Munnpleien 1-2014
Download
Report
Transcript Munnpleien 1-2014
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 1, 2014 – Årgang 97
• Samlingsstund rundt matbordet – Sunne kommuner s. 2–4
• Det blir ikke hull i en tann som er ren... s. 8–9
• Ulike modeller men felles mål s. 10–11
Samlingsstund
rundt matbordet
I Rikeåsen barnehage
i Oppegård kommune
er «Elvern» og «Toern»
viktige poster i
barnehagens daglige liv.
Klokka 11 og 14 samles
barna, i mindre grupper,
rundt matbordet. Det
er satt fram brødskiver
og pålegg, barna velger
selv hva de vil spise og
smører skivene selv. Ved
det første måltidet er det
både agurk, paprika og
gulrot å finne, og ved
«Toern» blir det satt fram
oppskåret frukt i rikt
utvalg. For Rikeåsen er en
«5 om dagen-barnehage».
Tekst: Reidun Stenvik
Foto: Bente Stuveseth
Rikeåsen, som er en foreldredrevet barnehage, ligger i landlige omgivelser like ved
Kolbotn sentrum i Oppegård kommune.
Barnehagen har fire avdelinger, Småvettene og
Tusseladdene for de minste barna (0–3 år) og
Trolltjern og Eventyrskogen for de store barna
(3–5 år). Disse navnene bærer preg av at de er
mye ute og utforsker naturen omkring. De har
til og med egen lavvo.
Sunne Kommuner
Munnpleien hadde satt nettverket Sunne
kommuner (se oppslag side 4) på listen over
aktuelle tema for dette nummeret av bladet, og
det var slik vi oppdaget Rikeåsen barnehage.
På nettstedet sunnekommuner.no, fant vi i
januar et oppslag om «Fruktelig sunn» start
på året i Oppegård. Da hadde Rikeåsen, som
er en «5 om dagen- barnehage» (se faktaboks),
fått premiebesøk av Opplysningskontoret for
frukt og grønt (OFG) etter å ha deltatt i en
konkurranse.
En fin marsdag med sol fra skyfri himmel
tok Munnpleiens utsendte turen til Rikeåsen
for å få se og høre om hvordan livet er i en
barnehage der sunt kosthold og spisevaner
er vektlagt. Vi har invitert oss selv til å være
tilstede ved første samling kl. 11, «Elvern».
Gode opplevelser i trygge omgivelser
Vi treffer først Kaia Brækken som er daglig
leder i barnehagen og får litt faktaopplysninger: Det er 17 ansatte, hvorav fem
2
Munnpleien nr 1/2014
▲ Munnpleiens journalist
konstaterer at barna storkoser seg
med maten. Christoffer viser fram
sitt yndlingspålegg: leverpostei
med salami og agurk. Dandert
med en paprika som «munn» fikk
brødskiven et morsomt uttrykk.
førskolelærere og en barnevernspedagog. De
andre er såkalt «ufaglærte», men har lang
erfaring og noen med fagbrev for barne- og
ungdomsarbeid. Og ikke uventet, bare én er
mann.
– Vi er en andelsbarnehage som eies av
foreldrene ved at de betaler en andel på 7 500
kroner når barnet begynner hos oss, og den
tilbakebetales når barnet slutter. Andelseierne
velger et styre som er ansvarlig for driften av
barnehagen. Men det daglige er det jo vi ansatte
som tar oss av, og personalet har drivkraft, sier
Kaia. Da passer det bra at visjonen deres er
«Gode opplevelser i trygge omgivelser».
To smøre selv-måltider
Vi har fått vite at barna samles, i mindre
grupper, rundt matbordet kl. 11 og kl. 14,
populært kalt «Elvern» og «Toern», og må
orientere oss litt før vi går for å se hvordan det
foregår.
– Er det virkelig mulig at ettåringer kan
sitte ved bordet og smøre skivene sine selv?
– Maten står tilgjengelig på bordet, og
det går forbausende bra. De minste må få
hjelp, men de lærer fort, og det er jo veldig
sosialt å spise sammen, sier Kaia og forteller at
foreldrene betaler 350 kroner i kostpenger for
to måltider om dagen. Hvis de vil spise frokost
i barnehagen, må de ha med matpakke. Hun
legger til at de har hatt stor hjelp av OFG og det
materiellet som sendes ut til dem som er en
«5 om dagen-barnehage».
▲ Daglig leder Kaia Brækken
har satt seg i huska med Bronto på
fanget, og barna har flokker seg
rundt henne. Victor har fått seg
en ny kompis i Bronto. Pedagogisk
leder Christine de Fries Reiråskog
og Maria følger med.
Skinke, salami, leverpostei, gulrot og agurk
Bordet er dekket med brød, skinke, salami,
leverpostei, gulost, gulrot, agurk – og ikke
minst makrell i tomat på tube. Og rundt
bordet sitter sju jenter og tre gutter, alle 5 år i
år – og en av de ansatte. Men barna klarer seg
utmerket uten bistand.
– Hva er det beste pålegget, spør vi og
får mange svar. Ikke så lett å oppfatte når
de snakker i munnen på hverandre med
mat i munnen, men vi forstår at alle finner
sin favoritt. Og en av gutta er ikke i tvil: –
Leverpostei underst med salami og agurk på
toppen er best! Kaia har sagt at alle stort sett
spiser «alt», og det får vi også inntrykk av,
men det er mye som tyder på at makrell på
tube er en favoritt.
Vi besøker flere spisegrupper, og alle
barna ser ut til å trives og spise bra. Til maten
drikker de melk eller vann, og det ble ekstra
fart på vanndrikkingen da barna fikk hver sin
Bronto-flaske fra Tannvernet.
Fra kake til krone
Det har vært sagt mye om at hver dag er en
«kake- og brusdag» i barnehager med mange
barn – ikke slik i Rikeåsen barnehage. Der får
bursdagsbarnet velge seg en varmrett og er
med på kjøkkenet sammen med en venn og en
av de ansatte for å kokkelere. – Vi ser at barna
koser seg med å få ekstra oppmerksomhet
og delta i matlagingen, og de er stolte over
å servere «sin» mat. Bursdagsbarnet får
dessuten krone på hodet, og vi heiser flagget,
forteller Kaia.
– Betyr det at det ikke er noen kaker på
menyen, spør vi og får vite at det er «lov» for
foreldre å ta med frukt, bær, smoothie eller
lignende til dessert.
Når vi er inne på tannvennlig kost og
tannhelse, må vi spørre hvordan det er med
tannpuss i denne barnehagen. – Vi har ikke
tannpuss her i barnehagen, men vi tror at alle
barna pusser tennene hjemme hver dag, sier
Kaia og legger til at temaet har vært oppe.
Som en mulig inspirasjon til dette, legger vi
igjen noen eks. av Munnpleien der de kan
lese artikler om barnehager som synes det går
svært så greit å la barna pusse.
Fiskesprell neste
I det vi står på farten for å forlate Rikeåsen
barnehage, får vi vite at de har hatt litt dårlig
samvittighet for at varmmaten de serverer
ikke inneholder mye fisk. Men nå skal det bli
en forandring på det. Flere av de ansatte skal
på kurs i regi av Fiskesprell (se faktaboks) for å
lære om sjømatens ernæringsmessige fordeler
og få en praktisk innføring i tilberedning av
sjømat på barns premisser. Kaia Brækken
forteller at det var konkurranse om å få være
med på kurset. Da blir det spennende hva
barna sier til å få servert fisk og skalldyr i
forskjellige barnevennlige versjoner. De har
jo allerede startet med makrell på tube, så det
går sikkert bra.
«5 om dagen-barnehager»
* Opplysningskontoret for frukt
og grønt (OFG) har et eget
konsept tilegnet barnehager
* Formål å inspirere
barnehagene til å servere
mer frukt og grønt i tråd med
myndighetenes anbefaling
* Alle barnehager inviteres til
å bli med, og mer enn 2 300
barnehager er allerede med
* De får en inspirasjonspakke
med bl.a. foreldreinfo,
bøker, musikk-CD, lotto og
barneforklær med logo
* Ansatte får tilbud om
e-læringskurs
* Les mer på frukt.no
Fiskesprell
* Samarbeidsprosjekt mellom
Norges sjømatråd, Helse- og
omsorgsdep. og Nærings- og
fiskeridep.
* Formål å inspirere og
motivere for økt konsum
av sjømat i skoler og
barnehager
* Virkemidler er å øke
kunnskapen om
ernæringsmessig betydning
og gi barn og unge gode
smaksopplevelser
* Fargerikt materiell skal friste
barna til å «kokkelere» selv
og smake på resultatet
* Ansatte får tilbud om
teoretisk og praktisk kurs
* Les mer på fiskesprell.no
Munnpleien nr 1/2014
3
Da nettverket Sunne
kommuner ble etablert i
april 1994, var det noen
få ildsjeler som sto bak.
Navnet var den gang
Norsk nettverk av helseog miljøkommuner,
og det ble satt et tak
for medlemskap på 15
kommuner. Hele tiden
har det internasjonale
samarbeidet gjennom
WHO vært viktig.
Dette fikk vi vite av
kommuneoverlege i
Volda, Arne Gotteberg,
og folkehelserådgiver
i Østfold, Gunnar
Hjorthaug, som
presenterte sitt syn på
nettverket før og nå.
Tekst og foto:
Reidun Stenvik
▲ Kulturelt innslag
ved Eirill Løvaas
Jensen, en lokal og
lovende gitarist.
Foredragsholderne,
Arne Gotteberg
t.v. og Gunnar
Hjorthaug t.h., ville
ha med seg en tredje
pioner på bildet:
miljøvernsjef i
Sandnes kommune,
Hans Ivar Sømme.
Om lag 90 deltakere satt i salen da ordføreren i vertskommunen, Ildri Eidem
Løvaas, ønsket velkommen. Forsamlingen
besto av representanter for alle de fem
fylkeskommunene og de 17 kommunene
som er medlemmer, samt en rekke andre
interesserte. Temaet for konferansen var
«Samfunnsplanlegging i et folkehelseperspektiv», og en engasjert ordfører fortalte
entusiastisk om Oppegårds visjon i fire
punkter:
• Kommunen er vakker og grønn, selv
om den er tett befolket
• Det skal være enkelt å ta seg fram
på en miljøvennlig måte, med gode
muligheter for sykling og gange
• Kommunen er fargerik og preget av
mangfold og toleranse
• Innbyggerne er glad i kommunen og
tar godt vare på den
• Formål å styrke lokalt helsefremmende arbeid
• Består av 17 kommuner og fem fylkeskommuner
• Medlemskap basert på politisk forpliktende vedtak i kommunestyre/
fylkesting
• Årlig medlemskontingent som er indeksregulert og et avtalefestet
tilskudd fra Helsedirektoratet fram til 2016
• Nettverkssamling og generalforsamling avholdes hvert år
• Les mer på sunnekommuner.no
4
Munnpleien nr 1/2014
Verksted for vekst
Oppegård kommune har lang fartstid, og det
har også Arne Gotteberg, kommuneoverlege
i Volda, som så inntok scenen sammen med
Gunnar Hjorthaug. Han er nå folkehelserådgiver i Østfold fylkeskommune, men var
helse- og sosialsjef i Spydeberg da nettverket
ble etablert. Både Volda og Spydeberg tilhører,
sammen med Sandnes, pionerene i bevegelsen.
Eller piloter, som de heller ville kalle seg.
Med 19 fylkeskommuner og om lag 430
primærkommuner i Norge kan en undres
om Sunne kommuner med et relativt lavt
medlemstall etter 20 års virksomhet, er en
suksesshistorie? Men svaret er følgende: «Vi
er åpne for medlemskap fra alle kommuner og
fylkeskommuner, men medlemmene må være
engasjert i folkehelsearbeidet, og de må kunne
bidra aktivt i nettverkssamarbeidet.»
De satte pris på at nettverket nylig hadde fått
tre nye medlemmer: Oppland fylkeskommune,
Møre og Romsdal fylkeskommune og Modum.
Og de fortalte at sekretariatet er blitt utvidet
hundre prosent, og består nå av daglig leder
Årstein Skjæveland og rådgiver Ingrid Ovedie
Volden. Jo, det var ingen tvil om at de to
«pionerpilotene» så optimistisk på nettverkets
framtid. De tillot seg også å ta litt av æren for
at vi har fått den folkehelseloven vi har i dag.
– Sunne kommuner har vært et «verksted for
vekst», og det må vi fortsette med til tross for
loven. Vi må samarbeide med våre støttespillere:
WHO, staten, fylkeskommunene, kommunene,
KS, Folkehelseforeningen og frivilligheten,
og vi må hegne om folkehelseloven som er en
grunnlov for helse, avsluttet de.
nr 1/2014 Årgang 97
ISSN 0047–8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
NORSK TANNVERN
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon / sms 917 45 049
Redaktør: Daglig leder, tannpleier
Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Folkehelsekoordinator, tannpleier
Line Schrøder Karlsen og
tannlege Reidun Stenvik
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 395 kr/år
Institusjoner 750 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes
som uttrykk for Norsk Tannverns
syn. Ettertrykk er tillatt når kilde
og forfatter oppgis
Grafisk design og produksjon:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Grafisk AS
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
LEDER
Pasienten i fokus
«Alle tenner bor i en kommune», og god tannhelse skapes ikke på
tannklinikken eller av tannhelsetjenesten alene. Nok en gang minnes
vi om at det er det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet som er
avgjørende for å legge til rette for muligheten til å gjøre sunne valg, og
for å forebygge sykdom og plager.
For å nå alle der de lever sine liv, enten det er førskolebarn,
skolebarn, rusmisbrukere eller pleietrengende eldre samarbeides det
på tvers av tjenester. Kunnskap, motiverte medarbeidere, engasjement
og entusiasme er viktige faktorer for å lykkes. Her er vi midt inne
i kjernen i regjerningens nasjonale mål og hovedprioriteringer på
helse- og omsorgsområdet for 2014*. Der heter det:
Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller og øke
befolkningens tilgjengelighet til tannhelsetjenester, spesielt for dem
som trenger det mest. Befolkningen skal sikres likeverdig tilgang til
nødvendige tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal samhandle
med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av
borgerne.
Berit Binde er
styreleder i Norsk
Tannvern
Det er med stolthet jeg konstaterer at dette tas på alvor og følges
opp på alle de ulike arenaene hvor tannhelsepersonell ferdes.
Munnpleien dokumenterer dette og er på den måten en viktig
bidragsyter til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling om slike
prosjekter og tiltak rundt om i landets kommuner. Her synliggjøres
bredden, kreativiteten og mangfoldet i folkehelsearbeidet som
tannhelsepersonell er involvert i.
Vår nye helseminister Bent Høye følger opp regjeringens
helsepolitiske ambisjoner ved å fokusere på at vi skal rette
hovedoppmerksomheten mot pasienten ved å skape «pasientens
helsetjeneste»; en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står
i sentrum. I praksis betyr dette å få innbyggerne med på lag for å ta
omsorg for egen helse gjennom involvering, bruk av egne erfaringer,
økt kunnskap og ikke minst opplæring til mestring og egenomsorg.
Da trengs gode verktøy, og verktøykasse er et viktig stikkord her.
Både brukere, pasienter og helsepersonell trenger nyttige og solide
redskaper til bruk i det daglige. Her er vi inne i Norsk Tannverns
kjernevirksomhet, hvor en av hovedoppgavene er å utvikle,
markedsføre og formidle kunnskap, relevante tjenester og produkter
til bruk i arbeidet for god folkehelse. Norsk Tannverns DVD «Munnog tannstell for eldre og langtidssyke» får gode tilbakemeldinger og er
også nevnt som ett av flere nyttige verktøy i prosedyresystemet som er
etablert til bruk på sykehjem i Bergen.
Norsk Tannvern skal bl.a. levere kvalitetssikrede og relevante
tjenester og produkter, og følger opp dette med et nytt bidrag til
kvalitetsutvikling i tannhelsetjenesten. Filmen «Velkommen til
tannhelsetjenesten» er utarbeidet i samarbeid med Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og vil i nærmeste framtid bli tilgjengelige
for fri nedlastning fra bl.a. www.tannvern.no.
Behovene endres med tiden, og vi ønsker innspill og
tilbakemeldinger bl.a. på hvilke nye relevante verktøy Norsk
Tannvern kan bidra med. Ta kontakt med oss, bruk oss og følg oss!
Med ønsker om en strålende sommer!
Berit Binde
FOTO: TUVA SEMMINGSEN
*Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og
fylkesmennene fra Helsedirektoratet, IS-1/2014)
Munnpleien nr 1/2014
5
▲ Det ble en travel uke for tannpleier Lene Kvarmestøl (øverst t.h.) da Granvin kommune i Hordaland satte folkehelse på dagsordenen.
Bildet nede til høyre: Lene hadde gode samarbeidspartnere i helsesøster Sølvi Hesslevik (t.v.) og tannhelsesekretær Anna Reidun Eidnes.
Folkehelse i hele kommunen
Ifølge den nye
folkehelsesloven skal
folkehelse gå som en
rød tråd gjennom
hele organisasjonen.
I Granvin kommune
i Hordaland viste de
dette ved å vie uken
før høstferien 2013
til temaet folkehelse.
Tannhelstjenesten ble
invitert med, og det
skulle vise seg å bli
en ekstra travel uke
for tannpleier Lene
Kvarmestøl.
Tekst: Trine Suphammer
Foto: Lene Kvarmestøl
6
Munnpleien nr 1/2014
Dato for Folkehelsedagen var onsdag 2.
oktober og involverte Granvin barne- og
ungdomsskole, Tueteigen barnehage,
kommunens etat for pleie og omsorg og en
rekke frivillige lag og organisasjoner. Alle
innbyggerne i Granvin kommune var invitert
til skolen hvor samarbeidspartnerne hadde
stands med stikkord: Skolen og barnehagens
folkehelsearbeid, Nasjonale anbefalinger for
kosthold/ernæring/tannhelse/fysisk aktivitet,
Psykisk helse, Universell utforming, Eldre og
folkehelse.
Det ble servert betasuppe som elevene
hadde laget. Det var satt opp en idépostkasse
der publikum kunne komme med tips, ideer,
spørsmål til kommunen ol. Og selvsagt var det
en folkehelsequiz med fruktkurv som premie
– Tannhelsetjenesten ble tidlig invitert
som bidragsyter i arrangementet, og vi
startet planleggingen allerede i 2012. Jeg sto
på fellesstand med blant annet helsesøster
og ernæringsfysisolog. Jeg snakket om
sukker, syre, tannpuss og munntørrhet.
Ernæringsfysiologen tok for seg fett, vitaminer
og hvordan sette sammen et fullverdig
måltid. Helsesøster orienterte om nasjonale
anbefalinger. Vi serverte også smootie i små
shotglass med frukter fra nærområdet. Det
var ar en mega suksess, forteller tannpleier
Lene Kvarmestøl.
Dagen før, 1. oktober, var Lene invitert til
tannhelsedag på skolen. – Alle klassene – fra
førskolegruppa til 10. klasse fikk besøk av
meg. I en skoletime snakket jeg om tenner,
syreskader, hvordan blir det hull i en tann
m.m. Det ble hele seks undervisningstimer
denne dagen.
Det at jeg hadde besøkt skolen før
folkehelsedagen, gjorde nok sitt til at standen
vår på folkehelsedagen ble flittig besøkt. Det
var mange oppfølgingsspørsmål. Foreldre
og besteforeldre hadde fått forelesning av
barna hjemme, og de kom og lurte på hva de
skulle kjøpe av tannbørster, tanntråder o.l. …
Stemmer det at …. Forstår jeg det rett at….
Det var fantastisk moro og inspirerende,
forteller Lene.
– Dette er folkehelse på sitt beste! Selv om
det ble størst fokus på barna, var Eldredagen
også en del av opplegget. Akkurat det
synes jeg ble en bedre løsning enn en enkelt
Eldredagsmarkering, avslutter hun.
Anbefalinger om
kosthold, ernæring og
fysisk aktivitet
Helsedirektoratet er kommet med nye
anbefalinger om kosthold og fysisk
aktivitet. De nye anbefalingene er
laget på grunnlag av Nordic Nutrition
Recommendations 2012 –integrating
nutrition and physical activity (NNR
2012) og rapporten «Kostråd for å fremme
folkehelsen og forebygge kroniske
sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for
ernæring 2011.
De nordiske landene har i flere tiår
samarbeidet om å utarbeide anbefalinger
for kosthold og inntak av næringsstoffer.
Nordic Nutrition Recommendations (NNR)
oppdateres hvert 8. år og er det viktigste
referansepunktet for de nasjonale anbefalingene om kosthold og fysisk aktivitet i
Norden. NNR danner også grunnlaget for
det nordiske Nøkkelhullsmerket.
NNR 2012 er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd.
Den nordiske oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget underbygger og styrker
de norske rådene om kosthold og fysisk
aktivitet. Følger man anbefalingene,
øker man mulighetene for god helse og
minsker risikoen for utvikling av hjerte- og
karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes.
Publikasjonen avløser «Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet» fra
2005. Den kan lastes ned gratis fra
www.helsedirektoratet.no/publikasjoner.
Alle som jobber med fysisk aktivitet
eller ernæring kan ha nytte av
publikasjonen.
Rapport
IS–2170
Anbefalinge
r om kosthold
,
ernæring og
fysisk aktivite
t
I pausen mellom
første og andre
time får elevene
grønnsaker med
dip.
▲Fra venstre: Rådgiver i mat og
helse, Kristin Lysen, helsesøstrene
Hilde Offord, Inger Stømner Johnsen
og Christina Bukaasen, samt
tannpleier Anne Ingrid Saghaug.
«Snusfornuftige»
8. klassinger i Sør-Hedmark
– På et samarbeidsmøte i 2012 mellom tannpleier og helsesøster gikk
vi gjennom tannhelseresultatene for Kongsvinger kommune. De viste
stor kariestilvekst for aldersgruppen 12–15 år. Det var bakgrunnen for
at vi satte i gang prosjekt «Snusfornuft» for 8. klassinger i kommunen,
forteller ledende tannpleier Anne Ingrid Saghaug.
Tekst: Trine Suphammer Foto: Privat
I dag brukes og videreutvikles opplegget av tannpleiere i hele Sør-Hedmark.
Tannpleier samarbeider med helsesøster og/eller ernæringskonsulent om å gi
elevene i 8. klasse kunnskap om hva deres livsstilsvalg betyr for helsen.
Opplegget gjennomføres i hver klasse i løpet av to skoletimer. Undervisningen
er lagt inn i skolenes årsplan, og temaet diskuteres på samarbeidsmøter i
kommunene under tema folkehelse. – Vi synes dette er et godt eksempel på
tverrfaglig jobbing, sier Anne Ingerid som i 2013 fikk Oral Bs Tannpleierpris for
2013 for et stort faglig engasjement overfor alle pasienter i tannhelsetjenesten.
Foruten «Snusfornufttig» er hun initiativtager til flere tverrfaglige prosjekter, bl.a.
«Vann vinner Venner» og «Barnehageprosjektet» i Hedmark.
Sukkerfri skolehverdag
Et av temaene i «Snusfornuftig» er «Sukkerfri hverdag», og elevene undervises i
kosthold og fysisk aktivitet.
Det snakkes om vannets positive virkninger på kroppen, og det deles ut
vannflasker, sponset av Folkehelseavdelingen i fylkeskommunen.
Et annet tema er «Snus og tobakk». Kliniske bilder av slimhinner, snus
og misfargende tenner fra snus og tobakk gjør inntrykk sammen med
faktaopplysninger hentet fra direktoratet.
Når det gjelder tannhelse, presenteres statistikk fra egen kommune på 12-,
15- og 18-åringer. Diskusjon rundt tallene, når og hvor kommer karies, hva kan
vi gjøre. – Elevene fyller ut et evalueringsskjema etter endt undervisning. Dette
bruker vi for videreutvikling av undervisningen. Elevene gir svært gode råd,
forteller Anne Ingrid.
Munnpleien nr 1/2014
7
Det blir ikke
hull i en tann
som er ren…
I januar i år satte
Tannhelsetjenesten i
Akershus i gang et 2-årig
prosjekt, «Husk tennene».
Tannhelsestatistikk og
SiC-indeks for 12-åringer
i noen kommuner har
i flere år vist at mange
har karieserfaring.
Folkehelseprofilene for
kommunene viser at det
er betydelige utfordringer
innen feltet «helse og
sykdom», men det er
store variasjoner mellom
skolekretsene. Ved å
fokusere på kostholdsvaner og gi opplæring i
tannpuss til 10-åringer,
håper tannhelsetjenesten
å gi et positivt bidrag for
å utjevne helseforskjeller.
Tekst og foto:
Trine Suphammer
Tannhelsetjenesten i Akershus har plukket
ut to kommuner, Eidsvoll og Hurdal, for
prosjektet. Prosjektleder er tannpleier Pia
Skarsbø Heimdal ved Eidsvoll tannklinikk.
Etter modell fra et tannpusseprosjektet
i Hedmark startet hun allerede i 2010
opplæring i tannpuss for 3. og 4. klassene i
Eidsvoll og Hurdal kommuner.
I begynnelsen av april tok Munnpleien
en tur til Råholt skole for å bli med Pia og
hennes team på en undervisningsøkt for 4.
klassingene der. Totalt er det 10 barneskoler
i Eidsvoll og Hurdal, og Pia har allerede
gjennomført undervisning i fire av dem.
Når Pia reiser ut til skolene, har hun med
seg en tannhelsesekretær og tannlegen som
betjener den aktuelle skolen.
Tannhelsestatistikk med klar tale
Pia forteller at før de satte i gang i januar i
år, var det innhentet tannhelsestatistikk for
12- og 15-åringene i de to kommunene. Her
er det vektlagt SiC-indeks (se ramme) og
antall personer med karieserfaring DMFT ≥
5. Folkehelseprofilene for de to kommunene
er også med i bakgrunnsmaterialet. – WHO
har satt som mål at SiC-indeks på 12-åringer
skal være 3 i 2015. Tall fra 2012 viser at
SiC-indeks er 3,62 i Hurdal kommune og
3,94 i Eidsvoll kommune. I Eidsvoll varierer
SiC-indeks fra 2 til 5,29. Eventuell oppnådd
effekt av prosjektet vil ikke være synlig på
tannhelsestatistikken før i 2016. Men vi har
en klar målsetting om at SiC-indeks skal
være redusert med 0,5 for 12-åringer i 2015.
Konkret vil dette si SiC-indeks 3,1 i Hurdal og
3,4 i Eidsvoll. Ingen 15-åringer har DMFT ≥ 5,
forteller Pia.
– Rein matematikk
Det var en lyttende og interessert 4. klasse
vi møtte på Råholt. De var forberedt av
klasseforstanderen på forhånd om at dagen
skulle begynne med en litt annerledes
undervisningstime som startet med at elevene
først fikk felles opplæring i klasserommet om
Hva er SiC-indeks?
SiC-index = Signifikant kariesindeks.
Gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av
gruppen med mest karies.
Karies = behandlingskrevende tannråte.
DMFT = Decayed, Missing, Filled Teeth.
Målsetting for indikatoren er å fokusere
på det helsefremmende og forebyggende
arbeidet, slik at vi oppnår bedre
tannhelse hos dem som i dag har de
største tannproblemene.
8
Munnpleien nr 1/2014
SMAK
i digital versjon
I 2007 ga arbeidsgruppen
SMAK i regi av Østfold
fylkeskommune ut idéheftet
SMAK. Heftet skulle
inspirere ansatte i barnhager
og SFO til å servere sunn
og næringsrik mat, samt
øke aktivitetsnivået
til barna. Nå er heftet
revidert av Ressursgruppe
ernæring og fysisk aktivitet
i Østfoldhelsa. Heftet
foreligger i digitalversjon og
kan leses på
http://publ.com/xyjFJ.
▲ Tannpleier Pia ga elevene grundig innføring i riktig tannpuss. Og denne gjengen var svært så
lærevillige (selv om de mente at de pusset tennene skikkelig hver dag!). Fra venstre: Erik, Jina, Nora,
Håkon og Adrian.
kosthold og tannpuss. Pia hadde med seg en
powerpoint-presentasjon og kommuniserte
aktivt med elevene. Det ble snakket om
surt og søtt – mat og drikke som er sunt
for kropp og tenner. Da Pia listet opp antall
sukkerbiter i ulike melkedrikker utbrøt en
av elevene på første rad: «Dette er jo rein
matematikk!» Og slik kan man jo også se
det… Fellespresentasjonen ble avsluttet med
filmen om Tannfeen i PysjPopBaluba som
gikk i Barne-TV – et samarbeidsprosjekt med
Norsk Tannvern.
Etter fellespresentasjonen ble de 30
elevene delt i seks grupper for opplæring
i tannpuss. Elevene fikk deretter med seg
hjem en tannbørste, en vannflaske og en liten
informasjonsbrosjyre med gode tannhelseråd.
Felles budskap
–Ved at vi besøker alle 4. klassene, får alle
elevene den samme informasjonen om sunne
kostholdsvaner og opplæring i hvordan de
skal pusse tennene for å unngå karies. Når
de samme elevene er blitt 12- og 15 år vil vi
kunne se om SiC-indeksen er blitt rdusert for
denne aldersgruppen, sier Pia.
Prosjektmal på www.tannvern.no
Det er folkehelsekoordinator Rigmor Moe
som har utarbeidet prosjektbeskrivelsen
på bakgrunn av prosjektmalen fra Norsk
Tannvern (www.tannvern.no).
Til Råholt skole hadde Pia (t.v.) med seg
tannhelsesekretær Ida Troberg-Sunde og
tannlege Pernille Nordbak Osmundset (t.h.).
SUNT
på idrettsbanen
Østfoldhelsa i samarbeid
med Østfold idrettskrets har
utarbeidet konseptet «Velg
sunnere på idrettsarenaen».
Her inngår bl.a. en
digitalversjon av heftet med
samme navn. Det kan leses
på:
http://publ.com/WSR2vcw.
I samarbeid med
Hedmark fylkeskommune
har Norsk Tannvern
utarbeidet brosjyren
«Velg smart – spis sunt på
idrettsarenaen». Den kan
lastets fra www.tannvern.no
– velg tema kosthold.
Munnpleien nr 1/2014 9
Tannhelsetilbud til rusavhengige i Rogaland:
Ulike modeller
men felles mål
Etter tips fra fagleder
Linda Næss i Tannhelse
Rogaland tok
Munnpleien kontakt
med tannpleierne Karin
Aspmo i Sandnes og
Monica Håland på
Karmøy for å få høre
om dagens tilbud
til rusavhengige. To
engasjerte tannpleiere har
hver for seg tatt initiativ
for å bedre tannhelsen til
rusavhengige gjennom
forebygging.
Tekst og foto:
Kirsten Halonen
Tannpleier Monica Håland tok imot
Munnpleien på Kopervik tannklinikk. Hun
er utdannet i København der forebygging
og folkehelsearbeid var hovedtema. Derfor
ble det naturlig å finne utadrettede oppgaver
da hun kom til tannklinikkene i Kopervik
og Nordheim i 2007. Nå er hun i gang med
deltidsstudium som skal gi mastergrad i
folkehelsearbeid i lokalsamfunnet (Master
Health Promotion Community Care).
Prøver seg frem
Monica kontaktet Helsestasjonen for
rusmiddelavhengige i Karmøy kommune
(HRK), se faktarute. Samarbeidet startet
tidlig i 2013, og avtalen er å gi tannpleietilbud
til LAR-pasienter i området, inkludert
fluortabletter etter medisinutdeling. Det
hender Monica gjør enkle undersøkelser,
men har ikke timeavtaler. Ansatte ved
helsestasjonen hjelper dem som ikke mestrer
timebestilling selv eller ikke følger opp
behandlingen.
Tannbørster, tannkrem, fluorskylling,
Xerodent sugetabletter, fluortabletter og
protesefestemiddel er på plass. Hun har
gitt opplæring innen kosthold/ernæring og
munnhygiene på individ- og gruppenivå og
laget temadager.
Helsestasjon for rusmiddelavhengige i
Karmøy kommune (HRK)
• Deler ut medisiner til personer innen
LAR, gir individuell oppfølging, kontakter
spesialisthelsetjenesten mm.
• Mulighet for bl.a. trening på lokalt
treningssenter.
• Gir lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige
med matutdeling, utdeling av sprøyteutstyr,
sårstell, transport, legebesøk m.m.
• I 2013 hadde lavterskeltilbudet 1801
besøk.
• Ca. 17 ansatte er stasjonert på HRK.
• HRK har legekontor og kontor for ansatte
og fellesområde
Tannpleier Monica Håland,
Karmøy.
10
Munnpleien nr 1/2014
▲ Tannpleier Karin Aspmo, Sandnes, i aksjon.
− Siden det er første gang rusmisbrukere i
Karmøy får et tannpleietilbud, har jeg prøvd
ulike tilnærminger, både med hensyn til tid og
opplegg. I fjor var jeg der hver måned, nå blir
det annenhver. Tema kosthold der sukkerbiter
viser sukkerinnholdet i produktene, vakte
oppmerksomhet og diskusjoner. Samtidig
viste jeg en enkel PowerPoint-presentasjon
med tannhelseråd og informasjon om vanlige
munnhulesykdommer. Folkehelsemidler ble
brukt til frukt.
«Kan gjerne bli en fast ordning»
− Arbeidet er nybrottsarbeid, så tilbakemeldinger er viktig. Det er vanskelig å evaluere
effekten, men gode tilbakemeldinger inspirerer, sier Monica og forteller at hun ønsker
å vekke oppmerksomhet om tannhelse hos
rusmisbrukere, slik at de hun snakker med,
kan bringe det videre og gi ringvirkninger.
− Når det gjelder pågåenhet, har jeg dels
vært oppsøkende og dels latt pasientene
oppsøke meg, og sier som Ole Brum; ja takk
begge deler. Gruppeundervisning fungerer
varierende, så jeg tror tannhelse bør kobles
til teamet som underviser LAR-pasientene.
Dessuten bør ernæringsfysiolog komme med
fordi kosthold er en stor utfordring. Stands
med kostholdsinformasjon har vært mest
populære både blant pasienter og ansatte,
avslutter Monica.
Tannpleietilbudet er spesielt rettet mot
brukere innen LAR, men helsestasjonen har
også lavterskel-brukere. Profylakseutstyr som
står igjen etter Monicas besøk, går derfor til
disse. Ansatte ved helsestasjonen får også med
seg tannbørster og tannkrem til Pilehagen, et
botilbud for rusavhengige.
Nå gjelder det forebyggende arbeid.
Tannpleier Karin Aspmo tar imot på FunkisHuset hvor hun er to timer én gang i måneden
Hun er en erfaren tannpleier som har
jobbet i Sandnes siden slutten av 1970-tallet.
I forbindelse med den internasjonale
tannpleierdagen i 2012 kontaktet hun
FunkisHuset for å finne flere av «de som
trenger det mest». Hun fant noen av dem,
og ble hjertelig mottatt av personalet på
FunkisHuset (se faktarute).
I Kopervik er LAR-pasienter prioritert. På
FunkisHuset er det lavterskelbrukere. Karin
forenkler derfor budskapet til et minimum:
Husk daglig tannpuss, bruk tannkrem med
fluor og Xerodent mot munntørrhet. Hun
fletter inn enkle råd om kosthold, men vet at
for de fleste lavterskelbrukerne må budskapet
være presist og uten for mange elementer.
Tannbørster, tannkrem og Xerodent står
alltid fremme, og de fast ansatte på huset
▲ Psykiatrisk sykepleier
Annvor Undheim Kyllingstad,
FunkisHuset.
FunkisHuset – 10 år i Sandnes
Sist Munnpleien var i Sandnes, var temaet
tannbehandlingstilbud til rusmisbrukere. Statlig
finansiering av slik tannbehandling var relativt
ny i 2007, og FunkisHuset hadde inngått avtale
med tannlege Ralph Husebø om behandling
av rusavhengige pasienter. I startfasen ansatte
Den offentlige tannhelsetjenesten tannleger
for å ta seg av rusavhengige som kunne få
statlig finansiert tannbehandling. En tannlege
i «sør-fylket», og en i «nord-fylket». Etterhvert
er tilbudet organisert slik at LAR-pasienter
i hovedsak får tilbud på tannklinikk på
hjemstedet.
FunkisHuset i Sandnes
“Vi er et gatenært tilbud med lav terskel
for kontakt. Vi tilstreber å være fleksible og
ubyråkratiske.» (www.funkishuset.no)
• FunkisHuset er et interkommunalt
samarbeid mellom jærkommunene Sandnes,
Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå.
• Samarbeidet er en stiftelse hvor også
Helse Stavanger HF, Blå Kors Norge og
Landsforbundet Mot Rusmisbruk avdeling
Bryne og Jæren er med.
• Stiftelsen får støtte over statsbudsjettet til
helsetiltak for rusmiddelmisbrukere.
• Kommunene ga i 2011 kr. 6,- pr innbygger.
• Helse Stavanger HF veileder personalet.
• Sandnes kommune bidrar med legeressurs.
• Stiftelsen får økonomisk støtte fra ulike
legat, organisasjoner, firma og private givere
gjennom året.
(fra årsmelding 2011)
▲ Karin Aspmo sammen med
daglig leder på FunkisHuset,
sosionom Åse Odland – klar
til dyst.
Bildet i midten (t.v.):
Tannbørster, tannkrem og
Xerodent står alltid fremme
på FunkisHuset.
Munnpleien nr 1/2014
11
følger opp Karins anbefalinger når hun
selv ikke er tilstede. Både daglig leder,
sosionom Åse Odland, og sykepleier
Annvor Kyllingstad Unnheim understreker
at alle på huset er glade for å ha så god
kontakt med tannhelsetjenesten.
Karin bidrar med enkle råd om
munnproblemer og enkelte ganger også
med å kontakte tannlege om bruker ikke
«får det til» og behovet er uttalt. Personalet
ved FunkisHuset er de som til daglig hjelper
brukerne med å bestille tannlegetimer.
− Vi minner dem på timene, og følger
til behandling. De fleste kommer til hos
tannhelsetjenesten, som er svært fleksible
i å tilpasse timer. Siden dette er lavterskel,
får noen økonomisk hjelp fra Nav eller via
FunkisHuset, forteller Annvor Kyllingstad
Unnheim. Økonomien er blitt trangere de
siste årene, men til nå har de funnet midler
til enkel tannbehandling.
De må erkjenne sitt rusproblem
− Det eneste som kreves av brukerne
som kommer hit, er at de erkjenner å
ha et rusproblem, forteller vernepleier
Terje Bruvik. Årlig er ca. 300 ulike
rusmisbrukere innom, fordelt på rundt
4 500 besøk. Mens vi er på huset, er det
et jevnt sig av brukere innom. Mellom
30 og 40 brukere på to timer. Varm mat
og omsorg fra engasjerte ansatte trekker
mange. Praten går, maten nytes – og
tannbørster, tannkrem, et stort antall
Xerodent-tabletter og protesefestemidler
følger brukerne ut igjen.
Karin er frampå; før noen får forlate oss,
sjekker hun at de har fått med seg det de
trenger for en stund fremover.
− Dette er virkelig lavterskeltilbud,
sier hun. − Det hjelper ikke med mange
ord. Jeg skulle gjerne informert mer om
sammenhengen tannhelse/kosthold og
livsstil, men brukerne her er ikke i stand
til å ta i mot mer enn få, korte budskap.
Derfor blir det så enkelt som tannbørster,
fluortannkrem og Xerodent. Noen får med
seg at tannstikker er godt å ha, men for de
fleste er det «for mye».
Fremtiden
Monica Håland på Karmøy og Karin
Aspmo i Sandnes spør seg begge om
fremtidig oppsøkende tannpleietilbud
for rusavhengige. Tilbudene er foreløpig
forankret uformelt hos ledelsen. Formelle
avtaler kan sikre rusmisbrukere hjelp til
forebygging, uavhengig av soloinitiativ
fra tannpleiere. Begge har tro på at det
kommer. Dagens lov om tannhelsetjenesten
setter forebygging fremfor behandling for
alle grupper i befolkningen.
12
Munnpleien nr 1/2014
– Det enkleste
er å snu seg bort
– Det enkleste er å snu
seg bort, sa Reidun
Dybsland fra Ressursenter
om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging (RVTS) i sitt
innlegg på Fagdag for
Tannhelsetjenestens
kompetansesenter Vest
(TkVest) i Bergen sist i mars.
Munnpleien fikk en lærerik
dag sammen med ansatte
ved TkVest Hordaland i
Bergen der programmet
var del av iverksettingen av
samarbeidsavtalene som
ledet til Kompetansenettverk
Vest (Munnpleien nr
2-2013). Rutinene som
tannhelsetjenesten for
vestlandsfylkene innførte
fra 2011, skal gjelde også
for TkVest. Praktiseringen
justeres noe, siden kompetansesentrene får pasienter
henvist fra hele regionen.
Tekst og foto: Kirsten Halonen
Alle skal med – også TkVest
En av initiativtakerne til
bekymringsrutinene for vestlandsfylkene,
Ingfrid Vaksdal Brattabø, tannpleier,
nå forsker ved TkVest, innledet om
tannhelsepersonellets unike mulighet
til å se barn gjennom oppveksten, om
indikasjoner på mishandling eller
omsorgssvikt, om meldeplikten og
rutinene.
– Jeg avviser ingen som kommer til
meg med en bekymring
At tannhelsepersonell tar den telefonen
til meg, viser at de har en reell
bekymring. Min jobb er å hjelpe dem
i det videre arbeidet, sier Anne Fjæra
Skåtøy, ledende tannhelsesekretær ved
TkVest og ressursperson barnevern /
rådgiver for personell i DOT. Hun er
mellomleddet til RVTS, Barnehuset og
Barnevernet og snakket om rutinene for
bekymringsmeldinger.
Øker innsatsen, øker antall meldinger.
− Det er veldig bra, de er så viktige!
Kari Alvær, fra Barnevernsvakten
i Bergen, spurte hvorfor ingen har
oppdaget barna som lever under
omsorgssvikt år etter år. Svaret er:
Ingen har spurt dem om hvordan de har
det. Vi makter ikke å se. Rådet hennes
er: Når kart og terreng ikke stemmer
bør vi tenke omsorgssvikt.
Rutinehefte for tannhelsetjenesten i Hordaland*
*Tilsvarende rutinehefte benyttes i
Rogaland og Sogn og Fjordane.
Omhandler tannhelsetjenestens opplysningsplikt
til barnevernet og er et hjelpemiddel for
tannhelsepersonellet. Melding sendes ved
«ikke møtt» og ved mistanke om omsorgssvikt.
Heftet inneholder følgende informasjon,
prosedyrer og brevmaler:
• Detaljert liste over tegn på omsorgssvikt og
råd om dokumentasjon av funn
• Tannhelsetjenestens prosedyrer for innkalling
av «ikke møtt»-pasienter 0 til og med 15 år
• Prosedyrer for pasienter 16 til og med 18 år
(ikke varsel til foresatte)
• Brevmal for «ikke møtt»
• Brevmal for informasjon til foresatte ved flere
«ikke møtt»
▲ Fra venstre: Ingfrid Vaksdal Brattabø (tannpleier og forsker), Anne Marit Graue (spes.pedodonti, med i arbeidsgruppen for
rutineutarbeidelsen), Reidun Dybsland (RVTS), Kari Alvær (Barnevernsvakten), Anne F Skåtøy (ressursperson Barnevern, DOT
Hordaland). I bakgrunnen logoen til TkVest.
Vi kan bli «satt ut» av det barn kan
fortelle
Slik åpnet Reidun Dybsland fra RVTS
innlegget om «Den viktige samtalen»
− Men selv om det er enklest å snu
seg bort, må vi speile utsagnet som
kommer, bekrefte at det er hørt fordi
barnet har valgt å åpne seg for denne ene
voksne personen.
Om ikke annet festet seg denne dagen,
så satt dette. Dybsland beskrev hvordan
vi kan snakke med barn som gir signal
• Brevmal for informasjon til pasienter over 16
år ved flere «ikke møtt»
• Brevmal for bekymringsmelding til barnevernet
om «ikke møtt» 0 til og med 15 år
• Prosedyrer for bekymringsmelding ved
mistanke om omsorgssvikt
• Mal for bekymringsmelding til barnevernet
• Informasjon om registrering og rapportering av
meldinger i dataprogrammet Opus
Avtalen er utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, Tannhelse Rogaland FKF, Sogn
og Fjordane fylkeskommune, Barnehuset
og Odontologisk universitetsklinikk og er
kvalitetssikret av Sogn barnevern.
om at det har det vanskelig, uten å sette
barnets lojalitet til andre i fare, og uten at
de skal være redd for følgene av å ha åpnet
seg for utenforstående. Her var mye til
ettertanke.
Rutiner – eksempel til etterfølgelse
Oppdraget for Munnpleien var å få inntrykk av hvordan samarbeidsparter i
Kompetansenettverk Vest ser på samarbeidet i nettverket og tannhelsetjenestens
arbeid for å se barn som kan være utsatt
for overgrep eller omsorgssvikt. Reidun
Dybsland er barnevernspedagog og
spesialkonsulent i RVTS (www.rvtsvest.no).
Hun underviser bl.a.om temaet «Den
viktige samtalen». Dybsland er absolutt
overbevist: – Tannhelsetjenestens arbeid
med rutinene og avtalene er modell på «å
se» barna som er i fare.
Når Dybsland underviser personell
som arbeider med barn, fremhever hun
Tannhelsetjenesten som eksempel til
etterfølgelse.
− Det å ha klare rutiner for hva – og
hvordan ting skal gjøres, avlaster personellet slik at bekymring blir registrert
og meldinger blir sendt. Den enkelte
trenger ikke være redd for reaksjoner fra
omgivelsene – en gjør bare jobben sin,
fortsetter hun.
Hvordan ser hun på Kompetanse-nettverk
Vest?
− Det er et spennende samarbeid som
bør på dagsorden for alle som arbeider
med barn. Tannhelsetjenestens behov for
kompetanse på området er synliggjort,
og at tjenesten skal få tilbakemelding fra
Barnevernet, er flott. Slik ser de at det
nytter.
− Og så spennende at det er satt i gang
doktorgradsarbeid!
Kari Alvær fra Barnevernsvakten
slutter seg til rosen. Barnevernsvakten
arbeider når andre har fri. Den er ikke
part i nettverksavtalen siden det ordinære
barnevernet følger opp bekymringsmeldinger. Men Alvær er svært glad for
Tannhelsetjenestens initiativ.
− Å få faste rutiner som er enkle for
den enkelte medarbeider styrker barnas
muligheter til å bli sett, sier hun og
støtter Anne F. Skåtøys oppfatning om at
hver gang bekymring har vært tema på
samlinger, øker antall henvendelser og
meldinger.
Det er det partene i Kompetansenettverk Vest sammen skal bidra til – at
alle som fanger opp signaler fra barn om at
ting ikke er ok, skal makte å nøste videre i
signalene ved hjelp av gode rutiner og god
veiledning.
Munnpleien nr 1/2014 13
Fra bilferie i
Frankrike til en
uke på sykehus
i Drammen
Anders var veldig tørst
og drakk mye da han
som 12-åring var med
familien på ferie i
Frankrike, og han kom
hjem 8 kg lettere enn
før ferien. Da begynte
varselklokkene å ringe,
og etter besøk hos lege
ble han omgående
innlagt på sykehus med
et urovekkende høyt
blodsukker. Det var
ingen tvil – gutten hadde
fått diabetes type 1.
Tekst: Reidun Stenvik
Foto: Bente Stuveseth
I forrige nummer av Munnpleien hadde
vi intervju med Åsmund (14) som fikk
diabetes type 1 da han gikk i første klasse
på barneskolen. Denne gang har vi truffet
Anders Bøhler (42) som har hele 30 års
erfaring med sykdommen. Han har målt
blodsukker og satt insulin med både sprøyte,
penn og pumpe, men nå har han fått en såkalt
paradigmepumpe. Den er «helautomatisk» og
betyr mye i dagliglivet. Han forteller at han
har hatt stor hjelp av å være pasient ved Norsk
Diabetikersenter (se faktarute).
Korpsmiljøet ga trygghet
– Kan du huske hvordan det var å få diabetes
da du var 12 år og nesten tenåring, spør vi.
– Det ble jo et helt nytt liv å skulle måle
blodsukker og sette sprøyter. Men allerede da
var behandlingsfilosofien endret, slik at man
kunne leve et tilnærmet normalt liv. Det gjelder
å tilpasse sykdommen etter livet og ikke livet
etter sykdommen. Det betyr at jeg stort sett
kunne spise det jeg hadde lyst på og dosere
insulin etter det – og ikke leve på streng diett
og faste måltider som diabetikere måtte før i
tiden, sier Anders, men legger til at han «svevde
litt» da han var ung. Han fikk insulinsjokk
flere ganger og forteller om en dramatisk
korpstur da han hadde så lavt blodsukker at
det var umulig å vekke ham. «Peter Wessel»
måtte ligge ved kai og vente på at ambulansen
kom for å hente ham. – Men korpsmiljøet
ga trygghet fordi alle visste om sykdommen
min og passet på meg, og det var også andre i
miljøet som hadde diabetes, legger han til.
Norsk Diabetikersenter
•
•
•
•
•
•
14
Helseinstitusjon for opplæring og behandling av personer med diabetes type 1
Privat stiftelse som drives med offentlig støtte
Målet er at diabetikere skal leve godt og lenge
Deltar i forskning og kvalitetsutvikling
Samarbeider med Diabetesforbundet
Les mer på diabetikersenter.no
Munnpleien nr 1/2014
Fra musikk til matsikkerhet
Musikken var så viktig i Anders Bøhlers liv
at han valgte å utdanne seg som fløytist, først
ved Norges Musikkhøgskole og senere ved
musikkstudier både i København og ved Royal
Academy i London. Etter endt utdanning
jobbet han en tid i Forsvarets musikkorps og
som frilans i Oslo før han endte i Stockholm.
Der var han ansatt ved Operaen i hele fem år.
– Men kombinasjonen musiker og
diabetiker var til tider vanskelig. Det er ikke
helt enkelt å sjekke blodsukkeret og spise
noe når du sitter i orkestergraven under en
forestilling, sier han og forteller at etter hvert
begynte han å tenke på å omskolere seg. Med
tanke på familieliv og eventuelle barn syntes
han det kunne være praktisk å ha en mer
regelmessig arbeidssituasjon. Kanskje spesielt
når kjæresten er operasanger.
Så Anders Bøhler satte seg på skolebenken
igjen. Han tok en bachelor i matvitenskap
ved Universitetet på Ås og noen fag ekstra før
han igjen var klar for arbeidslivet. Da vi spør
hvor han arbeider nå, smiler han beskjemmet
fordi han synes det er litt spesielt å fortelle
Munnpleiens lesere at han har jobbet på
Freia i 3–4 år. Alle assosierer jo Freia med
sjokolade. – Jeg arbeider med matsikkerhet
i produksjonen, og Mondelez International,
«Aldri for sent å rette
på feil som er gjort»
Anders Bøhler lever godt med
diabetes og en regelmessig
arbeidssituasjon.
som firmaet nå heter, produserer ikke bare
sjokolade. Min jobb går ut på å kontrollere at
alt i produksjonsapparatet foregår slik det er
planlagt og forutsatt. Rensligheten må være
på topp, og allergenproblematikk er blitt mer
og mer viktig. Noen tåler ikke gluten, andre er
allergiske for nøtter mens andre igjen reagerer
på melkeprodukter. Derfor er det viktig at
produktene har utfyllende varedeklarasjon.
Hva med tenner og tannkjøtt?
Anders Bøhler har hatt mye kontakt med
både tannlege og tannpleier – tannregulering
har han også hatt. – I studietiden falt jeg nok
litt ut av systemet, men i voksen alder har jeg
hatt jevnlig kontakt med tannhelsetjenesten,
og nå går jeg to ganger i året til tannpleier for
å få hjelp til å fjerne tannstein. Og etterat jeg
begynte å bruke elektrisk tannbørste, får jeg
ros av tannpleieren! Så nå går det bra med
tannkjøttet, sier han med et smil.
– Synes du tannhelsepersonell bør
ta spesielle forholdsregler når de har en
diabetiker i stolen, spør vi til slutt. – Det er
greit at tannlegen er interessert, så vi kan ha
en åpen dialog. Vi kan jo ha spesielle behov
i behandlingssituasjonen. Ro og trygghet er
viktig – og at vi kan stille spørsmål, avslutter
han.
Det sa Kjetil Søren Sundet,
instituttleder ved Psykologisk
institutt, da han sammen med
dekan Pål Barkvoll, fagsjef i NTF
Aril Jul Nilsen og klinikksjef Anne
Rønneberg åpnet en meget spesiell
utstilling ved Det odontologiske
fakultet ved Universitetet i Oslo 31.
mars.
«Hvis klær kunne fortelle»,
som utstillingen er kalt, er en
dokumentasjon av vold og overgrep
mot barn. Den er basert på sanne
historier og er samlet og presentert
av nettstedet reddesmå.no.
Ansvarlige for nettstedet er Siri
Søftestad ved Sørlandets sykehus,
som har doktorgrad i overgrep mot
barn, og familierådgiver /psykiatrisk
sykepleier i Langesund, Øivind
Aschjem. Han var også til stede og
holdt etter åpningen et engasjert
og engasjerende foredrag der han
øste av sine erfaringer fra sitt lange
yrkesliv som familieterapeut. Hans
hovedbudskap til et fullsatt Store
auditorium er at tannhelsepersonell
også er omsorgsarbeidere.
Utstillingen ble stående en uke
i Geitmyrsveien 71 i Oslo, og hver
dag var det lunsjforedrag ved fagfolk
med ulike erfaringer fra arbeid
med barn som har vært utsatt for
overgrep. Hensikten med å arrangere
utstillingen og foredragsrekken
nettopp ved fakultetet, var at både
▲ Øivind Aschjem og Anne
Rønneberg.
studenter og ansatte skulle få se
og høre om temaet på en slik måte
at «det skaper både følelsesmessig
engasjement og mot til handling på
vegne av de minste barna», som det
står i presentasjonen av utstillingen.
Anne Rønneberg, spesialist i
barnetannpleie og klinikksjef, er
for mange av Munnpleiens lesere
kjent som en pioner på området
og en ildsjel når det gjelder å sette
søkelyset på tannhelsepersonellets
rolle i å avdekke omsorgssvikt hos
barn. Hun var initiativtaker til
dette arrangementet, men la i sin
åpningstale vekt på at denne uken
var kommet i stand takket være
en engasjert prosjektgruppe og
økonomiske midler fra Institutt for
klinisk odontologi.
Utstillingen er hittil sett av
20 000 mennesker og skal videre
på tur rundt i landet. Vi har ikke
opplysninger om hvor og når, men
følg med på www.reddesmå.no.
Tekst og foto: Reidun Stenvik
Munnpleien nr 1/2014 15
Tannhelse hos flyktninger
og tannbehandlingsangst
hos barn og unge
Dette er tema for to
doktorgradsprosjekt
ved Det odontologiske
fakultet i Oslo.
Munnpleien har møtt
stipendiatene Ann
Catrin Høyvik og Kjetil
Strøm som er godt i
gang med forskningen.
Prosjektene har mye til
felles tematisk, men har
forskjellig tilnærming
til innsamling av data.
De to stipendiatene har
også forskjellige avtaler.
Ann Catrin er stipendiat
i halv stilling og skal
bruke åtte år på sin
forskning, mens Kjetil er
på «dobbelkompetanse»
og skal ta spesialistutdanning parallelt med
doktorarbeidet i løpet
av seks år. Begge har
forpliktet seg til å bruke
25 prosent av tiden til
undervisning.
Tekst og foto:
Reidun Stenvik
16
Munnpleien nr 1/2014
Munnpleien møter de to stipendiatene innen
atferdsfag på Institutt for klinisk odontologi
(IKO)ved Det odontologiske fakultet i
Geitmyrsveien 71 i Oslo. Det er mer enn 50
år siden fakultetet ble opprettet, men fortsatt
heter bussholdeplassen Tannlegehøyskolen.
Og det er navnet som brukes mest av både
pasienter, studenter og ansatte.
Ann Catrin Høyvik har vært tannlege
i 15 år og har nesten like lang erfaring
som instruktør ved instituttet. Hun kom
raskt med på kommunikasjonskurset som
forbereder tannlegestudentene på behandling
av pasienter. Det viser seg at hun var lærer
for Kjetil Strøm da han var student og
skulle begynne i klinikken. Nå er de mer
likeverdige og har nytte av å diskutere sider
ved forskningen med hverandre. I tillegg
har de også samme veileder, professor Tiril
Willumsen.
Modningstid
Ann Catrin skal være stipendiat i halv stilling
kombinert med arbeid i sin privatpraksis i
åtte år. – Jeg startet allerede i desember 2012,
og det har vært fint med en modningstid. Det
er så mye som skal ordnes før man kommer
i gang med innsamling av data. Først er det
prosjektbeskrivelse, så etisk godkjenning,
søknad om midler og ikke minst ventetid,
men det betyr at jeg har fått tid til å bli kjent
med prosjektet mitt, forteller hun.
Tittelen på prosjektet er «Tannhelse hos
flyktninger med særlig vekt på personer
med torturerfaring», og hun skal kartlegge
tannhelsen og behovet for tannbehandling
hos personer over 18 år som har fått opphold i
Norge, men fortsatt bor på asylmottak. Det er
praktisk at undersøkelsen foregår på et mottak
fordi hun da kan undersøke flere om gangen.
Av etiske hensyn må undersøkelsen
foretas uten bruk av skarpe instrumenter
som f.eks. sonde fordi det kan vekke minner
hos mennesker som har vært utsatt for
tortur. – Jeg bruker hodelykt og foretar en
enkel undersøkelse for å registrere plakk,
gingivitt, synlig karies, antall tenner, mobile
tenner og eventuelt annen synlig oral
patologi. Jeg intervjuer dem om erfaringer fra
tidligere besøk hos tannlege, og deltakerne
fyller ut standardiserte spørreskjema for at
jeg kan kartlegge tannbehandlingsangst,
torturerfaring og symptomer på
posttraumatisk stress, forklarer hun.
Erfaring med asylsøkere
Ved undersøkelsen må det alltid være tolk til
stede, noe som byr på både administrative
og økonomiske utfordringer. De som
skal undersøkes, representerer mange
språkgrupper, og da må man samle opp disse.
– I øyeblikket venter jeg på nye bevilgninger
til tolk, men regner med at det snart går i
orden, sier Ann Catrin og forteller at hun
hittil har undersøkt 20–25 personer. – Jeg vil
trenge opp mot 300 og tror at jeg kan få til det
i asylmottak på Østlandet fordi det foregår en
utskifting og nye personer kommer til.
– Hva skyldes det at du nå etter mange
år som privatpraktiserende tannlege vil ta
doktorgrad, og hvorfor valgte du dette temaet,
spør vi og får vite at Ann Catrin hadde planer
om å søke stipend da hun var fersk tannlege,
men så fikk hun barn og etablerte praksis
sammen med mannen – og tiden gikk.
–Jeg har lang erfaring fra behandling
av pasienter med flyktningebakgrunn
fordi praksisen vår ligger like ved et
asylmottak, derav interessen for denne
gruppen. Jeg har også hele tiden hatt spesiell
interesse for å behandle pasienter med
tannbehandlingsangst. I 2012 fikk jeg bli med
på samlingene i regi av Helsedirektoratets
TOO-prosjekt (se eget oppslag s. 18). Der fikk
jeg forespørsel om å være med og forske –
og slik ble det. Jeg gleder meg til å fortsette
datainnsamlingen og tror jeg skal komme i
mål med doktorgraden i løpet av de åtte årene
jeg har på meg.
Dobbelkompetanse
Kjetil Strøm har vært såkalt dobbelkompetansekandidat siden april 2012, og det betyr
at han skal forske parallelt med spesialistutdanning i barnetannpleie. Han har seks
år på seg til å både ta doktorgrad og bli
godkjent spesialist. Fra januar 2014 er han
dessuten styreleder i Oslo Tannlegeforening,
«Puss fra første
tann» – flere
kariesfrie
5-åringer i Oslo
Kjetil Strøm og Ann Catrin Høyvik
trives med forskningen sin.
men nå har han avsluttet deltidsjobben som
privatpraktiserende tannlege. Heretter skal
arbeidsdagene tilbringes på Det odontologiske
fakultet, UiO.
Kjetils forskningsprosjekt har tittelen
«Tannbehandlingsangst blant barn og
unge» og skal basere seg på erfaringer fra
både tannleger og pasienter. Første del
av kartleggingen er allerede gjennomført
ved et QuestBack-spørreskjema utsendt til
halvparten av de offentlig ansatte tannlegene
i Norge. Han har fått en svarprosent på 65, og
det regnes som bra.
Angst eller bare litt redd?
Spørsmålene dreide seg både om holdninger
til pasientgruppen med tannbehandlingsangst
og om utbredelsen. I tillegg er det en del
spørsmål om bruken av atferdsteknikker i
behandlingen av denne pasientgruppen.
– Siden du er i gang med å skrive om
denne delen av prosjektet, vil vi gjerne få høre
litt om resultatene?
– Vi er veldig takknemlige for at så
mange offentlige tannleger har tatt seg tid
til å besvare spørreskjemaet. Uten deres
hjelp kunne vi ikke fått ny kunnskap på
dette området. Dessverre er det for tidlig å
si noe om resultatene fordi artikkelen ennå
ikke er publisert. Det vi kan si, er at de
fleste tannlegene har en positiv holdning til
engstelige pasienter og ønsker å behandle
dem på best mulig måte. Vi har også fått
mange nyttige innspill fra deltakerne, både
når det gjelder atferdsfagområdet og hvilke
utfordringer de offentlige tannlegene har i sin
kliniske hverdag
Når Kjetil Strøm er ferdig med den
første artikkelen, skal han gå løs på neste del
som dreier seg om unge voksne med angst
for tannbehandling. Dette er et kvalitativt
prosjekt der han skal intervjue opp til 10
personer i aldersgruppen 16 til 18 år som
har angst for tannbehandling. – De skal
fortelle om utviklingen av angsten og om sine
erfaringer med offentlig tannhelsetjeneste.
Ungdommene skal i tillegg fylle ut et
spørreskjema som viser graden av angst i
forhold til normalbefolkningen, sier han og
legger til at han håper at det senere blir mulig
å gjennomføre en oppfølgingsstudie av disse
ungdommene etter at de har forlatt Den
offentlige tannhelsetjenesten.
Liker å undervise
Kjetil Strøm begynte som instruktør på
Tannpleierutdanningen allerede året etter
at han var ferdig tannlege, og på grunn av
sykdom blant ansatte fikk han relativt raskt
ansvaret for all undervisning i barnetannpleie
for tannpleierstudentene. – Jeg likte godt å
undervise og formidle kunnskap, så det førte
til at jeg valgte å melde meg på som interessert
i å komme inn på dobbelkompetanseløpet. At
forskningen skulle dreie seg om tannbehandlingsangst, skyldes at daværende professor Erik
Skaret gjerne ville at jeg skulle satse på det. Og
det har jeg ikke angret på, avslutter han.
Bystyret i Oslo har vedtatt
at Tannhelsetjenesten
skal sette inn tiltak for
å utjevne forskjellene på
tannhelsen i befolkningen
der hvor det er stor
andel innvandrere. Seks
millioner er satt av til
prosjektet som skal vare i
fire år.
Målsettingen er å få
flere kariesfrie femåringer.
Medlem av Norsk
Tannverns styre,
overtannpleier i Oslo,
Grete Brudeseth (bildet)
er prosjektleder for «Puss
fra første tann». Med seg
har hun tannpleier Lisa
Brændø, og ytterligere
én tannpleier skal inn i
prosjektet.
Grete
Brudeseth
forteller at
Oslo har både
den beste og
den verste
statistikken i
Norge når det
gjelder karies
hos 5-åringer. Den varierer
fra 92 % kariesfrie på topp
til 43 % blant de dårligste.
– Vi er foreløpig i
planleggingfasen, men
vi legger opp til et godt
og nært samarbeid med
helsestasjoner hvor det
er lett å komme i kontakt
med småbarnsforeldre.
Vi ser imidlertid at vi har
noen utfordringer.
Planen er å komme i
gang ved 6-8 måneders
alder og oppfølging når de
er halvannet, tre og fem år,
forteller Grete.
Munnpleien vil komme
tilbake til organiseringen
og igangsettelsen av
prosjektet i et senere
nummer.
Munnpleien nr 1/2014 17
TOO – hva er det for noe?
Vi omgir oss med
mange forskjellige
forkortelser i dagens
samfunn, også innenfor
tannhelsetjenesten.
De som er fortrolige
med de aktuelle
bokstavkombinasjonene,
tenker kanskje ikke over
at vi andre ikke skjønner
noe som helst?
Tekst: Reidun Stenvik
Professor Tiril Willumsen.
Tannlege Barbro SandlundHämèn.
18
Munnpleien nr 1/2014
Munnpleiens utsendte hadde en svak anelse om
at TOO har noe med tortur og overgrep å gjøre,
og under intervjuet med to stipendiater (se side
16–17) kom det frem at de begge var involvert i
et TOO-nettverk som møtes jevnlig flere ganger
i året. Jeg ble rådet til å kontakte professor
Tiril Willumsen ved Universitetet i Oslo,
som er koordinator og ansatt i deltidsstilling
ved TKØ – nok en forkortelse, som betyr
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst.
Takket være tilfeldighetenes sammentreff
skulle det dagen etter intervjuet avholdes
TOO-samling sentralt i Oslo, og Munnpleien
fikk treffe både Willumsen og tannlege Barbro
Sandlund-Hämèn, som er ansatt ved TkNN,
Tannhelsetjenestens kompetansesenter i NordNorge. De tok seg tid til en oppklaringsrunde
om ettermiddagen.
Tilrettelagte tannhelsetilbud
TOO-prosjektet har sin bakgrunn i Helsedirektoratets rapport «Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for
tortur, overgrep eller har odontofobi» fra 2010.
Rapporten består av en hoveddel som beskriver
hvilke munn- og tannhelseproblemer disse
menneskene kan ha og hva som hindrer dem
i å benytte seg av dagens tilbud. Dessuten
inneholder rapporten en praktisk del om
økonomi, etablering av behandlerteam og behov
for systematisert tverrfaglig samarbeid.
– Våren 2011 ble det avholdt et bredt samarbeidsmøte i Oslo, der det ble nedsatt en
arbeidsgruppe som påtok seg å legge opp
et program for kompetanseoppbygging for
team knyttet til de odontologiske kompetansesentrene. Dessuten ble det etablert en
gruppe som skal initiere forskning og en
gruppe som skal lage en manual for hvordan
teamene skal gå fram når de får henvist
pasienter, forklarer Tiril Willumsen. Vi
forstår det slik at hun fungerer som leder for
arbeidsgruppen, men hun vil heller kalle seg
koordinator. Det er også en styringsgruppe
i Helsedirektoratet som ledes av Ragnhild
Nordengen, og det er Helsedirektoratet som
har ansvaret for å informere om det tilbudet
som er under oppbygging.
TOO-team og «paraplytannleger»
Et team skal bestå av psykolog, tannlege
og tannhelsesekretær, og det er nå etablert
slike team ved alle de odontologiske kompetansesentrene. Dessuten er det under opprettelse fylkesteam knyttet til Den offentlige
tannhelsetjenesten i nesten alle fylker. Disse
teamene skal først og fremst ta seg av tilvenning
til behandlingssituasjon hos tannlege, ikke
selve tannbehandlingen. – Derfor rekrutterer
vi såkalte paraplytannleger som pasientene kan
henvises til. Disse tannlegene behøver ikke ha
tilleggskompetanse innen odontofobi, men være
interessert i å sette seg inn i pasientenes situasjon
og ivareta deres behov i henhold til det som er
anbefalt fra TOO-teamet, sier Willumsen.
Manual for behandlingsforløp
Arbeidet med den endelige manualen er ikke
avsluttet. Tannlege Barbro Sandlund-Hämèn
som er leder av et odontofobiteam ved TkNN,
forklarer gjerne prinsippene for hvordan man
møter pasienter som av ulike grunner har angst
for tannbehandling.
– En henvist pasient skal først møte
tannhelsesekretæren og fylle ut et spørreskjema
om sitt angstnivå. Så har psykologen en
innledende samtale med pasienten, og mot
slutten av intervjuet kommer gjerne tannlegen
og tannhelsesekretæren og hilser på. Noen
ganger kan det være behov for ytterligere
samtale med psykolog. I neste omgang kan det
være aktuelt med såkalt eksponeringstrening
hvor pasienten kan gjøre seg kjent med tannlegeutstyr, f.eks. sprøytespiss. Ved akutt
behandlingsbehov kan det være nødvendig å la
pasienten bli behandlet under narkose før man
går videre med tilvenningen, sier hun.
Når alle teamene er etablert og man
begynner å få erfaring med hvordan opplegget
fungerer, vil Munnpleien sikkert komme tilbake
med mer omtale av et viktig behandlingstilbud
for mennesker som har tannbehandlingsangst.
TANNHELSE
FLUOR
0,25
Parkinson og tannhelse
Ved Parkinson kan man oppleve ekstra
utfordringer med tannhelse. Det kan for
eksempel være vanskelig å pusse tennene hvis
man skjelver mye, og man kan ha problemer
med munntørrhet på grunn av medisinbruken.
Norges Parkinsonforbund har samlet råd for å
opprettholde en god tannhelse i en brosjyre som
går på rim. Se www.parkinson.no/tannhelse
Tannhelse og
medfødt hjertefeil
Heftet omtaler hvordan du kan
sørge for at barnet ditt har god
tannhelse, og hvorfor tannhelse
er så viktig for barn med
medfødt hjertefeil. Blant annet
for å forebygge endokarditt.
Teksten er skrevet av
journalist Marit Haugdahl som
selv har medfødt hjertefeil.
Heftet kan lastes ned fra
Foreningn for hjertesyke barn
sin hjemmeside. Lenken til den
ligger på tannvern.no/kroniskesykdommer. Kontaktperson
i FFHB er informasjonssjef
Hanni Petersen tlf. 23058000.
Boken «De usynlige barna» gir kunnskap om hvilke følger
barns usynlighet kan få. Her møter vi fem unge mennesker
som forteller om hvordan det har vært å være usynlig. De
har ikke blitt anerkjent og har følt seg krenket. De beretter
om barndom og oppvekst, hvem som burde ha sett dem som
barn og unge, hvilke beskyttelsesfaktorer som har hjulpet
dem når de ikke ble sett, og hvordan de oppfatter dagens
oppvekstsvilkår og barneomsorg.
I Norge har vi godt utviklede velferdsordninger og
utdanningsmuligheter for barn og unge. Likevel kommer
det stadig rapporter og nyhetsmeldinger som viser mangler
ved utviklingsbetingelser og omsorg for barn og unge. De er
«usynlige» for personer og systemer som de er avhengige av, og
som burde ha sett dem.
Ved å bruke psykologiske og sosiologiske teorier viser
Gjertsen hvordan vi kan forstå og reflektere over disse
fortellingene om usynlighet. Barns usynlighet har betydning
på individnivå, relasjonelt nivå, systemnivå og samfunnsnivå,
og forfatterens refleksjoner etter hver fortelling knyttes til
disse ulike nivåene
Hensikten med boka er å vise at det er fullt mulig å
snu en negativ utvikling slik at alle barn og unge kan bli
synlige samfunnsmedlemmer. Det krever imidlertid en
annen barndomsforståelse, helhetlig barneomsorg bygd
på anerkjennelse og inkludering, sterk medvirkning fra
barn og foreldre, samarbeid mellom voksne hjelpere og
vektlegging av barns beskyttelsesfaktorer, kompetanse og
mestringsmuligheter.
Dette er en viktig bok for alle som er opptatt av barn, enten
som studenter, familie, naboer, lærere, tann- og helsepersonell,
administratorer eller politikere.
Førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling
helse- og sosialfag. Han er opptatt av både spesialpedagogikk
og sosialpedagogikk og har praksis fra skole, psykisk helse
og kriminalomsorg. Han underviser og veileder studenter
på bachelorutdanninger, videreutdanninger og på master
i barnevern, og opptatt av samarbeid mellom helsefagene,
sosialfagene og lærer- og førskolelærer.
ددا
نی تەندرووست
چۆن خۆت بپارێ
زیت لە نەخۆش
بۆ
ییەکانی پووک؟
خۆپاراسنت لە نە
خ
ۆشی پووک و نەخ
د
ۆشی لەناوچوونی
ەوری ددان ،پێوی
شانە پاڵپشتەکانی
ستە ڕۆژانە ئەو چین
دەبێت
ە بەکتریایەی کەلە
الببرێت ،بەاڵم فڵچ
سەرددان دروست
ەی ددان نێوان دد
چیل
انەکان خاوێن ناک
کەی نێوان ددان یا
اتەوە ،بۆیە دەبێت
خوود فڵچەی تایبە
گەو
ت بەکار بهێنرێت لە
رەی و بچووکی ئە
نێوان ددانەکاندا،
م فڵچانە بەپێی گە
ورەی و بچووکی ب
ددانەکانە.
ۆشاییەکانی نێوان
نەخ
ۆشییەکانی پووک
پێویستە لە بی
ریشت نەچێت:
ئەوە
تەنها بەس نی یە
کەخواردن لە نێوان
ددانەکاندا الببرێت
چینە بەکتریایەش
،بەڵکو دەبێت ئەو
کە لە سەر ڕووکە
پدزدیان
شی ددانەکان دروو
شکییتدەدنادن/ردوداونپا
ست بووە الببرێت.
سرێ
تز دەتوانێت ڕێ
د
نمایت بکات لە چۆ
ڕۆداژناێنەکیپێدکداهانتەوکاونە ل
نیەتی پاکردنەوەی
تە .تاج و ڕەگ .ت
اج ئەو بەشەی دد
ندەەبخیۆنرێ
شت
انە کە لەناو دەمدا
ی ،پبوەواڵکم ڕنەەخ
گۆدا
شپیۆیەشکرا
یوبە ب
ێەئپاوزاورە
ک بوە ئگێش
داەپۆ
سش
ستکیی ،بشۆەیوەیلئاگە.
ترنایوەشبە
س
انیخاننەەخیۆش
اڕنوونبیەرخیۆڕتەگ
چییمەەکنەتۆبیکە
SORANI
شا
یی تو،ە پبێەویڕیست
پز
شیەوشیلکگە
یوەد.داپو
ەڵبۆبەئەسمترماەوبەە بسەتئەێس
ئەم نا
میلکەیە باس لە دی
ارترین نەخۆشییە
کانی پووک دەکات
هەوکردنی پووک و
هەوکردن/لەناوچو
ونی شانە پاڵپشتە
ک
انی دەوری ددان.
Norsk Tannverns
Årskalender
Fra og med 2014 sender
ikke Norsk Tannvern ut
årskalenderen i papirversjon,
men en til enhver tid oppdatert versjon finner du på
www.tannvern.no. Oversikt
over arrangementer får du
»ved å klikke på «Agenda
(se pil). Kom gjerne med
innspill om arrangementer
vedrørende folkehelse.
19
Munnpleien nr 1/2014
ەرکرد
نی هەوکردنی/
دەوری ددان
لەناوچونی شا
ئە
گەربێت و ئەو چین
ە بەکتریایەی کە د
بمێنێت
رووست بووە بۆ م
ەوە لەسەر ددانەکا
اوەی چەند ڕۆژێک
ن ،ئەوا دەبێت بەک
واد
ل س/بەڵخ .کلسەکە
ەکات کە بەکتریای
ڕووەکەی زبرە وە
زیاتر پێوەی بنوو
کلس
سێت و کلسی زیا
ی تازە درووست بو
تر درووست ببێت.
و ڕەنگی زەردێکی
و
کاڵە ،بەاڵم بە خوار
خواردەمەنی ڕەنگد
دنەوەی چا و قاوە
ار ڕەنگ دەگرێت.
چارەس
ەرکردنی پسپۆڕی
بریتیە لە ڕێگە گرت
نەخۆش
ییەکە)یان وەستان
دنی نەخۆشییەکە(
بەگش
تی ئەو بەشەی ش
انە پاڵپشتەکانی د
درووست نابنەوە.
/
نەپاڵپشتەکانی
ن لە تەشەنەکردنی
ەوری ددان کەلەنا
و
چوون جارێکی تر
پ
زیشکی ددان/ددا
نپارێز ڕێنمایت د
ەکات لە چۆنییەتی
ڕۆژانەی ددانە
خاوێن کردنەوەی
کانت .پاش ئەوەی
کە خۆت ددانەکان
دەکە
ت بەباشی خاوێن
یتەوە ،ئەوا پزیشک
ی ددان ئەوبەشە
ی کە خاوێن دەکات
دەکات و دەست بە
ەوە سڕی"بەنج"ی
البردنی کلسەکە د
ئاس
ەکات .ئەم شێوە پ
ان نییەو پێویستی
اککردنەوەی ددان
بە کات هەیە وە دە
بێت زیاتر لە چەند
بزیشکی دد
جارێک سەردانی
ان/ددانپارێز بکەی
ت بۆ ئەم مەبەستە.
چارەسە
رکردنی هەوی پ
ووک
ئە
گەر چینە بەکتریایە
کانی)کلسی( سەر
نامێ
ددان ڕۆژانە الببرێ
نێت و پووکەکە تەن
ت ئەوا هەوکردنەکە
درووست دەبێتەوە.
لە لێوار
ئەو چینە بەکتریایە
ی پووکەکەدا دروو
ی کەلەسەر ددان و
ست بووە ،دەتوانر
بکر
ێت بە ددان شوش
ێتەوە ،بەاڵم ئەو چ
تنی ڕۆژانە خاوێن
ینە بەکتریایە و ئە
و کلسەی کەلە ژێر
پووک دا درووست
ئەگەر بێت و گیر
فانی پووکەکە زۆر
ددانەکان بە نە
شتەرگەری بکرێت.
قو
وڵ بێت ئەوا دەبێت
خاوێن کردنەوەی
مەبەس
ت لەم نەشتەرگە
رییە ئەوەیە کە:
< .ڕەگی ددانە
کە بەباشتر دەبینر
ێت وە البردنی چی
کلسەک
نە بەکتریایەکان و
ە ئاسان تر دەبێت
.
قووڵی گیرفانی پ
<
ووک کەم دەبێتەوە
<هەوڵ دان بۆ
دووبارە درووست
بوونەوەی شانە پاڵ
ددان بە
پشتەکانی دەوری
بەکارهێنانی چەند
ڕێگەیەک ل هخوارەو
چارەسەر
ە ئاماژە بۆ ڕێگەی
ی نوێ دەکرێت( (.
هەمیش
ە ئەو ناوچەیەی کە
نەشتەرگەری بۆ د
ە
ک
ر
ێ
ت
س
ڕ
د
ە
ک
ر
ێ
ت.
Gratis brosjyrer
پ
Folkehelsekonferansen 2014
«Helsefremmende lokalsamfunn» arrangeres i Oslo
14.-15. oktober.
Hovedarrangører er Sunne
kommuner (se side 4) og
Folkehelseforeningen.
Program og mer informasjon
vil etterhvert finnes på www.
folkehelseforeningen.no
Norsk Tannverns
seminar 2015 – sett av dato
ددانێک پێکهاتوو
ە لە تاج و ڕەگ .ت
اج ئەو بەشەی دد
دەب
ینرێت ،بەاڵم ڕەگ
انە کە لەناو دەمدا
داپۆشراوە بە پوو
ک و ئێسکی شەویل
داپۆشراوە ب
گە .ڕووبەری ڕەگ
ە خانەی چیمەنتۆی
ی وە بە ڕیشاڵ بە
شەو
ستراوە بە ئێسکی
یلگەوە .پووک ئێس
کی شەویلگەی داپ
ۆشیوەو نوساوە بە
پووک و دداندا بۆ
ددانەوە .لە نێوان
شاییەک هەیە کە پێ
ت
یدەوترێت گیرفانی
ەندرووستدا قوواڵ
پووک .لە پووکێکی
یی ئەم گیرفانە دە
ورو بەری ٢-١ مم
پووکی تەندرووس
دەبێت .ڕووکەشی
ت ڕەنگی پەمەییەو
تاڕاددەیەک زبرە.
ن/و د
سەکرد
یانی
کدئاێنپا
سرکێز
ی بک
شەیویتل.گەی داپ
ۆشیوەو نوساوە بە
پووک و دداندا بۆ
ددانەوە .لە نێوان
شاییەک هەیە کە پێ
تە
یدەوترێت گیرفانی
هنەدوروکورد
ستندا
یقپووواڵویی
پووک .لە پووکێکی
ک ئەم گیرفانە دە
ئپەوگوەکر
ورو بەری ٢-١ مم
یبێتەتندورودوداسنەتکاڕنەن
.دەبێت .ڕووکەشی
تگڕۆ
یژپاەنمەەپیایەکو نتەاکڕاەیدتە
د
دەویەە،کئە وزابرچەی.نێک بەکتریا لەسە.ر /
دانەکانت و لە لێوا
ی تەندرووس
دددادنان
ری پووک دا دروو
پو
.
یهاتتووەندرتووست
ست دەبێت و دەبێت
چوۆک.
ن پو
ددانێک پێک
خوۆکەتکەبپ
ە هۆی هەوکردنی
ساوروێرزدیەبێ
تتەلوەەونەهەڵ
ددەدانێک پێکهاتەولەو تەاج و ڕەگ .ت
خدۆەئا
شویی
سێەتک.انئەم
بخۆوێخنۆپ
اج ئەو بەشەی دد
یە پشو ووادکە؟
بینرێت ،بەاڵم ڕەگ دالپەۆ ت
یاپراووسکنتب ەلرەببنێەت
شاراجوەوبەڕپەوگ .تاج ئەو باەنەشکە لەناو دەمدا
خۆلەشکا
کات کە بە ئاسانی
یتپیوودد
ە
کاون نەشخوۆشت
شند
وک و
یا.لەئنەاموچ
ندیەور
ی ڕدودوابەنرەیکەڕەلە
ئێسکی شەویلگە.
دئاێپۆسشکرایوە بشەەویلگە.
خوووێننیبەشرابنوەونپەاڵیپەک
گناو دەمدا دشەابنیەکدادناین ،هەپوێوکیردن
ستە
شێتەکەکالنەی
یڕ پڕوۆوژان
کد.ەا ئپەۆو چین
خانەی چیڕموەونبتەۆیریی وڕەەبەگڕیدا
شەرا
دەبێتینالبربێرێتت،،بب ەەاڵم ەگ
شپاۆڵ ب
ە بەکتریایەی کەلە
ستورەاوبەەبەخئاێنە
سکییچیمە
شوارانوەد بە پووک و سەرددان دروست
ک ئێ
پشوەوویلکگەئوێە.سپوکوی
تاوڵ بەستاڵم فڵچەی ددان نێ
نتۆیی وە بە ڕیش
د
ید
شەسوکیلیگەشەیویلدگاەپۆ
شویونەوو ن .
شایپۆوە
سککەی شەوانەکان خاوێن ناک
ئچەیگلەکرەبێی نێوا ئنەو چینراەوە بە ئێ
سواسواەوە بە
پگویورکفاون دداندا بۆ
اتەوە ،بۆیە دەبێت
بە دددداانەووە.ە.لەلەنێوا /ن
کمەێوونرێەتدەیدواەنلدەاسە ددان یابەخوکتوردی افیڵەچیەی تادرووسیتلگەوە.
کوهکەێیەک ک
یدپووک.شلایەیەپو
یە پتێەینددەورتورێوت
نێوان پوو بگ
یبەت بەکباورو بەهبێۆنرمێاوەی چ
و بچوبورۆکد
ش
ستگیدرافا قنویوپاڵویوک
تەندرووست ا
یداائنیەەیمکەافڵن
ت لە نێوەانند دڕدۆاژنێەک
ک،چائهنەەەویابەەدپەێکبێ
ی .لئەە پمووکێکی
کاندا،
ە
یتپگێەب
ە
ک
تەندروو قوواڵیی ئەم گیرف
ل
ی
د
ە
س
/
ب
و
و
ە
ت
ڵ
ر
ر
ە
خ
.
ێ
.
ی
ک
ت
ل
و
ک
ا
ب
س
چو
ەکە
.١ە.-کە
سروتو ڕەنگی پەمەیاینەەودەتوارڕو بەری ٢-١ مم دەبێت .ڕ گیرفانە دەورو بەوداردداەن
یە کاتن
٢بەمکمتردی اەبیێ ز
پووکی تەند
وکی بۆشڕاوییوەەککاەنییزنبێرواەنوە
تی.ات رڕپێو/وو//ەکیە بن
ووکەشی
شوو
کلس . .
ست ڕەنگی پەمەییەو تاڕ ااد ددەدیەەیەک کزب رزە.برە.
یسپێوتو وک کل
یسی زیا
/
ی تازە دروو ست بو
تر درووست ببێت.
و ڕەنگی زەردێکی
وپێخوویارد
کاڵە ،بەاڵم بە خوار
چ
چۆۆ
ننخۆ
سەتمەەنلەیبڕیەرن یگدا
خۆ
ختۆبپا
شرتڕەننەگ
تر
دنەوەی چا و قاوە
ێ
ز
ب
ی
پ
ت
ا
ل
ر
چێدەتگ:رێت.
ە
ێ
ن
ز
ە
ی
ت
لە
شی نیەەکا
ئەوە
خنۆ
یپ
شویویە
بۆ خۆپاراسنت
تەنها بەس ن ی یە
ک؟کانی پووک؟
بۆ خۆپاراس لە نەخۆشی پووک
کەخواردن لە نێوان
ی وپ نەخۆ
چچیانەر بەەک
ستەریرایکەرد
ددانەکاندا الببرێت
کشوین لەەناوچوون
دەوری ددان ،پێنتوی لسەتەنڕەۆخژۆش وو
شن ک
یە لە
شاانوەچپاوڵپونشت
هەسوەر
،بەڵکو دەبێت ئەو
ی ڕپوووکوەک
یەکا
خۆشییلەن
شناینە پاڵپ
چبیێنتە بەکتریایەی کەلە انە ئەو چین
شپئتەزەیگە
شی ددانەکان دروو
دە
کشارنکچی
ە بەکتریایەی کەلە
ییندەددبەاەونک/رتدردیای
ست بووە الببرێت.
الببرێت ،بەاڵم فڵچەیسدەداردندناێونان ددروست دەبێ سەرددان دروست
یانپدەاکراێنزید)ەکتلوا
سی( سە
دان ،پێ نوێیتسڕتێەنمرایددتا بنکاڕۆتژانە البب
تناالکبابرێت ،بەاڵم فڵچە نڕاۆمژێاننێەت
دانە
چدیەلبکێەی
ت نێ
هنەەووکەرد
یوواد پدناونوەککەاکنە تت.ەندرووست دەبێتەوە.ڕ ئۆژانە ئەلەو چۆنیرەێتتیئپەاواکرد
ینەکە
چویالنکدەدا
خیوبود فڵکاچن خاوێن تەوە ،بۆیە دەبێت ی ددا
یننیێاواخونودددان یا
ناشرنێی ددانەکان
لنەە لخێۆو
خاوێن ناکاتە ەووە،چبینە بەکتریایە
فڵچەی تا ەت بەکارەی تایبە
گفەڵور
چەانیە وب بەپچێوو
ی کەلەسەر ددان و
یانپپەووووککەک نە ەداخۆدرشویویەسکتیببووێە،ئ دەتوانر ۆیە
یک گیەئوەمرەفڵیچاونەببەچپێوویکگەیو رە بهێنرێت لەتنێبواەنکادردابنەهێنرێت ل
ن
کاندا ،ە نێبدوکەارێ
ستە
شەانکاڵامینئند ەەاو،
تدوندەی ،ب
خۆچگینەەو برەەکی و بچازوارە بەێگتشبتەید،دابن شوش
بۆیشوابییچ
و
ددا
و
ە
ن
ک
ە
ک
ا
ک
ی
ا
ن
ن
ب
ە
ۆ
.
ی
ش
ن
ا
ێ
ی
و
ی
ا
ە
ت
ک
و
ۆیە ئاستاننینیڕەۆژخانۆەتخاوێن
ن
ر
ش
ا
دندا
یەسئەەم
ییەکە بکیاەییەت،و پئێەوویکک
یننەێوکااننە.
سلت
ی کەلە
پزیشکی ددان /
بۆ ئەم مەژبێەرسپتوەوس
کەدراداندریووست
پێویستە
ددانپارێز بکەیت.
پێویستە لە بلیە بیریشت نەچێت :
ری
شت نەچێت:
ئئەەوەوەتەتنەهان به
ا
ب
ە
ه
س
ە
ن
و
ک
ی
ر
د
ی
ن
ە
ی
ک
ە
پ
ەس
ووک
خوارد
شی ددنانیەیە کەخواردن لە نێوانن لدەداننێەوکاانندادالدبابنرێەک
پچڕویوونەکو بکە
تا،نبدەڵاکوالبدبرێت ،بەڵکو ئەگەر بێ
تەڕلکەەانگن
ت وچدینداەن ە کان
یە تکەتنریداریوەوش
سک
سە
ت
کتتریڕاۆیژەانە پا
ەبێت ئەو
شاڕب
یدرپرەڕومووەویکی
دەدبدێانتەکئانەوت و بە
سە ت
کە نلەکەیت
یاودودەاەنیەالکبا
سەەوەر ،ئەوا چین
کبنبرەێدبتر
شک ە
تەو.و پی
پدپزادیاکن
شرکد
سزدیشکی د
لە لێوا
ی
ینیەتدوەدەناد
ێک بەکتریا لەسەر
ن/ردڕودۆا
ونژپاا
سنرەێ
تزیدەدتدواننێەتکاڕنێنتم .اپیو وتکبکات لە تەبووروەی الدبدبارندێایت.ند/ادوەد.ان پارێز د
توڕێن ماریی پووک دا دروو
سنت دەبێت و دەبێت
پهەوووکەکرت.دونپانیێپو ک .پ هەوت ب
دڕدۆاژنا
یت
یەندرچۆن
سیەت
کەاویورەپ
سدتنو
خێاننۆەکیپێدک
یدهاانپتە
ت
یڕەپناگکر
سووبرەە و ه ە هۆی هەوکردنی
چەئپۆئاواوویە
تەوولووهەەه
ووکەکە سوووورکدکەربێ
کووکووانە ل
کڵ.ەدڵ
ی
ک
یدنپ
س
شگ .تاج پپوو ووپکوک
یک تتیەەننتددورروووووس
ساتێوە
ست
تە .تناەجخوۆڕە
گنیەرف ی
ک
یەەوپمەەەمیییەیەیتەاتڕااڕددەیە د
شپوو
ی
ت .ئەمەشل
ش ەووڵائدا
ت
توە
کاخووب
سااو
یودە
ساڕڕوەەننگگ
کەێەنبت
یەددباەنەنەگدکر
یببهێددەاووکەرد
شەوێکوا
پندپەبخینۆرێ
ینکای پ
شت
یکوەدبەەورشیلدوداشێوا
یویەبیەێکی ئبەوێبەئاشزەاور
شەوتلوەن
ی ،پبوەواڵم
کە ببەەیبەبتتوپەەوووی
ت دبڕەەمندگاپیەمپەەیمیەەییتەاڕتاااددڕدادەەدییدەە
ک.ن پوشووک
ک ڕنەەگ
کددوبەەەرووررری
خۆدا
ی،
شپیۆیەک
یەو.ودوە.دا
دوێووی
ک
شتنسدوا.ورئەەموخهەڵئاوساوەو بەبە ئاسانینی وی دەوری ددانی
یردتدداندلداەاننی
یدتاددوا
شترەا سبەە ئرپادوزااونر کە بوەئگێش
کدە بەکەابنتەیوی دە
ساڕن ن ۆیە ئاسان نیە خنیۆەیش
تان
سنایتوەەشبابەنۆیخئانەنەەمخیۆمەبەس
شرواداونەی
ستکیی ،ب
ی دد
اەپۆ
سش
تر
شکلە ولەشێوا
شۆەیوەیلئاگە
خی.اۆودەا.وە.
وێن بەربوونە یەکێ
ن /.ووبیەرخ
یی وت،ە پبێەویڕگی یسگرپف ازنی
سریتهنەیوکد ن
یپنو اوەنک
چ
وی دەوری ددانی
یەوکویکد
یشپ
شییمەەنکتەۆبیکە
پڕیشاڵ
نیپۆاڕترەێگز بکە چینی بەکت
ک بدسەاتئە ددا
ی گت
شییاەرڵفباۆبن ئ
شیییەکە بکەیت،
سمپتپیوروماووپەوبوەە
شزیەوی
یایی چینی بەکتریای
شلکگە
یت.
یوەد.داپونو /د
کوک ێسەکرد
پ و و کرگفیارنەفاین
یانی
کدئاێنپا
سرکێز
ی بک
ئێ
شەی
هەو
هوسەکوی ش
ک
رەدویلگە
چنی
ویتل.گەی دا پۆ پپشوویووپووە
ئ گەکرربدێنتی وپ وئوەو
ک چ ی
هەنەوب
پو ک و د
کووکنوساوە بە
یەک بکرەتدنرکیتا
کداندا
ڕی
ن بۆ
یرییپەاوییویک
کە د
یشاپییە
وک
ش ا
ددانەوە .لە نێوان
تشڵ
و هە
کیە
رووست بووە بۆ م
بمێنێتە
کە پێیدە وت رڕڕێیی
تئە
وەوکروربد
هەنەدگر
شیااگیڵڵ
ی
اوەی چەند ڕۆژێک
وە لەسەر دهدەانوەککرادنن،یئەپوواودک
پ
سێتند
شرافڵانی پووک.
و
ا
ل
ڕ
و
ق
ە
و
پ
ک
و
و
اڵ
و
ە
ی
ب
ک
ێ
ێ
ی
ک
ت
ت
ئ
ئ
ە
ب
ی
ێ
ە
م
و
ک
س
ل
گ
د
ی
ک
سی
واد
یش٢ەشویلگە
س/بەڵخ .کلسەکە
ی
پئەووگەکریبێتەتندور ددانەدانەکانترفڕانۆەژداەنوەرپوابەئئرێ ی
سێە ککک-١
ەکات کە بەکتریای
شەمەەوموویدلەگبەێ
ڕووەکەی زبرە وە
کێ نئ
سەکیتی
دەبێت و ووستکاڕنەن
زیاتر پێوەی بنوو
تگڕیۆژپاەنمەەپیاک ن
شێەیەل،وگیئەلەگتوە.ا ڕچویونکێەک
سی تازە دروو
کل
ش بیەکتر
سێت و کلسی زیا
ددانەکانت ود لەەب لێێتوەارهیۆی هەوکیرەدونتەاڕکاەیدتدەەویەە،کئە وزابرچەی.ن
تر درووست ببێت.
یا لەسەر ددانەکان
تسوت بوو ڕەنگی
ک بەکتریا لەسەر
یتپ ودەو ک .پووکەکە
پووک دا درووس
و خواردەمەنی ڕەن گ لە لێواری زپەورودێککیداکاڵدەر،وبەواڵ
خووۆێ
سم ب
تە خوار
پو
چ
کپ ب
کن.ن پیو
سوهوەروکدردەنبێیتەوەو ه
د
تتەلوە کاتی د بێت و دەبێتە هۆی
خوپۆکوەتوکەب
دنەوەی چا و قاوە
ساورەوێرربزدبیەێب
ەڵد ەئاوسێت .ئەمەش اوراڕدەەنگ دەگرێت.
تێ لەەونەهە
خڵدۆەئا
شپتن
شودیای
سێە
نک
ت.اشنئەوم
یە
شودو
بخۆوێخنۆپ
واا.د
کات کە بە ئاسانی
کەئ؟کەامت ک
یاپراووسکنتب ەلرەببنێەت
خەوبێەنئابەربوونە ی
خۆلەشکا
یتپو
یودد
شت
سانی ە کێچکاەر لەەسنیەرشکارندەنکا
شند
کاون نەشخ وۆ
یال.ەئنەام
یەهوەو
ین ه
ندئیەەوشگراەنیەربکداێدنات
یکپرودنوی
وچخوووێننی بەشرابنوەونپەاڵیپەک
ک پووک..
چ
ین ،وهەپ وێئوکەیرودسنتە
کە.ەکئتەوریا
شێتەکەکالنەی
ییپڕنوۆەوژابن
ئە
چیینەەیب ەککتەریدایرەویو ک
گەر چینە بەکتریایە
دبەەبێکلت ال
سەلەتسبەوردودەا بنۆ دمراوو
کانی)کلسی( سەر
سب/ببرەێڵتخ.،بەکاڵلمسفڵەچ
کەەیڕدودواەن نێوان د
سەتی چەند ڕ ۆنژاێمێن
ددان ڕۆژانە الببرێ
کێ ب
ئچەیگلەکرەبێ
یتنێووا ئ
تموێنپێوتوەکەوکەە لتەەند
نەدوداچی
یککەەی زبدراەنەوکاەنواخداوەێکنا نا
ت ئەوا هەوکردنەکە
ننیەاب
سرەورو د
سدتاندەب
تکاکتەەوبەە،کبتۆیرەیادەب
سخەوکتودری افیڵەچەی تد
کلسی تازە
ەکێاتەنو،ە.ئئەەووا چدیەنبەێبە
یێز
تیاتر پ ێ لوەەلێ
تکتریایە
تکباوروبە بۆ م
گایربوەو تسبە
یوابرنیو پووو
سکێەک
بگەمێونرێەتەیوەو لبەچسوەوردکدریدوائونەەمکافڵتن،بوو ڕەن
ت ە دوا کدلروو
سس
ی کەلەسەر ددان و
یهێنکراێڵاەتو،ەلەی نێچوەانند دڕدۆاژنێک
یوەرک زلە ر سد/بێەڵک
چائنەەوابەدپێەبێ
یتگەب
یتزبیواوتەر ،ددەرتوواونرێ
ست
ب
ە
اڵ
تبەببد
خەوکاارنددان،ەوە بک
د
م
واددەگ
ر
ا
ێ
ر
ب
ن
ت
خ
ێ
ە
.
ە
و
ت
ش
ک
ە
ە
ل
.
،
و
ک
ا
ی
ب
س
ش
ە
ە
ت
ت
و
ن
ک
اڵ
ب
ێ
ک
ە
م
ی
ە
چ
ڕ
ئ
ت
ب
و
ڕ
ۆ
ە
.
و
و
ددانەەکانە .ەکتریای
وکی بۆشاییوەەککاەنیی زنبێرواەنوە ی چا و
چینە بەکت
ژانە خاوێن
زیاتر پێوەی بنوو
بووە ،پقێاویوەستوە خ و اردەمەنیریڕایەەنگود ئاەرو کلسە
گی کەلە ژێر
س ێت و کلسی زیا
لە
کلسی تازە د
ڕەن
پووک دا درووست
تر درووست ببێت.
الیەن پزیشکی ددا
رووست بوو ڕەنگی زەردێکی
نەوە /ددانپارێزەو
هەن
چخواویارر
پوێ
کاڵە ،بەاڵم بە خوار
سدەەتەمەلن
ە خاوێن بکرێتەوە.
دێک کەس زوو ترکل
کنیگرد
سە
شار
یبرڕیەر
تڕنە
ینەگ
دنەوەی چا و قاوە
ە
هێدە
تگ:ر
وێ
سلەسەر ددانەکا
ن
چ
ت
ی
.
د
ا
ن
ن
د
ر
و
و
ز
ی
س
ا
ت
ە
ت
ر
د
ە
سەردانی پزی
ئئەەوەگەتەرنها بەس نی یە کەخواردن ی پ ووک
بێت ،بۆیە پێویستە
شکی ددان بکەن.
سچەیرنکەربدەنکتریایەکانی)لە نێوان
چچیناەر بەەکتریایەش کیە لەهەسوەریڕپوووکل
کس دد انەکاندا الببرێت
ید(انەسەر ددان ڕۆ ،ژابنەڵەکوالبدبەبێت ئەو
وکە
شی د کان درووست بووە الب ر
پئدەزیەگەبشێرکتەچ
ت.ێت ئەوا هەوکهرەدنوەککرەدننی/لەنا
ییونەدە.دبائەنەک/تودردیاا
توچونی
چنیپیەانکرەاێنزبیەد)
ر
ی
ش
ب
ککتتل
ا
ا
ر
ی
ێ
ن
س
ە
ە
ی
پ
ی
(
ا
ا
ڵ
م
ک
پ
س
ێ
ە
ە
ن
ە
ل
ر
ێ
ش
ە
و
ت
ا
د
ن
ە
س
د
ێ
ا
ە
ک
و
ت
ن
ا
ر
پ
ی ود پ
خدااونووەێککەاننکەبت.تکەنردێرتوەوست دەب ڕێنمای ت بکاڕۆتژلادەنەداالبنبروێ لتەئلەێوا
یونەوککەەکەدا د هەوکردنی/لەناوچونی شاونوەپکاڵەپکشەتەتکەانندرووست نی دەوری ددان
نڕڕاۆمۆژێاژننێاەنتە
یکەرپد
اڵێمتەئوەە .ئەو چین چۆنیەتی پاوکاردهنرەەوو
وە ،بە
درەووست بو
ی دەوری ددا
نب
لنپەەزلخێۆوا
و چینە ە بەکتری
یدباۆنم شوشتنی ە هەوکردنی پووک
ستپێدەکاتو ەو،ە دچەاتروەانسرەێرنەتکربدەن د
شرکی
ی
ی پپووووکەکەدا درو
بەکتریااییەەیوک ەئلەەسەر ددا
ش
ا
یەداڵمدکا ننەەوخەۆ/شدیویدەا
سکنتیبپبواوێرەێ،ئازدزەاەوتروەەا نبەرخێ گاتوشێتبەنید،دابۆنیەشئوشتنی ڕۆوژ کلسەنیو کەلە ژ ێر
بدەکرسێتە
وەیەک وادەکات کە
تونەی ،ب
شانپەوپاوڵپکشتدەاکاندر
یودوەو
سرت
شان
ی ئنەەو چینە بەک
سا.ن نیە خاۆنەتخاوێن
بکرێتەاوە
ی بددواونە)،ڕیپێشواڵیەک
خاۆتشرییەکە تبرکیەاییەت
پبزیۆیشەکپیێودیستە زی
ی،و پپ ێئەو یوسکلتەسبەۆیئەکمەلەمەبژێەرسپووکهدەانددێک کەس زووت کرەکدلەور
ساتنەیلدەەالویرەینددان
سیلەددانی داوە(
سکەەریدان زی
و ئیسکی شەویلگە
دان/
شکی ددان بکتەەنسەردان ریووست
قووڵتر سەر ددانەتکواشنییانهەودکررودون ب
سبێ
ددانپارێز ب ت.
.
تت.د وە بەم شێو
دەبێت بە تێپەڕبوونی کات ،بەبێ ئەو ەبێت ،ەیە گیرفانی پووک
ەی نەخۆشەکە
ئەگەر هەستت
ک
هەو
ر
د
ک
ر
د
د
د
ا
ن
ن
ە
ی
ک
ا
هەستی پێ بکات.
ن
پ
و
ت
ل
وک
ەق ب
نیش
وون)دەجووڵێن( ،ئ
ەوا ئەمە یەکێکە لە
انەکانی ئەوەی کە
ئەگەر بێت و ددانە
نەخۆشییەکە کاتێ
کانت ڕۆژانە پاک ن
کی زۆری بەسەردا
کل سگەشتونەت
ددان
ەکەیتەوە ،ئەوا چین
چووە وە بەکتریا و
ە سەر ڕەگی ددان
ەکانت و لە لێواری
ێک بەکتریا لەسەر
ئەمەش نە بە فڵچە
پاک
پووک دا درووست
ن
ک
ە
د
ر
ب
ە
د
ە
ب
ن
ێ
ە
ک
و
ە
ت
ە
ر
و
ە
ال
د
س
ن
پوو
ە
ت
ا
ب
ە
ب
ێ
ک
ت
ر
.
ی
ە
ێ
پ
ت
ت
و
.
ری ددان
وکەکە سوور د
هۆی هەوکردنی
ەبێتەوەو هەڵدەئاو
خ
سێت .ئەمەش وادە
وێنی پووک بەرببێ
کات کە بە ئاسانی
ت لە کاتی ددان ش
وشتندا .ئەم خوێن
نیشانەکانی
بەربوونە یەکێکە لە
هەوکردنی پووک.
چارەس
De usynlige barna
av Per Åge Gjertsen
ISBN 978-82-450-1167-8
Fagbokforlaget
ا
ش نەشتەرگەری
Norsk Tannvern fortsetter utviklingen av
fremmedspråklige brosjyrer. Flere språk
og nye temaer. Sist oversatte brosjyre er
«Tannkjøttssykdommer» som nå kan lastes
ned gratis på språkene sorani og urdu. Se
www.tannvern.no – klikk på materiell.
/
11. mars 2015 braker det løs igjen. Norsk
Tannvern inviterer til seminar i Oslo
Kongressenter. Tema er foreløpig ikke fastsatt,
men de tidligere seminarene har samlet fullt
hus, så sett av datoen! Tidligere temaer for
seminarene har bl.a. vært:
• Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens
)rolle i samhandlingsreformen (2013
• Fremtiden er nå – vil du være med så heng
)på (jubileumsseminar 2011
• Hvem – og hvor – er de som trenger oss
)mest? (2009
• Fra kulturkollisjon til kommunikasjon
)(2007
• Tenner for livet. Ny giv i det forebyggende
)arbeidet (2004
– • Formidling av helsebudskap: Nytter det
)eller blir det mye prat og lite ull? (2001
Tobakksfri skoletid
Fra 1. juli 2014 må
elever som røyker eller
snuser, gjøre det utenom
skoletiden. Heller ikke
ansatte eller besøkende
kan bruke snus eller røyk
på skolens område.
Alle elever får rett til et tobakksfritt miljø
når det fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid
i barne-, ungdoms- og videregående skoler.
All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i
skoletiden.
Forbudet blant elever gjelder både på
og utenfor skolens område. For skolens
ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler og
uteområde, men ikke utenfor skolens område.
ILLUSTRASJONSFOTO: ©NORSK TANNVERN
Røykfrie elever i og utenfor skoleområdet er målet for med den nye lovendringen.
Nordisk folkehelsekonferanse
arrangeres i Trondheim
26.–29. august 2014. Tittel er
«Samfunnsutvikling for helse
og trivsel i Norden».
Konferansen arrangeres
hvert 3. år i de nordiske
landene. 700 deltakere skal
møtes på ulike arenaer for å
sette dagsorden i utviklingen
av et mer helsevennlig Norden.
Du kan være en av dem. For
første gang i folkehelsekonferansens historie vil du dessuten
kunne ta del i utviklingen av
en nordisk folkehelseerklæring
som forhåpentlig vil sette
standard for framtidig nordisk
folkehelsearbeid.
Les mer helsedirektoratet.no
20
Munnpleien nr 1/2014
Det samme gjelder for ansatte i barnehager.
Lovendringene ble vedtatt av Stortinget
i fjor. Da ble også tobakksskadelovens
formålsbestemmelse utvidet og nevner nå
særskilt viktigheten av å forebygge at barn
og unge begynner å bruke tobakk. Barn skal
oppleve en mest mulig tobakksfri oppvekst.
Det innebærer også at de skal ha vern mot
passiv røyking.
Hindre rekruttering
Ved å innføre tobakksfri skoletid blir en viktig
arena for rekruttering og sosialt press om å
begynne med tobakk borte.
Skolen når alle barn på tvers av sosiale
skiller og er en sentral arena i utvikling av
atferd og holdninger. I tillegg er skoleansatte
viktige rollemodeller.
I lys av den kraftige økningen i snusbruk
blant unge de siste årene anses det som
spesielt viktig at forbudet omfatter all
tobakksbruk.
Lovendringen gjør at alle skoler får et
enhetlig regelverk for bruk av tobakk slik
mange skoler har ønsket. Konflikter om hva
som inngår i skolens uteområde unngås.
Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig
for at forbudene håndheves. Regler om
tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn som tidligere.
Gratis frukt og billig
middag på ungdomsklubben Trysil
På hjemmesiden til Trysil kommune
kommune fant vi en liten gla’nyhet – et
eksempel på folkehelsetiltak som bør inspirere
Munnpleiens lesere.
Ungdomsklubben er åpen mandag og
onsdag 14.30–21.00, og alle som skal begynne
på ungdomsskolen til høsten er velkomne.
Fra kl 15.30 til cirka kl 17, eller når grytene er
tomme, serveres det varmmat for 25 kroner.
Menyen presenteres på ungdomsklubbens
facebookside.
Gratis frukt
Takket være sponsing fra tannhelsetjenesten
i Trysil kan ungdomsklubben servere
gratis frukt til ungdommene kl 19.00 på
klubbkveldene, som ellers byr på flere
aktiviteter og konkurranser.
Et populært tiltak i lokalsamfunnet.
ILLUSTRASJONSFOTO:
©NORSK TANNVERN/TORBJØRN TANDBERG
Fotorett
– bestemmelser om
offentliggjøring av bilder
Norsk Tannvern får mange forespørsler om
«tannbilder» av alle slag. De fleste kommer fra
tannhelsepersonell som skal holde foredrag
og/eller produsere undervisningsmateriell.
Da er det gjerne spørsmål om kliniske bilder
av barn og voksne med friske tenner og med
dårlige tenner. Erosjoner er spesielt aktuelt
for tiden. De spør etter bilder av tannsett med
synlig resultat etter snusbruk og røyking, og
de ønsker bilder av pasienter med forskjellige
typer tannregulering. Bilder av pasienter
som har fått satt inn implantat og bilder
av tannskader er også etterspurt. Kort sagt
tannhelsepersonell, særlig tannpleiere, har en
lang ønskeliste over slike bilder.
Det foregår en diskusjon innad i Norsk
Tannvern om vi skal arbeide for å utvikle
et fotoarkiv som tannhelsetjenestens
medarbeidere skal få benytte seg av. Det
krever tid, midler og personell til utvikling
av et slikt arkiv. Bildene må blant annet være
faglig kvalitetssikret. Men uansett om Norsk
Tannvern bestiller og kjøper inn bilder for
videreformidling, eller om tannhelsepersonell
selv tar bilder til bruk i undervisningsøyemed,
må vi vite hva som gjelder av lover og regler.
Munnpleien har derfor bedt advokat og
spesialist på opphavsrett, Are Stenvik, om å gi
oss en innføring i «fotorett».
– Tidligere hadde vi en egen fotografilov,
men fra 1995 er bestemmelsene om bilder
tatt inn i lov om opphavsrett til åndsverk,
populært kalt åndsverkloven. Disse
bestemmelsene dreier seg om fotografens rett
og avbildedes rett, sier Stenvik. For det første
kan fotografier ikke kopieres eller publiseres
uten fotografens tillatelse. Såfremt han/hun
ikke har fraskrevet seg denne retten, gjelder
den som hovedregel i 15 år etter fotografens
død, men minst 50 år etter at bildet ble tatt.
For det andre skal fotografen navngis når et
bilde publiseres.
Når det gjelder personer som er avbildet,
er identifikasjon et viktig poeng. Hvis vi
i en muntlig presentasjon eller i skriftlig
materiell viser bilder av personer som kan
gjenkjennes, må det foreligge klart samtykke
fra den som er avbildet. – Og et slikt samtykke
bør være skriftlig, sier Stenvik og forteller
om en høyesterettsdom fra 1983 der en
reklamekonsulent fikk bot for å ha benyttet et
bilde uten samtykke fra personene. Han hadde
kontaktet en avis og fått tilsendt en bunke
fotografier med påsketurister på. Han valgte
et bilde som var ett av flere, tatt året før av en
frilansfotograf og brukt i en reportasje om
«påskefjell og feriegleder». Avisens arkivar sa
at det var i orden at han brukte bildet uten å
ha innhentet samtykke fra familien som var
avbildet. Dette viser at det er viktig å innhente
samtykke og at det fremgår tydelig hva bildet
skal brukes til. Hvis et bilde eksempelvis skal
brukes i en brosjyre, er det viktig å poengtere
at den eventuelt også skal legges ut på nettet.
– Er det noen regler for hva man bør ha
med i en samtykkeerklæring fra avbildede,
spør vi.
–Nei, det er ingen formkrav, men det er en
fordel at samtykket er skriftlig og at det tydelig
fremgår hva bildet skal benyttes til, svarer Are
Stenvik og lover å hjelpe Norsk Tannvern med
utformingen av et skjema som legges ut på
nettstedet til bruk for den som vil ta sine egne
bilder til bruk i folkehelsearbeidet.
Se www.tannvern.no
Tekst: Bente Stuveseth
Advokat Are Stenvik er
spesialist på opphavsrett.
Plakaten «Tanndannelse og tannfrembrudd i
overkjeven» er lagt ut for gratis nedlasting på
www.tannvern.no. Den kan lastes ned både
fra tema «Helsestasjon» og under materiell
«Gratis plakater for nedlasting».
Ønskes en bedre kvalitet, laminert i plast,
kan den fortsatt kjøpes i Norsk Tannverns
nettbutikk: nettbutikk.tannvern.no
Munnpleien nr 1/2014
21
Gode prosedyrer vil sørge
for bedre og jevnere
omsorgskvalitet for
pasientene – fordi
kvaliteten på pleien vil
være mindre avhengig
av den erfaring omsorgsarbeideren har fra før.
Prosedyrer for hvordan
munnstell skal utføres,
bør foreligge skriftlig på
hver eneste avdeling i alle
sykehjem – og avvik fra
disse prosedyrene skal
dokumenteres av
pleiepersonalet.
Tekst: Gunhild Vesterhus
Strand, professor ved
Universitetet i Bergen
Forskriften om Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten trådte i kraft 1. mai 1997 og har som
mål å sikre at personer som mottar pleie- og
helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven
får ivaretatt sine grunnleggende behov – også
når det gjelder munnstell. Lovverket krever
et samarbeid mellom pleiepersonalet og
tannhelsepersonalet: «Det personalet som
til daglig har hånd om pleien og omsorgen
for brukeren, skal sørge for at det daglige
munnrenholdet kan gjennomføres. Den
offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for
å bidra til at pleie- og omsorgspersonalet får
nødvendig opplæring i det tannhelsearbeidet
som de skal forestå». Det heter videre at:
«Kommunen bør utarbeide skriftlig nedfelte
prosedyrer som søker å sikre at brukeren får
tilfredsstilt grunnleggende behov».
Neglisjert område
Munnhygienen for eldre i institusjon er blitt
betydelig bedre i de siste årene, noe som
fremgår blant annet av Helsedirektoratets
rapport «Oral helse hos sykehjemsbeboere i
2004» (se ramme). Likevel føler nok mange at
munnstellet fortsatt er et neglisjert område av
pleien i enkelte sykehjem. Det kan ikke lenger
aksepteres at munnstellet blir «glemt» i en
travel hverdag, og at det er opp til den enkelte
pleier å avgjøre om og hvordan munnstellet
skal utføres.
Muntlige overleveringer, som flere steder
benyttes, blir for tilfeldig. Det bør utarbeides
tilgjengelige, kunnskapsbaserte, kliniske
fagprosedyrer for pleiepersonalet. Disse
fungerer som kunnskapskilde, arbeidsmanual,
basis for utdanning, verktøy for trening i eget
MUN
NSTE
Daglige
rutine
LLKO
RT
r for:
______
Protes
en bør
være
RT
LLKO
NSTE
pu
e skal
es dag
protese
tannkj og på tyggefl
f.eks Zalo
børste
. Skyll
og
innside
MUNNSTELLKORT
god
d
k en mil
2) Bru
em.
tannkr
ker
sthans
på pla
ter.
1) Ta
n matres
og fjer
______
______
___
måltid
.
Komm
entar
______
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
______
______
__
3) Bør
st
myk tann tungen med
en
børste.
5) Ved
må dett bruk av fest
emidde
av nytt e fjernes før
l,
t.
Rapport
IS-1334
lse nr 2
Baselineundersøke
hjemsbeboere i 2004
Oral helse hos syke
ld.
Kort nr. 2:
Egne tenner og delprotese
fjernes
når den
ares
ikke er
i bruk.
Tennene skal pusses 2 x daglig. Protesen bør være ute om natten.
Protesen skylles etter hvert måltid.
g)
d en
gen me
st tun
5) Bør nbørste.
myk tan
ost
k flaskek
4) Bru tennene.
mellom
Stenerud
/Strand
/Strand
Stenerud
2) Fjern matrester.
1) Bruk plasthansker. Ta
tak i klammerne med
neglene og skyv dem ut.
MUN
NSTE
Daglige
rutine
3) Bruk en mild tannkrem.
4) Puss tennene langs tannkjøttet på utside, innside og
på tyggeflater.
7) Rengjør delprotesen med
protesebørste og f.eks. Zalo.
8) Fluortablett (0.25mg) suges,
hel eller knust, etter hvert måltid.
LLKO
RT
r for:
______
Protes
5m
tt (0.2
ortable r knust,
6) Flu
hel elle ltid.
suges,
rt må
etter hve
er ska
l ikke
brukes
______
______
______
av bev
iss
______
Kort nr.
4: tungen med en
5) ___
Bruk___
flaskekost mellom
6) Børst
Sengel
___
iggtannbørste.
tennene.
myk
end
e
Skyll godt.
tløse /
svært
syke Kommentarer:
_____________________________________________
pasien
ter.
____________________________________________________________
6:
rotese
Kort nr. se og help
Delprote
____________________________________________________________
1) Leg
g
hvis mul pasienten
i sideleie
aspiras ig - for å unn
,
jon.
gå
ORT
ELLK
ST
MUNN
2)
Smør
lepper
viker
og mun
med vase
leppepo
lin elle nmade.
r
3)
Bruk
og fukt låsbar pins
ett
et
tupfere tupfer. Skif
slimhinnofte. Ved friskt
e brukes
vann.
lunkent
Daglige
rutiner
for: ____
2x
pusses
e skal
Tennen
4) Ved
fuktes slim eller sko
tupfer
H2 O2 .
med 0.5rper
%
daglig.
entar
MUNN
Daglige
STEL
myk bør
ste
for: ____
____
e skal
pusses
2 x dag
lig.
1) Ta
på
fingrene plasthansker.
Legg
protesen på kanten
av
og pres
s den
ut.
________
og
6) Mun
nhulen
1 del 85%
smø
glyserol res med
vann +
og 4
evt sma
kstilset deler
ting.
________
Protesen
bør vær
e
ute om
natten.
t nr. 5:
Egne
tenner
Protesen
Komme
nta
Stenerud
skylles
matr
3) Fjern
en
n med
m
kost mello
tunge
7) Børst ørste.
Bruk flaske
tennene.
myk tannb
måltid.
:
__
ntarer
______
______
__
______
______
______
______
__
______
______
______
______
__
______
______
______
______
__
______
______
______
______
_____
______
______
______
___
__
______
______
______
______
_____
______
___
___
___
___
___
__
______
______
______
______
__
___
___
___
___
______
______
_____
______
______
______
___
__
______
______
______
______
__
______
______
,
______
______
mg) suges
tt (0.25
______
Fluortable etter hvert
______
Komme
en
4) Bruk
8)
rem.
mild tannk
hel eller
måltid.
og help
rote
knust,
middel,
av feste
ing
måltid.
rengjøres
daglig
f.eks Zalo.
ste og
sebør
med prote
bruk
påfør
10) Ved fjernes før fjernes
sene
er i bruk.
11) Prote
de ikke
tørt når
el
må dette Festemidd
av nytt.
.
hver kveld
Skyll godt.
matrester
.
3) Bruk
en mild
tannkrem
7) Fluo
suges, rtablett (0.25
hel
etter hver eller knus mg)
t,
t målt
id.
4) Puss
tannkjøtttennene lang
innside et på utsid s
e,
og på
tyggeflat
er.
5) Bruk
tennene. flaskekost
mellom
7) Prot
rer:
esen reng
______
daglig
med prote jøres
______
og f.eks
______
______
8) Ved
Zalo. Skylsebørste
______
______
bruk av
l godt
må dette
______
feste
.
______
______
______
påføring fjernes før middel,
______
______
______
______
______
middel av nytt. Fest
______
______
______
fjernes
______
e______
______
hver kveld
______
______
______
______
______
______
.
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
___
______
______
______
______
______
______
______
______
___
______
______
______
___
______
______
______
______
______
______
______
___
______
______
___
9) Prote
tørt når sen oppbevare
den ikke
s
er i bruk.
Stener
ud/Stra
nd
fag og kan også fungere som informasjon til
pasientene.
Skriftlige prosedyrer
Gode prosedyrer vil sørge for bedre og
jevnere omsorgskvalitet for pasientene –
fordi kvaliteten på pleien vil være mindre
avhengig av den erfaring omsorgsarbeideren
har fra før. Prosedyrer for hvordan munnstell
skal utføres, bør foreligge skriftlig på hver
eneste avdeling i alle sykehjem – og avvik
Baselineundersøkelse bestående av to deler. Undersøkelse nr 2 fra Sosial- og
helsedirektoratets satsing «Tenner for livet - ny giv i det helsefremmende og
forebyggende arbeidet» består av:
Rapporten viser at gjennomsnittet ikke er så dårlig som fryktet, men at det er store
variasjoner både mellom fylker og kommuner og mellom sykehjem i den enkelte
kommune.
Rapporten foreligger kun digitalt og kan lastes ned fra helsedirektoratet.no/publikasjoner.
IS-nummer 2006: IS–1334
Munnpleien nr 1/2014
s
oppbevare
se
/Strand
etter hve
rt
sene
9) Prote
2) Fjern
tannde og
rt
etter hve
t
kjøtte
flater.
Korpå tygge
_______
.
6) Børs
t tung
myk tann
en
børste. med en
ne langs
tenne
innsi
5) Pusspå utside og
________
ute om
med
merne
i klam
Ta tak skyv dem ut.
og
neglene
2)
er:
______
__
____1)__ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
______
__
______
______ ______
______
__ 6)
er. Legg
plasthansk
n av proTa på
på kante ut.
fingrene press den
og
tesen
LKOR
T
rutiner
Tennen
være
e bør
Protesen
les
e skyl
Protesen
natten.
ester.
Komm
5) Bør
st tenn
ørlite
er og
tannkrem
tunge
med en
.
liten,
Stenerud/Strand
_______
________
________
____
________
1. Kartlegging av tann- og munnhelsen til sykehjemsbeboerne i 2004
2. Oversikt over og sammenstilling av institusjonenes inklusjon av rutiner for tann- og
munnstell i pleieplaner
22
er:
6)
.
hver kve Festemidde påføring tørt Protesen opp
Daglige rutiner for: _______________________________________
l
bev
Oral helse hos sykehjemsbeboere i 2004
Tenner for livet
Kort nr.
3:
Helpr
otese
______
etter hve
rt
er:
1)
entar
på plas ______
KommfingTa
thanske
ren
______
e på
r. Leg
__
__
tese
n og prekanten
______
____av__pro g 2) Fjern matrest
______ss den ut. er.
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
__
______ ____________
e langs
4) Pro
s tennenutside,
__n__
tese
3) Pus
__
rengjør
ater.
lig__
øttet på
med
.
x daglig
sses 2
Tennen
___
______
______
______
______
______
______
r for:
rutine
Daglige
______
en sky
lles
1:
Kort nr. ner
ten
Egne
MUN
______
ute om
natten
. Protes
nd
ud/Stra
Stener
▲VERKTØYKASSE: Munnstellkort,
veiledningshefte og DVD. Kortene og heftet kan
lastes ned fra www.tannvern.no – tema eldre, og
filmen bestilles på nettbutikk.tannvern.no
fra disse prosedyrene skal dokumenteres av
pleiepersonalet.
Det kan føles ulystbetont både å lage og
følge prosedyrer, men pasienten fortjener
forskningsbasert prosedyrebehandling.
Implikasjonene ved ikke å gjøre det, kan bli
store for den enkelte pasient, for institusjonen,
for fagetaten og til sist for samfunnet som
sådan. Oftest blir kostnadene i form av
menneskelige og økonomiske ressurser
betydelig større enn ved de forebyggende
tiltakene som rutinene beskriver.
Konsekvensene av manglende vedlikehold
er velkjente: tap av tenner, dårligere oral
og generell helse, sosial stigmatisering,
ernæringsproblem, smerter etc. Juridiske
forhold kan dessuten fort bli aktualisert
når det gjelder pasientrettigheter, fagansvar
for helsemedarbeidere og tilsvarende for
institusjonene.
Verktøykasse
Et systematisert opplegg for munn- og
tannstell for eldre i institusjon er utarbeidet
ved Universitetet i Bergen i samarbeid
med Tannhelsetjenesten i Hordaland og
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Prosedyresystemet
består primært av seks forskjellige prosedyre-/
munnstellskort som beskriver munnstell,
tannpuss og protesestell. Kortene illustrerer
prosedyrer og hjelpemidler ved hjelp av enkle
bilder og beskrivende tekst. Det relevante
kortet (gjerne med utfyllende kommentarer)
henges diskret opp på badet til den enkelte
beboer og fungerer således som en individuelt
tilpasset pleieplan. Munnstellskortene
fungerer forpliktende, kalibrerende og
veiledende og har gjennom forskning vist seg
å være et adekvat verktøy for å heve kvaliteten
på munnstellet i sykehjem. De foreligger nå i
en revidert og oppdatert form.
Munnstellskortene er forskningsbaserte,
kunnskapsbaserte og ukontroversielle og er
fremkommet gjennom et samarbeid mellom
forskere, klinikere og omsorgsarbeidere. Et slikt
samarbeid gjør at man får innlemmet faglig
kompetanse som et element i prosedyrene
– og man får fremstilt fagprosedyrer, som
kan gjennomføres i praksis. Bildebasert
materiale tar også hensyn til personell
med språklige utfordringer. Kortene kan
lastes ned gratis fra nettet, de tilfredsstiller
kravene til fagprosedyrer og de vil dekke et
informasjons- og instruksjonsbehov dersom
de etterleves. Kortene i seg selv gir ingen
helsegevinst dersom prosedyrene ikke følges.
Det må være en kontrollfunksjon innebygd
i systemet – med tydelig ansvarliggjøring. I
tillegg er det fremstilt et veiledningshefte og en
film som beskriver bakgrunnen for og bruken
av prosedyrene. Filmen er sammen med
undervisningsheftet ment som en verktøykasse
for tannhelsetjenesten til å heve kompetansen
blant ansatte i sykehjemmet. Veiledningsheftet
finnes tilgjengelig på nett, og filmen kan
bestilles gjennom Norsk Tannvern.
Det er flere år siden Statens helsetilsyn
tok til orde for at det må utvikles råd og
konklusjoner for å hjelpe helsearbeidere og
pasient til å velge passende eller hensiktsmessig
behandling for en definert klinisk
problemstilling. Landets fylkestannleger må
sørge for at gode prosedyrer implementeres i
alle institusjoner i Norge, slik at vi får hevet
den sårt tiltrengte nasjonale standarden
på eldretannpleie. Et forslag til løsningen
foreligger herved – vær så god: Ta det gjerne i
bruk.
FOTO: TRINE SUPHAMMER
Foreslå
kandidater til
Karl Evangprisen 2014
Karl Evang-prisen skal
gå til en person eller
organisasjon som har
gjort en særlig innsats for
folkehelsearbeidet. Målet
er å stimulere interessen
og arbeidet for barnevern,
folkehelse og sosiale forhold.
Frist for å sende inn
forslag til kandidatar er
18. august 2014. Prisen er
på kr. 50 000. Prisen blir
delt ut den 15. oktober
2014 under den årlige
folkehelskonferansen.
I 2001 gikk prisen til
daværende daglige leder i
Norsk Tannvern, tannpleier
Gerd Marit Brandt (bildet).
Det var første gang
Karl Evangs pris ble
gitt til en tannpleier, og
bedømmelseskomiteen
understreket at prisutdelingen også var en honnør
til hele yrkesgruppen.
Kanskje på tide at prisen
nok en gang tilkommer
denne yrkesgruppen?
I begrunnelsen for
tildelingen ble Gerd Marit
sitert med følgende: «Vi
må gjøre de riktige valg
enkle for folk. Vann er vårt
viktigste næringsmiddel og
et godt eksempel på noe som
både er bra for kroppen og
godt for tennene.»
Les mer om Karl Evangprisen på
www.helsedirektoratet.no
Munnpleien nr 1/2014
23
Returadresse:
Norsk Tannvern c/o Distribusjonspartner AS
Gladengveien 8 – 0661 Oslo
MUNNPLEIEN NR 1/2014 – INNHOLD I DETTE NUMMER
8
Tannhelse hos flyktninger
og tannbehandlingsangst
hos barn og unge
16
TOO – hva er det for noe?
18
20
21
Samlingsstund rundt
matbordet
2
Det blir ikke hull i en tann
som er ren…
Sunne kommuner feiret
sine første 20 år
4
Ulike modeller
men felles mål
10
Leder: 5
6
– Det enkleste er å snu
seg bort
12
Tobakksfri skoletid
Fra bilferie i Frankriken til en
uke på sykehus i Drammen
14
Fotorett – bestemmelser
om offentliggjøring av
bilder
«Aldri for sent å rette på en
feil som er gjort»
15
Folkehelse i hele kommunen
«Snusfornuftige» 8-klassinger
i Sør-Hedmark
7
Kommentar: Jus, puss og konsensus
22