Transcript Lofotfiskets kulturarvsenter

Lofotfiskets kulturarvsenter
The Lofoten Fisheries Heritage Centre
Foto: Kjell Ove Storvik
Etablering av Lofotfiskets kulturarvsenter
med hovedvekt på kulturnæringsutvikling
Storvågan AS
Revidert prosjektrapport
Kabelvåg, mars 2012
Forord
Denne forprosjektrapporten er utarbeidet av Storvågan – Lofoten kulturarvsenter AS
(Storvågan AS). Forprosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Vågan
kommune, KabelvågKompaniet, RDA – midler og ved egenkapital.
Storvågan AS deltar i et EU-Interreg prosjekt, C2C Islands, et treårig prosjekt med fokus
på bærekraftige øysamfunn, som avsluttes i 2012. I forprosjektet ligger føringer fra det
arbeid som hittil er gjort i C2C – prosjektet. Denne delen av arbeidet er delfinansiert av
Vågan kommune og Nordland fylkeskommune.
Storvågan AS takker alle som har medvirket til å gjennomføre forprosjektet, og ser frem
til et videre samarbeid om et hovedprosjekt som startet opp høsten 2011.
Kabelvåg, mars 2012
Storvågan – Lofoten kulturarvsenter AS
Johannes Rørtveit
Styreleder
2
INNHOLD
Forord
Sammendrag
s.
5
1.0
Innledning
s.
9
2.0
Organisering
s.
9
2.1
3.0
Fra Vágar til Storvågan
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
4.0
6.0
7.0
s. 29
Kort om området
Ressurskartlegging Storvågan
Bedriftene / aktørene
Opplevelsespotensial
Attraksjon
Destinasjon
Produkt- og markedsanalyse
Ressurskartlegging bedrifter
Områdets produkttilbud til markedene
SWOT- analyse
Lofotfiskets Kulturarvsenter
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
s. 25
Kultur som næring
Områdeanalyse
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
s. 20
Historisk perspektiv
Reiselivets utvikling
Dagens situasjon
Reiseliv, kultur og næring
5.1
s. 13
Her begynte Norges fiskerinæring
Den unike Middelalderbyen Vágar
Sentralsted for handel, rettsvesen og kirke
Nedgang og endring
De arkeologiske utgravningene
Nasjonalt og internasjonalt
Kulturminnene og kulturlandskapet
Bergkunst
Middelalderbyen
Samiske kulturminner
Fiskeværet
Fra Vágar til Storvågan, Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær
Reiselivet i Lofoten
4.1
4.2
4.3
5.0
Forankring
s. 42
Tidslinjen fra eldre steinalder til i dag
Økoturisme
Storvågan – Kabelvåg og økoturisme
Verdensarv i Lofoten
Storvågan som opplevelsesressurs
3
7.6
7.7
8.0
Faglig innhold
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
9.0
s. 51
Bærekraftig forbildeprosjekt
Arkitekturlandskap Nordland
Kirkekunst fra senmiddelalderen
Fyr i Vestfjordbassenget
Nordlyset som fenomen og opplevelse
Festivaler og arrangement
Tilrettelegging
9.1
9.2
9.3
10.0
Konsolidering av Galleri Espolin og Lofotakvariet med Museum Nord
Besøkssenter
s. 60
Nasjonal turistveg
Området
Overordnede tiltak
Forretningsplan
s. 62
10.1 Bakgrunn
10.2 Mål og rammer
10.3 Forankring
10.4 Visjon, forretningsidé og målsettinger
10.4.1 Forretningsidé
10.4.2 Målsettinger
10.4.3 Organisering
10.5 Gjennomføring
10.5.1 Hovedaktiviteter
10.5.2 Prosjektdrift
10.5.3 Kvalitetssikring og rapportering
10.5.4 Risikoanalyse
10.5.5 Kritiske suksessfaktorer
10.6 Økonomi
10.6.1 Prosjektbudsjett
11.0
Tiltak og milepæler
s. 73
Litteratur
s. 76
Vedlegg
s. 80
4
Sammendrag
Storvågan/Kabelvåg i Lofoten er i historisk sammenheng et av Norges viktigste
områder. Her startet det markedsorienterte Lofotfisket og det vokste frem bosetting
og internasjonal handel som medførte velstand og oppgangstider for hele nasjonen.
Området skal utvikles i kulturell og næringsmessig sammenheng med kulturarven,
Lofotfisket og reiselivet som bærende elementer.
Bakgrunn, visjon og mål
Storvågan AS, som eies av Museum Nord, Galleri Espolin AS, Lofotakvariet AS og
Nyvågar Drift AS, har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med KabelvågKompaniet,
Vågan kommune og Nordland fylkeskommune, som skal avklare mulighetene for å
utvikle næringsvirksomhet i Storvågan – Kabelvåg basert på den betydelige kulturarven
og den solide reiselivsnæringen som finnes i området.
•
Visjonen er; ”Lofotfisket – havet, torsken og mennesket fra steinalder til nåtid”
•
Målet er å klarlegge mulighetene for å etablere ”Lofotfiskets kulturarvsenter” med
informasjon, aktiviteter, læring og opplevelser relatert til kultur og reiseliv i
området og regionen. Senteret skal være ledende i nasjonal og internasjonal
sammenheng.
Forankring
Arbeidet med forprosjektet har i tillegg til kulturarven også vært forankret i offentlige og
private målsettinger for kultur- og næringsutvikling, og både nasjonale, regionale og
lokale utredninger og planer for næringsliv og kultur ligger til grunn for de forslag som
fremkommer i rapporten.
Kulturarven
Lofotfisket har vært en viktig del av livsgrunnlaget for folk i Lofoten fra steinalderen, og
fra resten av kysten har mennesker reist til Lofoten for å fiske langt tilbake i førhistorisk
tid, og Vágastevnet samlet tidlig stormenn og handelsmenn. Det var i Vágar (Storvågan)
det markedsorienterte Lofotfisket begynte og fra 1100-tallet grep kongen inn med tiltak
for å gjøre fisket og fiskehandelen til en viktig del av finansene til kongemakten. Det
samme gjorde erkebiskopen i Nidaros.
Fisket og tørrfiskhandelen var så viktig at Vágar fikk bystatus på 12- og 1300-tallet. Fra
1400-tallet ble hele fiskeomsetningen omorganisert gjennom jektefarten og Bergen
overtok alle sentrumsfunksjonene. Fortsatt var Vágar et av kystens viktigste fiskevær.
Lofotfisket har dannet grunnlaget for Nord-Norges, og i stor grad også Norges,
handelskontakt med det øvrige Europa. Fra Trondheim og Bergen ble de internasjonale
impulsene brakt videre til Lofoten og dernest kom impulsene til resten av landsdelen.
Vágar var verdens nordligste by i middelalderen og dermed representerte noe ekstremt i
Europas bykultur i perioden. "Europas urbane utpost mot nord" kan vi kalle dette
samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for Vágar som byfenomen også langt utover
Norges grenser.
Storvåganområdet er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder,
noe som gjør stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Fra begynnelsen av
5
1600-tallet slo handelsmenn og gjestgivere seg ned på stedet. Det er en nær
sammenheng over tid mellom sentrumsfunksjonene i Storvågan, Kabelvåg og Svolvær.
Reiselivet i Lofoten
Mens Storvågan hadde sin storhetstid som ledende fiskevær vet vi at reiselivet og
turismen hadde startet i Lofoten. Reiselivet i Lofoten har tradisjonelt vært preget av små
og uensartede aktører der landbaserte virksomheter innen fiskerinæringen i stor grad har
vært med på å bygge opp tilbudet gjennom bruk av rorbuer og sjøhus til reiselivsformål.
Reiselivet i Lofoten inkluderer i dag mange typer virksomheter og næringer, og spesielt
har handels- og servicenæringene utenom reiselivet, hatt betydelige fordeler av den
positive reiselivsutviklingen.
Naturen og fiskeriene har vært, og vil fortsatt være de bærende elementer i det
fremtidige reiselivet i regionen, og man vil i større grad få en dreining mot å utvikle gode
konsepter innen formidling, historiefortelling og bruk av naturressursene på en
miljømessig bærekraftig måte.
Lofotens reiseliv har hatt sterk vekst de siste årene. Fra 2000 til 2008 har antall
ansatte økt med 26,8 %. Veksten fra 2001 til 2008 var på hele 36,7 %.
Reiselivet bidrar i betydelig grad til sysselsetting og bosetting, og Ifølge Destination
Lofoten AS sysselsetter reiselivet i Lofoten 1550 personer gjennom året, og det er om lag
630 helårige arbeidsplasser innen næringen. Reiselivsrelatert verdiskaping er i 2009
anslått til ca 1,2 milliarder kroner.
Kultur og reiseliv
Kultur og reiseliv styrker lokalsamfunnets økonomi og velstandsutvikling og bidrar til å
skape økt forbruk med overrisling for andre virksomheter. Reiselivsnæringen i Lofoten
inkluderer en rekke virksomheter innen handel og service, og disse har en betydelig
aktivitet og omsetning basert på turistbesøket til regionen.
De gode kulturtilbudene virker ofte som pådrivere i forhold til næringsutvikling. Enkelte
større satsinger på etablering av kulturbaserte opplevelser og aktiviteter har medført
betydelige ringvirkninger for reiselivsnæringene, servicenæringene og samfunnet
generelt.
I Storvågan – Kabelvåg finnes det en rekke kulturelle aktører og en vesentlig kulturarv
som bidrar i dag, men som kan videreutvikles til å bli sterke elementer i verdiskapingen
og næringsutviklingen i lokalsamfunnet og regionen.
Områdeanalyse
Kabelvågs og Storvågans styrke er de unike kulturressursene knyttet til områdets og
kystens kulturhistorie, til bygningsmiljø og museer, samt opplevelsestilbud og gode
infrastruktur. Tilbudene utgjør en viktig del av Lofotens opplevelsesprofil med et
særegent, tverrfaglig opplevelsestilbud.
Analysen gir et bilde av en destinasjon med mer enn 30 profesjonelle aktører innen
kultur- og reiselivsnæringene, og tilbudet omfatter opplevelser/attraksjoner, aktiviteter,
overnatting, bespisning, transport, handel og undervisning.
6
Det fremkommer at det er et betydelig behov for tilrettelegging og etablering av en
samlende enhet som kan formidle historien om kulturarven på en god måte, og bidra til
et mer forpliktende samarbeid mellom aktørene. Dette vil i stor grad medvirke til å
videreutvikle næringsvirksomhet i regionen.
Lofotfiskets kulturarvsenter
Det skal etableres er nytt hovedbygg/besøkssenter i Storvågan der faglige og
servicemessige funksjoner skal ivaretas. Kulturarven fra området skal løftes frem og
visualiseres, noe som vil gjøre området til en av de sterkeste destinasjonene i Norge. Et
eventuelt fremtidig informasjonssenter om Verdensarv vil også kunne lokaliseres hit.
Gode fremstillinger av historien fra steinalder til konge-/kirkemakt, middelalder,
væreiertid til nåtid med hovedvekt på fremstilling av Lofotfisket vil være bærende
elementer. Nye teknikker med digitale og virtuelle virkemidler og interaktive elementer
skal tas i bruk, og målet er å gi de besøkende ny kunnskap om Lofotfiskets og områdets
nasjonale betydning.
FoU innen kulturhistorie, arkeologi, kunstvitenskap, marinbiologi og sosiologi/næring skal
ha sin naturlige plass her, og det skal tilrettelegges for slik virksomhet.
Tilrettelegging av uteområdet i Storvågan med tilknytning til Kabelvåg er nødvendig, og
stisystemer og aktivitetspark med læringsmuligheter for barn og voksne skal etableres.
Hovedprosjekt
Lofotfiskets kulturarvsenter - et pilotprosjekt for Nordland fylkeskommune
Forprosjektet peker på flere aktiviteter som vil være aktuelle for å øke verdiskapingen
innen kultur og reiseliv i området, og det skal i et hovedprosjekt spesielt arbeides med å
etablere et nytt hovedbygg i Storvågan, samt nødvendig tilrettelegging av infrastruktur
knyttet til en slik etablering, herunder kartlegging av arealbehov, ny infrastruktur og
utforming av et nytt konsept.
Det skal også arbeides for å få på plass ny intern organisering der avklaringer om drift og
eierskap skal stå sentralt. Det samme skal kompetanseutvikling og samdrift i forhold til
administrasjon og utadrettet virksomhet.
I hovedprosjektet skal det også gjøres en betydelig innsats for å rette fokus mot området
og formidle prosjektet, og målgruppene er lokale, regionale og sentrale myndigheter og
finansiører. Dessuten skal en rekke institusjoner involveres, samt lokalbefolkningen for å
forankre prosjektet.
Arbeidet med å styrke Storvågan – Kabelvåg som reiselivs- og kulturdestinasjon skal
vektlegges og det vil her være viktig å bygge videre på de produkter og markeder som
finnes i dag, der det blant annet vil være nødvendig å arbeide innen områdene
produktforståelse, markedsvurdering og konkurranseforhold.
Øvrige forutsetninger for hovedprosjektet er;
a) Prosjektet skal drives fra oppstart høsten 2011 og frem til åpning av nytt
hovedbygg i 2015, og deretter fases ut med ferdigstilling av øvrig tilrettelegging
frem mot slutten av 2015.
7
b) Det skal ansettes kvalifisert prosjektleder og kvalifiserte prosjektmedarbeidere i
full stilling for å sikre nødvendig fremdrift i prosjektets ulike faser
c) Nødvendig fagkompetanse leies inn der egen kompetanse ikke er tilstrekkelig.
Dette er spesielt innenfor arkitektur, teknisk, formidling/utstilling m.v.
Det er utarbeidet en plan for det videre prosjektarbeidet med målsettinger, organisering,
aktiviteter, drift, kvalitetssikring, økonomi og milepæler. Prosjektoppstart var høsten
2011 og arbeidet med finansiering av investeringer, igangsetting av byggearbeider og
oppstart for tilrettelegging av ny infrastruktur bør skje i løpet av 2012 og 2014. Parallelt
med dette skal det arbeides i nettverk i forhold til etablering av FoU, 2012 – 2014, og det
skal også settes fokus på produkt-/markedsarbeidet, 2012 – 2015. Offisiell åpning av
nytt hovedbygg / besøkssenter planlegges i 2015.
Lofotkatedralen i vinterlandskap
Foto: Johnny Storvik
8
1.0
Innledning
Interessentene i Storvågan har gjennom mange år arbeidet med å sette området på
kartet i bred lokal, regional og nasjonal kulturhistorisk sammenheng. For mer enn 20 år
siden satte man i gang arbeid med kartlegging og planlegging for å videreutvikle området
på bakgrunn av historisk kunnskap og de arkeologiske funn som var gjort. Det er til
sammen funnet mer enn 120000 gjenstander, hvorav kun 20 befinner seg ved Museum
Nord – Lofotmuseet i Storvågan, og det er avdekket slipte helleristninger i ”Simon Krane”
hula, som daterer seg ca 9000 år tilbake i tid. Området Storvågan/Kabelvåg hadde
betydelig økonomisk makt i mer enn 1000 år fra sen vikingtid til senmiddelalderen, og
det var et senter for kongemakt, kirke og handel.
Storvågans beliggenhet er helt unik, og i dette ligger en særegen kvalitet som gir en
rekke føringer og næringsmessige muligheter for aktørene innen kultur- og reiselivsfeltet.
I tiden fra 1975 er det etablert 4 bedrifter/institusjoner i Storvågan; Lofotmuseet i den
gamle væreiergården, Lofotakvariets nybygg, Galleri Espolins nybygg og Nyvågar
Rorbuhotells nybygg. I tillegg fantes det en ASVO-bedrift i ankomst-området, Vågar
Produkter. Sistenevnte er flyttet til andre lokaler i Kabelvåg, og det er frigitt et område
med bygninger som skal overtas av aktørene i Storvågan, foreløpig gjennom en
intensjonsavtale med Vågan kommune.
Dette forprosjektet presenterer området og har som overordnet målsetting å legge
grunnlag for utvikling av området Storvågan – Kabelvåg i kulturell og næringsmessig
sammenheng. Prosjekteier er Storvågan AS, et selskap som har vært i drift i vel 4 år, og
som i hovedsak har fungert som prosjektorganisasjon for eierne som er Museum Nord,
Galleri Espolin AS, Lofotakvariet AS og Nyvågar Drift AS.
Vågan kommune er en betydelig interessent og eier arealer og bygningene som Vågar
Produkter tidligere disponerte. Kommunen eier også det meste av øvrige arealer i
området, samt Galleri Espolin (100%) og Lofotakvariet (99%). Vågan kommune har også
betydelig interesse og innflytelse i Stiftelsen Lofotmuseet, og en videreutvikling vil
således være betinget av kommunens medvirkning.
2.0
Organisering
Høsten 2007 ble Storvågan AS etablert. Museum Nord, Galleri Espolin AS, Lofotakvariet
AS og Nyvågar Drift AS gikk inn med en eierandel på 25% hver. Aksjekapital er kr.
100000,- med en kurs ved tegning på 110.
Selskapet er et ordinært aksjeselskap med generalforsamling og styre. Selskapet skal
arbeide prosjektrettet, og det ble i forbindelse med stiftelsen etablert et forprosjekt som
skulle ha som mål å utlede muligheter for en betydelig kulturell og reiselivsmessig
satsing i området. Det ble i prosjektet etablert en styringsgruppe bestående av styrets 8
medlemmer pluss 4 personer fra kommune, fylkeskommune, museumsstiftelse og
KabelvågKompaniet, samt 4 arbeidsgrupper med ulike mandat; faglig innhold, teknisk,
aktiviteter og kommersialisering. Det ble også etablert et arbeidsutvalg (AU) bestående
av 4 representanter fra styret, og som handler på vegne av styret i saker der det ikke
kreves formelle beslutninger som binder opp selskapet. Styret, styringsgruppen og
arbeidsgruppene besitter en betydelig kompetanse innen historie, arkeologi, pedagogikk,
kunst, media, næringsliv og offentlig forvaltning.
Selskapet har engasjert Audun Aanes som prosjektleder frem til årsskiftet 2011/2012.
Fra høsten 2011 ble hovedprosjektet startet opp, og det planlegges ferdig innen 2015. I
hovedprosjektet skal prioriterte tiltak som skisseres i forprosjektet realiseres.
9
Styret i Storvågan AS:
Johannes Rørtveit, Lofotakvariet AS / Galleri Espolin AS, styreleder
Petter Løvdal, nestleder
Reidar Bertelsen, Stiftelsen Museum Nord
Erik Gjellestad, Nyvågar Drift AS
Astrid Bjørgaas
Odd Gjerstad
Tone Rørtveit
John Berg
Styringsgruppen i prosjektet har i tillegg til styret bestått av:
Liv Rask Sørensen, Nordland fylkeskommune
Jens Ringstad, stiftelsen Lofotmuseet
Hugo Bjørnstad, Vågan kommune, (til høsten 2009)
Audhild Berthinussen, Vågan kommune (fra høsten 2009)
Siri Esperø, KabelvågKompaniet
Prosjektleder:
Audun Aanes, Lofoten-Vesterålen Reiseliv
Driften av prosjektet har virket etter følgende organisasjon:
Styre og
Styringsgruppe
Arbeidsutvalg
Prosjektleder/
sekretariat
Arbeidsgruppe
Faglig innhold
Arbeidsgruppe
Teknisk
Arbeidsgruppe
Aktiviteter
Arbeidsgruppe
Kommersialisering
I og med at dette er et prosjektselskap har denne organiseringen fungert godt. På noe
sikt, og sett i lys av Vågan kommunes betydelige eierinteresser i selskaper, arealer og
bygninger i Storvågan, vil det være naturlig å sette i gang en prosess for å etablere en
ny organisasjon og organisasjonsform der kommunens eierinteresser fremkommer, og
som på en god måte ivaretar helheten i området og som bygger gode politiske relasjoner
til regionalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.
Dette behøver ikke medføre umiddelbare endringer i driftsorganiseringen, men vil kunne
avspeile eierforholdene i gjennomføringen av et fremtidig prosjekt.
2.1
Forankring
For å belyse den betydelige kulturarven i området er det i det etterfølgende gitt en
redegjørelse for den historiske utvikling som går nesten 10000 år tilbake i tid. Den
10
historiske dokumentasjon finnes både i skriftlig materiale og gjennom arkeologiske funn.
Det vises her spesielt til utvalgt litteratur som finnes angitt i litteraturlisten.
Prosjektet er også politisk og næringsmessig forankret i en rekke stortingsmeldinger,
utredninger og planer for videreutvikling av kulturen og reiselivet i en samordnet og dels
kommersiell form, og av disse kan følgende trekkes frem:
St. meld nr. 49 (2008-2009), Fremtidas museum, slår fast at ulike utfordringer
skal ivaretas innen museumsfaglige fokusområder som
kystkultur, industri og sørvisnæringer, økologi og miljøvern, handlingsbåren
kunnskap og flerkulturell samhandling
St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og Katedral
St.meld. nr. 22 (2004-2005) Om kultur og næring
St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving
Nærings- og handelsdepartementet;
Regjeringens reiselivsstrategi - "Verdifulle opplevelser" - 18. desember 2007.
Regjeringen har tre hovedmål for strategien:
- Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen
- Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor
reiselivsnæringen
- Norge - et bærekraftig reisemål
Der verdiskapingen skal skje på en bærekraftig måte slik at miljøhensyn ivaretas
og natur- og kulturarven brukes som et konkurransefortrinn.
Nordland fylkeskommune;
Fylkesplan for Nordland
- Kulturminneplan for Lofoten
Destination Lofoten / Lofotrådet;
- Masterplan for reiselivet i Lofoten
Vågan kommune;
- Næringsplan
Lokale planer knyttet til aktørene i området
I offentlig sektor er det de siste ti årene satt fokus på kulturbygging som virkemiddel i
næringsutvikling, og reiseliv settes inn i stadig flere sammenhenger i nasjonal politisk
hverdag; natur og miljø, fiskeri, kystkultur, nordområdesatsing, forskning og utdanning
for å nevne noen, og det legges vekt på at innovasjon skal stå sentralt.
Innovasjon defineres som en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller
organisasjonsform som skaper, eller er forventet å skape, økonomiske verdier for
bedriften. Reiselivsnæringen må selv utvikle og tilby attraktive produkter, mens det
offentliges rolle er å legge til rette for næringsutvikling og innovasjon. Regjeringen bidrar
til dette med midler og kompetanse gjennom virkemiddelapparatet.
Fylkeskommunene og fylkesmennene som utviklingsaktører har et spesielt ansvar for
regional utvikling og innovasjon, også inn mot reiselivsnæringen. Nordland
fylkeskommunes oppgaver innenfor kulturfeltet spenner over et svært vidt felt. I tillegg
til de klassiske kunstområdene har man også ansvar for kulturvernarbeid, barn og
ungdom, samt fysisk aktivitet, natur, friluftsliv, planer og miljø. Regjeringen er også
opptatt av å styrke kommunenes rolle som førstelinjetjeneste for næringslivet og det at
kommunene er en viktig aktør for lokal utvikling av reiselivsnæringen. Innovasjon er
viktig for å styrke konkurransekraften, bedre lønnsomheten og skape vekst i reiselivet.
11
Det må utvikles helhetlige produkter med høy kvalitet som gir våre besøkende
gjennomgående gode opplevelser. Utviklingen av produkttilbudet må skje ut fra
oppdatert markedskunnskap, trender, tilpasning til prioriterte målgrupper og ønske om
helårs sysselsetting. Norge har ekte produkter av høy kvalitet, men en av de største
utfordringene er å utarbeide nye produkter og sette disse sammen på en måte som gjør
Norge til et attraktivt reisemål.
Handlingsplan for kultur i nordområdene omhandler nasjonal satsing på bosetting,
arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord. Handlingsplanen
skal blant annet synliggjøre kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene.
I denne forbindelse uttaler Nordland fylkeskommune:
”Mulighetens landsdel- handlingsplan for kultur i Nordområdene” legger frem en rekke
tiltak innenfor et bredt felt og på flere nivåer som blant annet skal utnytte potensialet
som ligger i nordområdet.
De tre nordligste fylkeskommunene har jobbet for å revitalisere den nordnorske
kulturavtalen, og en ny versjon av denne avtalen ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i
juni i år:
”- Dette arbeidet gjenspeiles også i handlingsplanen for Nordområdene som ble lagt fram
av kulturminister Trond Giske og det syns jeg er veldig bra. Det viser at vi har gjort en
god jobb med den nordnorske kulturavtalen”, sier fylkesråd for kultur Marit Tennfjord.
- Vi ser blant annet at det er fokus på styrking av kulturfeltet i Nord-Norge og
kultursamarbeid på tvers av grensene i nordområdet. Kulturministeren vektlegger
samarbeid, og det har nettopp vært vårt fokus i kulturavtalen. Våre satsingsområder
musikk, film og visuell kunst gjenspeiles i handlingsplanen som ble lagt frem.
- Vi må være med å påvirke kulturpolitikken i nord, derfor velger vi en proaktiv rolle,
hvor vi konkretiserer de utfordringer og muligheter vi ser for Nordland og Nord-Norge”,
sier Tennfjord.
Så vel den historiske som den politiske forankringen vil danne grunnlag for de
vurderinger og anbefalinger som fremkommer i prosjektrapporten.
12
3.0
Fra Vágar til Storvågan
3.1
Her begynte Norges fiskerinæring
Lofotfisket og tørrfiskproduksjon går så langt tilbake som vi kan følge bosetting på
Nordlandskysten. Etter etableringa av den norske kongemakta og innføringa av
kristendommen fant tørrfisken vegen til markedene i sør. Skreiens årlige gytevandring til
Vestfjorden var da som nå det naturmessige grunnlaget for fisket. Utover 1000- og
1100-tallet ble tørrfisken etablert som internasjonal handelsvare, og har siden utgjort en
livsviktig basis i nordnorsk økonomi og kultur og i mange hundre år var dette Norges
definitivt viktigste eksportvare.
Vágafiske var navnet på lofotfisket i eldre tid. (Lofotr var på denne tida kun navnet på
Vestvågøy). Dette viser til at fiskets kjerneområde var Vágar. Fisket og tørrfiskhandelen
var så viktig at det vokste fram en kjøpstad (liten by) her (Middelalderbyen). Fra 121300-tallet utviklet det kommersielle torskefisket seg langs hele norskekysten fra
Nordvestlandet til Øst-Finnmark, men Vágafisket var alltid det største og det mest
sentrale. Vágar hadde flere beskyttede havner for mindre fartøyer og det var direkte
utror til de historisk sett rikeste fiskefeltene i Vestfjorden, Hølla.
På slutten av 1300-tallet hadde nordlendingene begynt å frakte fisken sin direkte til
Bergen, men kongen forsøkte å holde fast ved at omsetning av tørrfisk og alle andre
fiskevarer i Nord-Norge skulle fraktes til Vágar og at oppkjøperne fra inn- og utland
fortsatt skulle besøke det store handelsmarkedet der omsetningen fant sted.
Det årlige handelsmarkedet ble i middelalderen kalt Vágastevnet. Det omtales første
gang i sagaen om den fredløse islendingen Grettir Asmundarson like etter 1010. I
Heimskringla forteller Snorre om drapet på høvdingen Asbjørn Selsbane fra Trondenes.
Han fikk spydet gjennom seg på heimtur nettopp fra Vágastevnet. Dette skal ha skjedd i
1024 og tre år seinere ble Asbjørns farbror (Tore Hund) dømt på tinget i Vágar for drapet
på kongens mann Karle etter ei handels- og plyndringsferd til Bjarmeland. Etter dette dro
Tore til England og neste gang han viste seg i Norge, var på Stiklestad i 1030.
Fra siste halvdel av 1100-tallet vet vi at kong Sverre møtte Vágaflåten, bestående av 40
skip, i Trondheimsfjorden. Dette var handelsmennene på sørtur med skipene sine lastet
med tørrfisk, tran og andre av landsdelens produkter.
Storvågan med væreiergården, naustene og rorbuene
Foto: Kjell Ove Storvik
13
3.2
Den unike Middelalderbyen Vágar
Kong Øystein Magnusson fikk bygd kirke i Vágar først på 1100-tallet og dette er den
første kjente kirken i Hålogaland ved siden av Trondeneskirken. Kong Øystein sørget
også for at fattige fiskere fikk rorbuer i Vágar slik at fisket kunne øke i omfang og kongen
få mer skatt.
3.3
Sentralsted for handel, rettsvesen og kirke
Fra 12- og 1300-tallet finnes god dokumentasjon av bystatusen i flere skriftlige kilder.
Den såkalte Vágabók som er omtalt i 1282, var ei egen lovbok for bysamfunnet. Samtidig
brukes betegnelsen mót om tingmøtet på Brurberget. Dette var en betegnelse som bare
ble brukt om ting i bysamfunn. Dette tingstedet fungerte som politisk og rettslig
tyngdepunkt i Hålogaland fra 1000-tallet til 1300-tallet og her ble det tatt viktige
avgjørelser som førte til at Hålogaland ble en integrert del av Norge. I et sentralt
dokument fra 1384 omtales Vágar direkte som kjøpstad.
Blysegl fra Flandern, brukt til å forsegle ruller med ullstoff.
Foto: Mari Karlstad
Presteskapet i Hålogaland hadde også sine årlige møter i Vágar under ledelse av
erkebiskopen eller hans representant Erkebiskopen hadde sterke økonomiske interesser
i fiskerinæringa og erkebispesetets inntekter av fisket og fiskehandelen ble en viktig del
av finansieringen av Nidarosdomen.
Fra ca. 1200-1400 var Vágar altså den eneste byen i Nord-Norge, og mange av
landsdelens sentrumsfunksjoner var samlet her. Det er ikke å ta for hardt i når vi velger
å kalle den landsdelens ubestridte økonomiske sentrum. Kjente personer fra
norgeshistoria som hertug Skule, baron Bjarne Erlingsson, Sigurd Slembe og flere av
erkebiskopene i Nidaros besøkte byen.
3.4
Nedgang og endring
I tida etter Svartedauden, som herjet landet i 1349-50, skjedde det store endringer i
landet. Mye av den innenlandske handelen opphørte, og en konsekvens var at
nordlendingene selv begynte å frakte tørrfisken til Bergen. Omsetning av tørrfisk ble
flyttet fra Vágar til Bergen. Det økonomiske grunnlaget for bysamfunnet sviktet dermed,
og snart ble lagtinget for Hålogaland flyttet til Steigen. Lofotfisket fortsatte imidlertid
14
som før, og de arkeologiske utgravningene viser til stor fiskeriaktivitet i Vágar i
århundrene som fulgte, selv om de bymessige funksjonene svant hen.
3.5
De arkeologiske utgravningene
Man har hele tida visst at byen hadde ligget i Kabelvåg-området, men ikke nøyaktig hvor.
Det var først i 1975 at Thor Erdahl og Reidar Bertelsen kunne fastslå at den gamle
bygrunnen befant seg i Storvågan - stedet der Lofotmuseet ligger i dag. Mellom 1977 og
2001 har det vært foretatt store utgravninger som har gitt store funnmengder fra
tidsrommet ca 1000 til 1900.
Kam av buksbom fra middelhavsområdet funnet i Vágar
Foto: Mari Karlstad
Det rike og varierte gjenstandsmaterialet, sammen med de skriftlige kildene, gir en
fantastisk bakgrunn for å opprette et eget museum på stedet der hovedhavnen i Vágar
en gang lå.
I Nord-Norge finnes det museer over en lang rekke ulike tema som er viktige for å forstå
kultur- og næringshistorien både i eldre og yngre tid. Viktige deler av fiskerihistorien er
godt representert i museene, men Lofotfiskets lange og rike historie mangler. For Lofoten
er det spesielt viktig å legge vekt på at regionens mest vellykkede museum viser
resultatet av undersøkelsen av den imponerende høvdinggården fra yngre jernalder på
Borg. Dette er et overraskende og fascinerende element i Lofotens rike historie, men
bildet av Lofoten blir ikke fullstendig uten at Lofotfisket og historien om Vágar får sin
rettmessige plass.
3.6
Nasjonalt og internasjonalt
Lofotfisket var det første kommersielle torskefisket i verden og oppstod antakelig på
1000-tallet. Tørrfisken ble levert til internasjonale markeder. I høymiddelalderen var
England viktigste avtaker. I løpet av seinmiddelalderen vendte eksporten seg til Tyskland
og Nederland. I middelalderen utgjorde fiskeeksporten om lag 80 % av hele Norges
utenrikshandel. Fra 1700-tallet vokste det fram nye markeder i Italia og Spania, som i
moderne tid har vært de viktigste for norsk tørrfisk og klippfisk. På 1900-tallet har
eksport til Afrika også vært vanlig.
De arkeologiske funnene fra Vágar avspeiler sterk kontakt med sørligere breddegrader
fra første stund. Enkeltstående funn fra 1100-tallet skriver seg fra så langt sør som Syria
og Marokko, men det er selvsagt engelsk og tysk gjenstandsmateriale som dominerer.
15
Funnene fra middelalderen vitner om en bykultur som stod i livlig kontakt med store
deler av Nord-Europa.
Glassert syrisk keramikk fra Vágar, 1200-tallet.
Foto: Reidar Bertelsen
Selv om byfunksjonene i Vágar forsvant fra 1400-tallet, fortsatte Storvågan å være et
viktig fiskevær og Lofotfisket ga fortsatt hoveddelen av tørrfisk for det europeiske
markedet helt fram til 1900-tallet. Lofotfisket har i stor grad dannet grunnlaget for NordNorges og i stor grad også Norges handelskontakt med det øvrige Europa. Fisken ble i
middelalderen eksportert via Bergen (de hanseatiske kjøpmennene) og Trondheim
(erkebiskopens handel). Fra disse to byene ble de internasjonale impulsene brakt videre
til Lofoten og dernest kom impulsene til resten av landsdelen.
Det er også viktig å ta med at Vágar var verdens nordligste by i middelalderen og
dermed representerte noe ekstremt i Europas bykultur i perioden. "Europas urbane
utpost mot nord" kan vi kalle dette samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for Vágar
som byfenomen også langt utover Norges grenser.
3.7
Kulturminnene og kulturlandskapet
Storvåganområdet er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder,
noe som gjør stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Kommunens Fotefar mot
Nord sti inkluderer noen av disse kulturminnene, men på langt nær alle. Det vil i
prosjektet derfor legges vekt på å etablere et helhetlig park- og kulturstiområde. Det må
utarbeides en egen plan for dette i samarbeid med kulturvernmyndighetene.
3.8
Bergkunst
Det aller eldste er de slipte helleristningene som ble funnet høsten 2001 i ei hule bare
500 meter fra Lofotmuseet. Dette ytterst sjeldne funnet dreier seg om avbildninger av
bjørne- og elgfigurer. Disse hører til en gruppe slipte hellerisninger som bare finnes på
nordlandskysten og de kan være opp mot 8-9000 år gamle. I tillegg finnes det flere
malte figurer på samme sted. Disse er fra tidlig metalltid, dvs. med en alder på ca. 25004000 år, men figurene er ennå ikke tolket. Nær museumsområdet finnes også hustufter
fra yngre steinalder, mellom 4000 og 6000 år gamle). Fra jernalderen (0 – 1050)
kjennes det flere graver i området omkring Vágar. I området ved Svolvær og Kabelvåg er
16
det flere huler og hellere med bosetningsspor. De skriver seg fra ulike epoker av
historien.
Bergkunst fra Storvågan, ca. 8000-9000 år gammel
Foto: Museum Nord - Lofotmuseet
3.9
Middelalderbyen
Den mest fascinerende historiske epoken var likevel middelalderen. Den gamle
bygrunnen fra perioden 1200-1400 strekker seg over mesteparten av arealet i Storvågan
og er i dag fredet område. Her finnes ingen rester av monumentale bygg, men byens
beliggenhet og størrelse lar seg lett anskueliggjøre når man beveger seg i området. Ei
vandring i området visualiserer også hvordan havneforholdene for små nordlandsbåter så
vel som for handelsskip var i tidligere tider. Det berømte tingstedet Brurberget fra
middelalderen hører også med til Storvågans kulturlandskap.
3.10
Samiske kulturminner
På to lokaliteter nær havneområdet er det dessuten funnet samiske kulturminner. Det
ene er hustuftene fra 13-1400-tallet som er utgravd ved Lomtjønna nær Brurberget. Litt
lenger ut i området, i Draugvika, er det også funnet et ringformet, samisk offersted og
her ligger det også gammetufter. Kulturlandskapet avspeiler dermed også et etnisk
mangfold som bør komme til uttrykk i de påtenkte utstillingene.
Lysestake av bronse funnet på boplassen ved Lomtjønna
Foto: Mari Karlstad
17
3.11
Fiskeværet
Bygningene til Lofotmuseet, spesielt den staselige hovedbygninga fra 1815-18, fullender
den kulturhistoriske vandringa i Storvågan gjennom 9000 år. Rorbuer og flere naust som
er satt opp nede i selve vågen, gir en miljømessig helhet og et autentisk inntrykk av
hvordan 1800-tallets fiskevær var organisert.
Fra fiskeværet Storvågan på slutten av 1800-tallet. Mennene står på vegen
som går der det viktigste gateløpet gjennom havnebebyggelsen gikk allerede ca år 1200
3.12
Fra Vágar til Storvågan, Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær
De arkeologiske utgravningene har vist at det fortsatt var stor aktivitet i Vágar etter at
bystatusen gikk tapt omkring år 1400. Nå antok stedet karakter av fiskevær og rorvær
for lofotfisket. Funnene blir mindre prangende og vitner ikke lenger så klart om en
europeisk bykultur. Funn av keramikk viser kontinuerlig handelstilknytning til NordEuropa via hanseatene i Bergen.
Fra begynnelsen av 1800-tallet slo handelsmenn og gjestgivere seg ned på stedet. Først
ute var Erik Rønning (1803-10). Enken Randi giftet seg så med Caspar Friedrich Lorch
som da overtok som handelsmann fra 1811 til sin død i 1844. Deretter svigersønnen
Johan Hammond Wolff (1844-1879) og hans sønn igjen Johan Hammond Wolff d.y.
(1879-1901). På det meste var det godt over 100 rorbuer i været, og mellom 2000 og
3000 tilreisende fiskere i sesongen.
Rorbuene og stornaustet i Storvågan
Foto: Thomas Røjmyr
18
I Wolff-familiens slektsbok finner vi følgende beskrivelse av stedet omkring 1870:
Der var nu først kramboden med alle dens varer - for husholdning, fiskeridrift, klær, tøier
og sysaker, og alt annet som der kunde være bruk for eller bli spørsmål efter i det
daglige liv. På den store bryggen (pakkhuset) var lager av trelast, mel, maling, oljer,
tjære og meget annet. I kjelleren under hovedbygningen var det brennevinshandel. Alle
rorbodene skulle holdes i orden og vedlike- ifølge utskrift av en
branntaksasjonsforretning fra 1865 var derdengang 93 rorboder. Der var flere naust med
båter, salterier, og dertil jægtbruket. Først gamle "Cordora", en jægt som fraktet til og
fra Bergen. -Senere ble det jægten "Oppreisningen". Om vinteren ble det kjøpt fisk, rogn
og guano. Til handelen hørte også bakeri og smie".
Storvågan fortsatte som et ledende fiskevær fram til 1901 da konkursen kom. Men da
hadde tida løpt fra stedet, bl.a. på grunn av havneforholdene, og Kabelvåg hadde
overtatt som det nye sentralstedet. Handelsstedets bygninger stod tomme noen år, men
ble så innredet til aldershjem fra 1911. Denne funksjonen varte til 1975. Lofotmuseet
som ble stiftet året etter fikk overta bygningene. Hele tunet omkring hovedbygninga er
imidlertid bevart som det var på 1800-tallet, mens rorbuer og naust er gjenoppbygd
etter at museet ble anlagt.
Den sentrale historiske rollen som Vágar og Kabelvåg hadde hatt, er i nyere tid videreført
av byen Svolvær og fiskeværet Henningsvær. Disse stedene ligger også godt til for utror
til Hølla og de har bedre vilkår for havn til moderne fiskefartøyer og skip.
Svolvær sett fra Tjeldbergaksla
Foto: Audun Aanes
De gamle bygningene i Storvågantunet, foruten sjøhusene, vil i framtida fortsette å være
et sentralt element i den historiske presentasjonen. Autentisiteten i de gamle
bygningene, foruten beliggenheten ved den gamle vågen med sine friområder, gjør
stedet til et attraktivt museums- og rekreasjonsområde.
19
4.0
Reiselivet i Lofoten
4.1
Historisk perspektiv
Allerede mens Storvågan hadde sin storhetstid som ledende fiskevær vet vi at reiselivet
og turismen hadde startet i Lofoten. Kunstnere og forfattere var interessert i landskapet
og kulturen og den tyske keiser og norgesvenn Wilhelm II kom den 21. juli 1889 til
Digermulen for første gang, og gjorde dermed Digermulen kjent i de fine kretser.
Også andre kjente personer besøkte Lofoten på denne tiden, blant dem var Bjørnstjerne
Bjørnson, som i 1869 skrev:
”Man har ikke sett skikkelig natur før man har vært i Nord-Norge, og vakrest av alt er
Lofoten”.
Postkortmotiv fra Raftsundet
Lofotfisket bidro altså tidlig til å gjøre Lofoten kjent, og gjennom dette fenomenet ble
også området oppdaget som reiselivsdestinasjon. Så tidlig som i 1932 beskrives
Kabelvåg i en turistbrosjyre;
”Kabelvåg ligger på 68,2' nordlig bredde i Lofotens rike øyverden på Austvågøys sydside i
smilende omgivelser og vernet mot nord av høye, ville fjell. Vestfjordens grønnblå bølger
skyller inn mot stedet, og midnattssolen - Nordnorges klenodie - er gjest her fra 26.mai
til 19.juli.
Kabelvåg ligger ved en av de mange våger, som har gitt opphav til herredsnavnet Vågan.
Vågan er ett av de eldste navn i Norgeshistorien, og stedet Kabelvåg er skapt av
Lofotskreien, som årvisst siger inn for å gyte på Lofotbankene. Utenfor Kabelvåg ligger
Hølla, verdens rikeste fiskeplass, og i månedene februar-april utfolder det seg her ett
intenst og travelt virke, som er så enestående at det må oppleves.
Naturen omkring Kabelvåg gir ett fyldig bilde av Lofoten. Her er ville, forrevne
fjellsprekker og stolte tinder som som Kongstinden, Ørntinden, Småtindene og den
særpregede og sagnomsuste Vågakallen. Her er grønnkledde fjellsider, lune bjerkelier og
veldyrkede sletter. Få steder i landet kan man oppleve så rike naturinntrykk som her.
Selv fra småhøydene kan man overskue en hel liten verden, og fra de lett tilgjengelige
fjelltopper får man i den klare, gjennomsiktige, hildrende luft et mektig utsyn, like
imponerende, fargemettet og detaljrikt sommer som vinter.”
4.2
Reiselivets utvikling
Reiselivet i Lofoten har tradisjonelt vært preget av små og uensartede aktører der
virksomhetene innen fiskerinæringen i stor grad har vært med på å bygge opp tilbudet
20
gjennom bruk av rorbuer og sjøhus til reiselivsformål. Med tiden har nok denne bruken i
stor grad endret karakter fra å være en tilleggsnæring til å bli en sidestilt virksomhet, og
i noen tilfelle en hovedaktivitet for eierne. Det er også et faktum at reiselivet i Lofoten i
dag inkluderer mange typer virksomheter og næringer, og spesielt har handels- og
servicenæringene utenom reiselivet og kommuneøkonomien hatt betydelige fordeler av
den positive reiselivsutviklingen.
Utviklingen i reiselivsnæringen har gjennom de siste årene gått fra å være en tradisjonell
kjernenæring med overnatting og bespisning til å være en mer opplevelses-, attraksjonsog aktivitetsbasert virksomhet der også kultur, transport og formidling står sentralt.
Middelalderspel i Storvågan
Foto: Thomas Røjmyr
Mange gode tilbydere har kommet til, og man har greid å bygge opp en regional
destinasjon som på mange måter er ledende på landsbasis. Store og landsomfattende
aktører innen reiselivet er etablert i Lofoten, og dette gjelder spesielt noen store
hotellkjeder. Også Hurtigruten er en betydelig aktør i Lofoten, og det samme kan sies om
den trafikken som genereres fra cruisetrafikken til regionen,
Naturen og fiskeriene har vært og vil, ifølge Viken et. al, fortsatt være de bærende
elementer i det fremtidige reiselivet i regionen, og man vil i større grad enn hittil få en
dreining mot å utvikle gode konsepter innen formidling, historiefortelling og bruk av
naturressursene på en miljømessig bærekraftig måte. Også i området Storvågan –
Kabelvåg har man sett reiselivsnæringen som et positivt bidrag til samfunnsutviklingen,
med oppbygging av en rekke bedrifter og institusjoner som medvirker
sysselsettingsmessig og økonomisk i samfunnsmessig forstand.
I en beskrivelse av reiselivet i Lofoten, Vareide (2009), har man sett på reiselivsrelaterte
bransjer og satt disse sammen for å analysere og få frem utviklingen i Lofoten spesielt,
og utviklingen i Lofoten relatert til andre regioner i landet.
Lofotens reiseliv har hatt sterk vekst de siste årene. Fra 2000 til 2008 har antall
ansatte økt med 125, tilsvarende 26,8 prosent. Veksten fra 2001 til 2008 var på
hele 36,7 prosent, etter at det var en nedgang i antall ansatte i reiselivsnæringen i
regionen fra 2000 til 2001. Det er en liten vekst i den delen av reiselivet som tilbyr
overnatting, en liten nedgang i serveringsbransjen, men en kraftig vekst i den
øvrige delen av reiselivet, som for en stor del kan karakteriseres som
opplevelsesbedrifter.
På landsbasis er veksten i reiselivsnæringene på 13,9 prosent i samme periode. Lofotens
reiseliv har dermed nesten dobbelt så sterk vekst som reiselivsnæringen på landsbasis.
Flere av de mest spesialiserte reiselivsregionene har hatt nedgang i samme periode, så
vekst er langt fra en selvfølge i denne bransjen. Lofoten har en samlet vekst i antall
21
ansatte på fem prosent i samme periode. Mye av denne veksten har vært i offentlig
sektor, mens basisnæringer som fiske, oppdrett, industri og landbruk har hatt fallende
sysselsetting.
Utvikling i antall ansatte i reiselivsnæringen i Lofoten
Tallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for de utvalgte
reiselivsbransjene er viser at det er en forholdsvis jevn og sterk vekst i reiselivsbransjene
når vi summerer tallene for de enkelte underbransjene. Fra 2001 til 2008 har antall
ansatte økt fra 433 til 592. Dette er en økning på nesten 37 prosent.
For å sette reiselivet i et perspektiv, har man sett på hvordan utviklingen har vært i
andre bransjer i Lofoten. Her finner en at den største bransjen i Lofoten er helse og
sosialtjenester, som i hovedsak er offentlig, med 2313 ansatte. Dette er virksomhet som
øker sterkt over hele landet. Dernest følger handel, industri og fisk (fiske og oppdrett).
Reiselivet har med sine 592 ansatte litt over 5 prosent av sysselsettingen i regionen. Her
er det rimelig å anta at andelen er langt større om sommeren. Vi kan også observere at
både offentlig administrasjon og transportnæringen var større enn reiselivet i 2000, men
mindre i 2008. Den samlede veksten i antall ansatte i Lofoten har vært omtrent fem
prosent fra 2000 til 2008, mens reiselivet vokste med 26,8 prosent i samme periode.
Reiselivet har dermed vokst langt sterkere enn gjennomsnittet. Bransjer som industri,
fisk, offentlig administrasjon, transport og landbruk har færre ansatte i 2008 enn i 2000.
Bare bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting har vokst raskere enn
reiselivsnæringen i denne perioden. Noen av de andre bransjene har nok helt sikkert
dratt nytte av veksten i reiselivet.
Det er åpenbart at vekst i reiselivet har ført til økt omsetning i handel. Bygg og
anleggsnæringen har sikkert også vært sysselsatt med bygging av reiselivsrelaterte
bygg, selv om Lofoten har hatt forholdsvis lite hyttebygging. Dermed kan det antas at
den samlede sysselsettingsveksten i perioden som skyldes reiselivsvirksomhet er større
enn veksten i reiselivsnæringen isolert, som var 125 ansatte.
Overnatting, servering og opplevelse
Bransjene som er definert som reiseliv, kan grupperes i tre kategorier; overnatting,
servering og opplevelse.
Opplevelse er den minste kategorien innenfor reiselivet i Lofoten, men vokser langt
raskere enn de andre kategoriene. Antall ansatte i opplevelsesbransjene har blitt
fordoblet fra 2000 til 2008. Antall ansatte innenfor servering har falt fra 2000 til
2008, men dette skyldes for en stor del en nedgang fra 2000 til 2002. Antall ansatte
innenfor overnatting har økt litt.
Lofoten er et internasjonalt kjent reisemål
Foto: Johnny Storvik
22
På landsbasis har antall ansatte i overnattingsbransjen falt, mens Lofoten har hatt en
økning. Serveringsbransjen har hatt en fremgang i Norge, men ikke i Lofoten.
Man kan dessuten se at serveringsbransjen har nesten dobbelt så mange ansatte på
landsbasis som overnatting. I Lofoten var overnatting større enn servering. Dette
kommer av at Lofoten har mer turisme i forhold til innbyggertallet enn landet som
helhet.
Overnattingsbransjen selger nesten utelukkende til reisende, mens serveringsbransjen
også har et stort lokalt marked. I Lofoten er det lokale markedet lite,
og ettersom folketallet synker, reduseres også etterspørselen etter servering. Det
kan forklare hvorfor serveringsbransjen øker mer på landsbasis enn i Lofoten.
Felles både for Lofoten og landet ellers er at opplevelsesbransjene øker sterkt.
Har Lofoten mye reiseliv?
Lofoten er utvilsomt et av de mest kjente reisemålene i Norge. Men betyr reiselivet
spesielt mye for sysselsettingen i Lofoten? Ut fra reiselivets andel av samlet
sysselsetting blant regionene i Norge, er regionene rangert etter andelen som reiselivet
har av den samlede sysselsettingen.
Regionene med høyest reiselivsintensitet i landet er Hallingdal, fulgt av Setesdal og
Midt-Gudbrandsdal. Lofoten kommer på fjortende plass av 83 regioner på denne
rangeringen. Lofoten har dermed ganske høy reiselivsintensitet, men ikke veldig høy
sammenliknet med de mest spesialiserte reiselivsregionene. De som kommer høyest på
rangeringen, er destinasjoner som både har vinter- og sommerturisme. Kanskje Lofoten
kommer så langt ned på grunn av at det er lite vinterturisme? Lofoten ligger også slik til
at det ikke er gjennomfartstrafikk som reiselivet kan høste av.
Er veksten i reiselivet i Lofoten spesielt høy?
Det er tidligere vist til at veksten i antall ansatte i reiselivet i Lofoten har vært på 26,8
prosent fra 2000 til 2008. Denne veksten kan man sammenlikne med veksten i de andre
regionene med mye reiseliv. Her fremkommer det at blant de mest spesialiserte
reiselivsregionene, er det bare Oppdalregionen som har høyere vekst enn Lofoten.
Vestmar (Kragerøregionen) har hatt samme vekst i perioden. Mange av de store
reiselivsregionene har hatt nedgang i antall ansatte i perioden. På landsbasis har det
vært 13,9 prosent vekst. Veksten i Lofotens reiseliv er dermed nesten dobbelt så sterk
som landsgjennomsnittet.
Lønnsomheten
Lofoten har hatt god vekst i reiselivet når det gjelder antall ansatte, men hva med
lønnsomheten? Lønnsomheten i reiselivsbedriftene i Lofoten i dag er viktig for at
bedriftene skal overleve og vokse i fremtiden.
Man har sett på lønnsomheten til de foretakene som er regnskapspliktige. Her vil f.eks.
de fleste enkeltpersonforetak ikke være med. Regnskapstallene er fra 2007.
I 2006 hadde bare halvparten av reiselivsbedriftene i Lofoten overskudd, mens
lønnsomheten ble litt bedre i 2007 da 54,3 prosent fikk overskudd. Reiselivsbedriftene
i Lofoten har også lavere andel lønnsomme foretak enn foretak i de andre
bransjene. Reiselivsbransjen er forholdsvis lite lønnsom også på landsbasis, og
tilsvarende tall for reiselivsbransjen i Norge er 55 og 59,2 prosent. Reiselivsbedriftene i
Lofoten er dermed litt mindre lønnsomme enn landsgjennomsnittet. Dette fremkommer
også for næringslivet generelt i Lofoten. Andel lønnsomme foretak i Lofoten er generelt
lavere enn landsgjennomsnittet.
23
4.3
Dagens situasjon
Sysselsetting og omsetning
Reiselivet bidrar i betydelig grad til sysselsetting og bosetting, og Ifølge Destination
Lofoten AS sysselsetter reiselivet i Lofoten 1550 personer gjennom året, og det er om lag
630 helårige arbeidsplasser innen næringen. Reiselivsrelatert verdiskaping er i 2009
anslått til nærmere 1,2 milliarder kroner, og overgår førstehåndsomsetningen av
ilandført fisk i regionen.
Lokalisering
De fleste reiselivsaktører i Lofoten er lokalisert langs aksen Svolvær –
Kabelvåg/Storvågan – Henningsvær. Det er også i dette området man har de største og
helårsåpne anleggene som sysselsetter flest, og som har brukbar lønnsomhet. Dog er det
slik at trafikken utenom sommersesongen er liten og kun i beskjeden grad bidrar til
omsetning og sysselsetting.
Sesongforlengelse
Som det fremkommer har Lofotens reiseliv sysselsetting og har aktivitet hovedsakelig
gjennom sommersesongen. Det fremkommer også at lønnsomheten innen reiselivet i
regionen gjennomgående er lav. For å oppnå stabilitet i sysselsetting og positiv
lønnsomhet vil det være nødvendig å utvikle produkter som er tilgjengelige, salgbare og
attraktive gjennom hele året. Slike finnes det svært få av i dag, og de som finnes er i
hovedsak naturbaserte og i stor grad avhengig av værforholdene. Nye attraktive
opplevelser og aktiviteter vil derfor kunne supplere dagens tilbud på en god måte og
bidra positivt for å etablere langsiktige, trygge og lønnsomme arbeidsplasser.
Storvågan - Kabelvåg
Utvikling av nye, kulturbaserte opplevelsesprodukter Storvågan – Kabelvåg vil i så måte
kunne bidra betydelig, både til å styrke reiselivsnæringen i Øst-Lofoten samt å gi et godt
tilbud til næringen i regionen for øvrig. Spesielt vil forlenget sesong kunne bli et resultat
av en slik utvikling, noe som igjen vil kunne medføre økt og stabil sysselsetting og
lønnsomhet.
Storvågan er i Masterplan for reiselivet i Lofoten mot 2015 et av områdene for satsing på
kultur og kulturbaserte opplevelser. En tilrettelegging i dette området vil derfor være i
tråd med planens intensjoner, som også støttes av Vågan kommune og Lofotrådet.
24
5.0
Reiseliv, kultur og næring
Kultur og kulturarv som elementer i reiselivet har lenge vært et viktig bidrag i enkelte
områder og for enkelte aktører. Det er en kjensgjerning at ved å bruke kulturen skaper
man forbruk i reiselivsnæringen, pluss en betydelig overrisling/meromsetning for andre
virksomheter i området så som bensinstasjoner, banker, matbutikker og
servicenæringene generelt. I enkelte områder, for eksempel Lofoten, regnes disse
næringene til reiselivsnæringen, med en betydelig aktivitet og omsetning basert på
turistbesøket til regionen.
Kultur som reiselivsprodukt reiser viktige spørsmål og gir noen utfordringer, blant annet
spørsmålene om organisering og forankring. Kulturbegrepet er svært omfattende og det
kan dreie seg om alt fra kunst innen musikk, dans, mat, bilde til historie, levemåte,
bygninger m.v. Ofte er den gode historien tilstrekkelig, men kultur i bearbeidet stand,
som man kan se eller ta på, gjennom rekonstruksjoner eller ved hjelp av digitale eller
andre hjelpemidler fremstår oftest som mest attraktivt og salgbart.
Forankring i lokalsamfunnet og drahjelp fra det offentlige er nødvendig for å få på plass
gode tilbud til lokalbefolkning og besøkende, samt å gjøre kultur til et viktig bidrag i
næringsutviklingen. Internasjonalt fokus på betydningen av å bevare kultur, tradisjoner
og miljø gjør dessuten at den generelle bevisstheten om bærekraftig utvikling er i sterk
vekst. Stadig flere reiselivsbrukere og -tilbydere forstår å verdsette og verne om kulturog miljøverdier. Man vektlegger betydningen av å ivareta disse verdiene og å hindre at
forbruk av reiselivstjenester truer en bærekraftig utvikling. Til grunn ligger et perspektiv
som retter søkelyset mot utfordringen i å utnytte kultur og miljø som fornybare
ressurser.
Kong Øystein bygde kirke i Vágar først på 1100-tallet
Foto: Audun Aanes
Som en moderne, sammensatt næring gir reiselivet muligheter til samfunns- og
næringsutvikling lokalt og globalt der konkrete kulturelle, sosiale og økologiske
problemstillinger er sentrale. Reiselivsutvikling kjennetegnes av komplekse
sammenhenger og konsekvenser, og søker å være til beste for samfunnet,
lokalsamfunnet, turistene og næringen, herunder sosial, kulturell og økonomisk endring,
bedrifters samfunnsansvar, Unescos liste over verdensarven, m.m.
Reiseliv og kultur er integrerende og problematiserende. Ofte vil det være nødvendig å
gjøre analyser av reiselivsdestinasjoner for å få frem problemstillingene som behandles
på en konstruktiv måte ved at en søker å identifisere faktorer og aktører som i beste fall
25
kan snu en uheldig utvikling samt bidra til å minske de negative konsekvensene og
styrke de positive.
Stadig flere aktører legger til grunn at en moderne utvikling vil måtte ta opp i seg disse
problemstillinger, og det forskes mer og mer innen felt som skal gi kunnskap og innsikt i
kultur og miljø i reiselivssammenheng. Begreper utvikles og det utformes nye
problemstillinger for å utvikle forståelse for reiselivets positive og negative bidrag til
kultur og miljø, samt hvordan man styrker de positive sidene og minsker de negative.
Det er viktig å forstå betydningen av å opprettholde en høy kvalitet og et balansert
forhold mellom produkt og omgivelser både på kort og på lang sikt. Man forsker på
hvordan reiselivet kan utvikles slik at det kan bli bærekraftig med positive ringvirkninger
på kultur og miljø, og man søker også å gi økt innsikt i sammenhenger mellom reiseliv
og samfunn i et helhetlig perspektiv for å være i stand til å utøve planlegging og
administrasjon av næringen.
Spesielt har denne forskningen gjort myndigheter og virkemiddelapparatet i stand til å
utvikle ny politikk og nye strategier for utvikling av kulturnæringene i
reiselivssammenheng.
De gode kulturtilbudene virker ofte som pådrivere i forhold til næringsutvikling. Noen
større satsinger på etablering av kulturbaserte opplevelser/attraksjoner og aktiviteter har
medført betydelige ringvirkninger for reiselivsnæringene, servicenæringene og samfunnet
generelt. Kort hovedsesong om sommeren, og begrenset trafikk om vinteren gjør
imidlertid at lønnsomheten er lav for disse aktørene. Det er derfor et mål å øke
lønnsomheten, men samtidig vet man at kulturtilbudene ikke må vurderes kun på
bakgrunn av kriterier som lønnsomhet og drift. Overrislingseffekten for andre næringer
og samfunnet generelt er stor, og dersom man ser på et samlet samfunnsregnskap bidrar
kulturbaserte opplevelser i høy grad til et positivt resultat. Det er likevel en utfordring å
arbeide for lengre sesong og større kapasitetsutnyttelse og lønnsomhet, også for
kulturtilbudene. På denne måten vil de være viktige bidrag til økt lønnsomhet hos de mer
kommersielle reiselivsaktørene.
Det er etablert satsing på vinterprodukter i ulike destinasjoner, og det er gjennomført en
rekke gode tiltak for å etablere trafikk utenom sommersesongen. I enkelte destinasjoner
har man ikke lykkes med denne satsingen, mens man i andre har hatt bedre uttelling.
Lofoten tilhører sistnevnte kategori, men man ser likevel at satsingen må ha lang
tidshorisont.
Så langt har kun et fåtall kulturbaserte aktører deltatt i denne satsingen, og som for
reiselivsbedriftene ser man at det må en langsiktig satsing til for å lykkes. Det er brukt
betydelige midler fra aktørene og det offentlige, og man ser at dersom man skal lykkes
må trykket holdes oppe. De kulturbaserte aktørene som medvirker har også en meget
viktig rolle dersom utendørs aktiviteter ikke kan gjennomføres grunnet værforholdene,
da innendørs opplevelser og aktiviteter kan gjennomføres uansett vær.
Utvikling av et godt kulturtilbud i Storvågan - Kabelvåg vil medføre betydelig overrisling
til kommersielle næringer, og det unike kulturlandskapet vil kunne ivaretas på en
bærekraftig måte ved at man utvikler gode konsepter for visualisering og fremstilling av
historien om mennesket, fisken og havet gjennom 10000 år.
Det ligger også betydelige ressursbesparelser i å samlokalisere funksjoner som i dag
ivaretas av de enkelte aktører, og der rendyrking av konseptene som går på historie,
kunst og miljø kan gjennomføres på en god måte.
26
5.1
Kultur som næring
Utviklingen medfører at kultur mer og mer betraktes som egen næring der reiselivet er
en viktig bidragsyter for å oppfylle nødvendige krav til transport, overnatting og
servering i tillegg til aktiviteter, som ofte er kulturrelaterte og/eller basert på natur og
miljø. Spørsmålet blir om hvilke avgrensninger som skal til for å skille disse næringene,
eller om man i det hele tatt skal skille dem. Selv om man i noen områder er kommet
relativt langt i integreringen mellom kultur og næring er det likevel slik at satsingen på
opplevelsesindustrien fortsatt kan sies å være på et tidlig stadium her til lands.
St.meld. nr. 22 (04-05) om Kultur og næring kom i 2005, og handlingsplan for kultur og
næring ble lansert i juni 2007 med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner for at
kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Målet er å få
mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet, og å gjøre lokalsamfunnene
enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge.
Handlingsplanen er et samhandlingsdokument fra nærings- og handelsdepartementet,
kommunal- og regionaldepartementet og kultur- og kirkedepartementet der det ved
lanseringen ble presisert:
”- Med handlingsplanen vil regjeringen bidra til å etablere gode rammebetingelser for
kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur
og næring, kan realiseres og styrke innovasjons- og nyskapingsevnen i hele landet.
Planen skal styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet for å bidra til mer
kreativitet og omstillingsdyktighet i næringslivet. Den inneholder også tiltak som skal
bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer.
- For å lykkes i å utvikle dette nye politikkområdet, er det viktig å integrere både kulturpolitiske og næringspolitiske aspekter. Det må tas hensyn til kunst- og kulturfaglige
kvaliteter og næringspolitiske krav om verdiskapning. Handlingsplanen styrker spesielt
designfeltet, musikk og visuell kunst, både innenlands og på eksportsiden.
- Kultur og næring er en naturlig del av den helhetlige distrikts- og regionalpolitikken
som denne regjeringen fører. Ved å satse på næringsutvikling som også er basert på
kultur, opplevelser og fritid så vil dette være med å gi identitet og attraktivitet til et sted.
Kultur og opplevelser betyr mye for folk, uansett hvor i landet en bor.”
Dette kan ses på ulike måter der;
1) Kultur og næring i tett samarbeid, eksempelvis reiseliv og kultur
2) Kultur blir egen næring i større grad enn i dag, og
3) Kultur blir pådriver i den regionale steds- og næringsutviklingen
I området Storvågan – Kabelvåg finnes et godt grunnlag, og forutsetninger, for å utvikle
disse kategoriene. Man har opplevelses- og attraksjonskonsepter innen reiseliv, man har
reiselivsbedrifter, man har aktivitetsbedrifter, og man har en meget omfattende og ikke
ubetydelig kulturarv å forvalte. Det er i dag et godt samarbeid mellom reiseliv og kultur i
området, men det finnes et stort potensial for videreutvikling.
27
Gamle Lofotferga og de gamle bryggene i Kabelvåg,
- eksempler på kultur som næring
Foto: Audun Aanes
Spesielt kan man se konturene av kultur som næring i den forstand at verdiskapningen
kan skje innen opplevelseskonseptet. Det vil være mulig med en betydelig og ekspansiv
samhandling mellom reiselivet og de kulturbaserte aktørene gjennom utvikling av nye
unike, konsepter, spesielt med vekt på den betydelige kulturhistorien i området, der nye
opplevelser i ny utforming og kontekst kan etableres.
Kultur som pådriver i den regionale steds- og næringsutviklingen er en interessant
innfallsvinkel. I Storvågan – Kabelvåg finnes det en rekke kulturelle aktører og en
vesentlig kulturarv som bidrar i dag, men som kan videreutvikles til å bli et betydelig
element i verdiskapingen i lokalsamfunnet og regionen.
28
6.0
Områdeanalyse
I en områdeanalyse av Storvågan – Kabelvåg vil historikk, ressurskartlegging og
begrepsforståelse være sentrale elementer. Nedenstående figur gir et bilde av hvilke
virksomheter som finnes i Storvågan, og den nære forbindelsen til Kabelvåg. I analysen
vil det også fremkomme en ressursanalyse med virksomheter som har betydning for
reiselivet. Analysen vil ha betydning for fremtidig satsing i området.
6.1
Kort om området
Den korte avstanden mellom stedene og de tette historiske bånd gjør at dagens
opplevelse av Storvågan utfylles av Kabelvågs historie og øvrige tilbud. Det er også en
kjensgjerning at en rekke aktiviteter, festivaler og det pulserende liv foregår i Kabelvåg,
mens Storvågan er arena for en roligere atmosfære med opplevelsesbedrifter og en
overnattingsbedrift i et mer åpent landskapsområde.
Kabelvåg
med unik
bebyggelse
og kulturminner
Museum
Nord
Lofotmuseet
Storvågan
Urtehage
Besøkssenter
Med
Lofotfisket som
bærende
element
Vågan
Kystlag
Stornaust
Lofotakvariet
Galleri
Espolin
Nyvågar
Rorbuhotell
Nav – Eikesystemet i Storvågan - Kabelvåg
Figuren viser hvordan helhetstenkningen omkring Storvågan/Kabelvåg som destinasjon
kan være, der det historiske, kulturelle og landskapsmessige settes i sentrum, og der
hver institusjon utgjør en del av et hele. Figuren er basert på et nav – eike prinsipp der
navet er nødvendig for å holde produktet sammen, og der eikene gir behagelig fremdrift.
(Jo sterkere nav og flere eiker, jo bedre).
6.2
Ressurskartlegging Storvågan
Storvågan ble tidlig svært viktig i oppbyggingen av fiskeriene, ilandføring, foredling og
videresalg av fisk, særlig tørrfisk og tran. Gamle Vågar var alt på 11-1200-tallet det
29
viktigste handelsstedet i Nord-Norge. Lofotmuseet og Galleri Espolin formidler denne
historien. Lofotakvariet er en annen aktør som belyser Lofotens viktigste ressurs i et
historisk perspektiv, nemlig livet i havet. Nyvågar Rorbuhotell tilbyr overnatting,
servering, aktiviteter og kurs-/konferansefasiliteter. Vågar Produkter, en bedrift for folk
med yrkeshemming, selger egenproduserte husflidsprodukter og egenprodusert ved.
Denne bedriften skal flyttes fra området i 2010, og eiendommen skal overtas av
Storvågan AS. Vågar Produkter, som ikke er direkte reiselivsrelatert, vil således ikke bli
tatt med i de videre presentasjoner og vurderinger.
De unike menneskelige ressursene må selvfølgelig fremheves. Selv om kompetansen vil
variere over tid, vil det alltid være betydelige kunnskaper innen forskning, administrasjon
og drift ved de forskjellige bedrifter og institusjoner i området. I dag er kompetansen
spredt på flere anlegg, som dessverre ikke gir relevante driftsfordeler. For Storvågans del
er det derfor naturlig å se på muligheter for omorganisering av eierskap og drift, og vil bli
tatt opp senere i rapporten.
6.3
Bedriftene / aktørene
Bedriftene ønsker gjennom økt samarbeid og mer helhetlig profilering å styrke stedets
identitet og særpreg. Bedriftene er tidligere omtalt, men for ordens skyld kan det nevnes
at det finnes noen boliger i området, og at det i forbindelsen til Kabelvåg finnes
ytterligere boligområder frem mot sentrum der man finner havn, torg/markedsplass,
næringsvirksomhet og boligbebyggelse for øvrig.
Museum Nord - Lofotmuséet med en væreiergård og spennende kulturlandskap med
fiskerbonde miljø. Arkeologiske utgravninger viser spor etter kontinuerlig bosetting fra
steinalderen fram til vår tid, bl.a. samiske bosetninger, tingsted og middelalderby. Her
er rorbuer og naust med fembøring (i opplag fra november til mars) og en samling nye
og gamle nordlandsbåter.
Fra 2008 ble museet også en avdeling av det nasjonale Kystverksmuseet. Museet har
fem fast tilsatte og varierende antall sesongansatte (til sammen 5,5 årsverk), og omlag
12 000 besøkende.
Galleri Espolin med en stor samling av kunstneren Kaare Espolin Johnsons verker.
Bildene skildrer folk og livsmiljø fra tiden da man fremdeles rodde fiske i åpne båter.
Galleriet har en fast tilsatt og varierende antall sesongtilsatte, (til sammen ca. 2,5
årsverk), og rundt 12 000 besøkende årlig.
Nordland fylkesting på besøk i Storvågan høsten 2009
Foto: Audun Aanes
30
Lofotakvariet har fisk, sel, oter og andre sjødyr. Akvariet er godt egnet for barn. Her er
også filmfremvisning som viser naturen og livet i Lofoten. Akvariet har fire fast ansatte
og sesonghjelp (omlag 6,5 årsverk), og rundt 50 000 besøkende, og tilbyr informasjon
om natur og miljø og næringsmessig informasjon knyttet til fiskeri, havbruk og
petrovirksomhet. Det første akvariet i Kabelvåg ble for øvrig åpnet i 1931 og var ett av
de første i Europa.
Lofotakvariet og Sakrisvika / Nyvågar
Foto: Audun Aanes
Nyvågar Rorbuhotell består av 30 rorbuer (120 senger) med full hotellstandard. Her er
restaurant, kaikro og selskapslokale, badestamper, sauna og akevittloft. Anlegget er
meget godt tilrettelagt for kurs/konferanser. Småbåthavn.
Nordland fylkesting lytter oppmerksomt til professor Reidar Bertelsen på Nyvågar
Foto: Audun Aanes
Hotellet har sju fast ansatte og ca 18 sesongtilsatte (til sammen ca. 12 årsverk), og
omlag 7000 gjestedøgn.
Vågan Økologiske Besøkshage er et tilbud til fastboende og besøkende som ønsker å
lære mer om tradisjonelle hagevekster og urteplanter. Benyttes stor grad av skoleklasser
og barnehager. Drives på frivillig basis av ildsjeler i lokalsamfunnet, og produktene fra
urtehagen omsettes i lokale forretninger og benyttes av det lokale kjøkken.
Vågan Kystlag er eier av stornaustet ved museet, der storfembøringen Vágar har
opplagsplass når det er nødvendig.
31
Storfembøringen Vágar og Stornaustet
Foto: Vågan Kystlag
Driften av naustet og storfembøringen forestås av Lofoten Folkehøgskole, som er en
ressurs for miljøet i området, og som fremtiden vil kunne være en god
samarbeidspartner i ulike prosjekter. Vågan Kystlag eier også M/J Anne Bro, en jekt bygd
i 1911, og som nå har status som verneverdig fartøy. Opprinnelig brukt i tørrfiskfart
mellom Lofoten og Bergen. Brukes i dag som passasjerbåt og er en unik aktivitet.
Sertifisert for 50 personer hvorav 3 mannskap.
Oversikt over relevante bedrifter og institusjoner i Kabelvåg for øvrig finnes i
ressurskartleggingen punkt 6.8 i rapporten.
6.4
Opplevelsespotensial
Kabelvåg - Storvågan byr på en rekke muligheter innen opplevelser og aktiviteter:
-) Sightseeing gjennom Kabelvåg med Lofotkatedralen, en stor trekirke fra 1898 med
1200 sitteplasser, havneområdet, torget, bykjernen som er rustet opp de senere år,
parken med fengslet, moloen med Smedvika og Nakken med kong Øystein.
-) Det å være i et tidligere fiskevær med en gammel og delvis intakt bystruktur som
ellers er gått tapt i nesten hele landsdelen. Kabelvåg har et svært gunstig lokalklima.
-) Opplevelsene er knyttet til organiserte aktivitetstilbud, f.eks. å besøke
kulturattraksjoner som museer, utstillinger/gallerier, konserter, festivaler og mer
spesialiserte opplevelsesbedrifter som Lofotakvariet. I tillegg kommer handel på torg og i
butikker og håndverks-utsalg, kafe-/restaurantbesøk og dans/underholdning ellers. Det
er også en kultursti, Fotefar mot Nord, fra/til Kabelvåg - Storvågan, mulighet for å leie
båt/kajakk/sykkel, bli med på havrafting eller seile en nordlandsbåt.
Havna og torget i Kabelvåg under Markedet
Foto: Johnny Storvik
32
-) Opplevelsene er knyttet til områdets unike bygningsmiljøer og formidling av den gamle
kystkulturen gjennom Lofotmuseet og Galleri Espolin. Lofotakvariet fokuserer på livet i
havet og den Lofotkulturen vi finner i dag.
-) Skjærgården fra Henningsvær til Svolvær, inkludert Skrova, der man blant annet har
gode muligheter for opplevelser i form av fiske, skjærgårdscruise og strandhogg på de 2
fyrene på Skrova og Moholmen. Sjøbasert trafikk er i økning og vil kunne gi betydelig
tilførsel av besøkende til området i fremtiden.
Produktområde:
Alle bedriftene avhengige av at kundene kommer til området der kjøp og konsum av
produktet foregår.
Områdeprofil:
Det som særpreger og bygger landskapsområdet Kabelvågs karakter og identitet er
kulturbetinget, knyttet til Nord-Norges viktigste fiskevær og handelssted gjennom mange
hundre år. Når man ser landskapsområdet under ett, dominerer ikke
fiskeværskomponentene helhetsinntrykket, og området hører til landskapstypen
Vestfjordens kystlandskap (ikke Vestfjordens fiskevær). Områdets landskapskarakter
hører, ifølge Hanne Lykkja m.fl., derfor ikke med til regionens eksponeringsprofil. Selve
stedet Kabelvåg ligger forholdsvis skjermet til, fiskeriene preger kun deler av havna,
resten av bebyggelsen har vanlig bypreg/boligfeltpreg. Det som virkelig særpreger
Kabelvåg er en gammel bystruktur med bygninger som har overlevd både siste krig og
mange bybranner.
Autentisitet:
Kabelvågs og Storvågans styrke i forhold til reiseliv er de unike kulturressursene knyttet
til områdets og kystens kulturhistorie, til bygningsmiljø og museer, samt
opplevelsestilbud og gode infrastruktur. Tilbudene utgjør en viktig del av Lofotens
opplevelsesprofil med et særegent, tverrfaglig opplevelsestilbud. Når det gjelder reiseliv
må Storvågan og Kabelvåg ses i sammenheng.
Stedsprofil:
Storvågan har som reiselivssted en uoversiktlig og lite enhetlig profil. I utgangspunktet
består tilbudet av bedrifter som mer eller mindre uavhengig av hverandre havnet på
samme sted, med forskjellig byggestil, materialvalg og funksjon.
Bare Lofotmuseet har en lokalisering bestemt av stedegne ressurser.
Strandknauslandskapet har mange smårom, og gir i seg selv ingen klare føringer for
hvordan bedriftene bør være. Men Lofotmuseet slår an tonen ved å være en
tradisjonsbærer for gammel kystkultur.
Galleri Espolin fører dette videre gjennom ny arkitektur, med en utforming som
underordner seg landskapet (bygd inn i en jordvoll). Galleriet er påbygd med en ny
avdeling.
Galleri Espolin Foto: Kjell Ove Storvik
33
Nyvågar Rorbuhotell har videreført ”moderniseringen” av den gamle kystkulturen.
Lofotakvariet er et moderne bygg. Ideen bak Lofotakvariet er at hele anlegget skal
gjenspeile et lite fiskevær med kai, oljetank, notbøteri m.v. Påbygd med ny etasje i
1998.
Bygningene i ankomstområdet (Vågar Produkter) ligger noe tilbaketrukket fra de øvrige
bedriftene og består av 3 relativt store boliger, 1 administrasjonsbygg, og 2 større hus.
Arealene mellom reiselivsbedriftene er dominert av utflytende trafikkarealer. Gangstier,
vegetasjon og andre tiltak som kan dele opp arealene og lede turistene mellom
bedriftene mangler. Bygningsmiljø og utomhusarealer har varierende kvalitet. Bedriftene
arbeider for et nærmere samarbeid og en mer helhetlig profilering av stedet.
En samordnet administrasjon mellom museet, galleriet og akvariet ville trolig gi en stor
effektivitetsgevinst med tanke på økonomi, og bedret kundetilfredshet som følge av mer
enhetlige tilbud. En slik samorganisering vil frigjøre ressurser til produktutvikling,
markedsføring og salg.
Man snakker altså om å både skape en mer helhetlig og samlende områdeprofil, samtidig
som bedriftene tar et felles løft for å styrke tilbud og produktprofilering samt
markedsføring av helheten i området.
Storvågan har ikke de dramatiske omgivelsene som kjennetegner Lofotens
eksponeringsprofil, selv om Vågakallen er et viktig landemerke i det fjerne.
Kabelvåg har ikke en steil bakvegg, men er omgitt av Kabelvågmarka med lett
turterreng. Det er mindre skyggefullt her, og lokalklimaet er godt. De mange små
landskapsrommene øker landskapets evne til å absorbere inngrep. I den senere tid har
man imidlertid begynt å bygge hus oppe på knausene, bygningene ligger eksponert mot
mange landskapsrom og endrer landskapsbildet.
Storvågan med Galleri Espolin og Lofotmuseet
Foto: Kjell Ove Storvik
Små rom med skiftende karakter, selv over små avstander, er særegent for Storvågan.
En urørt liten vik med steinalderboplasser ligger idyllisk til rett bak de nærmeste
knausene ved Lofotakvariet. Hvert enkelt rom kan med fordel analyseres for å få en
oversikt over kvalitetene i området, og hva man kan ta fatt i for å skape muligheter for
rike og varierte natur- og kulturopplevelser.
En slik framgangsmåte må imidlertid ledes av et framtidsbilde, en visjon av hvordan man
ønsker stedet skal være om 10 år og om 50 år. Hva bryter med eksisterende
landskapskarakter? Hva er uten betydning, og hva understøtter og styrker denne?
Spørsmål som man kan stille seg er f.eks.: Hva kan framheves, rendyrkes eller settes
opp som kontrast mot neste rom? Hva bør skjermes, endres, tones ned eller fjernes for
ikke å ødelegge det man ønsker å formidle?
34
Storvågan kan i dag betegnes som en tertiærattraksjon; noe man som turist ikke vet om
før man drar hjemmefra, men oppdager og vil besøke under oppholdet/reisen.
Området har få severdigheter som er tilrettelagt, utenom bedriftene. I Storvågan tilbys
en rekke relativt passive gjøre-opplevelser, aktiviteter som det å gå på museum, gå på
kunstutstilling, se på sjødyr eller utstillinger i akvariet, eller spise/overnatte på hotellet. I
tillegg kommer en del læretilbud, særlig i tilknytning til museet og akvariet. Bedriftene
ønsker å styrke helhetsinntrykket, både gjennom administrativ samordning, et mer
helhetlig utemiljø og en felles arena for formidling av den viktige fiskerihistorien.
Videre produktutvikling og profilering gjennom etablering av Lofotfiskets kulturarvsenter
skal altså forsterke opplevelser som vil gi en sterkere identitet. Tiltak som letter
tilgjengeligheten vil underbygge mer aktiv deltakelse (gå tur, fotografere, oppleve
landskapet og kulturminnene), og kan lett knyttes opp mot eksisterende kultursti mellom
Storvågan og Kabelvåg. Å skape gode utomhusarealer som både er funksjonelle, leder
turistene fra bilen til attraksjonene og samtidig er trivelige, er en utfordring.
6.5
Attraksjon
Storvågan
Det finnes en rekke tilfelle der flere attraksjoner er samlet i klynger. I Storvågan finnes
bedrifter med et visst nettverk, med arkitektonisk spesielle bygninger, lokalisert til et
spesielt geografisk og historisk/kulturelt område.
Det kulturelle innholdet i området virker som en ”attraksjonskjerne” der historien er
utgangspunkt for den utvikling som har funnet sted frem til i dag.
Det finnes et visst hierarki i området, der en av attraksjonsbedriftene fremstår med et
betydelig høyere besøkstall enn de øvrige og andelen av turister som besøker området er
i størrelsesorden 80 %. Det er en betydelig sammenheng mellom områdets historie og
utforming av anleggene i det totale konseptet, noe som i dagens tenkning er avgjørende
når attraksjoner skal organiseres i forhold til reiselivet, nemlig at basisen skal være
reisen der gjestene skal få unike opplevelser og tilbud som de normalt ikke vil kunne få
hjemme eller i andre destinasjoner.
Kabelvåg
Kabelvåg står i en særstilling som tettsted i Lofoten med mye eldre, verdifull tettstedsog bybebyggelse. Her finnes attraksjoner/opplevelser av en noe annen karakter enn i
Storvågan, blant disse er Kjerkvågen med Lofotkatedralen og Trollsteinen, Finneset,
torget, Smedvika/Moloen og Nakken/Breidablikk med Kong Øystein-statuen. Dessuten
finnes forbindelseslinjen mellom Kabelvåg og Storvågan via Fotefar mot Nord, en
forbindelse som dessverre ikke fungerer etter hensikten i dag.
Kulturminner i Kabelvåg
Foto: Audun Aanes
35
Fra Kjerkvågen til Storvågan kan en og følge den gamle gang- og ridevegen som var
brukt i middelalderen.
Hulderheimen på Finneset er blant de eldste bygningene i Kabelvåg. Her holdt Arnt
Schønning til, den første handelsmann som fikk gjestgiveribevilling i landsdelen så tidlig
som i 1762.
Trollsteinen med Kjerkvågen og Lofotkatedralen
Foto: Audun Aanes
For området som helhet finnes det rekke kulturminner, og en viser til rapportens vedlegg
der det fremkommer en oversikt over kulturminnene som er kartlagt.
6.6
Destinasjon
I Storvågan finnes de fysiske elementer i stort monn. Tilrettelegging og organisering er
krevende, delvis fordi mange av elementene er svakt markert. Det kan klart bli bedre og
i denne sammenheng understrekes viktigheten av intern utvikling og enhetlig profilering
av området. I en destinasjon er også internmarkedsføring viktig, og noe som berører
forholdet mellom aktørene i området.
Kabelvåg
Her finnes alle nødvendige fasiliteter som inngår i begrepet destinasjon. Det er etablert
et meget godt forhold og samarbeid mellom ulike aktører innen reiselivet og andre
bransjer, og lokalbefolkningen har positive oppfatninger om reiselivet og dets behov og
nødvendige tilstedeværelse i et oppegående samfunn i Lofoten.
Kabelvåg har en unik utdanningsinstitusjon i Nordland Kunst- og filmskole, samt en
meget attraktiv folkehøgskole, Lofoten Folkehøgskole på Finneset. Disse institusjonene
bidrar i høy grad til å opprettholde pulsen gjennom lavsesong i en ellers stille småby.
Med det mangfold som finnes i Storvågan – Kabelvåg kan man si at det i området finnes
muligheter for ulike konsepter, satt sammen ut fra tilbydernes tilgjengelighet og
kvaliteter og kundenes preferanser, slik at deler av helheten kan utgjøre produkter i
forhold til ulike markeder.
Det finnes i dag ingen felles filosofi for Storvågan og Kabelvåg verken hva angår
virksomhetsområde eller virksomhetsidé. Dette er imidlertid interessante felt som
fundament for samarbeid, og en tør lansere følgende:
Virksomhetsområde:
Utøve forvaltningsmessig, formidlingsmessig, og næringsmessig virksomhet i forhold til
en unik og spesielt innholdsrik, historisk, kulturell og naturmessig ressurs.
36
Virksomhetsidé:
Destinasjons-/stedsutvikling gjennom eksponering av kulturhistorie, kunstfag og
naturvitenskap i ulike lokaliteter, men med en felles, nødvendig forståelse av
samarbeid, forpliktelse og oppofrelse for å lykkes. Dessuten tilby attraksjoner,
aktiviteter og læring samt nødvendige fasiliteter for fullverdige opphold for de ulike
målgrupper og markeder, herunder lokalbefolkning.
Denne type tenking, som er implementert hos aktørene, skal gi nære og realistiske
samarbeidsrelasjoner i fremtiden, der de forretningsmessige sider kan defineres i forhold
til felles innsats og tiltak rettet mot aktuelle målgrupper samtidig som kulturelle,
miljømessige og bærekraftige forhold utvikles som del av et helhetlig kommersielt
konsept, og derigjennom ivaretas på en god måte.
6.7
Produkt- og markedsanalyse
Helhetsvurderingen kan variere fra produkt til produkt, (sted til sted), og utgangspunktet
ligger i at det kan betraktes ut fra en produktfilosofi der følgende elementer inngår:
1)
2)
3)
4)
rundreiseproduktet
baseopphold
stedsopphold
bedriftsopphold
… og der produktet tilpasses forbrukeratferd, blant annet reisetid og reisemønster.
Denne produktfilosofien er avhengig av en sterk markedsorientering der kunde/marked
settes i sentrum, og der grundige vurderinger og markedsanalyser legges til grunn.
Belyst gjennom nedenstående matrise der ulike markedssegmenter kan sammenstilles i
forhold til ulike produktvarianter kan dette være et utgangspunkt for belysning av det
helhetlige reiselivsprodukt i området.
Formål – segmentering
Reisens utgangspunkt
Internasjonalt
Nasjonalt
Regionalt
Lokalt
Formål
Yrke
Kurs & konf.
Ferie/fritid
Bedriftsopphold
Stedsopphold
Baseopphold
Rundreise
Reisemønster / Produkt
Matrise – segmentering og produkt
Kartleggingen vil kunne gi svar på de ulike markeders preferanser i forhold til det
produkt / de produkter som tilbys, og den vil også til en viss grad gi informasjon om
mangler eller svakheter ved produktet som kan være vanskelig å oppdage uten dette
verktøyet. Matrisen kan også bidra til en enkel forståelse av hvordan påvirkning av ulike
markeder kan gjøres i forhold til et tilrettelagt produkt, og ikke minst hvordan man kan
styre unna en rekke feller innen bruk av markedsføringsmidler.
37
I og med at området innehar kvaliteter i forhold til infrastruktur, tilgjengelighet,
oppholds-/bomuligheter, bespisning, muligheter for møter og konferanser samt en rekke
attraksjoner, tilgjengelighet til aktiviteter og opplevelsesmuligheter, er matrisen velegnet
til formålet.
Markedskartleggingen skal være retningsgivende for hvilke ambisjoner som skal legges
til grunn for produktutviklingen av området. Ved å inkludere hele området i
karakteristikken av subjektet er det mulig å få frem mulige synergieffekter i forhold til
hva fellesskapet kan gjøre som den enkelte aktør ikke makter eller har forutsetning for å
utføre. En snakker her om ambisjonsnivå for aktørene, enkeltvis og samlet. Et høyt
ambisjonsnivå vil bidra til å trekke den beste innsatsen ut av hver enkelt deltaker.
Etablering av aktivitetspark i området mellom Nyvågar og Lofotakvariet
er et av mange planlagte tiltak i Storvågan
Foto: Thomas Røjmyr
Det vesentlige blir å vurdere den samlede ressursbruk, og gjennom analyser og
drøftinger treffe de rette beslutninger i forhold til samordning, sett på bakgrunn av hva
som kan og bør endres for den enkelte tilbyder innen området.
38
6.8
Ressurskartlegging bedrifter
Ressurskartlegging kultur/reiseliv – Storvågan og Kabelvåg
Bedrift
Lofotakvariet
Aktivitet
Publikumsakvarium
Galleri Espolin
Kunstgalleri
Museum Nord
Lofotmuseet
Museum
Nyvågar Rorbu-hotell
Rafting,
kajakk, sykkel
sauna,
badestamp
Storfembøringen
Vágar
Besøks-hage
Vågan Kystlag
Vågan Økologiske
Besøkshage
Anne Bro
47 passasjerer
Gamle Lofotferga
”Gamla”
85 passasjerer
Lofotferga ALBA
100 passasjerer
Lofoten Charterbåt
50 + 35 passasjerer
Kabelvåg Turbåt
35 passasjerer
Orca Lofoten
Kabelvåg Hotell
Lofotferie
Lofoten Rent a boat
Lofoten ByBus
Lofoten Explorer
18 x 3 passasjerer i
RIB - båter
Lofoten rorbusuiter
Jann’s Adventure
Lofotdykk
Kalle
Lofoten turist og
rorbusent.
Ørsvågvær
Præsteng-brygga
Fiske- og
skjærgårdsturer
Skjær-gårdscruise og
fisketurer
Trollfjorden
Skjær- gårdscruise
Trollfjorden
Ørnesafari
Trollfjorden
Orca
Ørnesafari
Trollfjorden
Pakking,
formidling
Safariturer
Frikjøring ski,
toppturer
Strandbad
Båtutleie,
Fiske-utstyr
Båtutleie for
havfiske
Organiserte
bussturer
RIB turer til
Trollfjorden
Snorkling
Moderne
Rorbuer
Guiding,
Kajakk mm
Dykking
Klatring
bading
båtturer
Camping mm
Bryggakonseptet,
flytebrygger
for besøkende
Nicoline Café & Bar
Aktiviteter for
ulike grupper
Galleri Lille Kabelvåg
Billedkunst fra
lokal kunstner
Forsamlingshus for alle
Hostel i
sommersesong
Produk-sjoner
og presentasjoner
Egenprodusrte
artikler
Arbeidern
Lofoten Folkehøgskole
Nordland kunst- og
filmskole
Ulike småskala
husflids-produsenter
og utsalg
Festivaler og
aktiviteter
Attraksjon
Havmiljø, marine
ressurser,
utstillinger
Kaare Espolin
Johnson
Middelalder –
fiskerihist., fyr og
merkevesen
Overnatt
Servering
Kafé og ved
kurs/møter
Transport
Annet
Suvenirbutikk
Butikk og suvenirer
Suvenirbutikk
Rorbu-hotell
Restaurant,
Kaikro, Akevittloft
Alle rettigheter
På forespørsel
På forespørsel
Suvenirutsalg
Naustet
Urter og nytteplanter fra området
Jekt fra 1911
Dyrker urteplanter
som benyttes lokalt
Passasjer- og
bilferge fra 1956
Alle rettigheter
Moholmen Fyr
Alle rettigheter
Ble varig vernet
kulturminne i 2011
Befordring lokalt og
regionalt for egne og
andres gjester
Natur, sjøfugl og
orcasafari
Natur, sjøfugl og
orcasafari
Natur, sjøfugl og
orcasafari
Byhotell
Eies av 3
båtoperatører i
Kabelvåg
Eies av Nyvågar
Frokost. Pub
Enkel middag
Tyskhella,
Lofoten
Rorbuferie,
Sandvika
Fjordcamp.
Komplett tilbud med
ferdige opplegg for
gjestene
Eget undervannsgalleri ved Skrova
Lokalt og regionalt for
egne gjester
Resepsjon og
suvenirutsalg i
Kabelvåg
Henting og bringing
Forskjellige tematurer
i forhold til årstid
Egne gjester
Dykkerskole
Gjestebrygge
Gammel
væreiergård
Gammel brygge på
torget, samlingssted
for alle typer
besøkende og
lokalbefolkning
Moderne kafé- og
barkonsept
Rorbuer
Alle rettigheter
Stornaustet
Teltplasser,
hytter
Kafé
Befordring for gjester
lokalt
Overnattingskonsept
på Olsneset
Hav og fjellopplevelser
Godt aktivitetskonsept
Suvenirutsalg
Alle rettigheter
Lokal mat på
lokale råvarer.
Alle rettigheter
Kunstnere i arbeid
Salgsutstillinger
Frokost, lunsj,
middag
Møterom, toaletter for
båtfolket mm
Kan arrangere
sommerkurs
Kan engasjeres i
forhold til
dokumentasjon etc.
Direktesalg til
besøkende og
lokalbefolkning
Handel, musikk,
underholdning
39
Ut fra ovennevnte fremtrer reiselivsproduktet som en sammensetning av de tilbud de
reisende har behov for, og muligheter til å benytte i løpet av oppholdet. Storvågan Kabelvåg har gode forutsetninger for å kunne fremstå med helhetlige tilbud for ulike
markedssegmenter og kan således ses på som en destinasjon med tilstrekkelige
ressurser for å tilby gode pakkeløsninger til besøkende.
Innenfor det geografiske området Storvågan - Kabelvåg finnes innkvartering, servering,
attraksjoner, aktiviteter, transport, husflidsprodusenter, kunst og tiltak/festivaler, alt
med god tilgjengelighet i forhold til vegtransport, fly, og havn. I tillegg til ovennevnte er
det etablert samarbeid med aktivitetstilbydere og attraksjoner/severdigheter som har sitt
utgangspunkt i andre steder i regionen og som med letthet er tilgjengelig for aktørene i
Storvågan - Kabelvåg.
Sett på bakgrunn av de ulike produktfilosofier; rundreise, base, sted og bedrift synes
Storvågan/Kabelvåg å kunne tilrettelegges for ulike markeder og segmenter; yrke,
kurs/konferanse og ferie/fritid. En slik tilrettelegging kan skje uavhengig av markedets
geografiske opprinnelse, og i forhold til alle de nevnte grupper og segmenter:
6.9
Områdets produkttilbud til markedene
Yrkestrafikk
Internasjonal
Nasjonal
Reg./lokal
Kurs/konferanse
Internasjonal
Nasjonal
Reg./lokal
Ferie/fritid
Internasjonal
Nasjonal
Reg./lokal
Opphold/bo/spise
Attraksjoner
Aktiviteter
”Landsbyliv”
X
x
(x)
X
X
x
x
(x)
(x)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
(x)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
x
(x)
(x)
(x)
x
Storvågans reiselivsprodukt
X = stor sannsynlighet for kjøp
x = mindre sannsynlighet for kjøp
(x) = liten sannsynlighet for kjøp
I forhold til produktfilosofien imøtekommer området flere basiskrav. Det skal dog
understrekes at denne vurdering også skjer på grunnlag av hva Lofoten som region har å
tilby, der det finnes opplevelser, attraksjoner og bo/spisemuligheter for hver halve time
langs veien, noe som er vesentlig for å oppnå oppholdsturisme.
40
6.10
SWOT- analyse
Analysen er basert på SWOT, (STRENGTH = styrker, WEAKNESS = svakheter, OPTIONS
= muligheter, THREATS = trusler) og gir visse føringer for utvikling av området i forhold
til de strategier og tiltak som er relevante og nødvendige.
Noen eksterne forhold:
STORVÅGAN/KABELVÅG
Nye prosjekter
Trender og utvikling
Markeder
Noen interne forhold:
STORVÅGAN/KABELVÅG
Personal / kompetanse
Organisering og økonomi
Muligheter
Nytt besøkssenter og samordnet
organisering. Muligheter for
nyetableringer. Veier og skilting.
Cruisebåthavn i Osan
Sterk destinasjon i utvikling
Mulig Verdensarvområde
Økende marked. Utnytte
eksisterende turisme i Lofoten
Trusler
Manglende interesse og
oppfølging nasjonalt kan gi
begrensede økonomiske
ressurser og muligheter
Næringsmessige/politiske
begrensninger
Sesongbasert virksomhet
Betydelig ekstern konkurranse
Styrker
Betydelig kompetanse
Organisert enhet gjennom
Storvågan AS
Svakheter
Ikke samordnet. Mangler FoU
Økonomi/lønnsomhet
Eierforhold
Kommunen eier området og
attraksjonene som kan
videreutvikles. Godt samarbeid
Samordning, konsolidering og
organisering
Produkt
Mange unike ressurser spesielt
innen kulturarv/kunst/marinbiologi.
Mangler samlende enhet,
tilrettelagte presentasjoner og
orientering mot produktpakking
Betydelig produktmangfold innen Ikke organisert, samordnet og
tilrettelagt som salgs- og
overnatting, aktiviteter,
bookbart
opplevelser m.v.
SWOT - analyse Storvågan/Kabelvåg
Analysen viser at det er nødvendig med mer forpliktende samarbeid, oppbygging,
samordning og tilrettelegging av det etablerte tilbud gjennom en samlende enhet, samt
klarere holdninger til markedene, noe som forhåpentligvis vil være til fordel for så vel
marked som for tilbyder.
Det er også nødvendig å videreutvikle området i henhold til nasjonale strategier for
kulturnæringene med bruk av kulturarven som fundament i næringsutviklingen. Særlig er
det viktig å rette blikket mot regjeringens nasjonale løft for kultur, reiseliv og FoU, samt
den pågående Nordområdesatsingen, der det fremkommer at nettopp slike tiltak bør
prioriteres.
41
7.0
Lofotfiskets kulturarvsenter
7.1
Tidslinjen fra eldre steinalder til i dag
Storvågan og Kabelvåg peker seg naturlig ut som Kulturarvsenter for Lofoten. Tidslinjen
fra eldre steinalder frem til i dag er representert ved et stort antall punkter som viser
områdets betydning for utvikling av samfunn bygd på fiskeriene. Spesielt har den NorskArktiske torsken betydd mye for bosetting og utvikling av området, og den har frem til
våre dager vært den viktigste ressursen for Lofoten og i mange hundreår den viktigste
handelsvaren for nasjonen Norge.
Gjennom yngre steinalder og jernalderen frem til vikingtid, var fiskeriene en vesentlig del
av fiskarbondekulturen. Historien om fremveksten av Vágar basert på tidlig bosetting,
konge- og kirkemakt, fiskeriene og eksporten av fiskeprodukter er en av de viktigste
historiene om byggingen av landet som sådan, og utgjør en vesentlig del av Norges
kulturarv.
Fra de arkeologiske utgravingene i Storvågan
Foto: Thomas Røjmyr
Nordland fylkeskommunes Kulturminneplan for Lofoten (2008), peker på en rekke
kulturminner i området Storvågan – Kabelvåg som er automatisk vernet iht.
kulturminneloven, spesielt fremheves de unike historiske arealer i Storvågan og dagens
museumsbygg der væreiergården med tilhørende bygninger, tunet, hagen, rorbuene og
naustene står sentralt. Det finnes i tillegg flere nyere kulturminner som ikke er tatt med i
planen, men som må ses på som viktige i formidlingen av områdets historie og som kan
gjøres aktive og attraktive som elementer i formidlingen.
Etter hvert vokste det også frem mange betydelige billedkunstnere som hadde base i
Lofoten, eller besøkte området for å arbeide. Motivene avspeiler ofte den særegne og
storslagne naturen, det spesielle lyset eller viktige historiske hendelser, og mange av
disse arbeidene befinner seg i kommunen. Det finnes også en rekke betydelige kunstverk
i områdets kirker, som dessverre ikke kommer til sin rett i forhold til den betydelige
kulturelle verdi de innehar, og i forhold til lokalbefolkning og de mange besøkende til
Lofoten.
42
Nordland fylkeskommunes kulturminneplan for Lofoten
viser til en rekke utvalgte nasjonalt og regionalt viktige kulturminner i
Storvågan/Kabelvåg
Kommunen er i dag vertskap for en rekke kunstnere, gallerier og museer, og det er et
uttrykt mål å satse på Vågan som ledende kultur- og kunstkommunene i Nord-Norge,
noe som også er signalisert gjennom bred satsing på den kommunale kulturskolen og
Lofoten Kulturhus.
7.2
Økoturisme
Økoturisme er et begrep som er introdusert i moderne reiseliv. I korthet kan man si at
økoturisme dreier seg om helhetstenkning og –fremstilling av turismekonseptet, og
ifølge Innovasjon Norge, (www.innovasjonnorge.no) er økoturisme ”…berikende natur- og
kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine
gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av”.
Norsk økoturismes definisjon og prinsipper bygger på internasjonale prinsipper for
økoturisme og ivaretar internasjonale mål for økoturisme anbefalt av FN og Den
Internasjonale Økoturismeforeningen. Samtidig har norsk naturbrukstradisjon,
reiselivsstruktur og miljøutfordringer fått satt rammene for økoturisme i Norge
En norsk økoturismebedrift er:
•
•
•
•
•
•
•
natur og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet.
bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en
føre-var-holdning.
Etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og
økonomiske hensyn.
bidrar positivt i lokalsamfunnet, bruker lokal arbeidskraft, lokale tjenester og produkter, jobber for økt
samarbeid og utøver et generelt samfunnsansvar.
bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et
generelt mål i valg av materialer og løsninger.
stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet.
tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i
lokalkultur, -samfunn og miljø.
43
7.3
Storvågan – Kabelvåg og økoturisme
Aktørene i Storvågan - Kabelvåg har lenge arbeidet i henhold til føringene som er nedfelt
i økoturisme, og det er ingenting som tilsier at man ikke skal kunne forene de mål som
skisseres med det som nå som planlegges i området. Områdets egenart, og lokal natur
og kulturarv skal fremme lokal tilhørighet og fokusere på stedets unike særtrekk, noe
som også vil gjenspeiles i markedsføringen.
Besøkende til Lofoten er, ifølge Viken et. al, i stor grad opptatt av natur- og
kulturverdier, og de er i betydelig grad involvert i å dele de gode opplevelsene med
andre. Deres tilstedeværelse bidrar også til etterspørsel etter et variert tilbud knyttet til
lokal mat, varierte overnattingsmuligheter og unike opplevelser, den gode historien,
knyttet til natur- og kulturarv. Dette betyr at man i enda større grad enn i dag kan rette
fokus mot besøkende som er genuint opptatt av disse kvalitetene.
Gjennom de prosesser som er kjørt har man trukket inn lokale aktører i den helhetlige
planleggingen og man er bevisst på hvilken styrke lokal forankring har for et godt tilbud
til besøkende. Man har i området også fremhevet nødvendigheten av lokale innspill der
ulike temagrupper har samarbeidet i en koordinert prosess for å finne gode løsninger.
Det er lagt føringer på arealutnyttelsen, der man ønsker å bevare miljø og egenart
samtidig som det ligger muligheter til forsvarlig nyskapning og utvikling som er forenelig
med lokal egenart og kulturell profil.
Prosjektet har tatt opp i seg viktige prinsipper for miljø og bærekraft, og Storvågan AS
deltar aktivt i et 3-årig Interreg-prosjekt med 21 partnere fra 6 nasjoner, C2C Islands
(www.c2cislands.org), der man legger opp til utvikling av bærekraftig reiseliv basert på
den unike kulturarven i området, samtidig som moderne miljøprinsipper skal nedfelles i
alle nye tiltak som iverksettes.
Kommunikasjon av disse prinsipper vil være en viktig del av markedsføringen, og målet
er å løfte frem attraksjoner og kulturarv, både for å berike besøksopplevelsen og
forsterke lokalbefolkningens tilhørighet til, og kunnskapen om, området.
Storvågan - Kabelvåg som destinasjon er unik og i utvikling. Det finnes sterke fagmiljøer
med betydelig kompetanse knyttet til ulike institusjoner og bedrifter, og i fremtiden ser
man at det kan knyttes FoU innen historie/arkeologi, kunst, marinbiologi og
samfunn/turisme til disse miljøene, noe som igjen vil forsterke områdets egenart så vel i
kulturell som i reiselivsmessig sammenheng.
7.4
Verdensarv i Lofoten
Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (World Heritage Convention) ble
vedtatt i 1972. Konvensjonens hovedmål er, ifølge UNESCO (www.unesco.no), å
identifisere kultur- og naturarv som er av fremstående universell verdi, og for dette
formålet etablerte den en liste over verdens kultur- og naturarv. Så langt har nesten 200
stater ratifisert konvensjonen. Få andre internasjonale instrument har så stor
oppslutning.
Konvensjonen definerer hvilke typer natur- og kultursteder som kan vurderes for
innskrivelse på listen, og fastsetter lands plikter til å beskytte og bevare dem. Ved å
signere konvensjonen forplikter hvert land seg til å bevare ikke bare verdensarvstedene
på sitt eget territorium, men også til å beskytte nasjonal arv. Konvensjonen forklarer
hvordan Verdensarvfondet (World Heritage Fund) skal brukes og under hvilke
omstendigheter internasjonal økonomisk assistanse kan bli tilbudt. Den fastsetter
44
dessuten landenes plikt til å jevnlig rapportere til Verdensarvkomitéen om tilstanden til
verdensarvstedene.
Norge har syv områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv:
•
•
•
•
•
•
•
Bryggen i Bergen (1979)
Urnes stavkirke (1979)
Helleristningene i Alta (1980)
Bergstaden Røros (1981)
Vegaøyan (2004)
Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005).
De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble skrevet inn i perioden 1979-1981. I 2004 fikk
Norge sitt første kulturlandskap på listen - Vegaøyan. Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet
Norge har fått på listen. Struves triangelkjede er en del av en transnasjonal serienominasjon som inkluderer ti
land. Dette er et teknisk-industrielt kulturminne som viser målepunkter i flere land og hvor formålet er å måle
jordens krumning.
Å komme på listen over verdensarvområder gir et kvalitetsstempel i forhold til naturog/eller kulturverdier, og i internasjonal sammenheng har mange verdensarvområder
utviklet seg til å bli betydelige turistmagneter, og i stor grad vært medvirkende til
bærekraftig utvikling og økonomisk vekst i det aktuelle områder.
Det legges imidlertid ofte betydelige restriksjoner på bruk av natur- og kulturkvaliteter i
verdensarvområder, og det er et sammenfall mellom verdensarv og prinsippene i
økoturisme. Eksempelvis er det ikke ønskelig at et område blir overbeskattet miljømessig
og kulturelt og det er viktig å revitalisere tradisjonelle næringer og virksomheter i disse
områdene. Man har imidlertid også sett eksempler på at kortsiktig planlegging har
medført at ekspansiv turisme i slike områder har underminert de opprinnelige verdier.
I Lofoten har man sett en utvikling der tradisjonelle næringer, fiskeriene, ikke lenger har
samme betydning som før, og turismevirksomheten har vært et positivt bidrag til
samfunnet og økonomisk bærekraft.
Mye tyder på at tradisjonelle næringer i overskuelig fremtid ikke vil kunne restituere seg
til samme nivå som tidligere, og i den grad man skal ta hensyn til og respektere
fremtidige økonomiske behov, vil det være nødvendig å få på plass ny virksomhet som
kan ivareta samfunnets og innbyggernes behov for arbeidsplasser og sosial og
økonomisk trygghet. Dette er en av de store utfordringene man står overfor i Lofoten i
dag da dette vil være et vegvalg med stor betydning for fremtidig næringsvirksomhet,
bosetting og vekst i regionen.
Ifølge Verdensarvsekretariatet i Lofoten, www.verdensarvlofoten.no, innebærer ikke
verdensarvstatus en ny form for vern, men gir et ekstra kvalitetsstempel til området og
en eksklusiv internasjonal status. En plass i det gode internasjonale selskap betyr at
kommunene må foreta lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Vi må
unngå en utvikling som ødelegger de fantastiske natur- og kulturverdiene og vi må ha en
forvaltningsplan som viser hvordan vi vil ta vare på arven.
Det tilligger ikke dette prosjektet å ta stilling til om Lofoten skal søke verdensarvstatus
men det vil være riktig, og viktig, å påpeke at dersom Lofoten tildeles slik status vil et
nytt besøkssenter i Storvågan være den naturlige møteplass og informasjonsbase for
Verdensarv i Lofoten sett på bakgrunn av den særdeles viktige kulturarven som har vokst
frem og skal forvaltes i dette området.
Helt uavhengig av om det blir vedtatt å søke om verdensarvstatus, er det imidlertid klart
at Lofoten og den økologiske sammenhengen som Lofotfisket inngår i, har kvaliteter som
45
kvalifiserer for denne statusen. Dette kan man velge å fokusere på og framheve med den
egentyngde som Lofoten har.
7.5
Storvågan som opplevelsesressurs
Historiene om menneskenes aktivitet i Storvågan er så mange at ikke alle kan formidles
som del av en opplevelsesbasert virksomhet. En rekke historiske høydepunkter fortjener
imidlertid å bli løftet frem og visualisert, noen av disse innen eksisterende rammer for
formidling, andre gjennom nye konsepter og i ny og tilrettelagt form.
God historieformidling er en kunst og den nokså kompliserte historien om og fra området
må forenkles og tilrettelegges hvis budskapet skal rekke frem til mottakerne. Det er en
kjensgjerning at ulike mennesker fra ulike kulturer vil oppfatte ting ulikt, og det er ikke
mulig å gi individuelt tilpasset informasjon. Fiskeriene skal stå sentralt og det skal
utvikles konsepter som viser hvordan disse har bidratt til, og påvirket, omgivelsene
nasjonalt og internasjonalt. Innholdet i den gode historien må altså være forankret
lokalt, og det er viktig å trekke inn lokalbefolkningen for å bygge opp og styrke lokal
identitet og stolthet. Den gode historien kan altså forenkles, og det skal legges opp til
utstrakt bruk av virtuelle virkemidler i formidlingen, og interaktive elementer skal gjøre
samhandling mellom formidler og gjest til en uforglemmelig opplevelse.
Det er et mål å rendyrke eksisterende konsepter der kulturhistorie, kunstfaglige
elementer og marinbiologisk mangfold får sin plass, mens et felles senter formidler
forbindelseslinjene og knytter sammenhenger i utviklingen. Rendyrking av konsepter
medfører at utenomfaglige aktiviteter så som billettering, servering og butikkdrift trekkes
ut og samles under felles organisert virksomhet i et nytt senter som også skal romme
felles administrasjon med tilhørende fasiliteter.
De tre institusjonene i Storvågan besitter en helt unik bygningsmasse som gjennom
rendyrking dels har behov for oppgradering og dels har behov for endring av
bruksområde. Eksempelvis kan væreiergården og Søndre, som tilhører stiftelsen
Lofotmuseet, oppgraderes og tas aktivt i bruk til overnatting og festlokaler for spesielle
anledninger.
Oppgradering av Lofotakvariet gjennom ny infrastruktur, vanntilførsel og vannrensing,
visualisering av miljøriktige og bærekraftige energikilder og tilrettelegging for FoU. En
utvidelse av Galleri Espolin til å omfatte en avdeling som rommer kyst- og kirkekunst fra
landsdelen kan også være aktuelt. En slik utvidelse vil kunne skje i begge ender av
nåværende galleribygg.
Forskning ved Lofotakvariet anno 2009 – behovet for ny tilrettelegging er stort
Foto: Audun Aanes
Alle institusjonene har behov for magasiner og lager, og da det vil være nødvendig
medomstrukturering av administrative forhold vil dette påvirke bruk av eksisterende
46
bygningsmasse og fysisk tilrettelegging. Disse forhold vil for øvrig bli omtalt annet sted i
rapporten.
Nyvågar Rorbuhotell har fått godkjent reguleringsplan for bygging av 29 bygg med 33
boenheter over bukten for Nyvågar. I dette prosjektet inngår også bro over bukta og
flytekai. Videre foreligger følgende planer:
- Husene er tenkt benyttet som fritidshus og til utleie for å styrke hotellvirksomheten
- Boenhetene vil ha eget bad/WC til hvert soverom.
- Investering godt over kr. 100 mill.
- Broen vil binde sammen Storvågan med resten av området mot nordvest og skape en
sammenhengende og sikker turvei mellom Kabelvåg og Storvågan
Det er for øvrig et uttalt mål hos aktørene i Storvågan at området skal være en
destinasjon også for barn og unge, noe det skal satses på gjennom god tilrettelegging.
Blant annet skal dette gjøres gjennom Storvågan Aktivitetspark i Sakrisvika mellom
Lofotakvariet og Nyvågar, og gjennom etablering og tilrettelegging av barnevennlige
områder og tilbud ute og inne.
Et tett og godt samarbeid med de lokale skolene vil være viktig i denne satsingen, og det
skal etableres gode pedagogiske opplegg gjennom slikt samarbeid. Dette vil også gi sterk
forankring i lokalsamfunnet, noe som vil bidra til å sikre suksess for prosjektet.
7.6
Konsolidering av Galleri Espolin og Lofotakvariet med Museum Nord
Det er ønskelig at Galleri Espolin og Lofotakvariet, som begge eies av Vågan kommune,
ser på mulighetene for å starte formelle forhandlinger med Museum Nord om
konsolidering. Dette fremkommer i styrevedtak og har vært drøftet mellom enhetene,
kommunen og Museum Nord. Konsolidering fremkommer som en del av regjeringens
virkemiddelpolitikk på museumsområdet, jfr. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til
kunnskap og oppleving (ABM-meldingen), der det foreslås en forpliktende regional
samordning av museene. Målet er å heve den faglige standarden på den museale
virksomheten og bidra til en vitalisering av det frivillige museumsarbeidet. På samme
måte gikk Museumsplan for Nordland 2001-2005 inn for å samordne virksomheten ved
museene i fylket i tre regioner: Helgeland, Salten og nordfylket.
Styringsgruppen i prosjektet har behandlet dette og det er enighet om at slik
konsolidering er viktig for å oppnå tilstrekkelig gjennomslagskraft overfor regionale og
sentrale myndigheter. Både Galleri Espolin og Lofotakvariet har gjort henvendelser til
eieren Vågan kommune, og til Museum Nord for å etablere en god dialog om saken. Det
er også i et saksfremlegg fra Vågan kommune drøftet hvorvidt og hvordan en slik
konsolidering eventuelt kan gjennomføres.
Lofotmuseet har vært konsolidert med Museum Nord siden 01.01.04, og at
konsolideringen har ført til at de ansatte ved Lofotmuseet nå tilhører et større faglig
miljø, som medfører en positiv utvikling for museet, og som også kommer publikum til
gode. I tillegg ble Kystverkmuseet, avd. Lofoten, innlemmet i Lofotmuseet pr. 01.02.09.
Konsolideringen av Lofotmuseet og Kystverkmuseet i Museum Nord, har ført til at det er
ansatt en konservator for Kystverksmuseet samt økt stillingsprosenten til fotografen fra
50 % til 100 %. Disse nye stillingene koster ikke Vågan kommune noe; dette er en utgift
som Museum Nord tar ansvaret for alene.
Norsk Fiskeværmuseum på Å ble konsolidert med Museum Nord pr. 01.01.09, og fra
01.01.10 vil Lofotr Vikingmuseum på Vestvågøy være konsolidert med Museum Nord.
Også Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær har fått på plass en konsolidering pr.
01.01.10. En styrking av kommunens museer gjennom konsolidering vil gi en positiv
47
utvikling for museenes formidling, og det vil føre til effektivisering. Kun ved konsolidering
vil Nordland fylkeskommune og staten gjennom Museum Nord gi tilskudd til museene i
Vågan. Dette vil føre til en positiv utvikling for Vågan på flere områder – spesielt i forhold
til Vågan som reiselivsdestinasjon.
Museum Nord ønsker for øvrig å bidra til sterke museumsfaglige enheter og det bør
snarest iverksettes dialog mellom alle involverte parter for å løse formelle og praktiske
utfordringer knyttet til konsolidering.
Museum Nords forpliktelser vil blant annet bestå i å videreføre og videreutvikle
enhetenes arbeid med dokumentasjon og forskning. Videre overtar Museum Nord
ansvaret for gjennomføring og finansiering av all virksomhet knyttet til drift og
forvaltning av enhetenes samlinger. Museum Nord vil opprettholde de
forsikringsordninger for enhetenes samlinger og anlegg på samme nivå som de var ved
overdragelsen av driftsansvaret.
Enhetenes forpliktelser vil bl.a. være å overføre ansvaret for sin virksomhet til Museum
Nord som gir bruksrett til samlinger og anlegg, driftstilbehør, inventar og utstyr, der
eventuelle unntak spesifiseres.
Det forutsettes at Vågan kommune og Nordland fylkeskommune etter konsolideringen
bidrar med tilskudd til driften av Museum Nord – og derigjennom de konsoliderte
enhetene. Vågan kommunes bidrag vil være årlige tilskudd og det forutsettes at Nordland
fylkeskommune bidrar med tilsvarende beløp.
For Vågan kommunes vedkommende kan en slik organisering ses i sammenheng med
kommunens skisse/forslag til omstilling der man for perioden 2010 – 2013 påpeker
nødvendigheten av å opprettholde et aktivt nærings- og kulturgrunnlag for å fremstå
som en attraktiv og utviklende kommune. I forslaget er det lagt inn styrking til fond for
nærings- og kulturutvikling, noe som vil bidra til bevaring og utvikling av viktige
attraksjoner og arbeidsplasser i kommunen.
Ved konsolidering med Museum Nord vil det kunne bli nødvendig for Vågan kommune å
endre organiseringen slik at de konsoliderte enhetene bringes inn i en ny stiftelse eller en
annen eierform der også Lofotmuseet inngår. I en overgangsperiode kan de imidlertid
fortsette som selvstendige aksjeselskaper med egne styrer og administrativ ledelse, men
på relativt kort sikt bør organisasjonsformen tas opp på bredt grunnlag.
Det er et mål at en konsolideringsprosess er positivt behandlet og ferdigstilt av aktuelle
parter innen utgangen av 2012.
7.7
Besøkssenter
Ifølge St.meld. nr. 49 (2008-2009) Fremtidas museum
”… står et museums samlede utforming sentralt i opplevelsen av museet. Museet skal
fungere som møteplass mellom publikum, ansatte og samlingene, samt ivareta særskilte
funksjonsbehov for disse tre gruppene.
Oppfatningen av museene som samfunnsaktører har endret synet på museenes fysiske
utforming. Museene hadde tidligere fellestrekk som ga grunnlag for å snakke om en egen
bygningstype. Palassets monumentale arkitektur inspirerte til sentrale haller og rotunder,
monumentale trapper, store naturlig belyste saler og utstillingsrom i rekker. Dette hang
sammen med ideene om kronologisk orden og hierarkisk klassifisering, organisert ut fra
et overordnet sentrum. Museumsbygningene ble så nytolket av modernistene som var
opptatt av forholdet mellom publikum, det utstilte og rommet. Vandringen, forløpet og
lyset sto i fokus.
48
I Norge ble det monumentale og storslagne tonet ned i takt med oppbyggingen av
likhetssamfunnet. I dagens museumslandskap er det vanskelig å hevde at
museumsbygninger utgjør en egen bygningstype eller en arkitektonisk sjanger.
Konteksten har større innflytelse på arkitekturen enn forbildene og malen. Økt
spesialisering i museene har frembrakt bygninger som er mer typiske for det spesielle
tematiske innholdet enn for et generelt museum. Museet, fagfeltet og offentlige
myndigheter opererer imidlertid med en del krav som museumsbygningene skal
tilfredsstille. Bygningenes fellestrekk knyttes dermed mer til funksjoner enn til
arkitektonisk typologi.”
Dette forstås slik at museumsbygg gjerne kan være spesielle i den forstand at de
gjenspeiler museets funksjon og kontekst, og at tematisk innhold skal gjenspeiles i
arkitekturen. Uten å komme inn på ulike kravspesifikasjoner er det dog viktig å få frem
at det finnes krav som skal oppfylles når museumsbygg skal planlegges og bygges.
Man har gjennom prosjektarbeidet kommet til at det er nødvendig med et nytt bygg som
skal romme fremstillinger og utstillinger med hovedfokus på fiskerihistorien. Dessuten
skal bygningen inneholde visualisering av tidslinjen fra eldre steinalder via konge- og
kirkemakt, middelalder, væreiertiden og frem til dagens og fremtidens samfunn. Alle
disse funksjoner vil være av museal art. Ved samordning av institusjonene vil det også
være behov for administrativ tilrettelegging som kontor/møte/hvile/sanitær, og
kommersielle funksjoner som vil være billett/butikk/kafé/kjøkken,
film/forsamling/foredrag/møte og toalett/sanitær. Innrettet mellom de museale,
administrative og kommersielle behov må det også tas høyde for at det skal være FoUvirksomhet ved anlegget. Det er også et betydelig behov for magasiner/lager.
Området og bygningene der Vågar Produkter ligger i dag
Foto: Kjell Ove Storvik
Samlet gir altså dette et bygg/museum/besøkssenter med svært ulike egenskaper som
på en praktisk og god måte må integreres i planløsningen. Bygget skal også signalisere
den brede kulturarven fra området, og det eksteriørmessige må derfor ta opp i seg disse
forholdene.
Eksisterende bygninger og areal er stilt til disposisjon fra Vågan kommune gjennom en
intensjonsavtale der lokalene og området som i dag disponeres av Vågar Produkter tas
inn i et eierkonsept som skal være et samarbeid mellom kommunen og aktørene i
området.
49
Det er ønskelig å beholde deler av nåværende bygningsmasse, men det er likevel
nødvendig med delvis sanering av påstående bygninger. Bygging av et nytt bygg innefor
rammene av nedfelte planer og retningslinjer med visuell utforming av bygningsmassen
som gjenspeiler innholdet og områdets kulturelle arv og naturgitte forutsetninger, vil
derfor være en betydelig utfordring.
Historien om Lofotfisket, her illustrert ved Lofotfisker Hans Pauli Wedding Jenssen fra
Fauske, skal være et bærende element i de nye utstillingene.
Kilde: Museum Nord - Lofotmuseet
50
8.0
Faglig innhold
Faglig innhold er utformet etter diskusjoner i arbeidsgruppa for faglig innhold og i
styringsgruppa, og man har drøftet hvilke funksjoner som bør ha samlokalisering. Det
skilles mellom felles behov og det som primært tjener formål for en av eierinstitusjonene.
I de fleste tilfeller skilles det mellom innhold og form, der hensikten er å spesifisere noen
generelle krav til utforming av bygg.
Det som i det følgende omtales som hovedtemaet er ”Lofotfisket – havet, torsken og
mennesket fra steinalder til nåtid”. Lofotfisket representerer en levemåte som skiller seg
fra det som dominerer verdenshistoria, nemlig sivilisasjon bygd på jordbruk. Dette er
også visjonen for forprosjektet. Det særegne ved Lofotfisket er at det var her det
markedsorienterte fiskeriet utviklet seg først og fikk så stort omfang at det ble det
bærende elementet i samfunnet. Det er sammenfallet mellom rike torskeforekomster,
gunstig klima for tørrfiskproduksjon og et samfunn som hadde organisasjon og teknologi
for å utnytte dette som gir Lofotfisket en spesiell posisjon i verdens fiskerihistorie.
Et av de tidligste kjente eksempel på tørrfiskeksport foregikk i år 875
Skip og fisk avbildet på mynt fra 800-tallet
Fra: Crumlin-Petersen, O. Viking-Age ships and shipbuilding in Hedeby/Haithabu and Schleswig.
Schleswig 1997.
Vágar var det lokalsamfunnet som på grunn av sin beliggenhet ble førende i utviklinga av
markedsfisket og som på grunn av dette ble et bymessig samfunn i middelalderen, det
eneste nord for polarsirkelen i hele verden. Derfor er Storvågan et sted som peker seg ut
med en selvfølgelig tyngde når torskefiskeriets historie skal fortelles i all sin bredde.
Eksempler på det som kan formidles:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Et nært inntrykk av liv og næring knyttet til fisket til ulik tid
Ressurssene i havet med vekt på torsken
Fiskerinæringens historie i vid forstand
Ting og tekster som vitnesbyrd om historien
Lofotfisket i billedkunst, fotografi og litteratur
Kulturlandskapet på land og hav
Veiviser til Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin
Veiviser til andre museer i Lofoten, Vesterålen og Ofoten
Veiviser til andre kulturhistoriske attraksjoner
Lofoten som verdensarv (hvis det blir aktuelt)
51
Det er en omfattende pakke som er foreslått, men alt er knyttet til hovedtemaet. Det er
imidlertid krevende å gi den besøkende, uansett bakgrunn, en illusjon av det som er
unikt med et samfunn som gjennom tusenårene har livnært seg og skapt sin kultur
basert på fiske når det bare er fragmenter å vise fram. Funn fra utgravningene er små
bruddstykker av fortidig virkelighet. De skrevne kildene er små glimt av hvordan andre
har oppfattet virkeligheten, de sporene som finnes i terrenget er svake og kan ikke tolkes
og forstås uten nærgående veiledning eller iscenesatte opplevelser. Det er krevende å
sette det sjølivet som kan studeres på akvariet i sammenheng med fragmentene av levd
liv for menneskene som levde ved havet.
Konvensjonelle gjenstandsutstillinger vil komme til kort som hovedmedium for å skape
den forståelsen vi ønsker å oppnå. Rekonstruksjoner og ”living history” er virkningsfulle
metoder, men de vil også komme til kort som bærende elementer fordi historiene som
skal formidles er så komplekse og de viktigste momentene (fisket på lofothavet) vil ha så
store risikomomenter ved seg at publikum ikke kan utsettes for det. Her kreves det
nytenkning og metoder som tar i bruk andre virkemidler enn det som er rådende i
konvensjonelle museumssammenhenger.
Rekonstruksjon av Middelalderbyen
Kilde: Vitenskapsmuseet i Trondheim
Midler
•
•
•
•
•
•
•
til å skape opplevelse:
Konvensjonell utstilling
Rekonstruksjoner
Litteratur
Konvensjonell guiding og fortelling
Foredrag
Dramatisering
Pedagogisk tilrettelegging for ulike skoletrinn
Nye midler som det bør satses sterkt på:
• Multimedieshow, 3D-film og film
• Digitale animasjoner og interaktive elementer
• GPS-guiding på skjerm og øre
Arenaer:
• Besøkssenter
• Utstillingslokaler
• Lokaler for digitale medier
• Magasiner, arkiv, laboratorier og kontorer
Dagens nytenkning og utvikling av nye medier på museumsområdet gir imidlertid noen
muligheter som virker interessante for dette prosjektet. En slik mulighet er digital
52
interaktiv teknologi. Her kan det skapes komplekse illusjoner som et stykke på veg gir
mulighet til innlevelse i de store sammenhengene i virkelig levd liv1.
Det er videre en grunntanke at besøkssenteret vil føre til at eierinstitusjonene kan
reindyrke en profil. For eksempel kan bygningene som Lofotmuseet nå holder til i framtre
som væreiergård og ikke et hybrid museum i uegnede lokaler. Lofotakvariet kan ta sin
kulturhistoriske utstilling ut av akvariet og framstå som en formidlingsarena for livet i
havet og næringsaktiviteter i havområdene, herunder fiskeri, oppdrett og energi.
På den måten blir dette spennende tilbud til ulike brukergrupper, der det skapes en
fascinerende kontrast mellom et besøkssenter som preges av de illusjoner moderne
teknologi kan gi, og de mer autentiske konvensjonelle opplevelsesmulighetene som
”moderinstitusjonene” kan by på.
Felles besøkssenter
Innhold: Besøkssenterets funksjon er å invitere den besøkende til opplevelser og gi en
samlet informasjon om kystens kulturhistorie og sammenhengen mellom kulturhistorie
og naturressurser i Storvågan, Lofoten og resten av regionen. Besøkssenteret
organiserer også spesielle arrangementer, sørger for guider eller tilbyr ”guide på øret og
skjerm”. I besøkssenteret får en også informasjon om attraksjoner og andre museer i
Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Av andre museer er det av spesiell betydning at
henvisning til de avdelingene i Museum Nord som inngår i det fiskerihistoriske
satsingsområdet blir vektlagt: Norsk fiskeværsmuseum på Å, Norsk fiskeindustrimuseum
på Melbu og Øksnes museums avdeling i Nyksund. Disse vil utfylle det bildet som kan gis
i Storvågan.
Form: Dette bør være et bygg som er lett å identifisere når man kommer til Storvågan
og det bør ligge nær parkeringsplass der både busser, campingbiler og personbiler kan
stå.
Permanente utstillinger, felles og i regi av enkelte aktørene
Form: Eget bygg som ikke nødvendigvis må ha nær fysisk kontakt med besøkssenteret.
Felles hovedutstilling
Innhold: Viktigst er ei hovedutstilling om Lofotfisket der alle sider ved fisket blir framstilt;
natur, kultur, de økologiske sammenhengene mellom marin biologi, klima og menneskers
inngripen og endringer over tid. Denne utstillinga fungerer som en slags
innholdsfortegnelse for alt Lofoten kulturarvssenter har å tilby
Form: Enkel, grafisk tydelig og med lite tekst. Henvisninger til andre steder der enkelte
temaer forfølges og utdypes.
Spesialutstillinger
Innhold: Vágars historie fra vikingtid og inn i nyere tid er et viktig tema som henger nøye
sammen med masterutstillinga om Lofotfisket. Det relativt rike tilfanget av skrevne kilder
og ikke minst utbyttet av de arkeologiske undersøkelsene i seinere år gir mulighet for å
skape ei utstilling som er unik.
1
ABM-utvikling har nettopp tilsatt en seniorrådgiver (Bjørn Olav Tveit) som har kompetanse på feltet og skal
arbeide med innføring av digitale hjelpemidler i museumssektoren. Han har sagt seg interessert i å bidra til å
utvikle prosjektet
53
Tørrfisk av torsk i Venezia
Foto: Wolfgang Meinhart
Form: I sammenheng med de mulighetene som digitale medier gir, vil man kunne vise
fram gjenstander og tekst på en måte som fokuserer på det autentiske og
fragmentariske. De besøkende kan selv tolke ved hjelp av den informasjonen og de
erfaringene de får gjennom de øvrige tilbud i området.
Museum Nord - Lofotmuseet: Det nasjonale etatsmuseet for Kystverket som i 2009 ble
en del av Lofotmuseets arbeidsområde har behov for arealer til utstilling både for
havnehistorie og fyrhistorie.
Museum Nord - Lofotmuseet: Ei kvalfangstutstilling er sterkt etterspurt. Den må
eventuelt etableres som et eget prosjekt
Galleri Espolin: Det bør også utredes om det kan la seg gjøre å skape et kunstgalleri der
Lofotfisket, eventuelt kystkultur i sin alminnelighet er tema og kontekst.
Felles temporære utstillinger
Stedets attraksjonsverdi vil økes om det med jevne mellomrom kan settes opp
vandreutstillinger eller egenproduserte temautstillinger som gjerne retter seg inn mot
emner som er oppe i offentlig debatt. Her bør det være åpent for samarbeidstiltak
mellom Storvåganinstitusjonene.
Utror fra Storvågan. (Museum Nord – Lofotmuseet)
Felles digitalt presentasjonssenter
Innhold: Ferdigproduserte audiovisuelle animasjoner og digitale spill der brukeren har
regien. Et eksempel kan være Lofotfisket i eldre tid der spilleren/spillerne iscenesetter
54
utroren med båter av ulik type, mannskap med ulik grad av kyndighet, redskap av ulik
type, varierende værforhold, innsig etc. Andre eksempler kan være jektefart til Bergen
eller dagens industrielle fiske med effektiv teknologi og sårbart ressursbilde.
Form: Dette bør helst ligge i eller nær besøkssenteret slik at tilkomst hit administreres
herfra. Det er behov for en sal for framvisning. Det er også planen å skape mindre
”arbeidsstasjoner” i egne rom der den enkelte kan bruke interaktive ”spill” som bygger
på hovedtemaet. Moderne spillteknologi gir muligheter for svært virkelighetsnær
opplevelse og risikoen for at det kan gå galt vil være tilstede. Spillerne kan også bygge
seg opp erfaring og konkurrere med hverandre. Dette krever antakelig at det også
etableres et produksjonsmiljø tilknyttet Storvågan AS eller med nært samarbeid2. Her
ligger det godt til rette for å skreddersy interaktive formidlingsopplegg for barn og
ungdom.
Noen ideer om audiovisuelle presentasjoner:
- Storvågan fra markedsplass til væreiergård
- Den nordlige kysten fra steinalder til olje
- Sagn og eventyr knyttet til fisket
- Fiskeri i kunsten
- Kirkekunst fra senmiddelalderen (se nedenfor)
- Regelmessig framvisning av kortfilmer med tema fra Lofotfisket
- Lofoten, Vesterålen og Ofoten (med hovedvekt på nyere historie og dagens samfunn)
- Torsken i kostholdet i ulike deler av verden
- Middelalderen i sør og nord
Noen ideer om interaktive elementer:
- Utror i ulike tidsperioder, under varierende forhold og med varierende forutsetninger.
- Lofotreisa med nordlandsbåt fra ulike steder langs kysten.
- Med jekt til Bergen.
- Norskehavet og kystbefolkninga (med vekt på økologiske sammenhenger)
- Torsken og tørrfisken (med vekt på torskens kulturhistorie i ulike deler av verden)
Ei jekt med tørrfisk, bilde fra 1800-tallet
Levende historie (”living history”)
Museum Nord - Lofotmuseet:
Innhold: Rekonstruksjoner av materielle deler av fortidens virkelighet er virkningsfull
formidling, men dette byr på utfordringer når formidlingstemaet er så komplekst som
her. Slik formidling kan være spesielt verdifull på felt der praktisk erfaring er vesentlig
for å sette seg inn i fremmedartede livsvilkår. Sikkerhet vil her være ei utfordring.
2
Høgskolen i Narvik har for eksempel et fagmiljø for spillutvikling.
55
Det er vanskelig å tenke seg at man kan la publikum få realistiske opplevelser med fiske
med førindustrielt utstyr, men det bør være mulig å tilby bruk av eldre båttyper i
skjermet farvatn og fiske med eldre redskap fra moderne båter. Det bør utredes om vi
kan ha ulike båttyper tilgjengelig for demonstrasjon. Matlaging med historisk teknologi er
et annet felt med mange muligheter.
Form: Åpne areal nær sjøen. Henningsvær kan være et godt alternativ for slike opplegg.
I tillegg til dette gir historien om Vágar og tradisjon knyttet til Lofotfisket er stort arsenal
av muligheter for dramatisering av historiske opptrinn og muligheter for å skape ”spel”.
Til dette kreves tilrettelagte arenaer i landskapet
Magasiner, arkiv og laboratorier
Felles: Et fiskerihistorisk arkiv som kan ivareta og tilrettelegge arkivmateriale fra firmaer
og offentlige instanser knyttet til Lofotfisket.
Museum Nord har behov for brannsikkert magasin for alle avdelingene i Lofotregionen.
Lofotmuseets magasinbehov er i eget notat (mars 2009) anslått til 700 m2 og
arkivbehovet er anslått til 120 m2. Behovet for de øvrige museene i Lofoten er ikke
beregnet.
Lofotakvariet har behov for flere akvarietanker, damanlegg og laboratorier til
undervisningsbruk og til bruk for FoU - virksomhet.
Galleri Espolin vil kunne få et utvidet galleri (kunstmuseum) som gjør det nødvendig med
brannsikre og klimaregulerte magasiner.
Det nære kulturlandskapet
Landskapet omkring Storvågan og Kabelvåg er en opplevelsesressurs som i dag er ubrukt
bortsett fra ei kulturminneløype som nå er i forfall. Det som kjennetegner dette
landskapet er først og fremst svak synlighet, at terrenget er ”uflidd” og at lokalitetene
ligger om hverandre slik at de er vanskelige å se og ikke mindre vanskelig å finne noen
rød tråd. Men, her ligger kulturminner med et tidsspenn på bortimot 10000 år og av
internasjonal betydning. Den virksomheten som har satt seg nesten usynlige spor har
vært sentral for hele Nord-Norges historie.
Området mellom hovedgården i Storvågan og Søndre
Foto: Thomas Røjmyr
Noen eksempler kan nevnes kort: Den kaka av kulturlag som ligger mellom hovedgården
i Storvågan og Søndre skjuler de fysiske restene av en havnebebyggelse som har
gjennomgått store endringer fra å være markedsplass og vær omkring AD 1000,
kjøpstad fra ca 1200-1400, fiskevær og væreiergård fram til ca 1900. Rett over bukta
ligger Brurberget der det viktigste tingstedet i Hålogaland lå fram til ca 1300. Ut mot
Skipsnakken ligger Draugvika der vi finner ei uvanlig rikt sammensatt samling
56
kulturminner, steinalderboplasser, sjøsamisk boplass, offerplass, tidlige rorbutufter og
mer til. Like nordvest for Brurberget ligger Simon Krane-hula der en kan se både slipte
helleristninger fra eldre steinalder og hellemalinger fra tidlig metalltid.
Det er også en sammenheng mellom steinalderboplasser i den ene enden og den
væreiergården som i dag huser Lofotmuseet (på sett og vis kan denne sammenhengen
også sies å omfatte Nyvågar). Mellom alt dette ligger tydelige og utydelige spor av en
virksomhet over mange tusen år som har en fellesnevner, det er spor etter et liv som i
det vesentlige foregikk på havet.
Det er derfor ei stor pedagogisk utfordring å få den ukyndige til å se dette og ikke minst
å kunne skape opplevelser for den besøkende. Erfaring har vist at når gleden ved å finne
og å forstå sammenhengene først kommer, så er denne gleden stor. Med varsom
tilrettelegging i terrenget kan slik veiledning foregå på to måter. Det ene er at de
besøkende ledes rundt av en guide som kan fortelle hva som dukker opp under marsjen.
Den andre er at den besøkende har en GPS-styrt enhet som gir lyd på øret og bilde av
fortidige situasjoner på skjerm (eventuelt egen mobiltelefon dersom den har rette
spesifikasjoner) slik at den besøkende selv kan styre sin veg rundt i landskapet.
Teknologien er nå utviklet gjennom et forskningsprosjekt (INVENTIO ved UiO, finansiert
av NFR) og den skal videreutvikles gjennom et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Det
norske instituttet i Athen3.
Naturen
Landskapet på kysten kjennetegnes blant annet av at skillet mellom kultur og natur er
langt mindre tydelig enn det som gjelder for landskap dominert av bondens virksomhet.
Det ligger et stort opplevelsespotensial i å innvie besøkende i fortidens bruk av naturen,
både til lands og til havs. Med-systemene, kunnskapen om fiskegrunner, værforhold,
tradisjonsstoff tilknyttet fjell, havstykker, skjær etc. er også viktig stoff i denne
sammenhengen. Dette er ikke gjennomtenkt og det er her muligheten for å legge
besøkssenterfunksjon for et mulig verdensarvområde i Lofoten kommer inn.
De løsningene som er skissert her vil ved siden av å møte våre behov for et bredt tilbud
som kan tilfredsstille et bredt spekter av brukergrupper også sannsynligvis være billigere
enn et konvensjonelt stort utstillingsbygg. Arealbehovet til utstillinger vil være begrenset.
En annen avgjørende fordel er (som tidligere nevnt) at de eksisterende institusjonene
kan reindyrke sine særpreg. Karakteren av pionerprosjekt vil også gjøre at man har
bedre muligheter for å få finansiering.
8.1
Bærekraftig forbildeprosjekt
Bærekraftbegrepet er godt etablert i dagens samfunn, også i reiselivet. Sett i forhold til
utvikling av økoturisme er det naturlig at bærekraft får en sentral posisjon i
gjennomføring av tiltak, formgiving, drift og formidling.
Innen reiselivet satses det på en samfunnsorientering som tar opp i seg
bærekraftsprinsippene, og all utvikling og tilrettelegging bør målrettes mot disse viktige
prinsippene som gir kort- og langsiktig gevinst lokalt og globalt, og for både produsent
og marked.
Det har over tid vært arbeidet med å konkretisere tiltak, og det er feltene
miljøsertifisering, kompetanse/teknologi/innovasjon og overvåkning som fremkommer
som samlende for næringen. Mye tilsier at aktører som ikke tar miljø og bærekraft på
3
Prosjektet heter Fjernt og nært. Utvidet virkelighet som IKT-støtte i humanistiske fag, ledet av professor i
medievitenskap Gunnar Liestøl. En prototype med Oseberghaugen er utviklet i 2008.
57
alvor vil tape i konkurransen om kundene og i forhold til myndighetene, som legger
betydelig vekt på dette i utformingen av sin politikk og virkemiddelbruk.
Storvågan deltar i C2C Islands prosjektet, som har utviklet en rekke prinsipper for
tilrettelagt og miljøvennlig bruk av materialer, energi og vann. Stikkord i dette prosjektet
er energieffektivisering og lavenergibygg der det vil være naturlig å fremstå med en
ansvarsbevisst holdning og implementere disse prinsippene i et nytt bygg i området, der
særlig materialbruk og moderne byggeteknikker fokuseres. Det vil også være naturlig å
knytte FoU–virksomhet til dette feltet.
Ved å fremstå som et forbildeprosjekt innen miljø og bærekraft kombinert med det
sterke faglige innholdet, kan Storvågan – Kabelvåg utvikles til å bli et svært attraktivt
område både for turister, i sosial sammenheng og for interesserte innen forskningsfeltet.
Slik vinkling vil selvsagt i stor grad også bidra til å gi området og regionen muligheter for
sesongutvidelse i reiselivssammenheng.
8.2
Arkitekturlandskap Nordland
Med et spennende og karakteristisk nytt bygg, i tillegg til de eksisterende institusjoner i
området som fremstår som spesielle og spennende byggverk, ønsker man å signalisere
tilhørighet til både moderne og historisk nordnorsk arkitektur. Det finnes mye spennende
arkitektur i fylket og landsdelen, og det er et mål å fremvise denne, blant annet gjennom
lenke til Arkitekturguide for Nord-Norge.
8.3
Kirkekunst fra senmiddelalderen
Nord-Norge har omkring halvparten av den hanseatiske kirkekunsten som er kjent fra
Norge. Den aksepterte forklaringen på dette er at det var inntektene fra tørrfiskhandelen
som kunne finansiere dette og som på den måten også symboliserer den kulturelle og
økonomiske kontakten som markedsfisket skapte. En digital presentasjon av den
kirkekunsten som finnes i kirker og på museer vil ha stor verdi.
8.4
Fyr i Vestfjordbassenget
Gjennom Kystverkmusea avdeling Lofoten vil det være mulig å gjøre en database
tilgjengelig der man gir historisk informasjon, spesielt om fyrene i Vestfjordbassenget. I
og med at skjærgården i området tas inn i prosjektet kan det også legges opp til besøk
på de fyrene som er tilgjengelig, og der man kan sette opp faste avganger fra Kabelvåg –
Storvågan.
8.5
Nordlyset som fenomen og opplevelse
Nordlyset er et satsingsområde for norsk reiseliv.
Det finnes i dag en bedrift som arbeider med formidling av kunnskap om nordlyset
lokalisert i Laukvik, og som har betydelig kompetanse på området. Det vil være naturlig
å invitere denne bedriften til et samarbeidskonsept i Storvågan der det tilrettelegges slik
at kunnskapen om nordlyset kan formidles til et stort antall besøkende gjennom hele
året. Dette vil ha betydning for å gi et mer komplett tilbud der mytene om nordlyset
knyttes opp mot mytene om Vágar.
Det satses også på et prosjekt i regi av noen store reiselivsaktører der lyset er
hovedbestanddel i et opplevelseskonsept ”Hunting the Light”. Også dette konseptet kan
inngå som del av et opplevelsestilbud i Storvågan.
58
8.6
Festivaler og arrangement
Kabelvåg var en av de mest kjente markedsplassene langs kysten og Kabelvågmarkedet
hadde tradisjoner langt tilbake i tiden. I Kongebrosjyren fra 1992, skrevet av Håkon
Brun, heter det at da det første markedet ble holdt i 1882 var det en gjenopptagelse av
det gamle Vågastemnet fra middelalderen. Under Vågastemnet var det omsetninga av
tørrfisk som var den bærende kraft, mens Kabelvågmarkedet i nyere tid mer hadde preg
av forlystelser. Hit kom folk for å kjøpe, selge, underholde eller bli underholdt. Det siste
markedet i Kabelvåg ble holdt i 1939.
Marked i Kabelvåg 1905
Markedet har i moderne tid oppstått som en sommerfest for lokalbefolkning og
tilreisende, og vi finner i dag en rekke salgsvarer og håndverk som omsettes under
arrangementet. Det er også et bredt innslag av underholdning og Markedet sammenfaller
med innkomsten av den årlige Vestfjordseilasen fra Steigen til Lofoten.
Tusenvis av besøkende finner hvert år veien til Kabelvåg under markedet og
arrangementet fremstår i dag som en møteplass og institusjon for lokalbefolkning,
utstillere og besøkende.
I Kabelvåg - Storvågan kan det være aktuelt å utvikle en egen festival eller arrangere
spel med fokus på kulturarven. Det vil være naturlig å se på mulighetene for å inngå
samarbeid med eksisterende festivaler, blant annet LINK, LIAF, Teaterfestivalen,
Tørrfiskfestivalen, Matfestivalen, VM i Skreifiske og tilsvarende arrangement regionalt.
Også andre, større arrangement innen kulturfeltet, som Nordland Musikkfestuke og
Festspillene i Nord-Norge er aktuelle samarbeidspartnere.
59
9.0
Tilrettelegging
I tillegg til et nytt besøkssenter vil det være nødvendig å tilrettelegge med hensyn til
fysisk utforming og tiltak rettet mot supplerende tjenester og aktiviteter. Det har i
prosjektet vært nedsatt arbeidsgrupper som har sett på disse forhold og dette arbeidet
danner basis for de tiltak man ønsker å gjennomføre i området.
9.1
Nasjonal turistveg
P-plasser og skilting
Eksisterende parkeringsplass består i dag kun av et gruset område uten oppmerking.
Det er ønskelig med et tilretteleggelsesprosjektet som blant annet omfatter en estetisk
utforming av parkeringsplassen, skilting fra parkeringsplassen, beplantning langs veg og
hvileområder i tilknytning til parkeringsplassen.
Storvågan - Kabelvåg er del av Nasjonal Turistvegs (NT) satsing i Lofoten. Det er
opparbeidet parkeringsplass for ca 60 biler og bussparkering for 4 enheter i Storvågan
samt parkeringsplass for busser og personbiler ved Lofotkatedralen. I tillegg er begge
områdene skiltet i henhold til NTs skiltprogram.
Nye tiltak gjennom NT bør iverksettes, herunder oppmyking av gangarealene i
Storvågan, etablering av stisystemer mellom anleggene og mot Kabelvåg samt
beplantning og tiltak for barn i form av lekeapparater m.v. Videre er det et mål å
etablere kommersiell virksomhet knyttet til NT. Dessuten utplassering av bord og stoler i
terrenget rundt tunet mellom anleggene samt tilrettelegge med gang- og sykkelsti
mellom Storvågan og Kabelvåg. Slike tiltak vil i stor grad bidra til å styrke området som
helhetlig reiselivsprodukt.
Adkomst
Et annet og avgjørende tiltak i regi av NT er en ny avkjøring til Storvågan fra E10, gjerne
i form av en spektakulær rundkjøring som fanger interessen til de vegfarende og sluser
besøkende til området Storvågan – Kabelvåg. I følge en undersøkelse presentert i NRK,
nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6760258, øker kunst i rundkjøringer
trafikksikkerheten.
“Terningen” i Navacchio: johndesignr.blogspot.com/
Prosessen i forhold til NT ligger i strategisk arbeid opp mot prosjektet, samt mot
offentlige myndigheter og må komme i gang snarest mulig for å få på plass en realistisk
finansiering av fremtidige tiltak.
60
9.2
Området
Informasjon
Kulturstier og gangveger tilrettelegges med relevant informasjon som gir optimalt
utbytte for besøkende. Det skal legges inn rebuser og rebusløp etter bestemte traseer,
der publikum kan teste sine kunnskaper. Hensikten er å skape levende formidling med
læring som fremmer interessen hos de besøkende. De mest sårbare områdene
tilrettelegges ikke og skjermes således fra slitasje og unødig trafikk.
Fotefar mot Nord oppgraderes og tas inn som en viktig forbindelse mellom Storvågan og
Kabelvåg, og viktige punkter her er Brurberget, Nakken, Torget og Lofotkatedralen.
Dessuten skal den gamle ridevegen gjennom Vesterskaret oppgraderes og tas i bruk som
kultursti.
Servicefunksjoner
I tilknytning til besøkssenteret legges det til rette for servicefunksjoner for vegfarende,
men dog ikke i et slikt omfang at området fremstår som camping- eller
overnattingsplass.
Sjøsiden
Området mot sjøen og skjærgården blir viktig i en fremtidig satsing og det skal
tilrettelegges for økt småbåttrafikk. Dette kan gjøres gjennom attraktive havneforhold,
informasjon i sjøkart og langs farleder og nabohavner samt tiltak på en eller flere av
øyene/holmene i skjærgården.
9.3
Overordnede tiltak
Dette er oppgaver som tilligger kommunen. Spesielt vil det være nødvendig å se på
området i et helhetlig stedsutviklingsperspektiv med nye reguleringsplaner for hele
området som omfattes av Storvågan – Kabelvåg. Det er rimelig å anta at realisering av
et hovedprosjekt vil medføre betydelig oppmerksomhet og aktivitet gjennom økt besøk,
økt sosial aktivitet lokalt og forhåpentligvis tilflytting. Det vil derfor være naturlig at det
på et tidlig stadium settes av ressurser internt i kommunen som skal arbeide med disse
forhold. Følgende forhold bør prioriteres:
-
Tilrettelegging for næring
Boligområder
Områdeplan/byplan
Næring
Det finnes i liten grad disponible næringsarealer i området i dag. Det er nødvendig med
en gjennomgang for å avdekke tilgjengelighet og regulere for slik virksomhet.
Bolig
Området er attraktivt for nyetablerere men det finnes knapt tilrettelagte boligfelt og/eller
enkelttomter. Dette er en sak som må utredes.
Områdeplan/byplan
Med ovennevnte som bakteppe vil det være naturlig å iverksette en overordnet
stedsutviklingsprosess som favner bredt og som gjennom god totalplanlegging kan gi et
betydelig løft for Kabelvåg og Storvågan.
61
10.0 Forretningsplan Storvågan AS
Etablering av ”Lofotfiskets kulturarvsenter” i Storvågan – Kabelvåg
- et hovedprosjekt med fokus på utvikling av kulturnæringer -
10.1
Bakgrunn
Storvågan AS er et prosjektorientert selskap som, i samarbeid med kultur- og
reiselivsnæringene skal bidra til å utvikle Lofoten til en region der kultur og næring
oppleves på en ny og fremtidsrettet måte basert på Lofotfisket og den betydelige
kulturarven som er skapt i området gjennom mange tusen år.
Det er en offentlig politikk at det skal satses på næringsutvikling innen kultur, reiseliv og
turisme, og forankringen finnes i en rekke planer og utredninger lokalt, regionalt og
nasjonalt. I Storvågan – Kabelvåg finnes en godt dokumentert kulturarv og
velfungerende næringsaktører som kvalifiserer for satsing på kulturnæringene i området.
Den viktigste aktiviteten vil være knyttet til koordineringsmessig virksomhet i
oppbyggingen av et konsept i Storvågan, ”Lofotfiskets kulturarvsenter”, der målet er å få
på plass et nytt hovedbygg med utstillinger, fellesfunksjoner og rendyrking av de ulike
fagfeltene ved de etablerte anleggene. Det skal også arbeides for nyetableringer og
kulturløyper som inkluderer en rekke av kulturminnene i området Storvågan og
Kabelvåg.
Selskapet skal være en kommersiell driftsaktør når prosjektplanene for Lofotfiskets
kulturarvsenter er realisert.
10.2
Mål og rammer
Målet med prosjektet er at Lofotfiskets kulturarvsenter skal bidra til regional
næringsutvikling innen kulturbaserte næringer ved å fokusere på betydningen av
Lofotfisket som en av de viktigste næringsaktivitetene for nasjonen Norge gjennom
tidene. Langs den unike tidslinjen vil det spesielt bli fokusert på eldre steinalder frem til
vikingtid, konge- og kirkemakt, middelalder, væreiertiden og nåtid/fremtid.
Det er betydelig sammenfall mellom prosjektets mål og de mål som er nedfelt lokalt,
regionalt og nasjonalt innen feltet kulturbasert næringsutvikling. Spesielt vises det til
forprosjektet som legger grunnlaget for å utvikle regionalt reiseliv basert på lokal
medvirkning fra kultur- og næringsaktører og betydelig sammenfall med uttrykte
regionale og nasjonale strategier.
Det vil være fokus på næringsutvikling innenfor stedsutvikling, kultur- og
kunnskapsturisme, opplevelse og kulturformidling der levendegjøring av kulturelle
elementer, læring, kreativitet og skaperevne settes i fokus. I dette inngår matopplevelse,
naturopplevelse, naturbaserte aktiviteter og festivaler/arrangement.
62
10.3
Forankring
Gjennom forprosjektet er det gjort rede for det historiske, næringsmessige og politiske
grunnlaget for et hovedprosjekt og de ulike nivåers planer og strategier for
kulturnæringsutvikling. Det er også fremlagt omfattende analyser og dokumentasjon for
at nettopp området Storvågan – Kabelvåg, med sin autentisitet og sine muligheter bør
utvikles i henhold til de fastsatte mål.
Vágar er unikt i kulturhistorisk og landskapsmessig sammenheng og har en betydelig
kulturarv å forvalte, og det er viktig å fremme nettopp denne arven som en drivkraft, der
lokale og regionale aktører vil kunne bidra til å utvikle produkter gjennom
innovasjonskraft for å løfte frem området som ledende innen kulturbaserte næringer.
Bedriftene / institusjonene i Storvågan ligger i et unikt natur- og kulturlandskap
Foto: Kjell Ove Storvik
Det vil være et utstrakt samarbeid mellom offentlige instanser og private aktører i
regionen og naboregionene, som vil underbygge at det samlet sett blir tyngde bak
satsingen.
I samarbeid med Museum Nord og Kystverkmusea avdeling Lofoten
skal grunnlovsjubileet i 2014 markeres i Storvågan/Kabelvåg gjennom
prosjektet ”Maritimt Kulturlandskap – Lofoten”
63
10.4
Visjon, forretningsidé og målsettinger
Visjonen er:
”Lofotfisket – havet, torsken og mennesket fra steinalder til nåtid”
10.4.1 Forretningsidé
Storvågan - Kabelvåg skal utvikles og lanseres som Norges beste og mest attraktive
område for besøkende nasjonalt og internasjonalt, og skal gjennom henvisning til
historien, nåtiden og fremtiden, tilby opplevelser i verdensklasse. Det skal skapes genuin
interesse på alle politiske og administrative nivå for å sikre den skisserte visjonen.
Gjennom bruk av moderne teknologi og rekonstruksjoner skal besøkende få ta del i
viktige historiske begivenheter der deltakelsen gir kunnskap og erfaring om området og
dets betydning for fremveksten av nasjonen Norge.
10.4.2 Målsettinger
Tilrettelegge for å øke verdiskapningen av kulturen og turismen gjennom
bevisstgjøring av den rike kulturarven i området og regionen. Etablere nytt
besøkssenter/museum og legge til rette for økt besøk til området. Utvikle
Storvågan - Kabelvåg som en primærattraksjon i Lofoten, noe som inkluderer
helårsdrift og kunnskapsbaserte opplevelser i et bærekraftig perspektiv.
Det finnes en betydelig reiselivsnæring i Lofoten, der tyngdepunket ligger i Vågan. Denne
virksomheten har behov for utvikling av nye produkter innen kulturfeltet, som også skal
være helårige tilbud som trekker gjester uavhengig av årstid og sesong. Slike helårige
konsepter skal være medvirkende til en sunn og økonomisk lønnsom reiselivsnæring og
samtidig gi formidlingen av kultur og historie et betydelig løft.
Det arbeides med en rekke tiltak innen kultur og næring der både Nordland
fylkeskommune og Vågan kommune vurderer disse satsingsområdene som interessante.
Spesielt vil det være viktig og riktig å se koblingen mellom den nye reiselivsstrategien
der kulturfeltet står sentralt. Innen dette området må det også skje en forankring inn
mot Nordområdesatsingen, Kulturløft Norge og Innovasjon Norges Arena-program for
Innovative opplevelser.
Storvågan skal posisjoneres inn i oppegående nettverk og FoU-miljøene som arbeider
innen feltet kultur og reiseliv, og det er et mål at man skal bygge opp en
formidlingsarena for det FoU-arbeidet som pågår.
Etablere nye strukturer mellom aktører i og utenfor området
Storvågan AS skal være pådriver for samordning av funksjoner innad i området,
rendyrking av opplevelseskonsepter og utvikle nye gode relasjoner og strukturer mellom
aktørene i og utenfor området, herunder eierskap og organisasjonsformer, og det skal
skapes godt økonomisk grunnlag for kulturrelaterte virksomheter i området.
Økt oppmerksomhet fra politisk og administrativt nivå lokalt, regionalt og
nasjonalt samt fra et større nasjonalt og internasjonalt publikum
64
Gjennom samarbeid med et bredt spekter av aktører lokalt, regionalt og sentralt skal det
arbeides for å formidle informasjon om foreliggende planer for etablering av Lofotfiskets
kulturarvsenter.
10.4.3 Organisering
Som prosjektselskap påtar Storvågan AS seg ansvaret for å fremlegge forslag til
videreføring i et hovedprosjekt. Dette har som mål å systematisere, organisere og
gjennomføre de tiltak som skisseres i forhold til innhold, tilrettelegging og nye
formidlingsareaer. Dette er et omfattende arbeid som krever god organisering og
kompetanse.
Drift og ansvar
Prosjektet skal driftes av Storvågan AS og organiseres med prosjektansvarlig,
prosjektleder, prosjektmedarbeider(e) og styringsgruppe. Det forutsettes at Vågan
kommune, Nordland fylkeskommune og fagdepartement inntar en sentral rolle i
hovedprosjektet.
Styringsgruppe
Styringsgruppe med kompetanse innen nærings- og fagområdene som berøres av
prosjektet. Styret eller deler av styret i Storvågan AS skal utgjøre kjernen i
styringsgruppen. Interessenter lokalt, kommune, regionråd, fylkeskommune,
fagdepartement, aktuelle finansiører og FoU – institusjoner kan inviteres til å delta. Det
åpnes også for at andre, relevante aktører kan delta i styringsgruppen.
Referansegrupper
Det etableres grupper som skal håndtere tverrfaglige problemstillinger knyttet til:
-) Faglig innhold med bred kompetanse innen relevante fagområder
-) Steds- og næringsutvikling basert på kultur, reiseliv og bærekraftig utvikling
-) Nettverksarbeid mot interessenter, stakeholders og myndigheter på alle plan
Referansegruppene har egne ledere, koordineres av prosjektleder/
prosjektmedarbeider(e) og rapporterer til styringsgruppen. Antall grupper og
tidsperspektivet for gruppenes arbeid vil variere.
10.5
Gjennomføring
10.5.1 Hovedaktiviteter (HA)
Ulike hovedaktivitetsområder skal gjennomføres i prosjektet, der blant annet forhold som
faglig innhold, tilrettelegging for økt verdiskaping, nye strukturer internt og eksternt, økt
oppmerksomhet og finansiering blir sentralt. Hovedaktivitetene er knyttet opp mot
målsettingene for hovedprosjektet og vil gripe inn i hverandre
HA1
HA2
HA3
HA4
HA5
HA6
–
–
–
–
–
–
Administrasjon og ledelse 2011 - 2015
Planlegging og prosjektering 2012 - 2014
Tilrettelegging av infrastruktur 2012 - 2015
Finansiering av bygg og anlegg 2012 – 2014
Innsalg og markedsaktiviteter 2012 - 2015
Gjennomføring og oppfølging 2013 - 2015
HA1 – Administrasjon og ledelse 2011 - 2015
Kontor og administrasjon etableres i Storvågan. Daglig leder har ansvar for daglig drift
og administrative rutiner. Det er ansatt prosjektleder som tiltrer i mars 2012.
65
Prosjektleder skal arbeide med hovedprosjektets fase1); planlegging, prosjektering og
kostnadsberegning av bygg og infrastruktur samt finansieringsløsninger.
Det skal ansettes prosjektmedarbeider(e) ved behov. Styrets leder er prosjektansvarlig.
HA2 – Planlegging og prosjektering 2012 - 2014
Har som mål å få på plass planer for bygg og anlegg. Det skal engasjeres ekstern(e)
konsulent(er) med relevant kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet, som i tid vil
kunne strekke seg over 8-16 måneder fra oppstart til sluttføring. Arbeidet vil bli
gjennomført i nært samarbeid med prosjektleder, daglig leder og styret.
Konkrete arbeidsoppgaver er gjennomgang av eiendommen ”Våganheimen” der
Lofotfiskets kulturarvsenter skal lokaliseres, samt prekvalifisering av inntil 5
arkitektfirmaer for deltakelse i arkitektkonkurranse. Dessuten utlysing og gjennomføring
av arkitektkonkurranse. Videre skal oppfølging av innleide konsulenter og selskapets
internmarkedsføring, utadrettede markedsføring og kontaktarbeid/innsalg gjennomføres
under HA2.
HA3 – Tilrettelegging av infrastruktur 2012 - 2015
Utarbeide tiltaksplan og kostnadsoverslag for infrastruktur i området samt bidra til
koordinering av stedsutviklingsplan i forhold til Vågan kommune, Nordland
fylkeskommune og interessenter i Kabelvåg og området for øvrig. Må ses i sammenheng
med fremtidige tiltak for tilgjengelighet, samferdselstiltak, kommunikasjon, økt bolyst og
kompetansebygging.
HA4 – Finansiering av bygg og anlegg 2012 – 2014
Dette arbeidet skal gjennomføres parallelt med HA2 og HA3. Når arbeidet med
planlegging, prosjektering og infrastrukturtiltak igangsettes skal det samtidig startes opp
et arbeid for å kartlegge samarbeidspartnere, organisasjonsmodeller og mulige
finansieringskilder. Dette vil være et tids- og kostnadskrevende arbeide som innebærer
omfattende kontakt- og reisevirksomhet.
HA5 – Innsalg og markedsaktiviteter 2012 - 2015
Det skal foregå et kontinuerlig arbeid for å visualisere og holde prosjektet fremme i
forhold til samarbeidspartnere, lokale, regionale og nasjonale myndigheter,
utdanningsinstitusjoner, FoU – virksomhet, media m.v. Denne aktiviteten må ses i nær
sammenheng med ovenstående hovedaktiviteter, og vil ha overlappende funksjoner med
disse.
HA6 – Gjennomføring og oppfølging 2013 - 2015
Bygningsmessige aktiviteter, oppføring av nytt bygg og tilrettelegging av infrastruktur.
Aktivitetene krever høy kompetanse innen bygg og anlegg generelt og innholdsmessig,
fremstilling, utstilling, visualisering spesielt, og det må engasjeres eksterne konsulenter
etter behov.
Faglig innhold
Noen av hovedaktivitetene i prosjektet knytter seg til faglig innhold, utvikling av kultur
og næring i et bredt perspektiv, fremtidig organisering av virksomheten og vektlegging
av informasjonsflyt til aktuelle brukere og interessenter for økt verdiskapning.
Faglig innhold i Lofotfiskets kulturarvsenter er vurdert i forprosjektet. Det er likevel
nødvendig å bruke tid på dette feltet idet mange hensyn og interesser skal ivaretas.
Hovedtyngden vil være på en god faglig fremstilling av kulturarven og kulturhistorien,
der også kunstfaglig aktivitet og naturvitenskapelig virksomhet skal ha sin naturlige
66
plass. Dette krever en betydelig samordning og forutsetter at det skjer en konsolidering
mellom to av enhetene i Storvågan, Lofotakvariet og Galleri Espolin, og Museum Nord.
Prosjektlederen, styringsgruppen og en egen referansegruppe skal arbeide med å
tilrettelegge for et godt faglig innhold i Lofotfiskets kulturarvsenter.
Tilrettelegging for økt verdiskaping
Forprosjektet peker på flere aktiviteter som vil være aktuelle for å øke verdiskapingen
innen kultur og reiseliv i området, og det skal i hovedprosjektet spesielt arbeides med å
etablere et nytt besøkssenter/museum i Storvågan, samt nødvendig tilrettelegging av
infrastruktur knyttet til en slik etablering.
Dette blir den viktigste og mest omfattende aktiviteten der konkrete problemstillinger
omkring:
-
funksjoner og infrastruktur
arealbehov
utforming
Dette blir sentrale elementer der oppgavene betinger en betydelig teknisk, virtuell og
arkitektonisk kompetanse innen etablering av kulturarenaer.
Funksjoner og infrastruktur
I forprosjektets forslag til innhold i et besøkssenter/museum fremkommer det at
nybygget blant annet skal romme utstillinger, administrasjon, publikumsområder,
tekniske rom, magasiner og fasiliteter for FoU-virksomhet.
Det skal også etableres betydelig ny infrastruktur med avkjørsel fra E10, atkomstveg,
parkering og stisystemer.
Arealbehov
Vågan kommune har vedtatt at arealene og bygninger i ankomstområdet skal inngå i
hovedprosjektet. De utvendige arealene er underlagt kulturminnelovgivningen og i
utgangspunktet begrenset, men er likevel tilstrekkelige til å etablere et nytt bygg med
tilhørende funksjoner. Innvendig arealtilpassing i forhold til faglig innhold og andre
funksjoner vil måtte komme opp i en tidlig planfase.
Utforming
Det er i forprosjektet anbefalt at det nye bygget skal være et signalbygg som uttrykker
innhold og tilhørighet til området og dets historiske kvaliteter. Det er nødvendig at
utforming og bruksklargjøring gjøres av kvalifiserte fagfolk i tett samarbeid med
styringsgruppen, eierne og aktuelle interessenter for øvrig.
Nye strukturer internt og eksternt
Organisering av virksomheten i Storvågan AS krever at det legges til rette for nye
strukturer på eiendomssiden og på driftssiden.
Eiendomssiden
I forprosjektet blir det påpekt at en ny organisering av aktørene i Storvågan er
nødvendig, særlig med hensyn til konsolidering i Museum Nord for Galleri Espolin og
Lofotakvariet. Det skal fokuseres på at Vågan kommune, som eier store deler av
virksomhetene i området, etablerer et eierselskap der de går inn med substansverdien av
bygninger og areal i Storvågan. Alternativt går de inn med bare Våganheimen.
Kommunen bør være majoritetseier og det legges opp til at eksterne eiere, eksempelvis
67
fra reiselivsnæringen, transportindustrien m.v. tas inn i selskapet. Arealer og nybygg
leies ut til Storvågan AS, som skal drifte anlegget der Lofotfiskets kulturarvsenter skal
etableres. Driften kan være heleid av Storvågan AS, eller det kan komme inn medeiere i
selskapet. Storvågan AS leier ut fasiliteter for museum, forskning, kafé/restaurant,
butikk og annen aktuell virksomhet.
Her kommer også egenkapitalvurderingen inn i forhold til øvrig finansiering. Det ligger en
betydelig egenkapital i bygg, anlegg og arealer i de tre enhetene.
Videre skal kompetansen i de opplevelsesbaserte virksomhetene samlokaliseres slik at
felles utnyttelse av de personalmessige ressurser i Storvågan blir optimal. Her kommer
også fremtidig FoU innen kulturhistoriske, kunstfaglige, naturvitenskapelige og
sosiologiske områder inn som viktige oppgaver.
Driftsmessig
Analysene som er gjennomført i forprosjektet viser at det er betydelig sammenfall i drift,
blant annet i form av butikker, suvenirutsalg, kafeer og tilrettelegging for aktiviteter
mellom alle aktørene i Storvågan. Disse oppgavene samordnes og legges inn i Storvågan
AS som blir et kommersielt driftsselskap.
Det er nødvendig å etablere gode konsepter med klare retningslinjer på dette området,
da tangering mellom privat (Nyvågar) og offentlig virksomhet er betydelig.
Distribusjon av informasjon og økt oppmerksomhet
Informasjonsflyt og økt oppmerksomhet er et flerdelt aktivitetsområde:
a) Formidling av prosjektet til lokale, regionale og sentrale myndigheter,
lokalbefolkning, finansiører, brukere og andre aktuelle interessenter
Dette arbeidet har pågått kontinuerlig gjennom hele forprosjektperioden og skal
forsterkes når hovedprosjektets fase 1) starter opp. Det skal utarbeides gode
presentasjoner rettet mot konkrete målgrupper der målet er å skape forståelse for den
betydelige kulturarven og de næringsmessige mulighetene som ligger i prosjektet. Det
skal også arbeides for å skaffe tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre
hovedprosjektet. Finansieringen må ses i nær tilknytning til de øvrige aktivitetsområder
der det skal fokuseres på helheten i tiltakene. Arbeidet med finansieringsmodeller må
starte opp i innledende fase av hovedprosjektet, men man ser allerede en betydelig vilje
til å få på plass nødvendig egenkapital.
b) Arbeidet med å styrke Storvågan – Kabelvåg som reiselivs- og kulturdestinasjon
skal vektlegges
Det vil være viktig å bygge videre på de produkter og markeder som finnes i dag, og det
skal arbeides innen områdene:
-
produktforståelse
markedsvurdering
tilbydersiden
Produkt
Aktørene har solid kompetanse innen reiselivsvirksomhet, formidling på aktivitets- og
opplevelsessiden, arrangement og organisering og innen kjerneområdene overnatting og
bespisning. Eierselskapene har i tillegg betydelig faglig og administrativ kompetanse.
68
Hovedvirksomhetsområdet blir å ivareta besøkende gjennom formidling av gode
kulturelle opplevelser, aktiviteter, arrangement, overnatting og tilbud innen lokal
tradisjonsmat. Kabelvåg er en viktig del av det kulturhistoriske området Vágar og her
finnes en rekke kulturminner, kulturlandskap og virksomheter som vil inngå i
områdeproduktet.
Marked
Lofoten og landsdelen vil fortsatt ha økende tiltrekningskraft på besøkende og vekst i
turisttrafikken. Norske gjestedøgn i Lofoten utgjør nærmere 70% på årsbasis. Tilpassede
og målrettede tiltak har medført økning i turisttrafikken til regionen fra det regionale og
nasjonale markedet, men der også deler av det internasjonale markedet har vist økning.
I arbeidet med sesongforlengelse og bedre kapasitetsutnytting i lavsesong er det enighet
om at Lofotfisket skal være grunnpilaren i satsingen. Dette betyr økt oppmerksomhet
rundt Lofotfiskets kulturarvsenter og bidrar til at det kan utvikles en lønnsom
kulturnæring i regionen.
Utfordringen vil være å formidle det riktige budskapet til de riktige aktørene og
kontaktene i markedet. Det er spesielt viktig å arbeide sammen med den lokale kulturog reiselivsnæring for å skape produkter som er salgbare overfor de nasjonale og
internasjonale markedene.
Et annet forhold er at det for mange besøkende kan være vanskelig å orientere seg blant
de tilbud som har vokst frem lokalt og regionalt. Stadig flere kommer på kortere turer og
de vil ofte ha behov for tilrettelagte opplevelser og aktiviteter, gjerne med tilbehør som
overnatting og bespisning. Ved å samarbeide om pakkeløsninger til det individuelle
markedet kan man bidra til å selge inn et godt produkt koordinert med lokale/regionale
reiselivsaktører.
Lofotfiskets kulturarvsenter vil konkurrere med en rekke opplevelsestilbud og
attraksjoner i nærområdet og i mer fjerntliggende destinasjoner. Det bør ikke være en
prioritert oppgave for selskapet på egen hånd å konkurrere i det internasjonale
markedet, så det vil være naturlig å se konkurransen i lys av opplevelses- og
attraksjonstilbydere i regionen og landsdelen. Tilknytningen opp mot Museum Nord og
andre kulturtilbydere vil derfor være viktig for å utvikle gode og bærende konsepter som
alle parter kan dra nytte av. Markedsarbeidet skal gjøres i samarbeid med aktører det er
naturlig å samarbeide med, herunder transportører, overnattingsbedrifter og
aktivitetstilbydere.
Tilbydersiden
I regionen finnes flere museer og gallerier som kan regnes som konkurrenter, men
samtidig også samarbeidspartnere. Det er derfor naturlig å se disse som en del av et
destinasjonsprodukt der elementer av produktpakking og felles markedsinnsats kan være
aktuelt. Den naturvitenskapelige delen, Lofotakvariet, er helt unik i regionen og
landsdelen og bør gjennom videreutvikling være en spydspiss i Lofotfiskets
kulturarvsenter hva angår marin visualisering og FoU innen dette fagområdet.
I landsdelen finnes også flere konkurrerende tilbud, men ingen kan vise til samme
slagkraft som Storvågan og de unike ressursene som ligger i området. Selv om noen av
attraksjonene i landsdelen, som Nordkapp og Polarsirkelsenteret viser til høye besøkstall,
vil en fornuftig og målrettet utvikling av Storvågan kunne bidra til å gi regionen et
vesentlig løft i reiselivssammenheng.
Lofoten og Nord-Norge konkurrerer med en rekke destinasjoner nasjonalt og
internasjonalt. Nord-Norge generelt og Lofoten spesielt, har de senere år fremstått som
reiselivsvinnere nasjonalt, og området har etter hvert opparbeidet seg betydelig
attraksjonskraft internasjonalt. Gjennom arbeidet med sesongforlengelse har man også
evnet å øke trafikken i skuldersesonger og vintersesongen i større grad. Dette betyr at
området mer og mer fremstår som en helårig reiselivsdestinasjon som konkurrerer både
69
med de typiske sommerdestinasjoner og med vinterdestinasjonene. Mye tilsier at man
fortsatt er inne i en startfase av den positive utvikling som ventes å komme, noe som
medfører større behov for nye produktvarianter, samordning og pakking, og andre gode
løsninger for et økende marked. Situasjonen både på tilbyder- og markedssiden gir
således grunn til å mene at det er behov for de tjenester og produkter Lofotfiskets
kulturarvsenter tilbyr og skal tilby i fremtiden.
Oppsummering prosjektaktiviteter
Det legges opp til å gjennomføre en rekke aktiviteter og tiltak i perioden 2012 – 2015.
Dette omfatter blant annet etablering av et nytt, felles besøkssenter i ankomstområdet til
Storvågan, nye strukturer og organisering og en betydelig innsats for å øke
oppmerksomheten til området blant interessenter og stakeholders. Eiere,
prosjektorganisasjonen, eksterne samarbeidspartnere lokalt, regionalt og nasjonalt skal
bidra for at disse aktivitetene gir måloppnåelse.
Aktivitet/tiltak
Periode
Ansvarlig
Forventet res.
Nye strukturer internt
og eksternt
2011 – 2013
Styret,
daglig leder
Ny organisering
og eierskap m.v.
på plass i løpet av
2013
Tilrettelegging for økt
verdiskaping
2012 – 2015
Daglig leder,
prosjektleder,
styret
Nytt bygg med
utstillinger åpnes
i 2015
Ny infrastruktur
etablert
Distribusjon av
informasjon og økt
oppmerksomhet om
prosjektet
Kontinuerlig
Prosjektleder,
daglig leder
Oppstartet i
forprosjektet.
Økt innsats i
hovedprosjektet,
ferdig i løpet av
2015
Arbeidet med hovedprosjektets fase 1) starter opp for fullt høsten 2011 og med økt trykk
fra mars 2012, da bemanningen økes.
fase 1 (2012-2013/14) planlegging, prosjektering og kostnadsberegning av bygg og
infrastruktur samt finansieringsløsninger
fase 2 (2012-2015) nettverksbygging, innsalg av prosjektet
fase 3 (2012-2015) regulering og tilrettelegging av området, realisering og oppfølging
Det er naturlig at Storvågan AS og dets prosjektorganisasjon i alle ledd samarbeider tett
med aktørene i Storvågan, og andre aktører det er naturlig å samarbeide med, for å sikre
kontinuitet og fremdrift. Dersom forprosjektet ikke lykkes med å komme over i et
hovedprosjekt innen rimelig tid, vil resultatet kunne bli nok en utsettelse på et prosjekt
som kan bidra til å løfte den særdeles viktige kulturformidlingen for området, bidra til å
etablere FoU og kompetansearbeidsplasser, samt å skape et godt produkt for
næringslivet.
70
10.5.2 Prosjektdrift
Nettverksbygging og internmarkedsføring vil være viktige elementer i prosjektet. Det må
utarbeides presentasjonsmateriell, brosjyrer og egen hjemmeside. Her skal blant annet
det FoU-relaterte feltet ”Campus Lofoten” inngå.
For å sikre aktiv deltakelse fra involverte aktører planlegges det etablert kommunikasjon
basert på en internettportal for prosjektet. Her opprettes det et erfarings- og
diskusjonsforum med muligheter for deling av informasjon samt ”høyttenking” omkring
prosjektarbeidet, prosesser m.v.
Det legges opp til utvikling av felles aktiviteter med aktørene i området, og spesielt vil
nye aktører som anses interessante bli kontaktet.
Partnerskapsavtaler i forhold til FoU skal være et prioritert område, og arbeidet å få dette
på plass skal tillegges styringsgruppen og prosjektleder.
Utadrettet virksomhet gjennom presse og media skal prioriteres.
All drift følges opp gjennom evaluering av resultater og presenteres internt og eksternt i
den grad dette anses formålstjenlig.
10.5.3 Kvalitetssikring og rapportering
Styringsgruppen er ansvarlig for fremdriften i prosjektet.
Prosjektleder følger opp vedtak fra styringsgruppen og er ansvarlig for å gjennomføre
planlagte tiltak og rapporterer skriftlig til styringsgruppen. I rapportene skal inngå grad
av måloppnåelse og oversikt over anvendelse av ressurser.
Styringsgruppen gir tilbakemelding til prosjektleder og daglig leder etter å ha behandlet
de skriftlige statusrapportene. Siste rapport hvert år skal være en årsrapport som følger
samme mal som øvrige rapporter og i tillegg oppsummerer de tre foregående rapportene
for vedkommende år.
10.5.4 Risikoanalyse
Om Storvågan AS skal lykkes med hovedprosjektet er det avgjørende å finne
samarbeidspartnere og finansiører som kan bidra med betydelig kapital for etablering av
besøkssenter og tilrettelegging i området. Man må gjennomføre en omorganisering av
virksomhetene i området, og samarbeidet med Vågan kommune og kommunens eierskap
blir avgjørende i tillegg til at Nordland fylkeskommune og staten må være villige til å
bidra positivt til gjennomføring av hovedprosjektet.
Både kommunen og fylkeskommunen har bidratt positivt til prosessen og i siste instans
er det nasjonalt nivå ved ett eller flere departement som må finne prosjektet interessant
og se mulighetene som ligger i å utvikle konseptet.
Hvis man ikke lykkes med dette vil utviklingen og fremdriften i stor grad være avhengig
av de lokale og regionale aktørers vilje, og ikke minst evne, til å utvikle området i
henhold til skisserte planer. Dette vil sannsynligvis bety at man ikke nærmer seg
målsettingene i henhold til fremdriftsplanen. Alternativt skrinlegges prosjektet grunnet
manglende interesse og finansiering fra staten.
71
10.5.5 Kritiske suksessfaktorer
Flere faktorer vil kunne ha innvirkning på graden av suksess for Storvågan AS. Først og
fremst vil finansiering og systematisk prosjektarbeid og oppfølging være viktig. Det
samme gjelder arbeidet med omorganisering og endret driftsform.
Nybygg og tekniske løsninger må komme på plass, og det må være konsensus blant alle
involverte om de skisserte løsninger.
En balansert utvikling er nødvendig
(fra Middelalderspelet i Storvågan)
Foto: Thomas Røjmyr
Storvågan AS har potensial til å kunne utvikles og lykkes med sin virksomhet sett på
bakgrunn av lokalisering, kompetanse, visjoner og formulerte målsettinger. Eiere, styret
og ansatte vil alle spille vesentlige roller i det videre arbeid der det trekkes veksler på
den solide og varierte kompetansen som er til stede, og det nettverk som allerede er
opparbeidet mot involverte og stakeholders.
72
10.6
Økonomi
Storvågan AS skal primært utøve prosjektvirksomhet, og i perioden 2011 – 2015
forutsettes det at selskapets aktiviteter skal være prosjektbasert med gjennomføring av
hovedprosjektet som hovedsatsingsområde.
10.6.1 Prosjektbudsjett
Budsjettet for hovedprosjektet er et driftsbudsjett uten investeringer, og baseres på
disse forutsetningene:
a) Hovedprosjektet skal drives fra oppstart høsten 2011, der planlegging av og
finansieringsløsninger for realisering av nytt besøkssenter/museumsbygg i 2015
er hovedinnsatsområdet, og deretter fases ut frem mot årsskiftet 2015/2016
d) Prosjektet skal drives av Storvågan AS, og skal være bemannet med daglig leder,
prosjektleder og 1-2 prosjektmedarbeidere ved behov for å sikre nødvendig
fremdrift i prosjektets ulike faser
e) Nødvendig fagkompetanse leies inn der egen kompetanse ikke er tilstrekkelig.
Dette vil være innenfor arkitektur, teknisk, formidling/utstilling m.v.
f)
Midlene skal ikke gå til drift eller ordinær virksomhet for noen av enhetene i
Storvågan
Kostnader (NOK i 1000)
Hovedaktivitet (HA 1-6)
HA1 Adm. og ledelse 2011 – 2015
HA2 Planlegging og prosjektering
2012 – 2013
HA3 Tilrettelegging av infrastruktur
2011 – 2015
HA4 Finansiering av bygg og anlegg
2012 – 2012
HA5 Innsalg og markedsaktiviteter
2011-15
HA6 Oppfølging i realiseringsfasen
2013 – 2015
Sum HA 1 – HA6
2011
800
2012
1 800
2013
1 800
2014
1 800
2015
900
Sum
7 100
300
300
200
300
300
300
400
200
300
300
400
200
1 400
1 500
3 000
200
3 000
300
3 000
200
1 500
700
12 000
600
500
200
1 500
700
Finansiering (NOK i 1000)
Vågan
kommune
Nordland
fylkeskommune
Nasjonalt nivå
Egeninnsats
Sum
2011
2012
2013
2014
2015
Sum
150
300
300
300
150
1 200
1 150
1 100
1 300
300
3 000
1 100
1 300
300
3 000
1 100
1 300
300
3 000
550
600
200
1 500
200
1 500
5
4
1
12
000
500
300
000
Det totale finansieringsbehovet er kr. 12 000 000,- for prosjektperioden.
Finansieringen skjer fortrinnsvis gjennom egenkapital, tilskudd fra Vågan kommune,
Nordland fylkeskommune og statlig nivå, og det blir en prioritert oppgave for Storvågan
AS å få gjennomslag for drift av hovedprosjektet samt få på plass finansieringen tidligst
mulig i 2012.
73
11.0 Tiltak og milepæler
Ansvarlige:
Styret og styringsgruppe (ST)
Daglig leder (DL)
Prosjektleder (PL)
År 2011/2012 Planlegging og iverksetting av aktiviteter og tiltak
Nr.
Aktivitet
Beskrivelse
Dato
Ansvarlig
Administrasjon
Administrasjon
DL
2
3
Administrasjon
Administrasjon
Avslutning av forprosjekt
Klargjøring og oppstart
hovedprosjekt
Ansette prosjektleder (PL)
Årsrapport 2011
31.07.11
1
01.08.11
21.12.11
31.12.11
DL/ST
DL/ST
DL
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Organisering
Organisering
Prosjektdrift
Organisering
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Administrasjon
Prosjektdrift
Finansiering
Tilrettelegging
Oppstart prosjektleder
Utarbeide presentasjoner
Oppstart web-løsninger
Etablere styringsgruppe
Etablere referansegrupper
Delrapport 01/12
Samordning med Museum Nord
Ny organisering i Storvågan klar
Areal-, funksjon og innhold
Ansette prosjektmedarbeidere
Årsrapport 2012
Kontaktarbeid mot finansiører
Kontakt mot Nasjonal Turistveg
26.03.12
01.04.12
13.04.12
14.05.12
14.05.12
30.06.12
30.06.12
30.07.12
15.09.12
30.10.12
31.12.12
Kontinuerlig
Kontinuerlig
PL
PL
PL
DL/ST/ST
DL/PL/ST
PL
DL/PL/ST
DL/ST
PL/DL
DL/PL
PL
PL/DL
PL/DL
År 2013 Oppfølging av aktiviteter og tiltak
Nr.
17
18
19
20
21
22
23
Aktivitet
Beskrivelse
Dato
Ansvarlig
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Adm./org.
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Faglig innhold / tekniske løsninger
Delrapport 01/13
Finansiering klar
FoU – samarbeidspartnere etabl.
Tilrettelegging FoU
Avtale Nasjonale Turistveger klar
Årsrapport 2013
01.03.13
30.06.13
31.07.13
31.08.13
30.09.13
31.10.13
31.12.13
PL/DL
PL
ST/DL/PL
PL/DL
PL
PL/DL
PL
74
År 2014 – Oppfølging av aktiviteter og tiltak
Aktivitet
Beskrivelse
Dato
Ansvarlig
24
25
26
27
28
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Adm./org.
Prosjektdrift
Prosjektdrift
31.03.14
31.03.14
30.04.14
30.06.14
PL/DL/ST
PL/DL/ST
ST/DL
PL
29
Prosjektdrift
Faglig innhold klart
Tekniske løsninger
Oppstart nybygg
Delrapport 01/2014
Oppfølging innhold og
infrastruktur
Årsrapport 2014
31.10.14
31.12.14
PL/DL
PL
Nr.
År 2015 Oppfølging, realisering og utfasing
Nr.
30
31
32
33
34
35
Aktivitet
Beskrivelse
Dato ferdig
Ansvarlig
Prosjektdrift
Prosjektdrift
Adm./org./drift
Prosjektdrift
Adm./org.
Prosjektdrift
Oppfølging og avslutning bygg
Tekniske installasjoner ferdig
Åpning av nytt senter i Storvågan
Delrapport 01/2015
Utfasing av prosjekt
Sluttrapport
31.03.15
30.04.15
Ila 2015
31.08.15
31.10.15
31.12.15
PL/Styret
PL
Alle
PL
PL/DL/ST
PL/DL/ST
75
Litteratur
Christensen, Pål, 2009
Den Norsk-Arktiske torsken og verden, Fortellinger om Kyst-Norge
Brun, Håkon
Kongebrosjyre for Kabelvåg 1992
Innovasjon Norge
http://ekstranett.innovasjonnorge.no/templates/Page_Meta____58305.aspx
Kultur- og kirkedepartementet
St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen)
St.meld. nr. 22 (2004-2005) om Kultur og næring
St.meld. nr. 49 (2008-2009) Fremtidas museum
Lykkja, Hanne m.fl.
Landskapet og reiselivsproduktet, Trinn II, NIJOS rapport 7/99
Museum Nord – Lofotmuseet
"The Lofoten Fisheries Heritage Center"
Prosjektskisse, august 2004
Nordland fylkeskommune
Museumsplan for Nordland 2001-2005
Kulturminneplan for Lofoten, 2008
Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringens reiselivsstrategi - "Verdifulle opplevelser" 2007
UNESCO
http://www.unesco.no/generelt/unesco-i-norge/norsk-verdensarv
Vareide, Knut
”Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser”
Telemarksforskning, TF-notat nr: 33-2009, juli 2009,
ISBN: 978-82-7401-308-7
ISSN: 0802-3662
Viken, A, Akselsen, S, Evjemo, B og Aanes, A, 2004.
Lofotundersøkelsen 2004. FoU R 27/2004, Telenor R&D
Vågan kommune
Saksfremlegg utvalg for kultur og oppvekst 030/09
Saksfremlegg for kommunestyret 048/09
76
Et utvalg litteratur etter de arkeologiske undersøkelsene i Storvågan,
oppdatert pr 01.01.2010
Bertelsen R. 1977a
Det gamle Vågan, Nord-Norges tidligste økonomiske sentrum. Ottar nr 98 1977. s 3234.25)
Bertelsen R. 1977b
Lofotfisket og Vågan i vikingtid og mellomalder.
I Høgmo og Solstad (red): Lofoten ,i går, i dag, i morgen. Hefte 2. Tromsø 1977. s 4151.
Bertelsen, R. 1985.
Lofoten og Vesterålens historie, bind 1. Svolvær.
Bertelsen, R., A.Buko, A.Fossnes, J.Hood, Z.Kobylinski, K.Lind og P.Urbanczyk 1987.
The Storvågan Project 1985-86. Norwegian Archeological Review Vol 20 No 1 1987.
Bertelsen, R. og P. Urbanczyk 1988.
Two Perspectives on Vågan in Lofoten. Acta Borealia 1/2 1988.
Bertelsen, R.og T. Rørtveit 1990.
Om Vågan, den første byen i Nord-Norge. Lærebok for lokalbasert historieundervisning i
ungdomsskolen i Vågan. Svolvær.
Bertelsen, R. 1992
Vågan - Nordnorges første by? I I.Øye (red) Våre første byer. Onsdagskvelder i Bryggens
Museum VII. Bergen 1992. s 84-101.
Bertelsen, R. 1994a
Helgelendingene og Vågan i Lofoten. I B. Berglund (red): Helgeland historie, Bind 2.
Mosjøen 1994. s. 113-132.
Bertelsen, R. 1994b
Om de første kirkene i Vågan og på Trondenes. Håløygminne hefte 4. 1994. s 207-214.
Bertelsen, R. 1995
Vágar. Den første byen i nord. Fotefar mot nord. Bodø
Bertelsen, R. 1998
Archaeology and urban history in Norway.
I Supphellen S. (red): The Norwegian Tradition. A report from the conference in Urban
History in Trondheim 21.-22.11.1997. S.97-110
Bertelsen, R og A.R.Nielssen 2002
Det første slipte bergbilde i Lofoten. Årbok for Vågan 2002
Bertelsen, R og A.R.Nielssen 2003
Bergbildene i Storvågan - nye oppdagelser. Årbok for Vågan 2003
Bertelsen, R. 2005
Vágar, et sentrum i bevegelse i tid, i landskapet, i menneskenes forestilling.
Ottar 4-2005. (4-10)
Bertelsen, R. 2005
The sea as ”innmark” or ”utmark”. In I.Holm, S.Innselset and I. Øye (eds): ”Utmark”.
The Outfield as Industry and Ideology in the Iron Age and the Middle Ages. University of
Bergen Archaeological Series. International 1. Bergen (pp21-29)
77
Bertelsen, R. 2005
Vågan. I: Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag 2005 ISBN 82-530-2611-0. s. 451-452
Bertelsen, R. 2008
Vágar i de første to hundreårene - en annerledes bydannelse I Andersson, H., G Hansen,
og I. Øye (red): De første 200 årene - nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer.
Bergen: Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion Bergen 2008 (ISBN
978-82-90273-85-4) ;Volum 5.420 s. Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter
Nordisk(5)
Bertelsen, R. 2009
Vágar, en kortlevd by eller et urbant fiskevær? I Brendalsmo, Eliassen og Gansum (red):
Den urbane underskog. Strandsteder, utvekslingssteder og småbyer i vikingtid,
middelalder og tidlig nytid. Novus, Oslo (199-211)
Bjørgo, N. 1982.
Vågastemna i mellomalderen. Hamarspor, eit festskrift til Lars Hamre. Oslo, Bergen,
Tromsø.
Bjørgo, N. 1986.
Kontakten mellom Bergen og Nord-Norge i mellomalderen.
I I.Øye (red): Kjøpstad og rikssentrum. Onsdagskvelder i Bryggens Museum II. Bergen.
Bratrein, H.D.og E. Niemi 1994
Inn i riket. Politisk og økonomisk integrasjon gjennom tusen år .
I Drivenes, Hauan og Wold (red): Nordnorsk kulturhistorie 1. s 148-209
Brun, H. 1989.
Middelalderbrev fra Vågan. Årbok for Vågan 1989.
Brun, H. 1990.
Vågan i sagatekstene. Årbok for Vågan 1990.
Brun, H. 1991.
Hva var egentlig middelalderens Vågan? Årbok for Vågan 1991.
Brun, T.A. 1996
Mellomalderkeramikk. Et perifert materiale i det sentrale Nord-Norge.
Hovedfagsavhandling i arkeologi. Universitetet i Tromsø
Helberg, B.H. 1993
Fiskeriteknologi som uttrykk for sosial tilhørighet. Magistergradsavhandling i arkeologi.
Universitetet i Tromsø.
Helle, K. og A. Nedkvitne 1977.
Norge. Artikkel i G.A.Blom (red): Urbaniseringsprosessen i Norden, bd I. Oslo.
Lind, K. 1991
Sko som materiell kultur, Vágarsamfunnet i middelalderen.
Magistergradsavhandling i arkeologi. Universitetet i Tromsø.
Mook, R., R. Bertelsen og A.R. Nielssen 2008
Om vilkårene for tørrfiskproduksjon. I: Simunarbok. Fródskapur - Faroe University Press
2008 ISBN 978-99918-65-18-8. s. 151-165
78
Nedkvitne, A. 1983:
Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600.
Doktorgradsavhandling i historie. Universitetet i Bergen.
Nielssen A.R. og R. Bertelsen 2002
Det første slipte bergbilde i Lofoten.
I Klang, Lindgren & Ramqvist (eds): Hällbilder och hällbildernas rum. Studier i regional
arkeologi. Örnskölsvik 2002.
Nilsen, H. 1976.
Norrøne historieskriveres syn på de eldste norske byenes oppkomst og tidlige utvikling.
Hovedfagsavhandling i historie. Universitetet i Bergen.
Perdikaris, S. 1998
From Chiefly Provisioning to State Capital ventures: The transition from Natural to Market
Economy and commercialization of cod fisheries in Medieval Arctic Norway. Dissertaiton.
In Anthropology. City University of New York.
Pöche, A. 1997
Mittelalterliche Keramik im nördlichen Norwegen.
Magisteravhandling. Christian-Albrechts-Universität. Kiel
Tveraabak, L.U. 1995
Utvikling av lavlandsheier i Storvågan og på Ørsnes, Lofoten.
Hovedfagsavhandling i botanikk. Universitetet i Tromsø.
Tveraabak, L.U. 2004
Lowland Calluna heath vegetation along the Coast of North Trøndelag and Nordland,
Norway: present state, development and changes during the last 4-5000 years.
Dissertation. University of Tromsø
Urbanczyk, P. 1992
Medieval Arctic Norway.
Dissertation. Institute of the History of Material Culture. Polish Academy of Sciences.
Warsawa.
79
VEDLEGG
Oversikt over noen kulturminner i Storvågan – Kabelvåg
Trollsteinen
Lofotkatedralen
Nausthalsen (område mellom Kirkvågen og Finneset)
Finneset m/Hulderheimen
Kongssteinen på tunet ved Lofoten Folkehøgskole
Hagen Lofoten Folkehøgskole
Kystverket (Havnevesenet)
Murene i havna – Nyhavna
Kanalen i Kabelvåg
Den røde telefonkiosken
Torget i Kabelvåg
Båtoppsett
Arbeidern
Smedvika
Ulabrand
Moloen og gamle akvariet
Kong Øystein statue
Fengselet, parken, Sorenskrivergården, Fiskerisykehuset
Brurberget tingsted
Storvågan – Lofotmuseet og Søndre
Husmannsplassen i Sakrisvika
Simon Krane hula
Vesterskaret
Skipsnakken
Fartøy (Gamla, Anne Bro, Vágar + evt. andre)
67800
Gravminne
Vågan
Ikke fredet
9201
Bosetning-aktivitetsområde
Nedre Vassosen
Vågan
Automatisk fredet
18995
Bosetning-aktivitetsområde
Brurberget
Vågan
Automatisk fredet
48579
Forsvarsanlegg
Smihaugen
Vågan
Automatisk fredet
68229
Bosetning-aktivitetsområde
Skipsnakken
Vågan
Automatisk fredet
68230
Tradisjonslokalitet
Bruberget
Vågan
Automatisk fredet
74857
Bosetning-aktivitetsområde
Storvågaholmen
Vågan
Automatisk fredet
111157
Bergkunst
Vågan
Uavklart
111149
Bosetning-aktivitetsområde
Vågan
Automatisk fredet
74856
Bosetning-aktivitetsområde
Vågan
Automatisk fredet
58249
Bosetning-aktivitetsområde
Vågan
Automatisk fredet
111226
Gravminne
Vågan
Automatisk fredet
9199
Bosetning-aktivitetsområde
Nedre Draugvika
Vågan
Automatisk fredet
9200
Bosetning-aktivitetsområde
Øvre Vassosen
Vågan
Automatisk fredet
23717
Gravfelt
Draugvika
Vågan
Automatisk fredet
111216
Bosetning-aktivitetsområde
Vågan
Automatisk fredet
74439
Bosetning-aktivitetsområde
Alterosen
Draugvika (på
skipsnakken)
Vågan
Automatisk fredet
80
81