Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2012 – Årgang 95 • Barnetannpleie som brobygger i Nord-Norge s. 2–4 • Tannpleieren – en viktig folkehelsearbeider s. 6–9 • Nøkkelråd og nøkkelhull for sunt kosthold s. 12–13

2 M unnpleien nr 1/2012

Eva Edblad på vei fra TANN-bygget til sykehuset med perm og koffert. På bildet nedenfor viser hun innholdet i kofferten.

I løpet av sine fem år i Tromsø har spesialist i pedodonti Eva Edblad bidratt til å vise at tannleger i Nord-Norge har behov for å kunne henvise barn og ungdom med spesielle problemer til en spesialist. Hun har etablert et unikt samarbeid med barneavdelingen på Universitetssykehuset, og fått i gang spesialistutdanning i pedodonti i Tromsø.

TeksT OG FOTO: ReIDUN sTeNVIk I Tromsø er utdanningen av tannpleiere og tannleger, spesialistutdanning av tannleger og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) lokalisert i en felles bygning, det såkalte TANN-bygget, som ligger i nær tilknytning til universitetsområdet i Tromsø. Svenske Eva Edblad, spesialist i pedodonti (barnetannpleie), kom til Tromsø i oktober 2006. Hennes oppgave skulle være å behandle henviste pasienter og bygge opp fagområdet pedodonti.

Unikt samarbeid med sykehuset

Munnpleien har tatt turen til Tromsø for å møte Eva Edblad og få en orientering om spesialiteten pedodonti, men først og fremst for å se hvordan et unikt samarbeid med sykehuset i Tromsø (UNN) foregår. – Da jeg kom til Tromsø, lå det en haug henvisninger og ventet på meg. De fleste henvisningene kom fra allmenntannleger, og de fleste gjaldt «samarbeidsproblemer» kombinert med mye karies. Men det var også henvisninger fra andre spesialister, mest kjeveortopeder, og én henvisning fra en barnelege ved sykehuset, forteller Eva Edblad. Denne henvisningen gjaldt en pasient med barneleddgikt, og slik startet samarbeidet med sykehuset. Hun ble innvitert til Barneklinikken før jul dette året for å gi en orientering om fagfeltet pedodonti, og da ble det avtalt at hun skulle komme en gang i uken til klinikken for å delta i det hun kaller «ronden», et møte der barnetannlegen er med og diskuterer pasientene og eventuell oppfølging av tannhelsen deres. Så ubyråkratisk og praktisk startet altså dette samarbeidet mellom odontologi og medisin til beste for syke barn. Samarbeidet skal vi få oppleve neste dag, men først får vi en orientering om fagområdet pedodonti og dets plass ved TkNN.

Pedodonti – spesialisert barnetannpleie

Etter fem år i Tromsø er ikke Eva Edblad i tvil om at det er behov for spesialiteten pedodonti i Nord-Norge, og hun mener at det på sikt bør være minst en pedodontist i hvert fylke. Egentlig er det litt pussig at spesialiteten ikke har fått gjennomslag i Norge i og med at vi var et foregangsland i Europa tidlig på 1900-tallet med Guttorm Toverud som den første professor i barnetannpleie. Det er annerledes i Sverige der det fins 34 spesialistklinikker med mer enn 60 pedodontistillinger i Folktandvården. – I løpet av disse fem årene har vi mottatt nærmere 1 500 henvisninger. De vanligste årsakene til henvisning er pasienter med allmennsykdommer, tannutviklingsforstyrrelser, erupsjons forstyrrelser og behandlingsproblemer av psykologisk art. De fleste henvisningene kommer fra Troms fylke, og av disse er 2/3 fra Tromsø, så det er tydelig at avstand betyr mye, sier hun. Edblad forteller videre at de også samarbeider med Øre-, Nese- og Hals avdelingen (ØNH) på sykehuset. All tannbehandling i narkose foregår der fordi man ikke har anestesipersonell på TkNN. Alle barn og unge 0–18 år som trenger slik behandling, må henvises til pedodontiavdelingen ved kompetansesenteret for vurdering og ikke direkte til narkosebehandling. – Fordi vi treffer pasienten først, kan vi mange ganger løse problemet uten narkose. Det

er jo en fordel at flere pasienter kan få behandling i våken tilstand, og det er blitt færre «ikke møtt» blant dem som får time for narkosebehandling, sier hun.

Spesialistutdanning

På kompetansesenteret treffer vi en annen svensk pedodontist, Inger Jønsson, som kom til Tromsø i juni 2011, rekruttert for å jobbe med spesialistutdanningen i pedodonti. Begge har avtale om å arbeide tre uker i Tromsø og en uke fri hjemme i Sverige, og turnusen er slik at en av dem alltid er til stede. – Jeg er ikke helt sikker på at dette var klarlagt da jeg ble ansatt, men nå er jeg i hvert fall blitt klinisk leder for utdanningen, sier Jønsson. Professor Claes-Göran Crossner ved IKO, også han svensk, har deltidsstilling ved TkNN og er fagansvarlig.

Det var fire søkere til spesialist utdanningen, som startet i august 2011. Alle søkerne var ikke-norske, men de hadde bodd og arbeidet i Norge i flere år. De to heldige kandidatene ble Andreas Schmalfuss og Josefine Halbig, begge tyske og midt i 30-årene. Andreas har arbeidet i Norge siden 2004, først et år i Båtsfjord og siden som fulltids instruktør på studentklinikken i Tromsø. Det var interessen for jakt og fiske som trakk ham nordover. Josefine har vært ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten i Harstad siden høsten 2003. Hun hadde lyst til å prøve seg litt utenlands før hun slo seg ned i Tyskland, og så ble hun her. – Jeg synes byen har et fint sosialt miljø, vakker natur og mange kulturelle tilbud, blant annet festspillene i Harstad, sier hun som nå ukependler til Tromsø.

Begge to valgte denne spesialiteten fordi de liker å jobbe med barn, og de synes det er fint at det er en «bredde spesialitet» som omfatter mange fagområder, ikke minst psykologi. Se tabell om årsaker til pedodonti henvisninger, som viser bredden i faget pedodonti.

Stemningen er god blant lærere og kandidater på spesialistutdanningen i pedodonti. Fra venstre Josefine Halbig, Inger Jønsson, Andres Schmalfuss og Eva Edblad.

Josefine har stipend fra Troms fylke tilsvarende årslønn for nyutdannet tannlege med bindingstid på seks år. Andreas valgte å ikke motta stipend under spesialistutdanningen pga. bindingstiden, og han overlever på studielån og tannlegesamboer.

Som et ledd i et nasjonalt samarbeid

Hoveddiagnose ved henvisning av barn til TkNN

Allmennsykdom (både eksterne henvisninger og pasienter fra «barnronden») Tannutviklingsforstyrrelser Erupsjonsforstyrrelser Psykologisk problematikk - tannbehandlingsangst Karies Traumer Bittutviklingsforstyrrelser Bløtvevspatologi (unntatt periodontitt/gingivitt) Kraniomandibulær dysfunksjon Hardvevspatologi i kjevene Oralmotorisk forstyrrelse Periodontitt/gingivitt Erosjonsproblematikk 21 % 17 % 16 % 15 % 6 % 6 % 6 % 4 % 3 % 2 % 2 % 1 % 1 % Tallene er basert på 1474 henvisninger i perioden oktober 2006 til september 2011 ifølge Eva Edblad. Mer informasjon om pedodonti som klinisk spesialitet ved TkNN kan leses i artikkel i Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 5, 2012.

M unnpleien nr 1/2012 3

på fagfeltet skal det arrangeres en seminaruke hvert semester, felles for alle spesialistkandidatene i Norge, sammen med lærere og veiledere. Godkjente spesialister i pedodonti kan også delta uten kursavgift, men må selv dekke utgifter til reise og opphold. De to spesialistkandidatene i Tromsø ønsker seg et nasjonalt nettverk innen pedodonti og håper at seminarukene kan danne utgangspunkt for det.

«Barnronden» og de tre K-er

Neste morgen går Munnpleiens utsendte sammen med Eva Edblad på en islagt gangvei, i strålende sol, den korte veien fra kompetansesenteret til sykehuset. Vi er begge to iført hvit frakk, og Eva har en perm med data på pasienter under armen – journalføringen foretas på TkNN etter ronden. I den andre hånden bærer hun en koffert med det man trenger for å gjøre en enkel undersøkelse av munn og tenner ved sengen: instrumenter, lommelykt, tannkrem, tannbørster, premier og visittkort. Visittkortet er viktig for at foreldrene kan ta kontakt hvis de har behov for det.

Tirsdag er den faste dagen da en barnetannlege, eventuelt en tannpleier, deltar i «barnronden». Ronden er det vi på norsk kaller legevisitten, og den blir en møteplass for alle yrkesgruppene som er engasjert i behandling og oppfølging av barna på Barneavdelingen. Tirsdagen er nå overtatt av spesialistkandidat Josefine Halbig, så vårt besøk er utenom skjemaet og til ære for Munnpleien.

– Jeg pleier å si at mottoet for

Slik kan også en undersøkelse foregå. Eva Edblad sjekker munnhule og tenner på Marie (13) mens mor, Bente Bråthen, bistår med lommelykt.

4 M unnpleien nr 1/2012

barnronden er de tre K-er: Kontakt (med de ansatte på sykehuset, barn og foreldre), Kontinuitet (viktig at kontakten er regelmessig en gang per uke og at sykehuset kan ta kontakt ved behov) og Kunnskap (utveksling av kunnskap), forklarer Eva Edblad idet vi kommer inn på sykehuset og først går til ØNH og ser hvor tannbehandling i narkose foregår annenhver tirsdag, vanligvis med to pasienter hver gang.

Inne på Barneavdelingen blir vi ganske raskt stoppet av en sykepleierstudent som ber Eva sjekke et par pasienter som hun tror har behov for odontologisk oppfølging, og vi hilser på barnelege og barnesykepleier som skal inn på et møterom for å diskutere dagens pasienter.

Vi finner frem til de pasientene som sykepleierstudenten var opptatt av, og på rom 547 treffer vi Marie, snart 13 år, og mor. Marie har problemer med magen, hun kaster opp, er tørr i munnen og føler seg generelt dårlig. Hun har vært innlagt i flere omganger siden jul og har fått en diagnose, men behandlingen er ikke avgjort ennå.

Sykepleierstudent Kjerstine Solheim får øye på Eva Edblad og stopper henne for å spørre om hun kan se på et par pasienter som trolig har tannhelse problemer.

Både mor og datter er redd for at mye oppkast kan skade tennene og synes det er betryggende å bli undersøkt av en barnetannlege. Vi får se hvordan Eva Edblad undersøker Marie i sengen mens mor bistår med lommelykt, og vi får oppleve et vennlig «omhändertagende» med gode råd om mild tannkrem, klorheksidingel og vann som tørstedrikk. Og tilbud om at Marie kan få komme opp på kompetansesenteret for en ordinær undersøkelse.

Munn- og tannhelsetjenester på sykehus

Det var morsomt å få se hvordan samarbeidet mellom pedodontienheten på TkNN og Barneavdelingen ved UNN fungerer. Forholdene ligger ekstra godt til rette med fysisk nærhet, men det er likevel imponerende hva Eva Edblad har fått til på en enkel og praktisk måte. Viktig er det å huske hennes tre K-er, omtalt foran. Hun har virkelig vært en brobygger mellom to helsetjenester som ikke har hatt mye samarbeid tidligere. Vi får håpe at ordningen er så godt etablert at den er kommet for å bli, selv om gründeren forlater Tromsø til høsten. Inger Jönsson fortsetter ved senteret, og forhåpentlig kommer det også en ny spesialist i pedodonti når Edblad slutter.

En forsøksordning med munn- og tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø på sykehus har fått midler for oppstart i 2012. Alle helseforetakene ønsket å være med, men det ble St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge som vant den kampen. Vi trodde vi kunne få mer informasjon om dette prosjektet da vi var i Tromsø, men det var nok litt tidlig. Plan for etablering av forsøket skal sendes Helsedirektoratet innen 15. juni, og så skal planen godkjennes. Tidligst i neste nummer av Munnpleien kan vi rapportere mer om forsøksordningen.

MUNN

pleien

nr 1/2012 Årgang 95 ISSN 0047-8377 (trykt utg.) ISSN 1891-0246 (online) Utgiver: NOrSK TANNvErN [email protected]

www.tannvern.no

Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon 22 11 34 40 redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege reidun Stenvik.

Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag 11 000 Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt.

Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis.

Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as www.suphammer.no

Trykk: Merkur Trykk A/S colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Sammen for sunnere kostvaner

I dette nummer av Munnpleien kan vi lese om nøkkelråd og nøkkelhull for sunt kosthold, om mulig forbud av markedsføring av usunn mat og drikke, og vi får eksempler på næringsrike mellommåltider. Kort sagt; kostvanene våre er viktige for helsen. Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid består av organisasjoner, institusjoner og bedrifter som møtes til foredrag og diskusjoner to ganger i året. På utvalgets siste møte innledet lederen, tannlege Øyvind Asmyhr, med å spørre om hvorfor tannhelsepersonell er fraværende i media når kosthold er på agendaen. Er det slik? Hvilken rolle skal tannhelse personellet ha når det gjelder rådgiving om kosthold og ernæring? Vi har vært gode til å fortelle pasienter om hva de ikke skal spise, spesielt mellom måltidene. Men er vi like gode formidlere når det gjelder det positive budskap om kostholdets betydning for helsen? Har vi god nok kunnskap til å gi kvalifiserte råd om hva de skal spise?

Det var mange spørsmål, og de forblir ubesvart her. Vi vet etter en kartlegging av fylkenes engasjement i folkehelsearbeidet at det er ulik forståelse i tannhelsetjenesten om hvordan dette arbeidet skal drives. I mange fylker har tannhelsetjenesten tett samarbeid med kommunene, og i enkelte også med spesialisthelsetjenesten. Det kan gjelde forebygging av overvekt og fedme, diabetes, karies i risikogrupper. Økt forekomst av overvekt og fedme hos barn fører til at flere nå tar med seg helseproblemer inn i voksen alder. Spiseforstyrrelser og slanking er heller ikke uvanlig blant ungdom.

Tannhelsetjenesten skal være med på laget og arbeide for at det skal bli enklere for befolkningen å ta sunne matvalg. I en masteroppgave har Stine Nordhagen i Nasjonalforeningen for folkehelsen tatt for seg ungdom og kosthold i skoletiden. Oppgaven er basert på intervju med målgruppen og dreide seg om hva som påvirker ungdommens skolematvaner. Det var blant annet foreldre, venner, pris, smak, utvalg og om områder. tørstedrikk! det er sunt. Ungdommene var engasjert i hva som ble solgt i kantinen, og de ønsket skolefruktordning. Det er tydelig at mat pakken er på vei ut, og at Sigdalsfrokosten for lengst er tilbakelagt. Tannhelsetjenesten må bidra til at skoleungdom har mulighet til å ta sunnere valg. Lett tilgang på vann er et område tannhelsetjenesten har god erfaring i å jobbe med, la oss forsette på andre nærliggende Det er nødvendig at alle odontologiske utdanninger har ernæring på studieplanen, slik at tannhelsepersonell har den nødvendige kunnskap om ernæringsbehov for alle aldersgrupper. Vi registrerer at direktør for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Anne Hafstad, mener at tannhelsepersonell kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold. Hun poengterer det vi har erfart som vesentlig i vårt samarbeid med barnevernet om bekymringspasienter: Tannhelsetjenesten møter sine pasienter ofte og regelmessing, ansikt til ansikt. Vi har en unik anledning til å påvirke kostvanene positivt. God sommer med vann som FOTO: SIrI BIrKELAND SOLHEIM

M unnpleien nr 1/2012 5

Tannpleieren – en viktig folke helsearbeider

Utdanning av tannpleiere er basert på et treårig program (180 studiepoeng), som fører frem til graden bachelor i tannpleie og gir rett til autorisasjon som tannpleier. Utdanningen foregår ved Høgskolen i Hedmark og ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Programmene har mye til felles, men det finnes også ulikheter.

TeksT: ReIDUN sTeNVIk Tannpleiere er en ung profesjon i Norge. Utdanning av tannpleiere skjedde første gang på 1920-tallet i et samarbeid mellom Statens Tandlægeinstitut og Oslo kommunale tannpleie. Utdanningen ble tilpasset forventet behov, og først etter krigen kom den inn i mer ordnede forhold. I perioden 1948– 1971 tok det ett år å bli tannpleier, men så ble det første kullet med toårig utdanning tatt opp ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Fem år senere kom Bergen i gang. Etter hvert kom det også ønske om å utdanne tannpleiere nord i landet, og i 1994 ble de første tannpleierstudentene tatt opp ved Høgskolen i Troms. I 2009 ble det også opprettet tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark, lokalisert til Terningen Arena i Elverum.

Bachelor i tannpleie

I dag er utdanningen et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studie tid på tre år, i tråd med standardisering av høyere utdanning i Europa (Bologna erklæringen). Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Opptakstallene er 31 i Bergen (nylig utvidet med 10), 24 i Oslo, 12 i Tromsø og 20 i Elverum.

Utdanningen skal gjøre tannpleieren kvalifisert for helsefremmende og syk domsforebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå, men en stor del av tannpleierens arbeid foregår likevel på tannklinikk. Den kliniske virksomheten omfatter klinisk og røntgenologisk undersøkelse av tenner, tannkjøtt og munnslimhinner, kontroll av bitt, diagnostisering og oppfølging av pasientens tannhelsetilstand, fjerning av tannstein og plakk, behandling av tann kjøttssykdom (gingivitt og periodontitt), midlertidig fyllings- og kroneterapi, fluorbehandling m.m. Og tannpleierne skal veilede pasientene, slik at de blir bedre i stand til å ivareta egen tannhelse.

Studieprogrammet består av prekliniske fag som kjemi, anatomi, fysiologi, ernæringslære, materiallære og farmakologi samt av en rekke odontologiske fagemner som kariologi, periodonti, pedodonti, kirurgi, kjeve ortopedi og gerodontologi. Fordi studenten skal oppnå god forståelse av hva som påvirker folks helse både i et samfunnsperspektiv og på individnivå, står fagene psykologi, pedagogikk, kommunikasjon og folkehelsearbeid sentralt i utdanningen.

Universitetslektor Anne Eikeland (t.v.) og leder av utdanningen i Oslo, Kristin B. Hansen, er i full gang med revisjon av studieprogrammet.

FOTO: ReIDUN sTeNVIk

6 M unnpleien nr 1/2012

I løpet av det siste året må studenten utarbeide en bacheloroppgave over et selvvalgt tema, enten alene eller i samarbeid med en medstudent. Temaet må være aktuelt, egnet for fordypning og godkjennes av veileder. Bacheloroppgaven har ikke krav om egen forskning, men tolkning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap bør inngå. Oppgaven skal vurderes av ekstern sensor og presenteres muntlig i slutten av 6. semester.

Graden bachelor i tannpleie gir rett til autorisasjon som tannpleier i henhold til lov om helsepersonell som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2001. Se tabell.

Folkehelseprofilen styrkes i Oslo

Når

Munnpleien

skal skaffe oversikt over utdanning av tannpleiere i Norge, starter vi av praktiske grunner på Det odontologiske fakultet i Oslo, der vi treffer utdanningsleder Kristin B. Hansen og Anne Eikeland, som er universitetslektor og semesterstyreleder. De forteller at det for tiden ikke er noen nasjonal rammeplan for utdanningen og at det derfor er en del ulikheter mellom programmene, men de legger vekt på at det er viktig med godt samarbeid og at lærerne møtes jevnlig til nasjonale møter.

I Oslo skal de i løpet av året revidere studieprogrammet. – Vi startet den treårige utdanningen i 2003, og vi har arrangert ett påbygningsstudium for tannpleiere med toårig utdanning, så til sommeren har til sammen sju kull tatt sin bachelorgrad. Da kan det være på tide å evaluere programmet og gjøre noen endringer, sier Kristin B. Hansen og forteller at det finnes et «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning», som har gitt institusjonene en frist til utgangen av 2012 med å implementere rammeverket i sine beskrivelser av studieprogram. Dette betyr blant annet at man må innføre en del nye begreper, og da kan det passe bra å foreta revisjon av programmet samtidig. – Vi legger vekt på at studiet skal ha en folkehelseprofil i

Tannpleierstudenter fra Oslo presenterer et prosjekt om undervisningsopplegg for videregående skole. Hiba Laith Al-Khalifa til venstre og Awat Khalid til høyre. Studenten bak masken er anonym.

FOTO: sIsseL hAMMeRsTAD

Fornøyde tannpleierstudenter fra Elverum har hatt lærerik praksis på den offentlige tannklinikken på Lunner, Hadeland. Studentene Linda Hanstad (t.v.) og Ida Bye Karlsen har plassert veilederen sin, tannpleier Monica Granlund, i tannlegestolen med Bronto på fanget.

FOTO: JOhN eRIk ThORbJøRNseN tråd med føringer fra myndighetene, sier Anne Eikeland og viser blant annet til Stortingsmelding nr. 35 der regjeringen går inn for å «styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet». Opptaksrammen i Oslo er 24 studenter, og søkningen til studiet er svært god. Til årets opptak er det 878 søkere, hvorav 146 med tannpleie som førstevalg. Utdanningen i Oslo preges av at den ligger i hovedstaden, med en studentgruppe som er svært sammensatt. – Dette gir oss mange fordeler, men også noen utfordringer. Vi ønsker oss språkkrav i opptakskriteriene, slik de har på andre studier. Nyansene i språket mangler hos enkelte, og det er viktig for kommunikasjonen i arbeidet som tannpleier, er de to enige om.

Noen studenter slutter underveis av ulike årsaker, blant annet er det en økning av studenter som velger å få barn i løpet av studietiden, men disse kommer som regel tilbake og fullfører sammen med kullet under.

Bergen med økt opptaksramme

I Stortingsmelding nr. 35 foreslo regjeringen å øke utdanningskapasiteten fra 57 til ca. 100 per år, og ett av tiltakene har vært å utvide opptaket i Bergen til 31 fra høsten 2011. Konstituert leder av bachelorprogrammet ved Universitetet i Bergen, Gro Stenerud, forteller at det har gått forbausende bra med 10 ekstra studenter. – Vi har vært nødt til å tenke nytt fordi klinikken ikke er dimensjonert for så mange. Dette løser vi ved at studentene kan assistere hverandre etter tur, sier hun. Programmet i Bergen har mye til felles med det i Oslo, blant annet er det krav om examen philosophicum («forberedende»), og studentene introduseres til klinikken allerede i 1. semester. Hovedtyngden av pasientkontakten foregår «på huset», supplert med hospitering i Den offentlige tannhelsetjenesten og på alders- og sykehjem. I tillegg har studentene et fire ukers praksisstudium mot slutten av det tredje studieåret. Gro Stenerud forteller om en nyhet på Det medisinsk-odontologiske fakultet

M unnpleien nr 1/2012 7

som tannpleierstudentene skal delta i. Et nyopprettet «Senter for fremragende utdanning» skal arrangere felles praksis for studenter innen tannpleie, odontologi, medisin, farmasi, fysioterapi og ernæring, der de kan bidra med sin kunnskap om temaet. De har hatt én samling foreløpig; denne dreide seg om å utrede en sykehjemspasient under rehabilitering. Studentene måtte skrive hver sin rapport og gi felles tilbakemelding til ansvarshavende lege.

Tromsø satser på PBL

Problembasert læring (PBL) har lenge vært i skuddet i utdanning av både tannpleiere, tannleger og leger, men denne formen for formidling av kunnskap er på vei ut flere steder. Slik er det ikke i Tromsø, der Randi Irene Gilje er universitetslektor og studieleder for tannpleierutdanningen, som foregår ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i TANN-bygget. – Vi benytter PBL, noe som betyr at vi ikke har så mange ordinære forelesninger. Vi satser mye på det vi kaller «basisgruppearbeid», og dette innledes med en introduksjon til temaet. Med små kull på 12–13 studenter er det som regel to grupper per kull, forteller Gilje og viser oss som eksempel en

Fra klinikken på tannpleierutdanningen i Bergen.

FOTO: RUNe D. hAAkONseN rapport med tema «Den eldre pasienten». Her må studentene samle informasjon fra en rekke fagområder som geriatri, gerodontologi, farmakologi, medisin og ulike odontologiske disipliner.

– Blir alle studentene aktive deltakere eller går det an å være «gratispassasjer», undres vi.

Det blir bestemt avvist. – Nei, alle i gruppen må delta fordi vi inngår en kontrakt med dem. Vi er to veiledere per gruppe som samsnakkes både før og etter samlingene med gruppen, sier Randi Gilje, og forteller om et annet undervisningsopplegg som hun synes er viktig, den såkalte fellesundervisningen.

Fellesundervisningen som til sammen gir 30 studiepoeng fordelt med 10 studiepoeng per år, har noe av den samme tematikken som examen philosophicum, som ikke kreves ved tannpleierutdanningen i Tromsø. Fellesundervisningen slik den har vært til nå, foregår i en samling av studenter fra bioingeniørutdanningen, ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sykepleie og tannpleierutdanningen. Fra høsten 2012 kobles studenter fra medisin, odontologi, farmasi og psykologi sammen med de treårige bachelorutdanningene. Dette kalles Hel-Fel og er et nytt og spennende prosjekt, mener Gilje og legger til: – Gode kombinasjoner av flere pedagogiske metoder er nok det beste for studentene.

Tannpleierstudentene begynner med klinikk ved IKO i 2. semester. I 4. og 5. semester er de ute i Den offentlige tannhelsetjenesten i til sammen 12 uker. IKO har avtale med 22 praksisklinikker, de samme som tar imot tannlegestudentene. En gang per år møtes veilederne, både tannleger og tannpleiere, til seminar i Tromsø.

Til slutt må vi spørre om det er slik at tannpleierstudentene i Tromsø lærer å bore. – De har det vi kaller et «ekskaveringskurs» som en del av

Ønsker nasjonal rammeplan

Munnpleien

kontakter lederen av Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (bildet), for å få hennes syn på utdanning av tannpleiere i Norge. Det første hun sier er at folkehelsearbeid må være et eget fagområde i studieprogrammene fordi det omfatter tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper og alle typer utadrettet virksomhet for å ivareta befolkningens tannhelse i vid forstand. – Har du noen oppfatning av om det er forskjeller mellom de fire utdanningsstedene i Norge?

– Det er klart det er forskjeller fordi organiseringen er ulik, men jeg tror at likhetene er større enn ulikhetene. På den annen side mener vi i NTpF at det er behov for en nasjonal rammeplan for bachelorstudiet i tannpleie. Styret

8 M unnpleien nr 1/2012

har bestemt at dette er en viktig sak i inneværende valgperiode, og vi skal i første omgang ta kontakt med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å diskutere hvordan vi kan angripe dette spørsmålet. Vi tror ikke programmene kan bli identiske på de fire studiestedene, men det er viktig å ha en brei felles faglig basis. Hilde Aga sier videre at utdanningen bør være forankret i et tverrfaglig miljø, at lærerne må være godt teoretisk kvalifisert og at studentene skal føle seg ivaretatt.

– Apropos lærere – er det slik at dere mener at både lærere og ledere må være tannpleier?

– Vi synes det er viktig, selv om vi også trenger lærere med annen bakgrunn, ikke minst tannleger. Lederen og lærerne må ha akademisk bakgrunn utover bachelor, og vi har fått en del tannpleiere med mastergrad, som kan være aktuelle. Men hvis lederstillingen lyses ut med krav om doktorgrad, som nå nylig i Bergen, blir det vanskeligere å finne en kvalifisert tannpleier. Vi har jo foreløpig bare to «tannpleierdoktorer» her i landet. Samtalen med Hilde Aga finner sted dagen etter at hun har vært i Bergen og hilst på tannpleierstudentene der. Hun har truffet mange engasjerte studenter, og det gjør henne glad. – Når en er nyutdannet tannpleier, er det viktig å komme ut i tannhelsetjenesten for å praktisere det man har lært. Vi ønsker også at noen tannpleiere går videre og tar en master; foreløpig finnes det for eksempel mastergrad i folkehelse og i helseadministrasjon, og vi ønsker oss etter hvert en master i tannpleie. Men mitt råd til studentene i Bergen var: «Det er viktig å komme ut i praksis». Som et apropos til dette rådet leser vi en nyhet på www.uib.no/utdanning/nyheter offentlige klinikken der.

der student Christina fra Odda forteller at hun gleder seg til å komme tilbake til Odda og arbeide som tannpleier på den

kariologi i 5. eller 6. semester. Formålet er å kunne yte førstehjelp hvis tannlege ikke er tilgjengelig, og det forekommer jo her oppe. I gerodontologi inngår reparasjon/justering av proteser, forteller Randi Gilje.

Elverum – nykommeren

Tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark, som holder til på Terningen Arena i Elverum, er nykommeren og den som skiller seg mest fra de andre utdanningene fordi den er knyttet til en høgskole og fordi all pasientbehandling foregår eksternt. Til våren får det første kullet sin bachelor i tannpleie.

– Studentene har noe undervisning sammen med sykepleierstudenter, og i emnet tannpleie for eldre underviser de sykepleierstudentene om tannhelse og opplæring i riktig munnstell, sier Hilde Søberg, leder av utdanningen. Hun forteller videre at de har en øvingsavdeling med 16 arbeidsstasjoner med simulatorer («fantomhoder»), der tannpleierstudentene får innføring i pasientbehandling. I tillegg har de to behandlingsrom der studentene kan øve på hverandre før de skal ut i praksis. – Og så blir de sendt ut i virkeligheten?

Rett utenfor kontoret til Randi Irene Gilje, leder av utdanningen i Tromsø, henger en artig gammel plakat om friske og syke tenner. Der treffer vi to av siste års studenter, Christina Fredheim (t.v.) og Karina Bergland, som har intervjuet elever på videregående skole om tannhelse og estetikk for bacheloroppgaven sin.

FOTO: ReIDUN sTeNVIk – Ja, ordinær praksis foregår på tannhelsetjenestens tannklinikker i Hedmark og Oppland. I 2., 3., 4., og 5. semester er studentene ute i seks uker, totalt 24 uker, og da behandler de pasienter sammen med en veiledende tannpleier, som har gjennomgått kurs i praksisveiledning ved Høgskolen. I løpet av praksisperioden er studentene også i barnehager, på skoler, sykehjem og lignende der de deltar med tannhelseundervisning.

Tannpleierutdanningen i Norge

Antall studieplasser Profil studieprogrammet (180 studiepoeng) klinisk praksis karakterer bacheloroppgave

Oslo

24 1. år: 20 2. år: 14 (+3 i permisjon) 3. år: 18

Bergen

31 (økt opptak fra 2011) 1. år: 26 2. år: 20 3. år: 13 Folkehelseprofil i tråd med føringer fra myndighetene.

Forebyggende tannhelsearbeid vektlagt, mye utadrettet aktivitet.

krav om ex. phil. Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferds fag. Fellesforelesninger med tannlegestudentene, temauker i 5. semester.

krav om ex. phil.

Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag.

Innledende klinikk i 1. semester.

Pasientbehandling stort sett internt, men praksisstudier i DOT i 3. og 4. semester. hospitering ved sykehjem, sykehus etc. ekstern praksis til sammen 9 uker.

Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor.

Innledende klinikk i 1. semester.

Pasientbehandling stort sett internt, men praksisstudier i DOT i 3. og 4. semester.

hospitering ved sykehjem, sykehus etc.

bokstavkarakterer A – e ved teoretisk eksamen.

bestått/ikke bestått ved klinikk, prosjektarbeid, ekstern praksis etc. bokstavkarakterer A – e ved teoretisk eksamen.

bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid.

Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og intern sensor.

Tromsø

12 1. år: 12 2. år: 13 3. år: 13 Legger vekt på kommunika sjon som en «rød tråd», PbL undervisning.

Fellesundervisning/hel-Fel Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag.

starter i 2. semester ved IkO.

samarbeider med 22 praksisklinikker i DOT, studentene er ute seks uker i 4. og 5. semester, til sammen 12 uker.

bokstavkarakterer A – e ved teoretisk eksamen.

bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid.

Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor.

Elverum

20 1. år: 17 2. år: 14 3. år: 9 Folkehelseprofilen står sterkt, mye utadrettet aktivitet.

Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag.

Mye felles med sykepleierstudenter.

1. semester øvelse på fantomhoder og på hverandre. Ute i DOT 2.–5. semester i til sammen 24 uker. Veiledes av tannpleiere på klinikken, også utadrettet virksomhet.

bokstavkarakterer A – e ved teoretisk eksamen.

bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid.

Oppgaven skrives og frem-føres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor.

M unnpleien nr 1/2012 9

Det må være tillatt å stjele litt fra Sigurd Hoel til overskriften når Munnpleiens redaktør og journalist inviterer to nykreerte doktorer til middag i Norsk Tannverns lokaler. For det er jo litt av en milepæl at to tannpleiere, Kari Elisabeth Dahl og Anne Elisabeth Münster Halvari, har tatt doktorgraden. De er de to første i Norge og må kunne kalles «tannpleierpionerer» innen akademia.

TeksT: ReIDUN sTeNVIk FOTO: beNTe sTUVeseTh Begge to ble stipendiater i 2006/07 og disputerte ved Det odontologiske fakultet i Oslo i desember 2011. Da de ble kreert til philosophiae doctor (ph.d.) ved en høytidelighet i Universitetets aula 15. mars i år, ble punktum satt for en lang prosess. De var i selskap med ca. 100 doktorander, hvorav kvinnene var i flertall.

Helt siden utdanningen av tannpleiere var blitt et treårig program som gir graden bachelor i tannpleie, hadde mange vært opptatt av at tannpleiere burde skaffe seg vitenskapelig kompetanse. At det ble våre to gjester som først ble doktorgradsstipendiater, er kanskje ikke helt tilfeldig, men Kari Elisabeth bedyrer at hun aldri hadde vært inne på tanken før hun ble sterkt oppfordret til å søke. – Ved Seksjon for samfunnsodontologi forelå det et materiale og en prosjektbeskrivelse. Materialet besto av data fra en nasjonal spørreundersøkelse i et representativt utvalg voksne 20–80 år og fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som hadde vært gjennomført flere ganger siden 1973 og som skulle gjentas høsten 2006, sier Kari Elisabeth og forteller at hun fikk en bratt læringskurve da hun tre uker etter oppstart dro nordover for å foreta klinisk og røntgenologisk undersøkelse av flere hundre nordtrøndere. Denne gangen skulle man også kartlegge deltakernes oppfatning av egen munn- og tannhelse, så de ble bedt om å besvare et temmelig omfattende spørreskjema om alt fra utdanning, inntekt og tannhelsevaner til generell helsetilstand, hvor fornøyd de var med sin tannhelse og om den hadde betydning for hverdagslivet og livskvaliteten.

– Og hva fant du – hadde tennene noen betydning for livskvaliteten?

– Ja, studiene viste at tannhelse hadde sammenheng med livskvalitet

Doktoravhandlingene Kari Elisabeth Dahl:

Oral health-related

quality of life in Norwegian adults

Anne Elisabeth Münster Halvari:

Motivation, Dental Behaviours, Well Being, and Oral Health: Cross-sectional and Experimental Studies Testing Self-

Determination Theory Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2011

10 M unnpleien nr 1/2012

hos voksne. Individer med få tenner og de som sjelden oppsøkte tannhelsetjenesten, rapporterte dårligst livskvalitet. Det var sammenheng mellom antall tenner med karies og livskvalitet hos unge voksne, men ikke hos eldre. Nesten alle rapporterte at tannhelse hadde betydning for psykisk velvære og sosiale relasjoner.

Anne Elisabeth, helst kalt Putti, var kanskje ikke like fremmed for å gå løs på en doktorgrad. Hun arbeidet ved tannpleierutdanningen ved Universitetet i Oslo og hadde derfor hatt mer kontakt med forskning. Kari Elisabeth var ansatt som tannpleier i Akershus fylkeskommune, men hadde vært styreleder i Norsk Tannpleierforening 1996–2002 og tatt hovedfag i yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus 2005. Dette var en bakgrunn som sikkert var god å ha i bagasjen. Putti hadde hovedfag i pedagogisk psykologi fra Universitetet i Oslo 2000. Hovedoppgaven var «Motivasjon og tannhelseatferd. En empirisk oppgave», og doktorgradsprosjektet ble en videreføring av dette arbeidet. Hun hadde allerede publisert en artikkel om motivasjon for god tannhelseatferd basert på selvbestemmelsesteori (SDT) før hun søkte stipendiatstilling.

– Og så gikk du i gang med nye studier innen dette feltet?

– Ja, jeg gjorde en studie der 141 studenter gjennom tilfeldig utvalg ble inndelt i en eksperimentgruppe og

Kari Elisabeth Dahl (t.v.) og Anne Elisabeth Münster Halvari er enige om at doktorgradsarbeidet var verdt slitet.

en kontrollgruppe. Kontrollene fikk en ordinær klinisk undersøkelse med røntgen og tilbud om tannrens, mens jeg ga studentene i eksperimentgruppen 45 minutters individuell samtale om tannsykdommer og forebygging. Det var viktig at de skulle forstå hva som skjer i munnen og dermed oppmuntres til å ta mer selvstendige valg. Først etter denne samtalen fikk eksperimentgruppen tilbud om tannrens, og det viste seg at de hadde mange spørsmål om sin egen situasjon. En ny undersøkelse etter 5 ½ måneder viste at eksperimentgruppen hadde mindre plakk og gingvitt. De andre studiene som inngår i avhandlingen, er tverrsnittsunder søkelser der studenter har besvart spørreskjemaer om hvilken betydning «autonomistøtte» fra tannleger har for deres «orale kompetanse», motivasjon for behandling og redusert behandlingsangst. Putti forteller engasjert om betydningen av «autonomistøttende klima» under besøk på tannklinikk, og vi forstår at forskningen viser at opplyste og informerte personer tar bedre vare på tennene sine. Dette er forhåpentlig en konklusjon som viser at det nytter å snakke med pasienten i stolen om munnhelse, vel og merke hvis vi understøtter pasientens autonomi.

Doktorgrad

• Ph.d.-graden tilsvarer 3 år fulltids arbeid • Universitetsstipend innvilges enten for 3 år fulltid eller for 4 år der stipendiaten har 25 % pliktarbeid for å delta i undervisning av studenter • Mange bruker lengre tid, men prøven må avlegges innen 8 år etter startdato • Opplæringsdel med kurs tilsvarende 30 studiepoeng • Vitenskapelig avhandling som består av minst 3 artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift • Doktorgradsprøve som består av prøveforelesning og disputas Kilde: Forskrift for graden philosophiae doktor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo «Pekefinger-pedagogikk» er utdatert.

Til slutt spør vi om det var verdt å bruke fem år av sitt liv på å ta en doktorgrad og om de kan nyttiggjøre seg det de har funnet ut. – Jeg var nok på nippet til å gi opp hele prosjektet, men i dag er jeg glad og stolt over at jeg gjennomførte det, både på egne vegne og på vegne av yrkesgruppen og tannpleiefaget, sier Kari Elisabeth og forteller at hun får brukt mye av sin kompetanse i undervisning av tannpleierstudenter, helsesøstre, kolleger i tannhelsetjenesten og andre som er engasjert i folkehelsearbeid. Selv om hun trives med klinikk i det daglige, kunne hun imidlertid tenke seg å bruke mer tid på pedagogisk arbeid og kanskje praksisnær forskning, som er i skuddet for tiden.

– Jeg er helt enig i at det var verdt slitet, og jeg kan godt tenke meg å forske mer, sier Putti og betror oss at hun har søkt en post doc-stilling ved Det odontologiske fakultet. Det er mange søkere, så det er ikke sikkert hun får en slik stilling, men forske vil hun.

Nye regler for markedsføring av usunn mat – blir sure drikker inkludert?

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil før sommeren sende på høring et forslag til nytt regelverk om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Det forteller seniorrådgiver Joachim Nilsen, som har vært sekretær for en arbeidsgruppe som har vurdert dette spørsmålet. Gruppen har, foruten HOD, bestått av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet, Mattilsynet og Forbrukerombudet. Arbeidet har sin bakgrunn i regjeringens Handlingsplan for kosthold og Nasjonal helse- og omsorgsplan, som begge har anbefalt å vurdere om det er aktuelt å innføre restriksjoner på markedsføringen som et tiltak for å bedre folkehelsen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har i lang tid arbeidet med dette spørsmålet, noe som blant annet har resultert i anbefalinger om restriksjoner på markedsføring til barn av usunne varer. Det vil si mat og drikke med høyt innhold av mettet fett, transfett, sukker eller salt. Norge har vært initiativtaker og pådriver i dette WHO-arbeidet, og internasjonalt er det forventninger om at Norge skal lede an også når det gjelder nasjonal oppfølging av anbefalingene. I tråd med dette påtok Norge seg i 2008 å lede et europeisk WHO-nettverk. Det blir spennende å se hvilke tiltak som blir foreslått, men vi kan vel gå ut fra at tannhelseskadelige produkter som søte drikker og godterier blir rammet av restriksjonene. Men hva med sure drikker som juice og sukkerfri brus?

Reidun Stenvik

M unnpleien nr 1/2012 11

Nøkkelråd og nøkkelhull FOR SUNT KOSTHOLD

Helsedirektoratet har omtanke for vår helsetilstand og ansvar for at vi får gode og velbegrunnede råd om hva vi skal spise og drikke for å holde oss friske og spreke lengst mulig. I direktoratet er det en egen divisjon for folkehelse, og avdelingen for nasjonalt folkehelsearbeid har nylig arrangert både et såkalt høynivåmøte om de nasjonale kostrådene og et journalistseminar med samme tema. Munnpleien har oppsøkt avdelingsdirektør Anne Hafstad for å få informasjon om rådene og for å spørre om hva hun mener om tannhelsetjenestens rolle.

TeksT OG FOTO: ReIDUN sTeNVIk Da de nasjonale kostrådene ble gjort gjeldende fra 1. januar 2011, var de basert på et omfattende grunnlagsarbeid. Nasjonalt råd for ernæring nedsatte fem år tidligere en arbeidsgruppe, ledet av professor Rune Blomhoff, som fikk i oppdrag å vurdere sammenhengen mellom kosthold og helse basert på internasjonal forskning, og den er omfattende. På dette feltet blir det nå publisert 100 000 nye artikler i året.

I Helsedirektoratet blir vi først møtt av seniorrådgiver Lars Johansson, ernæringsfysiolog og

Seniorrådgiver Lars Johansson, ernæringsfysiolog med doktorgrad, har vært sekretær for arbeidsgruppen som utredet det vitenskapelige grunnlaget for kostrådene.

sekretær for arbeidsgruppen, med en murstein av en rapport under armen. Tittelen er

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

. – Denne boken er på 350 sider og veier 1,3 kg. Det sier seg selv at det har vært en utfordring å komprimere den til den lille brosjyren

Nøkkelråd for et sunt kosthold

på åtte sider som veier 20 g, smiler han.

Enkle råd og komplisert grunnlag

Professor Blomhoff som holdt fore drag på journalistseminaret noen dager i forveien, la stor vekt på kunnskapseksplosjonen innen ernæring og helse og at det derfor er en stor utfordring å sammenfatte status for forskningen. Han mente at Helsedirektoratet hadde klart å gi råd som er faglig holdbare (se faktarute), og han anklaget mediene for å skape forvirring. Journalister er først og fremst interessert i nyheter og konflikter og bidrar ikke til folkeopplysning, hevdet han.

Da kan det være interessant å spørre Anne Hafstad om hennes syn på dette dilemmaet. Med sin bakgrunn som sykepleier, doktorgrad

Omfattende rapport

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge

kroniske sykdommer er på 350 sider og veier 1,3 kg. Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten ble ledet av professor rune Blomhoff.

Direktør for nasjonalt folkehelsearbeid, Anne Hafstad, mener at tann helsepersonell kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold.

om ungdom og røyking og 12 år som journalist i Aftenposten før hun ble direktør for nasjonalt folkehelsearbeid, burde hun ha bakgrunn for å uttale seg. – Rådene er enkle, selv om det vitenskapelige grunnlaget er komplisert, og jeg mener vi har landet på noe som er holdbart og bør kunne kommuniseres til befolkningen, sier hun og legger til at de er i tråd med nasjonale råd i en rekke land. Og ikke bare det – rapporten om kostrådene skal nå oversettes til engelsk fordi den har skapt stor oppmerksomhet internasjonalt og er etterspurt.

– Jeg kan være enig i at mye av kostholdsstoffet vi finner i mediene, er overforenklet og til dels forvirrende for publikum. Men vi må ikke problematisere for mye heller, og jeg synes vi fikk god respons etter seminaret vi inviterte journalister til i begynnelsen av mai. Det var godt fremmøte fra mange viktige medier, og mediedekningen etter seminaret var god. De foreløpige resultatene fra undersøkelsen Norkost 3, som ble presentert av professor Lene Frost Andersen, viser at vi er langt fra å følge kostrådene, men folk er kjent

12 M unnpleien nr 1/2012

Nokkel rad

for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no

med hva som er sunt, og alle kjenner Nøkkelhullet.

Nøkkelhullet – litt sunnere

– Ja dere må forklare meg hva nøkkel hullet egentlig betyr. Er det for eksempel så sunt å spise ferdigpizza, spør vi.

Nøkkelråd for et sunt kosthold

• Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag • Spis grove kornprodukter hver dag • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør • Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. velg vann som tørstedrikk • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet Nøkkelrådene er basert på rapporten

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

– Nøkkelhullet er en felles nordisk ordning som eies av Sverige. Ingen slike merkeordninger er optimale, men denne ordningen er nå godt kjent og det beste vi har. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere produkter innen hver kategori. Sammenlignet med andre matvarer av samme type, oppfyller et produkt med Nøkkelhullet følgende krav: mindre og sunnere fett, mindre sukker, mindre salt og mer kostfiber og fullkorn, forklarer de og legger til at kriteriene skal revideres i et felles nordisk samarbeid. Nøkkelhullet er en frivillig ordning for produsentene, og det er Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvaret for den. Tilsynet kontrollerer at reglene for bruk av merket blir fulgt.

Tannhelsetjenestens rolle

Til slutt ber vi direktør Anne Hafstad si noe om tannhelsetjenestens rolle når det gjelder å få Ola og Kari til å følge kostrådene. På journalistseminaret anklaget Forbrukerrådets Randi Flesland Helsedirektoratet for å være litt «sidrompa» i sin utadrettede kommunikasjon, og da spørs det hva tannhelsepersonellet kan bidra med.

– Jeg mener at tannhelsetjenesten er kjempeviktig og kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold. Tannhelsepersonellet møter pasientene ansikt til ansikt og kan forsterke budskapet som vi sender ut i form av massekommunikasjon. Mindre sukker for å forebygge karies har dere jo hatt som hovedbudskap i mange år, og nå er erosjoner i emaljen blitt et økende problem. Vann som tørstedrikk er et viktig budskap som vi har felles.

Tobakkskonferansen 2012

Tobakkskonferansen som var arrangert av Helsedirektoratet og helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap, fikk ekstra tyngde ved at to statsråder hadde tatt seg tid til å være tilstede ved åpningen: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med sin visjon om en fremtid uten tobakk, og utenriksminister Jonas Gahr Støre som sa at helsepolitikk og utenrikspolitikk henger sammen og påvirker hverandre gjensidig.

Tema for konferansen var tobakksskadeloven som skal endres og ny tobakksstrategi som er på trappene. Satsingen på kampanjer er i gang, og resultatene fra evaluering av kampanjen i januar/februar ble presentert av direktør ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), Pål Kraft. Evalueringen viser at kampanjen i noen grad økte røykernes kunnskap om helserisikoen ved røyking, og i noen grad motiverte dem til å slutte å røyke. Det var som forventet, mente Kraft.

Det var 15 tannpleiere og et par tannleger i salen, og de var godt fornøyd med at Helsedirektoratet tenker å satse på tannhelsepersonell som en viktig ressurs i arbeidet med tobakksavvenning. Seniorrådgiver Astrid Nylenna presenterte direktoratets plan for dette arbeidet og la vekt på at tannpleiere og tannleger som har 70–80 % av befolkningen inne til undersøkelse årlig, har gode muligheter til å bidra med det som kalles «minimal intervensjon» og bare tar et par minutter.

Lederen av Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (t.h.), benyttet anledningen til å hilse på Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen før statsråden hastet videre til andre oppdrag.

Direktoratet har allerede vært i kontakt med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen om dette og vil følge opp samarbeidet etter sommeren. Norsk Tannvern har også meldt seg på for å diskutere blant annet hva som trengs av nytt materiell.

Reidun Stenvik

M unnpleien nr 1/2012 13

Hedmark offensive med sterkt lag

Ved å montere infoskjermer på venterommene ved tannklinikkene håper fylkestannlegen i Hedmark Claes T. Næsheim å få til en endringsfokusert dialog mellom behandler og pasient. I tillegg håper han informasjonen som presenteres vil «selge» fylkeskommunen som en premissleverandør for tannhelse og folkehelse.

TeksT OG FOTO: TRINe sUPhAMMeR Hedmark fylkeskommune har tradisjon for å samarbeide bredt når det gjelder tiltak for å bedre folkehelsen i fylket. Det er også tilfellet når det gjelder deres siste satsing; infoskjermer på venterommet ved tannklinikkene.

Et sterkt lag bestående av represen tanter for tannhelsetjenesten, kommunikasjonsavdelingen, service avdelingen og folkehelseseksjonen har sammen utviklet videoen som siden januar har vært vist på venterommet ved tannklinikken i Brumunddal. Innen sommeren skal seks nye klinikker få sin video.

Evalueres

– I løpet høsten vil projektet bli gjenstand for en grundig evaluering både blant pasienter og ansatte, og vi er åpne for nye innspill når det gjelder innholdet, sier rådgiver helsefremmende arbeid hos fylkes tannlegen, Arnhild Sunde Seim. I løpet av året håper hun at nær samtlige klinikker i fylket har fått montert en infoskjerm.

Dialog pasient / behandler

– Fylkestannlegen har lenge vært opptatt av å få til en endringsfokusert dialog mellom behandler og pasient ved tannklinikkene. Snøballen begynte for alvor å rulle da venterommet ved tannklinikken i Brumunddal skulle pusses opp. På et legekontor hadde tannlege Ingrid Onsrud Bye sett en informasjonsvideo om legekontoret og mente at noe tilsvarende ville vært fint på deres nye venterom. Og det var midt i blinken for fylkestannlege Næsheim, forteller Arnhild.

Folkehelsemidler

Fylkestannlegen nedsatte en arbeids gruppe og med 40 000 kroner fra folkehelseseksjonen var arbeidet i gang.

– Vi studerte flere «ferdige opplegg», men Hanne Grytbakk ved service avdelingen er flink til å lage presentasjoner og mente at dette burde vi klare selv. Hun laget et forslag til presentasjoner både i PowerPoint og i Windows Video format i fylkeskommunens nye designprogram. Gaute Moen fra kommunikasjonsavdelingen skaffet bilder og etter visning var det full enighet om at med slik kompetanse innen husets vegger kunne vi produsere innholdet selv. Det gir oss full kontroll over innholdet, kan lett tilpasses hver enkelt klinikk og er økonomisk veldig gunstig, sier Arnhild.

Fra PowerPoint til video

Videoen som nå i et halvt år er brukt som pilot ved Brumunddal tannklinikk, er laget i PowerPoint og konvertert til videoformat. Videoen, som er på ca 10 minutter, består av vakre bilder fra Hedmark, bilder av folk i aktivitet og bilder fra behandlingssituasjoner. Som løpende tekst følges bildene av viktig informasjon fra fylkeskommunen og tannhelsetjenesten.

– Ideen er at ventetiden forhåpent lig føles kortere når man skal inn til behandling, om pasientene har noe å feste blikket på. Vakre bilder fra Hedmark vil gi god stemning på

PILOTPROSJEKT: Tannlege Ingrid Onsrud Bye (t.v.) ved tannklinikken i Brumunddal fikk ideen til videoen. Det er klinikksjef Siri Thesen godt fornøyd med.

14 M unnpleien nr 1/2012

SAMKJØRT LAG: Fra venstre Hanne Grytbakk, Serviceavdelingen, fagleder for folkehelse Randi Wahlsten, fylkestannlege Claes T. Næsheim, rådgiver helsefremmende arbeid Arnhild Sunde Seim og kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen.

venteværelset. Vi håper også at informasjonen på venteromsskjermen vil «tirre» folks interesse for å stille oppfølgings spørsmål inne på behandlingsrommet. Samtidig kan vi «selge» fylkes kommunen som premissleverandør.

Det er nok dessverre slik at svært mange ikke vet hva fylkeskommunen står for, eller hvem som leverer tannhelsetjenester til prioriterte grupper, sier fylkestannlege Claes T. Næsheim

Lokale tilpassinger

Hver tannklinikk i Hedmark vil få «sin» video. Det vil si at de i tillegg til et felles hovedbudskap vil ha lokale bilder som gjør at folk kjenner seg igjen.

– Vi ser også for oss at informa sjonen kan utvides med f.eks. åpningstider, bilder av ansatte m.m.

Vi samarbeider også med en folkehøgskole der medielinjen har laget en videosnutt om ungdom og munnhygiene. Denne kan også tilpasses venteromsvideoen. Designet gjør det relativt enkelt å endre innhold, og derfor vil videoen være i stadig utvikling, sier Arnhild.

Lydløs

– Vi diskuterte om hvorvidt videoen skulle følges av lyd eller ikke. Men her var vi enstemmige om å bruke lydløs presentasjon på venterommene. Det kommer vi ikke til å gå tilbake på, sier Arnhild Sunde Seim. Og hun får støtte av de ansatte ved Brumunddal tannklinikk. – Lyd vil virke forstyrrende. Jeg tror innholdet får større oppmerksomhet når det er lydløst, sier tannlege Ingrid Onsrud Bye. Hun legger til at personalet selv har en liten vei å gå når det gjelder å snakke med pasientene om informasjonen som presenteres på venterommet. – Foreløpig følger vi ikke godt nok opp i henhold til intensjonen. Men det er en tilvenningsprosess, sier hun.

Flere planer

Gjengen som har jobbet med prosjektet, kan godt tenke seg å gå videre med andre tilsvarende prosjekter for å «selge» tannhelsetjenesten på andre arenaer som f.eks. bibliotek, kino, idrettshaller m.m.

– Dette er som sagt en rimelig måte å formidle budskapet på – og som ganske enkelt kan tilpasses målgruppen for presentasjonen, sier Arnhild.

Verdens tobakksfrie dag 31. mai

Ingen av pasientene på Strømmen tannklinikk «gikk fri» da de ansatte på Strømmen tannklinikk i Akershus markerte den tobakksfrie dagen 31. mai. Med seg hjem fikk de en button eller klistremerke med teksten «Tobakksfri så klart!»

M unnpleien nr 1/2012 15

Utfordende møte med tannpleie i Indonesia

Tre uker i mars fikk tannpleierstudent ved Høgskolen i Hedmark, Linda Bahr Tronds, observere og undervise i munn- og tannstell blant barn og eldre på øya Sabang i Indonesia og byen Calang på Sumatra. Studieturen gikk i regi av høgskolen som siden tsunamien i 2004 har sendt sykepleierstudenter på utvekslingstur til Indonesia.

TeksT: TRINe sUPhAMMeR Linda, seks norske og en gruppe indonesiske sykepleierstudenter reiste i tre uker rundt og samlet informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Spørreskjemaet de hadde med seg, var utvidet til også å inneholde spørsmål om tenner, tannproteser, og tannsmerter. Linda deltok i vurdering av innsamlet data og var med på å planlegge og gjennomføre undervisning sammen med sykepleierstudentene. Hun besøkte både barnehager, barneskoler og grupper eldre. Hun fikk undervise og holde foredrag.

Linda reiste alene som tannpleier student. I fjor var det tre studenter som fikk reise sammen, og Linda hadde nok ønsket en å dele erfaringen med i år, men av studentene i årets 4. semester var det bare hun som søkte.

– Dette har vært en utrolig opp levelse og inspirasjon, sier Linda. – Jeg visste lite om hva jeg kunne forvente meg på forhånd. Noe var ikke så veldig anderledes enn det vi er vant med, mens andre opplevelser var ganske overveldende og utfordrende. For eksempel mitt første møte var med en slagrammet dame på 65 år som aldri hadde brukt en tannbørste i hele sitt liv.

Jeg ga datteren hennes en tann børste og instruerte både mor og datter. Den eldre damen virket veldig fornøyd med dette, og kanskje tar datteren med seg kunnskapen videre til egne barn.

Små skritt

– Jeg hadde nok litt for høye forvent ninger til meg selv da jeg kom, og innså raskt at dette er et møysommelig arbeid vi ikke ser resultatene av på tre uker. Men med små skritt vil ting bedre seg. Den siste dagen i Calang hadde vi et møte med befolkningen

Her står det: Puss tennene to ganger om dagen, hold deg unna søtsaker, puss med tannbørste og tannkrem og besøk tannlegen hver sjette måned.

i en moské. Vi spurte dem om hvilke helseproblemer de trodde de hadde. Etter hvert var det en som rakk opp hånden og sa «tannhelseproblemer». Jeg følte stor optimisme over at de i det minste er klar over at det er et problem. Ja, de rangerte faktisk tannhelseproblemer på førsteplass over de alvorligste syk dommene de bør ta fatt i. Dette viser at informasjon og undervisning hjelper.

Starte med de unge

– Jeg er glad for at jeg fikk holde foredrag i barnehage og på barneskolen. Det er behov for informasjon til alle grupper, men skal tannhelsen bedres, må vi starte med de yngste og følge dem opp. Til nå har det vært litt tilfeldig hvilke grupper vi besøker. Kanskje bør vi i fremtiden plukke ut en gruppe, f.eks. fra en barnehage som vi kan følge opp fra besøk til besøk. Det tror jeg vil gi oss et bedre faglig utbytte av turen.

Men bevares – vi er forskjellige og har mye å lære av hverandre. «Riktig for oss» betyr ikke nødvendigvis «riktig for dem». Deres kultur er totalt forskjellig fra vår.

Jeg skulle også ha besøkt tannpleier utdanningen i Banda Ache og gjort en sammenligning med vår egen utdanning. Det fikk jeg dessverre ikke anledning til pga. noen manglende tillatelser. Dette håper jeg går i orden for neste gruppe som drar avgårde, sier Linda .

Linda og gruppen hun jobbet sammen med under oppholdet. Til venstre to av de norske sykepleierstudentene.

16 M unnpleien nr 1/2012

Linda demonstrerer riktig tannpuss for barnehagebarn i Calang på Sumatra. Alle bildene er tatt av studenter fra Høgskolen i Hedmark.

FAKTA:

Siden tsunamien i 2004 har avdelingen for helse- og idrettsfag, Campus Elverum, samarbeidet med Akademia Kebarawatan Ibnu Sina (AKIS) på øya Sabang i Indonesia. Etter tsunamien ble skolen bygget av røde Kors og Høgskolen i Hedmark (Campus Elverum) har spilt en stor rolle i oppbygging utvikling av sykepleierutdanningen ved skolen. Samarbeidet innebærer blant annet utveksling av studenter og lærere. Fra 2011 inneholder kontingenten også tannpleierstudenter i 4. semester. I 2011 reiste tre studenter. I år reiste Linda Bahr Tronds alene sammen med seks sykepleierstudenter.

Leder for tannpleierutdanningen ved Campus Elverum, Hilde Søberg, forteller at de i den grad det er søkere, vil fortsette å gi dette tilbudet til tannpleierstudentene i 4. semester.

Linda holder foredrag for ansatte i barnehage og barneskole i Calang.

Her blir det gjort en rotfylling uten innlagt vann. Pasienten virket ikke å bry seg om at det ble boret uten, men hun hadde et glass vann for munnskyll.

Indonesiske studenter jobbet flittig med innsamling av data som ble overført til store excel-ark.

M unnpleien nr 1/2012 17

Mellommåltider holder deg i gang hele dagen

Kroppen trenger jevnlig påfyll av mat og drikke for at vi skal kunne prestere gjennom hele dagen. Derfor er det lurt med et par små måltider, i tillegg til frokost, lunsj og middag, spesielt for barna. Av hensyn til tennene bør det være mellommåltider, ikke småspising hele dagen.

Artikkelen er skrevet av Kaja Helland Kigen, klinisk ernæringsfysiolog, Melk.no

Spre måltidene utover dagen

Noen kan ha behov for et lite måltid mellom frokost og lunsj, mens andre trenger litt å spise mellom lunsj og middag. Spiser man middag tidlig, kan man trenge et kveldsmåltid. De nordiske kostholdsanbefalingene sier at voksne bør spise tre hovedmåltider i løpet av dagen; frokost, lunsj og middag. I tillegg anbefales det å spise ett til to mellommåltider. Kveldsmat regnes som et mellommåltid.

Barn har små mager

Barn kan gjerne spise opp til seks måltider om dagen, inkludert kvelds mat og mellommåltider. Det er ekstra viktig for barn å spise ofte, fordi de har små mager og gjerne ikke spiser så mye om gangen. Barna har også et stort behov for næringsstoffer i forhold til egen kroppsvekt. Ettersom barn trenger å spise oftere enn voksne, blir mellommåltidene, inkludert kveldsmat, viktige. Et mellommåltid bør være mat som gir kroppen noe å jobbe med, og som gir tilskudd av energi frem til neste hovedmåltid, samt vitaminer og mineraler.

Faste måltider er best for barna

Fra 8-12 måneders alder kan de fleste barn følge resten av familiens kosthold, helt eller delvis. De fleste barn trives

Hvor mange måltider skal vi spise i løpet av en dag?

Anbefalt fordeling av dagens energiinntak for voksne: Frokost 20 - 25 % Lunsj 25 – 35 % Middag 1-2 mellommåltider 25 – 35 % 5 – 30 % til sammen Anbefalt fordeling av dagens energiinntak for barn: Frokost 20 % Mellommåltid 5 % Lunsj Mellommåltid 25 % 15 – 20 % Middag 25 % Kveldsmat eller mellommåltid 5 – 10 %

18 M unnpleien nr 1/2012

FOTO: ©MeLk.NO

FOTO: ©NORsk TANNVeRN best med faste måltider, det vil si at de får mat med jevne mellomrom i løpet av dagen, og gjerne på bestemte klokkeslett. Allerede i de første barneårene kan du legge grunnlaget for gode matvaner hos barnet. Det er viktig å huske på at du som voksen er barnets forbilde. Barnet gjør som du gjør, og ikke det du sier at det skal gjøre!

Hvorfor spise regelmessig?

Hva vi spiser, hvor mye vi spiser og også når vi spiser, påvirker humøret, ytelse, helsen og ernæringsstatusen vår. Når vi spiser, blir karbohydratene fra mat og drikke, for eksempel brød, korn, frukt og grønnsaker, brutt ned og omdannet til glukose. Hvilke karbohydrater man spiser, har påvirkning på blod sukkeret som er et mål for mengden glukose i blodet. Velger man «raske» karbohydrater, fra for eksempel loff, kaker, saft og brus, gir dette en rask blodsukkerstigning som faller fort igjen. De «langsomme» karbohydratene, fra for eksempel grovt brød, kornblandinger og grønnsaker, gir derimot et jevnere blodsukker. Hjernecellene bruker glukose som energikilde og trenger jevn glukosetilførsel. Derfor er et jevnt blodsukker viktig blant annet for å holde konsentrasjonen oppe. Dessuten kan et regelmessig inntak av mat og drikke gi et lavere totalt energiinntak i løpet av dagen. Man spiser kanskje ikke så mye «på impuls» hvis det ikke går så lang tid mellom måltidene. Planlagte og

gjennomtenkte mellommåltider kan derfor være sunt og nyttig.

Tilpass matmengden etter tiden til neste måltid

Hvor stort et mellommåltid skal være, avhenger av hvor lenge det er til neste måltid. Dersom det ikke er så lenge til, kan frukt og grønnsaker være et godt valg. De metter, uten å stjele appetitten fra neste måltid. Er det et par timer eller mer til neste måltid, trenger man noe som metter lenger. Da kan det være passende med en yoghurt eller et knekkebrød med pålegg, i tillegg til litt frukt eller grønnsaker.

Planlegg mellommåltidene

Det finnes mange sunne og gode mellommåltider. Har man ikke FOTO: ©MeLk.NO

tilgang på kjøleskap i løpet av dagen, kan knekkebrød og smøreost på tube ligge i skrivebordsskuffen. Smøreost på tube har god holdbarhet selv om FOTO: ©MeLk.NO

den ikke oppbevares kaldt. «Rett-i koppen»-supper finnes i mange ulike varianter, og kan også oppbevares i romtemperatur. De fleste posesupper inneholder lite kalorier, så man kan gjerne spise en brødskive eller et rundstykke ved siden av for en mer langvarig metthetsfølelse. Med tilgang på kjøleskap utvides mulighetene. En yoghurt, gjerne med frukt eller kornblanding i, er et lettvint alternativ. Et forfriskende mellommåltid kan også være en smoothie. Er man ekstra god på planlegging, kan både pitapizza, grønnsaksmuffins og grove pizzasnurrer bakes i forkant, og tas opp fra fryseren om morgenen. Dermed er de tint til ettermiddagssuget setter inn, eller de kan tines raskt i en mikroovn.

Gi tennene en pause

Kostholdet og måltidsrytmen påvirker tennene. Det beste for tennene er å samle mat og drikke i måltider, ikke småspise eller drikke jevnt hele dagen. Det har blitt mer vanlig å småspise, og en del misforstår kanskje begrepet «mellommåltid». Anbefalingene sier at man skal spise lite og ofte, men det er viktig å være klar over at det ikke betyr at man skal spise konstant. Jo oftere man putter noe i munnen, jo større er sjansen for å få karies og erosjoner. Mat- og drikkeinntak bør derfor med fordel begrenses til måltider. Mellom måltidene anbefales det å drikke vann som tørstedrikk.

Kilder:

Nordic Nutrition Recommendations 2004 (NNR). Kapittel 7 Eating Pattern, side 85 - 101.

Brosjyren «Måltidet – en verdi å ta vare på». Opplysningskontorene i landbruket og eksportutvalget for fisk.

Eksempler på næringsrike mellommåltider og kveldsmat

• Grovbrødskive med magert kjøtt- eller fiskepålegg, ost eller frukt • Yoghurt med frukt eller müsli • Müsli med nøtter, rosiner og ekstra lett melk • Knekkebrød og litt frukt eller grønnsaker • Smoothie • Banan • Slangeagurk og cherrytomater med kesamdipp • «Rett i koppen»-suppe med grovt rundstykke til • Grove pizzasnurrer eller pitapizza • Porsjonsomelett • Havregrøt Flere oppskrifter og tips kan du finne på www.melk.no

.

FOTO: ©MeLk.NO

M unnpleien nr 1/2012 19

NY MELDING TIL STORTINGET

Utdanning for velferd – samspill i praksis

Dette er tittelen på en melding fra regjeringen til Stortinget, Meld. St. 13 (2011–2012), om «velferds utdanningene»; det vil si alle helse- og sosialfaglige udanninger på alle nivåer i utdanningssystemet. Bakgrunnen for meldingen som er utarbeidet av Kunnskapsdeparte mentet, er at det er behov for endringer, både i tjenestene og i utdanningene hvis vi skal ha et «fortsatt bærekraftig velferdssamfunn». Andelen eldre i befolkningen øker, og mange vil ha behov for omsorg fra det offentlige. Innledningsvis blir det slått fast at uten endringer måtte hver fjerde ungdom velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og det er «verken realistisk eller ønskelig».

Alle tannhelsefaglige utdanninger, tannhelsesekretær, tannpleier, tannlege og tanntekniker, er omtalt i meldingen, men omtalen er ikke særlig dyptpløyende. Dette skyldes trolig at behovet for bistand fra tannhelse personell ikke øker så dramatisk som for mange andre profesjoner. Et mulig underskudd på tannleger i årene fremover kan avhjelpes ved vekst i antall tannpleiere. Det blir imidlertid fastslått at det er økende etterspørsel etter tannleger med spesialist- eller forskerutdanning, og det antydes at mer trygdefinansiert tannbehandling

Tannhelsesekretær Vigdis Spersøy (t.v.) og folkehelsekoordinator Cicilie Sørstrand (t.h) ble tatt godt i mot av elevene ved barneskolene på Smøla.

vanndagen markert over hele landet

Ansatte ved tannklinikker over hele landet aksjonerte i forbindelse med Verdens vanndag 22. mars. Her viser vi bilder fra Smøla på Nordmøre der den kommunale folkehelsekoordinatoren og tannhelsetjenesen hadde et samarbeid ut mot skolene. Elevene var lydhøre når det ble snakket om syreskader og vann som tørstedrikk. En quiz viste at de hadde «fulgt med i timen». 12 spørsmål med 3 svaralternativ om alt i fra hvor mye vann kroppen består av til hvor mange permanente tenner vi har. Nesten alle besvarelsene var riktige. Til slutt ble det delt ut vannflasker, Norsk Tannverns erosjonsbrosjyre, tannkrem, tanntrådholder og klistremerker.

20 M unnpleien nr 1/2012

Vigdis Spersøy viser hva som skjer når tennene utsettes for sure drikker.

kan medføre økt etterspørsel etter både allmennpraktikere, spesialister og sannsynligvis tannteknikere.

Omtalen av tannhelsesekretærene er svært overflatisk. En tabell viser at det i 2009 var ca. 4 500 sekretærer, men det sies ikke noe om alle disse har autorisasjon. Det blir videre fastslått at det for helse- og tannhelsesekretærene går mot «balanse mellom tilbud og etterspørsel», uten å skille mellom disse kategoriene.

Tannlegeforeningen har deltatt i en åpen høring i Stortinget, der man støttet meldingens hovedintensjon om mer tverrfaglighet i udanningene, men la vekt på at dette må utredes nærmere når det gjelder odontologi. Tannpleierforeningen har i brev til Kunnskapsdepartementet anbefalt økt utdanningskapasitet for tannpleiere og uttalt at forebyggings perspektivet må være fundamentet i utdanningen. Tannhelsesekretærenes Forbund har ikke kommet med innspill i prosessen, men sier til løpet av studiet.

Munnpleien

at de er bekymret for rekrutteringen til yrket. Flere videregående skoler nedlegger sitt tilbud om tannhelsesekretærutdanning. Søkningen er lav, og det er stort frafall i Stortingets Kyrkje-, utdannings- og forskingskomité la fram sin innstilling 24. mai, og peker der på et kunstig skille mellom tannhelsefeltet og andre helsetjenester. De skriver bl.a.: «Komiteen meiner meldinga i altfor liten grad kastar lys over kva ein kan gjera for å oppnå større tverrfaglegheit i høve til odontologane.» Komiteen ønsker at dette spørsmålet blir utredet i samarbeid mellom universitetene og yrkesutøverne. Og i begynnelsen av juni skal hele Stortinget drøfte meldingen og komitéeinnstillingen.

Reidun Stenvik

BOKANMELDELSE

Lev godt med din alder – om de naturlige aldersforandringene

Forfatteren av denne boken er Gunnar Asbjørnsen, pensjonert lege og spesialist i indremedisin og geriatri. Han har arbeidet ved Geriatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus og er nå timelærer ved Norsk senter for Seniorutvikling (tidligere Pensjonistskolen).

kalt Han skriver i forordet at dette er en bok om aldersforandringer vi alle kommer til å merke, bare vi blir gamle nok. Forandringene kan komme allerede fra 50–60-årsalderen, men det er ingen grunn til bekymring, for «tiden derfra og fremover er en spennende livsfase som bør møtes med en aktiv innstilling».

Forfatteren baserer boken på tre «fundamenter»: Etablert lærebokstoff, erfaringer fra 23 års tjeneste ved en geriatrisk avdeling samt egne og jevnaldrendes erfaringer. Dette siste er det spinkleste, vedgår han, men fordi individuelle erfaringer er både morsomme og instruktive, har han benyttet mange slike historier i teksten.

Boken er på nærmere 180 sider og inneholder omlag 30 kapitler. Det første

Dine beste år?

livsfase».

tar utgangspunkt i et tidsskrift med målgruppe lesere over 60, som markedsfører seg som «Magasinet for dine beste år». Asbjørnsen er enig i at dette er en bra forventning å ha, men man bør ikke lukke øynene for at mange i denne alderen begynner å merke aldersforandringer, så han foretrekker å kalle seniorårene for «mulighetenes Deretter kommer et kapittel om aldring i sin alminnelighet før han tar for seg aldringsprosesser i alt fra hud, hår, hørsel, skjelett og muskulatur til hjerte, blodtrykk, fordøyelse, søvn, balanse og mental tilstand. Forfatteren gjenomgår hele kroppen, og han har ikke «glemt» at munnhulen og tennene også hører til. Han skriver om munntørrhet, både på grunn av redusert spyttsekresjon og medikamenter, om tannslitasje, tannhalshull og infek sjoner i tannkjøttet og avslutter kapitlet med gode råd for å bevare et velfungerende tannsett. Asbjørnsen er godt oppdatert også når det gjelder odontologi.

Boken er delikat med ryddig layout og fine illustrasjoner. Forfatteren makter å popularisere et relativt komplisert fagstoff, slik at det er blitt en lettlest bok med mange gode helseråd for folk flest. En litteraturliste er nyttig for den som vil vite mer, og et fyldig stikkordregister gjør boken til et praktisk oppslagsverk. Hovedmålgruppen er personer i aldersgruppen 60+, men helsepersonell og annet personell som kommer i kontakt med denne gruppen, kan ha stor nytte av å kjenne til naturlige aldersforandringer.

Oslo: Cappelen Damm 2012, 176 sider. ISBN 978–82–02–34953– 0.

Reidun Stenvik

Er du på nett med Norsk Tannvern?

Daglig leder i Norsk Tannvern og redaktør av Munnpleien, Bente Stuveseth, ønsker velkommen til www.tannvern.no

.

Etter et halvt års drift, tror vi at vi har funnet formen. Men det er du som bruker, som skal være fornøyd med nettstedet. Norsk Tannvern ønsker å legge forholdene til rette slik at vi dekker behovet til enhver tid. Gi oss tilbakemelding hvis du ønsker noe annerledes.

Det første som kom på plass, var bestillingsskjema med materielloversikten, og 90 prosent av materiellbestilllinger kommer i dag via nettet. På nettsidene informerer vi også om nye produkter og muligheter for gratis nedlasting av brosjyrer og plakater. Målet er at bestillingsrutinene skal være enkle for brukerne og samtidig lett å betjene for Norsk Tannverns eksterne lager.

Kundenummer er viktig

Noter deg kundenummeret ditt, eller klinikkens. Det står alltid på pakkseddel eller faktura. Kundenummeret blir viktig i mange sammenhenger framover. Ved påmelding til Tannvernseminaret blir det nødvendig som en identifikasjon.

Norsk Tannvern har begynt arbeidet med en billedbase. Dette har lenge vært etterspurt. Kundenummeret vil antagelig bli ditt passord for tilgang til gratis nedlasting av bilder. Vi søker etter tidsriktige fotos blant tannhelsepersonell som kan doneres og bli i Norsk Tannverns eie. Det gjelder både kliniske og situasjonsbeskrivende fotos.

Temadager

Nettstedet skal også utvikles til en verktøykasse der du kan hente inspirasjon og hjelpemidler i forbindelse med de faste folkehelsedagene, Vanndagen, Tobakksfri- dagen m.m

Tema, nettverk og lenker på venstre side er under sakte oppbygging. Vi ønsker oss flere artikler og eventuelt nyhetsstoff av faglig karakter. For eksempel forsknings rapporter om praksisnær forskning innen folkehelse som vi kan legge under tema, tobakk, ernæring, odontofobi, erosjoner m m.

Bente Stuveseth

M unnpleien nr 2/2011 21

vannkoppen igjen på lager

Fra pupp til kopp fortsetter i Hedmark

Etter at tekniske produksjons problemer er løst, er vann koppen igjen på lager hos Norsk Tannvern. Det er rådgiver hos fylkestannlegen i Hedmark fylkeskommune, tannpleier Arnhild Sunde Seim, veldig glad for. Nå fortsetter de sin satsing «Fra pupp til kopp» med full styrke.

TeksT OG FOTO: TRINe sUPhAMMeR Det var helsesøster Eli Steinbakken ved Brumunddal helsestasjon som i 2008 tok initiativet til vannkopprosjektet i Hedmark. Hun bekymret seg over at stadig flere barn kom til helsestasjonen med saft eller juice på flaske.

Sammen med rådgiver helse fremmende arbeid Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg (nå leder av tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark) utviklet de vannkoppen.

Vannkoppen og en informasjons brosjyre er siden 2008 delt ut til flere tusen barn ved helsestasjonene i Hedmark. Alle barn får koppen ved fem månederskontrollen.

Fra pupp til kopp

– Hvorfor kopp og ikke flaske?

– Helsesøstrenes tilbakemelding er at det blir mer «kos» med flaske, og derfor anbefaler vi å gå fra pupp til kopp, sier Arnhild.

Langsiktig arbeid

– Vi har profilert vann som tørste drikk i mange år. Fylkeskommunen var tidlig ute med å bidra til at brus automatene ved de videregående skolene ble erstattet med vannkjølere. Mange av de mødrene som nå oppsøker helsestasjonen med sine barn, er «alet opp» på våre vannprosjekter, og budskapet er i dag lett å selge overfor de unge mødrene.

22 M unnpleien nr 1/2012

Alle våre folkehelsetiltak tar utgangspunkt i at det skal gå en rød tråd fra fødsel til voksen. Derfor viderefører vi satsingen i barnehage, grunnskole og videregående skole. Sure drikker er ut og vann er inn, sier Arnhild.

På www.tannvern.no

kan du gratis laste ned Norsk Tannverns vannplakat.

Rådgiver helsefremmende arbeid hos fylkestannlegen, Arnhild Sunde Seim, med brosjyren «Fra pupp til kopp» som de stadig fornyer og trykker opp på fylkeskommunens hustrykkeri.

Folkehelsemidler

De gratis vannkoppene ble i starten finansiert via folkehelsemidler i fylkeskommunen, og deretter har tannhelsetjenesten selv dekket utgiftene. Satsingen de nå står foran, er det fylkestannlegen som betaler.

– Men i neste omgang mener vi kommunene selv må ta dette ansvaret, og jeg har tro på at kommunene vil gjøre det. Vannkoppen, sammen med brosjyren, er verktøyet helsesøstrene bruker for å komme i dialog om spørsmål vedrørende kosthold generelt. Ved åtte månederskontrollen deles det ut tannbørste, og helsesøstrene benytter igjen sjansen til å snakke om vann som tørstedrikk og viktigheten av tannpuss fra første tanns frembrudd, forteller Arnhild.

SUrE drikker –

Er det dette du ønsker deg?

ER DET DETTE DU ØNSKER DEG?

syreskader erosj sjoner syreskade oner syreskader r erosjoner syr ersosjoner syreskad skader erosjoner syreskader erosj sjoner syreskade er erosjoner sy oner syreskader r erosjoner syr ersosjoner syreskad skader erosjoner syreskader erosj sjoner syreskade er erosjoner sy ersosjoner syreskad skader erosjoner syreskader erosj sjoner syreskade ersosjoner syreskad skader erosjoner

Slik kan det gå hvis t Emaljen som blir bo En viktig årsak til er uten sukker, frukt og g mellom måltidene. M oppstøt kan påvirke t I løpet av 2011 drak Det utgjør mer enn 100 li drikker på spiller en s Ved store skader på t tannsubstans med p syreskader-mars-2012.indd 1

erosjoner syr eskader erosjone oner syreskader r erosjoner syr

rtennene er etset bo

eskader ero r syreskader reskader erosjone erosjoner syr eskader erosjone eskader ero r syreskader reskader erosjone erosjoner syr oner syreskader eskader erosjone er erosjoner sy r erosjoner syr reskader erosjone sjoner syreskade erosjoner syr eskader erosjone er erosjoner sy

rte, kan du aldri få t

reskader erosjone

ennene får syreskader – ogs osjoner er syrepåvir kning fra brus med og odterier – spesielt o edisiner og spisefors ennene på samme m m du spiser og drik tyrrelser med sure åte. k nordmenn nesten 500 mi ter brus per nordma tor rolle for eventue ennene må tannlegen er lastfyllinger eller kr

r syre r syre eskader ero r syreskader r syre eskader ero r syreskader

å kalt erosjoner.

Syreskader. På baksiden av fortennene i overkjeven er emaljen helt borte etter hyppig brusdrikking.

llioner liter brus. nn. Måten du lle skader på tennen statte tapt

r syre

ker e.

Syreskader. Synlige flekker på forsiden av fortennene hvor emaljen er delvis borte. Sure drikker har gjort emaljen myk, og det er børstet for hardt. Børst med myk tannbørste og fluortannkrem uten slipemidler.

27.04.12 10.32

Drikker du brus eller sure drikker flere ganger i uken, kan du utvikle syreskader

Syre fra drikke kan gi skader som gjør at emaljen går i oppløsning og tennene mister sin opprinnelige form. Det er ikke så lett å se slike skader selv, men du kan kjenne ising i tennene når du drikker noe kaldt eller varmt.

Eksempler på hva som er nøytralt og hva som er surt: MELK VANN BRUS OG JUICE ISTE NØYTRAL NØYTRAL SUR SUR

SYRESKADER KAN UNNGÅS

♥ Drikk alltid vann som tørstedrikk.

♥ Sure drikker skal kun inntas under måltider – ikke mellom dem.

♥ Bruk sugerør. Drikken kommer i mindre grad i kontakt med tennene.

♥ Avslutt gjerne sure inntak med oste- eller melkeprodukter. Det nøytraliserer syren.

♥ Vent en time med å børste tennene etter inntak av sur mat og drikke.

♥ Mange typer medisiner nedsetter spyttproduksjonen. Sukkerfri tyggegummi stimulerer spyttproduksjonen og vil gjøre syren mindre skadelig.

♥ Skyll munnen med vann eller fluorskyll etter sure oppstøt og oppkast.

♥ Fluortabletter eller fluorskyll kan brukes av alle. Spør tannlege / tannpleier om råd.

©Norsk Tannvern • Grafisk prod. og design: Trine Suphammer AS • Foto: ©Norsk Tannvern • Trykk: Flexi Trykk AS • 2. oppl. 40 000 eks. mai 2012 syreskader-mars-2012.indd 2 27.04.12 10.32

«Slik kan det gå hvis tennene får syreskader – også kalt erosjoner. Emaljen som blir borte, kan du aldri få tilbake.»

Sitatet er hentet fra innled ningen i Norsk Tannverns nye brosjyre om syreskader (erosjoner). En viktig årsak til erosjoner er syrepåvirkning fra brus med og uten sukker, frukt og godterier – spesielt om du spiser og drikker mellom måltidene. Medisiner og spiseforstyrrelser med sure oppstøt kan påvirke tennene på samme måte. I løpet av 2011 drakk nord menn nesten 500 millioner liter brus. Det utgjør mer enn 100 liter brus per nordmann. Måten du drikker på, spiller en stor rolle for eventuelle skader på tennene.

Ved store skader på tennene må tannlegen erstatte tapt tann substans med plastfyllinger eller kroner.

Brosjyren, som er tosidig i A-5 format, er blitt en «bestselger» blant Norsk Tannverns brosjyre-materiell.

På forsiden illustreres hvordan syrepåvirkning etser bort tannsubstans. På baksiden vises ulike grader av syrepåvirkning samtidig som det gis råd for hvordan syreskader kan unngås.

På bakgrunn av stor etterspørsel, kan brosjyren også leveres som plakat i format 32x45 cm i kvalitet Premium Never Tear 270 μ. Dette er et papirlignende produkt fremstilt av miljøvennlig polyester. Det kan ikke rives i stykker og tåler vann. Erstatter laminering. Besøk Norsk Tannverns nettsider, www.tannvern.no

og klikk på «Bestill materiell».

– Ann, ann! sier Sophia 1 år og strekker seg etter vannkoppen. Gode vaner skapes i tidlig alder.

– Jeg pleide å pusse tennene rett etter at jeg hadde drukket brus, men nå har jeg lært at da er emaljen mykere enn ellers, og tannbørsten kan gjøre skade. Nå foretrekker jeg vann som tørstedrikk, og drikker jeg brus så bruker jeg sugerør, sier Caroline 13 år.

– På nettet har jeg lest at det ikke er så veldig sunt å drikke brus og iste, selv om det er sukkerfritt. Nå når jeg vet at den til og med kan skade tennene, velger jeg å drikke vann eller melk, sier Henrik 14 år. Han har akkurat gjort en lærerik Ph -test av ulike drikker. – Jeg drikker en halv liter Pepsi Max om dagen fordi jeg trenger å komme i form, og lettbrus inneholder jo ikke sukker. Jeg har nok blitt litt avhengig, forteller Ståle 46 år.

– Jeg har alltid en liten Brontoflaske med vann i vesken. Det er nesten som om jeg er blitt avhengig av å ha vann i nærheten, forteller Aud 80 år.

TeksT OG FOTO: beNTe ROesTAD

M unnpleien nr 1/2012 23

MUNNPLEIEN Nr 1/2012 – INNHOLD I DETTE NUMMEr

Barnetannpleie som brobygger i Nord-Norge

2

Leder: Sammen for sunne kostvaner Tannpleieren – en viktig folkehelsearbeider

5 6

Ønsker nasjonal rammeplan for tannpleierutdanningen

8

Møte ved en milepæl Nye regler for markeds- føring av usunn mat – blir sure drikker inkludert?

10 11

Nøkkelråd og nøkkelhull for sunt kosthold Hedmark offensive med sterkt lag Utfordrende møte med tannpleie i Indonesia Mellommåltider holder deg i gang hele dagen Ny melding: Utdanning for velferd – samspill i praksis

12 14 16 18 20

Verdens vanndag markert over hele landet

20

Bokanmeldelse: Lev godt med din alder– om de naturlige aldersforandringene Er du på nett med Norsk Tannvern?

21

Fra pupp til kopp fortsetter i Hedmark

22

Sure drikker – Er det dette du ønsker deg?

21 23

Nokkel rad

for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no