Transcript Ingen lysbildetittel

Vennskap og relasjoner mellom
barn
Psyk opp 4/11-2014
Lenden, avd Ramsvik
utadrettet.
Frode Jøsang
Vi får tid til å snakke litt om
1. Litt generelt om vennskap og
vennskapsutvikling
2. Hvordan barn vurderer og beskriver
vennskap.
3. Litt generelt om hvilken kompetanse som
kreves i vennskap.
4. Om vennskap og sosial status (
popularitet)
Hvem er populære og hvorfor?
5. Litt om hvorfor noen sliter med vennskap.
Vennskap
Alle barn trenger av og til
hjelp, støtte og veiledning i
vennskapene sine. Dette
gjelder ikke bare barn som
sliter med vennskap.
Vennskap
 Handler om stabile, forpliktende, gjensidige
og varige emosjonelle bånd mellom
mennesker.
 I alle vennskap er det et konfliktpotensial og
vennskap kjennetegnes av at konflikter
løses/ordnes opp i .
Gutter oftest gjennom bagatellisering.
Jenter ofte gjennom å snakke ut om.
 Bestevenner er oftest dyadiske
(parvise).Disse er svært emosjonelle og
sårbare fordi det investeres mye i slike
relasjoner. Men de er også svært berikende i
forhold til å utvikle intimitet og tillit. Svært
viktig for jenters utvikling av
kjønnsidentitet.
 3 av 4 barn/unge har et gjensidig vennskap
 18 prosent har tre eller flere gjensidige
vennskap.
 Det skal mer til for å bli beskrevet som
bestevenn enn venn. Ikke desto mindre
seier 28 prosent at de har minst en
gjensidig bestevenn. (En viss nedgang i
bestevenn på bekostning av venn.)
 Gutter peker stort sett ut andre gutter som
venn, jenter andre jenter.
 Bestevenn av motsatt kjønn finner en nesten
Borge, UIO,
ikke blant barn/unge i grunnskolen. Ref.
2010
Vennskap kan defineres på ulike måter :
1. Som en relasjon av en viss kvalitet vanligvis mellom
mennesker ( mellom 2 = dyade)
2. Gruppemedlemskap som referer til opplevelsen av sosial
inkludering i ei gruppe/et fellesskap der en føler tilhørighet og føler
seg sosialt akseptert. Klassetilhørighet defineres ofte som
gruppemedlemskap.
3. Vennegruppe (jevnaldringsrelasjoner) Bruker ofte begreper
som klikk, gjeng. Slike klikker består ofte av 3-9 jevnaldrende.
Vanligvis fra 3-5 i barneskole, noe større 5-6 i ungdomsskolen.
Gutteklikker noe større enn jenteklikker. I videregående opererer
mange med deltakelse i ulike vennegrupper .Slike klikker er basert
på relasjoner av en gitt kvalitet med vennskapskvaliteter. De skiller
seg fra subkulturer som ofte er mer basert på meningslikhet,
stereotypier, felles holdninger og fellesaktivitet. Subkulturer får
ofte tilskrevet kallenavn ( nerder, freaker, etc), mens det gjør
sjeldent vennegrupper.
Barn som er med i idrett, musikk og frivillige
organisasjoner: Organisert fritid
Økt vennskaps og nettverksfaktor og derfor også
lavere ensomhetsfølelse.
Bedre skoleprestasjoner.
Bedre selvbilde.( noe svakere sammenheng), men
sterkere sammenheng mot fysisk selvbilde ( forhold
til egen kropp)
Bedre psykisk helse.( særlig på selvbebreidelse og
depresjon)
Bedre sosial kompetanse.( som også har stor
betydning for stressmestring, problemløsning,
vennskap m.m)
Økt mentorstøtte (større tendens til å søke hjelp,
støtte og veiledning fra andre voksne enn egne
foreldre)
Ref. Inge Bø,
2003
•
•
•
•
•
•
Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05
• Upopulære barn har en taus lidelse som de
ofte ikke forteller til andre om.
• Å ikke ha venner er en trussel mot et barns
psykiske helse. ( særlig på ungdomsskolen og
særlig hvis du er jente)
• Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er
upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i
bursdager/selskaper og har aldri med seg venner
hjem.
Hva ser vi ( Knud og Frode) i våre læringsmiljøundersøkelser i
forhold til sosial integrasjon i klasser? Ungdomstrinnet.
• Gjennomsnitt for elever uten noen valg på faglig samarbeid,
friminutt og fritid ligger på fra 10-15%. ( 2-4 stk)
• Store forskjeller mellom klasser i sosial integrasjon.
• Gjensidighetsfaktoren ( å velge og bli valgt tilbake) varierer fra 1020% i snitt av elever uten gjenvalg .Sier oss noe om vennskap og
sosiale nettverk-sosial stabilitet.
• Vi ser visse tendenser i materialet :
Høy sosial integrasjon finner vi ofte i klasser som skiller seg ut i begge
retninger :
Mye bråk/uro og lav faglig konsentrasjon. Dårlig læringsmiljø
Og
Svært lite uro og høy konsentrasjon. Svært godt læringsmiljø.
Det kan tyde på at høyt samhold/fellesskapsfølelse/sosial integrasjon kan
slå begge veier-både positivt og ved at det kan utvikle seg en
problemkultur ( negativ tilhørighet), mens lav sosial integrasjon bare ser
ut til å slå ut i uro, manglende faglig engasjement og ukonsentrasjon.
Vennskap
Kjennetegnes av :
Frivillighet
Stabilitet
Dyadisk/nettverksorientert
Følelser er involvert ( deling)
Foretrekke fremfor andre
Praktisk støtte
Sosial støtte
Emosjonell støtte.
Gjensidighet (gi og få)
Ferdigheter i å løse sosiale konflikter. ( ordne
opp)
Vi er også forskjellige i vår holdning/perspektiv til vennskap :
Nytteperspektivet
• Vi kan hjelpe hverandre og støtte
hverandre.
Gledesperspektivet
• Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha
det kjekt og moro.
Dydsperspektivet
• Varme, gjensidighet, fortrolighet,
ømhet, omtanke, åpenhet, nærhet.
Det er viktig å skille mellom:
Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn.
Vi kan godt ha noen å være sammen med i
hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn
Popularitet
Status (sosiale
hierarkier)
Statuskriterier blant ungdom har
endret seg og er pr. 2013 klart
prososial.
Kriterier for popularitet skiller seg i
store trekk fra kriterier for vennskap.
Jevnaldringsrelasjoner
Dreier seg om
medlemskap og
tilhørighet. Å være
sammen, ha felles
aktivitet med, leke
med etc.
Vi trenger ikke ha
høy sosial status,
men kan godt ha
en god venn.
Vennskap
Som innebærer
gitte kriterier.
Hva er en
venn?
Hva er en
bestevenn?
Hvem blir vår venn?
1. Den vi selv opplever som attraktiv.
( noe som tiltaler oss ved den andre)
2. Den som liker oss.(responderer)
3. Den som likner på oss.
Men det krever sosial selvtillit å spørre
om vi skal være venner, det krever
kompetanse å være en god venn og det
krever en spesifikk kompetanse å holde
på venner.
Barn/unge utvikler vennskap gjennom hele
oppveksten, men særlig er de 3-4 første årene
på barneskolen en kritisk fase for vennskap.
Det relasjonelle selvbildet utvikle/dannes
mest i denne fasen.
Fra 4-7 klasse dannes grunnlaget for barnets
skolefaglige selvbilde. Svært høy grad av
sosial sammenligning særlig på 4-5 trinn.
Ungdomsskolen er viktig for
identitetsdannelse. Sosiale erfaringer gjort i
ungdomsaldrene setter store spor og huskes
best resten av livet.
Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land
Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People ,
Currie et al 2012
Vennskap med de som de går i klasse sammen med.
Snitt ranking 6/38
100%
81
%
0%
11 år
Jente
80%
11 år
Gutt
Snitt ranking
5/38
82
%
13 år
Jente
Snitt ranking 8/38
76
%
77
%
13 år
Gutt
15 år 15 år
Jente
75
%
Sammenhenger
Å oppleve aksept
fra sine foreldre
.13*
.17*
Å oppleve seg
akseptert av
jevnaldrende
Å oppleve støtte
fra sine foreldre
Ref. Inge Bø: Hva betyr
det for ungdom å oppleve
sosial støtte,HIS 2003
Betydningen av vennskap
1. Vennskapsfaktoren i en klasse ( grad av sosial
integrasjon) har stor sammenheng med forekomst av
bråk uro og forklarer ca 30% av hvorfor noen klasser
har mer uro enn andre.(Grad av relasjonelt stress)
2. Vennskap er den faktoren som er vår viktigste faktor
både som forebygger mot psykiske problemer og
mediator (redusere betydning av) hvis vi har utviklet
psykiske problemer.
3. Det er en klar sammenheng mellom foreldrestøtte og
vennskap. (.27)
4. Det er en klar sammenheng mellom lærerstøtte og
vennskapsfaktor ( sosial integrasjon i klasser (. 44)
5. Vennskap ( minst 1 venn) og trivsel har en sterk
sammenheng. Vi trives ikke bedre for det om vi har en
drøss med venner, men vi trives dårlig uten venner.
Trivsel samsvarer sterkt med å ha minst 1 venn, ha et
godt forhold til lærer, god foreldrestøtte og opplevd
mestring.
19%
ofte/av og
til
Har du noen å være sammen med
i friminuttene?
Elevundersøkelsen 2013
Alltid
Ofte
Noen ganger
Sjelden
Aldri
6,36 % går mye alene i friminutt
75,9 generelt
17,74
4,75
0,96
0,65
72,27
79,41
75,76
21,28
15,30
16,89
5,54
3,64
5,13
0,74
0,77
1,35
0,18
0,87
0,86
5-7 kl
8-10
Vid.gående
Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i
friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange
å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36
% er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene
innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som årsak
eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning.
Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen?
Elevundersøkelsen 2013
Alltid
Ofte
Noen ganger Sjelden
aldri
Alle
1,82
3,28
14,04
38,81
42,05
5-7
1,27
2,81
14,64
41,23
40,05
8-10
2,16
3,46
13,40
37,49
43,49
Videregående
2,15
3,69
14,06
37,16
42,93
Snitt 5,1%
14,04 %
80,85%
Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse på skolen
Opplevd sosial støtte fra medelever
Skolemiljøundersøkelsen, 2008
Sårbare elever :
39% er helt eller
delvis enig (litt enig) i
at de ikke ville fått
støtte fra medelever
hvis de trengte det.
Vanlige elever
20 % er helt eller
delvis enig (litt enig)
i at de ikke ville fått
støtte fra medelever
hvis de trengte det.
Sårbare elever opplever dobbelt så lav sosial
støtte fra medelever som en vanlig elev i
klassen.
Ungdomsskolen viser ut til være den vanskeligste arenaen
både for de som har psykiske problemer og også der de
psykiske problemene ofte utløses.
Manglende
sosial støtte
(usynliggjøring)
Manglende
mestring
Ensomhet:
4,9 sårbare
livssituasjoner
i snitt
Sosial isolasjon
Krenkelser
(mobbing)
(sosialt/skolefaglig)
91,3 % de som seinere i livet sliter med psykiske lidelser hadde
debutert i løpet av ungdomsskole. 10,7% av dem hadde hatt en lærer
som de kunne snakke fortrolig med om sine vansker. Resten hadde
ingen nære relasjoner til lærere eller ville ikke snakke med lærer.
Ref.NF rapport 13/2012 Nordlandsforsking: Ikke slipp meg, Anvik & Gustavsen
Bryr læreren seg om meg ?
Sårbare elever :
Vanlige elever
29,3 % er helt enig i
at læreren ikke bryr
seg.
8,1 % helt enig i at
lærer ikke bryr seg
25% er litt enig i at
21,7% litt enig at lærer
læreren min ikke bryr ikke bryr seg
seg
Skolemiljøundersøkelse 2008
Jevnaldrende – status: (2013) Ungdomsundersøkelsen
Hva er viktig for å få
status i ditt vennemiljø?
Øker statusen
Prososiale kriterier
Har ingen betydning
Å være til å stole på
Antisosiale
kriterier
Minker statusen
92
7
1
Å ha et bra utseende
58
39
3
Å være flink i idrett
58
39
3
Å være god på skolen
46
51
3
Å ha moteriktige klær
46
50
4
Å være i opposisjon til
voksne
16
Å være god til å slåss
61
14
Å drikke seg full
62
10
Å røyke sigaretter
4
Å røyke hasj
4
0
23
24
28
63
24
72
20
76
25
Øker statusen: Øker statusen mye+øker statusen litt
Minker statusen: Minker statusen mye+minker statusen litt.
50
75
100
Endring av sosial status i ungdomsalderen
Barn som raskt
endrer sin
sosiale status i
ungdomsalder i
positiv retning
( klatrer på
rangstigen)
Sosial status
25% mer
utsatt for
mobbing enn
de som har
en stabil
sosial status
Robert Faris, (2014) assisterende professor i
sosiologi ved Universitetet California.
Ensomhet og psykisk helse
Å være
alene
Å oppleve
seg ensom
Sosialt mål om å
være sammen
med noen
Påvirke psykisk
helse f.eks
depresjon
Selvfølelsen er
avgjørende for om
ensomheten er en
psykisk belastning
Å søke voksne for hjelp/si fra til voksne hvis du sliter
f.eks med ensomhet, mobbing eller psykisk helse
•
• Elevundersøkelsen 2013 Hjalp det å si fra til voksne ?
Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn
I svært stor
grad
I stor grad
I noen grad
I liten
Ikke
1621 4
(35,75%)
17023
(37,53%)
8609
(18,98%)
2367
(5,22%)
1143
(2,52%)
92,26%
Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn
I svært stor
grad
I stor grad
I noen grad
I lite grad
Ikke
5665
(19,67%)
8611
(29,90%)
8629
(29,96%)
3263
(11,33%)
2634
(9,15%)
79,53%
Vennskap og barns
vurdering av kvalitet
Oppsummert kriterier for
vennskap ref. Kvello 2006
Rangert :
1. Stole på
2. Snill og grei
3. Støttende
4. Humoristisk sans
5. Felles interesser
6. Intelligent
Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert)













Gavmild/spandabel
Fellesskap
Oppførsel/manerer
Utseende
Likhet
Rettferdighet
Oppfinnsom
Robust
Sosial populær
Rik
Religiøs
Kjønn
Seksuell legning
Prososial atferd (Åvære snill) definert av barn :
( Borge, 2009)
Hva er det barn selv vurderer som viktig for vennskap/sosial
status. Lærere har en større tendens til å vurdere sosial status opp
mot evne til felles oppmerksomhet og konsentrasjon.
Prososiale kriterier ( barn)
Å kunne dele
Å kunne
hjelpe
Å kunne trøste
Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale
ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial
status og vennskap.
•Vennskap i et
kompetanseperspektiv
Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”.
Absolutt tenkning
Mine tanker om hva
som er standard for
vennskap ( en god
venn), hva som er god
atferd ( script) i
vennskapsbygging og
hva som skal til for å
. bli godtatt av
jevnaldrende i en gitt
kontekst .
Ref.Gutstein 2003 i
Spes.ped 10/03 side 5
Relativ tenkning
• Hvordan jeg virker på
andre og andre virker på
meg.
• Fleksibilitet og gjensidig
tilpasning.
• Fange opp emosjonell
informasjon fra andre.
• Speile seg i andre.
• Lese sosiale situasjoner.
Vennskap i et pragmatisk
perspektiv
1. Utveksle kontakt og skape klarhet i
kommunikasjon.( særlig viktig i starten av et
vennskap)
2. Utveksle informasjon.
3. Etablere en felles aktivitet. ( særlig viktig for
gutter)
4. Utvikle likheter og forskjeller.( mest likhet i
starten, seinere i vennskapet identifiseres
ulikheter)
5. Løse konflikter og motsetninger.
6. Skape gjensidighet og fortrolighet.
7. Eksponere følelser.( le sammen, gråte
sammen)
Svært mange av disse ferdighetene handler om språk og
kommunikasjon.
Ref. Vedeler, Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget2007
Vennskap og kjernekompetanse
- Sosial desentrering og sosial
perspektivtaking. Utdyping av
intimitet der en både lærer noe av
den andre og om seg selv.
- Konfliktløsning og forhandling.
- «Rettferdighetsorientering» står
svært sentralt hos barn og må stadig
reflekteres rundt og forhandles om.
Ivar Frønes: De likeverdige,
Gyldendal Akademisk 2006
Kjernekomponenter i vennskap
1.Kommunikative
ferdigheter
( språkkompetanse)
2.Empatiske ferdigheter.
(perspektivtaking)
Barn som sliter med
vennskap og
relasjoner
Borge, Skolepsykologi 4/2009
Risiko i vennskapsutvikling
Barn som sliter med å lære sosiale, intellektuelle og
følelsesmessige ferdigheter i førskolealder vil være i
klar risiko for å finne seg venner når de begynner på
skolen.
6 ferdigheter må barn beherske tidlig for å etablere
relasjoner til medelever og kunne leke med andre :
1. Evne til felles oppmerksomhet
2. Å kunne regulere følelser.
3. Å kunne imitere/ta etter andre/lære av andre
4. Å kunne hemme impulser.
5. Forstå sammenhenger ( årsak-virkning)(sosial
kognisjon)
6. Språklig kompetanse.
Sosial avvisning
Borge, 2009
Mellom 5-10% av barn og unge opplever
kronisk sosial avvisning fra jevnaldrende.
Sterk sammenheng mellom sosial
avvisning og psykiske helseproblemer
( særlig depresjon)
Sosial avvisning har ingen sammenheng
med antisosial/kriminell atferd-kun mot
psykisk helse.
 Jo tidligere den sosiale avvisningen
forekommer, desto sterkere indikerer dette
varig avvisning.
 Dette er barn som også er mer utsatt for
mobbing og der mobbingen har større
effekt på psykisk helse fordi de ikke kan
dele erfaringer med en venn, søke trøst eller
støtte.
Inkludering og atferdsvansker ( Spes.ped 05/09
side 3742, Kristel Bye Johansen)
4 elevtyper er sårbare i forhold til inkludering :
1. Ensomme elever (sosial isolasjon)
2. Elever med lav selvaktelse
3. Depressive elever
4. Aggressive elever
Doktorgradstudiet viser at det er en særlig sterk
sammenheng mellom reaktiv aggresjon og sosial
ekskludering og depressive tendenser, men ikke
sammenheng mellom proaktiv aggresjon, sosial
ekskludering og psykisk helse.
Risikofaktorer i forhold til sosial status-popularitet
 Sosioøkonomisk bakgrunn ( fattigdom spesielt)
 For tidlig pubertet for jenter.
 For sein pubertet for gutter.
 Stor kroppsmasseindeks for jenter.
 Dårlig grovmotorikk for gutter.
 Mattevansker for gutter.( matte er et statusfag)
 Psykiske helseproblemer.( både en årsak og en
virkning)
 Antisosial atferd gir generelt lav status blant
barn og unge, men sosial avvisning fører ikke til
antisosial atferd. Barn som er antisosiale finner
ofte «venner» blant likesinnede.
Særlige risikofaktorer i vennskapsutvikling
 Motorikk for gutter ( Grovmotorikk)
 Språkvansker ( begge kjønn)
 Sosial kompetanse (begge kjønn-men gutter generelt
skårer lavere på sosial kompetanse)
Empati ( NB!!! Perspektivtaking) ( egosentrering)
Selvkontroll ( NB!! Dårlig impulskontroll
Samarbeid ( NB!!!rigiditet –manglende fleksibilitet)
Selvhevdelse ( sterke dominansbehov-krenkelser)
Ansvarlighet ( attribuering)
Sosiale ferdigheter ( Sterk sammenheng mellom vennskap
og grad av prososiale handlinger)
 Aggressivitet ( særlig visse former) ca 5% barn har en
aggressivitet som problematiserer vennskapsutvikling.
Tilbaketrukkenhet i seg selv representerer en
sårbarhet (sosial sjenanse, sosial angst) Klar
sammenheng mellom tidlig sosial sjenanse og angst i
ungdomsalderen. Men ikke alle sjenerte barn mangler
venner fordi det avhenger av språkkompetanse, sosial
kompetanse samt stimulering og tilretteleggelse.
 Visse diagnoser representerer risiko. ( AsbergerTourette, Tilknytningsforstyrrelser- ADHD ( mer en
ADD) og særlig jenter med ADHD sliter med relasjoner )
Generelle årsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til sosial
status/sosial ekskludering
 Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking)
 Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial
tilpasning)
 Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i
sosialt samspill-lese sosiale situasjoner) (sosial kognisjon)
Barneskole
Reaktiv aggresjon -
Ungdomsskole
Økende EKSKLUDERING ved stigende alder
 Manglende
samarbeidsferdighet
(forhandling og fleksibilitet)
 Manglende
lekeferdighet (barn-barn)
 Språkvansker (slår særlig
sterkt ut på u.trinn)
 Ekstrem
rettferdighetsorientering