Transcript Unge kvinner og alkohol

D
E
B
A
T
T
og i mindre grad vin. Mesteparten av det jenter
drikker er også øl, men de drikker mer vin (målt
både relativt og absolutt) og mindre brennevin
enn det gutter gjør.
Unge kvinner og alkohol
Tradisjonelt har kvinner i Norden hatt et langt lavere alkoholkonsum enn menn. Selvom kvinner
fremdeles drikker mindre alkohol, er det imidlertid flere studier som viser at alkoholkonsumet
blant kvinner de siste tiår har vært økende og at
kvinner til en viss grad utvikler særegne drikkevaner (Jarvinen & Rosenqvist 1991). Dette er en utvikling vi også kan spore i de årlige undersøkelsene (1972-1994) om bruk av alkohol og narkotika
blant ungdom i Oslo.
Det samlede forbruk av alkohol blant ungdom i
alderen 15-20 år i Oslo har de senere år vist en
klar nedgang. Det er imidlertid bare gutter som
har redusert sitt forbruk.
Mens gutter drakk mellom 5 og 6 liter ren alkohol fram til slutten av SO-tallet, er forbruket nå
kommet ned på omkring 4 liter. Jenter har derimot
hatt et stabilt forbruk gjennom hele perioden ved
at konsumet stort sett har ligget i underkant av 3
liter ren alkohol. Det gjennomsnittlige alkoholforbruket hos gutter og jenter ligger med andre
ord atskillig nærmere hverandre i dag enn det
gjorde for 20-25 år siden.
Data viser at det ikke bare er forskjell i utvikling
av det totale alkoholkonsumet mellom jenter og
gutter. Det er også forskjell i forholdet mellom de
ulike typer alkohol jenter og gutter drikker. Gutter ser i hovedsak ut til å drikke øl og brennevin,
Sosial kontroll og tilgjengelighet
I en artikkel om den kollektive drikkekulturen i et
kjønnsperspektiv, påpeker Torild Hammer at det
kan stilles et stort spørsmål ved hvorvidt tilgjengelighet og drikke kultur innenfor et land vil
være den samme for kvinner og menn (Hammer
1992). På den annen side fremholder hun at forhold knyttet til sosial integrasjon og sosial kontroll
kan ha store likhetstrekk fra et land til et annet i
den vestlige kultur. Jeg stiller imidlertid et lite
spørsmålstegn ved en slik likhet i den sosiale
kontroll, og vil derfor gjerne komme med noen
kommentarer.
Det er åpenbart at det er store variasjoner fra et
land til et annet når det gjelder sosial tilgjengelighet på alkohol og drikkekultur hos kvinner og
menn. Vi trenger ikke nødvendigvis holde oss til
forskning for å trekke slike konklusjoner. Et illustrerende eksempel er kvinners og menns tilgjengelighet til offentlige skjenkesteder. Mange nordboere har erfaring fra bar- og kafebesøk i Middelhavsland. En oppdager ganske snart at jenter og
kvinner som bor på stedet, er så godt som fraværende på offentlige arenaer der alkoholservering
står i fokus. Den mannligedel av den lokale befolkningen er imidlertid med all mulig tydelighet
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:1
-
34-
til stede. I Norden er bildet annerIedes. Det er
omtrent like mange kvinner og menn blant gjestene på slike serverings steder, i alle fall blant de
yngre kafe- og bargjester. Blant eldre som besøker
typiske skjenkesteder ser vi imidlertid at det også
i våre land er menn som dominerer bildet.
Det er grunn til å anta at den store forskjellen
mellom Norden og Middelhavsland med hensyn
til tilgjengelighet på alkohol for yngre kvinner
gjennom offentlige skjenkesteder, har sammenheng med ulikheter i den sosiale kontroll. I Norden er Iden sosiale kontroll overfor yngre kvinner
svakere eller av en annen karakter enn den vi finner i Sør-Europa. Unge kvinner i Norden kan mer
eller mindre bevege seg fritt i det offentlige rom
som representeres av skjenkesteder, mens dette i
mange Middelhavsland er brudd på de sosiale
normer for kvinners atferd. For unge kvinner i
Norden og i Middelhavsland er det med andre
ord nærliggende å si at ulikhet i den sosiale kontrollen fører til ulikhet i tilgjengelighet på alkohol.
For kvinner over sin første ungdom er det imidlertid større likhetstrekk. Det er heller ikke i vår
kultur høy aksept for at eldre kvinner besøker
skjenkesteder - i alle fall ikke uten i selskap med
menn. For eldre kvinner i Norden og Sør-Europa
er det med andre ord sammenfalI i den sosiale
kontroll på dette området og dermed også større
likhet i tilgjengelighet på alkohol gjennom offentlige skjenkesteder.
re for jenter. Det å drikke alkohol er en aktivitet
man gjør når man skal "pleie" relasjonen, det være seg både til eget og motsatt kjønn.
En grunn til at jenter og kvinner drikker mer
enn før, kan derfor handle om en ny samfunnsmessig akseptabel måte for jenter og kvinner å
omgås på, ikke minst med andre jenter og kvinner. Et illustrerende eksempel er venninner som i
dag møtes over vinflaska enten hjemme eller på
kafe, i stedet for som tidligere over den mer tradisjonelle kaffe- eller tekoppen. Det er nærliggende
å tenke på denne endringen som en funksjon av
kvinnenes generelle økende deltagelse på ulike
samfunnsmessige arenaer. Som på andre områder blir det også større likhet i rammene rundt de
sosiale møter mellom kvinner og menn. Menn
har som kjent gjennom årtier møtt hverandre over
en øl eller flere. Som Bjerrum Nielsen og Rudberg
peker på kan det likevel spores en viktig forskjell
mellom kvinner og menn i motivet for å møtes
over en øl eller et glass vin. For kvinner kan handlingen, det å ta vare på relasjonen, fortsatt være
tradisjonelt feminint, selvom atferden, det å drikke alkohol, nærmer seg det maskuline. Når det
gjelder menns møter på skjenkesteder, kan en vel
i større grad stille spørsmål ved om det primære
motivet er øldrikking eller dyrking av intimitet og
relasjoner.
Hvorfor er det kvinner
som drikker vin i Norden?
Hva symboliserer alkohol hos kvinner?
Hvordan kan vi forklare at jenter i Oslo har hatt
et relativt stabilt forbruk av alkohol - mens gutter
de siste årene har hatt en til dels markant nedgang? I lys av teorier om drikkekulturens kollektive karakter skulle vel alkoholforbruket blant gutter og jenter utviklet seg i samme retning? I stedet
ser vi at jenter relativt sett - i motsetning til gutter, heller drikker mer enn det de gjorde tidligere.
Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg
har drøftet forholdet mellom rusmidler og kjønnssosialisering (Bjerrum Nielsen & Rudberg 1992).
De peker blant annet på ulikheter mellom gutter
og jenter når det gjelder relasjoner og bruk av alkohol. Mens mange gutter opplever alkohol som
en forutsetning for å etablere en relasjon, spesielt
til det annet kjønn, er selve relasjonen det primæ-
Et fenomen vi finner i undersøkelsene fra Oslo er
at jenter drikker mer vin enn gutter. Dette gjelder
både relativt og absolutt. Dette er noe vi også
kjenner igjen fra andre nordiske studier.
Statistikk over alkoholomsetning i Europa viser
at det registrerte salget av vin i land som Italia
gjennom de siste tiår har vært 3-4 ganger større
enn salget av øl, og i Frankrike omkring dobbelt
så stort målt i henholdsvis antallliter vin og øl pr
innbygger. I Norden er det ølet som dominerer.
Det registrerte salget av øl er 5-10 ganger større
enn salget av vin.
log med at størstedelen av alkoholen som drikkes i !talia og Frankrike er vin, og menn drikker
som kjent mer alkohol enn kvinner også i disse
landene, er det en viss dekning for å si at vindrikking i Sør- og Mellom-Europa er en del av masku-
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:1
- 35-
lin atferd. I Norden er imidlertid vindrikking
langt på veg et feminint fenomen som allerede synes å manifestere seg i ung alder.
I lys av at Sør-Europa tilhører en vinkultur er
det selvsagt ikke særlig oppsiktsvekkende at alkoholkonsumet hos menn domineres av vin. Norden tilhører derimot en sprit- og ølkultur. Menn
i Norden holder seg også stort sett innenfor de alkoholtyper som har rotfestete tradisjoner. Hva er
så bakgrunnen for at kvinner i Norden i større
grad enn menn bryter med de tradisjonelle alkoholsortene og velger vin? For de brede lag av folket er vindrikking som kjent et relativt nytt fenomen i vår kultur.
En forklaring på hvorfor kvinner i større grad
enn menn har adoptert drikkeskikker fra sørlige
breddegrader kan selvsagt være at kvinner generelt er mindre tradisjonsbundne enn menn, og at
de således har lettere for å ta opp impulser fra andre kulturer. Når det gjelder alkoholvaner kan det
også spille inn at kvinner allment har hatt et lavt
alkoholforbruk slik at de derfor har stått kultur.elt
friere i å velge da de for alvor inntok alkoholarenaen. Det at kvinner ofte drikk-er alkohol i forbindelse med måltider, og at vin i stadig sterkere grad
inngår som måltids drikke ved mer eller mindre
selskapelige anledninger, kan også bidra til at
kvinner relativt sett drikker mer vin enn menn.
Utformer kvinner siH drikkemønster
på egne premisser?
nebildet brytes ned og et nytt tar form. Det nye
kvinnebildet innbefatter en alkoholbruk som oppleves som kvinnelig. Hvis vi følger Paakkanens
tankegang, er det nærliggende å se nordiske kvinners preferanse for å drikke vin i stedet for mer
tradisjonelle nordiske alkoholdrikker som øl og
sprit, som et uttrykk for etableringen av en ny
kvinneidentitet.
Jeg er usikker på i hvilken grad vi skal være bekymret over at jenter nærmer seg gutter når det
gjelder forbruk av alkohol. Ut fra et skadeperspektiv er det selvsagt ønskelig at det drikkes
minst mulig både blant menn og kvinner. Fra et
mer rendyrket feministisk synspunkt kan det
imidlertid være fristende å se noe positivt i at
kvinner erobrer nye arenaer som tidligere var forbeholdt menn, og at de til en viss grad gjør det på
sine egne premisser. Fra et slikt perspektiver de
negative helsemessige og sosiale konsekvenser en
omkostning man må ta med på kjøpet.
Selvom flere alkoholforskere i Norden har gitt
verdifulle bidrag til å belyse ulike sider ved kvinners forhold til alkohol, ville det vært spennende
med flere forskningsprosjekter som ytterligere søker å belyse kulturelle aspekter ved utviklingen av
kvinners alkoholvaner.
Astrid Skretting
REFERANSER
I en oversiktsartikkel over undersøkelser som belyser endringer i kvinners alkoholforbruk, konkluderer Pirjo Paakkanen at den moderne kvinnes
forhold til alkohol ikke nødvendigvis formes ut
fra et mannlig mønster, men som en del av utviklingen avet eget kvinnebilde (Paakkanen 1992).
Paakkanen foreslår at det kanskje ikke bare handler om kvinnens frigjøring og individualisering i
forhold til mannen, men at det tradisjonelle kvin-
Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M.: Jenters veg til rusmidler - et sosialiseringsperspektiv. I: Waal, H. & Middelthon A.L.: Narkotikaforebygging mot år 2000. Universitetsforlaget,
Oslo 1992
Hammer, T.: Den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv. Nordisk Alkoholtidskrift 9 (1992): 3, 123-130
Jarvinen M. & Rosenqvist P.: Kon, Rus och Disciplin. NADpublikation nr 20, 1991
Paakkanen, P.: Konens dubbla medborgarskap och alkoholen. Nordisk Alkoholtidskrift 9 (1992): 3, 131-144.
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:1
- 36-