Munnpleien 1-2013
Download
Report
Transcript Munnpleien 1-2013
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 1, 2013 – Årgang 96
• Ny folkehelsemelding s. 2–3
• Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6–7
• Tannvernseminar 2013 s. 16–19
Ny folkehelsemelding: God helse – felles ansvar
GOD HELSE –
FELLES ANSVAR
– Vi trenger en mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller
og gi barn like muligheter. Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sette i gang en kampanje for fysisk aktivitet og sørge for
bedre merking av mat. Vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle
sektorer i samfunnet. Det er den enkeltes ansvar, og det er et felles
ansvar, slo helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fast da han 26.
april la frem den første folkehelsemeldingen på 10 år. Forrige melding,
Resept for et sunnere Norge ble lagt frem av daværende statsråd Dagfinn
Høybråten (KrF) i 2003.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
I melding til Stortinget nr. 34
Folkehelsemeldingen. God helse – felles
ansvar setter regjeringen tre ambisiøse
mål:
• Norge skal være et av de tre landene
i verden med høyest levealder.
• Helseforskjeller skal reduseres, og
befolkningen skal oppleve flere
leveår med god helse og trivsel.
• Det skal skapes et samfunn som
fremmer helse i hele befolkningen.
– Vi kan ikke vedta at folk skal bli mer
aktive eller spise sunnere. Men vi kan
sette oss mål, ta felles ansvar og gi god
informasjon om folkehelse. Vi vil gjøre
«30 minutter om dagen» like kjent som
«fem om dagen». Vi inviterer til en
felles mobilisering for god folkehelse
fordi det er et felles ansvar, sa Gahr
Støre.
For å følge utviklingen og
rapportere på dette viktige området,
foreslår regjeringen å legge frem en
melding om folkehelse for Stortinget
hvert fjerde år.
Tannhelse er helse
Tannhelsens plass i folkehelsearbeidet
kommer tydeligere frem i denne
meldingen enn tidligere. I flere av
kapitlene understrekes det hvor
stor betydning god tannhelse har
for livskvalitet, omgang med andre
mennesker, fødeinntak og taleevne.
Tannhelse nevnes spesielt både når
det gjelder kvalitet i barnehagen,
helsestasjonstjenesten og fremtidsrettet
helse og omsorgstjeneste. I kapittel 5
Mer forebygging i helse- og
omsorgstjenesten står det bl.a:
«Det regelmessige og oppsøkende
tannhelsetilbudet ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har
et forebyggende formål. Sykdoms-
utvikling kan avdekkes i en tidlig
fase, og det er gode muligheter for
veiledning i kosthold, ernæring,
Det var trangt om plassen da unge
kokker fra Geitmyra matkultursenter for
barn serverte egenprodusert mat i tråd
med intensjonene i folkehelsemeldingen.
Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er spydspissen i det forebyggende
arbeidet for barn og unge. Tjenesten er gratis, den når ut til alle og har
høy oppslutning. Den skal styrkes med 180 millioner kroner.
Styrke frivillig sektor som folkehelseressurs
Det skal etableres et nasjonalt kontaktforum med frivillige
organisasjoner som arbeider med folkehelse. Det skal satses videre
på samarbeid med kommunesektoren, næringslivet og arbeidslivet.
Heve kompetansen på ernæring i barnehager og skoler
Det skal opprettes et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet
og helse i barnehager og skoler. Ernæring og fysisk aktivitet er
viktig for læring, og økt kompetanse på dette området er en
investering i barnas framtid.
Kampanje om fysisk aktivitet
Bare én av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30
minutter fysisk aktivitet daglig. Helsedirektoratet har fått i
oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved
fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet.
2 Munnpleien nr 1/2013
røykeavvenning og personlig munnstell.
I tillegg driver tannhelsepersonell
grupperettet forebyggende virksomhet
i skoler, barnehager og helsestasjon.
Tannhelsepersonell lærer også opp
personell i kommunale pleie- og
omsorgstjenester. Opplæringen bidrar
til et variert og helsefremmende kosthold, god munnhygiene og nødvendig
tannbehandling».
Også de private klinikkenes plass i
det forebyggende arbeidet understrekes.
Ny tannhelselov
Meldingen viser også til samarbeidsavtaler som er inngått mellom
tannhelsetjenesten og kommunenes
helse- og omsorgstjeneste. I meldingen
opplyses det om at departementet i
arbeidet med ny tannhelsetjenestelov
særskilt vil vurdere samarbeidet
mellom kommunale tjenester og
fylkeskommunale tannhelsetjenester. Når det gjelder samarbeidet
mellom fylkeskommunale og private
tannhelsetjenester og spesialist-
helsetjenesten, har departementet
til vurdering et forslag om direkte
henvisningsrutiner fra tannlege til
legespesialist. Dette vil departementet
komme tilbake til senere.
Norsk Tannvern i en sentral rolle
– På årets Helsekonferanse med tittelen
Samhandlingsreforma. Kvalitet og
innovasjon som ble arrangert 8. og 9. mai,
uttalte helseminister Gahr Støre at på sett
og vis er «din helse ditt ansvar» og «alles
helse er alles ansvar», noe som også ligger i
tittelen på folkehelsemeldingen: «God helse
– felles ansvar».
Videre presiserte han at det
tegnes et mulighetsbilde i den nye
folkehelsemeldingen der det legges opp
til brede tiltak. Bl.a. skal fellesskapet
mobiliseres gjennom partnerskap med
frivilligheten, og folkehelsemeldingen
skisserer en videreutvikling og styrking
av samarbeidet mellom myndigheter og
frivillige organisasjoner.
– Mye frivillig virksomhet har
forebygging som formål, og frivillige
organisasjoner vil kunne bidra med
nyskapende løsninger og erfaringsbasert
kompetanse i det brede folkehelsearbeidet.
Her vil Norsk Tannvern ha en sentral rolle
og være en viktig bidragsyter og pådriver
med både erfaring, kompetanse og evne til
nytenking, sier Norsk Tannverns styreleder
Berit Binde.
Større ansvar for å følge utviklingen i
befolkningens helse
Samhandlingsreformen bygger på at et
helhetlig pasientforløp skal legges til
grunn ved prioritering i helsetjenesten.
Forebyggende tiltak før pasienten har
utviklet sykdom skal prioriteres.
– Den offentlige tannhelsetjenesten
har mye å bidra med i dette arbeidet,
blant annet ved å ha oversikt over
tannhelsetilstanden i befolkningen og
dermed også være en støttespiller i det
generelle folkehelsetilbudet, heter det i
meldingen.
Norsk Tannverns daglige leder
Bente Stuveseth var godt synlig da
folkehelsemeldingen ble presentert.
Bedre merking av mat
Regjeringen vil skjerpe kravene til merking av næringsinnhold og
opprinnelse. En næringsdeklarasjonen skal inneholde informasjon
om innhold av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter,
protein og salt.
Merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikke på
serveringssteder
Serveringsnæringen inviteres til samarbeid om innføring av
merking av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer på
serveringssteder.
Forbud mot transfett
Transfett har ugunstig effekt på kolesterol og kan øke risikoen
for hjerteinfarkt. Regjeringen vil fremme forslag om å forby
industriframstilt transfett etter mønster fra Danmark.
Smilefjesordning i serveringsnæringen
Ved å gi forbrukerne mer synlig informasjon om de hygieniske
forholdene på serveringssteder, kan de ta informerte valg om hvor de
vil spise. Regjeringen ønsker en smilefjesordning i hele landet.
M unnpleien
nr
1/2013
3
VG-oppslag
skapte rush på
www.tannvern.no
2. mai hadde VG et oppslag om syreskader. Bakgrunnen
for artikkelen var Norsk Tannverns erosjonsbrosjyre og
Munnpleiens intervju med Aida Mulic ved Det odontologiske
fakultet, Universitetet i Oslo (Munnpleien nr. 2, 2011).
I VGs oppslag ble det også vist til Norsk Tannverns fremmedspråklige
brosjyrer og www.tannvern.no der man gratis kan laste ned bl.a. brosjyren om syreskader på
26 språk. I dagene etterpå var det et rush på Tannvernets nettsider, og erosjonsbrosjyren ble lastet
ned 1500 ganger.
Syreskader – forside (skal ikke overse1es, men stå som det er )
DARI
KINESISK
؟,&3ا21 0) #/+ .- ,+#*&) &'ی% $" ا #"ا
Этого ли вы
хотите?
RUSSISK
嗎?
這是您想要的
*ان2 د 1 $%)( %0 و راخ-( – ن%$ د *)( ا ی%$!"ر
98 و . *40-? 1 6 >$ *ان2 د *ن7 راخ-( 50 ا ;< و – *2%("< !"ر ن%90%=2*ا2 د ;< ن%$ د *)( ا ;: 1 98 و د-7 1 6 5)43
1
. وری%)< A( د ;< ر ە%< دو را ان 1 2ا-F 1 E2 A8 و D)$ "C0 د ،1 $*< A( د از را *ان2 د ی%4)6 ;:
Syreskader – forside (skal ikke overse1es, men stå som det er )
Syreskader – forside (skal ikke overse1es, men stå som det er )
؟,&3ا21 0) #/+ .- ,+#*&) &'ی% $" ا #"ا
و JN 2 ، ە-)6 ،"H7 <*ون و "H7 ای-9M6 ;<%7-2 )*ن7-2 *ان2 د 1 $%)( %0 و راخ-( *ان 2د1
LK ا J0I د از 1 H0
1 $%)( %0 و راخ-( – ن%$ د *)( ا ی%$!"ر
؟,&3ا21 0) #/+ .- ,+#*&) &'ی% $" ا #"ا
*ان2 د 1 $%)( %0 و راخ-( – ن%$ د *)( ا ی%$!"ر
;: >$ "شF ی%$W)3 ردن-Q و دارو . د-7 رد ە-Q 1 0اVU ی%$;LK1 98%وT .* 40 -5
< *ن%907
? 1)
6 <
>$ر
دان
*2 د "
?*ن
7 ا
اخ صر
-( 50 ا ;< وR
– *2%Q
("< ;ر
"!
%=2*ا%2 <د ; < 1
ن%$د6
*) (ت
ا ;:%
1O
98 و )
د-4
70
1"
6 )
5)7
43
98 و . *40-? 1 6 >$ *ان2 د *ن7 راخ-( 50 ا ;< و – *2%("< !"ر ن%90%=2*ا2 د ;< ن%$ د *)( ا ;: 1 98 و د-7 1 6 5)43
1
. وری%)< A( د ;< ر ە%< دو را ان 1 2ا-F 1 E2 A8 و D)$ "C0 د ،1 $*< A( د از را *ان2 د ی%4)6 ;:
. وری%)< A( د ;< ر ە%< دو را ان 1 2ا-F 1 E2 A8 و D)$ "C0 د ،1 $*< A( د از را *ان2 د ی%4)6 ;:
。
牙齒酸蝕 – 蛀牙
牙 – 的可能結果:
酸蝕 – 或稱蛀
牙齒一旦遭遇
。
是一去不回的
. اردV? 1
6 %可
=2*ا2 د روی را * و J<N2 "،ە-))6] ،"%HF7 ن5<*و0 او "H 7> ی$ا-9 Mد6 ;-<%7\-2 *)ن6)7 -2 ە *ا*ن2[ د 16$% )1
?*)7"F ZY %<
失後，
( %0 و راخ-( 1 LK ا J0I د از 1 H0
Повреждения,
و JN 2 ، ە-)6 ،"H7 <*ون و "H7 ای-9M6 ;<%7-2 )*ن7-2 *ان2 د 1 $%)( %0 و راخ-( 1 LK ا J0I د از 1 H0
琺瑯質受損流
вызванные кислыми
продуктами
– эрозия эмали.
Таким может
быть результа
т воздействия
называемая
на зубы кислых
эрозия эмали.
Потерянная
эмаль не поддает продуктов, так
ся восстановлению.
Важной причино
й разрушения
баланса после
эмали являетс
употребления
я нарушение
кислотно-щелочн
газирова
так и не содержа
ого
щих сахар, фруктов нных напитков, причем
"f 2 "$ ;: A( ا 50 ا ی%4[6 ;< 50 ا و ز ا. د%=-2ا7
*)(7در- و2 "<د;ن%:7
2 <""ا9 )*e0 % <ن -ا)نL*)26 د "٥٠٠
"د %60 و٢٠١١
%(
در در
*2 د1
دن6" : ە A
"j- ی
9: دا ، ن%اc*02"دN دF%0 یز وی%=ر%U2 ا مر-(
1 ?رد- Q ل ت
ر-K
еду и напитки
как содержащих,
и сладостей
между приемам
.
*
4
:
ە
د
%
f
9
(
ا
ب
"
(
%
0
و
k
)
9
(
i
j
J
)
c
8
ز
ا
1
0
%
$
د
ا
6
оказыва
и пищи. Похожее – особенно если вы принима
. دارد ن%90%=2*ا2 د 1 96i( روی دی%0 ز "h]%F %E7 راک-Q و رد-Q روش . A( ا )* ە7-2 ;<%7-2 "9)e ١٠٠
ть употреб
воздействие
ете
сопровождающи ление лекарственных препара
на зубы может
еся кислой отрыжко
тов и пищевы
е расстройства,
й.
Si bebes gaseosa o bebidas ácidas
det از %=2*ا2 د "دن: A( در و "دن: "j <"ای *0%< *انSyreskader-‐ 2 د "9: دا ،نb*اaksiden 2 د د%0(زskal ی%=ikke U را-overse1es, ( %0 و 1 ?bدare ر-sQtå تsom ر-K
رeدr )
В 2011 году
норвежцы выпили
varias veces por semana, seguramente
напитков. На
почти 500 миллион
. *4: د ە%f 9( ا ("ب %0 و k)9(ij J)c8 از 1 0%$اد-6
каждого жителя
recibirás daños causados por el ácido
Норвегии пришлос ов литров газирова
Выбор
I H6G&F E D #8 ،,&+2B8 د#" ز .@?3 ل2= در ,+#8 دار,&: ا .- 0"#3 07,&+27 #" و .8#+27 #/+ 65 اa soodhaha напитков является
ь более ста литров нных
важным факторо
sharaabk
лимонад
cabtid
El ácido de а.
las bebidas daña el esmalte de los
м в защите зубов
. ,"2G
&) ن#3 د ,&: ا ی#J*&:ا
Hadaad
dhowr jeer
от поврежд
обширны
dientes,
que al final desaparece, perdiendo los
cabitaano dhanaan a При
ений.
leh ama
ku dhici kara х повреждениях
Syreskader-‐ baksiden (skal ikke overse1es, bare skii,
tå swaxaa
om det ilkahaag
er )
заместить твердые
на поверхности
dientes
su
forma
original. Uno mismo no puede
>: >: و <"ود 5)< از ن%92*ا2 د ی%4)6 ;: د-7 1 6 ZY %< د-7 1 6 وارد todobaad
ن%90%=2*ا2 د ;< *)( ا o0"n از ;: 1 0%=c)(آ
зубов, стомато
ткани зубов
d.
логу придетс
ver tan fácilmente los daños causados, pero
пластиковыми
я
،*)4)c< 1 9p را ;< د-Q >\3 %< *)2ا-F 1 E2 %E7 را %=c)( ا 50 ا . *4$*<dhaawac
A( د از را د-Q aysiidhee
1 LK ا رم-T ن%90%=2*ا2د
пломбами или
se siente dentera al beber algo muy frío o muy
коронкам
leh waxay
и.
. ?"دد 1 6 %=2*ا2 د درد ZY %< ?"م و ("د یW)3 ردن-Q s8 -6 ان ن-3 *)4: سsharaabka
%qp ا *)2ا-96 soodhaha
1 eو
,
;: >$ "شF ی%$W)3 ردن-Q و دارو . د-7 رد ە-Q 1 0اVU ی%$;LK%T 5)< در "? ا ص-RQ ;< *7%< 1 6 ت%O)40")7
. اردV? 1 6 %=2*ا2 د روی را *< ")]%F 50 ا >$ د-\)6 [* ە6 1 ?*)7"F ZY %<
;: >$ "شF ی%$W)3 ردن-Q و دارو . د-7 رد ە-Q 1 0اVU ی%$;LK%T 5)< در "? ا ص-RQ ;< *7%< 1 6 ت%O)40")7
糖的汽水，水
酸，有糖和無
食物中帶有的
和飲食失調造
個重要原因是
酸侵蝕，藥物
牙齒腐蝕的一
食用容易導致
其是在兩餐間
果和糖果，尤
齒。
同樣會傷害牙
成胃酸倒流也
每人平均喝
汽水，這代表
了近5億公升的
造成的傷害。
挪威的人就喝
齒可能
11年在
定對牙
光是20
用法決
的汽水，其飲
了超過100公升
。
人工牙冠補救
用塑料填料或
重，牙醫必須
如損害過於嚴
"f 2 "$ ;: A(. دا 5ر0 اا V?ی%4 [1
6 6
;< %5=0ا2 او *. د2-د7
%2 )"*د?م67
٢٠١١
ل%Y(% <در
-\ )%c60 "ەN*F [ی6 رو 1
"F Z
ی 1و6 ر ە *ر)ا7 *-<2 ;"<%)7]%-F2 "59)0e ا ن >-)$L) 6 د ٥٠٠
. دارد ن%90%=2*ا2 د 1 96i( روی دی%0 ز "h]%F %E7 راک-Q و رد-Q روش . A( ا )* ە7-2 ;<%7-2 "9)e ١٠٠
"f 2 "$ ;: A( ا 50 ا ی%4[6 ;< 50 ا و . د-7 1 6 )* ە7-2 ;<%7-2 "9)e ن-)L)6 ٥٠٠ %c0"N F روی%2 "دم6 ٢٠١١ ل%( در
. دارد ن%90%=2*ا2 د 1 96i( روی دی%0 ز "h]%F %E7 راک-Q و رد-Q روش . A( ا )* ە7-2 ;<%7-2 "9)e ١٠٠
از %=2*ا2 د "دن: A( در و "دن: "j <"ای *0%< *ان2 د "9: دا ،*ان2 د د%0 ز ی%=U را-( %0 و 1 ?رد-Q رت-K در
. *4: IەHد6G%&fF E9D(
i ا .j- 0J"#3) 0c87,& +ز2ا7 #"1
%$
ا -65ا6
#8 ،, &ا +ب
2B8"
د#(
" ز .@ ?%30
ل 2و
= درk
,+)
#89
(ار
د,&:
و .80#+
27 #د
/+
caliente.
oda /dheehooda
Aysiidha ku jirta
ilkaha dahaadhko qaab dhismeed
dhaawici kartaa
ilkaha
*)( ا <*ونdheehaasi
;: 1 2*)7-2 *wax
43 ایnoqdana
"< 1 0%=e%t6
fududa inaad
mana
hadii
bedelaa,
. ,"2G
&) نasalka
#3 د ,&ahaa
:
ا ی ر#اJ)**دis
&(:
ا
laakiin waxaad
: *47%<wuu
ا %0 و
Daños causados por el ácido. Los dientes son
pequeños y cortos y parecen dientes de leche.
fudud,
koodii
noocan ah si
ama
u aragtid dhaawaca kolkaad cabaysid wax qabow
saliilyo
dareemaysaa
ون0*%.<= /c()ی
د%Yآ
>: >: و <"ود 5)< از ن%92*ا2 د ی%4)6 ;: د-7 1 6 ZY %< د-7 1 6 )ا"رد7
و ن%90%=2*ا2 د ;< wax
*)(kulul
ا o0"midkoodba
n *از ;)(
: ا1
آب
*)( ا <*ون /دی%Y
a
،*)4)c< 1 9p را ;< د-Q >\3 %< *)2ا-F 1 E2 %E7 را %=c)( ا 50 ا . *4$*wayna
< A( د از را د-Q 1 LK ا رمhoose
-T ن%90wuxuu
%=2*ا2دku tusayaa waxyaabah
ە-)6 آب و ;<%7-2
. Ilkuhu way gaabtaan
ا()*دار
ka ah.
dhexdhexaad
Tusaalahan
iyo
. ?"دد 1Dhaawac
6 %=2*ا2دaysiidheed
درد ZY %< مu"ekaadaan
? و ("د یilkaha
W)3 نu0koowaad
د ری%-3Q s8 -ee6 ان ن-3aysidha
*)4: سleh
%qp
ا *kuwa
)2ا-9ر6 دا *1)(eاو
yaraadaan waxayna ilko caanood).
baxa (
caruurta u soo
Syreskader-‐ baksiden (skal ikke overse1es, bare *s)(tå ا <*ون s
;: om 1 2*)7-2 *d
43 et <"ای 1e
0%=r e%t6)
Dhexdhexaad
Dhanaan / aysiidh
Caano
Biyo
leh iyo
Sharaabka soodhaha
liinta: *47%< ا()*دار %0 و
yaqaan
Sharaabka loo
(Iste)
“Shaaha qabow”
")7
ە-)6 آب و ;<%7-2
u0 ی%2
3 7 #" و .8#+27 #/+ 65 ا
I H6G&F E D #8 ،,&+2B8 د#" ز .@?3 ل2= در ,+#8 دار,&: ا .- 0"#3 07,&+
aysiidha.
cabtid waxyaabo
aysiidh leh
ama dhanaan
ka mid ah ayaa
daawooyinka
soo
hoos u dhiga
lahayn ayaa
a aan sonkorta
samaynta
afka. Xanjooyink
jidhku dib u bilaabo
caawiya in uu
ama biyaha lagu
a
ee
biyaha lagu luqluqdo
karaa,
wuu isticmaali
kalkaaliyaha
fluorta leh qofkastaa
aga ilkaha ama
waydiiso dhakhtarka
ah.
ilkaha wixii talo
caafimaadka
: *47%< ا()*دار %0 و
*)( ا <*ون /دی%Y
ە-)6 آب و ;<%7-2
ا()*دار
u0 ی%3
Daños causados por el ácido. Manchas visibles en
la cara anterior de los dientes delanteros, donde
hay pérdida parcial del esmalte. Las bebidas
ácidas han reblandecido el esmalte, y se ha
cepillado con fuerza. Usa un cepillo suave y pasta
dental con fluoruro, libre de abrasivos.
♥
♥
♥ Enjuágate la boca con agua o enjuague bucal
de flúor después tener de un reflujo gástrico o
un vómito.
♥ Todos pueden usar tabletas de flúor o
enjuague bucal con flúor. Pide consejo a tu
odontólogo o a tu higienista dental.
daawada
hanjaleelada.
2012
Suphammer as
tet • Oktober
produksjon: Trine
Tannvern • Grafisk • Økonomisk støtte: Helsedirektora
• Foto: ©Norsk
este AS
©Norsk Tannvern
og Translatørtjen
Noricom TolkeOversettelse:
آب
luqluqdo ee
♥
♥
ama
♥ kiniinka Fluor
*)( ا <*ون ;: 1 2*)7-2 *43 <"ای 1 0%=e%t6
♥
♥
♥
producción de saliva. El chicle sin azúcar
estimula la producción de saliva y ésta hará
que el ácido ataque menos.
♥ ku luqluqo biyo leh kadib hungaacada ama
fluorta
©Norsk Tannvern • Foto: ©Ivar Espelid og Norsk Tannvern • Grafisk produksjon: Trine Suphammer as
Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS • Økonomisk støtte: Helsedirektoratet • Oktober 2012
เคลือบฟันถูกทำ
าลายจากกรดกั
ดเซาะ (Syreskad
ที่เห็นได้ชัดส่วนหน้
er) จุด
าของฟันด้านหน้
า ที่เคลือบฟันถู
ทำาลายเกือบหมด
ก
เครื่องดื่มที่เป็น
กรดทำาให้เคลือ
อ่อนตัวลงเมื่อแปรงฟันแร
บฟัน
งๆ แปรงด้วยข
อ่อนนุ่มและใช้ยาส
ีฟันที่มีส่วนผสมของฟ นแปรงที่มีความ
ผสมสารขัดฟัน
ลูออไรด์ที่ไม่
างหรือที่มีความเป็นกร
ป็นกลาง
ป็นกลาง
เป็นกรด
เป็นกรด
ด
อาจหลีกเลี่ยงกรดกัด
menor grado en contacto con tus dientes.
tomar bebidas ácidas. Los lácteos neutralizan
el ácido.
oo
♥ Noocyo badan saarka calyada ama dheecaank
. ?"دد 1 6 %=2*ا2 د درد ZY %< ?"م و ("د یW)3 ردن-Q s8 -6 ان ن-3 *)4: س%qp ا *)2ا-96 1 eو
")7
่มที่มีความเป็นกล
นม
น้ำา
exclusivamente durante las comidas, no entre
las mismas.
♥ Usa una paja para beber. La bebida estará en
♥ Espera una hora antes de cepillarte los
เคลือบฟันถูกทำ
dientes luego de haber comido o bebido
าลายจากกรดกั
ดเซาะ (Syreskad
หลังของฟันหน
productos ácidos.
er) ส่วน
้า กรามด้านบนที
่เคลือบฟันถูกทำ
เกือ
าลาย
♥ Muchas clases de medicinas reducen laบหมดจากที่ดื่มน้ำาอัดลมบ่อยครั
้ง
ama
♥ Kolkaad cuntiddaahi cadayashada ilaa saacad.
،*)4)c< 1 9p را ;< د-Q >\3 %< *)2ا-F 1 E2 %E7 را %=c)( ا 50 ا . *4$*< A( د از را د-Q 1 LK ا رم-T ن%90%=2*ا2د
calyada.
ตัวอย่างเครื่องดื
น้ำาอัดลมและน้ำาผ
ลไม้
ชาเย็น
♥ Las bebidas ácidas deben tomarse
♥ Come queso o productos lácteos luego de
. ,"2G&) ن#3 د ,&: ا ی#J*&:ا
ka muuqda
Madmadow ayaa
kasii
Dhaawac aysiidheed. halkaasoo uu dahaadhkii
leh
foolasha
wajiga hore ee
dhanaan ee aysiidha
Cabitaanada
ka dibna burushka
dhamaanayo.
ilkaha ilaaliya
ayaa
ayaa jilciya dahaadhka
aad loogu xoqo
nooca adag oo
noociisa
lagu cadaydo
. Ku cadayo brushka
ee fluorka leh
dhaawacda dahaadhka
daawada cadayga
jilicsan isticmaalna
xoqa.
waxyaalo ilkaha
hana isticmaalin
กรดที่ผสมในเครื
่องดื่ม
ค่อย ๆถูกทำาลายลงและอาจทำาลายโดยทำาให้เคลือบฟั
น
ทำาให้เสียลักษณะรูปทร
ไปซึ่งการถูกทำา
งตามปกติ
ลายนี้ไม่อาจเห็
นได้ด้วยตนเอง
รู้สึกถึงอาการเสียว
แต่คุณจะ
ฟันเมื่อดื่มเครื่อ
งดื่มร้อนหรือเย็
น
ฟันน้ำานม
cad kolkaad haraadid.
la
aysiidha leh waxaa
dhanaan ama
♥ Ccabitaanka
oo kaliya
cabaa xiliga cuntada
u
dhuuqo si uu
sharaabka lagu
♥ Isticmaal tuubadailkaha iyo sharaabku
yaraada xidhiidh
leh aysiidh
ama cabtid waxyaalo
♥ Kolkaad cuntidwaxa wanaagsan inaad ku
(jiiska) ama
ama dhanaan
farmaajada
gunaanadid cunitaanka
dhigto heerka
si ay hoos ugu
cabida caanaha
>: >: و <"ود 5)< از ن%92*ا2 د ی%4)6 ;: د-7 1 6 ZY %< د-7 1 6 وارد ن%90%=2*ا2 د ;< *)( ا o0"n از ;: 1 0%=c)(آ
NEUTRA
NEUTRA
ÁCIDO
ÁCIDO
♥ Bebe siempre agua para apagar la sed.
Daños causados por el ácido. En la parte posterior
de los incisivos ha desaparecido completamente
el esmalte después de beber gaseosas
regularmente.
biyaha
♥ Cab markasta
ا()*دار
gadaashooda
Foolasha sare
Dhaawac aysiidheed. dahaadhka waxaana badanaaba
waxaa ka dhamaada
la badsado.
sharaabka oo
sabab u ah cabida
LECHE
AGUA
GASEOSA Y JUGOS
TÉ HELADO
LOS DAÑOS DEL ÁCIDO PUEDENเคลือบฟันถูกทำาลายจากกรดกัดเซาะ(Syre
ลักษณะสั้นและเล็
skader) ฟันมี
EVITARSE
ก ลักษณะคล้าย
Dhanaan / aysiidh
*)( ا <*ون /دی%Y
*)( ا ونa*<aysiidha
/دی%Y waa
Dhaawac
i karaa
laga bedbaad
ا()*دار
آب
ถ้าคุณดื่มน้ำาอัด
ลมหรือเครื่องดื
่มที่เป็นกรด
หลายครั้งในหนึ่งส
ัป
ทำาลายจากกรดกั ดาห์จะส่งผลให้เกิดการ
ดเซาะ
Ejemplos de bebidas ácidas o neutras:
Dhexdhexaad
เซาะได้โดย
ดื่มน้ำาทุกครั้งที
่กระหาย
ดื่มเครื่องดื่มที่ม
ีกรดระหว่างการรั
บประทานอาหาร
เท่านั้น- ไม่ควรดื
่มระหว่างเวลารับปร
ะทานอาหาร
ตบท้ายด้วยการทานอ
าหารจำาพวกเนยแข็งห
ผลิตภัณฑ์นมหลั
รือ
งรับประทานที่ม
ีรสปรี้ยวให้เพื่อ
สร้างสมดุลย์กับ
กรด
ควรรอประมาณหนึ่งช
ั่วโมงก่อนแปรงฟันห
ประทานหรือดื่ม
ลังรับ
เครื่องดื่มที่มีกรด
ยาหลายชนิดลดการผลิต
ของน้ำาลาย หมากฝรั่งท
ไม่มีส่วนผสมของน
ี่
้ำาตาล กระตุ้นให้
เกิดการผลิต
ของน้ำาลายและทำ
าให้กรดมีสมรรถภาพใ
ทำาลายน้อยลง
นการ
บ้วนปากด้วยน
้ำาหรือด้วยน้ำายาบ้
วนปากที่มีส่วนผสม
ฟลูออไรด์หลังเกิ
ดอาการเรอเปรี
้ยวหรือหลังการ
อาเจียน
ยาเม็ดฟลูออไรด์
หรือน้ำายาบ้วนปากที่มีส่ว
ออไรด์นั้นใช้ไ
นผสมฟลู
ด้สำาหรับ
แพทย์/ทันตสาธารณสุขคนทุกวัย ควรสอบถามทัตน
เพื่อขอคำาแนะนำา
©Norsk Tannvern
• Foto: ©Ivar
Espelid og Norsk
Oversettelse:
Noricom Tolkeog Translatørtjen Tannvern • Grafisk produksjon:
este AS • Økonomisk
Trine Suphammer
as
støtte: Helsedirektor
atet • Oktober
2012
*)( ا <*ون /دی%Y
ا()*دار
Roll-up når budskapet er viktig
Norsk Tannvern jobber hele tiden for å nå ut med informasjon om å
unngå syreskader på tennene. Den norske brosjyren om syreskader
selges i pakker à 100 og trykkes stadig i nye opplag. Brosjyren er
som nevnt oversatt til 26 språk og ligger for gratis nedlasting på
www.tannvern.no. Plakater selges i flere formater. Nyhet fra Norsk
Tannvern er teksten fra brosjyren designet på en roll-up. Godt egnet
til plassering i venterom på klinikker – eller på stands der temaet
profileres.
Roll-upen er enkel å ta med seg og enkel å sette opp. Den leveres komplett med
stativ og bæreveske. Format oppstilt er 85×200 cm, og prisen er kr. 2 250,-. Benytt
bestillingsskjemaet på www.tannvern.no. Art. nr 117 ligge runder DRIKK VANN
4 Munnpleien nr 1/2013
MUNNpleien
nr 1/2013 Årgang 96
ISSN 0047–8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
Norsk Tannvern
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon / sms 917 45 049
Redaktør: Daglig leder, tannpleier
Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Klinisk ernæringsfysiolog
Kaja Marie Helland-Kigen,
folkehelsekoordinator, tannpleier
Line Schrøder Karlsen og tannlege
Reidun Stenvik
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 395 kr/år
Institusjoner 750 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes som
uttrykk for Norsk Tannverns syn.
Ettertrykk er tillatt når kilde og
forfatter oppgis
Grafisk design og produksjon:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 1, 2013 – Årgang 96
• Ny folkehelsemelding s. 2–3
• Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten s. 6–7
• Tannvernseminar 2013 s. 16–19
Fra ord til handling…
Du sitter nå med Munnpleien nr.
1, 2013, årgang 96 i hånden. At det
virkelig dreier seg om årgang 96,
gir rom for ettertanke og ydmyk
refleksjon. Et tidsskrift med en nesten
hundre år lang tradisjon sier noe om
at budskapet er vel verdt å lytte til;
mye kunnskap, ulike
erfaringer og et solid
samfunnsoppdrag er
formidlet og forvaltet
gjennom disse årene.
Dette forplikter, og
en av utfordringene
framover er hvordan
Munnpleien skal finne
sin plass i en digital
medievirkelighet.
Munnpleien er en
viktig bidragsyter
til formidling av
informasjon og kunnskap om
folkehelsearbeid og -aktiviteter,
samhandling og tverrfaglig arbeid
rundt om i hele landet, og er sånn med
på å skape samhørighet, fellesskap og
optimisme på dette feltet. Utviklingen
av www.tannvern.no har hatt høy
prioritet det siste året. Å videreutvikle
nettstedet blir en av hovedoppgavene
til Norsk Tannvern framover. Nettet
gir nye muligheter med ubegrenset
plass og mange lenkemuligheter,
og brukermedvirkning gir rom for
innspill, involvering og engasjement.
Det å finne sin plass i dette spennet
mellom det tradisjonelle og det
framtidsrettede, blir en av mange spennende oppgave for det nye styret
i Norsk Tannvern i samarbeid med
daglig leder. Det er oppgaver som vi
må løse med respekt, teft og kløkt.
Norsk Tannvern har nok en gang
gjennomført et meget vellykket
seminar. Tittel på seminaret var «Fra
ord til handling», og det var lagt vekt
på å vise gode praktiske eksempler på
samhandling ute i tannhelsetjenesten.
Et varemerke for disse seminarene er
gode og inspirerende foredragsholdere
som engasjerer deltagerne og gir ideer
til videre arbeid lokalt. Årets seminar
innfridde også her og formidlet
mange gode samhandlingseksempler
fra hele landet som synliggjør
at tannhelsetjenesten virkelig er
på god vei fra ord til handling.
Seminarkomiteen fortjener stor ros
for sin innsats med planlegging og
gjennomføring av seminaret. God helse – felles
ansvar er tittelen på
folkehelsemeldingen
som regjeringen lanserte
i slutten av april. Norsk
Tannvern var tydelig til
stede ved lanseringen,
og ved nettopp å være
tydelig og synlig på
arenaer hvor folkehelse
diskuteres, kan Norsk
Tannvern bidra som
medspiller og pådriver.
«Helse henger sammen
med hvordan vi innretter samfunnet. I
Folkehelsemeldingen legger vi til rette
for at det skal bli lettere å ta sunne valg»
sier helseminister Jonas Gahr Støre.
Det skal spesielt legges vekt på tiltak
rettet mot barn og unge. En ambisjon
er at en sterkere faglig forankring av
folkehelsearbeidet skal bidra til bedre
resultater og mer effektiv ressursbruk.
Kunnskapsbasert folkehelse skal gi
god kunnskap om befolkningens
helsetilstand, god kunnskap om
årsakssammenhenger og god kunnskap
om effekten av forebyggende og
helsefremmende tiltak. Et nyttig verktøy til planlegging,
gjennomføring, evaluering og
rapportering av folkehelseprosjekter i
tannhelsetjenesten er en mal/sjekkliste
som er utarbeidet på oppdrag fra
fylkestannlegene i samarbeid med
Norsk Tannvern og med tilskudd
fra Helsedirektoratet. Dette
arbeidet ferdigstilles i disse dager,
og vil kunne bidra konstruktivt til
kunnskapsoppbygging om folkehelse i
tannhelsetjenesten.
Berit Binde
FOTO: opplysningskontoret for
meieriproukter (melk.no)
M unnpleien
nr
1/2013
5
Prosjektarbeid i tannhelsetjenesten
– Tannhelsetjenesten må bli flinkere til å presentere hva vi er
gode på – og kan bidra med. Vi skal ikke slutte med de «små»
tingene som f.eks. Vanndag og Tobakksfri dag, men nå må vi i
større grad konsentrere oss om utfordringene, sier overtannpleier
Eva Rydgren Krona og folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen.
Siden 2012 har de vært engasjert av
Fylkestannlegenes arbeidsutvalg
for å foreta en kartlegging av
hvordan folkehelsearbeidet drives
i tannhelsetjenesten i fylkene. Og
med bakgrunn i resultatet utarbeide
en veileder for planlegging av nye
folkehelseprosjekter.
vår undersøkelse at det er skjedd
svært mye på disse fire årene. Blant
annet er folkehelsearbeid et eget
ansvarsområde i alle fylker. Flertallet
har en folkehelsemedarbeider med
faglig ansvar for området, men et av
hovedfunnene i undersøkelsen er at
det mangler kompetanse på prosjektplanlegging og på dokumentasjon av
gjennomføring og resultater.
Mye er skjedd siden 2008
– Vår kartlegging er en videreføring av den tannpleier Vibeche
Furrebøe Levsen gjorde for Helsedirektoratet i 2008. Sammenlignet
med denne kartleggingen viser
Kvalitetssikret kartlegging
– Tiril Willumsen fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst hjalp
oss med å finne et godt kartleggingsverktøy. Vi benyttet SQUIRE retningslinje som utgangspunkt. Retningslinjen
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
HISTORIKK
2007 – Stortingsmelding nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial
utjevning. Framtidas tannelsetjenester. Her pekes det på at tannhelsetjenesten har
et stort potensial som deltaker i det generelle folkehelsearbeidet og at det derfor bør
videreutvikles og utnyttes mer optimalt.
2008 – Helsedirektoratet engasjerte tannpleier Vibeche Furrebøe Levsen til å foreta
en Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens engasjement i folkehelsearbeidet
(kan lastes ned www.helsedirektoratet.no/publikasjoner). Hun konkluderte bl.a. med
at «Hierarkiet i tannhelsetjenesten er ikke godt når det gjelder å få til endring og
utvikling. Likevel er jeg imponert over hvor mange flinke folkehelsemedarbeidere det
er. Det er et utrolig mangfold, og alle har noe å bidra med. Alle vil gjerne dele og ta
imot erfaringer fra andre». Seniorrådgiver Liljan Smith-Aandahl uttalte: «Det er helt
tydelig at vi her har satt i gang en prosess der fylkene både lærer av hverandre og hvor
oppmerksomheten har resultert i økt status for folkehelsearbeidet.»
2012 – Med støtte fra Helsedirektoratet initierte fylkestannlegene en ny kartlegging.
Overtannpleier Eva Rydgren Krona (Buskerud) og folkehelserådgiver Line Schrøder
Karlsen (Østfold) ble engasjert for å finne ut hva som var gjort av prosjekter og tiltak
siden 2008 – og for å se hvordan man kan få til en bedre samordning.
2013 – Mal for prosjektplanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av
folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten i fylkene utarbeides.
6 Munnpleien nr 1/2013
er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og brukes for
rapportering av formelle, planlagte
studier som har som mål å vurdere
effekten av tiltak for å bedre kvalitet og
sikkerhet i helsetjenesten, forteller Eva
og Line.
Mye håp og tro…
Fjorten fylker sendte inn til sammen 81
prosjekter/tiltak med en variasjon fra
ett til 24 prosjekter/tiltak per fylke.
– Mange prosjekter og tiltak er
resultat av tro, håp og lyst, snarere
enn gjennomtenkt planlegging med
bakgrunn i reelle utfordringer. Det er
også stor usikkerhet med hensyn til hva
som er tiltak og hva som er prosjekt.
Ifølge en definisjon fra Universitet
i Oslo er et prosjekt en aktivitet
som er av et bestemt omfang, har
en tidsbegrensning og som det skal
redegjøres for faglig og/eller økonomisk.
Et prosjekt skal kunne munne ut i et
tiltak, det vil si inngå i ordinær drift.
Vårt mål er at folkehelseprosjekter/
tiltak i tannhelsetjenesten skal
planlegges og gjennomføres slik at
effekten kan evalueres! Det må være
et krav når offentlige midler forvaltes,
mener Eva og Line.
har derfor valgt å lage dette som en
mal/sjekkliste – et hjelpemiddel for
prosjektplanlegging, gjennomføring og
vurdering/evaluering.
Dokumentasjon er viktig for å
kunne dele gode og mindre gode
opplevelser, så ikke alle trenger å
gjøre de samme erfaringene. Malen/
sjekklisten er også et nyttig verktøy for
rapportskriving, mener Eva og Line.
Mal/sjekkliste
– Fylkestannlegene ønsket at denne
«veilederen» skulle legge vekt på
hvordan prosjekter skal planlegges
og gjennomføres, slik at effekt kan
evalueres, og dermed bidra til at kunnskap om hva som virker, bygges opp.
Helsedirektoratet, som har støttet
prosjektet økonomisk, har strenge
regler for utforming av veiledere. Vi
Hva kjennetegner prosjekter/tiltak
i tannhelsetjenesten?
•
Mange prosjekter/tiltak, stort
engasjement
• Gode intensjoner
• «Håp og tro»
• Lyst til å jobbe med akkurat
denne gruppen
• Faglig og klinisk erfaring
• Mest tiltak, ofte kalt prosjekt
• Uklar forankring
• Vanskelig målbare, mangler
vurdering og evaluering
• «Happening»
• Liten samordning/samhandling
mellom fylkene, med gode unntak
Kilde: Evaluering av folkehelsetiltak i
tannhelsetjenesten 2012
Obligatorisk ved prosjektarbeid
– Målet er at denne malen skal være
obligatorisk ved alle nye folkehelseprosjekter i Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge – og en forutsetning
for at man skal kunne søke om eksterne
midler.
Alle punktene i malen skal vurderes
ved oppstart av prosjektplanlegging. Det
er ikke sikkert alle punkter er aktuelle,
men det er viktig at man har tatt stilling
til om de er nødvendige for akkurat dette
prosjektet. Vi mener også at malen vil
være et nyttig hjelpemiddel i planlegging
av tiltak, ikke bare prosjekter.
Dette verktøyet gjør det ikke
mer komplisert å starte prosjekter.
Tvert om. Det blir enklere fordi
man har sjekkpunktene og man får
gjennomtenkt målsettingen med
prosjektet/tiltaket, sier Eva og Line.
Fortsatt rom for småprosjekter
– Vi skal ikke slutte å gjøre de «små»
lokale tingene som f.eks. markering
av Verdens vanndag og Verdens
Tobakksfrie dag, men vi må i større
grad konsentrere oss om utfordringene
når vi tenker folkehelseprosjekter
i tannhelsetjenesten. Og vi må bli
flinkere til å vise hva vi er gode på og
dele kunnskapen vår med andre.
Bygge database på nettet
– Fremtidige prosjekter skal bidra til en
mer systematisk kunnskapsoppbygging
i tannhelsetjenesten.
Gode prosjekter skal legges inn i en
database, slik at andre som ønsker «å
gjøre noe», kan søke for å finne ut om
noe er gjort på dette området tidligere
og om det er verdt å ta lærdom av dette
– eller kopiere for eget formål.
Planen er å legge malen ut på nettsidene til Helsedirektoratet og Norsk
Tannvern. Men også hjemmesidene
til tannhelsetjenesten i alle fylkeskommuner og kompetansesentrene bør
ha en lenke til denne siden.
Med bedre prosjektplanlegging
skal de tusen blomster blomstre i
tannhelsetjenesten… FOTO: ARKIV
M unnpleien
nr
1/2013
7
Sykehusprosjektet i Buskerud
TILTAK
• Kartlegge rutiner for munn- og tannstell
• Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og
barneklinikken og kommunehelsetjenesten
• Etablere rutiner for henvisning og
oppfølging
• Etablere rutiner for samarbeid og
samhandling
MÅL
• Barn og unge som ligger på avdelingen
mer enn tre dager, skal ha egen rutine
for munn- og tannstell, utarbeidet etter
gjeldende prosedyrer
• Barn og unge som har ligget på sykehus
i mer enn 14 dager, eller oftere enn
to ganger per år, skal ha henvisning til
tannhelsetjenesten på hjemstedet
• Barn og unge med kronisk sykdom eller
hyppige sykehusinnleggelser skal ikke ha
mer karies enn gjennomsnittet for sitt
årskull
• Tannhelsetjenesten skal ha tilpasset
rutiner for oppfølging av barn og unge
med kronisk sykdom eller hyppige
sykehusinnleggelser
• Tannhelsetjenesten skal ha forpliktende
samarbeid med Kvinne- og barneklinikken
• Tannhelsetjenesten skal ha
samarbeidsavtale med avdelingene og
avtale om jevnlige samarbeidsmøter
• Tannhelsetjenesten skal ha samarbeid
om undervisning og veiledning for
helsepersonell og pasienter med foresatte
• Samhandlingsrutiner skal være
implementert i daglig drift på Kvinne- og
barneklinikken og i tannhelsetjenesten
RESULTAT
• Henvisningsrutiner fra sykehuset til
tannhelsetjenesten på pasientens
hjemsted er utarbeidet og iverksatt
• Prosedyrer innen munn- og tannstell er
utarbeidet og iverksatt
• Jevnlig rapportering fra tannhelsetjenesten om henviste pasienter fra
sykehuset er gjennomført
• Det arbeides med rutiner for oppfølging
av henviste pasienter fra sykehuset til
tannhelsetjenesten
• Undervisning og veiledning for
helsepersonell og pasienter med foreldre/
foresatte ved Habiliteringssenteret og på
Barneavdelingen er satt i system
• Samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og helseforetaket er under
utforming
• Som et resultat av prosjektet er tannpleier
jevnlig tilstede på Barneavdelingen
8 Munnpleien nr 1/2013
Bedre tannhelse
for barn i sykehus
Etter tre år er «sykehusprosjektet» i Buskerud avsluttet. Fra 1.
januar 2013 er det etablert prosedyrer som bidrar til at barn
innlagt på sykehus får oppfølging og henvisning for å ivareta sin
munn- og tannhelse.
Tekst: Trine Suphammer
–Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF
har gjennom samarbeid med bl.a.
helsestasjonstjenesten, prosjektarbeid
og egen statistikk avdekket et behov
for ekstra oppfølging av barn med
kroniske sykdommer og/eller hyppige
og langvarige sykehusinnleggelser.
Vi har også sett at det er nødvendig
med forpliktende samarbeids- og
henvisningsrutiner mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er også understreket
gjennom politiske føringer og lovverk,
ikke minst i St.meld.nr. 35 (2006–
2007) Tilgjengelighet, kompetanse og
sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester som sier at det er et
stort behov for kunnskapsoppbygging
når det gjelder tannhelsetjenester
til pasienter på sykehus, forteller
tannpleier Eline Juel Bjørkvik.
Hun har vært prosjektleder
for «Sykehusprosjektet» med den
fulle tittelen Samarbeid mellom
Barneavdelingen og Habiliterings-
senteret Vestre viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Det ble startet
i 2010 og er et kvalitetsutviklingsprosjekt
rettet mot unge pasienter, deres foresatte,
helsepersonell og medarbeidere i
tannhelsetjenesten. Prosjektet var
planlagt med to års varighet, fra januar
2010 – januar 2012, men på grunn av
omorganisering ved helseforetaket
ble prosjektet utvidet med et år, med
prosjektavslutning 31. desember 2012.
Prosjektrapporten er under utarbeidelse
og vil foreligge i løpet av første halvår
2013.
Samtlige mål innfridd
Prosjektet har vært gjennomført
etter malen for prosjektarbeid som
er omtalt på side 6 og 7 med en klar
fremdriftsplan ut fra tiltak, mål og
resultat. – I løpet av prosjektperioden
er samtlige mål innfridd og det er
etablert prosedyrer og rutiner i daglig
drift både på Barneavdelingen og ved
Habiliteringssenteret for å forebygge
tann- og munnhulesykdommer hos de
unge pasientene. En tannpleier er nå
jevnlig tilstede på Barneavdelingen
Opplæringsprogram
– Prosjektet har også avdekket behov
for oppfølging av rutiner internt i
tannhelsetjenesten, likeledes økt
behov for kompetanseoppbygging
om barn med spesielle behov.
Derfor er det under planlegging et
opplærings- og veiledningsprogram
for tannhelseteamet, blant annet en
undervisningsfilm i samarbeid med
Norsk Tannvern, forteller Eline.
Prosjektleder Eline Juel Bjørkvik og
«Sykehusprosjektet« mottok i 2011
Zendiumprisen. Nå blir det både ISOsertifisering og film.
Foto: Trine Suphammer
ISO-sertifisering
– I løpet av prosjektperioden har
det vært stor interesse fra ulike
samarbeidspartnere, blant annet
fra andre helseforetak og øvrig
tannhelsetjeneste. Tannhelsetjenesten i
Buskerud FKF ønsker nå å prøve ut ISO-
sertifisering som en pilot. Standariserte
prosedyrer skal bidra til systematisk
kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i
Den offentlige tannhelsetjenesten, slik at
barn innlagt på sykehus får henvisning
og oppfølging for å ivareta tann- og
munnhelse, forteller Eline.
Både helsepersonell og foresatte
veiledes for å forebygge tann- og
munnhulesykdommer hos barn med
kroniske sykdommer og barn med
hyppige eller lange sykehusinnleggelser.
(Illustrasjonsfoto) Foto: TORBJørn Tandberg
Zendium-prisen
Prosjektet har mottatt årlig
tilskudd fra helsemyndighetene.
Samarbeidsprosjektet fikk Zendiumprisen på kroner 50.000 i 2011. I
begrunnelsen for utdelingen sto det
blant annet: «I forhold til de traumer
disse barna og unge er til behandling og
rehabilitering for, kan deres tannhelse
både bli glemt og forsømt, med de
følgetilstander dette medfører for den
enkelte i voksen alder. Dette har årets
prisvinner angrepet på en grundig og
systematisk måte.»
Prosjektbeskrivelsen finnes på
www.bfk.no/tannhelse under fanen
prosjekter og tiltak. Der vil man også
kunne lese mer om bakgrunnen og
samarbeidspartnerne i prosjektet.
En tannpleier er nå jevnlig tilstede
på Barneavdelingen ved sykehuset i
Buskerud. (Illustrasjonsfoto)
Foto: TORBJørn Tandberg
M unnpleien
nr
1/2013
9
Munnstellkort
har vandret
nordover….
MUNN
STELL
- dagli
ge rut
iner
Tennene
Fjern st
ør
matrest re
er.
MUN
NST
for:__
skal pu
sses 2
x
Bruk lit
e fluort
annkre
m.
_____
daglig.
_____
Kort nr
_____
Puss te
nnene
tannkj
langs
øt
innside tet på utside
og på ty
og
ggefla
ter.
. 1 – Eg
____
P
ne tenn
er
Legg
sidele pasiente
n
(unng ie hvis m i
u
å asp
irasjo lig
n
).
Flaske
kost el
le
stikke
mellom r tanntennen
e.
mu
el
Ko
K
ommen
___
______
tarer:
______
___
______ Mun
______
_
n
_
h
_
u
_
_ le
______
gly ___n_s_m_ø
__Kor
______
__
______
Fluortab
______cerol blan_dre_s med
______ rutiner
lettMUNNSTELL
______ ing.
- daglige
for:__________________
(0.25m
_
tygges
_
_
_
g)
_
_
_ _ _ __ _
eller su
ge
_
s
(evt. kn
______
uses).
_
Børst
tungen
ved
evt. be
legg.
Leder for Utviklingssenter for hjemmetjenester i
Finnmark, Kathrine Strønen, forteller til Munnpleien at
MU
munnstellkortene som ble utviklet i Bergen for mer enn tiNNSTELL - daglige r
utiner
for:__
_____
år siden, er et viktig element i prosjektet Bedre munn- og
_____
_____
____
tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten. Hovedmålet
for prosjektet er å lage en munn- og tannhelsekoffert med
opplæringsverktøy som kan brukes innen pleie og omsorg.
Kommentarer:
Protesen skylles etter hvert måltid.
Stener
ud/Str
DOF, Ui and
B
Kort nr
. 2 – Eg
ne tenn
Tennene
skal purengjøres
Protesen
Gammelt festemiddel
sses 2
x daglig
minst en gang daglig
fjernes før evt.
.
med protesebørste og
påføring av nytt.
f.eks. Zalo. Skyll godt.
Ta ut de
lprotese
n.
Tekst: BENTE STUVESETH og
Reidun Stenvik
– Gjennom mange år har Finnmark
hatt dårligere tilgang på tannhelsepersonell enn resten av landet, og det
har ført til at tannhelsen, spesielt blant
eldre, er dårligere enn landsgjennomsnittet. Men stadig flere har egne tenner
og ønsker å beholde sine tenner livet ut.
Fordi munnen regnes som et «privat»
område, kan det være vanskelig å tilby
eller be om hjelp til munnstell. Med
bedre kunnskap og hjelp til daglig
munn- og tannstell, vil flere kunne
beholde tennene sine og forebygge
sykdom og skade i munnhulen, sier
Strønen.
10 Munnpleien nr 1/2013
Børst
tungen
ved
evt. be
legg.
Rengjør
delpro
te
protes sen med
ebørst
e og
f.eks.
Zal
Skyll go o.
dt.
Prosjektmidler
På denne bakgrunn har utviklingssenteret fått tilskudd fra Helsedirektoratet i 2012 og 2013 til pilotprosjektet
Bedre munn- og tannhelse for brukerne
i hjemmetjenesten. Prosjektet har også
mottatt midler fra Tannhelsetjenesten
i Kirkenes, Sør-Varanger kommune og
Utviklingssenter for hjemmetjenester
i Finnmark, se eget oppslag om
Bedre munn- og tannhelse for brukerne i hjemmetjenesten.
Foto: Karin E. Svendsen, Fagbladet
Fjern st
ør
matrest re
er.
er og de
lprotese
Fjern matrester.
Børs
e
Protesene bør være ute om natten.
Bruk lit
fluortan e
Puss te
nkrem.
__________________________________________________________
tannkj nnene langs
øttet
Flaske
og inns på utside
kost el
__________________________________________________________
ide
ler
tannst
ikke m
tyggef og på
ellom
later.
tennen
e.
Komm
entare
______
r:
______
______
_
_
______ og
_
_
______for sykehjem
Fluortab Utviklingssenter
_
lett (0
_
______
.25
tygges
Kort nr
______
______
eller su mg)
_
__
_
_
ges
______ rutiner for:__________________
(evt. kn
hjemmetjenester. Utgangspunktet
MUNNSTELL
- daglige
_
uses
______
).
___
er metoderProteser
for forebygging
ikke
skal ikke benyttes av –
bevisstløse/svært
syke pasienter.
behandling
Stener
ud/Str
DOF, Ui and
B
Epikrise og munnstellkort
– Det som er spesielt med dette
prosjektet,
er prosedyren
samarSmør lepper og for Bruk
Børs
låsbar pinsett og
Legg
pasienten i
munnviker med vaselin
forsikt
tupfer fuktet m/f.eks.
sideleie hvis mulig
beidet
med tannhelsetjenesten.
eller leppepomade.
tannkre
H O . Rens hele munnhulen.
(unngå
aspirasjon).
tupfere v/behov.
liten t
Brukere av hjemmesykepleieSkift
som
Kommentarer:
har rett til gratis tannbehandling hos
________________________________________
Den offentlige tannhelsetjenesten,
________________________________________
innkalles til tannklinikken
og
________________________________________
Munnhulen
smøres med
gjennomgår
undersøkelse og ordinær
glycerol blanding.
behandling. Når behandlingen er
sluttført, skriver tannpleier eller
tannlege en epikrise og legger ved
korrekt munnstellkort med individuelt
tilpassede tilleggsopplysninger. Vi
bruker munnstellkortene etter modell
fra Hordaland
Pasienten tar med seg epikrise og
munnstellkort hjem, og disse følger
brukeren og legges inn i journalen som
en tiltaksplan. Munnstellkortet blir
hos brukeren, og uansett hvem som
kommer på vakt, vil vedkommende
vite eksakt hva som skal gjøres for eller
sammen med brukeren, sier Kathrine
Strønen.
2
2
Tannkontakter
En ordning med tannkontakter er
etablert; dette er personell som har fått
særlig opplæring av tannhelsetjenesten
og er et bindeledd mellom ansatte
____
____
TELL
Sten
- da
glig
Prot
eser
skal
ikke
e ru
tiner
beny
ttes
a
Smø
unnv r lepper
ike
og
ller le r med va
se
ppep
omad lin
e.
omm
enta
r
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
_
____
____
erud
DOF /Strand
, UiB
for:
____
____
v bev
Ko
____
isstlø
____rt nr. 4 - Seng
se/s
vært
____ eliggende
syke
_
pasie
nter
.
Bruk
tup låsbar p
H2 O fer fukt insett o
et m
g
2. R
Skif ens hele /f.eks.
t tup
m
fere unnhule
n
v/be
hov. .
Børs
t te
orsik
er:
nnen
____
tann tig med e
____
krem
ørlit
e
_
p
_
å
li
_
t
en
____
en ta
____
nnbø myk,
____
____
rste
_
_
_
_
.
3 - Helprotese
____
_
_
_rt_nr.
_
_
____
____
____
____ _____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
____
___
____
____
____
_
f
Sten
erud
/
DOF Strand
, UiB
st tungen ved
evt. belegg.
_________
_________
Stenerud/Strand
DOF, UiB
i pleie- og omsorgstjenesten og
tannhelsetjenesten. Tannpleier Linda
Lissner er kontakten til Kathrine
Strønen i Sør-Varanger,
Alle faglærte pleiere får opplæring,
slik at alle kan følge stellerutinene,
og det blir gitt ekstra munn- og
tannstellopplæring til faglærte
nyansatte innen ½ år mens ufaglærte
får opplæring ved vikariater.
Tannhelsetjenesten har ansvar for å
kvalitetssikre rutinene.
r. 4 - Sengeliggende
____
st tennene
tig med ørlite
em på en myk,
tannbørste.
________
________
________
Videreføring
I slutten av mai skal Kathrine Strønen
ha et evalueringsmøte med alle
tannkontakter og prosjektgruppen i
Sør-Varanger, som skal sette i verk en
implementeringsplan for hele SørVaranger kommune. Munnpleien ser
fram til å følge dette prosjektet ved en
senere anledning.
Stenerud/Strand
DOF, UiB
Fra undervisningssykehjem
til utviklingssentre
Kjært barn har mange navn, så det
er ikke alltid lett å være oppdatert.
Da Munnpleien skulle skrive om
et munn- og tannhelseprosjekt i
Finnmark, oppdaget vi at prosjektet
foregikk i regi av Utviklingssenter for
hjemmetjenester i Finnmark. Vi har
tidligere skrevet om undervisningssykehjem, og mye kunne tyde på at
utviklingssentrene har tilsvarende
oppgaver. Dette måtte vi finne ut av.
Det er nå ti år siden Munnpleien første
gang rapporterte fra et undervisningssykehjem, og det skyldtes at Norsk
Tannvern hadde fått Extra-midler til
det Bergensbaserte prosjektet
67 + og rett til tannhelse. Et delprosjekt
var å undersøke om nye rutiner og
opplæring av personalet kunne bedre
tann- og munnhelsen hos beboere i
sykehjem. Og dette foregikk altså på
Fyllingsdalen sykehjem hvor blant
annet munnstellkort allerede var tatt i
bruk.
Mye har vært skrevet om prosjektet
og sykehjemmet, som etter hvert
fikk navnet Løvåsen sykehjem,
Undervisningssykehjem (USH). Siste
gang var i 2008 da filmen Munn- og
tannstell for eldre og langtidssyke,
produsert på Løvåsen for Norsk
Tannvern, ble presentert. Den gang
var det seks undervisningssykehjem
i Norge som fikk tilskudd over
statsbudsjettet (se Munnpleien nr. 2,
2008 på www.tannvern.no).
USHT – nok en ny forkortelse
Navnet bak forkortelsen er
Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester, en «nasjonal satsing
www.utviklingssenter.no
som skal bidra til gode pleie- og
omsorgstjenester i kommunene».
Dette kan vi lese på nettstedet www.
utviklingssenter.no, og der står det
også at det er tilskuddsfinansiert
av Helsedirektoratet og at den
er en videreføring av satsingen
«undervisningssykehjem». I hvert
fylke skal det være to utviklingssentre
– ett for sykehjem og ett for
hjemmetjenester.
Visjonen for satsingen er:
«Utvikling gjennom kunnskap»,
og hovedmålet er følgende:
«Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester er pådriver for
kunnskap og kvalitet i sykehjem og
hjemmetjenester i fylket.»
Å være pådriver er et ord som
går igjen, sammen med stimulere,
understøtte og tilrettelegge. Positivt
ladede ord alle sammen, og når det
kanskje kan følge penger med, er det
sikkert lurt av tannhelsetjenesten å
holde kontakt med sentrene i sitt fylke.
Du finner informasjon om sentrene i
alle fylker på nettstedet.
NYTTIGE LENKER
http://www.utviklingssenter.no/munn-og-tannhelse.5081984-179650.html
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse-_og_omsorgstjenester_i_kommunene/morgendagens-omsorg.html?
id=723127
UHT Finnmark samarbeider med hjemmetjenesten i Sør-Varanger kommune og Finnmark Fylkeskommune ved
Tannklinikken i Kirkenes i dette prosjektet. Hovedmålet til Utviklingssentrene er å være pådrivere for kunnskap og
kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester og følge opp nasjonale føringer.
Munnstellkortene kan lastes ned fra http://www.utviklingssenter.no/kort-for-munn-og-tannstell.4914510.html
M unnpleien
nr
1/2013
11
Fylkestannlege i Buskerud, Berit Binde, ny styreleder i Norsk Tannvern
Ingen tilfeldighet
at foreningen har
overlevd i mer
enn 100 år!
– Leser du Reisen til Helseland, skjønner du godt hvorfor Norsk
Tannvern har overlevd mer enn 100 år. Vi som overtar i dag
har en stor arv å ivareta, sier Berit Binde. 20. mars overtok
fylkestannlegen i Buskerud vervet som styreleder i foreningen.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Berit Binde har sittet to år som
nestleder og overtar etter Turid
Album Alstad som har vært styreleder siden hun etterfulgte Reidun
Stenvik i 2009.
Det er ikke første gang Berit Binde
følger i Turids spor. Da Turid ble
fylkestannlege i Buskerud overtok
Berit jobben hennes som overtannlege
i Drammen. Da Turid pensjonerte seg
fra fylkestannlegestillingen, ble Berit
tilsatt i stillingen.
Følg med på
utviklingen av
www.tannvern.no
Sidene skal bygges
om, og nye funksjoner
vil være operative fra
høsten 2013.
12 Munnpleien nr 1/2013
Skal vi våge påstanden at Turid
har tråkket løype, så har ihvertfall
Berit preparert dem perfekt.
Tannhelsetjenesten i Buskerud har
et stort engasjement for å være en
aktiv partner i folkehelsearbeidet.
Berit Binde tilhører en ny generasjon
fylkestannleger med et hjerte som
banker varmt for tannhelsetjenestens
plass på denne arenaen.
Hun var med i det første kullet
som gjennomførte folkehelsestudiet
ved Høgskolen i Akershus (2004).
Denne våren legger hun siste
hånd på sin masteroppgave i
helseadministrasjon ved Universitetet
i Oslo med den spennende tittelen
«Tenner på tvers – kan samhandling
om oral helse reguleres?».
Til dekket bord
Berit gleder seg til å være med på å
videreutvikle Norsk Tannvern. Men
hun erkjenner at hun går til dekket
bord. Norsk Tannvern har gode aner
og 100-års beretningen Reisen til
Helseland, viser hvor betydningsfull
foreningen har vært i et historisk
perspektiv.
Men det var Reidun Stenvik, i
samarbeid med daværende daglig
leder Gerd Marit Brandt, som førte
REISEN TIL HELSELAND forteller Norsk
Tannverns 100-årige historie – et godt
bakteppe for foreningens plass i dagens
folkehelsearbeid.
Norsk Tannvern over i en ny tid. Det
ble utarbeidet en strategisk plan,
Tannvern-seminarene ble arrangert
annet hvert år – og www.tannvern.no
ble etablert.
STRATEGIEN ER LAGT: Norsk Tannvern skal være på alle arenaer der det snakkes om
folkehelse, sier den nye styrelederen i Norsk Tannvern, Berit Binde (t.v.). Turid Album
Alstad er trygg på at Norsk Tannvern vil markere seg enda sterkere på disse arenaene
under Berits ledelse.
Tannvern gjennom feiringen av sine
100 år. Seminaret Fremtiden er nå
– vil du være med så heng på… viste
hvor tidsaktuell 100-åringen var.
Og ja, de har «holdt trøkket
oppe». I mars i år ble et nytt
seminar gjennomført. Fra ord til
handling. Tannhelsetjenestens rolle
i samhandlingsreformen samlet
rekorddeltakelse.
Turid er meget optimistisk når
det gjelder Tannvernets nye ledelse.
– De er midt i sin mest aktive yrkesperiode, noe jeg tror er viktig for
evnen til å kunne omstille seg i en tid
hvor så mye skjer – og det skjer fort,
sier Turid.
Samarbeidet med Helsedirektoratet gjorde foreningen i stand til
å initiere flere store prosjekter og
Norsk Tannvern ble oppgradert til en
betydelig helsepolitisk aktør.
Har «holdt trøkket oppe»
Da Turid Album Alstad overtok
som styreleder i 2009 sa hun til
Munnpleien: – Jeg skal ikke si «hoppe
etter Wirkola», men det skal litt
til å følge opp det arbeidet som er
nedlagt de siste 10 årene. På den
annen side er mange spor nå gått opp
– utfordringen blir «å holde trøkket
oppe». I tråd med Tannvernets visjon
skal vi fortsatt være synlige og bidra
til god folkehelse ved å arbeide for
at befolkningen har kunnskaper,
ferdigheter og holdninger som setter
dem i stand til å opprettholde en god
tannhelse hele livet.
I 2010 gikk også Gerd Marit
Brandt over i pensjonistenes rekker,
og Turid ansatte Bente Stuveseth som
daglig leder. I 2011 ledet de Norsk
Ny strategiplan
Da Berit Binde ble ny styreleder,
fikk hun også med seg en ny
strategiplan. Den nye planen
understreker i enda sterkere grad
at Norsk Tannvern skal være et
senter for kunnskapsformidling – et
idésenter for alle som har behov for
informasjon, veiledning og materiell
til bruk i arbeidet for god folkehelse.
– Vi skal fortsatt være synlige.
Jeg har med meg et styre som viser et
bredt mangfold i folkehelseatsingen
og som har kunnskap når det gjelder
nye medier, sier Berit Binde.
Folkehelsemeldingen
På sitt bord har hun også en rykende
fersk folkehelsemelding der tannhelse
har fått god plass. Tannhelsens plass i
folkehelsearbeidet kommer tydeligere
frem i denne meldingen enn hos
forgjengerne. – Det skal vi følge opp,
sier Berit og er sikker på at hun også
får med seg fylkestannlegene. – Nye
føringer og nytt lovverk bidrar til at
fylkestannlegene må ha en langt mer
aktiv tilnærming til folkehelsearbeidet
enn tidligere, sier hun.
Digital fremtid
De siste to årene har www.tannvern.
no vært i stadig utvikling med
målsetting om å være en portal for
tannhelsetjenestens folkehelsearbeid.
Stadig mer materiell blir lagt ut for
gratis nedlasting, blant annet er
Tannvernets temabrosjyrer «Pass og
puss fra første tann», «Første besøk på
tannklinikk», «Erosjonsbrosjyren» og
«Tannpleie i eldre år» oversatt til 26
språk og lagt ut på nettstedet.
Berit Binde er opptatt av å følge
opp dette arbeidet. – Det er viktig at
vi treffer riktig når vi utvikler nytt
materiell. Jeg er åpen for enda større
satsing på digitalt materiell. Det gir
større fleksibilitet, og vi kan hele
tiden være oppdaterte.
NORSK TANNVERNS STYRE 2013–2014: Fra venstre Hilde Aga (leder
Norsk Tannpleierforening}, Camilla Hansen Steinum (president i Den norske
tannlegeforening), Jie-Yuan Wu (tannlege, privatpraksis Moss), den nye styrelederen
Berit Binde (fylkestannlege i Buskerud), Grete Brudeseth (overtannpleier, Oslo) og ny
nestleder Rigmor Moe (folkehelsekoordinator, Akershus).
M unnpleien
nr
1/2013
13
Vi trenger Norsk Tannvern
Sier Bjørn Horgen Ellingsen og er ikke i tvil. Han tvilte heller aldri på valget av studium; tannlege
skulle han bli. Nå er han i ferd med å forlate både tannhelsetjenesten, Norsk Tannvern og alle
sine verv innen feltet. Han har gått gradene i Den offentlige tannhelsetjenesten og pensjonerer
seg fra stillingen som direktør i Tannhelsetjenesten i Oslo kommune. Han har sittet i Norsk
Tannverns styre i til sammen 10 år, han har representert fylkestannlegene i kontaktutvalget og har
avsluttet sitt engasjement i NTv som leder av valgkomiteen. Men fortsatt er han styreleder både i
Tannhelsetjenesten i Buskerud og i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ).
Tekst: REIDUN STENVIK
foto: BENTE STUVESETH
Bjørn Horgen Ellingsen er invitert på
lunsj i Norsk Tannverns lokaler og
ankommer smilende og påskebrun.
– Dette var hyggelig, sier han og ser
seg fornøyd rundt. – Jeg har vært på
mange møter her, både i styret og
i kontaktutvalget, og jeg er ikke et
øyeblikk i tvil om at Norsk Tannvern
spiller en viktig rolle for å fremme
befolkningens tannhelse og dermed
også den totale helsen.
Fylkestannlegene som støttespillere
Da Bjørn Horgen Ellingsen kom inn i
styret som varamedlem i 1997, var det
bare to år siden Norsk Tannvern var
blitt omorganisert. En del av «pakkeløsningen» var at Tannlegeforeningen
og fylkestannlegene hadde forpliktet
seg til å bidra til driften. For fylkenes
del skulle bidraget knyttes til folketallet
med x antall øre per innbygger, og
begrunnelsen for dette var at Den
offentlige tannhelsetjenesten kunne
få Norsk Tannverns hjelp til å utføre
forebyggende arbeid overfor hele
befolkningen, slik loven pålegger dem.
– Jeg husker at noen fylker var litt
skeptiske til Norsk Tannvern og mente
at de kunne klare seg selv. Jeg tror jeg
har vært talsmann for Tannvernet i
fylkestannlegekollegiet, og i dag er det
bred enighet om at foreningen er en
viktig aktør i folkehelsearbeidet. Det må
jo være fornuftig at vi har et nasjonalt
organ som tar seg av blant annet
produksjon av materiell til bruk ute i
tannhelsetjenesten. Istedenfor at man
skal sitte på hver sin tue og lage noe hver
for seg, sier Horgen Ellingsen.
Fra Buskerud til Botswana og tilbake
Selv om Bjørn avslutter sin karriere
i Oslo, er han for mange forbundet
med Buskerud der han har vært både
14 Munnpleien nr 1/2013
“I dag er det bred
enighet om at
Norsk Tannvern
er en viktig aktør i
folkehelsearbeidet”
distriktstannlege i daværende Folketannrøkta, overtannlege og senere
assisterende fylkestannlege. Og da er det
kanskje ikke så merkelig at han har vært
opptatt av forebygging, for Buskerud er
et fylke med lange tradisjoner på dette
feltet. Han har også vært fylkestannlege i
Vestfold som har hatt mange spennende
prosjekter knyttet til helsefremmende
og forebyggende arbeid. Noen husker
kanskje Helsedirektoratets toårige
prosjekt i Nord-Troms og Vestfold
rundt 1990, som ble igangsatt for å
finne ut om man kunne effektivisere
tannhelsetjenesten ved at tannpleier
sto for screeningen av pasientene. Konklusjonen var at økt delegering av
arbeidsoppgaver til tannpleier ga økt
produktivitet og reduksjon av utgiftene
uten at det gikk ut over kvaliteten
på tjenesten. Her var Vestfold et
foregangsfylke, og i dag er det allment
akseptert at tannpleiere skal ha en
førstelinjerolle i tannhelsetjenesten.
– Men du har ikke bare holdt deg til
norsk tannhelsetjeneste – på slutten av
1980-tallet dro du til Afrika. Det må du
fortelle litt om, sier vi.
– Det var ren eventyrlyst som lå
bak, men det var utrolig lærerikt å være
med på å lede en treårig utdanning av
tannterapeuter i Botswana. Utdanningen
var samfunnsodontologisk basert, og vi
startet derfor med at studentene foretok
en samfunnsanalyse av en landsby for
å finne ut hva slags tannhelsetjenester
befolkningen trengte. Fordi det var mye
fluor i drikkevannet, hadde de stort
sett ikke approksimalkaries (hull på
sideflatene), og opplæringen kunne
dermed «spisses» mot den behandlingen
det var mest behov for: ekstraksjon
av tenner som ikke lot seg redde og
behandling av karies i tyggeflatene.
Studentene fikk derfor en solid klinisk
utdanning på disse områdene, men
deres viktigste oppgave var å fokusere
på forebyggende tiltak ute i samfunnet.
Forebygging skulle ha prioritet foran
behandling.
Fra foretak til helseetat
Bjørn Horgen Ellingsen har sans for
foretaksmodellen. I hans tid som
fylkestannlege i Vestfold var Den
offentlige tannhelsetjenesten ennå
ikke organisert som fylkeskommunalt
foretak, men den hadde eget styre, en
slags «forløper». I Buskerud der han var
assisterende fylkestannlege 2002–2004,
var det foretak, og da han ble oppfordret
til å søke direktørstillingen for
tannhelsetjenesten i Oslo, var også den
etablert som foretak. – Det er fint å være
organisert slik, for det betyr mindre
byråkrati, og jeg har hatt noen fine år
som leder i Oslo. Tannhelsetjenesten er
velorganisert, økonomien er brukbar, og
vi har et utmerket støtteapparat. Men
nå er dette historie; fra 1. januar 2012
inngår tannhelsetjenesten i Helseetaten i
Oslo sammen med blant annet legevakt,
sosialvakt og en folkehelseavdeling,
forteller han.
– I disse «samhandlingstider» er det
vel ikke så dumt å være organisert i en
helseetat, undres vi.
– Det blir spennende å se hvordan
“Jeg støtter
foretaksmodellen
– det blir mindre
byråkrati av det”
under 20 prosent av pasientene med
hjemmesykepleie som benytter seg av
tilbudet om tannbehandling mens det
er godt over 30 prosent på landsbasis.
Det kan selvsagt skyldes at mange i
Oslo fortsetter hos sin gamle tannlege,
men nå er i hvert fall samarbeidsavtalen
mellom tannhelsetjenesten og bydelene
omarbeidet etter at en revisjon påpekte at
informasjonen om tilbudet var for dårlig.
Tro på regionale kompetansesentre
På tampen lurer vi på hva pensjonisten
skal bruke tiden sin på nå. – Jeg nyter en
fin og aktiv pensjonisttilværelse i et nytt
samboerforhold i Asker, og turer i skog
og mark er viktig sommer som vinter,
sier han og forteller at han i moden alder
har lært seg alpine ferdigheter og at han
planlegger kanoturer i indre Oslofjord til
sommeren.
“Jeg er overbevist
om at kompetansesentrene vil styrke
norsk odontologi”
det går. Den nye etaten er svært
«legevaktsentrert», og vi har behov for
å samarbeide med mange som ikke
inngår i etaten. Sykehjemmene er for
eksempel egen etat, og helsestasjonene
er bydelenes ansvar, men det er
selvsagt viktig å være i samme etat
som folkehelseavdelingen, sier han
og forteller om tannhelsetjenestens
strategiske plan for helsefremmende
og forebyggende tannhelsearbeid for
perioden 2009–2012. – Planen har
vært retningsgivende for arbeidet i
denne perioden, men Hilde Vogt Toven
som var overtannpleier inntil i høst,
fikk så mange andre oppgaver i den
nye helseetaten at arbeidet har ligget
litt nede. Derfor er det godt at Grete
T. Brudeseth (styremedlem i Norsk
Tannvern) nå er på plass som ny
overtannpleier, sier han og filosoferer
litt omkring hvem og hva som skal
være satsingsområder.
– I Oslo har vi store sosiale
forskjeller i helse, og vi har for eksempel
de dårligste tannhelseresultatene for
5-åringene, mens 18-åringene i Oslo
er best i landet. Det kan se ut som den
dårlige tannhelsen blant småbarna
skyldes den store andelen barn av
ikke-vestlige innvandrere, og at denne
forskjellen forsvinner etter hvert som
barna vokser til. Så kanskje det ikke
er grunn til bekymring? Men der
det er et stort forbedringspotensial,
er hjemmesykepleien. I Oslo er det
Fortsatt er han imidlertid styreleder
både i Tannhelsetjenesten Buskerud og i
Tannhelsetjenestens kompetansesenter
Øst (TKØ). – Jeg er gjenvalgt for to år i
Buskerud, så det gir en fortsatt tilknytning
til faget, men jeg regner med å bli avløst
ved kommende representantskapsmøte
i TKØ, sier han og gir seg så til å fortelle
om sin tro på regionale odontologiske
kompetansesentre.
– Jeg er overbevist om at sentrene vil
bety en styrking av norsk odontologi der
staten og fylkeskommunene i fellesskap
bidrar til å spre spesialistkompetanse,
etterutdanning, spesialistutdanning og
forskning. Når det gjelder TKØ ønsker
vi primært en samlokalisering med
Oslo-fakultetet, eventuelt også med
spesialavdelingen/traumeavdelingen i
tannhelsetjenesten. Dette er en vinnvinnsituasjon. Men dersom det ikke
lar seg realisere, må vi finne en annen
lokalisering.
Og til slutt får vi nok et godt råd
til Norsk Tannvern: – Det viktigste
for Norsk Tannvern er å være en
samfunnsaktør. Foreningen må være
pådriver, kontaktorgan overfor myndigheter og bygge nettverk for å fremme
befolkningens tannhelse. Det er ingen
andre i tannhelsetjenesten som på
nasjonalt nivå kan innta denne rollen.
M unnpleien
nr
1/2013
15
Tannvernseminar 2013: Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen
Norsk Tannvern
tenner på samhandling
Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen var tema da Norsk Tannvern arrangerte seminar
på Thon Hotel Opera i Oslo 12. mars. Seminaret talte vel 180 deltakere som ifølge en enkel
evaluering etter seminaret, ganske unisont slutter opp om slagordet Norsk Tannvern tenner på
samhandling. Alle foredragene kan lastes ned fra www.tannvern.no.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, tidligere fylkeslege i
Akershus, Anders Smith, la det teoretiske grunnlaget for
dagen ved sitt foredrag «Hva er samhandlingsreformen?».
– Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket om LEONprinsippet: «laveste effektive omsorgsnivå», dvs. at problemer
og oppgaver skulle løses på en forsvarlig og god måte på så
lavt nivå som mulig. Men for å finne ut hva som er LEON,
må de forskjellige nivåene snakke sammen, og det er det
samhandlingsreformen dreier seg om. Det har imidlertid
ikke alltid vært like lett. Og forholdet mellom politikere og
administrativ og faglig ledelse har vært en utfordring. Vi har
mye å samarbeide om, men premissene har vært forskjellige,
sa Smith.
Anders Smith understreket de sentrale tankene i
reformen: Vi skal skape mer koordinerte tjenester og
helhetlig pasientforløp. Vi skal forebygge mer og gi
tidligere hjelp, m.a.o. kommunale tilbud før, istedenfor
etter sykehusopphold, og innbyggerne skal få mer av den
helsehjelpen de trenger i nærheten av bosted. En større del
av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten,
og spesialisthelsetjenesten skal få større rom til å dyrke sin
spisskompetanse. Vi må forebygge mer for å reparere mindre.
Han gikk så gjennom hvordan lovverket har ivaretatt
folkehelseaspektet gjennom tidene og beskrev situasjonen i
dag. Slagordet for den nye folkehelseloven er «Helse i alt vi
gjør».
❤
INNLEDET. Anders Smith (t.h.) og Kjell Røynesdal la det
teoretiske grunnlaget for seminardagen.
Lov om sosiale
tjenesten
Lov om
kommunehelsetjenester
Ny lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester
Lov om fylkeskommunenes
oppgaver i
folkehelsearbeidet
Lov om
tannhelsetjenesten
Ny folkehelselov
LOVGRUNNLAGET. Helse- og omsorgsloven og folkehelseloven
trådte i kraft 1. janur 2013. Men fortsatt venter vi på ny lov om
tannhelsetjenesten
16 Munnpleien nr 1/2013
Avdelingsdirektør i Helse- og omsorgdepartementet, Kjell
Røynesdal, snakket om «Samhandlingsperspektivene for
tannhelsesektoren» og tok en gjennomgang av de rettslige,
økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidlene med
relevans for tannhelsetjenesten.
Når det gjelder de rettslige virkemidlene viste han til
ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny
folkehelselov – med folkehelseloven som den viktigste.
Den sier at folkehelse skal prioriteres, utjevne sosiale
helseforskjeller, sørge for langsiktig og systematisk arbeid
og bedre samordning for å fremme folkehelsen. Røynesdal
mente at den nye folkehelseloven klart slår fast at kommunen
også har ansvar for å drive oralt helsearbeid.
❤
Anders Smith og Kjell Røynesdal forlot seminaret etter
sine foredrag. Det var nok mange som hadde ønsket at de
hadde deltatt noe lenger, for nå fikk vi høre historier fra dem
som skal sette reformen ut i livet. Først ut var Roy Heine
Olsen, prosjektleder for Fem kommuner i samhandling.
Han snakket om «Tannhelse – en naturlig del av helse og
omsorgstjenesten». De fem kommunene er Engerdal, Trysil,
Stor-Elvdal, Åmot og Elverum i Hedmark.
Heine Olsen mener at lovtekstene ikke er så klare med
hensyn til tannhelse som Røynesdal hevdet. – Riktig nok
står det ganske tydelig i proposisjonen og i merknadene til
de relevante lovbestemmelsene. Det har Røynesdal selv vært
med på å skrive inn. Men de dokumentene leser jo ikke de
kommunale rådmennene, sa Heine Olsen.
PAUSETRIMMEN krever også samhandling.
– Mitt håp er at tannhelse skal oppfattes som en naturlig
del av helse- og omsorgstjenesten både blant befolkningen,
lovgiverne og blant utøverne. Jeg har tro på at en tettere
samhandling mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helseog omsorgstjenesten vil ha stor betydning for folkehelsen,
understreket Heine Olsen.
Han viste bl.a. til en innstilling fra Sosialkomiteen
i 2001 (Innst. S. 194) der de hevder at «det skille som
eksisterer mellom tannhelse og øvrig helse, fremstår som
kunstig, fordi sykdommer i munnhulen påvirker den
allmenne helsetilstanden på linje med, og noen ganger også
i større grad, enn ved annen sykdom. Følgetilstander av
tannsykdommer kan for eksempel være feilernæring, vekttap,
generelle infeksjonssykdommer og hjerteinfarkt.»
– Ny lov om helse- og omsorgstjenester opphever det
juridiske skillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det legges mer vekt på mestring i stedet for ensidig
vekt på diagnoser. God tannhelse er en viktig forutsetning
for egenmestring, trivsel og egenverd. Tannhelsetjenesten
bør derfor være en naturlig del av helse- og omsorgstjenesten
for alle, ikke bare for rettighetspasientene, sa Heine Olsen
og stilte spørsmålet: Hvorfor ble ikke tannhelsetjenesten
omfattet av den nye loven? Heller ikke i folkehelseloven er
tannhelse, som tidligere nevnt, et eget tema.
– Takk for at vi har oppegående ledere for tannhelsetjenesten som ser sammenhengene og engasjerer seg sterkt
både i folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgsarbeidet.
Fylkestannlegen i Hedmark tok selv tidlig initiativ til
samarbeid. Prosjektplanen for Fem kommuner i samhandling
har tannhelse som et eget fokusområde med følgende
problemstillinger:
• Hvor godt kjent med rettighetene sine er brukerne av
hjemmetjenester? Hva er det reelle behovet?
• I hvilken grad oppfylles kravene i loven?
• Hva er omsorgspersonellets behov for økt kompetanse
innen tannhelse?
• Hvorledes kan samarbeidet videreutvikles?
❤
VIL HA MER TANNHELSE INN I LOVTEKSTENE. Roy Heine
Olsen undrer om fylkestannlegene har et klarere syn på helse
enn lovgiverne. Her sammen med Ellen Birgitte Kveen.
Roy Heine Olsen ble etterfulgt av ledende tannpleier
Ellen Birgitte Kveen som har vært prosjektleder for et
pilotprosjekt som nå er gjennomført i Elverum. Prosjektet
har vært et samarbeid mellom Tannhelsetjenesten, pleie- og
omsorgstjenesten i Elverum og Fem kommuner i samhandling.
Prosjektet har bl.a. ført til at:
• Lederne for hjemmesykepleien nå ser på tannhelse som
et naturlig og viktig tema for hjemmebaserte helse- og
omsorgstjenester
• De ønsker at alle ansatte skal få økt kompetanse innen
tannhelse og sykdomstilstander i munnhulen
• De ønsker at hjemmebaserte tjenester skal bli et praksisfelt
for tannpleiestudenter
• De ønsker å videreutvikle samarbeidet med
tannhelsetjenesten
M unnpleien
nr
1/2013
17
Tannvernseminar 2013: Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen
Fra Hedmark dro vi nordover til Finnmark der to ledende
tannpleiere, Monica Hammari, Vest-Finnmark og Anne
Kari Ellila Brodahl, Midt-Finnmark holdt et sprudlende
foredrag der de stilte – og besvarte spørsmålet: «Tannhelsen
i Finnmark, gjør vi noe riktig oppe i det kalde nord?»
Finnmark dekker hele 15 % av fastlands-Norge, men huser
bare 1,5 % av befolkningen. Det er store tannhelseforskjeller
i fylket. – Vi topper fremdeles alle statistikker – og vi både
DE GJØR MYE BRA I DET KALDE NORD. Blide foredragsholdere fra
Finnmark, Monica Hammari (t.v.) og Anne Kari Ellila Brodahl.
røyker og snuser, sa foredragsholderne. Men samarbeid
med helsestasjon og skole gir resultater som skaper lys i
enden av tunnelen. Tannhelsetjenesten i Finnmark fikk bred
presentasjon i Munnpleien nr 2, 2011. Se www.tannvern.no.
❤
Professor dr.med. Trond Geir Jenssen fra Oslo
universitetssykehus, Rikshospitalet snakket om
behandlingsutfordringer ved diabetes. Han trakk frem
tre sentrale utfordringer innen diabetesbehandlingen:
implementering av kunnskap, å følge kvalitetsindikatorene og
samhandling mellom leddene i behandlingskjeden.
– Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttssykdommer og infeksjoner i munnhulen. Vellykket behandling av periodontitt er assosiert med bedring av blodsukkeret.
Forekomsten av periodontitt er to til fire ganger forøket ved
diabetes. Periodontitt er i seg selv alvorlig, men hos personer
med diabetes er forekomsten av proteinuri og terminal
nyresvikt to til tre ganger høyere ved periodontitt, og
dødelighet ved hjerte- og karsykdom dobbelt så høy, sa Jenssen.
Jenssen etterlyste også opprettelsen av et nasjonalt
diabetesregister. Registeret skal inneholde årlige indikatorer
for kvaliteten i behandlingen. Her vil det også være naturlig å
registrere status for munnhuleundersøkelser og behandling.
❤
MUNNHELSE VIKTIG FOR DIABETESPASIENTER. Trond Geir
Jenssen vil ha mer oppmerksomhet rundt diabetikeres munn- og
tannhelse.
Diabetessykepleier Karin Pleym, Drammen sykehus og
spesialfysioterapeut Solveig Helene Midtvedt, Drammen
kommune, fulgte opp Jenssens foredrag med å snakke om
DiaHelse – et opplegg for personer med diabetes type 2
ved Frisklivssentralen i Drammen. Trening og læring for
et bedre liv er mottoet. Opplegget retter seg først og fremst
mot kvinner – mange med innvandrerbagrunn. To ganger
i uken i fire måneder deltar de i trening og undervisning.
Tannpleier er med i teamet som består av lege, fysioterapeut,
ernæringsfysiolog, diabetessykepleier og en superbruker med
innvandrerbakgrunn. I løpet av perioden er tannpleier inne
med to undervisningstimer der læringsmål er fast avtale med
tannlege, rettigheter, renhold av tenner og tannkjøtt, samt
mindre bruk av sukker.
MESTRING OG RESSURSER. Solveig Helene Midtvedt (t.v.) og
Karin Pleym (t.h.). fortalte fra DiaHelseprosjektet i Drammen. I
midten distriktstannpleier Maria Santos Haugen fra Oslo som har
deltatt på alle Tannvernseminarene.
VEL BLÅST. Fra venstre medlem av seminarkomiteen,
fylkestannlege Claes Næsheim, Hedmark, møteleder,
utdanningssjef i Den norske tannlegeforening, Øyvind Asmyhr,
medlem av seminarkomiteen, overtannpleier Grete T. Brudeseth,
Oslo, leder av seminarkomiteen, tannpleier Eline Juel Bjørkvik,
Buskerud og daglig leder i Norsk Tannvern Bente Stuveseth.
18 Munnpleien nr 1/2013
– Alle tenner bor i en kommune! Dette slo overtannpleier
i Buskerud, Eva Rydgren Krona, fast da hun åpnet sitt
foredrag «Strategier omsatt til handling» – og det dreide seg
om folkehelsestrategi omsatt til handling i tannhelsetjenesten
i Buskerud FKF. Buskerud
har i mange år hatt en
tydelig ledelse med fokus
på folkehelse. Helt siden
2002 har tannhelsetjenesten
hatt en egen avdeling for
folkehelsearbeid ledet av
overtannpleieren. Folkehelsearbeid er ikke bare et
tannpleieransvar, men et
ansvar i hele organisasjonen
og et fast tema på ledermøter, distriktsmøter og
samlinger for hele tjenesten.
Tannhelsetjenesten har
inngått samarbeidsavtaler
LANG ERFARING. Eva Rydgren
med alle deler av komKrona var den første som fikk
munens tjenesteapparat der
tittelen overtannpleier med
munn- og tannstell er et
ansvar for folkhelse i tannnaturlig tema. Tannhelsehelsetjenesten.
tjenestens oppgave er å
legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en
akseptabel tannhelse. Visjonen er «Egne tenner hele livet».
Med hensyn til utfordringer for å få omsatt strategier til
handling listet Eva opp følgende:
• Forankring i ledelsen
• Ansvarsplassering, systematikk og kontinuitet
• Aksept for at folkehelsearbeid er et ansvar for
tannhelsetjenesten
• Ikke et tannpleieransvar, men et ansvar i hele
organisasjonen
• Opplæring og veiledning i folkehelsearbeid og tverrfaglig
samarbeid
• Plan- og rapporteringssystemer
• Utviklingsprosjekter og eventuelt forskning
• Utjevne sosiale ulikheter i helse
FORNØYDE DELTAKERE. På bildet ser vi medlem av
seminarkomiteen overtannpleier Grete T. Brudeseth fra Oslo
i midten, og tannpleierne Amal Ben Omar (t.v.) og Karin
Øverby fra Akershus.
OPPGAVEN OG UTFORDRINGEN ER STOR. – Ansvaret er
flyttet fra helsesjef til rådmann, sa Evy-Anni Evensen da hun
oppsummerte seminardagen.
Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen, startet sin
karriere som tannpleier i fylket der hun nå «regjerer». Hun
hadde fått i oppdrag å oppsummere seminardagen.
– Ansvaret er flyttet fra helsesjef til rådmann. Som
starten på en rådmanns hverdag skal tanken være «også i dag
skal det være helse i alt jeg gjør!!». Hvordan kan vi sammen
og hver for oss sette inn tiltak overfor hele befolkningen
og gjøre det enkelt å ta de gode valgene. Er folkehelseloven
tydelig nok?
Bedre forebygging krever bedre oversikt over
helsetilstanden. Folkehelseprofilene er et nyttig verktøy for å
vise helsetilstand og påvirkningsfaktorer for befolkningens
helse, lokalt og nasjonalt. Folkehelseprofilene gjør at
kommuner og fylker kan vurdere hvilke utfordringer
helsepolitikken står overfor.
De ulike nivåene må snakke sammen. Kommunene må
samarbeide med fylkeskommunen – se mulighetene og
benytte samarbeidsarenaene, om det så er på tribunen på en
fotballkamp. Fylkeskommunen er en samfunnsaktør – ikke
bare en driftsorganisasjon.
Tannhelsetjenesten må være med i det kommunale
folkehelseteamet sammen med alle andre deler av den
kommunale helsetjenesten.
Eksemplene fra dette seminaret viser at samhandling
nytter når dialogen er god og både ledelse og «fotfolket»
spiller på samme lag.
Paul Håvard Østby,
alias professor i
folkehelse Peder
Hansen, var en
overrakelse som
siste post på
seminarprogrammet.
Han er slett
ikke professor i
folkehelse, men en
allsidig og kjent
moromann som
tar humor på alvor
og ting på kornet!
Det tok litt tid før
deltakerne skjønte
at dette bare var
humor, men da satt
latteren løs…
M unnpleien
nr
1/2013
19
De siste årene har helsemyndighetene vært svært
opptatt av at vi spiser for mye
sukker, og spesielt at barna
får i seg for mye. Mer enn
80 % av fireåringene i Norge
spiser mer sukker enn det som
anbefales av Helsedirektoratet.
Hvilke matvarer bidrar med
mest sukker i barnas kosthold,
og hva kan vi gjøre for å
redusere sukkerinntaket?
Norske barn spiser for mye sukker
En landsdekkende kostholdsundersøkelse
blant norske fireåringer (UNGKOST) har
vist at barnas kosthold i stor grad er i tråd
med anbefalingene fra Helsedirektoratet.
Når det gjelder sukkerinntaket, viste
imidlertid undersøkelsen at åtte av ti
fireåringer fikk i seg for mye tilsatt sukker.
De viktigste kildene til dette var saft, brus,
kaker, godteri, is og sukker i ren form, noe
som til sammen bidro med rundt 70 %
av sukkeret. Det samme mønsteret ser vi
også i kostholdet til de eldre barna.
Hva er sukker?
Det finnes to ulike hovedtyper av
sukker (sukkerarter); monosakkarider
og disakkarider. Et monosakkarid er
en fellesbetegnelse for karbohydrater
som har en helt enkel oppbygning,
for eksempel glukose (druesukker),
fruktose (fruktsukker) og galaktose.
Disakkaridene er bygget opp av
to monosakkarider. Eksempler på
disakkarider er sukrose og laktose
(melkesukker). I dagligtale mener vi
som regel sukrose når vi snakker om
sukker, det hvite sukkeret som de fleste
har i kjøkkenskapet. Sukrose består av
monosakkaridene glukose og fruktose,
mens laktose er bygget opp av glukose
og galaktose.
Artikkelen er skrevet
av Kaja HellandKigen, klinisk
ernæringsfysiolog,
Opplysningskontoret
for Meieriprodukter
(Melk.no)
20 Munnpleien nr 1/2013
ALLE Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)
Naturlig sukker og tilsatt sukker
Rent biologisk har de ulike typene
av sukker en nokså lik omsetning
i kroppen og gir like mye energi
(kalorier) uavhengig av om det er
et monosakkarid eller disakkarid.
Det er likevel vanlig å skille mellom
sukkerartene fordi vi får dem fra ulike
kilder i kostholdet. Hovedskillet går
mellom naturlig forekommende og
såkalt tilsatt sukker. Naturlig sukker er
for eksempel fruktose fra bær og frukt
og laktose fra meieriprodukter. Tilsatt
sukker er sukker som er tilsatt på
fabrikken, under matlagingsprosessen
eller i serveringsøyeblikket. Det er det
tilsatte sukkeret myndighetene ønsker
at vi skal redusere inntaket av.
Maks 10 % av kaloriene
fra tilsatt sukker
Myndighetene i Norge anbefaler at
maksimalt 10 % av kaloriene bør
komme fra tilsatt sukker. Årsaken
er at mye tilsatt sukker i kostholdet
ofte kan fortrenge inntaket av andre
sunnere matvarer og dermed føre til et
kosthold med lavt innhold av vitaminer
og mineraler. Sukker inneholder ingen
vitaminer og mineraler, og mange
sukkerrike matvarer gir bare det vi
kaller «tomme kalorier», som vil si at
vi ikke får noen andre næringsstoffer i
tillegg.
For mye sukker kan gi
livsstilsykdommer
Et høyt inntak av sukker kan også bidra
til et for høyt inntak av energi, som
Hvor mye sukker bør barn
maksimalt få i seg?
Det anbefales at maksimalt 10 %
av energiinntaket i løpet av en dag
kommer fra tilsatt sukker. For voksne
utgjør dette omtrent 50 gram, mens
det for barn mellom 2 og 5 år utgjør
omtrent 30 gram tilsatt sukker. Det
er det tilsatte sukkeret myndighetene
anbefaler at vi reduserer inntaket
av. Her får du se innholdet av tilsatt
sukker i noen matvarer:
• Ett glass saft: 13 g
• En barneyoghurt: 8 g
• Ett glass brus: 15 g
• En søt kjeks med sjokoladebiter:
15 g
• En bit smågodt: 3 g
• Ett sjokoladekakestykke: 16 g
overvektige, har økt sannsynlighet for
også å bli overvektige voksne, med økt
risiko for en rekke livsstilsykdommer.
Et høyt sukkerinntak sammen med
overvekt og lite fysisk aktivitet kan for
eksempel øke risikoen for utvikling av
diabetes type 2. Derfor er det viktig
å forebygge utvikling av overvekt
blant barn, blant annet ved å begrense
sukkerinntaket til barna.
kan føre til overvekt. Søte drikker kan
være spesielt ugunstig fordi det kan se
ut til at metthetsreguleringen ikke er
like god når man drikker som når man
spiser. På den måten risikerer man å få
i seg veldig mange kalorier fra drikke
uten at kroppen sier i fra at den har fått
nok, og dette kan resultere i overvekt.
Forskning viser at barn som er
Mindre sukker for tennenes skyld
Høyt inntak av tilsatt sukker øker
risikoen for hull i tennene, spesielt hvis
man småspiser eller drikker sukkerrike
produkter mellom måltidene. Sukrose
er den sukkerarten som oftest er tilsatt
i mat og drikke, og er ansett som
en viktig årsak til karies. Glukose,
fruktose og maltose er omtrent like
kariogent som sukrose, mens forskning
har vist at laktose er mindre kariogent
enn de andre sukkerartene. For å unngå
både hull i tennene og syreskader, er
måltidsrytmen viktig. Jo oftere vi har
noe i munnen, jo større sjanse er det for
å få hull eller syreskader. Anbefalingen
om å spise lite og ofte betyr ikke at
man skal spise hele tiden, men passe
på å spise og drikke samlet i måltider.
Som drikke mellom måltidene bør
vann være førstevalget, mens annen
drikke, som melk og juice, kan inntas
til måltidene. Man ser ofte skader på
tannemaljen hos barn og unge i våre
dager, noe man tidligere stort sett så
hos eldre og som skyldtes slitte tennene
etter lang tids bruk. Skrukork på brus
og andre søte drikkevarer kan være en
av årsakene til karies og syreskader hos
barn og unge i dag.
Er det plass til yoghurt i barnas
kosthold?
I media ser vi jevnlig påstander som
“Yoghurt er full av sukker, du kan like
gjerne gi barna brus”. Men er dette
sant? Det er riktig at en del yoghurter
inneholder tilsatt sukker, men yoghurt
er ikke en stor kilde til tilsatt sukker
i barns kosthold. Hos fireåringene
bidrar yoghurt med 11 % av det tilsatte
sukkeret, og enda mindre hos de eldre
barna. Ved sammenlikning av ulike
mat- og drikkevarer er det viktig å
se på produktet i sin helhet. Selv om
mange yoghurtvarianter inneholder
tilsatt sukker, er yoghurt kilde til flere
næringsstoffer som kroppen trenger,
som proteiner, kalsium, magnesium,
jod, fosfor, og vitamin B2 og B12. Det
man skal være oppmerksom på, er at
mange barn er glad i melk og yoghurt
og at enkelte kan spise og drikke seg
mette på melkeprodukter. Dette kan
fortrenge inntaket av matvarer som
inneholder andre næringsstoffer barnet
trenger. Derfor anbefales det at barn
over ett år begrenser inntaket til 5 dl
melk, inkludert yoghurt, om dagen.
Ta lørdagen tilbake
Hva kan vi så gjøre for å redusere
sukkerinntaket til norske barn? Mesteparten av sukkeret kommer fra den
typiske kosematen. Dersom inntaket
av slik mat begrenses i hverdagen, er
det plass til matvarer med noe tilsatt
sukker i kostholdet, uten at det blir for
mye sukker. Å ta tilbake lørdagen og
lørdagsgodteriet kan altså ha en gunstig
effekt på sukkerinntaket til mange
norske barn.
Bruk Nøkkelhullet
Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel for å gjøre sunnere matvarevalg.
Det er norske og nordiske myndigheter
som står bak merkeordningen, og
målsetningen er å bidra til et sunnere
kosthold i befolkningen, stimulere
til produktutvikling og gjøre det
enklere for forbruker å velge sunnere
matvarer uavhengig av språk- og
ernæringskunnskap. Produkter merket
med Nøkkelhullet inneholder mindre
fett, salt og sukker og mer fiber enn
andre produkter i samme gruppe. Å
velge produkter med Nøkkelhullet, kan
altså være et godt steg på veien for å
redusere sukkerinntaket
M unnpleien
nr
1/2013
21
Nye bøker
Håndbok for
åndboken gir
I denne nye utga
ven er alle kapi
tlene revidert,
som Søvn, Ernæ
og sentrale tem
ring og Oppdrag
aer
else er utvidet.
Familien, Som
Nye kapitler som
atisk undersøk
else og Fysiotera
ønsker fra målg
pi har kommet
ruppen.
til etter
Boka gir en bred
innføring i sentr
ale temaer og
stasjonen. Den
det praktiske
følger Helsedirek
arbeidet på helse
toratets faglige
og forebyggende
anbefalinger i det
arbeidet for barn
helsefremmende
veilederne og
0–5 år, og supp
retningslinjene.
lerer og utdyp
er de nasjonale
Sentralt er kapit
omhandler de
let Helsestasjo
anbefalte kons
nsprogrammet,
ultasjonene ved
konsultasjon er
som
ulike alderstrinn
det laget en utdyp
. For hver alder
ende liste over
temaer som bør
sde oppgaver som
tas opp. De andre
skal utføres, og
kapitlene i boke
Boken kan bruke
n gir bakgrunns
s både som faglig
stoff for dette
oppdatering og
arbeidet.
.
som et oppslagsv
erk i det daglig
e
Kapitlene er skrev
et av fremtrede
nde fagpersone
fattere har bidra
r på sine felt, til
tt. Kapitlene
sammen 19 forgir kunnskapsbase
problemstilling
rte og konkrete
er man møter
på helsestasjo
råd ved ulike
nen.
Helsesøster og
førstelektor Nina
Misvær og barne
Lagerløv er redak
lege og første
tører for boken,
amanuensis Per
og også blant kapit
telforfatterne.
www.kommu
neforlaget.no
0–5 år
Den første håndboken ble utgitt
allerede i 1989 og er revidert og
omarbeidet flere ganger, senest i 2006.
Helsesøster Nina Misvær har vært en av
tre fagredaktører hele tiden, men denne
gang er legene Frode Heian og Gunnar
Oftedal erstattet av Per Lagerløv som er
både lege og farmasøyt.
Håndboken som er på hele 424
sider, består av en fyldig innholdsfortegnelse, 19 kapitler om alt fra
kommunikasjon, ernæring, allergi
og søvn til oppdragelse, vaksinasjon,
tannhelse og ammeveiledning. Bare for
å nevne noen av temaene. Forfattere
er, i tillegg til fagredaktørene, leger,
sykepleiere, sosionomer, ernæringsfysiolog, tannlege, fysioterapeut og
til og med en sivilingeniør. Ifølge
Kommuneforlaget som utgir boken, er
alle kapitler revidert, og sentrale tema
som søvn, ernæring og oppdragelse er
utvidet. Dessuten er den supplert med
nye kapitler om familien, somatisk
undersøkelse og fysioterapi, etter
ønsker fra målgruppen.
Og hvem er så målgruppen?
Først og fremst helsesøstre som er
helsestasjonens «krumtapp», men
fagredaktørene skriver i forordet:
«Vi håper at boken skal nå alle
helsearbeidere som arbeider med
Håndbok for
helsestasjoner
mner er foreb
ygging av samm
enemer med vekt
på psykisk helse
,
livskvalitet, egeno
msorg, elevemiljø, elever med
spesielle behov
g samarbeid. En
viktig del er også
ner som ansva
rsfordeling, tausnformasjonsbeha
ndling. I denne
sisk aktivitet
og oppfølging
av
ektlagt fordi
disse områdene
om spesielt viktig
e for samarolen og helsetjenes
ten.
0–5 år
(red.)
en bred innføring
i det
arbeidet i skole
helsetjenesten
for
len. I boken formi
dles forsknings
nnskap omkring
forebyggende
og
mende arbeid
blant barn og
unge,
rete eksempler
på hvordan denne
en kan knytt
es til skole helse
program og skolen
s hverdag.
helsestasjoner
misvær • lage
rløv
Nyttig oppslagsverk
treffpunktene – fra hjemmebesøk hos
nyfødte til siste møte på helsestasjonen
ved 4 år. Sikkert en god støtte for
helsesøstrene, men også nyttig
informasjon til tannhelsepersonell. Vi
forstår at helsesøstrene skal gjennomgå
så mange tema at tennene kan bli en
salderingspost. Men nettopp derfor
er det svært nyttig for helsesøster å
bli minnet på når tenner og tannhelse
skal være tema for samtale og ev.
undersøkelse. Dette kapitlet inneholder
også henvisning til aktuell side i kapittel
17 Tannhelse.
Kapitlet om tannhelse er skrevet av
fylkestannlege Berit Binde, nyvalgt leder
i Norsk Tannvern. Det er informativt,
godt strukturert og omfatter blant annet
følgende tema: tannhelseresultater,
helsestasjonens oppgaver når det gjelder
tannhelse (en utdyping av det som er
omtalt i kapittel 1), tannutvikling og
-frembrudd, sugevaner, kariesutvikling,
fluor og – ikke minst – samarbeid og
samhandling. Her peker hun blant annet
på at inspeksjon av tenner og vurdering
av tannstatus er helsestasjonens
ansvar inntil barna er innkalt til første
kontroll på tannklinikk, og at det er
viktig å henvise dit ved behov. På den
annen side skal tannhelsetjenesten
bistå helsestasjonen med nødvendig
opplæring og praktisk veiledning. Hun
anbefaler å utarbeide henvisningsskjema
lokalt, og kapitlet inneholder
også forslag til samarbeidsavtale
mellom helsestasjonstjenesten og
tannhelsetjenesten.
Denne anmeldelsen er basert på
en tilsendt pdf-fil fra forlaget, så jeg
har ennå ikke hatt gleden av å bla meg
gjennom selve boken, men etter alt å
dømme er det en tiltalende trykksak
med mange gode illustrasjoner. Den kan
kjøpes direkte fra forlaget på
www.kommuneforlaget.no
eller bestilles i nærmeste bokhandel.
Veiledende pris er 578,- kroner.
Oslo: Kommuneforlaget 2013, 424 sider.
ISBN 978–82–446–2038–3.
Reidun Stenvik
nina misv
ær
er helsesøster
med over 20 års
klinisk erfaring
arbeider nå som
og
førstelektor ved
Institutt for sykepleie ved Høgs
kolen i Oslo og
Akershus. Hun
vider eutda nning
har
i peda gogik k
og folke helse
vitenskap. Samm
en med lege Frode
Heian var hun
forfatter av Helse
stasjonsboka –
håndbok for det
praktiske helses
tasjonsarbeidet
i 1989. Denne
kom i ny revide
boken
rt utgave i 2006
og 2006 der hun
var medforfatt
er og fagredaktø
r sammen med
pediater Gunn
ar Oftedal. Hun
er også, sammen
lege Siren Haug
med
land, fagredaktør
for og medforfatter i Håndbok
for skolehelsetje
nesten, utgitt
2004 og 2009.
i
I tillegg er hun
forfatter av foreld
bøker utgitt på
reCappelen Damm
: ABC for spedb
foreldre, Sove hele
arnsnatten – en håndb
ok for foreldre
om barn og søvn
og fagredaktør
for
og medforfatte
i Den store boken
r
om barnet. Hun
har også blant
annet bidratt
i utarbeiding av
18 foreldrebro
for apotek og
sjyrer
helsestasjoner,
tilgjengelig på
www.apotek.no.
hå nd bo k fo
r
helsestasjone
r
nina misvær
• per lagerl
øv
0–5 år
(red.)
per lagerløv
er dr.med. og
cand.pharm. Han
har arbeidet ved
flere barneavdel
inger og har vært
bydelslege. Han
er spesi alist
i barne sykdo
mme r og allme
medisin. Siden
nn1986 har han én
dag i uken arbeid
på helsestasjo
et
n for barn, nå
på St. Hanshaugen
Oslo. Form idling
i
er en hove dinte
resse , og har
ført til dokto
rgrad i pedag
ogisk intervensjo
legemiddelbruk
n på
overfor allme
nnleger. Han
arbeidet med
har
foreldrebrosjyren
e i regi av Norge
Apotekforening,
s
og er bidragsyter
og kursleder i
regi av Legef
oreningen om
farmakoterapi
mennpraksis.
i allVed Universitet
et i Oslo inneh
han en førsteaman
ar
uensisstilling i
allmennmedisin.
Forskningsfelten
e hans er legem
iddelbruk hos
barn og unge,
og overvekt hos
barn.
barn, og at den vil vær e et bidrag til å
gjøre hverdagen for barna våre bedre.»
De skriver også at det er en håndbok
og at intensjonen er at den som søker
kunnskap, skal kunne «hoppe rett inn
der han eller hun ønsker viten, selv
om enkelte kapitler egner seg best for
sammenhengende lesning». Anmelderen
vil tro at tannhelsepersonell kan ha nytte
og glede av håndboken som bakgrunn
for å møte småbarn på tannklinikken
på best mulig måte, men også for å
være bedre rustet til samarbeid med
personellet på helsestasjonen.
Kapittel 1 Helsestasjonsprogrammet
gir en fyldig oversikt over hva som
inngår i programmet ved de ulike
Barnets Helsebok
Dette er en liten og hendig bok for småbarnsforeldre med
informasjon om blant annet vekst og utvikling, vaksiner,
sykdommer, legebesøk, tannhelse og opphold på sykehus. I
tillegg inneholder den mange sider med plass for egne notater.
Forfatter er lege og småbarnsmor, Mariam Löfwander, som
skriver i forordet at hun selv har følt behov for å holde orden på
alle detaljer rundt barnets helse. Utfra egne erfaringer har hun
laget en bok som hun håper kan være et nyttig hjelpemiddel for
andre småbarnsforeldre. Kapitlet om tannhelse inneholder kort
informasjon om tannutvikling, -frembrudd, munn- og tannstell samt om Norsk
Tannverns nettsted. Det inneholder også flere sider for notater om besøk på
tannklinikk. Boken koster 199,- kroner og kan bestilles på http://www.exlibrismedia.no.
Oslo: Exlibris Media AS 2013, 164 sider. ISBN: 978-82-8173-365-7
«Måltidet – en verdi å ta vare på» er revidert
Den populære brosjyren er trykket opp i nytt opplag og kan igjen bestilles. Brosjyren er et samarbeid
mellom Norges sjømatråd, Opplysningskontoret for brød og korn, Opplysningskontoret for frukt og grønt,
Opplysningskontoret for egg og kjøtt og Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
I 2011 presenterte Helsedirektoratet nye kostråd, med mål om å fremme folkehelsen og forebygge
kroniske sykdommer. Ved revidering av brosjyren i 2013 har vi tatt inn de nye kostrådene, og vi ønsker
med det nye opplaget å fortsatt gi praktiske råd og tips om gode matvaner basert på myndighetens kostråd.
«Måltidet – en verdi å ta vare på» kan bestilles kostnadsfritt på http://www.melk.no/maltidet/.
22 Munnpleien nr 1/2013
Smånytt
En annerledes dag på jobben
– Distriktstannklinikken på Stjørdal
flyttet Januar 2010 til Ole Vig videregående skole og byttet navn til Stjørdal
tannklinikk. Vi tenkte at nå må vi vise
tenner – vi er nye på skolen og vi må vise
oss frem. Det tok et par år, men nå er vi i
gang og vi har gjort oss noen erfaringer.
Håper at vår historie kan inspirere
klinikker ved andre videregående skoler
i landet, skriver tannpleierne Kirsten
Karlsen og Ingeborg Bremset i et innlegg
til Munnpleien. Og her er deres historie:
«Skolens kantine var heltent fra første
stund, og det var de som kom med forslag
om at Tine og Bama kunne være med.
Vi ville arrangere en dag med folkehelse,
ut av klinikken, treffe ungdommene på
videregående på «dæmmers» arena.
Medialinjen på skolen stilte opp,
laget banner, kom med forslag om tema,
plakater, visittkort med gode råd angående
syreskader på tennene.
Norsk Tannvern laget roll-up av
erosjonsbrosjyren Er det dette du ønsker,
syreskader på tennene (se side 4, red.
anm.). Vi ønsket oss en roll-up for vi
måtte ha noen store forklarende bilder
om syreskader som kunne fange elevenes
oppmerksomhet i konkurranse med
mobil, iPad og pc`er. Norsk Tannvern
syntes ideen om å lage roll-up av denne
plakaten var god og satte den i produksjon.
Tema for dagen ble Tannkost –
kos –kosthold, mellommåltidet stod
i sentrum, hva blir spist når de er på
skolen? Hvis frokosten er hoppet over
hjemme, hva velger de da å spise?
Kantinen har sunne og litt mindre
sunne valg og det var for å bevisstgjøre
ungdommens valg vi ville sette fokus på
mellommåltidet.
Sure og søte drikker, kosemat, etter
trening, på filmkvelder, i friminutter,
lunsj, bare tørst, for å være kul – ikke
skille seg ut. Har man drukket sure
drikker – hva er da smart å gjøre?
Hvorfor ikke pusse tenner rett etter
inntak av siste slurk med juice til forkost.
Vi ga gode råd her.
Vi hadde lagt opp en løype slik at
først var det besøk på tannhelsetjenesten
sin stand, så var det Bama og til slutt
Tine. Kantinen hadde flere sunne
alternativer denne dagen. Byggrynsgrøt
var en populær nykommer.
Tannhelsetjenesten hadde stand
med sukkerinnhold i forskjellige
usunne varianter av kosemat: cola –
pizza – smågodt. Vi viste innholdet av
sukkermengder med sukkerbiter. Så
gikk vi over til å vise pH måling i diverse
drikker – la vekt på basisk og surt.
Elever på medialinja hadde kommet
med forslag på populære drikker, så
vi skulle være oppdatert på hva er det
ungdommene drikker.
En liten huskelapp om puss av tenner
– hvor lenge, hvor mye, hvor ofte og
husk fluor.
Så var det Bama som informerte
på sin stand, ungdommene fikk
smaksprøver av frukt og grønnsaker og
juice med en info om at juice er sunt,
men at man ikke skal bruke det som
tørstedrikk. Her er det jo bare én fasit –
det er vann.
Her ble det gitt tips om dipp/
grønnsaker/nøtteblandinger.
Så ble de sluset videre til Tine som
informerte om at det var supert med
en avslutning med ost eller vann etter
sure drikker og hvorfor det var så viktig.
En repetisjon om syrenøytralisering
og noen smaksprøver. på gode sunnere
alternativer.»
Skoletannlegen i 1930-årene
Skulpturen med denne tittelen er kommet på sokkel i Tannlegeforeningens nye
lokaler i Haakon VIIs gate i Vika i Oslo. Den ble opprinnelig avduket i Frederik
Stangs gate 20 i mars 1995 da sekretariatet hadde tilhold der. Ved siden av står
mannen bak kunstverket, Bjørn Sørvang Hansen. Han er fornøyd med plasseringen
og at han har fått anledning til å fikse noen av detaljene på tannlegeutstyret, som
var gått tapt i årenes løp.
Bjørn forteller at han begynte å modellere denne skulpturen fordi han hadde
tannlegeskrekk som barn – og det var tydeligvis god terapi. Nå er han slett ikke
redd for tannlegen, og sist gang han var til behandling, sovnet han i tannlegestolen.
Reidun Stenvik
M unnpleien
nr
1/2013
23
Returadresse:
Norsk Tannvern c/o Distribusjonspartner AS
Gladengveien 8 – 0661 Oslo
MUNNPLEIEN NR 1/2013 – INNHOLD I DETTE NUMMER
Ny folkehelsemelding:
God helse – felles ansvar
2
Munnstellkort har vandret nordover
10
VG-oppslag skapte rush
på www.tannvern.no
4
Fra undervisningssykehjem
til utviklingssentre
11
Leder: Fra ord til handling…
5
12
Vi kan ikke basere oss
bare på håp og tro
6
Berit Binde ny styreleder:
Ingen tilfeldighet at
foreningen har overlevd
i mer enn 100 år
Bedre tannhelse for
barn i sykehus
8
Vi trenger Norsk Tannvern
14
MUNN
STEL
L
Komme
16
Barn og sukker
20
Håndbok for helsestasjoner: 22
Nyttig oppslagverk
En annerledes dag på jobben
- da
gli
ge rut
iner
Protes
en sky
Protes
minst en rengjør
en gan
es
med
g
pro
f.eks. tesebø daglig
rste
Zalo
og
. Sky
ll god
t.
Tannvernseminar 2013:
Norsk Tannvern tenner
på samhandling
for:__
____
____
lles ett
er hve
rt mål
tid.
Gam
melt
fjer festemidde
nes
l
påførin før evt
.
g av
nytt.
nta
____
Kort
____ nr. 3 - Helprote
___
se
Fjern
matres
ter.
Protes
Børst
______ rer:
ene bør
tungen
evt.
______
være
bele ved
ute om
______
gg.
______
natten
______
______
.
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
______
MUNN
MUNN
Sten
STELL
STEL
erud
- daglige
L DOF /Strand
, UiB
dagli
rutiner
ge rut
for:___
Protes
iner
Tennene
______
er ska
skal pusse
for:__
______ Kort nr. 1 – Egne tenner
l ikke
s 2 x daglig
______
____
benytte
.
____
s av
bevisst
____ Kort nr. 4 - Seng
løse/svæ
____
rt syk
___ eliggende
e pas
ienter.
Fjern størr
matrester.e
Bruk lite
fluortannk
rem.
Puss tenne
tannkjøtte ne langs
t på utsid
innside
og på tygge e og
flater.
Legg
sideleiepasienten
(unngå hvis mul i
aspiras ig
jon).
Smø
munnvik r lepper
og
eller er med vase
leppepo
lin
made.
Flaskekost
eller tannstikke
mellom
tennene.
Kom
menta
Bør
forsiktst tennen
Komment
______ rer:
________
tannkr ig med e
arer:
______
em på ørlite
________
______
liten
______
____Mun
________
tannbøen myk,
nhulen
____
______
______
rste
________
smøres
glyc ____
___
.
Kort
nr. 3 - Helprotese
______
______
___
________erol blan___
________
med
Fluortable
______
______
ding.
______
_______
________
ttMUNNSTELL
- daglige
rutiner for:_____________________
(0.25mg)
tygges
______
______
________
______
eller
______
______
(evt. knusesuges
_______
_____
______
s).
______
___
Protesen skylles etter hvert måltid.
___
Børst
tunge
evt. belegn ved
g.
______
Stener
ud/Str
DOF, UiB and
MUNN
STELL
- daglige
otesen.
Fjern størr
matrester. e
______
__
__
Sten
rutiner
erud
/Str
DOF
, UiB and
for:___
______
Kort nr.
2 – Egne
og delpro
______
Tennene
______ Fjerntese
skal pusse
Protesen
rengjøres
matrester.
Gammelt festemiddel
s 2 x daglig
minst en gang daglig
fjernes før evt.
.
med protesebørste og
påføring av nytt.
f.eks. Zalo. Skyll godt.
Ta ut delpr
Bruk
tup låsbar pins
H2 O fer fuktet ett og
2 . Ren
m/f.eks
Skift s hele
tupfer munnhu .
len.
e v/b
ehov.
tenner
Børst tungen ved
evt. belegg.
Protesene bør være ute om natten.
Kommentarer:
Bruk lite
fluortannk
Puss tenne
rem.
__________________________________________________________________
tannkjøtte ne langs
t
Flaskekost
og innsid på utside
__________________________________________________________________
tannstikke eller
e og på
tyggeflate
mellom
tennene.
r.
Stenerud/Strand
DOF, UiB
Børst
tunge
evt. belegn ved
g.
Komment
Rengj
delproteseør
protesebør n med
ste og
f.eks.
Zalo.
Skyll godt.
arer:
________
________
____
____
_____
________
Fluortable
tt (0.25
________
tygges
Kort nr. 4 - Sengeliggende
________
mg)
_____
eller suges
________rutiner
(evt. knuseMUNNSTELL
- daglige
for:_____________________
________
s).
_
Proteser skal ikke benyttes av bevisstløse/svært syke pasienter.
Stener
ud/Str
DOF, UiB and
nina misvær
Smør lepper og
Bruk låsbar pinsett og
munnviker med vaselin
tupfer fuktet m/f.eks.
eller leppepomade.
H2O2. Rens hele munnhulen.
Skift tupfere v/behov.
Børst tennene
forsiktig med ørlite
tannkrem på en myk,
liten tannbørste.
misvær • lagerløv
Legg pasienten i
sideleie hvis mulig
(unngå aspirasjon).
Kommentarer:
Håndbok for helsestasjoner
Denne håndboken gir en bred innføring i det
praktiske arbeidet i skolehelsetjenesten for
grunnskolen. I boken formidles forskningsbasert kunnskap omkring forebyggende og
helsefremmende arbeid blant barn og unge,
med konkrete eksempler på hvordan denne
kunnskapen kan knyttes til skolehelsetjenestens program og skolens hverdag.
Boka gir en bred innføring i sentrale temaer og det praktiske arbeidet på helsestasjonen. Den følger Helsedirektoratets faglige anbefalinger i det helsefremmende
og forebyggende arbeidet for barn 0–5 år, og supplerer og utdyper de nasjonale
veilederne og retningslinjene. Sentralt er kapitlet Helsestasjonsprogrammet, som
omhandler de anbefalte konsultasjonene ved ulike alderstrinn. For hver alderskonsultasjon er det laget en utdypende liste over de oppgaver som skal utføres, og
temaer som bør tas opp. De andre kapitlene i boken gir bakgrunnsstoff for dette.
Boken kan brukes både som faglig oppdatering og som et oppslagsverk i det daglige
arbeidet.
Kapitlene er skrevet av fremtredende fagpersoner på sine felt, til sammen 19 forfattere har bidratt. Kapitlene gir kunnskapsbaserte og konkrete råd ved ulike
problemstillinger man møter på helsestasjonen.
Helsesøster og førstelektor Nina Misvær og barnelege og førsteamanuensis Per
Lagerløv er redaktører for boken, og også blant kapittelforfatterne.
www.kommuneforlaget.no
0–5 år
Sentrale emner er forebygging av sammensatte problemer med vekt på psykisk helse,
mestring og livskvalitet, egenomsorg, elevenes arbeidsmiljø, elever med spesielle behov
og tverrfaglig samarbeid. En viktig del er også
juridiske emner som ansvarsfordeling, taushetsplikt og informasjonsbehandling. I denne
utgaven er fysisk aktivitet og oppfølging av
skolefravær vektlagt fordi disse områdene
peker seg ut som spesielt viktige for samarbeid mellom skolen og helsetjenesten.
0–5 år
I denne nye utgaven er alle kapitlene revidert, og sentrale temaer
som Søvn, Ernæring og Oppdragelse er utvidet. Nye kapitler som
Familien, Somatisk undersøkelse og Fysioterapi har kommet til etter
ønsker fra målgruppen.
Håndbok for helsestasjoner
Stenerud/Strand
DOF, UiB
(red.)
_______________________________________________
_______________________________________________
_______________________________________________
Munnhulen smøres med
glycerol blanding.
håndbok for
helsestasjoner
nina misvær • per lagerløv
(red.)
0–5 år
er helsesøster med over 20 års klinisk erfaring og
arbeider nå som førstelektor ved Institutt for sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har
videreutdanning i pedagogikk og folkehelsevitenskap. Sammen med lege Frode Heian var hun
forfatter av Helsestasjonsboka – håndbok for det
praktiske helsestasjonsarbeidet i 1989. Denne boken
kom i ny revidert utgave i 2006 og 2006 der hun
var medforfatter og fagredaktør sammen med
pediater Gunnar Oftedal. Hun er også, sammen med
lege Siren Haugland, fagredaktør for og medforfatter i Håndbok for skolehelsetjenesten, utgitt i
2004 og 2009. I tillegg er hun forfatter av foreldrebøker utgitt på Cappelen Damm: ABC for spedbarnsforeldre, Sove hele natten – en håndbok for foreldre
om barn og søvn og fagredaktør for og medforfatter
i Den store boken om barnet. Hun har også blant
annet bidratt i utarbeiding av 18 foreldrebrosjyrer
for apotek og helsestasjoner, tilgjengelig på
www.apotek.no.
per lagerløv
er dr.med. og cand.pharm. Han har arbeidet ved
flere barneavdelinger og har vært bydelslege. Han
er spesialist i barnesykdommer og allmennmedisin. Siden 1986 har han én dag i uken arbeidet
på helsestasjon for barn, nå på St. Hanshaugen i
Oslo. Formidling er en hovedinteresse, og har
ført til doktorgrad i pedagogisk intervensjon på
legemiddelbruk overfor allmennleger. Han har
arbeidet med foreldrebrosjyrene i regi av Norges
Apotekforening, og er bidragsyter og kursleder i
regi av Legeforeningen om farmakoterapi i allmennpraksis. Ved Universitetet i Oslo innehar
han en førsteamanuensisstilling i allmennmedisin.
Forskningsfeltene hans er legemiddelbruk hos
barn og unge, og overvekt hos barn.
23