Transcript Vi blir avhengige av nyheter på mobilen

8
| Kultur |
onsdag 20. februar 2013
Kultur
Sett noe? Hørt noe? Tips oss! [email protected]
Bruken av mobilt medieinnhold er nær fordoblet på ett år og
har forlengst passert antall papirlesere i mange mediehus.
Vi blir avhengige
av ­nyheter
på mobilen
Medier
Arve Henriksen
Lars Keilhau
Eldrid Oftestad
Christine Spersrud Haug
De er overalt. Menneskene på gaten, T-banen og
kafèene med nesen ned i
smart­telefonen. De sjekker
­Facebook, e-post og leser
nyheter på nettavisene.
– Jeg leser nyhetene flere ganger
om dagen på mobiltelefonen, sier
Sevil Shadfar (24) til Aftenposten.
Hun sier at hun har merket en
stor endring i sine egne medievaner de siste par årene.
– Før leste jeg nyhetene på bærbar PC. Nå bruker jeg telefonen
veldig mye. Der har du jo alt, poengterer hun.
Sebastian Wemmerløv (30) forteller at han merker den samme
trenden.
– Jeg leser alle de store, norske
nettavisene fortløpende gjennom hele dagen. Jeg er også innom noen av de største utenlandske mediene, som for eksempel
the Guardian og New York Times.
– Man blir litt avhengig av disse
tjenestene på mobilen, sier han.
Medievaner i endring
Nordmenn konsumerer mer redaksjonelt innhold enn noen
gang, viser leser- og opplagstallene fra Mediebedriftene.
For selv om papiropplaget i fjor
falt med 3,8 prosent, eller 90 000
eksemplarer, og lesertallene for
papir falt med fem prosent, så
ble fjoråret preget av en eksplosiv
vekst på medienes mobile plattformer. 42 prosent benytter nå
daglig mobilt medieinnhold, 49
prosent bruker det ukentlig.
– Vi blir lest og vi lykkes med å
bygge våre merkevarer. Norske
mediehus er blant de beste i verden til å utvikle digitalt medieinnhold. Vi er heldige i Norge med
høy bredbåndsdekning. Utbredelsen av smarttelefoner er stor.
Nå ser vi at vi får leserne med oss
Medieutviklingen
Her ser du hvor mange prosent av befolkningen som leser
papiravis, nettavis og avisenes mobilutgaver daglig.
Papiravis
Nettavis
Mobilutgaven
37%
3
%
55
%
2
%
95
%
81%
85
%
61%
Student Sevil Shadfar (24) fra
Oslo leser nettaviser flere ganger om dagen, gjerne på vei til
og fra skolen. Foto: Jon Hauge
1995
2005
Bruk av radio 64%.
TV 83%.
Radio 70%.
TV 86%.
2012
Radio 68.
TV 81%.
3,8% nedgang i opplaget i forhold til 2011.
KILDER: TNS Gallup/MBL/NTB
over på de nye plattformene, sier
Randi S. Øgrey, administrerende
direktør i Mediebedriftene.
VG størst
Storavisene VG, Dagbladet og Aftenposten opplevde i fjor en nedgang både i opplag og lesertall,
verst gikk det ut over VG. Tabloidavisen hadde i fjor en nedgang
på 23 234 eksemplarer, og mistet
over 80 000 papirlesere.
Likevel bidrar avisenes mobilutgaver til en styrket markedsposisjon. Leseroppslutningen av
mobilutgavene hos både VG og
Dagbladet er nå større enn papirutgavene. Størst av dem alle er VG
Nett, med en daglig dekning på
29,4 prosent, og suveren ledelse i
mobilmarkedet.
– De voksne vil være papirtro så
lenge de lever. Aviser som satser
på kommentarsegmentet, og den
langsomme, analytiske journalistikken, vil stå seg. Når det gjelder
de løpende nyhetene vil dette gå
til de digitale plattformene, sier
førsteamanuensis Erik Wilberg
ved Handelshøyskolen BI.
●●Det selges i snitt vel 2,3 millioner eksemplarer aviser pr utgivelse i Norge.
●●Trenden er svak negativ for de
fleste titlene.
●●66 prosent leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag – 71
prosent på hverdager.
sekampen, med den garvede pressemannen Bjørgulv Braanen i redaktørstolen. Der i gården har de
valgt å tone ned nettsatsingen til
fordel for papir.
– Jeg er kanskje den mest kyniske kapitalisten her, og tenker
på det som skaper inntekter for
oss. Nettet er ikke inntektsbringende, vi er derfor avhengig av lojale abonnementsinntekter, sier
Braanen.
Ikke skremmende
●●I tillegg leser 57 prosent minst
en nettavis en gjennomsnittlig
dag. Wilberg tror derfor ikke på
noen snarlig død for papiravisen.
Lenge til avisens død
– Jeg har selv vært med på diskusjonen om avisens død. Den er det
er lenge til. Ingen ser på VHS-kassetter lenger, men vi ser mer film
enn noen gang fordi film er lettere
tilgjengelig. Det samme tror jeg vi
vil se i avisbransjen, sier Wilberg.
Opplagsvinneren i år heter Klas-
Opplaget var i 2012 på 16 535 eksemplarer, en økning på 963. Braanen har også liten tro på en snarlig
død for papiravisene.
– Jeg synes ikke nedgangen for
avisene generelt er så skremmende. Det er mange regionaviser som
gjør det ganske bra. Aftenposten
ligger godt an. Så selv om megatrenden er at vi bruker mer tid på
nett og mobil, så er det jo ikke slik
at alle skal følge disse trendene,
sier han.
Fakta
Avislesing 2012
Dagsaviser – papir – opplag
XX
Aftenposten: 225 981 (- 9814)
XX
VG: 188 354 (-23 234)
XX
Dagbladet: 88 539 (-10 450)
XX
Dagens Næringsliv: 82 889
(+294)
Dagsaviser – nett – lesertall
XX
VG: 1 848 737
XX
Dagbladet: 1 212 622
XX
Aftenposten: 745 452
XX
Dagens Næringsliv: 270 433
XX
Bergens Tidende: 215 789
Daglige mobilsidevisninger
XX
VG mobil: 3,35 mill. (+ 1,5 mill.)
XX
Dagbladet mobil: 1,08 mill.
(+ 621 000)
XX
NRK mobil: 898 000 (+ 209 000)
XX
TV2 mobil: 677 000 (+130 000)
XX
Aftenposten mobil:
441 000 (+ 244 000)
| onsdag 20. februar 2013
 På
nettet
Nisjer. Se og Hør taper lesere, mens
nisje- og interiørmagasinene øker.
Les mer på ap.no/kultur.
Kultur |
9
Oscar. I går var det siste sjanse for Oscar-akademiets
medlemmer til å stemme på sine favoritter.
Les mer på ap.no/kultur.
Medietall. Ikke la deg lure.
Papiravisen er fortsatt en kjempe.
Størst
på papiret
Kommentar
Joacim Lund
å kommentator
– Jeg vet hvordan jeg skal drive
en avis. Twitter. Blogger. Pfft. De
er moteblaff. De er ikke grunnlaget denne avisen ble bygget
på, og de vil ikke holde den i
live. Jeg nekter å la meg distrahere av moter, sa redaktøren.
– Dette er oppsigelsen din,
svarte aviseieren. – Lever den til
advokatene på vei ut.
Fakta og fiksjon
Avisenes mobilutgaver solgte
annonser for 130 millioner
Det sier direktør for mediebyrået Carat, Jarle Thalberg. Han tror
ikke på noen snarlig avisdød.
– Men det vil skje en gradvis tilbakegang. Vi ser jo at nisjeaviser
som Vårt Land og Nationen gjør
det bra, og annonsemessig vil
lokalavisene fremdeles være en
bærende kraft. Det er langt igjen
før nettet kan erstatte disse, hvis
det i det hele tatt er mulig.
Kommunikasjonsrådgiver
Lasse Gimnes i konsulentselskapet Gimcom synes utviklingen
av mobilmediet er i en spennende utvikling. – Det er her vi vil se
den største veksten i reklameinntekter fremover. VG har tatt
posisjon på denne plattformen
i dag, sier han.
Ifølge VG mobil har avisen i
dag 1,9 millioner lesere på mobil pr. uke. Dessuten gikk omtrent halvparten av alle reklameinntektene på mobil til VG i
fjor. Totalt var det markedet på
omtrent 130 millioner kroner.
– VG blir TV-kanal
I likhet med Christophersen
tror Gimnes det også blir en
sterk vekst i annonseinntekter
på levende bilder, avisenes TVtilbud på nett.
– Jeg spår VG først og fremst
er en TV-kanal på nett om tre til
fem år, sier han.
Madeleine Thor er daglig leder for IRM, Institutet för reklam- och mediestatistik i Sve-
rige. Trenden i Sverige er den
samme som her.
– IRMs tall for 2012 viser at den
svenske dagspressen fortsatt er
største reklamemediet med 29
prosent av annonsemarkedet.
Internett er en god toer med 24
prosent, forteller hun.
Arne-Inge Christophersen,
mangeårig mediereklamerådgiver i Marketing Toolbox, karakteriserer det som en milepæl
at VG opplever rekordvekst, særlig i annonseinntekter på mobil.
– Nå er vi ved et veiskille. VG
har vært flinke til å få lesere fra
papir til nett, nyhetstilbudet er
endret slik at nyheten slippes på
nett før papir, sier han.
Samtalen kunne sikkert vært
hentet fra en av de norske avisene, men den er fra den amerikanske Netflix-serien House
of cards. Underholdende nok,
men nokså klisjéaktig, når sant
skal sies. Det høres moderne
og fint ut å si at papiravisen er
død, og at mobiltall er det eneste som gjelder.
Problemet er at det ikke er
sant. Langt ifra. Følg med nå:
Fortsatt leser 71 prosent av befolkningen minst én papiravis på hverdager. Dagspressen
er landets overlegent største
mediekanal, større enn både TV
og Internett.
Den største veksten i annonsemarkedet skjer i innstikkene
i papiravisene.
Papiravisen ligger ikke for
døden. Papiravisen er en kjempe. Fortsatt.
Utelatelser
Avisenes årlige presentasjon
av opplags- og lesertallene fra
Mediebedriftenes Landsforening lukter svakt av nordkore-
m
Et bilde av
­sørgmodige
journalister og en
rød pil som peker
­nedover ser liksom
ikke like stilig ut
ansk propaganda. Dagbladet,
for eksempel, brukte i går fem
sider på å fortelle hvor bra det
går, toppet av et tosiders bilde
av jublende medarbeidere og
en stor gullpil som peker rett
til værs. De fokuserte ikke på
at sjefredaktøren så sent som
for halvannen uke siden så seg
nødt til å legge ned to av avisens magasiner på grunn av en
forverring av løssalgs- og reklamemarkedet. Et bilde av sørgmodige journalister og en rød
pil som peker nedover ser liksom ikke like stilig ut. Så hvordan ville det sett ut om vi tok
med hele bildet?
Balansekunst
La oss begynne med papiravisene, da, ettersom ingen vil
snakke om dem. Aftenposten
er landets suverent største papiravis. Langt foran VG, lysår
foran Dagbladet. På de digitale
plattformene er situasjonen
annerledes.
Der ligger Aftenposten bak
både Dagbladet og VG. De ble
tidligere og hardere rammet
av opplagsfallet, og har vært
pukka nødt til å jobbe hardt for
å kapre digitale markedsandeler mens vi har hatt mulighet
til å konsentrere oss om å lage
det vi mener er landets beste
papiravis.
Noen vil hevde at det er en
tikkende bombe. Et redaksjonelt selvmord. At noen har omstillingsproblemer. Litt som
redaktøren i House of cards, du
vet, han som nektet å la seg distrahere av moter. Men hvordan
ser egentlig fremtiden ut?
Åpne øyne
De digitale plattformene, og
særlig mobil, er på vei opp. Ingen tvil om det. Og papiropplagene synker.
Men noe av det mest oppsiktsvekkende ved årets medietall er hvor stabil Aftenpostens
papiravis tross alt er.
Og bare så det er sagt: Den
digitale utviklingen vår er god
nok til at vi godt kunne trykket
et bilde av jublende ansatte og
en gullpil som peker mot himmelen. Og publisert det på nett.
For i 2013 er både nett og papir viktig – selv om noen gjerne
vil skape et inntrykk av noe annet.
[email protected]