Transcript Vold i nære relasjoner - er rus en risikofaktor?

Vold i nære relasjoner
- er rus en risikofaktor?
Hilde Pape
([email protected])
Statens institutt for rusmiddelforskning
Fokus for presentasjonen
• Primært fysisk vold
• Rus =alkohol
• Vold generelt og i nære relasjoner (primært i parforhold)
•
Hvis jeg får tid og hvis dere er interessert:
BMC Public Health 2014, 14:406
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-2458-14-406.pdf
Hvorfor bare ALKOHOL og vold?
Forebyggingsparadokset
Ulike rusmidler – ulikt skadepotensial
Hvor skadelige er ulike rusmidler?
↗
Alkohol – ingrediens i mange voldstilfeller
(særlig i Norge)
Andel alkoholpåvirkede:

Ca. 75% av drapsdømte

Ca. 50% av drapsofre

60-70% av volds-skadede på legevakta
50-70% av alle registrerte voldstilfeller er alkoholrelaterte (offer / utøver)
Voldsskader fordelt på ukedagene
Oslo legevakt, 2009-2010
Alkohol og vold
– en veldokumentert sammenheng

Ulike typer forskning

Ulike land og befolkningsgrupper

Ofre/utøvere

Begge kjønn (men særlig blant menn)
Alkoholpolitikk og voldsforebygging
Pris
Endringer
Endret
Tilgjengelighet
i befolkningens
voldsforekomst
alkoholkonsum
i samfunnet
For eksempel:
Gorbatsjov’s til alkoholpolitiske grep (1985):
- Alkoholkonsumet i befolkningen: ÷ 25%
- Forekomsten av drap:
÷ 40%
ALKOHOL – en årsak til VOLD?
•
Ytterst få drikke-episoder ledsages av vold
•
Vindrikking - i liten grad relatert til vold (iflg svensk
forskning)
Etter alt å dømme en betinget årsakssammenheng
Kultur & samfunn
Situasjonsbetingelser
Beruselsesnivå
Individfaktorer
ALKOHOL
V0LD
Alkohol kan
(etter alt å dømme)
trigge aggressiv atferd
hos enkelte personer og under visse betingelser
Tendens til å undertrykke sinne
Generelt høyt aggresjonsnivå
Alkohol og vold: Mulige årsaksmekanismer
* Svekket dømmekraft
* Kort tidshorisont / svekket impulskontroll
* Sterkere emosjoner,
både på godt og vondt
Alkohol og partnervold
AVHOLDSBEVEGELSEN
En forsvarsbevegelse for kjerringer og unger
Vold mot kvinner i hjemmet;
koblet til alkoholmisbruk, fattigdom og sosial nød
– ingen selvstendig «problemstatus»
Gikk kollektivt i «glemmeboka» da avholdsakens glanstid var over
NOEN TI-ÅR SENERE…
Kvinnekamp, 1970- og 80-tallet…
Kvinnemishandling blir «gjenoppdaget»
En kjønnspolitisk fanesak
Budskap: Uttrykk for samfunnets generelle kvinneundertrykkelse
«Menns vold mot kvinner handler om makt og kontroll,
og ikke om tap av kontroll – f.eks. som følge av rus»
I 1978 ble Norges første krisesenter åpnet
Det feministiske
KJØNNSMAKT-PERSPEKTIVET
Årsaken til kvinnemishandling;
Samfunnets kjønnsskjeve maktstrukturer
•
Alkohol(mis)bruk som mulig årsaksfaktor avvises
• Alkohol – unnskyldning / påskudd for «å slå»
Et fokus på alkoholens betydning tar oppmerksomheten bort fra
«det allmenne og typiske ved menns vold mot kvinner»
Men hva viser forskningen om
alkohol og partnervold?
Hva slags forskning – hvilke resultater?
Survey-undersøkelser

Ulike utvalg – ofre / utøvere, begge kjønn
(NB: Intim terrorisme vs. episodisk partnervold)

Faren for at aggressive menn angriper partneren sin øker når de er
beruset (Leonard 2001)

Partnervold som utøves i alkoholrus er grovere enn den som utøves i
edru tilstand (f.eks. Martin & Bachman 1997, Testa et al 2003)
i ulike land (USA, Brasil, Peru, Costa Rica, Tsjekkia, India, Uganda, Nigeria…) (Graham mfl. 2011)
Studier av voldstilfeller
25% - 55% av partnervolden i USA er alkoholrelatert
(≈ norsk forskning
(Haaland et al 2005))
(se Leonard 2001)
Geografiske sammenlikninger
Partnervoldens forekomst er relatert til alkoholens tilgjengelighet ( Livingstone 2011)
Tidsserie-data
Omfanget av anmeldt kvinnemishandling varierer med alkoholkonsumet i
befolkningen (Norström 1993)
Laboratorieforsøk
Alkohol vs. placebo / økt aggresjon i disharmoniske parforhold ( Leonard 2001)
Behandlingsforskning
Behandling av alkoholmisbruk hos aggressive menn kan få volden på «den
private arena» til å avta
(se Leonard 2001)
We have reached the point where we should conclude that
heavy drinking is a contributing cause of domestic violence
(Leonard, 2005)
Partnervold og annen vold;
Alkohol og andre felles risikofaktorer
Menn som utøver partnervold, er ofte aggressive også
overfor andre
- det samme gjelder kvinner
Utøvelse av partnervold - forklaringer på ulike nivåer
SAMFUNN
Lokalsamfunn
Subkultur
Parforhold
R
iduelle voldsutøver
Den enkelte
voldsutøver
Kvinners
relative
posisjon, bl.a.
- yrke/inntekt
- utdanning
- politisk
deltakelse
Patriarkalske
verdier
/æreskodeks
Formelle
rettigheter
(f.eks. skilsmisse)
Akseptfor vold
mot kvinner
Alkoholkultur
Fattigdom
Sosial
marginalisering
Alkoholens
tilgjengelighet
Høyt konfliktnivå
Belastet barndom
Destruktiv
samhandling
- Omsorgssvikt
(kjønnsskjev
maktfordeling)
Høykonsum av
alkohol
- Vold i hjemmet
- Tidlige
atferdsproblemer
Høyt generelt
aggresjonsnivå
Høykonsum av
alkohol
Jo mer utbredt og akseptert volden er,
desto viktigere er årsaksfaktorer på samfunnsnivå
– og motsatt
Implikasjoner
Screening og behandling

Opplegg som i utgangpunktet er rettet mot enten voldsog aggresjonsproblematikk, eller om problemdrikking,
må samordnes!
Forebygging

Tiltak som reduserer alkoholkonsumet i befolkningen kan
forventes å begrense både partnervold og vold generelt
Sentrale dokumenter fra politiske myndigheter
5 NASJONALE HANDLINGSPLANER
1999 Regjeringens handlingsplan "Vold mot kvinner" 2000-2003
2004 Handlingsplan. Vold i nære relasjoner 2004-2007
2008 Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011
2011 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012
2013 Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, 2014-2017
ANDRE SENTRALE DOKUMENTER
2003 NOU: 29:
Menns vold mot kvinner i nære relasjoner
2013 Meld. St 15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/HPapealk
oholvoldpolitikkTvF2013_3.pdf
Tidsskrift for velferdsforskning · vol. 16 · nr. 3, 2013
http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/HPapealkoholvoldpolitikkTvF2013_3.pdf
3 ulike tilnærminger til «alkohol og vold mot kvinner»

Et utelatt tema

Budskap som sår tvil om alkoholens betydning

Rusmidler generelt framfor alkohol
Fra Stortingsmeldingen
Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (2013)
Individualpsykologiske forklaringer [på vold mot
kvinner] blir ofte kritisert fordi de [..] usynliggjør
koblingen mellom vold, kjønn og makt.
Det blir også stilt spørsmål om sammenhengen
mellom rus og voldsutøvelse.
ALKOHOL – tema for tiltak mot volden?
DE NASJONALE HANDLINGSPLANENE
1999
2004
2008
2011
Regjeringens handlingsplan "Vold mot kvinner" NEI
Handlingsplan. Vold i nære relasjoner NEI
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner NEI
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner JA – mer forskning
2013 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner JA – lokal samordning
Meld. St (2013)
Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
«Vold i nære relasjoner kan reduseres ved
å redusere totalkonsumet av alkohol
og det er derfor viktig å videreføre dagens alkoholpolitikk»
Noen refleksjoner

Kvinnebevegelsens innsats har vært uvurderlig, men..

Feministisk ideologi har fostret en seiglivet blindhet for
partnervoldens kobling til alkohol

Full likestilling vil neppe avskaffe vold mot kvinner i
parforhold

Kjønnsmakt-perspektivet; viktig i internasjonal sammenheng

Politisk motstand mot alkoholpolitiske grep, «likestillingsløsningen» er derimot grei
ALKOHOL OG VANSKJØTSEL / VOLD MOT BARN
USA:
Ca. 80% av alle saker – foreldre med rusproblemer
EU:
10%-50% av sakene – foreldre med alkoholproblemer
USA:
Forekomst av barnevernssaker
– antall alkoholutsalg i nærmiljøet
(Freisthler& Merritt 2006)
Negative barndomsopplevelser relatert til foreldres alkoholmisbruk
Mor utsatt for vold
Ikke misbruk
Fysisk vold
Far - misbruk
Fysisk omsorgssvikt
Mor - misbruk
Begge
Emosjonell omsorgssvikt
0
2
4
6
Grad av (justert) forhøyet risiko
8
10
Dube et al 2001
Liknende funn fra norsk forskning
Aldri
Noen få ggr
Noen ggr i året
Noen ggr i mnd
Noen ggr i uka
Rossow et al (2009)
Hvor mange barn har foreldre som drikker (for) mye?
99% av befolkningen
FHI (2011) 25.000-34.000 barn har foreldre med tunge alkoholproblemer
Kvinner, moderskap og alkohol(mis)bruk
Norske kvinners økende
alkoholkonsum gir særlig
grunn til bekymring […]
Graviditet
og ansvar for barn
gir særskilte utfordringer
Åpent spørsmål om voldtekt; Hva skjedde?
Mange fortalte uoppfordret om overgrep i fylla
«Jeg var på fester og ble full.
Ved flere anledninger gjennomførte menn samleier med meg
da jeg var ute av stand til å samtykke eller avverge det.”
Anmeldte voldtektssaker, Oslo Politikammer 2010
* 65% av kvinnene ruspåvirket da overgrepet fant sted
* 47% kun som følge av alkohol
«Sove-voldtekt»
(Incapacitated sexual assault)
Ofre med redusert bevissthet og som derfor ikke evner å
samtykke eller yte motstand
Vanligst: Tung alkoholrus som følge av frivillig inntak av alkohol
Studier av kvinnelige college-studenter i USA:
Den mest utbredte formen for seksuelle overgrep
Studie av 15-18 år gamle jenter i 16 norske kommuner (N=2700)
“Er du - i løpet av siste år - blitt seksuelt utnyttet
uten å kunne yte motstand fordi du var veldig full?”
Forekomst av «incapacitated sexual assault»
7,4 %
5,3 %
All girls (n=3.783)
Heavy episodic
drinkers (n=2.699)
Forekomst etter alder
11
All girls
10
9
8
Heavy
episodic
drinkers
7
6
5
4
3
2
1
0
15 years
16 years
17 years
18 years
Andre funn

Impulsivitet – forbundet med økt risiko

Problematferd – mye mer utbredt blant ofrene enn blant jenter ellers
50
40
30
Ikke ofre
Ofre
20
10
0
Vold
Hærverk
Mobbing
Nasking
Stoffbruk
NB: Skyld vs. sårbarhet!!
Takk for oppmerksomheten!