Transcript • Vi vil også gå på kurs! s. 2–3 • Folkehelsestudiet

Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2010 – Årgang 93
• Vi vil også gå på kurs! s. 2–3
• Folkehelsestudiet ved HiAk – hva nå? s. 10–11
• Norsk Tannvern 100 år s. 20–21
– Vi vil også gå på kurs!
I løpet av det siste året har tannpleier Jorunn Brekke ved Loddefjord
tannklinikk i distrikt Bergen Vest kurset beboerne i fire bofellesskap.
Et svært populært tiltak er vår erfaring etter å ha vært tilstede da beboerne
ved Drotningsvik bofellesskap ble kurset.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
– I henhold til samarbeidsavtalen
mellom Kommunehelsetjenesten og
Den offentlige tannhelsetjenesten
i Hordaland, har Tjenester for
PU (psykisk utviklingshemmede)
– brukere over 18 år i og utenfor
institusjon – ansvar for at brukeren
ivaretar sin daglige munnhygiene
og får nødvendig tannbehandling.
Tannhelsetjenesten på sin side har
ansvar for å gi opplæring/informasjon
om gjeldende anbefalinger for god
munn- og tannhygiene.
– På et av våre årlige møter med
PU-ledelsen i vårt distrikt, Bergen
Vest, kom det frem at flere av de
voksne psykisk utviklingshemmede
utenfor institusjon gjerne ville gå
på kurs. «Alle går på kurs – hvorfor
får ikke vi gå på kurs», var det en
som hadde sagt da de ansatte i
bofellesskapet skulle på kurs. Ja,
hvorfor ikke, tenkte jeg. Vi kan
vel lage et kurs om munn- og
tannstell? Og slik ble det. Overtannlegen var svært positiv, og nå
har jeg vært i fire bofellesskap.
Det har vært nesten 100 % oppmøte
hver gang, forteller Jorunn Brekke.
Skriftlig invitasjon
– Kurset er enkelt lagt opp med en
powerpoint presentasjon og god tid
til spørsmål og diskusjon. Vi setter av
to timer, og kurset holdes som regel i
fellesrommet i bofellesskapet. Spesielt
tar vi for oss viktigheten av tannpuss
morgen og kveld, men også kostholdet
berøres. Mange av beboerne sliter med
vekten, og de har stor risiko for diabetes.
Kursdeltakerne har på forhånd fått
skriftlig invitasjon, og det blir hengt opp
informasjon om kurset på oppslagstavlen.
De som er i arbeid, får fri for å delta.
Både den skriftlige invitasjonen
til hver enkelt og det at de får fri fra
arbeidet gjør at kurset får status blant
beboerne.
Etter endt kurs får de et kursbevis
og en pose med tannpasta, tannbørste
og skyllevann m.m. – alt sponset av
overtannlegen. Det er det enkelte
bofellesskap som tar kontakt for å få
kurset. Beboerne snakker om det på
jobben, og interessen sprer seg. Det er
«stas» å gå på kurs, forteller Jorunn.
Godt kjent med Karius og Baktus
Munnpleien var tilstede da Jorunn
holdt kurs for fem av beboerne i
Drotningsvik bofellesskap. Det er
seks beboere der, men en var på ferie.
Dina, Eli, Wenche, Solfrid og Jan Ove
syntes det var morsomt at vi ville dekke
kurset, og de var veldig engasjerte
under Jorunns foredrag.
Karius og Baktus er gamle
kjenninger og at man drikker vann
fremfor brus, vet de alle. Men lørdag,
det er gotteridag!
Pasienter på tannklinikken
Alle beboerne er faste pasienter på
Loddefjord tannklinikk, og noen
kjenner Jorunn godt fra før. – Når de
kommer på klinikken etter at vi har
holdt kurs, har de mye å snakke med
meg om. Det er tydelig at mye av det
jeg har snakket om «blir sittende». Det
GODT SAMARBEID: Tannpleier Jorunn
Brekke (t.v.) har et godt samarbeid med
ledelsen i bofellesskapene. Her er det
leder i bofellesskapet «Drotningsvik»,
Nina Milde, som sørger for at beboerne
får gjennomføre Jorunns kurs.
2 Munnpleien nr 2/2010
er også de tilbakemeldingene jeg får
fra ledelsen i bofellesskapene, forteller
Jorunn.
– Når det gjelder psykisk
utviklingshemmede over 18 år, både
i og utenfor institusjon, har Den
offentlige tannhelsetjenesten en
klar målsetting om å fremme god
helse, forebygge tannsykdommer og
gi nødvendig tannhelsehjelp. Dette
kurset er derfor en enkel måte å drive
forebyggende arbeid på. Samtidig
gjør vi oss kjent blant beboerne, og
terskelen for å oppsøke tannklinikken
for nødvendig behandling er blitt lavere
etter deltakelse på dette kurset, sier
Jorunn.
Mer informasjon om opplegget i
Loddefjord kan man få ved henvendelse
til epost: [email protected]
GJENNOMFØRT
KURS: Dina (foran
f.v.), Eli og Solfrid.
Bak Wenche og Jan
Ove. De synes alle at
kurs er gøy.
VILLIG MODELL:
Dina stiller villig
opp som modell når
Jorunn skal vise riktig
tannpuss.
M unnpleien
nr
2/2010
3
Norsk Tannvern til topps
Vi gratulerer…
Tannpleier Camilla
Lyngstad jobber
i Colgate og er
representant i
Norsk Tannverns
kontaktutvalg
for folkehelse. I
sommer var hun på
Kilimanjaro med sin
mann, Stig. Buff’en
fra Norsk Tannvern
kom godt med i
høyden. Foto: PRIVAT
Richard R. Næss
som er ansatt som
ny generalsekretær
i Den norske
tannlegeforening.
Næss er i dag
fylkestannlege i
Østfold og leder av
fylkestannlegenes
arbeidsutvalg.
Han skal etter planen tiltre generalsekretærstillingen 1. februar 2011.
Foto: TRINE SUPHAMMER
Vi gratulerer…
Tannhelsetjenesten i Oslo som fylte
100 år den 1. november og er den
eldste kommunale tannhelsetjeneste i
Norge. I 1910 ble den første kommunale skoletannklinikken åpnet
på Ankerløkken. I dag består den
offentlige tannhelsetjenesten i Oslo
av 18 store og moderne tannklinikker
rundt omkring i byen, samt mindre
klinikker på 15 av kommunens
sykehjem og to klinikker i fengslene.
Jubileet ble markert på flere måter,
blant annet med jubileumsboken «Fra
smil til smerte», ført i pennen av
tidligere styreleder i Norsk Tannvern,
tannlege Svein Jacobsen (bildet).
Boken koster 300 kroner og kan
bestilles ved å sende en e-post til:
[email protected]
Munnpleien har også merket
seg at 100-åringen var en av tre
nominerte til Oslo folkehelsepris
2010. Prisen ble delt ut 22. oktober
og gikk til «60 pluss» som organiserer treningsopplegg og turer
for normalt friske, men inaktive
eldre. Nomineringen førte til at
overtannpleier Hilde Vogt Toven i
Tannhelsetjenesten Oslo KF, fikk
presentere virksomheten under
prisutdelingen.
Foto: TRINE SUPHAMMER
«Vaktskifte» i Helsedirektoratet
BRONTO SKAPER LIV OG RØRE
Fluorisaurusen Bronto var i år, som
i fjor, i aksjon på Mersmakfestivalen
i Skien 27. august. Over 500
barnehagebarn var innom
Fiskerestauranten, og Bronto gjorde
stor lykke. – Hadde egentleg vore
ganske kjedeleg utan han til stades!
Var ein varm og god opplevelse! er
meldingen der i fra. Foto: Agnes Haugan
4 Munnpleien nr 2/2010
Tannlege Ragnhild Elin
Nordengen (t.v.) er gått inn i
stillingen som seniorrådgiver
ved Avd. allmennhelsetjenester i Helsedirektoratet.
Det er denne avdelingen
Tannhelsetjenesten sorterer
under. Ragnhild skal etterhvert overta oppgavene etter
Liljan Smith Aandahl, som nå
trapper ned.
Ragnhild Elin Nordengen
har de siste 20 årene
vært tannlege i Tromsø.
Den siste tiden tilknyttet
Tannhelsetjenestens
Kompetansesenter for NordNorge (TkNN).
Foto: TRINE SUPHAMMER
MUNNpleien
nr 2/2010 Årgang 93
ISSN 0047-8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
Norsk Tannvern
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon 22 11 34 40
Redaktør: Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Ellen-Margrethe Hovland,
klinisk ernæringsfysiolog
Line Schrøder Karlsen,
tannpleier
Reidun Stenvik, tannlege
Bladet utkommer med to
nummer i året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 295 kr/år
Institusjoner 590 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes
egen regning og må ikke
oppfattes som uttrykk for Norsk
Tannverns syn. Ettertrykk er
tillatt når kilde og forfatter
oppgis.
Grafisk produksjon og design:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2010 – Årgang 93
• Vi vil også gå på kurs! s. 2–3
• Folkehelsestudiet ved HiAk – hva nå? s. 10–11
• Norsk Tannvern 100 år s. 20–21
Folkehelsearbeid – skolerte
medarbeidere lønner seg
Norsk Tannverns virksomhetsidé er:
«Norsk Tannvern skal bidra til god
folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som setter dem i stand til å
opprettholde en god tannhelse hele livet.»
Men hvordan? Leder for fylkestannlegenes arbeidsutvalg, Richard Næss,
formulerte det slik da
han ønsket velkommen
til tannhelsetjenestens
folkehelsenettverk på
Olavsgaard: «Utfordringene
er nå endret fra hvorfor
drive folkehelsearbeid til
hvordan drive det.»
Hvordan planlegge for
god helse, og hvordan kan
tannhelsetjenesten bidra
til at innbyggerne velger
livsstil som fremmer helse?
På Olavsgaard fikk vi
mange gode eksempler
på folkehelsesamarbeid med tannhelsetjenesten som bidragsyter. Det lover godt
for en fremtid med enda større ansvar for
folkehelsen hos fylkeskommunen.
Sentralt er det stor aktivitet på
folkehelseområdet. I april vedtok
Stortinget samhandlingsreformen. Nå er
forslag til ny samlet folkehelselov lagt ut
til høring. Den nye loven, som skal gjøres
gjeldende fra 1. januar 2012, vil sammen
med forslaget til ny helse- og omsorgslov
erstatte kommunehelsetjenesteloven,
sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.
En gevinst ved å samle bestemmelser
om folkehelsearbeid på alle forvaltingsnivåer er at loven kan legge til rette for en
mer samordnet innsats.
Folkehelse favner vidt. Kommunenes
og fylkeskommunenes roller i folkehelsearbeidet skal styrkes. De skal sørge for å
ha oversikt over helsetilstanden i fylket
og de faktorer som påvirker denne.
Fylkeskommunen skal identifisere og
koordinere behov for innhenting av
kunnskap på nye områder.
Det er sannsynligvis den nye loven
tannhelsetjenesten skal forholde seg til
i folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten
skal bidra med kunnskap, og den har en
viktig oppgave som premissleverandør. Vi
er strukturerte, har erfaring i forebyggende
arbeid og er gode på rapportering.
I samarbeid med andre kan vi få til
mye. Men vi kan bli enda
bedre. Vi trenger skolerte
medarbeidere med enda
mer kunnskap.
Slik kunnskap er
Høgskolen i Akershus,
HiAK, alene om å tilby.
Skolen har siden studieåret
2003–2004 tilbudt kurs
i folkehelsearbeid for
tannhelsepersonell.
Der har man gitt
tannhelsepersonell
bedre innsikt i
grunnleggende prinsipper
for folkehelsearbeid. Deltakerne sier at
de er fornøyd med å ha blitt tryggere i
kommunikasjon og nettverksbygging. De
får jobbe med aktuelle problemstillinger
fra eget fylke. Da kan resultatet også
komme eget fylke til gode.
Nå som fylkeskommunen står foran
større ansvar og oppgaver, er dette kurset
i folkehelsearbeid enda viktigere og mer
relevant.
I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger har
gjennomført studiet. Det ble dessverre
avlyst i 2010 på grunn av endringer i statlig
finansiering, noe som førte til få søkere.
Studiet er et unikt tilbud til tannhelsepersonell, og tannhelsetjenestens ledere har
vist vilje og engasjement ved å sende sine
medarbeidere på dette kurset. Vi kan bare
håpe og tro at det fortsatt lar seg arrangere,
enten ved at staten finner midler til støtte,
og/eller at fylkestannlegene prioriterer
å sende sine medarbeidere dit, selv om
det koster noen kroner. Motto: Skolerte
medarbeidere lønner seg.
FORSIDEFOTO:
Jarle Nyttingnes / Melk.no
M unnpleien
nr
2/2010
5
Zendiumprisvinner Sissel Grønning Haram:
– Vi vet nok til
å ha en 0-visjon
for småbarnskaries
Zendiumprisen for forebyggende tannhelsearbeid gikk i år til tannlege Sissel
Grønning Haram og hennes toåringsprosjekt ved en tannklinikk i Larvik.
Et årskull toåringer ble i 2006 undersøkt av en tannpleier ved klinikken
samtidig som foreldrene fikk individuell informasjon om tannhelse. Klinikkens
3,5-åringer samme år ble som vanlig undersøkt for første gang av samme
tannpleier og brukt som kontrollgruppe. Da toåringene ble undersøkt på nytt
ved 3,5 år, hadde bare tre prosent dentinkaries. I kontrollgruppen hadde
19 prosent hull i tennene. – Mange tårer og mye smerte ble spart ved at
tannpleier brukte 15 minutter per toåring, sier årets prisvinner.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
– Jeg har vært barnetannlege i 40 år. For
noen år siden så jeg meg lei på at 3,5 år
gamle barn hadde for mye karies. Det er
tungt å behandle dem, vondt for barna
og vanskelig for foreldrene. For ikke å
snakke om tiden det tar! Jeg tenkte at
hvis vi griper inn før karies oppstår, må
mye være vunnet. Jeg ba fylkestannlegen
om tillatelse til å lage et prosjekt rundt
et årskull toåringer. Tilbakemeldingen
var positiv, og vi satte i gang. Vi tok for
oss årskullet 2004. Høsten 2005 fikk
foreldrene brev om at vi ville innkalle
deres barn til klinikken den måneden
barnet fylte to år. I 2006 startet vi
ZENDIUMPRISEN 2010:
Kommunikasjonsrådgiver i Zendium, Torbjørn
Wilhelmsen, gledet seg over at han i år
kunne gi prisen til Sissel Grønning Haram og
hennes praksisnære forskningsprosjekt for å
redusere småbarnskaries.
6 Munnpleien nr 2/2010
innkallingene, og 158 barn (94 %) møtte
til undersøkelse, forteller tannlege Sissel
Grønning Haram.
Fang-til-fang-undersøkelse
Undersøkelsen var svært enkel.
Tannpleier Janne Langmo undersøkte
toåringene på tannklinikken i fangtil-fang-teknikk og ga foreldrene
individuell informasjon om gode
tannhelsevaner. Janne brukte 15
minutter per barn. Samme år ble
klinikkens 3,5-åringer som vanlig
innkalt og undersøkt for første gang
av samme tannpleier og brukt som
kontrollgruppe.
– Av de 158 toåringene var det
tre prosent som allerede hadde
utviklet karies og ble behandlet for
det. Da toåringene kom tilbake til
klinikken ved 3,5 års-kontrollen,
hadde tre prosent dentinkaries, mens
i kontrollgruppen (154 barn) hadde
19 prosent karies. Jeg mener dette
resultatet viser at tidlig intervensjon
har god forebyggende effekt. Mange
tårer og mye smerte ble spart ved at
tannpleieren brukte dette ene kvarteret
per toåring, sier Sissel Grønning
Haram.
Før barna får hull
– Å behandle småbarn med karies er en
stor belastning for barna og tungt for
tannlegen. Min tanke er derfor at vi må
ha barna til reell undersøkelse før de
får hull. Vi vet nok til å ha en 0-visjon
for småbarnskaries. Det krever bare litt
målrettet innsats, sier Sissel Grønning
Haram.
Greie pasienter
Tannpleier Janne Langmo forteller
at toåringene var overraskende greie
pasienter. – Kun et fåtall barn stilte
seg skeptiske til undersøkelsen. I
motsetning til treåringene der enkelte
kan være ganske bestemte, sier Janne
Langmo.
– Det er selvsagt en viss forskjell på
det å bli undersøkt på mammas fang,
fremfor å sitte i tannlegestolen som
treåringene gjør, men likevel var det
overraskende at toåringene hadde så lite
motforestillinger mot å bli undersøkt i
munnen.
– Vi samarbeider godt med helsestasjonen når det gjelder informasjon
til foreldrene og små barns tannhelse.
Men på helsestasjonen er det mye
annen informasjon om barnas generelle
helse. Mitt inntrykk – og det er også
tilbakemeldingene fra foreldrene –
er at en slik tidlig undersøkelse på
klinikken, kombinert med individuell
informasjon, virker mer forebyggende
for barnas tannhelse, sier Janne
Langmo.
Endrer ikke rutinene
– Det er alltid hyggelig når entusiastiske medarbeidere mottar slike
utmerkelser. Vi i Vestfold har også tidligere fått Zendiumprisen for godt
forebyggende arbeid, sier fylketannlege Bengt Berger, men til tross for gode
resultater i prosjektet, ønsker han ikke å legge om rutinene ved å innkalle
toåringene.
RESULTATER: Tidlig intervensjon
gir mindre karies hos barn, mener
tannlege Sissel Grønning Haram (t.v.) og
tannpleier Janne Langmo.
Publiseres
Undersøkelsen ved tannklinikken i
Larvik er nylig publisert i Den norske
tannlegeforenings Tidende. Veileder for
prosjektet er professor Nina J. Wang ved
Det odontologiske fakultet, Universitetet
i Oslo. Sissel Grønning Haram har også
presentert undersøkelsen på kongressen
til European Academy of Paediatric
Dentistry i Harrogate, England, i juni i år.
Overføringsverdi
Komiteen som kåret årets Zendiumprisvinner, er satt sammen av
representanter fra Norsk Tannvern,
Den norske tannlegeforening og
fylkestannlegene i Norge. Komiteen
mener prosjektet viser hvordan
praksisnær forskning både kan
være høyaktuell og kan oppvise stor
overføringsverdi til alle som arbeider
med forebyggende tannhelsearbeid.
– Ingenting vil glede meg mer
enn at andre inspireres til å prøve noe
lignende. Her ved klinikken er vi i
hvert fall enige om at prosjektet ga mye
tilbake i forhold til tidsbruken, sier
Sissel Grønning Haram.
– Vårt arbeid vil fortsatt rette seg
mot dem som trenger det mest, bl.a.
ved samarbeid med helsestasjoner
og andre helseinstitusjoner. Kariessituasjonen blant små barn er generelt
så god at det er lite å hente på en
friskhetskontroll av alle barn fra to-års
alder. Ved tannklinikken i Larvik var
kariesforekomsten hos treåringene
en del høyere enn gjennomsnittet da
toåringsprosjektet startet. I Vestfold
har 5–6 prosent av barna karies ved
treårskontrollen. Det vil si at 94–95
prosent av barna er friske.
Undersøkelsen ved tannklinikken i
Larvik viser at det er mye å hente ved tidlig
intervensjon, og resultatene er gode å ha i
mente dersom vi igjen skulle stå overfor en
forverring av småbarns tannhelse.
Utsatte grupper først
Jeg skulle gjerne startet med tidligere
innkalling, men vi må prioritere
ressursbruken, og da er det først og
fremst barn i risikogruppene vi må
behandle.
Fylketannlege
Bengt Berger.
I Vestfold har vi etter hvert etablert
gode rutiner når det gjelder samarbeid
med helsestasjonene. Dette vil vi
fortsette med – også fordi det gjør
barns tannhelse til en del av den totale
helsen.
I tråd med dette er vi nå i gang
med et nytt prosjekt hvor vi skal
studere nærmere hvordan henvisningsordningen fra helsestasjonene fungerer,
om vi virkelig når dem som trenger det
mest, og om dette gir resultater på sikt.
Fordelen med denne studien er blant
annet at vi får tall fra hele Vestfold, slik
at det er mulig å trekke mer generelt
gyldige slutninger av prosjektet, sier
fylkestannlege Bengt Berger.
FANG-TIL-FANG: Toåringene var overraskende greie pasienter,
sier tannpleier Janne Langmo.
Foto: Sissel Grønning Haram
M unnpleien
nr
2/2010
7
Ny folkehelselov ute til høring:
Styrker tannhelsetjenesten
som premissleverandør
Forslag til nye folkehelselov er ute til
høring med høringsfrist 18. januar
2011. Den 2. november ble loven og
konsekvenser for tannhelsetjenesten
belyst under Tannhelsetjenestens
folkehelsenettverkssamling på
Olavsgaard utenfor Oslo. Ifølge leder
av fylkestannlegenes arbeidsutvalg,
Richard Næss, er utfordringene nå
endret fra hvorfor drive folkehelsearbeid til hvordan drive det.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Tannhelsetjenesten folkehelsenettverk
består av fylkestannleger og folkehelsekoorinatorer/rådgivere i tannhelsetjenesten, Helsedirektoratet og Norsk
Tannvern.
Til nettverkssamlingen var
det denne gang også invitert
representanter fra kompetansesentrene
og fylkeskommunenes politiske og
administrative ledelse. Bakgrunnen var
ønsket om å bevisstgjøre toppledelsen
på den ressurs tannhelsetjenesten
utgjør i folkehelsearbeidet. Seks fylkeskommuner var representert.
Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør
for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, orienterte om forslag til ny
folkehelselov.
Fylkeslege i Vestfold, Svein Lie,
snakket omsamhandlingsreformen og
nye helselover. Fylkeskommunale og
kommunale oppgaver i helsetjenesten.
Avdelingsdirektør i Helse- og
PREMISSLEVERANDØR: Ole Trygve
Stigen mener forslag til ny folkehelselov
styrker tannhelsetjenesten som
premissleverandør.
omsorgsdepartementet, Kjell Røynesdal,
hadde som tema folkehelseperspektivet
i tannhelsetjenesteloven og hvilke
konsekvenser ny folkehelselov får for
tannhelsetjenesten.
Én lov for folkehelse
Ny revidert tannhelsetjenetselov skal
avgrenses til å omfatte dem som har
rettigheter. For alle andre gjelder nå
folkehelseloven.
Loven tydeliggjør både
kommunens og fylkeskommunens
rolle. Helsehensyn skal fremmes i alle
GODE STRATEGER: Fylkeslegen
i Vestfold, Svein Lie, hevder at
tannhelsetjenesten ikke bare er gode
utøvere, men også fylkeskommunale
strateger på folkehelseområdet.
8 Munnpleien nr 2/2010
sektorer, og politikerne utfordres til å
drøfte påvirkningsfaktorer. Tverrfaglig
samarbeid og kapasitet når det gjelder
forebyggende arbeid lokalt, skal styrkes.
Sunne valg skal gjøres enklere.
Betydning for tannhelsetjenesten
Når det gjelder folkehelsearbeid, må
tannhelsetjenesten forholde seg til
folkehelseloven. Det vil stå lite om dette
området i revidert tannhelsetjenestelov.
Ole Trygve Stigen mener tannhelsetjenesten har et godt fundament
for sitt engasjement på folkehelseområdet. Loven legger hovedansvaret
for folkehelsearbeidet på kommunene,
men samtidig tydeliggjøres fylkeskommunens regionalpolitiske rolle
overfor kommunen. Dette bør styrke
tannhelsetjenesten som premissleverandør, hevdet Stigen
Kunnskap og troverdighet
Fylkeslege i Vestfold, Svein Lie, har
store forhåpninger til tannhelsetjenesten. Han viste til flere eksempler
i Vestfold, der tannhelsetjenesten
har overtatt oppgaver fra andre deler
av helsetjenesten, blant annet det
tobakksforebyggende programmet
FRI som retter seg mot ungdom. Han
viste også til tannhelsetjenestens
engasjement for å følge opp «ikke
møtt»-pasienter. Og ikke minst
samarbeidet med helsestasjonene.
– Tannhelsetjenesten har alltid hatt
et «blikk» for befolkningen. De har
mulighet for tidlig påvirkning og har
kunnskap og troverdighet. Min erfaring
er at personell i tannhelsetjenesten
er flinke til å jobbe i system. De
er flinke til å sette mål – og til å
evaluere dem. De klarer med glans å
ikke bare være utøvere, men også
fylkeskommunale strateger. Den store
utfordringen er å være i
en partnerskapsrolle, sa
Svein Lie.
Gode eksempler
Gjennom dagens
program ble forsamlingen
dessuten foret med
Utfordringer
gode eksempler på
Avdelingsdirektør Kjell
tannhelsetjenestens rolle
Røynesdal i Helse- og
i folkehelsarbeidet i dag.
omsorgsdepartementet
Vestfold fylkeskommunes
er nok litt mer bekymret
folkehelsekoordinator,
for tannhelsetjenestens
Anne Slåtten, fortalte
engasjement på
om hvordan de bruker
folkehelseområdet når
tannhelsetjenesten
ansvaret ikke lenger
som ressurs i
spesifikt er plassert i
folkehelsearbeidet.
UTFORDRING: – Tanntannhelsetjenesteloven.
– I arbeidet med
helsetjenesten står overfor
– Det gir utfordringer
regional plan for folkehelse
en stor utfordring både når
både når det gjelder
er tannhelsetjenesten en
organisering og strategi. det gjelder organisering
viktig aktør med bredt
På den annen side er det og strategi, mener Kjell
kunnskapsgrunnlag. Det
Røynesdal
forebyggende aspektet
jobbes for å integrere
en del av tannhelsetjenestens kultur.
tannhelsetjenesten i alt folkehelsearbeid
Og som del av fylkeskommunen har
i kommunene. Vi ønsker å bruke tid på
tannhelsetjenesten mulighet for å bidra
dette planarbeidet fordi vi har innsett
med sin kunnskap på alle områder i
at det ikke er planen i seg selv som er
folkehelseloven. Tannhelsetjenestens
viktig, men prosessen underveis og hva
innspill blir viktig for fylkeskommunens den gjør med samarbeidspartnerne, sa
samlede ansvar. Tannhelstjenesten må
Anne Slåtten.
være bevisst sin strategi, sa Røynesdal.
Fagleder for ernæring i Helse- og
Røynesdal viste spesielt til § 5 i
velferdsetaten i Oslo kommune, Vigdis
det nye lovforslaget der det står at
Brit Skulberg, fortalte entusiastisk
kommunen skal ha oversikt over
om alle områder hvor de samarbeider
helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
med tannhelsetjenesten. Målet er å
Paragraf 5 understrekes av § 21 som
redusere forskjellene i Oslo gjennom
handler om fylkeskommunens ansvar.
å forbedre helsen til utsatte grupper.
Den skal ha oversikt over helsetilstanden Tannhelsetjenesten er godt synlig i Oslo
og påvirkningsfaktorer bl.a. basert
kommune med 15 bydeler og 50 etater
på kunnskap fra kommunene,
og foretak.
tannhelsetjenesten og andre deler av
Tannhelsetjenesten i Møre og
fylkeskommunens virksomhet med
Romsdal har utviklet et meget
betydning for folkehelsen.
positivt samarbeid mellom seksjon
– I henhold til § 5 kan tannhelsefor folkehelse i fylkeskommunen og
tjenesten bombardere kommunen
derav med kommunene. Folkehelsemed sin kunnskap, og kommunen må
koordinator Inger Holmeset kunne
forholde seg til det, men har dog rett til å fortelle at hun er deltaker i staben
prioritere, sa Røynesdal.
for GOD HELSE og i fylkesmannens
ressursguppe for ernæring og kosthold.
For 2011 håper tannhelsetjenesten
SAMARBEID: Både
at det blir en folkehelsekontakt i hvert
Vigdis Brit Skulberg
av de fem tannhelsedistriktene som kan
(t.v.), Velferdsetaten
koordinere det tverrfaglige arbeidet.
Oslo kommune og
Inger Holmeset,
Tannhelsetjenesten
i Møre og Romsdal
kunne fortelle
om suksessrikt
samarbeid for
folkehelsen.
Høringsutkastet på nett
Regjeringen har lagt folkehelseloven ut
på høring via fremtidenshelsetjeneste.
regjeringen.no.
M unnpleien
nr
2/2009
9
Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i
Akershus ble denne høsten utlyst med privat finansiering,
samtidig som det ble åpnet for personell i privat praksis. Ved
studiestart var det bare åtte søkere som hadde meldt seg, og
studiet ble avlyst. I 2009 var det 44 søkere hvorav 32 fikk
plass. Er markedet mettet for denne typen studium? Er det
finansieringen som hindrer studentene fra å søke?
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Folkehelsestudiet ved Høgskolen i
Akershus (HiAk) har vært skreddersydd
for personell i offentlig tannhelsetjeneste
etter initiativ fra Helsedirektoratet.
Direktoratet har også stått for finansieringen siden oppstarten i 2003–2004. I
underkant av 200 tannhelsesekretærer,
tannpleiere og tannleger fra hele landet
har gjennomført studiet, og flere
utviklingsprosjekter er videreført i den
daglige praksisen ute i fylkene.
Stram økonomi
I 2009 var det 44 søkere til studiet
– 32 fikk plass. For studiestart 2010
søkte derfor HiAk om et tilskudd fra
Helsedirektoratet på 470 000 kroner
til fagseminar og oppstart av en ny
klasse. På grunn av stram økonomi og
politiske føringer for tilskudd, prioriterte
direktoratet spesialistutdanning av
tannleger og regionale odontologiske
kompetansesentre foran folkehelsestudiet. HiAk fikk avslag på sin søknad.
Helsedirektoratet kan ikke si noe
om hvordan det vil bli neste år. Det
ligger klare føringer fra Helse- og
omsorgsdepartementet for økningen i
bevilgningene til tannhelse for 2011.
Privat finansiering
– Til tross for avslaget fra Helsedirektoratet ønsket vi å videreføre
studiet. Ikke minst med bakgrunn i
antall søkere og tilbakemeldinger fra
fornøyde deltakere. Men vi måtte innføre
en studieavgift på 15 000 kroner per
student og tok høyde for minimum
10 Munnpleien nr 2/2010
20 søkere. Samtidig åpnet vi også for
søknad fra ansatte i privat praksis. Ved
søknadsfristens utløp 1. september var
det imidlertid bare åtte søkere – fire
fra Akershus og en fra henholdsvis
Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland
og Troms. Svært beklagelig, men vi
måtte avlyse studiestarten i høst, sier
seniorrådgiver Mariann Tvetene,
Avd. for yrkesfaglærerutdanning ved
HiAk. Hun har hatt det administrative
ansvaret for folkehelsestudiet.
Utlyses på nyttt
– Vi håper selvsagt at mangelen på
søknader i høst skyldtes at endringen
i finansiering kanskje kom litt for
brått på fylketannlegene. Med litt
tid til å tenke seg om og planlegge
finansieringen, håper vi de kommer
tilbake. Vi har derfor bestemt at vi
utlyser studiet på nytt, med oppstart
høsten 2011. I løpet av november sender
vi informasjon til fylkestannlegene
og folkehelsekoordinatorene. Da har
de mulighet til å planlegge eventuell
deltakelse i budsjettsammenheng.
Universitetslektor Anne Eikeland er
engasjert videre som faglig ansvarlig.
Vi vil søke Helsedirektoratet
om midler, men svaret på søknaden
kommer først ut på våren. Så i
utgangspunktet utlyses studiet som
betalingsstudium, med søknadsfrist 15.
juni 2011, sier Mariann Tvetene.
Publisere artikkel
Lærere ved folkehelsestudiet har vært
universitetslektor Anne Eikeland og
høgskolelektorene Marit Hartviksen
og Kjartan Skogly Kversøy. Anne
Eikeland og Kjartan Skogly Kversøy
jobber nå med en artikkel der de tar
utgangspunkt i evalueringene som
studentene har levert ved avslutning av
studiet.
Anne Eikeland, (bildet) som har
vært faglig ansvarlig for studiet, mener
tilbakemeldingene fra studentene
tilsier at dette er et studium som gir
mye tilbake til tannhelsetjenesten.
Men også ansatte
i privat praksis
har mye å hente
gjennom studiet
– spesielt når det
gjelder temaet
«Kommunikasjon,
samarbeid,
veiledning og
relasjonsledelse».
Må videreføres
– Det er synd at studiet ble avlyst
denne høsten, men jeg er optimist
med tanke på studiets videre skjebne,
når de nå utlyser det på nytt. Fra
Østfold har vi i flere år sendt 2–3
kandidater til studiet. Det har vært
inspirerende og avstedkommet mye
godt utviklingsarbeid her i fylket,
sier Richard Næss, direktør for
tannhelsetjenesten i Østfold.
– Studiet har vært skreddersydd for
tannhelsetjenesten, og såvidt jeg vet
det eneste videreutdanningstilbudet
for tannhelsepersonell – bortsett fra
spesialistutdanning. Det i seg selv er en
viktig faktor, sier Næss.
Richard Næss er også leder av
Dette sier fire tidligere studenter
Kari Strand, fylkestannlege og folkehelsesjef,
Nord-Trøndelag fylkeskommune
– Jeg deltok første gang det ble arrangert 2003–2004. Kort
tid etter ble jeg ansatt i stillingen som leder for tannhelse og
folkehelse i fylkeskommunen. Jeg har hatt nytte av studiet i
min nye stilling, først og fremst fordi det ga mer innsikt i en
del grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet. Det var
nyttig basiskunnskap da jeg skulle starte samarbeidet med
og lede medarbeidere som har folkehelse som arbeidsfelt.
Studiet har selvsagt også gitt relevant innsikt for meg i rollen
som fylkestannlege.
LYSER UT PÅ NYTT: Seniorrådgiver
Mariann Tvetene og studieleder Marit
Stenberg, Avd. for yrkesfaglærerutdanningen ved HiAK.
fylkestannlegenes
arbeidsutvalg.
– Temaet har ikke
vært diskutert i
arbeidsutvalget,
men jeg tror at
fylkestannlegene
har vært meget
godt fornøyd med
tilbudet. Og i dag
er denne tilleggsutdanningen kanskje
viktigere enn noensinne.
–Fylkestannlegene må ta en
diskusjon om hva vi forventer av
folkehelsestudiet og hva vi ønsker
å bruke kandidatene til, men vi bør
samtidig også gi noen nye innspill –
spesielt i lys av folkehelseloven som nå
er ute til høring. Dette vil jeg formelt ta
opp både med fylkestannlegene og med
Helsedirektoratet.
Loven tydeliggjør og pålegger
fylkeskommunen mye ansvar i folkehelsearbeidet. Oppgavefordelingen innen
fylkeskommunen må diskuteres, men
vi ser klart at mange av oppgavene vil
pålegges tannhelsetjenesten. Oppgaver
det bare er tannhelsetjenesten som
har kompetanse og mulighet for å
gjennomføre, sier Richard Næss.
Arnhild Sunde Seim, rådgiver helsefremmende arbeid,
Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune
– Jeg deltok på det første kullet 2003–2004, og selv om
vi da var «litt» prøvekaniner, mener jeg å ha hatt godt
utbytte av studiet. Etter min vurdering var det for lite
vekt på folkehelseperspektivet første året, men dette
vet jeg har endret seg. I vårt fylke har vi hvert år hatt
studenter på HiAk, og vi har fått gode tilbakemeldinger.
Utviklingsarbeidene/eksamensoppgavene blir gjort
tilgjengelig som inspirasjon for andre ansatte.
I folkehelsearbeidet er det viktig å samordne og
tenke tverrfaglig. Det kan være en idé å åpne studiet for flere yrkesgrupper som
jobber med kosthold, fysisk aktivitet mm. Det er en utfordring å lage et studium
bare for tannhelsetjenesten og samtidig få tannlegene interessert. Hva mener
fylkestannlegene om behovet for slik utdanning for sine ansatte?
Jeg håper tannhelsetjenesten fortsatt får tilgang til et slikt studium, slik at vi kan
sikre kompetanse på folkehelsefeltet i tråd med ny folkehelselov.
Britt Sønnesyn, rådgjevar, Tannhelsetenesta Sogn og
Fjordane fylkeskommune
– Eg gjekk på HiAk studieåret 2006–2007. Studiet ga
meg inspirasjon og motivering for å jobbe vidare med
folkehelse i tannhelsetenesta. Eg fekk med meg mange
«verktøy» for å bli trygg i samhandling med andre
samarbeidspartnarar og nettverksbygging. Det var fokus
på kommunikasjon og samhandling, dette ga eit større
perspektiv og såg tannhelsetenesta som ein samarbeidspart
og utviklingsaktør.
Kirsti Sataslaatten, folkehelsekoordinator,
Tannhelstjenesten i Oppland fylkskommune
– Jeg gikk på HiAk studieåret 2007–2008. Det var inspirerende å møte så mange engasjerte kolleger som ønsket det
samme; lære mer om folkehelsearbeid. De fleste studentene
hadde ganske lang «fartstid» med mange meninger og synspunkter. Alle var flinke til å gi av seg selv. I tillegg var det
engasjerende og dyktige forelesere! Studiet ga meg inspirasjon til å være enda mer aktiv i folkehelsearbeidet. Samtidig
ble jeg tryggere på hvordan møte samarbeidspartnere og ta
initiativ til møter, nettverksbygging og få til samhandling.
Syns jobben min har blitt enda mer variert og spennende. Nytteverdien var stor, så
derfor er ønsket fra meg at flere må få muligheten til dette studiet.
Mer om folkehelsestudiet kan du lese i Munnpleien nr 1/2010. Bladet foreligger på: www.tannvern.no/munnpleien
M unnpleien
nr
2/2010
11
Tobakk og munn- og tannhelse
Røyking hemmer tannkjøttsbehandling
Behandling av tannkjøttssykdom viser bedre resultat
for ikke-røykere enn røykere, viser en ny rapport.
Helsedirektoratet oppfordrer tannhelsetjenesten til å
engasjere seg mer for røykeslutt.
Rapporten «Effekt av røyking på utfallet
av periodontitt-behandling» er laget av
Kunnskapssenteret for helsetjenesten på
oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten
konkluderer med at behandling for
tannkjøttssykdom er mer vellykket for ikkerøykere enn røykere.
– Bakgrunnen for at Helsedirektoratet
bestilte denne kunnskapsoppsummeringen, er at vi ønsker
å gi tannhelsetjenesten så god og oppdatert kunnskap som
mulig til dette viktige arbeidet, sier helsedirektør Bjørn-Inge
Larsen (bildet).
Årlig gjennomgår cirka 13 300 pasienter i
Norge systematisk periodontittbehandling hos
allmennpraktiserende tannleger eller periodontister.
– Rapporten viser at behandlingsresultatet påvirkes
negativt av om pasienten røyker. Det gledelige er at de som
har sluttet å røyke, ser ut til å ha samme behandlingsresultat
som de som aldri har røyket, sier Larsen.
Han håper at rapporten vil anspore tannhelsetjenesten
til innsats for å hindre at ungdom begynner å røyke og være
bevisst i røykesluttarbeidet.
Helsedirektoratet har utarbeidet materiell for røykeslutt i
samarbeid med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen.
Prosjektet «Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen»
til og med mars 2010. Målsettingen var å rekruttere brukere til Rø
blir røyk- eller snusfrie etter å ha deltatt i Røyketelefonens oppfølg
bidra til at pasienter slutter med røyk og snus.
Bakgrunnen for prosjektet er de sørgelige fakta:
• Hvert år dør over 6 700 mennesker i Norge grunnet
røyking
• 21 % av den voksne befolkningen røyker daglig
• Bruken av snus øker, særlig blant unge menn
• Norsk tobakksforebygging er mangelfull når det gjelder
hjelp til røyke- og snusslutt
• Bruk av røyk og snus påvirker tannhelsen negativt
Rogaland ble utvalgt som fylke for et prøveprosjekt med
Røyketelefonen. Oppdragsgiverne var Helsedirektoratet,
Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening.
Tannhelsepersonell fra 15 tannklinikker, fordelt på 22
tannpleiere og 36 tannleger, deltok i prosjektet. Det var både
offentlig og privat ansatte.
Området ble avgrenset til Stavanger, Sandnes og
Sola distrikt. Tannpleier Liv Tveit Eigeland ved Gausel
tannklinikk i Stavanger har vært prosjektleder. Deltakerne
ble delt i fire grupper:
• Gruppe 1) Ungdom født 1990 eller 1991. Pasientene er
undersøkt av tannpleiere og tannleger fra offentlige
klinikker.
• Gruppe 2) Pasienter som er henvist til periodontist
(spesialist på tannkjøttssykdommer). Pasientene er
Bordplakat og visittkort
Plakat med informasjon om tannhelse og tobakk og tips om hvordan tannhelsepersonell kan
arbeide med røyke- og snusslutt. Både minimal intervensjon og videre oppfølging omtales.
Plakaten pluss et visittkort med henvisning til Røyketelefonen ble produsert høsten 2007 av
Helsedirektoratet i samarbeid med Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening.
Materiellet har vært sendt ut som vedlegg til både Tidende og Tannstikka, men de kan også
lastes ned fra www.helsedirektoratet.no
kk
toba
Tannl forthesattlsbryeossog
!
enten
Samtalen med pasi
- vi ska
kksavvenning.
motivere til toba
sen for å
tannpleier kan du
Som tannlege eller er en kort samtale som øker sjan
jon
Minimal intervens .
rihet
kksf
toba
oppnå
og i munnhule
ommer på tenner
Tobakk og sykd
Røyking kan føre
til
r
Misfargede tenne
tt smakssans
Dårlig ånde og nedsa
r
Periodontitt
king og operasjone
g etter tannuttrek
Forsinket sårtilhelin
ling
kket implantatbehand
Økt risiko for misly
i munnhulen
Soppinfeksjoner
Munnhulekreft
sjon
Minimal interven
r du?
1. Røyker eller snuse
om det?
2. Hva tenker du
jeg kan hjelpe deg!
deg å slutte, og
3. Jeg vil anbefale
Videre støtte
bruke slutta.no
800 400 85 eller
Røyketelefonen
Be pasienten ringe
ng
om nikotinerstatni
“Hva er snus?”
Informer pasienten
Røykfrihet” eller
til
e
“Guid
Del ut brosjyrene
et
Norsk Tannvern
fra Helsedirektorat
uten tobakk” fra
munn og tenner
Del ut “Friskere
Snusing kan føre
til
Gule tenner
jøtt
Tilbaketrukket tannk
med misfargede
er i munnslimhinnen
Lokale forandring
der
og fortykkede områ
munnhulekreft
til
Mulige forstadier
duelt tilpassende
m som gir indivi
diskusjonsrøykesluttprogra
dningstjeneste
som gir
gratis veile
nlig
800 400 85 er en
fonen tilbyr perso
Røyketelefonen å slutte med tobakk. Røyketele
hjelp til
et år.
informasjon og
gi oppfølging i inntil
veiledning og kan
12 Munnpleien nr 1/2010
tobbarykossk!
g
o
e
s
l
e
Tannh - vi skal fortsatt
asert
røykeslutt,
Slutta.no er et nettb
informasjon om
slutta.no finnes
råd på e-post. På
og motivasjon.
på avhengighet
forum og tester
Flere fakta om snus
e stoffer
31 kreftfremkallend
rtelen og spiserør
Snus inneholder
for kreft i bukspyttkje
snus gir økt risiko
Langvarig bruk av
gighetsskapende
rets blod
Snus er svært avhen
foste
i
over
r går nikotinet
r ved fysisk
Når gravide snuse
sjansen for skade
er for at snus øker
Det er holdepunkt r heles langsommere
aktivitet og at skade
røykeslutt
bruk av snus ved
Det anbefales ikke
Helsegevinster ved
Etter
24 timer:
Nyttige lenker
direktoratet)
brosjyrer fra Helse
(Informasjon og
helse)
www.tobakk.no
om tobakk og munn
o (Informasjon
rogram)
www.tannvern.n
-basert røykesluttp
(Web
.no
www.slutta
røykeslutt
en
nmonoksid og oksyg
Nivået for karbo
infarkt synker
og risikoen for hjerte
sansen bedres
Smaks- og lukte
alisert
i blodet er norm
48 timer:
øker
Lungekapasiteten
72 timer:
s
orsyningen bedre
2 uker-3 mnd: Blodf
rhår i luftveiene
Vekst av nye flimme ksjon blir mindre
1-9 mnd:
isinfe
- faren for luftve
bedre
pusteevnen blir
og
avtar
n
Hoste
er halvert
3-9 mnd:
for hjerteinfarkt
Tilleggsrisikoen
1 år:
aldri har røykt
til en som
i forhold til en som
halvert i forhold
le lungekreft er
utvik
å
for
en
Risiko
10 år:
r
røyke
att
forts
som aldri har røykt
t er som hos en
infark
hjerte
for
Risikoen
15 år:
IS-1695
tobakksfri!
m!
lene ved å være
tobakksfri ungdo
Legg vekt på forde
tobakk - særlig
som ikke bruker
tobakk
Gi skryt til dem
har sluttet med
untring til dem som
Gi støtte og oppm
Referanser:
og Rise
este. Lund, Lund
i norsk tannhelsetjen 113: 222-30
2003,
Tobakksforebygging
eforenings tidende
6-2005
Den norske tannleg
apssenteret, Nr
uk. Rapport fra Kunnsk
Virkninger av snusbr
og Klepp
Huseby
ng.
som røykeavvenni
2007, 117 nr 7
Anbefaler ikke snus
eforenings tidende
retningslinjer,
Den norske tannleg
n. Nasjonale faglige
eneste
helsetj
i primær
Røykeavvenning
irektoratet, 2004
. Review
Sosial- og helsed
in the dental setting
tobacco cessation
Interventions for
2007, issue 3
The Cochrane library
Tobakk og munn- og tannhelse
Røykeslutt uten snus
» ble gjennomført i Rogaland over seks måneder fra oktober 2009
øyketelefonen gjennom tannhelsepersonell og se hvor mange som
gingstjeneste. Prosjektet viser at tannhelsepersonell aktivt kan
undersøkt av tannpleiere og
tannlegespesialister fra private
tannklinikker.
• Gruppe 3) Rekrutter ved KNM
Harald Haarfagre (militærleir).
Pasientene er undersøkt av
tannlege.
• Gruppe 4) Andre. Pasienter
som ikke inngår i noen av
de øvrige gruppene. Dette
gjelder hovedsakelig ungdom. Pasientene er
undersøkt av tannpleiere og tannleger fra offentlige
og private tannklinikker.
Minimal intervensjon
Pasienten ble spurt om sitt tobakksforbruk gjennom minimal
intervensjon:
* Røyker eller snuser du?
* Hva tenker du om det?
* Jeg vil anbefale deg å slutte og kan hjelpe deg.
Resultatvurdering i forhold til mål
Totalt ble det sendt inn 287 postkort til Røyketelefonen. 113
tok ikke telefonen etter tre ringeforsøk. 43 personer avviste
kontakt.
Totalt gjennomførte Røyketelefonen 126 veiledningssamtaler. Av disse ønsket 12 å være med i oppfølgingstjenesten. Ved første veiledningssamtale oppga 13 personer at
de hadde sluttet på egenhånd. Etter tre måneder ønsket 106
en ny oppfølgingssamtale. Røyketelefonen kom i kontakt med
66 personer. Av disse oppga 22 personer at de hadde redusert
forbruket, og 20 hadde sluttet.
– Det viktigste tiltaket for å redusere røykerelaterte
sykdommer er røykeslutt. Det finnes godt dokumenterte
metoder for hjelp til å slutte å røyke, og snus er ikke av
disse, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse
i Helsedirektoratet
Det pågår en diskusjon
nasjonalt og internasjonalt
om hvordan helseskadene av
tobakk kan reduseres. Noen
hevder at snus bør anbefales
av helsemyndighetene som
et alternativ til røyking.
Helsedirektoratet vil ikke
generelt anbefale snus som hjelp
til røykeslutt.
Divisjonsdirektør Knut-Inge
Klepp påpeker at selv om snus
er mindre farlig enn røyk, så er
det dokumentert helseskadelig
og kan være kreftfremkallende.
Han tilføyer at det mangler god IKKE SNUS: – Snus er ikke et
dokumentasjon på at snus som
godt røykesluttalternativ, sier
Knut-Inge Klepp.
anbefalt røykesluttstrategi vil
bidra sterkt til å redusere røyking.
FOTO : HELSEDIREKTORATET
Helsepersonell har en viktig rolle
– Vi vet at en veldig stor andel av dem som røyker, har
kontakt med tannlege eller fastlege, sier Klepp. Det er viktig
at helsepersonell tar opp røyking, anbefaler røykeslutt og
hjelper dem som vil slutte å røyke. I første omgang bør
de prøve etablerte metoder som nikotintyggegummi eller
-plaster eller reseptpliktige legemidler til røykeslutt. Dersom
pasienter har forsøkt disse metodene uten å lykkes, mener
Helsedirektoratet at helsepersonell i individuelle tilfeller kan
åpne for at pasientene prøver snus i stedet.
Faktaark: Dette skjer når du slutter å røyke
Faktaarket tilhører informasjonsmateriellet til Røyketelefonen. Formålet er
Fakta De
tte skjer
når du slu
tter å røyk
e
å gi kort informasjon om tobakk til dem
som ønsker det. I tillegg finnes åtte andre
faktaark om tobakk: «Fagerstrøms
test av nikotinavhengighet», «Når
røyksuget melder seg», «Helserisiko
ved røyking», «Trening og tobakk»,
«Kvinner og tobakk», «Passiv
røyking», «Røykeslutt og vektøkning»
og «Snus». Hvert ark er i A4-format, tosidig, med
bokmål på den ene siden og nynorsk på den andre siden.
Last ned fra www.helsedirektoratet.no
:
Mange bekker små…
Tallene forteller oss at det er altfor få som melder seg, færre
som følger opp og enda færre som slutter med snus/røyk, men
hvis alle tannleger/tannpleiere benytter miniintervensjon,
blir det tross alt ganske mange «sluttere». Flesteparten av
tannhelsepersonellet som har vært med på prøveprosjektet,
sier at de ønsker å fortsette å rekruttere til Røyketelefonen.
Prosjektet har god overføringsverdi til andre fylker
og private tannklinikker. De ansatte ved Røyketelefonen
oppfordrer tannhelsepersonell i hele landet til å rekruttere
pasienter til Røyketelefonen.
Røykeslut
t
Ved å slutt er gunstig uans
IS-1680
ett alde
e å røyke
MAI 200
kan du oppn r – men jo tidlig
9
ere du
å flere gode
leveår med slutter, jo størr
e blir
mindre sykd
Etter 24
om og forbehelsegevinstene.
timer
dret livsk
valitet.
Nivået av
karbo
Etter 48
nmon
Risikoen
timer
for hjert oksid og oksygen
einfarkt
Etter 72
i blodet
Smaks- og
synker.
timer
er normalise
luktesans
Etter 2 uker–
rt.
bedres.
Lungekap
asite
3 måneder
Etter 1–9
Blodforsyn ten øker.
måneder
ingen bedre
Vekst av
s.
nye flimm
erhår i luftv
Faren for
luftv
eiene
Hosten avtar eisinfeksjoner blir .
mindre.
og puste
Tilleggsris
n blir bedre
ikoen for
.
Etter 2–4
aldri
hjert
har røykt
einfarkt
år
.
er halve
Etter 10
Faren for
rt i forho
år
å utvikle
ld til dem
hjerte- og
som
Risikoen
karsykdom
for å utvik
Etter 15
fortsatt
er betyd
år
røyker. Risikle lungekreft er
elig redus
ert.
oen vil forts halvert i forho
Risikoen
for hjert
ld til dem
ette å
einfarkt
er på samm synke de påfølgend som
Abstinen
e nivå som
e årene.
s
hos en som
Nikotinet
aldri har
i tobakksp
røykt.
systemet
rodukter
Etter 3–9
måneder
Etter 1 år
. Det
er
Vanlige abst typiske tegnet sterkt avhengig
hets
på avhe
inensplag
Ved røyk
er kan være ngighet er at skapende og virke
eslut
du opplever
r inn på
: røyksug,
å føle ubeh t må altså krop
sentralne
abst
rastløshe
pen tilpa
t, irritabilite inens når du slutt rvesse
person til ag eller abstinen
s. Ubehaget seg manglend
person.
e tilførsel t og generelt ubeh er å røyke.
Abst
Ta kontakt
varer oftes
av nikot
ag.
med lege inenssymptomene
t fra en til
dersom ubeh
er
fire uker in, og det er norm
aget vedv som regel verst
og oppleves
alt
de to–tre
arer.
første dage ulikt fra
ne.
Kilder:
The Health
Brunnhuber Consequences of
et.al: Putting Smoking. A
Sullivan
report of
eviden
L.W.: The
Health Benefit ce into practic the Surgeon Genera
North D.
og
l, USA 2004
s of Smokin e: Smoking cessati
Glantz S.: kolleger: Guideli
on,
nes for Smokin g Cessation,
Tobacco
A Report BMJ group 2007
Dybing E.,
Biology
g Cessati
& Politics
of the Surgeo
og
on, New
, USA 1992
Den norske T. Sanner: Nikotin
n Genera
Zealand
legeforening
2002
avheng
l, USA 1990
2002; 122:30 ighet – medisin
sk biologi
2–305
ske forhold
. Tidsskr
ift for
Røykete
lefonen
M unnpleien
nr
800 400
85
2/2010
13
Gi kroppen en
GOD START
PÅ DAGEN
En god frokost gjør det lettere å konsentrere seg og yte best mulig på skolen
og i arbeidslivet. I tillegg gjør den det lettere å få nok av de næringsstoffene
som kroppen trenger hver dag. Forskning viser også lavere kroppsvekt hos
frokostspiserne enn hos frokostskulkerne.
Den beste starten på dagen du kan gi
kroppen din, er et måltid. Kroppen
er nemlig i fastemodus og sparer på
energilagrene etter en natt uten mat
og drikke. Når vi spiser frokost bryter
vi denne fasten, og kroppens normale
energiregulering aktiveres igjen. – Bare
tenk på det engelske ordet «breakfast»,
som betyr nettopp å bryte fasten.
Flere spiser frokost
Nesten tre fjerdedeler av befolkningen,
nærmere bestemt 69 %, spiser frokost
hjemme hver dag. I tillegg spiser 10 %
frokost når de kommer på jobb. I 2010
ser vi for første gang på lenge en gledelig
fremgang i frokostspisingen, etter hele
20 år med tilbakegang.
Tallene viser imidlertid at det er
Artikkelen er skrevet
av Ellen-Margrethe
Hovland, klinisk
ernæringsfysiolog,
Melk.no
FOTO: Melk.no
flere husholdninger uten barn som
spiser frokost, sammenlignet med
husholdninger med barn. Dette kan
umiddelbart se ut som et paradoks,
men skyldes kanskje at foreldrene er
opptatt med å smøre matpakke til
barna mens barna spiser frokost, og så
får de ikke tid til å spise selv…
Økt konsentrasjon
I 2009 ble det gjort en grundig
gjennomgang av all kvalitetsforskning
som var utført på frokost og kognitiv
ytelse. Det dreide seg om til sammen 45
studier fordelt på ulike aldersgrupper
som barn, ungdom og voksne.
Forskningen viser at å spise
regelmessig frokost øker de kognitive
evnene og konsentrasjonen. For barn
bidrar frokost til at elevene lærer
lettere og yter bedre på skolen, mens i
voksne aldersgrupper bedres helsen og
sikkerheten på arbeidsplassen.
Effektene av å hoppe over
frokost er mer merkbare jo lenger
ut på formiddagen man kommer
og tydeligere for dem som har et
Hverdagsfrokosten bør bestå av:
– Grovt brød, rundstykker eller
knekkebrød med pålegg
– Nøkkelhullsmerket frokostblanding
med melk eller yoghurt på
– Havregrøt kokt på melk med lite
Frokostblanding.
fett
Sunne fristelser for dem med dårlig
appetitt om morgenen:
– Grove vafler
– Yoghurt med frukt
– Smoothie med frokostblanding på
toppen
ALLE FOTO: MELK.NO
14 Munnpleien nr 2/2010
Havregrøt med rosiner
og ananas.
Havregrøt med eple.
Yoghurt med müsli.
dokumentert at 12-åringer som hoppet
over frokost, hadde reaksjonstid og
mental kvikkhet tilsvarende 70-åringer.
FOTO: MELK.NO
mangelfullt kosthold enn for de
velernærte.
Bedre hukommelse
En studie hvor det ble gjort kognitive
tester på 9–11-åringer, viser at de
barna som spiser frokost, har høyere
kognitiv ytelse og gjør færre feil på
hukommelsestester enn de som hopper
over frokosten.
Flere studier har vist at barn som
dropper frokost, har vanskeligere for
å plukke ut viktig informasjon ved
problemløsning, sammenliknet med
skolekamerater som har spist frokost.
En enkeltstudie har til og med
Hva gir denne effekten?
Det finnes ulike forklaringer
på hvordan frokost påvirker
hjernefunksjonen. Den ene er
en langsiktig effekt ved å tilføre
sentralnervesystemet og kroppen
viktige næringsstoffer. En annen
er at næringsstoffene i frokosten
påvirker effektiviteten av de kognitive
prosessene, som gir både umiddelbare
og langsiktige effekter.
Det forskes fremdeles mye
på hva dette skyldes, og både
blodsukkerstigning og hormoner som
insulin, glukagon og serotonin har
vært foreslått. Om det er en effekt av
et enkeltstoff eller en kombinasjon
av flere ulike stoffer, gjenstår å
finne ut. En annen mulighet er at
regelmessig frokostspising kan gi bedre
ernæringsstatus, som igjen kan være
årsaken til bedre resultat ved slike
tester.
Lettere å dekke kroppens behov
Frokostspising gjør det dessuten
lettere å komme opp i anbefalt
mengde av de næringsstoffene
kroppen trenger påfyll av hver dag.
En rekke observasjonsstudier viser
at de som spiser frokost, får i seg
en mer tilfredsstillende mengde av
både energigivende næringsstoffer,
vitaminer og mineraler. Kostholdet til
frokostspiserne inneholder mer fiber,
kalsium, vitaminer og mineraler og
mindre fett, kolesterol og totalt antall
kalorier.
Tilsvarende er det motsatte vist;
å droppe frokosten er assosiert med
redusert sjanse til å oppnå anbefalt
mengde av de ulike næringsstoffene
i løpet av dagen, uavhengig av om
matvarene var beriket eller ei. En studie
på 10-åringer viste at de fleste som
droppet frokost, ikke engang nådde
opp i to tredjedeler av anbefalt inntak
av vitamin A og D, vitaminene B2, B6 og
folat, samt kalsium, jern, magnesium,
fosfor og sink i løpet av dagen.
Frokostspisere spiser sunnere
Forskning viser også at frokostspisere
har bedre kvalitet på hele kostholdet
sitt og gjennomgående spiser sunnere
enn frokostskulkere. Fra før vet vi at et
sunt kosthold ofte henger sammen med
mindre overvekt og bedre helse. Derfor
er det ingen overraskelse at forskerne
finner at det å spise frokost regelmessig,
kan bidra til en lavere kroppsvekt og
forebygge overvekt.
En nederlandsk studie på 25 000
ungdommer i alderen 13–16 år viste
at det å hoppe over frokosten var den
viktigste risikofaktoren for å utvikle
overvekt. Andre studier har vist at
normalvektige ungdommer som hopper
over frokosten, har større risiko for
å bli overvektige som voksne. Det er
også vist at voksne som spiser frokost
regelmessig, øker mindre i vekt i voksen
alder enn de som hoppet over frokosten.
Frokost kan forebygge hjerte- og
karsykdom
Flere enkeltstudier viser en beskyttende
effekt av å spise frokost både på hjerteog karsykdom og diabetes type 2.
Spesielt ser det ut til at frokoster med
grove kornprodukter, sunne frokostblandinger, meieriprodukter og frukt
kommer gunstig ut.
Vær gode forbilder
Voksne er viktige rollemodeller for
barn og ungdom. Det er med andre
ord lettere å få de unge til å spise
frokost dersom de voksne spiser det
selv. Bruk påvirkningsmuligheten
du som helsepersonell har til å oppfordre til å skape en god vane ut av
frokostspisingen.
Sunne frokostvalg
Det trengs fremdeles mer forskning på
effekten av ulike frokostvarianter, men
mye tyder på at en sunn og balansert
frokost gir gode effekter på helsen og
hjernen. Foreløpig har forskningen vist
at skolebarn som spiser frokost som
inneholder rikelig med langsomme
karbohydrater, holder bedre på
konsentrasjonen og evnen til å huske
utover formiddagen, sammenliknet med
dem som hopper over frokosten eller
bare drikker en sukkerholdig drikk,
som for eksempel et glass juice eller
nektar.
M unnpleien
nr
2/2010
15
Forsterker innsatsen
mot nye landsmenn
Folkehelsekoordinator
Kirsti Sataslaatten hos
fylkestannlegen og
migrasjonshelsesøster Eva
Bævre forsterker innsatsen for
innvandrerbarnas tannhelse.
Foto: Kate Langsethagen
Tannklinikken på Gjøvik og
helsestasjonen har i mange år
samarbeidet om tannhelsen til de
yngste barna i kommunen gjennom
samarbeidsavtaler og jevnlige
møter. Helsesøster og tannpleier er
enige om budskapet de gir barn og
foreldre.
I Gjøvik gjennomfører helsesøster
hjemmebesøk hos alle toåringer, og
tannhelse står på dagsordenen. – Dette
er et viktig samarbeid for oss, sier
tannpleier og folkehelsekoordinator
Kirsti Sataslaatten. –Vi ser jo ikke
barna før de blir treåringer, men
informasjon om god tannhelse er viktig
fra første tann, understreker hun.
Helsesøstrene henviser videre til
tannklinikken før tre år dersom de
har mistanke om at ikke alt er som det
skal være. – Vi ser tannhelsen som en
del av den totale helsen, og kontakten
med tannpleierne er veldig viktig. Vi
blir oppdatert på det som er nytt – nye
råd eller nye anbefalinger og hvordan
vi best kan formidle dette videre til
barna og foreldrene, sier helsesøster Eva
Bævre.
Innvandrerbarnas tannhelse
Eva Bævre er migrasjonshelsesøster
og har sett at innvandrerbarn trenger
ekstra oppfølging når det gjelder
tannhelsen. I Gjøvik er det blant annet
et omsorgsenter for barn inntil 15 år.
Alle er asylsøkere uten foreldre. De
følges opp av helsesøster, og etter seks
uker innkalles de til tannklinikken.
Men det er ikke bare unge asylsøkere
som er i faresonen når det gjelder
tannhelsen. Eva ser store utfordringer i
forhold til barn av innvandrere generelt.
Nå har hun og Kirsti laget et opplegg
for spesielt å kunne ivareta denne
målgruppen. Kosthold og tannhelse
skal bli en del av undervisningen
ved voksenopplæringen på Gjøvik
Læringssenter.
– Vi har utfordringer knyttet til
både kultur og språk. I noen kulturer
brukes det mye søtt i kostholdet,
mens for andre er det uvant – og
fristende – å se et så rikholdig utvalg
av sukkerholdige varer som det vi
har i våre butikker. Overgangen og
kontrastene er store, sier Bævre.
I tillegg til foreldrenes undervisning
vil helsestasjonen følge barna spesielt.
Allerede ved 5-månederskontrollen
vil barna få tannbørste og tannkrem.
Ved 15-månederskontrollen får de
vannflaske med slagordet «Vann
er tingen, rett fra springen». En
understreking av at det er viktig å starte
med tannpuss fra første tann, og at
vann er den beste tørstedrikken.
www.oppland.no
DIVISJON FOLKEHELSE I HELSEDIREKTORATET – AVDELINGSDIREKTØRER
Divisjonsdirektør
Knut-Inge Klepp
Ole Trygve Stigen,
lokalt folkehelsearbeid
Henriette Øien,
grupperettet folkehelsearbeid
Anne Hafstad,
nasjonalt folkehelsearbeid
Ole Trygve
Arne-Petter Sanne,
Stigen
internasjonalt arbeid
16 Munnpleien nr 2/2010
Henriette Øien
Anne Hafstad
Arne-Petter
Sanne
HAPPY TEETH
– opplysningsfilm for
fremmedspråklige
HAPPY TEETH er to korte opplysningsfilmer laget av Den
offentlige tannhelsetjenesten, Vest-Agder fylkeskommune
og distribueres av Norsk Tannvern. Filmene er beregnet
på fremmedspråklige familier og enslige mindreårige som
bor i Norge. Begge filmene er tilrettelagt for språkene:
• Amharisk
• Arabisk
• Dari
• Engelsk
• Farsi
• Fransk
• Kurdisk
• Norsk
• Pashto
• Russisk
• Serbokroatisk
• Somalisk
• Sorani
• Tamilsk
• Tigrinja
• Tsjetsjensk
Fylkestannlege
Claes T.
Næsheim og
rådgiver Arnhild
Sunde Seim er
fornøyd med
at vannkoppen
skal deles ut
til småbarn i
Hedmark.
FOTO: Olav Arne
Bjerkelund
Film 1 Dental Health Service in Norway inneholder
informasjon om hvilke rettigheter man har når det gjelder
tannpleie i Norge. Den gir gode råd om stell av barnas
tenner og viser hva som skjer når man går til kontroll hos en
tannpleier. Filmen er ca. 4 min.
VANN – nå også
for de minste
Film 2 How to keep young teeth healthy handler om
kosthold og tannhelse. Vi møter to mødre og hører hva slags
erfaringer de har med stell av barnas tenner. Filmen er ca. 3
min.
– Inkludér vannkoppen i arbeidet ved seksmånederskontrollen, i småbarnsinstitusjoner og på fødestuer, sier
Norsk Tannverns daglige leder, Bente Stuveseth.
Bestilles fra Norsk Tannvern www.tannvern.no
«Prosjekt Vannkoppen» i Hedmark
har satt fokus på vann som tørstedrikk
for småbarn. Ett av resultatene er en
vannkopp som nå er videreutviklet
av Norsk Tannvern i samarbeid med
Tannhelsetjenesten i Hedmark.
Ideen til vannkoppen kom fra
helsesøster Eli Steinbakken
ved Brumunddal helsestasjon
i Ringsaker kommune. Hun var
bekymret fordi hun observerte
mange småbarn med juice eller saft
på flaske. Med støtte fra Hedmark fylkeskommune ble prosjektet
igangsatt i 2007. Det ble produsert vannkopper som ble delt ut
ved helsestasjonene i Hedmark fylke. Slagordet «Fra pupp til
kopp» oppsto. Nå er koppen videreutviklet og tilgjengelig for alle
helsestasjonene i Norge. I Hedmark vil koppen deles ut gratis til
ett årskull ved seksmåneders kontrollen i 18 kommuner. Sammen
med koppen følger en informasjonsbrosjyre som forteller at vann
som tørstedrikk er godt for kropp og tenner.
– Vi synes den nye koppen er kjempefin, og det er morsomt
at ideen fra Ringsaker har spredt seg til hele landet. Nå håper
vi at koppen blir et naturlig redskap i det forbyggende arbeidet
ved helsestasjonene, sier Arnhild Sunde Seim, rådgiver for
helsefremmende arbeid i Hedmark fylkeskommune.
Bestilles fra Norsk Tannvern www.tannvern.no
M unnpleien
nr
2/2010
17
Sosiale medier –
noe
for tannhelsetjenesten?
Sosiale medier – hva er det og hva kan de brukes til? Dette fikk deltakerne grundig forklart da Norsk Tannverns
kontaktutvalg for folkehelsearbeid møttes 25. oktober. Temaet var en oppfølging av vårens møte der mediestrategi ble
diskutert. De sosiale mediene sprer seg, og en stadig større andel av befolkningen besøker dem via Facebook, Twitter,
flickr, YouTube og alle de andre møteplassene man finner der ute i Hyperspace. 2011 er av flere eksperter spådd å bli
året da Facebook virkelig tar av som kommunikasjonskanal for både bedrifter og etater.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
– 560 millioner brukere er inne
på Facebook. 2,4 millioner av dem
er norske. Og dette er bare en av
møteplassene. Det sier litt om hvilken
påvirkningskraft informasjon via disse
kanalene kan ha, sa Ellen-Margrethe
Hovland da hun introduserte de sosiale
mediene for kontaktutvalget. EllenMargrethe er klinisk ernæringsfysiolog
ved Opplysningskontoret for
Meieriprodukter (Melk.no), men
også en ivrig bruker av de sosiale
Hvordan tilrettelegge
for politiske prosesser
Høstens møte i kontaktutvalget ble avsluttet med et foredrag av nestleder i
Tobakksfritt, Ellen Juul Andersen. Hun viste hvordan Tobakksfritt jobber for å
tilrettelegge for politiske prosesser i kampen mot tobakk.
– Det er viktig å ikke
stigmatisere, men
å fremme positive
holdninger, sa Ellen
Juul Andersen. Hun
fortalte om hvordan
organisasjonen strategisk
har jobbet for å redusere
bruken av tobakk i
befolkningen. Både
overfor mediene og
myndighetene. Deres
resultater viser at de har
mye å lære bort.
Tobakksfritt ble etablert i 1994 etter anmodning fra WHO som ønsket at arbeidet
mot tobakk skulle organiseres i en «governmental» og en «non-governmental»
organisasjon». I Norge er disse organisasjonene henholdsvis Helsedirektoratet og
Tobakksfritt.
Samarbeidende organisasjoner i Tobakksfritt: Den Norske Jordmorforening,
Landslaget Mot Tobakksskadene, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for
folkehelsen, Den norske legeforening, Norges Astma- og Allergiforbund,
Den norske tannlegeforening, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité,
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Norsk sykepleierforbund
18 Munnpleien nr 2/2010
mediene. Hun er dessuten medlem av
kontaktutvalget og fast artikkelforfatter
i Munnpleien.
Ellen viste også eksempler der
bloggere – ofte unge kvinner – har
høyere lesertall enn våre største
dagsaviser.
“Sosiale medier er
Budskapet
fellesbetegnelsen
dreier seg i
på alle nettsteder
stor grad om
der brukerne selv
mote, sminke
skaper innholdet”
og hvordan de
Sosialemedier.com
ser på seg selv
og sin kropp.
Deres påvirkningskraft kan være større
enn vi aner. Er det ikke på tide at også
tannhelsetjenesten interesserer seg for
disse mediene? De er unike når det
gjelder rask og direkte kommunikasjon
med brukerne, sa Ellen-Margrethe
Hovland.
Kommunikasjonskanal for
helsepersonell
– Norge er på verdenstoppen i bruk
av sosiale medier. Hele 66 prosent
av befolkningen var registrert som
brukere i 2009, og gjennomsnittsalderen
på dem blir stadig høyere. Dette
må helsepersonell forholde seg til,
sa Gase Handeland i sitt foredrag.
Gase er seniorrådgiver i Avdeling for
kommunikasjon i Helsedirektoratet.
Hans tema var «Sosiale medier i
Helsedirektoratet – og hvordan
forventer direktoratet at helsepersonell
skal forholde seg til sosiale medier».
Mediestrategi
– Helsedirektoratet har ikke per i dag
en strategi for sosiale medier, men
jobber med saken og tar den alvorlig.
PÅ NETT: Ellen-Margrethe Hovland i
Melk.no og Gase Handeland i Helsedirektoratet mener tannhelsetjenesten
har mye å hente ved å engasjere seg i
sosiale medier.
Veileder i sosial
e medier
for forvaltninge
n
Her er vi for øvrig ikke alene. Ifølge
bladet Kampanje har bare 15 prosent av
brukerne en bevisst plan eller strategi i
forholdet til sosiale medier.
Vi erkjenner imidlertid at de sosiale
mediene er kommet for å bli og at de slett
ikke bare er for «tull og tøys». I forhold
til hvilken unik kommunikasjonskanal
de er, tar det heller ikke mye tid, slik
enkelte hevder. Vi må imidlertid ha
retningslinjer for bruken – ikke minst
med tanke på roller og personvern.
Det er også viktig at vi følger opp
informasjonen som legges ut. Noe av
poenget med de sosiale mediene er at
de er åpne og at terskelen er lav. Men
tilgangen gjør også at «uvedkommende»
kan legge inn uønsket informasjon.
Dette gjelder f.eks. nettsteder som
Wikipedia.
Ved bevisst bruk kan de sosiale
mediene brukes til å sette agenda og
påvirke holdninger. I denne verden
møter vi folk direkte – der de er, sa
Handeland og viste blant annet hvordan
man ved svineinfluensautbruddet i fjor
høst brukte Twitter til rask informasjon.
Helsedirektoratet prøver seg i dag
frem på flere mulige arenaer:
• Facebook
• Egen samleside
• Kampanjer
• Twitter
• Nyhetsfeed
• Krisekommunikasjon
• Blogger
• Større satsingsområder
• Enkeltsaker
• Høringer
Direktoratet
for
forvaltning og
IKT (DIFI)
Postboks 8115
Dep, 0032 Oslo
Telefon: 22 45
10
postmottak@difi 00
.no
www.difi.no
omslag sosiale
medier 2.indd
1
– Vi har blant annet flere informasjonsfilmer liggende på YouTube, og
høringer vil etterhvert i stor grad
foregå via nettet. Regjeringen har f.eks.
lagt folkehelseloven ut på høring via
fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no.
Dette endrer seg hele tiden – vi må
delta for å være med, og det er generelt
akseptert å prøve og feile innen sosiale
medier, sa Handeland og siterte
Gudmund Hernes:
“Hovedproblemet er ikke å gå inn i
det nye, men å forlate det gamle…”
(Gudmund Hernes, 2009)
10/22/10 12:33:45
PM
Veileder
For å møte kunnskapsbehovet når
det gjelder sosiale medier, har Difi –
Direktoratet for forvaltning og IKT
– skrevet en veileder for offentlige
virksomheter som vurderer å ta i bruk
sosiale medier.
Difi ser mange muligheter for
forvaltningen når det gjelder bruk av
sosiale medier, både som formidlingskanal, samarbeidsarena og til deling
av kunnskap. De anbefaler offentlige
virksomheter å ta dem i bruk.
Veilederen kan lastes ned fra www.
difi.no/sosiale-medier/veileder-isosiale-medier. Difi har også etablert en
kommunikasjonsblogg på
http://sosialemedier.difi.no/
M unnpleien
nr
2/2010
19
Fremtiden er nå…
– vil du være med så heng på
Det har vært spesielt hektisk
aktivitet i Norsk Tannvern denne
høsten. I mai 2011 feirer Tannvernet
100 år. Det skal markeres – med
jubileumsbok, festmøte og seminar.
Og at det er liv i 100-åringen
hersker det ingen tvil om. Boken
heter «Reisen til Helseland», og
seminaret bygges opp under tittelen
«Fremtiden er nå – vil du være med
så heng på».
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Styreleder i Norsk Tannvern, Turid
Album Alstad, forteller at med dyktige
folk i ulike komiteer er det grunn til å
glede seg til hundreårsjubileet.
– Tannvernseminaret 2011 legges
opp som en del av jubileumsfeiringen
4.–5. mai. Tittelen «Fremtiden er
nå – vil du være med så heng på»,
bærer preg av at programmet skal
være fremtidsrettet. Det er imidlertid
sagt at uten fortid, ingen fremtid.
Historien vil derfor danne et
bakteppe, mens de fleste foredragene
tar utgangspunkt i dagens situasjon
på blant annet tannhelseområdet, i
folkehelsearbeidet, det frivillige Norge,
praksisnær forskning og ny teknologi.
Forhåpentlig vil foredragsholderne
på denne bakgrunn også kunne si
noe om fremtidens utfordringer for
tannhelsetjenesten og Norsk Tannvern,
forteller styrelederen.
Festmøte og seminar
Seminaret innledes med festmøte og
etterfølgende mottakelse i Oslo Rådhus
onsdag 4. mai kl 15.00. Seminaret finner
sted på Radisson Blu Plaza Hotel 5. mai
fra kl 09.00–17.00.
– Alle som melder seg på seminaret,
er velkommen til å delta ved arrangementet i Oslo Rådhus. Her blir det både
hilsningstaler og kunsteriske innslag.
Om kvelden har vi reservert billetter
20 Munnpleien nr 2/2010
JUBILEUMSKOMITEEN: Styreleder Turid Album Alstad tar et godt tak rundt sine
medarbeider som skal sørge for et verdig 100-årsjubileum for Tannvernet. Foran fra
venstre leder av seminarkomiteen Bengt Berger, Reidun Stenvik, Kirsten Halonen,
Tove Bakken og Bente Stuveseth. Bak fra venstre Eva Rydgren Krona, Turid Album
Alstad og Morten Rolstad. Anne Ingrid Saghaug var ikke tilstede da bildet ble tatt.
til den musikalske komedien «Eg elskar
deg du er heilt perfekt, men burde du
ikkje…?» ved Det norske teateret.
Ambisiøst seminarprogram
– Vi legger listen høyt, og både
helseministeren og helsedirektøren
er invitert som foredragsholdere.
Seminarprogrammet blir tett.
Foredragsholderne kommer fra
ulike deler av helsetjenesten,
forskningsmiljøene, forsvaret og
frivillige organisasjoner. I tråd med
seminarets tittel blir det blir mye om
nettbasert informasjon, sier Turid
Album Alstad.
Følg med på www.tannvern.no
I og med at neste nummer av Munnpleien ikke kommer ut før etter
at jubileumsfeiringen er over, vil
jubileumskomiteen aktivt bruke
www.tannvern.no for informasjon om
programmet.
Påmeldingen vil skje elektronisk via
Tannlegeforeningens nettside
www.tannlegeforeningen.no.
Påmeldingsfrist er 5. mars 2011.
For øvrig vil det komme informasjon
både i Tannlegeforeningens Tidende og
Tannpleierforeningens Tannstikka.
Historieskriverne
NERDER: Reidun
Stenvik og Svein
Jacobsen vet det meste
om tannhelsens historie.
– Man blir litt nerd av å grave i
historien. Og vi har store problemer
med å begrense oss. Det er så mye
interessant å fortelle om!
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
De to tidligere styrelederne i Norsk
Tannvern, Reidun Stenvik og Svein
Jacobsen, er plukket ut til å skrive Norsk
Tannverns 100-årige historie. Ja nesten
selvsagt vil vi si. For det er to drevne
historieskrivere vi her har til intervju.
Reidun er forfatter av boken «Fra
tannlegekunst til helseprofesjon» som
kom ut til Den norske tannlegeforenings
125-årsjubileum i 2009. Svein Jacobsen
kom til intervju med den ferske
boken «Fra smerte til smil» som han
skrev til Tannhelsetjenesten Oslo sitt
100-årsjubileum som ble markert 1.
november i år.
Reisen til Helseland
Norsk Tannverns 100-årige historie
samles under tittelen «Reisen til
Helseland». Boken deles i fire perioder:
1.Skoletannpleie og Oslofrokost
2.Sukker som hovedfiende
3.Fluoralderen
4.Tenner for livet
Puss tænderne! Skyl munden! Tyg
maten godt! Pas din sundhet! Joda,
de lærte det den gangen også. Her
fra venterommet på en tannklinikk i
Kristiania.
Boken skal foreligge trykket til Norsk
Tannverns jubileumsfeiring 4.–5. mai
2011.
Kildematerialet er i hovedsak
protokoller og ikke minst Munnpleien,
som er kommet ut siden 1916. Reidun
og Svein er enige om at historien er
vel verdt å gjenfortelle. «Reisen til
Helseland» vil være krydret med både
fakta og morsomme historier fra en
vital 100-årings liv.
Norsk Tannvern eller Norsk
forening for motarbeidelse av
tannsykdommer, som foreningen het
frem til 1946, hadde stor betydning
for utviklingen av skoletannklinikker
og den moderne offentlige tannhelsetjenesten. Foreningen påtok seg også
mange av de oppgavene Tannlegeforeningen tidligere hadde tatt seg av,
som utgivelse av brosjyrer og andre
skrifter.
Folkesykdom
I Munnpleien nr. 5, 1937 skriver
presidenten i Legeforeningen, Sverre
Kjølstad, blant annet: «Tannråten er for
tiden vår mest utbredte folkesykdom,
en sykdom som synes å trodse den
moderne hygiene, og som derfor
viser os, at vår folkeernæring lider
av alvorlige mangler.» Foreningen
arrangerte propagandamøter, og selv på
en flott vintersøndag i 1937 samlet de
fullt hus i Verdensteatret i Oslo.
Gode råd dyre…
Kosthold og ernæring var et
gjennomgående tema for foredrag
og diskusjoner. Ikke minst
hvordan maten skulle tygges for at
fordøyelsen skulle begynne allerede
i munnhulen. I et nummer av
Munnpleien har en skolestyrer et
innlegg om tanngymnastikk der han
foreslår at man av og til om dagen
skal bite tennene kraftig sammen
50–100 ganger. Dette kan også gjøres
i klasserommet til takten av en sang.
Første vers av «Ja vi elsker» gir 65 bit,
skriver han og tilføyer: «Ikke synge,
bare si det indi deg! Ta ikke for haardt
i fra først av, men hold paa, og du skal
merke hvorledes tandgaren blir blodrik
og frisk!».
Ja hadde det vært så enkelt…
M unnpleien
nr
2/2010
21
Generalforsamling i
Norsk Tannvern
2011
BRONTO PÅ LAGET: Bente
Stuveseth ønsker at Bronto, som
Tannvernets ambassadør, skal få
mer å gjøre.
Med dette innkalles til generalforsamling i Norsk Tannvern
mandag 21. mars 2011
kl. 1800 i Norsk Tannverns
lokaler, Chr. Krohgsg. 34, Oslo.
Alle Norsk Tannverns
medlemmer som har betalt
kontingent for 2010, har
stemmerett. Stemmegivning kan
skje ved fullmakt.
I henhold til § 4 i Norsk
Tannverns vedtekter vil følgende
saker foreligge til behandling:
1. Årsberetning 2009–2010
2. Driftsregnskap for 2009
og 2010
3.Kontingentsatser
4.Vedtektsendringer
5.Valg av styre
6.Valg av valgkomité
7.Eventuelt
Saker som ønskes behandlet,
må være styret i hende innen
utgangen av 2010.
Sakspapirene blir lagt ut på
Norsk Tannverns nettsted
www.tannvern.no
innen 13. februar 2011.
Oslo, 25. november 2009
Turid Album Alstad
Styreleder
22 Munnpleien nr 2/2010
BRONTO
må på banen
– Bronto må komme mer på banen. Han trenger et godt barnehageprosjekt,
sier Norsk Tannverns nye daglige leder, Bente Stuveseth.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Bente hadde invitert med seg
Bronto på Nordental og Den norske
tannlegeforenings landsmøte 14.–16.
oktober. Han gjorde stor suksess da
han danset seg gjennom lokalene, mens
sangene hans lød fra medbragt cdspiller.
Norsk Tannverns nye daglige
leder er ikke redd for å gå nye
veier i markedsføringen av Norsk
Tannvern, og hun vil gjerne ha med
seg Fluorisaurusen Bronto som
ambassadør. Bronto ble utviklet av
hennes forgjenger Gerd Marit Brandt i
samarbeid med «Brontos mor», Bente
Roestad.
Solide fotspor
– Etter mange år i tannhelsebransjen
kjenner jeg Norsk Tannverns
organisasjon godt. Jeg vet hvilket solid
arbeid Gerd Marit Brandt og hennes
styrer gjennom 16 år har nedlagt for
å oppnå den posisjon organisasjonen
i dag har i tannhelsetjenesten,
helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
undervisningsinstitusjonene og hos
helsemyndighetene.
Jeg er ydmyk overfor utfordringene
med å tråkke i disse fotsporene, sier
Bente Stuveseth.
Bred bakgrunn
Men etter et halvt år i jobben er det
ingen grunn til bekymring. Bente har
selv solid bakgrunn for den jobben
hun står overfor. Hun utdannet seg
først til tannhelsesekretær og senere
tannpleier. Tok videreutdanning i
helse- og sosialfag ved Stabekk høgskole
og praktisk-pedagogisk grunnkurs ved
den gang Statens yrkespedagogiske
høgskole.
I 1981 gikk hun Bygdøykurset,
og i 2007 gjennomførte hun
folkehelsestudiet ved Høgskolen i
Akershus. Hun har jobbet 10 år i
tannhelsetjenesten i Buskerud, og
siden 1987, med unntak av to år i
Tannlegeforeningens sekretariat,
har hun arbeidet med salg av
kjeveortopediske produkter. I tillegg til
dette har hun de siste par årene bidratt
med artikler i Munnpleien.
lnteresse for folkehelsearbeid
– Tiden er inne til å arbeide med mitt
opprinnelige engasjement, nemlig
folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid
har fulgt meg hele livet, både i arbeid,
privat og på fritiden. Men det var
gjennom Bygdøykurset i 1981 jeg for
alvor fikk forståelse og interesse for
samfunnsodontologi.
Gjennom mine 10 år som tannpleier
i tannhelsetjenesten i Buskerud fikk jeg
praktisere liv og lære fra Bygdøykurset.
Senere ble engasjementet utviklet
gjennom studiet «Folkehelsearbeid for
tannhelsepersonell» ved Høgskolen i
Akershus, forteller Bente.
Bente har for øvrig vært med på å
starte krisesenteret for mishandlede
og voldtatte kvinner i Drammen,
medlem av Ammehjelpen og flere år
som ammehjelper. Som mor til tre
jenter har hun vært aktiv i Foreldrenes
arbeidsutvalg (FAU) og lagleder for et
håndballag.
– I stillingen som daglig leder i
Norsk Tannvern får jeg bruk for all
min yrkesaktive erfaring, og jeg får
være med å motivere befolkningen
til å ta vare på egen helse. Dette er en
stilling det var umulig å si nei til da
anledningen bød seg, sier Bente.
23 Munnpleien nr 1/2010
M unnpleien
nr
2/2010
23
Distribusjonspartner / Norsk Tannvern
Postboks 6024 Etterstad – 0601 Oslo
MUNNPLEIEN NR 2/2010 – INNHOLD I DETTE NUMMER
– Vi vil også gå på kurs
2
Smånytt
4
Leder: Folkehelsearbeid –
skolerete medarbeidere
lønner seg
5
Zendiumprisvinneren:
– Vi vet nok til å ha en
0-visjon for småbarnskaries
6
Ny folkehelselov ute til høring:
Styrker tannhelsetjenesten
som premissleverandør
8
Folkhelsestudiet ved HiAk – hva nå?
Tobakksforebygging:
Mange bekker små…
Gi kroppen en god start
på dagen
10
12
14
Sosiale medier – noe for
tannhelsetjenesten?
18
Norsk Tannvern
100 år i 2011: Fremtiden
er nå… vil du være med
så heng på
20
Fortserker innsatsen mot nye landsmenn
16
Historieskriverne
21
17
22
Nytt materiell fra Norsk
Tannvern
Ny daglig leder i Norsk
Tannvern: Bronto må på
banen…Tannvern