Transcript Jo Nesbø (50) er både rik og selvopptatt. Og så lyver

Søndag
BOLIG
LIVSSTIL
REISE
Laget hytte
av oljetank
Norske vinbønder
i Piemonte
De nye
økohotellene
Foto: Agnete Brun
DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 28. NOVEMBER 2010
Jo Nesbø (50) er både rik og selvopptatt.
Og så lyver han gjerne litt også.
En luring
18
Syden i norden: Den lille øya Skrova utenfor Svolvær kan by på Syden-strender og knallblått hav på sommerstid. Er man heldig, er det til og med varmt.
Fra rønne til tankslott: Slik så oljetanken ut innvendig da Martin kjøpte den i
2008.
Panorama på gang: Da byggelaget skulle jekke opp tanktaket for å få plass til
en tredje etasje, holdt de runde veggene på å kollapse.
Værbitt: I dag har den gamle mobillogoen blitt malt over – etter ordre fra
selskapets norske overordnede – og Martin har gitt tanken sin egen logo.
28. NOVEMBER 2010
Søndag
DAGBLADET
19
Naturnært: Den enkle innredningen i tredje etasje gjør at Skrovas mektige natur kommer enda tettere innpå. Her er det bare å sette seg med en god bok på putene i vinduskarmen – eller simpelthen bare nyte utsikten.
«Det var som å være litt nybygger. Jeg har bygd mye rart, men jeg har aldri bygget
rundt. I sommer var vi her i seks uker, med ti – tolv timer jobbing hver eneste dag.»
M
artin Otterbeck (44) er en mann for
uvanlige anledninger. Hjemme i Oslo
bor han i en nedlagt togstasjon han og
samboer Agnete Brun (42) leier. I Lofoten, mellom bakker og berg og omgitt av havet, har
Otterbeck funnet sin andre «heim». Minst fire ganger i året tar han turen opp til den lille øya Skrova
med sine 220 innbyggere. Der bor han i en oljetank.
HISTORIEN BAK DEN spesielle hytta – den første av
sitt slag i Norge – begynte sommeren 2007. Da hadde Martin lett etter et hus i Lofoten i noen år. Om
sommeren satt han på brygga i Skrova og tok en øl
med en kamerat. Kameraten mente et oppussingsobjekt av et hus ikke var noe for Martin.
– Plutselig pekte han på den gamle oljetanken og
sa: «Kan du ikke heller lage hus i oljetanken?». Da jeg
faktisk gjorde det, tror jeg han var den som ble mest
overrasket, sier Martin.
Han kontaktet eieren av den rustne tanken, Per
Gunnar Olsen, som skulle ha 15 000 kroner for den
framtidige boligen.
«Jeg er glad den siste tullingen ikke er født ennå»,
sa Per Gunnar Olsen til TV 2 den gangen.
– JEG VAR BEKYMRET for at det var et luftslott. Men
det ble det ikke med den mannen der, sier Olsen, og
nikker mot Martin, som har invitert ham inn i tanken på hvalkjøtt og rødvin.
Kveldsmørket har for alvor senket seg over Lofoten, og utenfor de runde veggene forsøker snøen å
legge et hvitt teppe over det ujevne terrenget.
DAGBLADET
Søndag
28. NOVEMBER 2010
Hvem: Filmfotograf Martin Otterbeck (44) og
fotograf i Dagbladet, Agnete Brun (42)
Hva: Ombygd oljetank
Hvor: Skrova i Lofoten, utenfor Svolvær
Da Martin kjøpte tanken, var det nok ikke bare
Olsen som tenkte i luftslottbaner. Men Vågan kommune, der Skrova ligger, tente på ideen. I april 2008
var det bare å begynne å bygge.
– Det var som å være litt nybygger. Jeg har bygd
mye rart, men jeg har aldri bygget rundt. I sommer
var vi her i seks uker, med ti – tolv timer jobbing hver
eneste dag.
Alt inventaret i tanken er spesialsnekret. Martin
anslår at han har lagt ned et årsverk med jobb i tanken, i tillegg til å ha vært i jobb hjemme i Oslo. Uten
dugnadsånd fra øyboere og venner, hadde drømmen
sannsynligvis fortsatt ikke vært virkelighet.
TANKEN TRONER SOM et fyrtårn over Skrova i dag.
70 kvm boligareal i tre runde etasjer. Her er stue,
kjøkken, to soverom og et bad hvor man kan sitte og
nyte en utsikt få andre kan skilte med. Martin er
kongen på haugen og Tobias i tårnet. Ankommende
på ferjebrygga kan til og med se et lite, rødt lys i alt
det varme, gule når de titter opp på toppetasjen i
tanken. Martin kan se når ferja kommer. Da rekker
han akkurat å hive seg på sykkelen for å ta imot eventuelle gjester.
Fra tankens toppetasje sørger panoramavinduer
for en utsikt som er nesten 360 grader. Her kan man
slappe av i hengekøya, i sofaen eller sitte på fargerike
puter i brede vinduskarmer og se ned på Vestfjorden. Blikkstille og svart i ett øyeblikk, bølgende og
skummende i det neste. For slik er været her, innerst
i Lofoten. I det ene øyeblikket farger sola de snødekte fjellene rosa, i det neste røsker vinden i tanktoppen mens snøfillene flyr i hissig ring rundt de buede
veggene. Gjennomsnittstemperaturen på Skrova i
vinterhalvåret er null grader. På baksida av øya ligger
strender like hvite som på steder man er vant til å
trekke langt sør for å finne.
– Skrova har noe magisk over seg. Nordmenn er
fostret opp på at vi skal dra mot varmen når vi skal på
ferie. Men du drar til Nord-Norge for å oppleve værskifte, lys, farger og den unike kulturen her oppe,
sier Martin.
HELT SIDEN BARNDOMMEN har han nytt godt av hyt-
ta faren bygde av rullestein på Hvaler på 50-tallet,
før sommerparadisenes tid. Så nybyggerånden og
jakten på eventyr ligger i genene.
Første gang Martin besøkte Nord-Norge var i
1988. Da hadde han reist kloden rundt i syv måneder, og fikk en åpenbaring; Han hadde ikke sett sitt
eget land. Nå kunne han godt tenke seg å bo her.
q
BUDSJETT
h Kjøpte tanken for 15 000 kroner.
h Har bygd om for 1 million kroner.
20
Rund kjøkkenglede: Det industrielle preget understrekes av et knalloransje
industrigulv.
Skreddersydd: Alt inventaret i oljetanken er spesialsnekret og tilpasset av
Martin, som har bakgrunn som møbelsnekker.
«Det er godt å komme hit og tenke. Hvis alle skal handle på Rimi, ta bussen til jobb og
blir presset til å leve likt, kommer mange flere til å falle utenfor. Er det et sånt samfunn
RETT HJEM
Hva er det beste med tanken?
– At den er myk inni. Utenfor ser den litt
arrogant ut. Og at den er gjenbrukt.
Hvor tilbringer du mest tid?
– Det blir fort kjøkkenet, fordi det er i første
etasje.
Hva er favorittrommet?
– Toppetasjen.
Hva var det siste du skaffet til tanken?
– Stereoanlegget i toppetasjen.
– Ja, det gjør man sikkert. Det er sånn som her; de
som bor her er vant til å se fjellene hver eneste dag.
Hvor meningsløst virker det ikke da å stå i bilkø for å
komme seg til og fra jobben hver eneste dag?
– Er folk fra Sør-Norge mer åpne for å legge ferien
til nord nå enn tidligere?
– For femti år siden hadde folk fra nord problemer
med å få seg hybel i Oslo. Men nå er vi veldig glad i
nordlendinger. Vi er nok mer bevisst vår kulturhistorie i dag enn tidligere. De er staute, fine typer, og
har hatt stor innflytelse på Norges velstand. De har
servert landet mat gjennom årtusener.
MEN FORUTSETNINGENE FOR å leve i nord er radikalt
q
– Men det er vanskelig. Hva skal man leve av?
Innbyggertallet på Skrova er mer enn halvert siden 1970-åra. I gamle dager var tusenvis innom øya
under lofotfisket. Lofoten har masse ledig plass,
men de fastboende blir stadig færre.
– Hvis noen kom hit fra en annen galakse, ville de
ha spurt seg om hvorfor vi stimler sammen på små
områder når vi har så masse plass her i landet.
Å SE VERDIEN i ting andre opplever som avleggs er
noe Martin har vært veldig opptatt av. På veggen på
det hippe stedet Skaugum på Oslos beste utelivsvestkant, har han installert gamle utslagsvasker.
– Jeg har satt det dølleste av det dølle inn i det hippeste av det hippe i Oslo. Det blir som med tanken;
alle her syntes den var forferdelig, nærmest noe søppel.
– Ser man ting med andre øyne når man kommer
utenfra?
endret. Martin håper på å leie ut tanken til turister
innimellom. En kamerat av ham, også fra Oslo, driver galleriet og overnattingsstedet Fotobrygga på
Skrova. Om sommeren er det også restaurant her.
Kanskje er det turismen som må redde Nord-Norge.
– Før var det tre brennevinsutsalg på denne øya,
og flere lokale kjøpmenn. I dag er Norge styrt av Hagen- og Reitan-folk. Og på havet er det likedan, med
få store båter som produserer fisken ferdig om bord.
Dermed forsvinner grunnlaget for å leve her ute.
Forhåpentligvis kan Martin komme seg opp til
Lofoten minst fire ganger i året. Opp til tenketanken, reservetanken, tankestedet.
– Det er godt å komme hit og tenke. Hvis alle skal
handle på Rimi, ta bussen til jobb og drikke caffè latte, hvis alle blir presset til å leve likt, da kommer
mange flere til å falle utenfor. Er det et sånt samfunn
vi vil ha?
Mens Martin er i tanken, kommer det titt og ofte
besøkende innom som vil se og oppleve den spesiel-
le konstruksjonen, eller bare ta en kopp kaffe eller et
glass vin og en prat. Livet er roligere her.
– Her er jeg mye mer sosial enn i Oslo. Jeg har ingen svar, men det er viktig for meg at sånne samfunn
som dette består. Hvis folk vil leve sånn, bør de ha
muligheten til det, og jeg er glad for å se at det fortsatt går an. Tida løper jo ifra småsamfunnene.
[email protected]
28. NOVEMBER 2010
Søndag
DAGBLADET
Hovedrommet: I første etasje er et lite soverom med spesialsnekret køyeseng. Hovedrommet er i andre etasje. Det er i alt sju soveplasser i tanken.
drikke caffe latte, hvis alle
vi vil ha?»
Maritimt: På det romslige badet – også i andre
etasje – kan man sitte på do og se utover Skrova
mens man leser i en av bøkene i badebiblioteket.
DAGBLADET
Søndag
28. NOVEMBER 2010
Se flere
bilder på
www.dagbladet.no/
interior/