ONSDAG 04.08.10 www.vaganavisa.no

Download Report

Transcript ONSDAG 04.08.10 www.vaganavisa.no

Årets
lokalavis
Årgang 5 • Utgave 31 • Løssalg: kr. 20
Fersk og blå
Olje på gata
Sommerlandet
Hvorfor vil Eivind Holst
lede Vågan Høyre?
Vi har spurt folk hav de mener i
oljesaken.
Oskar og Andeas lever
livet i Alterosen.
SIDE 18-19
SIDE 9-10-11-12
SIDE 16-17
Lykken er å bo
i en oljetank
Martin Otterbech og Agnete Brun
har forvandlet en gammel oljetank
til en moderne leilighet.
●●side 30-31
FOTO: JOHAN BRAMBERG
● Stem på
Årets Våg
anværing:
www.vaga
ONSDAG
navisa.
10.02.10
no
Årgan
til knallres
ultat i 200
9
Klar for Svolvæ
r
Line Verndal
spiller
kulturhus
et i kveld. Mykle i
● SIDE 62
Lønn i Lofote
n
Hvordan
er
kommune lønnsnivået i din
?
● SIDE 28-29
g 5 • UtgavE
6 • LøSSaL
g: kr. 20
Turn-moro
Ja til ny sk
ole i dag
Markus
Olsen og
Kjell
Normann
liker turn.
SIDE 52-53-54
● SIDE 22
Lager-
tømmin
torsdag,
fredag
g
Topper
29,- / 49,/ 99.-
og Lørda
tt
Bukser
99,-
149,-
Husk torsdag
1001 Wa
Tunica
g
Amfi Svolvær
Tlf.:76 07
37 62
på Styrhuse
t
fredag og
lørdag
Lørdag
Søndag
motgang
fredag
Lørdag
rd snudde
ONSDAG 04.08.10
Buffet på
11. februar
åpent til kl.
22.
Kakebord
på
søndag mello lørdag
m kl. 14-17
. 179,-
Hei, hvor enn du er i verden…
Gjør det lettvint, les Våganavisa som Pdf.
www.vaganavisa.no
30
ONSDAG 04.08.10
●●Heder til Hall
Hamsunsenteret mottar enda en
pris for Steven Halls nyskapende
arkitektur. Denne gangen er
det «The Chicago Athenaeum:
Museum of Architecture and
Design og The European Centre
for Architecture Art Design
and Urban Studies», som yter
Hamsunsenteret ære, melder
Nordland fylkeskommune på sin
hjemmeside.
●●kulturNEI
Facebookgruppa «Legg
Kulturhuset på
is» mener Bodø
ikke har råd
til å bruke 1,2
milliarder på
Kulturkvartalet og
krever folkeavstemming.
Kari Bremnes mottok TONOs Edvard-pris under sin
jubileumskonsert i Den norske opera i Oslo torsdag 29. juli.
Hun fikk prisen for tekstene på platen «Ly».
I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Å skrive
sangtekster krever presisjon; man skal fatte seg i korthet,
spare på ordene, flette dem sammen med musikken, slik at
lytteren kan skape sine egne bilder. Kari Bremnes makter
å skape tekster som kjennes som de er sprunget rett ut av
musikken – eller omvendt.»
Prisen ble delt ut av tidligere Edvard-prisvinner Anne Grete
Preus. Edvard-prisen består av Bruno Oldanis unike trofè, et
diplom og 50.000 kroner.
Utsikten fra 3. etasjen kan ta pusten fra de mest blaserte. Martin Otterbech og Agnete Brun har lagt sjela si i å forvandle en sliten oljetank til en meget orginal bolig.
Alle foto: Johan Bramberg.
Skrovas nye landemerke.
Det er ikke lagt noe mellom i fargevalgene inne.
Tre etasjer medfører noen meter med trapper (til venstre).
Slik ligger tanken plassert i landskapet (under), med det nye samfunnshuset (i bakgrunnen)
som nabo.
Taket (bildet under til høyre) blir nordlysobservatorium.
Et sirkelformet bygg, gir noen interessante
hjørner......
ONSDAG 04.08.10
●●Kvinnekroner
Vågan
kommune ber
fylkeskommunen
om utbetaling
av tilskudd på
75.000 kroner
fra prosjektet
Kvinnemillionen.
Prosjektet er
gjennomført av
OPUS Lofoten.
●●VIL IKKE SI JA TIL PAPP PÅ TAKET......
Kulturvernsjef Egil Murud i Nordland vil nekte en huseier på gnr 13/
bnr256 i Kabelvåg å erstatte papp med stålplater på taket. Bygningen ligger i et
område som er regulert med formål bevaring. “Slik taktekking er i strid med reguleringsbestemmelsene. Metallplater som er presset i en form som skal illudere takstein er
ikke en akseptabel løsning. Det fremgår ikke av søknaden hva slags materiale som er
den originale tekkemetoden på bygningen, men vi vil anta at den alltid har vært tekket
med papp. Slik bør det også fortsatt være”, skriver Murud i et brev til Vågan kommune.
Han anbefaler at Vågan kommune ikke innvilger søknaden slik den foreligger. Bygningen
bør tekkes med en overlagspapp i god kvalitet i kullsort farge. En slik tekking ivaretar
bygningens kulturhistoriske kvaliteter på en bedre måte. Slik papptekking er også
kvalitetsmessig en god løsning.
31
●●Ullmann ikke imponert
Mens tungvekteren Wall Street Journal hyller den norske
satsingen på kommersiell film, er Liv Ullmann (72) bare lei
seg. Ullmann er ikke imponert over norsk film.
– Jeg synes det er trist. Hvis du ser på dette lille landet,
og alle de store forfatterne, musikerne og malerne det har
fostret, kunne vi virkelig fått fram filmskapere som lager
filmer med en personlig signatur.
Ullmann er heller ikke videre begeistret for den norske
filmutdanningen på Lillehammer.
– Studentene lærer mye om teknikk, men lite om hvem du
er, noe som er viktig for en personlig filmskaper.
Martin og Agnete har bygget seg hus i en
oljetank i Skrova. Den kan se fryktinngytende
ut fra utsiden, men inni er den myk.
Det er tanken
som teller
– Det ligger så mye tanker rundt en tank.
Martin Otterbech og Agnete Brun forklarer
grønnpunktlogoen de har tillatt seg å bruke som
dørskilt, i en frisk, oransje utgave. Før inneholdt
tanken dieselolje for fiskeflåten som ikke er her
lenger.
– Grunntanken med tanken er at tanken skal
resirkuleres. Den er noe alle har sett på som
søppel, nå ruver den som et monument, sier
Martin.
Et siste malingsstrøk på ytterveggen gjenstår, og
tanken er god som ny.
– Den kunne sikkert fått litt mer maling, men nå
får den ikke mer.
Ikke et snev av diesel
Ideen kom for tre år siden, over en øl på
Zachariasbrygga i Skrova. Paret hadde en stund
gått med tanker om å kjøpe seg hus i Lofoten. En
kamerat av dem var ærlig og sa at det ikke ville
kle dem å kjøpe et gammelt hus.
Han synes jeg er litt håpløs, så han pekte mot
oljetanken og sa ”kan du ikke bygge et hus inne i
den da?”, forteller Martin.
Det kan jeg vel gjøre, tenkte jeg, og bestemte
meg for å ta han på ordet.
Agnete var med.
– Det er morsomt å tenke litt annerledes.
Uken etter bar det opp igjen, og denne gangen
med en arkitektstudent på slep. Gjennom en luke
krabbet de inn i den store, svarte tanken og ble
forbauset over at det slettes ikke luktet diesel.
Gjennom åpninger i topp og bunn har vinden
funnet veien og sørget for å fjerne oljestanken.
– Vi så at veldig mange ting lå tilrette for at vi
skulle få det til, forteller paret.
Den siste tulling
Begge er de fotografer og begge har de vært
mye rundt omkring i Norge. Lofoten er og blir det
fineste av alt. Når Terje på fotobrygga i tillegg er
en god venn var Skrova ikke så lite attraktivt.
– Vi liker ideen om at Skrova er en fotoøy. Noen
har lyst til å bo her ute på øya, og det har jeg lyst
til å støtte opp om, sier Martin.
Tiden var inne for en telefon til eier av tanken,
Per Gunnar Olsen. ”Hvis Vågan kommune gir
oss byggetillatelse, selger du tomta?”, var
spørsmålet. ”Jeg er glad den siste tulling ikke er
født enda”, var svaret. Og selvfølgelig skulle de få
lov, Per Gunnar visste uansett ikke hva det skulle
bli av den.
Kjøper Martin har fått selger Per Gunnar Olsen på besøk. Han er meget imponert over hva som er skapt i tanken.
Den ser litt arrogant ut der oppe på haugen, synes Agnete. Men inni
er den myk.
Tilgjengelig for flere
Nå som oljetanken om noen få dager står ferdig
oppusset og innredet er tiden inne for å finne ut
hvordan den skal brukes.
Vi må nok bebo oss litt til neste sommer, sier
Agnete.
Vi har jo rukket å bli veldig glad i denne øya.
Kanskje vi kan få en båt og fiske litt.
Paret bor i Oslo og tenker ikke å flytte til Skrova
foreløpig. Her vil de være når de trenger
avbrekk eller arbeidsro, og det tilbudet vil de også
at andre skal ha.
– Vi har lyst til å leie ut tanken til folk som jobber
i kreative yrker og som har behov for å trekke seg
litt vekk. For å reinskrive boken, klippe filmen eller
lignende. Stedet skal være tilgjengelig for de som
er interessert, og tanken skal få leve sitt eget liv.
Litt som en colaboks
– Vi liker å snakke litt i metaforer om fyr og lys og
storm, innrømmer paret.
Og ja, det har flere ganger sett riktig mørkt ut.
I begynnelsen visste vi ikke hvordan hele
konstruksjonen ville te seg, forteller Martin, som
har prøvd å se for seg tanken som en colaboks.
Det er bunnen og toppen som bærer
konstruksjonen. Vi ante ikke om den tålte at vi
kappet av taket.
Med hjelp av en bygningsingeniør og litt ekstra
stål som ble sveiset på, gikk det i boks, og 30
ekstra centimeter ble satt inn i høyden slik at
tanken akkurat kunne romme tre etasjer. Men
tidkrevende har det vært.
– De sier at å bygge rundt tar fire ganger lenger
tid som å bygge firkantet. Det er vel flere grunner
til at det ikke finnes så mange runde hus rundt
omkring, ler Martin.
Sjampanje på døra
I to år har byggingen pågått, og tanken har
gradvis byttet funksjon. Kjøkken, bad, soverom,
gjesteværelse og loftsværelse har fått plass over
tre plan. For Martin har det blitt lange netter på
flyplassen i Bodø og tidlige morgener på kaia i
Skrova. ”Da Martin kom til øya var det mange
som lo av han. Nå er det ingen som ler av Martin”,
er han blitt fortalt.
– Øya har virkelig tatt oss imot, vi har fått enormt
mye støtte og hjelp. Spesielt til å bære materialer,
der har folk vært gode å ha.
I tre år har de blitt lovet at når tanken står ferdig
skal en kasse sjampanje stå på trammen.
– Den kassen kom, og én til, forsikrer Martin.
Hele øya ble da også invitert til åpningsfest med
blokkfløytekonsert på terrassen, en fin markering.
Eller man kan si det på en annen måte: ”I går var
det full tank, Martin!”.
– Det var helt vanvittig. Den verste regnstormen i
sommer, og likevel møtte hundre mennesker opp.
Hard utenpå, myk inni
Det har vært mye å venne seg til underveis i
prosessen. Etter at stillaset ble revet ned måtte
tanken betraktes litt fra avstand, nok en gang
over en øl nede på brygga.
– Hva er dette her?, tenkte vi. Ikke er det en båt
og ikke er det hus og ikke er det en campingvogn.
– Den ser litt arrogant ut der oppe på haugen,
nesten fryktinngytende, synes Agnete.
«Litt som en muskelmann», var det en som sa.
«Men inni er den myk og bløt». Tanken er blitt
et populært samtaleemne i Skrova, og løpet av
sommeren er det minst 250 mennesker som har
vært oppom og tatt en titt. En god måte å bli kjent
med folk på øya, men den tilhører også en fase
som snart er over.
– Vi er jo ikke aper heller, og dette er først og
fremst et sted hvor vi skal hygge oss. Kanskje
skal vi henge opp et skilt hvor det står ”privat –
gullfiskene sover”, foreslår Martin. – Nei da, vi
kan jo ikke det.
Med oljetanken i boks er det snart på tide å finne
på nye sprell.
– Vi synes det er godt å nå noen mål, og klare å
gjennomføre noen ideer. Det kan godt være det
blir en ny tank et annet sted, men ikke i morgen!
Kristine G. Jacobsen