Transcript Lars Smith, professor emeritus, Psykologisk institutt UIO

Trygg tilknytning i turbulente
tilstander
Oppvekstkonferansen 2013
Lars Smith
UiO og RBUP ØS
Teoretisk skifte
 Tilknytningsteorien har hatt stor betydning for
synspunkter på delt omsorg.
 Tidligere ble avgjørelser om samvær med og omsorg
for barn under 3 år etter foreldres samlivsbrudd som
regel tatt på grunnlag av psykoanalytiske
synspunkter.
 I de senere år har tilknytningsteorien blitt tillagt
større vekt.
Konsekvenser
 Et heldig resultat er at man er blitt mer oppmerksom
på betydningen av de relasjoner barna allerede har
etablert når foreldre går fra hverandre.
 Likevel har vektleggingen av tilknytning ofte medført
en feilaktig forestilling om at relasjonen kan variere i
styrke.
Tilknytning varierer i kvalitet, ikke i
styrke
 Selv når det blir erkjent at tilknytning er et kvalitativt
begrep, ser man ofte bort fra at et barn kan ha trygg
eller utrygg tilknytning til begge foreldrene, eller at
tilknytningen kan være trygg til den ene og samtidig
utrygg til den andre.
Tidlig tilknytningskvalitet trenger
ikke å være skjebne
 Tilknytningsteorien legger vekt på betydningen av
trygge relasjoner i de første leveår for senere god
psykisk helse, men understreker også at tidlig
trygghet ikke er noen garanti for senere god sosialemosjonell utvikling.
 Tilknytningstryggheten er delvis bestemt av tidlige
erfaringer, som kan gjøre et barn mer eller mindre
sårbart, men også av senere omsorgserfaringer og
sannsynligvis også av barnets genetisk konstitusjon.
Barnets beste
 Det er godt dokumentert at en støttende relasjon
mellom foreldrene i barns første leveår er assosiert
med former for omsorgsutøvelse som fremmer trygg
tilknytning, og således er til barnets beste.
 Forholdet mellom foreldrene kan påvirke et barns
tilknytningskvalitet direkte, slik man vil forvente ut fra
en hypotese om emosjonell trygghet.
Hva er emosjonell trygghet?
 Emosjonell trygghet er noe man slutter seg til ut fra
organiseringen og betydningen av barns emosjoner,
handlinger, tanker og fysiologiske reaksjoner.
 Den emosjonelle tryggheten tjener som et innstilt
mål som barnet anvender for å regulere sine
funksjoner og reaksjoner i sosiale sammenhenger.
Hypotesen om emosjonell trygghet
 Barns opptatthet av emosjonell trygghet er viktig
for deres emosjonsregulering og motivasjon for å
reagere når de er stilt overfor familiekonflikt.
 Disse responsprosessene har implikasjoner for
tilpasningen på lengre sikt.
 Emosjonell trygghet er basert på tidligere
erfaringer og påvirker også barnets fremtidige
reaksjonsmønstre.
Emosjonell trygghet og
emosjonsregulering
 Barn utvikler strategier for å regulere
aktiveringsnivået; disse medierer forholdet mellom
konflikteksponering og emosjonell reaktivitet.
 Kognitive representasjoner av familierelasjonene
medierer forholdet mellom konflikt og barns
tilpasningsproblemer.
 Barn prøver ofte aktivt å intervenere for å dempe
familiekonflikt.
Implikasjoner
 Et barn reagerer ikke bare på forekomsten av
foreldrekonflikt, men på hvilke implikasjoner
konflikten har for dets egen og familiens fungering –
basert på barnets eget synspunkt.
Medierende funksjon
Foreldre-barn
relasjonen
Emosjonell trygghet
Foreldrerelasjonen
Fungerer både som et
innstilt mål og som et
reguleringssystem
Barnets
tilpasning
Er det støtte for antakelsen om
betydningen av emosjonell trygghet?
 Den er i overensstemmelse med tilknytningsteori.
 Den kan forklare raske, positive virkninger av
konfliktløsning.
 Den kan forklare fenomenet sensitivering til
konflikt.
 Den kan forklare individuelle forskjeller i barns
reaksjon på familiekonflikt.
 Longitudinelt vurdert emosjonell trygghet synes å
mediere relasjonen mellom konflikt og kvalitative
forskjeller i utfallet hos barn.
Hva hypotesen om emosjonell
trygghet fremhever
 At det er viktig å skille mellom psykologisk utfall og
de prosesser som medierer relasjonen mellom
familiekonflikt og utfall.
 At barns forskjellige reaksjoner har funksjonell
betydning i forhold til å oppnå emosjonell trygghet.
 At barn utvikler handlingsstrategier for å takle
familiekonflikter. Strategiene er basert på
forventninger om hvordan omsorgspersonene vil
reagere - dvs. på «indre arbeidsmodeller».
Eksempler på modererende faktorer:
Foreldredepresjon, alkoholproblemer, familiens emosjonelle
ekspressivitet, barnets individuelle egenskaper, barnets kjønn.
Strategier
Konflikt
Emosjonell trygghet
/utrygghet
Utfall
Direkte effekt?
 I tilfeller av åpen konflikt er det ikke vanskelig å tenke seg
at et barns gjentatte observasjoner av familiedisharmoni
eller fiendtlig samhandling mellom foreldrene på en
direkte måte kan fremme utrygg tilknytning.
 Det har likevel ikke alltid vært lett å påvise slike direkte
sammenhenger.
 Når man ikke finner direkte forbindelser, kan det finnes
indirekte påvirkningsveier (f.eks. barnets via barnets
sårbarhet, foreldrenes grad av rolletilfredshet eller mulig
utrygg tilknytning hos foreldrene da de selv var barn).
Hypotesen om differensiell plastisitet
 Hypotesen er en variant av G X E teori.
 Den går ut på at barn med en bestemt genotype er
mer mottakelige overfor miljøpåvirkninger enn andre
barn.
 Det gjelder uansett om miljøpåvirkningene virker som
risikofaktorer eller beskyttende faktorer («til det
bedre eller til det verre»).
Betydningen av omsorgens kontekst
 For å forstå hvordan den psykologiske og sosiale
konteksten virker inn på utviklingen av barns tilknytning,
må man se på mange faktorer samtidig.
 For et lite barn vil det å oppleve at foreldrene går fra
hverandre sannsynligvis ha en helt annen virkning hvis de
fortsetter å ha et konfliktfylt forhold, og særlig hvis barnet
også har genetisk betinget sårbarhet, enn når foreldrene
kan samarbeide godt etter samlivsbruddet og barnet
genetisk sett er robust .
 Effekten på barn av at foreldrene går fra hverandre er altså
betinget av andre forhold enn selve oppbruddet. Det må
man ha i mente i en diskusjon om delt omsorg.
Parforholdets kvalitet
 Spørsmålet om hvilken rolle kvaliteten på foreldrenes
parforhold kan ha for barnets tilknytningstrygghet, er
komplekst og har ingen entydige svar.
 Effekten av relasjonskvaliteten kan enten være
direkte eller formidlet via andre prosesser.
 Negative konsekvenser for barnet kan skyldes det
konfliktfylte parforholdet mens foreldrene fortsatt
holdt sammen, ikke nødvendigvis den senere delte
omsorgen.
Belsky & Fearon (2008)
 Jo flere indikasjoner det er på at en familie og et
bestemt forhold mellom et barn og en
omsorgsperson er ‘i risiko’–det være seg på grunn av
dårlig psykologisk tilpasning hos foreldrene, dårlig
kvalitet på parforholdet, vanskelig temperament hos
barnet, liten sosial støtte, mye stress i familien og på
jobben og lav sosioøkonomisk status–jo mer
sannsynlig er det at mor–barn og far–barn relasjonen
vil være utrygg.
Mikroseparasjonenes betydning
 Et lite barns følelse av trygghet kan bli satt på prøve når
foreldrene bestemmer seg for å bo hver for seg, hvis det
fører til en opplevelse av at de voksne er blitt mindre
psykologisk tilgjengelige.
 Det er neppe selve samlivsbruddet mellom foreldrene,
(dvs. makroseparasjonen) som har størst innvirkning på et
lite barn, men snarere det forhold at delt omsorg lett kan
komme til å medføre mange mikroseparasjoner (dvs. feil
inntoning og emosjonell distanse) i forholdet mellom
barnet og foreldrene i en tid når de voksne strever med å
etablere seg på nytt.
Hvordan virker familieoppløsning inn
på barns tilknytningstrygghet?
 I den psykologiske faglitteraturen har det i hovedsak
vært fremsatt to hypoteser om hvordan
familieoppløsning og delt omsorg kan virke inn på
tilknytningen mellom små barn og den primære
omsorgspersonen.
1. Den enkle separasjonshypotesen.
2. Det kontekstsensitive synspunktet.
Separasjonshypotesen
 Denne går ut på at atskillelse fra den primære
omsorgspersonen utgjør en trussel mot barnets
tilknytningstrygghet og er uheldig uansett, selv når
forholdene ellers ligger godt til rette.
 Hypotesen har stått sterkt innenfor rettsvesenet og
sosialpolitikken.
Kontekstsensitivitet
 Dette synspunktet innebærer at når et lite barn reagerer
negativt på atskillelse fra omsorgspersonen, utgjør det en
trussel mot dets tilknytningstrygghet.
 Hvis atskillelsen finner sted i forbindelse med en
besøksordning, og de voksne reagerer med avvisning eller
sinne, eller barnet stadig opplever at besøk er forbundet
med konflikt og følelsesmessig disharmoni, kan
utryggheten lett bli forsterket og opprettholdt.
 Hvis de voksne derimot er støttende og forståelsesfulle, vil
risikoen for å utvikle utrygg tilknytning kunne forebygges.
Samlivsbrudd utfordrer et barns
tilknytningssystem
 Tilgjengeligheten til hver av foreldrene kan bli begrenset.
 Hvis foreldrene er i konflikt, kan det føre til en sterk følelse
av utrygghet.
 Foreldrene kan la en konflikt seg i mellom føre til at barnet
opplever at det ikke er tillatt å elske dem begge.
 Ytterligere komplisert kan det bli hvis barnet i tillegg
ønsker eller ikke ønsker å elske en ny omsorgsperson.
 Barnet kan oppleve brudd i sin livshistorie og opplevelse av
sammenheng.
Partnervold
 Noen psykologer (f.eks. Michael Lamb) har hevdet at
personer som er voldelige overfor sine partnere, ikke uten
videre bør nektes besøksrett, av den grunn at de ikke
trenger å ha vært brutale overfor sine barn.
 Selv om anklager om partnervold noen ganger kan være
falske og anvendes som knep i vanskelige
barnefordelingssaker, står alt for mye på spill når det
gjelder barnas psykiske helse til at slike beskyldninger kan
sees bort fra som irrelevante.
 I mange tilfeller der en partner har vært utsatt for vold er
sannsynligheten stor for at også barnet har vært offer for
brutalitet eller mishandling.
Besøksordninger i forbindelse med
partnervold
 En grunn til å være forsiktig med besøksordninger i saker
med partnervold, er at det å ha vært vitne til vold, på
samme måte som også emosjonell og/eller fysisk
mishandling, er forbundet med desorganisert tilknytning
og senere dissosiative forstyrrelser.
 Hvorvidt barnet har vært utsatt for voldelige overgrep bør
alltid underkastes en grundig undersøkelse.
 Det må også undersøkes om barnet gjentatte ganger har
hatt frykt for at det kan skje noe farlig mellom foreldrene.
Hva som kan være truende
 En hente/bringe situasjon kan lett virke truende for et lite
barn som har vært vitne til vold mellom foreldrene.
 Barnet kan oppleve emosjonell mishandling som henger
sammen med den voksnes affektive feil, desorientering
eller rolleforvirring forbundet med et vanskelige klima
mellom foreldrene.
 Barnet kan selv frykte å bli utsatt for fysisk mishandling
fordi den andre av foreldrene ikke klarte å beskytte seg
mot det.
Når barnet har to betydningsfulle
tilknytningspersoner ved samlivsbrudd
 Det er grunn til å anta at hvis et lite barn har trygg
tilknytning til begge foreldrene før et samlivsbrudd, vil det
som regel kunne tåle oppbruddet i familien relativt bra.
 Den viktigste begrunnelsen er at barnet i en slik situasjon
vil ha to foreldre som begge har tilstrekkelig
omsorgskompetanse til å foreta reparasjoner i samspillet.
 Å være en trygg omsorgsperson innebærer i denne
sammenheng å kunne tillate barnet å elske begge
foreldrene.
Når foreldrene ikke har tillit seg
imellom
 Når den ene av foreldrene ikke tillater barnet å elske den andre, kan
det skyldes utrygghet hos omsorgspersonen.
 Det kan også være en reel grunn til bekymring for barnet fordi den
ene av foreldrene ikke stoler på den andre.
 Ofte kan nedbrutt tillit gjennom samlivet prege samarbeidet mellom
foreldrene etter et brudd. Manglende tillit og respekt kan derfor
karakterisere foreldrene også i møte med barnet.
 På denne måten blir barnet stående som bærer av en konflikt og blir
alene om mange opplevelser som er forbundet med foreldrene.
Barnet kan oppleve at eksistensen i de to hjemmene ikke henger
sammen.
 For et lite barn å leve med en slik belastning innebærer risiko for
senere psykisk helse.
Når mistilliten er stor
 Noen ganger er mistilliten så stor, eller partenes
ståsted så vanskelig å forene, at en ytre instans bør
styre beslutningene.
 Typisk er det uenighet om fordeling av omsorg og
hvor mye tid faren skal ha sammen med barnet.
 En ikke uvanlig konflikt er at moren ønsker
hovedomsorg for det lille barnet.
Mødrenes argumenter
 Argumenter som mødre ofte fremfører, er at de har hatt
det meste av omsorgsoppgavene før bruddet og at de
derfor opplever at de er barnets primære
tilknytningsperson.
 I tillegg har mange kvinner gjennom et vanskelig samliv
opparbeidet en manglende tillit til fedrene fordi de viser en
annen tilnærming til omsorg.
 Mødre opplever dessuten ofte at barnet er urolig både i
forkant og etterkant av samvær og at det viser midlertidig
protest når det skal til faren.
Fedrenes argumenter
 Fedre kan på sin side oppleve at mødrene ikke har
sluppet dem til på en slik måte at de har kunnet
opparbeide seg en fullverdig relasjon til barnet.
 Det ønsker mange fedre å få anledning til etter
samlivsbruddet.
 I disse sakene kan det være spørsmål om mistillit som
bygger på noe reelt, eller det kan dreie seg mer om
personlige egenskaper hos begge foreldrene. Andre
ganger kan det være begge deler.
Når kan en ytre instans være til hjelp?
 Når foreldrenes syn på den andre er så fastlåst at det er
svært vanskelig å oppnå bevegelse, blir det viktig med en
ytre instans som kan vurdere prosessen. Konfliktnivået blir
i mange familier så stort at foreldrene til slutt går til retten
for å få hjelp til å ta beslutninger de ikke selv greier å
komme frem til.
 Retten og familievernkontorer kan være til hjelp der det er
mye konflikt og manglende tillit mellom foreldrene. Likevel
kan retten ha størst betydning i de tilfeller der en del av
saksbildet er vold, overgrep eller mishandling. I disse
sakene kan rettens beslutninger være avgjørende for
barnets videre psykiske helse.
Åtte anbefalinger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Legg mer vekt på prosesskvaliteten enn på ytre omstendigheter.
Forstå kontekstens betydning for barnets emosjonelle trygghet.
Erkjenn at samlivsbrudd kan være stressende for et lite barn.
Tenk på betydningen av omsorgsarrangementet etter en
familiesplittelse.
Vær forsiktig med for tidlige overnattingsbesøk.
Vær klar over betydningen av nærhet og støtte også når barnet
utforsker («hjelp meg og vis glede når vi er sammen»).
Husk at partnervold alltid bør utredes i barnefordelingssaker.
Vurder om foreldre som har utøvd partnervold, bør få rett til
overnattingsbesøk selv om de ikke har vært voldelige mot barnet.