VERDENS GANG PORTRETTET

40

A

Jeg kom så langt ned at jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt og når jeg skulle gjøre det.

AGNETE JOHNSEN

H un husker ikke om det var vinter eller vår. Hun husker bare at hun var syk.

Alt var bare helt uforklarlig tungt og tomt, som å være gravd ned i et mørkt hull. Det var vanskelig å spise, det var tungt å stå opp om morgenen for å gå på do, leddene verket, selvtilliten var borte og ansiktet fullt av utslett. Å komme seg gjennom dagene, timene og tankekjøret, var en kamp.

Hvem var hun? Hvorfor var hun så sliten?

Depresjonene som startet i 14-årsalderen, hadde aldri vært så mørke som nå.

– Jeg ville bare ligge og synke. Jeg slo av telefonen, deaktiverte Facebook og hele verden rundt meg. Jeg trengte stillhet, hadde det så vondt og kom så langt ned at jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt og når jeg skulle gjøre det, forteller hun om den mørke sommeren for to og et halvt år siden.

Agnete Johnsen skulle fylle 18, og var helt utslitt av å føle seg mislykket. To ganger hadde hun droppet ut av videregående, fordi hun ikke klarte å gjennomføre. Musikkarrieren, den hun levde for og som hun hadde flyttet til Oslo for å drive med, kom ikke i gang.

Det var da hun tok den telefonen. Telefonen til hjelpen.

Etter en kort innleggelse traff hun psykiateren som hjalp henne tilbake til livet, opp på scenen igjen og hele veien til å gjenvinne det rå vinnerinstinktet hun er god for.

Det er dét som det siste halvannet året har tatt henne til topps i underholdningsbransjens elitedivisjon, med seier i «Skal vi danse» og en solid andreplass i «Stjernekamp».

HELT UTE PÅ KANTEN AV LANDET,

der det store landskapet grenser til havet, til Finland, til Russland og til selve stillheten – står det knallgule huset, med den knallrøde bilen tett inntil. Bilen og Agnete er jevngamle. 20 år.

Det er på denne lille plassen at hun har vokst opp, i den norske enkelheten, den samisk-magiske kultur tradisjonen og den bunnsolide jordnærheten som bare Finnmark kan by på.

På joggeturene springer hun forbi reinsdyrene og kjenner Varangerfjorden piske på kinnene.

Alle paljettene, alt glitteret og all stasen som denne høsten har pakket henne inn i, er fullstendig børstet av henne etter TV-viraken sørpå. Hun kryper sammen i mamma og stepappas sofa hjemme i Nesseby og dytter en snus inn under overleppa.

VEIEN TIL ROEN:

Vid Finnmarksnatur omgir det gule huset der Agnete vokste opp. Rett nedenfor bodde en annen stor Nesseby personlighet, den første samen som ble valgt på Stortinget, Isak Saba (1875-1921), mannen som skrev samenes nasjonalsang og som er i slekt med Agnete.

AGNETE KRISTIN JOHNSEN

C

FØDT:

4. juli 1994.

C

SIVILSTATUS:

Kjæreste med Espen Nystad (29) fra Båtsfjord, musikkprodusent i Finn mark fylkeskommune. C

FAMILIE:

Mor Signe Iversen, samisk barnebok forfatter, innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris i fjor. Far Arild Johnsen, sjømann. Har to halvsøsken, som er 19 år eldre enn henne og fire stesøsken.

C

KARRIERE:

Musiker og vokalist. Frontfigur i gruppen The BlackSheeps, som vant den norske og nordiske utgaven av Melodi Grand Prix junior i 2008, med den samisk-norske sangen «Oro jaska beana». Vant Spellemann året etter og ga ut et album. Bandet tok andreplassen i MGP i 2011 med låten «Dance Tonight». Kom på andreplass i «Stjerne- kamp» på NRK i fjor høst. Ble for tre uker siden den yngste vinneren av «Skal vi danse» på TV 2.

C

AKTUELL:

Satser for fullt på egen musikkar riere og gir ut ny singel i disse dager. Skal spille hovedrollen som Dorothy i musikalen «Trollmannen fra Oz» på Hålogaland teater på nyåret.

Håret har fine, myke krøller. Fingrene ender i lange, dramatiske, mørkerøde klør.

– Jeg reiser nordover og hjem for å lade batterier. Naturen her oppe gir energi og styrke. Jeg bruker den hver eneste dag. Den er så beroligende for meg. Det føles trygt, godt, stille og fredelig å komme hjem, sier hun.

FEM ÅR GAMMEL,

magi. bare noen kilometer unna, på skolen i Karlebotn – debuterte Agnete på scenen. Hun begynte å le da hun skulle synge, spise og fise på samisk. Syv år senere blåste BlackSheeps, Nessebys svarte får, ørene av tilhørerne på ungdommens kultur mønstring i Honningsvåg med en opptreden som oste Et par år senere vant bandet, med 14 år gamle Agnete i spissen, MGP junior i Norge og Norden med monsterhiten «Oro jaska beana». Året etter hadde de en Spellemannpris.

I en tid med glatte ungdomsidealer preget av Disney Channels High School Musical og Miley Cyrus «perfekte» fremtoning, ble Agnete et befriende, små- rebelsk idol med ungdommelige referanser til punk- ikonet Debbie Harry i bandet Blondie.

Punkejenta fra Finnmark forbløffet publikum og ikke minst erfarne musikere med en stemme som hadde en forunderlig styrke, stor rekkevidde og en helt egen farge.

Hun hadde et medfødt blikk for kamera, hun eide både X, Y og Z-faktor. Det hun gjorde kunstnerisk, både da og nå, var alltid unikt og solid forstått og tolket, sier de som kjenner henne i bransjen.

Agnete imponerte som vokalist og låtskriver. Anmelderne spådde et varig talent. De så en sjelden modenhet i tenåringens musikalske prestasjoner.

En stjerne var født. Men den sluknet også lett. Innenifra.

SOMMEREN FØR

advarsler.

Agnete Johnsen skulle bli soloartist og kaste seg ut i «Stjernekamp» sluttet hun på medisinene, psykofarmakaene, til tross for psykiaterens – Jeg sluttet helt, av egen fri vilje. Skal jeg stå på en scene, vil jeg ikke være flat. Jeg vil virkelig kjenne på følelsene. Jeg vil kjenne på det å være skikkelig glad, eller veldig lei meg. Selv om det var hardt og tøft, følte jeg meg klar til det, sier Agnete.

Tåren som sprang nedover kinnet hennes da hun avsluttet siste strofe av Ola Bremnes’ «Har du fyr» i «Stjernekamp», representerte ikke bare ektefølt hjemlengsel – men all den smerten og det mørket hun har gått i gjennom i kamp med psykisk sykdom.

Fra hun var 14 har hun vært behandlet med anti- depressiva. Noen år senere begynte hun i tillegg på antipsykotiske medikamenter, og hun hadde angst dempende piller i bakhånd.

Utbrentheten, depresjonene, tok fatt i henne da hun begynte på ungdomsskolen. Hun hadde vunnet MGP junior, hun hadde funnet musikken, kreativiteten og gleden, men skolen gjorde henne utslitt.

– Jeg klarte ikke stå opp. Jeg var ulykkelig og langt nede.

HELG

29. NOVEMBER 2014

1

LIVET TIL NÅ

Agnete Johnsen

2 8 7

SVÆRT BRA BRA GODKJENT MINDRE BRA DÅRLIG 0 10 20 30

KOMMENTAR TIL LIVSKURVEN:

– Som liten hadde jeg det veldig bra. Jeg var glad i livet, smilte alltid og var veldig positiv. Da jeg var ti år, flyttet mamma og pappa fra hverandre. Det var veldig trist og rart for meg, og mammas nye kjæreste var jeg ikke så glad i da, selv om dét er helt annerledes nå. I ungdomsårene ble jeg deprimert, jeg hadde det dårlig på innsiden og tilsyne- latende bra på utsiden. At BlackSheeps vant MGP junior ga meg glød og glede. Men jeg slet med sosial angst, jeg likte ikke at folk kjente meg igjen. Det trigget depresjonene og endte med at jeg låste meg inne.

Angsten slo ut hele tiden, enten jeg var hjemme eller ute. Jeg synes det var ekkelt å dra på butikken, fordi jeg var redd for at folk skulle se på meg at jeg var psykisk syk. På den tiden synes jeg det var flaut å være syk. Det gikk bedre med meg etter at jeg fylte 16. Jeg fikk mer forståelse for sykdommen, og etter at jeg sluttet med medisiner har det gått mye bedre. Nå har jeg det kjempebra. Jeg er fornøyd med livet, jeg har det trygt og godt, og jeg har kontroll over meg selv.

4 5 6 3 1 Agnete, ett år, sitter og slapper av i godstolen på terrassen hjemme i Nesseby. God og rund og glad i mat. 2 Det er nyttårsaften og Agnete er på vei inn i et nytt årtusen og liker ikke lyden av raketter. Pappa Arild er trygg å ha, en pappa som er snill og god og som Agnete kan snakke med om alt. 3 Første skoledag i andre klasse på Nesseby skole, med samisk som hovedmål. Agnete er glad og sprudlende og gleder seg til nytt skoleår. 4 Åtte år og allerede scenevant. Agnete synger på et arrangement i Varangerbotn sammen med venninnen Maren. Den blå Nesseby-kofta er på. 5 2008 med «Oro jaska beana». 7 Emelie og Agnete i BlackSheeps. 6 Ungdommene fra Nesseby i Finnmark ble hele Nordens yndlinger da de vant MGP Junior Nordic i Århus i Agnete gikk solo og ga alt i «Stjernekamp» på NRK i fjor høst. 8 Selfie-øyeblikk med dansepartner Egor Filipenko i «Skal vi danse».

29. NOVEMBER 2014

HELG 41

FARVEL LYS:

De siste glimtene av sol på mange måneder farer over Nesseby himmelen, og gir solnedgang før folk har rukket å spise lunsj. Agnete Johnsen kan mye om sin indre mørketid, og om å ha det tungt på grunn av psykisk sykdom.

29. NOVEMBER 2014

HELG 43