finansieres gjennom
forskningsmidler fra Helsedirektoratet, og
Finnmark fylkeskommune stiller personell,
tid og utstyr til disposisjon – omregnet i
kroner og øre til 1,6 mill. Prosjektet ledes av
en prosjektgruppe bestående av: Professor
Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø
(leder), tannpleier Ann Karin Pilskog Olsen,
Tannklinikken i Nordkapp kommune
(koordinator), fylkestannhelsesjef Torill
H. Lauritsen, Finnmark Fylkeskommune
og forskningsleder Nils Oscarson, Med
Dr Tannlege, Tannhelsetjenestens
kompetansesenter for Nord-Norge
Prosjektet avsluttes medio 2014. Etter
dette anonymiseres alle data. De første
resultatene vil foreligge i 2014/2015. Det vil
bli tatt master- og PhD-grader på bakgrunn
av undersøkelsen. Resultatene fra studien
vil publiseres i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter, populærvitenskapelige
publikasjoner, samt rapporter.
Mer informasjon:
http://site.uit.no/tannhelseinord/
SMÅNYTT
Utredningen Tannpleierfunksjon, oral helse
og tannpleiefag mot 2025 ble lansert av Norsk
Tannpleierforening (NTpF) rett før sommeren.
Arbeidsgruppen bak utredningen har bestått av
Benthe Hansen (prosjektleder) med blant annet
lang fartstid som leder av Tannpleierutdanningen
i Oslo og de to første tannpleierne med
doktorgrad i Norge, Kari Elisabeth Dahl og
Anne E. Münster Halvari. I tillegg har styret,
lokalavdelingsledere og enkelte ressurspersoner
vært konsultert i prosessen, og utredningen viser
behovet for å etablere et samlende dokument
med felles visjoner.
Utredningen er et arbeidsdokument. Både
prosjektgruppen og NTpFs leder ønsker at den skal være et hjelpemiddel
i dialog tannpleierne i mellom, med arbeidsgivere, fylkestannleger,
utdanningsinstitusjoner, samarbeidspartnere, politikere og andre.
NTpFs leder, Hilde Aga, sier i forordet at foreningen ser behovet for
å videreutvikle tannpleierens faglige fundament og skape en sterkere
identitet hos yrkesgruppen. Et viktig utgangspunkt for utredningen
er at tannpleierutdanningen for vel ti år siden ble utvidet til en treårig
bachelorutdanning i tannpleie. Den nye folkehelseloven, som trådte i kraft
1. januar 2012, og Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar, som ble lagt
fram i april, er en del av det faglige bakteppet.
Et masterstudium i oral helsevitenskap er ett av ønskemålene, og NTpF
arbeider videre for å få etablert videreutdanning innen klinisk tannpleie og
oral helse, og det er behov for at flere tannpleiere tar etter- og videreutdanning
på en rekke områder som for eksempel ledelse, pedagogikk, psykologi,
geriatri og flerkulturell forståelse. Dessuten er det nødvendig å få etablert
forskerstillinger ved bachelorutdanningene i tannpleie, og stimulere til at flere
tannpleiere tar doktorgrad.
Oral Bs
Tannpleierpris
til Anne Ingrid
Saghaug
Tannhelsedager
i Elverum
24.–25. arrangerte tannhelsetjenesten
i Hedmark «Tannhelsedager» i
Elverum. Første dag var i hovedsak
viet eldretannpleie, mens dag to
startet med et strålevernkurs som var
obligatorisk for tannhelsesekretærer
og tannpleiere. Parallelt ble det
forelest i tannbehandling i narkose
og rutiner ved henvisning til
narkosebehandling. Dagen ble
avsluttet med informasjon om TKØs
e-læringsprogram (www.tkost.no).
Ledende
tannpleier Anne
Ingrid Saghaug,
Kongsvinger, er
tildelt Oral Bs
Tannpleierpris
for 2013.Prisen
er på 10 000
kroner. Hun
fikk prisen for
et stort faglig engasjement overfor
alle pasienter i tannhelsetjenesten.
Hun er initiativtager til store
prosjekt som «Vann vinner
Venner», «Snusfornuftig» og
«Barnehageprosjektet» i Hedmark.
Anne Ingrid var i perioden 2003–
2011 varamedlem til styret i Norsk
Tannvern.
Munnpleien nr 2/2013
15
Eldretannpleie i Oppland:
Elever ved
videregående
skoler får ny
kunnskap
For mye av munnstellet
overlates til de pleietrengende selv.
Nå har ni skoler i
Oppland fått et nytt
undervisningsprogram
for helsepersonell. – Det
er lett for eldre å si at
de vil pusse selv, men
nesten alle på sykehjem
og de som har fått vedtak
om hjemmesykepleie, er
såpass pleietrengende
at de også har behov
for hjelp til munnstell,
sier tannpleier Kirsti
Sataslaatten. Hun
er prosjektleder
for undervisningsprogrammet i Oppland.
Tekst: Trine Suphammer
16
Munnpleien nr 2/2013
Tannhelsetjenestens ledelse i Oppland
ønsket et enhetlig undervisningsopplegg for
videregående utdanning. Derfor laget de et
standardisert og obligatorisk undervisningsprogram for eldre og pleietrengende rettet
mot elever i videregående skole. Nå ønsker
tannhelsetjenesten i flere fylker å bruke deler
av Opplands konsept.
Munn- og tannstell naturlig del av daglig pleie
I 2010 besøkte Munnpleien tannhelsetjenesten i Oppland og ble med tannpleier
Kirsti Stataslaatten på en runde til ulike
samarbeidspartnere i hennes distrikt på
Gjøvik. En av dem var Haugtun omsorgssenter der ledelsen var svært opptatt av
beboernes tannhelse. – Er ikke tennene
pusset, så er ikke stellet ferdig. Her ved
sykehjemmet er munn- og tannstell en
naturlig del av pasientenes daglige pleie,
uttalte ledelsen ved omsorgssenteret til
Munnpleiens utsendte den gang.
I dag er eldres tannstatus ofte preget av
kroner, broer og implantater. Dette krever
godt munnstell. Infeksjoner i munnhulen kan
forårsake smerter og dårlig lukt. Spredning
av bakerier til lungene kan forårsake
lungebetennelse hos pasienter med nedsatt
allmenntilstand.
Økt kompetanse i grunnutdanningen
Stadig flere eldre – også pleietrengende – har
egne tenner. Dette gir utfordringer både for
institusjons- og hjemmesykepleien.
– Dårlig munnhelse hos eldre kan få store
konsekvenser for deres livskvalitet og helse.
Det er bra når ledelsen møter utfordringen
med en bevisst holdning, men skal vi få til
kontinuitet, må grunnutdanningen bli bedre,
og viktigheten av daglig tannstell må få mer
oppmerksomhet, sier Kirsti Sataslaatten, som
er prosjektleder for undervisningsprogrammet
i Oppland.
– Når tannpleiere i Oppland besøker
institusjoner, opplever vi at mye av munn- og
tannstellet overlates til den enkelte bruker.
Selv om det er en selvfølge at de skal få hjelp,
er det mange som kvier seg for å be om hjelp
til tannpussen. Personalet mangler ofte
kunnskap og trygghet til å gripe inn, og det
kan være vanskelig for helsepersonellet å
gi den hjelpen som er nødvendig. Arbeidet
kan bli neglisjert med de følger det får for
brukernes totale helse og livskvalitet, sier
Kirsti.
Obligatorisk undervisning
Tann- og munnstell for eldre har ikke vært
en del av grunnutdanningen tidligere,
▲ Kirsti
Sataslaatten er
tannpleier ved Gjøvik
tannklinikk og prosjektleder
for undervisningsprogrammet.
©NORSK TANNVERN/FOTOGRAF TORBJØRN TANDBERG
og det har manglet litteratur. I forståelse
med fylkestannlegen tok Kirsti kontakt
med tannpleier Sofia Resander fra Raufoss
Tannklinikk og Ragnhild Fuglevik, som da
jobbet på Lena Tannklinikk. De satte seg ned
og laget et eget undervisningsprogram for
elevene på Helse- og oppvekstfag.
Undervisningsprogrammet er kvalitetssikret av fylkestannlegen og ledergruppa i
tannhelsetjenesten. Fra og med semesterstart
høsten 2013 er undervisningen obligatorisk
for elevene ved Helse- og oppvekstfag.
Ni videregående skoler i Oppland har
linje for Helse- og oppvekstfag: Otta, Vinstra,
Mesna, Gjøvik, Lena, Hadeland, Dokka,
Valdres og Opus Kallerud.
– Tannhelsetjenesten står for undervisningen. Det påregnes å bruke tre
undervisningstimer. Vi har utarbeidet et
lysbildeprogram og fått laget demomodeller
som blant annet viser hvordan en delprotese
sitter godt festet til klammertenner.
Alle elevene får prøve seg på teknikken
med å ta ut en delprotese, og vi presiserer
viktigheten av at denne må ut og pusses for
seg, selv om det kan være vanskelig.
Det å kunne skille mellom kroner og broer
og se forskjell på en delprotese og pasientens
egne tenner, er også viktig. En del av elevene
opplever at de eldre vil pusse selv. Derfor
snakker vi også om hvordan vi tilnærmer
oss, for lettere å lykkes i å få lov til å hjelpe,
forteller Kirsti.
– Selv om elevene har noe teori fra før,
er det viktig med en kompetanseheving
for å gjøre dem bedre forberedt på den
hverdagen som møter dem ute i arbeidslivet,
understreker hun.
Viktig målgruppe
Elevene ved Helse- og oppvekstfag utdannes
for jobb i institusjon og hjemmesykepleie og
er dermed en viktig målgruppe som fremtidig
samarbeidspartner for tannhelsetjenesten.
Med mer kunnskap om eldretannpleie vil
de stå bedre rustet til å møte utfordringene
og føle seg trygge, slik at eldres munn- og
tannstell blir en naturlig del av arbeidsdagen
deres, sier Kirsti Sataslaatten.
Mer informasjon:
Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter,
telefon 61 28 92 31
Prosjektleder/tannpleier,
Kirsti Sataslaatten, telefon 61 10 80 65
▲ Sofia Resander er tannpleier
ved Raufoss tannklinikk.
▲ Randi Fuglevik arbeider
nå som lærer på Bachelor
tannpleie på Elverum.
Munnpleien nr 2/2013
17
Tre hoder tenker
bedre enn ett!
Tannhelsetjenesten i vest samarbeider for å avdekke omsorgssvikt
Fylkestannlegene i
Rogaland, Hordaland
og Sogn og Fjordane har
tatt initiativ til
«Kompetansenettverk
Vest - tannhelse,
omsorgssvikt og overgrep
mot barn».
For dette arbeidet er de
tildelt zendiumprisen
2013.
Tekst: Kirsten Halonen
18
Munnpleien nr 2/2013
Barnemishandling er vanligere enn det
offisielle tall tyder på. Munnpleien har i flere
artikler skrevet om tannhelsetjenestens rolle
når det gjelder overgrep og omsorgssvikt.
Og i 2009 fikk tannhelsetjenesten i Østfold
zendiumprisen for prosjektet «Bekymringspasienter» – en systematisk oppfølging av
barn og unge som uteblir når de innkalles til
tannhelsekontroll. I 2013 gikk altså prisen
til initiativet «Kompetansenettverk Vest
– tannhelse, omsorgssvikt og overgrep».
zendiumprisen ble delt ut under Samfunnsodontologisk Forum i Bodø 13. juni og er på
65 000 kroner.
Psykologer hevder at uoppdaget barnemishandling og omsorgssvikt er vår tids største
utfordring. Undersøkelser i Norge tyder på
at storparten av barn og unge som blir utsatt
for fysisk mishandling eller seksuelt misbruk,
ikke blir oppdaget og ei heller diagnostisert.
Tannhelsepersonell er det eneste helsepersonell som behandler alle barn og unge
regelmessig gjennom hele oppveksten og
er derfor i en unik posisjon når det gjelder
å avdekke ulike former for omsorgssvikt;
det være seg pasienter med skader i hodeog halsregion, skade på tenner, alvorlig
karies, vedvarende manglende oppmøte,
unormalt samspill med foresatte, ekstrem
behandlingsvegring, rusede pasienter eller
rusede foresatte.
Kompetansenettverk Vest
For å sikre faglig og tverrfaglig kompetanse
til tannhelsepersonell har tannhelsetjenestene
i de tre vestlandsfylkene inngått formelt
samarbeid med Statens Barnehus Bergen,
Statens Barnehus Stavanger, RTVS Vest
(Ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og
Selvmordsforebygging) og Barneklinikken
ved Institutt for klinisk odontologi,
Det medisinsk-odontologiske fakultet,
Universitetet i Bergen.
Gjennom et felles initiativ har årets
prisvinner – tannhelsetjenesten i de tre
Vestlandsfylkene – etablert Kompetansenettverk Vest. Kompetansenettverket vil
gjennom langsiktig og systematisk samarbeid
◀ Fra venstre fylkestannlege
Helene Haver, Rogaland,
fylkestannlege Bent
Rønnekleiv, Sogn og Fjordane
og tannpleier/forsker
Ingfrid Vaksdal-Brattabø,
Hordaland. Ingrfrid Vaksdal
Brattabø er nå i gang med
et doktorgradsarbeid for å
måle effekten av arbeidet i
kompetansenettverket.
Kompetansenettverket
har hittil oppnådd å
FOTO: BENTE STUVESETH
•
mobilisere alle parter i
kompetansenettverket med
sin spesialkompetanse og
erfaringer med barn og
unge som har spesielle
oppfølgingsbehov.
•
gi råd og veiledning til
tannhelsepersonell – både
individuelt og ved kurs og
foredrag.
•
styrke kompetansen
blant tannhelsepersonell
om barnemishandling,
overgrep og andre former
for omsorgssvikt.
•
sikre at barnemishandling
og omsorgssvikt kommer
inn i utdanning av
tannhelsepersonell og
derved sikre bevisstgjøring
og kunnskap om temaet
blant nyutdannede.
•
ha inngått skriftlige
samarbeidsavtaler
mellom tannklinikkene
og barnevernstjenesten
i kommunene i de tre
fylkene.
•
ha fått betydelig
oppmerksomhet i
fagkretser nasjonalt og
internasjonalt og i media.
ARKIVFOTO
på tvers av fylkesgrenser og profesjoner
arbeide til beste for barn og unge generelt og
barn med økt behov for oppfølging spesielt.
Samtidig skal de arbeide for at alle barn
og unge fra 0 til 18 år, i de tre vestlandsfylkene, får ivaretatt sin rett til gratis
tannhelsetjeneste.
Samarbeidet er unikt og viktig, og
prosjektet har bidratt til økt faglig trygghet
hos alle parter og skapt ringvirkninger langt
utenfor kompetansenettverket.
Tannhelsetjenesten i de tre vestlandsfylkene er blitt en etterspurt samarbeidspartner både for barnevernstjenestene
i kommunene og andre tverrfaglige
samarbeidsfora som omhandler temaet
barnemishandling, overgrep og omsorgssvikt.
De har også vært invitert til nasjonale og
internasjonale konferanser.
Fremtidige planer
Kompetansenettverket vil nå videreføre
arbeidet som er gjort så langt.
De ønsker å være en pådriver for at også
andre helsefaglige utdanningsinstitusjoner
skal være bevisste på helsepersonellets
meldeplikt til barnevernet. Gjennom å
innlemme tema barnemishandling, overgrep
og omsorgssvikt i de ulike læreplanene kan
de sikre at nyutdannede helsearbeidere har
bevissthet, kunnskap og kompetanse når det
gjelder overgrep og mishandling.
Doktorgradsarbeid
For å evaluere effekten av arbeidet i
kompetansenettverket, tiltak med nye
melderutiner og de skriftlige samarbeidsavtalene mellom barnevernet og den offentlige
tannhelsetenesten i Hordaland, Sogn og
Fjordane og Rogaland, er det satt i gang
to doktorgradsarbeider. Planen er at dette
arbeidet skal være ferdig om tre år.
Munnpleien vil senere komme tilbake
til hvordan det går med forskningen,
og ikke minst, vil vi fortelle hvordan
Kompetansenettverk Vest erfarer samarbeidet
med tannhelsetjenesten.
Munnpleien nr 2/2013
19
SMÅNYTT
Smart barnemat
Forfattere av denne boken, Fedon A. Lindberg
og Merete Hansen-Møllerud, har foreldre
som målgruppe. Lindberg er spesialist i
indremedisin, «med spesialkompetanse
innen stoffskifte- og hormonsykdommer,
ernæring og helse, overvekt og diabetes»
ifølge bokomtalen. Han ble for alvor kjent her
i landet da han i 2002 lanserte sin lavkarbodiett, der tradisjonelle norske produkter som
brød og poteter fikk liten plass. HansenMøllerud er klinisk ernæringsfysiolog, driver
HM Kostveiledning på Kirkenær og var i 2008
medforfatter på boken Barn i balanse. Smart
mat til alle barn. Vi går ut fra at årets bok er
en videreutvikling av denne, selv om den ble
utgitt på et annet forlag.
Mathjelpen for foreldre
Boken som er utgitt på Kagge Forlag i samarbeid
med Opplysningskontoret for frukt og grønt
(OFG), er tidligere omtalt i Munnpleien nr. 2, 2012
i rosende ordelag. Hva vi ikke visste den gang, er
at boken oppdateres årlig og er siden 2010 utdelt
til alle landets førsteklassinger. OFG kjøper et
opplag fra forlaget og bekoster distribusjonen.
En tilleggsopplysning er at Opplysningskontoret
er organisert som en stiftelse finansiert over
Landbruksavtalen og at barn og barnefamilier er
en viktig målgruppe. Spørsmålet blir da om OFG
kan fortsette som nå når den nye regjeringen
reforhandler Landbruksavtalen.
For den som ikke har en førsteklassing i
familien, er det mulig å kjøpe boken på 128 sider.
ISBN-nummer er 978-82-489-1334-4. Prisen ved
kjøp hos www.bokkilden.no er 87,- kroner.
Hovedbudskapet i årets utgivelse er
en advarsel mot «barnemat» og andre
ferdigprodukter. Leseren oppfordres til å lage
sunn mat fra grunnen av og venne barna til
slik mat når de skal introduseres for fast føde.
Smart barnemat består av følgende
teorikapitler: 1. Hva er det vi spiser?, 2.
Matens sammensetning, 3. Matvaregrupper,
4. Spisesituasjonen, 5. Første faste føde, 6. Mat
i barnehagealder, 7. Mat i barneskolealder og
i tenårene og 8. Overvekt og fedme hos barn.
Til slutt er det et kapittel med oppskrifter.
Disse oppskriftene fokuserer på det som
erfaringsmessig er den største utfordringen
når man skal leve på en lavkarbodiett,
nemlig alternativer til brødmat, og tips til
hvordan foreldre skal få barn til å spise mer
grønnsaker.
Boken inneholder også en referanseliste
med litteratur som kan være nyttig for de
mest kostholdsbevisste og et stikkordregister.
Det som finnes av illustrasjoner, er av god
kvalitet, men mange ordrike sider kunne med
fordel brytes opp med flere bilder.
Sammenlignet med Mathjelpen for foreldre
der hoveddelen av boken er viet oppskrifter, er
denne boken mye mer teoretisk og inneholder
mest faktastoff. Men vi vil tro at kapitlet om
spisesituasjonen kan gi gode tips om hvordan
foreldre skal hanskes med barn som ikke liker
og ikke vil smake på maten som settes på
bordet. Og for foreldre med overvektige barn,
er sikkert kapitlet om dette problemet nyttig
lesning.
Boken er på 206 sider, er utgitt av
Cappelen Damm og har ISBN-nummer 97882-02-42189-2. Den koster 262,- kroner ved
kjøp hos www.bokkilden.no.
mat.no – undervisningsportal for mat og helse i grunnskolen
I august lanserte Opplysningskontorene i landbruket en ny
opplæringsportal for skolen: mat.no. En del av materiellet er
laget hovedsakelig for Mat- og helsefaget i grunnskolen, men
kan også være nyttig for lærere i andre fag og for dem som
jobber med formidling av informasjon om kosthold og helse.
mat.no presenterer nettbasert undervisningsmateriell
til elever og lærere, men det er også mulig å bestille trykket
materiell. Noe av materiellet er nytt, men også allerede
eksisterende materiell er samlet i portalen.
Blant det nye i portalen er Den digitale melkekartongen
– et spennende undervisningsopplegg fra Melk.no. eForelesningene står sentralt i undervisningsopplegget – der man
ved hjelp av lyd, tekst, bilde og animasjoner får fremstilt
fagstoff på en ny måte. I tillegg inneholder Den digitale
melkekartongen også aktuelle artikler, nyttige øvingsoppgaver
for elevene og relevante oppskrifter. For lærerne er det
utarbeidet en grundig og utfyllende lærerveiledning.
20
Munnpleien nr 2/2013
Berit Nordstrand (bildet) som ble presentert
i Munnpleien nr. 2, 2012, er ute med ny bok:
Mat til sinns. Nytelser for minnet og sinnet.
Hennes utgangspunkt denne gang er å fortelle
om matens betydning for sinnstilstanden.
Boken innledes med kapitlet Cellefabrikken,
der forfatteren
i kjent stil
forenkler
vitenskapelig
stoff om
kosthold og
ernæring. I
cellefabrikken
er arbeiderne
alle vitaminene
vi får i oss,
vitaminarbeidernes
verktøy er
mineralene, og de store byggeklossene er
karbohydrater, proteiner og fett.
De følgende kapitlene er Mat for glede,
Beroligende mat, Mat for konsentrasjon og
Mat for minnet – og til slutt et kapittel om nye
vaner på 30 dager. Både i dette og de andre
kapitlene finner vi mange lekre, og relativt
enkle, oppskrifter. Og hovedbudskapet er at
det ikke tar lengre tid å lage mat fra grunnen
av.
Boken er på 215 sider, er utgitt på Berit
Nordstrands forlag Fraiva og har ISBNnummer 978-82-999043-1-5. Prisen er 289,kroner ved kjøp hos www.bokkilden.no.
Helsedirektoratet har nylig utgitt en veileder
med råd om hvordan arbeidet med å skaffe
oversikt over befolkningens helsetilstand
kan utføres i praksis. Den retter seg først og
fremst mot medarbeidere i kommuner og
fylkeskommuner, som har dette som oppgave.
De fleste av Munnpleiens lesere har trolig
ikke praktisk nytte av veilederen, men bør
være kjent med at den finnes. Vi har sjekket
at tannhelse og tannhelsetjenesten er behørig
omtalt i veilederen.
God oversikt – en forutsetning for
god folkehelse, som veilederen kalles,
kan bestilles hos Helsedirektoratet v/
Trykksaksekspedisjonen på e-post: trykksak@
helsedir.no Oppgi publikasjonsnr. IS – 2110.
SMÅNYTT
IS-2110
Ny veileder om folkehelse
Veileder
Mat til sinns
God oversikt
– en forutsetn
ing for
god folkehelse
En veileder til
arbeidet med
oversikt over
og påvirknin
helsetilstand
gsfaktorer
Tannhelse og spiseforstyrrelser
Organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser fikk i 2012 tilskudd fra Helsedirektoratet til å utarbeide en brosjyre om
tannhelse i forbindelse med spiseforstyrrelser.
Uregelmessige måltider, høyt inntak av
karbohydrater og hyppige brekninger kan gi
skader på tennene. I denne brosjyren finner
du mer informasjon, samt praktiske råd
angående tannhelse og spiseforstyrrelser. 6000
brosjyrer ble sendt ut til 400 tannklinikker (15
til hver klinikk). Flere brosjyrer er tilgjengelig
for bestilling via nettsidene nettros.no og
sendes kostnadsfritt til dem som ønsker den.
Samtaleverktøy om kosthold og fysisk aktivitet
Norges Bygdekvinnelag vil gjøre noe med
den synkende kunnskapen om mat og setter i
gang 200 kurs over hele landet. Aksjon Sunn
Matglede ble lansert på Verdens matvaredag
16. oktober.
Bygdekvinnelaget mener at sunn matglede
og gode måltidsopplevelser i familien er
avgjørende for sunne matvalg hos dagens
unge senere i livet.
Mer informasjon:
bygdekvinnelaget.no/sunn-matglede
Gode vaner for god helse – barn, kosthold og
fysisk aktivitet er et samtaleverktøy, utviklet
av Kreftforeningen, som helsesøstre og annet
helsepersonell kan bruke i samtale med barn
og foreldre.
Kreftforeningen ønsker å gjøre det enklere
for helsesøstre og annet helsepersonell å
snakke med barn og foreldre om noe av det
mest elementære i alle barns hverdag, nemlig
mat og fysisk aktivitet. Samtaleverktøyet er
laget med tanke på skolestartundersøkelsen,
men kan også brukes i andre sammenhenger.
Hovedmålgruppen er barn i alderen 6–9 år
og deres foreldre. Materiellet er illustrativt
med lite tekst, og fungerer godt i møte med
minoritetsspråklige.
Plansjene er sendt alle helsestasjoner, men
kan også lastes ned fra nettet og brukes av
andre, for eksempel i barnehager, skoler/SFO
og frisklivsssentraler.
Mer informasjon: kreftforeningen.no
▲ Verktøyet
består av
illustrerende plansjer og
en veileder. Plansjene er
fargerike og har lite tekst.
Munnpleien nr 2/2013
21
Restaurerte nettsider
Ny nettbutikk
Norsk Tannvern har
i høst relansert sine
nettsider og åpnet
nettbutikk. Målet er
å bli en enda bedre
samarbeidspartner
og leverandør av god
tannhelseinformasjon.
– Innholdet er utvidet, og forhåpentlig
mer logisk og oversiktelig. Den viktigste
endringen er vår nye «nettbutikk» som vil
gjøre det enklere å bestille materiell fra Norsk
Tannvern. Blant annet ved at man nå kan
registrere seg med konto og dermed få lagret
brukerinformasjon og holde seg oppdatert
med egen ordrestatistikk m.m, forteller daglig
leder Bente Stuveseth.
Gratis nedlasting
– Vi har også utvidet tilbudet av gratis
nedlastbare plakater, og oversatt brosjyrene til
flere språk.
Nyhet er «idrettsbrosjyren» rettet mot
ungdom som tilbringer mye av sin tid på
idrettsbanen. Alt ligger i høyoppløselig versjon
på www.tannvern.no.
Tekst: Trine Suphammer
Felles budskap
– Norsk Tannvern ønsker å formidle mer
fagstoff. Vi ønsker å bidra til at tannhelsetjenesten og samarbeidspartnere leverer
samme helsebudskap. For å utvide
fagstoff-avdelingen er vi avhengig av
innspill fra brukere, de odontologiske
utdanningssteder, Helsedirektoratet, Helse- og
omsorgsdepartementet – alle som sitter inne
med nyttige artikler eller lenker som naturlig
hører til på Norsk Tannverns nettsted.
Munnpleien med innholdsoversikt
– Munnpleiens sider er forbedret med et
register over innhold. Vi ønsker å presentere
folkehelsestoff fra hele landet og å synliggjøre
samhandlingstiltak og tverrfagelige prosjekter
som favner alle nasjonaliteter som er bosatt
i Norge. Kan du bidra med noe? Ta kontakt
med oss. Det er bare å klikke på lenken
«Kontakt oss», slutter Bente Stuveseth.
VELG SMART –
spis sunt på idrettsarenaen
Gode kostvaner dannes tidlig i livet. For barn og unge i vekst og
utvikling er det svært viktig at kroppens behov for næringsstoffer og
energi blir dekket.
Det er hverdagskostholdet som er viktig og mange bruker mye
tid på idrettsarenaer. I trening, på kamper og i konkurranser. Sunn
og variert mat er god investering i fremtidig helse og gir bedre
Eksemple
idrettsprestasjoner.
r på sm
Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer.
art
treningsm
• Vann
– lett tilg
at ogMattilbudet
en go i kiosken og på idrettskjøkkenet bør samsvare
jen
• Frukt
og grønt gelig før, und
medkle
nøkkelrådene
til Helsedirektoratet. Det gir bedre
de mattil
er og ette
• Grovt
(enkeltvis
bud i kiosom skal gå foran
r tren
brø
kosthold
ing for lagledere og trenere
sken:
• Ost/ma d/knekkebrød eller i beger)
som gode eksempler. Publikum kan også
bli
– porsjon
krell i tom
• Banan
og melk at/leverpostei spakke påvirket til å velge sunt.
• Smoot
hie
• Tørket
frukt/nøtte
• Wraps
/Toast/Gro blanding
• Yoghur
v baguet
t
• Havre med kornbland t/Grov pizzasnur
grøt/To
r
matsuppe ing
m/brød
/Ulik typ
e salat
.*,1( 8! 75*%‫ وا‬6514‫ن از و‬10‫د‬$0 ‫*ان‬.‫' د‬,‫' ()*ا‬FARSI
&%$#"!
‫*ان‬.‫ د‬7&%‫ او‬.*A5‫ آ‬8?. ‫د‬$>$( ‫د‬$= ‫دی‬$= <( ;%1: ‫ی‬1).‫*ا‬.‫د‬
75‫ا‬N(1A( ML ،*,1( 8! ‫دک‬$0 *,‫زه ای در ر‬1H ‫م‬1F ‫*ٔه‬AC‫ن د‬1B.
‫ز‬U ‫ن‬,
‫ زد‬+
‫ااک‬
$*
"!!
':‫ور‬
‫نش د‬
‫دو رو‬
S‫ز‬
:1A!‫ک‬
85‫اا‬
RQ#
;5"
‫&; رژ‬O!
AH
‫ان اول‬/.‫ن د‬132 ‫ از‬10.‫ا‬/.‫م واز د‬.':‫وری ا‬NV
.*,1( 8! 75*%‫ وا‬6514‫ن از و‬10‫د‬$0 ‫*ان‬.‫' د‬,‫&' ()*ا‬%$#"!
‫*ان‬.‫ د‬7&%‫ او‬.*A5‫ آ‬8?. ‫د‬$>$( ‫د‬$= ‫دی‬$= <( ;%1: ‫ی‬1).‫*ا‬.‫د‬
75‫ا‬N(1A( ML ،*,1( 8! ‫دک‬$0 *,‫زه ای در ر‬1H ‫م‬1F ‫*ٔه‬AC‫ن د‬1B.
‫زم و‬U ‫اک زدن‬$"! ':‫ و روش در‬S:1A! 85‫ا‬RQ ;5‫&; رژ‬OAH
.':‫وری ا‬NV
)'‫ا‬%'‫ن د‬%$ ‫درآ‬
e
Ill. H
lsedirektorate
t
<0 *A_"C 7&51L Z^ ‫ وا\] در‬85$[> ZY$0 ‫ی‬1).‫*ا‬.‫ د‬75‫ ا‬Uً$?W!
‫دک‬$0 <0 *5‫ آ‬8! b&L 8.1!‫ ً ز‬1H*a1\ <[#"! 75‫ ا‬.*A5‫ آ‬8! ‫اول در‬
NHN5‫ د‬15 ‫ و‬NH‫ زود‬1).‫*ا‬.‫< د‬0 ':‫ ا‬7e?! 8%‫ و‬،':‫< ا‬C1! ۸ 1H۶
Mf: ،U1( Z^ 85$[> ‫ی‬1).‫*ا‬.‫*ا ً د‬W( .*A51&( ‫; در‬C 75‫از ا‬
h&. N=‫ری و در آ‬1A0 ‫ی‬1).‫*ا‬.‫ د‬،85$[> ‫ب‬1&:‫ی آ‬1).‫*ا‬.‫د‬
1H ۵/۲ 7: ‫ن در‬10‫د‬$0 N_B&( .*A5k&! ‫ در‬8jia ‫ب‬1&:‫ی آ‬1).‫*ا‬.‫د‬
1H۱۰‫ و‬U1( 1H ۱۰ 8AW5 ،‫ن‬1B5N&, ‫ی‬1).‫*ا‬.‫م د‬1?H 8o%1: ۳
.*5k&! ‫ در‬،7&51L
Enkle tip
s:
• Ta me
d
• Del opp matpakke!!
frukt og
• Vann
grønns
som tør
stedrikk aker!
(saft er
!
usu
• NB! unn nt)
gå
bensinstas stopp på
joner und
er turer!
‫ن درد دارد؟‬%$ ‫ان درآ‬%'‫ د‬+*‫آ‬
‫درآوردن‬N: ‫ل‬1r ‫*ان در‬.‫ د‬8_\‫< و‬0 ':‫دی ا‬1a <ٔ[#"! Z5 75‫ا‬
<0 *.‫' دار‬:‫ دو‬1).‫ و آ‬،*51?. <t% ‫رش در‬1= ‫س‬1"r‫دک ا‬$0 ':‫ا‬
'u: Z&_:U <eH Z5 1).‫ (< آ‬.*.‫ار‬Ro( ‫ن‬1B.1C‫ی را در د‬h&Y NC
‫ از‬8wW( .*&C*( ،*,1( <_,‫*ا‬. h&H ‫ی‬1C <j% <0 Z&_:vL 15
‫*ه‬, ‫ن‬15NF ‫آرام و‬1. *.‫ آور‬8! ‫*ان در‬.‫< د‬0 8!1eAC ‫ن در‬10‫د‬$0
8%‫ و‬،*(15 b5‫ا‬h^‫ ا‬8?0 ‫ن‬1B.*( ‫ارت‬Nr <>‫' در‬:‫ ا‬7e?! ‫و‬
.*5‫د‬NF *AC‫ا‬${. ‫ !*ت‬8.U$z ‫* و‬5*, SH ‫ر‬1Y‫\' د‬$y&C
Nokkel
rad
for et sunt kosthold
‫؟‬321'‫ ا‬+* 0'+/.-
8($= b!‫ آرا‬ZY$0 <ٔy( <( ‫زی‬1| ! Z.1_"L 15 'Bo.‫ زدن ا‬Z!
~{5‫; ر‬CN( }a1( <0 ':‫ ا‬7e?! ‫&*ن‬e! ‫دت‬1a 75‫ ا‬.*C‫ د‬8!
Äj\ ‫دک‬$0 <e&H‫ر‬$ ‫ ً در‬1H*a1\ 8%‫ و‬،‫دد‬NF 1).‫*ا‬.‫ د‬S&HNH ‫ و‬$O.
،*A0 ‫ک‬NH ‫&*ن را‬e! ‫دت‬1a 75‫ ا‬8o%1: ۴ 7: <( ‫&*ن‬:‫از ر‬
.*.‫د‬NF 8!N( ‫ن‬1B%‫ی او‬1> <( ‫د‬$= ‫دی‬$= <( h&. 1).‫*ا‬.‫د‬
www.helsedirektoratet.no
‫؟‬94 ‫) در‬87 )7 ‫در‬+$ 654 ‫دادن‬
*&:‫&* ا‬%$H }a1( ':‫ ا‬7e?! <0 *,1j&! Ne, ‫وی‬1r ‫در‬1! N&,
<( ':‫ ا‬N_)( *&:‫ ر‬8o%1: Z5 7: <( ‫دک‬$0 <0 8.1!‫ ز‬.‫دد‬NF
‫در‬1!N&, ‫ (< وی‬S, ‫ر در‬1( ‫ دو‬Çi^ ،b51).‫*ا‬.‫ د‬8_!v:Nz1=
.*.$, ‫اک زده‬$"! S, ‫ و‬Éj 1).‫*ا‬.‫ د‬7&Ay?C *51( .‫د‬$, ‫داده‬
)'‫ا‬%'‫ن د‬%$ ‫درآ‬
<0 *A_"C 7&51L Z^ ‫ وا\] در‬85$[> ZY$0 ‫ی‬1).‫*ا‬.‫ د‬75‫ ا‬Uً$?W!
‫دک‬$0 <0 *5‫ آ‬8! b&L 8.1!‫ ً ز‬1H*a1\ <[#"! 75‫ ا‬.*A5‫ آ‬8! ‫اول در‬
NHN5‫ د‬15 ‫ و‬NH‫ زود‬1).‫*ا‬.‫< د‬0 ':‫ ا‬7e?! 8%‫ و‬،':‫< ا‬C1! ۸ 1H۶
Mf: ،U1( Z^ 85$[> ‫ی‬1).‫*ا‬.‫*ا ً د‬W( .*A51&( ‫; در‬C 75‫از ا‬
h&. N=‫ری و در آ‬1A0 ‫ی‬1).‫*ا‬.‫ د‬،85$[> ‫ب‬1&:‫ی آ‬1).‫*ا‬.‫د‬
1H ۵/۲ 7: ‫ن در‬10‫د‬$0 N_B&( .*A5k&! ‫ در‬8jia ‫ب‬1&:‫ی آ‬1).‫*ا‬.‫د‬
1H۱۰‫ و‬U1( 1H ۱۰ 8AW5 ،‫ن‬1B5N&, ‫ی‬1).‫*ا‬.‫م د‬1?H 8o%1: ۳
.*5k&! ‫ در‬،7&51L
‫ن درد دارد؟‬%$ ‫ان درآ‬%'‫ د‬+*‫آ‬
‫درآوردن‬N: ‫ل‬1r ‫*ان در‬.‫ د‬8_\‫< و‬0 ':‫دی ا‬1a <ٔ[#"! Z5 75‫ا‬
<0 *.‫' دار‬:‫ دو‬1).‫ و آ‬،*51?. <t% ‫رش در‬1= ‫س‬1"r‫دک ا‬$0 ':‫ا‬
Äj\ <A51W! <( ‫ز‬1&. ‫دک‬$0 <0 *C‫ د‬ç&{BH 8_,‫ر ()*ا‬1_:NL NF‫ا‬
'u:.*Z
&_:U <eH Z5 1).‫ (< آ‬.*.‫ار‬Ro( ‫ن‬1B.1C‫ی را در د‬h&Y NC
_:Nu( ‫ل‬N_A0 ')> NH‫* او را زود‬.‫ا‬$_&! ،‫ل دارد‬$?W! *a$! ‫از‬
‫ز‬8‫ا‬e8
C*&A(&[،0*,
‫&ی‬1(C‫<ت‬1ja% v<0zZ
&_"
:0v‫ی‬
L 1‫ا‬N5 (
,w
hf.W‫*(ا‬..‫&*د‬Z
751N( _<e_5,
‫د‬h‫ا‬.*.1(hN&H_B
‫ا‬S
‫*ه‬, ‫ن‬15NF ‫آرام و‬1. *.‫ آور‬8! ‫*ان در‬.*.‫&د‬5<1?0.8Ä!
1e1ArC ‫س‬
‫در‬1?‫ن‬H108‫_د‬$%0‫دو‬
8%‫ و‬،*(15 b5‫ا‬h^‫ ا‬8?0 ‫ن‬1B.*( ‫ارت‬Nr <>‫' در‬:‫ ا‬7e?! ‫و‬
.*5‫د‬NF *AC‫ا‬${. ‫ !*ت‬8.U$z ‫* و‬5*, SH ‫ر‬1Y‫\' د‬$y&C
Biledtekster
‫؟‬321'‫ ا‬+* 0'+/.-
8($= b!‫ آرا‬ZY$0 <ٔy( <( ‫زی‬1| ! Z.1_"L 15 'Bo.‫ زدن ا‬Z!
~<({‫ا‬5‫;م رر‬NC. N(Z}Ya$10( ‫ک‬
<0‫ا‬$'":! ‫ا‬Z75e‫ن&د*رنآ!!*?ه‬e!‫ت*ا‬
‫ ا‬.‫ا‬N*(C‫ن‬
‫ا د‬8
.‫دد‬71a&%‫و‬7‫ا‬5‫ی‬
$_!&!
Äj\ ‫(د<ک‬$0‫ن< را‬e‫ز&د‬H‫ر‬$‫ک‬
a1‫\د‬1a8<%‫و‬0 ،'‫دد‬:NF‫ ا‬N1_)).(‫*ا‬..‫دادد‬S‫&ه‬hH5N1H>‫ن و‬$‫ا‬O$A.a
‫ا‬$"‫ ً !در‬1<H(*‫ت‬
،*A0 ‫ک‬NH ‫&*ن را‬e! ‫دت‬1a 75‫ ا‬8.o‫د‬%N10:‫ع‬۴‫و‬N7,:‫(ز<ی‬1(‫ن‬Z
*&5:‫ارن‬$‫ز‬A‫ا‬a
.*.‫د‬NF 8!N( ‫ن‬1B%‫ی او‬1> <( ‫د‬$= ‫دی‬$= <( h&. 1).‫*ا‬.‫د‬
ç{B! ‫ردن‬$=‫ا‬RQ ‫ت‬1\‫ در او‬S:1A! <ٔ5RâH
‫؟‬94 ‫) در‬87 )7 ‫در‬+$ 654 ‫دادن‬
*&:‫&* ا‬%$H }a1( ':‫ ا‬7‫ز‬e‫<و!ر?و‬S
0,
*,
,!
...1.j.&.!...N..e*,
5‫یرا‬
$[^‫و‬1‫و‬r‫زددرن‬1!‫ک‬N‫ا‬$&"
<( ':‫ ا‬N_)( *&:‫ ر‬8o%1: Z5 7: <( ‫دک‬$0 <0 8.1!‫ ز‬.‫دد‬NF
‫در‬1!N&, ‫ (< وی‬S, ‫ر در‬1( ‫ دو‬Çi^ ،b51).‫*ا‬.‫ د‬8_!v:Nz1=
.*.$, ‫اک زده‬$"! S, ‫ و‬Éj 1).‫*ا‬.‫ د‬7&Ay?C *51( .‫د‬$, ‫داده‬
+='‫ا‬%'‫;را< در د‬:
‫ی‬h&Y ‫دک‬$0 <0 8.1!‫ ز‬.‫دد‬NF 8! 1).‫*ا‬.‫*ن د‬, ‫راخ‬$: }a1( *A\
Ä=‫ی دا‬1)5N_01( ،':‫* ا‬A\ ‫وی‬1r <0 *!1,‫ آ‬8! 15 ‫رد‬$= 8!
‫* و‬A0 Är ‫*ان را‬.‫ی د‬1A&! *.‫ا‬$_&! <0 *AA0 8! *&%$H *&:‫ن ا‬1C‫د‬
‫ان‬h&! ‫ک‬v! .‫دد‬NF 1).‫*ا‬.‫راخ در د‬$: ‫د‬1|5‫} ا‬a1( 8H*! ‫* از‬W(
+='‫ا‬%'‫;را< در د‬:
‫ی‬h&Y ‫دک‬$0 <0 8.1!‫ ز‬.‫دد‬NF 8! 1).‫*ا‬.‫*ن د‬, ‫راخ‬$: }a1( *A\
Ä=‫ی دا‬1)5N_01( ،':‫* ا‬A\ ‫وی‬1r <0 *!1,‫ آ‬8! 15 ‫رد‬$= 8!
‫* و‬A0 Är ‫*ان را‬.‫ی د‬1A&! *.‫ا‬$_&! <0 *AA0 8! *&%$H *&:‫ن ا‬1C‫د‬
‫ان‬h&! ‫ک‬v! .‫دد‬NF 1).‫*ا‬.‫راخ در د‬$: ‫د‬1|5‫} ا‬a1( 8H*! ‫* از‬W(
Visste du
Sportsd
rikker bru
s
syreska
der på ten og juice kan gi
nene.
at sun
t kostho
♥ Større
ld gir:
trening
skapasitet
♥ Rasker
♥ Godt
e restitus
immunf
jon
♥ Bedre
orsvar
♥
konsen
God hel
Brosjyre
trasjon
n er
Foto: Nor utarbeidet i sam
sk Tannver
arbe
n, Gunhild id med Hedmar
Lastes ned
k fylkesko
Vesterhu
gratis fra
s Strand
mm
www.tan
og Microso une
nvern.no
. Grafisk
ft
design:
Trine Sup
ham
se og ster
Dantų p
vyresnia riežiūra
jame am
žiuje
ke tenner
mer as
▲ Brosjyren «Velg smart – spis sunt
på idrettsbanen» kan lastes ned gratis.
Brosjyren er laget i samarbeid med
Hedmark fylkeskommune.
22
Munnpleien nr 2/2013
▲ De
fremmedspråklige
brosjyrene er utvidet med enda
flere språk. Last ned gratis.
Jūsų dant
Tačiau dėlys nepasidaro
blog
dažnokai organizme vyks esni su amžium
Geros dan
tam, kad prireikia dėti papitančių kitų poky i.
tų sveikato
♥ Svei
sveikatą. išsaugoti gerą burnldomas pastangačių
kas mais
s vadova
s
os ir dant
s
organizm tas nustatytu
ų
laiku –
ui ir dant
gerai
♥ Vanduo
Jeigu jūs
ims
vart
troškulio
linkęs sirgt ojate vaistus,
malšinim
valgymų
galite būti
i dant
– ir nakt
ui tarp
Visada
♥ Dan
informu ų ir dantenų ligom ypatingai
tų valymas į
okite jūsų
higienistą
is.
ir fluoras
– ryte ir
patarimo apie vaistų vart odontologą/dantų
vakare
.
ojimą ir
prašykite
Gerai priž
gyvenim iūrimi, dantys
išlieka visam
ui. Kas
dėl jūsų
įpročių,
myt
tai
lemiantis dantų valymas ibos ir valgymo
veiksnis
su
dantų sveikfluoru yra
atai.
LITAUISK
Meld deg inn i Norsk Tannvern og nyt godt av
Medlemsfordelene
◀Styremedlem i Norsk
Tannvern, overtannpleier
Grete Brudeseth diskuterer
medlemskap med
tannpleier Svanhild Botnen,
Tannpleierklinikken i Larvik.
Svanhild ser nytten av materiell
som Norsk Tannvern produserer
til bruk i pasientinformasjon og
ønsker å støtte arbeidet ved å
melde seg inn.
FOTO: KRISTIN AKSNES
Foreldre og tannhelsepersonell har ansvar
for at det første besøket hos tannpleier eller
tannlege blir en trygg og positiv opplevelse
for barnet. Barn har et kort tidsperspektiv,
slik at forberedelsene bør skje kort tid før
timeavtalen på tannklinikken.
Norsk Tannvern er en liten, frivillig
organisasjon som trenger både
økonomisk og moralsk støtte i
sitt arbeid. Som medlem i Norsk
Tannvern er du med på å oppfylle
vår virksomhetsidé; å bidra til god
folkehelse for befolkningen slik at alle
blir i stand til å opprettholde en god
oral helse hele livet.
Norsk Tannvern får stadig forespørsler
om å produsere nye produkter, lage flere
plakater, skaffe flere bilder, gjøre flere
tiltak og delta på lokalforeningsmøtene til
tannhelsemedarbeiderne. Dette etterstreber
vi, men dessverre medfører dette kostnader
som Norsk Tannvern ikke har midler til per
i dag. Inntekt fra medlemskontingent kan
bidra til økt aktivitet også på dette området.
Medlemskapet koster kr 395,-/år for personlig
medlemmer og kr 750,-/år for klinikk/firma/
institusjon.
Benytt skjemaet på www.tannvern.no
Trygghet
En god
opplevelse
La barnet øve seg på å gapeTan
foran speilet
nhelsep
ersonell
mens dere teller tennene. Fortell
om den
at tannhe
et
lsekontroll vil gjøre sitt
fine stolen, lampen og det opp
lille munnspeilet
beste for
en skal
levelse.
være en
som blir brukt til undersøkelsen.
kan
te er en
barnets BarnDet
positiv
naturlig
hveog
rdag og
oppfatte ubetenksomme for
reaksjoner
hendels
skal
et tillitsfo
e
rhold som legge grunnlage i
kommentarer fra søsken,Bar
foreldre
andre
net er og
t
skal vare
hov
edperso følger
som dobbeltbudskap ogvil
bliopp
utrygge.
Prøv
har et avslappet forhold til det å gå
nen. Den livet ut.
leve
at
tan
som følg
å ikke være for detaljertom
omgan
hva som skal
til tannpleier
eller tannlege. Ta kontakt med
er
g henven nhelsepersonell
skje på tannklinikken. Det
kan hende
atder seg tannklinikken
før besøket og gi beskjed
et i førs
De vil
te
dire
bruke god
til barernet
det allerede første gangen
å til hviskte
barnet
spesielt engstelig. Sammen
tilliterpånødvendig
tid
.
å prate
bar
net
for åfinne
s premis kan dere
«pirke litt i tennene».
frem til den beste ordningen
skape
ser .
Det gir trygghet for
at den som
for barnet.
Anbarnet
svar for
barnets
Den som
tannhe
følg
lse
veiledning er, vil få info
rma
bevare en om hva som må sjon og
god
gjøres for
å
Barns tan tannhelse.
Melketen
nhelse
Den offe
ner med
blivende
ntlige tan er foreldrenes
tenner
er å veil
ansvar.
nhelsetjene
under utvi
ede
stens
kling.
Etter bes
klare opp om hvordan
foreldre ansvar
gaven.
Sett av godøket på tannkl
ne best
Spør om
inikken
kan
tid til bar
det
Sna
net ette
du
kk om
smått som
lurer på
– stort
tegne elle det som skjedde r besøket.
sykdom angår barnets
og
r
leke
mer, med
helse. Op
ut sine opp og la barnet
barnet bea
med kos
isinbruk
plys om
levelser.
rbeidet
tholdet.
eller utfo
Da
en
de
god
får
Dette kan
nye
tannhelsen
rdr
ha betydn inger tannpl måte. Følg anb inntrykkene på
.
efalinge
eier
ing for
ne dere
tannklinik eller tannlege,
får av
og
besøket. ken hvis dere har ta kontakt med
spørsm
ål etter
Veiviser
til
god tan
nhelse
♥ Sunn
mat til fast
e tide
for kro
♥ Vann pp og tenner r – godt
som
tørstedrikk
måltid
♥ Tannpuene – og om nat mellom
ten
ss
og fluor
©Norsk
Tannv
Trykk: Merk ern • Grafis
k prod.
ur Trykk
AS • Revid og design: Trine
ert oppla
Suphammer
g septem
AS • Foto:
ber 2013,
©Norsk
10 000 eks.
Tannvern
– morgen
og kveld
og Anne
-Line Biber
g
Medlemsfordeler:
♥
♥
♥
♥
♥
♥
T-skjorte «Tannhelse er helse»
Tidsskriftet Munnpleien to ganger årlig
Produkter med medlemsrabatter
Redusert pris på Norsk Tannverns seminar
Pedagogisk veiledning i prosjektarbeid
Samarbeid om søknader om tilskudd fra
Helsedirektoratet til relevante tiltak
▲ Revisjon
I tillegg til flere nye
oversettelser av temabrosjyrene og den nye
«Idrettsbrosjyren» har Norsk
Tannvern i høst revidert
temabrosjyren «Første besøk
på tannklinikk»
Munnpleien nr 2/2013
23
Returadresse:
Norsk Tannvern c/o Distribusjonspartner AS
Gladengveien 8 – 0661 Oslo
MUNNPLEIEN NR 2/2013 – INNHOLD I DETTE NUMMER
Kantina er skolens hjerte
og aktivitetsarena
2
Det er ikke så ille –
egentlig er det greit
12
Tre hoder tenker bedre
enn ett.
18
Leder: Helse i hverdagen
5
Fantastisk om Tanntastisk
13
Smånytt
20
Slutta-appen: Fikk sølv i
konkurranse om e-helsepris
6
Tannhelse i Nord under lupen
14
22
8
15
Travle tider for
tannhelseteamet
På søk etter sterkere
identitet
På nett med Norsk Tannvern:
Restaurerte nettsider og ny
nettbutikk
Elever ved videregående
skoler får ny kunnskap
16
Medlemsfordeler i Norsk
Tannvern
23
Sykehusprosjektet i
10
Buskerud: Fra teori til praksis