Transcript Kompetansesentrenes rolle i folkehelsearbeidet

• Epidemiologiske prosjekt
• Pilotstudie knuttet til
forskningsnettverk
Foto: Kerstin Sjöquist
Epidemiologi
• Tannhelse i Nord
• «Tromstannen»
(Finnmark)
• Et i planleggingsfase
(Tromsøundersøkelsen, Tromsø 7)
(Troms fylkeskommune)
T ROMSTANNEN
- munnhelse i Troms Fylkeskommune
Mål
Det overordnede målet med prosjektet er å kartlegge
tannhelseforhold, inkludert mulige risikofaktorer- og
årsakssammenhenger, i den voksne befolkningen (2079 år) i Troms fylkeskommune for å kunne tilby alle et
likeverdig tannbehandlingstilbud basert på den enkeltes
behov.
Utvalg:
3000 tilfeldig utvalgte fra 20-79 år i Troms Fylkeskommune
TROMSTANNEN
Spesifika mål med undersøkelsen er å kartlegge
•
tilstanden i munnen og kjever når det gjelder: antall tenner; foregående tannpleie;
protetiske konstruksjoner; munnhygiene; karies; periodontitt; bittfunksjon;
slimhinner
•
bruk og fornøydhet av tannhelsetjenester
•
friskfaktorer (faktorer som bidrar til å holde individene friske)
•
selvrapportert munnhelse og munnhelserelatert livskvalitet
•
holdninger til tenner og munn målt som verdien av hele og friske tenner, funksjon,
estetikk
•
atferd, holdninger, selvtillit og praksis i forhold til tannhygiene
•
forekomst av odontofobi
•
utvalgte livsstilsfaktorer (kost, alkohol, tobakksbruk)
Undersøkelsesteam
TkNN
Prosjektkoordinator
Eva Sofie Sæther
Storslett
Finnsnes
Klinikkkoordinator
Silje Kristin Hansen
Klinikkoordinator
Renate Tangedal
Nitter (målselv)
Christoffer Skøyen
og Toril Irene
Hansen/Lill Berg
Ida Kathrine
Birkelund Sørli og
Inger Eva Pedersen
Målselv
Klinikkkoordinator
Renate Tangedal
Nitter
Harstad-O
Klinikkkoordinator
Inger Åse Valle
Anders Tillberg og
Liv Marit Bergli /
Irene Fjellseth
Hilde Halvorsen og
Tove Granberg
Line Rørslett
Hardersen og Siv
Linda Hansen
Gro Eirin O Holde og
Lisa Gamst/Liya Hagos
Michel
Nils-H enrik Melin og
Mona Hagen
Urd Lilleng og
Maria Bakke Trondsen
Nils Oscarson og
Birgitta Jönsson /
Liv Marit Bergli
TROMSTANNEN
Mina Aker Sagen og
Silje Kristin Hansen
Elizabeth Mc Cann
Thon og Zarifa Kuko
Undersøkelse
Klinisk undersøkelse
• Bittfunksjon
• Slimhinner
• Kliniske foto
• Røntgenbilder
• Høyde og vekt
• Tannstatus
• Periodontal status
Sammendrag behandlingsbehov
TROMSTANNEN
Undersøkelse
Spørreskjema med spørsmål om eksempelvis;
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utdanning, sosioøkonomiske forhold
Bruk av tannhelsetjenesten
Generell helse
Kosthold med spise- og drikkevaner,
Tobakk og alkohol
Munnhygienevaner
Mestring
Fornøydhet
KASAM (Sense of Coherence)
Munnhelserelatert livskvalitet (OHRQoL)
TROMSTANNEN
Bittfunksjon og
slimhinner
•
•
•
•
•
Kjeveledd
Tyggemuskulatur
Gapeevne
Eichner indeks
Slimhinner
TROMSTANNEN
Eichner indeks
TROMSTANNEN
FOTO
TROMSTANNEN
Røntgen
Tannstatus
• Tidligere tannbehandling
• Karies
TROMSTANNEN
Periodontal status
•
•
•
•
Plakk
Lommer
Blødning
Tannstein
TROMSTANNEN
Oppmøte
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Ja
Nei
Kanskje
Nord-Troms
Midt Troms
Sør-Troms
Ikke fått tak i
Tromsø by
Flyttet/Død
Aldersfordeling
TROMSØ
Aldersgruppe
Antall
Us
Prosent
20-29
162
123
76
30-39
189
121
64
40-49
225
154
68
50-59
175
101
57
60-69
169
87
51
70-
118
56
47
Totalt
1038
642
60,5
• Høyest deltakelse blant 20- 29-åringer
• Lavere deltakelse blant 60-80 -åringer
TROMSTANNEN
Kjønnsfordeling
Klinikk
Kvinne
Mann
Totalt
Antall
(%)
Antall
(%)
Antall
Tromsø
367
57,2 %
275
42,8 %
642
Finnsnes/Målselv
60
50,8 %
58
49,2 %
118
Harstad
83
51,9 %
77
48,1 %
160
Storslett
46
54,8 %
38
45,2 %
84
Distrikt
189
52,2 %
173
47,8 %
362
Totalt
556
55,4 %
448
44,6 %
1004
• Flere kvinner enn menn som deltar
TROMSTANNEN
Hvordan kan vi ytterligere øke
interessen og deltakelse for
forskning i tannhelsetjenesten?
AllmenTann forskningsnettverk
-en mulighet i tannhelsetjenesten?
Organisasjon-AllmennTann
Prosjektgruppen
- Guri Rørtveit (leder), Bergen
- Kristin Klock, Bergen
- Jørund Strand, Oslo
- Ivar Espelid, Oslo/Tromsø
Arbeidsgruppe allmennpraksis leger
‐ Knut‐Arne Wensaas (leder), Bergen
Arbeidsgruppe
tannhelsetjenesten
‐ Tor Carlsen, Norsk foren. for Allmennmedisin
‐ Nils Oscarson (leder), Tromsø
‐ Svein Gjelstad, Oslo
‐ Kirsten Ahlsen, (fylkestannhelsesjef)
‐ Jon Magnussen, Trondheim
‐ Jon E. Dahl (Dir. NIOM)
‐ Peder Halvorsen, Tromsø
‐ Øyvind Asmyhr (NTF)
Oppgave
• Utarbeide utkast til rapport til Helsedirektoratet om
hvordan man kan organisere forskningsnettverk innen
allmennmedisin og tannhelsetjenesten
• Innehold: Organisatoriske, økonomiske, strukturelle og
eventuelle andre forhold som er av betydning for å
opprette velfungerende nettverk i allmennpraksis, skal
gjennomgås i rapporten, og den skal ende ut i et forslag
til hvordan dette kan gjøres i Norge, og hvordan det
kan finansieres.
• Klar desember 2013
Figure 1. Model for the Norwegian Primary Care Research Network
Vanlig klinisk spørsmål
Mål med pilotprosjekt i AllmenTann
Det overordnede målet med pilotstudien er å prøve
en metode for innsamling av data i et mindre
nettverk i tannhelsetjenesten, før planlegging og
organisering av et nasjonalt nettverk
Spesifika mål med undersøkelsen er å
• beskrive forekomst av slimhinneforandringer og få en indikasjon
på hvor vanlig det er med slimhinneforandringer hos individer ≥
16 år som blir kalt inn til helsekontroller ved syv tannklinikker i
tannhelsetjenesten, privat og offentlig, i en bestemt periode.
Deltakende tannklinikker. Antall tannlege og tannpleiere på
respektive tannklinikk (privat=p, offentlig=o)
Klinikk
Tannlege
Tannpleier
Madlagården/Hafrsfjord (p)
7
3
Bodø (o)
3
Tannklinikk-Dine tenner (p)
11
1
Ski (o)
6
4
Lade (o)
4
Larvik (o)
3
Krokstadelva (o)
4
Totalt
38
1
9
Metode
• Samtlige individer ≥ 16 år, ved syv tannklinikker,
og som er kalt til klinikken for undersøkelse eller
behandling i løpet av 3 uker i september måned,
inkluderes i studien.
• Den som gjennomfører undersøkelsen eller
behandlingen (tannleger eller tannpleiere),
vurderer om det foreligger en slimhinneforandring
eller ikke. Hvis det foreligger en forandring,
vurderes forandringen med støtte fra en spesiell
protokoll
Noen preliminære resultat fra piloten
2607 studiedeltakere har medvirket i pilotstudien
(i forhold til klinikkenes totale «recallpasienter)
Tannklinikker
Tannklinikk
1
2
Total
3
4
5
6
7
1205 11500
2280
2670
2861
2830
7486
30832
63 1123
170
190
154
253
654
2607
«Recallpasienter»-under tilsyn på klinikken totalt per år ≥16 år
Totale antall pasienter deltakende i prosjektet
•
•
•
•
•
Alder, kjønn og tobakksbruk
Legemiddelbruk
Antall individer med noen form av slimhinneforandring
Den vanligst forekommende slimhinneforandringen
Materialkontakt og materialtype
Aldersfordeling
antall per aldersgruppe
600
500
479
400
414
372
374
341
300
271
200
219
100
119
18
0
16-19
20-29
30-39
40-49
50-59
60-69
70-79
80-89
90-
Kjønn (antall)
1173
(45 %)
1434
(55 %)
Mann
Kvinne
Tobakksbruk
622; 24 %
Nei
Ja
1984; 76 %
Røyker eller snuser
185
Røyker
Snuser
427
Legemidler
996; 38 %
Legemidler ≥1
1611; 62 %
Ikke noen legemidler
Mest vanlig brukt legemidler
(for de individene som bruker legemidler)
• hjerte eller hjertekrampe medisin (≈19 %)
• mot astma/allergi (≈12 %)
• kortison el. andre inflammatoriske (5≈%)
Slimhinneforandring
23 %
Ja
Nei
77 %
Mest vanlig slimhinneforandring
• Snusindusert lesjon/tobakksindusert leukoplaki (26 %)
• Kinn- og leppebiting (19 %)
• Amalgamtatovering (10 %)
• Tungeforandringer (6 %) (L.geogr., romb. med, pap.hypertr.)
Noen erfaringer fra dere som medvirket som undersøker i
prosjektet
Quest-back, nett-basert spørreskjema
Erfaringer fra de som medvirket som undersøker i prosjektet
Quest-back, nett-basert spørreskjema
•
37 av 47 (79 %) har respondert på spørreskjema, hvorav 49 prosent privat og 51 prosent offentlig
ansatte.
•
Interesse for forskning.
•
•
34 prosent svarte at de blitt mer interessert i forskning etter engasjement i prosjektet og for halvparten hadde
prosjektet i seg ikke forandret noe.
•
Majoriteten (73 prosent) svarte at et engasjement i forskning vil være positivt for deres pasientbehandling og
mer enn 80 prosent at forskning vil gjøre den kliniske hverdagen mer interessent.
Dataregistrering.
•
•
Majoriteten (73 %) ønsker helst å bruke et PC-basert skjema for dataregistrering meden 19 prosent helst
ønsket papirskjema.
Informasjon og hjelp.
•
•
>90 prosent av deltakerne var tilfreds med informasjon de fikk på forhand om prosjektet.
50 prosent var tilfreds med den hjelp de fikk under prosjektet og 46 prosent var ikke i behov for hjelp.
Tid for forskning i hverdagen og kompensasjon
• På spørsmålet om den kliniske hverdagen er så travel at det er
utelukket å drive med forskning i tillegg var 44 respektive 37 prosent
av de privat og offentlig enig og ca. 30 prosent var hverken enig eller
uenig.
• Hvis forholdene hadde blitt lagt til rette (økonomi og veiledning)
kunde 47 prosent av de offentlige og 56 prosent av de private tenkt seg
å engasjere seg i forskning. For 32 prosent av de offentlige ansatte
hadde dette ikke spilt noen rolle.
• Hvis frikjøp eller stipendieordninger kan bidra til at de ansatte kan
tenke seg å forske var 72 prosent av de private og 47 prosent av de
offentlig ansatte helt enig. For 26 prosent av de offentlige ansatte var
dette ikke avgjørende. For ca. 25 prosent av både offentlige og private
mener at dette ikke gir noen forskjell.
Foto: Kerstin Sjöquist